Kommunikasjonshjertet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjonshjertet"

Transkript

1 freskmeldinga :24 Side 1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Kommunikasjonshjertet Side 18 19

2 freskmeldinga :24 Side 2 Når energi og teknologi skal ut til folket NTE har vært, og er fortsatt, i forkant når nye energikilder utvikles og ny teknologi skal distribueres. Som et framtidsrettet energiselskap skal vi bruke vår kunnskap til å skape nye muligheter innenfor kraftproduksjon og teknologiske løsninger. Kraft og teknologi går hånd i hånd hos NTE fordi vi er opptatt av framtida i regionen! Over hele Nord-Trøndelag graver og monterer vi for at folk flest skal få være med på vår tids kanskje største nyvinning fiberoptisk superbredbånd. Ren energi og moderne teknologi Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: Internett: Telefon: Telefaks:

3 freskmeldinga :24 Side 3 Frist: FØRSTE HALVÅR Innsatsen ble bedre i 2005, mens i februar i år pekte pila ned igjen. Når sommeren er gått, skal epikrisene være sendt ut i tide. Helse Nord-Trøndelag skal rapportere på spesielt fem punkter: Økonomisk balanse, styrking av psykiatri og rus, sykefravær, epikriser og korridorpasienter. Økonomisk balanse: Januar og februar gir til sammen pluss i regnskapet. Svært mange tiltak er iverksatt for å nå balanse gjennom året som helhet. Styrking av psykiatri og rus: Helse Nord-Trøndelag reduserte i alt 15 årsverk i I tallet ligger en økning på 20 årsverk innen psykiatri, mens den somatiske delen av sykehusene ble redusert med 35 årsverk. DPS Stjørdal er i drift fra Sykefravær: Tallet viste en stigende tendens i andre halvår i I januar 2006 lå sykefraværet fresk Nr. 1 april 2006 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: tlf.: / Forside: Foto: AMK-sentralen Nord-Trøndelag. på om lag 10 prosent, mens februar viste om lag ni prosent. En gruppe utvikler og iverksetter tiltak for å redusere sykefraværet. Korridorpasienter: Andelen av pasienter som ikke får seng på pasientrom økte i januar og februar I fjor lå andelen jevnt på mellom en og tre prosent. I årets første måneder var andelen nær fem prosent. Epikrise: Kravene til epikrise er at minst 80 prosent skal være utsendt innen sju dager. Det ligger en klar forventning om at kravet innfris i løpet av første halvår. Kapasiteten på skriving av epikrisetid er nå satt spesielt i fokus. Slik er epikrise-situasjonen i Helse Nord-Trøndelag: Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir HNT akkumulert 05 HNT akkumulert februar 06 INNHOLD Frist: Første halvår Direktørspalten Skreddersydd rehabilitering Helse Midt-Norge Leder I ny drakt på web Vår kunst Sager av egen gren? Nytt og nyttig på nett Sykehus i sammenheng med kommunene Når sekundene avgjør Tiltak mot sykefravær Smånytt Respekt! Søvnløs drøm Intensiv lederutvikling Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 freskmeldinga :24 Side 4 DIREKTØRSPALTEN EKSAMEN I fjor ga Helse Nord-Trøndelag helsehjelp, omsorg og service til en stor andel av fylkets befolkning. Jeg er stolt av den jobben som våre ansatte har gjort og over å være øverste administrativt ansvarlige i denne virksomheten. Ja, vi har forbedringsområder, men vi skal også minne oss selv på at vi besto prøven i Derfor har jeg stor tro på at vi sammen skal klare å innfri målene for 2006 som vi setter for oss selv, som pasientene forventer, som eieren krever og politikerne har formulert. Tallenes tale er gjerne den enkleste. I fjor brukte vi noe over 1,5 milliarder kroner på å gi spesialisthelsetjenester i Nord- Trøndelag. Det var i overkant av 20 millioner mer enn det vi hadde å rutte med. Den summen er selvfølgelig stor, men med 20 millioner målt mot totalen på ett tusen fem hundre millioner, begynner vi å komme temmelig nært innertieren. Til grunn for regnestykket ligger først og fremst et volum på pasientbehandlingen som var nøyaktig der den var planlagt å være. Årsaken til underskuddet ligger altså ikke i aktiviteten vår, men at vi ikke har greid å tøyle kostnadene godt nok. Jobben ble nemlig gjort mens avdelinger var på flyttefot, byggeplasten flagret og mange kunne se fram til bedre arbeidsmiljø og opprustede lokaler. Innsatsen og resultatet for 2005 gjør meg sikker på at vi klarer jobben vi er satt til å gjøre i år. På mange måter er dette et eksamensår. Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge og alle andre helseforetak, skal gjøre opp regnskapet i økonomisk balanse ved årets slutt. Det er ikke noe jeg har funnet på, heller ikke styret eller det regionale foretaket. Kravet er forankret Innsatsen og resultatet for 2005 gjør meg sikker på at vi klarer jobben vi er satt til å gjøre i år. og fastholdt av Storting og regjering: Sykehusene skal ikke bruke mer av samfunnets ressurser enn det som er bevilget. Vi er ikke i posisjon til å velge om vi skal etterleve disse kravene vi må ganske enkelt forholde oss til dem. Det vil si kravene er entydige og ikke til å velge bort. Men å innfri dem er slett ikke enkelt. Det kommer garantert til å kreve sterk disiplin fra hver enkelt medarbeider og enhet i foretaket. Jeg både forventer og forlanger at vi følger den løypa vi nå har stukket ut sammen, og jeg kommer til å følge intenst med at de enkelte enhetene i vår virksomhet løser sine oppgaver som forutsatt. Med balanse når vi den tilstanden vi ønsker å ha. Da kommer vi i posisjon til å skape overskudd, og vi kan bruke overskuddet til å styrke pasienttilbudet og sykehusene i Nord-Trøndelag. Alternativet er neppe å havne med minus i regnskapet ved årets utgang. Pålegg og ordrer om kutt utenfra vil nok ikke la vente på seg så lenge. Jeg har møtt mange av dere som utgjør virksomheten vår, og det kommer jeg til å fortsette med. Det er givende for meg, og jeg får tilbakemeldinger på at informasjonen jeg kan gi til dere er ønsket. Jeg kommer helt sikkert til å snakke om det jeg har skrevet over. I tillegg vil jeg gjøre rede for kravene som er stilt når det gjelder korridorpasienter, epikrisetid, sykefravær og styrking av psykiatri og rus. Kravene skal vi innfri fra nå av. Du har kanskje hørt meg si det, men jeg gjentar det gjerne: Jeg har aldri hatt en mer interessant, krevende og lystbetont jobb enn den jeg har nå. Det er fordi sykehustjenester er utrolig verdifulle for befolkningen, og jeg har møtt alle dere medarbeidere som virkelig står på for å gi pasientene mer enn de forventer samtidig som vi driver sykehusene våre stadig mer effektivt. Vi ligger an til å nå målene våre i år, men da tåler vi ikke noen feilskjær. Dette skal vi klare sammen. 4 FRESKMELDINGA

5 freskmeldinga :24 Side 5 Skreddersydd REHABILITERING Rehabilitering krever innsats fra en lang rekke yrkesgrupper og instanser. Systematisering av innsatsen skal gi pasientene mer helhetlig behandling. Sykehusene er tradisjonelt opptatt av det somatiske og har ikke vært flinke nok til å jobbe sammen med pasienten. Innen rehabilitering finner du yrkesgrupper som leger, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter med flere. De er spesialister på sine felt og bruker ulikt språk som følge av det. Utfordringen ligger i å samordne dette, sier Nancy Haugan. Favner vidt Hun leder nå et prosjekt som i større grad enn før skal sy sammen behandlingstilbudet som møter rehabiliteringspasientene i sykehuset. Enkelt sagt kan du si at vi samler kompetansen rundt behov som den enkelte brukeren har. Samtidig går vi lenger enn å utrede sykdommen tradisjonelt, og går inn på hvordan brukernes hverdag blir påvirket. Målet er ikke å greie en økt på avdelingens treningsapparat, men å oppnå en helse som gjør deg i stand til å delta i livet der du synes det er viktig. Dette varierer sterkt mellom folk, og nettopp det forsøker vi å fange opp, sier Haugan. Enkeltpasienten Teknisk sett kommer behandlingsendringen i form av et klassifikasjonssystem kalt ICF. Systemet går inn på hvordan pasientene fungerer på en rekke områder og gir spesifikke koder. Til grunn ligger en tanke om at rehabiliteringsprosessen må ta opp i seg hvordan helsetilstanden oppleves i hverdagen til den enkelte pasient. Tankemodellen er ikke ny innen rehabilitering, og kan i sin enkleste form uttrykkes som at samme tilstand kan oppleves vidt forskjellig, og brukere har ulike forutsetninger for å lykkes med forskjellige rehabiliteringsopplegg. Ved å avdekke det og få en felles oppfatning mellom faggruppene, kan vi rette innsatsen sterkere mot det som pasienten ønsker og evner. Det vil skape en høyere rehabiliteringskvalitet, sier prosjektlederen ved Sykehuset Levanger. Får pengestøtte ICF-kodesystemet ble for alvor tatt i bruk av norske sykehus i Da startet også Nancy Haugan som prosjektleder ved rehabiliteringsavdelingen ved Sykehuset Levanger. ICFprosjektet går fram til Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU har gitt oss kroner i tre år for å organisere arbeidet, gi opplæring og bidra til evaluering av ICF. Når vi har samlet erfaringer og evaluert virkningene av systemet, vil vi også ta kontakt med kommuner og rehabiliteringsinstitusjoner for å spre systemet videre, sier Haugan. Av Trond G. Skillingstad Nancy Haugan leder et prosjekt som skal forbedre rehabiliteringstilbudet i Helse Nord- Trøndelag. Utredning og behandlingsopplegg skal gjøres mer individuelt basert og tilpasset. FRESKMELDINGA

6 freskmeldinga :24 Side 6 Helse Midt-Norge 2010 Klar tilbakemelding OM FRAMTIDA Etter utallige møter med egne medarbeidere, styret, brukere og kommuner er konklusjonene klare. Helse Midt-Norge har fått en oppskrift for sykehusvesenet i Nord-Trøndelag. Formelt sett går uttalelsen fra Nord- Trøndelag som et høringssvar til Helse Midt-Norge. Bak uttalelsen står en samlet koalisjon med helseforetaket, brukerutvalget og samarbeidsutvalget. Stram styring I innledningen påpeker Helse Nord- Trøndelag at det verken står på planer eller gode intensjoner. Det som vil være avgjørende i tida som kommer, er evnen og viljen til å gjennomføre de beslutninger som tas i Midt-Norge. Uttalelsen peker også på at St. Olavs Hospital vil bli en kostnadsdrivende kraft. Et stort, nytt og moderne sykehus vil bli en magnet i forhold til både fagfolk og ressurser. I mange sammenhenger vil dette være positivt for befolkningen i Midt- Norge, men det krever stram prioritering og styring. Ellers vil de andre sykehusene i regionen bli skadelidende. Baser for trygghet Når det kommer til beskrivelse av tilbudet, blir høringsuttalelsen så detaljert at arbeidet skal få overslag til lokalt strategiarbeid. Særlig det akutte tilbudet er tillagt vekt. I brevet til Helse Midt-Norge har Helse Nord-Trøndelag utdypet hva som må til for at lokalsykehusene i Levanger og Namsos skal være trygghetsbaser for befolkningen: * 24 timers akuttberedskap ved begge sykehus Generell kirurgi, generell indremedisin, fødeavdeling ved begge sykehus, anestesi/intensiv, røntgentjenester, voksenpsykiatri og de støttetjenester innen laboratorium som er nødvendig for dette tilbudet * 24 timers akuttberedskap innen foretaket Ortopedi, pediatri, kuvøse og barneog ungdomspsykiatri * HNT skal også ha følgende tilbud: Spesialisert fysikalsk medisin og rehabilitering/habilitering, nevrologi, øyeavdeling, øre-nese-hals avdeling, BUP døgnavdeling og familieenheter, rusbehandling, voksenpsykiatri med akuttfunksjon, alderspsykiatri, utredning av unge med psykoser og forsterket rehabilitering ved langvarig funksjonssvikt, revmatologi, dialyse, permanent pacemakerinnleggelse, forskning og utdanning, palliative enheter/kreftpoliklinikker, legemiddelforsyning/- apotek, smittevern, læring og mestring og forebyggende/helsefremmende spesialisthelsetjeneste * * Beskrivelsen av HNTs tilbud er nedkortet. For fullstendig beskrivelse, se under dokumenter på 6 FRESKMELDINGA

7 freskmeldinga :24 Side 7 Helse Midt-Norge 2010 Satsingsområder Styret i Helse Midt-Norge RHF har besluttet å satse spesielt på disse seks områdene Psykisk helsevern og rusbehandling Sammenheng i behandlingstilbudet Kronisk syke og syke eldre Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom Dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet Bedre bruk av tilgjengelige ressurser Handling i vente Loddet ble kastet for et års tid siden. Nå føler prosjektsjefen at ankeret også har festet seg. Tlf Rehabilitering med glimt i øyet Med humor og kultur som viktige elementer i vår behandling, er Namdal Rehabilitering et annerledes behandlings/opptreningssenter. Behandlingstilbud for bl.a. Ortopediske pasienter Revmatikere Lungepasienter Slagpasienter Kronikere m/hjelpebehov Livsstilssykdommer 26 PLASSER Det nybygde senteret eies av alle namdalskommunene samt Bindal, og har avtalefestet faste plasser for Helse Nord-Trøndelag. Fagkompetanse for alle pasientgrupper samlet på ett sted for din skyld! SAMMEN er vi STERKE! Vi har møtt stor entusiasme rundt sykehusspørsmålene overalt i Midt-Norge. Mange vil diskutere utviklingen av sine lokalsykehus, og det er utrolig inspirerende. Uenighet tåler vi godt i disse store, viktige spørsmålene, sier viseadministrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen. Handlingsplan neste Han er ansvarlig for den videre skjebnen til de midtnorske strategiene. Styret i Helse Midt-Norge har allerede vedtatt seks satsingsområder, og i april-møtet vil de vedta en plan for å følge opp ordene med konkrete tiltak. På samme møtet skal også eierstrategien drøftes og vedtas, noe som går direkte inn på hvilke roller sykehusene i regionen skal ha. Vi vil deretter bruke tida fram til september for å lage en handlingsplan som følger opp eierstrategien. Det vil vi gjøre i et samspill med de lokale helseforetakene, sier Thoresen. Kommunene med Han mener Helse Nord-Trøndelag har lyktes spesielt godt med å innlemme kommunene i strategiarbeidet, samtidig som saken er grundig behandlet i samarbeidsutvalg og brukerutvalg. Det er også positivt at Helse Nord-Trøndelag framstår som ett foretak, både i prosessen og i resultatet. Men jeg ser også utfordringer for Nord-Trøndelag, som tydeligvis har vansker med å gi slipp på noe. Vi må gjøre mer av noe for å kunne tilby god behandling for eksempel til det økende antallet eldre. Hva skal vi da redusere på? spør Thoresen og venter fortsatt på gode svar. Viseadministrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen, Av Trond G. Skillingstad vil ha handlingsplaner klare til høsten. FRESKMELDINGA

8 freskmeldinga :24 Side 8 LEDER To av mine barn hadde ikke levd i dag uten kunnskapen og behandlingen ved St. Olavs Hospital. Hvorfor er det sånn frykt i regionen for det nye universitetssykehuset? For fire år siden ble min kones mistanke bare sterkere. Alle tegn tydet på at hun bar på tvillinger. Det eneste rare var at magen vokste i godlaget fort også til tvillinger å være. Den kvinnelige intuisjonen slo til igjen. Etter å ha målt hode og knokler på ultralyden, begynte gynekologen ved Sykehuset Namsos å stusse. Det var noe som ikke stemte. Etter litt fram og tilbake skjønte han hvorfor: Det var to fostre i magen, ikke ett. Etter korte gratulasjoner ble ultralydbildene finstudert. Nok en merkverdighet oppsto. Fosterhinnen som skal ligge mellom fostrene var ikke å se. Avdelingsoverlegen ble tilkalt, studerte bildene raskt og konkluderte: Send dem til videre undersøkelse i Trondheim. Internett er et fantastisk redskap til å finne mengder av informasjon raskt. I løpet av kort tid visste jeg komplikasjonsraten i tilfeller hvor fosterhinne ikke skilte tvillinger. Noen uker senere, i svangerskapsuke 21, kjørte vi til Trondheim sammen med et vennepar som hadde time der samme dag. Opplegget var klart med handling og middag etter undersøkelsen ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital. Etter litt venting i varme og nedslitte lokaler, kom vi inn til en overlege som snakket gebrokkent. Hun fastslo raskt diagnosen. Dette handlet om Tvillingtvilling-transfusjonssyndrom (TTTS), og sa at den ene er blodsprengt og rød, den andre hvit og blodfattig. Sjokk kombinert med språk gjorde ikke påfølgende samtale spesielt givende. Rett etterpå fikk vi en samtale med en annen gynekolog på avdelingen. Alternativene var enkle: Vi kunne avslutte svangerskapet og prøve igjen senere, vi kunne reise til Tyskland for å gjennomføre en laseroperasjon på morkaka eller vi kunne overvåke og tappe fostervann ut svangerskapet. Jeg skal ikke belemre leseren med medisinske fakta om TTTS. Du finner det selv på internett. Min kone ble innlagt umiddelbart, mens jeg kjørte hjem til Namsos for å hente nødvendig utstyr til henne. I løpet av kvelden og natta hadde jeg funnet nok informasjon på internett om TTTS til å fylle en perm som jeg tok med meg til Trondheim neste morgen. Full av webinformasjon og spørsmål, fikk vi et møte med nok en av senterets gynekologer for å avklare videre behandling. På galant vis ble vi geleidet fram til konklusjonen: Overvåking og tapping av fostervann. Vi satte også navn på guttene, fordi sjansene for å mislykkes var rimelig store. Det som hadde representert et gedigent kommunikasjonsproblem med den første gynekologen, endret seg radikalt. Hun var glødende opptatt av akkurat vår problemstilling og arbeidet med en doktorgrad rundt temaet. Bilder av våre gutter ville hun presentere på en kongress i New York. Vi fikk hjemmenummeret hennes i fall det skulle skje noe spesielt og hun forklarte engasjert hva hun så i alle timene med ultralyd. Vi gled over i en fase hvor vi forsto at vi var i de aller beste hender hos henne. Fostervann ble tappet flere ganger, i alt ni liter. I svangerskapsuke 26 ble jeg bedt om å reise til Trondheim umiddelbart fordi situasjonen var så kritisk at de sannsynligvis måtte forløses. Vegen til Trondheim har aldri vært så lang, og aldri har jeg tenkt så hardt gjennom hvordan livet ville forandres med to syke barn, dersom de overlevde. Men den siste undersøkelsen før forløsning viste at situasjonen plutselig var stabil igjen. Slik bølget det fram og tilbake helt til svangerskapsuke 34. Da kom to friske nordtrøndere til verden ved St. Olavs Hospital, og jeg kunne ikke tenke meg å være noe annet sted i verden. Jeg har gjort meg mange refleksjoner basert på mine egne sykehusopplevelser. Her er noen: Sykehuset i Namsos gjorde den første undersøkelsen. De var krystallklare på at situasjonen tilsa videre utredning og behandling ved universitetssykehuset. Å kjenne sine egne begrensninger på kompetanse, er helt avgjørende for at lokalsykehusene skal være trygghetsbaser. I sårbare øyeblikk er språkferdigheter vesentlige fordi alle nyanser i det man sier blir gjennomanalysert. St. Olavs Hospital ivaretok dette ved å tilby samtale også med andre. Når situasjonen roet seg, forsvant også kommunikasjonsvanskene. Pasienter er i stand til å hente informasjon raskt og dermed utfordre legen på utredning, symptomer, alternative behandling og oppfølging. Kunnskapsgapet mellom behandler og pasient er gjort mindre, spesielt på grunn av internett. Kompetanse er den viktigste trygghetsfaktoren. Vi fikk en dårlig start med vår behandler på grunn av sjokk og at det var 8 FRESKMELDINGA

9 freskmeldinga :24 Side 9 litt vanskelig å forstå alt hun sa. Dette snudde seg til de grader fordi legen var glødende faglig interessert i tilfellet vårt, og framsto som svært kompetent. Etter hvert skjønte vi at hun ganske enkelt visste aller mest og kunne bidra til at det gikk bra med guttene våre. Etter noe tid ble guttene overført til Sykehuset Levanger. De var for friske til å ta opp plasser på universitetssykehuset, men trengte sondeernæring og overvåking. Kuvøsen på Levanger utstrålte omsorg Med dette bakteppet kommer spørsmålet: Hvordan i all verden kan jeg være skeptisk til utvikling og utbygging av universitetssykehuset? Som pasient vil jeg ha den best tilgjengelige behandlingen. Mitt første barn kom som setefødsel ved Rikshospitalet da jeg bodde i Oslo. Mitt andre barn kom til verden på fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos. Nummer tre og fire kom altså ved St. Olavs Hospital. Tre vidt forskjellige sykehus, tre vidt forskjellige fødsler, men en ting er likt: Jeg følte meg like trygg hver gang. For meg er det altså ikke slik at noen sykehus er bedre enn andre, men de er best til forskjellige ting. Universitetssykehuset skal være en faglig spydspiss i Midt-Norge, dels også nasjonalt. Sykehuset er en del av det nordtrønderske helsetilbudet og en naturlig forlengelse av kommunehelsetjenesten og lokalsykehusene i Namsos og Levanger. Nye St. Olavs Hospital betyr både en bygningsmessig, teknologisk og sannsynligvis faglig oppgradering av helsetilbudet til alle i Midt-Norge. Derfor er vi svært interessert i at St. Olavs Hospital blir en ubetinget suksess. Det er også på tide at Sør- Trøndelags befolkning får et lokalsykehus med gode og tilpassede lokaler. Frykten i regionen for øvrig er fundert i ressurser. Vi vil ha et flott universitetssykehus, men det betyr ikke at vi dermed vil ramme våre nære trygghetsbaser. St. Olavs Hospital krever enorme investeringer i utbyggingsperioden, og det er uklart hvordan driftsøkonomien i nye lokaler vil være. Det er innbygd en kraftig kapasitetsøkning innen poliklinikk og dagkirurgi, og sykehuset vil kreve flere legespesialister. Zareptas krukke ligger ikke trygt bevart i skuffen til Paul Hellandsvik, Kolbjørn Almlid eller deres overordnede. Vil St. Olavs Hospital være en så sterk magnet på penger, fagfolk og pasienter at lokalsykehusene i regionen knaker i sammenføyningene? Skjebnen til den regionale spesialisthelsetjenesten ligger i hendene på både St. Olavs Hospital og de andre helseforetakene i Midt-Norge. Sammen kan vi understøtte utviklingen i både i Trondheim og i de tre fylkene, og jobbe for en utvikling som vil komme oss alle til gode i den mellomregionale kampen om ressurser. For å skape ro må det utstråles økonomisk kontroll rundt en av historiens største fastlandsinvesteringer, og Helse Midt-Norge må tydeliggjøre rammen vi jobber innenfor i våre tre fylker. Jeg startet denne lederen med en solskinnshistorie. Nytt St. Olavs Hospital er også først og fremst en solskinnshistorie. Det er fort gjort å glemme. FRESKMELDINGA

10 freskmeldinga :24 Side 10 I NY DRAKT på web Helse Nord-Trøndelag har fått et nytt ansikt utad. Du ser det på Forut for endringen lå foretaket med gammelt og nytt i salig blanding. Ved etableringen av foretaket ble nemlig de gamle sidene for Innherred og Namdal sykehus beholdt. På toppen av disse lå helseforetakets nettside som en overbygning. Dermed var det, med tiden, duket for en og annen feil og selvmotsigelse, og oppdateringen var ikke til å skryte av Raskere publisering Det nye nettstedet har hentet mye informasjon fra det gamle, og er samtidig fylt opp med mye nytt. Verktøyet bak sidene er EPI-server. Dette er systemet som resten av regionen skal velge når deres system er modent for utskifting. Samme system vil også ligge til grunn for det framtidige intranett for regionen og Helse Nord- Trøndelag. Dermed vil det bli en mye enklere samkjøring av intra- og internett i Helse Nord-Trøndelag, og det forenkler utviklingen av nettstedene i regionen. Helse Nord-Trøndelag vil fortsatt ha, og være ansvarlig for, sine egne nettsteder. Men nytt verktøy gjør det raskere å publisere, og vi kan hente oppdatert informasjon fra de andre foretakene. Poenget er at vi skal ha gode nettsteder og bruke minst mulig ressurser på det, sier kommunikasjonsrådgiver i Helse Nord-Trøndelag, Trond G. Skillingstad. Kreativiteten blomstrer Kun første runde med generell informasjon er på plass, fortsatt gjenstår utviklingen av alle enhetenes presentasjoner. Så langt er kun enkelte enheter ute med informasjon om seg selv og sitt tilbud. I vår vil vi holde korte kurs for dem som skal publisere, slik at foretakets enheter selv får utvikle og kontrollere sine nettsider. Deretter skal kreativiteten få blomstre innenfor de rammene som layout og verktøy setter, sier Skillingstad Her er hovedinngangen til de sykehusene er til for pasienter, pårørende og andre brukere. Det er lagt ut generell informasjon om hva sykehusoppholdet innebærer, praktisk informasjon og veiledning for eksempel om ventetider og kvalitetsindikatorer. Enhetenes informasjon om seg selv vil komme her. 2. Info-senteret skal samle nyttig informasjon om foretaket ut over pasientinformasjonen. Her finner du blant annet årsrapport, nøkkeltall, pressesenter og en oversikt over ansvarlig ledelse. 3. Under dette menypunktet er blant annet formalitetene rundt foretaket beskrevet, med Helse Midt-Norge RHF, styret, 12 organisasjonsoppbygning mv. Denne informasjonen vil sannsynligvis gå inn i info-senteret når nyttig informasjon for kommunene og andre samhandlingsparnere er oppe. 4. Det kan neppe overvurderes å gi rask tilgang til kontaktinformasjon, slik som postadresser, e-post og telefonnummer. Derfor er inngangen til kontaktinformasjon lagt to steder på førstesida. 5. Høy forskningsaktivitet er ett av særpregene ved Helse Nord-Trøndelag. Disse sidene vil presentere forskere og forskning, både for pasienter, journalister og andre interesserte. 10 FRESKMELDINGA

11 freskmeldinga :24 Side En annen målgruppe som har vunnet fram på førstesida, er arbeidskraften vi ønsker å tiltrekke oss. Dette vil også gi en enkel oversikt over ledige stillinger i foretaket, og antyde hvordan man kan forhøre seg om stilling her. 7. Kartet viser hvor Helse Nord-Trøndelags institusjoner er, samtidig som det framhever behandlingstilbudet i regionen for øvrig med klikkbare lenker. 8. Dette feltet er satt av til de nyheter som Helse Nord-Trøndelag selv gir ut. 9. Her finner du kontaktinformasjon for foretaket. Ved å klikke videre finner man også sykehusenes kontaktinformasjon og pressekontakt. 10. Få sektorer er så mye medieomtalt som helse og sykehus. Her skjer det en automatisk listing av nyhetssaker hvor Helse Nord-Trøndelag er involvert. Listen tar bare opp i seg saker som er å finne på noens nettsted. 11. Feltet gir rom for bilde og tekst og kan forandres så ofte som man ønsker. Nå ligger informasjon om fritt sykehusvalg her. 12. Også dette feltet gir rom for valgfritt bilde og tekst. Visjon og verdier for virksomheten i Helse Midt-Norge er framhevet nå. 13. Med korte mellomrom veksler denne nederste teksten mellom helserelaterte nyheter fra hele Norge. Park- og grøntanlegg med opplevelse og trivsel Vi har solid erfaring og benyttes av næringsliv, offentlige virksomheter og private, for å skape trivelige omgivelser hvor folk ferdes. Med kunnskap og erfaring har vi satt vårt preg på Midt-Norge gjennom snart 20 år. Vi skaper trivelige omgivelser du skal leve med! Stokkanveien, 7630 Åsen Telefon Grøntanlegg Parker Hager Torg Gatetun Gågater Kirkegårder Idrettsanlegg Industriområder Vi møblerer ARBEIDSPLASSER Besøk oss og våre leverandører på: A S 14. For å gjøre et raskt søk etter det du ønsker å finne på nettet, kan du bruke denne søkeboksen. Den vil også søke gjennom word og andre office-dokumenter som er publisert, for eksempel saker som kommer opp i styret. Av Erling Jermstad Avtaleleverandør til Helse Nord-Trøndelag og fylkeskommunen KONTOR OG KONTRAKTSAVDELING FRESKMELDINGA

12 freskmeldinga :24 Side 12 Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Følg med! NA tar pulsen på Namdalen og Nord-Trøndelag hver eneste dag. Velger du å abonnere på avisa, holder du deg oppdatert om små og store ting lesere over 13 år gjør det allerede. Prøv du også! Trio Media Avtale med Helse Midt-Norge for følgende diagnosegrupper: Ortopedi Revmatiske lidelser Hjerte-/karsykdommer Hjerneslag Kronisk smerte (rygg) Lymfedrenasje Bestill i dag tlf E-post: Vi er på sykehusene! Kjøp NA i løssalg hos Narvesen, Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger og St. Olavs Hospital i Trondheim. Tlf Fax Meråker - HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Videreutdanning VESTVIK REKLAME AS Velg blant nesten 100 FORSKJELLIGE STUDIETILBUD innen helse, økonomi, administrasjon og ledelse m.m. Se våre internettsider for fullstendig oversikt. Fleksiblelt tilrettelagte studier velg studietypen som passer for deg. Ta kontakt, vi har ennå LEDIGE STUDIEPLASSER Stimulerer forsømt muskulatur og bedrer stabilitet i hele kroppen Bedrer balanse og forenkler koordinasjon Forebygger skader og reduserer smerter i rygg, knær, hofter, ankler og føtter Bedrer blodgjennomstrømning i leggog lårmuskulatur Flere modeller arbeid-/ fritidssko HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG Telefon E-post: Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer. Sverresgt. 29, 7800 Namsos Tlf: FRESKMELDINGA

13 freskmeldinga :24 Side 13 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Det er uten sammenligning det største sørgetog nogensinde i Namsos by skrev Aftenposten 20. april 1932 fra begravelsen av Nicolay Batt. Årsaken var hans utrettelige innsats over en periode 38 år ved Namdal sykehus med å modernisere sykehuset. Etter begravelsen ble det avduket en byste over overlege Batt. Du kan se den ved inngangen til mottagelsen ved sykehuset i Namsos.

14 freskmeldinga :24 Side 14 Sager av EGEN GREN? Det sies at hvis kirurgene fikk bestemme, hadde vi ett sykehus i Norge. Sliter superspesialister norsk sykehusstruktur i stykker? Det vil alltid være snakk om å finne balansepunktet: Skal man bringe pasientene til høykompetent vakt med lang transporttid, eller få dem raskt til vakt med mindre høykompetanse? Når folk får en flenge i ansiktet skal de da alle som en bringes til plastikkirurg? Fra gren til kvist Kirurg Øyvind Moen ved Sykehuset Namsos representerer en type spesialister som blir stadig sjeldnere i norske sykehus. Med sin spesialitet innen kirurgi, har han erfaring og kompetanse til å ta de fleste vanlige operative inngrep. De fleste kollegene hans i Helse Nord-Trøndelag har tatt for seg en gren av spesialiteten. De er gastrokirurger, urologer, ortopeder og så videre. Men spesialiseringen stopper slett ikke der. Til tross for relativt små sykehus i Nord-Trøndelag, oppstår det som kalles kvistspesialisering: Ortopeder som fokuserer på kneproteser, fordi de er spesielt gode på det. Gastrokirurger som spesialiserer seg på øvre eller nedre deler av tarmen. Den enkelte kunnskapsrike pasient ønsker i dag behandling av den lege som er flinkest med akkurat hans sykdom og er egentlig likegyldig til om legen er flink på andre områder. Går seg til Politikerne står på en desentral sykehusstruktur. Står ikke dette for fall med en stadig sterkere spissing av legens kompetanse? Systemet har innebygd mekanismer som gjør at dette går seg til. Hvis en spesialist har for lite å gjøre av et inngrep, skal andre overta det. Vi verken skal eller vil gjøre det vi ikke er gode nok på. Når det gjelder planlagte inngrep, er dette løsbart gjennom funksjonsfordeling. Om det er tjenlig, er helt avhengig av hvilket fagområde vi snakker om. Noe trenger man et lite antall av for fortsatt å gjøre en god jobb, for eksempel å fjerne en vorte. I den andre enden av skalaen, for eksempel rectumcancer, trenger man et stort volum, sier Moen. Keisersnitt og hjerteinfarkt Det var svært lite snakk om grener og kvister da Moen startet som sykehuslege. I 1969 hadde sykehuset i Farsund to kirurger, en assistentlege og et par studenter fra Tyskland. Sammen drev de et lite, udelt sykehus med medisinsk avdeling, røntgenavdeling, kirurgisk avdeling og fødeavdeling. En dag i uken hadde de supervisjon av en tilreisende indremedisiner og en radiolog. Men Moen drømmer ikke om den idylliske sykehusfortiden. Vi måtte ta fødsler, gå visitt på medisin med infarktpasienter og lungebetennelser, vi tok røntgenundersøkelser etter lårhalsbrudd eller rtg V+D, opererte blindtarm og tok keisersnitt i lokalbedøvelse. Det måtte bli mye selvlært, antagelig for mye selvlært, men vi ble tidlig voksne, kan du si. Jeg gjorde nok ting da som jeg nå ser kunne vært gjort bedre, men sånn var det sikkert mange steder. Når jeg etter hvert ble kyndig kirurg og har fortsatt med hele livet, har i alle fall lærdommen av mine begynnerfeil kommet mange til gode senere. Kan du ta keisersnitt i dag? Teknisk sett kunne jeg nok det. Men jeg er ikke oppdatert, og det stilles helt andre krav i dag til nøyaktig overvåkning av fødsler og indikasjonsstilling for operativ fødselshjelp. Direkte bedømming Jo færre pasienter du er i stand til å behandle, jo mer attraktiv framstår du som fagperson. Spesialisering i stadig mindre kompetansefelt er nemlig forbundet med status og penger for superspesialistene. Slik blir det skiller mellom fagfolkene, mellom lokalsykehus og regionale universitetssykehus, og opp til sykehus med nasjonale og internasjonale funksjoner. Moen tror ikke personlig vinning er drivkraften bak den stadig sterkere spissing av behandlingskompetanse, selv om prestisje kanskje betyr noe for enkelte. For meg handler det om å gjøre folk godt. Pasientenes tilbakemeldinger om god hjelp er en viktig belønning. Det er også uhyre interessant å drive faget, kunnskapen og teknologien framover. Vi får til ting i dag som før var umulig. Om det er mulig eller ønskelig å bremse spesialiseringsfarten, skal jeg ikke si noe sikkert om, men kunnskapsmengden øker i alle fall raskt. Alle kan ikke være fullt oppdatert i alt, sier Moen. Tilrår grenspesialitet Det kirurgiske miljøet i Norge er delt i synet på generell kirurgi som moderspesialitet. De tettest befolkede områdene kan ha grenspesialistvakt innen rekkevidde for hele sin befolkning, og ønsker utdannelse av spesialister for slik arbeidsform. I utkantstrøk, for eksempel nordpå, er slikt tilbud uforenlig med ønsket om desentralisert sykehusstruktur. Derfor ønsker kirurgmiljøene i Utkant-Norge å opprettholde generell kirurgi. Jeg råder de unge på vår avdeling til å ta en grenspesialitet hvis de skal være sikker for framtida, vel vitende om at de da må legge innsats i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med nabosykehus hvis de skal fungere på mindre steder. Konsentrerer og sprer Sentraliseringstrendene i kirurgien er sterke. Samtidig er det høyt trykk på desentralisering av en annen hoveddel av sykehus- 14 FRESKMELDINGA

15 freskmeldinga :24 Side 15 virksomheten. Indremedisin forventer en klart økende pågang av kronisk syke mennesker, pasienter med mange samtidige lidelser og en stadig hyppigere bruk av sykehustjenester. Krusninger av eldrebølgen begynner å innta pasientrom, dagligstuer og korridorer. Skal alt også i framtida løses innenfor sykehusenes vegger, vil det kreve stort areal, mange senger og langt større ressurser enn i dag. Ett av de alternative svarene har så langt vært desentralisering av behandling: Pasientene skal få den hjelpen de trenger i nærheten av der de bor. Kanskje ligger også mange gevinster i at spesialistene i sterkere grad inntar sykehjemmene. Henger det sammen å sentralisere kirurgien og desentralisere indremedisinen? Ja, det er forenlig. Kirurgiske teknikker er et håndverk man må kunne, og mengden inngrep blir stadig viktigere. Deler av den grenspesialiserte indremedisin kan være like krevende, men den generelle indremedisin kan utføres bredere, sier avdelingsleder Hans Hallan ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger. Samler deler Han mener skillene mellom kirurgi og indremedisin særlig går på håndverksteknikk, behov for utstyr og teknologi. De samme sentraliseringskreftene finnes også innen vårt fag, men de er mye svakere. Akutt og førstegangs dialyse er for eksempel samlet til Sykehuset Levanger for Nord-Trøndelags del. Det samme gjelder innleggelse av pacemaker. Grenspesialisering skjer også innen indremedisin, og det er med på å forbedre behandlingen vi gir. Men generelt kan indremedisin skje spredt, og spørsmålet er egentlig hvor langt vi kan spre det. Mange av våre pasienter trenger behandling ofte og mange er eldre, og det er viktig at dette kan skje så nært pasientens hjem som mulig. Nær oppfølging Hele behandlingsforløp blir sjeldent samlet til ett sykehus. Innen flere diagnoser er imidlertid deler av forløpet sentralisert. Hvis du trenger transplantasjon i Norge, utføres den bare på Rikshospitalet. Det meste av utredning og oppfølging skjer likevel ved det lokale sykehuset. En transplantasjon eller en ablasjon på grunn av en rytmeforstyrrelse skjer vanligvis bare en gang. Det krever selvfølgelig mye utstyr og kompetanse, og det er uhyre viktig at det blir gjort godt denne ene gangen. Derfor er denne biten av behandlingsforløpet sentralisert, mens den nitidige oppfølgingen kan skje nært, sier Hallan. Spesialisering, grenspesialisering, kvistspesialisering Hvor sterk spesialisering innen medisin tåler småsykehusene i Norge? Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

16 freskmeldinga :24 Side 16 Nytt og nyttig på nett HEKSENE BRENNES FREMDELES Hekseforfølgelsene er ikke slett historie. Forskere regner med at er det drept like mange anklagede hekser i Afrika de siste femti årene som alle de som ble brent i europeisk historie. Problemet er økende, og i Sør-Afrika vil man nå innføre nye lover som skal straffe hekseri, forteller Rune Blix Hagen fra universitetet i Tromsø, Norges ukronede ekspert på hekseforfølgelse. Kilde: Didrik Søderlind, TASTATURET MER MØKKETE ENN DOEN MÅLT DET MESTE Vasker du hendene etter toalettbesøk, men ikke når du har sittet foran PCen? Da bør du kanskje endre vaner. Tastaturet er nemlig en bakteriefarm av de helt store. Det svenske datatidsskriftet PC för Alla sendte tastaturer til testing ved laboratoriet Pegasus Lab - og resultatet var skremmende. Laboratoriet fant bakterier pr. kvadratcentimeter det er 265 ganger flere enn man fant på en toalettring. Dessuten fant man store mengder soppsporer på tastene. De skitneste tastene var mellomroms- og enter-tasten, som blir mest brukt. Det enkle rådet fra det svenske smitteverninstituttet er å vaske hendene etter at man har sittet ved PC-en. Den svenske testen er ikke enestående. Den underbygger tidligere studier gjort av blant annet mikrobiologen Charles Peter Gerba, som er professor ved universitetet i Arizona. I en av sine mange studier, gjort i 2001, fant Gerba at overflaten på en gjennomsnittlig kontorpult inneholdt 400 ganger flere bakterier enn et gjennomsnittlig toalettsete. Gerba samlet prøver fra 12 overflater rundt om i et vanlig kontor, og fant mest skitt på telefonrøret, etterfulgt av pulten, vannkjøleren, døren til mikrobølgeovnen og tastaturet. Toalettsetet var det reneste av alle overflater som ble testet. Så nå vet du hva du fingrer med! Økt rente skremmer oss ikke. Faktisk mener en av tre av oss at vi kommer til å få enda bedre økonomi i det nærmeste året. Og aller mest har vi lyst til å bruke pengene våre på reising og ferier. Dernest kommer generelt forbruk, oppussing og bolig. Har du lyst til å vite mer om deg selv og de du har rundt deg, finnes en mengde undersøkelser på Kilde: EN RØDVIN FOR LIVET At litt rødvin gjør oss en smule mer barnslig, er kanskje ikke så rart. Den kan nemlig vise seg å motvirke aldring, ifølge Det er stoffet resveratrol som er hemmeligheten. Dette kjemikaliet finnes i rødvin, og tidligere forskning har vist at det kan forlenge livet til både gjærsopp, fluer og nematoder, altså rundormer. Og nylig måtte også den afrikanske fisken Nothobranchius furzeri til pers. Etter å ha foret flere fisker med forskjellige doser av stoffet, oppdaget forskerteamet fra Italian Institute of Neuroscience i Pisa at de som fikk mest resveratrol holdt det gående mye lenger enn normalt. Fisk ble delt inn i tre grupper med ulike doser av resveratrol. Fiskene på lavest dose levde et vanlig liv på rundt omkring 9 uker. Gruppen som fikk middels porsjoner holdt det gående en tredjedel lenger. Best gikk det imidlertid med heldiggrisene som hev innpå digre doser med resveratrol. Etter 12 uker, da alle normale artsfrender for lengst var døde, suste den siste gruppa fremdeles rundt som ungspreller. De var stadig friske og fruktbare, og hadde alle klinkekulene intakt i hodet. Men. Det kommer alltid et men. Stoffet resveratrol også i druer og druejuice, så ingen kan påstå overstadig drikking er en nødvendighet for helsa. Dessuten blir nok dosene litt i overkant høye til å kunne dekkes av vin alene. Omregnet til menneskemål må du nemlig gulpe ned omtrent 72 flasker om dagen for å komme opp i mengder som tilsvarer de høyeste dosene i forsøket. Og ikke engang det er nødvendigvis nok, skriver New Scientist. Hos mennesker blir nemlig 95 prosent av alt resveratrolet brutt ned av fordøyelsessystemet, før stoffet endelig trenger inn i blodet. Kilde: ARABISK GRYTE Smaksrik og eksotisk gryterett som skal stekes i ovn. 1 1/2 kg grytekjøtt med bein av lam 3 ss olje 1 ts sort pepper 1 ts spisskummenfrø 1 ts malt kardemomme 1 ts gurkemeie 1 ts malt kanel 1 ts salt 6 båt hvitløk finhakket 2 ss maisennamel 1 ts sukker 5 dl yoghurt naturell 2 ts tomatpuré Slik gjør du: Steketemp: 200 grader Steketid: Ca. 1 1/2 time 1. Brun kjøttet i olje og legg det i en ildfast form. 2. Bland de andre ingrediensene og hell alt over kjøttet. Dekk formen med aluminiumsfolie og stek i ovnen på 200 grader i ca. 1 1/2 time. Server med ris og f.eks. oppskårne rå grønnsaker i biter eller staver. Gulrot, paprika, agurk eller selleri passer bra. Kilde:

17 freskmeldinga :24 Side 17 SYKEHUS i sammenheng med kommunene Det meste er bra ved våre sykehus. Det er faktisk utgangspunktet for sykehusdebattene. Det beste i oss kjennetegnes ved at vi stadig vil videre. Sykehusreformen var en slik sak, og noen ville det veldig raskt, og slik ble det. Min inngang til saken den gang var som kommunepolitiker og tillitsvalgt i Kommunenes Sentralforbund, både regionalt og sentralt. Som kommunepolitiker reflekterte jeg først og fremst over forholdet; samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Ofte skal den samme pasienten inn under begges vinger. Her manglet en dimensjon i reformarbeidet. Det er åpenbart at suksessen for reformen kviler på at hele behandlingskjeden ses i sammenheng. Da blir involveringa av kommunene viktig. Forventningene til kommunene fremgår av målsettingen om reduserte liggedøgn på sykehus og om en meget effektiv spesialistbehandling. Det er en helt rett strategi som ligger til grunn, men den viktigste partneren i reformen, kommunene, ble oversett. Alle er enige om at sykehuskapasiteten må utnyttes optimalt mot en stadig lengre kø av pasienter, men det fordrer noen ekstra omsorgssenger og opptrening/- rehabiliteringskapasitet i heimkommunen. Gjesteskribent i FreskMeldinga: ALF DANIEL MOEN Fylkesrådsleder plasser var et mål uten realistisk finansiering. Nødvendige senger var nedbygd nettopp de sengene som sykehusreformen burde ha satt kommunene i stand til å beholde. Vi må hele tiden se framover etter løsninger, og da ser jeg et nødvendig grep om sammenhengen mellom sykehusenes behov og kommunenes evne til å møte forventningene. Det er vanskelig å se en mer effektiv ressursbruk enn det å sette kommunene i stand til å innfri. Når vi ber om mer penger til sykehusene, må vi i samme åndedrag be om mer til kommunene. Da legger vi grunnlaget for et meget effektfullt samspill for pasientens beste i et helt løp. Den rød/grønne regjeringen har gitt et tydelig signal om at samspillet skal settes i førersetet. Nå skal I forkant av reformen hadde vi i kommunene lagt bak oss en boliggjøring av eldreomsorgen, og sykehjemsplasser var i prinsippet organisert bort. Opptrening og rehabiliteringsrekrutteringen til sykehusstyrene like snart skje blant kommune- og fylkespolitikere som blant næringslivsfolk og andre. Den viktigste effekten av dette er at vi igjen får kunnskapsbygging om spesialisthelsetjenesten og et eierforhold til tjenesten blant lokalpolitikerne. De som har et helhetlig ansvar for innbyggeren og pasienten både før og etter sykehusoppholdet Jeg har aldri vært i tvil om godheten i en politisk styresammensetting for en samfunnsinstitusjon, men er overrasket over hvor fort det igjen snudde i den retning at det skal være politikere med. FRESKMELDINGA

18 freskmeldinga :24 Side 18 NÅR SEKUNDENE AVGJØR Kom med en gang! Mannen min har falt om på badet. Beskjeden kom inn på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentrals (AMK) nødtelefon 113 klokka Sykepleieren går umiddelbart i gang med kontrollspørsmålene. Puster han? Hvordan er huden? Imens går lege- og ambulansealarm i pasientens kommune. Ett minutt senere avbryter AMK en pasientforflytning i ambulanse: Hent lege på legevakt og kjør akutt til stedet. En annen ambulanse dirigeres i samme retning for å kunne ta med seg mannen til sykehus. Mye samtidig I mellomtiden går samtalen med konas mann. Mest mulig informasjon hentes ut som kan hjelpe på behandlingen, og hun blir stadig bedt om å kontrollere tilstanden til mannen sin. AMK får vite at mannen fra før har en alvorlig sykdom og er under behandling. Ved pulten ved siden av jobber ressurskoordinator samtidig med å avklare posisjonen til en pasient i Ytre Namdal. To andre ambulanser sendes til Sykehuset Levanger for å hente pasienter. En annen har fått fiskegalle på øynene og må fraktes til Sykehuset Namsos i ambulanse. Alt dette skjer mens det andre øret er skjerpet på det som skjer med den akutt syke mannen sør i fylket, for å kunne gi ambulansepersonellet stadig oppdaterte opplysninger. Hjertestans De to ambulansene er kommet fram til stedet. Det er hjertestans hos mannen på badegolvet. Dermed rekvirerer AMK luftambulansen til stedet, slik at pasienten kan fraktes enda raskere til Levanger eller Trondheim. Imens pågår hjerte- og lungeredning. Klokka lander helikopteret. Til slutt kommer tilbakemeldingen til AMK: Mannens liv sto ikke til å redde. Skjerping under stress Balansen mellom liv og død kommer nært innpå kroppen hos sykepleierne og ambulansekoordinatorene på AMK. Styres en ambulanse feil, kan det bety ekstra sekunder med puste- eller hjertestans. Tolkes situasjonen feil, blir ambulansen sendt ut med vanlig hastegrad i stedet for akutt oppdrag. Man sitter ikke og tenker på at man kan gjøre feil, men vi må være klar, opplagt og få med oss alle detaljer. De som ringer er ofte i en svært stresset situasjon, for eksempel med en person som har falt om rett ved siden av dem og så driver vi og spør dem om hvilken kommune de ringer fra. Men dette er vi trenet til og vant med å takle, sier ambulansekoordinator Per Arne Lynum. Skjer det ofte feil? Nei, det er veldig sjeldent, men alle kan gjøre feil. Det kan skje at en prosedyre ikke blir fulgt 100 prosent, men det er uhyre sjeldent at dette har noen konsekvens for pasienten, sier Lynum. Tull eller alvor? AMK har kontakt i de fleste retninger. Interne sykehusavdelinger gir beskjed når pasienter er klare til overføring. Pasienter hentes og bringes til kommuneleger og sykehjem. 26 ambulanser, redningsskøyte og tre mulige helikopter skal være plottet inn på kartet og dekke fylkets innbyggere sitt behov for akutt hjelp til enhver tid. I tillegg kommer legevaktsentralene, akuttmottakene på sykehusene i Nord-Trøndelag, brannvesen og politi. AMK er et kommunikasjonshjertet i Helse Nord- Trøndelag. Nødnummeret 113 har fått sitt eget, tydelige ringesignal. Hodesettet for telefonen settes på av sykepleieren og ambulansekoordinatoren. Sansene skjerpes. Noen ganger teller hvert sekund. Andre ganger ringer en full mann etter drosje. På forhånd vet du ikke hva som kommer. Mye skjer og det skjer ofte samtidig. Blir situasjonene tøffe? Vi er forskjellige alle sammen. Pulsen stiger når det er akuttmeldinger. Vi skjerper oss. Det er en utfordring å være skjerpet hele tiden, fordi vi også får tull-oppringninger, sier Lynum. Trinn for trinn En AMK-sykepleier og en ambulanseressurskoordinator er på vakt døgnet rundt. 18 FRESKMELDINGA

19 freskmeldinga :24 Side 19 Ingen har hele stillingen sin bak spakene på kommunikasjonssentralen. AMKsykepleieren har også vakter i sykehusets akuttmottak. Ressurskoordinatoren er tidvis ute i ordinær ambulansetjeneste. Det er viktig for oss at vi føler på tennene hva som skjer der ute også, sier Lynum. Sykepleieren tar i mot nødtelefonene, mens ressurskoordinatoren lytter på samtalen. Noen ganger bryter han eller hun inn, hvis det er tvil om nøyaktig sted ambulansen skal sendes til. Sykepleieren bruker AMKs bibel, Norsk Medisinsk Index. Trinn for trinn hjelper de oppsatte spørsmålene til å avklare hva som er situasjonen og hvor akutt tilstanden er. Idet et tilfelle trenger øyeblikkelig hjelp, sender ressurskoordinatoren ut ambulanse mens AMK-sykepleieren fortsetter å snakke med innringeren til ambulansen er kommet til stedet. Vi sitter slik at vi hele tiden har blikkkontakt. Dessuten bruker vi tegnspråk og medlytt. Sammen er vi et team som må fungere når sekundene teller, med fullstendig klarhet i hvem som skal gjøre hva. Og vi må stole på hverandre, sier Lynum. Hva dagen bringer Jeg stortrives, sier AMK-sykepleier Trude Falch. Å forutsi hvordan dagen blir, er umulig. Falch bruker halvdelen av sin stilling på Helse Nord-Trøndelags AMK-sentral. Hun kunne ikke tenke seg noe bedre. Det akutte er selvfølgelig veldig spennende. Man blir perfeksjonist og søker hele tiden å få til det optimale. Hele tiden evalueres innsatsen: Hva kunne vært gjort annerledes? Når du går på jobb aner du ikke hvordan den blir, og det er spennende. I konkrete situasjoner blir man også ofte i tvil, men da er det bedre å kalle ut en ambulanse for mye enn en for lite, sier Falch. Av Trond G. Skillingstad Per Arne Lynum overhører nødsamtalene, og sender ut ambulanse når situasjonen viser behov for det. AMK Nord-Trøndelag er et kommunikasjonshjerte for øyeblikkelig helsehjelp i fylket. Web-bestilling Sykehusets avdelinger kan nå bestille ambulanse via foretakets intranett. Den elektroniske ambulansebestillingen er tidsbesparende og gir mindre risiko for misforståelser. Overflyttinger samme dag skal også gjøres elektronisk, men hvis det er under en time til overflyttingen skal skje, skal avdelingen ringe ressurskoordinator i tillegg, sier Per Arne Lynum. Prioriterte linjer Sju telefonlinjer inn til AMK har høyere prioritet. Nødnummeret 113 har tre linjer. I tillegg har brann og politi en direktelinje hver, og det er satt av to linjer til akutte meldinger fra legevaktsentralene. Prioriterte oppdrag Spennet i oppdrag som styres fra AMK er stort, og hastegraden varierer like mye. Utkalling av ambulanse har tre nivåer. Første nivå er for eksempel planlagt overflytting av pasienter. Neste nivå er det som kalle hasteoppdrag, som innebærer umiddelbar utrykning, men vanlig kjøring av ambulansen. Siste nivå er akutte oppdrag, som innebærer umiddelbar utrykning med blålys og sirene. Akutte oppdrag har forrang. Derfor kan planlagte oppdrag uten særlig hastegrad bli flyttet for å ivareta et akuttoppdrag eller for å opprettholde akuttberedskap i hele fylket. Oversikt over flåten AMK har digitale kart som til enhver tid viser hvor ambulansene befinner seg. 26 ambulanser styres fra AMK. På grunn av høy aktivitet på bilene, er det ikke nødvendigvis ambulansen stasjonert i pasientens hjemkommune som er nærmest. Ved å kontrollere kartet kan kanskje ambulanser med overflyttingspasienter nå pasienten raskere. I tillegg til bilene kommer to helikopter, stasjonert i Trondheim og Brønnøysund. Disse styres kun indirekte gjennom AMK Nord-Trøndelag. Også redningsskøyta inngår i ressursene som AMK-sentralen kan utnytte. Overflytting av pasienter Overflytting av pasienter i ambulanse mellom sykehus går gjennom AMK-sentralen. Overflyttingene kan forskyves på grunn av akutte oppdrag eller hensynet til ambulansedekning i hele fylket til enhver tid. AMK tilstreber også å sikre at ambulanser som for eksempel bringer en pasient til Trondheim, også tar med overflyttingsklar pasient fra Trondheim til Nord-Trøndelag. Disse hensynene kan føre til at overflytting ikke skjer på det tidspunktet som avdelingen ber om overflytting. FRESKMELDINGA

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Hvilken selvråderett har vi?

Hvilken selvråderett har vi? Hvilken selvråderett har vi? Styrleder Nils Kvernmo St. Olavs Hospital HF NSHs lederkonferanse, 1. februar 2007 Styringslinja Klinikkledelse Avdelingsledelse Enhetsledelse Institusjoner og behandlingstilbud

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Helse Nord-Trøndelag - status og retning

Helse Nord-Trøndelag - status og retning Helse Nord-Trøndelag - status og retning Presentasjon til formannskapet i Levanger 27. februar 2008 Arne Flaat Hovedoppgaver Undersøke og behandle pasienter Undervise Forske Lære opp pasienter og pårørende

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Helse Nord-Trøndelag. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet. Norges mest rock a helseforetak

Helse Nord-Trøndelag. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet. Norges mest rock a helseforetak Helse Nord-Trøndelag Norges mest rock a helseforetak Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. I tillegg kommer:

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av:

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: AMBULANSEBEREDSKAP Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: Rune Modell - Klinikkleder Prehospital klinikk HNT Jens

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Disposisjon Samhandling i helsevesenet Fastlegenes rolle Erfaringer Utfordringer Samhandlingsreformen Bedre samhandling var

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer