Den kriminelle voldens U-kurve fra femtenhundretall til nåtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den kriminelle voldens U-kurve fra femtenhundretall til nåtid"

Transkript

1 Den kriminelle voldens U-kurve fra femtenhundretall til nåtid Av Ferdinand Linthoe Næshagen. På grunn av manglende kjennskap til moderne samfunnsvitenskap har kriminalitetshistorikerne misforstått sine kilder og dessuten gjort en suboptimal bruk av dem. En mer tilfredsstillende taktikk viser at den alvorlige volden, fra 1500-tallet til i dag, ikke utgjør noen L-kurve, men en U-kurve der dagens voldsnivå har omtrent kommet opp til 1500-tallsnivået etter at det hadde falt til sitt lavest kjente i 1790-årene. TEORIEN OM SYNKENDE VOLDSRATER En teori om at de vest-europeiske voldsratene har falt fra middelalder og tidlig nytid synes å være allment utbredt blant kriminalitetshistorikere - slik som Eric A. Johnson og Eric H. Monkkonen uttrykker det i sin oversiktartikkel fra 1996: It is now assumed that crime in particular personal violence in the Western world has declined since the early Middle Ages until very recently og [The essays in this book] provide remarkably consistent evidence from several different national contexts that the distant past was far more violent than the more recent past and indeed even the present; and that the great decline in the level of interpersonal violence took place sometime between the seventeenth and eighteenth centuries Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Første linje: 0 cm, Mellomrom Etter: 4 pkt., Linjeavstand: 1,5 linjer Et lignende syn finner man hos nordiske historikere, nemlig at the most important tenet of the theory seems to be borne out in several countries, namely that violent crimes really did become less frequent over the centuries, with reference to T. R. Gurr The reduction in violence (in England) appears to have been very great. 2 Jørn Sandnes beskriver også femtenhundretallets Norge som et voldssamfunn, men han har likevel et mer nyansert og mindre dramatisk syn mildere fysisk vold var mye utbredt, og i deler av landet var det mer drap og alvorlig vold enn i nåtidens Norge. 3 Man forestiller seg åpenbart en slags L-kurve, et forholdsvis bratt fall i løpet av og 1700-tallet, og så en utflatning, men kanskje med en liten økning i den siste tid. Som jeg skal vise, er dette synet feil, og én av årsakene til denne feilslutningen er manglende 1 E. A. Johnson, and E. H. Monkkonen (ed.), The Civilization of Crime. Violence in Town and Country since the Middle Ages, Urbana 1996: 4, 6. 2 H. Ylikangas, J. C. V. Johansen, K. Johansson, and H. E. Næss. Family, State and Patterns of Criminality: Major Tendencies in the Work of the Courts, i E. Österberg, and S. B. Sogner. People Meet the Law. Control and Conflict-handling in the courts. The Nordic countries in the post-reformation and pre-industrial period. Oslo 2000: 57

2 kjennskap til moderne samfunnsforskning. Johnson og Monkkonen anfører som en mulig betenkelighet at boken de har redigert, overser klassisk samfunnsvitenskap, Durkheim, Weber, Marx og Foucault, men de gleder seg over at Norbert Elias har blitt fremhevet. 4 Men saken er at ingen av disse klassikerne betyr noe for den empiriske samfunnsforskningen: Blar man gjennom årgangene av det ledende sosiologiske tidsskriftet, American Sociological Review, er det ikke ofte man finner omtale av dem, og det samme ser man av ledende amerikansk kriminologi. De store tankene har man heldigvis overlatt til idéhistorikere, filosofer og teologer, og i stedet konsentrert seg om de klare og grundige tankene, både om teori og metode. Noe lignende er tilfelle i psykologien der en forsker ifølge en gjengs spøk taper anseelse dersom han siterer litteratur som er mer enn fem år gammel. Med moderne amerikansk samfunnsvitenskap som mønster er det mulig å vise at den alvorlige kriminelle volden ikke har utviklet seg slik kriminalitetshistorikerne har antatt: Det har ikke vært noen L-kurve men en U-kurve fra 1500-tallet, med et voldsnivå omtrent som vår tids, sank voldskriminaliteten til et lavmål på slutten av 1700-tallet, men i løpet av tallet, og mest i siste halvdel, har volden økt til den har nådd omtrent samme nivå som på 1500-tallet. Dette er det vi ser for Norges vedkommende, og resonnementene har også gyldighet for andre vest-europeiske land. REGISTRERT KRIMINALITET OG MØRKETALL Det er bare statistikk som kan gjøre det mulig å sammenligne ett land eller ett tidsroms kriminalitet med andres på en tilfredsstillende måte. 5 Det er verd å merke seg at kriminalstatistikk er en vanskelig materie, ikke fordi de statistiske metodene er kompliserte ofte kommer man langt med enkel rateregning men fordi kategorienes innhold ikke uten videre er sammenlignbare og fordi registreringens effektivitet varierer. Hva det første angår, sier det seg selv at hva som er kriminalitet, skifter fra én tid til en annen å gi kone, barn eller tjenestefolk en ørefik var for eksempel lovlig hustukt i tidligere tider, men er kriminell vold i dag. 6 Generelt sett kan man si at mens de fleste av tidligere tiders seksualforbrytelser har blitt dekriminalisert, har en god del tidligere lovlig vold blitt kriminalisert og knapt noe dekriminalisert. Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Første linje: 1,25 cm, Mellomrom Etter: 4 pkt., Linjeavstand: 1,5 linjer 3 J. Sandnes, Kniven, ølet og æren. Kriminalitet og samfunn i Norge på og 1600-tallet. Oslo 1990: Johnson and Monkkonen ut supra (n. 1): 2. 5 Om statistikk og historieforskning se F. L. Næshagen, Statistics and Historical Research, Francia : F. L. Næshagen, Private Law Enforcement in Norwegian History: The Husband s Right to Chastise His Wife. Scandinavian Journal of History 2002, 27:

3 Hva det andre angår, burde det være innlysende at de registrerte kriminalitetsratene er en upålitelig indikator for de virkelige kriminalitetsratene. De registrerte ratene bestemmes både av de virkelige ratene og sannsynligheten for at en forbrytelse 7 blir registrert. Hvis for eksempel den virkelige raten for voldsforbrytelser er per , og sannsynligheten for registrering er 0,04, blir den registrerte raten ,04, altså 200. At ett samfunn viser høyere registrerte rater enn et annet, kan derfor like gjerne komme av at registreringen er mer effektiv som av at kriminalitetsratene er høyere, og sett over tid kan bølgebevegelser like gjerne komme av varierende registrering som av varierende kriminalitet. I praksis løser den samfunnsvitenskapelige forskningen på de strenge restriksjoner som dette skulle tilsi den tillater sammenligninger mellom nærliggende tidsperioder eller mellom land med lignende justis. Noe annet er det om man sammenligner fjerntliggende tidsrom eller land med forskjellig justis. For å understreke dette kan det nevnes at i et vanlig år forekommer det vel tilfeller av trusler eller vold her i landet. Av disse blir bare , fem prosent, meldt til politiet, og bare 4.600, 1,2 prosent, fører til domfellelse 8 som svarer til en innførsel i tallets sakefallslister. Tilfredsstillende kjennskap til dette, hva de virkelige kriminalitetsratene er, kan man bare få fra offerundersøkelser, det vil i praksis si utspørring av et representativt utvalg av populasjonen, for eksempel: Har De vært offer for voldsforbrytelse (eller sedelighetsforbrytelse eller vinningsforbrytelse) i det forløpne år, og i tilfelle hvor ofte? 9 Takket være slike undersøkelser vet vi atskillig om faktorene som gjør at en forbrytelse dukker opp fra mørketallene og blir registrert. Dag Ellingsen nevner 1) lovbruddets grovhet, 2) lovbruddets synlighet, 3) offerets situasjon og forhold til gjerningspersonen, 4) offerets nytte av å anmelde forholdet, for eksempel om forholdet må anmeldes for at skaden kan dekkes av forsikring eller annen erstatningsordning, 5) hvor krenkende et lovbrudd oppleves og hvor belastende det føles å gå til anmeldelse av forholdet, 6) i hvilken grad politiet prioriterer denne kategorien lovbrudd i sin patruljering. 10 Norge er ikke noe særtilfelle når det gjelder mørketall: Det fremgår av offerundersøkelser fra andre land i vår tid at registreringen bare får med seg et mindre antall 7 På 1500-tallet skilte man ikke mellom forbrytelse og forseelse. Det gjør derfor ikke jeg heller når jeg omtaler moderne forhold. 8 O. K. Hjemdal, Holder politiets arbeid mål? i Arne Skodvin (red.), Polititjenestemann og akademiker. Oslo: 2002: Spørsmålene vil i de fleste tilfeller være mer differensierte slik at kartleggingen blir mer detaljert. 10 D. Ellingsen, Kriminalitet og rettsvesen, Oslo 2001: 12. 3

4 av forbrytelsene som blir begått, 11 og hovedårsaken er at de ikke blir anmeldt. Dette gjelder særlig vold og trusler mens vinningsforbrytelser oftere blir anmeldt av grunner som jeg skal komme tilbake til. For tidligere tidsrom har vi ingen offerundersøkelser, og det vil si at vi ikke har noe sikkert grunnlag for å trekke slutninger om kriminaliteten: Den registrerte kriminaliteten er minimumstall, men da som nå må det i tillegg ha vært store mørketall uten at vi kan si hvor store. Det betyr at hvis vi i det hele tatt skal si noe om tidligere tiders virkelige kriminalitetsrater, for eksempel sammenligne dem med vår egen tids, må vi finne valide indikatorer, det vil si indikatorer som på ett eller annet vis måler det vi er interessert i. KILDENE Det er ikke utenkelig at vi en gang klarer å estimere middelalderens drapsrater (og ved hjelp av dem den alvorlige voldskriminaliteten). Én mulighet er via statistikk bygd på den fysiske antropologiens påvisning av tegn på dødelig og ikke-dødelig vold hos skjeletter, som i det minste gir minimumstall. 12 En annen måte er å finne frem til en statistisk modell som gjør det mulig å utnytte de vel tre hundre brevene utstedt i drapssaker fra 1300 til Hilde Waage har prøvd det, 13 men hennes statistiske modell holder ikke siden den forutsetter uavhengighet i brevenes bevaringssannsynlighet. Men uavhengighet kan det ikke ha vært hvis ett brev i et gårdsarkiv ble ødelagt av fuktighet eller brann, ble sannsynligvis de andre det også. En tredje mulighet er å hekte disse brevene på de langt bedre kildene fra midten av 1500-tallet, sakefallslistene, for de overlapper hverandre fra 1528 til Det er først for 1500-tallet at vi har forholdsvis tilfredsstillende data, nemlig sakefallslistene i lensregnskapene. Andre brukbare kilder for dette århundret finnes ikke - kilder fra høyere instanser, for eksempel Nils Stubs opptegnelser fra Oslo lagting, er ubrukelige siden de trolig er et lite representativt utvalg av sakene som ble dømt på bygdetinget eller sonet med kongens lokale tjenestemann. Fra og med Mogens Gyldenstjernes regnskap for størstedelen av Østlandet i 1528/29 14 har sakefallslistene nok detaljer om den enkelte forbrytelse til at man kan sette opp en kriminalstatistikk på grunnlag av dem. Det samme gjelder de følgende sakefallslistene: verdslig sakefall for Midt-Norge (Trøndelag og 11 L. Zedner, Victims i M. Maguire, R. Morgan, and R. Reiner (ed.), The Oxford Handbook of Criminology. Oxford: 1994: S. LeBlanc, with K. E. Register, Constant Battles. The Myth of the Peaceful, Noble Savage. New York 2003: H. Waage, Drapssakene i norsk seinmiddelalder; prosedyre, straff, frekvens, motiv og miljø. Hovedoppgave i historie Universitetet i Bergen Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede IV, Christiania 1906:

5 Møre og Romsdal) i 1548/49, 15 og både verdslig og geistlig sakefall for Østlandet 1557/58 og 1560/61, 16 Sørlandet 1560/61, 17 Vestlandet med Bergen 1566/67 18 og Nord-Norge 1566/ Visse distrikter er ikke tatt med i sakefallslistene, rimeligvis fordi andre og ikke kongen hadde krav på bøtene der (kvitt-og-fri-len) eller fordi eventuelle regnskaper har gått tapt. Nord- Norge er helt dekket mens Midt-Norge mangler Namdalen og Sunnmøre, Vestlandet mangler verdslige lister for Hardanger og Voss, Sørlandet både verdslige og geistlige lister for Vest- Agder, og Østlandet likeså for Telemark foruten en del mindre distrikter hvilke skifter fra det ene til det andre av de tre årene det er verdslige sakefallslister fra, og det skifter fra verdslige til kirkelige sakefallslister. DRAPSRATEN For å fastslå drapsratene må vi både fastslå antall drap og folketallet i angjeldende distrikt på midten av 1500-tallet for enkelhets skyld og for ikke å gi estimatet skinn av eksakt kunnskap. Dette betyr at vi må anslå populasjonen i distriktene som er dekket for å kunne fastslå ratene. I stedet for å bruke de meget utilfredsstillende data fra tiendepenningeskattens manntall har jeg tilbakeskrevet befolkningen fra 1660-årenes manntall gitt en mellomliggende årlig befolkningsvekst på 0,5 prosent, som er en avrunding av Mols estimat, 20 og dessuten mer troverdig enn den høye veksten på 0,7 prosent som selv det høyeste folketallsanslaget ut fra tiendepenningeskatten forutsetter 21. Det er klart at dette ofte ikke stemmer helt, men vi har grunn til å håpe at feilene jevner seg ut har ett distrikt fått for mye, har et annet fått for lite slik at det blir omtrent riktig for den parten av landsdelen vi har sakefallslister fra. Når alt kommer til alt er det bare vel tyve prosent av landets befolkning som ikke er dekket av noen sakefallsliste. Tabell 1: Landsdelenes befolkning ca. 1550, prosentandel av landets befolkning, og drapsrater per Øst Øst Øst Sør Sør Vest Bergen Midt Nord 15 Norske Lensrekneskapsbøker , (heretter som NLR), Oslo : VI. 16 NLR I og II. 17 NLR II. 18 NLR IV. 19 NLR V. 20 R. Mols, Population in Europe i C. M. Cipolla (ed): The Sixteenth and Seventeenth Centuries. The Fontana Economic History of Europe vol. 2. London: 1974: Jfr. S. Dyrvik, Jordbruk og folketal , i S. Dyrvik, A. B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik og S. Tveite, Norsk økonomisk historie , band I , Bergen

6 Befolk. 78,770 78,770 78,770 25,620 25,620 51,780 7,000 51,970 22,000 Prosent Drap Om hver av disse drapsratene vektes med hele landsdelens proporsjon av befolkningen (bortsett fra Telemark for Østlandets vedkommende), får vi en nasjonal drapsrate på 11,6 per Da står vi igjen med problemet Telemark fylke som ikke er dekket av data og som innbefattet det mest voldelige distriktet av alle, det egentlige Telemark 22 men bare hadde fire prosent av befolkningen. Gitt dette er det tryggest å regne ut rater for to alternativer, ett med en Telemarksrate som er fem ganger så høy som resten av landets (dvs. 58) og ett som har dobbelt så høy rate (23,2). Med vekting får vi da R = [(N-T) Rnt ] + [T Rt ] der R er det vi skal regne ut, raten for hele landet, N-T er proporsjonen av Norge utenom Telemark (0,96), Rnt er raten for hele Norge utenom Telemark (11,6), T er proporsjonen av landets befolkning i Telemark (0,04) og Rt er raten i Telemark (58 eller 23,2). Med den høyeste tenkelige raten i Telemark, vil den nasjonale raten bli 13,5, og med den laveste tenkelige vil den bli 12,1. For å unngå en villedende nøyaktighet våre data er sikkert ikke helt representative, og utregningene er noe forenklede kan vi si at den nasjonale drapsraten er høyere enn 10 per men lavere enn 15. Mer nøyaktige enn dette bør vi foreløpig ikke prøve å være. Man forutsetter at mørketallene for en så alvorlig forbrytelse som drap er lave i alle tidsrom, at bare en liten andel av drapene forblir uoppdaget og uoppklart (i dette tilfelle havner i sakefallslistene). Når for eksempel de registrerte drapsratene i Vest-Europa var 10 til 20 per i middelalder og tidlig nytid men bare 1 til 3 i vår tid, 23 går man ut fra at denne nedgangen skyldes en nedgang i de virkelige drapsratene, ikke en nedgang i registreringens effektivitet. Det er grunn til å tro at mørketallene for drap også var små i 22 Sandnes ut supra (n. 3): Moderne drapsrater per : Estland 1994: 28,2 (bekreftet av Nye Kripos); Nord-Irland 1994: 6,1; Ungarn 1994: 3,5; Finland 1994: 3,2; Portugal 3,0, Italia 1992: 2,3; Skottland 1994: 2,2; Slovenia 1994: 2,0; Belgia 1990: 1,4; England og Wales 1997: 1,4; Sveits 1994: 1,3; Sverige 1993: 1,3; Danmark 1993: 1,2; Østerrike 1994: 1,2, Tyskland 1994: 1,2; Hellas 1994: 1,1; Frankrike 1994: 1,1; Nederland 1994: 1,1; Norge 1993: 1,0; Spania 1993: 1,0; Irland 1991: 0,6, jfr. 6

7 Norge på 1500-tallet slik at vi kan ha tillit til sakefallslistene: Forbryteren hadde for det første gode grunner til å erkjenne skylden for drapet offentlig, lyse det på seg, for dette avgjorde om drapet kunne sones med bot og erstatning eller ble straffet med død eller fredløshet. For det andre måtte han ta med i betraktning at i mordsaker, drap uten gjerningsmann som erkjente skyld, ble bevismidlene bedømt på en måte som lettere kunne føre til domfellelse: Den tiltalte kunne bli pålagt å sverge seg fri for mistanken, og dersom bare én av de elleve mededsmennene nektet å sverge for hans uskyld, falt eden, og den tiltalte var med det funnet skyldig. ULIKE SLAGS DRAP Martin Daly og Margo Wilson peker på skillet mellom drapstyper: Det er én der ratene varierer lite fra samfunn til samfunn (drap av kjødelig slekt, spebarndrap, drap på eller utført av kvinner, og sinnssyke drap). En annen, som derimot varierer sterkt, er drap begått av en mann på en ubeslektet annen mann, 24 og det er nettopp denne typen drap som springer ut av en trette: In a murder mystery, the question of motive is Why did Killer want Victim dead? In real life, Killer did not especially want Victim dead at all, or at least did not approach the conflict in those terms. 25 Dette er også det vi ser i provsbrevene om drap fra norsk middelalder og tidlig nytid: I nesten alle saker var drapet utfall av en trette, og det hendte nesten aldri at drapsmannen sørget for at motparten virkelig døde han bare ønsket å gi ham en lærepenge, og den lærepengen endte tilfeldigvis i motpartens død. Provsbrevene viser faktisk at det i mange tilfeller er den som først griper til våpen, som dør, og i noen sene, mindre formaliserte, brev uttrykker drapsmannen anger over drapet. Dette viser et samfunn som minner om det moderne U.S.A. der, ifølge Eisenhowerrapporten om dette, Altercations appeared to be the primary motivating forces both here and in previous studies. Ostensible reasons for disagreements are usually trivial, indicating that many homicides are spontaneous acts of passion, not products of a single determination to kill. 26 Disse siste er ikke bare de som utgjør det store flertallet i samfunn med høye drapsrater, de er også de der medisinsk hjelp oftest kan redde liv, siden hensikten sjelden er å drepe. Kriminalitetshistorikerne begår derfor en alvorlig feilslutning når de ikke tar i betraktning at moderne medisin (i vid forstand) nå redder livet til personer som hadde blitt drapsofre i tidligere tider. 24 M. Daly, and M. Wilson. Homicide. New York: 1988: Ibid:

8 Så vidt jeg vet, var professor James Q. Wilson den første som pekte på dette, 27 og det ble senere tatt opp av professor, oberstløytnant Dave Grossman som gikk nærmere inn på detaljene i et brev til meg: 1690-årene - den franske hær innfører vitenskapelig, systematisk kirurgi årene - innføring av bedøvelse hindrer kirurgisk sjokk (som kan føre til døden) Ignaz Semmelweiss innfører vasking av hender og instrumenter i klorinert kalkoppløsning og reduserer på den måten barselfeberdødelighet (blodforgiftning) fra 10 til 1 prosent Listers innføring av karbolsyre som bakteriedreper reduserer dødeligheten etter større operasjoner fra 45 til 15 prosent bakteriedrepere tatt i utstrakt bruk sulfapreparater penicillinen oppdaget penicillin tatt i almen bruk penicillin syntetisert i stor skala. Grossman anslår at dagens drapsrater ville vært ti ganger høyere hvis vi ikke hadde hatt bedre medisinsk hjelp i vid forstand enn man hadde i 1940 (da medregnet dårligere veier, færre ambulanser, ingen helikoptre, færre og mindre kyndige leger, ingen munn-til-munn-gjenopplivning, ingen nødtelefon. 28 En undersøkelse, som også har blitt sendt meg av Dave Grossman, viser at han langt på vei har rett. 29 Denne undersøkelsen viser at de amerikanske drapsratene i 1999 ville ha vært tre eller fire ganger høyere dersom man ikke hadde hatt bedre medisinsk hjelp enn man hadde i 1960, det vil si 21 eller 28 per i stedet for vel 7. På den annen side ville drapsratene i 1960 ha blitt sterkt redusert om man den gang hadde hatt en medisinsk hjelp som i I betraktning av de viktige forbedringene i medisin og kommunikasjoner som fant sted mellom 1500-tallet og 1960, er det derfor god grunn til å tro at 1500-tallets rater ville vært redusert til mindre enn en femtedel av hva de var, kanskje en tiendedel, gitt moderne medisin medregnet kommunikasjoner. Drapsvåpnene som blir nevnt i provsbrevene, understøtter dette de var stort sett kniv eller øks, som var for hånden i de fleste situasjoner, og aldri skytevåpen som er de mest dødelige av alle våpen. 30 For å sammenfatte betyr dette at med moderne medisinsk hjelp ville 1500-tallets drapsrater ikke vært mellom 10 og 15 men i høyden 2 til 3 per 100,000, og sannsynligvis lavere. Selv med en rate på 2 til 3 ville Norge den gang vært minst like fredsommelig som mange moderne europeiske land og mye mer fredsommelig enn U. S. A. Sagt på en annen måte og med tykke streker under: Kriminalitetshistorikere tror de påviser forskjeller i 26 Ibid: 127, som gjengir D. J. Mulvihill, M. M. Tumin, and L. A. Curtis, Crimes of Violence, Washington D. C. 1969: D. Grossman, On Killing. The Psychological Cost of Learning to Kill in War and Society, Boston 1995: F. L. Næshagen, Fra selvtekt til demokratisk politi. En komparativ studie av rettshåndhevelsens historie i Vesten, Oslo: 1999: A. Harris, S. H. Thomas, G. A. Fisher, and D. J. Hirsch, Murder and Medicine. The Lethality of Criminal Assault , Homicide Studies 2002, 6:

9 drapslyst når de påviser ulike drapsrater i ulike tidsrom, men det de i virkeligheten påviser, er hovedsakelig eller bare forskjeller i den medisinske hjelpens kvalitet. 31 KRIMINALSTATISTIKK OG IKKE-DØDELIG VOLD Den tidlige nytids kilder tillater at man i tillegg til drapsstatistikken setter opp statistikk over ikke-dødelig vold, og tall for dette blir ikke sjelden anført av kriminalitetshistorikere. Men som nevnt ovenfor kan denne statistikken, de registrerte voldsratene, i seg selv bare fortelle hvilken arbeidsbyrde rettsapparatet hadde. Et vektet estimat bygd på sakefallslistene viser at raten for sanksjonerte voldsforbrytelser kan anslås til 470 per på 1500-tallet, og den er 80 i dag ( ) 1500-tallets registrerte voldsrater var altså 6 ganger høyere enn dagens. Man bør merke seg at dette bare er minimumstall, og i begge tilfeller kan de virkelige tallene ligge hvor som helst over disse. Men vi kan i det minste si at hvis 1500-tallets registrering var mindre effektiv enn vår tids, må de virkelige voldsratene den gang ha vært mer enn 6 ganger høyere. Hvis derimot vår tids registrering er mindre effektiv må 1500-tallets voldsrater ha vært mindre enn 6 ganger høyere, og de kunne for alt vi vet ha vært lavere enn dagens. Slutningen man finner hos kriminalitetshistorikerne, at 1500-tallet var mer voldelig enn vår tid, bygger altså på en uuttalt forutsetning om at mørketallene var forholdsvis større da enn de er nå. Det kan være at dette i sin tur bygger på en forutsetning om bøndenes tilbøyelighet til å ordne opp seg imellom uten å trekke inn loven (Sandnes heimerett). 32 Men en slik slutning er trolig en anakronisme, en feilaktig tilbakeslutning fra en senere tid da det avgjort ikke lønte seg å trekke forbrytere for retten: Ifølge Erichsen ble utgiftene til vakt over, kost for, tiltale mot og straff av forbrytere i alle forbrytelser unntatt de større gradvis skjøvet over på offeret, 33 og med dette ble selvfølgelig en uformell omgang juling (heimerett) å foretrekke for begge parter Ibid. 31 Professor Øystein Rian gjorde meg oppmerksom på at Frode Brenden Reime har bemerket at bedre legehjelp og bedre kommunikasjoner kunne hindre at knivstikking ble til drap, jfr. hans Hallingdølens knivblad satt løst i hans slir, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2000: Men det er tidligst på 1800-tallet at dette kunne gjøre utslag. 32 Sandnes ut supra (n. 3): B. C. Erichsen, Privat påtale i norske straffesaker på og 1700-tallet, Rettspraksis 1994, 1: Sorenskriver Kiønig skriver i 1801 om Østerdalen at dog tror jeg at voldssaker alltid her er privat anlagte og forfulgte, og således, etter listens inskripsjon den forlangte etterretning uvedkommende (i F. L. Næshagen (utg.), Norges kriminalstatistikk /Norway s criminal statistics Oslo: 1998: 83). 9

10 I denne forbindelse kan man merke seg at mørketall hovedsakelig bestemmes av økonomi. Høyst 10 prosent av volden blir anmeldt men 60 prosent av tyveriene, 35 og grunnen kan neppe være noen annen enn forsikringen som man da kan kreve. I så måte er det en avgjørende forskjell mellom vår tid og 1500-tallet nå kan man ikke uten videre regne med erstatning i voldssaker, 36 mens man før fikk det for all vold og den subsidiære straffen var fredløshet. I tillegg kom at det var straffbart å ikke anmelde forbrytelser: For vold ser det ut til at boten for ikke å anmelde var halvparten av boten for volden, 37 og skal vi tro Landsloven, var det på samme måte straffbart å ikke anmelde vinningsforbrytelser. 38 Motsatt dagens politimann som bare får ekstra arbeide av en anmeldelse, hadde dessuten kongens lokale tjenestemann (sysselmann, lensherre) god grunn til å skaffe seg kjennskap til forbrytelser siden han til godt inn på 1500-tallet hadde krav på nesten alle bøter - å ikke anmelde var underslag og betydde tap av inntekt for ham. Forestillingen om vår tids lavere mørketall kan kanskje også bero på en overvurdering av moderne etterforsknings evne til å oppklare forbrytelser. Moderne kriminalteknikk er både fascinerende og imponerende, men sakene der den er avgjørende, er likevel et mindretall. Fremdeles er informasjon fra publikum, medregnet offer, politiets viktigste hjelp til å øke oppklaringsratene, 39 og det er ikke så rart når bare 5 prosent av tilfellene med trusler og vold blir anmeldt eller 10 prosent av volden om vi, generøst, går ut fra at alle anmeldelser gjelder vold. Dessuten er voldsforbrytelser forbrytelser med interaksjon, det vil si at offeret møter forbryteren. Det betyr mye for oppklaringen selv i dagens større og mer mobile samfunn vil voldsofferet som regel kunne identifisere forbryteren. Tabell 2: Antall ikke-dødelige voldsforbrytelser per drap, sanksjonerte forbrytelser Ellingsen ut supra (n. 10): 12, Fornærmedes erstatningskrav (dokumentert økonomisk tap og oppreisning) blir etter gjeldende prosesslovgivning regelmessig pådømt av retten når straffesaken behandles, og ved betinget dom bestemmer straffeloven av 22. mai 1902 nr nr. 4 at ytelse av slik erstatning som gjerningsmannen har evne til å betale, skal settes som vilkår for soningsutsettelsen. Det vil ofte forekomme at den domfelte ikke har økonomisk evne til å betale, og i så fall vil den fornærmede kun få sin erstatning dersom vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning fra staten er oppfylt, jfr. lov om voldsoffererstatning av 20. april 2001 nr. 13. Opplysning fra høyskolelektor Steinar Fredriksen. 37 NLR IV: 19, Landsloven IX 3 - Norges gamle Love II, Christiania 1848: P. W. Greenwood, and J. Petersilia, The Criminal Investigation Process: Volume I: Summary and Policy Recommendations, og W. G. Skogan, and G. E. Antunes, Information, Apprehension, and Deterrence: Exploring the Limits of Police Productivity i D. H. Bayley, (ed.). What Works in Policing. New York 1998: og Tallet fra 1840-årene fra F. L. Næshagen, Kriminell ikke-dødelig vold fra 1500-tallet til i dag, Norsk Politihistorisk Selskaps årsskrift 1995: 36. Formatert: Engelsk (Storbritannia) Formatert: Engelsk (Storbritannia) 10

11 Antall voldsforbrytelser per drap 1500-tallet årene Et tålelig valid mål på mørketall viser også dette (tabell 2). Man kan nemlig gå ut fra at det helst er de minst alvorlige forbrytelsene som ikke fører frem til en dom, og da har man i antallet mindre alvorlige forbrytelser for hver alvorlig en indikator på mørketall: Der hvor det er registrert mange mindre alvorlige forbrytelser for hver alvorlig, er mørketallene relativt lavere, men der hvor det er få mindre alvorlige for hver alvorlig, er mørketallene høyere. I første omgang kan det se ut til at vår tid har den mest effektive justisen, den som feier med seg flest voldsforbrytelser, mens 1790-årene 41 og 1840-årene har hatt den minst effektive. Men som vist ovenfor blir dette misvisende for 1500-tallet siden volden så mye oftere endte som drap, og fordi mange handlinger som før var lovlig vold (hustukten, eksempelvis av kona) nå er kriminalisert. Det betyr at forholdstallet fra 1500-tallet må multipliseres med fem eller kanskje med ti for å kunne sammenlignes med vår tid, og ut fra dette kan vi i det minste si at 1500-tallets justis var mer effektiv enn dagens. Det betyr likevel ikke at 1500-tallets justis var meget effektiv i den forstand at den feide med seg størsteparten av volden. For å sette dette i rett perspektiv og unngå den feilslutningen som kalles the missing zero line 42, kan vi gjøre et tankeeksperiment for å se hvor store mørketallene ville ha vært om vår tid hadde bragt den registrerte voldskriminaliteten opp til samme nivå som 1500-tallets: Av de tilfellene av vold og trusler gjelder vel halvparten vold. 43 Med tilfeller av kriminell vold i året og en befolkning på blir den rette voldsraten per , og den registrerte raten på 80 utgjør vel 2 prosent av dette. Om vi nå hadde økt den registrerte raten fra 80 til 470, betyr dette bare at den øker fra 2 til 11 prosent av den virkelige volden. Siden oppklaringen av voldsforbrytelser stort sett må ha vært uproblematisk på 1500-tallet (se ovenfor), kunne man oppnå en slik forbedring, sett i forhold til vår tid, med bare en tilsvarende liten økning av anmeldelsesfrekvensen, fra omtrent 2 prosent til omtrent 11. Med andre ord er det ingen 41 Forlikskommisjonene (jfr. H. E. Næss og E. Österberg, Sanctions, Agreements, Sufferings i E. Österberg, and S. B. Sogner, People Meet the Law. Control and Conflict-handling in the courts. The Nordic countries in the post-reformation and pre-industrial period. Oslo 2000: ) har ikke hatt noen innvirkning på dette siden de først ble innført i byene i 1795 og på landsbygda i 1797 (se A. Kiil, Arkivkunnskap. Statsarkiva. Oslo: 1969: 74-75). 42 Jfr. M. J. Moroney, Facts from Figures. Harmondsworth: 1956: R. J. Stene, Kriminalitet, Samfunnsspeilet 4/2003: 53-56,

12 problemer med å anta at 1500-tallet kunne ha en registrering som var seks ganger mer effektiv enn vår tids, for selv da ville langt den største delen av voldskriminaliteten, nesten 90 prosent, forblitt mørketall noe som, bemerket i forbifarten, gir god grunn til skepsis overfor kriminalitetshistorikernes bruk av statistikk over den registrerte kriminaliteten. DRAPSRATER SOM INDIKATOR PÅ IKKE-DØDELIG VOLD Nok en (tilnærmet) valid indikator på voldskriminalitet, har vesteuropeiske kriminalitetshistorikere ment å finne i drapsratene historikere studerer nedgangen i drap men snakker om nedgangen i vold. 44 Noen referanse til hvem som var opphavsmann til denne tanken og hvilket resonnement som ligger under, fremgår ikke av litteraturen jeg kjenner til, men med ett meget viktig forbehold kan den godtas av moderne kriminologi: Man kan anta at under like omstendigheter er den alvorlige ikke-dødelige volden forholdsvis høyt korrelert med drapsratene når drapsratene øker eller minsker, øker eller minsker også den andre volden i godt samsvar med dette. Dette betyr likevel bare at det er en korrelasjon mellom drap og alvorlig ikke-dødelig vold den som kunne ha endt med drap. Noen høy korrelasjon mellom drap og all vold kan man ikke uten videre forutsette, for det kan godt skje forskyvninger innen den ikke-dødelige volden, fra den farlige og til den ikke farlige, eller omvendt. Det siste kan være tilfelle i vår tid en sterk nedgang i den store gruppen ufarlig vold og en sterk økning i den lille gruppen farlig vold. 45 Likevel er det grunn til å vente en viss korrelasjon mellom registrerte drap og registrert ikke-dødelig vold ettersom det helst er de mindre alvorlige forbrytelsene som ender som mørketall det meget lave forholdstallet fra 1790-årene (tabell 2) svarer i det minste til en slik forskyvning TALLETS BEHERSKEDE VOLDSBRUK Nok en test av teorien er mulig tallets selvbeherskelse i bruk av vold understøtter slutningen de er nok en indikasjon på et samfunn som ikke var mer voldelig enn vårt eget. Dette fremgår av sakefallslistene som i de fleste tilfeller angir antall knivstikk eller øksehammerhogg siden dette var grunnlaget for fastsettelsen av boten. Sakefallslistene fra denne tiden har 43 saker der antallet knivstikk ikke nevnes (men medianboten er den samme 44 Johnson and Monkkonen ut supra (n. 1). 45 For min generasjon som ble heiet frem i slagsmål med Mere blod! Mere blod, kan barnas og barnebarnas generasjon fortone seg noe pysete, men blodet var nå bare neseblod, og sparking, for ikke å snakke om knivstikk, var totalt ukjent. Professor Johannes Knutsson uttrykker dette ved å si at de snille har blitt snillere og de slemme har blitt slemmere. 12

13 som i saker med bare ett stikk). Så er det 80 saker der det uttrykkelig sies at det bare var ett stikk, 15 saker med to stikk, 4 saker med tre stikk, og 2 saker med fire stikk. Dette, at det store flertall av knivstikkingssaker endte med det ene stikket, kommer som en overraskelse på vår tids politifolk som politiinspektør Svein Dahl som ofte ser mange stikk i hvert tilfelle, like opp til lemlestelse. For den relativt fredelig perioden viser obduksjoner av dødelige skader med eggvåpen 45 prosent med bare én lesjon, 27 prosent med to til fem lesjoner, 10 prosent med seks til ti lesjoner, og 17 prosent med mer enn ti lesjoner. 46 Dette gjelder ikke bare drap men også ikke-dødelige knivstikkingssaker som i sakefallslistene. Det foreligger ikke noen statistikk om dette men ifølge overlege Anne-Cathrine Næss i Oslos ambulansetjeneste er flere knivstikk vanligere enn bare ett. Noe lignende gjelder 1500-tallets øksehogg det er i høyden 17 saker der eggen ble brukt mot 68 saker der øksehammeren ble brukt, og i 53 av disse sakene var det bare ett øksehammershogg, i 9 saker to, i 5 saker tre, og i 1 sak syv eller åtte hogg. Likeså ble blankvåpen som sverd, dolk og kårde brukt til å hogge i 29 saker og bare i 8 saker til å stikke, en langt farligere bruk. Tabell 3: Knivstikk på 1500-tallet og i vår tid 1500-tallet: bøtelagte knivstikk, prosenter Beg. av 2000-tallet: ambulansebehandlete knivstikk, prosenter Ett stikk Flere stikk Sum N 144 Ukjent Hva angår sammenlignbarheten, kan det sies at alle 1500-tallets tilfeller er slike som har nådd frem til domstolsbehandling eller alternativet, forlik med kongens tjenestemann. Derimot er det ikke gitt at alle som ble behandlet i ambulanse, valgte å anmelde saken og fikk den pådømt og da var det vel helst de med bare ett stikk som avsto, slik at skjevheten da ville bli ennå større enn tabellen viser for nåtidens sanksjonerte knivstikk. Dette forteller klart og tydelig at 1500-tallets voldsforbrytelser ikke ble begått i fyll og et vanvittig sinne men på et behersket vis, kanskje innen en ramme av regler som betraktet ett stikk som en tilstrekkelig 46 S. Ø. Thoresen, and T. O. Rognum, Survival Time and Acting Capability after Fatal Injury by Sharp Weapons, Forensic Science International :

14 gjengjeldelse, noe som gjenopprettet knivstikkerens status i andres øyne uten å koste for mye. 47 I så måte må dette ha hatt en viss likhet med en duell der også hensikten var dette. Med andre ord, og for å understreke dette, ser 1500-tallets mennesker ut til å ha hatt mer selvkontroll enn nåtidens. Hvordan det har vært med middelalderen i så måte, gir data oss for tiden ingen forutsetninger for å avgjøre, men det er mest nærliggende å gjette på at i det minste senmiddelalderen lignet på 1500-tallet. BUNNEN AV U-KURVEN OG DEN MINST VOLDELIGE TIDEN I NORSK HISTORIE Vi kan slå fast at 1500-tallet og slutten av 1900-tallet har vært omtrent like voldelige. Men det lar seg også påvise at langt fredeligere tidsrom finnes: Fra slutten av 1700-tallet, årene 1789 til 1799, finnes det en kriminalstatistikk som har like lave drapsrater som det fredelige tiåret etter krigen. 48 Ser vi bort fra spebarndrapene 49 har den i disse 11 årene 41 drap (Mord, Mordbrann hvor livsstraff har funnet sted og Drap), det vil si 3,7 i året, og med en befolkning på blir det en rate på 0,4, la oss si 0,5 per for å få med eventuelle mørketall. Det er ingenting som tyder på at den medisinske hjelpen (i vid forstand) var bedre i 1790-årene enn den hadde vært på 1500-tallet, så det dramatiske fallet i drapsrater fra mellom 10 og 15 til 0,5 per må ha vært et reelt fall, og innebåret et tilsvarende fall i alvorlig ikke-dødelig vold. Derimot kan vi ikke slutte at 1790-årenes drapsrater hadde blitt redusert like mye som 1500-tallets, gitt moderne medisin. I stedet får man se det slik at man nå hadde kommet langt ned mot den harde kjernen av drapstyper som varierer lite fra samfunn til samfunn (se ovenfor) - men ikke nådd den hvis vi skal dømme etter det heller atypiske tilfellet Ål prestegjeld. 51 Rimeligvis kan man også forutsette at den alvorlige volden hadde minsket slik drapene minsket. Det betyr likevel ikke at vold var sjeldnere det kan godt være at det bare hadde skjedd en forskyvning fra mer alvorlig til mindre alvorlig slik folk på 1800-tallet så det: 47 Normalboten ser ut til å ha vært vel tre daler per knivstikk, og erstatningen økte trolig i takt med den slik tilfelle var for drap. 48 Næshagen ut supra (n. 34). 49 På slutten av 1700-tallet var det vel to spebarndrap for hvert vanlig drap, men slikt synes mest å ha blitt straffeforfulgt fra siste del av 1500-tallet av, slik som ellers i Vest-Europa (se R. van Dülmen, Frauen vor Gericht. Kindsmord in der Frühen Neuzeit. Frankfurt am Main: 1991) selv om det har vært kriminelt fra kristendommens innførelse: Det er bare et par tilfeller i diplommaterialet, ingen i sakefallslistene fra 1500-tallet, og så noen få tilfeller hos Nils Stub som begynner i året Folketallet i Jfr. Reime ut supra (n. 31). 14

15 Det var nu ved de Tider at Folk begyndte at bedres og at tage Vid til sig og rette sig mere efter Guds ord og Kongens Lov, end de før havde gjort. Der blev trange Aaringer, forstandigere Folk og mere fredsommeligt Liv derfor er der ikke stort mere at fortælle om dem, end at de levede og døde 52. Ved denne tid begyndte man ogsaa at henrette Drapsmænd, og der blev fast aarlig nogle halshuggede her i Bygderne. Deraf tog Folket Skræk og turde ikke slaas uden med tørre Næver. Saa lidet som de vyrde at vove Livet, naar det gjaldt at bruge Magt mod Magt og vise Mod og Manddom, saa fælt (fælskelegt) syntes det dem at lade sig slagte som et Krætur. 53 Med andre ord er det sannsynligvis best å si at de reduserte drapsratene bare viser en nedgang i alvorlig vold, og la det stå åpent om volden totalt ble redusert eller ikke. For å følge utviklingen videre: Når drapsratene er praktisk talt de samme gjennom og 1900-tallet, kan man for 1800-tallets del regne med at medisinen (i vid forstand) ikke fikk stor innvirkning på drapsratene - kommunikasjonene var bare blitt litt bedre omkring 1900, og det var først var fra denne tiden av at legene reddet flere liv enn de tok. Men for 1900-tallet må man regne med at medisinen (i vid forstand) oftere og oftere kunne hindre at volden endte som drap, og det betyr at for å oppnå sammenlignbarhet med 1500-tallet bør drapsratene trinn for trinn justeres oppover til de når omtrent det samme nivået. SAMFUNNSVITEREN SOM GLEDESDREPER En engelsk naturvitenskapsmann skal ha sagt at én av de store tragediene i livet er når en vakker teori blir drept av et stygt faktum. Slik har det nå gått med det fargerike og spennende synet på 1500-tallets voldelighet at det har vært allment akseptert, skyldes helt eller hovedsakelig manglende kjennskap til moderne samfunnsvitenskap: De høye drapsratene skyldes dårlig medisinsk hjelp, og de høye voldsratene skyldes en mer effektiv justis. Det betyr at kriminalhistorikerne har brukt atskillig tid og energi, papir og trykksverte på først å beskrive og dernest å forklare et ikke eksisterende fenomen. Faktisk er det ikke bare kjennskap til forskning om medisinsk nødhjelp og om mørketall som kunne varslet dem om denne feilen: Om de hadde prøvd å koble kildene sammen med kunnskapen de har om virkeligheten, ville de nødvendigvis fått mistanke om at mange den gang døde som i dag hadde blitt reddet, og de ville ha tvilt på forestillingen om at 1500-tallet, med sin bot og erstatning, hadde høyere mørketall enn vi har nå. 52 Med andre Ord: det Poetiske og Eventyrlige i Nordboens Liv, som gav Stof til alle gamle Sange og Sagaer, forsvandt, og den ensformige Prosa traadte i Stedet Landstads note. 15

16 Men dette, at kriminalitetshistorikerne har jaktet på en kimære, betyr ikke at det ikke finnes problemer som trenger å løses. I stedet for problemet Hvorfor har 1500-tallet så mye mer alvorlig vold enn vår tid? får man nå et annet problem, nemlig hvorfor den alvorlige voldskriminaliteten har fulgt en U-kurve: Hvorfor har slutten av 1700-tallet så mye mindre alvorlig vold enn 1500-tallet og vår tid? Historikere synes å ha et betydelig talent når det gjelder å forklare endringer - man kan for eksempel tenke på de 210 årsakene til Romerrikets fall (fra Aberglaube til Zweifrontenkrieg) som har blitt fremlagt av faghistorikere og folk fra deres nabovitenskaper pluss noen andre intellektuelle som Karl Marx og Friedrich Nietzsche. 54 Å forklare endringer er derimot atskillig vanskeligere for en samfunnsviter, så jeg skal la spørsmålet om årsakene til U-kurven stå ubesvart. SUMMARY: THE U-CURVE OF VIOLENCE FROM THE SIXTEENTH CENTURY UNTIL THE PRESENT This study concerns Norway but may mutatis mutandis also be relevant for other Western European countries. The study shows that, due to lack of knowledge of modern empirical social science, crime historians have misunderstood their sources as well as made a sub-optimal use of them. As a consequence they have wasted time and energy on first describing and then explaining a non-existent phenomenon: The high sixteenth century homicide rates are not a sign of a more blood-thirsty age than ours but simply due to inferior medical aid (in the widest sense). Likewise the higher registered rates of non-lethal violent crime then, used without sufficient reservations and precautions by crime historians, are not evidence of higher real rates but simply of a more efficient justice, leaving relatively lower dark numbers. A statistical study of the types of violence supports this sixteenth century men were more cautious and less violent than modern men when they resorted to violence. As late eighteenth century crime statistics show there is however an intervening period with much lower rates of serious violence than both the sixteenth century and our own, so serious violence can be described as a U-curve: The Norwegian homicide rates, for instance, decreased from between 10 and 15 in the sixteenth century to 0.5 per 100,000 in the 1790s, and would today have risen to more or less the sixteenth century level had it not been for modern medicine. What the causes were is another matter, and at present it is hard to see how any theoretical explanation could be tested in a remotely satisfactory way. 53 M. B. Landstad, Gamle Sagn om Hjartdølerne. Christiania 1880: Arkivar Halvor Kjellberg gjorde meg oppmerksom på dette. 54 A. Demandt, Der Fall Roms. Die Auflösung des römischen Reiches im Urteil der Nachwelt. München:

17 Ferdinand Linthoe Næshagen, f. 1936, magister i sosiologi, førsteamanuensis på Politihøgskolen, Forskningsavdelingen. 17

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Nederland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Nederlandske turister i Norge 2014 Nederlenderes

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Sitering og referering Sitere Når du gjengir en annens tekst ordrett inni din egen Referere Når du skriver om og gjenforteller innholdet i en annen tekst i din

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende:

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende: Stuntskriving Denne øvelsen er for at elevene skal få bedre oversikt og flyt i historiene de skriver. Den kan passe bra innenfor stil-skriving i alle språkfag. Stuntskriving er en god måte å komme i gang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Penrose s law (or hypothesis)

Penrose s law (or hypothesis) Penrose s law (or hypothesis) Forholdet mellom institusjonsplasser, fengselspopulasjon og kriminalitet Pål Hartvig SIFER Sør-Øst HELSE SØR-ØST Oslo . Bewley T Psychiatric Bulletin 2000;24:469-469 2000

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO

Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Rettsmedisinens rolle ved mottak av ofre for seksuell vold Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Overgrepsmottakets roller helsehjelp og rettshjelp på den utsattes/fornærmedes premisser Klinisk medisinsk

Detaljer

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Microsoftkjennelsen - Amerikanske myndigheters tilgang til data Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Faktum Den 2. desember 2013 fremmet amerikanske myndigheter krav for domstolene i New York om

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Kontradiksjon to grunnkrav

Kontradiksjon to grunnkrav Kontradiksjon to grunnkrav rett til å bli kjent med anførsler og bevis Kontradiksjon varsel rett til å uttale seg Alminnelig prinsipp Fvl 16 (og 37) Ulovfestet - parter - andre interesserte - vedtakssaker

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

STRAFFERETT OG KRIMINALITET I NORSK MIDDELALDER.

STRAFFERETT OG KRIMINALITET I NORSK MIDDELALDER. STRAFFERETT OG KRIMINALITET I NORSK MIDDELALDER. Jeg skal først si litt om bakgrunnen for arbeidene jeg skal snakke om. For det første skylder jeg amerikansk samfunnsforskning stor takk, meget stor takk.

Detaljer

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer