Å være et vitne å fortelle en historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å være et vitne å fortelle en historie"

Transkript

1 Å være et vitne å fortelle en historie Publisert i Fokus på familien 2/2008 Kari Vibe Utgangspunktet for artikkelen er mitt arbeid med asylsøkerfamilier. Jeg presenterer hvordan jeg er kommet frem til en arbeidsform som er til hjelp for krigstraumatiserte barn og deres foreldre. Gjennom samtaler med barnet og foreldrene skapes et produkt som jeg kaller barnets livsbok. Barnets historie blir fortalt slik at traumene blir stående som ett avgrenset kapittel i en sammenheng av hverdagsliv og normal utvikling. Innledningsvis reflekterer jeg over hvordan man som terapeut tar innover seg historier der overgrep er en konsekvens av krig. Som eksempel på hvordan man ikke kan være nøytral i møtet med klienter, viser jeg til min egen historie, som født i Norge i Å være vitne 94 To study psychological trauma is to come face to face both with human vulnerability in the natural world and with the capacity for evil in human nature. To study psychological trauma means bearing witness to horrible events. When the events are natural disasters or «acts of God», those who bear witness sympathize readily with the victim. But when the traumatic events are of human design, those who bear witness are caught in the conflict between victim and perpetrator. It is morally impossible to remain neutral in this conflict. The bystander is forced to take sides (Herman 1992:7).

2 Som terapeut stiller man seg åpen for å ta imot andres smerte. Noen av de største utfordringene er kanskje å ta imot den smerten som er resultat av viljesmessig påførte traumer, spesielt overgrep mot barn. Det handler om et svik fra de voksnes side fra dem som skulle beskytte, og fra dem som har ansvar og makt til å bestemme at slike handlinger ikke skal forekomme. Når vi tar avstand fra overgrepshandlinger som har skjedd i den private sone, i det lukkede rom, kan vi støtte oss til allmenn etikk, moral og landets lover. I krigssituasjoner derimot, er ofte de overordnede handlingene internasjonalt godtatt som konfliktløsningsstrategier. Begrepet krigsforbrytelser brukes kun når krigens spilleregler ikke følges. Moderne krig rammer først og fremst sivilbefolkningen. Fra de krigførende parter blir det gjerne proklamert som beklagelige, ikke tilsiktede konsekvenser, men det er kjente fakta at kvinner og barn kan bli utsatt for mishandling og seksuelle overgrep, fengsling og tortur. Jeg tror vi kan ha vanskelig for å ta innover oss at barn som har flyktet fra krig og som kommer som asylsøkere til landet vårt, mer som en regel enn som et unntak, har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Kulturforskjeller, språkbarrierer, bruk av tolk og usikkerheten i forhold til om familien vil få bli i landet er reelle utfordringer for oss som terapeuter, og det kan føre til vegring mot å påta seg oppgaven (Neumayer et al. 2006:8 ). I møtet med flyktninger konfronteres vi med enkeltindividers traumer, men også gjerne med en folkegruppes eller en hel nasjons skjebne. Kan det være at vi lukker igjen for vesentlige deler av de følelsesinntrykkene disse familiene formidler til oss, lar vi oss ikke berøre i den grad vi vanligvis gjør når vi hører overgrepshistorier? Beskytter vi oss ikke bare mot å bli følelsesmessig overveldet? Blir vi kanskje utfordret på våre politiske standpunkter, og opplever vi ubevisst grader av fremmedfrykt? Kan dette være medvirkende faktorer når terapeuter vegrer seg 95

3 mot å gå inn i arbeidet med flyktninger og asylsøkere? Står vi i så måte overfor uuttalte etiske spørsmål? Terapeuten er ikke nøytral I en lang periode av familieterapiens historie forfektet man kravet om terapeutens nøytralitet. Etter hvert har man forstått både hvor umulig dette er, og ikke minst begynt å erkjenne verdien av nøytralitetens motsetning, nemlig det å la seg berøre (Andersen 1994:149). Når man blir berørt, er det fordi det man ser og hører vekker en følelsesmessig gjenkjennelse. Vi har alle opplevd sorg, savn, redsel, glede, forventning. Det er ikke følelsene i seg selv, men arten av opplevelser som skiller. Det er dette som skaper grunnlaget for å kunne vise empati. For å kunne være en støtte for andre mennesker i belastende situasjoner, har vi som terapeuter så vel som privatpersoner behov for å beskytte oss mot å bli følelsesmessig overveldet. Vi skal la oss berøre, men samtidig kunne innta et metaperspektiv som gjør det mulig å bidra konstruktivt. Når vi mestrer denne tilsynelatende motsigelsen, er det fordi det foregår en utvelgelse av følelsesinntrykk. Det har hendt at jeg i samtaler med flyktningfamilier har referert til min egen oppvekst i etterkrigstidens Norge, men først i arbeidet med denne artikkelen har det gått opp for meg at jeg kan ha noe til felles med disse familiene. Jeg er født i Norge i Det vil si at jeg er et «fredsbarn». Mine foreldre måtte flykte til Sverige i 1943, der min eldste bror ble født. «Krigen», den 2. verdenskrig, var alltid en del av min barndom. For det meste handlet det om spennende historier, gjerne med humoristiske innslag, som endte godt. Jeg har imidlertid ett annerledes minne. Mine foreldre hadde invitert en kvinne hjem til oss. Jeg husker at min mor fortalte på forhånd at denne kvinnen hadde sittet i konsentrasjonsleir. Hun hadde tilhørt den samme gruppen som mine foreldre, men hun klarte ikke å flykte. Etter 96

4 krigen hadde hun tilbrakt lang tid på en psykiatrisk institusjon. Jeg ser henne ennå for meg: mager, grå, med et tomt blikk. Jeg husker synet skremte meg, men samtidig gav det meg en underlig, god følelse. Kanskje takknemlighet over at min mor og far hadde kommet seg unna? Først lenge etter at jeg begynte å lære om grusomheter som hadde utspilt seg under krigen her i Norge, fikk jeg innblikk i de traumatiske aspektene ved mine egne foreldres opplevelser. I voksen alder ble jeg kjent med jevnaldrende hvis fedre hadde vært krigsseilere. Deres barndoms netter var preget av farens mareritt. Fortsatt er vårt eget lands krigshistorie i høy grad levende for mange nordmenn. Nylig ble det slått fast at barn av tyske soldater og norske kvinner ikke har krav på erstatning for de lidelser som ble påført dem etter krigen. Sakene er blitt foreldet, men menneskene bærer sår som aldri er blitt leget. På samme måte vil vår tids krigstraumer gå i arv til neste generasjon. Å fortelle en historie som gir sammenheng, mening og håp for fremtiden Nokså snart etter at jeg begynte å arbeide på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for ca. 11 år siden, fikk jeg ansvar for en ung jente som jeg fulgte tett gjennom flere år. Allerede fra de første samtalene arbeidet vi med «problemet» ved å la livshistorien hennes vokse frem gjennom illustrasjoner på store ark. Vi lette etter og fant symboler, ord og metaforer. Det ble ikke en livslinje med «tørre fakta», men en livets elv med mange buktninger og noen bakevjer. I perioder da det av praktiske grunner var vanskelig å møtes på poliklinikken, skrev jeg brev til henne. Det ble et rikt materiale, som hun tok med seg den dagen vi sa farvel. I ettertid kan jeg se at det var ikke bare én historie vi fant, det var mange alternativer, og ikke minst var det også en historie om håp og muligheter for fremtiden. De erfaringer fra denne terapien brukte jeg i arbeidet med andre barn og deres familier. 97

5 Det ble mange tegninger, brev, dikt og av og til noe som liknet på bøker. I 1998 hørte jeg Jim Sheehan forelese om Ricoeur og den narrative terapien. I ettertid har jeg båret med meg essensen av det jeg forsto, som en ledetråd i arbeidet mitt: Tilværelsen er ikke slik at vi mennesker kan forfatte våre liv, men vi har lov til å forvente at hendelsesforløpet blir fortalt på en måte som gjør hver enkelt til helten i sin egen historie. Michael White (1995:37) definerer narrativ terapi mer som en verdensanskuelse enn som en tilnærmingsform. Han sier at vi lever ut fra de historiene vi har om våre liv, «de skaper våre liv, utgjør våre liv og omfavner våre liv» (ibid:14, min oversettelse). Aaron Antonovskys begrep «opplevelse av sammenheng» belyser hvordan mennesker kan klare seg psykisk overraskende godt gjennom de største belastninger (Antonovsky 1987). Begrepet innebærer at man opplever mulighet for å forstå situasjonen, at man har tilstrekkelig med egne ressurser og/eller kan få hjelp fra andre til å håndtere utfordringene og at innsatsen som kreves er meningsfull. Ut fra dette synet blir terapiens utfordring å finne frem til en historie som kan gjenopprette opplevelsen av sammenheng for mennesker som befinner seg i et følelsesmessig kaos. Jeg tenker at det er viktig å ta i bruk egne kreative ressurser, finne frem til den formen som passer en selv. Jeg tror ikke det finnes oppskrifter, men at terapeuter kan inspirere hverandre gjennom å dele erfaringer og ideer, som det er gjort i bøkene Once upon a time... (Morgan 1999) og Playful approaches to serious problems (Freeman et al. 1997). Når jeg har opplevd å følge et barn på veien til å finne frem i sitt livs historie, har jeg ofte sittet igjen med mange egne spørsmål. Hvorfor ble det denne versjonen, som ble kraftfull nok til at det ble mulig å komme videre, ut fra noe som hadde virket så fastlåst? Det jeg tror jeg kan si med noenlunde sikkerhet er at barnet har opplevd å være historiens helt, i betydningen verdifull og mestrende, og at historien er blitt satt inn i en sammenheng som barnet kan forstå. 98

6 Men for å kunne fange opp historien, må man lytte til så vel det usagte som det sagte. Som takk til en ungdom som lærte meg uendelig mye om dette, har jeg skrevet: I to år har du lært meg om den smerten som barnet ikke skulle kjenne Du har latt meg forstå hvordan barnet skjuler seg slik at verden kan skånes For at jeg skulle lære dette har du våget å vise hele tiden det som skulle være usynlig Denne viten kan bare du selv bringe videre så langt du våger til andre som vil lære Jeg ville så gjerne at for hver gang du viser ditt mot skulle du kjenne lindring av barnets smerte Ideen om å lage en bok I 1999 fikk jeg min første erfaring med en asylsøkerfamilie. En åtte år gammel gutt ble henvist med symptomer på posttraumatisk stress etter krig og flukt. Han hadde voldsomme mareritt nesten hver eneste natt. I tillegg til bekymring for gutten, var det belastende for foreldre og søsken at han kunne skrike så høyt at naboene ble vekket. Om dagen ble han skremt av fly og helikopter, eller lyder og syn som minnet om dette. Læreren kunne finne ham sammenkrøpet under en pult eller i en krok i klasserommet. Jeg opplevde en ny dimensjon i det terapeutiske arbeidet, nemlig den tidsmessige uforutsigbarheten ved å ikke vite om familien 99

7 skulle få opphold i Norge. Trusselen om å få negativt svar fra UDI preget foreldrene slik at det i begynnelsen var uhyre vanskelig å arbeide med barnets problemer. Jeg forsto godt at foreldrene var opptatt av her-og-nå-situasjonen og angsten for fremtiden. Jeg lot dem bruke mye av samtaletiden til å vise meg dokumenter til og fra forskjellige instanser, samtidig som jeg måtte understreke at mitt arbeid hadde minimal eller ingen innflytelse på den avgjørelsen som UDI ville ta. Selv om jeg visste at ikke noe av det foreldrene sa var ukjent for barnet, merket jeg en økende uro hos meg selv over å se gutten sitte alvorlig og høre på. I ettertid har jeg tenkt at det kunne være en lettelse for ham at jeg gav foreldrene mulighet til å dele sine bekymringer med meg. I en samtale fikk jeg flettet inn et spørsmål til foreldrene om de kunne fortelle meg om da gutten ble født. Det løsnet noe i dem alle, og vi kom i gang med guttens livshistorie. Fra da så jeg ofte smil bryte frem både i guttens og foreldrenes ansikter. Han viste raskt bedring. En dag, uten forvarsel, fikk jeg beskjed om at de ville bli transportert ut av landet om få dager. UDI-vedtaket kom som et sjokk på meg. Jeg satt på poliklinikken med guttens mange tegninger og noen linjer han hadde skrevet, innledningen til en «livsbok». Hva kunne jeg gjøre? Jeg samlet materialet og skrev et brev til ham. De hadde fortalt meg om hvor elendig boforholdene var i hjemlandet, og hvor fuktig og sølete det var overalt på denne tiden av året. Jeg laminerte hver enkelt tegning og brevet i plastfolie, så reiste jeg hjem til dem på asylmottaket og overleverte den ufullendte boken. Da «min» første asylsøkerfamilie måtte forlate landet, satt jeg tilbake med dyp nederlagsfølelse. Hvordan kunne jeg ha vært så uforberedt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Våget jeg å gå inn i ny relasjon til en familie i samme situasjon? Det siste spørsmålet var lett å svare på. Til tross for den vonde avslutningen, hadde familien formidlet til meg både gjennom terapiforløpet og ved avskjeden at det vi hadde holdt på med hadde vært til hjelp for sønnen deres. For min egen del hadde jeg opplevd 100

8 arbeidet som utfordrende på en spennende og fascinerende måte. Jeg likte å forholde meg til en annen kultur, og jeg syntes ikke det var problematisk å bruke tolk. Ideen om å lage en bok hadde vært det som åpnet opp for en terapeutisk samtale med familien. Dette ville jeg holde fast ved. Jeg begynte å introdusere tanken i andre flyktningfamilier. Etter hvert har jeg blitt mer og mer bevisst på at hvis jeg begynner på en bok om barnets livshistorie i en asylsøkerfamilie, må jeg ha et opplegg som raskt gjør at «boken» kan materialiseres i tilfelle terapien skulle bli avbrutt på grunn av en uforberedt utsendelse. Barnets livshistorie i fire kapitler Betydningen av å fortelle livshistorien i fire kapitler, blir illustrert for familien for eksempel på et flipover-ark. FORTIDENs historie TRAUMENEs historie NÅTIDENs historie FREMTIDENs historie Det normale livet Krigen, flukten Asylsøkersituasjonen Det normale livet Fødsel, oppvekst Det verste Lettelse? Familie, slekt Redsel Håp HÅP Gleder, sorger Tap Savn Drømmer Skole, venner Usikkerhet Forventninger Interesser, ressurser Jeg forklarer at det er viktig å kunne snakke om fortiden, det normale livet, fordi det er opplevelsene fra denne perioden som gir håp og grunnlag for å bygge livet videre. Vi skal trekke en linje fra 101

9 dette kapitlet, gjennom traumene, til nåtiden og mot fremtiden, og linjen får håpets grønne farge. Fortiden Min erfaring er at det kan være svært vanskelig å få foreldrene til å snakke om tiden før traumene. Utrolig nok virker det noen ganger som om det er enklere å snakke om krig og flukt, og det er lett for meg å bli revet med. Hvordan var livet deres før alt det forferdelige skjedde? Hva husker de? Hva var de viktigste begivenhetene i barnets liv, gleder og sorger, familiens og barnets ressurser? Noen kan si det så sterkt som at alt er ødelagt, at det er ingen ting å hente frem som kan gi mening og håp for fremtiden. Andre kan de si at de gode minnene bare vekker sorg og savn, de orker ikke snakke om det. Da jeg etter hvert vet hvor viktig det er for barnet å høre foreldrene snakke om dette kapitlet, er jeg ikke lenger redd for å presse dem. Jeg har funnet det forløsende tema: Fortell om da hun ble født! Med dette som utgangspunkt kommer snart historien, det vil si barnets historie, hvem dette barnet er. Jeg stiller spørsmål ned til detaljer. Hvem likner hun på, hvem bestemte hva hun skulle hete, hva betyr navnet? Når kunne hun gå, når snakket hun? Husker dere en spesiell kjole hun likte å ha på seg da hun var liten? Hva gledet henne, hva likte hun, hva var yndlingsfargen hennes? Har dette forandret seg? Hva liker hun nå? Belastningene som familien har opplevd kan ha strukket seg over mange år. For et lite barn kan det ha dreiet seg om hele eller meste delen av livet. For å finne frem til «det normale livet» må man ofte gå tilbake til foreldrenes, kanskje besteforeldrenes barndom og ungdom. Elementer av det normale livet finner man imidlertid også i barnets fortid. Barnet har til tross for de ytre omstendighetene hatt sin utvikling og sine opplevelser som ethvert annet barn. Å få frem hvordan foreldrene har klart å skape disse mulighetene for barnet i 102

10 en ekstremt vanskelig situasjon, gir foreldrene en følelse av mestring. Dette bidrar til at foreldrene kan gjenvinne troen på seg selv, noe som er av aller største betydning for barnet. En mor som i utgangspunktet hadde store problemer med å ta frem minnene, sa at det var som en film som hadde stoppet opp i en skrekkscene. I løpet av samtalene begynte filmen å spole bakover, for så å rulle fremover med bilder som også omfattet de normale, gode minnene. Det var disse som hadde manglet i det som var blitt til den aktuelle familiehistorien. Jeg henvender meg alltid først og fremst til foreldrene med spørsmål når det gjelder fortiden. Det er av respekt for de voksnes autoritet, og fordi det skaper trygghet for barna å høre hva de voksne mener det er «lov» å snakke om. Det handler gjerne ikke om «familiehemmeligheter» i tradisjonell forstand, men om livsnødvendige sikkerhetsforanstaltninger. Vi kan anta at mange barn er blitt pålagt en taushet, at de har blitt fortalt at de ikke skal svare eller si «vet ikke» når det gjelder forhold i hjemlandet og vedrørende flukten. Dette kan ha vært av helt avgjørende betydning for å beskytte familien før og under flukten. Det kan også handle om at foreldrene kan ha mistillit til vårt lands myndigheter, frykte at andre landsmenn i eksil kan være agenter for det regimet de har flyktet fra, eller reelt vite at personer som har utøvet vold og tortur overfor dem selv eller andre nå befinner seg her i landet. Traumene Traumekapitlet handler ikke om å få barnet til gå gjennom detaljene i de traumatiske opplevelsene. Min arbeidsform er på denne måten vesentlig forskjellig fra narrativ eksponeringsterapi, KID NET (Neumayer et al. 2006:116 ). Denne metoden resulterer også i en bok om barnets livshistorie, men hovedfokuset er bearbeiding av traumene, blant annet detaljgjennomgang av de enkelte opplevelsene. 103

11 Når traumatiske hendelser avdekkes gjennom ord eller tegninger, forsøker jeg å gjenta med enkle ord det jeg ser og hører. Jeg snakker til barnet om at jeg tenker hun følte redsel, at det er naturlig å bli redd, at både barn og voksne blir redde. Jeg stiller mange spørsmål rundt hvordan den enkelte og familien klarte å komme seg ut av situasjonen. Når en mor for eksempel forteller at barnet satt i fanget hennes på et lasteplan i flere døgn, stiller jeg spørsmål om hvordan hun holdt barnet, om barnet fikk sove litt, om de hadde noe mat osv. Flukten kan ha vært under planlegging over lang tid uten at barna har visst noe. Flukttidspunktet kommer som regel helt overraskende på barna. Med tanke på hvilken vekt som blir lagt på betydningen av forutsigbarhet i barns liv, må vi kunne anta at flukt, selv under de gunstigste betingelser, oppleves traumatisk. Noen foreldre har måttet «dope» små barn for å hindre at de røpet familien under flukten. Dette kan føre til frykt hos foreldrene for at de har skadet barna, særlig hvis de opplever regresjon i barnas utvikling, for eksempel sengevæting eller annen ikke aldersadekvat atferd. Jeg har sett flere barn tegne krigsopplevelsene sine i svart/hvitt og enkelte ganger med et formspråk som om de skulle være mye yngre enn de er og faktisk var da hendelsene foregikk. Når de tegner ut fra dagens situasjon, bruker de gjerne farger og et aldersadekvat formspråk. Vi må anta at alle barn som kommer fra krigsområder, har opplevd krigens grusomheter. Selv om de kanskje ikke har vært direkte involvert i krigshandlingene, har de opplevd det indirekte. De har følt andres frykt. De kan ha sett skader etter tortur og krigsvåpen. De kan ha hørt andres beretninger om grusomheter. Ett barn kan ha tydelige symptomer på posttraumatisk stress, mens søsken som har vært gjennom de samme opplevelsene ikke viser alvorlige reaksjoner. Det er viktig å snakke om at hvert barn har sin særegne sårbarhet, og at de derfor reagerer forskjellig på tilsynelatende like omstendigheter. Traumekapitlet vil alltid være en del av barnets historie. Vi skal 104

12 kjenne det og erkjenne det, men det skal i minst mulig grad prege barnets fremtid. Jeg snakker med barnet og foreldrene om at dette kapitlet skal barnet få lukke igjen og ha kontroll på, slik at hvis det åpnes, forårsaker det ikke alvorlige problemer for barnet. Nåtiden Når det gjelder nåtiden og fremtiden, henvender jeg meg mye til barna. Jeg oppfordrer dem til å fortelle om og tegne skolen, vennene, hva de gjør her i Norge, hva de liker, hva de ikke liker, hva de har lyst til å bli etc. Jeg legger alltid stor vekt på å snakke om hvor «sterke» foreldrene har vært som har klart å få barnet/barna med seg helt hit til Norge. I de tilfellene hvor familien er blitt splittet, noen fortsatt er i fare eller de ikke vet hvor vedkommende er, prøver jeg å finne frem til det som kan tale for at familien en gang kan bli samlet igjen. Ofte opplever både barna og foreldrene et sterkt savn etter og bekymring for besteforeldre og andre slektninger som er igjen i hjemlandet. I time etter time laget jeg scenarier i sandkassen for en liten gutt som ikke ville snakke. Han satt og gjemte ansiktet i armene, tittet av og til ut under albuen. Ut fra det foreldrene fortalte, vokste livet frem i to verdener. Det handlet om hvordan slekten levde i hjemlandet og hvordan de selv levde her i Norge, og ikke minst hvordan alle disse menneskene var glad i barnet. Etter lang tid begynte gutten selv å delta, først med nikk og hoderisting som svar på om de objektene jeg valgte passet inn i historien eller ikke. Kunne denne dukken være farmor? Var dette riktig farge på huset de bor i her i Norge? Etter hvert lette han selv frem biler, hus, mennesker, dyr etc. Den uforutsigbare asylsøkersituasjonen kan noen ganger oppleves som en del av traumekapitlet. Barn kan bli retraumatisert for eksempel ved at andre blir hentet for utsendelse av politiet på asylmottaket eller på skolen. Situasjonen kan imidlertid også oppleves 105

13 som nær knyttet til fremtidens håpefulle historie. Barn får venner, de går på skole, de utvikler seg «normalt» i en unormal tilværelse. Barns evne til å raskt tilegne seg et nytt språk åpner for muligheter til å delta i livet utenfor asylmottaket på en helt annen måte enn foreldrene gjerne kan. For det meste styrker dette barnets utvikling, men det er også forbundet med fare for at barn og ungdom påtar seg voksenroller i det at de benyttes som tolker for foreldrene eller på andre måter blir de voksnes budbringere. Når jeg har stilt tilsynelatende åpne spørsmål om hvordan de har det, kan de komme med formuleringer som er som ekkoer fra de voksne. De tenker på om de får «positivt» eller «negativt» svar (fra UDI), og de takker for at jeg hjelper dem i denne vanskelige situasjonen. Fremtiden Historien om fremtiden er vel for de fleste av oss forbundet med ordet håp, selv når den aktuelle situasjonen kan være vond å leve med. For asylsøkere mer enn for andre er fremtiden preget av spørsmålstegn. Når de kommer til landet er de gjerne optimistiske, lettet og fulle av håp. Etter hvert preges tilværelsen mer av savn og usikkerhet. Spesielt gjelder dette familier som i årevis forblir i asylsøkersituasjonen. Foreldrene kan ikke sette noen egne premisser, slik man normalt forutsetter både er mulig og nødvendig for å planlegge en families fremtid. De vet ingen ting om og har foreløpig ingen valgmuligheter når det gjelder de konkrete rammene for livet fra den ene dagen til den andre. De går i konstant frykt for et negativt svar på asylsøknaden. Skal alt de har satset for å gi familien en ny start ha vært forgjeves? Det er viktig at vi som terapeuter våger å sette ord på muligheten for at de må reise fra Norge, selv om vi kan få svar som at «døden vil være bedre». Når dette temaet tas på alvor, kan det settes inn i et mer konstruktivt perspektiv. Hvordan skal de kunne forberede seg på et positivt svar hvis tankene og dermed handlingene deres er dominert av et scenario med en verst mulig 106

14 utgang? Når de ytre forutsetningene er utenfor familiens egen kontroll, er det desto viktigere å bevisstgjøre de indre aspektene. Det vil si å fremheve alt de bærer med seg av ressurser fra fortiden og det de klarer å utvikle i nåtiden. Det er dette som danner grunnlaget for hvordan de selv vil mestre fremtiden og dermed best mulig trygge barna sine uavhengig av de ytre rammene. Gjennom samtaler om disse temaene har jeg sett betydelige endringer i aktivitetsnivået til foreldre som var blitt sterkt passivisert av asylsøkertilværelsen. De begynner igjen å se mening i å lære språket og bli kjent med livet i Norge, selv om de vet at de kanskje ikke skal få bli. Hver slik forandring hos foreldrene påvirker barna i positiv retning. Når de ser at også deres foreldre kan delta i aktiviteter som er forventet, gir det håp for fremtiden. Foreldrenes rolle i behandlingen Foreldrene stiller seg ofte undrende til at jeg alltid ønsker å ha dem til stede, hvorfor skal jeg ikke snakke med barnet alene? Særlig er det vanskelig å forstå hvis barnet snakker en del norsk mens de selv har behov for tolk. Også henvisere kan være uforstående når man ber om opplysninger vedrørende språk og om det er en spesiell tolk familien er fortrolig med. Det er barnet som henvises til behandling. Så lenge barnet behersker noe norsk, har de ikke tenkt på foreldrenes språkproblemer. Mange foreldrene finner seg fort til rette i situasjonen, mens det for enkelte blir et stadig tilbakevendende spørsmål om jeg ikke skal snakke alene med barnet. Noen ganger kan det handle om at foreldrenes egne problemer er så store at de opplever samtalene som tilleggsbelastninger. Vi har funnet løsninger som at den ene av foreldrene har påtatt seg oppgaven, eller at de deler på det. Selv om det har vært tøft i begynnelsen, har det vist seg å ha god effekt også på den voksnes problemopplevelse, noe som i neste omgang virker positivt for barnet. 107

15 Søsken har også tidvis deltatt i noen av samtalene. Jeg har selv sett, eller fått antydet av foreldrene eller samarbeidende instanser, at kanskje også noen av dem kunne hatt nytte av terapeutiske tiltak. Da må det i tilfelle skje i andre former, for «livsbokprosjektet» er rettet mot det enkelte barnet. Noen ganger mener foreldrene at barna, særlig litt større barn, vil ha godt av å snakke fritt. I noen svært få tilfeller har jeg hatt samtaler alene med barna, men det har alltid også vært et parallelt løp med familiesamtaler. Det praktiske arbeidet med boken I samtalene beveger vi oss uten hinder mellom kapitlene fortid, traumer, nåtid, fremtid. Essensen av det foreldrene forteller gjentar jeg for barna, både for å få bekreftet av foreldrene at jeg har forstått og for å gi det en form som blir forståelig for barna. De fleste barn liker å tegne eller lage scenarier i sandkassen mens vi snakker. Jeg begynner å lage boken så snart jeg tenker at jeg har fått tilstrekkelig med stoff til det første kapitlet. Jeg skriver på pc. Når den første siden er klar, velger jeg ut for eksempel en av barnets tegninger, et fotografi som familien har gitt meg eller som jeg har tatt i terapirommet, eller en annen type illustrasjon til teksten. Jeg ber om at familien godkjenner siden. Hvis det må gjøres endringer, gjør jeg dette til neste time. Den godkjente siden blir laminert i plast. Hver gang jeg har en ny side klar, starter jeg med å lese fra begynnelsen. Barnet får på denne måten stadig repetisjoner av sin historie. Jeg åpner boken med «Kjære» og avslutter med «Hilsen Kari Vibe». Det vil si at boken er som et langt brev til barnet, der jeg gjenforteller det som barnet selv og foreldrene har fortalt meg, på en måte som er tilpasset barnets alder. Jeg har fått tolken til å oversette til morsmålet, slik at foreldrene kan lese for barnet og for at de skal kunne kontrollere innholdet. Når boken er ferdig, ber jeg barnet velge farge på et bånd som 108

16 skal binde sammen sidene. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å lukke traumekapitlet med ekstra bånd, slik at barnet kan bla forbi eller bevisst må velge å åpne det. Til slutt blir boken høytidelig overlevert til barnet. Jeg tenker meg at jeg gir tilbake i foredlet form de historiene barnet og foreldrene har formidlet. Jeg forteller dem at jeg opplever det som en ære å ha fått lov til å være med på dette. Avslutning Jeg har ofte reflektert over hvordan vi som terapeuter gir tilbake det barna og foreldrene deres formidler til oss. Hvordan kan de vite hva vi har sett, hva vi har hørt, hva vi har forstått, hva vi har vært vitne til? Hva husker barnet mange år etterpå? Ut fra de begrensede mulighetene jeg selv har hatt til å finne ut noe om dette, gjennom samtaler med ungdommer som hadde vært på poliklinikken som små barn, eller foreldre som selv hadde vært i behandling, har jeg forstått at det ikke er ordene, heller ikke terapeuten, men kanskje rommet, lekene, ofte «sandkassen», det vil si det helt konkrete de kunne huske. Ved å skape en bok sammen, lager vi en oppsummering av det som har foregått mellom oss, og barnet får med seg noe konkret ut av rommet. Når boken handler om et barn som har flyktet fra krig, vitner den ikke bare om dette barnets opplevelser. For meg som terapeut blir den også et vitnesbyrd om hvordan barn kan bli ofre når politisk kamp om makt tar en vending mot det som er det verst tenkelige scenario for de fleste mennesker. Henvisninger til kasus er anonymisert. Faktaopplysninger Vårt lands asylpolitikk er grunnet på loven om menneskerettighetene. Hvordan den til enhver tid utformes og praktiseres, er 109

17 resultat av aktuelle beslutninger i storting og regjering og de enkelte forvaltningsorganers tolkninger og praksis (Berg & Sveaass et al ). I januar 2006 bodde mennesker med flyktningbakgrunn i Norge (SSB). Verdens totale flyktningmasse er på ca. 40 mill eksternt og internt fordrevne personer (FNs Høykommissær ). De samme lover og rettigheter gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Det vil si at barn i asylsøkerfamilier har samme rett til tiltak fra barneverntjenesten og fra barne- og ungdomspsykiatrien (lov om barneverntjenester, lover om helsetjenesten). Barnekonvensjonen ble vedtatt av De forente nasjoner og ratifisert av Norge Den ble inkorporert i loven om menneskerettighetene i Konvensjonens artikkel nr. 22 omhandler flyktningbarn. Per befant det seg ca beboere i våre asylmottak, av disse var 1957 barn (UDI : Fakta om barn i asylmottak). Mange av barna er blitt boende så lenge som tre til fem år i mottakene. Barndom på vent er blitt et etablert uttrykk rundt disse barna (Ragnhild Dybdahl, R-BUP, åpen høring ). Forskning viser at flyktningbarn utgjør en risikogruppe når det gjelder å utvikle psykiske lidelser (Ragnhild Dybdahl, R-BUP ). Selv om flyktningbarn har en økt risiko for psykiske lidelser, synes de fleste å klare seg godt. Grunner til økt risiko er: Belastninger før flukt, under flukt og knyttet til bosetting i nytt land Manglende beskyttelse fra foreldre og samfunn Mangel på støtte og behandling. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utgitt et opplysningshefte som sammenfatter aktuell forskning og behandlingsmetoder og gir veiledning til hjelpeinstansene i møtet med flyktningbarn og deres familier (Neumayer et al. 2006:17 22). 110

18 Litteratur Andersen, T. (1994): Reflekterende processer. Dansk Psykologisk Forlag, København. Antonovsky, Aa. (1987): Helbredets mysterium. Hans Reitzels Forlag, København. Berg og Sveaass et al. (2005): «Det hainnle om å leve» NKVTS nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. SIN TEF Teknologi og samfunn. Freeman, J. et al. (1997): Playful approaches to serious problems. Narrative therapy with children and their families. Dulwich Centre Publications, Adelaide. Herman, J.L. (1992): Trauma and Recovery. From domestic abuse to political terror. Basic Books, New York. Morgan, A. (red.) (1999): Once upon a time... Narrative therapy with children and their families. Dulwich Centre Publications, Adelaide. Neumayer et al (2006): Psykososialt arbeid med flyktningbarn Introduksjon og fagveileder Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. White, M. (1995): Re-Authoring Lives. Interviews & Essays. Dulwich Centre Publications, Adelaide. Annen referanse Sheehan, J. (28 29/9-1998): «Ricoeur og den narrative terapien». Diakonhjemmets Høgskolesenter. 111

19 Summary This article describes the development and practice of a method for helping refugee children suffering from severe war related trauma. On the basis of conversations with the child and its parents the child s «lifebook» is constructed. The child s life history is retold in a manner that limits the traumatic experiences to a single chapter in an otherwise «everyday» and normal history. In addition the author reflects on some of the ethical dilemmas which can arise when confronted with war related trauma in children and lastly on the impossibility of therapist neutrality.

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012 Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Berit Berg, Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen: Kvinneliv i eksil. Gyldendal akademisk, Oslo 2006. Anmeldt av Ragnhild Sollund

Berit Berg, Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen: Kvinneliv i eksil. Gyldendal akademisk, Oslo 2006. Anmeldt av Ragnhild Sollund Berit Berg, Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen: Kvinneliv i eksil. Gyldendal akademisk, Oslo 2006. Anmeldt av Ragnhild Sollund Boken Kvinneliv i eksil er portretter av seks kvinner med flyktningebakgrunn

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer