NØKKELTALLSANALYSE. Basert på regnskapstall for Audnedal kommune

Transkript

1 NØKKELTALLSANALYSE Basert på regnskapstall for 2014 Audnedal kommune Januar 2016

2 Innhold 1. Innledning Oppbygging av rapporten KOSTRA-tall Oversikt over ressursbruk ifg KOSTRA Kommunebarometeret Oversikt over ressursbruk iflg Kommunebarometeret Behovsprofil Nøkkeltallsanalyse Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjenesten Barnevern Tekniske/ Næring Kultur Administrasjon, politisk styring, kontroll og revisjon Gebyrnivå Sammenligning av gebyrer i KOSTRA Selvkosttjenester Kostnadsnivå Særskilt sammenligning med Hægebostad kommune Teoretisk innsparingspotensial... 23

3 1. Innledning 1.1. Oppbygging av rapporten Formålet med dokumentet er å bidra til refleksjon rundt hvordan vi bruker ressursene i Audnedal kommune, og dermed være et grunnlag i reduksjonsprosessen våren Det er tatt utgangspunkt i KOSTRA-nøkkeltallene for 2014 og kommunebarometeret for Kommunebarometeret for 2015 er basert på regnskapstall og statistikk for I tillegg er Regnskap 2014 for Hægebostad kommune hentet inn. I kapittel 2 er det gjort en nøkkeltallsanalyse av tjenesteområdene. I kapittel 3 er det gjort en enkel sammenligning med Hægebostad. Hægebostad kommune har samme struktur på kommunen som Audnedal, og det er derfor interessant å se utgiftene på ulike tjenester. I kapittel 4 er det beregnet et teoretisk innsparingspotensial ut kostnadsnivå i billigste kommune som er i sammenlignbar gruppe. Sammenligninger: Audnedal kommuner hører til KOSTRA-gruppe 4 som er små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Følgende kommuner inngår i gruppa: Rømskog, Hyllestad, Fosnes, Marnardal, Hornindal, Vevelstad, Audnedal, Midsund, Lurøy, Kvitsøy, Agdenes, Værøy, Utsira, Leksvik og Torsken. I sammenligningene er det valgt å ta med Marnardal fra gruppe 4, siden dette er en kommune som vi kjenner godt. I tillegg er Hægebostad tatt med siden vi også kjenner denne kommunen godt, og har en veldig lik struktur på tjenestetilbudet. I kommunebarometeret er det også laget en oppstilling over kommuner som Audnedal kommune likner mest på ut fra befolkning, geografi og økonomi. Naustdal kommune er en kommune som blir rangert høyt på kommunebarometeret (nr 37 i 2015) og som samtidig driver svært billig. Naustdal kommune har et større sentrum med sykehjem, barne- og ungdomsskole og barnehage. Det er i tillegg en barnehage og en barneskole i hver ende av kommunen. Når det gjelder størrelse er Audnedal kommune til sammenligning ca 251 km².

4 Følgende forkortelse mm brukes i oversiktene: AUD HÆG MAR NAU GR 4 = Audnedal =Hægebostad = Marnardal =Naustdal = Kommunegruppe 4 som er kommuner som er sammenlignbare med Audnedal kommune.

5 1.2. KOSTRA-tall Oversikt over ressursbruk ifg KOSTRA Prioritering av ressurser: Prioritering: Netto utgifter i forhold til aktuell gruppe AUD HÆG MAR NAU GR 4 Vest- Agder Landssnitt (u. Oslo) Netto driftsutgifter til barnehage pr barn 1-5 år Netto driftsutgifter til grunnskole per barn 6-15 år Netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetj. Netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger år sosialtjenesten Netto driftsutgifter til barnevern per innb år Netto driftsutgifter til kultursektoren Netto driftsutgifter til administrasjon Netto driftsutgifter til styring Vi har lave utgifter til barnehage, skole, sosialtjenesten. Vi har høye utgifter til pleie og omsorg og barnevern.

6 1.3. Kommunebarometeret Oversikt over ressursbruk iflg Kommunebarometeret Oversikt over rangeringer fra 2010 til 2015: Audnedal kommune har gode resultater på nøkkeltallene som er med i kommunebarometeret, og har en gjennomgående høy plassering for alle år.

7 Audnedal kommune har en varierende plassering innen de ulike områdene, men kommer totalt sett ut med en høy plassering. Følgende er kommentert fra Kommunal Rapport: Kommentar til hovedkonklusjonen til Kommunal Rapport: Grunnen til at disposisjonsfondet er stort et at verdireguleringsfondet til Kraftfondet inngår i dette. I realiteten har Audnedal kommune lite disposisjonsfond.

8 1.4. Behovsprofil Behovsprofil innbyggersammensetning: Tall per Andel innbyggere i % av totale innbyggere AUD HÆG MAR NAU GR 4 Vest- Agder Landssnitt (u. Oslo) Ant. innbyggere Andel 0-årlinger 1,1 1,4 1,0 1,2 1,0 1,1 1,1 Andel 1-5 år 7,4 6,5 6,5 6,4 5,6 6,5 6,0 Andel 6-15 år 14,4 13,2 13,6 13,2 12,5 12,9 12,4 Andel år 9,9 11,2 8,1 10,7 12,5 9,4 10,1 Andel 80 år og over 4,7 3,9 5,0 5,4 6,1 4,2 4,4 Andel barn 1-5 med barnehageplass Andel barn med oppholdstid 32 t eller mindre Andel barn med barnevernstiltak ift innb 0-17 år Andel sosialhjelpsmottakere ift innbyggere 80,0 81,8 94,6 93,9 90,8 88,5 90,9 52,9 35,6 18,1 9,5 17,4 8,8 3,8 4,5 3,7 4,7 7,0 4,8 1,3 2,0 2,2 2,2 2,5

9 2. Nøkkeltallsanalyse 2.1. Barnehage AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Netto driftsutgifter pr innb 1-5 år Andel barn 1-5 år med 80,0 81,8 94,6 93,9 90,8 88,5 90,9 barnehageplass Andel barn med 52,9 35,6 18,1 9,5 17,4 8,8 3,8 oppholdstid 32 t el mindre Andel ansatte med 43,3 29,4 40,4 26,5 31,5 37,1 35,0 barnehagelærerutd Andel styrere/ ledere 100,0 75,0 94,1 86,7 85,7 95,0 90,9 m godkjent b.l.utd. Korrigerte oppholdstimer per årsverk Korr.brutto driftsutg 58,0 57,0 48,0 52,0 53,0 48,0 47,0 F201 per oppholdstime Prosentvis fordeling av utgifter; 201: Opphold og 80,7 84,5 92,8 14,3 86,5 81,2 81,9 stimulering 211: Tilrettelagte 5,7 5,5 2 6,4 4,6 10,5 9,7 tiltak 221: Lokaler og skyss 13,6 10,0 5,2 7,9 8,9 8,3 7,6 Brutto driftsutgifter tilrettelagte tiltak per barn Andel barn som får ekstra ressurser 5,8 13,3 9,0 6,5 12,9 14,4 15,3 Audnedal kommune har lave utgifter til barnehage per innbygger 1-5 år. Dette skyldes først og fremst lav bruk av barnehage (80,0%) og høy grad av deltidsplasser (52,9 %). Det er høy kompetanse i barnehagene våre (43,3% av ansatte har barnehagelærerutdanning og 100% av styrere og ledere har godkjent utdanning). Dette medfører høyere lønnsutgifter. Tallene viser at det er færre oppholdstimer per årsverk. Dette betyr at vi driver barnehagen dyrere enn andre. Brutto driftsutgifter per oppholdstime er kr 58. Dette er ca 20% for over snittet for landet. Lokalkostnader utgjør en større andel av utgiftene; Vi har prioritert mer ressurser på lokalene enn andre kommuner. Vi har betydelig færre barn som får styrket tiltak i barnehagene enn snittet, samtidig har vi svært dyre tiltak.

10 2.2. Grunnskole Vest- Agder Landet u Oslo AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Netto driftsutg til grunnskole (F202) per innb 6-15 år Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-4.trinn 10,3 11,0 12,3 11,3 9,4 14,5 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5.-7.trinn 9,6 10,1 10,3 10,7 10,2 14,0 13,0 Andel lærere med univ./høyskole m/ped. 89,6 87,0 95,2 91,7 87,9 92,2 87,8 Andel lærere med univ./høyskole u/ped. 8,3 0,0 4,8 6,2 4,4 4,0 5,6 Andel lærer med videregående utd. el lavere 2,1 13,0 0,0 2,1 7,7 3,8 6,8 Andel elever i grunnskolen som får spes.underv. 4,0 3,9 6,2 11,8 8,3 7,4 8,1 Netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Andel innbyggere 6-9 år som går i SFO 20,1 52,9 41,4 27,3 36,1 49,1 60,9 Korr.brutto driftsutg per bruker i SFO Audnedal kommune bruker under snittet for sammenlignbare kommuner til grunnskoleundervisning. I forhold til at Audnedal kommune har flere barn i alderen 6-15 år enn snittet (14,4% mot landssnitt 12,4%) kunne man forventet at gjennomsnittlig gruppestørrelse var høyere enn snittet for sammenlignbare kommuner. Audnedal kommune har lavere gruppestørrelse enn snittet. Vi har et lavt antall elever som får spesialundervisning (4,0% mot landssnitt 8,1%)

11 2.3. Pleie og omsorg Vest- Agder Landet u Oslo AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Netto driftsutg pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutg pleie og omsorg per innb 80 år og over Andel innbyggere over 80 år 4,7 3,9 5,0 5,4 6,1 4,2 4,4 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutd Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innb 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innb år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innb, 80 år og over Andel plasser i inst/ heldøgns bolig av innb over 80 år Andel innb. 80 år og over som er beboere i insti. 21,7 28,8 15,7 11,3 19,6 11,9 13,4 Utgifter per beboerdøgn i institusjon Når det gjelder netto driftsutgifter til pleie og omsorg ligger vi noe under snittet for sammenlignbare kommuner og noe over Marnardal og Hægebostad. Naustdal kommune er betydelig billigere. Dersom vi ser på kostnadene i forhold til innbyggere over 80 år så er vi betydelig dyrere enn snittet for sammenlignbare kommuner. Det henger sammen med at vi har noe lavere andel over 80 år enn sammenlignbare kommuner. De ansatte har høy kompetanse. Vi har få mottakere av hjemmetjenester under 80 år. Andelen som får hjemmetjenester avde over 80 år, er som for landssnittet. Vi har en andel institusjonsplasser og hjemmeboende med heldøgns omsorg som er ganske likt landssnittet. Vi har imidlertid en høyere andel av de over 80 år som er på institusjon enn både landssnitt og snittet for sammenlignbare kommuner. Dette fører til høyere kostnader. Kostnadene per døgn på institusjon er som snittet for sammenlignbare kommuner. Kommunebarometeret har noe mer utfyllende nøkkeltall om hjemmebasert omsorg i Audnedal:

12 61% av de over 80 år som har behov for tjenester i Audnedal får den i hjemmet. De beste 20 kommunene har et snitt på 86%. Gjennomsnittlig tildelte timer praktisk bistand er 2,3 timer i uka i Audnedal. De beste 20 kommunene har et snitt på 18,9 timer. I Audnedal kommune utgjør gjennomsnittlig tildelt hjemmesykepleie 2,8 timer i uka. De beste 20 kommunene har et snitt på 10,3 timer.

13 2.4. Kommunehelse AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Netto driftsutg per innb Netto driftsutg til forebygging, helsest. og skolehelsetj. Per innb 0-20 år Nto. Driftsutg. Diagnose, behandling og rehab. Per innb Legeårsverk per innbyggere - kommunehelsetj. 9,3 14,8 11,7 14,4 13,5 10,3 10,4 Fysioterapiårsverk per innb. - kommunehelsetj. 10,6 12,3 9,7 11,3 10,3 8,8 9,0 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere 6,6-4,0 7,5 5,3 4,8 4,5 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4-årsalder Oversikten viser at Audnedal kommune har lave utgifter til kommunehelse.

14 2.5. Sosialtjenesten AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Netto driftsutg til sosialtjenesten per innb Andel sosialhjelpsmottakere ift innb år 2,2 3,5 3,6 3,8 Årsverk i sosialtjenesten 0,9 0,5 1,5 4,5 0,7 10,2 10,4 Gjennomsnittlig utbet per stønadsmåned Andel sosialhjelpsmott. m sosialhjelp som hovedinntektskilde 54,5 23,5 34,0 41,0 45,5 Audnedal kommune har lave utgifter til sosialtjenesten. Vi har også få sosialhjelpsmottakere.

15 2.6. Barnevern AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevern Andel barn med barnevernstiltak iftinnb 0-17 år 4,5 3,7 4,7 7,0 4,8 Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i hjemmet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert Nøkkeltallene viser hvordan ressursene blir brukt. Kommunen har liten påvirkningsmulighet i forhold til å redusere ressursbruken. Barnevern er en pålagt tjeneste, og ressursbruken bygger på vedtak om tiltak.

16 2.7. Tekniske/ Næring Vest- Agder Landet u Oslo AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Netto driftsutg eksl avskr kommunale veier pr km Andel kommunale veier uten fast dekke 76,5 13,9 1,5 46,6 48,2 36,3 32,6 Netto driftsutg til kart og oppmåling per innb Antall utstedte målebrev per 1000 eiendommer Netto driftsutg til plan/kart/ bygg per innbygger Netto driftsutg til tilrettelegging og bistand næringslivet Netto driftsutg tillandbruksforvaltni ng og l.næringsutv Antall landbrukseiendomm er Andel av befolkningen som er tilknyttet avløpstjeneste 56,5 54,3 55,1 47,5 88,8 82,4 Driftsutgifter per innbygger tilknyttet avløpstj , , , , ,0 Andel av befolkningen som er tilknyttet vannverk 50,6 70,9 50,3 56,9 83,7 85,6 Driftsutgifter per innbygger tilknyttet vannforsyning 1 011,0 562, ,0 Selv om Audnedal har en høy andel kommunale veier uten fast dekke, er likevel ikke utgifter til veivedlikehold høyere. Kommunen har noe høy ressursbruk til kart og oppmåling, samt til plan, kart og byggesaksbehandling. Dette må være et område man ser nærmere på.

17 2.8. Kultur AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Netto driftutg til kultursektoren per innb Netto driftsutg til folkebibliotek per innb Barnelitteratur, ant boklån per innb 0-13 år 29,9 35,6 12,0 25,8 14,5 12,0 9,8 Antall besøk i bibliotek per innbygger 4,6 5,7 11,5-3,2 6,3 4,4 Netto driftsutg til kulturskole per innb 6-15 år tilskudd til lag og foreninger, snitt Det er få gode nøkkeltall på kultur for Audnedal kommune. Oversikten viser likevel følgende: Vi bruker mer enn snittet til kultursektoren. Vi bruker også mer til folkebibliotek en snittet, men har også gode resultater på utlån. Når det gjelder ressurser til kulturskolen bruker vi mindre enn snittet for sammenlignbare kommuner, men mer enn landssnittet. Tilskudd til lag og foreninger er omtrent som snittet for sammenlignbare kommuner.

18 2.9. Administrasjon, politisk styring, kontroll og revisjon AUD HÆG MAR NAU Gr 4 Vest- Agder Landet u Oslo Brutto driftsutgifter til administrasjon per innbygger Brutto driftsutgifter til politisk styring per innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon per innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innb I forhold til sammenlignbare kommuner så har Audnedal kommune lave utgifter til administrasjon og til kontroll og revisjon. Vi ligger på snittet når det gjelder administrasjonslokaler. Når det gjelder politisk styring så ligger vi noe under snittet for sammenlignbare kommuner, men over både Marnardal og Hægebostad.

19 2.10. Gebyrnivå Sammenligning av gebyrer i KOSTRA AUD HÆG MAR NAU GR 4 Vest- Agder Landssnitt (u. Oslo) Foreldrebetaling barnehage Kostpenger bhg full plass per måned Foreldrebetaling SFO, 20 timer i uka Foreldrebetaling SFO, 10 timer i uka Årsgebyr for vann Tilknytningsgebyr vann Årsgebyr for avløp Tilknytningsgebyr avløp Årsgebyr for avfall* Saksbeh.gebyr for reg.plan boligformål Saksbeh.gebyr for oppf av enebolig Standardgebyr for oppmålingsforr. (0,75 mål) Oversikten viser at vi bør vurdere følgende gebyrer spesielt: o Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig o Standardgebyr for oppmålingsforretning (0,75 mål) o Ordningen for SFO-betaling er endret fra 2016 fra timeintervaller til dager.

20 Selvkosttjenester For enkelte kommunale tjenester kan kommunen kun kreve brukerbetaling inntil selvkost. Som oversikten viser er det mulig å øke nivået på betalingene siden vi ligger lavere enn selvkost. (tall per eksl.mva) VANN AVLØP RENO- VASJON* SLAM* FEIING BYGGE- SAK KART OG OPP- MÅLING Brukerbetaling/ tilkobling Direkte kostnader Indirekte kostnader Renteutgifter Avskrivninger Underskudd Selvkostandel 0,91 0,99 1,22 1,05 0,81 0,07 0,19 Fond Bruk/avsetning Fond *Opplysningene er gitt av Maren AS. Oversikten viser at vi kan øke betalingen på vann og feiing, byggesak, kart og oppmåling. Særskilt om skolefritidsordningen (SFO): Det er et underskudd på SFO i Audnedal på ca kr i For å få dekket underskuddet må man doble foreldrebetalingen. Det bør derfor sees på om det er mulig å ha en mer kostnadseffektiv SFO-tjeneste.

21 2.11. Kostnadsnivå I Kommunebarometeret er det gjort en vurdering av kostnader pr innbygger på de største tjenestene. Det er tatt hensyn til utgiftsnivå. Ut fra oversikten har Audnedal kommune ganske lave kostnader. Det er imidlertid påpekt at vi ligger høyt på utgifter innen pleie og omsorg, og noe høyt på skole og barnevern.

22 3. Særskilt sammenligning med Hægebostad kommune Tallene er hentet fra regnskap og årsmelding Barnehager BHG Ant. Beskrivelse Netto utgifter F201 barn Konsmo 63 4 avdelinger Byremo 44 4 avdelinger Eiken 58 3 avdelinger Hægebostad 40 2 avdelinger, feilført 2 årsverk som er styrket i Barneskoler Skole Ant. elever Beskrivelse Netto utgifter F202 Konsmo 91 Fordelt på 7 klasser Byremo 89 Fordelt på 7 klasser Eiken 91 Fordelt på 6 klasser Kollemo 57 Fordelt på 4 klasser SFO Skole Ant. Beskrivelse Netto utgifter F215 brukere Konsmo Byremo Eiken Kollemo Sykehjem Kommune Beskrivelse Netto utgifter F253 Audnedal 23 plasser, Hægebostad 24 plasser Psykiatri Kommune Beskrivelse Netto utgifter F241 Audnedal Hægebostad IKT Kommune Beskrivelse Netto utgifter Audnedal Har ungdomsskolen i tillegg Hægebostad

23 Folkebibliotek Kommune Beskrivelse Netto utgifter Audnedal Kjøp av bøker kr Hægebostad Kjøp av bøker kr Renhold Beskrivelse Netto utgifter Audnedal Føres på enhetene, har ungdomsskolen i tillegg Hægebostad Felles enhet Kommunale veier Kommune Ant km Beskrivelse Netto utgifter F302 Audnedal 51 Høy andel med grus Hægebostad 36 Høy andel med asfalt Kulturskolen Kommune Ant. elever Beskrivelse Brutto utgifter F383 Audnedal 35 Foreldrebetaling utgjør kr / for solo Hægebostad 27 Foreldrebetaling utgjør kr / for solo Kirkelig Fellesråd Kommune Beskrivelse Netto utgifter Audnedal 2 kirker Herav kr i et ekstra tilskudd til ex.ord. vedlikehold. Interne overf kr Ny avtale fra 2015 på tjenesteytingen. Hægebostad 2 kirker. I tillegg beregnet kr i husleie og i interne tjenester Overføring til regionene Kommune Beskrivelse Netto utgifter Audnedal for daglig leder, kr til Lindesnesfondet. Hægebostad

24 4. Teoretisk innsparingspotensial Det er beregnet et teoretisk innsparingspotensial ut fra hva Audnedal kommune hadde spart dersom vi hadde hatt kostnadsnivå på en tjeneste tilsvarende den billigste kommunen, evt snittet for sammenlignbare kommuner. Tabellen skal sammen med andre nøkkeltall gi grunnlag for å vurdere om det er mulig å redusere kostnadene på tjenesteområdene. I vedlegget kan du se hele tabellen. Her er kun noen av kolonnene tatt med: THR er forkortelsen for teoretisk handlingsrom og viser hvor mye vi kan spare ved å ha så lave kostnader som den billigste kommunen i oppstillingene våre. Det er ikke urealistisk å sammenligne seg med Hægebostad, Marnardal, Naustdal eller snittet for sammenlignbare kommuner i utgangspunktet. Det kan likevel være forskjeller mellom kommunene som kan forklare gapet. Formål Målgru ppe Nøkkeltall Audnedal Billigst Ant. i målgr. THR Netto driftsutgifter per Barnehage 1-5 innb 1-5 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202) per innb Grunnskole år Pleie og Netto driftsutgifter pr innb omsorg 67 år+ 67 år og over Kommune helse Alle Netto driftsutgifter per innb Sosiale tjenester Alle Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innb Barnevern 0-17 Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innb Netto driftsutgifter Samferdsel Alle samferdsel per innbygger Netto driftutgifter til kultursektoren per Kultur Alle innbygger Administra sjon Alle Netto driftutgifter til administrasjon Politisk styring Alle Netto driftutgifter til styring I denne tabellen er det ikke vist et innsparingspotensial for barnehagene. Som det er vist i kapittel 2.1 om barnehagene er det likevel sannsynliggjort at det er et innsparingspotensial. Det er også vanskelig å foreta innsparinger på barnevern, da kostnadene bygger på vedtak. På sikt er det likevel mulig at man kan tenke seg noe lavere utgifter ved en vridning av ressursbruken mot tiltak i hjemmet, jfr kap Det er heller ikke identifisert noe innsparingspotensial på administrasjon. Tjenesten bør likevel gjennomgås med sikte på effektiv ressursbruk.

25 I vedlegg 2 er det tatt med en beregning over teoretisk innsparingspotensial presentert i Kommunebarometeret. Her er det også Pleie og omsorg og grunnskole som peker seg ut.

26 Vedlegg 1 oversikt over beregnet utgiftsbehov for Audnedal, Marnardal og Hægebostad: Oversikt over beregnet utgiftsbehov: Forklar mer!!! Audnedal Hægebostad Marnardal Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt 0-1 år 47 1, , , år 102 1, , , år 260 1, , , år 160 1, , , år 937 0, , , år 171 0, , , år 59 0, , ,15610 over 90 år 20 1, , ,98834 Basistillegg 1 6, , ,29709 Sone , , ,66367 Nabo , , ,57804 Landbrukskriterium 0 3, , ,08404 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 14 0, , ,19870 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 1 0, , ,15767 Flyktninger uten integreringstilskudd 2 0, , ,51096 Dødlighet 11 1, , ,01319 Barn 0-15 med enslige forsørgere 33 0, , ,80013 Lavinntekt 54 0, , ,80007 Uføre år 48 1, , ,22450 Opphopningsindeks 0 0, , ,51546 Urbanitetskriterium , , ,54771 PU over 16 år 6 0, ,

27 2,32040 Ikke-gifte 67 år og over 103 0, , ,95267 Barn 1 år uten kontantstøtte 6 0, , ,91259 Innbyggere med høyere utdanning 282 0, , , Kostnadsindeks 1, , ,23116

28 Vedlegg 2 - Teoretisk innsparingspotensial fra Kommunebarometeret