Temanotat 5/2008. Pensjonering i skoleverket fram til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanotat 5/2008. Pensjonering i skoleverket fram til"

Transkript

1 Temanotat 5/2008 Pensjonering i skoleverket fram til

2 Temanotat 5/2008 Pensjonering i skoleverket fram til 2006 Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet april 2008, utgitt i avdeling for utredning Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og konklusjoner Er det endringer i omfanget av nye pensjoner? Er det endringer i avgangsformene? Hva er skjedd med gjennomsnittlig pensjonsalder? Er det endringer i forskjellene mellom pensjonsavgangen i skoleverket og staten? Særaldersgrenser i staten og i skoleverket Pensjonsavgangen i de nærmeste årene Sluttord Pensjonering i skoleverket fram til

4 4 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

5 1. Innledning og konklusjoner Dette notatet er en oppdatering og videreføring av tidligere analyser av samme tema: - Pensjonering i skoleverket på 90-tallet, Lærerforbundet Temanotat 2002/8 Pensjonering i skoleverket etter 1999, Utdanningsforbundet - Temanotat 2004/2 Pensjonering i skoleverket - endringer fra 2001 til 2002, Utdanningsforbundet - Temanotat 2006/8 Pensjonering i skoleverket etter år Notatet er skrevet slik at det kan leses uavhengig av de tidligere utgavene. Grunnlaget for videreføringen er data fra Statens pensjonskasse for pensjonsavgangen for Konklusjoner: 1. De nye uførepensjonene for undervisningspersonalet i skoleverket er klart redusert fra 2001 til Dette gjelder både antallet pensjoner og den relative andel av pensjonene. Andelen av uførepensjonene er redusert fra 67 til 37 % av de nye pensjonene i perioden. For kvinnene er andelen uførepensjoner redusert fra 75 til 46 %. 2. Nye alderspensjoner (ved 67 år) har økt fra en andel på ca. 5 % av pensjonene i 2001 til 14 % i Andelen for alderspensjoner ser ut til å ha stabilisert seg på dette nivået i de senere årene. 3. Gjennomsnittsalderen for alle typer av nye pensjonister i skoleverket er 60,4 år i Den er økt fra 56,5 år i 2001 og er tilbake på nivået som var begynnelsen av 90-tallet. 4. Andelen nye uførepensjoner i staten er også redusert mellom 2001 og 2006, med en tilsvarende økning i alderspensjonene. Endringene var omtrent på samme nivå som i skoleverket fram til 2005, men videre til 2006 har reduksjonen vært størst i staten. Gjennomsnittsalderen for nye pensjonister totalt er 60,7 år i 2006, dvs. omtrent på samme nivå som i skoleverket. 5. Sammenlikning av pensjoneringsmønsteret for kvinner i skoleverket og staten i 2005 viste at avgangen med uførepensjon var forholdsvis lik i de to sektorene. Den forholdsvis større økningen fra 2005 til 2006 i skoleverket betyr at skoleverket nå har større avgang med uførepensjon. 6. Forskjellen mellom uføreavgangen i staten og skoleverket skyldes bl.a. at muligheten til avgang med alderspensjon ved særaldersgrenser er klart bedre i staten. Nesten tredelen (32,1 %) av alle de nye alderspensjonene i staten i 2006 er tatt ut fram til 64 år, mens det Pensjonering i skoleverket fram til

6 tilsvarende tallet i skoleverket kun er 7 %. En følge av dette er at gjennomsnittsalder for avgang med alderspensjon er 64,5 år i staten og 66,6 år i skoleverket. Det at det er større andel kvinner i skoleverket forklarer også noe av forskjellen i uførepensjoneringen, da kvinner har høyere andel uførepensjonering enn menn. 7. I debatten om revisjon av pensjonsordningene har det vært satt fokus på at folk bør stå i arbeid til de er 67 år eller eldre. Med den vekten som uførepensjonene fortsatt har (ca. 37 %), hjelper det lite at det skjer små positive endringer med de 15 % som alderspensjonene utgjør. Det er uførepensjoneringen før 60 år som fortsatt er den største utfordringen når det gjelder å heve gjennomsnittsalderen for pensjonering. 8. Fremdeles går 85 % av lærerne av før 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Dette viser at en pensjonsreform som ikke tar hensyn til dette, enten vil påføre lærerne ulempen ved at de på grunn av belastningen må gå av med en lavere pensjon, eller de må stå i yrket noen ekstra slitsomme år før en senere avgang. 9. Det er klar vekst i AFP-pensjoner fra 2005 til Gjennomsnittlig avgangsalder for AFP er kun svakt endret. Det tyder på at for å oppnå en fortsatt økning i alder for avgang betinger det at det gjøres en egen innsats for å beholde lærerne som er eldre enn 62 år. 10. Gjennomsnittlig avgangsalder for AFP-pensjonistene i skoleverket er 63,0 år, og av de 1632 nye AFP-pensjonistene i 2006 gikk nesten alle av med full pensjon (kun 3 med 40 % pensjon). 11. På alle alderstrinnene over 45 år er det en netto avgang av undervisningspersonalet i skoleverket. Samlet netto avgang på alderstrinnene fra 46 til 61 år var 5116 arbeidstakere i perioden 2002 til Avgangen med uførepensjon var på 3775 på disse alderstrinnene, og det er derfor en netto avgang på 1341 (26 %) av andre grunner i perioden. 12. Samlet avgang i perioden fra 2007 til 2012 kan, ut fra prognoser basert på aldersfordeling og registrerte avgangsprofiler, forventes å bli på ca i denne perioden på 6 år. 6 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

7 2. Er det endringer i omfanget av nye pensjoner? I tidligere notater om pensjoneringen i skoleverket 1 ble det påvist vesentlige endringer i avgangen i løpet av 90-tallet. Særlig dramatisk var endringene fra 1997 til 2000, slik det går fram av figur 1. Figur 1: Fordeling av pensjonsavgang i skoleverket på de ulike typer 1989 til Alder AFP-pensjon Ufør Antall År Videreføringen av tallene til 2005 viser at avgangen i 2000 var spesielt høy. Dette skyldes usikkerheten i forbindelse med endringene i AFP-ordningen. Så godt som alle som hadde muligheter til å gå av med denne type pensjon gjorde det, enten på grunn av at de var bekymret for at ordningen skulle opphøre, eller for å få en gunstigere pensjon. Etter 2000 synes situasjonen å være mer stabil, med en vekst som kan forklares med at gjennomsnittsalderen i lærerpopulasjonen er økende, spesielt i de aldersgruppene som har muligheter til å gå av med pensjon. I kapittel 3 er det drøftet om det er endringer i de relative andeler av pensjonstypene, og i kapittel 4 er det sett på utviklingen av gjennomsnittlig alder for pensjonsavgangen. Data for 2006 bekrefter at det er en jevn økning i den totale avgangen og at nivået nærmer seg den spesielt høye avgangen i Alderskullene som er aktuelle for avgang er i jevn vekst, også i de 1 Se liste over tidligere notater i kapittel 1 Innledning ovenfor Pensjonering i skoleverket fram til

8 nærmeste årene, slik at en økt total avgang er naturlig. Prognoser for avgangen i de nærmeste årene er drøftet i avsnitt 7. 8 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

9 3. Er det endringer i avgangsformene? Ved begynnelsen av 90-tallet skjedde det en endring avgangsmønsteret i skoleverket ved at andelen nye uførepensjoner vokste fra ca. 40 % til 60 %, og andelen direkte til alderspensjoner (fra 67 år) avtok fra ca. 35 % til ca. 10 %. Figur 2: Fordeling av pensjonsavgang i skoleverket på de ulike typer til % 90 % Alder AFP-pensjon Ufør 80 % 70 % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Figur 2 bekrefter at andelen AFP-pensjoner i 2000 var spesielt høy. Etter 2000 er situasjonen mer lik den vi hadde på midten av 1990-tallet. Fra 2001 har andelen av alderspensjonene økt fra ca. 5 % til ca. 15 %. Nedgangen i andelen for uførepensjonene er fra 67 % i 2000 til 44 % i Diagrammet viser også at det er en jevn nedgang i andel uførepensjonering og en jevn vekst i AFP-pensjoneringen i perioden 2000 til Tallene for 2006 viser at andelen alderspensjoner synes å være stabil på ca. 14 % etter AFPpensjonene har vært i jevn vekst siden 2001 og har overtatt som den viktigste avgangsformen med en andel på vel 48 % i Sannsynlige årsaker til denne utviklingen kan være: 1. Seniorpolitiske tiltak har virket til at flere av de som tidligere tok ut uførepensjon har klart å stå lenger i arbeid, slik at de kan ta ut AFP-pensjon i stedet for å bli uførepensjonert. 2. Usikkerheten om framtiden til AFP-ordningen har igjen virket til å forsterke AFP-avgangen slik situasjonen var i Pensjonering i skoleverket fram til

10 Med den kritiske situasjon som skolen er i når det gjelder mangel på lærere, og begrensede muligheter for rekruttering, er det lite hensiktsmessig å skape usikkerhet om eller svekke AFP-ordningen. Erfaringene viser at resultatet vil bli at arbeidslinja ikke blir styrket men svekket av slike endringer. Fordelingen av pensjonsavgangen separat for kvinner og menn i skoleverket i 2005 og 2006 er vist i figur 3. Figur 3: Fordeling av pensjonstyper for nye pensjoner for kvinner og menn i skoleverket i 2005 og 2006 Alderspensjon Uførepensjon AFP-pensjon Kvinner Menn Totalt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kvinner Menn Totalt AFP-pensjon Uførepensjon Alderspensjon Diagrammet bekrefter de forskjellene i pensjonsavgang mellom kjønnene som er påvist i tidligere analyser. Fortsatt går ca. 50 % av kvinnene av med uførepensjon, mens det er ca. 30 % av mennene som går av med denne type pensjon i skoleverket. Nedgangen i uførepensjoneringen og økningen i alderspensjonene fra 2001 til 2005 gjelder både kvinner og menn. Sammenlikning av tallene for 2005 og 2006 viser at det er en markant økning i andelen av AFPpensjoner og tilsvarende reduksjon i andelen av uførepensjoner. Dette gjelder både kvinner og menn, men noe sterkere for mannlige lærere. Totalt har AFP-pensjoneringen blitt den vesentligste avgangsformen. De 3378 pensjonistene i 2006 representerte ved avgang 3247 årsverk (noen hadde deltidsstillinger og enkelte hadde noe mer enn hel stilling). På grunn av at enkelte tok ut delpensjoner utgjorde avgangen 2856 årsverk. Avgangen utgjør dermed i gjennomsnitt 88 % med basis i årsverk. 10 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

11 4. Hva er skjedd med gjennomsnittlig pensjonsalder? På midten av 90-tallet var gjennomsnittsalderen for nye pensjoner på vel 59 år. Fra 1997 til 2001 falt gjennomsnittsalderen til 56,5 år. Utviklingen er vist i figur 4. Figur 4: Gjennomsnittlig alder for nye pensjonister Uførepensjon Alderspensjon AFP Pensjon totalt Alder År Reduksjonen i avgangsalder fra 1997 til 2001 skyldtes i hovedsak at gjennomsnittsalderen for de nye uførepensjonene samtidig falt fra ca. 55,5 år til 53,1 år. For alderspensjonene økte gjennomsnittsalderen med ca. 2 år i samme periode, men da andelen for denne avgangstypen er så lav har den liten innvirkning på gjennomsnittsalderen for avgangen totalt. Pensjoneringsalderen for AFP har vært forholdsvis konstant på ca. 63 år. Dette viser at undervisningspersonalet i hovedsak går av så snart de kan etter 62 år. Fra 2001 har det vært en jevn stigning i gjennomsnittsalderen for avgang med ny pensjon, og i 2005 er avgangsalderen i skoleverket 60 år, og er tilbake på nivået på begynnelsen av 90-tallet. Diagrammet viser at dette i hovedsak henger sammen med den klare økningen i gjennomsnittsalderen for avgang med uførepensjon. Data for 2006 bekrefter at gjennomsnittlig avgangsalder for nye pensjoner er 60 år og viser at det har vært en liten økning fra Pensjonering i skoleverket fram til

12 For å se nærmere på avgangsprofilene i 2001, 2005 og 2006 er den oppsummerte andel nye pensjoner ved hvert alderstrinn vist i figur 5. Figur 5: 100 % Oppsummert andel pensjoner ved hvert alderstrinn i skoleverket i 2001, 2005 og % Oppsummert 2001 Oppsummert 2005 Oppsummert % 70 % Oppsummert % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alder Diagrammet viser at samlet avgang inntil 61 år, dvs. uførepensjoneringen, har endret seg vesentlig. I 2001 utgjorde den ca. 60 % mens den i 2005 var redusert til 35 %. Forskjellen framkommer ved at avgangen har vært jevnt synkende i alle alderstrinnene fram til det blir mulig å ta ut AFP-pensjon ved 62 år. Denne gjennomgående endringen viser at det ikke er endringer/forskyvninger i alderssammensetningen som er årsaken, men at selve avgangsmønsteret har endret seg. Dette er ytterligere bekreftet i de følgende avsnittene. Endringen fra 2005 til 2006 er at nedgangen i uførepensjoneringen før 61 år fortsetter fra en andel på 35 % av pensjonene til 30 %, og at profilen for pensjoneringen etter 62 år, dvs. AFP-pensjoneringen, er den samme som i Hele 98 % av avgangen skjer til og med 67 år. Av de 1632 nye AFP-pensjonistene i 2006 var det kun 3 som tok ut delpensjon med 40 %. Resten tok ut full AFP slik at gjennomsnittlig avgang var nær 100 %. Da AFP-pensjon er den vesentligste avgangsformen i 2006, og dette er en avgangsform fra 62 til 67 år, er det interessant å se nærmere på omfanget av avgang fordelt på de aktuelle alderstrinnene. Figur 6 viser tallene for tre utvalgte år i tillegg til Pensjonering i skoleverket fram til 2006

13 Figur 6: Profiler for AFP-pensjonering Antall Alder Den prosentvise andelen av AFP pensjonene oppsummert på hvert årstrinn er vist i figur 7. Figur 7: Oppsummert andel av AFP-pensjoner i 2002, 2005 og % 90 % 80 % % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % 86 % 91 % 96 % 100 % 100 % % 71 % 81 % 93 % 100 % 100 % % 75 % 83 % 94 % 100 % 100 % Alder Figur 6 og 7 viser at avgangen i hovedsak skjer så snart det er mulig, dvs. ved 62 og 63 år. Gjennomsnittlig avgangsalder med AFP er 63 år. Pensjonering i skoleverket fram til

14 Figurene viser også at omfanget av AFP avgangen har variert sterkt i de senere årene. Fra et nivå på 2153 i 2000 sank det til 704 i 2002 og har siden vokst igjen til 1633 i I figur 6 vises at mellom 71 og 86 % av AFP-pensjonene er tatt ut de to første årene. Utviklingen av aldersfordelingen for uførepensjonene i skoleverket er vist i figur 8. Figur 8: 120 Aldersfordeling for nye uførepensjoner i skoleverket i 1990, 2001, 2005 og 2006 Totalt 1990 Totalt 2001 Totalt 2005 Totalt Antall Alder Figuren viser en sterkt voksende avgang fram til 62 år. At uførepensjoneringen avtar etter 62 år skyldes at når det blir mulighet til å gå av med AFP, så velges i hovedsak denne avgangsformen. AFP virker derfor som en avlastning på uførepensjoneringen, og det kan synes som denne typen pensjonering oppfattes som en mer verdig avgang for dem som er 62 år eller eldre. Dersom AFPordningen skulle opphøre er det rimelig å anta at det blir en økning av uførepensjoneringene etter 62 år. Ser en nærmere på aldersfordelingene for de nye uførepensjonene i årene 2001 og 2006 bekreftes den systematiske nedgangen i uførepensjoneringen i aldersgruppene fra ca. 40 til 64 år. Uføreavgangen synes å være faseforskjøvet i 2006, slik at avgangsfrekvensene inntrer ved en alder som er fire til fem år senere enn i Forklaringen kunne derfor være at avgangen er kohortavhengig, dvs. at den følger en ulik størrelse på alderskullene etter som de øker i alder. Dette er neppe tilfelle, da alderskullene fra 52 til 60 år er temmelig like i størrelse (se figur 20 i avsnitt 6 nedenfor). Den gjennomgående tendens til mindre uførepensjonering fra 2001 til 2005 er derfor en reell nedgang i hyppigheten av denne avgangsformen i de enkelte alderskullene yngre enn 62 år. For alderskullene eldre enn 62 år er det en økning i hyppigheten av uførepensjoneringen. Dette kan være et resultat både 14 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

15 av at endringene i AFP-ordningen i 2001 har gjort det økonomisk vanskeligere å velge denne avgangsformen som et alternativ til uførepensjonering, og at disse alderskullene har økt. Sammenlikning av profilene for 2005 og 2006 viser at trenden med avtagende uførepensjonering fortsetter, og at det er for aldersgruppene mellom 45 år og 62 år at det er en reduksjon. I den aktuelle debatten om tidligpensjonering har det vært satt fokus på at folk bør stå i arbeid til de er 67 år eller eldre. Utviklingen av gjennomsnittsalderen viser at det er uførepensjoneringen før 60 år som er utfordringen dersom en ønsker å heve gjennomsnittsalderen for pensjonering. Med den vekten som uførepensjonene har (60 til 70 %), hjelper det lite at det skjer små positive endringer med de 10 % som alderspensjonene utgjør. Andelen av nye uførepensjoner har gått vesentlig ned, og har som forventet gitt en vesentlig økning i gjennomsnittlig avgangsalder. Uførepensjonene utgjør likevel fortsatt nær halvparten av nye pensjoner. Dette viser at dersom en ønsker å øke pensjonsalderen er det fremdeles i denne avgangsformen at utfordringen i hovedsak ligger. For å oppnå at en større andel av de som uførepensjoneres skal beholdes i arbeid, må det legges til rette for at de som uførepensjoneres kan opprettholde sitt arbeidsforhold, og da må det også aksepteres et høyere sykefravær. Den delen av undervisningspersonalet som ikke uførepensjoneres før de er 62 år pensjonerer seg med AFP-pensjon så snart de kan etter denne alder. Det viser at det er urealistisk å tro at en kan øke avgangsalderen til 70 eller 67 år, slik det ser ut til at er intensjonene til pensjonsreformen. I forbindelse med lønnsoppgjørene er det etter 2000 satt inn tiltak for å beholde seniorene gjennom lettelser i arbeidsbyrde og markering av positive holdninger, bl.a. gjennom spesielle lønnstiltak. I enkelte kommuner og fylkeskommuner har det dessuten i tillegg vært gjort forsøk med andre personalpolitiske virkemidler for å beholde de eldre arbeidstakerne. Det kan virke som om det er resultatene av denne innsatsen som nå synes som en nedgang i uførepensjoneringen. Den ujevne aldersfordelingen for lærerne viser at skoleverket fortsatt er inne i en periode med spesielle utfordringer når det gjelder avgang og rekruttering. Dette er omtalt nærmere i kapittel 7 nedenfor. Pensjonering i skoleverket fram til

16 5. Er det endringer i forskjellene mellom pensjonsavgangen i skoleverket og staten? I de tidligere notatene 2 ble det vist følgende forskjeller mellom avgangsmønsteret i skoleverket og staten: 1. Det er en større andel av nye pensjonister som går av med uførepensjon og AFP pensjon i skoleverket enn i staten. 2. Det er tilsvarende færre som går av med alderspensjon (5 % i skoleverket og 25 % i staten). Figur 9 viser at det også er skjedd en endring i staten fra 2001 til 2006 med lavere andel uførepensjoner og høyere andel alderspensjoner og AFP-pensjoner. Figur 9: Fordelingene av pensjonsavgang i skoleverket og staten i 2001 og 2006 Alderspensjon Uførepensjon AFP-pensjon 2006 Staten Skoleverket % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Skoleverket AFP-pensjon Uførepensjon Alderspensjon Forskjellene mellom staten og skoleverket i andelene av de ulike pensjonsformene kan delvis forklares med ulik andel kvinner og ulik aldersfordeling. Det er større andel kvinner i skoleverket enn i staten, og kvinner har generelt større hyppighet enn menn når det gjelder uførepensjonering. De eldre aldersgruppene, med høyere frekvens av uførepensjoneringer, er også sterkere representert i skoleverket enn i staten. En sammenlikning av fordelingen av pensjoner på aldersgruppene viser at det 2 se listen i kapittel 1 Innledning 16 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

17 er flere som har anledning til å gå av tidligere, både med AFP og alderspensjon, i staten enn i skoleverket på grunn av særaldersgrenser. Når 47 % av alderpensjonistene går av før 67 år og 17 % av AFP-pensjonene tas ut før 62 år i staten, påvirker dette selvsagt fordelingen mellom avgangsformene. Figur 9 viser likevel at uførepensjonene har blitt redusert både i skolen og staten siden 2001, og at skolen har nærmet seg til statens nivå når det gjelder uførepensjonering i perioden fra Ved å sammenlikne kvinnene i skoleverket og i staten, får en justert for noen av disse ulikhetene. Kvinnene har ikke så ulik aldersfordeling i de to sektorene. Resultatet av denne sammenlikningen er vist i figur 10. Figur 10: Fordeling av avgangsform for kvinner i staten og skoleverket 2001 og 2006 Alderspensjon Uførepensjon AFP-pensjon 2006 Skoleverket Staten % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Skoleverket AFP-pensjon Uførepensjon Alderspensjon Figur 10 viser at det er en vesentlig nedgang i andelen av uførepensjoneringen både for kvinner i skoleverket og i staten fra 2001 til Dette viser at de endringer som er skjedd i uførepensjoneringen er parallelle. Endringer i alderstrukturene kan ikke forklare disse endringene. Forskjellen mellom staten og skoleverket i 2005 var ikke større enn at den kunne forklares med forskjellen i avgangsmulighetene slik det framgår i kapittel 6 nedenfor. Andelen AFP av nye pensjoner i skoleverket har økt jevnt fra 2001, slik det er vist i figur 2. I 2006 er AFP-andelen av de nye pensjonene 48 % i skolen og er etter 2005 blitt den vesentligste avgangsformen. Andelen AFP-pensjonering i staten er 28 % i 2006, og andelen har vært stabil i de senere år. Samlet er det fremdeles 85 % av lærerne som går av før 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Dette viser at en pensjonsreform som ikke tar hensyn til dette enten vil påføre lærerne Pensjonering i skoleverket fram til

18 ulempen ved at de på grunn av belastningen må gå av med en lavere pensjon, eller de må stå i yrket noen ekstra slitsomme år før en senere avgang. Generelt kan en forvente mindre andel og behov for AFP-pensjon i staten enn i skoleverket på grunn av lavere aldersgrenser for enkelte arbeidstakergrupper i staten, og at flere dermed kan gå av med ordinær alderspensjon ved lavere alder. Figur 11 viser aldersfordelingen for antall nye pensjoner i skoleverket og staten i Figur 11: Aldersfordeling for nye pensjoner i skolen og staten i 2006 (ufør + alder + AFP) Stat Skole Antall Alder Det er klare topper i avgangsprofilen for aldertrinnene 57/58 og 60/61 år. Dette er personer som har aldersgrenser på hhv. 60 og 63 år, og har kunnet gå av med pensjon inntil 3 år tidligere. Denne muligheten for en del arbeidstakere i staten er også noe av forkaringen på at det er høyere andel alderspensjonering i staten enn i skolen. Forskjellen i andelen uførepensjonering kan også forklares med muligheten for en del arbeidstakere i staten til tidligere alderspensjon. Dette er drøftet nærmere i kapittel 6. For å se nærmere på om det er forskjeller i avgangsmønsteret i 2006 for nye uførepensjoner i staten og skoleverket, kan en se på hvordan pensjonene er fordelt på alderstrinn sett i forhold til antall yrkesaktive i etatene på hvert alderstrinn. En slik sammenlikning er vist i figur Pensjonering i skoleverket fram til 2006

19 Figur 12: 7,0 % Andel nye uførepensjoner i skoleverket og staten forhold til antall personer på hvert alderstrinn i 2006 Skoleverket Staten 6,0 % 5,0 % Andel arbeidstakerne 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Alder Figuren viser at uførepensjoneringen i skoleverket gjennomgående synes å være noe høyere i skoleverket enn i staten i Spesielt er forskjellen stor for alderstrinnene over 65 år. Dette henger bl.a. sammen med at pensjoneringsmuligheten ved særaldersgrenser ved lavere alder er bedre i staten enn i skoleverket, og at andelen kvinner med høyere uførepensjonering enn menn er større i skoleverket. Ved å lage utjevningskurver (6.gradspolynomer) for avgangskurvene får en bildet vist i figur 13. Pensjonering i skoleverket fram til

20 Figur 13: 7,0 % Utjevningskurver for andel nye uførepensjoner i skoleverket og staten forhold til antall personer på hvert alderstrinn i 2006 Staten Skoleverket 6,0 % Andel arbeidstakerne 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Alder Kurvene i figur 13 bekrefter den gjennomgående høyere grad av uførepensjonering i skoleverket sammenliknet med staten i Sammenlikning av uførepensjoneringen av kvinnene i staten og skoleverket tydet på at mønsteret for uførepensjoneringen i staten og skoleverket har vært tilnærmet like. Endringen i avgangsmønsteret fra 2005 til 2006 tyder nå på at utviklingen er på vei til å gi høyere uførepensjonering i skoleverket sammenliknet med staten. Sammenliknes utviklingen av andel uførepensjonering i staten per alderstrinn i 2002 og 2006, vist i figur 14, vises en klar nedgang i uførepensjoneringen i aldertrinnene over 50 år. 20 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

21 Figur 14: Andel nye uførepensjoner i staten i forhold til antall personer på hvert alderstrinn i 2002 og % 8 % % 6 % Andel 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Alder Tilsvarende kurver for skoleverket viser ikke en tilsvarende tydelig endring, jfr. figur 15. Figur 15: 10 % 9 % Andel nye uførepensjoner i skoleverket i forhold til antall personer på hvert alderstrinn i 2002 og % 7 % 6 % Andel 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Alder Nedgangen i nye uførepensjoner fra 2002 til 2006 er klart større i staten enn i skoleverket. Kurvene for skoleverket bekrefter også en klar forskyvning mot høyere alderstrinn i de eldre aldersgruppene, slik det vises i figur 15. Pensjonering i skoleverket fram til

22 Figur 16: Fordelingene av pensjonsavgang i skoleverket og staten i 2005 og 2006 Alderspensjon Uførepensjon AFP-pensjon 2006 Staten Skoleverket % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Skoleverket AFP-pensjon Uførepensjon Alderspensjon Sammenstillingen i figur 16 viser fordelingene av avgangsformene i skolen og staten i 2005 og Figuren viser at endringen i avgangsform fra uførepensjon til AFP fra 2005 til 2006, slik den synes i skoleverket, ikke er til stede i statssektoren der AFP-andelen er omtrent den samme. 22 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

23 6. Særaldersgrenser i staten og i skoleverket En del av forklaringen på det ulike avgangsmønsteret i skoleverket og staten er at det er større muligheter for tidlig avgang i staten ved lavere særaldersgrenser for en del av arbeidstakerne. For gruppene med særaldersgrenser med mulighet til tidligere uttak av alderspensjon, er både uførepensjon og AFP mindre aktuell. Figur 17: Aldersfordelingen for avgang med alderspensjon i skoleverket og staten i Stat Skole Antall Stat Skole Alder Både figur 17 og 18 bekrefter at mulighetene til tidligere avgang er større i staten enn i skoleverket. Særaldersgrenser på 63 og 60 år slår ut med tydelige avgangstopper på 60 og 57 år. Nesten tredelen (32,1 %) av alderspensjonene i staten i 2006 er tatt ut før 64 år, mens det tilsvarende tallet i skoleverket er kun 7 %. Pensjonering i skoleverket fram til

24 Figur 18: 100 % Oppsummert andel alderpensjoner ved hvert alderstrinn i skolen og staten % 80 % Stat Skole 70 % Oppsummert andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Stat 0,1 % 0,2 % 11,5 % 15,6 % 17,3 % 23,7 % 24,8 % 29,4 % 32,1 % 33,2 % 44,7 % 47,0 % 82,7 % 90,0 % 92,5 % 99,1 % 99,9 % 99,9 % 100,0 Skole 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 1,2 % 4,9 % 7,0 % 7,2 % 19,3 % 21,9 % 83,8 % 93,8 % 96,1 % 99,6 % 100,0 100,0 100,0 Alder Andelen alderspensjoner for kvinner både i skoleverket og staten er uforandret fra 2005 til I skoleverket har det vært en tydelig reduksjon i andelen uførepensjoner og tilsvarende økning i AFPandelen. I staten er situasjonen uforandret for disse andelene, slik det framgår av figur 19. Figur 19: Fordeling av avgangsform for kvinner i staten og skoleverket 2005 og 2006 Alderspensjon Uførepensjon AFP-pensjon Staten Skoleverket % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Skoleverket AFP-pensjon Uførepensjon Alderspensjon Pensjonering i skoleverket fram til 2006

25 Data fra KS for utdanningspersonalet i kommunalt og fylkekommunalt skoleverk og fra statens tjenestemannsregister for statsansatte gir en aldersfordeling i 2006 vist i figur 20. Figur 20: Aldersprofil for antall ansatte per alderstrinn i skoleverket og staten i Skoleverket Staten Antall Alder Antall tilsatte i 2006 i staten var og i skoleverket I 2002 var registertallene for staten og for skoleverket, dvs. en økning på 5,9 % i staten og en reduksjon på 5,5 % i skoleverket. Figur 21 viser andelen personer på hvert alderstrinn. Pensjonering i skoleverket fram til

26 Figur 21: 4,0 % Aldersfordelingen for andel arbeidstakere per alderstrinn i skoleverket og staten i ,5 % skoleverket staten 3,0 % 2,5 % Andel 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Alder Figur 20 og 21 viser at aldersfordelingene for undervisningspersonalet i skoleverket og for de statsansatte er forskjellige på følgende punkter: De yngre alderstrinnene fram til 31 år har noe større andel av de ansatte i staten enn i skoleverket. Andelene mellom 33 og 46 år avtar vesentlig i skoleverket mens de i staten har en jevnere fordeling. Alderstrinnene fra 54 år til 62 år har de høyeste andelene i skoleverket, mens de i staten har lavere andeler og er jevnt avtagende med høyere alder. Skoleverket har høyere andeler av arbeidstakere på alle alderstrinnene fra 52 år, og forskjellen er vesentlig. En kohortanalyse av de enkelte alderstrinnene fra 2002 til 2006, dvs. en sammenlikning av for eksempel gruppen personer som var 40 år i 2002 og dermed 45 år i 2006, vises i figur Pensjonering i skoleverket fram til 2006

27 Figur 22: 1500 Endring i aldersgruppene for undervisningspersonalet mellom 2002 og Endring i antall Alder i 2006 Alle aldre yngre enn 45 år har hatt en tilvekst i perioden, og tilveksten er som forventet særlig stor for aldrene 24 år til vel 30 år. Alle aldre eldre enn 45 år har hatt en avgang, og avgangen er også som forventet særlig stor for trinnene 62 år til 68 år. Den samlede avgangen for trinnene fra 46 år til 61 år representerer likevel et netto tap på 5116 arbeidstakere i perioden 2002 til Avgangen med uførepensjon er 3775 på disse alderstrinnene og det er derfor 1341 som har sluttet av andre grunner i perioden. Pensjonering i skoleverket fram til

28 7. Pensjonsavgangen i de nærmeste årene I notatet Pensjonering i skoleverket på 90-tallet, Lærerforbundet 2000, ble det laget tre prognoser for avgangen i aldersgruppene 49 år og eldre basert på avgangsprofilene for aldertrinnene i 1997 og 1999, og en kohortanalyse av avgangen for de enkelte aldertrinnene basert på tall fra Framskrivningene er vist i figur 23 sammen med den observerte utviklingen fram til 2006: Figur 23: Prognoser og målt avgang samlet for aldertrinnene 49 år og eldre fra Profilprognose99 Kohortprognose98 Profilprognose97 Målt utvikling Avgangangstall 49 år og eldre Profilprognose Kohortprognose Profilprognose Målt utvikling År Dersom en utjevner for den store avgangen i 2000, forårsaket av usikkerhet i forbindelse med endringer i AFP-ordningen, ser en at det er den høyeste framskrivningen som stemmer best med avgangen som er målt i aldersgruppen eldre enn 49 år. Den samlede pensjonsavgangen for alle aldersgruppene var på ca i 2006, slik det er vist i figur 1. Prognosene viser at det kan forventes en økt avgang videre fram til 2009 eller 2010 før det skjer en stabilisering. Denne veksten kommer i hovedsak som følge av økningen i alderskullene som kan pensjonere seg. Med grunnlag i prognosene basert på avgangsprofilene og størrelsen på alderskullene som er aktuelle for pensjonering, er det realistisk å anta at ca av undervisningspersonalet pensjoneres per år fra 2007 fram til Dette betyr en avgang i form av pensjonering på i de nærmeste seks årene. Dersom avgangen i aldersgruppene eldre enn 45 år ut over pensjonering blir som i perioden 2002 til 28 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

29 2006, vil det bli en ytterligere avgang på ca. 2000, og total netto avgang blir på ca i denne perioden. Behovet for rekruttering av nye lærere som dette innebærer viser tydelig at den kortsiktige politikken som resulterte i at nyutdannede i en periode gikk arbeidsledige og/eller presset ut eldre arbeidstakere, var uklok og perspektivløs. Pensjonering i skoleverket fram til

30 8. Sluttord I Innst.S.nr.200 ( ) til St.meld. nr. 6 ( ) - Om seniorpolitikk - ein ressurs i norsk arbeidsliv og tilhørende, sies det: Komiteen er kjent med at tre av ti menn i staten går av på særaldersgrenser og at stadig flere seniorer i staten ser på det som vanlig å gå av ved 62 år. Hovedtyngden av pensjonering i staten skjer mellom 55 og 65 år. Bare tre av ti i arbeideryrker var fremdeles yrkesaktive i staten etter fylte 62 år. Gjennom særaldersgrenser og AFP-ordningen har det dannet seg en ny norm for avgang. Komiteen er meget bekymret for denne utviklingen, både av hensyn til de eldre som ressurs i arbeidslivet og av hensyn til samfunnet totalt sett. Dersom det ikke lykkes å snu denne utviklingen, vil dette undergrave både hovedmålet i det inngåtte pensjonsforliket og fremtidens velferd. Komiteen viser til at ordningen med særaldersgrenser gjelder innenfor både offentlig og privat virksomhet, men at omfanget er spesielt stort innen kommunal sektor, hvor 40 % av arbeidstakerne er omfattet av slike ordninger. Retorikken med bruk av begrepene eldre som ressurs i arbeidslivet, hensyn til samfunnet totalt sett og fremtidens velferd er avslørende for hva dagens politikere tenker om fremtidens eldre over 62 år: Dersom de ikke kan eller vil støtte arbeidslinja ved å være ressurs i arbeidslivet, så skal de heller ikke delta i velstandsutviklingen. Dette er allerede gjort gjeldende i pensjonsforliket, ved at utviklingen i pensjonene for dagens pensjonister skal være mindre enn lønnsutviklingen. Sammen med de vesentlige nedjusteringer av opptjeningsmulighetene som skjedde i Folketrygdpensjonen på begynnelsen av 90-tallet har det skjedd en vesentlig reduksjon av velferden for framtidens pensjonister sammenliknet med de som fortsatt er i arbeid. For å bedre sin situasjon må fremtidens pensjonister delta i arbeidslinja i større grad enn i dag, eller på egen hånd sørge for tillegg til pensjonene gjennom private ordninger. Erfaring har vist at privat pensjonsforvaltning i forsikringsselskap eller andre finansinstitusjoner, enten det gjelder pensjonssparing eller fripoliser, først og fremst har vært god butikk for forsikringsselskapene. Høye administrative kostnader og lav avkastning har gitt dårlig utbytte for pensjonistene. Dersom ikke offentlige myndigheter eller organisasjonene sørger for å ivareta interessene til pensjonistene på en bedre måte, vil det ligge åpent for enorme fortjenester på pensjonssparing i det private markedet. De som etablerte folketrygdens pensjonsordning på 60-tallet hadde neppe forutsatt at det skulle bli et slikt spill om de fremtidige pensjonistenes penger, og at det skulle bli pengeflyttere som ved hjelp av arbeidslinja skulle få grepet om vesentlige deler av pensjonsmidlene. 30 Pensjonering i skoleverket fram til 2006

31 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2008 Temanotat 2008/1 Ressursurvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/ /2 Fra København til Bordeaux. Om samarbeid innen fag- og yrkesopplæringen i Europa 2008/3 Etter PISA og PIRLS - Utdanningsforbundets politikk 2008/4 Pensjonsreformen: endret opplegg i departementets høringsnotat av januar 2008 Faktaark 2008:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2007/ :2 Likestilling på dagsorden 2008:3 Medlemsundersøkelsen :4 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2007 Alle publikasjoner kan lastes ned fra

32 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pensjonering i skoleverket etter 1999

Pensjonering i skoleverket etter 1999 Temanotat 2002/8: Pensjonering i skoleverket etter 1999 Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Desember 2002 Pensjonering i skoleverket etter 1999 1. Bakgrunn I dette temanotatet presenteres

Detaljer

Forventet pensjoneringsalder :

Forventet pensjoneringsalder : Forventet pensjoneringsalder : Unge uførepensjonister trekker pensjonsalderen ned AV ODDBJØRN HAGA SAMMENDRAG Vi har i denne artikkelen sett på forventet pensjoneringsalder i perioden. Etter en moderat

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonering i skoleverket i perioden Temanotat 1/2017

Pensjonering i skoleverket i perioden Temanotat 1/2017 Pensjonering i skoleverket i perioden 2010 2015 Temanotat 1/2017 Pensjonering i skoleverket i perioden 2010 2015 Temanotat 1/2017 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk,

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Vedtatt k-styre 16.6.2010 Gjeldende fra 1.1.2011 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært mange

Detaljer

Hva står kampen seg om?

Hva står kampen seg om? Hva står kampen seg om? Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Hva kan tapes? Hvem kan tape, og er det noen vinnere? Utdanningsforbundet Akershus 14/6 2016 Stein Stugu Ny pensjon Lina? (født 1973)

Detaljer

Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa

Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

1. Innledning. 2. Hovedresultater

1. Innledning. 2. Hovedresultater 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2024. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Særaldersgrense. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Særaldersgrense. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Særaldersgrense «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Særaldersgrenser AML 15-13 a, Opphør av arbeidsforhold grunnet alder (2) Lavere aldersgrense kan fastsettes der det er nødvendig av hensyn til

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister

Detaljer

Pensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen

Pensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen Pensjonsforum 15. desember 217 AFP evalueringen Kristin Diserud Mildal Avtalt i 1988 først fra 66 år En ordning for å sikre verdig avgang et alternativ til uførepensjon Utbetalt mellom 62 og 67 år Lønn

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Forventet pensjonsalder innen KS tariffområde

Forventet pensjonsalder innen KS tariffområde Roy A. Nielsen Forventet pensjonsalder innen KS tariffområde Oppdatering 2010 2015 inkludert 68 70-åringer Roy A. Nielsen Forventet pensjonsalder innen KS tariffområde Oppdatering 2010 2015 inkludert

Detaljer

Nøkkeltall Antall apotek i ordningen Antall Medlemmer Antall

Nøkkeltall Antall apotek i ordningen Antall Medlemmer Antall NØKKELTALL Nøkkeltall 216 216 215 214 Kunder og medlemmer: Antall apotek i ordningen Antall 868 834 8 Medlemmer Antall 2 288 19 711 18 789 Yrkesaktive medlemmer* Antall 7 645 7 585 7 422 Pensjonister*

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.09.2012 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19 eller til valg@karmoy.kommune.no.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Tidligpensjonering i kommunal sektor

Tidligpensjonering i kommunal sektor Roy A. Nielsen Tidligpensjonering i kommunal sektor Tidligpensjonering innen KS tariffområde 22 212 Roy A. Nielsen Tidligpensjonering i kommunal sektor Tidligpensjonering innen KS tariffområde 22 212

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 31.10.2012. // NOTAT Den siste utviklingen Fra september 2011 til september

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Tidlig pensjonering i stat og skoleverk En analyse av registerdata fra Statens pensjonskasse for 2000

Tidlig pensjonering i stat og skoleverk En analyse av registerdata fra Statens pensjonskasse for 2000 Tove Midtsundstad Tidlig pensjonering i stat og skoleverk En analyse av registerdata fra Statens pensjonskasse for 2000 Fafo Tove Midtsundstad Tidlig pensjonering i stat og skoleverk En analyse av registerdata

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

AFP (Avtalefestet pensjon)

AFP (Avtalefestet pensjon) AFP (Avtalefestet pensjon) AFP historikk i offentlig sektor. 1988 fra 66 år 1994 fra 64 år 1997 fra 63 år 1998 fra 62 år Seniorpolitikk i Bodø kommune ble vedtatt i 2008 Evaluert 2015 Begrunnelse for innføring

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli

Detaljer

Medlemsutvikling 2015

Medlemsutvikling 2015 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 16.02.2016 14/00230-5 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling 2015 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken forelagt

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831 Sykefraværsrapport for 1. kvartal 2009 Arkivsaksnr.: 09/20831 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget tar sykefraværsrapport 1.kvartal

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Seniorer i arbeidslivet

Seniorer i arbeidslivet Seniorer i arbeidslivet Statistikk Norsk seniorpolitisk barometer August 2019 Linda Hauge seniorpolitikk.no SENTER FOR SENIORPOLITIKK (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling

Detaljer

Høring - reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik sak 13/2041. Høringssvar

Høring - reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik sak 13/2041. Høringssvar Høring - reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik sak 13/2041. Høringssvar Viser til tilsendt høringsbrev vedørende reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik. Aon Norway AS har stor forståelse

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 12.5.216. Sammendrag Per 31.

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Stadig færre 60-åringer jobber

Stadig færre 60-åringer jobber Stadig færre -åringer jobber mellom og år er stadig sjeldnere å se i arbeidslivet, mens utviklingen for kvinner er motsatt. Et nytt og viktig trekk i utviklingen er at ordningen med avtalefestet pensjon

Detaljer

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel

Detaljer

Fakta om AFP Vedlegg 2. Utarbeidet av sekretariatet

Fakta om AFP Vedlegg 2. Utarbeidet av sekretariatet 6.2.2008 Vedlegg 2 Fakta om AFP Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING...1 2 ANTALL AFP-PENSJONISTER...1 2.1 Utviklingen i antall AFP-pensjonister...1 2.2 Antall AFP-pensjonister etter ordning, alder

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Forord. Vi har også utført beregninger av forventet avgangsalder fra yrkesaktivitet. Oslo, september 2002

Forord. Vi har også utført beregninger av forventet avgangsalder fra yrkesaktivitet. Oslo, september 2002 Forord. I 1994 ble Lund-utvalgets rapport Fra arbeid til pensjon (NOU 1994:2) lagt fram. Her pekes det bl.a. på behovet for sikrere beregninger av gjennomsnittlig pensjoneringsalder og for måling av gjennomsnittlig

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune. Seniorpolitisk plan

Deanu gielda Tana kommune. Seniorpolitisk plan 2 BEHOV FOR SENIORPOLITIKK I TANA KOMMUNE Behovet for av en seniorpolitisk plan for kommunen er berørt en rekke ganger de senere år, Kommunen har vedtatt en del enkelt individrettede tiltak mot seniorer,

Detaljer

Tove Midtsundstad. Pensjonering i stat og skoleverk Analyse av registerdata fra Statens Pensjonskasse 1996 og 1999

Tove Midtsundstad. Pensjonering i stat og skoleverk Analyse av registerdata fra Statens Pensjonskasse 1996 og 1999 Tove Midtsundstad Pensjonering i stat og skoleverk Analyse av registerdata fra Statens Pensjonskasse 996 og 999 Tove Midtsundstad Pensjonering i stat og skoleverk Analyse av registerdata fra Statens Pensjonskasse

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Økonominettverksamling, 3. og 4 juni 2019

Økonominettverksamling, 3. og 4 juni 2019 Økonominettverksamling, 3. og 4 juni 2019 Fylkesmannen i Vestland KLP v/anders Austrheim Pensjonssystemet i endring Kvifor og kva er konsekvensane? Kvifor? «Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon Framforhandlet avtale hva skjer videre? Medlemmene skal si sitt ved uravstemning Mener du den nye ordningen er best? Mener du dagens ordning er best? Er

Detaljer

Rekrutteringsbehov i region Østfold fram mot 2025

Rekrutteringsbehov i region Østfold fram mot 2025 Rekrutteringsbehov i region Østfold fram mot 2025 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i region Østfold fram mot 2025. Med region Østfold menes alle de 18 kommunene Østfold fylke består av.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 400 &00 Lnr.: 8683/16 Arkivsaksnr.: 16/1625-1

Saksframlegg. Ark.: 400 &00 Lnr.: 8683/16 Arkivsaksnr.: 16/1625-1 Saksframlegg Ark.: 400 &00 Lnr.: 8683/16 Arkivsaksnr.: 16/1625-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren OMLEGGING AV SENIORPOLITIKKEN I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Seniorpolitiske tiltak - retningslinjer vedtatt

Detaljer