TERRORKRIG, PESSIMISME OG INVESTERINGSVEGRING HVA SKJER?

Transkript

1 Seminar Storebrand 9. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen TERRORKRIG, PESSIMISME OG INVESTERINGSVEGRING HVA SKJER? 1. Terrorisme og terrorkrig 2. Det store spillet 3. Realinvesteringer og økonomisk vekst 4. Nærmere om utsiktene i USA og Europa

2 1. TERRORISME OG TERRORKRIG A. Litt om begrepene Terrorisme: Søke å realisere bestemte mål ved organisert og hensynsløs bruk av, eller trussel om bruk av fysisk og psykisk vold. Terrorisme skaper frykt, og frykten blir i seg selv en del av terrorismen 2

3 Politiske Religiøse Nasjonale Kulturelle Etniske motsetninger kan ligge bak terrorisme Eller sosiale og økonomiske interessekonflikter kan ligge bak 3

4 Skille mellom terrorisme innen et land (mafia) og terrorisme utøvet av et lands øverste myndigheter. Kofi Annan 1999:. Massive and systematic violation of human rights. should never be allowed to stand. Terrorkrig i to former: Mot illegal terrorisme (mafia) 11. september, og de to formene ser ut til å Mot regimer (Irak) flyte over i hverandre 4

5 B. Økonomiske konsekvenser Homeland security i USA: - Nasjonalgarden patruljerer på 1 mrd USD i subway i New York ekstra kostnader - Lastebiler sjekkes i byen for byen pr. år Mer generelt, dyrere å reise - Kostnadskrevende sikkerhetskontroll, særlig på flyplassene - Forlenger reisetider og tid er penger Tiltak for økt sikkerhet gir økt BNP men ingen triveligere verden. 5

6 Terrorkrig og terrorisme skaper en tåke av usikkerhet. Virker inn på økonomiske disposisjoner. Investeringer holdes tilbake. Passe på at terroren ikke møtes på en måte som gjør helheten verre. Satellitt vil eksplodere over øde områder i N-Sverige. Henter folk ut med helikopter. Mange ganger så stor fare for at det da skjer noe, enn at man skal få en metallbit fra satellitten i hodet. 6

7 2. DET STORE SPILLET A. Hva vil krigen i Irak koste? Selve krigen: mrd. USD Gjenoppbygging: mrd. USD Militær tilstedeværelse i fem år: mrd. USD I sum, mellom 250 og 500 mrd. USD. Tilsvarende mellom seks og tolv måneders importoverskudd til USA. Ikke lite. Men heller ikke mye SARS har kostet 220 mrd. kr (30 mrd USD) den siste måneden 7

8 B. Hvem betaler? Gulf-krigen i 1991 ble i stor grad betalt av andre land, og USA fikk et lite overskudd på driftsbalansen Spesielt for USA: Gjeld til utlandet i egen valuta Kan redusere realverdien av denne gjelden ved: - Inflasjon - Lav rente - Svekket dollar Behov for ekspansiv pengepolitikk i USA, og man kan få en slik utvikling 8

9 C. Langsiktige og strukturelle konsekvenser Vietnam krigen ga inflasjon i USA. De Gaulle forlangte gull for dollar og bidrog til sammenbruddet av fastkurs-systemet Kan euroen komme til å overta i større grad som internasjonal valuta? - Som reservevaluta - Som transaksjonsvaluta Tap av prestisje for USA, om euro tar Tap av seigniorage over for dollar 9

10 Er USA i ferd med å bli for egenmektig? - Beskytter egen stålindustri (WTO) - Godtar ikke Kyoto- avtalen om reduserte utslipp av klimagasser - Kontrakter for oppbygging av Irak bare til amerikanske bedrifter (?) - Konfiskere til USAs fordel verdier eid i utlandet av irakiske stat. Men burde ikke FN fått råderetten over disse midlene? Martin Wolf (Financial Times): USA jakter på absolutt trygghet. Men kan gi økt utrygghet for andre (Jf. beskyttelse av amerikansk stålindustri) 10

11 Norge: Absolutt trygghet for én gruppe (f. eks. pensjonistene) kan gi redusert trygghet for andre (folk i arbeid og fremtidige pensjonister) Økende behov for å demme opp for USA? Norge i EU - økt trygghet, også for fiskere og bønder? I så fall vil euroen erstatte kronen. Lavere rente og behov for strammere finanspolitikk. Men får vi det til da når rente og valutakurs ikke lenger er ris bak speilet? 11

12 D. Politiske konsekvenser Geopolitiske bildet i endring. USA eneste supermakt. Bush 2003: The course of this nation does not depend on the decisions of others Bare ett land kan si det National Security Strategy, av september 2002: - Fattigdom er en moralsk og strategisk utfordring - Hensikt med sterk militærmakt er også å hindre andre i prøve å bygge opp tilsvarende - Klar til å handle alene og preemptively når våre interesser and unique reponsibilities krever det 12

13 USA kan tenkes å ville danne passende koalisjoner i hvert enkelt tilfelle og hoppe over FN og Sikkerhetsrådet. Frankrike m.fl. motsetter seg unipolar verden Chirac: any community with only one dominant power is always dangerous and provokes reactions Frankrikes ønsket å avvæpne Irak. Men også å styrke Frankrikes stilling USA vil søke å sette i verk tiltak for å straffe Frankrike pga. landets atferd under Irakkrisen 13

14 Hvordan bør Europa respondere i denne situsjonen? Chirac: Konfrontasjon bygge opp konkurrerende virksomhet Blair: Akseptere unipolar verden. Samarbeide med USA og prøve å påvirke atferden til amerikanerne 14

15 3. REALINVESTERINGER OG ØKONOMISK VEKST Real BNP vekst index (4Q 1992=100) Kraftig vekst i amerikansk økonomi gjennom 1990-tallet, og stagnasjon i Japan og Tyskland. Det har sammenheng med Tyskla nd US EU Japan US EU Tyskland Japan nov.92 nov.94 nov.96 nov.98 nov.00 nov.02 15

16 Fixed captial investments index (4Q 1992=100) 190 EU solid vekst i 170 Tyskla nd US EU realinvesteringene i USA gjennom 150 Japan US 1990-årene Tyskland Japan 90 nov.92 nov.94 nov.96 nov.98 nov.00 nov.02 16

17 Fixed Capital Investment relative to GDP Tyskland.men som andel av BNP er Japan på topp. 0,29 Japan US EU Japan 0,25 Japan får liten effekt ut av sine investeringer 0,21 Tyskland EU US 0,17 nov.92 nov.94 nov.96 nov.98 nov.00 17

18 Oljepris (dollar per tønne, daglige observasjoner) Høyere og ustabile olje priser de senere årene,

19 Gullpris (dollar per unse, daglige observasjoner) men gullprisen er nå lavere enn midt på 1990-tallet. Spetalen: Gullprisen mellom 800 og 1500 dollar om fire fem år

20 4. Desember 2002; 1 euro = 1 dollar 1,2 1,15 Gullindex ( =1) dollar euro Gullprisen i april 2003 omtrent uendret i dollar, men klart lavere i euro. Hva skjer? 1,1 1,05 1 0,95 0,

21 1,1 US dollar/euro Prisen på euro steget fra 1 dollar til 1,10 dollar 1,08 1,06 1,04 1,02 1 0,

22 Men hva med usikkerheten? Høsten 2001: Enron-krisen og man kan ikke lenger stole på tallene Mars 2002: Teknologiboblen Sprekker 3,6 3,1 2,6 2,1 Spread between Baa rated bond and 10 y. Gov. Bond. Høsten 2002: Krisen i Irak 1,6 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 22

23 Den økte usikkerheten, målt ved rentespread, blir møtt med aggressive rentenedsettelser i USA US FED 2 1,25%

24 ..og med noe mer beskjedne rentekutt i Europa ESB US FED 2,50% ,25% 24

25 Det var lite heldig 8 7 ESB NB Foliorente DN 25/11/02: Vi anbefaler uten forbehold fastrentelån nå at renten ble hevet 6 i Norge i juli Og en tabbe at man 5 5% ikke gav signal om lavere rente i 4 oktober 3 2,5%

26 Sammenfatning : Realinvesteringene stiger med i snitt 10% pr. år i USA : Nedgang på 5-6%. pr. år Realinvesteringer ned før krigen med Irak var aktuelt tema Fed spådde økte realinvesteringer gjennom hele 2002, men ble stadig skuffet Synkende aksjekurser Større credit spreads Lav kapasitetsutnyttelse 26

27 4. NÆRMERE OM UTSIKTENE I USA OG EUROPA Hvor i konjunktursyklusen er vi nå? Hva slags finans- og pengepolitikk kan vi vente i USA? Realpris på bolig opp 28% i USA siden I 40% av tilfellene blir booms i boligmarkedet etterfulgt av busts. Kort rente = 1,25% Sårbart boligmarked ved hevning av renten. Trolig at renten forblir lav et par år til. 27

28 I Europa er bildet preget av stagnasjon Det store spørsmålet er om Gerhard Schröder lykkes med å få arbeidsmarkedet til å fungere Annet spørsmål er om ECB vil akseptere noe høyere inflasjon, dvs. senke renten ytterligere John Llewellyn i Lehman Brothers oppsummerer Europas situasjon slik:.investors are questioning whether Europe s institutional policy framework, as well as the mindset of its policymakers, are appropriately framed to deal in a timely manner with a serious crisis of confidence, should that eventuate. 28

29 2003 growth forcasts, % World United States Britain France Japan Germany Made in September 2002 Made in April ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Kilde: Economist 29