Nidaroskongressen, Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim 24. oktober 2013 Petter Øgar. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript

1 Hvordan departementet jobber og tenker for å utvikle strategier og planer i fastlegeordningen spesielt og den kommunale helse- og omsorgstjenesten generelt Nidaroskongressen, Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim 24. oktober 2013 Petter Øgar

2 Disposisjon Hvem er departementet Hva påvirker og bestemmer utviklingen av helse- og omsorgstjenestene? Hvor kommer ideene og initiativene fra? Arbeidsformer og produkter Utfordringsbilde Aktuelle planer og strategier for fastlegeordningen spesielt og kommunal helse- og omsorgstjeneste generelt oktober 2013

3 Hvem er helse- og omsorgsdepartementet Utad og i beslutningssammenheng er departementet statsråden og øvrige politiske ledelse Embetsverket er politisk ledelse sitt sekretariat skal bidra til å gjøre den sittende ledelsen god Politisk ledelse kommer og går med relativt korte tidsintervaller og skiftende meninger Embetsverket består oktober 2013

4 Hva påvirker og bestemmer utviklingen av helsetjenesten?

5 Utviklingen av helse- og omsorgstjenestene påvirkes av mange faktorer Samfunnets økonomiske bæreevne og vilje til å prioritere helse- og omsorgstjenester Statlig politikk og bruk av statlige styringsvirkemidler Lokale politiske organer Ledelse og ledere på alle nivåer Faglig og teknologisk utvikling Næringsinteresser (farmasøytisk industri, velferdsteknologisk næring) Brukerne, nå ikke minst de eldre som politisk pressgruppe og i et økende privatisert marked i kraft av sin kjøpekraft Profesjonsinteresser Internasjonalt regelverk (EU)

6 Helsepolitikkens utfordringer Helsepolitikken skal søke å løse samfunnets helse- og omsorgsmessige utfordringer Helse- og omsorgstjenestens utfordringsbilde krever i økende grad politiske upopulære tiltak (prioritering) og tiltak som kan virke over tid Politisk upopulære tiltak er vanskelige å treffe og enda vanskeligere å gjennomføre over tilstrekkelig lang tid (ut over en valgperiode) De politiske (mulige) virkemidlene bestemmer ikke alene utviklingen av helseog omsorgstjenesten

7 Endring av helse- og omsorgstjenesten Reelle endringer forutsetter oftest endringer i de utøvende virksomheter på grenseflaten mot pasientene Organisatoriske endringer på toppen ( rådhusrevolusjoner ) er ikke nok. De er dessuten ressurskrevende og kan bidra til feil fokus Virksomhetene er komplekse, multiprofesjonelle kompetanseorganisasjoner. Å endre disse er høyst mulig, men komplisert Lang, kronglete og ofte uforutsigbar vei fra politiske beslutninger til endret atferd på klinisk nivå

8 Å forandre verden Å forandre verden er mye vanskeligere enn mange synes å tro Ingen universaloppskrift Må ta hensyn til lokal kontekst: historie, politisk klima, organisasjonskultur, geografi m.v. Penger styrer mye, men ikke alt Overdreven tro på betydningen av lovregulering For lite fokus på organisasjonskultur, verdier, utdanning, pedagogiske virkemidler (retningslinjer, synliggjøring av resultater, benchmarking) Og: ting tar tid Helse- Helse- og og omsorgsdepartementet

9 Statlig styring og påvirkning av kommunal virksomhet Lovgivning, som blant annet kan regulere: Organisering på makroplan, finansierings- og betalingsordninger, kompetansekrav, kontroll (rapporteringer, tilsyn, mulighet for sanksjoner) Finansielle virkemidler: ressurstilgang og finansieringsordninger (ramme, øremerking, stykkpris) Tilgang på personell/kompetanse Faglig normering gjennom direktorater Pedagogiske virkemidler; veiledning, kampanjer Innholdet i virkemiddelbruken bestemmes av det politiske organets sammensetning Det skal være et lokaldemokratisk handlingsrom, men hvor stort bør det være, og hvor stort er det faktisk?

10 Gjennomføringsapparat Regjeringen Fylkeskommunene, kommunene og kommunenes tjenester Spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Statens strålevern mfl Fylkesmennene Media

11 Helse- og omsorgstjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med viktige private innslag (fastlegene, fysioterapeutene, tannlegene), i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt, men med et begrenset handlingsrom der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Dette skaper helt ulike politiske styringsmuligheter for staten/regjeringen

12 En ytterligere utfordring Helse og livet det kjæreste du har Avtagende tro på et liv etter døden, tiltagende, nesten korresponderende overtro på helsetjenestens muligheter Nesten enhver er seg selv nærmest, særlig når jeg er syk Mange har mye penger som de om nødvendig vil bruke på helsa og det er mye penger i dette Det offentlige kan ikke innfri alles krav og ønsker Økende grad av overdiagnostikk og overbehandling Solidariske fellesskapsløsninger utfordres 12

13 Oppsummering Helsepolitikken spiller en stor rolle i utformingen av helsetjenesten Men det er store utfordringer knyttet til: Prioriteringer og forventninger som ikke kan innfris Gjennomføring av vedtak og bruk av virkemidler i så lang tid at ønskede effekter oppnås

14 Hvor kommer ideene og initiativene fra? Politiske organer Den faglige og teknologiske utviklingen Det offentlige ordskifte Ulike aktører og instanser i tjenestene Interesseorganisasjoner og pressgrupper Næringsinteresser Embetsverket i departementet Departementets underliggende etater oktober 2013

15 Arbeidsformer og produkter Oppdrag til underliggende etater; Helsedirektoratet, FHI mfl Ulike former for arbeidsgrupper fra små til større offentlige utvalg Departementsinternt arbeid Høringsinstituttet i departementet, interdepartementalt og offentlig Produkter: lovproposisjoner, forskrifter, meldinger til Stortinget, NOU-er, opptrappings-/handlingsplaner, strategier oktober 2013

16 Utfordringsbilde oktober 2013

17 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft: Økte behov - mangel på helsepersonell - ingen Zareptas krukke med penger En rekke utfordringer i tjenestene, bl.a.: For dårlig sammenheng og koordinering av tilbudet til store pasientgrupper Mange utskrivingsklare pasienter For lite satsing på forebygging Sosiale helseforskjeller og uløste folkehelseutfordringer Tilpasning til nytt sykdomsmønster Altså både et økonomisk, et folkehelse og tjenesteutviklende perspektiv Hovedsvaret er endrede tilnærmings- og arbeidsmåter, ikke mer ressurser krevende reformbudskap 17

18 Aldrende befolkning som vil påvirke hele samfunnet Stort tjenestebehov - Eldre Demensutfordringen - Endret sykdomsmønster - Nye behandlingsmuligheter - Endrede krav og forventninger Stort marked Ressurs- og pressgruppe Demographic changes are transforming the world (FN-rapporten World Population Ageing ) I I I I Helse- Helse- og og omsorgsdepartementet

19 Kjennetegn ved en fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste Bærekraftig og tilpasset fremtidens sykdomsbilde Trygg og med høy faglig kvalitet Godt ledet med tilstrekkelig helhetlig tilnærming Et verdisyn som setter bruker og pasient i sentrum samtidig som et samfunnsperspektiv ivaretas Stor vekt på forebygging og tidlig intervensjon Mer tverrfaglige arbeidsformer og fleksibel bruk av personell og kompetanse jfr LEON-prinsippet. Pasientene får mer aktiv rolle i behandling ev egne sykdommer Samordnede og koordinerte Ivaretar hele pasientforløpet og hele mennesket Prioriterer i samsvar med aksepterte kriterier Kunnskap om kvalitet og sikkerhet på tjenestene som leveres oktober 2013

20 Sentrale forutsetninger for å lykkes Mulighet for helhetlig ledelse Tilgang på adekvat kompetanse (utdanning og rekruttering) Organisatoriske løsninger, finansieringsordninger og annen virkemiddelbruk som legger til rette for/ bidrar til det vi ønsker å oppnå Utvikling av nye arbeidsformer Samhandling med og tilrettelegging for pårørende Tilstrekkelig ressurstilgang oktober 2013

21 Aktuelle planer og strategier for fastlegeordningen spesielt og kommunal helse- og omsorgstjeneste generelt oktober 2013

22 Samhandlingsreformens svar og målbilde Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid: - Folkehelsesporet befolkning - Helsetjenestesporet individ En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Mer helhetlige og koordinerte tjenester Sterkere pasient- og brukerorientering Ledelse i primærhelsetjenesten - Oslo Helse- Helse- og og omsorgsdepartementet

23 Helse- og omsorgstjenesteloven mange virkemidler lovfestet Tydeligere kommunalt ansvar, stor frihet til å velge organisering Profesjonsnøytral lov, men krav til forsvarlighet og systematisk kvalitets- og sikkerhetsarbeid Suppleres med forskrifter, faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer (Helsedirektoratet) Krav om å sørge for pasientinnflytelse og koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester Skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling Kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter Døgnopphold øyeblikkelig hjelp innen 2016 Plikt til å medvirke til forskning Krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste 23

24 Folkehelseloven Plikter for kommunen Ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker denne Involvere alle sektorer Sette i verk tiltak Arbeidet skal være politisk forankret Folkehelse er alles ansvar Alle myndigheter må se konsekvenser av tiltak Statlige myndigheter legger til rette nøkkeldata oktober 2013 Helse- Helse- og og omsorgsdepartementet

25 Stortingsmeldinger og strategier som må følges opp Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Meld. St. 9 ( ) En innbygger en journal Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Kreftstrategi Verdens første NCD-strategi oktober 2013

26 Videre utvikling av fastlegeordningen Hva er det viktigst å gjøre noe med: kapasitet, kompetanseheving, arbeidsformer, kunnskapen om kvaliteten/innholdet i tjenesten, legevakt? Regjeringen vil: Utarbeide en handlingsplan om tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten Endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene. Styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevaktstjenesten (akuttforskriften) oktober 2013

27 NCD-strategi Store fellestrekk i utfordringsbilde og tilnærming knyttet til både primær- og sekundærforebygging, tidlig diagnostikk og behandling og rehabilitering, bl.a.: Pasientopplæring og egenmestring Tilpassende veiledere og retningslinjer også for pasientene Tilpasset arbeidsdeling og arbeidsmåter mellom yrkesgrupper Sjekkliste for gode pasientforløp Samhandling og kompetansedeling mellom nivåene oktober 2013

28 Overdiagnostisering og overbehandling En stor utfordring mye større enn de fleste tror Overdiagnostisering og overbehandling Gir folk uriktige sykdomsmerkelapper Er faglig feil Påfører pasientene unødig risiko Er ressurssløsing og 4www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_ planer/rapporter/2013/overdiagnostikk-ogoverbehandling.html?id=73412 Dere spiller en viktig rolle i forhold til problemstillingen. Hvordan skal vi best gripe problemstillingen an? oktober 2013

29 oktober 2013

30 Oppfølgingen av kvalitetsmeldingen Oppfølging av stortingsmeldingen om velferdsutdanningene Nasjonalt program for pasientsikkerhet (tidligere kampanje) Nettverk for læring, lederopplæring og verktøy for bedring av pasientforløp - samarbeid med KS (kvalitetsavtale) Fokus på uønsket variasjon Videre utvikling og forbedring av faglige retningslinjer, veiledere, beslutningsstøtteverktøy og kvalitetsindikatorer Gjennomgang av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten nytt kompetansesenter for systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i kommunene? Kvalitetsregistre/helseregistre, kommunalt helse- og omsorgsregister? Bedre oppfølging av uønskede hendelser; nye meldeordninger, offentlig utvalg oktober 2013

31 Oppfølging av Morgendagens omsorg Morgendagens omsorgsfelleskap med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot oktober 2013

32 Folkehelsemeldingen Kommunenes oversiktsarbeid Føringer til fylkesmannen, s. 160 Folkehelseprofiler/database, s.146 Befolkningsundersøkelser, s. 144 Ungdata, s. 145 Sykdomsbyrdeanalyser, s. 148 Veileder i oversiktsarbeid Tilsyn, s Samarbeid med KS Folkehelsenettverk, s Morgendagens omsorg 23.April 2013

33 Oppfølging: Én innbygger én journal Meldingsutbredelse faksen avvikles i 2014 Kjernejournal legevakt kommer på eresept multidose og forskrivning fra pleie- og omsorgstjenesten 33 Helse- Helse- og og omsorgsdepartementet