Ahus to måneder etter innflytting

Transkript

1 Medlemsblad for Akershus legeforening Nr Årgang 12 Ahus to måneder etter innflytting Nr Alfa 1

2 Det seremonielle er avsluttet og hverdagen har kommet. Kongen har høytidelig åpnet Nord-Europas mest moderne sykehus, og helseminister Bjarne Håkon Hansen har erklært sykehuset som helse-norges fremtidige lokomotiv. Ahus to måneder etter innflytting Sykehusledelsen, og ikke minst personalet, står overfor store utfordringer for å imøtekomme disse forventingene. Utfordringene er store både på det tekniske, og ikke minst, det organisatoriske plan. Styret og ledelse må være seg sitt ansvar bevisst, og kontinuere sin arbeidsinnsats og ideologi. Jeg tenker da på sykepleierorganisasjonen, akuttmottak, outsourcing av tjenester og reduksjon i antall senger. Endringer som delvis er gjennomført mot legenes klare faglige anbefalinger. Store endringer i ledelsen vil fjerne det ideologiske grunnlaget for organisasjonsendringene. I pressen har man kunnet lese om IT, telefoni og kommunikasjonsproblemer. Dette er for tiden det klart største problemet. Dataanlegget er ofte helt nede, og når det fungerer er det for tregt. Talegjenkjenning er fremtiden, men også dette systemet har et betydelig forbedringspotensial. IP-telefoni fungerer ikke, leger utenfra får ikke kontakt med vakthavende lege, og intern-kommunikasjonen mellom legene blir for dårlig. Tekniske problemer lar seg ofte løse, men de bør snart komme på plass. Rørpostsystemet og medikamentlevering har et stort potensial, men også her har tekniske utfordringer medført store problemer. Pille-trille maskinen og automatisk medikamentlevering er for tiden tatt ut av funksjon. Nå fungerer gammel ordning, og jeg vil anbefale ledelsen å ikke tvinge denne funksjonen tilbake på nåværende tidspunkt. Et slikt prestisjeprosjekt må være 100% fungerende når det skal introduseres for andre gang. Akuttmottak og pasientlogistikk må fungere optimalt for å kompensere for færre sykehussenger. Fungerer ikke dette, blir det lang ventetid i mottak, korridorpasienter og i verste fall avvisning av pasienter. Dette var mye negativt, men mye er også positivt. Nye, flotte lokaler, store polikliniske konsultasjonsrom og moderne medisinsk utstyr gir muligheter for et godt spesialisthelsetilbud. Dagkirurgen har opptil 40 daglige inngrep og et potensial for økning. Således skulle begrepet venteliste snart være historie. Økonomi er ikke omtalt, men det viktigste nå er å kunne gi et godt tilbud til pasientene og levere fornøyde pasienter tilbake til primærhelsetjeneste og fastleger. Av Aage Huseby 2 Alfa Nr

3 Kjære kolleger redaktøren leder Her er siste Alfa i I tillegg til faste spalter, får vi en vinen rapport om forholdene på nye Ahus. Det er tydeligvis del innkjøringsvansker der. Våre tillitsvalgte rapporterer. Karl Otto Nakken kommer med et lite hjertesukk over utviklingen i helsevesenet. Villa Sana omtales også i dette nummeret. Jeg kjenner flere som er svært takknemelige for hjelp de har fått der. styrenyheter Jeg sliter fortsatt med stoff til bladet. Jeg håper det er noen der ute som har lyst å dele noen tanker med kolleger i Akershus. VIGNETTER: Innhold Faste spalter får egne vignetter slik at man Ahus to måneder etter innflytting 2 gjenkjenner stoffet i Ressurssenteret hver Villa utgave. Sana 4 Leder 5 navn på sak som står i Hva er det som feiler norske sykehus? 6 Jubileumsseminar Logonavn i vignett har 8 samme farge gjennom Legeforetakenes hele pensjonsordning utgaven. 10 Vinspalten 12 Vignett består av logo og fonten Savoye LET plain. Jeg ønsker alle en fin vinter og alt godt for det nye året! profilen krøll Morten I. Lossius, Redaktør Nr Alfa 3

4 Ressurssenteret Villa Sana Senteret ble etablert i 1998 i et samarbeid mellom Legeforeningen og Modum Bad. I dag har Villa Sana avtale med Den norske legeforening og Norsk sykepleieforbund. Senteret holder til i bygningene Villa Sana og Villa Casetta på Modum Bads område. Senteret gir tilbud til leger og sykepleiere som sliter med problemer i arbeidsliv, samliv eller fritid. Villa Sana er et vakkert hus som gir en god ramme for virksomheten. Det er mye plass og bokstavelig talt god høyde under taket. Det er et ønske at hverdagene og arbeidet på Villa Sana blir preget av god tid, romslighet, raushet og ro. Tilbudet for leger ved Villa Sana består av - Kurs og Individuell rådgivning. Villa Sana er et tilbud til alle leger som trenger hjelp og støtte i kriser eller som har vansker med å klare arbeidet som lege, samt leger som står ved en korsvei i livet. Senteret gir hjelp til selvhjelp for å forebygge utbrenthet og psykisk sykdom som angst og depresjon. Villa Sana er et kursog rådgivningstilbud som leger og legens nærmeste pårørende kan benytte når de trenger en pause i hverdagen. Kursene varer fem dager. De inneholder foredrag, diskusjoner og samtaler om legens hverdag og hvordan legen kan hjelpe seg selv og andre i vanskelige livssituasjoner. Samtidig legges det vekt på fysisk aktivitet, sosialt samvær, kultur og god mat. Kurstilbudet på Villa Sana vil være svært aktuelt dersom man hos seg selv ser faresignaler på utbrenthet. Ved symptomer på utbrenthet kan individuell rådgivning i tillegg være et alternativ. Samtale om totalbelastningen i hverdagen med bevisstgjøring og aksept, samt å ta tilbake regien i eget liv, vil være forbyggende på utbrenthet. Psykiater Gordon Johnsen har sagt det så treffende: Det jeg blir bevisst, kan jeg ofte gjøre noe med. Det som forblir ubevisst, gjør ofte noe med meg. Rådgivning gis i en samtale med en eller flere ansatte ved Villa Sana. Det gis anledning til å bruke god tid. Det er anledning til overnatting, og ved behov foregår rådgivningen over en eller to dager. Det kan også være aktuelt at legens ektefelle eller samboer deltar i samtalen. Forebygging av utbrenthet Å gi hjelp til selvhjelp for å forebygge utbrenthet og psykisk sykdom er en viktig del av tilbudet ved Villa Sana. Kjennetegn ved gode leger er ofte at de er samvittighetsfulle, engasjerte, har emosjonell varhet og er ansvarsfulle. Har et genuint ønske om å dekke pasienters behov, er perfeksjonist i sitt arbeid, byrden av å være flink. Stiller store krav til seg selv, er sterkt selvkritisk. Har evne til å utsette gratifikasjon, fullfører først forpliktelsene i pasientarbeidet. Utbrenning er en prosess med emosjonell utmattelse, engasjement blir kynisme med emosjonell distansering og effektivitet blir ineffektivitet med redusert arbeidskapasitet. Faresignaler på utbrenthet er dårlig søvn og søvnforstyrrelse, uryddig livsførsel, problemer med relasjoner, blir preget av negative tanker og følelser det som pleide å være morsomt, er det ikke lenger, videre usikkerhet og sosial isolasjon samt, får mer dårlige vaner. Symptomer på utbrenthet er tretthet, utmattelse og tomhet; videre irritabilitet, anspenthet og smerter, samt håpløshet og skyldfølelse med overgang til utmatthetsdepresjon. Ressurssenteret har åtte komfortable enkeltrom, og drives av en velkvalifisert tverrfaglig stab som bl.a. består bl.a. av psykiater Olav Lund, lege og spesialist i arbeidsmedisin Karin Rø, ergoterapeut Janette Kaggestad og husmor Halldis Haugen. Sammen står de for trivelig og nyttig opphold for leger. Målsettingen med virksomheten på Villa Sana er å bidra til å styrke bevisstheten i forhold til yrkesrollen, forebygge utbrenning og fremme helse og livskvalitet. Postadresse Modum Bad - Villa Sana 3370 Vikersund Tlf.: eller Fax: villasana@modum-bad.no Av Arne Hjemmen Dårlig oppslutning om kurs - En utfordring til alle våre medlemmer Villa Sana har nylig feiret sitt 10 års jubileum. I de siste år har også Sykepleierforbundet inngått avtale med Villa Sana. Det er stor pågang av Sykepleierforbundets medlemmer til sykepleierkursene på Villa Sana, det er ventelister for å komme med. Det er dessverre dårlig søkning på kursene for leger. I høstsemesteret blir det kun to kurs; på det siste kurset var det bare fire deltakere, normalt skulle det vært åtte. Dersom oppslutningen fra leger ikke blir bedre, kan det være fare for at tilbudet på Villa Sana ikke vil bestå i fremtiden. Villa Sana har et svært godt tilbud til leger; dette tilbudet må vi ta vare på. SOP dekker utgiftene til reise og opphold i forbindelse med kurs og rådgivning. Styret i Akershus legeforening oppfordrer medlemmene på det aller sterkeste til å benytte kurstilbudet på Villa Sana. Man behøver ikke å være dårlig for å bli bedre! 4 Alfa Nr

5 redaktøren Nr Årgang 12. Styrets sammensetning Leder: Arne Røde Sekretær: Anita Ingebrigtsen Fritt valgt styremedlem: Aage K. Huseby Gjertrud Lødøen 1. vara til styret: Jannicke Mellin-Olsen 2. vara til styret: Morten I. Lossius Af: Eivind Myhre Af vara: Arne J. Hjemmen PSL: Kjell A. Dalby PSL vara: Sverre Dølvik LSA: Dianne E. Steenberg LSA vara: Pål Kippenes Namf: Agneta E. Iversen Namf vara: Lucretia M. Udding Ylf: Hege Lundring Of: Odd Grenager Akershus legeforenings kontor: Legenes hus, Boks 1152, Sentrum, 0107 Oslo Akersgaten 2, inngang Rådhusgt. Tlf: Fax: E-post: legeforeningen.no ALFA - Medlemsblad for Akershus legeforening Redaktør: Morten I. Lossius Bidragsytere: Rune Markhus, Petter Mowinckel Vi søker bidragsytere til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med, send oss gjerne en e-post eller ring oss. leder Kjære medlemmer av Akershus legeforening vinen Håper alle har hatt fin høst. Noen av oss ser nå frem til vinter med lange skiturer i skogen og/eller på fjellet. I verden rundt oss stormer det. Finanskrisen står i fokus. Hvordan går det med oss? Det som er helt sikkert, er at vi ikke blir arbeidsledige. Trist er det for alle som blir berørt enten det er som tapere på børs, eller kanskje verre, de som er permitert styrenyheter eller har mistet jobbene sine. Hvem skal betale renter og avdrag på lån etc? Det er til å bli deprimert av. Som allmennlege har jeg hatt de første pasientene med symptomer på nedstemthet, søvnløshet og frustrasjon. For oss i helsebransjen er det bare å brette opp strømpene, det er nok å ta tak i. Helseministeren var ute i siste nummer av Dagens Medisin og etterlyste legenes evner profilen til å kommunisere. Jeg har hatt konsultasjoner siste tre år og håper jeg har maktet å formidle helse og gitt råd om dette og hint. Alt fra røykeslutt til rådgivning mtp prevensjon og abort. Det største problemet sett fra mitt ståsted er kommunikasjon overfor diverse helseforetak. Hva med epikriser som ikke kommer? Hva med elektroniske henvisninger? Bør ikke Norges helseminister ta en prat med oss som jobber i helsevesenet og høre hva vi trenger for å kunne serve pasientene bedre? krøll Hovedstadsprosessen er vedtatt. Vi får ett gigant sykehus og helt nye pasientveier som skal organiseres. Det kan bli kamp om plassene, kamp om pasientene og fagmiljøer skal splittes. Er vi sikre på at noen tar ansvar for kvaliteten av prosessen? Jeg er ikke sikker. Nye Ahus er åpnet, se egen artikkel om dette. Historier om callinger som ikke virker og pasienter som dør fordi de ikke får medisin er skremmende. De tillitsvalgte har i hele prosessen advart, men ble de hørt? Nei er svaret. Det kommer nå meldinger om at systemet er helt i orden, det er bare legene som ikke kan bruke det. Sannhet eller et tappert forsøk på å dekke over en fiasko og manglende kompetanse. Hver får dømme ut i fra sin egen opplevelse. Ring en kollega som jobber der. Det vi får høre er skremmende. Dere kan i dette nummer av ALFA lese om den nye pensjonsordningen, et tilbud til privatpraktiserende leger. Jeg vil oppfordre alle til å lese dette. Det er et godt tilbud som vil kunne gjøre pensjonisttilværelsen vår noe bedre. En takk til SOP og andre i Legeforeningen som har bidratt til at ordningen kom på plass. Nå gleder jeg meg til det varkre blå lyset på fjellet, fyr i peisen og antioksidanter i glasset. Ha en fredelig førjuls tid. Vi samles på valen etter nyttår. Arne Røde, Leder Nr Alfa 5

6 Jeg er nettopp kommet hjem fra Nevrouken. Der var det trist å registrere at mange av mine sykehuskolleger virket noe matte, frustrerte, resignerte og demotiverte. Hva er det som feiler norske sykehus? Siste uken i november arrangerer hvert år norsk nevrologisk forening Nevrouken, også kalt den nevrologiske jubeluken, i Oslo. Her møtes norske nevrologer og nevrologaspiranter til en faglig oppdatering og til hyggelig sosialt samvær. Her er jeg med årene blitt kjent med mange dyktige og svært engasjerte sykehuskolleger med høy arbeidsmoral. Av hensyn til sine pasienter og i kjærlighet til faget vet jeg mange har jobbet langt mer enn hva arbeidsgiver kan forvente. Og langt mer enn hva lønnen skulle tilsi. Den sterke lojaliteten og det store faglige engasjementet er nå i ferd med å forta seg, og mange spør seg hva som er skjedd med norske sykehus de siste årene. Noe som har gjort at enkelte har valgt å forlate sykehussektoren, og at mange av de gjenværende har mistet mye av arbeidsgleden. Trolig er det ikke noe enkelt svar på spørsmålet. Men noen av punktene nedenfor tror jeg har vært medvirkende: Innen sykehussektoren har det de siste årene kommet store strukturelle og funksjonelle endringer. Endringstakten har vært høy. Mange opplever at det derfor blir umulig å planlegge på noe sikt, og jeg fornemmer en viss endringstretthet. Dette selv om noen av endringene har virket både nødvendige og rasjonelle. Andre grep derimot synes å ha blitt iverksatt så raskt at det ikke er blitt tid til noen grundig konsekvensanalyse I sykehusene er det blitt viktigere å holde budsjettet enn at vi yter service med høy faglig kvalitet Bedriftsøkonomiske tankegang applisert på sykehusene blir galt. Sykehusene bør styres etter fagpolitiske, ikke bedriftsøkonomiske prinsipper Paradoksalt nok har fokuset på økonomi vært kostnadsgenererende 6 Alfa Nr

7 Mange nye og høyt gasjerte helsebyråkrater ( kontrollører ), med alle deres krav til rapportering, gjør at klinikere får mindre tid til pasientene. Klinikerne er blitt degradert til produksjonsarbeidere og ekspeditører. Med degradering forsvinner trivselen. Og folk som ikke trives gjør sjelden noen god jobb. Våre helsemyndigheter etterspør kun kvantitet (ventelister, antall behandlede pasienter, produksjonen ) og ikke kvalitet. (Men: dessverre har vi ikke nasjonale standarder for medisinsk kvalitet). Et finansieringssystem som oppfordrer til triksing med diagnosesettingen og til å ta inn lette pasienter fremfor pasienter med kroniske og sammensatte tilstander. Sykehusene er tuftet på fagkunnskap. Det er derfor et paradoks at mange av våre sykehus i dag blir styrt av ikke-fagfolk. Forholdene må legges til rette slik at legene får gjort legearbeid, og ikke bruke mye av tiden på kontorarbeid slik det er i dag. Med underbudsjettering av sykehusdriften, der det ikke er tatt høyde for justering av lønninger og pensjoner, dyrere medisiner og teknisk utstyr, nye medisinske landevinninger, m.m., kommer det innsparingskrav som oppleves som umulige. I hvert fall hvis det er slik som helsemyndighetene sier at det ikke skal ramme pasientene. Forventningsgapet. Mange har forventninger som helsevesenet ikke kan innfri. Noen pasienter har helt urealistiske forestillinger om hva som kan oppdages og behandles, og mange er ikke klar over at enhver intervensjon innebærer en risiko. Av og til må man minne om kollega Jostein Holmens teser, blant annet at helsevesenet faktisk ikke kan skjerme deg for smerter, lidelser og sorg. Troen på stordriftsfordeler og innsparinger er trolig betydelig overvurdert. Små og oversiktlige avdelinger med kort avstand og god kommunikasjon mellom klinikere og ledelse, tror jeg preger de best drevne sykehusavdelingene. Der de ansatte får et eierforhold til avdelingen, og der faglighet på ny blir satt i fokus. Jeg vil ikke påstå det er lett å styre sykehus-norge. Jeg tror imidlertid vi må bort fra HF ene, og at alle sykehusene bør styres fra ett statlig kontor. En funksjonsfordeling mellom sykehusene virker fornuftig. I et lite land som Norge er det åpenbart at enkelte høyspesialiserte funksjoner må sentraliseres. Og, trolig har vi i dag for mange sykehus. Sykehusfinansieringen må endres slik at ikke de som behandler de kroniske pasientene, blir taperne. Kanskje må vi tilbake til rammefinansiering? Andel ansatte som ikke behandler pasienter har vokst kraftig de siste årene. Sykehusvesenet bør etter mitt skjønn avbyråkratiseres. I hvert fall bør byråkratiet slankes betydelig. I dag er det altfor mange høvdinger og altfor få indianere. Av Karl O. Nakken, Epilepsisenteret - SSE Nr Alfa 7

8 Jubileumsseminar november 2008, Ressurssenteret Villa Sana Ressurssenterets motto: Ro, raushet og romslighet Ressurssenteret er et samarbeid mellom Legeforeningen og Modum Bad. Det startet i 1998 og har blitt meget godt mottatt av de mer enn leger som til nå har benyttet enten kurs eller rådgivning. Senteret har i tillegg til avtale med Den norske legeforening, også avtale med Norsk sykepleierforbund; 700 sykepleiere benyttet enten kurs eller rådgivning. På jubileumsseminaret var det foredrag av professor dr. med. Tore Gude. Han reiste spørsmålet om leger er en spesiell yrkesgruppe både i forhold til egenomsorg og til leger i pasientrollen. Ved undersøkelse av medisinerstudenter ca halvveis i studiet oppga 30% å ha behov for hjelp med psykiske problemer, mens ca 8% hadde oppsøkt det psykiatriske hjelpeapparatet. Tilsvarende oppga 33 % av studenter ved SV-fakultet å ha slikt behov og ca 18% hadde oppsøkt hjelpeapparatet. I følge en undersøkelse av Legers egenomsorg (Rosvold, E.O; Bjertness, E. 2001) hadde 80% av legene arbeidet under sykdom som de ville ha sykmeldt sine pasienter for, og over 50% av legene hadde arbeidet med en infeksjonssykdom. Mest utsatt var leger i klinisk arbeid utenfor sykehus. Leger i pasientrollen: Legers behandlingsresistens, har høy terskel for å søke hjelp. Hjelpesøking bryter med egen rolleoppfatning. Er redd for å bli oppfattet som hypokonder. Rolleproblemer, hvem behandler hvem? Kan oppleves som belastning å ha medisinske kunnskaper. Modum Bad (MB) har vært en del av behandlingskjeden: Ca 40% av norske leger innlagt i psykiatrisk institusjon ( ), ble innlagt i MB. Hyppigste diagnose: Depresjon 78%, Angst 14% og Misbruk 18%. Karin Rø, spesialist i arbeidsmedisin, Villa Sana, ga i sitt foredrag en evaluering av virksomheten ved Villa Sana og reiste spørsmål om utbrenthet kan forebygges (BMJ; 337; a2004). Leger som søker Villa Sana, har mer emosjonell utmattelse, økte symptomer på depresjon og angst og økt jobbrelatert stress. 8 Alfa Nr

9 Det fører til problemer i forhold til Helse og livskvalitet, Problemer i private relasjoner, Arbeidsrelaterte problemer og Problemer med profesjonsidentitet. Evalueringen konkluderer med at leger ofte søker hjelp sent. Burnout kan forebygges. Villa Sana er en start på eller en del av prosessen å komme ut av utbrenthet. På Villa Sana får en hjelp til å se ting i et annet perspektiv. For å få det til, må man det sammen med noen. Opplegget på Villa Sana hjelper leger til å evaluere sin profesjonelle og private situasjon, og når det er behov, øke motivasjonen for medisinsk behandling. Dr. Matma Gautam var hovedforeleser på jubileumsseminaret. Hun er psykiater og professor fra Ottawa, Canada. Hun er spesialist i legers helse og velvære. Gjennom lang klinisk psykiaterpraksis med leger som pasienter og med utstrakt nasjonal og internasjonal engasjement for legehelse, er hun blitt en anerkjent og ettertraktet foreleser og forfatter. Hun er The Doctor s Doctor ; hun har bare leger som pasienter. Se også Hennes første innlegg handlet om å behandles legepasienten. Leger har høy terskel for å søke hjelp, har behandlingsresistens. Kjennetegnes ved bagatellisering av symptomer, ignorering av plager og benekting av egne problemer og sykdom. Konfidensialitet er viktig når en behandler leger. Det er viktig at leger som er leger for kolleger, behandler kollegene minst like godt som sine vanlige pasienter. Leger får ofte dårligere helsetjeneste enn folk i sin alminnelighet, ikke når det gjelder undersøkelser og behandlinger, men når det gjelder omsorg og oppfølging. Hennes andre innlegg handlet om å ta vare på seg selv slik at vi som leger for kolleger, kan ta vare på andre. Fem tidlige varselsignaler ved stress versus distress: Er økt ved fysiske problemer og sykdom, får økte problemer i relasjoner, har økte negative tanker og følelser, har signifikant økning i dårlige vaner og ved utmattelse. Burnout er et syndrom med emosjonell utmattelse, depersonalisering og redusert arbeidsevne/ kapasitet. Nummer én årsak til stress er følelse av tap av kontroll, at det ikke er noe valg. Utfordring nummer én er å ta tak i denne negative følelsen. Vi må ikke bli en Iron doc som skal kunne gjøre alt uansett. Vi kan gjøre alt, men vi kan ikke gjøre alt samtidig. Viktig er å ta vare på familie og venner. Ikke ta med arbeid hjem; hvis du må, be først om tillatelse. Ta vare på din ektefelle/ samboer/partner. Tidsklemmen er et stort problem. Par som begge er i arbeid, bruker i snitt 12 minutter daglig til privat konversasjon. Nummer én årsak til separasjon og skilsmisse er tap av vennskap. Tid til intimitet og sex er viktig for parforholdet. Ikke gå i The Two-Week Rule -fellen: Tri-weekly, Try weekly eller Try weakly. Ta vare på deg selv; sørg for å ha tid for deg selv ( me time ). Ha minst én god venn og fortrolig, skaff deg en mentor, vær sammen med folk som er gode for deg, skaff deg et kjeledyr Le oftere. Barn ler ca 500 ganger om dagen, voksne ler mye mindre. Hva kan forskning om legers helse lære oss om forebygging, var førsteamanuensis dr med Reidar Thyssens foredrag. Det er komorbiditet i legers psykiske lidelser, The Sad Triad : Depresjon, Alkoholisme (Drugs) og Suicid. I en spørreundersøkelse svarer 40% av norske leger at de er meget eller ekstremt meget fornøyd med livet, tilsvarende tall i befolkningen er 50 eller høyere. Blant leger svarer 6,7% av leger at de er misfornøyd eller meget misfornøyd med livet, tilsvarende tall i befolkningen er 2%. Det tyder på at leger som populasjon er mindre fornøyd og mer misfornøyd med livet enn befolkningen. Forskning viser at jobb stress er predictor for behov for psykiatrisk behandling og hjelpesøkning. Jobb stress øker med tiden man har vært lege når det gjelder hensyn til interferens med familie og sosialt liv. Av Arne Hjemmen Arbeidsrelaterte faktorer relatert til mental helse er: Emosjonelt press/krav fra pasienter Tidspress/avbrytelser i arbeidet Søvndeprivasjon og dårlig læringsmiljø Mangel på støtte fra kolleger. Mangel på reduksjon i arbeidstid Preventive tiltak bør fokusere på å beholde og styrke det sosiale nettverk for leger. særlig gjelder det tidlig i karrieren. Mulighet for deltidsarbeid for dem som har problemer med å balansere jobb og hjemmeliv. Eventuelt karriereplanlegging og skifte av jobb. Søvndeprivasjon, tidspress og krevende pasienter er viktige stressfaktorer. Arbeidsrelaterte faktorer spiller viktig rolle for stress og burnout. Nr Alfa 9

10 Legeforetakenes pensjonsordning pensjonstilbud for privatpraktiserende leger Legeforetakenes pensjonsordning (LP-ordningen) er en ny innskuddspensjonsordning for private legevirksomheter med Storebrand som leverandør. Det unike ved dette tilbudet er at Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger ikke vil samordne med pensjon fra denne ordningen. For å få skattefradrag for 2008, må avtalen tegnes før og betales innen SOPs pensjonsytelser samordnes med pensjoner fra Folketrygden og tjenestepensjonsordninger. Pensjon fra disse medfører i alminnelighet tilsvarende redusert pensjon fra SOP. Dette har medført at svært mange leger har opprettet pensjonsordning i sine virksomheter som de ikke er med i selv. Dette har vært en utilsiktet og uønsket virkning at SOPs regelverk. Av den grunn ble vedtektene endret med virkning fra slik at styret i SOP kan godkjenne samordningsfritak for bestemte kollektive tjenestepensjonsordninger etablert for privat legevirksomhet. Ny pensjonsordning uten samordning med SOP-pensjoner SOPs styre har nå godkjent LP-ordningen som samordningsfri. Samordningsfritaket gjør denne ordningen unik for privatpraktiserende leger. Det blir den eneste tjenestepensjonsordning leger kan motta pensjon fra uten at SOP-pensjonen blir tilsvarende avkortet. Storebrand er valgt som pensjonsleverandør til LP-ordningen. Dette som resultat av en omfattende anbudsrunde med flere pensjonsleverandører, der Storebrand skilte seg ut med det beste tilbudet. Legeforeningen og SOP er begge avtalepart i avtalen. Tilbudet blir organisert som en innkjøpsordning som forvaltes av SOP. Innkjøpsordningen forhandler om betingelser på vegne av legeforetakene og følger opp avtalen. Legeforetakene tegner avtalen for sitt foretak direkte i Storebrand og blir da med i LP-ordningen. Skatteregler Legeforetakenes pensjonsordning er skattegunstig. Skatten blir redusert med inntil 51 prosent av premien ved at premien gir skattemessig inntektsfradrag i næringsinntekten. Pensjonsformuen som bygges opp skal ikke formuesbeskattes. For leger som driver sin virksomhet som personlig næringsdrivende, skal det ikke betales arbeidsgiveravgift slik det gjøres for ansatte. Pensjonsutbetalingen skal beskattes som annen pensjonsinntekt, med lav trygdeavgift (i dag tre prosent), skatt på alminnelig inntekt og ev. toppskatt dersom pensjonen når toppskattnivå. Mer om tilbudets innhold Tilbudet omfatter innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for leger og legens ansatte. I ordningen er det lagt opp til tre ulike innskuddsvalg. Dette er: 1. 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (grunnbeløpet i folketrygden) 2. 4 prosent av lønn mellom 1 og 12 G 3. 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G Mange leger driver sin virksomhet i to separate foretak, ett som selvstendig næringsdrivende og ett foretak der hjelpepersonellet er ansatt. Foretakene etablerer da hver sine separate pensjonsordninger. Dersom legen er alene som næringsdrivende eller i enmannsaksjeselskap, er det ikke plikt, men mulighet, til å opprette pensjonsordning. Maksimalt innskudd er da 4 prosent ihht alternativ 1 og 2 over. Foretak med plikt etter lov om obligatorisk innskuddspensjon til å ha tjenestepensjonsordning, skal ha pensjonsordning med pensjonsinnskudd på minst to prosent av lønn mellom 1 og 12 G: Makimalt innskudd er 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G ihht alternativ 3 over. Leger som har organisert virksomheten i aksjeselskap eller annen selskapsform, er ansatt selv og i tillegg har ansatte i selskapet som gjør at det er plikt til å opprette pensjonsordning ihht lov om obligatorisk tjenestepensjon, må ha en ordning med minst 2 prosent av lønn i hht alternativ 1 over, men kan ha inntil 5/8 ordning ihht alternativ 3 over. Legen må da ha samme innskuddsplan som øvrige ansatte i selskapet. Den enkelte leges pensjonskapital forvaltes i utgangspunktet etter en balansert investeringsprofil, med 50 prosent av pensjonskapitalen i aksjer. Den enkelte kan imidlertid velge en mer forsiktig investeringsprofil med 20 prosenti aksjer eller offensiv profil med 80 prosent i aksjer. Man kan også velge kombinasjoner av disse. Når det er 10 år igjen til pensjonsalder vil Storebrand gradvis redusere aksjeandelen for å sikre de fremtidige utbetalinger. Dette kan imidlertid overstyres av den enkelte. Tilbudet omfatter i tillegg til alderspensjon en mulighet til å kjøpe risikodekningen forbundet med død og uførhet. Innskuddsfritak er en obligatorisk uføreforsikring for alle pensjonsordninger som er opprettet ihht lov om obligatorisk tjenestepensjon. Denne forsikringen dekker innskuddsbeløpet ved uførhet, slik at kapitalavsetningen til alderspensjonen ikke svekkes. I tillegg kan man knytte til uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Standardsatser utgjør hhv 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for uførepensjon, 60 prosent av uførepensjon for ektefellepensjon og 50 prosent av uførepensjon for barnepensjon. Det kan imidlertid også velges andre satser. Man bør imidlertid være oppmerksom på at SOPs uførepensjon reduseres dersom summen av pensjonsytelser overstiger 90 prosent av inntekten før uførheten inntrådte. 10 Alfa Nr

11 Det enkelte foretak kan velge andre satser for risikodekningen enn standardsatsene. Ved bruk av risikodekningenes standardsatser vil det ikke bli avkrevd helseerklæring, men arbeidsdyktighetserklæring. Fullmakt til fremtidig flytting av pensjonsordningen For å være i stand til å gjennomføre samordning på en korrekt måte er det for SOP nødvendig å kunne skille tjenestepensjon opptjent i ordning som er godkjent som samordningsfri fra annen tjenestepensjon. Det er derfor nødvendig å identifisere den pensjon legene får utbetalt fra den aktuelle ordningen. Dette løses ved at alle foretakene som er med i LP-ordningen holdes samlet i én portefølje. Det er en forutsetning at legeforetakene gir innkjøpsordningen/sop fullmakt til å flytte pensjonsordningen dersom det skulle bli aktuelt. På denne måten vil SOP sikre legene gunstige betingelser og fremtidig samordningsfritak. Om flytting blir aktuelt vil det enkelte legeforetak likevel kunne velge å reservere seg fra å flytte sin ordning sammen med resten av legeforetakene. I så tilfelle vil dette få konsekvenser for samordningsfritaket for den videre opptjeningen. Pensjonskapitalbevis Når et medlem av pensjonsordningen slutter i foretaket eller pensjonsordningen sies opp, utstedes et pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbeviset er en personlig eiendom og en individuell avtale med pensjonsleverandøren. Det er viktig at pensjonskapitalbeviset blir behandlet i tråd med innkjøpsordningens anbefalinger for å sikre samordningsfritaket man har ervervet rett til mens man har vært inkludert i LP-ordningen. Sammenslåing av pensjonskapitalbeviset med annen pensjonskapital, kan medføre tap av samordningsfrihet med SOP. Pensjonskapitalen forvaltes etter samfunnsansvarlige kriterier I forhandlingene om ny tjenestepensjonsordning er det lagt stor vekt på en etisk forsvarlig kapitalforvaltning. Det innebærer at både SOP s, Legeforeningens og Storebrands standard for ekskludering av selskaper i porteføljen blir benyttet. Dette gjelder selskap som bryter med hensynet til arbeids- og menneskerettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade, landminer, klasebomber, atomvåpen, tobakk samt de ti dårligste selskaper i høyrisikoindustrier. Storebrand har endret sine etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen i hele konsernet som følge av avtalen med SOP og Legeforeningen. Flytting av etablerte avtaler Legeforeningen har fra før en avtale med Vital Forsikring om tjenestepensjon for private legeforetak. Den er ikke samordningsfri i forhold til SOP, og det er derfor ikke mange leger i ordningen. Avtalen vil av samme grunn være lite aktuell for leger i fremtiden. Mange legeforetak har allerede pensjonsordning for sine ansatte. De fleste vil antagelig finne det formålstjenlig å flytte disse avtalene til den nye ordningen i Storebrand, for selv å kunne inngå i ordningen og slik at man har samlet pensjonsavtalene for legen og de ansatte ett sted. Leger som allerede har etablert OTP-ordning for seg selv i Vital eller andre selskaper kan flytte pensjonsordningen til den nye ordningen i Storebrand. Det vil kun gis samordningsfradrag for pensjonskapital oppspart fra Dersom ordningen flyttes i år, vil pensjonskapital innbetalt til Vital eller andre selskaper for 2008 bli tilskrevet den nye ordningen og på den måten bli innrømmet samordningsfritak. Foretak som allerede har etablert ordning i Storebrand vil bli kontaktet for å tilknyttes den nye ordningen. Ansatte med medlemskap i annen pensjonsordning En del legeforetak vil ikke ha mulighet til å få de ansatte med over i den nye ordningen i Storebrand. Det gjelder de som har ansatte med rett til medlemskap i annen pensjonsordning, for eksempel sykepleiere med lovpålagt medlemskap i Pensjonsordningen for sykepleiere i KLP, tidligere kommunalt ansatte med medlemskap i Fellesordningen i KLP eller avtale som gir rett til annen ytelsesbasert pensjonsordning. Disse avtalene kan ikke uten videre sies opp, og pensjonsordningen må derfor eventuelt etableres uten disse personene. Av Einar Espolin Johnson Hvordan etablere egen avtale? For å få tilbud om avtale for deg selv som lege og for dine ansatte kan du kontakte: 1. Egen tilmeldingsportal på internett: 2. Telefon: a. Tast 1 for kjøp av samordningsfri tjenestepensjon b. Tast 2 for spørsmål om din etablerte tjenestepensjon 3. sop@storebrand.no Mer informasjon finner du på: All markedsføring overfor legene fra Storebrand sin side er avtalt med Legeforeningen og SOP. Einar Espolin Johnson einar.espolin.johnson@ legeforeningen.no Økonomi- og administrasjonsavdelingen Nr Alfa 11

12 leder vinen styrenyheter Vin til julematen hver utgave. Vignett består av logo og navn på sak som står i fonten Savoye LET plain. Julen nærmer seg og selv om man har funnet et ukjent siste vers av Prøysens Musevisa der musene blir spist av katten. Ganske så trist i følge Onkel Laurits, så er julen en hyggelig høytid med mye god Logonavn mat. i vignett har samme farge gjennom hele utgaven. profilen krøll Vi her på Østlandet spiser mest ribbe. Men ganske mange av oss har innført Vestlandskikken med pinnekjøtt på julaften. Begge deler er vanskelig for sånne som meg som ikke drikker øl og dram. Jeg ser i avisene at noen (for eksempel Aftenposten) foreslår rødvin til ribba. Fri og bevare meg vel! Rødvin til ribbe er greit, men når du får med surkål eller rødkål, tyttebær, sylteagurker vil en rødvin virke altfor snerpete. For meg blir det helt galt, selv om vinen har lite syre så vil syra krashe med det søtlige. Nei, en god hvitvin er løsningen. Sånn en passant så er også hvitvin løsningen til ost. Jeg synes rødvin også krasher med ostesmaken. I mange år drakk jeg en Gewürtztraminer på julaften. Tradisjonen tok slutt det året jeg valgte en vin som var så kraftig at verken ribba, surkålen, tyttebærene eller sylteagurkene trengte gjennom. Min grunn til å prøve denne kombinasjonen var at man drikker denne hvitvinen til Choucroute (røkt svinenakke, kraftige pølser og gjæret surkål) i Alsace. Men altså, ikke velg en for kraftig utgave slik jeg gjorde. Så fikk jeg tips om en god Riesling med litt restsukker. Tyskland har de siste 10 årene gjort store fremskritt og økt kvaliteten. Ja, vinene er blitt så gode at de kan konkurrere med de aller beste hvitvinene i verden. Som en god Chardonnay fra Burgund, så har Tyske Rieslingviner blitt rene, elegante og ikke minst mindre søte. For oss som begynner å nærme seg skjellsord og alder altså 60 år kan vi huske de halvtørre vinene som Libfraumilch og Reiler von Heissenstein til reker, billige ja, veldig gode til reker, nei! Heldigvis har vi fått et bedre utvalg i disse dager. Vanligvis er jeg størst tilhenger av viner fra Moseldalen, men Rhinskviner er heller ikke å forakte. Spesielt er jeg glad i viner fra Rheingau, som alltid har vært regnet som det beste området i Rhindalen. Det har kommet mange veldig gode produsenter fra Rhindalen de siste årene. Selv er jeg spesielt glad i Leitz, men også Robert Weil (nei, han er ikke i slekt med Kurt Weil) lager også bra viner. Fordi vi trenger litt restsødme, ikke søt altså, men noe restsukker så foreslår jeg Weils Riesling Kabinett. Kabinett kommer fra en spesielt god vinmark og høstes til vanlig tid, man lar ikke druene henge lenge for å få dem søtere slik som en Beerenausles eller Trockenbeerenausles. Vinen kommer fra den supre årgang Viner fra dette året er helt eksepsjonelle. Vårt valg blir: Riesling Kabinett 2007, Robert Weil, Rheingau pris kr 188. Varenummer Frisk, ren og eplepreget med noe krydder og mineraler. Nydelig i munnen med flott syre og den har en lang hale (det betyr at smaken sitter lenge i etter at du har svelget den). Selv om den er flott å drikke nå, kan den lagres i 3-4 år uten problemer. Husk at viner skal lagres i mørke rom med mest mulig jevn temperatur. Den finnes i bestillingslisten, men det er tre utsalg som har den på lager: Kongsberg og to utsalg i Oslo: Alna og Storo. 12 Alfa Nr

13 «Lege for leger» Dette er et tilbud om lege /helsetjeneste som Akershus legeforening har etablert for sine medlemmer. Legene i tjenesten kalles lege leger. Disse er erfarne kolleger, som har gjennomgått et særskilt opplæringsprogram for å være best mulig kvalifisert til denne viktige oppgaven. I Akershus er denne tjenesten delt på tre regioner. De som ønsker det kan ta kontakt med en av de nevnte kolleger. Asker og Bærum: Bang Sverre, Heggedal legesenter, 1380 HEGGEDAL, Tlf , svbang@online.no Finckenhagen Morten, Bekkestua Fastlegekontor, 1357 BEKKESTUA, Tlf , mfincken@online.no Haukeland Bjarne, Tanum legekontor, 1341 SLEPENDEN, Tlf , bhaukela@online.no Haukeland Harriet C., Tanum legekontor, 1341 SLEPENDEN, Tlf , bhaukela@online.no Simonsen Jan B., Dr. Simonsens legekontor, 1371 ASKER, Tlf Follo: Braathen Yngvar, Greverud legesenter, 1415 OPPEGÅRD, Tlf , yngvar.braathen@broadpark.no Hoftvedt Eva Fjeld, Løkkegården legekontor, 1401 SKI, Tlf Zapffe Anne Marie, Dr. Zapffes legekontor, 1450 NESODDTANGEN, Tlf Østebrød Egil, Storsenteret legekontor, 1400 SKI, Tlf , storlege@c2i.net Romerike: Holter Thomas Iver, Nes legesenter, 2150 ÅRNES, Tlf , t.holter@c2i.net Støttekollegaordningen Denne ordningen er fra Den norske lægeforening opprettet for alle fylkene i Norge. Støttekolleger er erfarne leger som medlemmene og medlemmenes pårørende kan ta kontakt med når som helst ved problemer, kriser og akutte situasjoner. Dette for å få samtaler, vurderingssamtaler, råd, veiledning videre. I Akershus legeforening er følgende støttekolleger: Krohg Knut, Sykehuset Asker og Bærum, Anestesiavd. Tlf Hjemmen Arne Johannes, Sentrumsklinikken, Asker, Tlf , naah@online.no Landvik Torgeir, Enebakk legesenter, Tlf , torgeir.landvik@enebakk.kommune.no Fonneløp Harald, AS Legesenteret, Sørumsand, Tlf , Mobil , dr@fonnelop.no Agneta E. Iversen, Nordea Bank Norge, Oslo, Tlf , agneta.iversen@nordea.com Avdelingsrådgiver Agneta E. Iversen, Nordea Bank Norge, Oslo, tlf , agneta.iversen@nordea.com er fra avdelingsrådgiver for Akershus fylke når det gjelder legetjeneste for leger. Det er en avdelingsrådgiver i hvert fylke med ansvaret for rådgiving, veiledning, koordinering av støttekolleger, lege-leger og helsetjeneste for leger. Kvile Odd Martin, Dr. Kviles legekontor, 2073 BØN, Tlf Lindbeck Kai Otto, Aurskog legekontor, 1930 AURSKOG, Tlf Vedvik Arild, Hurdal legesenter, 2090 HURDAL, Tlf , avedvik@netcom.n Nr Alfa 13

14 BLAD B - Økonomi Returadresse: Cox Bergen AS, C. Sundtsgt. 51, 5004 Bergen 14 Alfa Nr