Rapport universell utforming Eidskog kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport universell utforming 2005-2008 Eidskog kommune"

Transkript

1 Rapport universell utforming Eidskog kommune

2 Forord Denne rapporten er ment for Miljøverndepartementet, samt Eidskog kommunes politikere, kommuner og fylkeskommuner som skal trappe opp arbeidet med universell utforming etter lov om diskriminering- og tilgjengelighetslov for funksjonsnedsatte og ny plan og bygningslov. Departementet har bestemt at rapporten skal inneholde samlet arbeid i prosjektperioden og den skal foreligge Miljøverndepartementet innen Rapporten danner grunnlag for å bli vurdert som ressurskommune i universell utforming. Eidskog har vært med i et nasjonalt utviklingsarbeid, og bidratt til å bringe arbeidet med universell utforming framover i egen kommune og interkommunalt og nasjonalt nivå. Dette har skjedd i tråd med visjonen til Miljøverndepartementet: Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. Organisering og forankring Organisering av prosjektet går fram av vedlagte oversikt ORGANISERING PROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING Pr Referansegrupper/ samarbeidspartnere STYRINGSGRUPPE Planutvalget Administrasjonssjef Eidskog Næringsservice KF leder Råd for funksjonshemmede leder Interessegrupper Miljøverndept. Deltasenteret Kongsvinger kommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommunale råd for funksj.h. Eda kommun PROSJEKTGRUPPE Råd for funksjonshemmede leder + vara Prosjekt byggeprosjektleder Eidskog Næringsservice KF Prosjektkoordinator grendeutvikling Planlegger Sekretær Prosjektleder universell utforming (ergoterapeut) Ungdomsrådet Grendelagene Idrettsrådet Vrangselva/ Vekterveien prosjektet Næringslivet Eldres råd Idretts- og friluftslivsgrupper. Styringsgruppa er holdt orientert ved møter. Det er i prosjektet lagt stor vekt på kontinuerlig informasjon til alle berørte parter, samt kursing av politikere og administrasjon/enhetene.

3 Foto: Byggeprosjektkoordinator informerer rådmann og formannskapet ved byggeprosjekt. Ettersom Eidskog kommune har hatt en varaordfører i rullestol, var kommunenestyret godt kjent med ordet tilgengelighet lenge før ordet universell utforming ble et kjent begrep. Eidskog hadde i noen år hatt råd for funksjonshemmede og hadde lagt noen byggeprosjekt bak seg. Dette var utgangpunktet kommunen hadde når de søkte om å bli pilotkommune i universell utforming. Siden den gang har begrepet universell utforming blitt en merkevare for kommunen. Politisk og administrativt har man kommet fram til at universell utforming er billig; det er dyrere å gjøre ting 2 ganger. Et tilrettelagt samfunn der alle kan delta har vært et mål i seg selv, men også lønnsomt, for et universelt utformet samfunn betyr færre skader og mindre slitasje på tjenester. Geografisk har ergoterapeuten, i perioden som prosjektleder, vært lokalisert sammen med teknisk og byggeprosjekt-koordinator. Dette har vært en gunstig plassering som anbefales for andre kommuner. Eidskog samarbeider med Kongsvinger på følgende områder: kollektivtransporten, kompetanseheving, tilgjengelighet til musèene og kommunene følger hverandres planarbeid med interesse.

4 Hovedmål 1: Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Forankring planarbeid: Politisk forankring ved søknad om å bli pilotkommune i universell utforming ved ordfører Ivar Skulstad. Hele den tekniske enheten i Eidskog er godt informert om uu, og at dette skal gjennomsyre all plan- og byggesaksbehandling. Det er inkludert uu-vurderinger i utarbeidelse og i saksbehandling av reguleringsplaner. En reguleringsplan i Skotterud sentrum nord har fått uu inn i utendørsområder i For øvrige reguleringsplaner, er det nedfelt en felles arbeidsgruppe blant planleggere i Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal som har innført GIS (Geografisk informasjonssystem), der felles retningslinjer for bl.a uu i reguleringsplaner blir en forlengelse av dette samarbeidet. Eidskog har vært opptatt av at bolig med livsløpsstandard må inneha en del kvaliteter. For overordnede planer, er det i rehabiliteringsplan og habiliteringsarbeid tatt uu inn i 2006: Også samfunnet har behov for (re)habilitering. I delplaner, er uu tatt inn flere steder i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , som tar for seg konkret målsetting i prosjekter. Planen skal opp i kommunestyret desember Kommunen har utarbeidet Skiltveileder og Veileder Publikumsbygg. 3. utgave ferdig nov Disse skal forankres politisk. Veiledere utarbeidet for kommunen: Veileder skilter og prosjekteringsverktøy publikumsbygg. Under revisjon av kommunenes servicetjenester til kundene, er ikke uu satt som eget tjenesteområde, men som et eget punkt om kunnskap som skal gjennomsyre alt arbeid i teknisk/byggeprosjekt. Tjenestebeskrivelser er lagt ut på kommunens hjemmeside.

5 Informasjonsspredning Det er avholdt informasjonsmøter med politiske enheter, ansatte, enhetsledere/administrasjonen på tvers av fagområder og de forskjellige sektorene i kommunen. Eidskog bruker Internet og intranettet til å informere. I forkant av hvert byggeprosjekt, blir det avholdt idèdugnad i form av folkemøter. 2 ganger i året holder kommunen informasjonsmøte for og med lag/ foreninger. Her er uu en del av temaet. Dessuten er universell utforming profilert årlig på Magnor-dagen, i form av stand, taler eller produktvisning. Holdningsarbeid. Varaordfører intervuet i bok: Ingen armer? Ingen kake! Boken omhandler personer som har lyktes i karriere, tross funksjonsnedsettelse. Ordførerkandidat Ola Garnes Studio G7 forlag. Foto: Morten Krogvold. Eidskog bruker også sitt meldingsblad I Eidskog til informasjon om UU. I Eidskog blad: Informasjon om uu-prosjektet og hva uu er, presentert av varaordfører Ola Garnes, ved starten av prosjektperioden. Kostnader ved omgjøring av eksisterende privatbolig og fordelene med å tenke uu i bygging av ny enebolig. 2 personer intervjuet. Seminarinvitasjon uu-seminar mellom Kongsvinger og Eidskog. Oppsummering uu-seminarsatsning med Eda og Eidskog. Ulike utbedringer i bygg av kommunal bruk presentert med foto og detaljerte forklaringer. Informasjon om uu på Magnor Torg.

6 Presentasjon av barn og unges uu-kjennskap under Husbankens roadshow-satsning. Presentasjon av lag og foreningers arbeid: Magnor Gul -elveparken Magnor, div. uu-tiltak klubbhuset Boardertown, uu tiltak Snedsbøl grunneierlag -flytting av lavvo, og planer om fiskebrygge. Åbogen: Fiskebrygge. (Innsendt bidrag okt. 08) Utarbeidelse og utplassering av ulike benkebord med tilgjengelighet for rullestol. Innlegg om forebyggende helse har vært diskutert sammen med kommunelege og redaksjon. Eksempel på informasjon om et effektivt og rimelig uu-tiltak formidlet i i Eidskog blad. Stolper ved inngangspartiet er malt i kontrastfarger, slik at de er lettere å få øye på. Lokalavis i Sør-Hedmark og Nes Glåmdalen, bl.a: Førstesides oppslag om Vekterveien Reportasje om stedsutvikling Magnor og elveparken. Artikkel om desibelmåler i Magnor barnehage. Førstesidesoppslag, informativ reportasje om ikke- seendes praksis i barnehage, hvor vedkommende fremstilles som en uvurdelig ressurs Eidskog har presentert uu-arbeid i kommunen i 2 siders reportasje i lokalavisa Glåmdalen Magnor Torg fikk positiv omtale som Moderne steinalder av media, uttrykk brukt om ledelinjer.

7 Hovedmål 2: Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. Funksjonshemmedes råd har gjennom prosjektperioden foretatt befaringer i Skotterud og Magnor sentrum med kartlegging av tilgjengelighet til både offentlige og private bygg/forretninger. Direktekontakt med foretningsinnehavere og gårdeiere. Utarbeidelse av heftet Bare for alle distribusjon til forretninger. Det vil bli lagt vekt på informasjon og en positiv vinkling, slik at det ikke blir oppfattet som et surt initiativ/dokument. Eidskog ønsker først og fremst å få publikum og forretningsdrivende til å innse nødvendigheten og viktigheten av god tilgjengelighet for alle, over alt. Eidskog næringsservice har hatt frokostmøter sammen med næringslivet for uu-påvirkning. Eidskog har sammen med Kongsvinger tatt initiativ ( ) til å etablere et prosjekt hvor tilgjengeligheten til musèene i Kongsvinger og Eidskog settes i fokus. Hedmark fylkeskommune og Kvinnemuseet Solør-Odal-museene jobber videre med saken. Seminar Museer for alle i Asker og besøk ved Fetsund lensemuseum ved leder for Glåmdalsmuseene og prosjektbyggekoordinator i kommunen i Kongsvinger- og Eidskog kommune har vært i møter med Hedmark fylkeskommune, Statens Vegvesen for å få til et samarbeid om kollektivtrafikken. Bedt om felles løsning for alle bussholdeplasser. Det er holdt møte i styringsgruppa for UU i kollektivtrafikken (deltakere: fylkesråd, ordførere fra Eidskog og Kongsvinger, Rådet for funksjonshemmede i Hedmark og Hedmark Trafikk.) Stedsutvikling Magnor: Folkemøte med sentrumsvandring i fakkellys om kvelden. Foruten lokalbefolkningen, deltok politikere og flere ungdommer. Sistnevnte hadde på formiddagen en konferanse om det samme. Alderssammensetningen på deltakerne var år. Samarbeid Husbanken vedr. evaluering av Eidskog ungdomsskole etter ombyggingen/utvidelser. Flere populære turområder er kartlagt, og initiativ til kunnskapsspredning om funksjonshemmedes behov er sendt til kontaktpersoner/grunneiere. Sootkanalen, Hornkjølberget er blant disse. HC-toalett er bygget ved Sootkanalen ved starten av Sootkanal-marsjen, ved sluse 4 Sverige. Saksbehandlere i Eidskog kommune har hjulpet flere private initiativtakere med søknader om statstilskudd og/eller ivaretakelse av uu i søknad. Dialog om utforming av fiskebrygge ved Eidskog allmenninga, Vestmarka. Dialog om tilgjengelighet til bauta slaget på Jerpset. Bauta flyttes til tilhørende svenskestein. Nær vei -enklere for alle.

8 Vrangselva Vrangselva-prosjektet startet som kommunalt prosjekt i Privat via grendeutviklingslag fra Hensikten var å øke tilgjengelighet og bruk av Vrangselva som en naturressurs og rekreasjonsområde. Det er anlagt sti mer eller mindre sammenhengende fra Åbogen til Morokulien ved riksgrensen, i variert landskap. Stien er merket og skiltet. Miljømessige tiltak i Vrangselva er utført. Det er lagt til rette for padling og fisking. Skilting av gode fiskeplasser. Aktiviteter som sandvollyball, bademuligheter fugleutkikkstårn og gapahuker underveis langs Vrangselva. Prosjektet Hest i Eidskog har ønsket seg vadesteder for hester, så man kan krysse elva utenom trafikk. Begrepet universell utforming har blitt formidlet til frivillige lag som driver Vrangselvaprosjektet videre. Det har ført til at en overgang ved Hesbølsjøen ved Skotterud har fått en bru som er dimensjonert etter rullestol. Ved Matrand er det bygget en lavvo på 17 kvadratmeter. Denne har nær trinnfri adkomst, varme i gulv og godt snuareal med rullestol. Lavvoen har utendørs WC som har har hensyntatt bevegelseshemmede og synshemmede med aktiv fargebruk. Lavvoen leies ut. Samarbeid med Eda kommune på svensk side om natur og fritid. Elvebåt med rullestolrampe som tilbyr charterturer langs Vrangselva på svensk side hvor motorbåt er tillatt. Elveparken, mot Vrangselva, ved Magnor har etablert et amfi og scene hvor det er mulig for rullestol å sitte enten på nederste trinn eller på bakkenivå. Taktile kanter mellom trinnene. Ved Vrangselva prøves ut ulike universelt utformede benkebord. Deler av Vrangsstien knyttes sammen til Vekterveien. Finansiering: Hovedsak fylkesmidler. Foto langs Vrangselva Eda, Sverige.

9 Foto langs Vrangsstien, Eidskog.

10 Vekterveien Vel hjem i Eidskog Prosjekt i regi av Magnor Næringshage AS. Bakgrunn: Trafikken på riksveiene i kommunen har hatt kraftig økning siste 6-7 årene, både RV 21 og RV 2. Vekterveien etableres for å knytte alle tettsteder i Eidskog sammen via skogsvei. Eksisterende dugnadsveier linkes sammen. Vekterveien vil være et alternativ til å ferdes etter vei, som stedvis mangler gangvei. Skogsveien vil føre til mindre småkjøring med bil. På Vekterveien skal det være trygt å oppholde seg for lek og ferdsel. Veien skal lages etter prinsippene for universell utforming, så langt det lar seg gjøre økonomisk og ut fra topografi. Veien skal stedvis belyses, trolig med solcellelamper hver 50 meter. Skilt og informasjon underveis. Finansiering: Gjensidigestiftelsen, egeninnsats fra lag og foreninger og Magnor Næringshage. Vekterveien-satsning i Eidskog. Turvei for alle.

11 Nordre Sandbakken Hyttefelt i Eidskog Jørn Dahl, BG Norge Reguleringen av Nordre Sandbakken har til hensikt å rydde opp i forhold oppstått pga. en svært tilfeldig hyttebebyggelse på 60-tallet, der forhold som gråvann og utslipp i sjø, rent drikkevann og tilgjengelighet ikke sto i høysete. Universell utforming. Nordre Sandbakken Hyttefelt er delt i to områder: Øvre og Nedre område. Nedre område: Topograf og beliggenhet gjør at området med enkle grep kan tilpasses en universell utforming. Tre områder i denne delen av hytteutbyggingen som skal være spesielt godt tilpasset. Bra for alle. Dette med tanke på rekreasjon med bevegelsesfrihet, tilgjengelighet og trygghet i fritidsboligen, i friluftsområdet og i tilknytning til vannet med bading, båt og fiske. Området vil utvikles og utbygges parallelt med salgsprosessen. Det er opprettet dialog med kommunen for å få etablert gode løsninger for tilgjengelighet. De tre områdene vil organiseres som sameier på 3-5 boenheter i hver gruppe. Boenhetene vil være i størrelsen m2. Boenhetene skal ha fokus på enkelhet, raushet og lys. Vi vil gi eieren følelsen av å sitte ute også inne. Flere tun i nærheten av hverandre vil gi en sosial nærhet og trygghet. For å gjøre enhetene tilgjengelig for folk flest ønsker vi også å ha fokus på pris, dette er mulig ved å ha en byggeprosess med gjentagelse av konstruksjon og mulighet for prefabrikkering. Vedlikeholdsfritt Med en eiers perspektiv mener vi det er viktig, at vi som utbygger også har fokus på at hyttene størst mulig skal være størst mulig utvendig vedlikeholdsfrie, det samme med fellesområder i tunet. Øvre område er beliggenhet oppe på en fjellhylle med vanskelig terreng og vil derfor ikke få føringer i retning av universell utforming på vei og friområde, men tilgjengelighet på det bygningsmessige plan. Tilgjengelighet via vei kan kompenseres med ulike kjøretøy. Nordre Sandbakken ligger en times kjøring fra Oslo. Nær Sootkanalen som kulturminne og turområde. I umiddelbar nærhet til vannet Mortsjølungen.

12 Hovedmål 3: Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk. Bygninger og uteområder Eidskog ungdomsskole Rehabilitering og nybygg: Kostnad ,- Opprinnelig bygget Ferdig rehabilitert Prosjektkoordinator: Bjørn Lien. Funksjonshemmedes råd i Eidskog og spesielt Skådalen kompetansesenter var inne for råd om synshemmede og hørselshemmedes behov. Intervju med ansatte for å høre hva de var fornøyd med, og hva som kunne vært bedre. Skolen har flere torg som stimulerer til grupper. Det er lagt opp til at lærere og elever kan dyrke fellesskapet her i friminuttene. Torget blir også benyttet til gruppearbeid og fellesmøter. Skolen har mange grupperom for hver avdeling i nærheten av basearealene. Skolen har ett mindre lærerværelse sammen med skoleadministrasjon. Lærerne har egne arbeidsrom. Hver avdeling har småkjøkken. Disse er vi glade i og blir benyttet, sier en ansatt. Kantine er prioritert, mange kommer på skolen uten å ha spist frokost. Rimelig skolemat. Ansatt kokk. Elever hjelper i matservering. Lagt vekt på sittemøbler for ungdom i fellesareal. Pcer med internettilkobling. Showrommet har sitteamfi som elektonisk kan slås sammen bakerst i rommet, slik at det dannes ekstra undervisningsrom. Rommet har teaterbelysning, teleslynge og Internettilkobling. Showrommet benyttes av eksterne og interne brukere. Showrommet har et felt i fargekontrast langs veggen, som fungerer som ledelinje til sitteamfiet. I korridorene er det benyttet fliser med ru overflate, som gir en taktil kontrast mot gulvets glattere overflate. Denne er primært regnet for ikke-seende. Klasserommene har markering i fargeforskjell og strukturforskjell i form av fliser. I ett fellesareal er det lagt inn ulike steinsorter som ornamentering. Dette skal benyttes i undervisning, men kan i UU sammenheng fungere som et orienteringsfelt for personer med visse synshemminger. Markering av trappeneser er benyttet. Hver elev har låsbare elevskap. Disse er i ulik høyde, så mange kan nås fra rullestol. Elevskapene har ulike farger, slik at en synshemmet kan orientere seg etter farger. Eks: "4. røde skap på venstre side." Antall HC toaletter i hver avdeling. Piktogram for toalett er taktile og har visuell kontrast. En fløy har tak og en vegg av glass. Dette ble gjort for å skape stemning. Glasset

13 gjør at det i varme måneder må kjøres ventilasjon døgnet rundt. I tillegg virker glasset blendende. Egne elevrom for de som har krav på det. Og en skjermet fløy. Skolebygget har to heiser i hver sin ende av bygget. Byggeteknisk Klasserommene er prosjektert etter elevtall på ca. 15. Lettvegger lite benyttet, men noen steder mulig å slå sammen klasserom. Automatisk varsling til brannvesenet. Trapperom trykksatt, så røyk ikke kommer inn. Hvert klasserom og hver seksjon tåler en motstand på 30 minutter. Foto: Eidskog ungdomsskole

14 Mangor Torg Ferdig Kostnad: 4 mill. Begrunnelse for valgte løsninger: Gangsoner med 90 vinkler er enklest å holde seg orientert når veiene er mange. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) På torget er gangsoner lagt på hver side av torget, slik at man har mulighet til å høre lydmur nær forretningsfasade, men også for andre å beskue forretningsutstilling. Gangsone er lagt noe ut fra fasade pga. vannavrenning og uregelmessig fasade med mulighet for å sette sykler og rullatorer utenfor forretninger i møbleringssone. Gangsone: Heller 30x60 som gjør at det blir færre skjøter for rullestol å forsere. Hellene er tunge og ligger stødigere enn mindre heller. Møbleringssone: Plassering av all møblering; krakker, søplekasser, lyktestolper, sykkelstativ og utstillinger. Fast møblering har kontrastfarge sort RAL Krakkene har armlen. Møbleringssona har belegningsstein svensk St. Erik. Gangsone avgrenset mot møbleringssone med 2 rekker med svart, brutt smågatestein i granitt. Smågatestein støpes flatt med øvrig belegningsstein for å unngå snublefeller. Teknikk orientering med hvit stokk: Gå og sveipe med stokken, ikke la stokken hvile langs den ruglete kanten på smågatestein. Smågatestein har uregelmessig overflate og kan enkelt føles under føttene for svaksynte som ikke bruker stokk, og det dannes en viss skyggevirkning. Rullestol kan greit forsere to rekker med smågatestein og de som ønsker, kan krysse torget på kryss og tvers. Oppe på torget er belegningsstein og heller er valgt fremfor asfalt, for å skape triveligere torg enn det asfalt vil gjøre. Dette er sammenfallende interesser med svaksynte fordi grå heller reflekterer lyset bedre enn asfalt gjør. Lysmastenes plassering er nær midt på torget for å unngå asymmetrisk, blendende belysning. Belysning på selve fasaden oppleves i mange tilfeller som blendende for en synshemmet. Torgbelysning: Gult lys er valgt fordi det sprer seg bedre mellom mastene enn hvit belysning. Gult lys blender mindre enn hvitt lys. (Kilde: Johnny Nersveen, Blindeforbundet sentralt og Peter Carlsen, belysningsfirma Volar.) Gult lys er mer økonomisk. (Kilde: Eidsiva.) Ulempe med gult lys, er at det gjengir farger dårligere enn hvitt lys. (Kilde: Tambartun kompetansesenter.) Belysning ble lagt i bakken som ledelinje opp hovedinngang torgplass og til inngang forretninger. Vi ba om vareprøve på belysning av typen up-light i bakkenivå. Denne hadde for kraftig pære og var blendende, bestilte med mindre ampere. Vurdering av materiale i belysning gjort ut fra holdbarhet. Trinnfri atkomst til forretninger på torget. Trinnfri atkomst til gågata er satt som hovedløsning. Trapp som 2. løsning lagt på hovedinngang som en løsning for de grupper som foretrekker trapp fremfor rampe. Magnor skole hadde forslag om todelt trapp, en funksjonell trapp og en amfi trapp til å sitte i. Dette vant fram som godt forslag. Sitat: "Ungdom har mange måter å bevege seg på." Oversiden av trapp markeres med varselsfelt i tappas bredde og 60 cm dybde. Varselsfeltene er av våtstøpt sement. Knotter, som kan kjennes under føttene og med stokk. (Utprøving ulike type kunstige ledelinjer og varselsfelt, studietur Porsgrunn.) Varselsfelt gråsone. Veileder fra Blindeforbundet anbefaler 80% lyshetskontrast for varselsfelt, men dette kan komme i konflikt med demente som er redd for å tråkke på sorte felt, og tro det er hull i bakken. Derfor valgte vi å ikke ha mørk

15 kontrastfarge på varselsfelt. Trapper lys granitt og sort trappenese 4 cm. utfrest i hele trappetrinnbredde, fylt med sort masse. Rekkverk sort kontrast og starter før og etter trapp. Naturlige ledelinjer som fortauskant til og fra gågata. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) Arkitekttegning av Magnor torg. Foto: Torget Magnor med gangsoner og møbleringssoner.

16 Eidskog er blitt tildelt fullverdig NAV kontor NAV etablerer kontor i eksisterende rådhus. Dette for å samle tjenester for brukerne og for å gjøre fagfellesskapet bredere for ansatte. Prosjektering, universell utforming: Utendørs avgrensede møbleringssoner og gangsoner utendørs. Gangsonene utenfor bygg deler seg til hovedinngang og festsal. Hovedinngang flyttes, slik at trafikken til henholdsvis NAV og kommunen skjermes mot hverandre. Hovedinngang UU utformet med sidegående dører og kontrastfarger. Ledelinje fra hovedinngang deler seg mot NAV og kommunale tjenester. Ledelinje legges henholdsvis ned i skifer og fliser. Den legges på en slik måte at den skal være like aktuell med en viss ommøblering. Ledelinje til NAV ender i oppmerksomhetsfelt ved serviceskranke og videre til NAVs fellesareal med sittegruppe og PC tilgang. Bruk av kontrastfarger. 2. etg. disponerer NAV til kontorer. 1. etg. legges møterom og samtalerom. Slik at man må henvende seg i serviceskranken for å få tilgang til saksbehandler. Samtalerom og møterom brukes fleksibelt av de ansatte etter behov for størrelse på rom. Rundt 3 samtalerom vil være tilgjengelig med rullestol, avhengig av rullestolstørrelse. Det er stortoalett tilknyttet i 1. og 2 etasje. Bygningen har heis. For å lette ferdsel i kontorfløy i 2 etj. holdes dører i gangareal oppe med magnetlås. Samtalerom og møterom har glass og dørene slår utover som sikkerhet. Det legges opp til at NAV kan kunne ha ansatte som er funksjonshemmet. Byggeprosessen fullføres i Omsorgsbolig påbygd 2008 med flere leiligheter, hvorav en leilighet tilrettelagt for person med ekstra behov. Regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for ungdom prosjektert i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede. Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for demente Prosjektert i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede, brukerkontakt for demensforeningen, Husbanken, litteratur om bolig for demente, Regjeringens demensplan Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Eksiterende bygningsmasse For eksisterende bygninger av kommunal bruk, har Eidskog hatt som mål å fjerne 5 hindringer hvert år i prosjektperioden. Tiltakene ble valgt ut i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede: Legesenter: Skranketeleslynge, kontrastmalt stolper, ledelinje, oppmerking av HC-parkeringsplasser legesenter, håndløper foran vinduet ved venteværelse. Eidskog ungdomsskole: Taktile piktogram på alle toalett. NAV/Rådhus: Skranketeleslynge, ledelinje (kommer i 2009), flytting av hovedinngang nye sidegående dører, markering trappeneser, utvidelse av stortoalett 1 etj. (kommende tiltak 2009,) taktile skilt (2009), lydfyr med møteinformasjon, taktil merking av heistablåets knapper (2009), bruk av kontrastfarger. Skotterud skole: Markering av trappeneser, kontrastfarger dørhåndtak.

17 Magnor barnehage: 2 desibelmåler med tilhørende grønn og rød bamse. Samt markering av fartsdump Matrand. Foto: Uu tiltak Eidskog legesenter. Mer om detaljer på prosjektene på universell utforming, prosjekter. Erfaringer å ta med seg UU må konkretiseres i anbud. Dette for å sikre best resultat innenfor anbudets kostnadsramme. Bestilling av vareprøve også nødvendig for å se om produktet ivaretar de nødvendig strenge krav til uu. Nødvendig med tett oppfølging i hele bygge-/anleggsperioden. Erfaringer med ekstern kompetanseinnhenting på kartlegging av bygg, er at resultatet av dette kan være tilfeldig ut fra kompetansenivået til firmaet og kanskje også om firmaet har påtatt seg for mange oppgaver. I ettertid ser vi fordelen av å kunne ha med funksjonshemmedes råd også på denne befaringen som ser alt fra sitt ståsted, og at det eksterne firmaet kan beregne kostnader for endring av eksisterende bygg. Kostnader forbundet med universell utforming, 2 eksempler Magnor Torg: Den ekstra kostnaden lå ikke først og fremst i byggemateriale, men i flere omganger med prosjekteringen. Nøye vurderinger gjør at kommunen kan ta raskere beslutning i nye byggeprosjekt. Privatboliger: Ny enebolig med mange tilpasninger for rullestol kostet ikke mer enn vanlig hus, selv om endringer ble gjort på tegninga. Dette ble sett opp mot ombygging av eksisterende bolig i samme periode: Ombygging av hus fra 80- tallet til rullestolstandard, kostet 1,2 millioner.

18 Busslommer Det prosjekteres nye busslommer for Magnor og Skotterud. Dette er gjort i samarbeid med rådet for funksjonshemmede, planleggere i kommunen og Statens Vegvesen. Informasjon og IKT Veiskilting Eidskog var først ute i distriktet med nye gule veivisningsskilt med undertest lokal industrivirksomhet og museumsvirksomhet. IKT Eidskog tok tidlig i prosjektperioden initiativ overfor andre kommuner i nærområdet for å diskutere felles utfordringer. Eidskog har kjøpt programvare i Hjemmesiden til Eidskog kommune ble i 2006 vurdert som nr. 2 i brukervennlighet i Hedmark (fylkeskommunen nr. 1). IT informerte at leverandøren bygger på prinsipper om brukervennlighet for funksjonshemmede, og at forbedrede oppdateringer kan kjøpes underveis etter gjeldende retningslinjer for Norsk Standard. Manøvrering på hjemmesiden ble vurdert av en ikke-seende med egen spesialprogramvare for punktskriftslist og syntetisk tale. Tilbakemeldingen var at hjemmesiden var ryddig og logisk, En anbefaling og tilpasning som ble gjort, var at det ble lagt inn tekst på foto, som forklarer hva fotoets innhold og som kan leses av på den enkeltes spesialprogramvare. Ny versjon av hjemmesiden har vært påtalt i Innholdmessig er det arbeidet med å gjøre hjemmesidene mer informative bl.a. i forhold til tjenestebeskrivelse i En test av hjemmesiden vil være aktuell å gjennomføre på oppdatert versjon for å gjøre denne optimal, men rådet for funksjonshemmede innehar spesialkompetanse om løsninger for som fungerer for synshemmet på nettsider og PDF dokumenter og vil være med i arbeidsgruppe for nye nettsider fra starten av. Eksempel på tilpasning på Eidskog kommunes hjemmeside. Lagt til tekst som forskarer synshemmede hva bildet forestiller. Leses av på punktskriftlist eller ved hjelp av taleprogram.

19 Hovedmål 4: Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper. Oppbygging Rådet har i prosjektperioden bygget opp representanter med en unik kompetanse. Rådet består av 7 medlemmer med ulikt ståsted og i tillegg en politisk representant og en sekretær fra kommunen. Medvirkning Eidskog kommunestyre vedtok i sak nr. 022/06 i møte at Råd for funksjonshemmede gis fast plass i plan- og byggekomiteen, samt talerett i kommunestyret på lik linje med Eldres råd. Ved stedsutviklingen på Magnor ble det opprettet egen referansegruppe med medlemmer fra rådet for funksjonshemmede og eldres råd. Leder for rådet for funksjonshemmede har fast plass i prosjektgruppa for uu, som har hatt møter i hovedsak hver 14 dag i prosjektperioden. Øvrige rådsmedlemmers kompetanse er dratt inn i kartlegginger og prosjekter. Informasjon om rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede er kjent for publikum, bl.a. gjennom meldingsbladet I Eidskog og rådets eget arbeid. Eidskog kommune har gjennomført info-møter om rådets arbeid og oppgaver, bl.a. overfor næringslivet og overfor lag og foreninger. Aktivitet Medlemmene har vært aktive til å informere i media om sine vanskeligheter i møte med offentlige miljø, både i lokalavisa og nasjonalt via Aftenposten. Ett av medlemmene er under prosjektperioden blitt leder for Blindeforbundet i Hedmark og jobber aktivt med organisasjonens saker på fylkes nivå og nasjonalt nivå. Utover egen kommune, er hans kompetanse bl.a. etterspurt og brukt under evaluering av Katedralskolen Hamar, kartlegging av Kongsvinger sentrum og fra fylkeskommunen: Planlegging av tannklinikk Kongsvinger og ny videregående skole Kongsvinger. Sitter på fylkesnivå som bruker representant for NAV, veileder bl.a. NAV Åmot og Kongsvinger. Medlemmet har eksempelvis jobbet for at svaksynte og ikke-seende skal få rett til data som kommunikasjonsmiddel pga. mulighetene Internet gir, uavhengig om vedkommende ikke er i arbeid/utdanning eller aktiv i organisasjonsvirksomhet. En sak blindeforbundet vant i nov Kveldsnytt reportasje Medlemmet har bidratt til økt kompetanse hos eksternt utredningsfirma. Medlemmene i rådet for funksjonshemmede har bidratt aktivt med å kartlegge eksisterende offentlig og privat bygningsmasse i Eidskog. Ved befaringer ang. utbyggingstiltak er rådet naturlig og rutinemessig med.

20 Foto fra kartlegging av eksisterende bygningsmasse og uteområder. Rådet for funksjonshemmede i Eidskog er med på kommunens faste høringsliste over instanser vedr. plansaker. Dette er utvidet også til å gjelde private utbyggere som boligbyggelag og andre private utbyggere. Boligbyggelag har sagt seg positive til dette. Flere private aktører har vært svært takknemlig for dette. Medlemmene er benyttet som bidragsytere på seminar flere ganger. Deres kompetanse er også utvekslet til nabokommuner under byggeplaner. Kompetanseheving for medlemmene Alle medlemmene i rådet for funksjonshemmede har fått tilbud om 3 ulike dagseminar i uu. Flere har prioritert dette. Leder for rådet for funksjonshemmede har deltatt på flere uu-seminar. Rotert mellom leder og nestleder av rådet for funksjonshemmede som har fått være med på MDs samlinger. Ett medlem av rådet for funksjonshemmede har gjennomført uu kurs i Høgskolen i Gjøvik. studiepoeng. Ett medlem har gjennomført Johnny Nersveens Belysning for svaksynte, avsluttes med studiepoengsoppgave. Evaluering Rådet for funksjonshemmede er en meget god og viktig støttespiller. Framover ser vi fremdeles nytte av at rådet for funksjonshemmede, evt supplerende grupper, kommer tidlig inn i planlegging av byggeprosjekter, før første tegning kommer på bordet, slik at arkitekten får et riktig utgangspunkt fra starten av. Den kunnskap som er opparbeidet og de standpunkt vi har tatt innenfor byggeprosjekt, har gjort at planavdelingen kan ta raskere beslutninger i prosjektarbeid framover. Ergoterapeutens kunnskap sett mot rådets vil være et sikkerhetsnett for å fange de områder rådet selv ikke dekker, og kvalitetssikre at medlemmene hensyntar grupper utover egen særinteresse. Nettverket sikres videre. Hensiktsmessighet i forhold til politiske møter, vil også bli evaluert.

21 Hovedmål 5: Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift Befaringer Kommunen har deltatt i større evaluering av Marikollen skole Kongsvinger og Eidskog ungdomsskole. Studieturer Eidskog kommune har god erfaring med tverrfaglige og tverretatlige studieturer. Disse ble gjennomført tidlig i prosjektperioden. Danmark og Göteborg: Deltakere var fra kommunen; prosjektleder, byggekoordinator, ergoterapeut, representant fra rådet for funksjonshemmede. Vi inviterte med representanter fra Statens Vegvesen, maskinentreprenør, ingeniør, byggeentreprenør, arkitekter og ansatt i Nettbuss. Kartlegginger ble foretatt av gatemiljø i Danmark, Göteborg, Drammen. Med en synshemmet bruker med oss, fikk fagpersonene disse dager god innsikt i utfordringer personer med funksjonsnedsettelse har. Pullerter med og uten kjetting var en ubehagelig snublefelle. En gjennomført hvit granittgate og tilhørende lyst torg, var for synshemmet vaskelig å se nivåforskjeller. Vi fikk en diskusjon på hva gode løsninger er. Foto: Tverrfaglig studietur. Busstopp Åsa Sverige godt tilrettelagt.taktil og visuell merking av innstigning buss. Hvit kantskripe fungerer som ledelinje og forsterker kanten mot trafikkert vei. Tverretatlig studietur til Drammen: Ansatte i Eidskog dro sammen med statens vegvesen, Nettbuss, 2 representanter i rådet for funksjonshemmede og en arkitektstudent. Målet var å bli kjent med Drammens Unibuss-satsning som ivaretar brukere med ulike funksjonshemminger. Vi fikk en god mottagelse og var godt fornøyd med løsningene med Unibuss, som bl.a. besto av lavterskelbuss, manuell rampe, kontrastfarger på stolper, informasjon auditivt og visuelt, busstider med forstørret skrift og på flere språk. Studietur til Arvika med ansatte, leder rådet for funksjonshemmede og varaordfører. Deltatt på studietur til Porsgrunn på initiativ fra Kongsvinger Drøftet felles erfaringer rundt ledelinjer sammen med brukerrepresentanter fra Porsgrunn og Eidskog. Prøvet ut Porsgrunns ledelinjefelt i gatenivå og plater med

22 varselfelt. En god erfaring å ha med seg! På eget initiativ og egen kostnad, har ansatte også tatt med seg erfaringer fra andre steder bl.a: Biblioteket Tønsberg, gatemiljø Randaberg, gågate Kristiansand, gågate København, bibliotek Vadsø. Materialet er samlet på intern database. Kursing og seminarer Ergoterapeuten gjennomførte kursing Design för alla/universell utforming i det lokala planarbetet, 2005, nordiska högskolan i Göteborg. Studiepoengsoppgave. 2 personer fra Eidskog kommunes administrasjon deltok på kurs i Göteborg : Design för alla/universell utformning i lokal samhällsplanering. 2 ansatte har gjennomført kursing Universell utforming kan bidra til ökad folkhälsa, folkehälsoperpektiv og innovasjonsteknologi Studiepoengsoppgave. 1 ansatt fra kommuneadministrasjonen har gjennomført kursing Universell utforming samfunnsøkonomiske perspektiv ansatt har gjennomført kursing Universell utforming Høgskolen Gjøvik. Avsluttet ved 5 vt oppgave. 1 ansatt deltatt på Johnny Nersveens belysningskurs Avsluttes med 5 vt oppgave. 1 ansatt deltatt på NSCs fargekurs Oslo. Aktuelle ansatte har fått tilbud om å delta på seminarene: Uu bolig for alle Gjøvik Antidiskrimineringslov og ny plan og bygningslov Hedmark fylkeskommune. Uu i innlandet. Hvordan skape tilgengelighet for alle? Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Deltatt div. seminar. Bl.a. Ta høyde for bredden i Asker, Høstkonferanse Hedmark fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og Folkevalgt en mulighet for alle? i Oslo. Eidskogs kvinnepolitisk styre i AP holdt Kvinner kan kurs i UU i kommuneplanen: arbeidsseminar på Lillehammer med 2 deltakere fra Eidskog. Tema: Hvordan innarbeide universell utforming som premiss i kommuneplanen? Seminaret ble opptakten til delprosjekt UU med referansegrupper som skulle arbeide med mål og få til gode planbestemmelser til kommuneplaner. Eidskog og Kongsvinger har gjennomført seminar Universell utforming med målgruppe politikere, administrasjon, entreprenører, arkitekter og håndverkere. Seminaret besto av eksterne foredragsholdere og erfaringsverksted

23 som funksjonshemmet. Eidskog og Eda har gjennomført felles kursdager og Som besto i informasjon, erfaringsekspedisjon, men også informasjon motsatt vei; entreprenører og boligbyggelag har holdt foredrag om hvordan de tenker uu i sitt arbeid. Miniopplæring i forhold til entreprenør og håndverkere i forhold til arbeid med Magnor Torg. Rotert ansatte, politikere og representanter i rådet for funksjonshemmede som har deltatt på Miljøverndepartementets pilotkommunesamlinger. Eidskog har i 2008 utarbeidet og gjennomført 1 times teoretisk kursopplegg for nye ansatte som skal arbeide med uu. Øvrig Det jobbes å få til opplæring fra et akustikk-firma, Brekke og Strand akustikk. Denne kan gjennomføres tverrfaglig og tverretatlig. Det er opprettet et eget bibliotek med UU-materiale ved teknisk enhet i kommunen, der aktuell litteratur/bilder osv. plasseres. Dette er tilgjengelig for alle som måtte ønske det. Det arbeides i kommunen med å utvikle en quiz for testing av uu-kunnskap. Kommunen har opparbeidet en liste over ressurspersoner og kompetansesentre, som besitter spesialkompetanse på ulike fagfelt. Ungdomsrådet og påvirkning av neste generasjon Eidskog kommune har hele tiden lagt stor vekt på medvirkning fra barn og unge i de ulike prosessene. Dette har resultert i et flott engasjement fra den yngre garde, og det kommer til uttrykk bl.a. i forbindelse med Husbankens Road Show, der skole og barnehage i Eidskog ble premiert for sin aktive innsats og forståelse av hva Universell utforming går ut på : erfaringskonferanse med Husbanken. 5 deltakere fra Eidskog: prosjektleder, Råd for funksjonshemmede, ergoterapeut, representant for ungdomsrådet og voksenkontakt i ungdomsrådet arrangerte Eidskog kommune Verksted ungdom, der kunst og UU på Magnor, samt stedsutvikling, sto på agendaen var ungdommer fra Eidskog på besøk i Stortinget. Deres agenda var UU Magnor og utdanningsprosjektet. Dette viser et flott samfunnsengasjement fra de unge. Stil (novelle) skrevet av Turi Marte Brandt Ånerud, 17 år. Elev ved videregående skole. Vedlegg.

24 Likeledes er Råd for funksjonshemmede med på alt som skjer innen universell utforming i Eidskog. Rådet er også representert på uttallige møter, konferanser, kurs og lignende og En oversikt til kommunen fra rådets leder viser et imponerende engasjement. Foto fra Husbankens Road-show satsning på barn og unge. Hovedmål 6: Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming. Det er etablert samarbeid med Hedmark fylkeskommune/fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede/fylkesmannen i Hedmark, bl.a. ved møter og konferanser. Eidskog deltar på en rekke møter også på fylkesnivå. Eidskog har vært foredragsholder på konferanser, siste året har Eidskog holdt innlegg på 2 konferanser i regi av fylkes kommunen og et seminar i regi av fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Eidskog har der presentert sitt arbeid og begrunnet valg av løsninger i forbindelse med arbeidet og forståelsen av viktighet av UU i hele samfunnet og bestillerkompetanse. Kongsvinger og Eidskog arrangerte seminar Ca 100 deltagere. Målgruppe politikere, administrasjon, planleggere, arkitekter, håndverkere m.fl. Eksterne kursholdere. Erfaringsverksted; alle fikk prøve seg som funksjonshemmet i byen. Pilotkommunene i Hedmark og Oppland, sammen med Oppland fylkeskommune, var arrangører for seminar Uu bolig for alle Gjøvik Ca 150 tilhørere. Eidskog kommune utviklet og gjennomførte et 5 timers undervisningsopplegg, som ble gjennomført for Eidsberg kommune Fra Eidskog deltok 25 stk bl.a ordfører, administrasjon, planleggere, ergoterapeuter, brukerrepresentaner og ungdomsrådet. Foredragsholdere fra Eidskog var prosjektleder, sekretær for uu prosjektet og 1 representant fra rådet for funksjonshemmede. Tema var uu generelt og byggeprosjekt i kommunen med hovedvekt på Eidskog ungdomsskole.

25 Eidskog har mottatt flere mindre henvendelser fra kommuner både nabokommune og andre kommuner. Mellom pilotkommunene er dannet et nettverk for forespørsler. Sammen med Kongsvinger har Eidskog skrevet brev til de øvrige Glåmdalskommunene og invitert til å danne UU-nettverk i regionen. Noen kommuner har besvart med en oppgitt kontaktperson; som får henvendelser direkte. Kongsvinger og Eidskog søkte om å få bli vertskommune for Miljøverndepartementets avslutningskonferanse for uu-pilotkommunesatsningen i des I alt 3 innkomne søknader. Verdal ble valgt ut i denne omgang. Samarbeid over grensen Eidskog kommune og Eda kommun samarbeider over landegrensen. Eidskog har tatt initiativ til seminar sammen med Eda kommune. Bredt faglig program ble arrangert og Målgruppe: Politikere, entreprenører, eiendomsutviklere, lag- og foreninger, kommuneadministrasjonene, egne og omkringliggende kommuner m.fl. Innledere/foredragsholdere fra Husbanken, Miljøverndepartementet, Norges Handikapforbund, synshemmede, private utbyggere, politikere. Prosjektgruppa for uu i Eidskog fikk tillatelse til å kartlegge Thon hotell Eda ett par måneder før åpning. Evaluering og tips sendt til direktøren av hotellet. Eda oppnevnte en kontaktperson på uu i Vrangselva går på tvers i Eidskog og renner videre gjennom Eda. Näset Turistservice Eda, har gått til innkjøp av en elvebåt med rullestolrampe for turistformål. Denne er prøvet ut. Vrangselva slynger seg gjennom urskog på svensk side. Denne skal bevares, men Näset natur og fritid har ønske om flere tilrettelagte aktiviteter langs elveområdet. Eidskog kommune har kommet med tips til løsninger. I forbindelse med hotellet er det skapt interesse av å benytte Vrangselva som naturperle også på svensk side. Initiativ til Eda kommunes deltakelse på Miljøverndepartementets seminar i Verdal, der en fra teknisk sammen med ordförande i sosialnämnden deltar fra Eda. Kartlagt Torsby sentrum. Gitt tilbakemelding til Torsby kommun, fortalte om vårt torg og invitasjon til besøk.

26 Hovedmål 7: Gi innspill til, og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming. I regi av Miljøverndepartementet Eidskog var med i arbeidsgruppen sept mai 2007 for å lage heftet Gode råd er ikke dyre, utgitt av Deltasenteret. Undertittel på heftet er betegnende for innholdet: Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale råd for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen. Eidskog har vært foredragsholder på MDs seminarer for uu-pilotkommunene, bl.a. samling på Stord med innlegget Erfaringer med UU-arbeid i egen kommune og medansvar. Samling i Kristiansand hadde Eidskog innlegget Inneklima og uu i kommunale bygg. Erfaringer fra Eidskog kommune. Eidskog, representert ved svaksynt medlem av rådet for funksjonshemmede, var med i interimsgruppe på oppstart delprosjekt: Universell utforming innkjøp av produkter og byggemateriell. Siden vår representant også hadde arbeidserfaring fra byggeindustrien. Prosjektleder og ansatte på teknisk har svart på høringsuttalelser på retningslinjer for plan og bygningsloven og delprosjekt i regi av Miljøverndepartementet, samt levert materiale til delprosjekt. Tatt initiativ på Miljøverndepartementets diskusjonsforum på nettet ang. underlige piktogramsymboler. Prosjektleder for uu i Eidskog var en av 3 kommunerepresentanter i redaksjonsgruppa for utarbeidelse av rapport fra MD: Rapport universell utforming som kommunal strategi. Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsningen Eksempler på interkommunale veiledere og rapporter som Eidskog arbeidet med redaksjonelt og faglig. I regi av andre instanser Eidskog har deltatt i forprosjekt vedrørende kartlegging av behovet for kompetanseutviklingsprogram for kommunale og fylkeskommunale eldre råd og råd for funksjonshemmede.

27 Arbeidsgruppe endring av Deltasenterets nettsider mai Etter forespørsel fra Deltasenteret, var ergoterapeut og svaksynt representant i rådet for funksjonshemmede med på arbeidsverksted, der Deltasenterets nettsider skulle endres. Eidskog var aktiv og representerte områdene brukervennlighet generelt og for svaksynte. Eidskog og Kongsvinger deltok på et arbeidsmøte på Deltasenteret : generelt møte vedr. bygg og uteområder. Prosjektgruppa for universell utforming har i 2008 vært i dialog med Deltasenteret og laget oppdateringsforslag av Deltasenterets utdaterte brosjyre Hotell for alle. Deltasenteret var positiv til dette. Problemstillinger har også vært tatt opp av andre enn ansatte og medlemmer av uu-prosjektgruppa: Deltasenteret var på omvisning i kommunens byggeprosjekt. Etter omvisning, hadde Eidskogs brannsjef programpost der han tok opp kritiske spørsmål i forhold til brann og evakuering av rullestolbrukere sittende i spesialbiler eller buss. Når åpningsmekanismen er avhengig av strøm. Brannsjefen ba Deltasenteret ta problemstillingen med seg. Denne vil også bli tatt opp med NAV sentralt og firma for bilombygging. Deltasenteret hadde ett delprosjekt på tilgjenglighet til spisesteder, der studenter på medielinja ble invitert til å kartlegge spisesteder for ungdom og lage reportasje. En mediestudent i Eidskog ble invitert til å være med i Eidskog kommune tar i mot ergoterapistudenter fra Høgskolen i Trondheim. Disse har i økende grad fått ta del i uu-arbeidet i Eidskog kommune, spesielt etter at ergoterapeuten overtok uu-prosjektlederjobben siste året. Studentene oppfatter uu som spennende, og noen har funnet fagfelt de har lyst til å spesialisere seg innenfor gjennom praksis i kommunen. Eidskog kommune og rådet for funksjonshemmede har svart på høringsuttalelser på rikspolitiske retningslinjer for uu. Eidskog jobber med at akustikkfirma skal utarbeide underisningsopplegg til opplæring eksternt. Eidskog har gitt informasjon til leverandører av køordnere med krav om tilgjengelige produkter. Eidskog har sammen med representant fra Blindeforbundet hatt møte med en skiltprodusent. Dette var interessant for produsent, men også for kommunen som ble enda mer oppmerksom på designoppsett på skilt sett i forhold til funksjon for synshemmede. Eidskog har, samtidig med Kongsvinger, jobbet med å finne gode løsninger for markering av trappeneser for trapp i granitt. Dette har vært informasjonsarbeid til leverandører og entreprenører. Satsning på universell utforforming fra 2009 Administrasjonssjefen uttalte at kompetanseutveksling mellom kommuner i forhold til uu var interessant.

28 Medarbeidere ved teknisk enhet og ledelse i Eidskog er gjennomsyret av viktigheten ved universell utforming. Vi vil ta vare på og videreutvikle kunnskap og erfaringer som vi har ervervet gjennom 3 år som uu-pilotkommune. Viktig å la dette komme lokalmiljøene til gode. Formannskapet vedtok at Eidskog kommune vil søke om å bli ressurskommune i uu, gjerne sammen med Kongsvinger kommune. Bakgrunnen for dette er kommunen har opparbeidet kunnskap, tatt standpunkt i saker, har konkrete resultater å vise til både i planarbeid og bygningsteknisk og har et kunnskapsrikt og aktivt råd for funksjonshemmede. Eidskog er interessert i å fortsette å ha full fokus på uu i egen kommune og tilføre våre erfaringer til andre. En ressurskommunestatus vil frigjøre arbeidskraft. Hedmark fylkeskommune har søkt, sammen med Oppland fylkeskommune, om å bli pilotfylke i uu, vi ser at kommunene Kongsvinger/Eidskog, Gjøvik/Vestre Toten vil være ressurser i denne satsningen. Ressurskommunesøknad vedtatt under budsjettbehandling kommunestyret Også for eget arbeid i kommunen, ser man det hensiktsmessig å ha en uu koordinator som kan rapportere om nyheter og pushe og være pådriver for uu arbeidet. Hvor mye ressurser som settes av, er i stor grad avhengig av eksterne lønnsmidler. Det skal jobbes like mye med uu framover. Konkret skal det jobbes mer med revidering av planverk. Planene vil bli spredt til private. Igangsatte prosjekter følges opp og sikres løpende dialog med rådet for funksjonshemmede som tidligere. Kommunen og rådet for funksjonshemmede vil følge opp restaurering av psykiatridagsenter og bygging av tilrettelagte boliger for ungdom og tun for demente; bygges i 2009 i regi av Eidskog boligstiftelse. Videre gjenstår noe opprusting av Skotterud og Magnor sentrums uteareal. Endring av skolekretser i form av sentralisering, vil også medføre noe investeringer. Private utbyggere kobles mot funksjonshemmedes råd og sikres innsyn og medvirkning i byggeplaner. Eidskog kommune vil rette en stor takk til Kristi Ringard, Einar Lunde og Olav Bringa i Miljøverndepartementet for samarbeidet så langt, og for alle gode erfaringer og nettverk dette samarbeidet har medført. Med dette har vi fått et solid fundament i vår kommune. Kontaktperson universell utforming i Eidskog kommune: Wenche Lindberg Egil Andersen var prosjektleder for universell utforming de to første årene. Foto første side: Skotterud sentrum og Magnor torg under bygging. Vedlegg Novelle skrevet av representant fra ungdomsrådet Eidskog. Oversikt over øvrige tilskudd som er nærliggende uu Formannskapets innstilling sak ressurskommune.

29 Norsk stil, Turi Marte Brandt Ånerud, 1 MKA Bare en fange av samfunnet For mange år siden snudde livet mitt seg. Det skjedde brått og uventet. Plutselig var opp ned og høyre venstre og jeg visste ikke lenger om livet var verdt å leve. Det var bare en ulykke. Og jeg var heldig. Jeg overlevde, jeg kunne gå tilbake til livet mitt snart, sa de rundt meg. Jeg var et under for alle leger. Et under for familien. Men jeg visste at jeg ikke kunne vende tilbake til mitt liv. Jeg kunne ikke sykle med farmor, hoppe trampoline med lillebror eller padle kano med pappa lenger. Dette innså jeg da jeg kjente smertene i bena fordufte sakte, men sikkert. Det visste jeg da jeg ikke greide å tørke vekk tårene på vei til sykehuset. Slike tap føler man langt inne i sjelen. Slike gleder forsvinner ikke lett og umerkelig de rives smertefullt vekk. Og smerten forsvinner aldri. Jeg skulle få en flott rullestol, en elektrisk en med knapper til å trykke på. Armene mine var ikke sterke nok ikke å dytte en manuell stol etter ulykken. Det var et under at de fungerte i det hele tatt, selv om de ikke var slik som før. Den elektriske rullestolen kom. Endelig ferdig med å ligge i denne sengen tenkte jeg da de løftet meg ned i stolen og hjalp meg på plass. Knappene var knotete å trykke på og spaken vanskelig styre med fingrene, jeg stirret på hendene mine som ristet og bøyde seg i merkelige vinkler. Det er bare litt nerveproblemer, du greier å styre rykningene etter hvert sa legen, og trakk lett på skuldrene til hendene som ikke føltes som mine lenger. Det gikk tre uker før jeg greide å kontrollere stolen ordentlig, hendene ble mer stødige og stolen ble et lyspunkt i stedet for en fiende. Jeg kunne endelig komme meg ut i sola og leve som før igjen. Mente legen og familien. Jeg forsto raskt at det var en løgn at alt ville bli som før igjen. Vennene mine og jeg kunne gå mange steder vi, med unntak av kinoen, svømmeanlegget i byen, ta bussen sammen, vi kunne ikke gå sammen i butikken på hjørnet like ved meg og alle steder det var trapper kunne ikke jeg være med. At jeg kunne gå tilbake til livet, ble en vits. En vits ingen lo av, bare humret av for å være grei med krøplingen i rullestolen. De var egentlig redde for meg krøplingen med selvironi. Hva de var redde for forsto jeg aldri, men jeg tenkte at det ikke var deres feil. Jeg syntes synd på dem. Jeg syntes synd på meg selv i blant også. Blant annet når jeg ikke kunne være med venninnene på café etter skolen og når klassen måtte flytte ned til første etasje til de yngre trinnene for at jeg skulle få være med på undervisningen. Jeg ble hun i rullestol. Jeg ble redusert til rullestolen som ødela klasseturen, jeg kunne ikke være med på bussen til Polen med rullestolen og turen ble avlyst. Klassen og jeg måtte dra til Hunderfossen og Tusenfryd i stedet. Begge dagene regnet det. Klassen klandret meg, jeg var grunnen til at deres liv ble surt. Jeg kan ikke bebreide dem for å bebreide meg, det var jo min skyld for at jeg satt i rullestol og ikke kunne være med på noen ting. Jeg ville jo ikke inn på den bussen til Polen, jeg ville ikke ha det gøy på klassetur! Frustrert blir jeg, men jeg lærte at jeg ikke kunne være sint på dem de visste ikke bedre.

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Foto Nordfax. 1 Innhold Innledning... 3 Organisering og forankring... 3 Oppnådde resultater Presentasjon av byggeprosjekt... 4 K5 DIBKs satsning på

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING (UU):

UNIVERSELL UTFORMING (UU): UNIVERSELL UTFORMING (UU): RAPPORTERING OM ARBEIDET MED UNIVERSELL UTFORMING I PILOTKOMMUNEN EIDSKOG FOR 2007 1. Forord/innledning. Vi viser til brev av 29.03.07 samt mail fra Miljøverndepartementet av

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2011

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2011 Eidskog Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2011 1 Foto på forsiden viser skilting av Eidskog rådhus og Norges stiligste NAV bil, GMS boende i Eidskog Innhold Innledning... 2 Organisering

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 15. juni 2006 Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 1. Bakgrunn Regjeringen vedtok i november 2004 Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Erfaringer fra Sortland kommune

Erfaringer fra Sortland kommune Erfaringer fra Sortland kommune Bakgrunn Hva vi jobber med i forbindelse med UU - Kompetanseheving - Brukermedvirkning - Standarder for publikumsbygg - Registrering av kommunale bygg - Gatebruksplan Pågående

Detaljer

Rapport Eidskog kommune universell utforming ressurskommune 2009-2010

Rapport Eidskog kommune universell utforming ressurskommune 2009-2010 Rapport Eidskog kommune universell utforming ressurskommune 2009-2010 Innledning Eidskog kommune har vært pilotkommune i universell utforming i Miljøverndepartementets satsning 2005-2008. Daværende ordfører

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Universell utforming i Rogaland

Universell utforming i Rogaland Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og

Detaljer

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 Gjøvik Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 1. Innledning I perioden 2005 2008 var Gjøvik og Vestre Toten pilotkommuner for universell utforming knyttet til den nasjonale handlingsplanen. I

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008

VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008 VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008 HOVEDMÅL; Implementere Universell utforming -strategien i planlegging og oppfølging av offentlige og private

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Alta kommune Drift- og utbyggingssektoren Plan og byggesak UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Postadresse : Besøksadresse: Drift- og utbyggingssektoren Org.nr. 944

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN Konferanse «Du skal få en dag i mårå» 23.10.13 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder, Hva

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Opprinnelig byggeår 1971. Restaurert og ombygget 2006.

Opprinnelig byggeår 1971. Restaurert og ombygget 2006. EIDSKOG UNGDOMSKOLE Opprinnelig byggeår 1971. Restaurert og ombygget 2006. RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING 16. JANUAR 2008 Skrevet av Oddvar Thorvalsen, Blindeforbundet. Gjennomgått med UU prosjektleder Wenche

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Tjenesten for funksjonshemmede Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Møtedato: 05.06.2013 Sted: Litun senter Tid: 10.00-12.00 Til stede: Referatet sendes til: Deltakerne

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Opprette en base med oversikt over hvilke kommuner som besitter spesialkinnskap om uu. Base med uu-lenker til faginstanser Legge inn informasjon i basen: eksempel,

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015

Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015 Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015 Anne Lene Trosviken Ergoterapeut og rådgiver universell utforming i Stange Stange Kommune 20.000 innbyggere

Detaljer

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Stabsenhet for byutvikling, rådgiver Solveig Dale Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Vedlegg til årsrapport 2010, Trondheim, 27.05.2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Styringsnivå, styringsverktøy

Detaljer

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013 Seniorrådgiver Einar Lund Scandic Airport hotell Gardermoen 24. Januar 2012 Hva er K1 Nettverk

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Rapport for Prosjektåret 2008 (pr 01.11.08) Kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal,

Detaljer

Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2012 SORTLAND KOMMUNE. Ressurskommune for universell utforming 2009-2013

Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2012 SORTLAND KOMMUNE. Ressurskommune for universell utforming 2009-2013 SORTLAND KOMMUNE Ressurskommune for universell utforming 2009-2013 Rapportering 2012 15 februar 2013 Skrevet av Kristine Røiri- prosjektkoordinator Opplæring, workshop og befaring på Sortland 1.Bakgrunn

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming UU er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Samfunnsstrategi

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund 1 Forord Rapporten skal gi informasjon om prosjektet til de som ønsker å gjøre noe tilsvarende samtidig som rapporten

Detaljer

Pilotprosjektet Universell utforming Kongsvinger kommune. Rapport 2007

Pilotprosjektet Universell utforming Kongsvinger kommune. Rapport 2007 Pilotprosjektet Universell utforming Kongsvinger kommune Rapport 2007 Forord Høsten 2005 ble Kongsvinger kommune valgt ut som en av 16 pilotkommuner for universell utforming. Pilotsatsingen er et ledd

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak smått er godt Rapport 9.12.2015 Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt" Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud vedtok i møte den 10. september

Detaljer

Risør kommune. Ressurskommune for arbeid med universell utforming

Risør kommune. Ressurskommune for arbeid med universell utforming Risør kommune Ressurskommune for arbeid med universell utforming Prosjektbeskrivelse 29-213 1. Bakgrunn Risør kommune søkte om å bli pilotkommune april 25, og ble valgt ut som 1 av 16 kommuner til å være

Detaljer

Tilgjengelighet i Verdal sentrum

Tilgjengelighet i Verdal sentrum Tilgjengelighet i Verdal sentrum Praksisprosjekt i ergoterapi Vår 2007 Ergoterapeututdanningen Avdeling for helse og sosial Høgskolen i Sør-Trøndelag Et prosjekt utført av: Hilde Vollan Caroline Osjord

Detaljer

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan

Detaljer

Videregående kurs i universell utforming for håndverkere

Videregående kurs i universell utforming for håndverkere Videregående kurs i universell utforming for håndverkere NOK 100 000 NOK 1500 Du velger prislappen Ikke alle kursinvitasjonene i postkassen forsvarer å ta ansatte ut av jobb en hel dag. Når det handler

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 Ressurskommuneprosjektet; tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Ullensaker kommune Datert 04.01.2014 1 Innledning Ullensaker har

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Ressurskommunesatsningen tiltak K1. Verbal rapport

UNIVERSELL UTFORMING. Ressurskommunesatsningen tiltak K1. Verbal rapport UNIVERSELL UTFORMING Ressurskommunesatsningen tiltak K1 Verbal rapport Ullensaker kommune 2009 2010 1 Innledning Ullensaker er en av 11 nasjonale ressurskommuner for universell utforming. Kommunen deltar

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Råd for likestilling for funksjonshemmede

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Råd for likestilling for funksjonshemmede Protokoll Sted: Femunden Dato: 01.09.2011 Kl 10.00 14.00 Til stede: Maj C Stenersen Lund (leder) Terje Hoffstad (nestleder) Jan Pallin Oddny Høgalmen Hans L Tynnerstedt Torgeir Andersen Mats Odden-Mæleng

Detaljer

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Mai Anh Thị Lê malt@statsbygg.no Oslo, 25. november 2010 Agenda Statsbyggs handlingsplan for UU Registrering av de eksisterende bygninger

Detaljer

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde K5 Norge universelt utformet 2025 Samarbeidsprogram et tiltak

Detaljer

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Rådgiver Solveig Dale, Trondheim kommune, Eierskapsenheten Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune pilotkommune

Detaljer

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2.

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2. Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn Sørum kommune ble i 2013 valgt som pilotkommune for universell utforming

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Anders Paulsen fylkessjef samferdsel, kulturminner og plan 1. Noen basisforutsetninger Likeverdige

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Rådgiver universell utforming Solveig Dale Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Foto: Carl-Erik Eriksson Politisk bestilling: Hvordan er universell utforming ivaretatt i SFO-

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer