Rapport universell utforming Eidskog kommune

Transkript

1 Rapport universell utforming Eidskog kommune

2 Forord Denne rapporten er ment for Miljøverndepartementet, samt Eidskog kommunes politikere, kommuner og fylkeskommuner som skal trappe opp arbeidet med universell utforming etter lov om diskriminering- og tilgjengelighetslov for funksjonsnedsatte og ny plan og bygningslov. Departementet har bestemt at rapporten skal inneholde samlet arbeid i prosjektperioden og den skal foreligge Miljøverndepartementet innen Rapporten danner grunnlag for å bli vurdert som ressurskommune i universell utforming. Eidskog har vært med i et nasjonalt utviklingsarbeid, og bidratt til å bringe arbeidet med universell utforming framover i egen kommune og interkommunalt og nasjonalt nivå. Dette har skjedd i tråd med visjonen til Miljøverndepartementet: Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. Organisering og forankring Organisering av prosjektet går fram av vedlagte oversikt ORGANISERING PROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING Pr Referansegrupper/ samarbeidspartnere STYRINGSGRUPPE Planutvalget Administrasjonssjef Eidskog Næringsservice KF leder Råd for funksjonshemmede leder Interessegrupper Miljøverndept. Deltasenteret Kongsvinger kommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommunale råd for funksj.h. Eda kommun PROSJEKTGRUPPE Råd for funksjonshemmede leder + vara Prosjekt byggeprosjektleder Eidskog Næringsservice KF Prosjektkoordinator grendeutvikling Planlegger Sekretær Prosjektleder universell utforming (ergoterapeut) Ungdomsrådet Grendelagene Idrettsrådet Vrangselva/ Vekterveien prosjektet Næringslivet Eldres råd Idretts- og friluftslivsgrupper. Styringsgruppa er holdt orientert ved møter. Det er i prosjektet lagt stor vekt på kontinuerlig informasjon til alle berørte parter, samt kursing av politikere og administrasjon/enhetene.

3 Foto: Byggeprosjektkoordinator informerer rådmann og formannskapet ved byggeprosjekt. Ettersom Eidskog kommune har hatt en varaordfører i rullestol, var kommunenestyret godt kjent med ordet tilgengelighet lenge før ordet universell utforming ble et kjent begrep. Eidskog hadde i noen år hatt råd for funksjonshemmede og hadde lagt noen byggeprosjekt bak seg. Dette var utgangpunktet kommunen hadde når de søkte om å bli pilotkommune i universell utforming. Siden den gang har begrepet universell utforming blitt en merkevare for kommunen. Politisk og administrativt har man kommet fram til at universell utforming er billig; det er dyrere å gjøre ting 2 ganger. Et tilrettelagt samfunn der alle kan delta har vært et mål i seg selv, men også lønnsomt, for et universelt utformet samfunn betyr færre skader og mindre slitasje på tjenester. Geografisk har ergoterapeuten, i perioden som prosjektleder, vært lokalisert sammen med teknisk og byggeprosjekt-koordinator. Dette har vært en gunstig plassering som anbefales for andre kommuner. Eidskog samarbeider med Kongsvinger på følgende områder: kollektivtransporten, kompetanseheving, tilgjengelighet til musèene og kommunene følger hverandres planarbeid med interesse.

4 Hovedmål 1: Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Forankring planarbeid: Politisk forankring ved søknad om å bli pilotkommune i universell utforming ved ordfører Ivar Skulstad. Hele den tekniske enheten i Eidskog er godt informert om uu, og at dette skal gjennomsyre all plan- og byggesaksbehandling. Det er inkludert uu-vurderinger i utarbeidelse og i saksbehandling av reguleringsplaner. En reguleringsplan i Skotterud sentrum nord har fått uu inn i utendørsområder i For øvrige reguleringsplaner, er det nedfelt en felles arbeidsgruppe blant planleggere i Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal som har innført GIS (Geografisk informasjonssystem), der felles retningslinjer for bl.a uu i reguleringsplaner blir en forlengelse av dette samarbeidet. Eidskog har vært opptatt av at bolig med livsløpsstandard må inneha en del kvaliteter. For overordnede planer, er det i rehabiliteringsplan og habiliteringsarbeid tatt uu inn i 2006: Også samfunnet har behov for (re)habilitering. I delplaner, er uu tatt inn flere steder i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , som tar for seg konkret målsetting i prosjekter. Planen skal opp i kommunestyret desember Kommunen har utarbeidet Skiltveileder og Veileder Publikumsbygg. 3. utgave ferdig nov Disse skal forankres politisk. Veiledere utarbeidet for kommunen: Veileder skilter og prosjekteringsverktøy publikumsbygg. Under revisjon av kommunenes servicetjenester til kundene, er ikke uu satt som eget tjenesteområde, men som et eget punkt om kunnskap som skal gjennomsyre alt arbeid i teknisk/byggeprosjekt. Tjenestebeskrivelser er lagt ut på kommunens hjemmeside.

5 Informasjonsspredning Det er avholdt informasjonsmøter med politiske enheter, ansatte, enhetsledere/administrasjonen på tvers av fagområder og de forskjellige sektorene i kommunen. Eidskog bruker Internet og intranettet til å informere. I forkant av hvert byggeprosjekt, blir det avholdt idèdugnad i form av folkemøter. 2 ganger i året holder kommunen informasjonsmøte for og med lag/ foreninger. Her er uu en del av temaet. Dessuten er universell utforming profilert årlig på Magnor-dagen, i form av stand, taler eller produktvisning. Holdningsarbeid. Varaordfører intervuet i bok: Ingen armer? Ingen kake! Boken omhandler personer som har lyktes i karriere, tross funksjonsnedsettelse. Ordførerkandidat Ola Garnes Studio G7 forlag. Foto: Morten Krogvold. Eidskog bruker også sitt meldingsblad I Eidskog til informasjon om UU. I Eidskog blad: Informasjon om uu-prosjektet og hva uu er, presentert av varaordfører Ola Garnes, ved starten av prosjektperioden. Kostnader ved omgjøring av eksisterende privatbolig og fordelene med å tenke uu i bygging av ny enebolig. 2 personer intervjuet. Seminarinvitasjon uu-seminar mellom Kongsvinger og Eidskog. Oppsummering uu-seminarsatsning med Eda og Eidskog. Ulike utbedringer i bygg av kommunal bruk presentert med foto og detaljerte forklaringer. Informasjon om uu på Magnor Torg.

6 Presentasjon av barn og unges uu-kjennskap under Husbankens roadshow-satsning. Presentasjon av lag og foreningers arbeid: Magnor Gul -elveparken Magnor, div. uu-tiltak klubbhuset Boardertown, uu tiltak Snedsbøl grunneierlag -flytting av lavvo, og planer om fiskebrygge. Åbogen: Fiskebrygge. (Innsendt bidrag okt. 08) Utarbeidelse og utplassering av ulike benkebord med tilgjengelighet for rullestol. Innlegg om forebyggende helse har vært diskutert sammen med kommunelege og redaksjon. Eksempel på informasjon om et effektivt og rimelig uu-tiltak formidlet i i Eidskog blad. Stolper ved inngangspartiet er malt i kontrastfarger, slik at de er lettere å få øye på. Lokalavis i Sør-Hedmark og Nes Glåmdalen, bl.a: Førstesides oppslag om Vekterveien Reportasje om stedsutvikling Magnor og elveparken. Artikkel om desibelmåler i Magnor barnehage. Førstesidesoppslag, informativ reportasje om ikke- seendes praksis i barnehage, hvor vedkommende fremstilles som en uvurdelig ressurs Eidskog har presentert uu-arbeid i kommunen i 2 siders reportasje i lokalavisa Glåmdalen Magnor Torg fikk positiv omtale som Moderne steinalder av media, uttrykk brukt om ledelinjer.

7 Hovedmål 2: Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. Funksjonshemmedes råd har gjennom prosjektperioden foretatt befaringer i Skotterud og Magnor sentrum med kartlegging av tilgjengelighet til både offentlige og private bygg/forretninger. Direktekontakt med foretningsinnehavere og gårdeiere. Utarbeidelse av heftet Bare for alle distribusjon til forretninger. Det vil bli lagt vekt på informasjon og en positiv vinkling, slik at det ikke blir oppfattet som et surt initiativ/dokument. Eidskog ønsker først og fremst å få publikum og forretningsdrivende til å innse nødvendigheten og viktigheten av god tilgjengelighet for alle, over alt. Eidskog næringsservice har hatt frokostmøter sammen med næringslivet for uu-påvirkning. Eidskog har sammen med Kongsvinger tatt initiativ ( ) til å etablere et prosjekt hvor tilgjengeligheten til musèene i Kongsvinger og Eidskog settes i fokus. Hedmark fylkeskommune og Kvinnemuseet Solør-Odal-museene jobber videre med saken. Seminar Museer for alle i Asker og besøk ved Fetsund lensemuseum ved leder for Glåmdalsmuseene og prosjektbyggekoordinator i kommunen i Kongsvinger- og Eidskog kommune har vært i møter med Hedmark fylkeskommune, Statens Vegvesen for å få til et samarbeid om kollektivtrafikken. Bedt om felles løsning for alle bussholdeplasser. Det er holdt møte i styringsgruppa for UU i kollektivtrafikken (deltakere: fylkesråd, ordførere fra Eidskog og Kongsvinger, Rådet for funksjonshemmede i Hedmark og Hedmark Trafikk.) Stedsutvikling Magnor: Folkemøte med sentrumsvandring i fakkellys om kvelden. Foruten lokalbefolkningen, deltok politikere og flere ungdommer. Sistnevnte hadde på formiddagen en konferanse om det samme. Alderssammensetningen på deltakerne var år. Samarbeid Husbanken vedr. evaluering av Eidskog ungdomsskole etter ombyggingen/utvidelser. Flere populære turområder er kartlagt, og initiativ til kunnskapsspredning om funksjonshemmedes behov er sendt til kontaktpersoner/grunneiere. Sootkanalen, Hornkjølberget er blant disse. HC-toalett er bygget ved Sootkanalen ved starten av Sootkanal-marsjen, ved sluse 4 Sverige. Saksbehandlere i Eidskog kommune har hjulpet flere private initiativtakere med søknader om statstilskudd og/eller ivaretakelse av uu i søknad. Dialog om utforming av fiskebrygge ved Eidskog allmenninga, Vestmarka. Dialog om tilgjengelighet til bauta slaget på Jerpset. Bauta flyttes til tilhørende svenskestein. Nær vei -enklere for alle.

8 Vrangselva Vrangselva-prosjektet startet som kommunalt prosjekt i Privat via grendeutviklingslag fra Hensikten var å øke tilgjengelighet og bruk av Vrangselva som en naturressurs og rekreasjonsområde. Det er anlagt sti mer eller mindre sammenhengende fra Åbogen til Morokulien ved riksgrensen, i variert landskap. Stien er merket og skiltet. Miljømessige tiltak i Vrangselva er utført. Det er lagt til rette for padling og fisking. Skilting av gode fiskeplasser. Aktiviteter som sandvollyball, bademuligheter fugleutkikkstårn og gapahuker underveis langs Vrangselva. Prosjektet Hest i Eidskog har ønsket seg vadesteder for hester, så man kan krysse elva utenom trafikk. Begrepet universell utforming har blitt formidlet til frivillige lag som driver Vrangselvaprosjektet videre. Det har ført til at en overgang ved Hesbølsjøen ved Skotterud har fått en bru som er dimensjonert etter rullestol. Ved Matrand er det bygget en lavvo på 17 kvadratmeter. Denne har nær trinnfri adkomst, varme i gulv og godt snuareal med rullestol. Lavvoen har utendørs WC som har har hensyntatt bevegelseshemmede og synshemmede med aktiv fargebruk. Lavvoen leies ut. Samarbeid med Eda kommune på svensk side om natur og fritid. Elvebåt med rullestolrampe som tilbyr charterturer langs Vrangselva på svensk side hvor motorbåt er tillatt. Elveparken, mot Vrangselva, ved Magnor har etablert et amfi og scene hvor det er mulig for rullestol å sitte enten på nederste trinn eller på bakkenivå. Taktile kanter mellom trinnene. Ved Vrangselva prøves ut ulike universelt utformede benkebord. Deler av Vrangsstien knyttes sammen til Vekterveien. Finansiering: Hovedsak fylkesmidler. Foto langs Vrangselva Eda, Sverige.

9 Foto langs Vrangsstien, Eidskog.

10 Vekterveien Vel hjem i Eidskog Prosjekt i regi av Magnor Næringshage AS. Bakgrunn: Trafikken på riksveiene i kommunen har hatt kraftig økning siste 6-7 årene, både RV 21 og RV 2. Vekterveien etableres for å knytte alle tettsteder i Eidskog sammen via skogsvei. Eksisterende dugnadsveier linkes sammen. Vekterveien vil være et alternativ til å ferdes etter vei, som stedvis mangler gangvei. Skogsveien vil føre til mindre småkjøring med bil. På Vekterveien skal det være trygt å oppholde seg for lek og ferdsel. Veien skal lages etter prinsippene for universell utforming, så langt det lar seg gjøre økonomisk og ut fra topografi. Veien skal stedvis belyses, trolig med solcellelamper hver 50 meter. Skilt og informasjon underveis. Finansiering: Gjensidigestiftelsen, egeninnsats fra lag og foreninger og Magnor Næringshage. Vekterveien-satsning i Eidskog. Turvei for alle.

11 Nordre Sandbakken Hyttefelt i Eidskog Jørn Dahl, BG Norge Reguleringen av Nordre Sandbakken har til hensikt å rydde opp i forhold oppstått pga. en svært tilfeldig hyttebebyggelse på 60-tallet, der forhold som gråvann og utslipp i sjø, rent drikkevann og tilgjengelighet ikke sto i høysete. Universell utforming. Nordre Sandbakken Hyttefelt er delt i to områder: Øvre og Nedre område. Nedre område: Topograf og beliggenhet gjør at området med enkle grep kan tilpasses en universell utforming. Tre områder i denne delen av hytteutbyggingen som skal være spesielt godt tilpasset. Bra for alle. Dette med tanke på rekreasjon med bevegelsesfrihet, tilgjengelighet og trygghet i fritidsboligen, i friluftsområdet og i tilknytning til vannet med bading, båt og fiske. Området vil utvikles og utbygges parallelt med salgsprosessen. Det er opprettet dialog med kommunen for å få etablert gode løsninger for tilgjengelighet. De tre områdene vil organiseres som sameier på 3-5 boenheter i hver gruppe. Boenhetene vil være i størrelsen m2. Boenhetene skal ha fokus på enkelhet, raushet og lys. Vi vil gi eieren følelsen av å sitte ute også inne. Flere tun i nærheten av hverandre vil gi en sosial nærhet og trygghet. For å gjøre enhetene tilgjengelig for folk flest ønsker vi også å ha fokus på pris, dette er mulig ved å ha en byggeprosess med gjentagelse av konstruksjon og mulighet for prefabrikkering. Vedlikeholdsfritt Med en eiers perspektiv mener vi det er viktig, at vi som utbygger også har fokus på at hyttene størst mulig skal være størst mulig utvendig vedlikeholdsfrie, det samme med fellesområder i tunet. Øvre område er beliggenhet oppe på en fjellhylle med vanskelig terreng og vil derfor ikke få føringer i retning av universell utforming på vei og friområde, men tilgjengelighet på det bygningsmessige plan. Tilgjengelighet via vei kan kompenseres med ulike kjøretøy. Nordre Sandbakken ligger en times kjøring fra Oslo. Nær Sootkanalen som kulturminne og turområde. I umiddelbar nærhet til vannet Mortsjølungen.

12 Hovedmål 3: Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk. Bygninger og uteområder Eidskog ungdomsskole Rehabilitering og nybygg: Kostnad ,- Opprinnelig bygget Ferdig rehabilitert Prosjektkoordinator: Bjørn Lien. Funksjonshemmedes råd i Eidskog og spesielt Skådalen kompetansesenter var inne for råd om synshemmede og hørselshemmedes behov. Intervju med ansatte for å høre hva de var fornøyd med, og hva som kunne vært bedre. Skolen har flere torg som stimulerer til grupper. Det er lagt opp til at lærere og elever kan dyrke fellesskapet her i friminuttene. Torget blir også benyttet til gruppearbeid og fellesmøter. Skolen har mange grupperom for hver avdeling i nærheten av basearealene. Skolen har ett mindre lærerværelse sammen med skoleadministrasjon. Lærerne har egne arbeidsrom. Hver avdeling har småkjøkken. Disse er vi glade i og blir benyttet, sier en ansatt. Kantine er prioritert, mange kommer på skolen uten å ha spist frokost. Rimelig skolemat. Ansatt kokk. Elever hjelper i matservering. Lagt vekt på sittemøbler for ungdom i fellesareal. Pcer med internettilkobling. Showrommet har sitteamfi som elektonisk kan slås sammen bakerst i rommet, slik at det dannes ekstra undervisningsrom. Rommet har teaterbelysning, teleslynge og Internettilkobling. Showrommet benyttes av eksterne og interne brukere. Showrommet har et felt i fargekontrast langs veggen, som fungerer som ledelinje til sitteamfiet. I korridorene er det benyttet fliser med ru overflate, som gir en taktil kontrast mot gulvets glattere overflate. Denne er primært regnet for ikke-seende. Klasserommene har markering i fargeforskjell og strukturforskjell i form av fliser. I ett fellesareal er det lagt inn ulike steinsorter som ornamentering. Dette skal benyttes i undervisning, men kan i UU sammenheng fungere som et orienteringsfelt for personer med visse synshemminger. Markering av trappeneser er benyttet. Hver elev har låsbare elevskap. Disse er i ulik høyde, så mange kan nås fra rullestol. Elevskapene har ulike farger, slik at en synshemmet kan orientere seg etter farger. Eks: "4. røde skap på venstre side." Antall HC toaletter i hver avdeling. Piktogram for toalett er taktile og har visuell kontrast. En fløy har tak og en vegg av glass. Dette ble gjort for å skape stemning. Glasset

13 gjør at det i varme måneder må kjøres ventilasjon døgnet rundt. I tillegg virker glasset blendende. Egne elevrom for de som har krav på det. Og en skjermet fløy. Skolebygget har to heiser i hver sin ende av bygget. Byggeteknisk Klasserommene er prosjektert etter elevtall på ca. 15. Lettvegger lite benyttet, men noen steder mulig å slå sammen klasserom. Automatisk varsling til brannvesenet. Trapperom trykksatt, så røyk ikke kommer inn. Hvert klasserom og hver seksjon tåler en motstand på 30 minutter. Foto: Eidskog ungdomsskole

14 Mangor Torg Ferdig Kostnad: 4 mill. Begrunnelse for valgte løsninger: Gangsoner med 90 vinkler er enklest å holde seg orientert når veiene er mange. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) På torget er gangsoner lagt på hver side av torget, slik at man har mulighet til å høre lydmur nær forretningsfasade, men også for andre å beskue forretningsutstilling. Gangsone er lagt noe ut fra fasade pga. vannavrenning og uregelmessig fasade med mulighet for å sette sykler og rullatorer utenfor forretninger i møbleringssone. Gangsone: Heller 30x60 som gjør at det blir færre skjøter for rullestol å forsere. Hellene er tunge og ligger stødigere enn mindre heller. Møbleringssone: Plassering av all møblering; krakker, søplekasser, lyktestolper, sykkelstativ og utstillinger. Fast møblering har kontrastfarge sort RAL Krakkene har armlen. Møbleringssona har belegningsstein svensk St. Erik. Gangsone avgrenset mot møbleringssone med 2 rekker med svart, brutt smågatestein i granitt. Smågatestein støpes flatt med øvrig belegningsstein for å unngå snublefeller. Teknikk orientering med hvit stokk: Gå og sveipe med stokken, ikke la stokken hvile langs den ruglete kanten på smågatestein. Smågatestein har uregelmessig overflate og kan enkelt føles under føttene for svaksynte som ikke bruker stokk, og det dannes en viss skyggevirkning. Rullestol kan greit forsere to rekker med smågatestein og de som ønsker, kan krysse torget på kryss og tvers. Oppe på torget er belegningsstein og heller er valgt fremfor asfalt, for å skape triveligere torg enn det asfalt vil gjøre. Dette er sammenfallende interesser med svaksynte fordi grå heller reflekterer lyset bedre enn asfalt gjør. Lysmastenes plassering er nær midt på torget for å unngå asymmetrisk, blendende belysning. Belysning på selve fasaden oppleves i mange tilfeller som blendende for en synshemmet. Torgbelysning: Gult lys er valgt fordi det sprer seg bedre mellom mastene enn hvit belysning. Gult lys blender mindre enn hvitt lys. (Kilde: Johnny Nersveen, Blindeforbundet sentralt og Peter Carlsen, belysningsfirma Volar.) Gult lys er mer økonomisk. (Kilde: Eidsiva.) Ulempe med gult lys, er at det gjengir farger dårligere enn hvitt lys. (Kilde: Tambartun kompetansesenter.) Belysning ble lagt i bakken som ledelinje opp hovedinngang torgplass og til inngang forretninger. Vi ba om vareprøve på belysning av typen up-light i bakkenivå. Denne hadde for kraftig pære og var blendende, bestilte med mindre ampere. Vurdering av materiale i belysning gjort ut fra holdbarhet. Trinnfri atkomst til forretninger på torget. Trinnfri atkomst til gågata er satt som hovedløsning. Trapp som 2. løsning lagt på hovedinngang som en løsning for de grupper som foretrekker trapp fremfor rampe. Magnor skole hadde forslag om todelt trapp, en funksjonell trapp og en amfi trapp til å sitte i. Dette vant fram som godt forslag. Sitat: "Ungdom har mange måter å bevege seg på." Oversiden av trapp markeres med varselsfelt i tappas bredde og 60 cm dybde. Varselsfeltene er av våtstøpt sement. Knotter, som kan kjennes under føttene og med stokk. (Utprøving ulike type kunstige ledelinjer og varselsfelt, studietur Porsgrunn.) Varselsfelt gråsone. Veileder fra Blindeforbundet anbefaler 80% lyshetskontrast for varselsfelt, men dette kan komme i konflikt med demente som er redd for å tråkke på sorte felt, og tro det er hull i bakken. Derfor valgte vi å ikke ha mørk

15 kontrastfarge på varselsfelt. Trapper lys granitt og sort trappenese 4 cm. utfrest i hele trappetrinnbredde, fylt med sort masse. Rekkverk sort kontrast og starter før og etter trapp. Naturlige ledelinjer som fortauskant til og fra gågata. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) Arkitekttegning av Magnor torg. Foto: Torget Magnor med gangsoner og møbleringssoner.

16 Eidskog er blitt tildelt fullverdig NAV kontor NAV etablerer kontor i eksisterende rådhus. Dette for å samle tjenester for brukerne og for å gjøre fagfellesskapet bredere for ansatte. Prosjektering, universell utforming: Utendørs avgrensede møbleringssoner og gangsoner utendørs. Gangsonene utenfor bygg deler seg til hovedinngang og festsal. Hovedinngang flyttes, slik at trafikken til henholdsvis NAV og kommunen skjermes mot hverandre. Hovedinngang UU utformet med sidegående dører og kontrastfarger. Ledelinje fra hovedinngang deler seg mot NAV og kommunale tjenester. Ledelinje legges henholdsvis ned i skifer og fliser. Den legges på en slik måte at den skal være like aktuell med en viss ommøblering. Ledelinje til NAV ender i oppmerksomhetsfelt ved serviceskranke og videre til NAVs fellesareal med sittegruppe og PC tilgang. Bruk av kontrastfarger. 2. etg. disponerer NAV til kontorer. 1. etg. legges møterom og samtalerom. Slik at man må henvende seg i serviceskranken for å få tilgang til saksbehandler. Samtalerom og møterom brukes fleksibelt av de ansatte etter behov for størrelse på rom. Rundt 3 samtalerom vil være tilgjengelig med rullestol, avhengig av rullestolstørrelse. Det er stortoalett tilknyttet i 1. og 2 etasje. Bygningen har heis. For å lette ferdsel i kontorfløy i 2 etj. holdes dører i gangareal oppe med magnetlås. Samtalerom og møterom har glass og dørene slår utover som sikkerhet. Det legges opp til at NAV kan kunne ha ansatte som er funksjonshemmet. Byggeprosessen fullføres i Omsorgsbolig påbygd 2008 med flere leiligheter, hvorav en leilighet tilrettelagt for person med ekstra behov. Regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for ungdom prosjektert i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede. Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for demente Prosjektert i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede, brukerkontakt for demensforeningen, Husbanken, litteratur om bolig for demente, Regjeringens demensplan Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Eksiterende bygningsmasse For eksisterende bygninger av kommunal bruk, har Eidskog hatt som mål å fjerne 5 hindringer hvert år i prosjektperioden. Tiltakene ble valgt ut i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede: Legesenter: Skranketeleslynge, kontrastmalt stolper, ledelinje, oppmerking av HC-parkeringsplasser legesenter, håndløper foran vinduet ved venteværelse. Eidskog ungdomsskole: Taktile piktogram på alle toalett. NAV/Rådhus: Skranketeleslynge, ledelinje (kommer i 2009), flytting av hovedinngang nye sidegående dører, markering trappeneser, utvidelse av stortoalett 1 etj. (kommende tiltak 2009,) taktile skilt (2009), lydfyr med møteinformasjon, taktil merking av heistablåets knapper (2009), bruk av kontrastfarger. Skotterud skole: Markering av trappeneser, kontrastfarger dørhåndtak.

17 Magnor barnehage: 2 desibelmåler med tilhørende grønn og rød bamse. Samt markering av fartsdump Matrand. Foto: Uu tiltak Eidskog legesenter. Mer om detaljer på prosjektene på universell utforming, prosjekter. Erfaringer å ta med seg UU må konkretiseres i anbud. Dette for å sikre best resultat innenfor anbudets kostnadsramme. Bestilling av vareprøve også nødvendig for å se om produktet ivaretar de nødvendig strenge krav til uu. Nødvendig med tett oppfølging i hele bygge-/anleggsperioden. Erfaringer med ekstern kompetanseinnhenting på kartlegging av bygg, er at resultatet av dette kan være tilfeldig ut fra kompetansenivået til firmaet og kanskje også om firmaet har påtatt seg for mange oppgaver. I ettertid ser vi fordelen av å kunne ha med funksjonshemmedes råd også på denne befaringen som ser alt fra sitt ståsted, og at det eksterne firmaet kan beregne kostnader for endring av eksisterende bygg. Kostnader forbundet med universell utforming, 2 eksempler Magnor Torg: Den ekstra kostnaden lå ikke først og fremst i byggemateriale, men i flere omganger med prosjekteringen. Nøye vurderinger gjør at kommunen kan ta raskere beslutning i nye byggeprosjekt. Privatboliger: Ny enebolig med mange tilpasninger for rullestol kostet ikke mer enn vanlig hus, selv om endringer ble gjort på tegninga. Dette ble sett opp mot ombygging av eksisterende bolig i samme periode: Ombygging av hus fra 80- tallet til rullestolstandard, kostet 1,2 millioner.

18 Busslommer Det prosjekteres nye busslommer for Magnor og Skotterud. Dette er gjort i samarbeid med rådet for funksjonshemmede, planleggere i kommunen og Statens Vegvesen. Informasjon og IKT Veiskilting Eidskog var først ute i distriktet med nye gule veivisningsskilt med undertest lokal industrivirksomhet og museumsvirksomhet. IKT Eidskog tok tidlig i prosjektperioden initiativ overfor andre kommuner i nærområdet for å diskutere felles utfordringer. Eidskog har kjøpt programvare i Hjemmesiden til Eidskog kommune ble i 2006 vurdert som nr. 2 i brukervennlighet i Hedmark (fylkeskommunen nr. 1). IT informerte at leverandøren bygger på prinsipper om brukervennlighet for funksjonshemmede, og at forbedrede oppdateringer kan kjøpes underveis etter gjeldende retningslinjer for Norsk Standard. Manøvrering på hjemmesiden ble vurdert av en ikke-seende med egen spesialprogramvare for punktskriftslist og syntetisk tale. Tilbakemeldingen var at hjemmesiden var ryddig og logisk, En anbefaling og tilpasning som ble gjort, var at det ble lagt inn tekst på foto, som forklarer hva fotoets innhold og som kan leses av på den enkeltes spesialprogramvare. Ny versjon av hjemmesiden har vært påtalt i Innholdmessig er det arbeidet med å gjøre hjemmesidene mer informative bl.a. i forhold til tjenestebeskrivelse i En test av hjemmesiden vil være aktuell å gjennomføre på oppdatert versjon for å gjøre denne optimal, men rådet for funksjonshemmede innehar spesialkompetanse om løsninger for som fungerer for synshemmet på nettsider og PDF dokumenter og vil være med i arbeidsgruppe for nye nettsider fra starten av. Eksempel på tilpasning på Eidskog kommunes hjemmeside. Lagt til tekst som forskarer synshemmede hva bildet forestiller. Leses av på punktskriftlist eller ved hjelp av taleprogram.

19 Hovedmål 4: Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper. Oppbygging Rådet har i prosjektperioden bygget opp representanter med en unik kompetanse. Rådet består av 7 medlemmer med ulikt ståsted og i tillegg en politisk representant og en sekretær fra kommunen. Medvirkning Eidskog kommunestyre vedtok i sak nr. 022/06 i møte at Råd for funksjonshemmede gis fast plass i plan- og byggekomiteen, samt talerett i kommunestyret på lik linje med Eldres råd. Ved stedsutviklingen på Magnor ble det opprettet egen referansegruppe med medlemmer fra rådet for funksjonshemmede og eldres råd. Leder for rådet for funksjonshemmede har fast plass i prosjektgruppa for uu, som har hatt møter i hovedsak hver 14 dag i prosjektperioden. Øvrige rådsmedlemmers kompetanse er dratt inn i kartlegginger og prosjekter. Informasjon om rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede er kjent for publikum, bl.a. gjennom meldingsbladet I Eidskog og rådets eget arbeid. Eidskog kommune har gjennomført info-møter om rådets arbeid og oppgaver, bl.a. overfor næringslivet og overfor lag og foreninger. Aktivitet Medlemmene har vært aktive til å informere i media om sine vanskeligheter i møte med offentlige miljø, både i lokalavisa og nasjonalt via Aftenposten. Ett av medlemmene er under prosjektperioden blitt leder for Blindeforbundet i Hedmark og jobber aktivt med organisasjonens saker på fylkes nivå og nasjonalt nivå. Utover egen kommune, er hans kompetanse bl.a. etterspurt og brukt under evaluering av Katedralskolen Hamar, kartlegging av Kongsvinger sentrum og fra fylkeskommunen: Planlegging av tannklinikk Kongsvinger og ny videregående skole Kongsvinger. Sitter på fylkesnivå som bruker representant for NAV, veileder bl.a. NAV Åmot og Kongsvinger. Medlemmet har eksempelvis jobbet for at svaksynte og ikke-seende skal få rett til data som kommunikasjonsmiddel pga. mulighetene Internet gir, uavhengig om vedkommende ikke er i arbeid/utdanning eller aktiv i organisasjonsvirksomhet. En sak blindeforbundet vant i nov Kveldsnytt reportasje Medlemmet har bidratt til økt kompetanse hos eksternt utredningsfirma. Medlemmene i rådet for funksjonshemmede har bidratt aktivt med å kartlegge eksisterende offentlig og privat bygningsmasse i Eidskog. Ved befaringer ang. utbyggingstiltak er rådet naturlig og rutinemessig med.

20 Foto fra kartlegging av eksisterende bygningsmasse og uteområder. Rådet for funksjonshemmede i Eidskog er med på kommunens faste høringsliste over instanser vedr. plansaker. Dette er utvidet også til å gjelde private utbyggere som boligbyggelag og andre private utbyggere. Boligbyggelag har sagt seg positive til dette. Flere private aktører har vært svært takknemlig for dette. Medlemmene er benyttet som bidragsytere på seminar flere ganger. Deres kompetanse er også utvekslet til nabokommuner under byggeplaner. Kompetanseheving for medlemmene Alle medlemmene i rådet for funksjonshemmede har fått tilbud om 3 ulike dagseminar i uu. Flere har prioritert dette. Leder for rådet for funksjonshemmede har deltatt på flere uu-seminar. Rotert mellom leder og nestleder av rådet for funksjonshemmede som har fått være med på MDs samlinger. Ett medlem av rådet for funksjonshemmede har gjennomført uu kurs i Høgskolen i Gjøvik. studiepoeng. Ett medlem har gjennomført Johnny Nersveens Belysning for svaksynte, avsluttes med studiepoengsoppgave. Evaluering Rådet for funksjonshemmede er en meget god og viktig støttespiller. Framover ser vi fremdeles nytte av at rådet for funksjonshemmede, evt supplerende grupper, kommer tidlig inn i planlegging av byggeprosjekter, før første tegning kommer på bordet, slik at arkitekten får et riktig utgangspunkt fra starten av. Den kunnskap som er opparbeidet og de standpunkt vi har tatt innenfor byggeprosjekt, har gjort at planavdelingen kan ta raskere beslutninger i prosjektarbeid framover. Ergoterapeutens kunnskap sett mot rådets vil være et sikkerhetsnett for å fange de områder rådet selv ikke dekker, og kvalitetssikre at medlemmene hensyntar grupper utover egen særinteresse. Nettverket sikres videre. Hensiktsmessighet i forhold til politiske møter, vil også bli evaluert.

21 Hovedmål 5: Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift Befaringer Kommunen har deltatt i større evaluering av Marikollen skole Kongsvinger og Eidskog ungdomsskole. Studieturer Eidskog kommune har god erfaring med tverrfaglige og tverretatlige studieturer. Disse ble gjennomført tidlig i prosjektperioden. Danmark og Göteborg: Deltakere var fra kommunen; prosjektleder, byggekoordinator, ergoterapeut, representant fra rådet for funksjonshemmede. Vi inviterte med representanter fra Statens Vegvesen, maskinentreprenør, ingeniør, byggeentreprenør, arkitekter og ansatt i Nettbuss. Kartlegginger ble foretatt av gatemiljø i Danmark, Göteborg, Drammen. Med en synshemmet bruker med oss, fikk fagpersonene disse dager god innsikt i utfordringer personer med funksjonsnedsettelse har. Pullerter med og uten kjetting var en ubehagelig snublefelle. En gjennomført hvit granittgate og tilhørende lyst torg, var for synshemmet vaskelig å se nivåforskjeller. Vi fikk en diskusjon på hva gode løsninger er. Foto: Tverrfaglig studietur. Busstopp Åsa Sverige godt tilrettelagt.taktil og visuell merking av innstigning buss. Hvit kantskripe fungerer som ledelinje og forsterker kanten mot trafikkert vei. Tverretatlig studietur til Drammen: Ansatte i Eidskog dro sammen med statens vegvesen, Nettbuss, 2 representanter i rådet for funksjonshemmede og en arkitektstudent. Målet var å bli kjent med Drammens Unibuss-satsning som ivaretar brukere med ulike funksjonshemminger. Vi fikk en god mottagelse og var godt fornøyd med løsningene med Unibuss, som bl.a. besto av lavterskelbuss, manuell rampe, kontrastfarger på stolper, informasjon auditivt og visuelt, busstider med forstørret skrift og på flere språk. Studietur til Arvika med ansatte, leder rådet for funksjonshemmede og varaordfører. Deltatt på studietur til Porsgrunn på initiativ fra Kongsvinger Drøftet felles erfaringer rundt ledelinjer sammen med brukerrepresentanter fra Porsgrunn og Eidskog. Prøvet ut Porsgrunns ledelinjefelt i gatenivå og plater med

22 varselfelt. En god erfaring å ha med seg! På eget initiativ og egen kostnad, har ansatte også tatt med seg erfaringer fra andre steder bl.a: Biblioteket Tønsberg, gatemiljø Randaberg, gågate Kristiansand, gågate København, bibliotek Vadsø. Materialet er samlet på intern database. Kursing og seminarer Ergoterapeuten gjennomførte kursing Design för alla/universell utforming i det lokala planarbetet, 2005, nordiska högskolan i Göteborg. Studiepoengsoppgave. 2 personer fra Eidskog kommunes administrasjon deltok på kurs i Göteborg : Design för alla/universell utformning i lokal samhällsplanering. 2 ansatte har gjennomført kursing Universell utforming kan bidra til ökad folkhälsa, folkehälsoperpektiv og innovasjonsteknologi Studiepoengsoppgave. 1 ansatt fra kommuneadministrasjonen har gjennomført kursing Universell utforming samfunnsøkonomiske perspektiv ansatt har gjennomført kursing Universell utforming Høgskolen Gjøvik. Avsluttet ved 5 vt oppgave. 1 ansatt deltatt på Johnny Nersveens belysningskurs Avsluttes med 5 vt oppgave. 1 ansatt deltatt på NSCs fargekurs Oslo. Aktuelle ansatte har fått tilbud om å delta på seminarene: Uu bolig for alle Gjøvik Antidiskrimineringslov og ny plan og bygningslov Hedmark fylkeskommune. Uu i innlandet. Hvordan skape tilgengelighet for alle? Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Deltatt div. seminar. Bl.a. Ta høyde for bredden i Asker, Høstkonferanse Hedmark fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og Folkevalgt en mulighet for alle? i Oslo. Eidskogs kvinnepolitisk styre i AP holdt Kvinner kan kurs i UU i kommuneplanen: arbeidsseminar på Lillehammer med 2 deltakere fra Eidskog. Tema: Hvordan innarbeide universell utforming som premiss i kommuneplanen? Seminaret ble opptakten til delprosjekt UU med referansegrupper som skulle arbeide med mål og få til gode planbestemmelser til kommuneplaner. Eidskog og Kongsvinger har gjennomført seminar Universell utforming med målgruppe politikere, administrasjon, entreprenører, arkitekter og håndverkere. Seminaret besto av eksterne foredragsholdere og erfaringsverksted

23 som funksjonshemmet. Eidskog og Eda har gjennomført felles kursdager og Som besto i informasjon, erfaringsekspedisjon, men også informasjon motsatt vei; entreprenører og boligbyggelag har holdt foredrag om hvordan de tenker uu i sitt arbeid. Miniopplæring i forhold til entreprenør og håndverkere i forhold til arbeid med Magnor Torg. Rotert ansatte, politikere og representanter i rådet for funksjonshemmede som har deltatt på Miljøverndepartementets pilotkommunesamlinger. Eidskog har i 2008 utarbeidet og gjennomført 1 times teoretisk kursopplegg for nye ansatte som skal arbeide med uu. Øvrig Det jobbes å få til opplæring fra et akustikk-firma, Brekke og Strand akustikk. Denne kan gjennomføres tverrfaglig og tverretatlig. Det er opprettet et eget bibliotek med UU-materiale ved teknisk enhet i kommunen, der aktuell litteratur/bilder osv. plasseres. Dette er tilgjengelig for alle som måtte ønske det. Det arbeides i kommunen med å utvikle en quiz for testing av uu-kunnskap. Kommunen har opparbeidet en liste over ressurspersoner og kompetansesentre, som besitter spesialkompetanse på ulike fagfelt. Ungdomsrådet og påvirkning av neste generasjon Eidskog kommune har hele tiden lagt stor vekt på medvirkning fra barn og unge i de ulike prosessene. Dette har resultert i et flott engasjement fra den yngre garde, og det kommer til uttrykk bl.a. i forbindelse med Husbankens Road Show, der skole og barnehage i Eidskog ble premiert for sin aktive innsats og forståelse av hva Universell utforming går ut på : erfaringskonferanse med Husbanken. 5 deltakere fra Eidskog: prosjektleder, Råd for funksjonshemmede, ergoterapeut, representant for ungdomsrådet og voksenkontakt i ungdomsrådet arrangerte Eidskog kommune Verksted ungdom, der kunst og UU på Magnor, samt stedsutvikling, sto på agendaen var ungdommer fra Eidskog på besøk i Stortinget. Deres agenda var UU Magnor og utdanningsprosjektet. Dette viser et flott samfunnsengasjement fra de unge. Stil (novelle) skrevet av Turi Marte Brandt Ånerud, 17 år. Elev ved videregående skole. Vedlegg.

24 Likeledes er Råd for funksjonshemmede med på alt som skjer innen universell utforming i Eidskog. Rådet er også representert på uttallige møter, konferanser, kurs og lignende og En oversikt til kommunen fra rådets leder viser et imponerende engasjement. Foto fra Husbankens Road-show satsning på barn og unge. Hovedmål 6: Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming. Det er etablert samarbeid med Hedmark fylkeskommune/fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede/fylkesmannen i Hedmark, bl.a. ved møter og konferanser. Eidskog deltar på en rekke møter også på fylkesnivå. Eidskog har vært foredragsholder på konferanser, siste året har Eidskog holdt innlegg på 2 konferanser i regi av fylkes kommunen og et seminar i regi av fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Eidskog har der presentert sitt arbeid og begrunnet valg av løsninger i forbindelse med arbeidet og forståelsen av viktighet av UU i hele samfunnet og bestillerkompetanse. Kongsvinger og Eidskog arrangerte seminar Ca 100 deltagere. Målgruppe politikere, administrasjon, planleggere, arkitekter, håndverkere m.fl. Eksterne kursholdere. Erfaringsverksted; alle fikk prøve seg som funksjonshemmet i byen. Pilotkommunene i Hedmark og Oppland, sammen med Oppland fylkeskommune, var arrangører for seminar Uu bolig for alle Gjøvik Ca 150 tilhørere. Eidskog kommune utviklet og gjennomførte et 5 timers undervisningsopplegg, som ble gjennomført for Eidsberg kommune Fra Eidskog deltok 25 stk bl.a ordfører, administrasjon, planleggere, ergoterapeuter, brukerrepresentaner og ungdomsrådet. Foredragsholdere fra Eidskog var prosjektleder, sekretær for uu prosjektet og 1 representant fra rådet for funksjonshemmede. Tema var uu generelt og byggeprosjekt i kommunen med hovedvekt på Eidskog ungdomsskole.

25 Eidskog har mottatt flere mindre henvendelser fra kommuner både nabokommune og andre kommuner. Mellom pilotkommunene er dannet et nettverk for forespørsler. Sammen med Kongsvinger har Eidskog skrevet brev til de øvrige Glåmdalskommunene og invitert til å danne UU-nettverk i regionen. Noen kommuner har besvart med en oppgitt kontaktperson; som får henvendelser direkte. Kongsvinger og Eidskog søkte om å få bli vertskommune for Miljøverndepartementets avslutningskonferanse for uu-pilotkommunesatsningen i des I alt 3 innkomne søknader. Verdal ble valgt ut i denne omgang. Samarbeid over grensen Eidskog kommune og Eda kommun samarbeider over landegrensen. Eidskog har tatt initiativ til seminar sammen med Eda kommune. Bredt faglig program ble arrangert og Målgruppe: Politikere, entreprenører, eiendomsutviklere, lag- og foreninger, kommuneadministrasjonene, egne og omkringliggende kommuner m.fl. Innledere/foredragsholdere fra Husbanken, Miljøverndepartementet, Norges Handikapforbund, synshemmede, private utbyggere, politikere. Prosjektgruppa for uu i Eidskog fikk tillatelse til å kartlegge Thon hotell Eda ett par måneder før åpning. Evaluering og tips sendt til direktøren av hotellet. Eda oppnevnte en kontaktperson på uu i Vrangselva går på tvers i Eidskog og renner videre gjennom Eda. Näset Turistservice Eda, har gått til innkjøp av en elvebåt med rullestolrampe for turistformål. Denne er prøvet ut. Vrangselva slynger seg gjennom urskog på svensk side. Denne skal bevares, men Näset natur og fritid har ønske om flere tilrettelagte aktiviteter langs elveområdet. Eidskog kommune har kommet med tips til løsninger. I forbindelse med hotellet er det skapt interesse av å benytte Vrangselva som naturperle også på svensk side. Initiativ til Eda kommunes deltakelse på Miljøverndepartementets seminar i Verdal, der en fra teknisk sammen med ordförande i sosialnämnden deltar fra Eda. Kartlagt Torsby sentrum. Gitt tilbakemelding til Torsby kommun, fortalte om vårt torg og invitasjon til besøk.

26 Hovedmål 7: Gi innspill til, og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming. I regi av Miljøverndepartementet Eidskog var med i arbeidsgruppen sept mai 2007 for å lage heftet Gode råd er ikke dyre, utgitt av Deltasenteret. Undertittel på heftet er betegnende for innholdet: Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale råd for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen. Eidskog har vært foredragsholder på MDs seminarer for uu-pilotkommunene, bl.a. samling på Stord med innlegget Erfaringer med UU-arbeid i egen kommune og medansvar. Samling i Kristiansand hadde Eidskog innlegget Inneklima og uu i kommunale bygg. Erfaringer fra Eidskog kommune. Eidskog, representert ved svaksynt medlem av rådet for funksjonshemmede, var med i interimsgruppe på oppstart delprosjekt: Universell utforming innkjøp av produkter og byggemateriell. Siden vår representant også hadde arbeidserfaring fra byggeindustrien. Prosjektleder og ansatte på teknisk har svart på høringsuttalelser på retningslinjer for plan og bygningsloven og delprosjekt i regi av Miljøverndepartementet, samt levert materiale til delprosjekt. Tatt initiativ på Miljøverndepartementets diskusjonsforum på nettet ang. underlige piktogramsymboler. Prosjektleder for uu i Eidskog var en av 3 kommunerepresentanter i redaksjonsgruppa for utarbeidelse av rapport fra MD: Rapport universell utforming som kommunal strategi. Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsningen Eksempler på interkommunale veiledere og rapporter som Eidskog arbeidet med redaksjonelt og faglig. I regi av andre instanser Eidskog har deltatt i forprosjekt vedrørende kartlegging av behovet for kompetanseutviklingsprogram for kommunale og fylkeskommunale eldre råd og råd for funksjonshemmede.

27 Arbeidsgruppe endring av Deltasenterets nettsider mai Etter forespørsel fra Deltasenteret, var ergoterapeut og svaksynt representant i rådet for funksjonshemmede med på arbeidsverksted, der Deltasenterets nettsider skulle endres. Eidskog var aktiv og representerte områdene brukervennlighet generelt og for svaksynte. Eidskog og Kongsvinger deltok på et arbeidsmøte på Deltasenteret : generelt møte vedr. bygg og uteområder. Prosjektgruppa for universell utforming har i 2008 vært i dialog med Deltasenteret og laget oppdateringsforslag av Deltasenterets utdaterte brosjyre Hotell for alle. Deltasenteret var positiv til dette. Problemstillinger har også vært tatt opp av andre enn ansatte og medlemmer av uu-prosjektgruppa: Deltasenteret var på omvisning i kommunens byggeprosjekt. Etter omvisning, hadde Eidskogs brannsjef programpost der han tok opp kritiske spørsmål i forhold til brann og evakuering av rullestolbrukere sittende i spesialbiler eller buss. Når åpningsmekanismen er avhengig av strøm. Brannsjefen ba Deltasenteret ta problemstillingen med seg. Denne vil også bli tatt opp med NAV sentralt og firma for bilombygging. Deltasenteret hadde ett delprosjekt på tilgjenglighet til spisesteder, der studenter på medielinja ble invitert til å kartlegge spisesteder for ungdom og lage reportasje. En mediestudent i Eidskog ble invitert til å være med i Eidskog kommune tar i mot ergoterapistudenter fra Høgskolen i Trondheim. Disse har i økende grad fått ta del i uu-arbeidet i Eidskog kommune, spesielt etter at ergoterapeuten overtok uu-prosjektlederjobben siste året. Studentene oppfatter uu som spennende, og noen har funnet fagfelt de har lyst til å spesialisere seg innenfor gjennom praksis i kommunen. Eidskog kommune og rådet for funksjonshemmede har svart på høringsuttalelser på rikspolitiske retningslinjer for uu. Eidskog jobber med at akustikkfirma skal utarbeide underisningsopplegg til opplæring eksternt. Eidskog har gitt informasjon til leverandører av køordnere med krav om tilgjengelige produkter. Eidskog har sammen med representant fra Blindeforbundet hatt møte med en skiltprodusent. Dette var interessant for produsent, men også for kommunen som ble enda mer oppmerksom på designoppsett på skilt sett i forhold til funksjon for synshemmede. Eidskog har, samtidig med Kongsvinger, jobbet med å finne gode løsninger for markering av trappeneser for trapp i granitt. Dette har vært informasjonsarbeid til leverandører og entreprenører. Satsning på universell utforforming fra 2009 Administrasjonssjefen uttalte at kompetanseutveksling mellom kommuner i forhold til uu var interessant.

28 Medarbeidere ved teknisk enhet og ledelse i Eidskog er gjennomsyret av viktigheten ved universell utforming. Vi vil ta vare på og videreutvikle kunnskap og erfaringer som vi har ervervet gjennom 3 år som uu-pilotkommune. Viktig å la dette komme lokalmiljøene til gode. Formannskapet vedtok at Eidskog kommune vil søke om å bli ressurskommune i uu, gjerne sammen med Kongsvinger kommune. Bakgrunnen for dette er kommunen har opparbeidet kunnskap, tatt standpunkt i saker, har konkrete resultater å vise til både i planarbeid og bygningsteknisk og har et kunnskapsrikt og aktivt råd for funksjonshemmede. Eidskog er interessert i å fortsette å ha full fokus på uu i egen kommune og tilføre våre erfaringer til andre. En ressurskommunestatus vil frigjøre arbeidskraft. Hedmark fylkeskommune har søkt, sammen med Oppland fylkeskommune, om å bli pilotfylke i uu, vi ser at kommunene Kongsvinger/Eidskog, Gjøvik/Vestre Toten vil være ressurser i denne satsningen. Ressurskommunesøknad vedtatt under budsjettbehandling kommunestyret Også for eget arbeid i kommunen, ser man det hensiktsmessig å ha en uu koordinator som kan rapportere om nyheter og pushe og være pådriver for uu arbeidet. Hvor mye ressurser som settes av, er i stor grad avhengig av eksterne lønnsmidler. Det skal jobbes like mye med uu framover. Konkret skal det jobbes mer med revidering av planverk. Planene vil bli spredt til private. Igangsatte prosjekter følges opp og sikres løpende dialog med rådet for funksjonshemmede som tidligere. Kommunen og rådet for funksjonshemmede vil følge opp restaurering av psykiatridagsenter og bygging av tilrettelagte boliger for ungdom og tun for demente; bygges i 2009 i regi av Eidskog boligstiftelse. Videre gjenstår noe opprusting av Skotterud og Magnor sentrums uteareal. Endring av skolekretser i form av sentralisering, vil også medføre noe investeringer. Private utbyggere kobles mot funksjonshemmedes råd og sikres innsyn og medvirkning i byggeplaner. Eidskog kommune vil rette en stor takk til Kristi Ringard, Einar Lunde og Olav Bringa i Miljøverndepartementet for samarbeidet så langt, og for alle gode erfaringer og nettverk dette samarbeidet har medført. Med dette har vi fått et solid fundament i vår kommune. Kontaktperson universell utforming i Eidskog kommune: Wenche Lindberg wenche.lindberg@eidskog.kommune.no Egil Andersen var prosjektleder for universell utforming de to første årene. Foto første side: Skotterud sentrum og Magnor torg under bygging. Vedlegg Novelle skrevet av representant fra ungdomsrådet Eidskog. Oversikt over øvrige tilskudd som er nærliggende uu Formannskapets innstilling sak ressurskommune.

29 Norsk stil, Turi Marte Brandt Ånerud, 1 MKA Bare en fange av samfunnet For mange år siden snudde livet mitt seg. Det skjedde brått og uventet. Plutselig var opp ned og høyre venstre og jeg visste ikke lenger om livet var verdt å leve. Det var bare en ulykke. Og jeg var heldig. Jeg overlevde, jeg kunne gå tilbake til livet mitt snart, sa de rundt meg. Jeg var et under for alle leger. Et under for familien. Men jeg visste at jeg ikke kunne vende tilbake til mitt liv. Jeg kunne ikke sykle med farmor, hoppe trampoline med lillebror eller padle kano med pappa lenger. Dette innså jeg da jeg kjente smertene i bena fordufte sakte, men sikkert. Det visste jeg da jeg ikke greide å tørke vekk tårene på vei til sykehuset. Slike tap føler man langt inne i sjelen. Slike gleder forsvinner ikke lett og umerkelig de rives smertefullt vekk. Og smerten forsvinner aldri. Jeg skulle få en flott rullestol, en elektrisk en med knapper til å trykke på. Armene mine var ikke sterke nok ikke å dytte en manuell stol etter ulykken. Det var et under at de fungerte i det hele tatt, selv om de ikke var slik som før. Den elektriske rullestolen kom. Endelig ferdig med å ligge i denne sengen tenkte jeg da de løftet meg ned i stolen og hjalp meg på plass. Knappene var knotete å trykke på og spaken vanskelig styre med fingrene, jeg stirret på hendene mine som ristet og bøyde seg i merkelige vinkler. Det er bare litt nerveproblemer, du greier å styre rykningene etter hvert sa legen, og trakk lett på skuldrene til hendene som ikke føltes som mine lenger. Det gikk tre uker før jeg greide å kontrollere stolen ordentlig, hendene ble mer stødige og stolen ble et lyspunkt i stedet for en fiende. Jeg kunne endelig komme meg ut i sola og leve som før igjen. Mente legen og familien. Jeg forsto raskt at det var en løgn at alt ville bli som før igjen. Vennene mine og jeg kunne gå mange steder vi, med unntak av kinoen, svømmeanlegget i byen, ta bussen sammen, vi kunne ikke gå sammen i butikken på hjørnet like ved meg og alle steder det var trapper kunne ikke jeg være med. At jeg kunne gå tilbake til livet, ble en vits. En vits ingen lo av, bare humret av for å være grei med krøplingen i rullestolen. De var egentlig redde for meg krøplingen med selvironi. Hva de var redde for forsto jeg aldri, men jeg tenkte at det ikke var deres feil. Jeg syntes synd på dem. Jeg syntes synd på meg selv i blant også. Blant annet når jeg ikke kunne være med venninnene på café etter skolen og når klassen måtte flytte ned til første etasje til de yngre trinnene for at jeg skulle få være med på undervisningen. Jeg ble hun i rullestol. Jeg ble redusert til rullestolen som ødela klasseturen, jeg kunne ikke være med på bussen til Polen med rullestolen og turen ble avlyst. Klassen og jeg måtte dra til Hunderfossen og Tusenfryd i stedet. Begge dagene regnet det. Klassen klandret meg, jeg var grunnen til at deres liv ble surt. Jeg kan ikke bebreide dem for å bebreide meg, det var jo min skyld for at jeg satt i rullestol og ikke kunne være med på noen ting. Jeg ville jo ikke inn på den bussen til Polen, jeg ville ikke ha det gøy på klassetur! Frustrert blir jeg, men jeg lærte at jeg ikke kunne være sint på dem de visste ikke bedre.