Frambu. Barn og unge med nevromuskulære sykdommer. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN X. Småskrift nr. 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frambu. Barn og unge med nevromuskulære sykdommer. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X. Småskrift nr. 12"

Transkript

1 Småskrift nr. 12 Barn og unge med nevromuskulære sykdommer - rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN X

2 INNHOLD INNHOLD... 2 FORORD... 3 GENERELT OM MUSKELSYKDOMMER... 4 RETTIGHETER OG TILRETTELEGGING... 6 OPPLÆRINGSLOVEN Plikt og rett... 7 Kartlegging og planlegging... 8 SPESIALUNDERVISNING... 9 Sakkyndig vurdering... 9 TILRETTELEGGING Assistenthjelp Miljø Psykososiale forhold Hjelpemidler Transport Sykdom og fravær Prøver eksamener - karakterer Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Ansvarsgruppearbeid De vanskelige overgangene Søsken Informasjon til andre ADRESSER:

3 Forord Dette skrivet inngår i Frambus småskriftserie. Under informasjonsoppholdene på Frambu, har vi i Frambu barnehage og skole sett at mange barn har behov for tilrettelagt undervisning. Dette innbefatter både hjelpemidler og særskilt tilrettelegging i lærings- og treningssituasjoner. I Ot.prp. nr. 57 ( ) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova er premissene for de endringene som er gjort i opplæringslova drøftet. Her sies det: Departementet foreslo også at det blir presisert i lova at eit enkeltvedtak om spesialundervisning skal vise kva som skal vere målet for opplæringa og kva tiltaka skal gå ut på. I høringsutkastet presiserte departementet at den foreslåtte omlegginga, der sjølve enkeltvedtaket blir definert som ein individuell opplæringsplan, ikkje betyr at enkeltvedtaka generelt sett må utformast meir detaljert enn i dag. Alt må ikkje nødvendigvis fastsetjast i vedtaket. Noko fleksibilitet må aksepterast, men vedtaket må vise kva fleksibiliteten består i. I enkeltvedtaket er det også mogleg å fastsetje at den individuelle opplæringsplanen skal konkretiserast ytterlegare av skolen innanfor ramma av vedtaket. Departementet foreslår at dette blir erstatta av eit krav om at det skal vere sakkunnig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saka. I lys av høringa foreslår departementet likevel at det også skal utarbeidast sakkunnig vurdering når eleven/ foreldra ber om det. I den grad skolen ikkje sjølv har den nødvendige kompetanse eller kapasitet til å gjennomføre ei forsvarleg vurdering i den enkelte saka, vil det etter departementet sitt forslag vere nødvendig å innhente sakkunnig vurdering. Forslaget om å innhente sakkunnig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saka, må sjåast i samanheng med kravet i 17 i forvaltningslova om at saka må vere så godt opplyst som mogleg før det blir gjort vedtak. Forslaget her inneber i realiteten ei presisering av kravet i forvaltningslova. Dette heftet er laget for at kommunen i forhold til barn og unge i alderen fra 0 til 21 år skal ha et bedre grunnlag for at saka skal være så godt opplyst som mulig. Det er nødvendig at opplæringsansvarlig myndighet (barnehage/skole) samarbeider med andre faginstanser i kommunen som helse- og sosialetat, kulturetat osv. Dette gjøres vanligvis gjennom en ansvarsgruppe og ved at IOP knyttes mot IP. Hvis ikke en ansvarsgruppe er opprettet må skolen samarbeide med skolehelsetjenesten, kommunefysioterapeut, kommuneergoterapeut og spesialpedagog i forhold med et barn med NF1. Dette i nært samarbeid og forståelse med foreldre og barn. Frambu, september 2005 Christian Aashamar Cand paed spec 3

4 Generelt om muskelsykdommer Nevromuskulære sykdommer, også kalt muskelsykdommer, er en fellesbetegnelse som omfatter forskjellige sykdommer som oppstår i musklene, langs det perifere nervesystemet eller i nervecellene i ryggraden (forhorncellene). Muskelsykdommer utgjør ingen ensartet gruppe, men omfatter et hundretalls forskjellige diagnoser, hvorav de fleste forekommer svært sjelden. Det finnes personer med arvelige muskelsykdommer i Norge i dag. Arvegangen varierer avhengig av den underliggende diagnosen. Felles for alle muskelsykdommer er at de fører til nedsatt muskelkraft. Graden av svekkelse er avhengig av diagnosen. For noen vil det også være variasjon i grad av svekkelse innenfor samme diagnose. Noen muskelsykdommer holder seg konstante gjennom hele livet mens andre forverres gradvis. Noen få kan bedres med medikamenter. Tegn på muskelsykdommer kan oppstå på alle alderstrinn. Noen får diagnose allerede fra fødselen eller i tidlig barnealder, mens andre merker symptomer først i voksenalder. En vanlig komplikasjon ved muskelsykdommer er at det utvikles skjev rygg (skoliose) fordi muskulaturen er for svak. Mange muskelsyke er ofte plaget av luftveisinfeksjoner med lungebetennelser med mer, og ved de mer alvorlige muskelsykdommene kan dette etter hvert, føre til respirasjonsproblemer/pustevansker. Kontrakturer (tilstivning av ledd) kan også være et stort problem. Dette kan oppstå dersom svake muskler, som ikke blir brukt, trekker seg sammen slik at sener og leddband rundt musklene blir stive og gjør det vanskelig å rette ut leddene. I barne- og ungdomsalder foregår mye av kommunikasjon og samhandling gjennom lek og fysisk aktivitet. Barn og unge som ikke kan delta i lek og trening på linje med andre, kan bli, eller føle seg isolert. Manglende funksjoner eller gradvis tap av funksjoner kan gi tristhet, konsentrasjonsvansker, trettbarhet og læreproblemer. Det er viktig å understreke at barn og unge med muskelsykdommer er forskjellige. Hver enkelt må vurderes og følges opp spesielt med utgangspunkt i sine sterke og svake sider, og i forhold til sine behov. Aktivitet og deltaking på egne premisser er viktig for at alle barn og unge skal utvikle god kroppsoppfattelse, oppleve mestring og få styrket sin sosiale kompetanse. Duchennes muskeldystrofi er en av de hyppigst forekommende muskelsykdommene. Dette er en arvelig sykdom som bare gutter kan få. Sykdommen starter i småbarnsalder, og de fleste mister gangfunksjonen og må bruke rullestol fra de er år. Sykdommen er progredierende og svekker gradvis all muskulatur. Spinal muskelatrofi - SMA er også en vanlig muskelsykdom hos barn og unge. Tilstanden er progredierende, men forløpet er svært forskjellig. Sykdommen deles inn i flere typer. Diagnosen kan for noen stilles allerede i de første levemånedene, mens den hos andre viser 4

5 symptomer først i ungdomsalder. Sykdommen fører til lammelser og ofte til store feilstillinger i armer og ben. Skjevhet i ryggsøylen (skoliose) er også vanlig. Det er nødvendig med omfattende hjelp og tilrettelegging. Charcot-Marie-Tooth - CMT er også en hyppig forekommende diagnose blant muskelsykdommene. Muskulaturen i bena blir svekket og barna utvikler et spesielt ganglag - får ofte hulfot. Muskelsvekkelsen i bena gir problemer i forhold til å gå og løpe. De kan også få svekket styrke i hender, fingre og håndledd noe som gir økte problemer i dagliglivsaktiviteter, gjør at de fort blir slitne og skaper vansker i forhold til finmotorikk og skrivemotorikk 5

6 Rettigheter og tilrettelegging Opplæringsloven. I kunnskapsløftet er det lagt opp til å styrke mulighetene til at alle kan få god, tilpassa opplæring. I den sammenhengen er det også sentralt at dess bedre den alminnelige, tilpassa opplæringa blir handtert, dess færre elever vil ha behov for spesialundervisning. For elever med NF1 er det vesentlig at den alminnelige, tilpassede opplæringen legger vekt på følgende forhold: God struktur i den enkelte arbeidsdag, den enkelte time og i forhold til de arbeidsoppgaver som eleven skal gjøre. Dette innebærer at eleven er lært opp til å ha en ryddig pult, kan finne fram til hvilke oppgaver som skal gjøres uten å måtte spørre, har nødvendig arbeidsmateriell tilgjengelig, vet hvem han/hun kan samarbeide med, innenfor hvilken tidsramme oppgaven skal løses osv Oppgaven eleven settes til å løse er det realistisk ut ifra kartlegging at eleven kan løse med de hjelpemidler som er til disposisjon for eleven og innenfor fastsatt tid Arbeidsmiljøet er fysisk tilrettelagt og eleven er trygg i forhold til andre elever Opplæringslovas kapittel 5 omhandler spesialundervisning, kapittel 9 omhandler blant annet rådgivning og kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. De mest sentrale paragrafene er: 5-1. Rett til spesialundervisning 5-3. Sakkunnig vurdering 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 9-2. Rådgiving og skolebibliotek 9a. Elevane sitt skolemiljø 9a-1. Generelle krav 9a-2. Det fysiske miljøet 9a-3. Det psykososiale miljøet I tillegg innebærer bestemmelsene at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling skal følges. Halvårsrapporter i forhold til spesialundervisning skal utarbeides og sendes foresatte. Elever er ulike med ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et forsvarlig tilbud til alle elver. For å gi den enkelte elev et forsvarlig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring. Det er dette som ligger i opplæringslovens bestemmelser om at opplæringen skal tilpasses elevenes forutsetninger. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære rammer eller i form av spesialundervisning. Spesialundervisning er en rettighet for elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. (Stortingsmelding 30 (2003/2004)) 6

7 Ansvar i forhold til spesialpedagogiske tiltak Det er skolen/barnehagen som har ansvar for at en sak er så godt belyst som mulig. (Forvaltningslovens 17). I praksis vil det si at skole/barnehage bør gjøre følgende: Ved inntak av et barn med en nevromuskulær sykdom bør barnehage/skole be om at PP-tjenesten kan kontaktes (melde barnet til PP-tjenesten med samtykke fra foresatte) Være aktive i forhold til at det opprettes en ansvarsgruppe rundt de barna/elevene som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester for at det skal utarbeides en individuell plan (IP). (Pasientrettighetsloven 2-5) Utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP). Dette i nært samarbeid med foresatte og elev. Planen bør til vanlig samordnes med IP. Skole/barnehage og PP-tjeneste skal vanligvis delta i arbeidet med å utarbeide en IP. Dette i henhold til Forvaltningslovens 17. Skolens/barnehagens ansvar for å få en sak så godt belyst som mulig innebærer en plikt til å følge elevens utvikling nøye. For elever med en nevromuskulær sykdom kan det skje endringer i elevens behov i forhold til tilrettelegging av opplæringen på grunn av medisinske forhold. Dette på grunn av at avstanden mellom det de andre elevenes muskelstyrke og dennes muskelstyrke øker. Dette kan gi seg utslag i forhold til utholdenhet, arbeidsmengde og arbeidstempo. Skolen/barnehagen har ansvar for å varsle foresatte og i forståelse med de foresatte be om hjelp og veiledning fra lokalt hjelpeapparat. PP-tjenesten har ansvar for å be om hjelp fra andre der de selv ikke har kompetanse. Det kan være fra Statped (Statlig spesialpedagogiske støttesystemet), fra Frambu eller fra lokal helsetjeneste. Samarbeid med habiliteringstjenesten innenfor helseforetaksstrukturen skjer vanligvis gjennom ansvarsgruppa. I dette arbeidet er det nødvendig at alt arbeidet skjer i samarbeid med og i forståelse med foreldre. Hvis det oppstår uenighet mellom det foresatte/elev ønsker/mener og fagpersonell sin vurdering er det viktig at partenes syn dokumenteres. Resultater av tester, kartlegginger og fagvurderinger (karakterer) vil følge en oppsatt standard. Disse resultatene vil fagpersonene måtte beskrive ut ifra de normer som er satt opp. Hvis elev/foresatte har kommentarer til slike resultater bør disse dokumenteres. En IOP skal utarbeides av skole/barnehage. Hvis det er uenighet om enkelte av målene/arbeidsmetodene mellom skole/barnehage og foresatte/elev bør dette framkomme. Skole/barnehage skal iverksette planen. Foresatte/elev kan klage på planen, men ikke hindre at den iverksettes ved starten av skoleåret. De ansatte som deltar på ansvarsgruppemøter, representerer skole/barnehage i arbeid med IP, eller som er pålagt å utarbeide IOP bør få dette satt opp i sin arbeidsplan. Videre bør den ansatte ha et mandat og en ansvarlig leder å rapportere til. Plikt og rett Opplæringssloven understreker at alle barn har PLIKT og RETT til tilpasset undervisning. Dette er et særlig viktig punkt i forhold til barn, som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonshemning trenger en tverrfaglig innsats for å få de beste lærebetingelser. Skoleplakaten skal gjelde for alle elever. Den sier: Skolen og lærebedriften skal: 1. gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 7

8 2. stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9. sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Disse prinsippene skal utgjøre lærestedenes rammeverk Alle førskolebarn med muskelsykdommer bør få plass i barnehage så sant det er mulig. I Lov om barnehager, paragraf ni, heter det at barn med funksjonshemninger skal ha prioritet ved opptak. Tidlige tiltak kan styrke barna, spesielt i forhold til sosiale og motoriske ferdigheter og kan forebygge vansker på senere stadier. Dersom det er behov for spesialpedagogisk hjelp kan dette gis i hjemmet eller barnehagen som direkte trening og stimulering og/eller som veiledning til foresatte eller personalet. I Stortingsmelding 30 (2003/2004) sies følgende: Støtte til førskolebarn med behov for spesialpedagogisk hjelp reguleres i dag av to lovverk og to finansieringssystemer. Dette har medført en del forvaltningsmessige og juridiske uklarheter og gråsoner. Etter opplæringsloven har barn under skolepliktig alder med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til å få hjelp gratis. Det skal også gis fradrag i foreldrebetalingen for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Kommunene får øremerket tilskudd fra staten for tilrettelegging for barn med funksjonshemninger i barnehager uten rett til fradrag i foreldrebetalingen. I praksis kan det være vanskelig å trekke et helt klart skille mellom det enkelte barns rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven, og tildeling av midler til generell styrking av barnehager der det er barn med funksjonshemninger. Det vil derfor i noen tilfeller være en viss overlapping når det gjelder finansieringen av tilbudene. Alle elever har rett til videregående opplæring. Med bakgrunn i en Individuell plan - IP og etter søknad med sakkyndig anbefaling fra PPT, kan denne retten utvides til fem år. (Se avsnitt om Individuell plan IP.) Barn og unge med muskelsykdommer kan ha vansker som krever tilrettelegging i form av spesielle metoder, hjelpemidler og materiell. I tillegg kan de, på grunn av sykdom, behandlinger og undersøkelser få stort skolefravær som vil kreve ekstra oppfølging og veiledning til foresatte. PPT har en viktig oppgave i denne sammenheng, både som sakkyndig innstans og som den som kan innhente og formidle relevant kompetanse på tilstanden. Kartlegging og planlegging Barnet selv, foreldre og skole i samarbeid med PPT og eventuelt annen ekspertise må legge gode planer for undervisning og trening, skaffe ressurser, hensiktsmessige hjelpemidler og 8

9 finne fram til praktiske løsninger. Dersom barnet har gått i barnehage er det viktig at erfaringer derfra videreføres til skolen. For å legge planer med realistiske forventninger til elevenes potensiale og kapasitet, bør det gjennomføres en tverrfaglig kartlegging. For denne gruppen er det viktig å være spesielt observant i forhold til muskelsvekkelse (tap av funksjoner) som er en gradvis prosess. I tillegg er det nødvendig å gjøre omfattende vurderinger av barnets utvikling og behov i forbindelse med overgangene mellom barnehage, skole (barnetrinn og ungdomstrinn), og ved overgang til videregående opplæring, yrkesutdanning og arbeidslivet. Riktig brukt, vil observasjonene kunne bidra til at elevene får utfordringer de kan mestre - utfordringer som står i forhold til deres forutsetninger både mentalt og fysisk. Mestring og læring er nødvendig for å sikre utvikling av positivt selvbilde. Personer med behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP), jfr. kommunehelsetjenestelovens 6.2a. IP vil omfatte langsiktige mål og tiltak på et bredt område, for eksempel utdanning, fremtidig arbeid, eget hjem og aktiv fritid. For de fleste barn og unge med muskelsykdommer bør all undersøkelse, testing og tilrettelegging munne ut i en individuell opplæringsplan (IOP). IOP, slik den er hjemlet i opplæringsloven, vil for enkelte bli en delplan under en større individuell plan IP. Skolen vi ha plikt til å tilpasse seg elevens livssituasjon slik at vedkommende kan leve et mest mulig aktivt og selvstendig liv. Denne bestemmelsen trådte i kraft første halvår 2oo1. (Jamfør NOU 2002:10. Kvalitetsmeldingen) Det er også skolens ansvar å legge de praktiske forhold i skolen til rette med eventuelle rullestolramper, heis og hensiktsmessige toalettforhold. De fleste elever med muskelsykdommer har også behov for spesielt tilrettelagt arbeidsplass, datautstyr m.m. Slikt utstyr/tilrettelegging trenger vedlikehold og justeringer med jevne mellomrom. Med kjennskap til at kommunal forvaltning tar tid, må slik tilrettelegging starte to til tre år før barnet skal begynne på skolen. Spesialundervisning Sakkyndig vurdering Skolen/barnehagen har et selvstendig ansvar for å ta opp spørsmålet om spesialundervisning og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger (Opplæringsloven 5-3). Foresatte bør varsle skolen om at eleven har NF1. Det anbefales videre at foreldre ber om at PP-tjenesten og evt andre faginstanser i kommune (f. eks. helse- og sosialetat representert ved fysioterapeut) blir trukket inn i det arbeidet skolen er pålagt for å få opplyst en sak best mulig. Sakkyndig i denne sammenheng er PPT i kommunen for førskole, grunnskole og voksenopplæringen og PPT i fylket for den vidergående opplæringen. I tillegg vil skole, medisinsk ekspertise eller andre kompetanseorganer (for eksempel Frambu) kunne gi tilleggsuttalelser som PPT trenger for at barnet skal få godt tilpasset stimulering, trening og opplæring. 9

10 I Opplæringslovens 5.3 sies det at før kommunen eller fylkeskommunen gjør vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva for opplæringstilbud som bør gis. Sakkyndig i denne sammenheng er PPT i kommunen for førskolealder, grunnskolen og voksenopplæringen, og av PPT i fylket for den videregående opplæringen. I tillegg vil skole, medisinsk ekspertise eller andre kompetanseorganer (for eksempel Frambu) kunne gi tilleggsuttalelser som PPT trenger for at barnet skal få et godt og hensiktsmessig tilbud i Lov om opplæring fastlegger at sakkyndig vurdering skal gi uttale seg om følgende: Eventuelle lærevansker eller andre særlige forhold som påvirker opplæringen Elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Realistiske opplæringsmål for eleven Om en kan avhjelpe de vansker eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen kan det fattes et enkeltvedtak. Vedtaket skal være så godt utformet at det er mulig å se hva for undervisningsopplegg enkeltvedtaket innebærer. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringa i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmåla som er realistiske for eleven. For mange elever med nevromuskulær sykdom vil det på bakgrunn av den utredningen skolen er forpliktet å foreta bli fattet et enkeltvedtak som innebærer at det skal lages en individuell opplæringsplan (IOP). Det er presisert i opplæringslova at enkeltvedtaket skal opplyse om hva som skal være mål for og innhold i opplæringa, og hva de særskilte tiltaka for eleven elles skal gå ut på, under dette omfanget av tiltaka. Et vedtak som berre tildeler eleven en viss timeressurs uten nærmare å fastsette krava til innholdet i eller til den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikke nok. Siden innholdskrava til enkeltvedtaket er presiserte i lova, blir enkeltvedtaket å se på som en individuell opplæringsplan. Dette går fram av lovteksten (Opplæringsloven 5-3). Skolen skal legge til rette opplæringa innenfor ramma av den individuelle opplæringsplanen. Det betyr at det også kan være behov for å konkretisere denne planen, slik at opplæringa så langt som mulig kan tilpasses til de behov eleven har. Det er derfor fastsett i lova at så langt det er nødvendig, skal den individuelle opplæringsplanen konkretiseres ytterligere av skolen. Ei slik konkretisering må da skje innenfor de rammene som er gitt i vedtaket. PP-tjenesten skal vanligvis utarbeide en sakkyndig vurdering for at eleven skal få spesialundervisning. Det anbefales at PP-tjenesten trekkes inn for at eleven kan kartlegges godt nok. Dette bør skje med tre til fem års mellomrom for de fleste med NF1. PP-tjenesten skal drøfte den sakkyndige vurderingen med de foresatte og med eleven før endelig sakkyndig vurdering skrives. Eventuelle vesentlige uenigheter bør da framkomme i den endelige vurderingen.. Individuell opplæringsplan - IOP Sakkyndige vurderingen og eventuelt en Individuell Plan (IP - se eget avsnitt under) skal legges til grunn for IOP som vanligvis utarbeides for ett år av gangen. Det er skolen som institusjon eller barnehagen som skal utarbeide planen. Som oftest vil kontaktlærer ha 10

11 ansvar for dette arbeidet. Planen lages i samråd med foresatte. En endring i IOP forutsetter uttalerett for de foresatte. Det samme må gjelde ved større avvik mellom ressursforutsetningen i IOP og det som faktisk blir gjort det enkelte år. Informasjonen fra den sakkyndige vurderingen om områder hvor eleven trenger ekstra hjelp, hvilken type opplæring som bør iverksettes, og i hvilket omfang, bør konkretiseres for det enkelte år. Når det gjelder selve organiseringen, bør den også peke på løsninger som bidrar til god gruppetilhørighet, eventuelt også behov for liten gruppe- eller eneundervisning i større eller mindre grad, dersom eleven er best tjent med det. Videre må en i IOP skissere behovet for kompetanse og personalressurser som bør settes inn (særskilt lærerkompetanse, fysioterapeut, ergoterapeut, assistent eller andre). Videregående opplæring skal være med å legge grunnlag for best mulig voksenliv med jobb, eget hjem og meningsfylt fritid. IOP må i denne sammenheng bygge på de erfaringer som er gjort i grunnskolen. Planen må være konkret og målrettet i forhold til de ferdigheter som bør mestres. Hvert halvår skal det fremlegges pedagogisk rapport med oversikt over hva som er gitt av opplæring og en vurdering av elevens utvikling. IOP er et viktig pedagogisk verktøy. I tillegg er det (i lovens forstand) et juridisk dokument bygget på en sakkyndig vurdering. En god hjelp ved etablering av IOP er Håndbok om Individuelle Opplæringsplaner (Arne Aarnes, Pedlex, Norsk Skoleinformasjon). Individuell plan - IP For noen blir IOP en del av en større individuell plan - IP. Alle som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en slik plan. IP utarbeides av den kommunale helsetjenesten, gjerne mens barnet er i førskolealder. Planen kan inneholde både langsiktige og kortsiktige mål som tar for seg den enkelte eller familiens situasjon. Den skal sikre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder barnehage, skole, arbeid, eget hjem, fritid og medisinsk oppfølging. Hvert område bør ha egne delplaner, som samlet fungerer som en helhet. Det er en forutsetning at de foresatte eventuelt barnet/ungdommen, deltar aktivt i planarbeidet. For å sikre at IP blir brukt etter sin hensikt, bør den angi hvor eventuelle tiltak skal utføres og av hvem. De forskjellige tiltakene bør oppføres med henvisning til vedtak, ansvarlig avdeling og eventuelle navn. Det skal også fastsettes frister og datoer for evaluering i forhold til vedtatte mål. Evaluering bør skje fortløpende og planen kan endres underveis etter som barnet vokser og utvikler seg. Det er viktig at det jobbes tverrfaglig, og at førskole og skole er med i planlegging, gjennomføring og evaluering av planer og tiltak. Tilrettelegging Dagsplaner - timeplaner Barn og unge med muskelsykdommer kan ha en tidkrevende stellesituasjon hver morgen. Timeplanen bør derfor ikke ha nulte time for de fleste. En dagsplan bør for mange ha innlagte tider for hvile, utstrekking og trening. Om nødvendig bør kroppsøving styrkes med flere timer enn det har i følge fag og timefordelingen på det aktuelle klassetrinnet. Trening må 11

12 legges opp i samarbeid med fysioterapeut og kan gjennomføres sammen med assistent eller lærer. Svømming/bassengtrening er hensiktsmessig aktivitet for alle med muskelsykdommer. Bassengtrening kan der det er mulig, også gis som alternativ til ordinær kroppsøving dersom det er et ønske fra eleven, eller det er sett som det gunstigste ut fra en sakkyndig vurdering. Dersom eleven deltar i skolefritidsordningen, må en vurdere dagsplanen under ett for å få en hensiktsmessig og effektiv utnytting av dagen. Hjemmeoppgaver og lekser må tilpasses elevens kapasitet med økt vekt på forståelse og mindre på skriftlig produksjon. Assistenthjelp Avhengig av elevens situasjon og diagnose vil det være behov for assistent hele eller deler av skoledagen. Assistentens oppgaver må defineres i samarbeid mellom foreldre, lærere, fysioterapeut og elev. Assistenten må få veiledning og praktisk opplæring som gjør at vedkommende kan gi hjelp til selvhjelp, stille realistiske krav til egenaktivitet hos barnet og gjennomføre treningsaktiviteter uten at andre fagfolk trekkes inn daglig. De fleste barn med muskelsykdommer trenger i hovedsak hjelp i forhold til praktiske aktiviteter som av- og påkledning, toalettbesøk, assistanse ved gymnastikk og svømming og ved transport. Slik assistanse skal gis av en fast person for å ivareta barnets behov for å skjerme seg og sitt privatliv. Skolen i samarbeid med hjemmet og eleven legger plan for når og av hvem slik assistanse skal gis. Program for eventuell egentrening for selvstendiggjøring, bør innarbeides i elevens IOP. Ved lengre fravær bør assistenten også få mulighet til å følge opp eleven i hjemmet dersom helsen tillater at denne får ta imot undervisning og besøk. Dette vil kunne hjelpe til å opprettholde sosial kontakt med klassen og skolen. Miljø De fleste elever med muskelsykdommer bør ha fast klasserom på grunn av plasskrevende hjelpemidler med mer, sentralt plassert i forhold til eventuelle spesialrom. Det bør være lett tilgang til heis i bygg over flere etasjer. Det er viktig med gode toalettforhold. For noen vil det være nødvendig med plass for både rullestol, pasientløfter og hjelpepersonell. Garderobe i forbindelse med svømmebasseng, vil for de samme, måtte ha plass for både stellebenk og pasientløfter. Møblering i klasserommet bør være slik at de som bruker rullestol, etter behov kan komme ut av stolen for hvile, avspenning og/eller behandling. For noen vil det være nødvendig med eget rom i forhold til dette. Klasserommet må kunne organiseres slik at eleven får gode bevegelsesmuligheter. Skolegården bør tilrettelegges slik at muskelsyke barn enklest mulig kan delta i lek og aktiviteter ut fra sine fysiske forutsetninger. 12

13 Opplæringsloven ( 9a) slår fast at alle barn og unge i grunnskole og videregående opplæring, har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som kan fremme helse, trivsel og læring. Alle elever har også rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Dette blir særlig viktig i forhold til den som har en funksjonsnedsettelse. Videre fastslår loven at om elever, foreldre eller utvalg ved skolen der disse er representert, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøforhold, skal skolen snarest behandle dette etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Søknad om tiltak i forhold til psykososialt miljø skal behandles etter samme regler. Dersom skolen ikke tar stilling i slike saker, innen rimelig tid har forslagsstiller klageadgang etter retningslinjer i forvaltningsloven som om det var gjort et enkeltvedtak. Barn generelt har stort behov for å bevege seg. Fysisk aktivitet er en grunnleggende forutsetning for både fysisk og mental utvikling. God tilrettelegging av fysisk miljø vil kunne hindre passivitet, opprettholde og styrke fysisk fungering, motvirke feilstillinger, frigjøre energi til andre aktiviteter og gi bedre muligheter for sosial samhandling med andre barn og unge. Psykososiale forhold Gradvis tap eller svekkelse av funksjoner kan være skremmende både for den som har en muskelsykdom og for nærpersonene. Det gjør stor forskjell om dette oppstår i tidlig barnealder eller i ungdoms/voksenalder. Andre forhold som at andre i samme familie kan være rammet av sykdommen, er også avgjørende for hvordan situasjonene oppleves og møtes. Førskolebarn vil i mindre grad oppleve seg annerledes enn andre barn. Men fra 8, 9 års alder vil de fleste utvikle dypere forståelse av at noe er annerledes jeg er annerledes. På dette stadiet hører konkrete forklaringer med utgangspunkt i barnas egne spørsmål hjemme. Når det gjelder eldre barn innfører barnepsykiater Berit Lagerheim i sin bok, Et annerledes liv, begrepet niårskrisen. I denne perioden blir barna ytterligere bevisst at det går ikke over det er for bestandig. Selvfølsen er sårbar og opplevelsen av å være den eneste kan være svært vanskelig. Hun understreker at barna må møtes med åpenhet. De må få mulighet til å snakke om de vanskelige tankene i være lei seg samtaler med fortrolige voksenpersoner. Vi må lytte, ikke forsøke å trøste bort problemene. Felles for mange barn og unge med muskelsykdommer er at de vil kunne møte gradvis tap av fysisk funksjon over tid. Hvor raskt fremadskridende sykdommen vil være er det vanskelig å forutsi for den enkelte. Usikkerheten som ligger i at dette kan være en tilstand med uforutsigbar utvikling for en selv og kanskje for andre familiemedlemmer også, kan være svært tyngende. Mange vil oppleve både sinne, sorg og tristhet i forbindelse med tap av ferdigheter og funksjoner. Spesielt vanskelig vil det kunne være for ungdommer som kan oppleve sine framtidsplaner lagt i grus. Hjelpemidler For de fleste elever med muskelsykdommer er det behov for spesielt tilrettelagt arbeidsplass og tilpassede tekniske hjelpemidler. Tilrettelegging og tilpassing bør gjøres i nært samarbeid med ergo- og fysioterapeut. 13

14 Med tanke på at muskelsykdommer ofte er progredierende må de tekniske hjelpemidlene introduseres mens den fysiske funksjonsevnen enda er god. Når det gjelder datamaskin anbefales det at denne blir tatt i bruk før elevene utvikler negative holdninger og dårlig selvbilde i forhold til skriftlig produksjon. For at datamaskinen skal bli et funksjonelt verktøy bør eleven få lære tekstbehandling og få nødvendig hjelp til å bli en fortrolig bruker som har automatiserte ferdigheter i forhold til maskin og programvare. God arbeidsstilling og innøving av touch, vil avlaste muskulaturen og gi bedret skrivehastighet. Valg av «mus» og tastatur er også viktig i denne sammenheng. For mange vil datamaskinen bli et viktig hjelpemiddel i utdanning, trolig også i yrke og på fritiden. Bruk av datamaskinen bør derfor også være omtalt i IOP. Planen bør beskrive hvordan eleven skal læres opp til å beherske hjelpemidlet og hvilke program opplæringen legger vekt på. Tekstbehandlingsprogram (for eksempel Word) vil for noen være det viktigste å beherske, men billedprogrammer og presentasjonsprogrammer (for eksempel Power Point) bør også vurderes. Bruk av datamaskin krever at lærer og assistent får god opplæring i bruk av mediet og til å finne fram til hensiktsmessig programvare. I Frambus småskrift nr 11 gis det mer utførlig informasjon og veiledning i praktisk bruk av datamaskin som hjelpemiddel for elever med muskelsykdommer. Andre ting å være oppmerksom på i forhold til å avlaste elever i arbeidssituasjonen kan for eksempel være: stillbar skråpult med avlastningsbord for ransel sklifritt skriveunderlag for bøker godt skriveredskap med grepsfortykker engangsbøker, utfyllingsoppgaver både i norsk og matematikk muntlig besvarelse av skriftlige oppgaver (lese inn på kassett) bruk av pedagogiske spill m.m. Alle barn med muskelsykdommer bør ha dobbelt boksett slik at de slipper å frakte tunge ransler mellom skole og hjem. For den videregående opplæringen kreves det medisinsk begrunnet søknad vedrørende ekstra boksett. Eleven må da betale det ene boksettet selv. Når det gjelder datamaskin og annet teknisk utstyr til skolebruk som ikke er fastmontert (for eksempel arbeidsbord og stoler) må elev/foresatte selv skrive søknad til trygdekontor/hjelpemiddelsentral om varig lån av utstyret. Denne søknaden begrunnes av PPT eller annen sakkyndig instans i kommunen/fylket. Det tildelte utstyret følger eleven. Se ellers paragraf ni punkt tre i Lov om opplæring. Transport Skoleskyss er påkrevd for de fleste elever med muskelsykdommer. Skoleveien gir mulighet til sosial kontakt og etablering av vennskap. Det er viktig at dette blir ivaretatt ved at for eksempel klassekamerater kan få reise med på omgang. Behovet for skyss skal tas med i IOP. For barn og unge i skolealder blir transport etter søknad, organisert av skolen. 14

15 For førskolebarn varierer transportordningene i de forskjellige kommunene. Hovedregelen er at transport til SFO og barnehage dekkes av foresatte. Det kan fremmes søknad om transport til og fra barnehage eller SFO hvis belastningen på de foresatte er urimelig. Dette sett i forhold til at alle foresatte har ansvar for slik transport. Sykdom og fravær Lange eller hyppige sykehusopphold, legebesøk, behandling hos fysioterapeut osv. kan føre til relativt høyt fravær fra skolen. Mange elever med muskelsykdommer vil i slike perioder komme til å gå glipp av viktig og nødvendig undervisning, og sosiale relasjoner til medelever kan bli svekket. Det bør søkes og settes av en årspott med lærertimer til faglig og sosial oppfølging. Erfaringsmessig kan to timer per stipulert fraværsdag være en passe ressurs. Undervisningen bør i størst mulig grad legges til en lærer som har hovedkontakt med eleven og klassen. Tilsvarende oppfølging bør også kunne gis til førskolebarn. Medelever bør oppfordres til kontakt, og det skal legges til rette slik at den som har muskelsykdommer også får mulighet til å delta i sosiale aktiviteter med klassen. Tilrettelegging blir særlig viktig i forhold til leirskoler, ekskursjoner og klasseturer. For elever i videregående opplæring kan en ved dokumentert langvarig sykdom eller kronisk lidelse ha inntil 14 fraværsdager pr år. Dette krever at det på forhånd legges en plan (gjerne i IOP), hvor en i samarbeid med lærer og/eller skoleledelse redegjør for hvordan fraværet skal/kan innarbeides. Fravær for behandling og undersøkelser vil i stor grad være kjent i god tid på forhånd. Det gir mulighet til å forberede eleven faglig, gjøre avtaler om oppgaver og arbeidsmengde i fraværsperioden. Spesielt viktig blir dette i forhold til elever i videregående opplæring. For mange elever med muskelsykdommer vil det også være nødvendig å vurdere spesiell tilrettelegging eller utvidet tid for gjennomføring av den videregående opplæringen. Alle unge med muskelsykdommer har behov for utvidet rådgivning ved overgang til videregående opplæring og yrkesvalg. Prøver eksamener - karakterer De fleste elever med muskelsykdommer har behov for ekstra tid ved prøver og eksamener - 10 min ekstra pr time prøven varer. De vil også kunne ha behov for flere pauser gjennom en prøve, enn andre elever. I tillegg vil mange ha nytte av verktøy som gjør arbeidsprosessen enklere, for eksempel datamaskin. De fleste elever med muskelsykdommer trenger spesielt tilrettelagt opplegg i kroppsøving. Før det settes karakterer i faget, bør det innhentes informasjon fra foresatte, fra lege eller annen faglig medisinsk instans (som Frambu eller barnehabiliteringen i fylket). Elevens forutsetninger skal legges til grunn ved karaktersetting. Dersom eleven er fritatt for vurdering med karakterer i ett eller flere fag skal dette være omtalt i IOP. Det bør også være tatt med i IOP hvorvidt eleven skal delta i lovpålagte kartleggingsprøver. 15

16 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT er en sentral instans i forhold til barn med spesielle behov. Ikke alle kommuner har barn med muskelsykdommer i sitt distrikt. Det vil derfor bli nødvendig å innhente ekspertise fra sosialmedisinske institusjoner som Frambu eller andre med kompetanse på den aktuelle diagnosen. Slik kontakt bør være fortløpende og åpen i forhold til endringer i elevens situasjon og behov. Hovedsiktemålet med de tiltak som settes i verk må være at eleven i størst mulig grad settes i stand til å følge klassens læreplan og timeplan. En bør også legge til rette slik at skoledagen blir best mulig sett i relasjon til de vansker tilstanden medfører. Tilretteleggingen må også ivareta den sosiale kontakten med skolen/ klassen og på best mulig måte være med til å styrke den sosialmedisinske situasjonen. Det vil være summen av tiltak og den tilpassede opplæringen som gis som er utslagsgivende i forhold til læring, trivsel og god livskvalitet. I den grad eventuelle tiltak kan innføres for hele klassen (alminneliggjøring), vil det være en stor fordel både pedagogisk og sosialt. Ansvarsgruppearbeid For barn og unge med sammensatte vansker og behov er det hensiktsmessig å etablere en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppens hovedoppgave er å lette barnets og familiens totalsituasjon ved samordnet planlegging og gjennomføring av tiltak. Ved å ta barnets/ungdommens og familiens perspektiv kan fagpersoner bistå familien med å gjøre nødvendige og rimelige avveininger i forhold til behandling/trening, undervisning, sosiale aktiviteter og fritid. Ansvarsgruppen skal også hjelpe familien til å få relevant kunnskap om sine rettigheter. Gruppen må være tverrfaglig sammensatt. Personer fra alle profesjoner som arbeider rundt barnet og familien, klasselærer, assistent, foreldre/foresatte og i mange tilfelle også den det gjelder, har naturlig plass i ansvarsgruppen. For mange er det nødvendig å ha kontakt med barnehabiliteringen senere voksenhabiliteringen i fylket, som en ekstra forsterkning av gruppen. Ansvarsgruppen kan være det organ som har den helhetlige oversikten og påser at tiltak blir gjennomført etter intensjonene. Det krever god struktur i gruppens arbeid i forhold til innkalling, saksforberedelse, referater med tidsfrister og klar ansvarsfordeling. Gruppen skal ha en koordinator som har en sentral rolle og som bør være en person foreldrene eller den det gjelder, opplever å ha god kontakt med. Ansvarsgruppen kan være operativ gjennom hele skoletiden. For noen kan det være hensiktsmessig med ansvarsgruppe også i voksen alder. De vanskelige overgangene Overgangene mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole, videregående skole, yrkesopplæring og arbeid kan være kritiske for elever med spesielle behov. Det er derfor nødvendig at disse overgangene forberedes i god tid (gjerne to år) før de skal finne sted. Kontaktpersoner må trekkes aktivt inn i arbeidet med tilrettelegging og med overføring av informasjon, for å være i forkant, men uten å sykeliggjøre unødig. Ved disse overgangene er det viktig at PPT, skolehelsetjenesten, og avgivende instans ser sitt ansvar og tar sin del av oppgavene. Dette må gjøres i nært samarbeid med foreldrene og barnet, og etter tverrfaglige avveininger i ansvarsgruppen. 16

17 Søsken Frambu har tilbud også til søsken til den funksjonshemmede i familien, og gjennom dette samlet mange års inntrykk av hvordan livet leves ved siden med et søsken som har en varig tilstand som trenger oppfølging. Søskens situasjon vil jo variere med alder og hvilken plass i søskenrekka man har. Graden og arten av vansker ved tilstanden virker også inn. Felles for alle treff mellom søsken til funksjonshemmede er likevel deres utbytte av å snakke med andre som har opplevd lignende ting som dem. Det kan ofte ha vært en ensom ting å justere sine forventninger til foreldres oppmerksomhet, fordi man ser foreldrenes store byrder knyttet til omsorgen for den funksjonshemmede. Fra skolearenaer har mange opplevd å bli benyttet som en ressurs når ansatte ikke finner ut av vanskelige situasjoner knyttet til den funksjonshemmede. Søskens ønske er nokså entydig å slippe en slik ekspertrollen på skolen. Mange sier det hadde vært bedre om foreldrene sørget for to ulike skole for sine barn, for å frita søsken for dette. For mer utfyllende omtale av erfaringer fra søskenarbeide, se Frambu Småskrift om Søsken til funksjonshemmede. Informasjon til andre Vår erfaring i arbeid med familier med funksjonshemmede barn, unge eller voksne er at åpenhet om tilstanden/diagnosen er en viktig forutsetning for trivsel i barnehage, skole, arbeid og fritid. Mangel på informasjon eller feiloppfatning kan gi grobunn for fantasier og misforståelser som langt overgår virkeligheten. Uvitenhet kan også bidra til plaging, mobbing og i verste fall utstøting. Å unnlate å gi informasjon kan også føre til engstelse og usikkerhet spesielt hos barn. For eksempel kan enkelte tro at dette er noe som smitter eller på annen måte er farlig når de oppfatter at noe er galt, men ikke vet hva det er. Barn blir ofte undervurdert når det gjelder evnen til å oppfatte og forstå at noe er annerledes. Å unnlate å dele informasjon er også et aktivt valg med sine konsekvenser for den enkelte. Vår erfaring, etter samtaler med brukere og etter besøk i barnehager, skoler og arbeidsplasser, er at saklig informasjon kan fremme positive holdninger, empati, forståelse og aksept. Det er nødvendig at barnehagen/skolen/arbeidsplassen, de ansatte, medelever og foreldrene eventuelt kollegaer, får tilpasset kunnskap om hva tilstanden innebærer. Nøktern informasjon kan bidra til at den enkelte blir møtt med realistiske forventninger og gitt bedre mulighet til mestring. Informasjon er en prosess og må være tilpasset mottakernes modningsnivå. I forhold til barn og unge bør den også gjentas og oppdateres ved endringer i deres livssituasjon. Informasjon og dialog blir særlig viktig i forbindelse med overgangene mellom barnehage, skole, yrkesutdanning og arbeid. Informasjon og erfaringsutveksling er viktig. At de som omgir en til daglig vet og forstår, hjelper også den som har en funksjonshemning til bedre mestring. Både barn, ungdom og voksne med funksjonshemninger vil møte spørsmål og 17

18 undring fra andre. Å selv ha kunnskap om sin tilstand, og å vite at personer i nærmiljøet kan tre støttende til, gjør en sterkere i møtet med slike utfordringer. Hvem som skal gi informasjon til hvem, på hvilken måte og i hvilket omfang, må vurderes sammen med den enkelte og familien. Mange vil gjerne at en person utenfor familien, som de har tillit til, og som har nødvendig faglig innsikt, gjør dette. Det kan for eksempel være en fra kommunens helsetjeneste, skolen, PPT eller annet medisinsk personale. Informasjon skal alltid gis etter ønske fra og i samarbeid med den det gjelder og/eller de foresatte. 18

19 Adresser: Mer informasjon om muskelsykdommer finner du på følgende adresser: Foreningen for Muskelsyke (FFM) P.B. 4395, Nydalen 0402 Oslo Besøksadresse: Kjelsåsvn. 174 B Telefon: Telefaks: Web-side: Nevromuskulært kompetansesenter Regionssykehuset I Tromsø, 9038 Tromsø Telefon: Telefaks: Prosjekt LIBRA c/o Foreningen for Muskelsyke Web-side: Muskelsvindfonden Kongsvang Allé Århus Danmark Telefon: Telefaks: Oppdaterte opplysninger og pekere til aktuelle nettsteder finner du på Se også Frambus småskrift: Småskriv nr.24 Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn. 19

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Frambu. Barn og unge med nevrofibromatose NF1. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X. Småskrift nr. 13

Frambu. Barn og unge med nevrofibromatose NF1. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X. Småskrift nr. 13 Småskrift nr. 13 Barn og unge med nevrofibromatose NF1 - rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE...2

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Frambu. Barn og unge med Möbius syndrom. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X. Småskrift nr. 21

Frambu. Barn og unge med Möbius syndrom. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X. Småskrift nr. 21 Småskrift nr. 21 Barn og unge med Möbius syndrom - rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973X INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog 1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer

Detaljer

Frambu. Barn og unge med Noonans syndrom. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISSN 1501-973X. Småskrift nr. 10

Frambu. Barn og unge med Noonans syndrom. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISSN 1501-973X. Småskrift nr. 10 Småskrift nr. 10 Barn og unge med Noonans syndrom - tilrettelegging i barnehage og skole Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISSN 1501-973X Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 GENERELT OM NOONANS

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Navn på utsteder Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Skal alltid brukes når en lager individuell opplæringsplan (IOP). Skolens ledelse er ansvarlig for at den individuelle opplæringsplanen

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER 4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp,

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Barnehageloven Opplæringsloven

Barnehageloven Opplæringsloven Barnehageloven Opplæringsloven Kurs om rettigheter for foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne 25.11.09 seniorrådgiver Maiken Messel Rett til barnehageplass for alle Barnehageloven 12 a Barn

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT Elevens navn: Født: Vurdert ved avdeling for: Grunnskole norsk/samfunnsfag spes.ped. Kvalifiseringstjenesten vurderer at eleven har rett

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestingene i Telemark 24.april 2012 og Vestfold 26.april

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for elever i grunnskolen Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning Logopedisk

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en tjeneste som er hjemlet i opplæringsloven

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, den 27. november 2009 Høring NOU 2009: 18 Rett til læring Cerebral Parese-foreningen mener

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.: Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Småskrift nr 26. Barn og unge med Klinefelters syndrom Rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole ISBN 1501-973X

Småskrift nr 26. Barn og unge med Klinefelters syndrom Rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole ISBN 1501-973X Småskrift nr 26 Barn og unge med Klinefelters syndrom Rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole ISBN 1501-973X INNHOLD FORORD... 3 GENERELT OM KLINEFELTERS SYNDROM... 4 RETTIGHETER OG TILRETTELEGGING

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR SØNDRE LAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR Langvarige og koordinerte tjenester til mennesker med behov for spesiell

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 O L 5-5 : For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan:

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste PPT Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 Sarpsborg Unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a. jfr. Fvl. 13 Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Det ønskes kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer