Felles systemer for brukermedvirkning i råd og utvalg i skolene i Nittedal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles systemer for brukermedvirkning i råd og utvalg i skolene i Nittedal kommune"

Transkript

1 Felles systemer for brukermedvirkning i råd og utvalg i skolene i Nittedal kommune Brukermedvirkning side

2 Forord I forbindelse med arbeidet med Rød tråd foreligger her resultatet av arbeidet i gruppa som fikk i oppdrag å se på felles systemer for brukermedvirkning i skolene i Nittedal. Gruppa skulle se nærmere på opplæring av råd og utvalg på skolene samt årshjul for rådene/utvalgene. Dette er et oppdrag lagt til skolene i forbindelse med implementeringen av Skolepolitisk rammeplan. Vi skulle også vurdere felles metodikk på foreldremøter og felles temaer for foreldremøter på klassenivå/trinn og felles for skolen. Arbeidsgruppa har bestått av: Bjørg Benterud Enhetsleder Ulverud skole Ann Harriet Olsen Undervisningsinspektør Li skole John Ludvig Valen Undervisningsinspektør Sørli skole Rune Grønvik Rådgiver Hakadal ungdomsskole Anne Tove Håveødegård FAU-leder Ulverud skole Halvor Hanto - FAU representant Li skole Ingrid Rønning Elevrådsleder Ulverud skole Kaja Skare - Elevrådsleder Li skole Cathrine L. Christiansen - Elevrådsrepresentant Li skole Solveig Heier Johannesen Enhetsleder Kirkeby skole Arbeidet i gruppa har vært spennende. Vi har vært på nettet og hentet innspill fra ulike kilder: Andre kommuner, Utdanningsdirektoratet og FUG (foreldreutvalget for grunnskolen.) En spesiell takk til skolene i Nittedal for bidrag inn i dette viktige arbeidet. Vi har hatt 11 møter. Møtene har stort sett vært holdt på Li skole eller Ulverud skole. Noen møter har vært felles for hele gruppa. Andre har vært rene arbeidsmøter der vi har utarbeidet forslag til planer for de ulike rådene. Til slutt har alt vært presentert for hele gruppa. De ferdige dokumentene sendes nå ut til utprøving. Vi håper dokumentene som foreligger vil bidra til en bedre og mer enhetlig brukermedvirkning i skolene i Nittedal. Våren 2012 vil vi komme tilbake for en evaluering av det foreliggende materiellet, og eventuelle innspill til forbedring av rutiner og dokumenter. Stor takk til medlemmene i arbeidsgruppa! De har brukt mye tid og gjort en stor innsats i prosessen med å utføre oppdraget som var pålagt oss. Lykke til med utprøvingen! Nittedal, Brukermedvirkning side 2

3 Bakgrunn for arbeidet med brukermedvirkning i Nitte dalsskolen Brukermedvirkning gjennom råd og utvalg i Nittedalsskolen skal skje i henhold til krav i Opplæringsloven, Kunnskapsløftet og føringer i skolepolitisk rammeplan. Krav i Opplæringsloven Skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg (brukermedvirkning) framgår av Opplæringslovens kapittel 11 og 9a-5, 9a-6. Kapittel 11 omhandler organene for brukermedvirkning i skolen; elevråd, foreldreråd og foreldrerådsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). 9-5 omhandler elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet. Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av skolens systematiske arbeid for helse, miljø og sikkerhet. Paragrafen omhandler retten til å få informasjon og opplæring for å kunne skjøtte oppgavene. Skolen informasjonsplikt overfor råd og utvalg omtales i 9a-6. Råd og utvalg skal holdes løpende underrettet om alle forhold, hendelser, planer og vedtak, som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Råd og utvalg skal tas med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak på skolen og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Skolens organer for brukermedvirkning Elevråd Elevråd er omtalt i Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg og komme med framlegg i saker som gjelder nærmiljøet til elevene. Ved hver skole skal det for årstrinnene 5-7 og 8-10 være et elevråd med representanter for elevene. Foreldreråd og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Alle skoler skal, jfr. 11-5, ha et foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen er medlemmer. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og medvirke til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape et godt samhold mellom hjemmet og skolen, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene. Foreldrerådet skal også skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). Samarbeidsutvalg (SU) Opprettelse og sammensetning av samarbeidsutvalg er omtalt i Samarbeidsutvalget har som rådgivende organ rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. Brukermedvirkning side 3

4 Skolemiljøutvalg (SMU) Skolene skal også ha egne utvalg for skolemiljø, jfr. 11-1a. Elever og foreldre skal være i flertall i utvalget. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Utvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jfr. Kap. 9a. Føringer gitt i Skolepolitisk rammeplan for Nitteda l Skolepolitisk rammeplan for Nittedal kommune sier følgende om verdigrunnlag, mål for samarbeidet hjem-skole og ansvarsfordeling mellom foresatte og skole. Verdier grunnskolene i Nittedal bygger på: Grunnskolen i Norge bygger på demokratiske verdier. Alle de viktige partene i skolesamfunnet er representert i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skole-samarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Samarbeidsorganer i skolen (og hjem- skole-samarbei det) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Mål for samarbeidet mellom hjem og skole: Et samarbeid som bygger på gjensidig respekt og forståelse og som tar utgangspunkt i at foreldrene har hovedansvaret for elevenes oppdragelse og opplæring. Samarbeidet må gi foreldrene mulighet til å utøve dette ansvaret. Samarbeidsavtale mellom skole og hjem (på skolenivå) som uttrykker gjensidige forventninger til hverandre. Grundig dokumentasjon om elevenes utvikling og læringsutbytte gjennom skriftlige, presise og faglige tilbakemelding til foresatte fra 1. trinn og utviklingssamtaler Rådsorganer som holdes løpende underrettet om viktige sider ved skolemiljøet og som får innsyn i all informasjon de har behov for innsyn i etter loven. Tilbud om foreldreskole /opplæring til nye foreldregrupper. Grundig opplæring av nye foreldrekontakter og representanter i rådsorganene. Brukermedvirkning side 4

5 Ansvarsfordeling mellom foresatte og skole Det vises til Læringsplakaten i Kunnskapsløftet som slår fast at det er skolen som har hovedansvaret for et godt samarbeid mellom hjem og skole. Hovedansvaret for både oppdragelse og opplæring, ligger hos foresatte. I stortingsmelding 30 Kultur for læring er ansvaret uttrykt på følgende måte: Foresatte har ansvar for: Å kjenne til skolens regelverk og bidra til barnas etterfølgelse av dette Å holde seg informert om sine barns skolesituasjon At barna møter forberedt til skolen At barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme Å gi skolen nødvendig informasjon om forhold ved barna som det er viktig for skolen å kjenne til Skolen har ansvar for: Å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene Å dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling Å klargjøre og informere elevene og de foresatte om skolens mål, innhold og arbeidsformer Å informere elevene og de foresatte om deres rettigheter og plikter Å bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter Å skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Å støtte foresatte i deres oppdragelse av barna Å lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet Å være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig dele denne informasjonen med foresatte Brukermedvirkning side 5

6 Brukermedvirkning side 6

7 Innholdsfortegnelse: Elevrådet - elevenes organ... 3 Verv som tillitselev?... 3 Hva gjør tillitseleven i klassen?... 3 Valg av tillitselev.. 4 Forslag til valgprosedyre. 4 Skriftlig valg.. 4 Hva med varatillitsvalgt?... 4 Elevrådet. 5 Elevrådsstyret.. 5 Elevrådsmøter.. 5 Elevrådsreglement.. 5 Elevrådskontakt... 6 Hva gjør elevrådskontakten?... 6 Saker for elevrådet.. 6 Utvalg og komiteer i elevrådet. 7 Andre råd og utvalg. 7 Skoleutvalget 7 Skolemiljøutvalget.. 7 BUK - barn og unges kommunestyre. 8 Valg av BUK representanter.. 8 Årshjul for arbeidet i elevrådene. 9 Hva sier læreplanen om elevrådsarbeid?.. 10 Formål med faget. 10 Hovedområder i faget.. 10 Grunnleggende ferdigheter i faget. 11 Kompetansemål i faget BUK-reglement Nittedal kommune.. 12 Lov om grunnskolen (kap. 9.) Elevråd prosess Brukermedvirkning side 7

8 Elevrådet - elevenes organ Elevråd side 3 Elevrådet er elevenes eget organ på skolen, og står fritt til å ta opp saker av interesse for elevene. Ingen andre enn elevrådet selv kan bestemme over elevrådet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt, ved å sørge for nødvendig opplæring og informasjon underveis. Verv som tillitselev? Tillitseleven representerer sin klasse i skolens elevråd etter å ha blitt valgt av og blant klassens elever. Tillitseleven tar opp saker fra klassen i elevrådet og har plikt til å møte på elevrådsmøtene. Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. Hver ny generasjon må derfor lære å holde demokratiet i hevd og ta del i samfunnet på ulike måter. Faget elevrådsarbeid skal videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt medborgerskap. Hva gjør tillitseleven i klassens time/elevråd? Tillitseleven har ansvar for å ha nødvendig informasjon fra elevrådet klart til timen. Vanligvis er det tillitseleven og varaelev som leder timen. Kontaktlærer bør skrive et enkelt referat fra timen, hvor det går fram hva man har bestemt seg for og hvem som var til stede. Referatene bør lagres lett tilgjengelig for klassen, enten som oppslag i klasserommet eller på It s Learning. Kontaktlærer og tillitselev må bli enige om hvordan og når tillitselevene informerer og tar opp saker med klassen. Eksempler på saker som klassen kan behandle: Læringsmiljø og læringsmetoder Sosialt miljø, trivsel, antimobb Saker som ønskes fulgt opp av lærere eller skoleledelsen Saker som ønskes fulgt opp av elevrådet Informasjon fra elevrådet Forslag til forbedringer eller aktiviteter på skolen Klasseturer, leirskoler Pengeinnsamling, klassekasse, osv Melk, frukt og kantineordning Brukermedvirkning side 8

9 Valg av tillitselev Valg av tillitselev må skje på elevenes premisser for at den tillitsvalgte og klassen skal få best mulig utbytte av valget. Dersom tillitseleven ønsker å trekke seg fra vervet i løpet av året må det gjøres omvalg. Hvordan valget foregår er viktig for hvilket syn elevene får på elevrådet. Forslag til valgprosedyre: Elevene informeres på forhånd om arbeidet i elevrådet. Denne informasjonen bør gis av elever som sitter i elevrådet. Spørre etter kandidater, og notere navnene synlig for alle. Hvis det kun er en kandidat kan valget ansees gjennomført, forutsatt at ingen ytrer seg imot. Kandidatene kan gis mulighet til å presentere seg og hvorfor de ønsker å stille til valg. Evt. åpne for spørsmål til kandidatene. Elevråd side 4 Selvstendighet og samarbeid dreier seg om utvikling av elevenes evne til å uttrykke egne meninger og fungere i ulike roller og grupper. Dette innebærer blant annet å beherske oppgaver der en må kunne sette seg inn i andres syn og holdninger, vise respekt, håndtere konflikter og praktisere likeverd. Hovedområdet omfatter også arbeid med planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med ulike typer møter. Valget bør foretas i juni for alle trinn, med unntak av 8. trinn som bør starte på ungdomsskolen først (valg aug/sept). Skriftlig valg: Hvis det er 2-3 kandidater: En skriftlig valgrunde med ett navn på stemmeseddelen. Den med flest stemmer blir valgt. Dersom to kandidater får like stemmetall kan valget avgjøres ved loddtrekning. Hvis det er 4 eller flere kandidater: Votering = avstemming Skriftlig valgrunde med to navn på stemmeseddelen. De to kandidatene med flest stemmer går videre til ny valgrunde. Den med flest stemmer i andre valgrunde blir valgt. Dersom to kandidater får like stemmetall kan valget avgjøres ved loddtrekning. Hva med varatillitsvalgt? Varatillitsvalgt kan velges etter samme prosedyre som tillitsvalgt i eget valg. Den med nest flest stemmer i valget av tillitsvalgt kan bli varatillitsvalgt. Brukermedvirkning side 9

10 Elevrådet Elevråd side 5 Alle tillitsvalgte sitter i elevrådet, og har møteplikt på elevrådsmøter. Elevrådet er elevenes høyeste organ på skolen. Elevrådet på store skoler kan også ha et eget styre, og elevrådet på barneskolene kan være delt i småtrinn og mellomtrinn. Delte møter på barnetrinnet kan gjøre det enklere å ta ordet. Elevrådsstyret Elevrådet på store skoler administreres av et styre som består av leder, nestleder, sekretær og et antall styremedlemmer med ulike ansvarsområder. Styret kaller inn til elevrådsmøter og forbereder saker til elevrådet. Ellers står styret for rutineoppgavene i elevrådet, bl.a. henter og leser post og tar imot henvendelser fra skoleledelse, elever og andre. Elevrådsstyret har hovedansvaret for aktiviteten i elevrådet og for at vedtak i elevrådet følges opp. Elevrådsmøter Innkalling og saker til elevrådsmøtet bør være ferdig og sendt ut i god tid før møtet skal avholdes, slik at alle tillitsvalgte får tid til å forberede seg og diskutere sakene med sin klasse. Innkallingen må inneholde tid og sted for møtet, hvem som innkalles og hvilke saker som skal tas opp. Innkallingen kan utformes av sekretær, men elevrådsleder eller nestleder bør skrive under på innkallingen. Elevrådsreglement Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Konstituere Fordele ansvar og oppgaver i råd og styrer. Gjøres gjerne på første møte etter valg av representanter. Allmøte Et møte der alle elevene på skolen blir innkalt. Elevrådet kan ha et reglement som beskriver regler for ansvarsfordeling, avstemminger, valg, m.m. Elevrådsreglement kan være et nyttig verktøy for å sikre at aktiviteten i elevrådet holder seg stabil over tid. Dersom dere har eller velger å opprette et elevrådsreglement er det viktig at dere følger opp reglementet i praksis. Reglementet kan bare vedtas og endres av elevrådet selv, og bør tas opp til vurdering minst en gang per skoleår. Brukermedvirkning side 10

11 Elevrådskontakt Alle skoler er forpliktet gjennom Opplæringsloven til å legge til rette for elevrådsarbeid. En kontaktperson for elevrådet er en viktig del av dette. Elevrådskontakten bistår med svar på spørsmål og praktiske gjøremål etter forespørsel fra elevrådet. Elevrådskontakten tar ansvar for at elevrådet får nødvendig opplæring så raskt som mulig etter at de er valgt. Hva gjør elevrådskontakten? Det er viktig at elevrådet og elevrådskontakten snakker sammen om hvilke forventninger som stilles til rollen som elevrådskontakt. Følgende er kun eksempler på oppgaver elevrådskontakten kan gjøre: Hjelpe det nyvalgte elevrådet i gang med arbeidet Sørge for at elevrådet får opplæring i elevrådsarbeid, saksbehandling, møteledelse, konfliktløsning, etc. Veilede elevrådet i arbeidet, gi råd om hvem elevrådet bør henvende seg til angående ulike saker de behandler. Hjelpe elevrådet med praktiske oppgaver, f. eks reservering av møterom og videreformidling av informasjon til skolens ansatte. Se til at skolen legger til rette for elevrådsarbeid Elevråd side 6 Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Arbeid i elevråd og andre samarbeidsorgan i skolen er viktige tiltak i skolehverdagen for å nå dette målet. Opplæringen i elevrådsarbeid skal derfor legges til rette slik at det bidrar til selvstendighet, innlevelse og deltakelse og gir rom for refleksjon og et kritisk perspektiv. Saker for elevrådet Det er ingen begrensninger på hva elevrådet kan arbeide med. Alt som engasjerer elevene er gode elevrådssaker. Elevrådssakene må ikke nødvendigvis handle om skolen, men kan også dreie seg om forhold i nærmiljøet (for eksempel: turer i regi av foresatte, idrettstilbud, ungdomsklubb, utemiljø og oppvekstvilkår generelt) Innstilling Forslag til vedtak. Styret i elevrådet kan innstille (komme med forslag til vedtak) i saker som skal behandles i elevrådet. En bra elevrådssak er: Konkret det er lett å forstå hva man skal gjøre Gjennomførbar det er mulig å få det til før man er ferdig med skoleåret Målbar det er mulig å se resultatet i etterkant Skryt av dere selv! Sørg for at alle på skolen får greie på det når elevrådet eller styret har fått til noe... Alle tillitsvalgte må bidra til at informasjon fra elevrådet blir gjort kjent for resten av elevene på skolen. Det er lettere å få tilbakemeldinger hvis flere vet hva som foregår. Opprett rom på It's Learning, lag infoavis, bruk skolens nettside eller liknende. Brukermedvirkning side 11

12 Utvalg og komiteer i elevrådet Komiteer og utvalg som jobber med ulike prioriterte oppgaver kan opprettes og velges når elevrådet mener at det er behov for det (for eksempel: Operasjon dagsverk, aktivitetsdager, lekeledere, klassestøtter, antimobb, YouMe, ordensreglement, osv.) Elevrådet velger også representanter til samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU). Andre råd og utvalg Alle skoler er pålagt å jobbe kontinuerlig for å utvikle skolemiljøet. For å sikre at dette arbeidet finner sted pålegger loven noen samarbeidsutvalg i tillegg til elevrådet. Disse er: Elevråd side 7 Medvirkning dreier seg om å utvikle elevenes demokratiforståelse og deltakelse i demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å utføre oppgaver og ta ansvar i skolesamfunnet. Arbeid i forbindelse med elevrådets og andre utvalgs oppgaver er sentralt. samarbeidsutvalget (ofte forkortet SU) skolemiljøutvalget (ofte forkortet SMU) Foreldrerådets arbeidsutvalg (ofte forkortet FAU) Samarbeidsutvalget (SU) (Oppl.lov. 11-1) Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om alt som skjer på skolen. Samarbeidsutvalget skal bestå av: to elevrepresentanter, valgt av elevrådet to representanter fra undervisningspersonalet en representant for andre ansatte to representanter fra foreldrene to representanter fra kommunen (rektor + politisk valgt) Ad hoc utvalg Et utvalg som er satt ned for en konkret sak eller et prosjekt, og som oppløses når arbeidet er gjennomført. Skolemiljøutvalget (SMU) (Oppl.lov 11-1a) Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om alt som skjer på skolen. Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø er spesielt aktuell for utvalget. Elevene skal ha flertall i utvalget som skal være rektors veileder i arbeidet med utvikling av skolemiljøet. Skolemiljøutvalget skal bestå av: to til tre representanter fra elevene to til tre representanter fra foreldrene en representant fra skoleledelsen representant for de tilsatte en representant fra kommunen Opplæringslova Lov som regulerer grunnskole, videregående skole, fagopplæring og voksenopplæring. Finnes på Brukermedvirkning side 12

13 Elevråd side 8 BUK - Barn og unges kommunestyre BUK er et kommunalt organ som er blitt innført i flere norske kommuner. Formålet med BUK er å lære opp barn og unge i demokratiske prosesser og arbeidsmåter. Målsettingen for Nittedal kommune er at barn og unge skal ha innflytelse på utviklingen i kommunen. Representantene til BUK er valgt ved barne- og ungdomsskolene i kommunen. BUK konstitueres i januar. En BUK-representant skal: være en talsperson for barn og unge. holde seg orientert om barn og unges meninger i de saker som behandles i BUK. gi tilbakemeldinger til elevene om saker som behandles i BUK. sette seg inn i hva andre elever ønsker for tiltak i deres område og lede søkeprosessen på den enkelte skole, hvis det søkes om midler gjennom BUK. Nittedal kommune var blant de første som etablerte BUK i Under ledelse av enhet for kultur har arbeidet med BUK etter hvert utviklet seg til å bli en viktig demokratiarena for barn og unge i Nittedal kommune. Valg av BUK representanter Valget av BUK representanter skal foregå gjennom et demokratisk valg på den enkelte skole. Valget foregår på følgende måte: Alle som vil representere sin skole i BUK lager en skriftlig redegjørelse for sitt kandidatur til elevrådet. Elevrådet organiserer en presentasjon av skolens kandidater i klassene fra 4. trinn og oppover. Valget foregår ved at samtlige elever fra 4. trinn og oppover avlegger skriftlig stemme. Tre lærere er tellekorps. Elevene på skolen får kun vite hvilke fire elever som har fått flest stemmer og som blir ordinære og vararepresentanter i BUK. Elevrådet offentliggjør avstemmingen for hele skolen. Representantene i BUK skal ha fast plass i elevrådet som skolens representanter i BUK. Hele BUK reglementet for Nittedal kommune finnes bakerst i heftet. Replikk Kommentar eller spørsmål til et innlegg som blir holdt i en debatt. Saksopplysning En saksopplysning er en relevant og oppklarende faktaopplysning. Saksopplysning skal kun brukes til å oppklare noe som har blitt fremstilt som uklart i et innlegg, eller dersom det er faktafeil. Ber du om ordet til saksopplysning i en debatt får du ordet før den neste på talelisten. Brukermedvirkning side 13

14 Elevråd side 9 August Valg representanter 8. trinn Valg posisjoner i elevråd - Konstituering elevråd Valg elevrådsstyre Opplæring representanter September Opplæring representanter Elevenes rettigheter 9 a i opplæringsloven Legge årsplan for arbeidet i elevråd, og velge komiteer Ordensreglement og OD Aktivitetsplan for elevene Fokusområder på trinn Oktober Fokusområder på trinn OD + inneordninger Handlingsplan og budsjett November Forberede valg av representanter til BUK Skolens virksomhetsplan - Handlingsplan Desember Valg representanter til BUK Skolens virksomhetsplan - Handlingsplan Januar Nasjonale prøver - kommunens resultater, evaluering og tiltak Konstituere BUK Februar Årshjul for arbeidet i elevrådene Kontinuerlig arbeid i elevråd: Opplæring/kurs HMS elever Trivselstiltak Forebyggende arbeid Antimobb Elevaktiviteter Elevsaker Nasjonale prøver - kommunens resultater, evaluering og tiltak Budsjettarbeid Mars Forberede elevundersøkelsen April Fokusområder på trinn - evaluere mål og tiltak Mai Elevundersøkelsen - resultater, evaluering og tiltak Forberede valg av representanter neste år Juni Valg representanter til elevråd for neste skoleår Evaluere skoleåret Årsmelding elevråd Brukermedvirkning side 14

15 HVA SIER LÆREPLANEN OM ELEVRÅDSARBEID? Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. Hver ny generasjon må derfor lære å holde demokratiet i hevd og ta del i samfunnet på ulike måter. Faget elevrådsarbeid skal videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt medborgerskap. Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Elevråd side 10 Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Arbeid i elevråd og andre samarbeidsorgan i skolen er viktige tiltak i skolehverdagen for å nå dette målet. Opplæringen i elevrådsarbeid skal derfor legges til rette slik at det bidrar til selvstendighet, innlevelse og deltakelse og gir rom for refleksjon og et kritisk perspektiv. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Elevrådsarbeid har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder Selvstendighet og samarbeid Medvirkning Selvstendighet og samarbeid Hovedområdet selvstendighet og samarbeid dreier seg om utvikling av elevenes evne til å uttrykke egne meninger og fungere i ulike roller og grupper. Dette innebærer blant annet å beherske oppgaver der en må kunne sette seg inn i andres syn og holdninger, vise respekt, håndtere konflikter og praktisere likeverd. Hovedområdet omfatter også arbeid med planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med ulike typer møter. Medvirkning Hovedområdet medvirkning dreier seg om å utvikle elevenes demokratiforståelse og deltakelse i demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å utføre oppgaver og ta ansvar i skolesamfunnet. Arbeid i forbindelse med elevrådets og andre utvalgs oppgaver er sentralt i hovedområdet. Timetall i faget Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter Ungdomstrinnet årstrinn: 71 årstimer Brukermedvirkning side 15

16 Elevråd side 11 Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I forhold til elevrådsarbeid forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne samtale, samhandle og delta i demokratiske prosesser både i elevgrupper, i skolens organer og i andre sammenhenger. Det å kunne presentere saker, fremme egne synspunkter, begrunne egne meninger og valg, og argumentere og diskutere er nødvendige ferdigheter for aktiv medvirkning i samfunnet. Å kunne uttrykke seg skriftlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne skrive møteinnkallelser, innlegg, referater og andre dokumenter for å kunne delta i og påvirke demokratiske medvirkningsprosesser. Å kunne lese i elevrådsarbeid innebærer å kunne sette seg inn i og forstå ulike typer informasjon fra tekst, tall og bilder. Å kunne lese og forstå informasjon om rettigheter og plikter er viktig for deltakelse i demokratiske prosesser. Å kunne regne i elevrådsarbeid innebærer å kunne sammenligne, forstå og kritisk vurdere tallmateriale, størrelser og mengder som resultater fra elevundersøkelser og valg. Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. Kompetansemål i faget Kompetansemål Selvstendighet etter 10.årstrinn og samarbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger diskutere begrepene toleranse og kompromiss ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller skrive og legge fram møtereferat drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Medvirkning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Brukermedvirkning side 16

17 Elevråd side 12 BUK REGLEMENT NITTEDAL KOMMUNE 1. Målsetting: Barn og unge skal ha innflytelse på utviklingen i Nittedal kommune. 2. Valget til BUK gjøres i desember/januar, og to representanter (helst en gutt og en jente) fra hver skole sitter i et kalenderår. Alle representanter har en personlig vararepresentant som kan delta på alle møter og som plikter å holde seg oppdatert i hva som skjer i BUK. 3. Valget av BUK representanter skal foregå gjenno m et demokratisk valg på den enkelte skolen. Valget foregår på følgende måte: Alle som vil representere sin skole i BUK lager en skriftlig redegjørelse for sitt kandidatur til elevrådet. Elevrådet organiserer en presentasjon av skolens kandidater i klassene fra 4. trinn og oppover. Valget foregår ved at samtlige elever fra 4. trinn og oppover avlegger skriftlig stemme. Tre lærere er tellekorps. Elevene på skolen får kun vite hvilke fire elever som har fått flest stemmer og som blir ordinære og vararepresentanter i BUK. Elevrådet offentliggjør avstemmingen for hele skolen. Representantene i BUK skal ha fast plass i elevrådet som skolens representanter i BUK. 4. Konstituering og arbeidsutvalg På det første møtet i januar velges Leder Nestleder Sekretær Disse utgjør et arbeidsutvalg som sammen med kommunens representant forbereder møter og sørger for at det er fremdrift i sakene. 5. Forventinger til en BUK representant En BUK-representant skal: være en talsmann for barn og unge. holde seg orientert om barn og unges meninger i de saker som behandles i BUK. gi tilbakemeldinger til elever om saker som behandles i BUK. sette seg inn i hva andre elever ønsker for tiltak i deres område og lede søkeprosessen på den enkelte skole, hvis det søkes om midler gjennom BUK. Brukermedvirkning side 17

18 Elevråd side BUK bestemmer selv hvilke saker de skal behandle eller uttale seg om. Forslag til saker skal presenteres i BUK hvor det skal stemmes over om de skal jobbe videre med saken eller ikke. Forslag til saker kan komme opp på følgende måte: Gjennom dialogmøte der det stemmes over hvilke overordnede saker BUK skal arbeide med gjennom året. Forslag til sak som er fremmet gjennom den enkelte skolens elevråd eller en frivillig barn/ungdomsorganisasjon. Saker der kommuneadministrasjonen/politikere ønsker en høringsuttalelse fra BUK. 7. Fordeling av midler Totalbudsjett for BUK vedtas av kommunestyret i desember. Før BUK fordeler midler må det foreligge en prosjektbeskrivelse som inneholder mål, hvorfor, hvem står ansvarlig for gjennomføring av tiltak, budsjett og tidsplan. Midlene kan fordeles på følgende måter: BUK kan bestemme om de vil bruke hele budsjettet på et felles prosjekt som de mener er viktig for samtlige barn og unge i hele Nittedal. BUK kan fordele midlene på flere prosjekter som fremmer utviklingen for barn og unge i de enkelte områdene. 8. Kontakt med lokale politikere Ordfører er observatør med talerett i BUK. Ordfører veileder leder av BUK slik at det blir god møteledelse og at stemming over saker foregår på riktig måte. I tillegg kan ordfører svare på spørsmål og orientere om hvordan politiske prosesser foregår. Referater fra BUK sendes til samtlige politiske partier. Hvis BUK har direkte spørsmål eller kommentarer til politikerne om utviklingen i Nittedal, har de mulighet til å benytte seg av spørretiden før kommunestyremøtene. BUK har mulighet til å fremme egne saker i kommunestyret. 9. Møtetetthet Det gjennomføres 6 møter i BUK i året: februar, mars, mai, september, oktober og november. Hvis det arbeides med store saker, har leder av BUK mulighet til å innkalle til flere møter. 10. BUK-ansvarlig og representant fra Nittedal komm une SLT- og folkehelsekoordinator har ansvar for tilrettelegging, gjennomføring av møter og bistår sekretæren / arbeidsutvalget. Brukermedvirkning side 18

19 Lov om grunnskolen (opplæringslova) kap. 9. Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Elevråd side 14 Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Brukermedvirkning side 19

20 Elevråd side 15 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609). Brukermedvirkning side 20

21 Elevråd side 16 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Vert endra med lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft frå den tid som vert fastsett ved lov) som endra med lov 19 juni 2009 nr a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-9. Forskrifter Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolemiljøet til elevane. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Brukermedvirkning side 21

22 Elevråd side 17 ELEVRÅD PROSESS FAKTA ID Sist oppdatert Navn Elevråd Ansvarlig Rektor/Enhetsleder Kommunalt Tittel Elevråd Forfatter Versjon 1.3 Bokmål Utarbeidet av Dokumenttype Prosedyre Godkjent Innholdstype Tekst Publisert Størrelse 829 Sist oppdatert 1. Formål Elevrådet skal fremme fellesinteresser medlemmene har som elever i skolen, og føre videre arbeid med grupperådene for å skape et godt miljø ved skolen. 2. Omfang Ledere og medarbeidere i enheten. 3 Lovhjemmel Opplæringsloven, Kunnskapsløftet LK06 4. Hovedansvar Rektor har ansvar for å påse at elevråd etableres ved skolen og å legge til rette for dets arbeid. Elevrådskontakten har ansvar for å orientere elevrådet om de oppgaver rådet har, og å hjelpe/stimulere elevrådet i arbeidet. Leder av elevrådet har ansvar for arbeidet i elevrådet. 5. Utstyr/Hjelpemiddel Ingen 6. Krav til personale (kompetansekrav) Ledere og medarbeidere skal ha kunnskap om prosessen og bruke den. Brukermedvirkning side 22

23 Elevråd side Beskrivelse av tjenesten 1. Rektor peker ut lærer som skal være elevrådskontakt. 2. Elevrådskontakten skal til vanlig møte i elevrådet med rett til å uttale seg. Han/ hun skal alltid være til stede ved valg. 3. Leder av elevrådet kaller inn til møter i samråd med elevrådskontakten. 4. Innkalling til elevrådsmøte skal til vanlig være skriftlig og det skal føres referat fra møtene. Før et elevrådsvedtak settes ut i livet skal rektor ha gått gjennom møteboka. Elevrådet kan ikke binde seg økonomisk uten at rektor har godkjent det. 8. Referanser (Linker til eventuelle andre prosedyr er) Ingen 9. Vedlegg Dokumenter som skapes i prosessen Arkiv Arkiveringstid Møtereferater fra elevrådsmøtene skolen 3 år Brukermedvirkning side 23

24 Brukermedvirkning side 24

25 Innholdsfortegnelse: FAU i Nittedal kommune. 3 Representasjon i FAU. 3 Hvem er medlemmer i FAU?... 4 Hvem representerer du? Arbeid i FAU... 4 Opplæring i FAU. 4 Vedtekter.. 5 Vedtekter forts... 6 Årshjul for arbeidet i FAU... 7 FAU prosess... 8 Brukermedvirkning side 25

26 FAU side 3 Foreldreutvalg i Nittedal kommune (FAU) For å rekruttere engasjerte foreldre inn i Foreldrerådets arbeidsutvalg, må kunnskap om arbeidsområder, påvirkningsmulighet og nytte, synliggjøres i forkant av valget. I denne prosessen bør FAU dele ut brosjyrer fra Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (FUG). Informasjonsbrosjyre om FUG, Medlem av FAU og ABC for foreldrekontakter kan lastes ned som pdf på Har FAU (lokalt, ved andre skoler i kommunen/fylket, eller landet) konkrete saker å vise til der de har oppnådd å påvirke skoleledelse, politikere eller kommunal administrasjon i saker til fordel for elevene, må man skryte av dette. Det er elevene FAU jobber for. Foreldre fra trinn kan motta brosjyrene i e-post eller evt. som ranselpost. Man bør også forsøke å få informasjonen ut til 1. trinnsforeldre i forkant av førskoledagene. Last ned nyttig informasjon og materiell fra På foreldremøtene i andre semester og ved førskoledagene, bør FAU vise informasjonsfilm om skole-/ hjemsamarbeid og foreldremedvirkning (Tillitsvalgte foreldre, Hvordan få til et bedre samarbeid mellom hjem og skole og flere, ligger tilgjengelig på Fordelen med å plassere dette i andre semester/ førskoledagene, er at det er da man velger representanter. Det er elevene FAU jobber for! Representasjon i FAU Alle foreldre og foresatte ved skolen utgjør skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger medlemmer til arbeidsutvalget (FAU). Brukermedvirkning side 26

27 FAU side 4 Hvem er medlemmer av foreldreutvalget? I Opplæringslova, 11-4, står det hvem som er medlemmer av foreldreutvalget: Det er opp til hver enkelt skole å organisere valg av klassekontakter og representanter til FAU. I denne forbindelse er det viktig at alle foreldre er godt informert om tillitsvalgtes oppgaver og at det legges vekt på kontinuitet i arbeidsutvalget. Retningslinjer for valgordningen bør være skriftlige og inngå i vedtektene for FAU. Hvem representerer du? Medlemmene i foreldreutvalget skal ivareta interessene til dem de representerer. De må ha god kontakt med sine grupper. Medlemmene bør holde seg orientert om hva som skjer i skolehverdagen. Arbeid i foreldreutvalget To representanter for foreldrene i SU FAU velger to representanter til samarbeidsutvalget (SU), lederen av FAU skal være den ene av disse to. Det velges også to personlige vararepresentanter til samarbeidsutvalget. Opplæring i FAU Opplæring I tillegg til å dele ut brosjyrer etc, bør FAU holde en oppdatert perm med innkallinger, referater og eventuelle vedlegg fra tidligere skoleår, som overleveres ved konstituering. Da sikrer man innsyn i og informasjon om saker man har jobbet med tidligere. Dersom medlemmene velges for ett år, er dette et viktig ledd for å sikre kontinuitet. Det anbefales at FAU sørger for kontinuitet ved at representanter velges for to år. Historikk kan gjerne ligge i minnebrikke eller online arkiv. Se og for tips til FAU-hjemmeside og enkel kommunikasjon mellom medlemmene. Ansvarlige for innkalling og opplæringen : Skolelederne i regionen. Historikk kan gjerne ligge i minnebrikke eller online arkiv. Brukermedvirkning side 27

28 Vedtekter FAU side 5 Vedtekter for Foreldrerådets arbeidsutvalg 1- Foreldrerådet Alle foreldre som har barn ved skolen, er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal arbeide for å skape god samhold mellom hjemmet og skolen, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. FAU er bindeleddet mellom foreldrene og skolen. 2 - Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) er et arbeidsutvalg valgt av foreldrerådet, og er det utøvende organ for foreldrerådet. FAU er bindeleddet mellom foreldrene og skolen. FAU skal sikre reell medvirkning for foreldrene, og ha medansvar for at læringsmiljøet til elevene er trygt og godt. 3 - Valg og konstituering Alle klasser skal velge ett medlem og varamedlem/mer til FAU. Valg av nytt FAU bør skje før sommerferien slik at FAU er klar til å begynne arbeidet tidlig på høsten. FAU konstituerer seg på det første møtet og velger leder, nestleder, kasserer (hvis FAU har egen økonomi), sekretær, representant til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, og eventuelt andre lokale verv. I tillegg velges en representant til det kommunale foreldreutvalg (dersom dette er aktivt). 4 - Komiteer Det kan velges underkomiteer for FAU som arbeider med nærmere definerte oppgaver eller prosjekter. (Det kan for eksempel være samarbeid skole/hjem, skolevurdering, rusproblematikk, informasjonstiltak, trafikkspørsmål, spesialundervisning, flerkulturell satsning, planarbeid med mer.) Lokalt FAU definerer ut fra skolens behov hvilke komiteer som skal nedsettes. 5 - Møter FAU skal holde møter minimum to ganger pr. semester, eller når minst tre medlemmer krever det. Leder kan i samråd med nestleder eller rektor, innkalle til ekstraordinære møter dersom det oppstår behov for det. direkte til gode. Budsjett behandles på første eller andre møte, regnskap legges fram på FAUs siste møte. Kom i gang før sommeren - det lønner seg! Komitéarbeid gir medlemmene en mulighet til å engasjere seg ekstra i saker de brenner for! Brukermedvirkning side 28

29 Vedtekter 6 - Oppgaver Evaluere foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen. Samarbeide med skolens ledelse i arbeidet med å vurdere tiltak. FAU skal sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem. FAU skal hele tiden ha elevenes beste for øye, og må være oppmerksom i forhold til hvordan opplæring, disponering av uteareal, inneklima og trafikkforhold håndteres av skolen. FAU skal så langt som mulig, ta imot saker og innspill fra foreldrerådet, Samarbeidsutvalget og skoleledelsen og behandle disse. Lytt til barn og andre foreldre/foresatte - du kan få verdifulle innspill. FAU side Økonomi FAU har disposisjonsrett over midler som kommer inn på arrangementer i regi av foreldrerådet/fau. Bevilgninger kan kun gis til formål som kommer skolens elever direkte til gode. Budsjett behandles på første eller andre møte, regnskap legges fram på FAUs siste møte. 8 - Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt, gjelder for foreldrekontakter og medlemmer av skolens rådsorganer (Opplæringsloven 15-1). 9 - Endringer av vedtektene Vedtektene gjennomgås en gang i året. Forslag til endringer i vedtektene må sendes skriftlig til FAU. Endringene tas opp og vedtas/vedtas ikke på møte i foreldrerådet Avstemmingsprosedyrer FAU bør så tidlig som mulig regulere hva som anses å være gyldig avstemming. Problematiseringstips: * Har både vara og FAU-representant stemmerett dersom begge møter? * Skal en representant som representerer to eller flere grupper, ha én stemme, eller én pr. gruppe? * Kan avstemming skje via mail dersom det i en gitt sak anses hensiktsmessig? * Kreves det en viss deltakelsesprosent for å oppnå gyldig avstemming? Foreldrekontakter og medlemmer av skolens rådsorganer har taushetsplikt. Brukermedvirkning side 29

30 FAU side 7 August September Innspill til høstens foreldremøter. Behandling av ordensreglement (til SU). Eventuelle saker ønsket til behandling i SU. Oktober Innspill til skolens utviklingsplan neste år. Informasjon fra forrige SU-møte. Behandling av skolens handlingsplan og budsjett (til SU). Evt. saker til/fra SU. Presentasjon av forrige skoleårs regnskap (hvis FAU har egen økonomi). Behandling av FAU s budsjett (hvis FAU har egen økonomi). November Gjennomgang av vedtekter Desember Januar Presentasjon av virksomhetsplan (rektor) Presentasjon av resultater fra nasjonale prøver Forberede foreldreundersøkelsen (hvert annet år) Planlegging av eventuelt temamøte Informasjon fra forrige SU-møte Eventuelle saker til/fra SU Februar Årshjul for arbeidet i FAU FAU s årshjul inneholder her faste poster som det er viktig at FAU behandler på gitte tidspunkter i løpet av skoleåret. I tillegg settes eventuelle lokale saker inn, slik at det blir et godt verktøy å styre etter. Lykke til! Mars Innspill til vårens foreldremøter Informasjon fra forrige SU-møte Eventuelle saker til/fra SU April Mai Juni Konstituering Informasjon om hjem/skole-samarbeid og ønsker for samarbeidet (rektor). Årsrapport (gjennomgang av FAU-året som har gått avtroppende leder). Presentasjon av skoleårets FAU-regnskap (hvis FAU har egen økonomi). Evaluering av året i forhold til virksomhets- og utviklingsplan. Evaluering av elev- og foreldreundersøkelsen (funn og evt. tiltak bør presenteres for foreldrerådet). Eventuelle komiteer overbringes historikk, og jobber gruppevis fram fokusområder for inneværende skoleår. Brukermedvirkning side 30

31 FAU side 8 FAU PROSESS FAKTA ID Sist oppdatert Navn Foreldreråd/FAU Ansvarlig Rektor/Enhetsleder Kommunalt Tittel Foreldreråd/FAU Forfatter Versjon 1.3 Bokmål Utarbeidet av Dokumenttype Prosedyre Godkjent Innholdstype Tekst Publisert Størrelse 930 Sist oppdatert Foreldreråd/FAU 1. Formål Foreldrerådet skal fremme utvikling og samarbeid i skolen, med hjemmene og med nærmiljøene. Foreldrerådet skal legge forholdene til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene. 2. Omfang Ledere og medarbeidere i enheten. 3 Lovhjemmel Kunnskapsløftet LK06 Opplæringslova 11. Forskrift til opplæringsloven, Hovedansvar Rektor har ansvar for å ta initiativ til etablering av FAU og å legge til rette for arbeidet. 5. Utstyr/Hjelpemiddel Ingen 6. Krav til personale (kompetansekrav) Brukermedvirkning side 31

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Retningslinjer for elevrådsarbeid i Grimstadskolen

Retningslinjer for elevrådsarbeid i Grimstadskolen Retningslinjer for elevrådsarbeid i Grimstadskolen Vedtatt i Oppvekst og omsorgsutvalget 20.04.2010 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Lovverk og læreplan i faget... 3 3. Valg av representanter... 4 4. Elevrådsarbeidet...

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

ELEVRåDS HåND BOKEN. For elevråd i Bergen kommune

ELEVRåDS HåND BOKEN. For elevråd i Bergen kommune ELEVRåDS HåND BOKEN For elevråd i Bergen kommune Denne boken tilhører: Innhold: 4 Forord 6 Klasserepresentanten 10 Elevrådet 14 Elevrådsstyret 16 Praktisk 19 Kontaktperson for elevrådet 21 Ungdommens

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt av Driftsutvalget: 27.10.10 1 Innholdsfortegnelse Innhold I Innledning 1 Hjemmel 2 Formål side 3 3 3 3 3 Virkeområde II - Regler

Detaljer

Elevrådskokeboka. Nyttige tips til deg som driver med elevråd

Elevrådskokeboka. Nyttige tips til deg som driver med elevråd Elevrådskokeboka Nyttige tips til deg som driver med elevråd Elevrådet er elevenes eget organ på skolen, og står fritt til å ta opp saker av interesse for elevene. Ingen andre enn elevrådet selv kan bestemme

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet Fra Elev- og lærlingombudet i Telemark Som elev- og lærlingombud er jeg så heldig at jeg kan tilbringe mye av arbeidstiden min ute blant elever og lærlinger

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

[SKRIV INN FIRMANAVN]

[SKRIV INN FIRMANAVN] Inderøy kommune MAL Vedtekter for kommunens foreldreråd [SKRIV INN FIRMANAVN] Revidert 01.01.15 Skrevet av: Inderøy kommunale foreldreutvalg. (IKFU) Mal for vedtekter i kommunens foreldreråd. Innledning:

Detaljer

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ?

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? Forskning viser at i realiteten medvirker foreldre i skolens virksomhet bare i liten grad, selv om lover og forskrifter sier at de skal ha innflytelse. Det er usikkerhet blant

Detaljer

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU?

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU? MEDLEM AV FAU Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) håper dette heftet kan være et praktisk hjelpemiddel for medlemmene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Forskning viser at foreldre i

Detaljer

BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole!

BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole! Vedtekter FAU versjon 04-9.3.2011 - Vedtatt i Bønes skole FAU 9.3.2011. Vedtekter for Foreldreråd og Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved Bønes skole BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole!

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Forord. Med vennlig hilsen. Ombudene for elever og lærlinger

Forord. Med vennlig hilsen. Ombudene for elever og lærlinger Forord Elevrådet er elevenes eget organ på skolen, og står fritt til å ta opp saker av interesse for elevene. Ingen andre enn elevrådet selv kan bestemme over elevrådet. Skolen skal legge til rette for

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune

Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune (Vedtatt i FAU-styret 30/1-2013) 1 Foreldrerådet Alle foreldre, som har barn ved skolen, er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal arbeide for

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

FAU OPPDAL UNGDOMSSKOLE

FAU OPPDAL UNGDOMSSKOLE FAU OPPDAL UNGDOMSSKOLE 2011 /2012 Leder Anne Grete Hoelsether Nestleder/Kasserer Petter Bye Styremedlem Aud Teksum Sekretær Svein Arne Heim Styremedlem Kristin Slåen Leder Anne Grete Hoelsether Mobil:

Detaljer

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ. Ihht. opplæringslovens kapittel 9a

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ. Ihht. opplæringslovens kapittel 9a HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9a INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven, kapittel 9a 4 Fokus på 9a-3, det psykososiale miljøet Definisjoner

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20 Elevrådskokeboka Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Kap. 1 Tillitsvalgte på klassenivå Side 4 Kap. 2 Elevrådet Side 7 Kap. 3 Elevrådsstyret Side 8 Kap. 4 Rutineoppgaver Side 10 Kap. 5 Elevrådskontakten

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati

Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati Fagskolen plikter å tilby relevant yrkesrettet utdanning av høy kvalitet. Fagskolen har derfor sterkt fokus på elev- og/ studentdemokratiet og

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Vedtekter for FAU ved Kråkstad skole.

Vedtekter for FAU ved Kråkstad skole. Vedtekter for FAU ved Kråkstad skole. 1 Foreldrerådsmøtes arbeidsutvalg FAU Alle foreldre / foresatte som har barn på Kråkstad skole, er medlemmer av Foreldrerådet. Dette er nedfelt i opplæringsloven.

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no Retten til et godt skolemiljø Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no Mål og mening Nærmere om kravene i opplæringsloven kap 9a - Forholdet mellom opplæringsloven og skolemiljøforskriften (forskrift

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Nes ungdomsskole. Rutiner for å sikre brukermedvirkning. Nes kommune Nes ungdomsskole 01.08.2011 www.nes-bu.kommune.no

Nes ungdomsskole. Rutiner for å sikre brukermedvirkning. Nes kommune Nes ungdomsskole 01.08.2011 www.nes-bu.kommune.no Rutiner for å sikre brukermedvirkning skal være en inkluderende skole som arbeider for å gi alle elevene høy livskvalitet. Gjennom vektlegging av helse, miljø og å legge til rette for positiv utvikling

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12. Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.april 2012 Gjeldende fra 01.08.2012 Innhold: Kap. 1 Formål... 3 Kap. 2 Innledning...

Detaljer

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Nestleder i FUG Kommunalt skoleting 28. April 2008 120 000 innbyggere 15 000 elever 1. 10. klasse 42 skoler Minste skolen 32 elever (fådelt 1-7) Største skolen 600 (ungdomstrinn)

Detaljer

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene Skolemiljøutvalg Veileder til medlemmene Innhold 1 INNLEDNING 1.1 Hva er et skolemiljøutvalg?... s 4 1.2 Hvorfor delta i skolemiljøutvalget? Hvordan kan DU bidra til at skolehverdagen blir bedre?... s

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORELDRERÅDET Riddersand Skole

VEDTEKTER FOR FORELDRERÅDET Riddersand Skole Side 1 av 11 VEDTEKTER FOR FORELDRERÅDET Riddersand Skole Innhold 1. Formål... 3 2. Årsmøtet... 3 2.1 Generelt... 3 2.2 Årsmøteinnkalling... 3 2.3 Årsmøte skal... 3 3. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)...

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no Retten til et godt skolemiljø Johan Sverre Rivertz fmhojsr@fylkesmannen.no Mål og mening Nærmere om kravene i opplæringsloven kap 9a - Forholdet mellom opplæringsloven og skolemiljøforskriften (forskrift

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Norges beste skole. Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning

Norges beste skole. Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning Norges beste skole Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning «En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.» Aronsløkka skole

Detaljer

Elevenes skolemiljø Eberg skole

Elevenes skolemiljø Eberg skole Elevenes skolemiljø Eberg skole Prosedyrer/ rutiner I Skolens visjon II 9A i Opplæringslova III Ordensreglement IV Hvordan spre informasjon om 9A Registrering av avvik fra 9A Vurdering og oppfølging av

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Gimle oppveksttun skole 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

FAU VITEBOK / MANUAL SØREIDE SKOLE

FAU VITEBOK / MANUAL SØREIDE SKOLE FAU VITEBOK / MANUAL SØREIDE SKOLE FAU - foreldrenes arbeidsutvalg FAU trenger engasjerte foreldre!. FAU består av de foreldre/foresatte som er valgt som FAU representant fra de respektive klasse/grupperådene

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Drammensskolen- Norges beste skole

Drammensskolen- Norges beste skole 2012 Handlingsplan for å sikre brukermedvirkning for Gulskogen og Rødskog skoler Drammensskolen- Norges beste skole Gulskogen og Rødskog skoler sine rutiner for å sikre brukermedvirkning "En skole der

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE Samarbeidet skal være preget av: Gjensidig tillit, åpenhet og respekt Tilgjengelighet Gode rutine for informasjonsutveksling Konstruktiv tone

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Dato: 2015-03-04 Tidspunkt: kl. 19.30 21:30 Sted: Hakadal ungdomsskole Møtet innkalt Leder Type møte: Møte i FAU

Dato: 2015-03-04 Tidspunkt: kl. 19.30 21:30 Sted: Hakadal ungdomsskole Møtet innkalt Leder Type møte: Møte i FAU SKOLE Hakadal ungdomsskole Dato: 2015-03-04 Tidspunkt: kl. 19.30 21:30 Sted: Hakadal ungdomsskole Møtet innkalt Leder Type møte: Møte i FAU av: Møteleder Leder Referent: Leder/Sekretær Møtedeltakere Tilstede:

Detaljer

Norges beste skole. Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning

Norges beste skole. Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning Norges beste skole Aronsløkka skoles rutiner for å sikre brukermedvirkning «En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.» Aronsløkka skole

Detaljer

Elevenes skolemiljø Medbestemmelse og systematisk oppfølging Grunnskolen

Elevenes skolemiljø Medbestemmelse og systematisk oppfølging Grunnskolen Elevenes skolemiljø Medbestemmelse og systematisk oppfølging Grunnskolen Farsund kommune 2010 Innledning Opplæringsloven kapittel 9a, også omtalt som elevenes arbeidsmiljølov, ble innført 1.april 2003.

Detaljer

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ Innhold 2 Opplæringsloven 9-A.3 9A- 3 Det psykososiale miljøet 3 Definisjoner..4 Krenkende ord og handlinger..4 Gransherads skoles oversikt over arbeidet med elevenes læringsmiljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ Aktiv og inkluderende med utfordringer for alle LILLEHAMMERSKOLENES PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ Godkjent SU/ SMU INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø 1. Formålet med planen Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge

Detaljer

KRAVENE TIL DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET

KRAVENE TIL DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET KRAVENE TIL DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Opplæringsloven kap 9a Johan Sverre Rivertz Rådgiver Fylkesmannen i Hordaland MÅL OG MENING Få kunnskap om regelverket, herunder: - Hvilke rettigheter har elevene

Detaljer

Medlem av FAU hva nå?

Medlem av FAU hva nå? FAU_omslag_BM.qxp 14-03-07 17:34 Side 2 Medlem av FAU hva nå? Foreldreutvalget for grunnskolen Hvorfor har foreldrene på skolen et FAU? Hva gjør et FAU? Hvordan jobber et FAU? Hvem er medlemmer av FAU?

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodøskolen Alle elevene i Bodøskolen opplever Alle et godt elevene og i Bodøskolen inkluderende opplever læringsmiljø et godt og som fremmer inkluderende

Detaljer

PLAN FOR HJEM/SKOLE SAMARBEID SOKNDAL 1-10 SKOLE

PLAN FOR HJEM/SKOLE SAMARBEID SOKNDAL 1-10 SKOLE PLAN FOR HJEM/SKOLE SAMARBEID SOKNDAL 1-10 SKOLE Innhold SKOLENS VISJON... 3 INNLEDNING... 3 DIGITAL INFO... 3 FORELDRE KONTAKTENS OPPGAVER:... 4 KONTAKT LÆRERS OPPGAVER:... 5 PLAN FOR SAMARBEID HJEM/SKOLE...

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer