Status for samhandlingsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for samhandlingsreformen"

Transkript

1 IS-2113 Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet august 2013

2 Heftets tittel: Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet 2013 Oversendt HOD: 15. august 2013 Publisert: 15. mars 2014 på IS-nummer: IS-2131 Utarbeidet av: Kontakt: Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Postadresse: Besøksadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Ansvarlig: Divisjonsdirektør Toril Lahnstein

3 Innho ld Innledning 3 1 DEL 1 HELSEDIREKTORATETS VURDERING AV STATUS FOR REFORMEN Pasientstrømmene Pengestrømmene Samarbeidsavtalene Etterlevelse av folkehelseloven Forebyggende helse- og omsorgstjenester Organisatoriske endringer E-helse Mediebildet Brukererfaringer 14 2 DEL 2 BAKGRUNNSDATA FOR FØLGE MED-RAPPORTEN Pasientstrømmene Forbruk av spesialisthelsetjenester Utskrivningsklare pasienter Korridorpasienter Pasientforløp Reinnleggelser Epikriser Utviklingen i bruk av korttidsplasser i kommunene Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Utviklingen av tilbudet til mennesker med kroniske sykdommer (NCD) Pengestrømmene Hvordan fungerer oppgjørsordningene Bruk av tvisteløsningsnemnda til økonomispørsmål Utbetaling av tilskudd til øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Samarbeidsavtalene Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Bruk av tvisteløsningsnemnda til samarbeidsavtalene Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Organisering av øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet Om innhenting av styringsdata i 2013 fra kommuner som har etablert tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Etterlevelse av folkehelseloven Forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven Bruk av oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer som grunnlag for folkehelsearbeidet Tiltak i folkehelsearbeidet Forebyggende helse- og omsorgstjenester Frisklivssentraler Forebyggende pleie- og omsorgstjenester 43 1

4 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 44 Organisatoriske endringer Etablering av lokalmedisinske tjenester LMS (lærings- og mestringssentre) i spesialisthelsetjenesten 47 E-helse Bruk av e-resept Meldingsutveksling Nasjonal kjernejournal Nasjonal helseportal 52 Samhandlingsreformen i media og på nett Saker i media Trafikk på nettsider 56 Brukererfaringer om sammenheng i helse- og omsorgstjenesten 57 3 Brukerorientering i norsk helsetjeneste (Vedlegg) Bakgrunn Kvalitet - hva er viktig for brukerne? Sammenheng i tjenestene i Norge hva viser nasjonale brukererfaringsundersøkelser? Måling av brukererfaringer: status og videreutvikling Målinger i primærhelsetjenesten Lokale målinger Nasjonale målinger av samhandling mellom ulike helsetjenester Belønning av gode brukererfaringsresultater Forbedring av brukererfaringer Forbedringstilnærming og ressurser Brukerorienteringskultur Referanser (til kapitel 3) 67 2

5 I n n l e d n i n g Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Flere virkemidler er under utvikling og vil bli tatt i bruk i den grad det trengs for å nå målene med reformen. Det er derfor viktig å følge godt med på hvordan det går med gjennomføring av samhandlingsreformen. To særskilte følge med-tiltak er satt i gang: Det er bevilget penger til følgeforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR) og i tillegg har HOD gitt Helsedirektoratet i oppdrag å drive et forvaltningsmessig følge med-opplegg for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Denne rapporten fra Helsedirektoratet er det særskilte forvaltningsmessige følge med-opplegget som HOD har bestilt i samråd med KS. Helsedirektoratets generelle og særskilte følge med-oppdrag mht. samhandlingsreformen ble beskrevet i tildelingsbrevet for 2012 hvor det stod: 1. Det generelle følge med-oppdraget: Helsedirektoratet skal følge gjennomføringen av reformen gjennom å innhente data og følge med på effekten av tiltak og virkemidler, herunder inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler, oppbygging av nye tilbud i kommunene, utvikling av spesialisthelsetjenesten, samt vurdere effektene de nye lovene har for kommunal planlegging og organisering av tjenestetilbudet. 2. Det særskilte følge med-oppdraget: Direktoratet skal innen utgangen av juni hvert år i innfasningsperioden ( ) gi departementet grunnlag for rapporteringer på måloppnåelse i Prop. 1 S for det påfølgende år. Det generelle følge med-oppdraget (del 1) blir løst ved rapportering via flere offentlige publikasjoner, for eksempel den nye årlige publikasjonen Samhandlingsstatistikk. Det særskilte følge med-oppdraget (del 2) blir løst gjennom denne årlige rapporten. Den er i utgangspunktet formet som innspill til neste års statsbudsjett og er derfor unntatt offentlighet når den oversendes til HOD august Data som ikke da, men kommer senere, vil kunne danne grunnlag for eventuelle revideringer før publisering i løpet av høsten Denne særskilte følge med-rapporten til HOD skal belyse følgende hovedområder i samhandlingsreformen: Pasientstrømmene Pengestrømmene Samarbeidsavtalene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Etterlevelse av folkehelseloven Forebyggende helse- og omsorgstjenester Organisatoriske endringer E-helse For å følge med på utviklingen av personell, rekruttering og kompetansefeltet, har 3

6 direktoratet sammen med KS tatt initiativ til å komme frem til aktuelle parametere for å følge denne utviklingen. Dette arbeidet har startet opp. Det ble i 2012 avtalt at KS og Helsedirektoratet i fellesskap skulle finne former og indikatorer for å fange opp brukerstemmene. Det ble tatt sikte på å innarbeide det i denne rapporten fra Det arbeidet er ikke ferdigstilt. I denne rapporten er det inntatt et punkt om brukererfaringer som er forfattet av Kunnskapssenteret, som har ansvaret for det nasjonale systemet for brukererfaringsundersøkelser, også med hensyn til å nå målene for samhandlingsreformen. Det ble i 2012-rapporten sagt at Helsedirektoratet gjennom embetsoppdraget ville be fylkesmennene i sine årlige årsrapporter oppsummerer status på spesifiserte punkter som vi per i dag ikke kan summere gjennom KOSTRA, IPLOS eller NPR. Disse årsrapportene fra fylkesmennene om samhandlingsreformen for 2012 er nå sammenstilt elektronisk av FAD i et eget dokument som vedlegges til orientering. I embetsoppdraget til fylkesmennene for 2013 står det som et resultatkrav at fylkesmennene skal «inneha oversikt over utviklingen og gjennomføringen av samhandlingsreformen i kommuner og foretak» og at de skal «omtale i årsrapporten samarbeidsprosjekter og samarbeidsrutiner som kan benyttes som eksempler på god praksis.» Dette vil kunne danne grunnlag en sammenstilling og en analyse i 2014-rapporten. Denne forvaltningsmessige følge med-rapporten er delt inn i to deler. Del 1 inneholder Helsedirektoratets vurderinger av status for reformen på de åtte områdene som denne rapporten skal fokusere på og det nye punktet om brukererfaringer. Del 2 inneholder grunnlaget for vurderingene. 4

7 1 D E L 1 H E L S E D I R E K T O R A T E T S V U R D E R I N G A V S T A T U S F O R R E F O R M E N Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, med særlig vekt på høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene med samhandlingsreformen. Disse målene er beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan og er grunnlaget for Helsedirektoratets vurderinger av hvordan det går med reformen. 1.1 Pasientstrømmene Her oppsummeres en del faktorer som er av betydning for å kunne følge med på pasientstrømmene. Hver underoverskrift har sitt eget faktapunkt i kapittel 2. Forbruk av spesialisthelsetjenester (2.1.1) Aktivitetstallene fra spesialisthelsetjenesten er fortsatt først og fremst viktige som referansedata for fremtidige effekter av samhandlingsreformen, som ble innført i januar Det er for tidlig å tolke effekter av samhandlingsreformen ut av tallene. Utskrivningsklare pasienter (2.1.2) En sammenlikning mellom tallene fra 1. tertial 2012 og 1. tertial 2013, viser nedgang i tallet utskrivningsklare dager i % av alle liggedager. For Helse Vest RHF er det størst reduksjon med en differanse på fra 31,6 til 10,7 mellom tallene. Deretter følger Helse Sør-Øst RHF med en nedgang fra 30,6 til 11,0 %. Helse Nord RHF har en nedgang fra 37,7 til 25,2 %, mens Helse Midt RHF har en nedgang fra 35,5 til 26,4 %. Det er viktig å ta forbehold om at det kan være ulik praksis mellom RHFene og andre ulike forhold i registreringen av tallene, som gjør at tallene ikke uten videre viser det helt korrekte forholdet mellom RHFene. Korridorpasienter (2.1.3) I 2012 er det på landsbasis en tendens til reduksjon av korridorpasienter. Samlet sett er det en reduksjon fra 1,8 % i 3. kvartal 2011 til 1,6 % i 3. kvartal Pasientforløp (2.1.4) Hvor pasientene legges inn fra og skrives ut til er viktig informasjon som kan si noe om trender i implementeringen av samhandlingsreformen. Dette har vi ikke et komplett bilde av i dag, men det foreligger nok data til å kunne gi en oversikt. Reinnleggelser (2.1.5) I en rapport fra Kunnskapssenteret fra april 2012 er det foretatt en studie av reinnleggelser i Norske sykehus. Beregningene er foretatt for utvalgte diagnosegrupper for pasienter over 67 år og viser at reinnleggelser forekommer hyppig ved norske sykehus. Reinnleggelser er 5

8 definert som er akutt etterfølgende innleggelse som finner sted innen 30 dager at pasienten er utskrevet fra sykehus. Indikatoren kan være uttrykk for både god og dårlig kvalitet i pasientbehandlingen må tolkes med forsiktighet. Den samlede sannsynlighet på landsbasis for reinnleggelse på sykehus er 14,5 % i perioden Dette er tilsvarende det nivå som også finnes i en del andre land. Det er forskjeller mellom sykehus og kommuner. Man regner med at om lag en tredel av alle reinnleggelser kan unngås. Det er disse innleggelsene man ønsker å redusere ved blant annet å forbedre utskrivningsrutiner i sykehusene, tettere dialog mellom sykehus og kommunene samt forbedre kommunenes evne til å ta i mot ferdigbehandlede pasienter. I Samhandlingsstatistikk er det omtalt at det for gruppen pasienter som har et særskilt behov for oppfølging etter sykehusoppholdet (meldt som utskrivningsklare) er en økning i sannsynligheten for reinnleggelse for de som utskrivers 0-1 dag etter at de er meldt. «Våre analyser viser også at utskrivningsklare pasienter har høyere risiko for reinnleggelse enn pasienter som ikke er meldt utskrivningsklare. Det er rimelig å anta at pasientene som meldes utskrivningsklare har et annet morbiditetsmønster og funksjonsnivå enn andre pasienter. Pasienter som meldes utskrivningsklare har et særskilt oppfølgingsbehov i kommunen etter sykehusbehandlingen. Dette er med på å forklare at utskrivningsklare pasienter har høyere risiko for reinnleggelse enn andre pasienter.» Epikriser (2.1.6) Kvalitetsindikatoren «Epikriser sendt innen sju dager» publiseres på helsenorge.no. I forbindelse med den nye forskriften om utskrivningsklare pasienter så er lovkravet nå at «ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging». Indikatorene vil bli revidert i tråd med lovendringen. Bruk av korttidsplasser på sykehjemmene i kommunene (2.1.7) Det er store variasjoner mellom kommunene i utbygging og bruk av korttidsplasser. Det er også en tydelig tendens til at det etableres flere plasser samtidig som liggetiden reduseres. Selv om samhandlingsreformen ikke startet før i 2012 er det trolig kommunenes tilpasning til denne reformen som har påvirket trendene. Dersom dette er en riktig antakelse vil vi se en fortsatt økning i plasser og trolig også en reduksjon i liggetid per plass i kommende år. Data viser en tendens til at kommuner med høy andel korttidsplasser har færre liggedager for øyeblikkelig hjelp på sykehus blant eldre. For kommuner med lavt eller middels andel korttidsplasser, er det ingen systematisk sammenheng. Den store variasjonen mellom kommunene i tilbudet av korttidsplasser viser at kommunene har ulike strategier for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Helt sentralt står trolig bruken av hjemmetjenestene og tilbud og bruk av korttidsplasser bør sees i sammenheng med disse. Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2.1.8) Ved utgangen av er 8 prosent av mottakerne av hjemmesykepleie eller praktisk bistand registrert med en individuell plan. Denne andelen antas å ligge noe lavere enn rettigheter og behov skulle tilsi. Andel kommuner med koordinerende enheter stiger svært langsomt og var 78 prosent i Mange kommuner har gjort et betydelig arbeid for å etablere koordinerende enheter. Det gjenstår imidlertid fortsatt en del arbeid før denne funksjonen er på plass i samsvar med ny lovgivning. Dette påpekes også som et forbedringsområde i Riksrevisjonens 1 I skrivende stund har vi ikke 2012-tallet her. 6

9 undersøkelse om rehabilitering i Fram mot 2011 var det en nedgang i rehabilitering utenfor institusjon i kommunene. For tilbud i institusjon er det en svak økning fra 2,3 til 2,4 brukere per 1000 innbyggere. Dette er ikke i samsvar med målene om at rehabilitering skal styrkes i kommunene. Fra 2010 til var det en nedgang på drøyt pasienter som mottok rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Denne nedgangen i antall rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten på ca. 8 prosent står i kontrast til føringene i den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering om at slik behandling skal prioriteres sterkere, også i spesialisthelsetjenesten. Det er et mål at bruken av individuell plan (IP) skal øke, og registrering av antall IP er starten på å kunne følge med på denne utviklingen. Imidlertid viser utviklingen for IP i barnehabiliteringen en nedgang de to siste årene. Dette er en ikke ønsket effekt og Helsedirektoratet vil følge med på denne utviklingen. Utviklingen av tilbudet til mennesker med kroniske sykdommer (NCD) Skal Norge nå målene til WHO på NCD-området, trengs en betydelig omlegging av måten tjenesten arbeider på i kommune. Det er også behov for å etablere system for kvalitetsindikatordata fra primærhelsetjenesten for å kunne følge utviklingen på NCDområdet. 1.2 Pengestrømmene Vurdering av oppgjørsordningen for den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten (KMF) og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter må gjøres med utgangspunkt i de hensyn som ble vektlagt ved valg av innretning i 2011 og erfaringene fra Vi vurderer at det så langt ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i oppgjørssystemene som er etablert. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) (2.2.1 del 1) For KMF var det av særlig betydning at det er tale om en stor pengestrøm (om lag 5 milliarder kroner per år, tilsvarende i underkant av 5 % av RHF-enes samlede budsjett). Stabilitet og forutsigbarhet i pengestrømmen er av likviditetsmessig betydning for RHF, og tilsvarende krav stilles dermed til stabilitet i betalingssystemet. Den etablerte a konto-baserte oppgjørsordningen fungerer slik sett i tråd med forutsetningene, ved at likviditet overføres på en stabil måte fra kommunene til RHF. Avviket mellom innbetalte a konto-beløp og beregnet faktisk forbruk i 2012, var av begrenset størrelse. Sammenlignet med om KMF ikke var innført, er RHF-enes likviditet uendret fordi a konto-innbetalingene gjenspeiler den likviditetsoverføring som ellers ville funnet sted gjennom a konto-utbetalinger fra staten til RHF. Oppgjørsordningen slik den er forutsatt inneholder mekanismer for å justere likviditetsoverføringen gjennom året i takt med det faktiske forbruket. Dette er forutsatt å kunne finne sted gjennom justering av a konto-beløpene for den enkelte kommune og totalt basert på avvik mellom faktisk forbruk per tertial og a konto- beløpene som er satt i utgangspunktet. I 2012 ble a konto-beløpene justert etter både første tertial og andre tertial som følge av avvik mellom faktisk forbruk og a konto-beløpene. 2 Tall for 2012 kommer først i september

10 Det vises for øvrig til vurderinger av mulig utvikling av oppgjørssystemet i Helsedirektoratets utredning fra Vi holder fast ved tidligere anbefalinger, herunder at det vil kunne være grunnlag for overgang til et system basert på betaling basert på beregnet forbruk månedlig på et senere tidspunkt. For 2013 er det a konto-baserte systemet videreført lik systemet i Det er ikke grunnlag for å anbefale et annet system enn dagens a konto-baserte system for 2014, utover mindre endringer som metode for fastsettelse av initiale a kontobeløp per kommune og periodisering av a konto-beløp gjennom året. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (2.2.1 del 2) Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter ble anbefalt etablert som en desentralisert oppgjørsordning ut fra det hovedhensyn at kommunenes kontrollbehov da ivaretas på en bedre måte enn gjennom en sentralisert, registerbasert oppgjørsordning. Fordi kommunene besitter primærkunnskap om den enkelte pasient og samhandlingen som har funnet sted, har de også detaljert kontrollgrunnlag knyttet til betalingskrav som reises. Viktigheten av dette prinsippet er uendret. Bruk av tvisteløsningsnemnda til økonomispørsmål (2.2.2) Alle de ni sakene i første halvår 2013 handler om tvist om betaling for utskrivningsklare pasienter. Flere saker er avgjort og nemndas avgjørelser er sendt ut til partene, men det foreligger ennå ikke noen vurderinger av nemndas funksjon. Utbetaling ng av tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene (2.2.3) Omtales i punkt Samarbeidsavtalene Bedre samarbeid mellom kommune og sykehus skal bidra til at pasienter og brukere opplever helhetlige og sammenhengende helsetjenester. For å sikre dette skal kommunene og sykehusene inngå samarbeidsavtaler. Systemet med lovpålagte samarbeidsavtaler har kommet godt i gang. Alle kommuner og helseforetak har begynt på en samhandling som mange ikke hadde noen erfaring med tidligere. Med noe få unntak som trengte mekling i den nasjonale tvisteløsningsnemnda, inngikk alle kommuner og helseforetak de pålagte overordnede samarbeidsavtalene og de 11 tjenesteavtalene. Utfordringene ligger i implementering, evaluering og årlige revideringer. Helsedirektoratet gjorde i november 2012 en gjennomgang av samarbeidsavtalene mht. re-/habilitering. Avtalene om e-helse er gjennomgått nå i sommer. Avtalene om psykisk helse og rus, og om folkehelse blir gjennomgått av Helsedirektoratet høsten Re-/habilitering (2.3.1) Avtaler i 19 av 21 helseforetak ble gjennomgått. Samarbeidsavtaler med kommunene i ett og samme helseforetak er, med noen unntak, like kommunene imellom. Dette tyder på dette er førstegenerasjonsavtaler på relativt høyt nivå uten detaljerte forskjeller mellom kommuner og et vises i liten grad til underliggende rutiner. Gjennomgangen fokuserte på de punktene i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 som anses mest sentrale for dette tjenesteområdet. e-helse Den overordnede samarbeidsavtalen viser også til delavtale 9 om IKT samarbeid. Gjennom denne delavtalen forplikter partene seg gjensidig til å videreføre og utvikle samarbeid ved bruk av IKT-systemer. Helsedirektoratet har i juli 2013 har sett på de samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak og samarbeid om IKT-løsning lokalt som er publisert på 8

11 hjemmesidene til de enkelte helseforetak. Det fremkommer at de fleste HF har lagt samarbeidsavtalene med kommunene på nettet. Innhold i avtalene er forholdsvis likt standardisert - dvs. følger lovkravene. Noen HF oppdaterer fortløpende inngåtte underskrevne avtaler på nettet, mens andre legger bare ut avtalemaler. Det er derfor vanskelig å verifisere om avtalene er inngått eller ikke. Oppsummeringen viser at 254 kommuner har signerte avtaler med HF om lokalt samarbeid om IKT. Bruk av tvisteløsningsnemnda (2.3.2) Tvisteløsningsnemnda har per 25. juni 2013 fått tilsendt 11 saker. I de tre første sakene ble tvisteløsningsnemnda bedt om å være meklingsinstans under forhandling om inngåelse av samarbeidsavtale. Alle de ni sakene første halvår i 2013 handler om tvist om betaling for utskrivningsklare pasienter. Etablering av øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene (2.3.3) Fristen for å søke tilskudd for 2013 var 1. mars. Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd fra det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Etter helse- og omsorgstjenesteloven er det imidlertid den enkelte kommune som har plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. I tråd med dette er det også formelt den enkelte kommune som søker om og mottar tilskuddet. Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra Budsjettmessig er det forutsatt at ca. ¼ av kommunene vil etablere et slikt tilbud hvert år, fram til den lovpålagte plikten trer i kraft. Det tas sikte på at dette skjer fra Samlet budsjettbevilgning over kap. 762, post 62 i 2013 er 270,2 mill. kroner. Etableringen av øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene er så langt i tråd med forutsetningene. Per 2013 har 47,4 prosent av landets kommuner søkt om og fått tilskuddsmidler. Det er regionale variasjoner i utbyggingstakten, samtidig som underforbruk av tilskuddsmidler i en region ikke kan benyttes på tvers av helseregioner. Dette innebærer at det samlet sett står ca. 16 mill. kroner ubrukt, samtidig som 37 kommuner som har søkt i 2012 eller 2013 ikke får tilskudd. På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte TNS Gallup i november 2012 en kvalitativ undersøkelse i et utvalg kommuner, samt noen helseforetak. I tillegg har direktoratet innhentet kunnskap gjennom søknader om tilskudd og ved løpende dialog med sektoren. På bakgrunn av disse erfaringene kan følgende oppsummeres: Organisering: Erfaring viser at kommunene praktiserer ulike organisatoriske løsninger for å oppnå faglig forsvarlige tilbud. Noen kommuner mener kort avstand til sykehus og legevakt er avgjørende for faglig forsvarlighet. Andre kommuner etablerer tilbud flere mil fra nærmeste sykehus for å fylle intensjonen om tjenester nær der folk bor og mener krav til forsvarlighet kan ivaretas ved at de har tilstrekkelig kompetanse og utstyr tilgjengelig. Prosess: Felles planlegging og dialog understrekes i veiledningsmateriellet. Direktoratets inntrykk er at kommuner og helseforetak i varierende grad har sittet sammen gjennom hele planleggingsfasen. Der det har oppstått uenighet eller konflikt, skyldes det i all hovedsak mangel på systematisk dialog gjennom planleggingsfasen. Fra 2013 tar Helsedirektoratet systematisk kontakt med kommunen og helseforetaket for å få bekreftet at det ikke er gjenstående uenighet om det tilbudet det søkes om tilskudd for. 9

12 Pasientkategorier skal beskrives i samarbeidsavtalen. De fleste kommuner legger vekt på at kriteriene må utformes slik at de definerer hvilke situasjoner og tilstander som er aktuelle, ikke konkrete diagnoser. Vurdering av alvorlighetsgrad og en individuell vurdering av pasienten er vesentlig. Noen kommuner mener det er like viktig å beskrive tydelig eksklusjonskriterier. Det kan være en utfordring at kommune og helseforetak har noe ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet «øyeblikkelig hjelp» og hvordan et tilbud etter loven skal avgrenses. Kompetanse er nedfelt i samarbeidsavtalen. Alle avtalene inneholder spesifikasjoner av krav om sykepleier (24/7), samt krav til legestilling. Krav til lege varierer etter antall plasser og tilbudets organisering. Det er få kommuner som har definert responstid for lege, noen viser til at lokalisering i nærhet til andre helsetilbud gir rask tilgang til lege. Enkelte helseforetak har uttrykt bekymring for om de kommunale tilbudene vil være gode nok, om tilgangen til medisinskfaglig kompetanse og responstid ved akutt behov for legetilsyn er sikret. Det er pekt på at mange av tilbudene vil bli for lite robuste, særlig i små kommuner og i kommuner med geografiske utfordringer. Samarbeidsavtalen inneholder punkter om veiledning, hospitering og mulighet for dialog om pasienter. Flere sykehus har etablert et veilederteam som er tilgjengelig for kommunen. Kommunikasjonsplan og informasjon: Det er få kommuner som har en egen kommunikasjonsstrategi, men mange oppgir utstrakt informasjonsvirksomhet på mer ad hoc-basis. Flere kommuner sier at kommunikasjon om tilbudet er det området de har kommet kortest på. Helsedirektoratet vil i løpet av 2013 innhente styringsdata fra de kommunene som har fått tilskudd. Dette datagrunnlaget vil inngå i direktoratets samhandlingsstatistikk. 1.4 Etterlevelse av folkehelseloven På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) høsten 2011 en kartlegging av kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid. Rapporten er publisert som NIBR-rapport 2012:13; «Regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Ressurser, organisering og koordinering. En baselineundersøkelse». Kartleggingen ble foretatt i forkant av at folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Med folkehelseloven har kommunenivået fått et mer helhetlig ansvar for helse som gir muligheter for å se helse i sammenheng med kommunens brede sett av virkemidler. Loven angir en arbeidsform tilpasset plan- og bygningslovens fireårige plansyklus. Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal kommunene identifisere sine ressurser og sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven og som grunnlag for tiltak. På denne måten skal kommunene legge til rette for utvikling av helsevennlige lokalsamfunn. Resultatene fra NIBR-kartleggingen viste variasjoner i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid, og flere positive trekk. Gjennom oppdrag til fylkesmannen er det hentet inn informasjon som kan gi indikasjon på kommuners folkehelsearbeid etter ny lov, på enkelte områder. Kommunene har i stor grad vedtatt sin planstrategi innen utgangen av Gjennom planstrategien skal planoppgaver, som bør startes opp eller videreføres for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen, klargjøres. Gjennom folkehelseloven stilles det krav om at kommunene legger en drøfting av sine folkehelseutfordringer til grunn for arbeidet med planstrategien. Embetene har oppgitt at planstrategiene i varierende grad viser at kommunene har hatt en drøfting av sine folkehelseutfordringer. Videre er det variasjoner når det gjelder kommuners fastsettelse av 10

13 en folkehelsepolitikk. Universitetet i Bergen, HEMIL-senteret, vil sammen med NIBR gjennomføre en kartlegging av kommuners arbeid med sosial ulikhet i helse og politikk overfor barn våren Spørsmålene vil bygge på kartleggingen NIBR gjennomførte i 2011 og vil derfor gi nyttig informasjon om kommuners etterlevelse av folkehelseloven. Rusmidler og alkohol er en viktig folkehelseutfordring. Alkoholloven har som formål å forebygge rusmiddelproblemer og kan og bør sees i sammenheng med kommunens arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, samt kommunale planverk på folkehelseområdet. I henhold til alkoholloven er alle landets kommuner pålagt å ha alkoholpolitisk handlingsplan. Flere kommuner har innarbeidet denne i en større rusmiddelpolitisk handlingsplan for et mer helhetlig perspektiv på sammenheng mellom alkoholpolitikken og omfanget av rusmiddelproblemer i kommunen. SIRUS foretok i 2010/2011 en kvalitativ undersøkelse av erfaringer med rusmiddelpolitiske handlingsplaner (SIRUS-rapport 2/2011). Helsedirektoratet anbefaler at kommunene har fokus på forebygging, men undersøkelsen viste at lokalt krever omsorg og annet klientorientert arbeid overfor rusmiddelmisbrukere mye oppmerksomhet. Inntrykket er at kommunene i liten, om enn i varierende grad, utnytter det forebyggingsredskapet som ligger i bevillingspolitikken. Det folkehelseperspektivet som ligger til grunn for nasjonale mål og strategier, er mindre synlig de kommunale planene. Ungdata er et gratis tilbud kommunene og fylkeskommunene kan benytte i arbeidet med å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Ungdata er et standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som retter seg mot elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det samles inn data på en rekke områder som er relevant for folkehelsearbeidet, deriblant rus, tobakk og fysisk- og psykisk helse. Våren 2013 er Ungdata gjennomført i ca. 110 kommuner. Folkehelse vil være egnet for og bør inngå i KOSTRA for at staten skal kunne følge med på kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid fremover på en systematisk og langsiktig måte. Det har i 2012/2013 pågått et arbeid med å innlemme spørsmål om folkehelse i KOSTRA. Spørsmål om forankring av folkehelse i kommunal planlegging samt status for godkjenning av skoler og barnehager samt kommuners tilsynspraksis på området ser ut til å inngå i KOSTRA fra og med Det bør videre gjennomføres en oppfølging av kartleggingen fra 2011 som kan gi bred innsikt i kommuners etterlevelse av folkehelseloven, og som kan bidra til å vise hvor det er behov for understøttende aktiviteter fra nasjonalt nivå. 1.5 Forebyggende helse- og omsorgstjenester Forebyggende helse- og omsorgstjenester er sårbare for økonomiske svingninger i kommuneøkonomien og taper ofte i kampen for de kurative helsetjenestene. De nye økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er i vesentlig grad rettet mot kurative tjenester. Kommunenes frie inntekter ble styrket med 230 mill. kroner i 2010, og økt til 255 mill. i 2012, til satsing på forebygging i kommunene. Siden disse midlene er gitt i frie inntekter vet vi lite om de er brukt til formålet. I den nye helse- og omsorgstjenesteloven er kravet om forsvarlighet styrket. Kravet om forsvarlighet er i liten grad nok til å opprettholde forebyggende helsetjenester da effekten av manglende forebygging vil bli synlig i et langtidsperspektiv og det vil derfor være vanskelig å gjøre forsvarlighetsvurderinger. Helsedirektoratet har levert et forslag til revidert forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene, hvor det er forsøkt å styrke forsvarligheten til det helsefremmende og forebyggende arbeidet i 11

14 kommunen, samt kommunenes følge med-ansvar. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å revidere den gjeldende veilederen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjonsog skolehelsetjenesten i kommunene, men besluttet å oppdatere veilederen til en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Statens helsetilsyn utfører i 2013 et nasjonalt tilsyn med helsestasjonstjenesten 0-6 år. Tilsynet utføres som en systemrevisjon. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. For eksempel viser tilsynet i Eidsvoll kommune at de ikke sikrer alle barn 0-6 år forsvarlige helsekontroller, og har et forbedringspotensial i samhandling og samarbeid med fastlegene, samt at kommunen i større grad bør sette helsestasjonens arbeid med å følge opp barn med overvekt og fedme i system 3. De samme avvikene går igjen i flere kommuner. Tannhelsen er en del av helsen og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er etter folkehelseloven en av aktørene i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Samarbeid og samhandling mellom tannhelsetjenesten og den generelle helsetjenesten har rom for forbedring. Dette er særlig viktig når det gjelder personer med større medisinske eller psykiske lidelser som ofte også vil ha større tannhelseproblemer. Helsedirektoratet er i gang med å utarbeide veileder for tannhelsetjeneneste til barn og unge, hvor samhandling med helsestasjon, skolehelsetjenesten og fastleger blir tema. Fra rapportering vet vi at både helsestasjons- og skolehelsetjenesten og frisklivssentralene i mange kommuner har små stillingsressurser i forhold til arbeidsmengde. Forebyggende helse- og omsorgstjenester må bygges opp som robuste kommunale tjenester, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og de må samarbeide og skape synergi med andre som arbeider med å forebygge og fremme helse. For å følge med på målsetningen om å forebygge mer, må det utvikles indikatorer, blant annet i KOSTRA, som beskriver aktiviteten i frisklivssentraler og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For forebyggende pleie- og omsorgstjenester kan data fra IPLOS brukes. For å bedre samhandlingen med blant annet fastleger og spesialisthelsetjenesten er det behov for bedre elektronisk samhandling og mer hensiktsmessig elektroniske pasientjournalsystem. Dette gjelder både for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for frisklivssentraler. Det er få frisklivssentraler som har elektronisk journalsystem. 1.6 Organisatoriske endringer Tilskuddsordningen til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre gir indikasjoner på at det er stor aktivitet i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og målsettinger i kommunene. Det er stor bredde i prosjektene som blant annet dreier seg om utvikling av lokalmedisinske sentre der kommuner og sykehus samarbeider om å bygge opp gode lokale tjenester, etablering av frisklivssentraler, lavterskeltilbud knyttet til psykisk helse, hjemmebesøk av jordmor, tannhelse, helhetlige pasientforløp og lindrende team. Flere av prosjektene er interkommunale samarbeid og samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Helsedirektoratet mottok totalt 260 søknader om prosjektmidler for 2013, og har besluttet å innvilge 46,2 mill. kroner til 109 samhandlingsprosjekter

15 1.7 E-helse E-helse er et viktig virkemiddel for å realisere målene om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Det er en målsetting at all dokumentasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter og behandler, pasienter og brukere og mellom de ulike tjenesteytere og behandlere. E-resept var utbredt i alle landets fylker 5. februar 2013, to måneder før planlagt tid. Delprosjekt for nasjonal innføring av e-resept ble formelt avsluttet 1. april og ansvar for videre utbredelse og utvikling overført til e-resept forvaltning. Samtlige regionale helseforetak planlegger nå utvikling, pilotering og utrulling av e-resept i sine respektive regioner. Sykehusene ønsker å se e-resept i sammenheng med nytt framtidig konsept for intern og ekstern medikamentforordning (medikasjonstjenesten) for å oppnå ytterligere kvalitetsgevinster. Det er for øvrig stor interesse for e-resept blant systemleverandører som enda ikke har tilrettelagt for løsningen, og flere av dem pilotere om kort tid. Det skal bli mulig å bruke e-resept også når pasienter trenger legemidler i multidosepakninger. Multidoseløsning skal piloteres høsten 2013 og etter planen innføres nasjonalt i Samtidig pågår et utredningsarbeid for å se på hvordan e-resept kan understøtte behov i pleie- og omsorgssektoren. Det er laget en gevinstrealiseringsplan som viser hvilke gevinster og effekter man kan forvente av e-resept. Revidert samfunnsøkonomisk analyse vil bli publisert høsten For å sikre en god samhandling og informasjonsflyt mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, er innføring av elektronisk meldingsutveksling et viktig satsingsområde. Spesielt vil elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger bidra til å understøtte samhandlingen mellom sykehus, legekontor og kommunene i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Helsedirektoratets program Nasjonalt meldingsløft ble etablert i 2008 og avrundet ved utgangen av Alle gjenstående aktiviteter ble overført til Norsk Helsenett SF (NHN) som gjennom statsbudsjettet 2012, fikk ansvar for å tilby rådgivning og bistand i forbindelse med innføring av elektronisk meldingsutveksling, med spesiell fokus på kommunene. Norsk Helsenett SF har opprettet programmet Meldingsutbredelse, bestående av syv prosjekter: Kommunal utbredelse, OSEAN og NHN-Adresseregister, Læringsprogrammet KompIS, Meldingsteller, Brukerstøtte, Samordnet utbredelse og Leverandøroppfølging. Det er opprettet regionale kompetanseorganisasjoner med koordinatorer og samarbeidskommuner i regionene Midt, Vest, Sør og Øst. I tillegg har Helse-Nord RHF ved Norsk senter for samhandling og telemedisin (NST) etablert prosjektet FUNNKe som dekker kommuner i region nord. Kompetanseorganisasjonene skal sammen med NHN sørge for at alle kommuner i perioden får hjelp til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling med HF og fastleger. helsenorge.no skal bidra til at innbyggere opplever helse- og omsorgstjenesten på nett enklere, mer tilgjengelig og helhetlig. Dialogen med innbyggerne er ivaretatt gjennom et brukerpanel, brukertesting og tilstedeværelse i sosiale medier. Det må arbeides videre med innhenting av brukerbehov og innsikt. helsenorge.no har satt i verk tiltak for universell utforming gjennom tilgjengelighetstester. Dette området må prioriteres fremover. Kjennskapen til helsenorge.no må økes, både ovenfor helsepersonell, som kan bruke tjenesten i sin dialog med pasienter og blant innbyggere generelt. Behovet for flere digitale tjenester og selvhjelpsløsninger skal utredes videre. 13

16 1.8 Mediebildet Samhandlingsreformen er godt etablert som begrep i media og har fått relativt mye omtale særlig i lokalmedier utenfor Oslo. Vi ser at aktiviteten er høyest i forbindelse med nasjonale og lokale budsjettframlegg. Begreper innen områder der reformen ikke har kommet like godt i gang, som forebygging, psykisk helse og folkehelse forekommer også frekvent i sakene som omtaler reformen. 1.9 Brukererfaringer I denne rapporten er det inntatt et punkt om brukererfaringer som er forfattet av Kunnskapssenteret, som har ansvaret for det nasjonale systemet for brukererfaringsundersøkelser, også med hensyn til å nå målene for samhandlingsformen. Resultater fra flere av de nasjonale undersøkelsene viser at det er utfordringer knyttet til samhandling og brukermedvirkning i helsetjenesten. Både brukermedvirkning og informasjonsutveksling er områder som jevnt over kommer dårlig ut blant ulike områder på tvers av ulike pasientgrupper. Resultater fra KS system for å følge med på brukererfaringer, blant annet med samhandlingsreformen, er ikke tatt med i denne rapporten. 14

17 2 D E L 2 B A K G R U N N S D A T A F O R F Ø L G E M E D - R A P P O R T E N 2.1 Pasientstrømmene Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Å følge med på utviklingen av pasientstrømmene vil være et sentralt moment i følge med funksjonen for reformen. Tallene viser utviklingen i pasientstrømmer for det første året i reformen og utviklingstrekk for årene Forbruk av spesialisthelsetjenester Fra 2011 til 2012 var veksten i aktivitet på sykehusene omtrent på nivå med veksten i befolkningen og medførte at bruk og tilgjengelighet til sykehustjenester var relativt stabil. Tidligere analyser viser at aktivitetsveksten var sterkere i første del av året enn i siste del av året som følge av tydelig nedgang i liggedager for utskrivningsklare pasienter. På somatiske sykehus var det en betydelig nedgang i liggetid i Denne nedgangen gjelder særlig for pasienter som ble meldt utskrivningsklar, men også for andre pasienter fortsatte nedgangen i gjennomsnittlig liggetid. Fra 2011 til 2012 ble antallet liggedager på sykehus totalt redusert med 38 dager per 1000 innbyggere. I femårsperioden var nedgangen 120 dager per 1000 innbyggere. Gjennomsnittlig liggetid ved døgnopphold ble redusert fra 4,3 til 4,1. Nedgangen i liggetid gjelder også for de eldste pasientene (80 år og eldre), som hadde en nedgang i liggedager på sykehus på nær 500 liggedager per 1000 eldre innbygger (gjelder opphold for øyeblikkelig hjelp definert i medisinske DRG). Også innen psykisk helsevern for voksne var det en tydelig nedgang i gjennomsnittlig oppholdstid fra 2011 til Nedgangen representerer en fortsettelse av en mangeårig trend. Innen somatisk sektor var det en nedgang i reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager fra 2008 til 2012, men også en tendens til en økning i reinnleggelsene fra 2011 til Totalt for alle døgnopphold økte andelen reinnleggelser fra 10,1 til 10,4 prosent. For de eldste pasientene (80 år og over) var det en økning i reinnleggelser fra 15,7 til 16,2 prosent. Når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det viktig å huske at dette er en ny sektor i spesialisthelsetjenesten. Dermed er sektoren ny også i rapporteringssammenheng, og deler av endringstallene skal tilskrives at flere behandlingssteder rapporterer sine data på en mer korrekt måte. Det er også eksempler på endring i registreringspraksis. Tallene viser at aktiviteten øker på alle omsorgsnivåer, og vi mener det er en riktig beskrivelse av utviklingen. Vi advarer likevel mot overtolking av de faktiske tallene. 15

18 Tabell 1. Utviklingen i aktivitet i spesialisthelsetjenesten etter sektor Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb.: Pasienter totalt Innlagt døgn Innlagt dagbehandl Polikl. kirurgi (dagbehandl.) Polikliniske kons. (inkl. stråleterapi) Sum DRG-poeng korr. for ISFendr Sum liggedager per 1000 innb Gj. snitt lgd døgnopphold Reinnleggelser totalt innen 30 dager Reinnleggelser totalt innen 7 dager Reinnleggelser innen 30 dager etter behandl. i medisinske DRG Psykisk helsevern per 1000 innb.: PHV Utskrivn. per innb PHV Oppholdsdøgn PHV Polikliniske kons PHBU Pasienter 0-17 år PHBU Polikliniske tiltak Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb.: Innleggelser (per innb.) Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Kilde: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2012, tabell 2.1 og 11.6 (reinnleggelser) Utskrivningsklare pasienter Det er store forskjeller mellom regionene og internt mellom ulike helseforetaksområder i omfanget av liggedager for utskrivningsklare pasienter. Innlandet og Sørlandet hadde i 2011 det laveste nivået med 4-5 dager per 1000 innbyggere og Stavanger-området hadde 48 liggedager per 1000 innbyggere. På nasjonalt nivå var gjennomsnittet på 7,6 dager (2008), 6,8 dager (2009); 6,5 dager (2010) og 6,9 dager i

19 Tabell 2: Utskrivningsklare pasienter per helseregion. Periode: 2. tertial Prosent: Endring fra samme periode året før. Antall utskrivningsklar e pasienter (UKP >= 0) Endrin g i % Antall liggedager totalt for utskrivningsklar e pasienter (UKP >= 0) Endrin g i % Antall utskrivningskla re liggedager Endrin g i % Utskrivningskla re dager i % av alle liggedager (UKP >= 0) tert tert tert Helse Midt- Norge , , ,9 28,0 Helse Nord , , ,8 25,0 Helse Sør-Øst , , ,4 9,2 Helse Vest , , ,4 8,3 Oversikten viser antall utskrivningsklare pasienter fordelt etter helseregion. Utskrivningsklare pasienter omfatter dem med liggedager større enn null. Helseregion er i denne sammenheng pasientens bostedsregion og defineres ut fra bostedskommunen til pasienten Korridorpasienter Å ligge på korridor er et hinder for at pasientene får god behandling og pleie. Det hindrer også at pasientens integritet, alminnelige verdighet og lovpålagt taushetsplikt ivaretas. En korridorpasient er en pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue eller lignende. Pasienter regnes også som korridorpasienter når plassering på korridor velges på grunn av observasjons- eller kontaktbehov. Korridorpasienter er en kvalitetsindikator, og den viser antall døgn med korridorpasienter. Indikatoren regner ikke med pasienter som tas inn utover sykehusets vanlige kapasitet eller pasienter i sengeplasser som er tatt ut av drift. Antall korridorpasienter beregnes altså ikke ut fra totalt overbelegg, eller som antall flere pasienter enn antall ordinære sengeplasser. 17

20 Fig. 1. Utvikling av korridorpasienter (Kilde: Helsenorge.no) Fra 2005 til 2009 gikk antall korridorpasienter ned på landsbasis. Imidlertid snudde utviklingen i 2009 og tallene viser en generell vekst i antall og andel korridorpasienter frem til og med andre tertial i I 2010 og 2011 var andel korridorpasienter stabil på rundt 2,1 prosent. I tredje tertial i 2011 gikk andelen ned til 1,8 prosent, som vil si at 183 pasienter gjennomsnittlig ligger på korridor daglig. Det er regionale forskjeller og Helse Midt-Norge er den regionen som har lavest andel korridorpasienter med 0,7 prosent i tredje tertial, mens Helse Vest har høyest med 2,7 prosent. I 2012 er det på landsbasis en tendens til reduksjon av korridorpasienter. Samlet er reduksjonen fra 1,8 % i 3. kvartal 2011 til 1,6 % i 3. kvartal Hovedårsaken til dette er at Helse-Vest RHF har en markert bedring det siste året Pasientforløp Tallene for å vise utviklingen i hvor pasientene legges inn fra og hvor den er skrevet ut til er hentet fra nasjonal aktivitet alle i somatiske sykehus. 18

21 Tabell 3. Hvor legges pasienten inn fra? Antall pasienter per tertial Annen institusjon i spesialisthelsetj. Eget hjem 4 Forsterket sykehjem/ intermediær Sykehjem/ aldershjem Innlagt fra annet Totalt 1. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial Statistisk sentralbyrå oppgir at det var noe i overkant av døgnopphold i NPR har publisert noe høyere data for 2011, døgnopphold. Dette er fordi NPR inkluderer enkelte rehabiliteringsinstitusjoner, syke- og fødestuer og to legevakter i sine tall. Basert på NPR-tall, innleggelser med døgnopphold per år er 72 % (ca ) av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp i somatisk sykehus. Andelen av øyeblikkelig hjelp som er ikke-kirurgiske er eller 86 % av alle øyeblikkelig hjelp innleggelsene. Det er bare en mindre andel av øyeblikkelig hjelp-innleggelsen som er initiert av fastlegen % av øyeblikkelig hjelp blir lagt inn av legevakten. Det er disse som er tilgjengelige for endringer i kommunens ansvar og oppgaver. Hvor legges pasienten inn fra? Nylig registrering har vist følgende; Hjemmet totalt (85 %) Hjemmet (68,4 %) Hjemmet med hjemmetjenester (16,4 %) Sykehjem (4,5 % ) Poliklinikk (6,2 %) Annet/ukjent (4,5 %). Hvor skrives pasienten ut til? Data registrert i Norsk pasientregister viser; prosent skrives ut til eget hjem 1-2 prosent skrives ut til annen institusjon i spesialisthelsetjenesten Omtrent 1 prosent skrives ut til sykehjem/forsket sykehjem eller intermediæravd. Rundt 2 prosent skrives ut til «annet» Ca 0,5 prosent skrives ut som død Antallet utskrivninger på sykehus har økt fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2013 (omtrent døgnopphold), men antall døgnopphold per innbygger har vært omtrent uendret fra 2011 (se tabell 1) ettersom antallet innbyggere også har økt. 4 Begrepet «legges inn fra» i denne tabellen inkluderer også «innleggelser» til dagkirurgi og poliklinisk konsultasjon. 19

22 Data fra Norsk pasientregister viser noe økning i antall pasienter som skrives ut til sykehjem/aldershjem eller forsterket sykehjem fra 2010 til 2013, men korrigert for økningen i antall utskrivninger totalt, har økningen i andel utskrivninger til sykehjem eller intermediæravdelinger bare vært fra 0,7 prosent i 1. tertial 2010/2011 til 1,0 prosent i 2012/2013. Data viser imidlertid at en vesentlig del av oppholdene (ca 2 prosent) er registrert som «Ut til annet», og gjør det vanskelig å konkludere med hensyn til utvikling og endring. Tabell 4. Hvor skrives pasienten ut til? Antall pasienter per tertial. Annen institusjon i spesialisthelsetj. Eget hjem 5 Forsterket sykehjem/ intermediær Sykehjem/ aldershjem Annet Som død 1. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial Sum Reinnleggelser Data for 2012 viser en tydelig nedgang i gjennomsnittlig liggetid. Dette gjelder særlig for utskrivningsklare pasienter, men tilsvarende tendens er også tydelig for andre pasienter. Tidligere kunnskap om sammenhengen mellom risiko for reinnleggelse og oppholdets liggetid viser at sannsynligheten for reinnleggelser øker med redusert liggetid. Endringer i risiko for reinnleggelser ble derfor analysert i Helsedirektoratets rapport om Samhandlingstatistikk for For pasienter totalt, og pasienter som ikke var meldt utskrivningsklar 6, ble risikoen for reinnleggelser redusert fra 2010 til Pasienter som ble meldt utskrivningsklar til kommunen, har høyere risiko enn andre pasienter til å bli reinnlagt. Det er rimelig å anta at dette skyldes at disse pasientene har et annet morbiditetsmønster og funksjonsnivå enn andre pasienter. Pasienter som meldes utskrivningsklare har et særskilt oppfølgingsbehov i kommunen etter sykehusbehandlingen og det er således å forvente at disse pasientene har høyere risiko for reinnleggelser. For pasienter som ble meldt utskrivningsklar til kommunen, og ble tatt imot av kommunen innen 1 dag etter at de ble meldt utskrivningsklare, viste analysene en noe forhøyet risiko for reinnleggelse fra 2010 til 2012 i to av regionene. 5 Begrepet «skrives ut til eget hjem» i denne tabellen inkluderer også de som videre får dagkirurgi eller poliklinisk konsultasjon. 6 Det er bare pasienter som har behov for oppfølging fra kommunen etter utskrivning som meldes utskrivningsklar. 20

23 Figur 2: Risiko for reinnleggelse nasjonalt og etter helseregion per 2. tertial for kvinner 80 år med gjennomsnittlig pasienttyngde og opphold på 4 døgn (Kilde: Figur 8.2 i Samhandlingsstatistikk (Helsedirektoratet)). 21

24 Tabell 5. Prosent reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter per 2. tertial etter helseregion Region Pasientgruppe Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 16,0 18,0 19,6 Utskrivn.klar med 2 lgd og mer som USK 15,8 15,0 15,7 Ikke utskrivningsklar 9,9 9,4 9,5 Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 11,7 15,3 18,6 Utskrivn.klar med 2 lgd og mer som USK 15,7 14,2 18,4 Ikke utskrivningsklar 9,6 9,4 9,1 Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 11,4 12,8 14,3 Utskrivn.klar med 2 lgd og mer som USK 12,6 13,2 12,6 Ikke utskrivningsklar 9,8 9,2 9,3 Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 16,2 18,0 19,2 Utskrivn.klar med 2 lgd og mer som USK 14,0 13,8 14,5 Ikke utskrivningsklar 9,9 9,8 9,4 Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 15,6 17,4 19,0 Totalt Utskrivn.klar med 0-1 lgd som USK 15,1 14,4 15,5 Ikke utskrivningsklar 9,9 9,4 9,4 Kilde: Samhandlingsstatistikk , tabell 8.8 (Helsedirektoratet). Figur 3 Prosent reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter per 2. tertial etter pasientenes liggetid som utskrivningsklar. Kilde: Figur 8.4 i Samhandlingsstatistikk (Helsedirektoratet). 22

25 Figur 4. Prosent reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter med 0-1 liggedag som utskrivningsklar per 2. tertial etter region. Kilde: Figur 8.5 i Samhandlingsstatistikk (Helsedirektoratet). For pasienter med 0-1 liggedag etter at de er meldt som utskrivningsklare finner man noe økning i risikoen for reinnleggelser. For pasienter med mer enn 1 liggedag som utskrivningsklar er det ikke signifikant endring fra 2010, (eller 2011) til På regionnivå finns imidlertid en signifikant økning i sannsynligheten for reinnleggelser for denne gruppen i Helse Vest fra 2011 til For pasienter som ikke er meldt utskrivningsklare, finner vi at risikoen for reinnleggelse er redusert fra 2010 til Dette gjelder for både Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt- Norge og Helse Nord. Ved tolkning av disse dataene bør man være oppmerksom på at disse er basert på sykehusenes registrering av utskrivningsklare pasienter og at det kan være avvik mellom registreringer i NPR-data og hvilke pasienter som kommunene faktisk betaler for. Dette gir noe usikkerhet til analysene og gjør at data må tolkes med stor forsiktighet. Det er også grunn til å påpeke at antallet pasienter med 0-1 liggedag som utskrivningsklar ble betydelig endret fra 2011 til Per 2. tertial 2011 var det knapt 3000 døgnopphold for utskrivningsklare pasienter med 0-1 liggedag som utskrivningsklar, men i 2012 var dette tallet økt til nærmere opphold Epikriser For at pasienten skal få best mulig oppfølging etter sykehusopphold er det viktig at andre deler av helsetjenesten raskt får relevant informasjon fra sykehuset. Epikrise er en oppsummering av dokumentasjon på pasientbehandlingen på sykehuset. Den skal etter utskrivning fra sykehuset sendes til fastlege eller annet helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetid brukes om tiden fra pasienten skrives ut av sykehuset til epikrisen er sendt fra sykehuset. Denne tiden er et uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ett behandlingssted og øvrig helsetjeneste. 23

26 Andel epikriser sendt innen 7 dager (%) Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Ved å måle epikrisetid rettes oppmerksomheten mot kortere epikrisetid som bidrar til mer helhet og kontinuitet i tilbudet til pasienten. Det er et mål at 100 prosent av epikrisene skal sendes ut innen sju dager etter utskrivning. Fig X: Epikrisetid Fig.2 Epikriser Behandlingssted Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Private sykehus Landet Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg sendt innen 7 dg 1. tert tert tert tert tert tert 2011 Periode I 2011 ble 76,1 prosent av de somatiske epikrisene sendt ut innen sju dager på landsbasis. Dette er en økning på 5,4 prosent fra Det er regionale forskjeller i perioden fra 2010 til Helse Sør-Øst er den regionen som har høyeste andelen av epikriser sendt innen sju dager med 79,2 prosent i Andelen har økt med 4,3 prosent fra I denne perioden har Helse Vest hatt størst økning fra 61,3 til 72,5 prosent. For Helse Midt- Norge har andel epikriser sendt innen sju dager økt fra 68,2 til 76,1. For Helse Nord har 24

27 andelen økt med 9,3 prosent fra 60,6 prosent i 2010 til 69,9 i I 2012 er det i første kvartal en markert bedring av epikrisetiden i hele landet, men andelen utsendte epikrise sank noe i 3. kvartal. Det var totalt sett en bedring i 3. kvartal 2012 sammenlignet med året før. I Helse Vest var andel epikriser på 76,0 prosent i 2012, som er en svak forbedring fra 74,9 prosent i I Helse Nord var andel epikriser på 75,0 prosent i 2012, som er en markant forbedring fra 69,0 prosent i Utviklingen i bruk av korttidsplasser i kommunene Tabell 5 Kommunene vil i årene fremover, ut fra lokale behov, bygge opp ulike tilbud for å løse nye oppgaver som en konsekvens av utfordringene skissert i samhandlingsreformen. Et av virkemidlene vil trolig være å videreutvikle bruken av korttidsplasser. Et korttidsopphold kan defineres som et opphold hvor det foreligger avtale eller vedtak om utskriving. Korttidsopphold er dermed først og fremst rettet mot hjemmeboende, men oppholdene kan også inndeles etter ulike formål. Korttidsopphold (tidsbegrenset opphold) der hovedhensikten skal være utredning og behandling. Korttidsopphold der hovedhensikten skal være rehabilitering Korttidsopphold der hovedhensikten er avlastning Korttidsopphold der hovedhensikten skal være annet. Dvs. at hovedhensikten verken er avlastning, utredning, behandling eller rehabilitering Korttidsplasser har en helt sentral funksjon i de kommunale tjenestene for å få til en god pasientstrøm. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen i bruken av disse plassene Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 14,2 14,2 14,3 14,5 14,5 16,0 16,1 Andel plasser avsatt til re- /habilitering 4,6 5,1 5,2 5,1 4,8 5,0 5,4 Avgjørende for en effektiv bruk av korttidsplassene er at kapasiteten både i hjemmetjenesten og på langtidsinstitusjonsplasser er tilstrekkelig til å motta brukerne av korttidsplasser når de er ferdigbehandlet i sykehus. Uten en effektiv gjennomstrømning av pasienter vil antall brukere pr. plass pr. år bli redusert. Gjennomstrømning er her definert som antallet brukere pr. plass i løpet av året delt på brukere pr

28 Tabell 6 Antall tjenestemottakere i løpet av året Gjennomstrømning av tjenestemottakere Tidsbegrenset opphold i institusjon - utredning og behandling ,4 8,4 8,7 9,4 Tidsbegrenset opphold i institusjon - re-/habilitering ,7 8,4 8,7 8,9 Tidsbegrenset opphold i institusjon - annet ,8 7,5 7,9 7,9 Det er en tydelig økning fra 2010 til 2012 av antall korttidsplasser i kommunene. Trolig skyldes dette at mange kommuner tilrettelegger for samhandlingsreformens intensjoner om å utvikle tjenestetilbud før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Fra 2009 til 2012 var det en svak økning i antall tjenestemottakere og en svak økning i gjennomstrømmingen av tjenestemottakere Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Individuell plan (IP) I kommunene registreres antall IP blant mottakere av pleie- og omsorgstjenester i IPLOS. Ved utgangen av er 8 prosent av mottakerne av hjemmesykepleie eller praktisk bistand registrert med en individuell plan [1]. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Siden 2008 har Helsedirektoratet gjennomført flere undersøkelser om hvorvidt enhetene har vært etablert i samsvar med forskrift om habilitering og rehabilitering. I en landsomfattende kartlegging i 2008 oppga alle kommuner at de hadde etablert en koordinerende enhet. Da Helsedirektoratet i oppfølgingen av dette gjorde tiltak for å tydeliggjøre krav til funksjon og rolle, ble det synlig at ikke alle kommuner hadde en enhet i samsvar med kravet i forskriften. I tall fra KOSTRA for 2009 er tallet nedjustert til 77 prosent og for 2010 ytterligere til 76 prosent, mens tallet for 2011 var 78 prosent. Helsedirektoratet erfarer at mange kommuner i denne perioden har gjort et betydelig arbeid for å sikre etablering og forankring samt å tydeliggjøre funksjon og rolle. Det gjenstår imidlertid fortsatt en del arbeid før dette er på plass i samsvar med ny lovgivning. Dette påpekes også som et forbedringsområde i Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i Fylkesmennene har en viktig rolle i å følge opp dette arbeidet. Flere embeter har etablert møteplasser med kommunene hvor utvikling av gode koordinerende enheter er tema. 7 I skrivende stund har vi ikke 2012-tall her! [1] SSB Rapport 33/2011: Individbasert statistikk for pleie og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS). Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data fra

29 I spesialisthelsetjenesten er det etablert regionale koordinerende enheter i alle fire helseregioner. Disse har en viktig rolle i å utarbeide og ajourholde informasjon om rehabiliteringstilbud både regionalt og nasjonalt gjennom nettsider og felles informasjonstelefon. I tillegg er de pådrivere for samhandling på tvers av nivåer og kommunegrenser gjennom faste nettverk og møteplasser for koordinerende enheter i helseforetak og i kommunene. På helseforetaksnivå viser tall fra 2011 at det er etablert koordinerende enhet ved 80 % av helseforetakene. Det er primært Helse Nord som er årsaken til at ikke 100 % av helseforetakene har koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. I 2011 var det ingen av HF-ene i Helse Nord som hadde dette på plass. Det er behov for betydelig innsats for å få dette på plass i denne regionen. Tabell: Koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering (prosent) Kommuner Helseforetak Regionale helseforetak 100* 100* 100* * Den regionale enheten i Helse Sør-Øst omfatter bare rehabilitering, ikke habilitering. Habilitering og rehabilitering i kommunene Figuren nedenfor viser antall pasienter som får re-/habilitering i kommunal regi utenfor institusjon per 1000 innbyggere i regionen. Her ser man en nedgang jevnt over fram mot Helse Vest ligger lavest representert av samtlige regioner. I Samhandlingsstatistikkrapporten for 2010 gjorde Helsedirektoratet det klart at man skal utvise spesiell varsomhet ved tolkning av tall for re-/habilitering utenfor institusjon i kommunene, blant annet grunnet endringer i registreringspraksis i løpet av de siste årene. Tendensen ansees likevel som Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Norge gyldig og verd å merke seg. Figur: Brukere av re-/habiliteringstjenester utenfor institusjon i kommunene Når det gjelder institusjonsbasert re-/habilitering i kommunal regi fordelt på antall pasienter per 1000 innbyggere ser en at Helse Vest er høyest, men forskjellen mellom regionene er svært små. 27

30 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Norge totalt 1, Figur: Brukere av institusjonsbasert re-/habiliteringstjenester i kommunene. Merk at Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har identiske tall. Spesialisthelsetjenesten Fra 2010 til 2011 var det en nedgang på drøyt pasienter som mottok rehabilitering. Nivået av rehabiliteringspasienter var omtrent det samme i 2011 som i 2007, og omfattet knappe pasienter. Fra 2007 til 2011 har det vært en nedgang i antallet pasienter som mottar et døgntilbud (-5 000) og en tilsvarende økning i pasienter som mottar et dag- eller poliklinisk tilbud. Fra 2010 til 2011 var nedgangen i pasienter som mottok institusjonsbasert rehabilitering ved sykehus om lag pasienter, mens nedgangen ved private rehabiliteringsinstitusjoner var rundt pasienter. Antallet dag- og polikliniske rehabiliteringspasienter økte med om lag 700 personer (totalt for sykehus og private institusjoner). Også i 2010 var det en nedgang i antallet rehabiliteringspasienter. Nedgangen i antallet rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten står i kontrast til føringene i den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering om at slik behandling skal prioriteres sterkere, også i spesialisthelsetjenesten. Når det heller ikke er mulig å identifisere noen tydelig økning av tilbudet i kommunene, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er i samsvar med overordnede mål. 28

31 Figur: Rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten etter omsorgsnivå Store regionale forskjeller Som figuren under viser, samt figurene ovenfor om tilbudet i kommunene, er forskjellene mellom regionene hva gjelder antall rehabiliteringspasienter korrigert for store befolkningstall. Helse Midt-Norge, som har det høyeste antallet rehabiliteringspasienter, hadde i ,1 pasienter per 1000 innbyggere. Landsgjennomsnittet var på 11,8 pasienter per 1000 innbyggere. Helse Vest hadde bare 8,1 pasienter per 1000 innbyggere. Helse Vest hadde i tillegg den laveste forekomsten av rehabilitering utenfor institusjon i kommunen. Selv om Helse Vest lå noe over de andre regionene hva gjelder kommunal institusjonsrehabilitering er forskjellene der så små at de likevel ikke rokker ved bildet av at Helse Vest er den regionen som gir minst rehabilitering til sine innbyggere. Når det gjelder koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering på helseforetaksnivå er det imidlertid Helse Nord som skiller seg ut ved at det mangler koordinerende enhet på helseforetaksnivå. Her er det behov for betydelig innsats for a å tilfredsstille lovkravet om at alle helseforetak skal ha slike koordinerende enheter. 29

32 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Norge Figur: Antall rehabiliteringspasienter per 1000 innbyggere i de fire regionene, sortert etter pasientenes bosted (og ikke etter hvor de får rehabiliteringen) Utviklingen av tilbudet til mennesker med kroniske sykdommer (NCD) Norge har vært pådriver for en satsing på ikke-smittsomme kroniske sykdommer (NCD = non-communicable diseases) i Verdens helseorganisasjon. Man har der som mål å redusere dødeligheten av de 4 store kroniske NCD-ene: Lungesykdom/kols, kreft, hjerte-karsykdom og sukkersyke med 25 % innen For å nå dette må målet kreves ifølge WHO at man reduserer antall personer med høyt blodtrykk med 25 %, tobakksrøyking med 30 %, saltinntak med 30 % og fysisk inaktivitet med 10 %. Vi har per i dag ingen gode indikatorer som viser om det skjer noen utvikling i tilbudet til denne gruppen pasienter. I tråd med samhandlingsreformen krever arbeidet med de store ikke-smittsomme sykdommene at helsevesenet skifter fokus fra de akutte og alvorlige sykdommene som krever rask intervensjon til de kroniske sykdommene som krever økt satsing på forebygging, tidlig diagnose og intervensjon. Det kreves også oppfølging over tid med faste kontroller også i fredelige faser av sykdommene samt mer brukerinvolvering i form av pasientopplæring og egenbehandling. For fastlegene er denne tilnærmingen ny. De skal i så fall, i tillegg til sin kurative funksjon, i større grad enn tidligere jobbe med livstil og forebygging. For å få dette til trengs det incitamenter og økte ressurser. Det vil også være behov for betydelig opplæring av fastleger og deres medarbeidere med tanke på oppdatering og implementering av retningslinjer for å få det til. Dette er ikke på plass. Normaltariffen åpner fortsatt ikke for bruk av konsultasjonstakster for forebygging. Medisiner for røykavvenning er ennå ikke på blå resept. Det finnes igjen virkningsfulle incitamenter til rådgiving om fysisk aktivitet og kosthold i allmennpraksis. Rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten, som i hovedsak har vært et tilbud for pasienter med NCD, bygges nå ned, mens det ennå nesten ikke eksisterer tilsvarende tilbud 30

33 i kommunehelsetjenesten. Ofte blir behovet for målrettet rehabiliteringstilbudet til NCDpasienter i kommunene erstattet med tilbud om av tilbud på en frisklivssentral eller «hverdagsrehabilitering», et tilbud som stort er langt unna det behov disse pasientene. Skal Norge nå målene til WHO på NCD-området, trengs en betydelig omlegging av måten tjenesten arbeider på i kommune. Det er også behov for å etablere system for kvalitetsindikatordata fra primærhelsetjenesten for å kunne følge utviklingen på NCDområdet. 2.2 Pengestrømmene Oppgjørssystemene for KMF og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter ble utredet av Helsedirektoratet i 2011, i samarbeid med partene. Hovedpremissene for de ulike oppgjørssystemene ble omtalt i statsbudsjettet for 2012, og er ellers beskrevet i forskrift om medfinansiering av spesialisthelsetjenester med merknader. Helsedirektoratet samarbeider med KS og regionale helseforetak (RHF) om implementeringen og oppfølgingen av de nye økonomiske virkemidlene. Tilbakemeldinger og informasjon fra dem gjennom referansegruppen som er etablert for formålet, er viktig for direktoratets følge med-rolle på dette området Hvordan fungerer oppgjørsordningene Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Oppgjørsordningen er basert på månedlige a konto-innbetalinger fra kommunene til RHF. A konto-beløpene ble i 2012 justert både etter første tertial og andre tertial. Endelig årsavregning for 2012 vil finne sted i november A konto-beløpene ble første gang fastsatt av Helsedirektoratet , og informasjon om oppgjørsordningen og a kontosystemet ble sendt per brev til den enkelte kommune umiddelbart etter dette. Det er RHF som står for betalingsoppfølgingen, basert på utsending av faktura til den enkelte kommune. Ved endelig årsavregning i 2013, motregnes faktisk forbruk i 2012 mot summen av innbetalte a konto-beløp i 2012, og avviket gjøres opp direkte mellom partene. Erfaringer knyttet til innbetaling av a konto-beløpene i 2012: Ikke alle kommuner betalte første a konto-beløp til forfall i januar. Om lag % av kommunene hadde betalt en uke etter første forfall. Vanligste årsak var at de ikke hadde registrert betalingskravet. To kommuner meldte at de ikke hadde mottatt Helsedirektoratets orienteringsbrev. En kommune i helseregion vest bestred betalingskravet, men dette løste seg etter nærmere dialog med Helse Vest RHF. De senere månedlige betalingene i 2012 har i all hovedsak funnet sted som forutsatt. Tilbakemeldinger fra RHF i juni 2013 for 2012 tilsier at de fleste kommunene har betalt på forfall, men at det er noe etterslep for enkelte kommuner. Det er få tilfeller hvor det er diskusjon om selve betalingsbeløpet. 31

34 Figur 1 - Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Hovedtall (mrd. kroner) 4,954 5,075 5,159 Budsjett 2012 (2011) A konto innbetaling (2012) Foreløpig kostnad (2012) Figur 1 gir en oversikt for 2012 over budsjettforutsetningene for hva kommunene samlet skulle betale for KMF, hva kommunene samlet forutsatt har innbetalt i a konto-beløp etter justeringer og foreløpig samlet kostnad for alle kommuner. Tall for foreløpig kostnad i 2012 omfatter ikke korreksjoner som er under behandling og som vil tas hensyn til ved endelig årsavregning for Figuren viser at det er et avvik på 84 millioner kroner mellom de foreløpige kostnadene og hva kommunene samlet har innbetalt i a konto-beløp. Foreløpige tall for første tertial 2013 viser at samlet kostnad for KMF beløper seg til 1,762 milliarder kroner mens samlet a konto-innbetalinger beløper seg til 1,782 milliarder kroner, som gir en positiv differanse på om lag 21 millioner kroner. 32

35 Figur 2. Andel kommuner i 2012 med større eller mindre kostnader enn anslått, per kommunestørrelse. 100 % 90 % 28 % 26 % 12 % 21 % 15 % 80 % 46 % 45 % 70 % 60 % 50 % 40 % 72 % 74 % 88 % 79 % 85 % 30 % 54 % 55 % 20 % 10 % 0 % < Figur 2 viser at i 2012 ble de foreløpige kostnadene høyere enn anslått i større grad for de store kommunene enn for mindre kommuner. Totalt sett ble de foreløpige kostnadene høyere enn anslått for mer enn halvparten av kommunene (om lag 65 % av kommunene). Figur 3 Kostnader for KMF per pasient i 2012 Figur 3 viser fordelingen av kommunal medfinansiering per pasient i hele Totalt var det om lag 1,65 millioner pasienter som var omfattet av KMF i

36 De aller fleste pasienter kostet mellom kroner, men det var stor variasjon. Gjennomsnittlig kostet én pasient om lag kroner i året, mens medianverdien var 530 kroner. Det var ca pasienter som kostet mer enn kroner. Tallene må tolkes med en viss varsomhet da antallet unike individer ikke er helt entydig. Figur 4 Sykdommer hos de 5 % mest kostbare pasientene i KMF i % 29 % 14 % 10 % Kreft Lungesykdommer Nyresvikt, inkl. dialyse Infeksjoner Hjerte-kar-sykdommer Andre sykdommer 16 % 6 % Figur 4 gir en oversikt over hva de dyreste pasientene innen KMF i 2012 led av. Kostnadsmessig utgjorde de 5 % dyreste pasientene mer enn 50 % av totale kostnadene knyttet til KMF i Figuren viser at kreft, hjerte- og karsykdommer, infeksjoner, nyresvikt og lungesykdommer forklarer om lag 75 % av forbruket. Figur 5 Kostbare behandlinger blant de 5 % dyreste pasienter i KMF i Millioner kroner. Medikamentell kreftbehandling Dialysebehandling Behandling av lungebetennelse Respiratorbehandling/ ventilasjonsstøtte Behandling av sepsis (blodforgiftning) kr - kr kr kr kr kr

37 Figur 5 viser at det var medikamentell kreftbehandling som var den mest kostbare behandlingen for de 5 % mest kostbare pasienter i Videre var dialysebehandling og behandling av lungebetennelse de mest kostbare behandlingene. Dette er forhold kommunene kan være med og forebygge og derigjennom redusere kostnadene. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter er en desentralisert ordning der RHF-ene er ansvarlige for korrekte beregninger av hvor mye den enkelte kommune skal betale, og for fakturering i tråd med dette. Det operative ansvaret for beregninger og fakturering er delegert fra RHF til de respektive foretakene som har hatt pasientene innlagt. Betalingsordningen har som utgangspunkt at partene etterlever et komplekst sett av regler for samhandling omkring den enkelte pasient. Reglene er til dels forskriftsbestemt, og til dels definert av partene selv gjennom de lokale samarbeidsavtalene. Kontroll med at de ulike samarbeidsreglene er etterlevd i det enkelte tilfelle, er viktig for at betalingsplikten avgjøres korrekt og for rimeligheten av ordningen sett fra kommunenes ståsted Bruk av tvisteløsningsnemnda til økonomispørsmål Tvisteløsningsnemnda har per 25. juni 2013 fått tilsendt 11 saker. Alle de ni sakene første halvår i 2013 handler om tvist om betaling for utskrivningsklare pasienter Utbetaling av tilskudd til øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Dette omtales i Samarbeidsavtalene Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler. Dette er ett av flere virkemidler for å nå målene med samhandlingsreformen. Helse- og omsorgstjenesteloven setter minimumskrav til innholdet i avtalene. Den nasjonale veilederen fra HOD gir råd om krav til avtalenes innhold og om andre tema avtalene kan inneholde. Tilgang til alle avtaler er samlet her på helsedirektoratet.no. Systemet med lovpålagte samarbeidsavtaler har kommet godt i gang. Alle kommuner og helseforetak har begynt på en samhandling som mange ikke hadde noen erfaring med tidligere. Med noen få unntak som trengte mekling i den nasjonale tvisteløsningsnemnda, inngikk alle kommuner og helseforetak i 2012 de pålagte overordnede samarbeidsavtalene og de 11 tjenesteavtalene. Utfordringene ligger i implementering, evaluering og årlige mer konkrete revideringer. Gjennomgang av avtalene om psykisk helse og rus, og om folkehelse blir gjennomgått av Helsedirektoratet høsten Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Om habilitering og rehabilitering og koordinerte tjenester i samarbeidsavtalene Ifølge lovverket skal habilitering og rehabilitering beskrives i samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner jf. lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene 6-2. Dette er nærmere utdypet i nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er også sentrale temaer i samhandlingen mellom nivåene. 35

38 Helsedirektoratet gjorde i november 2012 en gjennomgang av samarbeidsavtaler som var gjort tilgjengelige på nettsidene til helseregionene. Avtaler i 19 av 21 helseforetak ble gjennomgått. Samarbeidsavtaler med kommunene i ett og samme helseforetak er, med noen unntak, like kommunene imellom. Gjennomgangen fokuserte i hovedsak på de punktene i khol 6-2 som anses mest sentrale for dette tjenesteområdet; «1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester.» Følgende to punkter er også relevante, men her er det bare tatt stikkprøver. «5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,» Oppsummerte funn per nov 2012: Gjennomgangen omfatter avtaler for 19 HF To avtaler hadde på dette tidspunktet ingen omtale av habilitering og rehabilitering (inkludert IP, KE og koordinator). Avklaring av ansvar, jf. pkt. 1, er i liten grad konkretisert. Men flere sier at habilitering og rehabilitering er ett av de områdene hvor de må i gang med en større prosess for å avklare oppgaver og ansvar. Overordnede prinsipper er i noen grad nedfelt, og enkelte refererer til «vektmodellen» for ansvarsavklaring i rapporten fra Helsedirektoratet IS Seks av HF-ene mangler omtale av ansvarsavklaring innen habilitering og rehabilitering i sine avtaler. Det er noen variasjoner i avtalestrukturen men de fleste følger punktet i loven, omtalt som tjenesteavtaler. Vestre Viken HF har nedfelt krav til rehabiliteringskompetanse i samarbeidsutvalget. Det er store variasjoner i detaljeringsgrad fra å sitere lov og forskrift til at det er utformet beskrivelser av samhandlingen helt ned på rutine- og prosedyrenivå. Eksempler på avtaler som utmerker seg med slik konkretisering er Sykehuset Østfold HF, Helse Stavanger HF, Helse Nord-Trøndelag HF. Avtalene gjenspeiler at det har vært reell dialog om temaene, noe som det kan være grunn til å stille spørsmål ved i avtaler hvor det kun er sitert lov- og forskriftstekster. Fire HF har ingen beskrivelse av samhandling rundt IP, koordinerende enhet (KE) og koordinator i samhandlingen med sine kommuner. Øvrige har hovedsakelig god beskrivelse av samhandling rundt IP, KE og koordinator noen på utførlig rutine- og prosedyrenivå mens andre gjengir lov og forskrift. St. Olavs Hospital HF omtaler i tillegg til IP noe de kaller «felles mestringsplan» i sine avtaler med kommunene. Når en ser hvordan denne er beskrevet er det vanskelig å se hvordan denne i innhold og formål er annerledes enn den lovfestede IP. Den kan ifølge avtalen være del av en IP eller utarbeides for pasienter som ikke ønsker en IP. For sistnevnte kan det være grunn til å stille spørsmål ved hvordan pasientens samtykke og involvering ivaretas Bruk av tvisteløsningsnemnda til samarbeidsavtalene Tvisteløsningsnemnda har per 25. juni 2013 fått tilsendt 11 saker. I de tre første sakene (hvorav bare én i 2013) ble tvisteløsningsnemnda bedt om å være meklingsinstans under forhandling om inngåelse av samarbeidsavtale, jf. saksbehandlingsreglene 2 første ledd 36

39 bokstav b. Sakene var: Sak 13/379: Uenighet mellom Nordlandssykehuset HF og Andøy kommune om tjenesteavtale nr. 5 (utskrivningsklare pasienter). Avsluttet med meklingsprotokoll. Sak 12/8989: Uenighet mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold om beredskaps- og følgetjeneste for fødende. Avsluttet med at partene besluttet å be Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet vurdere om riksheleforetakets retningslinjer for opprettelse av beredskaps- og følgetjeneste var i tråd med anbefalingen i Helsedirektoratets veileder. Sak 12/8995: Uenighet mellom Sørfold kommune og Nordlandssykehuset HF om avtale om øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Avsluttet med meklingsprotokoll. Alle de ni sakene første halvår i 2013 handler om tvist om betaling for utskrivningsklare pasienter. Meklingsprotokollene er offentligjort på helsedirektoratet.no Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Bakgrunn Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd fra det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Etter helse- og omsorgstjenesteloven er det imidlertid den enkelte kommune som har plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. I tråd med dette er det også formelt den enkelte kommune som søker om og mottar tilskuddet. Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra Budsjettmessig er det forutsatt at ca. ¼ av kommunene vil etablere et slikt tilbud hvert år, fram til den lovpålagte plikten trer i kraft. Det tas sikte på at dette skjer fra Tilskuddsmidlene er finansiert gjennom et andelsmessig, regionsvis uttrekk fra helseforetakenes rammetilskudd. Fordelingsnøkkelen er som følger: Helse Sør-Øst 55,86 % Helse Vest 20,15 % Helse Midt-Norge 14,17 % Helse Nord 9,82 % Samlet tilskudd til kommuner innenfor en region kan ikke overskride disse regionale rammene. Helsedirektoratet vil prioritere hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning. Søknader som er datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år. Dersom søknader overstiger samlet, bevilget beløp vil søknader bli prioritert etter oppstartstidspunkt. Status 2013 Samlet budsjettbevilgning over kap. 762, post 62 for 2013 er 270,2 mill. kroner. 127,8 mill. kroner ble utbetalt til videreføring av tilskudd til kommuner som søkte om midler og fikk tilskudd i

40 I løpet av februar og mars ble 50,1 mill. kroner utbetalt til kommuner som søkte om tilskudd i fjor, men ikke fikk tilskudd. Ved søknadsfristens utløp 1. mars 2013 hadde totalt 99 nye kommuner søkt om tilskudd for til sammen 115,2 mill. kroner. Gjenstående bevilgning til nye søknader er 99,9 mill. kroner. Fordelingsnøkkelen setter regionale rammer for hvor mye budsjettmidler som kan utbetales. For 2013 er det bare mulig å utbetale 83,9 mill. av de totalt tilgjengelige midlene på 99,9 mill. kroner. Dette skyldes at det er søkt om mindre tilskudd fra kommuner i Helse Vest og Helse Nord enn de regionale budsjettrammene. Økonomien i 2013 er oppsummert i tabellen nedenfor. Prioritering av søknader er gjort i henhold til regelverket for ordningen. Innenfor den enkelte region er søknader prioritert kronologisk etter angitt oppstartstidspunkt i Samlet sett er det nå 203 kommuner som har søkt om og fått tilskudd i løpet av 2012 og Dette utgjør 47,4 prosent av alle landets kommuner. Etableringstakten er m.a.o. rimelig i tråd med intensjonen på nasjonalt nivå, men det er regionale variasjoner. I Helse Midt- Norge har nå 51,2 prosent av kommunene søkt om og fått tilskudd, mens det kun er 37,9 prosent av kommunene i Helse Vest som har søkt om og fått tilskudd. Fylkesvis er det bare Finnmark hvor ingen kommuner har søkt om eller fått tilskudd. Se tabellen nedenfor. Antall kommuner som har fått tilskudd i 2012/2013 Antall kommuner som søkte og fikk tilskudd i 2012 Antall kommuner som søkte men ikke fikk tilskudd i 2012, som har fått tilskudd i 2013 Antall kommuner som søkte og fikk tilskudd i 2013 Andel kommuner som har fått tilskudd ila 2012 og 2013 I alt ,4 Helse Sør-øst ,6 Helse Vest ,1 Helse Midt-Norge ,2 Helse Nord ,9 I tillegg er det 37 kommuner som har søkt i 2012 og 2013 som fortsatt ikke har fått tilskudd. Dette skyldes i hovedsak regionale variasjoner i hvor raskt kommunen etablerer tilbud, samtidig som tilskuddsmidlene ikke kan brukes på tvers av helseregioner. Konsekvensen er 38

41 at det i 2013 står igjen betydelige ubrukte midler i Helse Vest, samtidig som mange kommuner i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge ikke får tilskudd Organisering av øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet Kommunene står fritt til å organisere øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet. Større kapasitet og fleksibilitet for å møte behovet for øyeblikkelig hjelp-døgnopphold kan oppnås ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinsk senter (LMS), utrustet sykestue eller tilsvarende. Av de 99 nye kommunene som søkte om tilskudd i 2013 er det ca. tre av fire som planlegger å etablere tilbudet i samarbeid med andre kommuner. Dette er samme tendens som i Valg av organisering varierer mye: 12 kommuner lokaliserer tilbudet i sykehjem. 11 kommuner lokaliserer tilbudet i sykehjem samlokalisert med legevakt. 10 kommuner lokaliserer tilbudet i sykehjem og har avtale med interkommunal legevakt på (kveld) og natt. 45 kommuner lokaliserer tilbudet i interkommunal legevakt, av disse har 18 samlokalisert seg med sykehus. 11 kommuner lokaliserer tilbudet i LMS. 5 kommuner lokaliserer tilbudet i sykehus. 5 kommuner lokaliserer tilbudet i både i LMS, interkommunal legevakt og sykehjem grunnet store avstander Om innhenting av styringsdata i 2013 fra kommuner som har etablert tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Bakgrunn I tråd med sin generelle følge med-rolle skal Helsedirektoratet utvikle styringsdata om ordningen. Styringsdataene må ivareta både spesialisthelsetjenestens og kommunenes behov for data, og kunne dokumentere viktige forhold som organisering, dimensjonering, ressursbruk, aktivitet og kvalitet. En permanent rapportering må utvikles innenfor eksisterende systemer. Det må videre forutsettes at aktivitetsdata skal innhentes gjennom automatiserte uttrekk fra journal- og fagsystemene i kommuner og sykehus og rapporteres som en del av eksisterende rapporteringene. En permanent og helhetlig løsning bør være på plass innen den lovpålagte plikten trer i kraft. Det er tatt sikte på at dette skal skje fra I tillegg til å planlegge et slik helhetlig, permanent system, har Helsedirektoratet fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å innhente noen data allerede i 2013 fra de kommunene som har etablert et tilbud. En slik midlertidig løsning må basere seg på særrapportering. Helsedirektoratet har drøftet innhold i og metode for innhenting av data med blant annet KS, Statistisk sentralbyrå og Helsetilsynet. Utkast til rapporteringsopplegg er også lagt fram for Nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen for drøfting og innspill. For 2013 vil det bli lagt opp til at alle kommuner som har mottatt tilskudd skal rapportere aktivitetsdata på et eget, excelbasert skjema. Viktige variabler her vil være: Antall innleggelser Hvem pasienten er vurdert eller henvist av 39

42 Når på døgnet pasienten er lagt inn Antall pasienter som har brukt tilbudet Kontaktårsak eller diagnose Antall liggedøgn Hvor pasienten utskrives til. I tillegg vil Helsedirektoratet se på muligheten til å innhente data om ressursbruk, personell og kompetanse knyttet til de nye tilbudene. Den beste metoden for dette vil være kvalitative dypdykk i et utvalg kommuner. Det vil derfor være aktuelt å lyse ut et eget oppdrag i august eller september. Det tas forbehold om at et slikt oppdrag kan finansieres. Data bearbeides og analyseres i Helsedirektoratet og primær publisering blir som en del av direktoratets etablerte samhandlingsstatistikk, se 2.4 Etterlevelse av folkehelseloven På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) høsten 2011 en kartlegging av kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid ( baselineundersøkelse ). Oppfølging av resultatene er viktig i et følge med opplegg for samhandlingsreformen og det er sentralt å avklare strukturer for dette. Det er per i dag begrensninger når det gjelder indikatorer og følge med-statistikk om folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner. I lys av ny folkehelselov som trådte i kraft , var hovedhensikten med kartleggingen fra 2011 å etablere en baseline som gir mulighet til å følge utviklingen i folkehelsearbeidet. Kartleggingen omfattet en rekke temaer, som: ressurser i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid utfordringer og strategiske prioriteringer arbeid med oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helse virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet organisering av folkehelsearbeidet fylkeskommuners rolle som understøtter av kommunalt folkehelsearbeid sosial ulikhet i helse Gjennom oppdrag til fylkesmannen er det hentet inn informasjon egnet til å belyse enkelte sider ved kommuner og fylkeskommuners etterlevelse av folkehelseloven (se særlig punkt 2.4.1). Universitetet i Bergen, HEMIL-senteret, vil sammen med NIBR gjennomføre en kartlegging av kommuners arbeid med sosial ulikhet i helse og politikk overfor barn våren Kartleggingen er del av et prosjekt (Sodemifa) støttet av Norges forskningsråds folkehelseprogram. Spørsmålene vil bygge på kartleggingen NIBR gjennomførte i 2011 og vil derfor gi nyttig informasjon om kommuners etterlevelse av folkehelseloven. I kartleggingen skal det bl.a. legges vekt på kommuners implementering av politikk på området og på tverrsektorielt samarbeid. 40

43 2.4.1 Forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven Ny folkehelselov legger i stor grad vekt på forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven. Hensikten er å bidra til mer langsiktighet i folkehelsearbeidet, knytte dette til lokal og regional samfunnsutvikling samt å styrke den politiske forankringen. Forankring av folkehelse i planer er en sentral del av et systematisk folkehelsearbeid der kommunen og fylkets folkehelseutfordringer danner utgangspunktet for å målrette og forankre tiltak. Kommuner og fylkeskommuner skal utforme en planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering av kommunestyre eller fylkesting, utarbeide og vedta en planstrategi (jf. plan- og bygningsloven). Planstrategien skal legges til grunn for det videre planarbeidet i kommunen og fylket. Folkehelseloven har en kobling til plan- og bygningsloven ved bestemmelser om at kommunen og fylkets folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien. Gjennom rapportering fra fylkesmannen gis det inntrykk av at kommuner og fylkeskommuner i varierende grad har lagt en drøfting av kommunen og fylkets folkehelseutfordringer til grunn for planstrategien. Det ser imidlertid ut til å være høy oppmerksomhet i embetene om bruk av plan etter plan- og bygningsloven og at dette formidles som verktøy i folkehelsearbeidet til kommuner og fylkeskommuner. SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) årlige kartlegging av forvaltningen av alkoholloven fra 2011, viste at de fleste kommuner har utarbeidet rusmiddelpolitisk eller alkoholpolitisk handlingsplan. Mange kommuner samarbeider om interkommunale planer. 292 kommuner har utarbeidet rusmiddelpolitisk plan, 223 kommuner alkoholpolitisk plan. Dette kommer av at 152 kommuner har begge typer plan. 36 kommuner oppga at de ikke har utarbeidet plan. Plantall fra den årlige kartleggingen i 2012 er ikke publisert enda. En kvalitativ studie fra SIRUS i 2011 tyder på at planene ikke har den innvirkningen på kommunal rusmiddelpolitikk som man kunne håpe på. Det er ønskelig at alkoholpolitiske og rusmiddelpolitiske handlingsplaner inngår som en del av kommunens planverk. Helsedirektoratet skal bistå kommunene i dette arbeidet Bruk av oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer som grunnlag for folkehelsearbeidet Kommunene skal selv identifisere sine folkehelseutfordringer og arbeide systematisk med å håndtere utfordringene gjennom planlegging og utvikling av kommunesamfunnet. I kartleggingen fra 2011 oppga et flertall av kommunene at de ikke hadde utarbeidet en oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer (71 %), men at det er relativ høy bevissthet rundt behovet for slik oversikt. 61 % oppga at det er behov for mer kunnskap om oversiktsarbeidet. Kravet er en videreføring og tydeliggjøring av tidligere lovverk (kommunehelsetjenesteloven). Hensikten med oversikten er å gjøre folkehelsearbeidet målrettet. Det finnes ikke oppdatert statistikk når det gjelder kommuner og fylkeskommuners oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Fra nasjonalt nivå legges det til rette for det kommunale arbeidet bl.a. gjennom videreutvikling av folkehelseprofilene og kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet) og gjennom veiledning til oversiktsarbeidet. Når det gjelder Ungdata, har nærmere ungdommer besvart undersøkelsen siden den ble et gratis tilbud til alle landets kommuner fra høsten Dette gjør at den fullstendige 41

44 Ungdata-basen fra 2010 til sommeren 2013 inneholder besvarelser fra omtrent ungdommer. Våren 2013 har vært et rekordår for Ungdata, med gjennomføring av undersøkelser i 111 kommuner spredt over hele landet. Undersøkelsene samler inn data på flere folkehelserelevante områder: Foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rusmidler, samt risikoatferd. Fra nasjonalt nivå er det ønskelig at kommunene benytter resultater fra Ungdata i forbindelse med oversiktsarbeidet Tiltak i folkehelsearbeidet Kartleggingen fra 2011 viste at en del kommuner er helt i startgropa med å utvikle et folkehelsearbeid, mens andre har holdt på lenge og har tiltak som dekker hele bredden av folkehelseutfordringene. Vi har ikke data som kan si noe helhetlig om utviklingen for hvilke tiltak kommuner og fylkeskommuner iverksetter for å møte sine folkehelseutfordringer, og som kan bidra til å nå målet med folkehelseloven. 2.5 Forebyggende helse- og omsorgstjenester For å møte utfordringsbilde med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer legger samhandlingsreformen vekt på en sterkere satsing på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester, og at forebyggende innsats skal være en del av alle forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester Frisklivssentraler Frisklivssentralen er en del av kommunehelsetjenesten og gir tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer med behov for støtte til å gjennomføre endring på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Noen kommuner har videreutviklet sitt tilbud til å omfatte personer med risikofylt alkoholbruk, personer med utfordringer knyttet til psykiske helse, samt tilbud til barn og unge og deres familier, og helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre. Helsedirektoratet ga i 2011 ut en veileder for etablering og organisering av frisklivssentraler. Revidert utgave av veileder ble gitt ut i Tabell 13. Frisklivssentraler: Antall med helsesamtale og frisklivsresept (mai) Per august 2013 er det ca. 150 kommuner som har frisklivssentraler. Av disse er det ca. 27 kommuner som har organisert sentralene som et interkommunalt samarbeid. Totalt finnes det 6 interkommunale sentraler. Alle fylker har minst én frisklivssentral. Om lag 45 sentraler har egne tilbud om tobakksluttkurs og ca. 90 sentraler har tilbud om oppfølging av ernæring 42

45 (fortrinnsvis gjennom Bra mat for bedre helse-kurs). I tillegg gir flere frisklivssentraler tilbud om kurs i mestring av depresjon (KiD-kurs). Stillingsandeler ved frisklivssentralene varierer fra 0,2 3 årsverk. Om lag 50 % av sentralene er bemannet med mindre stillingsbrøker enn 100 %. For å sikre faglige forsvarlige tilbud ved frisklivssentralene er det behov for å styrke kompetansen. Kompetansebygging gjennomføres i form av regionale kurs, og som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, fylkeskommunene og fylkesmennene. I tillegg tilbys ansatte ved frisklivssentraler kurslederopplæring i depresjonsmestring (KiD-kurs). Fagakademiet står ansvarlig for opplæringen. Kurset støttes økonomisk av Helsedirektoratet Forebyggende pleie- og omsorgstjenester I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorgstjenesten, beskrives tre faktorer som har gjensidig påvirkningskraft. Fall eller redsel for å falle kan føre til sosial isolasjon og inaktivitet som resultat. Mangel på sosial kontakt og stimulans kan igjen føre til raskere utvikling av kognitiv svikt. Kognitiv svikt kan føre til glemsomhet, manglende koordinasjon, og mindre oppmerksomhet overfor risiko. Dette kan igjen øke sannsynligheten for fall. I tillegg til de tre beskrevne faktorene, er også ernæring et viktig område innenfor det forebyggende arbeidet i pleie- og omsorgstjenestene. Mange kommuner benytter seniorsentre, eldresentre eller velferdssentre som arenaer for forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitetstilbud. I enkelte kommuner finnes også helsestasjoner for eldre. Frisklivssentraler er i ferd med å bli et kommunalt tilbud i mange kommuner som også gir tjenestetilbud til eldre. Fallforebygging Eldre over 65 år utgjør ca. 15 % av den totale befolkningen i Norge. Andelen eldre vil øke raskt, og på bakgrunn av denne demografiske utviklingen vil man kunne forvente økt antall eldreulykker i årene som kommer. Fallforebygging blant eldre er et satsningsområde, jf. nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Høgskolen i Oslo har gjennomført prosjektet Kostnadsberegninger av hoftebrudd hos eldre i Siden 2009 har rapporteringen av felles minimum datasett (FMDS) personskade til Norsk pasientregister (NPR) vært pålagt for alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller, samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. På tross av pålegget var det i 2012 bare 14 av 27 (52 %) rapporteringspliktige enheter som rapporterte sine data til NPR. For å bedre rapporteringen av personskader har direktoratet i 2013 etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe for en bedre og mer effektiv registrering av data om skader og ulykker til NPR. Rapporteringene i 2012 viser at fall er skyld i 77,6 % av skadene hos eldre over 80 år. Mens de yngste aldersgruppene ofte får skader på skoler og idrettsområder får de eldste oftest skader i bolig og institusjon. Videre viser analysene at eldre mennesker oftere har høyere alvorlighetsgrad på sine ulykker. Forebyggende hjemmebesøk Mange kommuner i Norge har i mange år benyttet forebyggende hjemmebesøk som en metode i det forebyggende pleie- og omsorgsarbeidet. Det foreligger ingen nyere kartlegging 43

46 over forekomst av kommuner som tilbyr forebyggende hjemmebesøk. Det er store variasjoner i innholdet og hensikten med hjemmebesøket. Det varierer fra å gi informasjon om tjenester og sikkerhet i hjemmet til kartlegging av helse og risikofaktorer og eventuelle tjenestebehov. Hvem som utfører hjemmebesøkene varierer også fra kommune til kommune, alt fra høyskoleutdannet helsepersonell til likemannsarbeid ved at eldre besøker eldre. Det ble i 2011 etablert en tilskuddsordning til et 3-årig utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk til eldre i regi av utviklingssentrene. Prosjektene som mottar tilskudd skal sikre at det utvikles verktøy og metodikk for forebyggende hjemmebesøk og at det samles inn dokumentasjon som kan bidra til å spre erfaringer om forberedelser, gjennomføring og resultat av forebyggende hjemmebesøk. Metodene som utvikles skal ha nasjonal overføringsverdi. Som ledd i utviklingsprogrammet gjennomførte Senter for omsorgsforskning Vest (SOF vest) i 2012 en kartlegging av kommuner med tilbud om forebyggende hjemmebesøk i region vest. På oppdrag fra Helsedirektoratet har SOF vest fulgt opp den regionale kartleggingen med en nasjonal kartlegging av forbyggende hjemmebesøk i kommunene i landet. Kartleggingen skal ferdigstilles i løpet av høsten Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot alle barn og unge 0-20 år. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten en er den eneste helsetjenesten som vurderer barnas helse på faste stadier de første leveårene. Dette lavterskeltilbudet gis til alle barn og deres foreldre og benyttes av nær 100 % av populasjonen. Der skolehelsetjenesten er regelmessig til stede blir den benyttet av 50 % av elevene. 8 Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er viktig å merke seg at KOSTRA-tallene ikke skiller mellom personellinnsatsen i helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Det har vært en nedgang i antall leger og fysioterapeuter, mens det har vært en økning i antall helsesøstre, jordmødre og kategoriene annet personell som omfatter psykologer, ergoterapeuter, vernepleiere, miljøterapeuter og legesekretærer. 8 Sintef helse, Sitter og Andersson,

47 Tabell 14 Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetenesta (Tall fra SSB) År Absolutte tall Prosentvis endring Prosentvis endring Personell i alt. funksjon ,8 3 _ Årsverk jordmødre, funksjon ,8 4 _ Årsverk helsesystrar, funksjon ,2 3 _ Årsverk andre sjukepleiarar, funksjon ,2 3 _ Årsverk uten fagutdanning, funksjon ,8-9 _ Årsverk for legar, funksjon , Årsverk for fysioterapeutar, funksjon , I 2010 ble de for første gang publisert årsverk i KOSTRA fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som var hentet ut fra register, det vil si at de registerbaserte årsverkstallene fordelt på ulike yrker baserer seg på utdanningsopplysninger fra utdanningsregisteret. Dette førte til et brudd i statistikken, slik at tallene før 2010 ikke er direkte sammenlignbar med senere år. Helsekontroller Dekningsgraden på helsekontroller var fortsatt høy og stabil. Tabell 15. Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten basert på KOSTRA/SSB År Nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Prosent Spedbarn med fullført helseundersøkelse innen 8. leveuke. Prosent Barn med fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder. Prosent Barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder. Prosent Barn med fullført helseundersøkelse i 1.trinn i grunnskolen Prosent

48 Tallene viser at det er en prosentvis økning på hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst på 5 % i tidsrommet fra Barn som har fullført helseundersøkelse i 1. trinn i grunnskolen har en økning på 2 % i samme tidsrom. Til sammenligning har barn med fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder gått ned med 6 % og barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder gått ned 5 % i dette tidsrom. Spesielt er det bekymringsfullt at den registrerte nedgangen av 2-3 års undersøkelser «Den største utgiftsposten i kommunehelsetenesta er knytt til diagnostisering, behandling, rehabilitering og habilitering, som blant anna inkluderer basistilskot til fastlegar, kommunale legevakter og fysioterapi. Det er likevel utgiftene som går med til førebygging i form av helsestasjons- og skulehelseteneste som har auka mest frå 2011 til Dette inkluderer helsestasjon for barn og ungdom, skulehelseteneste på grunn- og vidaregåande skule, foreldrerettleiingsgrupper, anna grupperetta helsestasjonsteneste, jordmorteneste, svangerskapskontroll og barselomsorg. I 2012 var kommunane sine utgifter til helsestasjonsog skulehelseteneste i underkant av 2,7 milliardar kroner, noko som inneber ein auke på 9,6 prosent frå 2011» (Sitat frå SSB). Kartlegging utført av Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har i 2011 gjennomført en kartlegging av virksomheten ved helsestasjoner. Datakilder som ble brukt var KOSTRA, SYSVAK og en spørreundersøkelse. Statens helsetilsyn kommenterer: Det bryter med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet at kommuner ikke sørger for at barn 0-6 år får tilbud om helsestasjonstjeneste i tråd med gjeldende faglige normer. Det er bekymringsfullt at data i KOSTRA ikke stemmer, og det stilles spørsmål ved kvaliteten ved styringsdataene i KOSTRA. Kartleggingen viser at 40 % av kommunene har skriftlige avviksrutiner. Svært få har fastsatt hvordan avvik skal rapporteres til kommuneledelsen. Svært få avvik blir rapportert. Det ikke er samsvar mellom de få avviksmeldingene og det mangelfulle tjenestetilbudet de faktisk beskriver. Det stilles spørsmål ved grunnlaget for å kunne vite hva som fungerer bra når det ikke har vært igangsatt systematisk tiltak for å følge med om tjenesten ved helsestasjonene er faglig forsvarlig. Med andre ord, de vet ikke, de bare antar. 2.6 Organisatoriske endringer Samhandlingsreformen legger vekt på etablering av nye tjenester i kommunene. Kommunene skal ha et økt ansvar for helsetjenestetilbudet til befolkningen, og det er behov for et tettere og mer tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å få til bedre og mer helhetlige pasientforløp. Lokalmedisinske tjenester er en del av den helhetlige helse- og omsorgstjenesten i kommunene, og det er et mål å utvikle helsetilbud så nær innbyggerne som mulig. Det skal bidra til å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen før, istedenfor eller etter sykehusbehandling. Det er stor bredde i prosjektene som blant annet dreier seg om utvikling av lokalmedisinske sentre der kommuner og sykehus samarbeider om å bygge opp gode lokale tjenester, etablering av frisklivssentraler, lavterskeltilbud knyttet til psykisk helse, hjemmebesøk av jordmor, tannhelse, helhetlige pasientforløp og lindrende team. Flere av prosjektene er interkommunale samarbeid og samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. 46

49 Lokalmedisinske tjenester kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. De nye tjenestene benevnes ulikt i kommunene, for eksempel som lokalmedisinsk senter eller helsehus. Distriktsmedisinske senter er desentraliserte spesialisthelsetjenester der også lokalmedisinske tjenester kan inngå. Helsedirektoratet forvalter tilskudd til rekruttering av fastleger i kommunen, og i 2012 og så langt i 2013 er det gitt tilskudd til om lag 140 fastlegehjemler. Søknadene blir behandlet fortløpende da det fortsatt er midler for Etablering av lokalmedisinske tjenester I forbindelse med oppstart av samhandlingsreformen , ble det i 2010 opprettet en ny tilskuddsordning over statsbudsjettets kap , kalt tilskudd til lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid, med kr 67,2 mill. til fordeling. I 2011 endret ordningen navn til tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre, med kr 133 mill. I 2012 var det kr 81,6 mill. som ble fordelt, og i 2013 er det kr 46,2 mill. til fordeling. Målgruppen for ordningen er kommuner som vil utvikle tjenester som del av kommunesamarbeid og samarbeid med andre instanser for å oppnå bedre integrerte tjenester innen kommunen, mellom kommuner eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I siste instans er målgruppen befolkningen med behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester. Det blir gitt et begrenset tilskudd per prosjekt til delvis dekning av kommunale prosjektutgifter mv. til planlegging, etablering, videreutvikling og evaluering. Det gis ikke tilskudd til løpende driftsutgifter og større investeringer. Vi ser en høy aktivitet i kommunene for å få på plass gode samhandlingstiltak både innenfor de ordinære samhandlingsmidlene og ved hjelp av prosjektmidler. Helsedirektoratet mottok totalt 260 søknader om prosjektmidler for 2013, og har besluttet å innvilge 46,2 millioner kroner til 109 samhandlingsprosjekter. Samhandlingsmidlene til prosjektstøtte kommer i tillegg til finansieringsordningene for utskrivningsklare pasienter, kommunal medfinansiering av sykehusbehandling og tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det finnes ingen oversikt over hvor mange kommuner som har etablert lokalmedisinske tjenester, heller ikke antall kommuner som samarbeider om det. Tilskuddsordningen kan likevel gi oss en pekepinn om aktiviteten som foregår i landets kommuner LMS (lærings- og mestringssentre) i spesialisthelsetjenesten Lærings- og mestringstjenester skal legge til rette for at personer som har langvarige helseutfordringer og deres pårørende får utvidet innsikt i egen situasjon og blir styrket i å mestre hverdagen. Det finnes i dag lærings- og mestringssentre ved alle landets helseforetak og i noen private sykehus 9. Personellressurser knyttet til sentrene utgjør i overkant av 100 årsverk, fordelt på rundt 160 personer. Felles for sentrene er at de arbeider ut fra samme «standard metode» der brukermedvirkning, fag- og erfaringskunnskap er sidestilt. Det er store variasjoner i hvordan sentrene er forankret, hvordan de er organiserte og hvilke mandat 9 Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Notat NK LMS 1/

50 de er gitt. Dette gir nasjonale ulikheter i tjenestene, med variasjon i prioriteringer, ansvarslinjer og oppgavedeling. Det har de senere årene kommet få signaler og føringer til LMS-tjenestene fra både Helseog omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Det foreligger ingen formelle organisatoriske linjer mellom NK LMS (Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring) og regionale funksjoner, LMS ved helseforetakene, eller de kommunale lærings- og mestringstjenester. Regionale og nasjonale tjenester har dessuten overlappende funksjoner. I kjølvannet av samhandlingsreformen er det satt fokus på lærings- og mestringsvirksomheten i kommunene. Alle HF har oppfylt kravet om å inngå samarbeidsavtaler med kommunene om lærings- og mestringstjenester, men det er uvisst hvorvidt avtalene er konkretisert i handling. Samhandlingen er blant annet knyttet til gjennomføring av konkrete lærings- og mestringstilbud, helsepedagogisk opplæring for ansatte i kommunene og ulike typer prosjektarbeid, nettverksarbeid og samarbeidsgrupper. På grunn av mangel på nasjonale indikatorer, er det vanskelig å måle kvalitet på LMSarbeidet. De økonomiske rammene er også mangelfulle og at det er behov for en styrking av kompetansen hos de som arbeider ved LMS. Høsten 2013 starter Helsedirektoratet arbeidet med å utarbeide en nasjonal veileder for læring- og mestringstjenesten. Veilederen skal blant annet bidra til å løse samhandlingsutfordringer. Under ses en modell av en behandlingskjede for pasienter med multitraume fra Sørlandet sykehus HF 10. Modellen viser et pasient- og pårørendeforløp fra hjem til hjem - og parallelt gjennom hele forløpet går et kontinuum for pasient og pårørendeopplæring, der også LMS inngår som en viktig del. Vurdering Henvisning Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging Pasient og pårørendeopplæring Tabellen nedenfor viser regionale helseforetak, helseforetak og sykehus som har lærings- og mestringssentre eller enheter, samt regionale og nasjonale funksjoner innen feltet læring og mestring. Tabellen er hentet fra utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten (Notat NK LMS 1/2013)

51 2.7 E-helse E-helse er et viktig virkemiddel for å realisere målene om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Det er en målsetting om at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter og behandler, pasienter og brukere og mellom de ulike tjenesteytere og behandlere. All dokumentasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk. Det er satt i gang flere nasjonale initiativ som skal understøtte målene i Samhandlingsreformen og status for flere av disse beskrives nærmere under. 49

52 2.7.1 Bruk av e-resept Helsedirektoratet har utviklet den nasjonale løsningen for håndtering av elektroniske resepter. E-resept gir tryggere legemiddelbruk, enklere rutiner og bedre utnytting av samfunnets ressurser. Aktører som håndterer reseptinformasjon, leger, apoteker, bandasjister, HELFO og Statens legemiddelverk, blir med e-resept knyttet sammen i et helhetlig elektronisk forløp. E-resept representerer i tillegg en ny samhandlingskjede mellom forskrivende leger. Delprosjekt for Nasjonal innføring av e-resept ble formelt avsluttet 1. april 2013 og ansvar for videre utbredelse og utvikling overført til e-resept forvaltning. Ved overføring var samtlige apotek, de aller fleste bandasjister og i overkant av 65 % av landets fastleger, avtalespesialister og legevakter i gang med e-resept. Per i dag har systemleverandørene CompuGroup Medical, Hove Medical Systems og Infodoc lagt til rette for e-resept i sine fagsystemer. I tillegg er Extensor (lege + tverrfaglig), Apertura (øyelege) og NextSys (tannlege) om kort tid klar for test og pilotering. Flere andre aktører har også inngått avtale med Helsedirektoratet. Samtlige regionale helseforetak planlegger utvikling, pilotering og utrulling av e-resept. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst planlegger at alle sykehus i sine respektive regioner skal ha installert e-resept i løpet av Helse Midt planlegger produksjonssetting av e-resept sammen med e-kurve 3. kvartal Mine resepter er en nettjeneste som gir brukere og pasienter mulighet til å administrere og holde oversikt over egne resepter og medisinbruk. Bruk av Mine resepter har steget kraftig siden BankID ble godkjent som innloggingsløsning i november Antall innlogginger for mai 2013 (66 000) viser at bruken har tidoblet seg sammenlignet med oktober Meldingsutveksling For å få god samhandling og informasjonsflyt mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, er innføring av elektronisk meldingsutveksling et viktig satsingsområde. Spesielt vil elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger bidra til å støtte opp om samhandlingen mellom sykehus, legekontor og kommunene i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Helsedirektoratets program Nasjonalt meldingsløft hadde oppstart i 2008 og ble avrundet ved utgangen av Gjenstående aktiviteter ble overført til Norsk Helsenett SF (NHN) som gjennom Statsbudsjettet 2012, fikk ansvar for å tilby rådgivning og bistand i forbindelse med innføring av elektronisk meldingsutveksling, med spesiell oppmerksomhet på kommunene. Norsk Helsenett SF har opprettet programmet Meldingsutbredelse, bestående av syv prosjekter: Kommunal utbredelse, OSEAN og NHN-Adresseregister, Læringsprogrammet KompIS, Meldingsteller, Brukerstøtte, Samordnet utbredelse og Leverandøroppfølging. Det er opprettet regionale kompetanseorganisasjoner med koordinatorer og samarbeidskommuner i regionene Midt, Vest og Sør-Øst. I tillegg har Helse-Nord ved NST etablert prosjektet FUNNKe som dekker alle kommuner i nord. Kompetanseorganisasjonene skal sammen med NHN sørge for at alle kommuner i perioden får bistand og hjelp til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling med HF og fastleger. 50

53 Følgende målformuleringer foreligger for utbredelse av elektronisk meldingsutveksling for kommunal sektor: Alle kommuner skal på helsenettet innen Alle kommuner skal være i gang med pleie- og omsorgsmeldinger i løpet av Ved oppstart i 2012 var det 58 kommuner som hadde sendt én eller flere pleie- og omsorgsmeldinger og 358 kommuner var tilknyttet helsenettet. Per er det 413 kommuner som er tilknyttet helsenettet og 204 (48 %) kommuner som sender og mottar meldinger enten det er med sykehus eller leger. Prosent av innbyggerne "dekket" ved bruk av PLO-meldinger mellom kommune og lege 60% 50% 44% 44% 42% 53% PLO meldinger Ikke PLO meldinger 40% 35% 30% 32 % 68 % 20% 10% 0% Midt Nord Sør Vest Øst mai.13 Figur X. Meldingsutbredelse mellom kommuner og leger, dekningsgrad i forhold til innbyggere og regionvis fordelt ( %), mai 2013, (Norsk Helsenett) Prosent av innbyggerne "dekket" ved bruk av PLO-meldinger mellom kommune og helseforetak PLO meldinger Ikke PLO meldinger 50% 40% 30% 43% 53 % 47 % 20% 10% 0% 10% 12% 7% 1% Midt Nord Sør Vest Øst mai Figur Meldingsutbredelse mellom kommuner og HF, dekningsgrad i forhold til innbyggere og regionvis fordelt (%), mai (Norsk Helsenett) 51

54 2.7.3 Nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal framheves som et viktig strategisk tiltak i samhandlingsreformen. Kjernejournal er en elektronisk løsning som gir helsepersonell rask og sikker tilgang til viktig helseinformasjon. Hovedformålet med løsningen er økt pasientsikkerhet. Kjernejournal vil bedre samhandlingen i helsetjenesten og bidra til økt pasientmedvirkning. Kjernejournal er under utvikling og vil i første versjon inneholde en oversikt over legemidlene pasienten har fått utlevert fra apotek, oversikt over pasientens kontakt med helsetjenesten og annen kritisk informasjon som alvorlige allergier, implantater eller andre spesielle medisinske tilstander. I tillegg vil innbyggere ha mulighet til å registrere informasjon om spesielle kommunikasjonsbehov, kontaktpersoner og sykdomshistorikk. Dette gjøres via helsenorge.no. Kjernejournal skal piloteres i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus høsten 2013, og i Stavanger-området i I pilotene vil fastleger og aktører i den akuttmedisinske kjeden være brukere av kjernejournal Nasjonal helseportal For å møte kravet om god brukeropplevelse er det etablert funksjonelle, visuelle og innholdsmessige prinsipper som skal ligge til grunn for en helhetlig brukeropplevelse. Innbyggere og pasienter har vært engasjert gjennom brukerpanel, brukertesting og dialog i sosiale medier. Helsenorge.no etablerer tjenesten Min helse med innsyn i kjernejournal i august Her integreres selvbetjeningsløsninger, og legger til rette for utvidelse med flere tjenester, blant annet digital dialog med fastlege. helsenorge.no samarbeider med sektoren gjennom én operasjonell og én strategisk redaksjonsgruppe. I begge gruppene er det representanter fra RHF-ene, utvalgte HF-er, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket, Legemiddelverket, HELFO og kommunene. Redaksjonene møtes jevnlig for operativt arbeid og strategisk planlegging. På tjenestesiden er det godt samarbeid med tjenesteleverandører. helsenorge.no har arbeidet med prosjektene Helhetlig brukeropplevelse, Min helse med innsyn kjernejournal (tilgjengelig fra august 2013), samordning av telefonitjenester 800HELSE (lansert mai 2013), nye kvalitetsindikatorer i brukervennlig visning (publisert mai 2013), tilgjengeliggjøring av åpne data og forprosjektene Digital dialog mellom pasient og fastlege og HF-portaler inn i helsenorge.no. helsenorge.no har utarbeidet en forstudierapport som beskriver en selvbetjeningstjeneste på helsenorge.no for forenkling av søknadsprosessen for refusjon av gjennomførte pasientreiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør) og bidratt med å utrede overordnet arkitektur og løsningskonsept for Mine pasientreiser. Informasjonsinnholdet er utvidet med nye temaer, blant annet helseteknologi og muskel- og skjelettlidelser, i tillegg til utvidelse og vedlikehold av eksisterende temaer. Det er lagt til flere helsefilmer og det jobbes med tilrettelegging for minoriteter. Helsenorge.no er innbyggernes kanal for kampanjer fra Helsedirektoratet. Kampanjen Alkoholfritt svangerskap ble tilrettelagt 52

55 for visning på mobiltelefon og nettbrett. Ca. 30 % benytter mobil eller nettbrett når de besøker helsenorge.no. Det jobbes målrettet med statistikk for å få innsikt i brukers atferd på helsenorge.no og søkemotoroptimalisering for økt synlighet på Internett. Helsenorge.no har hatt god økning i antall besøk. Innføring av BankID i november 2012, førte til markant økning i bruk av de digitale tjenestene. Nøkkeltall Tabell 18 Tjeneste/info/statistikk Prosjekter Tilgjengeliggjøring av åpne data (Kvalitetsindikatorer, konferansedata, legevaktsdata, redaksjonelt innhold, helsetjenestens svarfrister og søk Min helse- med innsyn kjernejournal Kvalitetsindikatorer i brukervennlig visning Samordning av telefonitjenester 800HELSE Forprosjekter/forstudie Samordning av helseforetakenes nettsider inn i helsenorge.no Digital dialog mellom pasient og fastlege Mine Pasientreiser Kampanjer* Røykeslutt Hvite Uker (alkohol) Hiv hurtigtest Alkoholfritt svangerskap, Alkohol og trening, Tenk over hvem du drikker med Små grep, stor forskjell (kosthold) Ta samtalen (demens) Besøk Januar april 2012: Mai august 2012: September desember 2012: Januar april 2013: Tjenester Mine resepter: Januar april 2012: Mai august 2012: September desember 2012: Januar april 2013: Mine egenandeler: Januar april 2012:

56 Mai august 2012: September desember 2012: 8293 Januar april 2013: Mine vaksiner: Januar april 2012: Mai august 2012: September desember 2012: Januar april 2013: Melde bivirkninger: 175 meldte bivirkninger i 2012 Bytte fastlege på Internett Januar april 2012: Mai august 2012: September desember 2012: Januar april 2013: Facebook pr april tilhengere pr 1. mai 2013 Twitter pr april 2011 Ca 1130 følgere pr 1. mai 2013 *Det arbeides kontinuerlig med forbedring av eksisterende informasjonsinnhold Samhandlingsreformen i media og på nett Saker i media Utvikling av saker siden august 2008 Så lenge begrepet har vært i bruk, fra august 2008, har totalt ca mediesaker omtalt samhandlingsreformen. Dette viser at begrepet «samhandlingsreformen» er godt etablert og innarbeidet. I denne perioden har det vært to kortvarige topper i antall saker knyttet til enkelthendelser. Først i uke da reformen ble offisielt lagt fram av Bjarne Håkon Hansen, og den neste i uke da statsbudsjettet ble lagt fram før reformen ble igangsatt. I begge periodene er det bred omtale i lokalmedia som skaper stort omfang av saker Figuren over viser kvartalsvis fordeling av antall saker, og ved å se på større 54

57 tidsutstrekninger får vi et inntrykk av forhold som kan ha bidratt til mer varig fokus på reformen. Her ser vi at det største volumet av saker kommer i forbindelse med innføringen av reformen, altså 4. kvartal 2011 og 1. kvartal Kvartal 4 i 2012 som omfatter framlegg av budsjetter både nasjonalt og lokalt, har også et stort volum av saker. Det er særlig i lokalmedia samhandlingsreformen blir omtalt. 80 % av sakene er å finne i lokalmedia, 8 % i regionale medier. Bare 5 % av sakene som nevner samhandlingsreformen finner vi i riksmedier Mest omtalte temaer Tatt i betrakting at 88 % av mediene som omtaler reformen er lokale eller regionale, kan det være vanskelig å fange opp hvilke temaer innen reformen som er mest omtalt uten å gjøre spesifikke analyser. Her er en oversikt over frekvensen av sentrale begreper i reformen i saker som omtaler samhandlingsreformen. Dette gir et inntrykk av hvilke områder i reformen som ser ut til å oppta lokale aktører og medier mest. Tabellen viser at de temaene som er mest omtalt er de helt sentrale i reformen. Det er verdt å merke seg at det er klart flest saker som inneholder ordet forebygging Mediesaker siste året Søkeord Saker Føre-/ Forebygging Utskriv*ingsklar Rehabilitering Psykisk Medfinansiering Folkehelse Tilskudd/ -skot I analysen som følger er tilfanget av saker hentet fra søk på samhandlingsreformen og -reforma det siste året, fra 18. juni 2012 til 18. juni I denne perioden fanger Retriever opp saker som omtaler samhandlingsreformen. Klart flest saker publiseres i uke Øyeblikkelig hjelp Legevakt Friskliv- Lokalisering og , i forbindelse med at statsbudsjettet legges fram. Dersom vi ser på bare lokalaviser ser vi at det er uke 47 som har flest saker, og dette ser ut til å ha sammenheng med at de fleste kommunebudsjetter legges fram i begynnelsen av desember. Vi kan også se topper i tallet på mediesaker når NTB legger ut relevante meldinger. For eksempel 30. januar etter statsrådens tale om sykehusene, og 7. mai etter statsrådens tale på Helsekonferansen, som begge omtalt i NTB-meldinger, med påfølgende økning i antall samhandlingseform-saker i lokale medier. 55

58 Fylkesvis fordeling av mediesaker i lokalmedia siste året Norske fylker Antall Nordland 652 Hordaland 643 Akershus 639 Oppland 606 Nord-Trøndelag 519 Troms 459 Sogn og Fjordane 449 Møre og Romsdal 417 Rogaland 393 Sør-Trøndelag 389 Aust-Agder 349 Østfold 347 Vestfold 294 Telemark 267 Finnmark 256 Vest-Agder 254 Buskerud 240 Hedmark 189 Oslo 83 Det er stor forskjell på omtale av samhandlingsreformen fylkesvis. At det er flest saker i Nordland, kan henge sammen med at det har vært flere konflikter i forbindelse med innføringen av reformen i Nordland. Oslo har en annen situasjon enn resten av landet med lokalpolitisk samhandlingsansvar på både bystyre- og bydelsnivå, samt relativt lite lokalpresse. Det kan være flere årsaker til det spesielt lave tallet i Oslo, som sammen med lite omtale i riksmedier kan skape mindre allmenn kunnskap om reformen i hovedstaden. Det er interessant å se store forskjeller mellom nabofylker, som for eksempel Oppland og Hedmark. Dette viser at lokale debatter om forhold i reformen kan få stor betydning for innbyggernes tilgang til informasjon. Oppland Arbeiderblad er det enkeltmediet på landsbasis som har produsert flest nyhetssaker der samhandlingsreformen omtales, 202 artikler Oppsummering media Det kan se ut som om det er konsekvenser av de økonomiske virkemidlene som får mest oppmerksomhet i mediene når det gjelder samhandlingsreformen, fordi aktiviteten i media er høyest i forbindelse med budsjettframlegg både lokalt og nasjonalt. Likevel ser vi at begreper innen områder der reformen ikke har kommet like godt i gang, som forebygging, psykisk helse og folkehelse også forekommer frekvent Trafikk på nettsider Her er det gjort en analyse av trafikken til Helsedirektoratets nettsider som omhandler samhandlingsreformen, Ø-hjelp, Økonomiske virkemidler og Sykehusdata for kommunal medfinansiering i perioden fra 18. juni 2011 til 18. juni Det er først en økning i antall besøk fra juni 2011 til reformen trer i kraft i Fra januar 2012 og fram til juni 2013 ligger besøkstallene ganske jevnt. Den store toppen i antall besøk i denne perioden er 3. januar 2012, idet reformen blir innført. Det er ingen samvariasjon mellom aktiviteten på nettsidene om samhandlingsreformen og antallet saker om reformen i media. Dette kan tyde på at større oppmerksomhet om reformen i media ikke nødvendigvis utløser mer aktivitet rettet mot de oppgavene innen reformen som nettsidene til Helsedirektoratet er laget for å håndtere. 56

59 Hovedsiden om samhandlingsreformen er den mest besøkte siden. Deretter er det informasjon om frisklivssentraler som er mest besøkt, etterfulgt av økonomiske virkemidler med informasjon om kommunal medfinansiering og styringsdata for sykehusaktivitet. Som forventet kommer brorparten av besøkene inn til samhandlingssidene direkte fra ulike søkemotorer. Av nettsider som lenker til Helsedirektoratets samhandlingsinformasjon, er det HODs nettsted som generer mest trafikk, deretter kommer Fylkesmannen og KS. Vi har ikke klart å gjøre datafangster som gir relevant informasjon om omfanget av omtale av samhandlingsreformen i sosiale medier. Hashtaggen #samhandlingsreformen er f.eks. bare brukt 256 ganger på Twitter. 2.9 Brukererfaringer om sammenheng i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapsgrunnlaget i dette punktet er basert på kvantitative og kvalitative resultater fra de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene som Kunnskapssenteret gjennomfører. Teksten her i punkt 2.9 er hentet fra Kunnskapssenterets gjennomgang av brukerorientering i norsk helsetjeneste, som finnes som vedlegg til denne følge med-rapporten: Resultater fra flere av de nasjonale undersøkelsene viser at det er utfordringer knyttet til samhandling og brukermedvirkning i helsetjenesten. Både brukermedvirkning og informasjonsutveksling er områder som jevnt over kommer dårlig ut blant ulike områder på tvers av ulike pasientgrupper (14). Undersøkelsene har vist at både pasienter, foresatte og fastleger mener at det finnes forbedringspotensial i tjenestetilbudet både i forhold til samhandling, informasjonsutveksling og kontinuitet i tjenesten. For eksempel mente kreftpasienter at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder sykehusets samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenestetilbud (15), foresatte ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker var misfornøyde med hvordan poliklinikken samarbeidet med ulike involverte instanser (16) og fastleger har vært kritiske til veiledningen fra ansatte ved distriktspsykiatriske sentra (17). Spørsmål om ventetid, planlegging for tiden etter utskrivning og oppfølging etter utskrivning har også i flere undersøkelser fått relativt høye andeler negative svar blant flere brukergrupper. Organisering var en av indeksene som fikk lavest skårer av kreftpasientene i undersøkelsen (15). Både kvantitative resultater og fritekstkommentarene indikerte behov for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom sykehuset og andre helsetjenester. Omtrent hver femte pasient opplevde i liten grad eller ikke i det hele tatt at en fast gruppe pleiepersonale eller lege hadde hovedansvaret. Når de tre mest negative svarkategoriene ble slått sammen viste resultatene at 60 % av pasientene rapporterte et forbedringspotensial når det gjelder sykehusets samarbeid med kommunale tjenester. Tilsvarende rapporterte nesten halvparten forbedringspotensial knyttet til sykehusets samarbeid med fastlegen. Dette samsvarte med analyser av fritekstkommentarene som viste at over en tredel av de 1252 kommentarene kunne knyttes til temaet organisering, samarbeid og koordinering mellom tjenestene. Opplevelse av mangel på koordinering gir for mange en følelse av utrygghet og manglende forutsigbarhet, og mange av kommentarene indikerte at tjenestene kan framstå som fragmenterte for pasienten. Dette gjaldt samarbeidet innad på et sykehus, mellom ulike sykehus, mellom sykehus og fastlege, sykehuset og andre offentlige tjenester mm. I 57

60 kommentarene ble også frustrasjon over selv å måtte følge opp for å bli innkalt til kontroll eller for å etterlyse resultater av prøver og undersøkelser som ikke har blitt formidlet til pasienten selv eller fastlegen beskrevet. Svært mange opplevde at avtalene i forbindelse med kontrollene stadig ble utsatt. Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen blant inneliggende pasienter i 2011 (18) viste også forbedringspotensial for indeksene samhandling og ventetid. Mange pasienter kommenterte områdene i fritekstkommentarfeltet. Noe av det som hyppigst ble kommentert var samarbeid og organisering internt på sykehuset. Flere pasienter syntes det var problematisk at de måtte forholde seg til flere leger og sykepleiere under oppholdet. Et tema mange tok opp var samarbeid eller samhandling mellom sykehuset og andre helsetjenesteytere. Flere beskrev for tidlig hjemsendelse og følgene av dette. Ventetid var et gjennomgående tema; ventetiden før innleggelse og belastningen det er å vente på behandling, mangelen på informasjon i ventetiden og at de selv føler de må følge opp sykehuset. Ventetiden inne på sykehuset avstedkom flest kommentarer. Utskrivning var den indikatoren som fikk lavest skåre i de kvantitative analysene, og dette var også gjenspeilet i fritekstkommentarene. 58

61 3 Bruker ori enteri ng i nors k helsetjen este (Vedlegg ) 3.1 Bakgrunn Brukernes erfaringer med helsetjenester er en viktig del av kvaliteten på tjenestene. Brukererfaringer inngår i det begrepsmessige rammeverket for kvalitetsindikatorprosjektene til Nordisk råd, OECD og WHO (1-3) og i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten er brukermedvirkning ett av seks kvalitetsområder. Fra 2011 inngår også brukererfaringer som styringsindikatorer i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. Videre er brukerperspektivet godt etablert i det norske lovverket, med egen Lov om pasientrettigheter med fokus blant annet på informasjon og medbestemmelse, og i andre lover som Helseforetaksloven og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. De to sistnevnte lovene setter krav til at ansvarlige instanser skal sørge for at tjenesteytende virksomheter etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer. Brukererfaringer er også viktig fordi det har positiv sammenheng med kliniske resultater og pasientsikkerhet (4). Ifølge Donabedian inkluderer resultatdimensjonen både helsestatus, kunnskapsnivå, helseatferd og pasienttilfredshet (5). Flere studier har vist at brukererfaringer har positiv sammenheng med tilfredshet (6, 7), og at tilfredshet er relatert til etterlevelse av behandlingsanbefalinger eller helseatferd (8) og helseresultat (7). Det har også blitt knyttet økonomiske argumenter til økt brukerorientering av helsetjenesten (9). Begrepsbruken på dette området er lite standardisert både i Norge og internasjonalt. Begreper som brukerorientering, brukermedvirkning, responsiveness, brukererfaring og brukertilfredshet blir brukt om hverandre. Et overordnet begrep er imidlertid brukerorientering, som rommer de fleste andre begrepene. En mye referert definisjon av brukerorientering er fra Institute of Medicine i USA: Health care that establishes a partnership among practitioners, patients, and their families (when appropriate) to ensure that decisions respect patients wants, needs, and preferences and that patients have the education and support they need to make decisions and participate in their own care (10). En annen og enkel definisjon av brukerorientering er fra Luxford og medarbeidere: Focusing care delivery on patient needs and preferences (11). De viser til den internasjonale sammenslutningen av pasientorganisasjoner, som identifiserer respekt for pasientens behov og preferanser som det mest konsistente elementet i brukerorienteringsdefinisjoner. I deres definisjon er brukermedvirkning en av flere komponenter i brukerorienteringsbegrepet (forutsatt at pasientene ønsker å medvirke), mens brukererfaringer handler om hvordan brukerne opplever ulike aspekter ved de tjenestene som de benytter. Det følger av definisjonen at det 59

62 vil kunne variere hvilke dimensjoner som finnes under brukerorienteringsbegrepet, alt etter hva som er viktig for de brukerne man står ovenfor. En tredje definisjon av brukerorientering finnes hos Picker Institute, og er den som benyttes videre i dette notatet: Understanding and respecting patients values, preferences and expressed needs is the foundation of patient-centered care (13). Vi slår fast at brukerorientering er et viktig overordnet begrep, som vi benytter videre nedenfor, og som handler om å forstå og respektere pasientenes verdier, preferanser og uttrykte behov. 3.2 Kvalitet - hva er viktig for brukerne? Brukerorientering har fokus på brukernes behov og preferanser, noe som også impliserer viktigheten av at brukerne tas med i evalueringen av brukerorientering og helsetjenester. Internasjonalt måles brukerorientering i økende grad ved hjelp av brukererfaringsundersøkelser (12). En viktig del av validiteten til et brukerbasert måleinstrument om brukerorientering er å inkorporere temaer og spørsmål som er relevante og viktige for brukergruppen. Individer vil ha forskjellige ønsker, behov og preferanser, og ofte vil målet være å utarbeide et generisk instrument som inneholder temaer og spørsmål som er viktige og relevante for flest mulig i en brukergruppe. Disse temaene og spørsmålene kan man for eksempel identifisere ved hjelp av kvalitative pasientintervjuer og inkludering av representanter for pasientorganisasjoner i utviklingsarbeidet, dette er en sentral del av utviklingsarbeidet i forbindelse med de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene i Norge. Ettersom behov og preferanser varierer noe mellom ulike brukergrupper, vil innholdet i spørreskjemaer om brukerfaringer variere. En del fellestrekk finnes selvsagt, og for å gi et eksempel på hvilke brukererfaringsdimensjoner som er viktige refererer vi til et mye omtalt måleinstrument, The Picker Patient Experience Questionnaire (13). Dimensjoner i Pickerskjemaet for døgnpasienter ved somatiske sykehus: 1. Respekt for pasientenes verdier, preferanser og uttrykte behov 2. Koordinering og integrasjon 3. Informasjon, kommunikasjon og opplæring 4. Fysisk komfort 5. Følelsesmessig støtte og lettelse av frykt og angst 6. Involvering av familie og venner 7. Overføring og kontinuitet Dimensjoner identifisert i de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene til Kunnskapssenteret i Norge samsvarer i stor grad med de ovenfor nevnte hovedområdene, selvsagt med noe variasjon avhengig av populasjon og hvilke helsetjenestetilbud som evalueres. 60

63 3.3 Sammenheng i tjenestene i Norge hva viser nasjonale brukererfaringsundersøkelser? Kunnskapsgrunnlaget i denne delen er basert på kvantitative og kvalitative resultat fra de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene som Kunnskapssenteret gjennomfører. Resultater fra flere av de nasjonale undersøkelsene viser at det er utfordringer knyttet til samhandling og brukermedvirkning i helsetjenesten. Både brukermedvirkning og informasjonsutveksling er områder som jevnt over kommer dårlig ut blant ulike områder på tvers av ulike pasientgrupper (14). Undersøkelsene har vist at både pasienter, foresatte og fastleger mener at det finnes forbedringspotensial i tjenestetilbudet både i forhold til samhandling, informasjonsutveksling og kontinuitet i tjenesten. For eksempel mente kreftpasienter at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder sykehusets samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenestetilbud (15), foresatte ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker var misfornøyde med hvordan poliklinikken samarbeidet med ulike involverte instanser (16) og fastleger har vært kritiske til veiledningen fra ansatte ved distriktspsykiatriske sentra (17). Spørsmål om ventetid, planlegging for tiden etter utskrivning og oppfølging etter utskrivning har også i flere undersøkelser fått relativt høye andeler negative svar blant flere brukergrupper. Organisering var en av indeksene som fikk lavest skårer av kreftpasientene i undersøkelsen (15). Både kvantitative resultater og fritekstkommentarene indikerte behov for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom sykehuset og andre helsetjenester. Omtrent hver femte pasient opplevde i liten grad eller ikke i det hele tatt at en fast gruppe pleiepersonale eller lege hadde hovedansvaret. Når de tre mest negative svarkategoriene ble slått sammen viste resultatene at 60 % av pasientene rapporterte et forbedringspotensial når det gjelder sykehusets samarbeid med kommunale tjenester. Tilsvarende rapporterte nesten halvparten forbedringspotensial knyttet til sykehusets samarbeid med fastlegen. Dette samsvarte med analyser av fritekstkommentarene som viste at over en tredel av de 1252 kommentarene kunne knyttes til temaet organisering, samarbeid og koordinering mellom tjenestene. Opplevelse av mangel på koordinering gir for mange en følelse av utrygghet og manglende forutsigbarhet, og mange av kommentarene indikerte at tjenestene kan framstå som fragmenterte for pasienten. Dette gjaldt samarbeidet innad på et sykehus, mellom ulike sykehus, mellom sykehus og fastlege, sykehuset og andre offentlige tjenester mm. I kommentarene ble også frustrasjon over selv å måtte følge opp for å bli innkalt til kontroll eller for å etterlyse resultater av prøver og undersøkelser som ikke har blitt formidlet til pasienten selv eller fastlegen beskrevet. Svært mange opplevde at avtalene i forbindelse med kontrollene stadig ble utsatt. Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen blant inneliggende pasienter i 2011 (18) viste også forbedringspotensial for indeksene samhandling og ventetid. Mange pasienter 61

64 kommenterte områdene i fritekstkommentarfeltet. Noe av det som hyppigst ble kommentert var samarbeid og organisering internt på sykehuset. Flere pasienter syntes det var problematisk at de måtte forholde seg til flere leger og sykepleiere under oppholdet. Et tema mange tok opp var samarbeid eller samhandling mellom sykehuset og andre helsetjenesteytere. Flere beskrev for tidlig hjemsendelse og følgene av dette. Ventetid var et gjennomgående tema; ventetiden før innleggelse og belastningen det er å vente på behandling, mangelen på informasjon i ventetiden og at de selv føler de må følge opp sykehuset. Ventetiden inne på sykehuset avstedkom flest kommentarer. Utskrivning var den indikatoren som fikk lavest skåre i de kvantitative analysene, og dette var også gjenspeilet i fritekstkommentarene. 3.4 Måling av brukererfaringer: status og videreutvikling Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) understreker at systematisk innhenting av brukererfaringer er et viktig verktøy i kvalitetsforbedringsarbeid og innovasjon. I Norge er det også lovpålagt å gjennomføre systematiske brukererfaringsundersøkelser. Kunnskapssenteret har ansvaret for nasjonale brukererfaringsundersøkelser av helsetjenesten (www.pasopp.no), og har gjennomført en rekke undersøkelser de siste årene, primært i spesialisthelsetjenesten. Formålet med undersøkelsene er systematisk kartlegging av brukernes erfaringer med helsetjenestene, som ledd i kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring og fritt sykehusvalg, og som grunnlag for åpenhet om helsetjenestens resultater. I tillegg til de nasjonale målingene foregår det mange andre nasjonale og lokale målinger, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. De nasjonale undersøkelsene til Kunnskapssenteret er standardiserte og gir brukerbaserte kvalitetsindikatorer som kan følges over tid eller sammenlignes mellom institusjoner. Undersøkelsene gjennomføres og presenteres i hovedsak på institusjonsnivå. Flere oppfølgingsstudier om bruk av nasjonale/regionale brukererfaringsdata viser at brukererfaringsdata vurderes positivt i klinikken, og at mange rapporterer aktivt bruk av slike data i forbedringsprosesser (20-23). Flere studier har også dokumentert forbedringer av pasienterfaringer på nasjonalt/regionalt nivå over tid, selv om endringene er relativt små (24, 25). Et tilbakevendende problem er at tall på sykehusnivå vanskeliggjør formålet om kvalitetsforbedring, fordi avdelinger og poster ikke får tilbakerapportert sine resultater. Kunnskapssenteret har positive erfaringer med undersøkelser på avdelingsnivå fra tidligere. I 2005 gjennomførte Kunnskapssenteret en nasjonal brukerundersøkelse ved somatiske barneavdelinger. En oppfølgingsundersøkelse blant helsepersonell ved de somatiske barneavdelingene i Norge, viste at nesten 60 % av respondentene rapporterte at 62

65 forbedringstiltak hadde blitt iverksatt ved avdelingen som en oppfølging av Kunnskapssenterets undersøkelse (23). Det er fullt mulig å gjennomføre nasjonale undersøkelser på avdelingsnivå. I Danmark gjennomføres de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene ved sykehusene på avdelingsnivå, og også underliggende poster får sine resultater forutsatt tilstrekkelig antall svar. Kunnskapssenteret mener at de nasjonale undersøkelsene av pasienterfaringer med sykehus bør gjennomføres på avdelingsnivå. Dette øker relevansen og nytten av undersøkelsen for sykehusenes kvalitetsforbedringsarbeid, noe som er i tråd med formålet med undersøkelsen og intensjonene i Nasjonal helse- og omsorgsplan. 3.5 Målinger i primærhelsetjenesten Det finnes mye erfaring og kompetanse på gjennomføring av brukerundersøkelser for kommunale helsetjenester i Norge. Det er etablert metoder for brukerundersøkelser på kommunalt nivå på herunder for helsetjenester som helsestasjon, hjemmetjenester for demente og brukere av kommunale psykiske helsetjenester. For de kommunale helsetjenestene fastleger og legevakter arbeider Kunnskapssenteret med metoder og undersøkelser, i samarbeid med henholdsvis Allmennmedisinsk forskningsenhet på Unifob Helse/Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Grensesnittet mellom KS (www.bedrekommune.no ) og Kunnskapssenteret bør avklares nærmere. Dette for å unngå dobbeltarbeid framover og for å vurdere om standarder for brukerundersøkelser bør være tilsvarende på kommunalt som statlig nivå. Erfaringsutveksling vil også være nyttig. 3.6 Lokale målinger Det er viktig med lokale målinger av brukererfaringer, i tillegg til de nasjonale undersøkelsene. Det gjennomføres mange lokale målinger på ulike områder, men et problem er at metodene er til dels svake og lite standardiserte. Kunnskapssenteret har utviklet og validert måleinstrumenter som er gjort tilgjengelige i en egen spørreskjemabank (www.pasopp.no). Der finnes også en sjekkliste for de som skal gjennomføre lokale målinger. Det er selvsagt viktig med lokalt initiativ og eierskap i slike målinger, men gyldige og pålitelige svar forutsetter at metodene som brukes er gode. Kunnskapssenteret har en støttefunksjon for lokale målinger, og ønsker å styrke dette arbeidet framover. 3.7 Nasjonale målinger av samhandling mellom ulike helsetjenester Kunnskapssenterets nasjonale undersøkelser er generiske, dvs. at samhandling er ett av mange temaer og kun representeres ved ett eller noen få spørsmål. Sett i lys av viktigheten av samhandling for kroniske pasienter, og iverksettelsen av Samhandlingsreformen, bør det utvikles mer spesifikke instrumenter for å måle brukererfaringer med samhandling mellom ulike helsetjenester. 63

66 Kunnskapssenteret har gjennomført en litteraturgjennomgang som viser at det per i dag ikke finnes et validert instrument i Norge for å måle brukernes erfaringer med samhandling (http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/kartlegging+av+m%c3%a5leinstrument+til +m%c3%a5ling+av+brukererfaringer+med+samhandling cms ). Det er derfor startet et utviklingsprosjekt som har som formål å utvikle og validere metoder for å måle brukererfaringer med samhandling mellom helsetjenester. Målet er at førsteversjon av spørreskjema skal være ferdig i løpet av Skjemaet kan benyttes i lokale og nasjonale målinger, men per nå finnes ikke finansiering av nasjonal måling av brukererfaring med samhandling mellom ulike tjenester. 3.8 Belønning av gode brukererfaringsresultater Fra 2011 inngår nasjonale brukererfaringsindikatorer i HODs styringsindikatorsett for de regionale helseforetakene, men det er ikke knyttet noe incentivsystem til indikatorene. I England har man gått et skritt videre, ved at forbedring av pasienterfaringer kan inngå i betalingssystemet til helseinstitusjonene via det såkalte CQUIN systemet Commissioning for QUality and Innovation payment framework. I dette systemet blir en andel av inntektene for en helseinstitusjon knyttet opp mot oppnåelsen av lokale kvalitetsforbedringsmål. Fra 2010 inngår forbedring av pasienterfaringer målt ved data fra de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene. I USA er også nasjonale pasienterfaringsundersøkelser blitt inkludert i datagrunnlaget for deres Hospital value-based purchasing program fra 2013, som altså gjelder alle sykehus i alle statene i USA. Det er avgjørende at metodene som benyttes som grunnlag for belønningssystemet, baserer seg på vitenskapelige, standardiserte metoder. I USA er grunnlaget CAHPS, et standardisert nasjonalt instrument som inneholder både standard spørreskjema og datainnsamlingsbeskrivelser. De nasjonale instrumentene til Kunnskapssenteret vil være et godt utgangspunkt for dette arbeidet i Norge, og Hdir har allerede kjørt simuleringer hvor pasienterfaringene fra Kunnskapssenterets målinger har vært inkludert. 3.9 Forbedring av brukererfaringer Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) understreker at systematisk innhenting av brukererfaringer er et viktig verktøy i kvalitetsforbedringsarbeid og innovasjon. Samlet sett viser de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene som Kunnskapssenteret gjennomfører og Commonwealth Fund undersøkelsene at norske helsetjenester kan bli bedre på brukerorientering. Dette gjelder spesielt på områdene informasjon, organisering, brukermedvirkning, og sammenheng i tjenestene. Det ser også ut til å være et betydelig forbedringspotensial på systemnivå, for eksempel når det gjelder brukermedvirkning i retningslinjearbeid. Ettersom brukerorientering er en viktig helsepolitisk målsetning i Norge, 64

67 er det viktig å identifisere og iverksette effektive tiltak på ulike nivåer for å forbedre brukerorienteringen. I Norge har myndighetene iverksatt en rekke tiltak som direkte eller indirekte forsøker å styrke brukerrollen. Dette inkluderer blant annet lovbestemte pasientrettigheter, system for fritt sykehusvalg og formelle medvirkningsmuligheter for brukerorganisasjoner. En rekke policy-dokumenter understreker viktigheten av å styrke brukerne, som Nasjonal helse- og omsorgsplan og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig verktøy for å sette enda større fokus på brukerorientering. Det er viktig at brukerperspektivet presenteres samlet, og at mål og midler utgjør et helhetlig og robust opplegg som egner seg for oppfølging og evaluering. Fra 2011 inngår som nevnt nasjonale brukererfaringsindikatorer i HODs styringsindikatorsett for de regionale helseforetakene, men det bør utredes om det også skal knyttes et incentivsystem til disse indikatorene slik som i England og USA Forbedringstilnærming og ressurser Det er selvsagt ikke mulig å gi en oversikt over alle mulige tiltak for å forbedre brukererfaringer med ulike helsetjenester. Vi er av den oppfatning at helsetjenestene selv bør velge tiltak, ut fra en samlet vurdering av ulike kriterier. Det viktigste kriteriet er hva som er viktigst for de brukerne man står ovenfor, poenget med brukerorientering er nettopp å ha hovedfokus på brukernes behov og preferanser. Spørreskjemaundersøkelser, dialog med brukerne og brukerfora/brukerorganisasjoner lokalt og andre kvalitative data, er alle viktige informasjonskilder for å identifisere mulige forbedringsområder og tiltak. Dersom tiltakene er viktige for flest mulig brukere, øker sannsynligheten for et positivt utfall på brukeropplevd kvalitet i den konteksten man er. Det er også viktig å kunne måle brukererfaringene og endringene over tid, samt at tiltakene som velges er innenfor budsjettrammene (Picker Institute, Always Events, 2011). Det finnes verktøy som kan inspirere lokale valg av tiltak for å forbedre brukererfaringer. Både i USA og England er det nå stort fokus på tiltak for å forbedre brukererfaringer, noe som trolig henger sammen med at deler av helsetjenestene skal bli premiert for gode brukererfaringsresultater. I USA tilbyr CAHPS en detaljert steg-for-steg guide om hvordan kvalitetsforbedring basert på resultater fra undersøkelsen(e) kan gjennomføres (http://www.facs.org/ahp/cahps/improvement-guide.pdf ). Det finnes blant annet en liste over tiltak som kan gjennomføres, tiltakenes kunnskapsgrunnlag, og beskrivelser av tiltakene. Andre utvalgte ressurser som grunnlag for lokal inspirasjon er som følger: Patient Experience Network i Storbritannia _story.html 65

68 Danmark: Norge, Helsebiblioteket: Det bør vurderes å utvikle en egen nettressurs for forbedring av brukererfaringer i Norge. Selv om tiltakene bør velges lokalt, er det viktig med god tilgjengelighet til utprøvde tiltak som er relevante i en norsk kontekst. Utviklingen kan bygge på hva som finne av verktøy internasjonalt, men ha et særskilt fokus på tiltak utprøvd i Norge og inkludere både tiltak for primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenester og for samhandlingen mellom ulike helsetjenester. En kombinasjon av CAHPS sin akademiske Improvement Guide og det mer praktisk rettede verktøyet til Patient Experience Network anbefales Brukerorienteringskultur Brukerorientering er en viktig del av kulturen ved helseinstitusjoner, og er dermed langt mer enn summen av mange enkelttiltak. Resultatene fra Commonwealth Fund undersøkelsene og de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene til Kunnskapssenteret, viser at det er et forbedringspotensial når det gjelder brukerorienteringskultur i norske helsetjeneste. Implementering av tiltak lokalt for å forbedre brukerorienteringen er viktig, men det er antakeligvis også nødvendig med et større løft for å komme på det nivået som samfunnet og myndighetene ønsker. Det ville være interessant å vurdere et nasjonalt program for styrking av brukerorienteringen i norsk helsetjeneste. Dette programmet må i så fall utvikles, men kan hente inspirasjon fra andre land. I denne sammenhengen trekker vi fram programmet Always events, som gjennomføres av Picker Instiute i USA: Always Events refer to aspects of the patient experience that are so important to patients and families that healthcare providers should always get them right (ref). Programmet fokuserer i første omgang på to særskilt viktige områder, nemlig effektiv kommunikasjon og kontiunitet ( care transitions ). Det er utlyst midler for forbedringsprosjekter rettet mot disse områdene. Programmet skal identifisere gode forbedringseksempler, gjøre disse tilgjenglige for andre, og har også etablert et læringsnettverk. Det er etablert en egen nasjonal styringsgruppe for programmet. Det ville også være interessant å vurdere en nasjonal brukererfaringskonferanse i Norge. I Israel ble den andre nasjonale brukererfaringskonferansen for helsetjenesteledere gjennomført i helseledere i Israel deltok, og det ble konkurrert om de beste forbedringsprosjektene som så ble premiert. På den første konferansen deltok knapt 150 personer, på den andre ønsket 600 personer å delta. 66

69 3.11 Referanser (til kapitel 3) 1. Oltedal S, Garratt A, Bjertnæs O, Bjornsdottir M, Freil M, Sachs M. The NORPEQ patient experiences questionnaire: Data quality, internal consistency and validity following a Norwegian inpatient survey. Scandinavian Journal of Public Health 2007; 35(5): Arah OA, Westert GP, Hurst J, Klazinga NS. A conceptual framework for the OECD health care quality indicators project. Int J Qual Health Care 2006; 18: Valentine N, Darby C, Bonsel G. Which aspects of non-clinical quality of care are most important? Results from WHOS's general population surveys of "health systems responsiveness" in 41 countries. Social Science & Medicine 2008; 66(9): Doyle C, Lennox L, Bell D. A systematic review of evidence on the links between patient experience and clinical safety and effectiveness. BMJ Open Jan 3;3(1). pii: e doi: /bmjopen Donabedian A. The quality of care. How can it be assessed? JAMA 1988;260: Bjertnaes OA, Sjetne IS, Iversen HH. Overall patient satisfaction with hospitals: effects of patient-reported experiences and fulfilment of expectations. BMJ Qual Saf Jan;21(1):39-46; 7. Crow R, Gage H, Hampson S, Hart J, Kimber A, Storey L, Thomas H. The measurement of satisfaction with healthcare: implications for practice from a systematic review of the literature. Health Technol Assess. 2002;6(32):1-244) 8. Dias Barbosa C, Balp M-M, Kulich K, Germain N, Rofail D. A literature review to explore the link between treatment satisfaction and adherence, compliance, and persistence. Published Date January 2012 Volume 2012:6 Pages DOI: 9. Bunt L, Harris M. The human factor. How transforming healthcare to involve the public can save money and save lives. NESTA, Institute of Medicine. Envisioning the National Health Care Quality Report Luxford K, Safran DG, Delbanco T. Promoting patient-centered care: a qualitative study of facilitators and barriers in healthcare organizations with a reputation for improving the patient experience. Int J Qual Health Care Oct;23(5): Arah OA, Westert GP, Hurst J, Klazinga NS. A conceptual framework for the OECD Health Care Quality Indicators Project. Int J Qual Health Care Sep;18 Suppl 1: Gerteis M, Edgman-Levitan S, Daley J, Delbanco TL, eds. Through the patient s eyes. Understanding and promoting patient-centered care. Jossey-Bass 1993, USA: San Francisco 14. Dahle KA. Hvordan brukerne opplever samhandling og brukermedvirkning i helsetjenesten. Notat fra Kunnskapssenteret Iversen HH, Holmboe O, Dahle KA. Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i Institusjonsvise resultater. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. PasOpp-rapport nr ISBN ISSN Holmboe O, Dahle KA, Helgeland J. Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Resultater fra en nasjonal undersøkelse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. PasOpp-rapport nr ISBN ISSN Groven G, Bjertnæs OA, Holmboe O, Damgaard, K. Fastlegers vurderinger av distriktspsykiatriske sentre. 67

70 Nasjonale resultater i 2008 og utvikling fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. PasOpprapport nr ISBN ISSN Skudal KE, Holmboe O, Iversen H, Sjetne IS, Haugum M, Bjertnæs ØA. Pasienterfaringer med norske sykehus: Nasjonale resultater i 2011 og utvikling fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. PasOpp-rapport nr ISBN ISSN Holmboe O, Bjertnæs ØA, Bukholm G, Nguyen K, Helgeland J, Røttingen JA. Commonwealth Fundundersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ISBN ISSN Friedberg,M.W.; SteelFisher,G.K.; Karp,M.; Schneider,E.C. Physician groups' use of data from patient experience surveys. Journal of General Internal Medicine.26 (5) (pp ), 2011.Date of Publication: May 2011.http://www.springerlink.com/content/rj6l416t / 21. Riiskjaer,E.; Ammentorp,J.; Kofoed,P.E. An evaluation of patient satisfaction surveys by heads of hospitals and departments.ugeskrift for laeger.172 (26) (pp ), 2010.Date of Publication: 28 Jun Reeves,R.; Seccombe,I. Do patient surveys work? the influence of a national survey programme on local quality-improvement initiatives. Quality and Safety in Health Care.17 (6) (pp ), 2008.Date of Publication: December Iversen,H.H.; Bjertnaes,O.A.; Groven, G; Bukholm,G. Usefulness of a national parent experience survey in quality improvement: views of paediatric department employees. Quality & safety in health care.19 (5) (pp e38), 2010.Date of Publication: Oct Elliott MN, Lehrman WG, Goldstein EH, Giordano LA, Beckett MK, Cohea CW, Cleary PD. Hospital survey shows improvements in patient experience. Health Aff (Millwood) Nov;29(11): Zuidgeest M, Delnoij DM, Luijkx KG, de Boer D, Westert GP. Patients' experiences of quality of long-term care among the elderly: comparing scores over time. BMC Health Serv Res Jan 31;12(1):26. [Epub ahead of print] 68

71 69

Status for samhandlingsreformen

Status for samhandlingsreformen IS-2026 Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet november 2012 Heftets tittel: Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013 v2.2-18.03.2013 Til kommuner som har søkt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/4018-1 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: 26.04.2013 Tilskudd til etablering og drift

Detaljer

Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet

Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet DRG-forum, Gardermoen, 11.11.2012 Fredrik A.S.R. Hanssen Utvalgte momenter Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Sigrid J. Askum, KS Helse Nasjonal erfaringskonferanse for utvikling av kommunal lærings- og mestringsvirksomhet Hvordan går det? Forpliktende samarbeidsavtaler

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag

Detaljer

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analyser og trender Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Agenda 1) Utskrivningsklare pasienter - erfaringer fra første året 2) Medfinansiering av sykehustjenester

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

smi GQ0-Å2 f.)foa4 Innholdsfortegnelse Tjenesteavtale 1

smi GQ0-Å2 f.)foa4 Innholdsfortegnelse Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale nr, 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer