Evaluering av NCE Tourism. Treårsevaluering av NCE-prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av NCE Tourism. Treårsevaluering av NCE-prosjekt"

Transkript

1 Evaluering av NCE Tourism Treårsevaluering av NCE-prosjekt

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Bilde på for- og bakside: Slogen Mountain. Sverre Hjørnevik/Fjord Norge AS Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av NCE Tourism Treårsevaluering av NCE-prosjekt Innovasjon Norge Prosjektperiode: November 2012 februar 2013 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Harald Furre Harald Furre, André Flatnes og Arne Isaksen NCE Tourism ble etablert som et Norwegian Centre of Expertise i 2009, og er et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter og relaterte institusjoner involvert i reiselivsnæringen på Vestlandet. I denne rapporten evalueres prosjektet etter første kontraktsperiode i NCE-programmet. Oxford Research AS 3

4 Forord NCE Tourism har gjennomført den første kontraktsperioden på tre og et halvt år som NCEprosjekt. I henhold til programbeskrivelsen for NCE skal prosjektet evalueres etter denne perioden. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater, effekter og målrealisering, for å gi et godt grunnlag for beslutningen om fornyelse av kontraktene for en ny periode. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Denne evalueringen er gjennomført i perioden november 2012 til februar Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere NCE-prosjektets målsetninger og resultater. Som del av evalueringen er det gjennomført en oppdatering av nullpunktmåling. Arbeidet med evalueringen har vært utført av administrerende direktør Harald Furre og senioranalytiker André Flatnes fra Oxford Research, og professor Arne Isaksen fra Universitetet i Agder. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med NCE-programmets sekretariat. Vi har også hatt kontakt med Marcel Niederhauser og Elisabeth Heyerdahl Refsum i prosjektledelsen for NCE Tourism. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på utsendte spørreskjemaer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, februar 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Beskrivelse av NCE-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Konseptuell tilnærming - CORE Forankring og metodiske implikasjoner Elementene i CORE Evalueringsmetode Litteraturstudier Kvalitative data Kvantitative data Rapportens oppbygging Kapittel 3. Beskrivelse av NCE Tourism Om NCE Tourism Formulerte målsetninger Nettverksstrategiske aktiviteter Møteplasser Nettverksfunksjoner Strategiske innsatsområder FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering...16 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene Tidlig fase i prosjektet Nettverksutvikling Næringsklynge og geografisk konsentrasjon Møteplasser og nettverksbygging Forankring og tillitsnivå Prosjektorganisasjonen FoU og innovasjon Kompetanseheving Internasjonalisering Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av NCE Tourism i tall Måloppnåelse for NCE Tourism Bedriftene/institusjonenes deltakelse i NCE Tourism Oxford Research AS 5

6 5.3 Prosjektledelsens funksjon Kapittel 6. Utviklingen i tall Deltakere i partnerskapet Innovasjonsaktivitet Arbeidskraft Kunnskapsressurser Finansiell kapital Komplementaritet Innovasjonspress Kollektiv læring Internasjonal kontakt Kapittel 7. Måloppnåelse og vurdering Vurdering av grad av måloppnåelse CORE CORE Governance CORE Impact CORE Effects Oppsummering Oxford Research AS

7 Tabelliste Tabell 1: Informanter Tabell 2: Svarprosent på spørreskjemaer Tabell 3: Deltakelse i NCE Tourism Tabell 4: Møteplasser i NCE Tourism Tabell 5: Aktiviteter i NCE Tourism Tabell 6: Prosjekter initiert gjennom NCE Tourism Tabell 7: Bedriftsmedlemmer Tabell 8: FoU-medlemmer Tabell 9: Utvikling i regnskapstall. Tall i 1000, med unntak av antall ansatte Tabell 10: Relaterte offentlige aktører Tabell 11: Vurdering av grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger Tabell 12: Vurdering av grad av måloppnåelse for NCE-programmets målsetninger Figurliste Figur 1: Illustrasjon av CORE Figur 2: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Figur 3: Grad av måloppnåelse for NCE-programmets målsetninger Figur 4: Viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon Figur 5: Innfrielse av forventninger Figur 6: Nytte av NCE-prosjektet Figur 7: Forankring av deltakelsen Figur 8: Prosjektledelsens rolleutøvelse Figur 9: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Figur 10: Tilfredshet med prosjektledelsen Figur 11: Innovasjonsaktivitet Figur 12: Nye forretningsområder Figur 13: Nye virksomheter Figur 14: Tilgang på kompetent arbeidskraft Figur 15: Klyngen som attraktiv arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet Figur 16: Rekruttering av nye medarbeidere fra andre bedrifter/kunnskapsinstitusjoner i klyngen Figur 17: Deltakelse i eller utføring av forsknings- og utviklingsaktiviteter Figur 18: Karakterisering av egen bedrifts forsknings- og utviklingsaktiviteter Figur 19: Regionale forskningsinstitusjoner fordel for bedriftene Figur 20: Beløp investert i bedriftene fra såkorn- og risikovillige kapitalfond Figur 21: Samarbeidsklima Figur 22: Sterk konkurranse mellom bedriftene Figur 23: Ulike faktorer viktighet for bedriftenes valg av lokalisering Figur 24: Lokaliseringens betydning Figur 25: Barrierer for innovasjon Figur 26: Kilder til innovasjon Figur 27: Formelle samarbeidsprosjekter Figur 28: Strategiske internasjonale investeringer Figur 29: Andel av bedriften som er utenlandsk eid Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Sammendrag NCE Tourism ble etablert som et Norwegian Centre of Expertise i 2009, og er et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter og relaterte institusjoner involvert i reiselivsnæringen på Vestlandet. NCET kan etter første kontraktsperiode vise til mange gode resultater sett opp mot programmets og prosjektets egenformulerte målsetninger. Samarbeidsnivået i næringen har økt som et resultat av NCET. Ikke alle målsetninger er oppnådd på dette stadiet i prosjektet, og det er behov for å ta grep for å sikre strategisk innretting og fremdrift. NCET har etablert en struktur av møteplasser som i sum involverer en lang rekke personer fra bedriftene, FoU og offentlige institusjoner. Forankringen av NCET i medlemsmassen er imidlertid ujevn. NCET har etablert koblinger til relevante nasjonale og internasjonale miljøer. NCET har bidratt til å øke fokus på og omfang av FoU i reiselivssektoren på Vestlandet, og har styrket bedriftenes innovasjonsevne- og aktivitet. Det er etablert en omfattende portefølje av FoU- og innovasjonsprosjekter i NCET, og det er en økende forståelse for verdien av forskningsdrevet innovasjon i bedriftene. Det er nødvendig at næringen er proaktiv når det gjelder generering og seleksjon av prosjektideer slik at relevans i prosjektporteføljen sikres. Kompetanseheving er et aspekt ved ulike forum, workshops, kurs og møteplasser i NCET. Det er utviklet ulike typer kompetanse i form av håndbøker. NCET har karakteristika som helt siden arbeidet med søknaden til NCE-programmet og vurderingen i opptaksprosessen er identifisert som utfordringer eller barrierer for utviklingen. NCET har et stort geografisk nedslagsfelt sammenlignet med de øvrige NCE-prosjektene, og er i tillegg preget av en bedriftsstruktur som i stor grad består av små bedrifter med begrensede ressurser. Dette kompliserer klyngeutvikling, som baserer seg på etablering av relasjoner gjennom møteplasser og koblingsvirksomhet og utvikling gjennom samarbeidsprosjekter. Klyngeutvikling forutsetter også aktiv deltakelse og forankring. Innrettingen mot tjenesteinnovasjon er også en faktor som gjør NCET forskjellig fra de fleste andre NCE-prosjektene. NCET har kun delvis lyktes i å foreta en klar definisjon av prosjektets innhold og målgruppe, og kan bli klarere i sin strategiske innretting. Opplevelsesindustri pekes på som en aktuell avgrensing i fortsettelsen. Tydeliggjøringen må også omfatte en avgrensing av aktivitetsfeltet til produkt- og kompetanseutvikling. Medlemsporteføljen må følgelig fokuseres. Forankringen i bedriftsporteføljen har ikke vært god nok. Det er behov for en reorganisering av prosjektet med bedriftene som strategisk styrende. Administrasjonen må i sterkere grad ta posisjonen som fasilitator for bedriftene. Dette krever en endret rolleforståelse i bedriftene og forankring av ideen om innovasjon i nettverk som utviklingsstrategi for enkeltbedrifter. Prosjektledelsen bør utvikles som fasilitatorer og pådrivere og i mindre grad fungere som tjenesteleverandører. Styringsgruppen har vært noe for bred og er primært «representativt» sammensatt. Endringer i styringsgruppen er nødvendig for å sikre bedriftenes proaktive og strategiske rolle. Medlemmer bør rekrutteres blant engasjerte deltakere i NCET, der bedrifter er i klart flertall. Et NCET styrt av næringsaktørene vil bidra til å sikre relevans i prosjektaktivitetene. Utfordringen fremover omfatter implementering og kommersialisering av innovasjonsaktiviteten. Prosjektets geografiske utstrekning og en bred tematisk innretting har vært barrierer for den klyngeutviklingen som et NCE-prosjekt skal være et virkemiddel for å realisere. Den store variasjonen i porteføljen av partnere medfører utfordringer for forankring, samarbeidsklima og engasjement. En spissing av prosjektets tematisk fokus og partnerskapets sammensetning kan avhjelpe utfordringen. NCE-programmet retter seg mot næringsklynger, og NCET krever en vid definisjon av klyngebegrepet. Det må likevel være ambisjonen å få i gang en klyngedynamikk i næringsmiljøet, der et nettverk av relasjoner mellom aktørene (inkludert akademia og offentlige aktører) skaper en selvforsterkende utvikling som styrker produktene som tilbys, bedrer konkurranseevnen og genererer verdier. De tradisjonelle kjennetegnene ved klynger finnes i begrenset grad i NCET, og mange av de oppgraderingsmekanismene som beskrives i klyngelitteraturen er svake i denne grupperingen. Dette til tross har prosjektet fått til viktige resultater og begynner å finne en form som gir grunn til optimisme for den videre utviklingen. 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives NCE-programmet, evalueringens bakgrunn og formål, evaluators konseptuelle tilnærming og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Beskrivelse av NCE-programmet 1 NCE skal bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst NCE-programmets hovedmål Programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et nasjonalt program med tolv regionale NCEprosjekter. Programmet er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, og er utviklet og gjennomføres av de tre virkemiddelaktørene Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge, med sistnevnte som hovedoperatør. Et programsekretariat har ansvar for daglig drift og utvikling av NCE. NCE er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Programmet skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene. Bedriftene skal få et bedre grunnlag for å iverksette og gjennomføre krevende innovasjonsprosesser, basert på samarbeid med relevante bedriftspartnere og kunnskapsaktører. Det skal også gis bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer og gjennom lokalisering av eksterne virksomheter i klyngen. NCE-programmet er basert på en forståelse av at utviklingsprosesser i næringsklynger kan forsterkes og forbedres gjennom målrettet støtte til definerte utviklingsaktiviteter. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser, basert på initiativ og strategier utviklet av sentrale aktører i klyngen. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og - prosjekter, samt koordinere og målrette private og offentlige innsatser for å utvikle klyngen. Den finansielle støtten skal bidra til å utløse og forsterke prosesser som ordinært ikke blir realisert gjennom innovasjonsaktørenes egen ressursbruk. Programmets faglige bistand skal bidra til å forbedre utviklingsprosessene gjennom å tilby kompetanse, verktøy og faglige kontakter. Målstruktur for NCE-programmet Hovedmål: NCE-programmet skal utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser som øker verdiskapingen i klyngebedriftene Delmål: 1. Programmet skal skape interesse og engasjement for utvikling av klynger med vekstpotensial. 2. Programmet skal utløse klare effekter i form av: bedre fungerende samarbeid og infrastruktur økt tilgang til skreddersydd kompetanse økt innovasjonsevne høgere internasjonaliseringsnivå økt synliggjøring og attraksjon internasjonalt 3. Programmet skal bidra med viktig innsikt om samarbeidsbaserte utviklingsprosesser i regionale klynger, med sikte på operative modeller så vel som policylæring. Kilde: Programbeskrivelsen punkt 3.1 NCE-programmet skal velge ut og tilby bistand til de regionale næringsklyngene i Norge som har de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid. Programmet har et langsiktig perspektiv (ti år) på sin støtte til disse initiativene, og skal satse på et begrenset antall prosjekter. 1 Programbeskrivelsen for NCE Oxford Research AS 9

10 2.2 Evalueringens bakgrunn og formål 2 NCE-programmet inngår kontrakter med NCE-prosjektene for en periode på tre og et halvt år, samt intensjonsavtaler om støtte for inntil ti år (tre kontraktsperioder). Ved avslutningen av første og andre kontraktsperiode skal det gjennomføres en ekstern evaluering som grunnlag for programmets vurdering av fornyelse av kontrakten for en ny periode. met) for å belyse hovedpoengene kjernen i programmet. Konseptet har fått navnet CORE (Cluster Organization Result Evaluation). CORE er inndelt i CORE Governance, CORE Impact og CORE Effects. Konseptets elementer er illustrert i figur 1. Figur 1: Illustrasjon av CORE I 2013 evalueres NCE-prosjektene NCE NODE, NCE Smart Energy Markets og NCE Tourism, som hadde oppstart som NCE-prosjekter i oktober Evalueringen skal gi grunnlag for beslutninger i Eierstyret om fornyelse av kontraktene for en ny treårs kontraktsperiode. Evalueringen vil ikke være det eneste beslutningsgrunnlaget. Dette vil også omfatte prosjektenes egenvurderinger av oppnådde resultater og prosjektenes planer for neste kontraktsperiode. Formålet med evalueringen er å få vurdert: NCE-prosjektenes aktiviteter, resultater og effekter så langt, i forhold til prosjektenes egne målsettinger. NCE-prosjektenes relevans i forhold til klyngenes utfordringer og i forhold til programmets overordnete ambisjoner om utvikling av de respektive næringsklyngene. NCE-programmets og prosjektenes bidrag til dokumenterte resultater og effekter. Evalueringen har to funksjoner: Gi en analyse og vurdering av prosjektenes aktiviteter, resultater, effekter og målrealisering, for å gi et godt grunnlag for beslutningen som skal treffes. Gi innsikt i hvordan programmets incentiver har virket, gjennom å forklare resultatene ut fra de ressursene som har vært tilgjengelig. 2.3 Konseptuell tilnærming - CORE Oxford Research har utviklet et konsept for klyngeevaluering som innebærer en fokusert tilnærming til oppdraget. Konseptet binder sammen klyngeteori og evalueringsmetodikk. Formålet med konseptet er å bringe med seg tidligere kunnskap (fra nullpunktmåling og andre evalueringer i regi av NCE-program- 2 Konkurransegrunnlaget for evalueringen Forankring og metodiske implikasjoner I tillegg til klyngeteori er CORE forankret i tradisjonell programteori. Programteori er en systematisk beskrivelse av mekanismer og forventede kausaleffekter som ligger til grunn for implementeringen av et virkemiddelprogram. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske eller forventede påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer eller å nå målsettinger. Normalt benyttes også en overordnet målsetning som summen av aktivitetene skal medføre. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater (Vedung, 1997: 224ff). 3 Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, -aktiviteter, og -mål. Slik kan evalueringen (primært) forholde seg til kjernen av programmets logikk, og teorien om hvilke aktiviteter man mener fører til hvilke resultater kan etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Dermed får konseptet også implikasjoner for metoden. 3 Vedung, E.: Public Policy and Program Evaluation, New Brunswick, N.J. and London: Transaction Publishers, Oxford Research AS

11 Figur 2: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Kommersialisering Klyngeteori C O R E Konsept Programteori CORE Effects er den siste ringen på vei til kjernen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, også NCE. Derfor er CORE Effects knyttet til de effekter man kan spore til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på effektene av prosjektene; Metode Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet CORE-konseptet bidrar til å fokusere på de vesentlige elementene i NCE-programmet. Det bygges på allerede utviklet kunnskap, som suppleres med ny kunnskap Elementene i CORE Trinnene knytter seg til styring/organisering, resultat og effekt. Eller «governance», «impact» og «effects», som de omtales som i konseptet. CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke i hvilke resultat eller «impact» som oppnås. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på organisering og styring av prosjektene: Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på resultater av prosjektene: Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering I sentrum av konseptet (CORE Center) ligger formålet med evalueringen, det vil si å inngå som en del av grunnlaget for beslutningen i Eierstyret om en eventuell videreføring av NCE-prosjektet. 2.4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet en parallell utnyttelse av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger knyttet til fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. Totalt har dette bidratt til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen Litteraturstudier Prosjektteamet mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver og fra NCE-prosjektets ledelse ved oppstart av evalueringen. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Søknad til NCE-programmet Årsrapporter fra NCE-prosjektet Egenevaluering 2012 Referater fra styringsgruppemøter Diverse beskrivelser av NCE-prosjektet NCE-prosjektets nettside Litteraturstudiene ga evaluator en grunnleggende oversikt over aktiviteter gjennomført i NCE-prosjektet. Sammen med blant annet problemstillingene presentert i konkurransegrunnlaget har dokumentene også utgjort grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema. Oxford Research AS 11

12 2.4.2 Kvalitative data Evalueringsteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i NCE-prosjektet. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra fasilitator. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoUaktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen og styringsgruppen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Marcel Niederhauser Anne Beate Ytreøy NCE Tourism (prosjektledelsen) 2 Kristian B. Jørgensen NCE Tourism (prosjekteier) 3 Dag Jarle Aksnes Geir Steinar Vik NCE Tourism (styringsgruppen) Bjørn Moe Truls Engstrøm Ivar Petter Grøtte Åsne Follstad Audun Pettersen Kristian B. Jørgensen 4 Nina Lauvsnes Festspillene i Bergen 5 Ole Warberg Bergen Reiselivslag 6 Kaia Finne Voss Fjellandsby AS 7 Bjørn Moe Mo Laksegard AS 8 Truls Engstrøm Norsk Hotellhøgskole, UiS 9 Ivar Petter Grøtte Vestlandsforskning 10 Marta Rongved Dixon Hordaland fylkeskommune 11 Christopher Rosenkilde Innovasjon Norge Åsne Folstad Audun Pettersen 12 Dag Lothe Norges forskningsråd 13 Rolf André Sandvik SIVA Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for evaluator å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig Kvantitative data Det er innhentet økonomiske data for alle bedriftsmedlemmene i klyngen. Dette er data for antall ansatte, driftsresultat, driftsinntekt og lønnskostnader for årene 2010 og Den samme type data ble innhentet for årene i nullpunktmålingen. Bedriftsregisteret Proff Forvalt er primært benyttet i innsamlingen av denne informasjonen. Kvantitative data ble i tillegg innhentet fra bedriftsmedlemmene, FoU-aktørene og relaterte offentlige aktører gjennom tre ulike spørreskjemaer. I tillegg mottok fasilitator et skjema for utfylling. Spørreskjemaene utgjør delvis en oppdateringsmåling av nullpunktmålingen som ble utført ved oppstarten av NCE-prosjektet, og delvis spørsmål om vurderinger av nytte og tilfredshet med NCE-prosjektet. Antall mottakere av spørreskjemaene, antall respondenter og svarprosent fremgår av tabell 2. Tabell 2: Svarprosent på spørreskjemaer Skjema Mottakere Respondenter Svarprosent Bedrift % FoU % Offentlige % Fasilitator % Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. Oxford Research har behandlet informasjonen fra informantene konfidensielt. Kun samlede resultater blir presentert i rapporten. 2.5 Rapportens oppbygging Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-6, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 7. I kapittel 3 beskrives NCE Tourism bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter produsert av klyngesekretariatet selv. I kapittel 4 presenteres synspunkter på NCE-prosjektet fremkommet i intervjuene. I kapittel 5 presenteres de involverte bedriftene og FoU- og utdannelsesinstitusjonenes synspunkter på klyngesamarbeidet. Partnerne ble bedt om å gi sin vurdering av klyngens funksjon, egen deltakelse i klyngeprosjektet og klyngesekretariatets jobb. Kapittel 6 inneholder en oppdatering av nullpunktsanalysen som ble gjennomført da klyngen oppnådde NCE-status. Nullpunktmåling og oppdatering av denne er en metode for å måle utviklingen i klynger, og denne metoden er en komponent i MRS-systemet for NCE-programmet. I kapittel 7 presenteres evaluators vurderinger av NCE-prosjektet. Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger, målsetningene for NCE-programmet og elementene i CORE-konseptet. 12 Oxford Research AS

13 Kapittel 3. Beskrivelse av NCE Tourism I dette kapittelet beskrives NCE Tourisms (NCET) bakgrunn, målsetninger og aktivitet i prosjektets tre første år. Beskrivelsen baserer seg på dokumenter utarbeidet av klyngesekretariatet. 3.1 Om NCE Tourism NCET er et klyngeutviklingsprosjekt for reiselivsnæringen på Vestlandet, det vil si fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Utgangspunktet for prosjektet var eksisterende samarbeid gjennom mange år i nettverket til landsdelsselskapet Fjord Norge AS, etablert allerede i NCE-prosjektet bygger på Arena-prosjektet Innovativ Fjordturisme ( ), som bidro til å identifisere et behov for strategisk kobling mellom produktutvikling og markedskommunikasjon i reiselivssammenheng. NCE-prosjektet består av 110 medlemmer, hvilket er en økning fra 78 siden starten. Deltakerne i NCE Tourism er kategorisert som opplevelsesbedrifter, kulturaktører, transport- og overnattingsaktører, regionale klyngeaktører/destinasjonsselskaper, FoUog teknologiaktører og offentlige/øvrige partnere. Partnerskapet er organisert gjennom et prosjektråd (generalforsamling), en styringsgruppe og en operativ prosjektledelse. Kontraktspartner er landsdelsselskapet Fjord Norge AS. Fjord Norge AS har som hovedoppgave å drive med internasjonal markedsføring, mens NCE-prosjektet er innrettet mot næringsutvikling gjennom kompetanse- og konseptutvikling innenfor tematurisme. NCE-programmets finansielle støtte har vært avgjørende for prosjektets drift og utvikling. NCET støttes finansielt også av de fire fylkeskommunene og fylkesmennene på Vestlandet, og har utløst supplerende finansiering fra virkemiddelapparatet. 3.2 Formulerte målsetninger Målhierarkiet til NCE Tourism er utviklet og tydeliggjort fra prosjektsøknaden til utløpet av første periode som NCE-prosjekt. Det første målhierarkiet ble formulert i forbindelse med søknaden i Målstrukturen ble formalisert etter nullpunktmålingen i 2010, og en revidering ble foretatt i Det er betydelig kontinuitet i hovedtrekkene i de formulerte målsetningene. Aktiviteten i NCE Tourism bygger på en oppfatning om et paradigmeskifte fra tradisjonell masseturisme med ensidig geografisk fokus til tematiserte feriekonsepter med fokus på kvalitet og innhold. Aktiviteten har fokusert på tre satsingsområder: Produkt-, konsept- og kompetanseutvikling innen fire temasatsinger: Outdoor Adventure, vandring, ski/vinter og kultur. Markedsrettet produkt- og kompetanseutvikling innen teknologi og nye medier Klyngeutvikling, i form av møteplasser, nettverksbygging, kompetanseutvikling og forsknings- og innovasjonsprosjekter NCE Tourism har per februar 2013 en målstruktur bestående av en visjon, et hovedmål og fire delmål. Visjon: Fjord Norge-regionen skal bli verdensledende innen tematurisme. Hovedmål: NCE Tourism Fjord Norway skal gjennom en koordinert produkt- og markedsstrategi med attraktive målgrupper i fokus styrke reiselivet i Fjord Norge-regionen strukturelt, miljømessig og økonomisk. Delmål: Styrket konseptutvikling innen tematurisme Styrket markedsposisjon innen tematurisme Styrket samarbeid i og utenfor klyngen Økt kunnskapsnivå som basis for innovasjon og utvikling i klyngen 3.3 Nettverksstrategiske aktiviteter I regi av NCE-prosjektet er det gjennomført nettverksstrategiske aktiviteter i form av etablering av møteplasser og nettverk, og andre tiltak for å sikre forankring og synliggjøring, samt skape tillit og koblinger mellom deltakende aktører. Disse aktivitetene er en del av «governance» i CORE-konseptet. Oxford Research AS 13

14 Tabell 3 gir en oversikt over antall deltakere i NCET, fordelt på ulike aktørtyper. Tabell 3: Deltakelse i NCE Tourism Deltakelse Antall kjerne-/partnerbedrifter Antall FoU-miljøer som deltok aktivt Antall offentlige utviklingsaktører som 9 8 deltok aktivt Antall deltakere i prosjektets styringsgruppe (ekskl. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen 5 5 Kilde: Årsrapporter fra NCE Tourism Møteplasser NCE Tourism har i løpet av prosjektperioden utviklet en omfattende struktur av møteplasser. Tabell 4 viser typer møteplasser som er etablert i NCE Tourism, med tall for antall møter avholdt og gjennomsnittlig antall deltakere på disse i perioden Tabell 4: Møteplasser i NCE Tourism Navn på møteplass Antall Antall deltagere (snitt) møter 1 Styringsgruppen Partnerskapsmøter Fjord 2.0 Konferanse Studieturer Workshops Fora - Internett, FoU, Teknologi, Transport, Ref. grupper 7 Roundtable Global Sustainable 2 14 Tourism Council 8 Dialogmøte RFFV Møteplass VMA 4 6 Kilde: NCE Tourism Styringsgruppen har ti medlemmer. Disse representerer landsdelsselskapet og kontraktspartner (Fjord Norge), ett destinasjonsselskap, den fylkeskommunen som har sekretariat for Vestlandsrådet, FoU (to medlemmer), transport, kultur, opplevelse og overnatting. I tillegg kommer styringsgruppeleder, som representerer næringslivsdelen i triple helix-samarbeidet. Det har vært vektlagt å inkludere de ulike kategoriene medlemmer i styringsgruppen. Styringsgruppen er valgt for første kontraktsperiode. Partnerskapsmøter er arrangert to ganger, i 2011 og Dette er en møteplass for medlemmene i NCEprosjektet. Konferansen Fjord 2.0 arrangeres årlig (siden 2009) av NCET og varierende partnere, på ulike lokasjoner: I Bergen to ganger, i Stavanger og i Kristiansund. Konferansene har hatt godt oppmøte, og arrangeres for femte gang i Konferansen har fokus på trender, endringsprosesser og internasjonal deltakelse. Det er etablert flere fora i partnergrupper (FoU og transport) og fora definert ut fra funksjonsområder (som internett og teknologi). FoU-forum er en møteplass for FoU-aktørene, med formål å koordinere FoU-aktiviteter. I Teknologiforum (opprettet høsten 2011) møter sentrale aktører i reiselivsteknologi for å diskutere felles utfordringer og visjoner. Internettforumet har hatt årlige møter (workshops) siden 2010, og har fokus på teknologi og nye medier. Dette forumet er også åpent for aktører utenfor NCET. Det er også etablert referansegrupper for hver av de fire temasatsingene samt på utvalgte temakonsepter og underkonsepter (eks. laksefiske). Referansegruppene er bredt sammensatt, og er diskusjonsfora for aktiviteten innenfor hvert tema. Det er gjennomført og/eller finansiert studieturer både på konseptutviklingsnivå med grupper i samme temabransje (Vandring Sveits, Outdoor Spitsbergen, Ski/vinter Levi og Kultur Bilbao), konseptutvikling på overordnede nivåer (Vancouver/Whistler helårsturisme og ATTA Summit Luzern), og konseptutvikling på bedriftsnivå (DID Adventure, Mo Laksegard, Bratt Moro, Contrast Adventure, Førdefestivalen, Kysteventyret, Lærdalspiloten, Opplev Odda, Bergen Basecamp, Voss Resort). To av de gjennomførte studieturene er arrangert i samarbeid med Arena Innovative Opplevelser, og en er arrangert i samarbeid med Innovasjon Norge Nettverksfunksjoner NCET har etablert koblinger til relevante nasjonale satsinger innen tematurisme, som Nasjonalt vandreprosjekt, Nasjonale turistveier og Nasjonalt prosjekt for merking og gradering. Det er også etablert et interklyngesamarbeid med flere tidligere og nåværende Arena-prosjekter på reiselivsfeltet, og det arbeides for å finne formen på dette samarbeidet. Prosjektene som inngår i dette samarbeidet er Arena USUS, Snowball, Innovativ Fjellturisme og Innovative Opplevelser. Det er etablert fire bedriftsnettverk i Sogn og Fjordane innen opplevelsesturisme, to bedriftsnettverk i Rogaland knyttet til turistveier, og ett i Hordaland (Aktiv heile året). Relasjonen mellom NCET og be- 14 Oxford Research AS

15 driftsnettverkene er uformell, men nettverkene bidrar til å befeste nettverksarbeid som utviklingsstrategi i næringen. Alle de syv nettverkene inkluderer minst én av partnerne i NCET. NCET har vært en bidragsyter i utarbeidelsen av en ny felles «Vestlandstrategi for reiseliv» for de fire Vestlandsfylkene. 3.4 Strategiske innsatsområder I regi av NCE-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Disse aktivitetene er en del av «impact» i COREkonseptet FoU og innovasjon Tabell 5 gir en oversikt over aktiviteter i NCET når det gjelder innovasjonsprosjekter, FoU- og teknologiutviklingsprosjekter, prosjekter med internasjonale partnere, søknader til virkemiddelapparatet, etc. Tabell 5: Aktiviteter i NCE Tourism Aktivitet Antall innovasjonsprosjekter, med deltakelse fra bedrifter, hvor NCE-prosjektet har vært initiativtaker eller bidragsyter Antall prosjekter i samarbeid med FoU og teknologiaktører Antall prosjekter med internasjonale 0 1 partnere Antall felles søknader om støttemidler fra 8 23 IN, NFR, EU eller andre offentlige finansiører Antall prosjekter med sikte på internasjonal 6 9 forretningsutvikling (inkludert studie- tur, hjemhenting av kunnskap og markedsundersøkelser) Antall prosjekter med sikte på kompetanseheving 9 31 Antall prosjekter med sikte på utvikling av nye/bedre utdanningstilbud 1 1 Kilde: Årsrapporter fra NCE Tourism Tabell 6 gir en oversikt over FoU- og innovasjonsprosjekter i NCETs portefølje, som i sum har budsjetter på 91 millioner kroner. Av tabellen fremgår prosjektenes økonomiske ramme, ekstern finansiering, deltakende aktører og NCE-prosjektets rolle i det enkelte prosjekt. NCETs rolle i prosjektene har variert i type og omfang. Enkelte prosjekter er initiert og ledet av NCET, andre prosjekter støttes faglig og økonomisk av NCET, mens atter andre prosjekter er tilkoblet NCET ved at en partner i NCE-prosjektet er involvert i FoU- eller innovasjonsprosjektet. Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFFV), som omfatter fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, har vært en viktig kilde for finansiering av FoU-prosjekter, mens Innovasjon Norge og de fire fylkeskommunene har vært blant flere sentrale finansieringskilder for ulike innovasjonsprosjekter. Kommersialisering av kunnskap generert gjennom prosjektene er primært tenkt realisert i eksisterende bedrifter. Ettersom bedriftene i næringen i hovedsak er små har støtte til spin-offs ikke vært særlig relevant i kontraktsperiode 1. Det kan være aktuelt å øke fokus på spin-offs i prosjektets videre utvikling. Regionalt forskningsfond Vestlandet NCET har vært den vesentligste bidragsyteren i utviklingen av reiselivstemaet i utlysningene i RFFV i 2011 og NCETs bidrag har bestått av utvikling av programtema, støtte i utlysningsprosessen, seleksjon av prosjekter og profilering av fondet på Fjord 2.0 konferansen. NCE-prosjektet har deltatt i dialogmøter mellom RFFV, næringen og regionale politikk-utformere. Disse dialogmøtene og drøftinger i NCET og FoU-forum har utviklet bestillerkompetanse for FoU i næringen og gitt underlaget for tematiske utlysinger i RFFV med relevans for reiselivsfeltet i regionen. NCET vil opprettholde samarbeidet med RFFV i Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling blant aktørene i NCET skjer på ulike vis som følge av aktiviteten i NCE-prosjektet. Deltakende aktører får tilgang til fagkunnskap gjennom deltakelse på de ulike møteplassene, ikke minst konferansen, studieturene og de ulike fora og referansegrupper, som er innrettet mot generering og distribusjon av kompetanse. I tillegg skjer det kompetanseutvikling i FoU- og innovasjonsprosjektene, der det genereres kunnskap. Videre er gjennomføring av kurs/workshops, utvikling av manualer/veiledere og arbeid med å utvikle utdannelsesløp relevante for reiselivsnæringen sentrale kompetanseutviklende aktiviteter. Oxford Research AS 15

16 Kurs og workshops Det er i regi av NCET gjennomført en rekke kurs og workshops med ulike tema. Blant annet er det gjennomført kurs for hvert enkelt tilknyttet destinasjonsselskap og bedriftene under dette. Tema for kursene har blant annet vært teknologi (som bruk av plattformen FjordNett) og «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper». Manualer og veiledere NCET har på vegne av partnerskapet utviklet en rekke veiledere, inkludert: Håndbok temastrategi Hakkespettbok for opplevelsesbedrifter Håndbok for bærekraft i reiselivet Håndbok tursøk Guide til temabasert destinasjonsguide Guide til temabaserte landingssider på internett Håndbok i søkemotoroptimalisering Utdannelsestilbud Totalt finnes 13 studier/studieretninger på utdannelsesinstitusjonene i regionen med særlig relevans for reiselivsnæringen. I 2012 hadde disse studiene totalt omlag 300 studenter. NCE-prosjektet har vært en aktiv pådriver for etablering av nye utdanningsprogrammer innen reiseliv. Regionens utdannelsesinstitusjoner tilbyr en rekke reiselivsutdannelser, og NCE-prosjektet har bidratt til nye reiselivsutdanninger. Universitetet i Stavanger (UiS)/Norsk Hotellhøyskole er den sentrale aktøren og etablerte en ny mastergrad i internasjonal hotellog reiselivsledelse i 2009, et årsstudium i restaurantledelse starter i 2013, og en bachelor i «Outdoor recreation guiding» er under oppstart. Antall reiselivsstudenter i regionen har økt i NCE-perioden. UiS/NHS fikk i 2010 godkjent en forskerutdanning i reiseliv, den første og eneste i landet Internasjonalisering Et stort antall av medlemsbedriftene er internasjonalt orienterte i form av prosentandel utenlandske kunder. Fjord Norge AS har hovedansvaret for internasjonale markedsførings- og profileringsaktiviteter, slik at NCET ikke er internasjonalt orientert på markedssiden. NCET har likevel en rekke koblinger til internasjonale miljøer. Kunnskapsinnhenting NCET har gjennomført to kartlegginger knyttet til opplevelsesturisme: Markedet for opplevelsesturisme i Nederland, Storbritannia, Tyskland og Italia Turoperatører som formidler kulturturisme i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia Internasjonale koblinger NCET har etablert internasjonale koblinger til ATTA (Adventure Travel Tourism Association) og UNWTO (United Nations World Tourism Organisation). NCET har deltatt på konferansene European Cultural Routes og Culture & Tourism. NCET har etablert et internasjonalt «advisory board» bestående av sjefsredaktør for National Geographics Traveler, President for Adventure Travel Trade Association, President for Global Sustainable Tourism Council (GSTC) og Produktdirektør i DER Tour konsernet, som en ressurs og rådgivende organ for NCET. Rådet hadde sitt første møte i januar Høsten 2012 ble det iverksatt en kartlegging av potensielle internasjonale partnerklynger og inngått en første intensjonsavtale. Internasjonale prosjekter NCET arbeider med UiS om et EU Lifelong learning program, «Innoguide - innovative guides of Europe», og har dialog med Vestlandsforskning i et EU Interreg-prosjekt, «Tourist guides for Northern Periphery». NCET og Vestlandet deltar som pilotdestinasjon i Global Sustainable Tourism Council, en organisasjon under FNs reiselivsorganisasjon UNWTO. 16 Oxford Research AS

17 Tabell 6: Prosjekter initiert gjennom NCE Tourism Prosjektnavn Øk. ramme (mill. kr.) Ekstern finansiering (mill. kr.) Ekstern finansiør og ordning Aktører Early adopters of the GSTC new Criteria for Destinations 0,75 0,5 GSTC GSTC, NCET, bedrifter i partnerskapet EU Lifelong learning «Innoguide - innovative 3 3 Gruntvig (EU) Norsk hotellhøgskole guides of Europe» (UiS), NHS EU Interreg «Tourist guides for Northern 1,494 1,248 EU INTERREG IVB, Vestlandsforsking, lokale Periphery» dest. SF, VF reiselivslag Forskningsrådet REISEPOL forprosjekt 0,3 0,3 NFR (REISEPOL) NHH, SNF, VF, UiS, NTNU Innovasjon Norge Bærekraftige destinasjoner 0,75 0,7 Vestlandsforskning VF, HiSF, Dest Voss, - Håndbok for bærekraft i reiselivet Bergen Basecamp, Fjord Tours, Contrast Adv. Forskningsprosjekt Tourism Yield of Norway (and Fjord Norway) Forskningsprosjekt Andre generasjons 4,5 4,5 NFR, SFFK, STFK VF og Norsk Senter for bygdeturisme Bygdeforskning Forprosjekt: Utvikling av bygdeturisme i 0,4 0,4 RFFV, Magma Magma Geopark Magma Geopark - på jakt etter mat! Forprosjekt: Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Forprosjekt: Energiutbygging og miljøulemper: Verdsetting av miljøgoder sentrale for reiselivsnæringen Forprosjekt: Turistveger i vest - fra produkt til marked Forprosjekt: Travelistics - kartlegge, pilotteste og planlegge eit heilheitleg system for styringsinformasjon for reiselivet Forprosjekt: Ekstremsport som grunnlag for reiselivsutvikling og busetnad Forprosjekt: Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse. Korleis kombinere måla om berekraftig reiseliv og auka verdiskaping i Sogn og Fjordane? Forprosjekt: Friluftsliv, turisme og bosetning: Hvor skjer verdiskapningen? Forprosjekt: Travel Notebook Reisenotisbok Hordaland fylkeskommune SKI HEILE ÅRET Ski 365 Voss-Røldal-Jondal Hovedprosjekt: Aktiv hele året - Flåm- Voss-Hardanger-Røldal Sogn & Fjordane Bedriftsnettverk - Jostedalen Breførerlag Sogn & Fjordane Bedriftsnettverk - Gulen Dykkesenter Sogn & Fjordane Bedriftsnettverk - Briksdalen Adventure NCE-prosjektets rolle Initiativtaker, partner i gjennomføringen Partner i prosjektet Tilkoblet gjennom partner Partner i prosjektet Initiativtaker, partner i gjennomføringen, formidling 4,6 4,6 NFR UiS/NHS Partner i prosjektet, PL Deltagelse i referansegruppe Tilkoblet gjennom Geopark partner 0,4 0,4 RFFV, FK-er UiS/NHS, Vestlandsforsking, Tilkoblet gjennom SF FK, HFK, MR partner, FoU forum FK, FN, TØI 0,45 0,45 RFFV, UiS/NHS UiS, NHS Tilkoblet gjennom partner, FoU forum 0,4 0,4 RFFV, FK-er UiS/NHS, Statens Vegvesen, TØI Tilkoblet gjennom partner, FoU forum 0,4 0,4 RFFV, SFFK Vestlandsforsking, SFFK, Tilkoblet gjennom Visit Sognefjord, Reisemål partner, FoU forum Stryn og Nordfjord 0,45 0,45 RFFV, FK-er Møreforsking Volda, Bratt Tilkoblet gjennom Moro, Reisemål Stryn og partner, FoU forum Nordfjord, Odda kom. 0,41 0,41 RFFV, SFFK Vestlandsforsking, SFFK Tilkoblet gjennom partner, FoU forum 0,4 0,4 RFFV, Bratt Moro AS Vestlandsforsking, Bratt Moro AS Tilkoblet gjennom partner, FoU forum 0,5 0,2 RFFV NCET, VF, FN Initiativtaker, partner i gjennomføringen 6,7 6,4 HFK, IN, KRD, Destinasjon Voss, Voss Partner i gjennomføringen Hardangerrådet Resort, Voss Fjellandsby, Skigutane, Folgefonna Sommarskisenter, Røldal Skisenter, Bergen Reise- 21,7 21,7 IN, HFK, Hardangerrådet, Voss kommune, partnerbedrifter 0,2 0,2 IN Bedriftsnettverk (forprosjekt) livslag, diverse andre Destinasjon Voss, partnere, Aktiv hele året, NCET Jostedalen Breførerlag, 10 reiselivsbedrifter 0,9 0,9 IN Bedriftsnettverk Gulen Dykkesenter, 2 reiselivsbedrifter 0,3 0,3 IN Bedriftsnettverk Briksdalen Adventure, (forprosjekt) flere samarbeidspartnere i Partner i gjennomføringen Tilkoblet gjennom IN og partner Tilkoblet gjennom IN og partner Tilkoblet gjennom IN og partner Nordfjord Sogn & Fjordane Bedriftsnettverk - Bratt 0,3 0,3 IN Bedriftsnettverk Bratt Moro, flere samarbeidspartnere Tilkoblet gjennom IN Moro (forprosjekt) i Sogndal og partner Rapport: Semantisk markup 0,15 0,05 Vestlandsforskning NCET, VF Initiativtaker, partner i gjennomføringen Rapport: Begrepsapparat for reiselivet 0,3 0,2 Visit Norway/IN, VF NCET, IN, VF Initiativtaker, partner i gjennomføringen Aktivitetsbooking 4,5 4,5 SkatteFUNN, egeninnsats Tellus, VF, Dest. Ålesund Partner i gjennomfø- og Sunnmøre, FN ringen Geoparks and geotourism northern routes 0,79 0,79 Nordiske Atlantsam- Magma Geopark, uten- Partner i gjennomfø- Oxford Research AS 17

18 (GEO2NOR) arbeidet (NORA), RFK landske partnere Produktutvikling Skiline Voss 0,6 0,3 Destinasjon Voss NCET, Voss Resort, Voss Fjellandsby Myrkdalen Produktutvikling Basejumpspill Voss / 1,4 1,1 Destinasjon Voss, Dest. Voss, Visit Sognefjord, Sognefjord - Wingsuit Visit Sognefjord Vostopia, NCET Kompetanseutvikling Norske Tindevegledere 1,85 1,8 IN NORTIND, Luster reise- NORTIND Lavere grad livslag, HiSF, NCET Nasjonalt prosjekt merking og gradering 19,2 19 Gjensidigestiftelsen, Friluftsråda, Forum for av turløyper på Vestlandet ( ) fylkeskommuner natur og friluftsliv, JFF, DNT, NCET, FK x 4 Rogaland Bedriftsnettverk - Nasjonal 0,3 0,3 IN Bedriftsnettverk Reisemål Ryfylke, partnerbedrifter turistvei Ryfylke Rogaland Bedriftsnettverk - Discovery 0,6 0,6 IN Bedriftsnettverk Suldal Vekst, Mo Laksegard, Route partnerbedrifter Hakkespettbok for opplevelsesbedrifter 0,8 0,6 25 % fra hver partner Innovative Opplevelser, Møteplass Fjord 2.0 årskonferanse sammenheng NHS 100 årsjubileum 0,5 0,1 Hotellhøyskolens 100 års jubileum, RFK og Norsk Hotellhøgskule Prosjektutvikling: Ryfylke MultiGuide 0,245 0,11 Ryfylkefondet, Reisemål Ryfylke Prosjektutvikling: Bymuseet i Bergen (levende museum) Prosjektutvikling: Hardanger - den kulturelle fjorden forprosjekt Prosjektutvikling: Economuseene Kompetanseprosjekt for reiselivsutvikling 1,915 1,82 Sparebankstiftelsen, Fana Sparebank, Gamle Bergens Jubileumsfond, HFK 0,84 0,76 Hardangerrådet, HFK, IN, Kvam næringsråd, Odda Næringshage, HVM, NVIM, Fjord Tours IN og Hanen NCE Tourism, RFK, UiS/NHS Reisemål Ryfylke, partnerbedrifter, NCET Bymusset i Bergen, Bergen Reiselivslag, FN, NCET Hardanger og Voss museum, bedrifter, NCET Prosjektutvikling: Aktiv hele året 0,2 0,14 HFK, IN, partnere i Prosjektutvikling: Trolltunga Explore Hardangerfjord Prosjektutvikling: Øl fra bre til hav 0,055 0,015 Visit Fjordkysten, partnerbedrifter Prosjektutvikling: Erfaringsutveksling og 0,15 0,06 Reisemål Stryn & nettverksbygging omkring kloster og Nordjord, bedrifter pilgrimsenter og pilgrimsvandring 4,62 4,575 HFK, egeninnsats Aurlandskoen, Fjordtønna, Oselvarverkstaden, Stine Hoff Kunstglass, Treskjerartunet, Hillesvåg Ullvarefabrikk, Syse Gard,Tønnegarden Destinasjon Voss, partnere Aktiv hele året Aktiv hele året, NCET 0,4 0,2 Odda kommune, Odda kom., Opplev Odda, egeninnsats Vasstun hotell, NCET Visit Fjordkysten, partnerbedrifter, NCET Reisemål Stryn & Nordjord, bedrifter, NCET ringen Initiativtaker, partner i gjennomføringen Initiativtaker, partner i gjennomføringen Partner i gjennomføringen, medlem SG Initiativtaker, partner i gjennomføringen, medlem av SG Tilkoblet gjennom IN og partner Tilkoblet gjennom IN og partner Felles initiativ med Hanen Initiativtaker, PL Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte Søknadsstøtte og delfinansiering, deltagelse i styringsgruppen Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Forprosjekt vandring i FjordKysten 0,15 0,05 Visit Fjordkysten, partnerbedrifter Visit Fjordkysten, bedrifter, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Terrengsykling i Nordfjord 0,042 0,03 Reisemål Stryn & Nordjord, bedrifter Reisemål Stryn & Nordjord, bedrifter, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Winter Adventures 0,23 0,2 Voss Fjellandsby, partnerbedrifter Voss Fjellandsby, samarbeidspartnere, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: SAKTE Produktutvikling 0,06 0,03 SAKTE Alliansen, partnerbedrifter SAKTE Alliansen, partnerbedrifter, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Semantic Editor (GM Destinator) 0,17 0,1 TellUs Tellus, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: AutoGrad - automatisk gradering av vandringsruter og skiløyper 0,16 0,08 Vestlandsforsking, Skattefunn, bedrifter VF, Skattefunn, bedrifter, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: pilotprosjekt kanalvalidering 0,105 0,07 Tellus, FN Tellus, FN, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Felles vertskapsprogram for internasjonalt tilreisende i forbindelse med Festspillene og Nattjazz 1,05 0,99 FiB, Nattjazz, DU, FN, Bergen Reiselivslag FiB, Nattjazz, NCET Faglig og økonomisk støtte Prosjektutvikling: Skitouring Hjørundfjord / Trollstigen 0,12 0,06 Juvet Landksapshotell, Sagafjord Hotell Prosjektutvikling: Fra Jernalder til Viking 0,18 0,13 Region Stavanger, partnerbedrifter Totalt 91,0 86,9 Kilde: NCE Tourism Juvet Landksapshotell, Sagafjord Hotell, NCET Region Stavanger, partnerbedrifter, NCET Faglig og økonomisk støtte Faglig og økonomisk støtte 18 Oxford Research AS

19 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene I dette kapittelet presenteres synspunkter på NCEprosjektet fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Intervjuene ble gjennomført basert på en mal utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene ga således uttrykk for synspunkter omkring de ulike punktene som omhandles i det følgende. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. 4.1 Tidlig fase i prosjektet Reiselivsnæringen på Vestlandet har lang tradisjon for samarbeid gjennom landsdelsselskapet Fjord- Norge og destinasjonsselskaper. Samarbeidet har imidlertid i hovedsak begrenset seg til felles markedskommunikasjon. Prosjekteier Fjord-Norge henvender seg utelukkende til det internasjonale markedet, mens destinasjonsselskapene gjennomfører markedsføring nasjonalt. Arena-prosjektet Innovativ Fjordturisme ble initiert i 2007, og samarbeidet blant de deltakende aktørene ble utvidet til også å omfatte produktutvikling og infrastrukturtiltak. NCE-prosjektet ble etablert som en videreutvikling av Arena-prosjektet, uten at det ble markert et klart skille i overgangen til et nytt program. Satsingsområdene outdoor adventure, vandring og ski/vinter ble videreført fra Arena-prosjektet, mens kultur ble inkludert som et nytt felt. I NCE-søknaden ble status angående forankring og bedriftsengasjement fremstilt noe mer positivt enn var realiteten, og fundamentet for prosjektet var svakere enn fremstilt. Den store geografiske spredningen i medlemsporteføljen, uklar rollefordeling mellom NCET og prosjekteier og en mangelfull spissing av prosjektets innretting var utfordringer ved oppstarten av prosjektet. NCE-prosjektet ble etablert med en svært differensiert medlemsportefølje, uten å ha definert hvilke bedrifter som skulle være hovedfokus i prosjektet eller å ha reflektert tilstrekkelig omkring synergien i bedriftsporteføljen. Reiselivsnæringen er dessuten utfordrende å få til nettverkssamarbeid i, ettersom bedriftene i mange tilfeller er små og har begrenset kompetanse. I tillegg tok det tid å rekruttere personell til administrasjonen i prosjektet. Prosjektet hadde en vanskelig oppstart, men er kommet inn på et godt spor i andre halvdel av første kontraktsperiode. NCE-prosjektet har gjennomført gode strategiprosesser for å sikre relevant innretting og forankring. 4.2 Nettverksutvikling På grunn av bedriftsmedlemmenes geografiske spredning og uerfarenhet med denne type samarbeidsprosjekter har nettverksbygging og tillitsskaping vært en sentral aktivitet i NCE-prosjektets første år Næringsklynge og geografisk konsentrasjon Klyngesamarbeid og utvikling i nettverk er en hensiktsmessig strategi også for reiselivsnæringen, inkludert i fjordregionen. Porteføljen av deltakerbedrifter og -aktører har vært fordelt på ulike kategorier. Kategorien «kulturbedrifter» har vært både en gruppering av bedrifter og et eget satsingsområde. Flere informanter fremholder at man har satset for bredt og at kultur bør være et gjennomgående aspekt ved reiselivsutviklingen mer enn et separat satsingsområde. Satsingsområdet «kultur» trekkes frem av flere informanter som lite vellykket, og en forklaring kan være at kulturbedrifter er ulike ordinære reiselivsbedrifter i innretting, utviklingsbehov og markedsretting. Det har kommet enkelte relevante prosjekter fra kulturbedriftene, som for eksempel «Hardanger den kulturelle fjorden» som har potensial til å utløse reisemålsutviklingseffekter. Tematisk kan opplevelsesturisme være en ønsket avgrensing av prosjektet i en videreføring. Opplevelsesbedriftene har frem til nå vært opplevd som kjernebedriftene i NCE-prosjektet, mens de øvrige bedriftskategoritypene involvert i prosjektet har vært noe tilfeldig valgt, som ramme rundt opplevelsesbedriftene. Offentlige aktører og destinasjonsselskaper utgjør en vesentlig del av medlemmene. Dette bidrar til å u- tydeliggjøre bedriftsinnrettingen. Destinasjonsselskapene har egne agendaer og funksjoner. Oxford Research AS 19

20 Det er etablert totalt syv bedriftsnettverk i reiselivsnæringen i NCETs geografiske virkeområde, hvorav fire i Sogn og Fjordane, to i Rogaland og ett i Hordaland. NCET har deltatt i en søknads- og utvelgelsesprosess knyttet til bedriftsnettverk, og oppstart av flere nettverk i forbindelse med konferansen Fjord 2.0 i Nettverket i Hordaland mottok etableringsstøtte fra NCE-prosjektet. NCET deltok på tre samlinger i forprosjektfaser for bedriftsnettverk, og har invitert alle parter i bedriftsnettverkene til møteplasser i NCET. To representanter fra bedriftsnettverk var med på studietur til Sveits i NCET har dermed arbeidet aktivt med disse bedriftsgrupperingene. Bedriftene som deltar i NCET, i det minste de som defineres som opplevelsesbedrifter, er i hovedsak ikke store og profesjonelle aktører. NCE-prosjektet inkluderer imidlertid flere store bedrifter innen segmentet «Transport og overnatting», som for eksempel Hurtigruten, Avinor, Rica og Color Line. Slike bedrifter har en potensielt viktig funksjon som krevende kunder for opplevelsesprodusentene. NCET har et forbedringspotensial når det gjelder å tiltrekke seg store, førende bedrifter. NCET har vært noe utydelig på hvem prosjektet er til for. Eksempelvis har skillet mellom NCETs og Fjord- Norges «nedslagsfelt» i næringslivet vært utydelig, og gjennomførte kurs i NCE-regi har vært åpent for både partnere og ikke-partnere. En rekke bedrifter i NCET vil ha problemer med å trekke opp et klart skille mellom NCET og Fjord-Norge. Også på personellsiden er det et utydelig skille mellom de to organisasjonene. Den geografiske spredningen blant aktørene i NCET er unik for NCE-programmet, og prosjektet har således et eksperimentelt trekk ved seg. Hvorvidt NCEprogrammet er det riktige virkemiddelet å benytte for å utvikle reiselivsnæringen på Vestlandet har vært diskutert i mange sammenhenger. Den geografiske spredningen over fire fylker gjør det utfordrende å få på plass den ønskede klyngedynamikken. Informantene er imidlertid tydelige på at det ville vært unaturlig å begrense det geografiske nedslagsfeltet for et NCE innen reiseliv på Vestlandet, ettersom regionen som samarbeidsenhet er befestet gjennom landsdelsselskapet. Mindre samarbeidsnettverk kan eventuelt organiseres som bedriftsnettverk (med støtte fra Innovasjon Norges bedriftsnettverkprogram). NCET har støttet opp om bedriftsnettverk innen reiselivssektoren på Vestlandet, der minst én av bedriftene er partner i NCET Møteplasser og nettverksbygging NCET har etablert en struktur av møteplasser som i sum involverer en lang rekke personer. Den geografiske spredningen på bedriftene gjør det uaktuelt med korte og hyppige «frokostmøter», men det er etablert noen brede møteplasser for partnerskapet og flere spesialiserte fora. Flere informanter trekker frem konferansen som en faglig god møteplass, med dyktige foredragsholdere og nyttige arbeidsgrupper. Også studieturene har vært nyttige for nettverksbygging, i tillegg til den faglige læringen. Det har vært stor oppslutning om de fire referansegruppene knyttet til satsingsområdene. Gruppene har arbeidet proaktivt, og det har vært stor interesse for å delta. Hver gruppe har bestått av tolv personer. Møter mellom sekretariatet og enkeltbedrifter har vært et prioritert område i NCET, og administrasjonen har vært ute blant bedriftene i mange sammenhenger for å informere om prosjektet og for å skape en tillitsbase. I dialogen med bedriftsmassen har destinasjonsselskapene spilt en viktig rolle. Det er etablert noen bilaterale koblinger og samarbeidsprosjekter i bedriftsporteføljen, som et resultat av erfaringer fra NCE-prosjektet der samarbeid som utviklingsstrategi er lært og funnet hensiktsmessig Forankring og tillitsnivå Generelt kan det sies at forankringen av NCET i medlemsmassen er svært ujevn. Enkelte bedrifter er svært engasjerte i NCE-prosjektet mens andre kan betraktes som passive medlemmer. Oppslutningen og forankringen av NCET har for en stor del av medlemsmassen vært god og engasjementet blant disse medlemmene har vært stort. Samarbeidsnivået i næringen har økt som et resultat av NCET. Partnerskapsstrukturen har frem til nå ikke vært forpliktende nok hvilket reflekteres i begrenset forankring i deler av medlemsporteføljen. Det eksisterer en rekke bedrifter som betaler medlemskapskontingent til NCET og som ikke synes de har fått noe igjen for medlemskapet. En del bedrifter er ikke bevisstgjorte om hvilke forpliktelser de bør ha i et klyngesamarbeid, og har urealistiske forventninger til hva de skal få igjen for sin medlemskontingent. NCET fremstår i noen grad som en institusjon som leverer tjenester til en næring, mer enn næringens felles struktur for samarbeidsprosjekter. Mange bedrif- 20 Oxford Research AS

21 ter har trodd at administrasjonens oppgave er å produsere resultater på egenhånd, uten egeninnsats fra bedriftene. Reiselivssektoren er vant med ulike typer serviceleverandører på markedssiden, i form av for eksempel reiselivslag og destinasjonsselskaper. NCET ble derfor tildels et leveringssekretariat mer enn en prosessleder for næringen, men denne feilaktige forestillingen av et NCE-prosjekts rolle er i ferd med å bli rettet opp, og administrasjonen har vært opptatt av å kommunisere sin rolle som fasilitator. Flere bedrifter vektlegger mulighet til å motta prosjektstøtte fra NCET til bedriftsspesifikke prosjekter som NCE-prosjektets viktigste funksjon. For et NCE-prosjekt er det viktig at bedriftene er den drivende kraften, blant annet for å sikre relevans i prosjektets innretting. Dette har ikke vært tilfelle i sterk nok grad i NCET. Samtidig må det aksepteres at bedrifter med svært begrensede ressurser og manglende erfaring med nettverkssamarbeid etterlyser resultater, eller i det minste utsikt til resultater, før man legger ressurser og tar eierskap i NCE-prosjektet. Det er et etablert system i reiselivsnæringen der destinasjonsselskaper representerer bedrifter når det gjelder markedsføring, og en tilsvarende representasjon har til dels også forekommet for bedrifters relasjon til NCET. Administrasjonen i NCET har benyttet destinasjonsselskapene aktivt i sin inngripen med bedriftene i forankringsøyemed, med vekslende suksess. En slik indirekte bedriftsinngripen, uten også direkte kobling, er imidlertid ikke funksjonell og gir ikke tilstrekkelig forankring når det kommer til å benytte nettverkssamarbeid som utviklingsstrategi. NCET er tydelig forankret i de fire fylkeskommunene og Innovasjon Norges distriktskontorer. Fylkesmannen i hvert av de fire fylkene er formelt medlemmer av NCET. Det er etablert en møteplass for dialogen med virkemiddelapparatet Prosjektorganisasjonen Prosjektorganisasjonen i NCET består av administrasjonen eller sekretariatet, styringsgruppen og prosjekteier. Prosjektadministrasjonen NCET brukte noe tid i oppstarten av prosjektet på å få en funksjonell administrasjon på plass. Prosjektet har siden hatt store utfordringer på organisasjonssiden. I februar 2013 består administrasjonen av prosjektleder, prosjektkoordinator og to medarbeidere i destinasjonsselskaper som har disponert ressurser til NCET. Det er behov for en styrking av prosjektadministrasjonen. Et forsøk på en desentralisert klyngeorganisasjon, der det ble opprettet 50 % stillinger i fire destinasjonsselskaper, ble vurdert som ikke vellykket og avviklet. Det ble ansett som viktigere å bygge opp en sterkere, sentralisert organisasjon. Styringsgruppen Styringsgruppen ble bredt sammensatt for å sikre forankring og representasjon fra de ulike kategoriene medlemmer. Denne sammensetningen er preget av deltakelsesstrukturen som benyttes i Fjord-Norge. En rekke informanter fremholder at dette representasjonsprinsippet bør vike og at styringsgruppen bør spisses parallelt med en spissing av NCETs tematiske og sektormessige innretting. Enkelte informanter argumenterer for at styringsgruppens leder bør rekrutteres fra en av de førende eller sentrale bedriftene i klyngen, hvilket per tid ikke er tilfelle. Relasjonen mellom NCET og Fjord-Norge Relasjonen mellom NCET og Fjord-Norge var lenge et uavklart tema, men det er etterhvert etablert et tydelig funksjonelt skille mellom dem. Den uavklarte rollefordelingen preget prosjektet de to første årene av prosjektperioden. Det var uenighet om NCETs autonomi i forhold til Fjord-Norge. NCET ønsket en noe friere rolle, mens det i Fjord-Norge ble betraktet som uønsket at NCET fikk rollen som en konkurrerende reiselivsorganisasjon med samme geografiske interesseområde som Fjord-Norge. Funksjonsdelingen mellom organisasjonene er tydelig: Fjord-Norge driver med internasjonal markedsføring, mens NCET er innrettet mot produktutvikling for deltakende næringsaktører. Informanter fremholder at Fjord- Norge i begynnelsen var noe dominerende overfor NCET, og at dette medførte utydelighet i relasjonen mellom de to aktørene. Rollefordelingen er nå avklart, og de to organisasjonene fremstår som komplementære partnere. Det faktum at Fjord-Norge fortsatt er arbeidsgiver for NCE-medarbeiderne og at organisasjonene er samlokalisert blir likevel av enkelte fremhevet som kilde til noe forvirring. 4.3 FoU og innovasjon NCET har bidratt til å øke fokus på og omfang av FoU i reiselivssektoren på Vestlandet, ikke minst som et resultat av arbeidet mot Regionale forskningsfond. Ved etablering av NCE-prosjektet var situasjonen at Oxford Research AS 21

22 FoU i liten grad var anvendt av bedriftene i reiselivssektoren på Vestlandet som et grunnlag for produktutvikling for å heve kvaliteten på bedriftenes leveranser. Dermed var utfordringen å etablere koblinger mellom prosjektet og FoU-aktørene, samt å knytte FoU-aktørene og deres aktivitet til næringsaktørene. NCE-prosjektet omfatter aktive FoU-miljøer. NCEprosjektet har styrket bedriftenes innovasjonsevneog aktivitet, i samsvar med målsetningen om styrket produkt- og konseptutvikling innen temasatsningene. Det er etablert en omfattende portefølje av FoU- og innovasjonsprosjekter i NCET, og det er en økende forståelse for verdien av forskningsdrevet innovasjon i bedriftene. Gjennom NCET er relevante FoU-aktører knyttet tettere sammen, hvilket gir interessante muligheter for utnyttelse av kunnskap. Porteføljen omfatter en rekke prosjekter som støttes av Regionale forskningsfond (RFF), enkelte EUprosjekter, etc. Hensikten med FoU- og innovasjonsporteføljen er på sikt å øke verdiskapningen blant næringsaktørene ved å øke deres kompetanse og forbedre deres produkter og drift. Dette krever at kunnskapen som utvikles i prosjektene er relevant for bedriftene og at bedriftene faktisk implementerer kunnskapen som utvikles. Prosjektporteføljen er i vesentlig grad etablert ved at FoU-aktører i NCET kobler eksisterende prosjekter opp mot NCE-prosjektet. Initiativ til prosjekter har i liten grad kommet fra bedriftene, men er primært initiert fra FoU-aktørene selv eller fra prosjektledelsen. Det er nødvendig at næringen er proaktiv når det gjelder generering og seleksjon av prosjektideer slik at relevans i prosjektporteføljen sikres. FoUaktørene bør innta rollen som leverandør av forsknings- og utviklingstjenester til reiselivsbedriftene. Fremdeles forskes det mer på enn for reiselivsbedriftene. FoU-prosjekters relevans for næringslivet er et tema som har vært på agendaen blant annet i dialogmøter mellom FoU-aktører og bedrifter. FoU-institusjonene må i slike sammenhenger gjerne presentere en meny av prosjektideer som bedriftene får uttale seg om, men det er også dialog mellom aktørtypene. Den gjennomførte FoU-aktiviteten har i stor grad omhandlet opplevelsesproduksjon. Samtidig har prosjektene i den eksisterende porteføljen i liten grad et tydelig kommersielt fokus. Det er derfor ønskelig med mer fokus på kommersialisering, gjerne ved å etablere prosjektkonsortier som inkluderer krevende kunder i form av store reiselivsbedrifter. Utfordringen fremover omfatter implementering og kommersialisering av innovasjonsaktiviteten. Informanter fremholder at det muligens kunne være hensiktsmessig med sterkere innovasjonskompetanse i prosjektledelsen, kombinert med en mer fasiliterende måte å lede NCET på. Klyngesekretariatet har ikke hatt noen funksjon i oppfølging eller kommersialisering av FoU-prosjekter. FoU-aktørene FoU-aktørene har i vesentlig grad hatt en initierende rolle i realiseringen av FoU-prosjektene. Det er etablert et uformelt FoU-forum bestående av representanter for de deltakende FoU-miljøene. Alle FoUaktørene med medlemskap i NCET er i prinsippet medlemmer i FoU-forumet, men aktørenes deltakelse og involvering varierer. Forumet har gitt en arena for samarbeid mellom FoU-aktørene, der koblinger og prosjekter kan diskuteres. Rollen til forumet har blant annet vært å utforme søknader til virkemiddelapparatet. FoU-aktørene som engasjerer seg i NCET er meget positive til initiativet, da det gir en strukturert inngripen med næringslivet. FoU-forumet og de øvrige møteplassene i NCET, samt det praktiske samarbeidet i konkrete FoU-prosjekter, har bidratt til å bygge tillitt, redusere barrierer og etablere relasjoner mellom FoU-aktørene, hvilket tilrettelegger for synergieffekter i den videre utviklingen. Teknologiforum har en rolle på teknologifeltet som tilsvarer FoU-forums rolle på FoU-feltet. Sentrale aktører i Teknologiforum er Tellus, KnowIT, Synlighet, Universitetet i Bergen og Vestlandsforskning. Forumet har håndtert FjordNett-samarbeidet, som også inkluderer nasjonale partnere. Vestlandsforskning har vært en meget aktiv FoU-aktør i NCET. Forskningsinstituttet var også aktivt i Arena Innovativ Fjordturisme og ga råd i oppstarten av NCE-prosjektet. Instituttet har betydelig engasjement på reiselivsfeltet, ikke minst gjennom RFF, og har et omfattende internasjonalt nettverk. Også Universitetet i Stavanger ved Norsk Hotellhøgskole (NHS) har deltatt svært aktivt i NCE-prosjektet. NCET er en viktig aktør for NHS interaksjon med næringslivet. NHS har deltatt i en rekke FoU-prosjekter i regi av NCET, og har benyttet nettverket til å samle inn data i konkrete prosjekter. Forskningen som utføres på reiselivsfeltet er delvis om og delvis for reiselivsnæringen. NHS forsker bredt på reiseliv, 22 Oxford Research AS

23 og noe av forskningen omfatter opplevelsesbasert reiseliv. Norges Handelshøyskole (NHH) og det relaterte selskapet Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) har den senere tiden hatt aktivitet på reiselivsfeltet, og er blitt en aktiv samarbeidspartner i NCE-prosjektet. Også Høgskulen i Sogn og Fjordane har, om enn i noe mindre grad, vært en aktiv FoU-partner i NCET. I sum er likevel forskningsmiljøet innen reiseliv i regionen relativt begrenset, og det bør derfor vurderes om forskningsmiljøer utenfor regionen og også utenfor landets grenser i sterkere grad bør søkes koblet på NCE-prosjektet. Denne diskusjonen er påbegynt i NCE-prosjektet. FoU-aktørene i NCET har sine internasjonale nettverk, og det er fokus på hvordan disse nettverkene kan anvendes til fordel for NCET. Regionale forskningsfond Vestlandet NCET var sterkt medvirkende til at Regionale forskningsfond Vestlandet, som dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, valgte reiseliv som et av sine satsingsområder. NCET kan på dette feltet vise til et tydelig resultat i form av at midler er allokert til forskning på reiselivsfeltet. NCET har gjennomført en rekke prosjekter som har mottatt støtte fra RFFV. Disse prosjektene ville ikke blitt realisert uten NCET. FoU-aktører i NCET argumenterer for at NCE-prosjektet bør ha en tydelig rolle når det gjelder å generere supplerende finansiering fra virkemiddelapparatet til ulike typer prosjekter. NCET har tatt denne rollen, ofte gjennomført med personell fra FoU-sektoren. NCET og Fjord Norge har gitt innspill til en felles reiselivsstrategi for Vestlandet. Strategien inneholder blant annet en satsing på opplevelsesindustrien, noe NCET var en pådriver for. Norges forskningsråds inngripen med NCET Norges forskningsråd har kun i begrenset grad hatt inngripen med NCET. Noe av årsaken er prosjektets spredning på fire fylker, hvilket ikke har plassert prosjektets kundeforhold til NFR entydig. Fra 2012 har imidlertid Forskningsrådets regionale representant i Sogn og Fjordane fått ansvaret for å følge opp NCET. Forskningsrådet har heller ikke, før initieringen av programmet REISEPOL (Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken) i 2012, tilbudt programmer spesifikt rettet mot reiselivsnæringen. Det ble i 2012 utlyst midler til forprosjekter i programmet, og et konsortie med NCET som deltaker var ett av tre som fikk innvilget søknaden, av totalt tolv søknader. SIVAs inngripen med NCET Etter at SIVAs rådgiverfunksjon knyttet til NCEprosjekter ble fjernet har SIVAs inngripen med prosjektene blitt svakere. Inngripenen er indirekte, ved at SIVA er involvert i bedrifter relatert til NCET, samt en rekke innovasjonsselskaper på Vestlandet. 4.4 Kompetanseheving Det er i NCET utviklet ulike typer kompetanse i form av verktøy, for eksempel «Håndbok nye medier» og «Bærekraft i reiselivet», samt krav- og sjekklister. Kompetanseheving er et aspekt ved ulike forum, workshops og møteplasser i NCET. Konferansene som er gjennomført har hatt godt faglig innhold, men næringslivet kunne gjerne vært mer fremtredende blant deltakerne. Det er gjennomført en rekke kurs og studieturer i regi av NCET. NCET har ikke hatt aktivitet rettet mot videregående skoler. Arbeid for å profilere reiselivssektoren i regionen som et attraktivt arbeidssted har vært på dagsordenen i NCE-prosjektet, men dette innsatsfeltet er bevisst nedprioritert. I samarbeid med Nortind (Norske Tindevegledere) er det arbeidet med å utvikle en sertifiseringsordning for tindeveiledere («lavere grad»). Standardisering av kompetanse på dette og tilsvarende felt er sentralt i profesjonaliseringen og kvalitetssikringen av produkter som næringen tilbyr. Samarbeidet med Nortind kom i stand som følge av et behov meldt inn av opplevelsesbedriftene i NCET. Utdannelsen tilbys i samarbeid med Norges Idrettshøyskole og gir formell kompetanse. Etablering av utdannelsestilbud ved universitetene og høgskolene på Vestlandet for å dekke rekrutteringsbehov i bransjen er kun delvis realisert som et aspekt ved virksomheten i regi av NCET. Temaet har vært på agendaen i NCE-prosjektet. Utdannelsestilbud ved Norsk Hotellhøgskole Norsk Hotellhøgskole er et institutt ved Universitetet i Stavanger som har et utdannelsestilbud som er relevant for næringsaktørene i NCET. NHS tilbyr utdannelse på bachelor- og masternivå i hotelledelse og reiselivsledelse, og en diplomutdannelse i restau- Oxford Research AS 23

24 rantledelse. Instituttet har også utdannet en doktorgradskandidat innen reiseliv. Flere planer for nye utdannelsesløp har vært arbeidet med i ulike fora, også relatert til NCET, uten at slike tilbud er realisert. En bachelorutdannelse innen «Natur- og kulturbasert veiledning» er utviklet, og avventer finansiering. 4.5 Internasjonalisering NCET har vektlagt internasjonalisering i sin virksomhet, og noe av grunnlaget for dette kan finnes i vertsinstitusjonens internasjonale orientering. I tillegg er internasjonalisering et aspekt ved NCE-programmet. NCET har etablert en rekke koblinger til internasjonale miljøer og eksperter. På dette feltet er NCET trukket frem som «best practice» i programsammenheng. NCET har etablert et International Advisory Board, bestående av utenlandske ressurspersoner på reiselivsfeltet. Dette panelet har en rådgivende funksjon knyttet til NCE-prosjektet, og skal reflektere omkring NCETs markedsposisjon, omdømme, utviklingstiltak, aktiviteter, målrettethet, kvalitet, etc. NCET ønsker å lære av andre reiselivsklynger gjennom et interklyngesamarbeid, og har inngått en intensjonsavtale med en klyngeorganisasjon i Canada. Det er initiert et arbeid med å kartlegge reiselivsklynger globalt. FoU-aktørene i NCET har sine internasjonale nettverk, og disse koblingene kan anvendes til fordel for NCET. 24 Oxford Research AS

25 Kapittel 5. tall Medlemmenes vurdering av NCE Tourism i I dette kapittelet presenteres de involverte bedriftene og FoU- og utdannelsesinstitusjonenes synspunkter på klyngesamarbeidet. Data er innhentet gjennom survey til disse aktørtypene, og 51 av 80 (64 %) responderte. Partnerne ble bedt om å gi sin vurdering av klyngens funksjon, egen deltakelse i klyngeprosjektet og klyngesekretariatets jobb. Respondentene mener graden av måloppnåelse er høyest for målsetningene «Bedre fungerende samarbeid og infrastruktur blant aktørene i klyngen» (2,1), «Økt samlet innovasjonsevne hos aktørene i klyngen» (1,9) og «Økt synliggjøring og attraksjon internasjonalt» (1,9). 5.1 Måloppnåelse for NCE Tourism NCE-prosjektene skal innrettes basert på programmets målsettinger i tillegg til prosjektets egenformulerte målsettinger. Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse for NCE-programmets målsetninger, på en skala fra «svært stor/stor grad» (3) til «liten/svært liten grad» (1). Svarene fremgår av figur Bedriftene/institusjonenes deltakelse i NCE Tourism Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon når det gjelder åtte sentrale aspekter ved denne type nettverk, på en skala fra «meget viktig/viktig» (3) til «lite/ikke viktig» (1). Svarene fremgår av figur 4. Figur 3: Grad av måloppnåelse for NCE-programmets målsetninger Bedre fungerende samarbeid og infrastruktur blant aktørene i klyngen 3 Økt synliggjøring og attraksjon internasjonalt 2 1 Økt tilgang til skreddersydd kompetanse Høyere internasjonaliseringsnivå for klyngen Økt samlet innovasjonsevne hos aktørene i klyngen Oxford Research AS 25

26 Figur 4: Viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon Bedriftens/institusjon ens overlevelse Profilering 3 2 Rekruttering av nye medarbeidere Kapitaltilgang 1 Samarbeid med andre aktører i klyngen Konkurranseevene Innovasjonsaktivitet Forskning og utvikling Figur 5: Innfrielse av forventninger I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Hadde ingen forventninger 26 Oxford Research AS

27 Figur 6: Nytte av NCE-prosjektet I stor grad I noen grad I liten grad Figur 7: Forankring av deltakelsen Min bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i NCEprosjektet 3 Aktørene profilerer seg som medlem av NCEprosjektet 2 1 Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i NCE-prosjektet Aktørene i NCEprosjektet har en felles identitet NCE-prosjektet har klare felles visjoner, mål og strategier Oxford Research AS 27

28 Respondentene vurderer NCE-prosjektet til å være viktigst for «Samarbeid med andre aktører i klyngen» (2,25) og «Innovasjonsaktivitet» (2,22). Nettverket vurderes å være mindre viktig for «Bedriftens/- institusjonens overlevelse» (1,57) og «Rekruttering av nye medarbeidere» (1,47). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad NCE Tourism har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon, på en skala fra «i stor grad» til «ikke i det hele tatt». Svarene fremgår av figur 5. Av 51 respondenter svarte ti at NCE Tourism «i stor grad» har svart til forventningene, 22 «i noen grad», tolv «i liten grad» og seks «ikke i det hele tatt». Én respondent svarte «hadde ingen forventninger». Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad aktivitetene i regi av NCE Tourism har vært nyttige for egen bedrift/institusjon, på en skala fra «i stor grad» til «i liten grad». Svarene fremgår av figur 6. Av 51 respondenter svarte 23 at aktivitetene i regi av NCE Tourism har vært nyttige «i stor grad», 15 «i noen grad» og 13 «i liten grad». Respondentene ble bedt om å vurdere fem påstander om nettverkets forankring blant medlemmene, på en skala fra «helt/delvis enig» (3) til «helt/delvis uenig» (1). Svarene fremgår av figur 7. Respondentene er i størst grad enige i at «Min bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i NCE-prosjektet» (2,65) og «Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i NCE-prosjektet» (2,57). Respondentene er i minst grad enig i at «Aktørene profilerer seg som medlem av NCE-prosjektet» (2,96). Figur 8: Prosjektledelsens rolleutøvelse Profileringsrolle 3 Kunnskapsutvikler 2 Pådriverrolle 1 Kopler av informasjon/personer/ bedrift/institusjoner Iverksetterrolle Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak 28 Oxford Research AS

29 Figur 9: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet 3 2 Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert 1 Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse 5.3 Prosjektledelsens funksjon Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av prosjektledelsens funksjon i utøvelsen av seks ulike roller, på en skala fra «svært bra/bra» (3) til «dårlig/svært dårlig» (1). Svarene fremgår av figur 8. Respondentene vurderer at prosjektledelsen gjør den beste jobben i utøvelsen av rollen som drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak (2,45) og iverksetterrollen (2,36). Respondentene ble bedt om å angi grad av tilfredshet med jobben som prosjektledelsen utfører, på en skala fra «fornøyd» til «misfornøyd». Svarene fremgår av figur 10. Av 49 respondenter svarte 24 at de er «fornøyd» med jobben som prosjektledelsen utfører, 15 respondenter svarte «verken fornøyd eller misfornøyd» og ti respondenter svarte «misfornøyd». Figur 10: Tilfredshet med prosjektledelsen Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av påstander om prosjektledelsens kvaliteter når det gjelder legitimitet, ressurser/kapasitet, kompetanse og arbeidsform, på en skala fra «helt/delvis enig» (3) til «delvis/helt uenig» (1). Svarene fremgår av figur Respondentene er mest enige i påstandene om at prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet (2,4) og at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse (2,36). 5 0 Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd Oxford Research AS 29

30 Kapittel 6. Utviklingen i tall Dette kapittelet inneholder en oppdatering av nullpunktsanalysen som ble gjennomført da klyngen oppnådde NCE-status. Kun utvalgte indikatorer presenteres her 4. Dataene drøftes, sammen med øvrige data, i kapittel 7. I utvalget er det vektlagt å inkludere indikatorer som anses som særlig interessante og som bidrar til å belyse NCE-prosjektets egenformulerte målsetninger. 6.1 Deltakere i partnerskapet Antall partnere i NCE Tourism har økt fra 78 ved oppstarten til 110 i Følgende 72 bedrifter er medlemmer av NCE Tourism per februar 2013: Tabell 7: Bedriftsmedlemmer Bedrift 1 62 Nord AS 2 Alpepasset 3 Aurland og Lærdal Reiselivslag 4 Balestrand Reiseliv 5 Bergen Live 6 Bergen Reiselivslag 7 Bratt Moro AS 8 Bærekraftpiloten i Lærdal 9 Color Line AS 10 Contrast Adventure AS 11 Destinasjon Geirangerfjord - Trollstigen AS 12 Destinasjon Haugesund & Haugalandet 13 Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS 14 Destinasjon Molde & Romsdal AS 15 Destinasjon Odda / Opplev Odda 16 Destinasjon Sogndal og Luster 17 Destinasjon Voss AS 18 Destinasjon Ålesund & Sunnmøre 19 DID Adventure 20 EXIN.no AS 21 Festspillene i Bergen 22 Fjord 1 Fylkesbaatene / Fjord 1 MRF 23 Fjord Line AS 24 Fjord Norge AS 25 Fjord Tours AS 26 Fløibanen AS 27 Flåm Turistsenter AS 28 Flåm Utvikling AS / Aurland Ressursutvikling 29 Fortidsminneforeningen avd. Borgund Stavkyrkje 30 Førde Int. Folkemusikkfestival 31 Gode Sirklar AS/Kysteventyret 32 Grand Terminus / Augustin Hotel AS 33 Hardanger Program- og prosjektledelsen får alle tall i egen leveranse. Kun programledelsen får til senere bruk informasjon som kan spores tilbake til enkeltrespondenter. 34 Hardanger og Voss Museum 35 Havsportveko v/ Mongstad Næringshage 36 Heggdal Fjord- og Fiskeferie 37 Heritage Adventure AS 38 Hurtigruten Group ASA 39 Juvet Landskapshotell 40 Kunstmuseene i Bergen 41 L Rødne & Sønner AS 42 Lysefjorden Utvikling AS 43 Magma Geopark 44 Mo Laksegard AS 45 NORLED AS 46 Norsk Oljemuseum 47 Norsk Villakssenter 48 Norske Vandrerhjem Region Vest 49 Norway Active 50 Ole Bull Scene AS 51 Operaen i Kristiansund AS 52 Prosjekt Nordic Walking v/hotel Union og Geiranger 53 Fjordservice Region Stavanger BA 54 Reisemål Hardangerfjord AS 55 Reisemål Ryfylke 56 Reisemål Stryn & Nordfjord 57 SAKTE Aliansen - Aurland Næringshage 58 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 59 Sauda ferie og fritid 60 Sirdalsferie 61 Ski Sogn 62 Skyss AS 63 Stiftelsen Bymuseet i Bergen 64 Sunnfjord Næringsutvikling 65 Synlighet AS 66 TellUs IT AS 67 Visit Fjordkysten 68 Visit Sognefjord AS 69 Voss Fjellandsby AS 70 Voss Resort AS 71 Western Norway Film Commission 72 Åndalsnes & Romsdal Reiselivslag Kilde: NCE Tourism Følgende FoU-aktører er medlemmer av NCE Tourism per februar 2013: Tabell 8: FoU-medlemmer FoU-aktør 1 Vestlandsforskning 2 Høgskolen i Bergen 3 Høgskulen i Molde 4 Høgskulen i Sogn og Fjordane 5 Høgskulen i Volda 6 Norges Handelshøyskole 7 Runde Miljøsenter 8 Stiftelsen Norsk Sjømatsenter 9 Universitetet i Stavanger (Norsk Hotellhøgskole) Kilde: NCE Tourism 30 Oxford Research AS

31 Tabell 9: Utvikling i regnskapstall. Tall i 1000, med unntak av antall ansatte. Antall ansatte Driftsinntekt Driftsresultat Lønnskostnader Verdiskaping Produktivitet Kilde: Proff Forvalt Verdiskaping = Driftsresultat + Lønnskostnader. Produktivitet = Verdiskaping/Antall ansatte. Offentlige aktører relatert til NCE Tourism per februar 2013: Tabell 10: Relaterte offentlige aktører Offentlig aktør 1 Fylkesmannen i Hordaland 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3 Fylkesmannen i Rogaland 4 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 5 Hordaland fylkeskommune 6 Møre og Romsdal fylkeskommune 7 Rogaland fylkeskommune 8 Sogn og Fjordane fylkeskommune 9 Vestlandsrådet 10 Innovasjon Norge Hordaland 11 Innovasjon Norge Møre og Romsdal 12 Innovasjon Norge Rogaland 13 Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Kilde: NCE Tourism Tabell 9 viser aggregerte tall for de 72 bedriftene i NCET for utvalgte nøkkelindikatorer for årene 2005 til Tallene omfatter også foretakenes virksomhet utenfor NCE-prosjektet. Tallene viser en nedgang i antall ansatte, mens verdiskaping er relativt stabil. 6.2 Innovasjonsaktivitet Bedriftene fikk spørsmål om de hadde introdusert nye markedsinnovasjoner, nye eller vesentlig forbedrede prosesser og organisatoriske endringer de foregående tre årene. Spørsmålene ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 11. Figur 11: Innovasjonsaktivitet Markedsinnovasjon Organisatoriske endringer Prosesser Oxford Research AS 31

32 Figur 12: Nye forretningsområder Ja, helt nytt forretningsområde for bedriften 19 Ja, nytt forretningsområde utviklet fra eksisterende Nei 15 Figur 13: Nye virksomheter Ja, bedriften har skilt ut ny aktivitet/og eller selvstendig enhet 5 2 Ja, tidligere ansatte har etablert ny bedrift i samme eller relatert næringssektor Nei Oxford Research AS

33 Andelen bedrifter som hadde gjennomført de ulike typene innovasjon ble redusert i perioden. Andelen bedrifter som hadde introdusert nye markedsinnovasjoner ble redusert fra 81 % til 63 % i perioden, andelen bedrifter som hadde introdusert nye eller vesentlig forbedrede prosesser ble redusert fra 78 % til 65 % i perioden, mens andelen bedrifter som hadde introdusert organisatoriske endringer ble redusert fra 65 % til 59 % i perioden. Bedriftene ble spurt om egen bedrift har utviklet nye forretningsområder de tre siste årene. Svarene fremgår av figur 12. Av 45 respondenter svarte elleve «ja, helt nytt forretningsområde for bedriften», 19 «ja, nytt forretningsområde utviklet fra eksisterende» og 15 «nei». Bedriftene ble spurt om egen bedrift har gitt opphav til andre bedrifter de siste tre årene. Svarene fremgår av figur 13. Av 45 respondenter svarte fem «ja, bedriften har skilt ut ny aktivitet/og eller selvstendig enhet», to «ja, tidligere ansatte har etablert ny bedrift i samme eller relatert næringssektor» og 38 «nei». 6.3 Arbeidskraft Bedriftene ble spurt om hvordan de opplever tilgangen på kompetent arbeidskraft. Spørsmålet ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 14. Datamaterialet avdekker en positiv tendens, ved at bedriftene rapporterer at tilgangen til kompetent arbeidskraft har blitt noe bedre. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad klyngen er attraktiv som arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet. Spørsmålet ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 15. Datamaterialet avdekker at klyngen i omtrent lik grad som i nullpunktmålingen er attraktiv som arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad nye medarbeidere rekrutteres fra andre bedrifter/kunnskapsinstitusjoner i klyngen. Spørsmålet ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 16. Datamaterialet viser at bedriftene i noe større grad enn i nullpunktmålingen rekrutterer nye medarbeidere fra andre bedrifter/kunnskapsinstitusjoner i klyngen. Figur 14: Tilgang på kompetent arbeidskraft God eller veldig god Passe god Litt dårlig eller veldig dårlig Oxford Research AS 33

34 Figur 15: Klyngen som attraktiv arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet Veldig attraktivt Attraktivt Passe attraktivt Lite attraktivt Ikke aktuelt Figur 16: Rekruttering av nye medarbeidere fra andre bedrifter/kunnskapsinstitusjoner i klyngen I høy eller veldig høy grad I noen grad I liten eller ingen grad Oxford Research AS

35 6.4 Kunnskapsressurser Bedriftene ble spurt om i hvilken grad egen bedrift deltar i eller utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter. Spørsmålet ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 17. Datamaterialet avdekker at bedriftene i omtrent lik grad som i nullpunktmålingen rapporterer at de deltar i eller utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter. Bedriftene som svarte at de i veldig høy, høy eller noen grad deltar i eller utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter ble videre spurt om hvordan de vil karakterisere egen bedrifts forsknings- og utviklingsaktiviteter. Spørsmålene ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur 18. Figuren viser andelen bedrifter som mener at de ulike karakteristikkene passer for egen bedrift. For flere av karakteristikkene er det vesentlige endringer: Andelen bedrifter som rapporterer at egen bedrift utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter med jevne mellomrom har økt fra 27 % til 43 %, mens andelen bedrifter som rapporterer at bedriften driver løpende forskning og utvikling har økt fra 15 % til 32 %. Andelen bedrifter som rapporterer at forskning og utvikling ikke er en del av bedriftens kjerneaktiviteter har sunket fra 34 % til 7 %. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad de er enig i at regionale forskningsinstitusjoner er en stor fordel for egen bedrift, på en skala fra «helt enig» til «helt uenig». Svarene fremgår av figur 19. Av 46 respondenter svarte 14 «helt enig», 18 «delvis enig», fem «delvis uenig» og fire «helt uenig». Fem respondenter svarte «vet ikke». Figur 17: Deltakelse i eller utføring av forsknings- og utviklingsaktiviteter I høy eller veldig høy grad 33 I noen grad I liten eller ingen grad Oxford Research AS 35

36 Figur 18: Karakterisering av egen bedrifts forsknings- og utviklingsaktiviteter Forskning og utvikling er ikke en del av bedriftens kjerneaktiviteter Virksomheten utfører ikke selv forskning og utvikling, men har kjøpt dette hos andre Forskning og utvikling er en viktig kjerne i virksomhetens kompetanse- og forretningsstrategi Bedriften driver løpende forskning og utvikling Bedriften har permanente forsknings- og utviklingsavdelinger Bedriften utfører forskningsog utviklingsaktiviteter med jevne mellomrom Figur 19: Regionale forskningsinstitusjoner fordel for bedriftene midler fra såkorn- og risikovillige kapitalfond, av varierende beløp Helt enig Finansiell kapital Delvis Delvis Helt enig uenig uenig Vet ikke Bedriftene ble spurt om hvor mye som ble investert i egen bedrift fra såkorn- og risikovillige kapitalfond i Svarene fremgår av figur 20. Av 46 respondenter svarte 36 at ingen slike investeringer ble foretatt, mens syv respondenter svarte «vet ikke/ønsker ikke å svare». Tre bedrifter mottok 6.6 Komplementaritet Bedriftene ble bedt om å vurdere samarbeidsklimaet innenfor klyngen, på en skala fra «svært tilfredsstillende» til «ikke tilfredsstillende». Svarene fremgår av figur 21. Av 46 respondenter svarte seks «svært tilfredsstillende», 23 «tilfredsstillende», ni «lite tilfredsstillende» og fire «ikke tilfredsstillende». Fire respondenter svarte «vet ikke». Bedriftene ble bedt om å vurdere følgende påstand: «Det er sterk konkurranse mellom bedriftene i klyngen», på en skala fra «helt enig» til «helt uenig». Svarene fremgår av figur 22. Av 46 respondenter svarte 21 «helt eller delvis enig», ni «verken enig eller uenig» og 13 «helt eller delvis uenig». Tre respondenter svarte «vet ikke». 36 Oxford Research AS

37 Figur 20: Beløp investert i bedriftene fra såkorn- og risikovillige kapitalfond Figur 21: Samarbeidsklima Figur 22: Sterk konkurranse mellom bedriftene Helt eller delvis enig 9 Verken enig eller uenig 13 Helt eller delvis uenig 3 Vet ikke Oxford Research AS 37

38 Figur 23: Ulike faktorer viktighet for bedriftenes valg av lokalisering Nærhet til kunder 100 Nærhet til utdanningsinstitusjoner Nærhet til leverandører (inkludert av arbeidskraft) Kostnadsnivå Nærhet til konkurrenter Lokal livskvalitet 6.7 Innovasjonspress Bedriftene ble bedt om å vurdere i hvilken grad ulike faktorer er viktige mht. egen bedrifts valg av lokalisering. Andelen som mener ulike faktorer er viktige, i stor eller noen grad, for egen bedrifts valg av lokalisering, fremgår av figur % av respondentene fremholder nærhet til kunder og lokal livskvalitet som viktig. Også nærhet til leverandører, inkludert av arbeidskraft (69 %) og kostnadsnivå (51 %) er viktig for lokaliseringen. Nærhet til utdanningsinstitusjoner (36 %) og nærhet til konkurrenter (27 %) fremholdes som mindre viktig. Bedriftene ble spurt om egen bedrift kunne fungert like godt et annet sted. Svarene fremgår av figur 24. Av 42 respondenter svarte ni «ja», 26 «nei» og syv «vet ikke». Bedriftene ble bedt om å oppgi de viktigste barrierene for innovasjon for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 25. Figur 24: Lokaliseringens betydning Ja Nei Vet ikke 38 Oxford Research AS

39 Figur 25: Barrierer for innovasjon Høye transportkostnader Høyt kostnadsnivå i Norge Tilgang til kapital Tilgang til kvalifisert personell Tilgang på nye ideer Mangel på gode samarbeidspartnere og nettverk Tilgang på råvarer Figur 26: Kilder til innovasjon Offentlige/private forskningsinstitusjoner Universitet eller høgskoler Andre foretak i samme konsern Leverandører Kunder Konsulentforetak Konkurrenter Kommersielle laboratorier, FoU foretak Oxford Research AS 39

40 Den klart viktigste barrieren for innovasjon er «tilgang til kapital», som oppgis som en viktig barriere av 70 % av respondentene. «Tilgang til kvalifisert personell» er en viktig barriere for innovasjon for 43 % av respondentene. Bedriftene ble bedt om å oppgi de viktigste kildene for innovasjon for egen bedrift. Spørsmålet ble stilt både i nullpunktmålingen i 2010 og i oppdateringsmålingen i Svarene fremgår av figur Internasjonal kontakt Bedriftene ble spurt om egen bedrift i løpet av de siste tre årene har foretatt strategiske internasjonale investeringer. Svarene fremgår av figur 28. Av 46 respondenter svarte åtte «ja», 37 «nei» og én «vet ikke». Figur 28: Strategiske internasjonale investeringer Det er betydelig samsvar i datamaterialet fra de to målingene. «Kunder» er den klart viktigste kilden til innovasjon i begge målingene: 73 % av respondentene oppgir dette som en viktig kilde i 2010, mot 72 % i Den faktoren som har økt mest i viktighet i perioden mellom målingene er «leverandører», som var en viktig kilde for 20 % av respondentene i 2010 og 33 % i Den faktoren som har sunket mest i viktighet i perioden mellom målingene er «andre foretak i samme konsern», som var en viktig kilde for 31 % av respondentene i 2010 og 24 % i Ja Nei Vet ikke 6.8 Kollektiv læring Bedriftene ble spurt om egen bedriften i de tre siste årene har inngått formelle samarbeidsprosjekter med lokale organisasjoner og/eller bedrifter i klyngen. Svarene fremgår av figur 27. Av 46 respondenter svarte 17 «nei» og 29 «ja». Bedriftene ble spurt om hvor stor andel av bedriften som er utenlandsk eid. Svarene fremgår av figur 29. Av 46 respondenter svarte 45 «0-10 %», mens én respondent svarte «vet ikke/vil ikke svare». Figur 29: Andel av bedriften som er utenlandsk eid Figur 27: Formelle samarbeidsprosjekter Nei Ja 40 Oxford Research AS

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway

NCE Tourism Fjord Norway NCE Tourism Fjord Norway Seminar om reiselivsforskning 27. januar 2010 Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking Truls Engstrøm, Univ. i Stavanger Medlemmer av styringsgruppen Visjon og hovedmål VISJON NCE

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Generell informasjon om NCE Tourism og vegen videre Kristian B. Jørgensen, adm. dir. Fjord Norge AS (kontraktspartner NCE Tourism) Visjon. Fjord Norge-regionen

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Endringer i programmet for dagen

Endringer i programmet for dagen Endringer i programmet for dagen Forfall: Forfall Ann-Helen Blakset Yngve Stee overtar noe Åsne Folstad overtar noe Forfall Ida Marie Skiri Geir Steinar Vik overtar noe Andreas Skogseth overtar Forfall

Detaljer

Evaluering av NCE Smart Energy Markets. Treårsevaluering av NCE-prosjekt

Evaluering av NCE Smart Energy Markets. Treårsevaluering av NCE-prosjekt Evaluering av NCE Smart Energy Markets Treårsevaluering av NCE-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne NCE TOURISM FJORD NORWAY Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE Tourism og utvalgte næringsaktører i partnerskapet INSPIRASJONSHALVTIMEN! HVA HAR PARTNERE LÆRT SOM BRUKES I EGEN UTVIKLING? Stipendene

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Culinology Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

FELLES INNSATS FOR MERKING OG GRADERING. Kaia Finne NCE TOURISM

FELLES INNSATS FOR MERKING OG GRADERING. Kaia Finne NCE TOURISM FELLES INNSATS FOR MERKING OG GRADERING Kaia Finne NCE TOURISM KORT OM NCE Her startet det! Tilskueren Oppleveren Oppdageren World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Aquaculture Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Evaluering av NCE NODE. Treårsevaluering av NCE-prosjekt

Evaluering av NCE NODE. Treårsevaluering av NCE-prosjekt Evaluering av NCE NODE Treårsevaluering av NCE-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast.

AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast. AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast. SLIDE 1 Aktiv Heile Året skal være eit samarbeidsprosjekt på tvers av kommune og fylkesgrensene, dette er heilt i tråd

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada, NPP og NORA forprosjekt Meir enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Meir enn 500 tilsette

HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada, NPP og NORA forprosjekt Meir enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Meir enn 500 tilsette HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada, NPP og NORA forprosjekt Meir enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Meir enn 500 tilsette handverkarar/kulturformidlarar Meir enn 900 000 besøkande og aukande omsetnad

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Creating Green Business together. www.oreec.no. Arena Sol

Creating Green Business together. www.oreec.no. Arena Sol Bygger på 2-årig arbeid med Solenergiklyngen Bedrifters ønske om å samarbeid Arena kan være en struktur for samarbeidet videre Samarbeid om utvikling av nye tjenester og produkter på nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Nyhetsbrev fra NCE Tourism-Fjord Norway. Evaluering av NCE Tourism- Fjord Norway. Til partnerskapet KORT INFO

Nyhetsbrev fra NCE Tourism-Fjord Norway. Evaluering av NCE Tourism- Fjord Norway. Til partnerskapet KORT INFO Til partnerskapet KORT INFO Nyhetsbrev fra NCE Tourism-Fjord Norway Dette nyhetsbrevet fra NCE Tourism- Fjord Norway er en orientering om noe av det arbeidet vi holder på med og noen av prosjektene vi

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

Evaluering av NCE Oslo Cancer Cluster. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Oslo Cancer Cluster. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Oslo Cancer Cluster Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011 NCE Tourism fjord norway

TILTAKSPLAN 2011 NCE Tourism fjord norway TILTAKSPLAN 2011 NCE Tourism fjord norway TILTAK 2011 HOVEDARBEIDSOMRÅDE 1 (HA1): PRODUKT- OG KONSEPTUTVIKLING Utvikling av veiviser en håndbok med fokus på konseptutvikling og etablering av fyrtårnprodukter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 NCE TOURISM FJORD NORWAY NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 1 Norwegian Centres of Expertise. NCE Norwegian Centres of Expertise «...er et

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. FJORD NORGE MARKEDSFORUM Bergen, 10. januar 2013

NCE TOURISM FJORD NORWAY. FJORD NORGE MARKEDSFORUM Bergen, 10. januar 2013 NCE TOURISM FJORD NORWAY FJORD NORGE MARKEDSFORUM Bergen, 10. januar 2013 1 Avslutning første kontraktsperiode Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode 1 Arena Project Innovativ Fjordturisme

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane Befolkningsutvikling Endring i næringsstruktur Skapa nye arbeidsplassar Arbeidskraft Kva type arbeidskraft Kva gjer me?

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Sprell levende. Evaluering av NCE Aquaculture

Sprell levende. Evaluering av NCE Aquaculture Sprell levende Evaluering av NCE Aquaculture Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Magica Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009 NCE Culinology Anne Siri Høiland April 2009 Norwegian Centres of Expertise Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada basert på private handverksbedrifter Fleire enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Fleire enn 500 tilsette

HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada basert på private handverksbedrifter Fleire enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Fleire enn 500 tilsette HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada basert på private handverksbedrifter Fleire enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Fleire enn 500 tilsette handverkarar/kulturformidlarar Fleire enn 900 000 besøkande

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Hovudpunkt Kvifor satsar RS&N på vandring? Produktarbeid Markedsføring Merkevara Skåla Norwegian Centre of Expertise Oslo via

Detaljer

Til partnerskapet Nyhetsbrev fra NCE Tourism - Fjord Norway. KORT INFO. Fjord 2.0 Konferansen: Visjon i praksis

Til partnerskapet Nyhetsbrev fra NCE Tourism - Fjord Norway. KORT INFO. Fjord 2.0 Konferansen: Visjon i praksis KORT INFO Til partnerskapet Nyhetsbrev fra NCE Tourism - Fjord Norway. Dette nyhetsbrevet fra NCE Tourism- Fjord Norway er en orientering om noe av det arbeidet vi holder på med og noen av prosjektene

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Visjon NCE Tourism skal gjøre Fjord Norge regionen verdensledende innen tematurisme NCE TOURISM Fjord Norway Vi skal de neste årene utforske tre sentrale problemstillinger:

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer