Kommunestyrets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 76 Kommunestyrets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 0051/04 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) 0052/04 04/01967 BUDSJETTREGULERING I /04 04/01611 SØKNAD OM GARANTI KUNSTGRASBANE - SK NORD 0054/04 03/02721 SUPPLERINGSVALG OVERLIGNINGSNEMNDA 0055/04 04/01169 RÅDGIVANDE FOLKERØYSTING OM MÅLFORM - STOKKASTRAND SKOLE 0056/04 04/01842 FORELDREBETALING OG SØSKENMODERASJON I BARNEHAGENE I KARMØY 0057/04 04/00966 OMSORGSBOLIGER - FLEKSIBEL BRUK OG ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS 0058/04 03/02592 KONKURRANSEUTSETTING I HELSE- OG SOSIALETATEN - BRUKERRETTET INNSATS I HJEMMETJENESTEN 0059/04 04/01310 HELSESTASJON FOR RUSMISBRUKERE-PERMANENT TILTAK 0060/04 04/00291 AVALDSNES SKOLE - GYMNASTIKKSAL 0061/04 02/03995 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /04 04/00925 LOV OM INTRODUKSJONSSTØNAD 0063/04 04/00769 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN - RULLERING 0064/04 03/01614 BOLIGBYGGEPROGRAM 2004

2 Page 2 of /04 01/01585 E39 - ROGFAST. KRAV OM NY BEHANDLING 0066/04 02/03790 HANDLINGSPLAN FOR UTSKIFTING AV LYSARMATUR MED PCB-HOLDIGE KONDENSATORER - KOMMUNALE BYGG 0067/04 03/02488 EIENDOMSSKATT - UNNTAKSREGLER - EIENDOMSSKATTELOVEN /04 02/02367 HAUGALAND KRAFT - TILLEGGSAVTALE 3 TIL AKSJONÆRAVTALE 0069/04 04/00599 T-FORBINDELSEN - KOMMUNAL VANNLEDNING I TUNNEL 0070/04 04/00754 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL AV VEDTAK I KARMØY KOMMUNESTYRE I SAK 0018/04 "UTVIKLING OG TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIVET I OMRÅDET MELLOM NORHEIM OG VORMEDAL" 0071/04 02/00078 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM/BYGNES ENDR. I REG.BESTEMMELSENE FOR SALG AV DAGLIGV., GNR. 66/ /04 99/01644 REGULERINGSPLAN FOR TRÆLHAUG REGULERINGSENDRING VEDR. UNDERGANG V/RV 47, FREDHEIMSVEGEN 0073/04 04/00570 REFERATLISTA Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0051/04 Side 4 av 122 Sak 0051/04 ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) Side 3 av 122 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0082/04 Formannskapet /04 Kommunestyret

3 Page 3 of 76 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per 30. april 2004 (1. tertialrapport) til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0082/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 30. april Denne skal etter vedtatt prosedyre gå som informasjon til formannskap og kommunestyre. Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet viser at vi har et positivt resultat på 25 millioner kroner per utgangen av april. Beklageligvis ble ikke avskrivninger bokført innen utgangen av april slik som forutsatt i periodisert budsjett, noe som gjør at de fleste sektorene ser bedre ut enn de i realiteten er, og tilsvarende svikt på inntektssiden på egen funksjon for motpost avskrivninger. Justerer vi for denne føringen så viser likevel de aller fleste områder at belastningene så langt i år er godt innenfor periodiserte budsjettrammer. Spesielt å bemerke er at det innen barnehager er mottatt statlige midler for flere måneder enn periodisert, og at det innen pleie og omsorg vil påløpe større belastninger utover året når ledige og vedtatt nye stillinger blir besatt. Dette gjør at regnskapet viser et bedre resultat per april innen disse områdene enn forutsatt, men at dette vil jevne seg ut utover året. Når det gjelder øvrige kommentarer og kommentarer til skatt og rammetilskudd, så viser rådmannen til egne kommentarer i vedlegg. Konklusjonen her er imidlertid at det kan se ut som om vi vil få noe mindre i skatteinntekter enn forutsatt ved årets slutt. Når det gjelder årets momskompensasjon, så sliter vi med å oppnå forutsatt kompensasjon. Dette henger imidlertid noe sammen med det faktum at vi hittil i år har et mindre forbruk av utgifter enn forutsatt, og dermed også mindre fradrag av betalt moms. Investeringsbudsjett/-regnskap Når det gjelder investeringer så er det benyttet 39 millioner kroner til formålet per april, hvor Nordvegen Historiesenter er det største enkeltprosjektet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar vedlagte økonomirapport per 30. april 2004 (1. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0052/04 Side 8 av 122

4 Page 4 of 76 Sak 0052/04 BUDSJETTREGULERING I 2004 Side 5 av 122 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 04/01967 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0083/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1.: Økt pensjonspremie og arbeidsgiveravgift på grunn av redusert grunnlagsrente til sammen kr dekkes slik: Post 1090 xxx xxx - pensjon økes med kr. 3 mill. Post 1099 xxx xxx - arbeidsgiveravgift økes med kr Post utgiftsrente reduseres med kr Post avdrag reduseres med kr. 2 mill. Rådmannen får fullmakt til å fordele de økte pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på de enkelte ansvar og funksjoner. 2.: Rådmannen får fullmakt til å fryse budsjettposter for å kunne dekke opp en eventuell svikt i kommunens skatteinntekter/rammetilskudd. Resultat legges fram for formannskapet. 3.: Karmøy kommune ber regjeringen se på forslaget om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene på nytt, med sikte på en utforming som medfører at alle kommunene får et godt incitament til næringsutvikling i sin kommune, og uten de store omfordelingsvirkninger til fordel for de store bykommunene. 4.: Pensjonsmerutgifter (reguleringspremien) inkl. arbeidsgiveravgift 2003 for kirken tilsammen kr dekkes slik: Post tilskudd kirken økes med kr Post avdragsutgifter reduseres med kr Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0083/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING 1.: Innledning. Under kommunestyrets behandling av årsbudsjettet for 2004 orienterte rådmannen om en del faktorer som gjorde budsjettsituasjonen spesielt usikker i Han annonserte derfor at han ville komme tilbake til kommunestyret så snart revidert nasjonalbudsjett forelå med en sak med nærmere orientering om utviklingen i, og konsekvensene av disse usikre budsjettfaktorene, og med forslag til eventuelle tiltak.

5 Page 5 of 76 Usikkerhetsfaktorene som rådmannen trakk fram i budsjettmøtet var: - Utviklingen i pensjonsutgiftene - Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon - Kommunens skatteinntekter - Barnehager Revidert nasjonalbudsjett, slik det foreligger fra regjeringen, gir ikke noe håp om en bedret og en mer sikker kommuneøkonomi. Heller tvert i mot. Det er allerede nå meldt om en antatt skattesvikt for kommunesektoren i 2004 på 1,2 milliarder og som Karmøy kommune må ta sin del av. I tillegg har regjeringen annonsert et skatteforslag (tilbakeføring av deler av selskapsskatten) som vil innebære reduserte inntekter for Karmøy kommune på ca. 8 mill. i : Pensjonsutgifter I de senere år har premien til kommunenes pensjonsordninger vært markert høyere enn tidligere. Dette har resultert i store merutgifter for kommunene. Utgiftene har økt så mye at deler av disse merutgiftene, premieavviket, (dvs. avviket mellom beregnet normalpremie og den virkelige premien) har kommunene fått anledning til å avskrive over 15 år i regnskapet. Premieutgiftene er imidlertid betalt, slik at dette medfører et press på kommunens likviditet. Under visse forutsetninger om lønnsutvikling og G-regulering har vi beregnet en reguleringspremie for 2004 på ca. kr.19 mill. Budsjettet dekker opp for mesteparten av disse utgiftene, men hvor stor del av disse utgiftene vi kan få avskrevet over 15 år, vil ikke bli klart før ved årsskiftet. Hvor stor del som eventuelt vil bli udekket etter dette, vil først bli klart i regnskapsavslutningen. Det som imidlertid allerede nå er klart er at grunnlagsrenten (garantert rente) er av myndighetene redusert fra 3,4% til 3% fra Denne effekten er ikke med i budsjettet for 2004 for Karmøy kommune. En redusert grunnlagsrente betyr at pensjonsselskapene kan dekke en mindre del av pensjonspremien, og kunden en tilsvarende større. For Karmøy kommune er tillegget for redusert grunnlagsrente betegnet til en økning av premien til fellesordningen med 0,55% poeng, noen som er beregnet å utgjøre ca. kr. 3 mill. i merutgifter til pensjon. Dette må dekkes inn i denne budsjettreguleringen. 3. Ordning for merverdiavgiftskompensasjon. Denne ordningen er et meget stort usikkerhetsmoment i vårt budsjett, og også i framtidige budsjetter. Karmøy kommune er trukket ca. 35 mill. i årets rammetilskudd for å finansiere ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Dette trekkbeløpet skal etter planen økes til kr. 48 mill. i løpet av noen år. Det er opp til kommunene selv å sørge for at kommunen har så store drifts- og investeringsutgifter med merverdiavgift at dette trekkbeløpet kan bli refundert. Jo mer varer og tjenester inklusiv merverdiavgift vi kjøper og jo mer vi investerer (unntatt VAR-seksjonen) jo mer får vi refundert. Men ordningen skal for kommunesektor totalt sett gå i 0, dvs. staten skal verken tjene eller tape penger på ordningen. Staten har derfor uttalt at de vil gå inn å justere ordningen hvis det oppstår store skjevheter mellom trukket beløp og refundert beløp. For å følge opp ordningen er det innført et komplisert og til dels rigid regelverk som har skapt usikkerhet og rom for tolking, og dette har gitt et til dels betydelig merarbeid for kommunene. Ved eventuelle feil fra kommunens side, og som går i kommunens disfavør, er det innført en foreldelsesfrist på 3 mndr. for å få rettet dette opp. Ved feil som går i statens disfavør har staten en foreldelsesfrist på 10 år for å få rettet dette opp. Når det gjelder kompensasjonsordningen i Karmøy viser foreløpig regnskapstall pr en liten svikt i kompensasjonen i forhold til det vi er trukket, dette hvis utviklingen hittil fortsetter ut året. Om vi vil nå målet slik at vi fullt ut får kompensert for det beløp som er trukket i rammetilskuddet, er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si. Dette vil i stor grad avhengig av hvor store våre investeringsutgifter (utenom Var-sektor) blir for resten av året. (Var-sektoren er et eget avgiftsområde). For Karmøy kommune vil trekkbeløpet øke til ca. kr. 48 mill. om noen år. Dette betyr at for å nå opp til denne

6 Page 6 of 76 kompensasjonssummen vil vi måtte øke våre investeringer (utenom VAR-sektor), og kjøpe mer varer/tjenester som inneholder merverdiavgift. 4. Skatt. I revidert nasjonalbudsjett, og i kommuneprop. ble det informert om at skatteinntektene til kommunesektor vil svikte med ca. 1,2 milliarder i forhold til den skatteinngang som var forutsatt i statsbudsjettet. Dette er 3. året på rad kommunesektor får svikt i skatteinngangen i forhold til stortingets vedtatte statsbudsjett, og det er 3. år på rad at kommunesektor ikke får kompensert denne inntektssvikten. I realiteten har dette vært en innstramming, tilsiktet eller utilsiktet, i kommunenes inntektsrammer (de frie inntektene). Der er staten som fastsetter skatteøret som er bestemmende for hvor mye inntekt kommunene skal få fra skatt. I de siste årene har derfor skatteøret vært satt for lavt til å kunne oppnå den skatteinntekt for kommunene som stortinget har vedtatt i de årlige statsbudsjetter. Årets skattesvikt for kommunesektor på 1,2 milliarder kan bety en svikt i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) for Karmøy kommune på 5 til 6 mill. Tallet er usikkert bl.a. fordi det avhenger av utviklingen i kommunesektors totale skatteinntekter pr. innbygger, og dette tallet kjenner vi bare fram til og med april. En annen usikkerhet (eller håp om en vil) er hva stortinget vil gjøre for å rette opp denne store skattesvikten for kommunesektor. På grunn av dette vil rådmannen derfor foreslå at kommunens frie inntekter ikke blir regulert ned nå, men at rådmannen får fullmakt til å fryse budsjettposter for å dekke inn denne eventuelle inntektssvikten. Oversikt over de budsjettposter som eventuelt blir fryst legges fram for formannskapet. 5.:Selskapsskatt For å motivere kommunene til mer satsing på næringsutvikling, foreslår regjeringen å delvis gjeninnføre skatt fra selskaper til kommunesektor fra Det ble ikke tilført nye midler, men eksisterende inntekter bli omfordelt mellom kommunene. Med unntak av de større bykommunene, og noen få andre mindre kommuner (med en spesiell næringsstruktur?) vil de aller fleste kommunene tape på ordningen. Motivasjonen for Karmøy kommune sin del er et inntektstap på ca. kr. 8 mill. Dette kommer i tillegg til den allerede kraftige innstrammingen som kommuneprop. viser konturene av for Generelt kan man si at en eventuelt økt skatt fra en eventuell økt næringsetablering på grunn av økt næringssatsing vil i beste fall ligge mange år fram i tid. Ellers er det høyt sannsynlig andre forhold enn distriktskommuners satsing på næringsutvikling som avgjør hvor større bedrifter med overskuddspotentiale, og dermed skattepotentiale, vil etablere seg. Slike bedrifter har en tendens til å trekkes mot de sentrale strøk av landet, særlig de store sentra (byene) nesten uansett tilrettelegging i distriktene. De store byene vil også av denne grunn ha en fordel (gratis fordel) ved næringsetablering. Effekten av den foreslåtte ordning, kan i alle fall bli, slik den nå er utformet, at det ikke vil bli noe særlig incitament til næringsutvikling for de aller fleste, men at ordningen er ganske bra utformet til å gi de større byene en større andel av det samlede kommunale inntekter. Regjeringen bør derfor se på innholdet i reformen på nytt, med sikte på en utforming som medfører at alle kommuner får et godt grunnlag for næringsutvikling i sin kommune, og uten de store omfordelingsvirkninger til fordel for de større byene. 6.:Barnehagereformen. Regelverket rundt finansiering av den store barnehagereformen, samt fordeling av skjønnsmidlene til barnehagene for 2004 blir først klart nå i vår. Regelverket og grunnlaget for fordelingen av midler er komplisert og vanskelig å trenge inn i. En må bare stole på at tallmaterialet og beregningsgrunnlaget som kommer fra departementet er i overensstemmelse med de klare løfter fra Stortinget om at reformen skal fullfinansieres. Tall innhentet fra KS tyder imidlertid på at reformen totalt sett ikke er fullfinansiert slik som forutsatt. Rest skjønnsmidler som skal fordeles til høsten skal gå til nyetablering av barnehager, og Karmøy kommune kan regne med å få ca. 1 mill. til dette. (Estimert). Eksisterende barnehager (private og kommunale) som eventuelt får problem, vil etter det som er opplyst, ikke få del i disse midlene.

7 Page 7 of 76 Når det gjelder foreldrebetaling vedtok departementet at denne skulle skje over 11 mndr. Mange barnehager har budsjettert med 12 mndr., også Karmøy kommune. For Karmøy kommune utgjør dette inntektstap på ca. kr. 1,3 mill. Rådmannen mener det vil være naturlig å dekke dette tapet innenfor de tilskudd som er gitt, siden reformen skal fullfinansieres av staten. Rådmannen vil derfor komme tilbake med en egen sak om økonomien for barnehagene i Karmøy kommune. 7.:Pensjonsutgifter kirken. Kirkens merutgifter til pensjon i år 2003 skal ifølge kommunestyrevedtak fra , sak 109/03, dekkes i forbindelse med budsjettreguleringssak i Merutgifter til pensjon (reguleringspremien) inkl. arbeidsgiveravgift utgjør kr Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0053/04 Side 11 av 122 Sak 0053/04 SØKNAD OM GARANTI KUNSTGRASBANE - SK NORD Side 9 av 122 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 04/01611 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0084/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre garanterer med simpel garanti kausjon for lån til kunstgrasbane på opp til kr til Spkl. Nord's nye kunstgrasbane. Garantien gjelder lånets hovedstol som er på maksimum kr og kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr Garantien skal reduseres i takt med nedbetalingsplan for lånet og innkomne tilskudd og opphører etter maksimum 18 år. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0084/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

8 Page 8 of 76 SAKSFRAMSTILLING Spkl Nord ønsker å bygge kunstgrasbane på idrettsanlegget på Nord Stadion. Planen er å legge banen øst for eksisterende grasbane. Dette er et område som ble planert for framtidig bane da gras- og grusbanen ble bygget. Klubben har kalt inn til ekstraordinært årsmøte den 6. juni og vil da ta en endelig avgjørelse på byggingen. Dersom det ikke fattes positivt vedtak, vil søknaden om garanti bortfalle. På grunnlag av dette søker idrettslaget om en garanti fra Karmøy kommune på kr I tillegg har Karmøy kommune en garanti som løper i forhold til idrettslaget på kr per Dette lånet er beregnet nedbetalt i Bakgrunn for saken I fotball Norge skjer det for tiden en veldig utbygging av kunstgrasbaner. Norges Fotballforbund oppfordrer klubbene til å satse på dette. Først og fremst for å legge om grasbanene til kunstgras for å forlenge brukstiden på anleggene. I kaldere strøk med mye snø, frost og sene vårer, kan dette være en god måte å komme tidlig i gang på, men i Rogaland med varmere vintre og lite snø, er det bedre å legge om grusbanene, eventuelt bygge ut nye anlegg, for å forbedre forholdene til spillerne om vinteren. Det vil også spare grasbanene om våren, slik at de blir lettere å holde i god stand utover sommeren og høsten. Det viser seg også at kunstgrasbanenesom allerede er i kommunen, på Kolnes og i Kopervik, utløser en stor aktivitet, ikke bare ved at flere får trene på dem, men også ved at det foregår uorganisert aktivitet der. Særlig i Kopervik er denne stor. Fordi disse banene kan brukes så å si døgnet rundt, er det heller ikke behov for å begrense aktiviteten i den grad som det er på grasbanene. I høst gikk Norges Fotballforbund ut sammen med Kulturdepartementet og lovet 50% spillemidler til en kunstgrasbane på Karmøy (ordinær sats er 1/3). I februar gikk KD ut med nytt brev til blant annet Karmøy, der "Departementet gir mulighet for at kunstgressbaner med lys som ferdigstilles i 2004/2005 i Stavangerregionen, Haugesund og på Karmøy vil beholde satsen på 2,5 mill. kroner i tilskudd fra spillemidlene. Spillemidlene skal dog ikke overstige 50% av finansieringen." Dette betyr at det er mulig å få 50% til flere baner og at det derfor blir viktig for dem som har planlagt å bygge, blir ferdige i løpet av Dette har også ført til at det er ført opp flere kunstgrasbaner på topp i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Disse blir prioritert når det gjelder spillemidler, slik at de får mulighet til å benytte dette spesielle tilbudet fra KD, men vil bli prioritert normalt for eventuelle kommunale tilskudd. Dette vil komme fram i kommunedelplanen som blir lagt fram for politisk behandling i løpet av våren/forsommeren. Fakta/saksopplysninger når det gjelder Spkl Nord's søknad Kunstgrasbanen er kostnadsberegnet til kr Fordi det planerte området har ligget i en del år og at det er lagt moldmasser oppå som har trukket ned i massen/dreneringen er det en forholdsvis stor kostnad også med grunnarbeidene. Denne er beregnet til ca. 1,5 mill. kroner. Resten er lys og toppdekke. Idrettslaget har satt opp følgende finansiering: Egne midler kr Spillemidler kr Kommunalt tilskudd kr Lån kr Gaver/rabatter kr Dugnad kr Sum kr Behovet for lån kalkuleres til , som også er beløpet idrettslaget søker om garanti på. Idrettslaget har i sin finansieringsplan tatt med kommunalt tilskudd på kr I garantisøknaden er tilskuddet ikke tatt med. Det kommunale tilskuddet vil bli utbetalt dersom det er budsjettmessig dekning, men vil uansett ikke komme til utbetaling på flere år. Grunnen er at kunstgrasbanene føres lenger ned i handlingsprogrammet når det gjelder dette tilskuddet. Det er kun på grunn av spillemidlene de er ført på topp i planen. Når det gjelder utbetaling av spillemidler, er også dette vanskelig å spå. Per i dag ligger Nord på 3. plass i prioriteringslista, noe som skulle tilsi at spillemidlene kommer forholdsvis raskt, muligens allerede i I mellomtida må imidlertid laget dekke inn hele rentekostnaden for og når de i tillegg har rentekostnader og nedbetaling for gammel gjeld på , blir belastningen stor på laget. I verste fall blir det 6 mill. kroner i lån som skal forrentes og betales ned. Det er viktig å ta høyde for "i verste fall" i

9 Page 9 of 76 finansieringsplanen. Det vil si at det ikke bevilges midler til kommunalt tilskudd og at spillemidlene ikke kommer til utbetaling på flere år. Det er derfor viktig at klubben viser at de er villige til å "brette opp armene" og få medlemmene med på at det i noen år framover satses på anlegg, selv om det kanskje kan gå utover aktivitet og sportslig satsing. Klubben bør også arbeide hardt for å få ned gjelda så snart som mulig. Noe som ikke bør være umulig i og med at de tross alt har en del faste inntekter fra kommunen ved utleie av huset, inntekter på tilsyn i hallen og diverse andre tilskudd. I budsjettet som er vedlagt søknaden har Nord tatt høyde for "i verste fall" og kalkulert med i renter og avdrag: Av gammelt lån: Renter kr Avdrag kr Av nytt lån Renter kr Avdrag kr Sum renter og avdrag kr Avdraget på det nye lånet er beregnet ut i fra en gjeld på De har da beregnet en løpetid på 18 år inklusiv 3 års rentefritak. Dette bør være sannsynlig, men klubben opplyser om at eventuelle merkostnader ved at spillemidlene tar tid før de kommer til utbetaling, vil hentes fra de kalkulerte overskuddene. Disse er kalkulert til 415' i 2005, 539' i 2006 og 645' i Klubben har vist i budsjettet for 2003 at de har vært i stand til å snu en trend med forholdsvis høye kostnader, overskuddet det året ble kr Budsjettet for 2004 viser også kostnadsreduksjon, særlig på senioravdelingen. Vedlagte diagram viser tydelig at satsingen har gått fra senioravdelingen til ungdomsavdelingen. En reduksjon av kostnadene som er knyttet til senioravdelingen er nødvendig for at laget skal klare de forpliktelsene de påfører seg gjennom det å bygge kunstgrasbane. Det er imidlertid ikke tvil om at klubben er en av dem som absolutt har behov for mer anlegg. Den er i rask vekst og øker antall lag og aktiviteten for hvert år som går. En kunstgrasbane vil gjøre at særlig ungdomsavdelingen får bedre forhold. Fordi klubben kun har en grasbane, er tilgangen på denne forholdsvis avgrenset til A-lagstrening og kamper. Rådmannens kommentar og konklusjon Best mulig anlegg for utøverne er et naturlig ønske fra lagene. Utviklingen på anleggsfronten går stadig framover, og kunstgrasbaner er et satsingsområde for fotballklubbene, både sentralt og lokalt. Kulturdepartementet ønsker å stimulere denne satsingen, noe som de bekrefter ved brevet som er sendt til blant annet vår kommune. Det er viktig å utnytte denne muligheten til å hjelpe lagene til å få mest mulig spillemidler, særlig i en tid da det ser ut til at den kommunale økonomien blir strammere og mulighetene for kommunalt tilskudd reduseres. Det må imidlertid presiseres at laget tar på seg en stor økonomisk byrde ved å låne såpass mye som de gjør. Dersom verste fall varianten slår til, kan hverdagen bli tøff og vil kreve at hele laget står på for å klare dette. Til nå har ikke Karmøy kommune tapt penger på garantier til idrettslag. Det er også svært viktig å unngå, blant annet for å opprettholde tilliten til idretten generelt. Det er derfor et krav fra kommunens side, at klubben står samlet bak de vedlagte budsjettene, det vil si at budsjettet som er lagt fram vedtas på det ekstraordinære årsmøtet, sammen med vedtaket om at de går inn for kunstgrasbanen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0054/04 Side 13 av 122 Sak 0054/04 SUPPLERINGSVALG OVERLIGNINGSNEMNDA Side 12 av 122

10 Page 10 of 76 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 03/02721 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0099/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Som det 5. medlem av overligningsnemnda velges:. (Sp) Som varamedlem velges: (SV) Som leder for overligningsnemnda velges: Odd Atle Urvik (Ap) Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0099/04 Behandling: Ordfører foreslo at Sp fikk det femte medlem av overligningsnemnda, og at SV fikk varaplassen. Enstemmig vedtatt. Innstillingens forslag til leder enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Kommunestyret gjorde følgende vedtak i konstituerende møte : "Overligningsnemnda. Medlemmer: Varamedlemmer: Magne Viken (Frp) Sven Stakkestad (H) Eli Melkevik Rovik (Frp) Per Larsen (H) Jorunn Irene Hansen (Krf) Olav Nilsen (Krf) Odd Atle Urvik (Ap) Anne Grethe Øygarden (Ap) Kommunestyrets forslag til leder: Odd Atle Urvik (Ap) Kommunestyrets forslag til nestleder: Jorunn Irene Hansen (Krf) Fylkeskommunen oppnevner et medlem og utpeker leder." Ligningssjefen har gjort kommunen oppmerksom på en lovendring fra som medfører at der en kommune utgjør et eget ligningsområde, skal kommunestyret velge alle 5 medlemmer i overligningsnemnda og også utnevne leder. Nestleder skal nemnda velge. Karmøy kommune, Kjell Arvid Svendsen ordfører

11 Page 11 of 76 Sak 0055/04 Side 15 av 122 Sak 0055/04 RÅDGIVANDE FOLKERØYSTING OM MÅLFORM - STOKKASTRAND SKOLE Side 14 av 122 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: A &32 Arkivsaksnr.: 04/01169 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/04 Hovedutvalg skole og kultur /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at Stokkastrand skole skal ha nynorsk som skriftleg opplæringsmål. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0044/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0025/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Hausten 2003 fekk skole- og kultursjefen besøk av nokre foreldre ved Stokkastrand skole som stilte spørsmål om kva som formelt måtte gjerast for å få til ei avstemming omkring skrifteleg opplæringsmål ved skulen. Opplæringslova 2-5 og forskriftene i kapittel 9 gir opplysningar om dette. I samband med eventuelt skifte av hovudmål skal det haldast rådgivande folkerøysting når minst 25% av dei røysteføre krev det. Alle røysteføre i innskrivingsområdet, samt dei foreldre/føresette som har barn ved skulen uavhenig av bustad, har røysterett. Initiavtakarane til folkerøystinga leverte først lister med underskrifter som tilsvara 25% av dei røysteføre i Stokkastrand valgkrets. Stokkastrand skole sitt inntaksområde er større en valgkretsen, og administrasjonen stipulerte antal røysteføre i inntaksområdet til 813, noko som synte seg å vere lågare enn det reelle talet. Det var ingen erfaringstal å bygge på, og folkeregisteret sine tal låg ikkje føre på det tidspunktet. Det kom også skriftleg klage frå underskrivarar av listene som hevda dei hadde skrive under på urette premissar. Dei hadde forstått det slik at det berre galdt retten til føresette for elevar i 1. klasse å kreve alternativt opplæringsmål. Kommuneadvokaten påpeikte at listene dermed ikkje kunne vere gyldige, og listene vart returnerte. Det vart forlanga at alle som hadde skrive under måtte oppsøkast på nytt, slik at dei eventuelt kunne få sjansen til å trekke seg. Samtidig vart det også oppfordra til at det vart laga ein skriftleg heading på listene. Kommunen mottok den underskriftlister. Det var dei same listene som sist, men nokra namn var strokne og andre var førte på. Desse listene vart godtekne. Når ein skulle ha ei folkerøysting, var det ynskjeleg at kommunestyret kunne gjere sitt vedtak før sommarferien, slik at

12 Page 12 of 76 utfallet var gitt i god tid før skulen starte hausten Folkeregisteret (Ephorma) leverte lister over alle røysteføre i innskrivingsområdet, og skulen sette opp liste over føresette som budde utanfor området. Til saman var det registrert 973 røysteføre. Etter Opplæringslova er telledatoen 30 dagar før valet, altså 14. april, og alle aktuelle som stod i folkeregisteret på det tidspunktet kom med i manntalet. Manntalet var utlagt på rådhuset i tida 20. april t.o.m. 10. mai, og det var høve til førehandsrøysting i perioden 29. april t.o.m. 12. mai. Sjølve valgdagen var torsdag 13. mai. Kommunestyret utnemnde i møte den leiar av hovudutval skole og kultur til leiar av valgstyret, og rektor og leiar av samarbeidsutvaletved Stokkastrand skole til medlemmer. Kommunen mottok 6. mai skriv frå "Foreldrekomitéen for nynorsk på Stokkastrand skole" som stilte ein del spørsmål til sakshandsaminga angåande målavrøystinga. Det gjekk m.a. på gyldigheit og kontroll av underskriftslistene og antal røysteføre. Skole- og kultursjefen svarte på problemstillingane i brev av , og påpeikte at kommunen tok for gitt at underskriftene var komne inn på korrekt måte, at initiativtakarane ikkje kunne lastast for at dei fekk oppgitt feil antal røysteføre og at det var tale om ei rådgivande folkerøysting der kommunestyret tar den endelege avgjerda. Begge skriva ligg som vedlegg til saka. Det står ikkje noko i Opplæringslova om kva klassar som skal skifte skriftleg opplæringsmål dersom det vert fleirtal for endring. Departementet har på spørsmål svara at inntil vidare er det kommunestyret som avgjer dette. Ved valet på Stokkastrand deltok 36,8% av dei røysteføre. Totalt vart det avgitt 358 røyster, og av desse var 60 førehandsrøyster. Nynorsk fekk 255 røyster, tilsvarande 71,2% og bokmål 103, tilsvarande 28,8%. Ut frå dette meiner rådmannen at Stokkastrand skole framleis skal ha nynorsk som skriftleg opplæringsmål. Retten til alternativt skriftleg opplæringsmål for enkelte grupper finn ein i Opplæringslova 2-5, som seier at når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0056/04 Side 18 av 122 Sak 0056/04 FORELDREBETALING OG SØSKENMODERASJON I BARNEHAGENE I KARMØY Side 16 av 122 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: 231 A10 Arkivsaksnr.: 04/01842 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0026/04 Hovedutvalg skole og kultur /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Søskenmoderasjon gjeldende for samtlige barnehager i Karmøy fastsettes til 30 % moderasjon for barn nr 2 og 50 % for 3. barn eller flere. 2. For deltidsplasser fastsettes et administrasjonsgebyr på kr I henhold til nytt regelverk skal kommunene ha ordning for foreldre med lav betalingsevne. Ordningen som gjelder idag, j.fr. kommunestyrevedtak den , utvides til å gjelde foresatte i alle barnehagene i Karmøy kommune. 4. Rådmannen får fullmakt til å fordele de tildelte skjønnsmidlene til private barnehager.

13 Page 13 of 76 Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0026/04 Behandling: Svein H. Andersen foreslo nytt pkt. 1: Søskenmoderasjon gjeldende for samtlige barnehager i Karmøy fastsettes til 50% fra og med 2. barn. Grant Hinderaker foreslo følgende endring i pkt. 2: For deltidsplasser fastsettes et administrasjonsgebyr på kr. 100,- pr. mnd. Votering: Pkt. 1 Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 2 stemmer for Andersens forslag (2Ap). Pkt. 2: Innstillingen vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer (3 Frp, 1H). Pkt. 3 og 4 enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0086/04 Behandling: Bjørn Nedreaas foreslo følgende endring i pkt. 1: Det fastsettes 50% moderasjon for barn nr. 2. Votering: Pkt. 1: Innstillingen vedtatt med 8 stemmer mot 3 stemmer for Nedreaas' forslag (2Ap, 1 Sv). Pkt. 2, 3 og 4 enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken: 1.1. Søskenmoderasjon Barnehageforliket fastsetter at det skal innføres maksimalpris på foreldrebetaling i to trinn. Det første trinnet trådte i kraft 1. mai Forskrift om foreldrebetaling ble vedtatt i Statsråd den 23. april Denne forskriften om foreldrebetaling regulerer dette første trinnet. Forskriften inneholder følgende bestemmelser: maksimalgrensen skal være kr pr mnd for en heldagsplass, maks kr på årsbasis betalingen for et deltidstilbud skal være lavere enn for et heldagstilbud barnehageeier kan ta betalt for mat i tillegg til ordinær foreldrebetaling søskenmoderasjon og ordninger for barnefamilier med lavest betalingsevne foreldre/foresatte gis mulighet til å påklage vedtak om foreldrebetaling til fylkesmannen Kommunen får en plikt til å sørge for at foreldre/foresatte med mer en ett barn i barnehage i kommunen gis en reduksjon i foreldrebetalingen på minimum 30 prosent for 2. barn og minimum 50 prosent for 3. barn eller flere. Det er lagt opp til at reduksjonen skal beregnes ut i fra foreldrebetalingen i den barnehagen det aktuelle barnet går, begrenset oppad til maksimalprisen. Søskenmoderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i samme eller forskjellige barnehager, og uavhengig av om barnehagene er privat eller kommunalt eid. Kommunen må lage lokale retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres. De lokale retningslinjene må gjelde for både de kommunale og de private barnehagene i kommunen 1.2. Deltidsplasser. Her beskriver forskriftene at betalingen av et deltidstilbud skal settes lavere enn betalingen for et heldagstilbud Betalingsreduksjon. Forskriften regulerer videre en ordning for familier med lav betalingsevne. Karmøy kommune har idag regler for betalingsreduksjon vedtatt av kommunestyret den Disse reglene gir reduksjon i forhold til lav betalingsevne tilsvarende brutto årsinntekt under 3 G (folketrygdens grunnbeløp) dvs kr Det skal også gis reduksjon i forhold til sakkyndig vurdering, dvs PPT

14 Page 14 of 76 I tillegg til reduksjon etter annen sakkyndig vurdering. Dette henviser til psykiatrisk henvisning. Egenandelen utgjør halvparten av ordinær betalingssats for oppholdet 1.4. Skjønnsmidler. For at tildelingen skal bli foretatt snarest mulig til de barnehagene som har økonomiske utfordringer, ber en om at Rådmannen får fullmakt til å fordele disse midlene. 2. Økonomi 2.1. Søskenmoderasjon. De kommunale barnehagene har hatt 50 % søskenmoderasjon tidligere. De private barnehagene har hatt mellom 25 % og 50 % i søskenmoderasjon. Foreldre betaler idag kr for ett barn. Med 50% søskenmoderasjon blir det kr for to barn. Med 30% søskenmoderasjon blir det kr til sammen for to barn. Det foreslås å sette søskenmoderasjonen til 30 % reduksjon for barn nr 2 og 50 % for 3. og flere. Dette vil medføre en økning for foreldre med barn i kommunale barnehager. For foreldre med barn i private barnehager vil det medføre små endringer Deltidsplasser. Barnehagene i Karmøy har et variert tilbud. De har satt sin ære i å forsøke å komme alle de ulike ønskene i møte. Brukernes behov og ønsker er forsterket i endringene i barnehageloven. De ulike oppdelingene av barnehageplasser kan føre til at en heldagsplass kan til tider være delt på både 3 og 4 barn. Flere av de private barnehagene har i mange år praktisert administrasjonsgebyr for å kompenserer for litt av det merarbeidet en slik oppdeling medfører, f.eks med et gebyr på 10 % av full plass. En foreslår at det i Karmøy kommune innfører administrasjonsgebyr på kr 200 for delte plasser Betalingsreduksjon. Ordningen med betalingsreduksjon er nå vedtatt skal gjelde alle barnehagene i kommunen. I Forskriftenes 3 står det:" Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. I kommentarene til forskriftene står det " Kommunen bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minst to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert. Der kommunene tidligere har hatt ordninger for denne gruppen, bør disse ordningene opprettholdes på samme nivå som før 1. mai Tapt foreldrebetaling skal Karmøy kommune utjevne over barnehagebudsjettet. Etter det nye regelverket vil familier med lav betalingsevne blir spredt over flere barnehager, mot tidligere kun i kommunale barnehager. Utgiftene som til nå har vært belastet kommunale barnehager, vil vi anta ikke øker, og de bevilgede/avsatte midlene vil derfor dekke de totale kostnadene. 3. Samarbeid med private barnehager. Det er blitt gjennomført møter med representanter fra de private barnehagene i Karmøy. Her ble endringer i lovverket diskutert, samt elementene i denne saken. Det vil bli satt av jevnlige møter framover for å diskutere oss fram til de beste ordningene for barnehagene i Karmøy i en tid preget av mange vedtak og nye utfordringer. 4. Rådmannens kommentar Barnehageforliket har medført usikkerhet i forhold til økonomiske konsekvenser for kommunene. Det vil derfor bli svært viktig at kommunen i samarbeid med de private aktørene, legger til rette for en realistisk og nøktern barnehageplan for Karmøy. Rådmannen i Karmøy,

15 Page 15 of 76 Arnt Mogstad sign. Sak 0057/04 Side 24 av 122 Sak 0057/04 OMSORGSBOLIGER - FLEKSIBEL BRUK OG ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS Side 19 av 122 Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: H46 Arkivsaksnr.: 04/00966 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Eldrerådet /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at en del av omsorgsboligene i kommunen i løpet av økonomiplanperioden skal kunne framstå som reelle alternativ til tradisjonelle institusjonsopphold (aldersog sykehjem). Dette forutsetter en viss fast basisbemanning i de aktuelle boligene og/eller i samarbeid med annen personalbase. Ovennevnte forhold vurderes under budsjett-/økonomiplanarbeidet i perioden Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0025/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 0017/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0071/04 Behandling: Bjørn Nedreaas foreslo at"viss" skulle utgå i 3. linje i forslag til vedtak. Prøvevotering: Nedreaas' forslag fikk 2 stemmer. (2 Ap) Endelig votering: Innstillingen enstemmig vedtatt.

16 Page 16 of SAMMENDRAG Denne saken omhandler fleksibel bruk av omsorgsboliger. Hvordan avstanden mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester kan reduseres, og hvordan dette kan påvirke etterspørselen etter sykehjemsopphold. Saken er avgrenset til å ta utgangspunkt i brukergruppen eldre/kronisk syke med moderat til omfattende hjelpebehov. Utviklingen de senere årene er kjennetegnet av at det er blitt flere eldre og at levealderen øker. Med økt levealder øker forekomsten av ulike former for svikt i helsetilstanden, som igjen medfører økt hjelpebehov. Sosial- og helsedepartementet har anbefalte en dekningsgrad av institusjonsplasser / heldøgnsomsorg på 25% i forhold antall eldre over 80 år. Denne anbefalingen tar utgangspunkt i at kommunen må ha en godt utbygd hjemmetjeneste. I vedtatt budsjett for 2004 er det formulert en målsetning om å oppnå en dekningsgrad på heldøgns pleie- og omsorgstjenester på minst 25%. Med utgangspunkt i antall eldre vil det tilsi at Karmøy kommune burde hatt 351 institusjonsplasser/heldøgns pleie- og omsorgstjenester. I dag har kommunen 263 altså en differanse på 88. I 2008 vil det være behov for ca. 362 institusjonsplasser/heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Med andre ord vil det i perioden være behov for etablering av til sammen ca. 100 institusjonsplasser/heldøgn pleie- og omsorgstjenester. Mange kommuner har valgt å satse på forsterkning av omsorgsboligene framfor å bygge flere tradisjonelle institusjoner. Dette fordi det antas å gi bedre bokvaliteter for brukerne, større økonomisk frihet - samt større grad av fleksibilitet. Å legge til rette for å forsterke tjenesteytingen i omsorgsboliger antas å ha følgende effekt: Redusere etterspørselen av ordinære institusjonsplasser (alders og sykehjem) Opprettholde en hensiktsmessig sirkulasjon av institusjonsplassene spesielt korttidsplassene - slik at de som har absolutt behov for et slik tilbud får det, og at det er minimalt med ventetid. Bedre ressursutnyttelse i forhold til prioriterte brukergrupper. Individuelt tilpassende tjenester i omsorgsboliger også for de med behov for heldøgns pleie og omsorg. Med utgangspunkt i antall eldre over 80 år foreslås oppstart av alternativ drift av omsorgsboliger i følgende soner i første del av planperioden ; Åkra /Vea, Avaldsnes/Torvastad og Kopervik. For å lykkes med ovennevte forsterkning/fleksibel bruk av utvalgte omsorgsboliger i kommunen, må det etableres en basisbemanning ved de aktuelle omsorgsboligene. Dette kan løses gjennom opprettelse an nye stillinger og/eller omdisponering av eksisterende personalressurser dette forholdet vurderes i budsjett-/økonomiplansammenheng. 1. Bakgrunn for saken I møte den ble det fra Hovedutvalg helse og sosial bedt om en sak vedrørende bruk av kommunens omsorgsboliger. Det ble spesielt bedt om å se nærmere på følgende; " Hvordan kan fleksibel bruk av omsorgsboliger redusere avstanden mellom hjemmetjeneste og institusjonstjenesten" Karmøy kommunestyre vedtok 16. desember 2003 " Budsjett og økonomiplan ". I dette dokumentet er det formulert følgende mål for perioden; " Øke dekningsgraden på institusjonsplasser / heldøgns omsorg for eldre til minst 25% ( inkluderer heldøgns tjenesteyting i omsorgsboliger for eldre )" Med dette som utgangspunkt vil framtidig bruk av omsorgsboliger vurderes i sammenheng med kommunens institusjonsplasser (sykehjem/aldershjem). 1.2 Avgrensning Fleksibel bruk av omsorgsboliger er i denne saken avgrenset til brukergruppene eldre / kronisk syke og fysisk funksjonshemmede. Det er valgt å holde fokus på disse brukergruppene fordi dette er brukere som tradisjonelt sett har fått tilbud om institusjonsopphold når hjelpebehovet har vært av en slik art/omfang at hjemmetjenesten ikke kunne gi tilstrekkelig hjelp, eller organisere hjelpetiltakene på en måte som gav brukerne/pårørende nødvendig trygghet.

17 Page 17 of Forklaring av ulike begreper I vedlegg 1. er det gitt en forklaring på følgende begreper som brukes i saken; Bruker, institusjonsplasser, dekningsgrad, omsorgsbolig, hjemmetjenester, pleiefaktor, "omsorgstrappen" og LEON prinsippet. 2. Avstand mellom institusjon og hjemmetjenester samt dekningsgrad 2.1 Avstand mellom institusjon og hjemmetjeneste Med "avstand" forstås her at mange brukere med relativt moderate hjelpebehov nå tilbys opphold i institusjon (korttid / langtid) for å få dekket behandlings- og pleie- og omsorgsbehov. Dette skjer fordi det ikke er lagt til rette for å yte nok tjenester/organisere tjenestene på en slik måte overfor denne brukergruppen at brukeren/pårørende føler seg trygge, og at pleie- og omsorgsbehovene dekkes. Utfordringen er med andre ord å etablere et mellomnivå et trinn i "omsorgstrappen" der innholdet og omfanget av tjenestene som ytes i omsorgsboligene i sum medfører at brukere/pårørende opplever omsorgsboligen som et trygt boalternativ. Nettopp dette vil være forutsetningen for å kunne utnyttet de mulighetene omsorgsboligene representerer, og at planlegging og iverksettelse av tjenester skjer etter LEON prinsippet dvs. at tjenestetilbudet ytes på laveste effektive omsorgsnivå. Dette kan medføre at brukeren ikke søker om institusjonsplass, eller at søknaden kommer på et senere tidspunkt. 2.2 Dekningsgraden av institisjonsplasser sett i sammenheng med befolkningsutviklingen I perioden er det forventet en vekst i gruppen 80 år og eldre på 136 personer. Denne utviklingen sett i sammenheng med reduksjon av antall institusjonsplasser viser en tydelig reduksjon av dekningsgraden av institusjonsplasser, og at denne reduseres i takt med økningen av antall eldre over 80 år. Dersom antallet institusjonsplasser holdes på dagens nivå, vil dekningsgraden i 2008 være redusert til ca 18%. For å opprettholde dagens dekningsgrad (19%) på institusjonsplasser/heldøgns pleie- og omsorgstjenester i vil det være behov for å opprette ca. 12 nye i perioden Å øke dekningsgraden til anbefalte 25% - nivået vil kreve opprettelse av ca 100 nye institusjonsplasser/ heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Sosial- og helsedepartementet anbefaler en dekningsgrad av institusjonsplasser/heldøgnsomsorg på 25% sett i forhold til antall eldre over 80 år. 3. Statusbeskrivelse. 3.1 Antall institusjonsplasser i forhold til eldre over 80 år I 1995 hadde Karmøy kommune 260 plasser til disposisjon. Dette gav en dekningsgrad på 28 %. I 2004 er det 263 institusjonsplasser / heldøgns pleie- og omsorgstjenester til disposisjon. Dette gir en dekningsgrad på 19%. 3.2 Befolkningsutvikling og sonevis fordeling av eldre over 80 år. Hovedtrekkene her er at det blir flere eldre (80 år og eldre) i Karmøy kommune, og at levealderen øker. Generelt sett vet vi at for de over 80 år øker hjelpebehovet i takt med alderen. I gruppen over 90 år vil mange med stor sannsynlighet være rammet av ulike former for funksjonssvikt. Sykdommen aldersdemens rammer mange i denne aldersgruppen. Et annet sentralt utviklingstrekk er at svært mange av de over 80 år bor alene. Bruken av offentlige pleie- og omsorgstjenester antas å være større for personer som bor alene. Dette også fordi mesteparten av den private, familiebaserte omsorgen ytes av personer i husholdet hovedsakelig ektefeller. Forventet vekst i aldersgruppen 80 år og eldre; (Prognose hentet fra Statistisk sentral byrå brukt i budsjettarbeidene for 2004 ) 2003 : 1314 personer over 80 år. 2004: 1363 ( økning på 49 personer) 2005: 1379 ( økning på 16 personer) 2006: 1388 ( økning på 9 personer) 2007: 1417 ( økning på 29 personer ) 2008: 1450 ( økning på 33 personer ) Størst antall eldre i denne aldersgruppen finner vi på Åkra /Vea, dernest Kopervik, så Skudeneshavn, Avaldsnes/Torvastad og Norheim til slutt med det laveste antallet.

18 Page 18 of Oversikt over omsorgsboliger i Karmøy kommune Siden 1997 har staten sterkt stimulert til boligutbygging ved å finansiere kommunenes/private aktørers utbygging av omsorgsboliger. Når utbyggingsprogrammet er fullført, vil kommunen ha et variert tilbud av ulike boformer og boligtyper med institusjoner, bokollektiv, fellesskapsboliger og forskjellige tilrettelagte selvstendige boliger rundt om i de forskjellige lokalmiljøene. I vedlegg 2 vises en oversikt over ulike boligtyper, om disse har privat areal / fellesareal, om det er personalbase og hvem som utgjør dagens beboere/planlagte målgruppe. 3.4 Institusjonstjenester og heldøgns pleie- og omsorgstjenester I januar 2004 er det 263 ordinære syke- og aldershjemsplasser i Karmøy kommune. Dette inkluderer omsorgsboligene for aldersdemente-indre Eide. I utgangspunktet tilbys det enerom til beboerne. Imidlertid har flere år med stor etterspørsel etter institusjonsopphold medført at det tilbys korttidsopphold i flersengsrom. Gjennomsnittlig liggetid for de brukerne som var innlagt pr mars 2004 er 2,6 år. 3.5 Antall brukere som venter på institusjonsopphold Pr. mars 2004 var det til sammen 47 personer som ventet på institusjonsopphold. 33 personer ventet på korttidsopphold/avlastning, mens 14 ventet på langtidsopphold. Av disse var en del innlagt i sykehus. Andre var hjemmeboende i omsorgsboliger/egne boliger og mottok hjelp i form av hjemmehjelp og hjemmesykepleie. 3.6 Dagens forbruk av hjemmetjenester For å si noe om forbruket av hjemmetjenester er det i denne sammenheng valgt ut tjenestene hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det antas at dette er de viktigste tjenestene for hjemmeboende eldre. Det er her innhentet opplysninger i forhold til brukere som ; - Bor i egne private boliger, - Bor i omsorgsboliger som ligger i nærheten av personalbaser, eller hvor det er etablert personalbase. (Bokollektivet "Indre Eide" er ikke tatt med). - Står på venteliste til institusjonsopphold ( korttids- og langtidsopphold) Brukere / boligtype /ventelise Gj.sn ukentlig forbruk av hjemmehjelp Gj.sn ukentlig forbruk av hjemmesykepleie Brukere som bor i egen bolig 0,8 time pr. uke 4,9 timer pr uke Brukere som bor i oms. bolig 0,8 time pr uke 6,3 timer pr uke Brukere som venter på korttidsopphold i institusjon Brukere som venter på langtidsopphold 0,5 time pr uke 7 timer pr uke 0,5 time pr uke 9 timer pr uke Forbruksmønsteret av tjenestene hjemmehjelp og hjemmesykepleie viser at det ytes minst til brukere som bor i egen bolig, mest til de som venter på langtidsopphold i institusjon. Forskjellene er imidlertid små. 3.7 Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Utviklingen på dette området er preget av at spesialisthelsetjenesten vektlegger å redusere pasientenes liggetid. Et annet utviklingstrekk er at spesialisthelsetjenesten i større grad nå enn tidligere vektlegger å oppsøke / tilby helsetjenester i samarbeid med kommunehelsetjenesten hjemme hos brukeren eller i kommunale institusjoner. Dette medfører at kommunehelsetjenesten fortsetter / følger opp behandlingstiltak og står dermed ansvarlige for tjenesteytingen til stadig sykere pleie- og omsorgskrevende brukere. Karmøy kommune har vektlagt det å ta imot brukere som er utskrivningsklare fra sykehusets side. Dette forutsetter kortidsplasser, og at det er en god sirkulasjon av disse plassene. 3.8 Andre opplysninger Erfaringer med alternativ bruk av omsorgsboliger i Karmøy kommune - "Vea omsorgssenter"