Veiledning ME IGHETSFAKULTETET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning ME IGHETSFAKULTETET"

Transkript

1 Veiledning for Det teologiske studium ved ME IGHETSFAKULTETET 6. utgave Utarbeidet av Det teologiske Menighetsfakultet Oslo 1968 Universitetsforlaget

2 1 INNHOLD (Til de enkelte disipliner, se egne innholdsfortegnelser) Side Kap. I: A, Innledning 2 B. Innmelding 4 C. Oversikt over studiets oppbygning og gang 5 1) De forberedende prøver 5 ~, Immatrikulering, pensum, undervisning 5 b. Vink for studiet 6 2) Innføringskursene 7 a. Obli oriske kurs 7 b. Kurs med frivillig deltagelse 8 3) Om gangen i hovedstudiet (teoretikum) 9 4) Det praktisk-teologiske seminar 11 D. Eksamensre ement etc Reglement for teologisk embetseksamen 12 2 Iding til embetseksamen 16 3 Regler for kandidater ved skriftlig prøve E. Organisasj on blant studerltene 1 Studentsamskipnaden 2 Studentutvalg, almannamøte 3 Fakultetsråd Kap. Il: Det gamle testamente 20 I Misjonsvitenskap og Religionshistorie Kap. IV: Kirkehistorie Kap. V: Det nye testamente Kap. VI:. stematisk te ol ogi Kap. VII: Religionspedagogikk Kap. VIII: Det praktisk-teologi:<l:e seminar Denne utgave inneholder i forhold til utgaven av 1966 en del tilføyelser og endringer i litteraturhenvisningene, dessuten nytt karaktersystem for embetseksamen og nytt reglement for eksamen ved praktikum Studieveiledningen er - for så vidt angår ()~csaj11enskr2.v og pensa for teologis1-;: embetseksamen - godkj ent av Kirke- og undervisningsdepartementet

3 2. I. Innledning K a p. I A. Inn led n ing Det teologiske Menighetsfakultet ble stiftet den 16. oktober 1907 og begynte sin virksomhet høsten 1 Navnet uttrykker dets dobbelte sikte. Som He.niglletsfakultet vil det hevde kirkens og menighetens tro i presteutdannelsen. Det har til formål å utdanne prester for Den norske kirke på grunnlag av Guds ord og kirkens evangelisk-lutherske bekjennelse. Det vil herunder være en hovedoppgave å vekke og bevare sant kristelig liv hos de studerende (Grunnreglene 1), likesom det skal tas sikte på å lede dem til forståelse av det kristelige li v og arbeid ute blant folket ( 6). Samtidtg vil Mentghetsfakul tetet som teologisk. fakultet opprettholde presteutdannelsens akademiske karakter og standard. Dets forelesninger og øvelser til sikter å vitenskal)elig utdannelse i studentene en full de di sj_pliner og pensa som er fore- skrevet for det teologiske studium ved Universitetet ( 6). Til dets professorer og øvrige lærere stilles de samme kompetansekrav som til Universitetets. Fra høsten 1967 har Menighetsfakultetet opprettet et "Insti tutt for kristendomskunnskapl!, hvor det gis undervisning og avholdes eksamen i dette fag. Også lærere i kristendom kan altså få sin utdannelse ved Menighetsfakultetet. Noe helt nytt betyr ikke dette i fakultetets historie, I årenes løp har flere hundre teologtske kandidater fra Menighetsfakultet hatt sitt arbeid som kristendomslærere i skolen, foruten at prester ofte har hatt timer i faget i skolen. Da Menighet sfakultetet i sin tid ble opprettet, skjedde dette som en protest mot en universitetsteologi o sa som på

4 3. viktige punkter hadde brutt med 1. Innledning den evangelisk-lutherske bekjennelse. Det gjør fremdeles bevisst front mot en teologi som strider mot skrift og bekj enneise. i teologien i Den seneste utvikling inn- og utland har bel(reftet at den teologiske forskning og undervisning ofte blir påvirket av fremmede forutsetninger som lett kan komme til å tilsløre den bibelske virkelighet og Bibelens egenart. Denne egenart kan etter Menighetsfakultetets syn kun pes og fastholdes aven forskning som har sin forankring i og en levende forbindelse med kirkens tro og bel(j enneise. For at en slik teol,skal kunne hevde seg i kirkens liv og i den teol nødvendig at den utformes ske debatt er det akademisk basis innenfor rammen av et teologisk fakultet, som virker bl.a. gjennom viten lige og populærvitenskapelige publikasjoner og gjennom akademisk undervisning. For øvrig hevder Menighetsfakultetet sin rett og betydning som uttrykk for det ansvar for presteutdannei sen som ler den troende me Dets virksomhet holdes i gang ved menighetenes og enkeltpersoners (foreningers) frivillige bidrag uten noen økonomisk støtte fra staten. e st8~smyndigheter har for lengst ent \VIe hetsfakultetet som en med det teol ske Universitetsfakultet likestillet institusjon det gj elder te 01,sk ut danne l se og Ved lov av 16. mai 1913 ble det tilstått Menighetsfakultetet rett til å avholde teologisk embetseksamen med samme virkning som Universitetets, og ved lov av 10. juli 1925 også rett til å avholde praktisk-teologisk eksamen. Det er blitt praksis at Menighetsfakultetet ved siden av det annet teologiske fakultet benyttes som ~rkedepartementets konsulent i f.eks. lov- og skolesaker hvor teologiske eller kirkelige spørsmål er berørt. Eksamen i kristendomskunnskap avlagt ved 1'1enighet sfakul tetet er nylig godkj ent av Det akademi ske Kollegium ved Universitetet i 0f310 som del av historisk -filosofisk eller realfaglig embetseksamen (eller lavere eksamener). For studiet i kristendomskunnskap henvises til egen studieplan.

5 I. Innmelding m.m. Inn mel din g m.m. For å bli innskrevet som teologisk student ved Menighetsfakultetet må en ha examen artium. Menighetsfakultetets grunnregler forutsetter dessuten at en må tilhøre den evangelisk-lutherske konfesjon. For øvrig har fakultetets professorråd vedtatt følgende regler for innskrivningen: Studenten må personlig møte opp hos fakultetets dekanus for å melde seg inn. Forut for dette skal han ha innsendt en søknad om opptagelse hvor han gjør rede for sine grunner til å velge det teologiske studium. Søknaden skal være ledsaget av 1) attest for moralsk vandel, 2) konfirmasjonsattest og 3) vitnesbyrd om examen artium. Man bør helst la seg innskrive ved begynnelsen av første studiesemester i Oslo (altså før man har tatt de forberedende prøver) for på denne måte straks å komme i kontakt med fakul tetet~ og mil j øet der. Innskri vningen kan dog også finne sted ellers i semesteret. Ved innskrivningen får studenten et legitimasjonskort (studiekort) (hvortil trenges 4 pass-foto). Om avgifter, nøkler etc. se eget oppslag. For å kunne melde seg opp til embetseksamens 1. avdeling må en ha vært j~nnskrevet som student minst år (1ov om Menighetsfaku1tetet av 16. mai "1913, 3). - En må være innskrevet som student for å kunne delta i det obligatoriske innføringskurs (eller snarest bringe innskri vningen i orden). Dersom en student som tidligere er blitt re1egert ved Universitetet eller ved noen annen akademisk institusjon, ønsker å bli innskrevet som studerende ved Menighetsfakultetet, plikter han ved innskrivningen å opplyse om saken, selv om relegasjonen ikke lenger står ved makt. Unnlater han å gjøre dette, er innskrivningen ugyldig. Viser en student ved Menighetsfakultetet forargelig adferd eller for øvrig en opptreden som ikke er forenlig med det å studere teologi eller kristendomskunnskap, har fakultetsrådet å bortvise ham fra fakultetet. En sådan bortvisning eller relegasjon kan være definitiv eller begrenset til et bestemt tidsrom.

6 5. I. I nnm e l di ng m. m. Porberedende prøver Til Menighet sfakul tetet s forelesninger er det fri adgang for alle. De forskjellige seminarøvelser og kurser samt fakultetets praktisk-teologiske seminar er åpne kun for innskrevne studerende. Det samme gjelder lesesalene. Dersom noen ønsker å følge visse serier av forelesninger og øvelser uten sikte embetseksamen 9 kan han bli innskrevet som hospitant. All undervisning er gratis. c. O it e over at De forberedende prøver omfatter filosofi j gresk, hebraisk og latin. De som har tatt latin, event. gresk j gymnaset, slipper prøver i disse Eksarnen avlegges ved Det historiskfilosofiske fakultet ved Universitetet (i Oslo eller Bergen), hvor man alt melde seg opp. For å kunne melde seg til prøvene er det nødvendig å være innmeldt ved dette fakultet (eller overhodet ved Universitetet)j forutsatt at man er innskrevet ved Menighet sfakul tetet og har sitt studiekort i orden. Derimot man være immatrikulert ved Universitetet. Ved immatrikuleringen får en et akademisk borgerbrev (som en også må fremlegge når en melder seg opp til embetseksamen ved Menighetsfakultetet). Nærmere opplysning om immatrikulering i Oslo får en i Universitetets sekretariat (Urbygningen, Karl Johansgt.); likeså i Studenthandboka. På skjemaet for melding til immatrikulering bør en som 'Istudium eller fag ll oppføre "Forberedende prøver for teologi (Menighetsfakultetet)1I (skriver en bare llteologi ll, kan det lett hende at en i Universitet Gts statistikk blir regnet som hørende til Universitetets teologiske fakultet). Eksamenskrav og pensum for d8 forberedende prøver ved Uni versi tetet i Oslo finner man i heftene 1) 'IExamen philo-

7 6. I. Porberedende prøver sophicum. Forberedende prøve i filosofi. Studieplan og eksamensoppgaver!! og 2) IIForberedende prøve i latin, gresk og hebraisk. Studieplaner l1 ; begge fåes kjøpt i Universitetsbokhandelen. Opplysninger også i Studenthandboka. Etter at pensum i gresk er redusert til 120 sider (klassisk), må studenter som bare har lest dette pensum, gjennomgå et kursus i koinegresk som anordnes av Menighetsfakultetet. Dette kurs må en ha tatt senest innen en melder seg opp til embetseksamens 1. avdeling. (Bestemmelsen om koinekurs gjelder ikke studenter som har lest minst 30 sider koinegresk til forberedende prøver eller i skolen. ) i fagene til de forberedende prøver er henlagt til Det historisl(-f:llosofiske fakultet; se nærmere] i (som utkommer hvert semester), hvor man ved elp av innholdsfortegnelsen finner de 4 fag (katalogen fåes gratis i Universitetets sekretariat). Da denne undervisning imidlertid delvis er flyttet til Blindern, anordner Menighetsfakultetet, for å spare studentene for tidskrevende reiser :i.nnen, for tiden et eget manuduks,jonskurs i gresk. De som følger dette, behøver ikke samtidig å følge undervisningen ved Universitetet i dette fag. Om obligatorisk kursus i ~oine- gresk se ovenfor. Nærmere opplysning om disse.kurs og eventuelle andre kurs av denne type for innføringskurs eller gjennom oppslag. man hos fakultetets lektor Ingen student kan melde seg opp til teologisk embetseksamen uten å ha bestått de forberedende prøver. b. Vink for studj-et.: Det er viktig at man under arbeidet med de forberedende prøver innretter seg praktisk og leser effektivt. For å hjelpe studentene med dette har fakultetet utgitt et forslag til studie QRElegg for de to første årene? det er for de forberedende fag og for innføringskursene (om disse siste se neste avsnitt). Dersom man gjør bruk av denne eller en annen rasjonell plan, bør de som ikke har latin-artium? kunne ta de prøver 2 år$ forberedende

8 r. Forberedende prøver Innføringskurs Generelt kan følgende råd tilføyes. Det er neppe hensiktsmessig å lese bare ett fag om gangen. All erfaring viser at det som er fort lært 9 faller fort ut igjen 9 il(ke minst når det gjelder språk. Den mest effektive måte å lese på er å lese parallel t 9 ikke bare ett fag om gangen. Foran hver prøve en selvsagt konsentrere seg om vedkommende fag. Dette gjelder f. eks. for filosofien, som en bør ta allerede i det første hø:::,ts",mester. Men i samme semester bør e11, særlig etter at man har gjort seg ferdig med denne prøve, komme i gang med et av ne. Jfr. fakultetets studieopplegg og søk nærmøre veiledning hos lektoren for innføringskursene! For at studiet av de forberedende fag skal bli interessant og betydningsfullt en holde seg for øye hvor viktige disse er for det nde studium. Forsøk å se fremover og tenk at hver greeok eller hebraisk form og ng 9 hver glose i de e siden skal komme til te i det teol ske studium! Husk at siktet med å lære er å bli i stand til å lese den Hellige Skrift i forstå utviklingen i kirkens historiel Vær det er i å lære å tolke Skriften uten eksakte ikk og formlærel ne og å klar over at 2) Studenter som hold8r med de forberedende prøver 9 har ofte klaget over at denne tid er opptatt utelukkende med tørre språkstudi.er. Innføringskursene er opprettet for å hj elpe på dette ved å gi studenten en kontakt med det egentlige te ol ogi ske studium allerede dette trinn. Samtidig skal kursene være en hjelp til snarest å komme i gang med studiet, slik at en unngår at kostbar tid blir bortkastet. a. De obligatoriske kurs: Disse skal studentene følge ~3amtidig som de leser til forberedende prøver. Hensikten er at en allerede i denne tid skal få et visst kjennskap til teologiske problemer, særlig innenfor de eksegetiske di.sipliner, og tilegne seg noe av den bt 'belkunn-

9 som er forutsetningen for et fruktbart studium. Ved oppmeldingen til teologisk embetseksamens 1. avdeling 8. r. Innføringskurs man fremlegge attest for at man på tilfredsstillende måte har gjennomgått de obligatoriske innføringskurser. kursene i 1, eller 2. studiesemester. Det tilrådes å begynne Emnene er: 1. Innføring i det teologiske studium (teologisk encyklopedi, en oversikt over metode og elementære spørsmål i eksegese j kirkehj.storie og systematisk teologi), 2t~ timer i høstsemesteret (2 t. pr. uke). 2. Gammeltestamentlig og nytestamentlig bibelkunnskap, tilsammen 56 timer fordelt to semestre (en dobbeltime pr. uke i 12 uker om høsten og 16 uker om våren). 3. IsraE:lls og pe~dgdommens hi::;torie. og bibelsk_&.e<?- 16 timer i vårsemesteret (1 t. pr. uke). Undervisningen i bibelkunnskap sikter Q tj, øre studentene fortrolige med de bibelske skrifters innhold, med 8ærlig henblikk hovedsteder. Den skal og gi et elementært ennskap til skriftenes avfattelsestid, sted og hensikt. Av hjelpebøker nevnes, til 2: Claus Westermann: Abriss der Bibelkunde (G.T. og N.T.); -B~i}e~:- Testamentet. Hur det kommit till och vad dei In~eEåIl~r9 2. utg Til 3: Nelson Beecher Keyes: Bibelens verden i kart, ord og bilder ved Xn~e~s-J~r~e~ ~j~r~d~len, 1 7; r8 Bibelatlas, tekst av Peter Wilhelm BBckman, 1961; ~uc. le~bgrg;- Bildatlas t:lll Bibeln, 1961 (fra hollandsk); cl :3. Ra~eIr;d: Israel fra de eldste tider til Jesu fødsel, Ved dis[jf..) kurser finner regelmesstg eksaminas;jon Dted. Fremmøtet blir kontrollert. Etter fravær, som forutsetter dig grunn, skal skriftlig melding leveres. Studenter som av velferdsgrunner eller andre tungtveiende hensyn er forhindret fra ~ følge den obligatoriske undervisning, kan etter søknad til fakultetet anledning til å avlegge en skriftlig elh'lamen, hvis lc'av svarer til det stoff som blir gjennomgått i kurset. angis med flbestått 11 b. Kurs med fri villig deltagelse: eller Hikke bestått!!. Resultatet Innføring i teksthistorien og i den tekstkri tiske arbeidsmetode, veiledning i bruk av de vitenskapelige tekstutgavav N. 1'. og G. T. og i bruk av eksegetiske h,4elpemid18_e., event. også et riss av gammel- og nytestamentlig kanonhi st o":? 8, 32 timer i vårsemesteret (2 t. pr. uke).

10 I. Innføringskurs Oversikt 5 teoretikum Dette kurs forutsetter noe kjennskap til grunnspråkene j men er likevel i første rekke beregnet på å følges samtidig med at man leser til forberedende prøver. 3) Om gangen i hovedstudiet (teoretikum) Innføringskursene danner alt overgangen fra de forberedende prøver til selve studi et og skal hj elpe,studenten til letten) å komme i gang med dette. Studiet omfattor 4 hoveddi sipliner l nemlig Det ge;llllle testamemte, Kirkehistorie 5 Det,nye tgstament~ og Sy_stGmatisk som alle er gj enstand for skriftlig hove e ved eksamen. Dertil kommer som kun er enstand for skriftlig biprøve og for spørsmål i forbindelse med muntlig prøvg i G. T. Til biprøve kan man komme opp i visse fag innenfor h.oveddisiplirwne.!ljlcrmere om eksamenskrav-- ene l se under de enkelt e di sipliner og i Eksamensreglementet. Foruten i de nevnte disi nei' gir sfakultet og undervisning i Misjonsvitenskap, uten eksamensprøve. I kraft av lov av 13. mai 1913 har Meni sfal:i:.ul t et et rett til å avholde som Universitetets. I samme lov foreskrivgfo det at pensum ved Menighetsfakultetet skal være av tilsvargnde størrglse som for UniversitGtets teol ske embetseksamen. I a1t vesentlig vi.1 derfor pensums,eksamenskravene og studieordningen være de samme ved de to fakulteter. ~'il Universitets-fakultetets pensum jfr. Plan for det teologiske studium utarbeidet av Det teo1ogiske fakultet 9 Universitetet i Oslo, 8. utg Også se1ve eksamensreglementet ved Menighetsfaku1tetet faller i sak sammen med det tilsvarende reglement for det annet fakultet; begge er også fastsatt ved Kgl. reso1usjon. Menighetsfakultetets eksamensreglement er avtrykt nedenfor under D 1 (s. 12). Disse likheter med Universitetets teologiske studium er både nødvendige og verdifu1le for Menighetsfakultetet, nem- 1ig som akademisk høyskole med en offisielt anerkjent eksamen. Studenten vil imidlertid under studiet snart oppdage at Menig-

11 10 hetsfakultetet i.l Oversikt, teoretikum sin forskning og undervisning representerer et annet syn på teologiens vesen og oppgave enn det som gjerne er det herskende ved vår tids universiteter; jfr. ovenfor i Innledningen. Dette vil også komme til syne i studieplanens anvisninger, bl.a. i de bøker som anbefales. P.d.a.s. tilstreber studj.eplanen at studentene skal oppnå en allsidig orientering i samtidens teologiske litteratur og debatt. Teologisk embetseksamen kan tas i to avdelinger, men også samlet for dem som ønsker det. Til 1. avdeling hører G. T. og Kirkehistorie, dessuten Religionshistorie, til 2. avdeling N. T. og Systematisk teologi. De fleste tar hver avdeling for seg. ennomsnittlig kan for tiden beregnes 8 semesters studietid etter forberedende prøver fram til avsluttet embetseksamen. Viktig er at man forstår å fordele tiden riktig de forskjellige disipliner. Men samtidig studiet betraktes som en helhet, og de for ellige disipliner bør til en viss studeres parallelt med hverandre. Særlig elder at en bør arbeide med Det nye testamente 9 som inntar en sentral pla,ss i studiet, ennom hele studietiden. Det er ikke tilrådelig å utsette N. T. til man er ferdig med 1. avdeling - dette vil bringe hele studiet ut av balanse og dessuten føre til at den gresk man har lært, i emmeboken. En elp til å holde gresken ved like er det obligatoriske kursus i koinegresk (se ovenfor s. 6). De viktigste hjelpemidler i studiet er undervisningen og lærebøkene. Disse to ting hånd i hånd under hele studiet, men det er naturl at man hører flere forelesninger i begynnelsen av studietiden. Deltagelse i seminar og andre øvelser er et av de viktigste midler til å bli innført i problemer og teologisk tankegang. Her foregår også den fruktbare tankeutveksling mellom lærer og student. de teologiske Det fulle utbytte av seminar og øvelser får man først om man deltar aktivt ved selv å levere en oppgavebesvarelse. Enhver student bør bli medlem aven av de E';k. eget~ske foreninger, som i tidens løp har vært av stor betydning for opplæringen i bibeltolkning. De siste

12 11 Oversikt l teorettkum 9 praktikum årene har man også begynt å danne tilsvarende foreninger for systematisk teologi. Jo nærmere man kommer eksamen, jo mer må man samle seg om bestemte lærebøker og håndbøker. Like må man da dra nytte av de notater man selv har gjort under lesningen og de referater man har skrevet under forelesningene. Mange studenter har under eksamensforberedelsen stor nytte av såkalte kollokvier sammen med en kamerat. angi tt i nye student Hva lærebøker og litteratur, finner man dette studieveiledningen under de enkelte disipliner. Den til å begynne med se bort fra det meste av de avsni tt som gj_r litteratur for!!videre orientering II, IlSU erende lesning ff 0, lign. Meningen er at studiei)lanen skal kunne være til hjelp både for begynnerstadiet og for videregående studier og til en viss grad også for spesialstudier.,slike anvi.sninger for supplerende lesning har man bruk for f.eks. når man skal skrive en svareise. Enda mer litteratur trenger man dersom man vil levere en hvis karakter kommer med nesbyrdet (se Eks.regl. 5; nedenfor D 1). En slik undersøkelse være innlevert til fakultetatd dekanub innen begynnel- Ben av det samaster en vil avlegge 2. avdelings eksnmen i. En må konferere med faglæreren angående v3lg av emne. studietiden ved et slikt arbeid blir noe forlenget -,sel v om hvilket er sannsynlig -, så kan man være forvisset om at man får et tilsvarende utbytte. fortsatte studier etter eksamen. på denne måten legger man også grunnen for 4) Det praktisk-teologiske seminar AVDlutningen på det teologiske studium dannes av det praktiskteologiske seminar som strekker seg over 1 år. Dette kurs går ut på å gi en forberedelse til prastetj enesten i Den norske kirke og er nødvendig for dem som skal inne j. elenne tjeneste. Derimot er det ikke nødvendig for dom som vil bli f.eks- lærere. Om seminaret, se nedenfor under VIII (s. 93 ff.).

13 12. I. Eksamensreglement, embetseksamen D. Eks ame nsi' e gle men t etc. 1) Reglement for teologisk embetseksamen fastsatt ved kongelig resolusj on av 13. februar 1959, kongelig resolusj on av Yl. august 1962 og kongelig resolusjon av 17. november Den teologiske embetseksamen omfatter de i Universitetsfundas av 28. juli nevnte fag. Eksamensfordringene i de enkelte fag er nærmere angitt i sfakultetets studi, som utarbeides av professorrådet og godkjennes av Kirke- og undervisningsdepartementet. Den teol ske embet seksamen omfatter t o avdelinger. Begge avdelinger best av skrift og muntlige prøver. De skriftlige arbeider sensureres av tre sensorer, hvorav de to skal være lærere ved Menighetsfakultetet oppnevnt av profe.ssorrådet 9 og den tredj e en teol sk sakkyndig utcmfor fakul tetet 9 oppnevnt av Kongen. De muntlige prøver holdes først etter at sensuren for de skriftlige arbeider er kunngjort, De bedømmes av den lærer som tjenestegjør som eksaminator, sammen med to sensorer, hvorav den ene sk8~ være den av Kongen oppnevnte sensor. 3 De skriftlige prøver best for alle kandidater i besvarelse av skriftlige oppgaver ved klausurarbeid ~1e sfakultetet. Oppgavene er følgende: Ved første avdeling: A. To hovedprøver, hver med 10 timer til besvarelse, nemlig: 1. En oppgave i Det gamle testamente. 2. En oppgave i kirke- og dogmehistorie. B. En biprøve med 5 timer til besvarelse av spørsm~l innenfor alminnelig religionsvitens eller i en av kirkehistoriens di sipliner. Ved annen avdeling: A. To hovedprøver, hver med 10 timer til besvarelse, nemlig:,. En oppgave i Det nye testamente. 2. En oppgave i systematisk teologi. B. En biprøve med 5 timer' til besvarelse av spørsmål i en av de nytestamentlige eller den systematiske teologis disipli nei'. Oppgavene ved de skriftlige hovedprøver gis innenfor de pensa som kandidaten har gjort til gjenstand for et mer inngående studium.

14 I. Eksamensreglement 9 embetseksamen Hvilke kritiske utgaver av de bibelske skrifter i grunnspr~kene og hvilke andre litterære elpemidler det er tillatt ~ medbringe til eksamen 9 fastsettes i den teologiske studieplan. Den muntlige del av eksamen best~r Ved første avdeling: av følgende prøver: 1, En muntlig prøve i Det gamle testamente. Denne ljrøve kan og omfatte spørsm~l i alminnelig religionsvitenskap. 2. En muntlig prøve i de kirkehistoriske disipliner. Ved annen avdeling: 1. En muntlig prøve i Det nye testamente. En muntlig prøve i systematisk teologi. (' 'Y 5. Den teologiske embetseksamen holdes ved slutten av hvert semester etter kunngjøring fra fakultetets professorr~d. Oppmelding skj er skriftlig til hver avdeling innen den frist som blir kunngjort i hvert semester. Skrivelsen stiles til professorr~det og innleveres personlig til fakultetets dekanus Oppmeldingen til første avdeling av teologisk embetseksamen skal inneholde en kort utsikt over kandidatens li v og studier med nøyaktig oppgave over de pensa han legger opp i de som hører til denne avdeling. Den skal dessuten være ledsaget av vi tnem~l om best eksamen arti.i.ull j akademisk borgerbrev, vitnemål om best~tte forberedende prøver, vi tnem~l fra vedkommende faglærere om at kandidaten har deltatt i de obligatoriske kurser som til enhver tid blir krevet, samt kassererens k 1 ji. ttering for betalt eksamensavgift. Attest for deltakelse i ett semesters obligatoriske seminarøvelser i kirkehistorie skal fremlegges innen skriftlig eksamen begynner. Oppmelding til annen avdeling skal inneholde en rede øreise for kandidatens studier av de fag som hører til denne avdeling j med nøyaktig oppgave over de pensa han har valgt. Det er adgang til å avlegge begge avdelinger av teologisk embetseksamen i samme semester. Oppmeldingen skal da inneholde alle de nevnte opplysninger og være ledsaget av alle de nevnte vedlegg, dog s~ledes at attest for deltakelse i ett semesters obligatoriske seminarøvelser i kirkehistorie først behøver å fremlegges innen skriftlig eksamen begynner. 6. De kandidater som ønsker det, kan i tillegg til ~ underkaste seg de i 3 og 4 nevnte prøver ogs~ innsende en sel v valgt vitenskapelig undersøkelse til bedømmelse. Et arbeid som

15 14. I. Eksamensreglement, embet seksamen tidligere har vært bedømt som avhandlig for magister-, lisensiateller doktorgrad eller som prisoppgave ved norsk universitet eller høgskole, kan ikke innsendes. Avhandlingen må i tilfelle være innlevert til fakultetets dekanus innen begynnelsen av det semester da annen avdeling av eksamen tenkes avlagt, og skal være ledsaget aven nøyaktig fortegnelse over den litteratur som er brukt. Fakultetet oppnevner en spesiell komite på minst to medlemmer til å bedømme avhandlingen. 7. Dersom en kandidat ved sykdom er hindret fra å møte fram ved skriftlig eksamen og har innsendt legeattest, kan han gis til eksamen de følgende dager og gis anledning til å kontinuere ved en særskilt prøve. Denne skal _holdes så snart kandidatens helbredstilstand og forholdene for øvrig tillater det. Har han grunn av om forsømt mer enn en skriftlig prøve ved en og samme avdeling, kan han ikke gjøre krav særskilt kontinuasjonseksamen. For kontinuasjonsprøven betales ikke nye eksamensavgift. Blir en kandidat under sol ve den skri ftlige prøve, mens han arbeider sin oppgave, må han, før han forlater eksamensværelset, innlevere sitt arbeid til eventuell sensur. I motsatt fall be-traktes han som trådt tilbake. Dersom han samme innsender legeattest som blir godtatt, kan han til å kontinuere etter bestemmelsen i denne paragrafs første ledd. Kandidater som har avl unndra seg sensur for disse. de skriftlige prøver, kan ikke Dersom en kandidat som har de skriftlige prøver, ved sykdom el' hindret fra å avlegge eller fullende de muntlige prøver sammen med de øvrige eksamenskandidater, og innen den muntlige prøve innsender legeattest til fakultetet, kan han s adgang til kontinuasjon. 8. Det gis særskilt sensur for hver enlmlt prøve, ved samlet eksamen 10 karakterer, ved delt eksamen 5 karakterer ved hver avdeling. Ved sensuren brukes karakterskalaen Laudabilis prae ceteris, Laudabilis, Haud illaudabilis primi gradus, Haud illaudabilis secundi gradus, Non contemnendus. Karakterene for hver prøve påføres eksamensvitnemålet. For prøver som ikke el' bestått, gis karakteren Immaturus. Hovedkarakter gis først når annen avdeling er fullført, etter følgende regler: 1. Ved fastsettelse av hovedkarakter brukes karakterskalaen LaudabiliB prae ceteris (Laudabilis med innstilling) 9 IJLi,Udabili s, Haud illaud.abilis primi gradus, Haud illaudabilis se cundigradu s.

16 15. I. Eksamensreglement, embetseksamen 2. Ved utregning av hovedkarakteren brukes følgende tallsystem for enkeltkarakterene: Laudabilis prae ceteris 1, Laudabilis 2 1 Haud illaudabilis primi gradus 3, Haud illaudabilis secundi gradus 4 9 Non contemnendus 5. Karakterene for de fire 10-timers hovedprøver gis vekttall 2, de øvrige prøver vekttall 1. Tallene regnes ikke som karakterer og anføres ikke i protokoll eller vitnemål, men er hjelpemiddel ved utregningen. Tallsum inntil 21 gir hovedkarakteren Laudabilis prae ceteris j fra 22 til 35 Laudabilis~ fra 36 til 49 Haud illaudabilis primi gradus, fr,,), 50 til 62 l-laud illaudabilis secundi gradus. Har en kandidat tallsum 63 eller derover, er eksamen ikke bestått. Dessuten gjelder følgende regler: 3. For å oppnå en viss hovedkarakter kreves tilsvarende! eller bedre karakter i minst ~n hovedprøve. ~-. For å Laudabilis prae ceteris kandidaten ikke ved noen prøve ha dårligere karakter enn Laudabilis. 5. For å Laudabilis kan kandidaten ikke ha Non contemnendus ved noen prøve. 6. For å Haud illaudabilis primi s kan kandidaten ikke ha Non contemnendus ved mer cnn 6n hovedprøve. 7. Med Immaturus ved noen skriftlig eller mu~tlig prøve har kandidaten ikke bestått eksamen. 8. Den selvvalgte vitenskapelige undersøkelse får en bedømmelse som ikke regnes med i hovedkarakteren. Avhandlingens tittel og den bedømmelse den hr~lr eksomensvi'tneet. Bedømmelsen ut sene o batur 9 Approbatur cum Lande, magna cum Laude Tar en kandidat etter bestått første avdeling samme avdeling ny 9 kan han velge hvilket av de to resultater som helhet han vil beholde. Samme regel elder for annen avdeling. på samme vilkår kan også førsto avdeling tas på ny etter bestått annen avdeling. 2. Har en kandidat avlagt samlet eksamen i begge avdelinger og bestått 9 kan han ta hele eksamen på ny og velge hvilket resultat som helhet han vil beholde. Han har også adgang til å ta en av avdelingene på ny etter reglene j_ 9,1. Har kandidaten ved samlet eksamen fått Immaturus ved noen prøve, enten innenfor første eller annen avdelings pensum, er eksamen ikke bestått. Har en kandidat bestått 1. ~vdeling9 men går opp på ny til samlet eksamen, kan han errten beholde sin 1. avdeling eller sin samlede eksamen. Han har derimot ikke adgang til å kombinere karakterene fra 1. avdeling med karakterene for 2. avdelings fag i den samlede eksamen.

17 I. Eksamensreglement, embetseksamen Ved mottakelsen av eksamensvitnemål skal kandidaten avlegge et løfte, som han bekrefter med håndslag, om at han vil I'leve og lære i overensstemmelse med Guds hellige ord". 11. Dette reglement trer i kraft fra 1. september Endringene av 17. november 1967 ( 8 og 9) trer i kraft fra 1. mai ) Oppmelding til embetseksamen Angående vedlegg m.m. se uten oppsi jøros hvert semester ved opp- Eksame ementet 5 og dess- ~ed de skriftlige sfakulteteto 1. Kandidatone må innfinne seg presis om morgenen og i tilfelle sykdom eller annen hindring melde fra om dotte i god tid. Kommer en kandidat først etter at oppgaven er opplest, kan han ikke delta i dagens prøve, mon kan etter søknad gis til å kontinuere i denno prøve. 2. Følgende litterære hjelpemidler er tillatt: a) G.T. hebraisk, b) Se nta, c) N.T. gresk, d) hebraiskaramaisk leksikon til GoT., e) hebraisk konkordans til GoT., f) gresk konkordans til N.T" allo kun i slike utgaver som fakultetet enner. For tiden godkjennes følgende utgaver: G.T.: Kittel, 7.. eller senere (hvori innarbeidet varianter fra- dødehavstekstene )* Septuaginta: Rahlfs el1e1' Swete i N.T.: Nestle J siste eller nest siste utgave - (for tiden::::: 25: og 24. utg.),-dessuten Huck-Lietzmanns Synopse eller/og K. Alands Synopse; lek;ifo~ ~ir ~.~.7 Gesenius-Buhl, 17. utg. eller/og -Koehler (med ementum.ko~kordans- til--g.t. : ~i~o~s~yl- ~onkordans til N.T.: ~c~m~l~e~. Etter særlig tillatelse kan også and1'e konkordanser nyttes. Bøkene kan medbringes til dog Synopsen kun ved nytestamentlig hovedprøve. tekstutgaver'log samtlige p1'øver, Kandidaten anmerker på besvarelsen hvilket leksikon som er nyttet til G.T. og hvilken tekstutgave som er brukt til G.T. og N.T. Zet chenerklarung og Erli':luterung der Akzente til Ki t tels utgave-samt Explanat''io signorum-til-nestle tillates medbr akt Ved skriftlig eksamen i kirkehistorie er det tillatt å medbringe ~eerl ~e!t~n~o~: Documents of the Christian Church, * T~5,blit:l rlebr~~1tca ;-)ttlt

18 17. I. Regler for skriftlig eksamen 2. utg Dette er en prøveordning som gjelder "FegnetfraogmedH høst-sem esteret Ordningen gjelder for biprøven. li'. '!.;; _': / ' 3. I tekstutgaver tillatesl';t;rnd er"s4r:l~le.kni.ngep ay lesemåter i Likeså tillates tilføyelse av lesemåter eller konjek~ turer som leke finnes j. apparatet 9 også angivelse av grunnlag eller motivering for disse, således at man herunder kun nytter de vanlige tegn eller termini som forekommer i apparatet hos Ki ttel eller Nestle. I G. T. kan dessuten i margen være avmerket den tradisjonelle kildesondring ved hjelp av de vanlige bokstavtegn og eventuelt ved bruk av forskjellige farger. Ut over dette er i tekstutgavene ingen tilføyelser, merker eller understrekninger tillatt, i leksikon og konkordans overhodet ingen. Dog tillates i Koehler understrekninger av tall og bokstaver som betegner begynn~l;e~ ~v underavsnitt i artiklene. Likeså tillates alfabetregister i leksika og konkordanser. Ingen slags notater medbringes eller nyttes ved prøvene, heller ingen form for oversettelser. Har noen med seg sitt lammetestamente, dette innleveres til inspektøren før oppgaven leses opp. 4. Kandidatene har ved en hovedprøve 10 timer til disposisjon, ved en bi prøve 5. Besvarelsene innlever(:!s senest når tiden er utløpet, uten hensyn til om de er ferdige eller ikke. 5. Det legges vekt besvart. at on isk oppgave er fullstendig 6. ns ordlyd avskrives etter don tildelt o oppgave seddel og settes på besvarelsens tittelside. Derunder skrives det nummer man har trukket, derimot intet navn. 7. Dersom et innlevert arboj.d er vanskelig å lese grunn av utydelig håndskrift 9 forkortelser o. lign., må kandidaten væra forberedt på ikke å få sensur. Kandidatene nytter fakultetets pap:lr. 8. Blir en kandidat syk under en skriftlig prøve, må han innlevere sitt arbeid så langt det er kommet, dersom han ønsker å kontinuere. I motsatt fall betraktes han som trådt tilbake. Dessuten må han samme dag innsende legeattest. Blir denne godtatt, kan han gis adgang til å gå ('PP til eksamen under de resterende skriftlige prøver, og deretter, så snart forholdene tillater det, få adgang til å ta den forsømte prøve om igjen. 9. Dersom en kandidat på grunn av sykdom er hindret fra å møte fram ved en skriftlig prøve og han har innsendt legeattest, kan han gis adgang til å kontinuere på samme måte som angitt i punkt Kandidater som har avlagt de skriftlige prøver 9 kan ikke unndra seg sensur for disse. 11. Ingen form for meddelelse uten gjennom inspektør. finne sted mellom kandidatene

19 18. r. Regler for skriftlig eksamen Organisasjon blant studentene 12. Ingen kandidat må forlate sin plass mens eksamen pågår unntatt når han går ut,for å trekke fri sk luft 9 eller for å gå på toalettet. Dette kan skje ved henvendelse til inspektør. Høyst 4 kandidater kan være ute om gangen og da kun ledsaget av inspektør. Gruppen må til enhver tid være samlet. 13 Ved opphold utenfor eksamenssalen, på spaserturer etc., ingen samtale om oppgaven eller prøvene eller overhodet om teologiske emner finne sted, verken mellom kandidatene innbyrdes eller mellom inspektør og kandidat. 14. Tobakksrøkning kan finne sted utenfor fakultetets lokaler. '15. For øvrig har de vanlige regler som elder for fjkriftlig universitetsprøve, gyldighet for fakultetets prøver. Vedtatt i Menighetsfakultetets professorråd 2. april E. o e 1) Studentsamskipnaden. En teologisk student som er innskrevet ved Menighetsfakulte~et, er dermed medlem av Studentsamskipnaden i Oslo og av Norsk Studerrtunion. Gjennom disse organisasj aner fremmes en :rekke sa]:i:8r som er felles for alle studenter i Oslo, henholdsvis alle norske studenter ( ormidling, s sesteder, helsestasjon, bokhandel, reisekontor osv.). Fakultetets studenter er ropresentert i Studenttinget i Oslo. Nærmere opplysninger om disse organisasjoner finnes i Universitetets Katalog eller i Studenthandboka (jfr. også Lov om studentsamskipnader og Reglement om Studentsamskipnaden i Oslo trykt i studentkortet). 2) Studentutvalget består av 5 medlemner som velges på almannamøtet. 1 av d~sse er medlem av studenttinget. Studentutvalget ivaretar studentenes interesser og representerer studentene overfor lærerne og fakultetets styre. Ved siden av studentutvalget består nå også et fagutvalg for de teologiske studenter og et for kristendomsstudentene. Almannamøtet (hvor også kristendomsstudentene deltar) 9 velger hvert semester blant studentene flere komiteer til å ta seg av forskjellige arrangementer som teologkvelder, samtalemøter, offentlige mø-

20 1 9 r. Organisasjon blant studentene ter osv. Hertil kommer en rekke praktiske oppgaver som utvalgene tar seg av (stensilering og salg av forelesninger, søknader om moderasjoner o.l" helsesaker). Ordningen av studentorganene er for tiden under behandling. 3) Falml tetsrådet består av lærerne og 3 representanter for studentene, nemlig studentutvalgets formann, en student valgt av almannamøtet etter forslag fra studentutvalget og dessuten praktikandenes tillitsmann. I praksis deltar for tiden også formennene i de to fagutvalg. Studentrepresentantene deltar i fakultetsrådet i behandlingen av saker som er av felles interesse om undervisning. studieveiledning og studieordning, bi blioteket og reglene for det, velferds- og disiplinærsaker, samt spørsmål som angår det kristel liv og samfunn ved fakultetet (se Grunnreglene 9 og 10, p. 5). Under fakultetsrådet ligger også retningslinjene for teologdagene (for vidt disse kommer til Et fortsette).

21 20. Kap. ri... =~ DET GAM L E T E STA MEN T E mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm Side Innhold A. Eksamenskrav Pensum i eksegese og tekstgjennomgåelse Innledning og alminnelig bibelkunnskap Gammel testamentlig bi bel teologj. Israels historie B. Vink for studiet C. Alminnelige studiebøker Tekstutgaver Leksika Konkordans Grammatikker Oversettelser okryfer og psevdepigrafer D. Eksegetisk litteratur 1) Kommentarverk til hele G. T. 2) Kommentarer til det detalj eksegetiske pensum 3) Det kursoriske pensum E. Innledning til G. T Håndbøker Tradisjonshistorie Litteratur-typene Teksthi st arie F. Israels historie G. Israels omverden H. Arkeologi og kulturhistorie J. Geografi K. Bibelteologi 1) Den gammeltestamentlige religion 2) Historisk oversikt 3) Til videre studium L. Senj ødedommen 1) Litteratur 2) Qumranfunnene M. Forskjellig grunnsyn og metode

22 21 n. Det gamle testamente Eksamenskrav 1) Pensum i eksegese og tekstgjennomgåelse a. Detaljeksegese: Ca. 16 sider av Genesis og annen historisk litteratu~, for ttden: Gen. kap. 1-4; 11, ; 18; 22; 28; 49; Exod Minst 250 massoretiske VE3rs av Salme~l for tiden flg. utvalg: Sal. 2; 8; 19; 22; ; 24; 46; 50; 51; 7'3; 90; 97; 103; 110; 139. Av profetene minst 20 sider tekst i Ktttels Biblia Hebraica, f.t. ett av eller eller l) Amos + JeB. 6-12, eller pensa etter 2) Am o B +,I er. 1, 1-4, 3 '1; 12, 1-6; l ; 20, ' ) Jes. 1-12; 2:::5-30, eller 4) IVfika + Jar. 1,1-4,'3'1; 12,'1-6; 15,15-21; , 5) Mika Jos ,5; 45; 48-53, eller 6) Hosea, med av avsntttene 4,4-19; 10,1-15; ,1; + J08, 6-12, eller 7)!-losea, med av samme avsnitt som under 21; 20,7-18, eller [-) ) Am o SI, 1-5; 2 I 6 _. 3, El,; '7; ' '7 ; Je ,5; 45; b. Kursortsk pen~~_m grunnlag aven vit lig ovorsettelse: Histortsk stoff: 32-34; Devt. 12; Dom. 1; 1 Kg. 1-2; ; ; Resten av Gen. 1-12,9; Exod ; 1 Sam. 1-3; 7-12; 2 Sam. 6-7; 12; ; '18-19; 22-23; Noh Minst 150 massoreti~lke vers av Salmene., f. t. Sal. 15; 16; 29; 32; 42; 47; 48; 63; 82; (34; 88; 126; 130; 132; 137. Av profetisk litteratur gjennomg&es Jes. 61 og Jar , dertil alle de deler av ovennevnte varianter av pensa fra profetskriftene (se l a, 1) - 8)) som faller-utenfor det valgte c1etf:,.ljeksegetiske l)ensum, med følg,:mde._10b.n.i l~._: For dem som legger opp variant 1, 2 eller 8 c1etaljeksegetisk, faller Hosea utenfor det kursoriske pensum. - For dem som legger opp variant 6 eller 7 detaljeksegetisk, faller Amos utenfor det kursoriske pensum. -.For dem som legger opp variant 3, 4 eller 5 c1etaljeksegetisk, faller - etter valg - enten Arnas eller Hosea utenfor det kursoriske pensum.

23 22. ri. Det gamle testamente Eksamenskrav Vink for studiet Omkring 20 kapitler av visdomslitteraturen, apokalyptisk litteraj!ur og annet; f. t. Ordspr. 22,17-24,22; Job 1-14; Dan ) Innledning og alminnelig bi belkunnsl~p. Det kreves et oversiktsmessig ennskap til innholdet i alle gammeltestamentlige skrifter og til deres opprinnelse og sammensetning 9 samt kunnskap om kanonhist oriens og teksthi st 0- riens elementer. Til de skrifter eller deler av skrifter som leses i kreves en mor spesiell innledning. 3) Gammeltestamentlig "bi bel te ol ogi Kravet:L denne di siplin omfi3,tter: a, Et noenlunde fyldig kjennskap til den gammeltestamentlige religions historie til og med den etterkanoniske tid (senjødedommen) b. Et forholdsvis i nde e til innholdet i den testamentlige reli on (struktur og egenart). 4) et En kort utsikt over Israels historie inntil Jerusalems ødeleggelse 70 e. Kr. I samband med det hist ori ske st off en og tilegne seg det nødvendige e til Palestinas geografi 4 B. V i n k Studiet av Det gamle testamente skal formidle de grunnleggende forutsetninger for en rett forståelse av de gtl. skrifter som vitnesbyrd om Guds åpenbaring i det utvalgte folk og som Guds ord til oss i vår Bibel. Dette krever kjennskap til grunnspråket, ennskap til den historiske virkelighet som disse skrifter står i relasjon til, og kjennskap til den gtl. nbaringsreligion. Det krever også syn for sammenhengen med den ntl. åpenbaring i. Jesus Kri stus.

24 23 Gjennom studiet skal en vinne innsikt i IL Det gamle testamente Vink for studiet de metoder som hører hj emme i en vitenskapelig granskning av tekstene. En gjør bruk aven rekke arbeidsmåter som er felles for granskningen av litterære dokumenter i sin alminnelighet l så langt som disse metoder strekker til overfor de forskjellige sider ved forskningsobjektet. svarer til objektets kvalitative egenart. Og videre kreves det en arbeidsmåte som hører historisk og saklig sammen med en frelse Disse skriftene nbari ng,som står i den guddommelige nyskc.l,pelse'3 tegn. Det krever at granskningen arbeider med forutsetninger og er som gir rom for vitnesbyrd om en guddommelig ngstale og n- baringshandling i Skriftens egen mening. så tidlig som mulig bør studentene følge de obligatoriske innføringskurs og de frivillige kurs. innføring i stoffet (studieteknikk 9 Denne forelø historie og geografi, tekst- og kanon-historie samt gtl. bibelkunnskap) vil være fruktbar for hele det følgende studium. En bør legge vekt å lese de gammeltestamentlige skriftøne i sammenheng. Se nærmere avsnittet om Innføringskurs (I, C 2; s. 7 f.). snart den tilstrekkelige ku i hebraisk er tilstede j bør en begynne arbeidet med det eksegetiske pensum, Den eksegetj_ske metode læres bec3t vod å f de forelesninger som s. Skal forelesningene dot fulle utbytte, bør tilhørerne på forhånd lese det tekstavsnitt som skal behandles. språklige kunnskaper blir da holdt ved like, og en får øvelse i å bruke de tekniske elpemidler. Det er viktig å delta i en eksegetisk forening. I samband med gjennomgåelsen av det detalj eksegetiske og kursoriske pensum bør en lese innledning til de skrifter en holder på med, og så etter hvert ta for seg innledningen til de øvrige gtl. skrifter samt tekst- og kanonhistorien, Studiet av bibelteologien kan gjerne gå side om med studiet av det detal;jeksegutiske og kursoriske pensum. side er riktig nok så at bibelteologien forutsetter det arbeide som utføres i de øvrige disipliner og sammenfatter frukten av disse De Det

25 24. IL Det gamle testamente Vink for studiet Studiebøker under det spesielle sikte som bibelteologien har. Men en vil snart merke at eksegesen og bibelteologien støtter hverandre når det gjelder den praktiske innarbeiding i stoffet. En kan ikke regne med at det blir forelest over alle deler av pensum i løpet av studietiden. En betydelig del av stoffet litterære hjelpemidler. studenten sette seg inn i ved selvstendig bruk av Ved å ta del i eksaminatorier, oppgavekurs og seminarøvelser kan en den nødvendige veiledning og øvelse i mere selvstendig arbeide med problemene. c. k e r 1) Tekstutgaver: Biblia Hebraica, ed. R. Kittel, 7.. og sene- - -,., re; * - ~._H: ~o~h~n:g~t~s~e~n~ The Book of Isaiah (The Hebrew University Bible Project) nta: A. Rahlfs 9 Septuaginta, I-Il, 1. utg og senere; ~._B! ~w~t~, The Old Testament in Greek, I-Ill, utg Se nta med engelsk ovorsettelse: The Septuagint Version of the O.T. with an sh Translation and with various Readings and critical Notes (forlag: Samuel Bagster and Sons); apokryfene: The, Greek and ish (samme forlag). 2) Leksika: L. Kohler: Lexicon in Voteris Testamenti Libros, kompletteres med L. Kohler - W. ner: e- mentum ad Lexicon in V.T. IJibros, 19 ); i). Y tg. i ny bear'beidelse ved ~a~m~a~t~e~ m. fl. er under utgivelse 1967 ff.; hittil utkommet: 'alef-tæbah. W. Gesenius - Fr. Buhl: Hebrliisches Handworterbuch tiber das Alte Testament. Alle nyt rykk av 16. e1- ler 17. utg. kan benyttes. 'IEinzelworterbucher zum A.T. ", utg. på Topelmc:mns forlag, Berlin (Genesis; Jesaja; Psalmen; Dodekapropheton) kan være til hjelp,. men ikke erstatte de større leksika. Likeså med E. Hammershaimb: Genesis. En sproglig analyse, København ) Konkordans: G. Li sow sky: Konkordans zum Hebrai schen Al ten Te stament, At. ny utgave 1968 ff. under navn Biblia Hebraica stuttgartjensia, ed. K. Elliger - W. Rudolph; hittil kommet Liber Jesai~e

26 25. Il. Det gamle testamente,studiebøker Eksegese 4) Grammatj.kker: H. Birkeland: Hebraisk grammatikk, Johs. Pedersen: Hebræisk Grammatik, 2. utg H. S. R. Meyer: Hebraische Grc:-unmatj.k, 1,1966 (bd. Il, III og Textbuch i vente). større grammatikker: G. Bergstrasser: Hebr. Grammatik,I-II, H. Ba~e~ : ~.-L~a~d~r: Historische Grammatik der hebr. SpracEe: T9~2: aa~l-b~ockelmann: ~ Hebråische Syntax, ~ ) E. Kautzsch - A. Bertholet : me HeiLige Schrift des Alten Testamenta, I-Il, 4. utg f. I-IV, ff. Det not ved F. Hvidberg, København S. Hichelet,... "'.. _--~e te,stamente, 6 ) psevde}jigraf~.r: R. IL Charle s : Ap and -IJ-'a-e-'u-_d-'e'--'p-_-i---'-'""---~of the O. fl, 1=11,-191:3 (m~d innledning og anmer1:ninger); ny trykk 1963, E. Kautzsch: Apokryphen und Pseu des A.T.s., I-Il: ~.-u~g: 1 1 (med innledning og anmerkninger). H. Mosbech - H. J. Mygind: Det Gamle Testamentes apokryfisk~ ~ø~e~ I ~y-o~e~s~t~efs~9 København 19 De apokryfiske bøker, utg. av Det norske bi sel 3. The of the O. fr. Hevised Standard VerfJion, De estamentlige grafer i OversætteIse, med Indledning og Noter, v<3d E. Hammershaimb, et, 11unck, B. Noack, Jl, SeideHn, Københa,vD 1956-ff ih~s Xl~jTI s~h~s-s~h~ift~um ausserhalb der Bibel, ~9~8: En ny serie C1V tekstutgaver av de av pseude som foreligger gresk, er under velse ved A. M. Donis og M. de,tonge: Pseudepigrapha VO'teris testamenti Graece: 1 ff.- ni~til-e~ kommet De 12 patriarker Testamente, Jobs Testamente og Baruks Apokalypse. -,< D. Eks e g e t i s k l i t ter a tur 1) Kommentarverk til hele G.~. Biblischer Commentar Uber das A. T., utg. av Keil und Delitzsch, 18~1-ff.- ~o~eid~t: ;en ~e~d-å-k;n~ultere m.h.t. eldre tolkning og bibelteologisk innsikt (BC). GBttinger Handkommentar z. A. T., utg. av W. Nowack, 1892 ff. ~HRAf): -F;r~l~ef.- ~n~ert~ EiDd i nye oppia~ ~t~e~ Gunkels kommentarer til Genesis og Salmene har fremdeles interesse.

27 26. Il. Det gamle testamente Eksegese The International Critieal Commentary, utg. av Driver 9 Plummer 9 BrIggs: 1904-ff.-(rcc): -De fleste-bind foreldet.- Merk-imidlertid ~.=A~ ~o~t~o~e~y_-_h~ ~._G~h~a~, The Books of Kings, Kommentar zum A. T., utg. av E. 8e11in, 1913 ff; senere utg. ved ~.-RGd~l~h-m; fl: 1962 ff. (KXT}.- i;t utkommet: w. Rudolph: Das Buch-Ruth. Das Hoho Lied. Die Klagelieder ; -H: W..!!e~t~b~r~: Der Predi.ger, og H. Eardtke! Das Eueh Esther,-1963; G. Fohrer; Hiob, 1963; o. Ploger: - Daniel, 1965; W. Ru -ea,-, ~a~d~u~h_z~m_a: ~., utg, av ~._E~s~fel~tl 1934 ff. (HEAT). Sist utkommet: ti]. Not.h: J osua 9 2. utg. 'I 53; B. Gemser: Spru.ehe Salomos, 2~-utg: 1963; K. Elli Leviticus,- 6. Ei blischer Kommentar, utg. av ~. _ N~t~l 19 ff. Metodisk og - -u~ to-date (ER). Populærvitenskapelig er Das A. 'J'. Deut;:"ch (Heues Gottinger Eibelwerk),. av V. Herrntrich- -. Weiser, med -----_.-.-- mange verdifulle bind (ATD). god til isk bruk av G. T. i f se og undervisning er serien Die Eotsel1aft des Alten ~~'estaments. Erl~uterungon atl. 8chriften, -: ;v-c;l~e; ~e;l;g-(~a~): 2) a. Genesis: O. Proksch: Die Genesis, ; ny trykk 1967 (KAT, bd. 1). E.-K;:\nIg: -Die Genesis, 2. utg Ii. Gunl{el: Genesis, 5,-utg: 1922 (HKAT). - C. iliestermann: Genesis; 1" ff. (utl{ommer heftevis) (BK, bd. 1).-':'- G,-'v": Rad: Das Erste Buch Mose, 6. utg. 1 1 (A~:D, Teilb ); -si nevnte uten språklig kom mentar, - En kombinas;i on av v. Had og Pr ol\:sch eller Konig anbefales. - E. A. Speiser: Gene~)is. 'l'he Anchor Hible 1, ~I 4 1 oversettelse - med-anmerkninger til teksten og kortfattet lcommentering av :Lnnholdet. J3ra til og gammel orientalske enkeltheter, men gir svært lite til forståelse av form og innhold. - En verdifull populærteologisk tolkning gir VI. Zimmerli: 1. IVIose Die Urgeschichie, 1943, 2. utg. i ett Eind b. Exodus: Georg BeET: Exodus, 1~n9 (HBAT, Abt. 3)..; Paul Heinisch: Ex;dGs: 1934 (Die Heil. Schrift des A. T., bd. I,-2~ katoisk). En kombinasj on av de to sistnevnte anbefales. utg. av Beere kommentar er under forberedelse. Ivar P. Seierstad: Forelesninger over Exod , 1964 (stens11ert).-: -H-; Noth: Dns Zwcite Dueh 1'108('). Exodus; 3. utg (ATD, TeIIE.-5}. uten ig kommentar. c. Amas; E. Sellin, 1. -H~hftG: idas Zwolfprophetenbuch, 2. utg (KNr, bd. "12, Bosea - Mika). - E. Hammershaimb: Amos 9 2. utgi

28 27. IL Det gamle testamente Eksegese 1958 (passende grunnbok). _. Theodore IL Robinson - Fr. Horst: Die ZwBlf kleinen Propheten, ~.-u~g: 19 4-(BB~T~ 1.-R~i~e~ Abt. 14). - H. W. Wolff: Dodekapr on 2: Joe1. Amos, ff.-(;t~o~m~r-heftevis) (BK, bd. 14, 2). ~._W::i:::e::: Die PropheUe des Amos, V. Maag: Text, Wortschatz und Begriffswelt des Buches Arnas, 9-(fortrinlig til det språklige). - A. KapeIrud: Central Ideas in Amos, 1956; ny trykk ~- H.' W: Wol{"f;- Amos'... _---- geistige Heimat, el. Jesaja: O. Proksch: Jesaja I (Jeg. 1-39L 1930 (KA'J\ bel. 9, 1). P.-Volz;:- Je a II, 1932 (KN]'. bel. 9, 2). - Aa. Bentzen: Je a, bd. I-Il, Vel til Je~a3a-o~ Be erojesaja. - Ivar P. Seier"tad: Forelesninger over profeten Jesaja, kap:, 19~6~ ;t~nsilert studentrefarat; senere antatte Universi'totsforl _. H. V/ilelberger: Jesaja, 1965 ff. (utkommer heftevie») (BK, bel. 1()): e. De som velger et av de (jfr. Eksamenskrav, A 'l a), kan til MH;:a 18s8 E. So11in idas ZVlol enbuch (KAT, bd, 12), ei-le; Robi.nson i Die Zwolf kleinen Propheten (HBAT, 1. Reihs j A'bt.-14): ---'ril it!. Rudolph: Jeremia, 2, (HBAT 9 1, R. j Abt. -12) l Bevterose Vols og Ilentzen under Je a (d); c. R. Nort~ The 8econd I,8aia11, XL-TV, 'hl W,-l!lolff: opheton 1. Hosea, 2. 9 Ed: ~4: 1). S. Mowinckel: Jes a, 1949; J. Skinner: Pr on. es in -th.e I,ife of J ereniiah-; ' utg, - Ivar P. Seierstad: Die Offenbarungserlebnisse der Pr en os~ Je;a}a-u: Jeremia, 1946; ny trykk 1 5. H. Birkeland: Jeremia, Verdifulle populære fortolkninger i ATD og BAT: W. Eichrodt: Der Heilige tn 1.'3rae1 (Jes. 1-12L 1960 (BAl',, \- bd. '17, 1). - O. Kaiser: Der Prophet Jesaja,.1-12, 1960, 2. utg. 1 3/''': A.!i/eiser: Jeremia 1-25,13, 4. utg. 1960; Jeremia 25,14-5~,-3: ~t~ (ATD,bd, 20/21, i ett bind 1961). - C. \:!estermann: Jesaja 6,1966 (ATD, bel. 19). - H. Frey:- -Das-Biich der Weltpolitik Gottes (Jes ), 5. utg (BAT, bd. 18). f. Salmene: Aa, Bentzen: Fortolkning til de gammeltestamentltge Salmer, 1939: ~ -Hans-Joachtm Kraus: Psalmen, I-Il, 3. utg (BK, bd. XV, 1:2}.-"::- ~,-W~i~e~:- Die Psalmen, 7. utg (ATD, bd. 14/15); uten sp~å~lig-kommentar, men verdifull saklig fortolkning. - Stensilert stuelentreferat av Seierstads forelesninger over pensum i Salmens, utg. av stud~n~u~aig~~ved M,F' j bd. I-Il, Sal. '1'3, 90, 103, 139 etter lydbåndopptak, de øvrige etter (mer eller mtndre forkortet) håndskrevet referat.

[)ET TEOLOGISKE \1ENIGHETSFAKULTET

[)ET TEOLOGISKE \1ENIGHETSFAKULTET [)ET TEOLOGISKE \1ENIGHETSFAKULTET,TUDIEHÅNDBOK Grunnregler Lov om eksamensrett Eksamensreglementer Studieplaner W1 :23{), 011 1 Te, 1915 Forord Det teologiske Menighetsfakultet Grunnregler for MF Lov

Detaljer

DET TEOLOGISKE ENIGHETSFAKULTET

DET TEOLOGISKE ENIGHETSFAKULTET DET TEOLOGISKE ENIGHETSFAKULTET Studiehåndbok Grunnregler Lov om eksamensrett Eksamensreglementer Studieplaner Oslo 1978 3. utg. Forord. Det teoliske Menighetsfakultet. Grunnregler for MF. Lov om eksamens

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet Gjeldende fra vårsemesteret 2016, sist oppdatert 25.01.16 LISTE A... 2 LISTE A2... 2 LISTE B... 2 LISTE C... 3 LISTE C2...

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Studieplan for kristendomskunnskap MELLOMFAG. at _._

Studieplan for kristendomskunnskap MELLOMFAG. at _._ ~. Det teologiske 4enighetsfakultet, I n(l'ti tutt fur.~::.i81:andomgkunnskap.. '. Studieplan for kristendomskunnskap 4~utgave, juni 1971, med endringer studieåret 1971/1972.. at _._ MELLOMFAG I. Mellomfagets

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06651-1 Anne-Lise Olstad 11.09.2014 Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Digital eksamensavvikling

Digital eksamensavvikling Digital eksamensavvikling Ansgar Teologiske Høgskole Instruks for eksamensinspektør og eksamensvakter Revisjon november 2015 Før eksamen settes i gang Eksamenskandidatene må møte i eksamensrommet senest

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

Reglement for eksamener ved UNIS

Reglement for eksamener ved UNIS Reglement for eksamener ved UNIS Vedtatt i UNIS styre 14.02.13. med endringer vedtatt i UNIS styre 11.09.14. 1. Terminologi Arbeidskrav Deleksamen Undervisningsaktiviteter som f.eks. øvelser / rapporter

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL REGLEMENT FOR GRADEN DOKTOR INGENIØR

UTFYLLENDE REGLER TIL REGLEMENT FOR GRADEN DOKTOR INGENIØR 27 UTFYLLENDE REGLER TIL REGLEMENT FOR GRADEN DOKTOR INGENIØR Vedtatt av Høgskolestyret 13.5.1993 Godkjent av Kollegiet 9.6.1993 FORMÅL 1 Formålet med studiet er å gi - Allsidige kunnskaper i det valgte

Detaljer

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER Dok.id.: 2.1.1.2.3.10 VP- S-Rettledning for eksaminander Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 12.06.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim 1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan for grunnfag

Studieplan for grunnfag Januar 1992 '"') Studieplan for grunnfag Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet STLDIEPLAN FCR KRISTENOO'1SKUf\t.JSKAP GRUf\\\lFAG VED t1':nighetsfakultetet JANUAR 1992

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK

VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK FAGORGAN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref: 2013/267 Deres ref: Vår dato: 22.5.2013 Deres dato: Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Kapittel 2 Eksamensreglement 2.1 Eksamen og eksamensformer: Med eksamen menes prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller

Detaljer

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016 Studieprogram Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng/ects og består av følgende moduler: 1. år Grunnstudium Grunnstudium

Detaljer

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER 1. GENERELT 1.1. Virkeområde Studiebestemmelsene gjelder mellom alle som bestiller utdanning ved NKI Nettstudier og ("Studenten" eller "part"), og NKI Nettstudier

Detaljer

ISM Auditor / Lead Auditor eksamensoppgaver. Oppgaver til skriftlig og muntlig eksamen, struktur og eksempler

ISM Auditor / Lead Auditor eksamensoppgaver. Oppgaver til skriftlig og muntlig eksamen, struktur og eksempler ISM Auditor/Lead Auditor eksamensoppgaver Struktur og eksempler Side 1 av 6 ISM Auditor / Lead Auditor eksamensoppgaver Oppgaver til skriftlig og muntlig eksamen, struktur og eksempler 1. Hensikt Denne

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Hjelpemidler til eksamen. Lovlige hjelpemidler og innarbeiding av lovsamling

Hjelpemidler til eksamen. Lovlige hjelpemidler og innarbeiding av lovsamling Hjelpemidler til eksamen Lovlige hjelpemidler og innarbeiding av lovsamling Hva er tillatt på eksamen? Veldig enkelt: Bare det vi sier er tillatt, er tillatt. Hvis det ikke står på listen over ting som

Detaljer

ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE... 5 HISTORIKK... 5 FORMÅL... 5 PROFIL... 5 BIBELENS SPRÅK OG TEKSTER... 7 GENERELL BESKRIVELSE... 7 UTDANNINGSPLAN...

ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE... 5 HISTORIKK... 5 FORMÅL... 5 PROFIL... 5 BIBELENS SPRÅK OG TEKSTER... 7 GENERELL BESKRIVELSE... 7 UTDANNINGSPLAN... ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE... 5 HISTORIKK... 5 FORMÅL... 5 PROFIL... 5 BIBELENS SPRÅK OG TEKSTER... 7 GENERELL BESKRIVELSE... 7 UTDANNINGSPLAN... 7 OPPTAK... 7 UNDERVISNINGSTILBUD... 9 UNDERVISNINGSTIDSPUNKT

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

STUDIEPLAN. ved Studieløp for teologi

STUDIEPLAN. ved Studieløp for teologi STUDIEPLAN ved Studieløp for teologi Versjon: Vår 2001 STUDIEPLAN ved Studieløp for teologi 2 50130 3 Innhold Innhold... 4 Innledning... 6 Overordnede mål... 10 Mål og innhold... 10 SEMESTEREMNE I PRAKTISK

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

August 1990. risten s s. Studieplan for grunnfag. Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet

August 1990. risten s s. Studieplan for grunnfag. Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet August 1990 risten s s Studieplan for grunnfag Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET STUDIEPLAN FOR KRISTENDOMSKUNNSKAP GRUNNFAG August

Detaljer

Studieplan. 20 studiepoeng

Studieplan. 20 studiepoeng Studieplan Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv 20 studiepoeng Et videreutdanningstilbud utviklet av Institutt for arkeologi (IAR) og Institutt for geologi (IG) og Institutt for

Detaljer

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU 12.10.2006. Innledning Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

VALGREGLER FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

VALGREGLER FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG VALGREGLER FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fastsatt av Høgskolestyret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 28. Mars 2007, justert i hht vedtak i HS-sak 026/07 og 028/07 i HS-møte den 17.04.07, med hjemmel i lov

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Juni 1991. riste. Studieplan for grunnfag. Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet

Juni 1991. riste. Studieplan for grunnfag. Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet Juni 1991 riste s Studieplan for grunnfag Institutt for kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet MENIGHETSFAKULTETET Avdeling for kristendomskunnskap Ul a.. Cl> '" Til grunnfagsstudenter

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Forholdet mellom skolens ordensregler og eksamensreglementet Eksamen inngår som en del av opplæringen, og skolens ordinære ordensreglement og eventuelle husregler

Detaljer

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 For denne avtalen gjelder: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Fastsatt av styret 26. mai 2005 med hjemmel i LOV 2005-04-01

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Betalingskurs i norsk språk

Betalingskurs i norsk språk Betalingskurs i norsk språk Søknadsfrist 15. april for høstsemesteret 1. oktober for vårsemesteret Søknaden sendes til: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen

Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen Vedtatt av styret for Det medisinske fakultet 08.11.2000 under overskrifta Utfyllende regler til forskrift for studier og grader ved Det

Detaljer

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen ved LKSK, og omfatter alle eksamener og

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

Velkommen til studieretning italiensk!

Velkommen til studieretning italiensk! Velkommen til studieretning italiensk! Oppbygging av Bachelorgraden 80-gruppe i italiensk 40-gruppe Støttegruppe 40 SP Frie emner 20 SP Ex.phil & Ex.fac OPPBYGGING OG STUDIELØP Italienskstudiet består

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer