Planprogrammet til kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Vedlegg 9_ Merknader til planprogram med rådmannens kommentar, datert Planprogrammet til kommuneplanens arealdel Bakgrunn Forslag til planprogram ble av formannskapet vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i sak 110/12 med frist for merknader Det kom inn mange innspill, som i hovedsak dreier seg om konkrete innspill til endringer av arealbruk. I tillegg har vi fra offentlige organ og noen organisasjoner fått kommentarer til planprogrammet og råd til planarbeidet. Alle innspillene vil bli vurdert nærmere i den videre planleggingsprosessen. Tidlige innspill gir muligheter for avklaringer underveis. I høringsperioden er utvalg for plan og kommunalteknikk blitt orientert om planprogrammet, og det ble holdt et regionalt planforum Under er referert uttalelser fra offentlige organ og organisasjoner til høringsutkastet. Innspillene. 1. Referat fra regionalt planforum , datert Det vises til at folkehelse er løftet fram som et viktig tema i bystrategiarbeidet. Det forutsettes jevnlige orienteringer i ulike politiske fora, både lokalt og regionalt for å sikre framdrift og gode vedtak. I den videre prosessen forutsettes førstegangs behandling i juni 2013 og at målet er sluttbehandling i desember Et fellesmøte med målgruppene - formannskapene i de 6 kommunene, fylkesutvalg og administrasjon. Det er ønskelig med et nytt planforum til våren. Det var et felles planforum for kommunene og fylkeskommunen for kommuneplanens arealdeler og regional plan samordnet areal og transport. I ettertid har Siljan kommune også gjort vedtak om revisjon av arealdelen slik at alle 4 Grenlandskommunene samarbeider/ samordnes innenfor et felles grunnlag. Felles politisk oppstartmøte er avholdt den Selv om samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen er omfattende, vil planforum fungere som en referansegruppe, særlig i forhold til statlige organ. 2. Fylkesmannen i Telemark, datert Fylkesmannens brev er både innspill til planprogram og til planarbeidet. Når det gjelder organisering og planprosess bemerkes det at den er krevende og at det er lang avstand mellom arbeids-/koordineringsgruppe og styringsgruppe. Det bemerkes at det for konsekvensutredningen ikke er nevnt hva sjekklistene skal inneholde. Det vises til ny lov med tilhørende kart- og planforskrift og at fylkesmannen stiller seg til rådighet for eventuelle avklaringer. Senterstruktur: Det vises til at det under senterstruktur bare er næringsområder som er nevnt. Loven skiller mellom områder for næringsbebyggelse, områder for kjøpesentra og områder for handel. Det minnes om at etter forskriften spesifiseres at næringsbebyggelse ikke omfatter forretning/handel og tjenesteyting. Infrastruktur/transport: Fylkesmannen mener at dobbeltspor på Vestfoldbanen må inn som tema for utredning på samme måte som for Grenlandsbanen. Dette gjelder strekningen Eidanger/Porsgrunn Skien og Porsgrunn stasjon.

2 Klima og energi: Det savnes en henvisning til Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Den skal legges til rette for all planlegging i kommunene, også arealplanlegging. Landbruk: Telemark har begrenset jordbruksareal som egner seg for matkorn- og grønnsaksproduksjon. Det er viktig at det legges vekt på klare grenser mellom bebygde områder og lnf-områder, samt økt konsentrasjon av utbygginga i byggesonene. Naturmangfold: Det minnes om at i alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal fremgå av den endelige beslutningen i saken hvordan det enkelte prinsipp i loven er vurdert. Videre må en også vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Hvis dette er mangelfullt bør det gjennomføres en kartlegging. Det kan være behov for supplerende feltundersøkelser ved forslag om omdisponering. De følgende temaer er av mer rådgivende karakter og blir ikke referert: - Landskap - Strandsone - Hensynet til barn og unge - Folkehelse Samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap er et overordnet hensyn som skal ivaretas ved all arealplanlegging. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse gjelder alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen minner om at det kan reises innsigelse dersom risiko- og sårbarhetsanalyser ikke er utarbeidet og hvor det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet i forslag til utbyggingsområder. Administrativ kommentar til Fylkesmannens innspill: Mye av uttalelsene er innspill til og er nyttige for planarbeidet. Vi kan ikke se at det foreligger innspill som ikke ligger innenfor planprogrammet. Det er mer spørsmål om detaljeringsgrad. Gjenstående strekning for dobbeltspor m.m. på Vestfoldbanen tas inn og vurderes under utredningsbehov. 3. Telemark fylkeskommune, datert Fylkeskommunens innspill til planprogrammet gjelder følgende områder: Hensynet til nyere tids kulturminner: Det foreslås følgende tatt inn under nasjonale planforutsetninger. - Riksantikvarens NB!-register. - Stortingsmelding nr.16 Leve med kulturminner. - Rundskriv T-3/00 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. - Rundskriv T-4/92 Kulturminnevern og planlegging etter plan- og bygningsloven. Under kapittel 4 utredninger - foreslås å trekke inn kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i temaene, senterstruktur, fortetting, grønnstruktur, boligstrategi og landbruk/natur/kultur. Til punkt 9 om konsekvensutredning vil det være viktig å trekke inn kulturmiljøer. Hensynet til automatisk freda kulturminner: Det er positivt at kulturminnevernvurderinger er tatt opp som et spesifikt tema under punkt 4 om utredningsbehov i Porsgrunn. I punkt 9 om konsekvensutredning er kulturmiljø tatt med under fase 2, detaljert utredning. Her bør konsekvenser for automatisk fredete

3 kulturminner også tas med, ved at konflikter mellom bebyggelsesområder og kulturminner avklares, og eventuelle avbøtende tiltak drøftes. Administrasjonens kommentarer til fylkeskommunens innspill: Kulturminner og kulturmiljø m.m. er inne i de nasjonale forventningene og er derfor allerede inne i planforutsetningene. 4. Riksantikvaren, datert Riksantikvaren uttaler seg som kulturminnemyndighet for byanlegg, klostre og kirkesteder fra middelalderen som er automatisk fredet. I Porsgrunn gjelder dette Eidanger middelalderkirkested. Det gis en faglig bakgrunn, råd og forslag til bestemmelser til arealdelen. 5. Fiskeridirektoratet, Region Sør, datert Det vises til tidligere uttalelse om direktoratets ansvar og medvirkning som sektormyndighet. Det nevnes at fiskeplasser nå registreres og at marine naturtyper/naturområder i sjø bør vurderes. Andre områder er utlegging av sjøledninger og etablering og utvidelse av småbåthavner. Fiskerlaget har ikke hatt konkrete innspill til det foreliggende. 6. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor temaene vassdrag, energianlegg, flom- og skredfare. Det er ønskelig å tydeliggjøre hensyn til vassdrag innenfor temaet grønnstruktur, blå- grønne strukturer. Det gis råd til ROS analysen for flom- og skredfare. Det anbefales kartlegging og temakart for aktuelle områder. I KU må det framgå hvilke vurderinger som er gjort av flom- og skredfare for det enkelte byggeområde. Alle fareområder som berører byggeområder skal vises som hensynssoner. Administrasjonens kommentarer til innspill fra NVE. Vi tar dette med oss i det videre arbeidet, men finner det ikke nødvendig å gjøre endringer i planprogrammet nå. 7. Jernbaneverket, datert Uttalelsen fra Jernbaneverket er innspill til planarbeidet. Det forventes at samordnet areal- og transportplanlegging vektlegges slik at framtidig utbygging ikke svekker satsingen på kollektive transportmidler. 8. Kystverket, datert Kystverket har ingen innspill til planprogrammet. 9. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Det vises til nasjonale forventninger i verdiskaping og næringsutvikling, at planleggingen skal synliggjøre mineralressurser av nasjonal og regional betydning. I planprogrammet savnes en vurdering av langsiktige behov for mineralske ressurser til byggeråstoff som en konsekvens av forventet befolkningsvekst i perioden. Vi tar dette med oss videre inn i prosessen for samarbeidet i Grenland. 10. Forsvarsbygg, datert Forsvaret har ikke lenger areal eller virksomhet i kommunen, og Forsvarsbygg har derfor ingen merknader til planprogrammet.

4 11. Rom Eiendom, Rom Eiendom er et heleid datterselskap av NSB. De kommer med råd og innspill til planarbeidet. 12. Studentsamskipnaden i Telemark, datert Det framheves at det er viktig at kommunen inkluderer studentperspektivet/-boliger i arealplanene. Det er stort behov for areal til studentboliger, særlig så nær campus Kjølnes som mulig. 13. Eidanger Bondelag, datert De mener at utredningsbehovet for landbruk ikke er tatt hensyn til. Landbruksmeldingen for Porsgrunn og Skien bør ligge til grunn for videre planarbeid. Bondelaget ønsker å være med i det videre arbeidet. Landbruksmeldinga er en del av grunnlaget som forutsettes brukt i planarbeidet. Vi vil involvere laget i prosessen i kommunen. 14. Jordvernforeningen i Telemark, datert Det etterlyses en klarere måte å få fram når den enkelte borger, lag eller forening kan lese de enkelte forslag og frister for merknader og kommentarer. Det foreslås at alle planprogram skal inneholde en beskrivelse av arealene som har et aktivt jordvern. Informasjonen kan hele tiden forbedres, men planene er en komplekse og prosessen er vanskelig å forutse. Jordvernet er en del av de nasjonale forventningene og vil være med i den felles prosessen. 15. Porsgrunn Utvikling AS, datert Porsgrunn Utvikling har kommet med innspill om selve arealbruken og ønsker å være en aktiv samarbeidspartner når det gjelder nye næringsområder i kommunen. Områdene som det pekes på er bl.a. langs E-18 på Lanner, Moheim og Heistad. Innspillet sees på i selve arealplanarbeidet. Administrativ oppsummering av innspill og tanker om det videre arbeidet. Spørsmålet om planen kommer i konflikt med nasjonale og viktige regionale hensyn er i utgangspunktet ikke spilt inn i uttalelsene. Det er bra, og tyder på at planprogrammet er dekkende på disse områdene. Derimot er det mottatt mange råd som administrasjonen vil vurdere i det videre arbeidet med selve planen. Organisering av fellesprosjektet er omfattende og stiller krav til god informasjon og avklaringer med styringsgruppene underveis. Et opplegg for dette drøftes nærmere i fellesprosjektet og internt i kommunen. Inndeling i og sammensetning av bydelsmøter er viktig for bredden av medvirkning. Møter med særlige grupper kan også være aktuelt. Det legges opp til at utredninger/analyser m.m. skal gjøres tilgjengelig på internett når de foreligger. Framdriften for planarbeidet er krevende, men behandling av forslag til plan i juni og godkjenning i løpet av året opprettholdes. Det er og vil bli forskyvning i planarbeidet på grunn av at det omfattende regionale samarbeidet er ressurskrevende både i forhold til utrednings-/analysearbeidet og møtevirksomhet. Det gjøres nå en gjennomgang for å forenkle struktur og arbeidsgrupper. Prinsippet som legges til grunn for planarbeidet er at alle utfordringer skal komme fram tidlig i planfasen og at dette beskrives/drøftes og forankres politisk i størst mulig grad før forslag til

5 plan legges fram til offentlig ettersyn. Dette vil kunne gi en lettere formell behandling fram til godkjenning av planen. Framdriftsplanen skal rettes opp og bydelsmøtene vil tidligst bli avholdt i mars. Rådmannens vurdering Uttalelsene gjelder i stor grad innspill og råd til arbeidet med arealdelen og med noen kommentarer til planprogrammet. Planprogrammet kan aldri bli helt uttømmende og er i utgangspunktet dekkende slik det foreligger. Vi anbefaler justeringer i forhold til utredninger og framdrift som nevnt ovenfor. Rådmannen merker seg den stramme framdriften og vil ikke bli overrasket om førstegangsbehandlingen må forskyves til etter sommerferien, men at sluttbehandlingen likevel blir i 2013.