ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING"

Transkript

1 Februar 2013 Årgang 19 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Jørgen Vasshaug lektoren som satte Østfolds fiskevann på kartet side 3 Frykter for livet og laksen i Lyseelva ved valg av landdeponi side 5 Sur nedbør er sentralt i vannforskriftsarbeidet på Sørlandet side 8 Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling side 10 Fangstutviklingen i de nasjonale kalkingsvassdragene en suksesshistorie side 12 Nytt fra TEFA side 14 Fiske- og friluftskart for Osterfjord side 16 Våren er nå like om hjørnet både langs kalkingselva Ekso og i resten av landet. Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling Et storstilt kultiveringsprosjekt er nå satt i gang for å styrke de norske bestandene av elvemusling. Et tidligere smoltanlegg på øya Austevoll utenfor Bergen er nå omgjort til klekkeri for å produsere tusenvis av elvemuslinger, som på sikt skal ut i norske elver. I likhet med en rekke andre land har Norge iverksatt tiltak for å kultivere elvemusling (Margaritifera margaritifera). Dette kultiveringsarbeidet foregår i et tidligere smoltoppdrettsanlegg på Austevoll i Hordaland, Storebø. Prosjektleder er professor Per Jakobsen fra institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Les mer på side 10

2 ph-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Redaksjon: Hanne Hegseth, DN Tlf Trygve Hesthagen, NINA Tlf Atle Hindar, NIVA Region Sør Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland. Tlf Opplag: Redaksjonens adresse: «ph-status» v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: e-post: Internett: Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen. F Redaktørens spalte ra 1. juli av «forsvinner» to direktorat under Miljøverndepartementet mens vi får et nytt i stedet. Dette skjer når Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) slås sammen til det nye Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vil ha rundt 700 ansatte i Trondheim og Oslo. Miljødirektoratet får ansvaret for alle oppgavene som i dag ligger under DN og Klif, som implementering og forvaltning av politikk og vedtak knyttet til forurensning, klimagasser, områdevern og ivaretakelse av naturmangfold, for å nevne noe. Miljødirektoratet vil i tillegg ha det overordnede faglige ansvaret for arbeidet med naturforvaltning og forurensning ved fylkesmannsembetene. Stillingen som direktør i det nye direktoratet er også utlyst. Det står i stillingsteksten at stillingen vil være plassert i Trondheim, men at direktøren også må påregne å tilbringe mye av sin tid i Oslo. Et slikt vekselbruk mellom byene er nok helt nødvendig, da vedkommende vil ha et ansvar for å samordne to geografisk sett adskilte miljøer som i tillegg har hatt ganske ulike faglige oppgaver innen miljøforvaltningen. Regjeringens målsetning med opprettelsen av Miljødirektoratet kan være å få et større og mer slagkraftig direktorat i stedet for to mindre og svakere direktorat. Og med 700 medarbeidere blir dette en stor organisasjon som kanskje kan trekke til seg virkelige tungvektere i kampen om lederjobben. Direktøren i det nye direktoratet vil måtte forholde seg til press fra mange ulike kanter, og det trengs derfor en meget kompetent og sterk leder. Effekten av det nye direktoratet på utviklingen innen viktige miljøområder i årene som kommer blir uansett spennende å følge. Bladet ph-status har i en god del år nå hatt det samme utseende. Vi har absolutt ikke fått noen klager på dette, men følte likevel at det var dags for en fornyelse av bladet. Som leserne vil se, har bladet derfor fått ny layout fra og med årets første utgave. Det nye utseendet er et resultat av kreativt samarbeid mellom trykkeriet, medlemmene i redaksjonskomitèen og redaktøren. Takk til alle involverte for gode og innovative innspill i prosessen! Vi håper at endringene vil falle i smak, og kan berolige leserne med at både det faglige og redaksjonelle fokuset i ph-status fortsatt vil være det samme. Alv Arne Lyse Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN F A K T A ph-status blir nå trykket på Cocoon miljøpapir. Dette er et bestrøket resirkulert papir produsert ved hjelp av en helt klorfri prosess og sertifisert som FSC 100 % resirkulert. Cocoon Silk oppfyller de samme ytelseskrav som ikke-resirkulert papir. 2 Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu ph-status / nr. 1/2013

3 Jørgen Vasshaug lektoren som satte Østfolds fiskevann på kartet Jørgen Vasshaug var lektor i fysikk og botanikk, men ble en pionér i kartlegging av fiskevann her i landet. Året var 1953 og han hadde nettopp avsluttet den omfattende kartleggingen av 200 fiskevann i Østfold. Av Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. Asbjørn Vøllestad, Universitetet i Oslo, Institutt for Biovitenskap. Jørgen Vasshaug tok selv initiativet til arbeidet, som han gjorde på fritiden. Det eneste eksterne bidraget var noe støtte fra Østfold Landbruksselskap. Innsatsen han la for dagen i dette arbeidet var imponerende. Det omfattet en fysisk beskrivelse av de enkelte vannene, måling av surheten (totalt 166 ph-målinger), undersøkelser av hvilke fiskearter som fantes med historikk over bestandsendringer, samt undersøkelser av fiskens næring, alder og vekst. Feltarbeidet foregikk over tre sommersesonger ( ). Trolig ble det mer krevende og slitsomt enn først antatt. 1 Han måtte ha familien til å hjelpe seg. Med det regnfulle været i disse somrene var det ikke en liketil jobb. Familien var i lang tid uten forbindelse med omverdenen. Innsamlingen ble avsluttet på sensommeren 1952, ved Ørje. Da hadde han tatt prøver av de fleste tjern og vann i Haldenvassdraget, Rakkestaddistriktet og enkelte steder i Sarpsborgdistriktet, og i Vansjø. Ingen hadde tidligere gjort et slikt omfattende arbeid, og i hvert fall ikke satt det inn i en vannkvalitetssammenheng. Dette var lenge før sur nedbør og forsuring av fiskevann med påfølgende fiskedød stod på agendaen. Målet med arbeidet Hva var det som fikk en voksen mann i en god stilling som lektor til å ofre så mye tid og krefter på dette arbeidet? Trolig en genuin interesse for naturfaget, og fisk og vannmiljøet i særdeleshet. Han hadde heller ikke vansker med å se forbindelsen mellom sine to tilværelser. Vasshaug så det som sin viktigste oppgave å undersøke vannkvaliteten i vannene, dernest å granske selve fisken for å få et best mulig bilde av deres vekstbetingelser og formeringsmuligheter. Han så det som sin gjerning å undersøke så mange fiskevann i Østfold som mulig, og bedømme og gi råd om hvilke muligheter de gav for Jørgen Alfred Vasshaug var født i Fauske i Nordland i 1905, og døde i Oslo i Han avla artium i 1925, og hovedfag i fysikk ved universitet i Oslo i 1931, med matematikk, kjemi og botanikk som bifag. Han virket som overlærer ved Elverum lærerskole ( ), lektor ved Sarpsborg kommunale høyskole ( ) og lektor ved Oslo katedralskole ( ). Han var kjent som en meget inspirerende lærer, og ved Oslo katedralskole var han fysikklærer for Kronprins Harald. Samtidig som han fikk utrettet svært mye i sitt virke gjennom et langt liv, klarte han å være en fantastisk bestefar og svigerfar. 3 Bildet er utlånt av Inger Lise Vasshaug. avkastning. På spørsmål om han så på fiskevannene med vitenskapens eller sportsfiskerens øyne, var det nok mer fagmannen som svarte. 1 Han trakk nemlig fram utbredelsen til de ulike artene, at abboren var en svært vanlig art, men at morten også var å finne mange steder. Ørreten var det derimot lite av. Han var også opptatt av Østfolds rike forekomst av gjedde; noe som ikke ble utnyttet så mye som i Sverige. Som sportsfisk har gjedde stor verdi. Han Forts. neste side. ph-status / nr. 1/2013 3

4 De fleste lokalitetene Vasshaug undersøkte, var mindre, avsidesliggende myrtjern. Foto: Trygve Hesthagen (NINA). mente at det alltid er stas å få ei riktig stor gjedde på kroken. Han hadde også tanker om hvordan gjedda skulle beskattes. Vasshaug så ikke som sin oppgave å få fisk fra vannene i Østfold, han skulle gi råd om hvordan man best kan få fisk til vannene i fylket. Hans undersøkelser gav et godt grunnlag for å bedømme i hvilke vann man finner de beste betingelser for å fremme ulike fiskebestander. F A K T A Vasshaug var forfatter eller medforfatter av over 30 bøker eller oppslagsbøker innen flere fagfelt. Mange av disse verkene omhandlet botanikk (f.eks. Nyttevekster i Farger og Planter i Norge), naturfag (f.eks. Dyr i fremmede land, Dyr i Norge, Lærebok i zoologi for klasse 1) og matematikk/fysikk (matematiske og fysiske tabeller for både ungdomsskole og gymnas). Han var medarbeider i flere av Aschehougs leksika (Aschehougs Store, Studia) og var fagkonsulent i forlaget gjennom mange år. Vasshaug utviklet også et funksjonelt spesialbord i biologi for naturfaglinjen, kalt Vasshaugbordet. Dette ble i sin tid brukt ved flere skoler. Skaffet seg nødvendig kunnskap på flere felt Vasshaug tok sitt arbeid alvorlig, og gikk systematisk til verks. Han måtte også skaffe seg nødvendig kompetanse på flere felt. Måling av ph er tilsynelatende enkelt, men det krever innsikt og kompetanse å gjøre det korrekt. I begynnelsen benyttet han et Beckmann ph-meter til sine surhetsmålinger. Disse apparatene er basert på ledningsevne, og til justering og kontroll brukte han to bufferløsninger. Vasshaug visste at dette kunne skape problemer fordi mange av de vannene han undersøkte var kalkfattige og sure med lav bufferevne. Innstillingen av apparatet tok lang tid, og han poengterer at det på ingen måte var noen rask prosess. Senere gikk han over til å benytte en Helligers komparator, et mye mer hendig apparat. Og han må ha gjort et svært samvittighetsfullt og godt arbeid med sine ph-målinger, for i ettertid ser vi at hans resultater er veldig sannsynlige. Vasshaug samlet også mageprøver av fisk fra et par hundre vann og tjern for å se hvilke næringsdyr den hadde spist. Prøvene oppbevarte han i syltetøykrukker og glass i kjelleren. I tillegg hadde han et stort antall skjellprøver av fisk som var montert på glassplater for senere alders- og vekstanalyser. Dette materialet omhandlet hovedsakelig abbor (n=2245), men også noe mort, ørret, gjedde, brasme, røye, sørv og gjørs. Totalt tok han prøver av fisk! 4 ph-status / nr. 1/2013

5 Omfattede bearbeidelse I tillegg til å bruke tre somrer til å samle inn prøver, gikk det med mange lange kvelder til å studere materialet under mikroskop. Ikke rart at arbeidet etter hvert ble en påkjenning. «Men når jeg først gikk i gang, ville jeg gjøre det ordentlig, og ta den tida jeg trengte». 1 På høstparten 1953 anså han seg ferdig med sin innstilling til fiskeforeningene i Østfold. Resultatene ble presentert i en omfattende rapport på nærmere 100 sider. En del av materialet ble stensilert opp og en tid brukt av jordbruksetaten i fylket i veiledning og undervisning. Arbeidet hadde nær gått i den store glemmeboken, men i 1990 ble deler av det gjort tilgjengelig gjennom en rapport fra Fylkesmannen i Østfold 2. Inntil da hadde det ligget gjemt og glemt i et lite brukt arkiv. Abbor er en dominerende fiskeart i Østfold, og Vasshaug tok prøver av over individ. Foto: Trygve Hesthagen (NINA). Viktig arbeid Vasshaug sin rapport er et historisk dokument av stor verdi, da den viser situasjonen i en rekke fiskevann i Østfold i årene rundt Dette var en periode før forskningen og menigmann var kjent med problemene rundt sur nedbør, og dens virkninger på fisk og det akvatiske miljøet. Takket være hans arbeid har vi nå gode data om hvilke fiskearter som fantes i disse innsjøene, og hvilke som hadde gått tapt. Eplet falt ikke langt fra stammen For mange innen fiskemiljøet i Norge er navnet Vasshaug godt kjent. Og riktig nok; Øivind Vasshaug (f. 1933) er sønn til Jørgen. Han ble konsulent for ferskvannsfiske i Vest-Norge i 1965, så fiskeforvalter i Hordaland, og til slutt spesialrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland. Øivind ble cand. real. i Han hadde nok gått en god skole hos faren, og ble inspirert til å satse på en karriere som fiskebiolog. Han mistet altså ikke interessen for faget selv etter mange og våte turer til Østfolds små og store tjern og innsjøer. Vasshaugs resultater ble publisert i en rapport fra Fylkesmannen i Østfold i ) Folkets Røst i Askim hadde en reportasje om Jørgen Vasshaug den : «Mannen med to hundre Østfold-tjern i krukker i kjelleren.» 2 ) Vasshaug, J «Undersøkelser av fiskevann i Østfold i årene » Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Rapport s. + vedlegg. Asbjørn Vøllestad, som var fiskeforvalter i Østfold på den tiden, redigerte rapporten. 3 ) Opplysninger om personalia er gitt av svigerdatter Inger Lise Vasshaug. ph-status / nr. 1/2013 5

6 Frykter for livet og laksen i Lyseelva ved valg av landdeponi Et enormt massedeponi for sprengmasser fra tunneldrift er planlagt kloss i den kalkede Lyseelva i Lysebotn, innerst i Lysefjorden i Rogaland. Avrenning fra deponiet vil være en fare for livet i den stadig mer populære lakse- og sjøaureelva. Deponiet vil også være skjemmende for naturopplevelelsen, både for sportsfiskerne og for de rundt turistene fra hele verden som årlig besøker Lysebotn for å oppleve den fantastiske naturen med det kjente fjellet Kjerag, basehoppernes mekka. Av Oddvar Vermedal, leder NJFF-Rogaland. Det er helt utrolig, men sant: I 2013 går Fylkesmannen i Rogaland og Lyse Energi inn for å deponere kubikkmeter steinmasser (tilsvarer to tre millioner tonn stein) på land i turistperlen Lysebotn. Steinmassene vil komme fra tunneldriving i forbindelse med byggingen av nye Lysebotn kraftstasjon, og de planlegges plassert i et enormt landdeponi midt i et av Norges mest besøkte turiststeder. Den enorme fyllingen vil være godt synlig fra hele Lysebotn, fra fjell- og basehoppermekkaet Kjerag og fra turstiene til og fra Kjerag, men også fra DNTs turstier opp og ned fra nordheia mot Årdal. Deponiet vil også være godt synlig fra turistbåter og ferjer langt utover i Lysefjorden. Frykter skadelig avrenning til elva Norges Jeger- og fiskerforbund i Rogaland (NJFF- Rogaland) er likevel mest bekymret for det sårbare livet og fisken i elva. Det legges opp til en avstand fra deponiet til Lyseelva på kun 20 meter, slik at avrenning av giftig sprengmasse og sedimenter fra den enorme fyllingen vil være en stor trussel mot laksen og sjøauren i elva. Elva har vært kalket siden 2000, så her risikerer man at store offentlige midler brukt til å berge villaksen i elva blir helt bortkastet. NJFF-Rogaland var svært aktive i arbeidet med å få kalkingen på plass i Lyseelva, og organisasjonen la i den forbindelse ned et betydelig arbeid. Alt fiske i elva leies av Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskerforening, som selger fiskekort til alle. Fangstene av laks har økt betydelig etter at kalkingen startet, og Lyseelva er blitt ei populær fiskeelv med salg av to tre hundre fiskekort årlig. Fiskerne er lokale, tilreisende fra regionen samt utenlandske sportsfiskere, som alle bidrar til ak- Fossen fra Aksleråni er et dominerende landskapselement i Lysebotn, og et svært populært fotomotiv for turister. Det planlagte deponiet vil komme helt inn mot fossen fra venstre side. tivitet og inntekter lokalt. Her risikerer allmennheten å miste muligheten for sportsfiske dersom prosjektet og fyllingen skader livet og fisken i elva. Ut fra en vurdering gjort av NIVA i forbindelse med et liknende prosjekt i Brokke med deponering av steinmasser fra tunneldrift langs vassdrag, må en anta at faren for skade på fisk er svært stor, siden deponiet legges kloss inntil Lyseelva. Dette gjelder både i anleggsperioden, men også senere, dersom deponiet åpnes igjen for uttak av masse. Ca 50 % av gyte- og oppvekstarealet i Lyseelva ligger nedenfor deponiområdet og er dermed i faresonen. At så mye av arealet berøres, skyldes at elva er langt bredere og har større vannføring i nedre enn i øvre del. Årsaken er blant annet at sideelva Stølsånå renner inn like nedenfor deponiet. Det er i Brokke snakk om fem deponier, som til sammen er mindre enn det ene planlagte i Lyse.I tillegg ligger disse fem deponiene langs et vassdrag 6 ph-status / nr. 1/2013

7 Lysefjorden. Havforskningsinstituttets rapporter finnes nedlastbare på instituttets hjemmesider. Dosereranlegget for kalk i Lyse ble satt i drift i januar med større vannføring og bedre uttynningseffekt (Otra) enn hva tilfellet er i Lyseelva. På tross av dette mener NIVA at det er behov for betydelige tiltak i form av f.eks. sedimenteringsbasseng for å unngå skader på fisk og vannmiljø i Brokke. I tillegg vil man i deponiet i Lyse ha to bekker som vil renne rett gjennom dette. Bekkene vil selvsagt føre med seg mye sedimenter og sprengstoffrester og annen forurensing, rett ut i elva. Nedbørsmengdene og intensiteten er langt større i Lyse enn i Brokke, noe som ytterligere øker faren for akutt forurensing. Fylkesmannen går mot sjødeponi Fylkesmannen i Rogaland går mot sjødeponi. Alternativet som fylkesmannen sier nei til, er et sjødeponi forslått av Lyse Energi helt innerst i Lysefjorden, i et område der det er mye grunnere enn i fjorden lengre ute. Dette alternativet er utredet av Norconsult i en egen rapport om ulike deponeringsalternativ for tunnelmassene. Men ved å deponere massene lengre ute i Lysefjorden, i de dypere områdene, vil man unngå konflikter med fisk og fiske. Dette alternativet er ikke utredet i rapporten fra Norconsult. I henhold til undersøkelser gjennom mange år i regi av Havforskningsinstituttet (HI), er de dypeste delene av Lysefjorden i perioder mer eller mindre oksygenfrie (anoksiske) på grunn av dårlig vannutskifting i fjorden, som skyldes terskelen ved utløpet ved Forsand, som sterkt reduserer sirkulasjonen. Fjordens dypområder er således i lange perioder ikke egnet som leveområder for marine evertebrater og fisk, fordi de rett og slett vil dø av oksygenmangel. Med dybder på mer enn 300 meter i store områder vil man kunne deponere steinmasser uten at dette virker negativt inn på (det manglende) livet i de dypere delene av Ellers legges det i utredningen med sjødeponi/uttransport av masser stor vekt på å unngå å forstyrre turistbedrifter og bebyggelsen i nedre del av Lysebotn, også med hensyn til kjøring ned til kaien for eventuell uttransport av masser. Men som mange vil vite, er det i all hovedsak i perioden fra ca 1. juni til 1. september at det er turisttrafikk av betydning i Lysebotn. Ergo vil man kunne transportere masser ut via kaien ni måneder i året, uten å komme i konflikt med turistbedrifter og bebyggelse. I tillegg er det også i anleggsbransjen sommerferieavvikling, og anleggsdriften vil stoppe opp noen uker hver sommer. Dette bidrar ytterligere til å redusere problemene med kjøring til og fra kaien i turistsesongen. Det er for øvrig som et nytt alternativ kommet et lokalt forslag om å bruke steinmassene til bygging av en molo utenfor havna i Lysebotn. Bygging av en molo vil kreve omtrent alle de tilgjengelige massene. Transport av massene kan skje utenom veinettet i Lysebotn ved at man bygger en midlertidig anleggsvei på baksiden av bebyggelsen, langs fjellet mot nord. Da kan veien bygges direkte fra tunnelåpningen og til sjøen. Veien vil kun være tilgjengelig for anleggsvirksomheten. I tillegg har Ryfylke Friluftsråd nylig foreslått at man kan bruker tunnelmassene fra Lysebotn til bygging av til sammen tre nye moloer i Lysefjorden, på Flørli, Songesand og Lysebotn. Både Flørli og Songesand Forts. neste side. Fornøyd sportsfisker med flott fangst av sjøaure fra Lyseelva. ph-status / nr. 1/2013 7

8 Sur nedbør er sentralt i vannforskriftsarbeidet på Sørlandet Sur nedbør er den viktigste påvirkningen på vannkvaliteten i vannområdene i vannregion Agder, og det vil være behov for kalking i lang tid fremover. Det er Tanja Øverland, en av tre prosjektledere i vannregion Agder, som påpeker dette. Av Reidar Tveiten, Skogselskapet i Agder. Sur nedbør er den viktigste påvirkningen på vannkvaliteten i vannområdene som prosjektleder Tanja Øverland arbeider i. Det vil være behov for kalking i lang tid fremover, sier hun. Tanja Øverland er en av tre prosjektledere i vannregion Agder. Øverland har ansvar for vannområdene Prosjektleder Tanja Øverland. Foto: Hege Holtmoen. Gjerstad/Vegårvassdraget, Nidelva, og Tovdalselva og hun har kontor sentralt for sitt arbeidsområde i Åmli. Hovedformålet med vannforskriften er å beskytte og sørge for bærekraftig bruk av vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Alt vann skal kartlegges, og det skal utarbeides planer med tiltak for hvordan vi best kan ta vare på vannet. Det beste med vannforskriften er at vannforvaltningen nå skal dreie fra en utslippsbasert til en økosystembasert forvaltning, sier prosjektleder Tanja Øverland. Hun fortsetter med å peke på behovet for samarbeid på tvers av administrative og geografiske grenser som en positiv effekt av vannforskriften. Inndeling av vannet i Norge etter vannforskriften: 11 vannregioner 105 vannområder mer enn vannforekomster Forts. fra forrige side. ligger i indre del av Lysefjorden, og transportavstandene med lekter i sjø fra Lysebotn er relativt korte, særlig sammenliknet med et tidligere alternativ som var å transportere massene helt ut Lysefjorden. Lysefjorden er kjent for å ha dårlige kaifasiliteter for båtfolk, og de kaiene som finnes, er ofte svært eksponerte for bølger. Eksempelvis ble en småbåthavn bygget for båtturister i Flørli som sto ferdig sommeren 2012, sterkt skadet av en storm allerede 23. desember samme år. Behovet for solide moloer er med andre ord stort de nevnte stedene. Krav om bruk av steinmassene i sjø eller deponering i sjø At offentlige etater som Fylkesmannen og NVE kan fremme et så miljøfiendtlig landdeponi i år 2013, er helt utrolig. Dette virker å være et tydelig lagt løp som skal fremme en billigst mulig utbyggingsløsning for Lyse Energi. Byggingen av nye Lysebotn kraftstasjon hadde for øvrig ikke vært lønnsom uten ordningen med grønne sertifikater som subsidierer prosjektet. Grønne sertifikater er innført av den sittende regjeringen, og prosjektet med nye Lysebotn kraftstasjon er et av de største som vil inngå i ordningen. Således er prosjektet også et politisk prestisjeprosjekt for regjeringen, men forhåpentligvis lar ikke politikerne Lysebotn ofres for at Lyse Energi skal spare et par titalls millioner på å dumpe massene på land. NJFF- Rogaland krever derfor at det velges en løsning der massene brukes til samfunnsnyttige formål, som moloer i Lysebotn, Flørli og Songesand, eller alternativt deponeres på det livløse dypet av Lysefjorden! 8 ph-status / nr. 1/2013

9 Vannområde/Påvirkning Sur nedbør Fysiske inngrep Fremmede arter Nidelva Vannområde/Påvirkning Sur Tovdal nedbør Fysiske inngrep Fremmede 199 arter Forurensing Nidelva Gjerstad/Vegår Tovdal Gjerstad/Vegår Det er den økologiske og kjemiske statusen i vannet som bestemmer hvorvidt målene for vannforekomsten er nådd eller ei. Målet er naturtilstand i alle vannforekomster. Finner man det en kan forvente av fisk, plankton, insekter, planter og andre vannlevende organismer, da er miljømålet for vannforekomsten nådd. Der hvor Forurensing dette ikke er tilfelle, iverksettes tiltak for å forbedre eller gjenopprette tilstanden. En kan også iverksette fore- 25 % byggende tiltak, for å forhindre forringelse av miljøtilstand. Sur nedbør viktigste påvirkning De viktigste påvirkningene i vannområdene Fremmede arter Nidelva, Tovdal og Gjerstad/Vegår er langtransportert 11 % forurensing (sur nedbør), påvirkning fra kraftanlegg og fysiske inngrep, avrenning fra tette flater (overflatevann) og fremmede arter. Fysiske Sur nedbør inngreper uten tvil den viktigste påvirkningen i de 13 tre % vannområdene, sier Øverland, og viser til statistikk fra vann-nett.no På spørsmål om hva som gjør arbeidet med sur nedbør spesielt i vannforskriftssammenheng, svarer Øverland; «Det er de lokale påvirkningene som det i utgangspunktet skal settes inn tiltak mot, og slik sett står den langtransporterte forurensingen i en særstilling». Sur nedbør er likevel sentralt for Øverland og hennes arbeid, og det er opprettet en egen temagruppe med ressurspersoner som skal jobbe med dette. Forurensing 25 % Fremmede arter 11 % Sur nedbør 51 % Fysiske inngrep 13 % Sur nedbør 51 % Figur 1: Prosentvis fordeling av ulike kategorier påvirkninger på vannforekomstene i vannområdene Nidelva, Tovdal og Gjerstad/Vegår. Data hentet fra vann-nett.no. Stor interesse Et viktig formål med vannforskriften er å sikre bred deltakelse og involvering fra ulike brukergrupper. Det jo er helt klart at sur nedbør-problematikken er godt kjent og at konsekvensen av sur nedbør også er av stor interesse for mange, og da særlig effektene den har på fisk og fiskedød. Men det har kommet ulike innspill. Blant annet har det vært en del fokus på naturlig sure vannforekomster og om det er riktig å kalke disse dersom de i utgangspunktet er/var naturlig fisketomme, sier Øverland. En annen problemstilling hun har fått henvendelser om, gjelder «overbefolkning» av fiskevann. Enkelte vannforekomster får så «god» kvalitet at i vann hvor man tidligere hadde en fiskebestand bestående av store fisk, er situasjonen etter kalking vann med mye småfisk. I denne sammenhengen hevdes det også at vannforekomster med høy fisketetthet og små fisk også kan være naturtilstand i våre områder, sier prosjektlederen. Behov for fortsatt kalking Det er mye sure bergarter i landsdelen som i tillegg vil påvirkes av sur nedbør i lang tid fremover. Flere områder er avhengig av kontinuerlig kalking for at vannene skal opprettholde god ph. Mens problemene knyttet til sur nedbør ellers i landet enten er avtagende eller borte, gjelder dette altså ikke for områdene i Agder. Det anses derfor som veldig viktig å belyse at vi fortsatt sliter med av effektene av sur nedbør og at vannene og elvene i vår landsdel, i motsetning til resten av landet, ikke er friskmeldte, men fortsatt må kalkes, avslutter Øverland. ph-status / nr. 1/2013 9

10 Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling Et storstilt kultiveringsprosjekt er nå satt i gang for å styrke de norske bestandene av elvemusling. Et tidligere smoltanlegg på øya Austevoll utenfor Bergen er nå omgjort til klekkeri for å produsere tusenvis av elvemuslinger, som på sikt skal ut i norske elver. I likhet med en rekke andre land, har Norge iverksatt tiltak for å kultivere elvemusling (Margaritifera margaritifera). Dette kultiveringsarbeidet foregår i et tidligere smoltoppdrettsanlegg på Austevoll i Hordaland, Storebø. Prosjektleder er professor Per Jakobsen fra institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Anlegget er vederlagsfritt utlånt til prosjektet av Lerøy Vest A/S. Selskapet betaler i tillegg drift inkludert vann, strøm og vedlikehold, og har også bidratt med andre ting, som utstyr, kar, bil osv. Prosjektet startet i april 2011 som et forprosjekt for å undersøke om det var mulig å kultivere elvemusling. Etter at forprosjektet var vellykket, ble det gjennomført en oppskalering til storskalaproduksjon i løpet av Målet er å ta inn 20 nye truede bestander per år for å styrke bestandene. Anlegget på Austevoll drives i regi av institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, og Direktoratet for naturforvaltning bidrar med det vesentligste av driftsmidlene. Truet art både nasjonalt og internasjonalt I Norge finner vi i dag totalt 420 bestander av elvemusling, men av disse er 150 truet på grunn av sviktende rekruttering. Norge har ca. 50 % av Europas bestander, og trolig utgjør dette ca. 25 % av bestandene totalt i verden. Norge har trolig også de eneste intakte metapopulasjonene som finnes. En metapopulasjon defineres som en samling nærliggende populasjoner, løst sammenknyttet ved sporadisk spredning. De truede bestandene i Norge preges av manglende rekruttering, trolig ofte på grunn av for mye sedimenter og tilført gjødsel eller liknende. Sedimentene er særlig kritiske for de minste muslingene, da disse kan begraves i mudderet og kveles. Elvemusling er også sårbar for sur nedbør siden vertsfisken drepes. Danske kronjuveler prydes trolig av perler fra jærelvene, og perlene i muslingene var i dansketida i kongelig eie, med egne perlefiskere. Det var harde straffer for andre som tyvfisket muslinger. I Europa for øvrig har det også vært drevet et intenst perlefiske som har redusert bestandene, men i dag er det andre menneskeskapte påvirkninger som er utgjør den største trusselen. Flere kultiveringsmetoder for elvemusling For å få fatt i muslinglarver, er det en metode at man Voksen elvemusling (Margaritifera margaritifera). De langsgående sonene på muslingen viser årsveksten, og alderen kan telles på samme måte som for et tre eller et fiskeskjell. Foto: Biologisk institutt, Universitetet i Bergen. fanger infisert fisk med elektrisk fiskeapparat, og tar disse inn i anlegget. I regi av prosjektet har det også vært gjennomført infeksjoner i felt, noe som er gjort både i Trøndelag og Hordaland. Vertsfisk og musling har vært holdt sammen i lukkede kar om høsten under glochidieslippet. Dette har vist seg å være en vellykket metode i de fleste tilfeller, og nærmere tre hundre fisk med intensiteter på flere hundre muslinger er nå trygt plassert i anlegget fra Haukåsvassdraget og Slørdalsvassdraget. I vassdrag der belastningen på økosystemet er så stor at det er fare for at muslingen skal dø ut, kan det være nødvendig å holde en bestand av voksen musling som kan infisere fisk i kultiveringsanlegget. I anlegget holdes de voksne muslingene i kunstige elver, og her må avstanden mellom muslingene være liten, for å sikre befruktning av egg. Målet for alle de ulike metodene er å sikre genetisk materiale av muslinger fra ulike bestander, og anlegget på Austevoll er med andre ord en genbank for elvemuslinger. Ekspertene snakker om aure- og laksemuslinger, men muslingene tilhører samme art. De kan både være hermafroditter eller ha kjønnet formering. Auremusling finner man ofte i mindre vassdrag, og laksemusling i større vassdrag. Dette korresponderer med at laksen ofte dominerer i store elver. Man finner større genetisk variasjon i laksemusling, mindre i aurevassdrag. Laksemuslingen har mindre genetisk variasjon mellom regionale populasjoner enn tilsvarende hos auremuslinger. En mulig årsak til 10 ph-status / nr. 1/2013

11 dette kan være feilvandring av laks. Auremusling kan gjerne finnes ovenfor anadrom strekning, mens du finner laksemusling nedstrøms vandringshinder i det samme vassdraget. Spesielt for auremuslingen er det derfor viktig å sikre det genetiske grunnlaget, selv for små populasjoner. Dette for å hindre tap av sjeldne gener samt opprettholde tilpasningspotensialet for hver bestand. Spennende livssyklus I elvemuslingens livssyklus inngår et parasittisk stadium på gjellene til ungfisk av laks eller ørret, og fisken smittes via muslingens glochidiestadie. Laksemuslingen slipper glochidiene ut i vannmassene senere enn auren. Glochidiene smitter primært til gjellene på 0+-yngel (årsyngel), og smitte senere på sommeren kan være en tilpasning til at årsyngel av laks er mindre enn samme stadie hos auren. Etter dager begynner fisken å jobbe immunologisk mot smitten, og som et resultat av dette dør ofte ca % av glochidiene etter rundt 4 6 uker. De overlevende glochidiene kapsles inn i gjellevevet. Glochidiene vokser deretter lite før den kommende våren, mena øker veksten kraftig. Når temperaturen stiger til rundt 13 C, begynner de å slippe og bryter seg ut av cystene de er innkapslet i inne i gjellene. De kommer da ut som små gjennomsiktige muslinger og starter et bunnlevende liv i elvene. Det foregår et bimodalt slipp av glochidier, første pulje med de minste, deretter en kort periode uten slipp, og til slutt slippes de største glochidiene. Blir svært gammel Muslingen kan bli opptil 280 år i Nord-Norge, og levealderen avtar mot sør innen utbredelsesområdet. Elvemusling i Portugal lever eksempelvis bare Det kan være betydelige antall glochidier på fiskegjellene. Alle de små hvite prikkene på gjellene på denne aureyngelen er glochidier. Foto: Biologisk institutt, Universitetet i Bergen Muslingene er svært små når de slipper seg fra fiskegjellene, noe dette bildet tatt i ei petriskål viser. De store gule firkantene er til sammenlikning 1 x 1 millimeter. Foto: Biologisk institutt, Universitetet i Bergen. til en alder på år. En muslinghunn kan slippe 1 4 millioner glochidier per år, og kan komme opp i total produksjon på en milliard (!) glochidier i løpet av livet. En stabil bestand av musling i et vassdrag vil likevel bare ha to individer som overlever fram til voksen alder av en milliard glochidier som produseres i løpet av foreldrenes levetid. De eldste individene vi i dag finner i norske vassdrag ble født før den industrielle revolusjon, og var allerede over 100 år gamle da Napoleon tapte slaget ved Waterloo. Dette illustrerer på en god måte viktigheten av god og langsiktig forvaltning av vassdragsmiljøet vårt. Alle stadier finnes i anlegget I anlegget har man i dag alle stadier av elvemuslingens livsløp, i form av infisert fisk, voksne muslinger og muslinger under oppfôring. Man tilsetter finsiktet mudder i produksjonen i klekkeriet, og dette bidrar både til å avgifte vannet og utgjøre en del av fôret. Mudderet må være finsilt, jernfattig og oksyginert, og mudderet hentes fra en nærliggende bekk på Austevoll. Til fôr bruker man i tillegg kommersielt mikrofôr tilpasset østers, ferskvanns cyanoalger (Spirulina sp.), andre ferskvannsalger og finknuste insekter. Anlegget på Austevoll har i dag ca muslinger i oppdrett i anlegget fra 13 bestander. I tillegg har man infisert fisk fra ytterligere 6 elver samt infisert fisk fra Oselva. Bestanden av elvemusling i sistnevnte er ikke er truet. Når anlegget er utbygget, vil man ha kapasitet til å ha så mye som 80 ulike bestander fordelt på fire årsklasser samtidig. Forts. neste side. ph-status / nr. 1/

12 Testforsøket som startet i 2011 har gitt hele 95 % overlevelse fram til dags dato, og gjennomsnittslengden i dag er hele 7 millimeter, mot naturlig kanskje bare rundt 2 millimeter. Muslingen har raskere vekst i anlegget på grunn av bedre temperaturforhold samt mattilgang, og mye bedre overlevelse enn i naturen. Jakobsen forventer at de kan settes tilbake til elvene etter 3 4 år. Den første bestanden fra Haukåsvassdraget i Bergen kommune som ble tatt inn i anlegget og dyrket helt fra oppstart av pilotprosjektet i 2011, vil bli tilbakeført til vassdraget høsten 2013 eller våren Ett av vassdragene der elvemuslingen har blitt hardt rammet av menneskelige aktiviteter, er i Mjåtveitelva i Lindås i Hordaland. Her ble all elvemuslingen drept som følge av et akutt utslipp i elva for et par år siden. Forskerne på Austevoll skal nå få DNA-testet skallene fra muslingene i Mjåtveitelva i Tyskland, og sammenligne med det nærliggende Haukåsvassdraget. Dette skal gjøres for å vurdere om bestandene er relativt like genetisk og nært beslektet. Hvis så er tilfelle, kan man reetablere elvemusling til Mjåtveitelva med Haukåsmusling fra «barnehjemmet» på Austevoll. En musling renser 50 l/vann i døgnet, og er det mange muslinger til stede, kan dette bidra svært positivt til vannmiljøet i hele vassdraget. Muslingene lager pseudopellets (avføring) som bunnlevende insekter spiser, og disse spises igjen av fiskeyngel. Elvemuslingen er derfor en viktig paraplyart. Glo- Det er store dimensjoner over kultiveringsanlegget for elvemusling på Storebø. chidiene er lite virulent på fisken, og selv med høy smitte på gjellene på fisk i naturen, er det ikke nevneverdig dødelighet. Sykdommen Glochidose kan muligens gi noe dødelighet, men dette er ikke godt dokumentert. Avslutningsvis må det nevnes at tilsvarende program er igangsatt i Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia, Nord Irland og Luxemburg. I disse landene har man allerede oppdrettet muslinger, hvorav til nå er tilbakeført til elvene de kom fra. Kultiveringsprosjekter er også nylig startet i Spania, Frankrike og Østerrike. Det er derfor heldigvis grunn til en viss optimisme når det gjelder elvemuslingens framtid i europeiske vassdrag. Fangstutviklingen i de nasjonale kalkingsvassdragene en suksesshistorie! Vi hører ofte at kalkingen har vært en stor suksesshistorie for mange elver der sur nedbør tidligere har tatt livet av laksen og i mange tilfeller også sjøauren. Men nøyaktig hvor stor er denne suksessen målt i antall kilo laks? I 1987 kom kalkingen av Audna i gang som det første storskala elvekalkingsprosjektet rettet mot anadrom fisk i Norge. I årene som fulgte ble Audna fulgt av ytterligere 20 vassdrag. For å få et langsiktig perspektiv på utviklingen i de 21 nasjonale kalkingsvassdragene, har vi summert opp laksefangstene i det året omfattende kalking i vassdraget ble startet (store innsjøkalkingsprosjekter iverksatt eller doserere satt i drift). Dette er gjort for samtlige vassdrag. Oppstartsår for kalking er funnet i DNs notatserie om kalking. Tabellen på neste side viser en sammenstilling av hvor mye laks det ble fanget året kalkingen startet i det respektive vassdraget. For så å se hvordan kalkingen har innvirket etter en god del år, er i tillegg laksefangsten registrert i de samme vassdragene i Alle fangstdata fra og med 1995 er innhentet fra SSBs offentlige lakseregister, Eldre fangstdata fra årene før 1995 er innhentet fra DNs rapportse- 12 ph-status / nr. 1/2013

13 Elv Oppstart kalking Fangst oppstartsår i kg Fangst 2012 i kg Nidelva Vegårvassdraget 1985 Mangler data 10 Tovdalselva Mandalselva Audna 1985 < Lygna 1991 Ikke rapportert 2785 Kvina Sokndalselva Bjerkreimselva Ogna 1991 Ca Frafjordelva Espedalselva Lyseelva Jørpelandselva Suldalslågen Vikedalselva 1987 Ca Rødneelva Uskedalselva Eksingedalselva Yndesdalvassdraget Flekke-Guddal Totalt alle elver Tabell 1. Tabellen viser hvor mye laks det ble fanget samme år omfattende kalking ble startet i det respektive vassdraget (innsjøkalking/dosererkalking), samt fangsten i Merk at kalkingen i de fleste av elvene har blitt utvidet/og eller optimalisert siden oppstartsåret. 1 ) Fangst avlest fra figur i DNs kalkingsrapportserie ikke tilgjengelig i SSBs nettbaserte fangstdatabase. rie for kalkingsvassdragene. Her er fangstene oppgitt i figurer, og ikke tabeller, slik at enkelte av tallene i tabellen er funnet ved avlesing av figurer i rapportene. Disse tallene vil likevel ikke avvike vesentlig fra de reelle. Sammenstillingen over viser hvilken fantastisk suksesshistorie elvekalkingen i laksevassdrag på Sør- og Vestlandet har vært! Den totale laksefangsten i de 21 elvene er nær åttedoblet etter at kalkingen startet. I samtlige vassdrag har fangsten økt i større eller mindre grad, og det har ikke vært nedgang i fangsten i noe vassdrag. Det samme gjelder de av elvene som hadde en restbestand av villaks før kalking. Bjerkreimselva, Flekke- Guddal og Espedalselva er eksempler på slike vassdrag. Takket være kalking, og dermed en optimalisering av vannkjemien, har produksjonen av lakseyngel og smolt steget dramatisk, både i vassdrag der laksen var utdødd og i vassdrag med en restbestand. Dette gir i dag grunnlag for et sportsfiske og naturopplevelser få hadde turt å drømme om før kalkingen kom i gang. Interessant er det også å registrere at fangstøkningen etter kalkstart synes å være like stor i elvene med en restbestand av laks som i elvene der laksen var utryddet. Dette viser at kalking er svært viktig også i vassdrag der vannkjemien er skadelig, men ikke dødelig, for lakseungene. Denne oppsummeringen kan også sees som et godt argument for å sette i gang nye elvekalkingsprosjekter, og her er DNs prioriteringsliste for nye prosjekter et veldig godt utgangspunkt. Erfaringen gjennom snart tretti år tilsier at kalkingen vil gi lik- Et ekte kalkingsprodukt fra Lygna i Vest-Agder, en blank og nygått åttekilos villaks født og oppvokst i den tidligere så sure elva. nende resultater i disse elvene som i de 21 første. ph-status / nr. 1/

14 Nytt fra TEFA Informasjon fra TEFA, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. TEFA-seminaret 2013 om sur nedbør og kalking Få med deg årets TEFA-seminar som arrangeres 11. mars i Sørlandsparken, Kristiansand. Seminaret er åpent for alle og gratis, men påmelding er nødvendig. Av Reidar Tveiten, Skogselskapet i Agder. Årets TEFA-seminar arrangeres 11. mars på Quality Hotel & Resort i Sørlandsparken, Kristiansand. Fortsatt trykk på kalking og hva man har oppnådd på Sørlandet vil være sentrale tema på seminaret. Seminaret er åpent for alle og deltagelse er gratis. Mandalselva har blitt ei svært populær sportsfiskeelv etter kalking. Lakseelvene på Sørlandet har hatt en eventyrlig utvikling siden det ble satt inn kalkingstiltak. I Mandalselva har laksen gått fra å være helt borte til en rekordfangst i 2005 på over 11 tonn. I 2012 ble det fanget over 10 tonn laks og ørret. Laksefiske i Mandalselva tilførte lokalmiljøet et årlig merforbruk av varer og tjenester i størrelsesorden 12 millioner kroner, jfr. ph-status nr. 2/2004. Siden den gang har antallet fiskere økt, og med det også merforbruket av varer og tjenester. Siden 2004 har det blitt bevilget ca. 88 millioner kroner årlig til kalking over statsbudsjettet, og dette vil bli videreført i Dessverre har reduksjonen i forsuringen som har pågått siden starten av 1990 tallet nå stoppet opp, samtidig som prisen på vassdragskalk har økt betydelig siste år. Fremdeles er langtransportert luftforurensing årsaken til de sure vassdragene, slik at lokale norske rensetiltak ikke vil hjelpe på situasjonen. En er nødt til å fortsette kalkingen i mange år, og dette koster. I den nasjonale handlingsplanen for kalking i årene er noen nye viktige kalkingsprosjekt pekt ut, samtidig som det er nødvendig å optimalisere tiltakene i flere av lakseelvene. Alt dette tilsier at en har utfordringer når det gjelder å få gjennomført de nødvendige kalkingstiltakene i årene som kommer. Ifølge handlingsplanen er det reelle behovet for kalkingsmidler 115 millioner kroner i 2013, og 122 millioner kroner i Dersom en ikke klarer å opprettholde kalkingsinnsatsen gjennom hele året, vil dette kunne medføre at en får alvorlige tilbakeslag i elvene, med store økonomiske og biologiske konsekvenser. Det er særlig laksen i de store elvene som vil stå i fare. Hele årskull av laks kan bli utradert. En vil da risikere å måtte starte forfra med oppbygging av fangbare bestander av fisk og biologien forøvrig i elvene blir alvorlig skadet. Påmelding til årets seminar sendes på epost til innen 1. mars. Programmet finner du på neste side. 14 ph-status / nr. 1/2013

15 Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Agderfylkene Tlf Fax Seminar 11. mars - Program FORSURING PÅ AGDER Hvordan forhindrer vi at 20 års kalkingsarbeid går i vasken? Seminar 11. mars 2013, Quality Hotel & Resort, Sørlandsparken, Kristiansand 0900 Frammøte, registrering, kaffe/te 0930 Velkommen ved møteleder Nils Petter Vigerstøl 0940 Innlandsfisk i Aust-Agder Øystein Kristensen, Aust-Agder Fylkeskommune 1000 Overvåkingsplan i henhold til vannforskriften: Problemkartlegging. Atle Torvik Kristiansen, Fylkesmannen i Vest-Agder 1020 Pause: Kaffe/te 1035 Forsuringssituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Øyvind Garmo, Norsk Institutt for Vannforskning 1105 Nytt fra forvaltninga: Sørv i Storelva. Birgit Solberg, Fylkesmannen i Vest-Agder Laksetrappa i Kvåsfossen i Lygna. Odd Arve Kvinnesdal 1140 Kalkingssituasjonen i dag og behovet videre. Per Ketil Omholt, Fylkesmannen i Aust-Agder 1200 Lunsj 1300 Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Direktoratet for Naturforvaltning 1330 Hva har vi fått til: Sørlandet landets viktigste lakseregion? Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder og Aust-Agder 1350 Pause: Kaffe/te 1410 Overvåking av kalkinga hva fører den til? Atle Hindar, Norsk Institutt for Vannforskning 1430 Nå må vi ikke miste det vi har fått til. Hvordan jobber NJFF for å oppnå større kalkbevilgninger? Espen Farstad og Øyvind Fjeldseth, Norges Jeger- og Fiskerforbund 1500 Kalkingsbudsjett 2013: Paneldebatt -kalkingsbudsjettet i fremtiden. Sentrale agderpolitikere deltar 1550 Oppsummering og avslutning ved møteleder Nils Petter Vigerstøl Med forbehold om mindre endringer ph-status / nr. 1/

16 Returadresse: «ph-status» v/njff Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Fiske- og friluftskart for Osterfjord Til fiskesesongen 2013 har Vaksdal kommune oppdatert og digitalisert fiskekartet for Osterfjordregionen som vart gjeve ut for fyrste gong i Denne er nå tilgjengeleg gratis på nettet og vi håpar det kan verte eit verktøy som ingen fiskar, turgåar eller jeger vil vere forutan, seier miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve i Vaksdal kommune. Det var han og fiskebiolog Tore Wiers som i si tid fekk prøvefiska mange av vatna i Osterfjord-områda og brukte kunnskapen frå dette til å laga eit eige kart. Her finn ein både kalka og ukalka fiskevatn. Kartet var opphavleg eit fellesprosjekt og vart finansiert av kommunane Modalen, Osterøy og Vaksdal. Det er gjeve økonomisk stønad frå miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen i Hordaland. Målet med kartet var å gje den ukjende friluftsentusiasten lett tilgang til detaljerte opplysningar om fiske og flotte naturopplevingar frå fjord til fjell ved Osterfjorden. Dette er eit planleggingskart for å gje oversikt. Det vert i tillegg vist til eigne detaljkart for kvart område. Nye oppdaterte opplysningar finn du no i den nye nettversjonen. Her står det kven som sel fiskekort, leiger ut hytter m.m. Sjølvsagt står det også kva type fisk og kva storleik på fisken du kan få. Kartet ligg på kommune.no «ph-status» utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. «ph-status» utkommer med 4 nummer hvert år. Ønsker du gratisabonnement på «ph-status», send en e-post til eller klipp ut denne slippen og send til: «ph-status» v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted: ph-status / nr. 1/2013

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere!

norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere! Takk for invitasjonen til å snakke om Elvemusling - en perle i norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere! Elvemuslingens latinske navn er Margaritifera margaritifera, som betyr perlebærer.

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet:

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: ph-status 4 2012 Årgang 18 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte Ognaelva - ei «dansk» kalkingselv i Rogaland side 2 side 3 NJFF med styrket satsing

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Håvard Bjordal - Bergen kommune, Stjørdal, 3. feb. 2015 Historikk og bakgrunn Gjennomførte undersøkelser Erfaring og utfordring Elvemuslingen

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Elvemuslingens forunderlige verden

Elvemuslingens forunderlige verden Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Velkommen til Rogaland

Velkommen til Rogaland Velkommen til Rogaland Fylkesmiljøvernsjef Odd Kjos-Hanssen, Fylkesmannen i Rogaland Vassdragsdrift og miljøforhold, EBL-seminar 25-26.10.2007 Vårt Rogaland 9325 km 2 areal 2100 øyer, 2293 km kystlinje

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er TEFA for noe? GOOGLE-SØK: Transparent Election Foundation of Afghanistan? Technology Education

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

i 2014 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Febr. 2014 Årgang 20

i 2014 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Febr. 2014 Årgang 20 1 2014 Febr. 2014 Årgang 20 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Bleka i Byglandsfjorden får tilbake noe av sitt opprinnelige leveområde side 3 Lave laksefangster

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland.

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland. 1. Definisjonar Døgnkvote: Tal på laks og/eller sjøaure som kvar fiskar kan fange kvart døgn. Kroka fisk: Ein fisk er definert som kroka dersom

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i Rogaland fastsett av Fylkesmannen i Rogaland den 22. februar 2008. Fastsett med heimel i

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING 3 2015 Sept. 2015 Årgang 21 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Elektrisk fiske enklere sagt enn gjort! side 3 Intervju med Frode Kroglund, ny fiskeforvalter

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander

Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander Prosjektmedarbeidere dyrkning Tore Bjånesøy Michael Lange Per Jakobsen Samarbeidspartnere: Direktoratet for Naturforvaltning, Lerøy Vest AS,

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer