NæringRapport. Mer aktiv politikk. Ny boreteknikk. Satser i Russland Stadig flere nordnorske bedrifter vil. Brenn ikke fingrene - side 42 NR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NæringRapport. Mer aktiv politikk. Ny boreteknikk. Satser i Russland Stadig flere nordnorske bedrifter vil. Brenn ikke fingrene - side 42 NR."

Transkript

1 Brenn ikke fingrene - side 42 NæringRapport NR Mer aktiv politikk -Det er desverre langt frem før oljepolitikken underbygger Nordområdepolitikken, mener Hans Henrik Ramm (bildet). Ramm etterlyser også en mer aktiv politikk for å bygge opp leverandørindustrien i Nord-Norge. Side 8 Ny boreteknikk S v e i n Gleditsch (bildet) bygger nå opp et nytt teknologimiljø i Harstad. Gjennom selskapet Ocean Riser Systems utvikler Gleditsch og hans medarbeidere nå en helt ny boreteknologi, som man mener vil revolusjonere oljeboring til havs. Side 4 Satser i Russland Stadig flere nordnorske bedrifter vil inn i Russland. Siden 1993 har Bjørn Storvik (bildet) vært døråpner for norske bedrifter inn mot Russland. Side 28 Nord-norges næringsblad ISSN Lars T.Bjerke (bildet) leder nå arbeidet med å bygge opp landsdelens første oljeselskap,discover Petroleum, i Tromsø. Det er et av mange eksempler på at nordområdesatsingen nå medfører en helt ny giv i nord. I denne utgaven viser NæringsRapport hvordan næringslivet i landsdelen innretter seg mot den nye utviklingen hvor olje og gass står sentralt. Vi trekker fram de konkrete aktørene i nordområdesatsingen. Side 46

2 2 2 - NæringsRapport Nr SIDE 2 Lytt før du dør! Vi er som kjent forgjengelige i en grad som nesten er irriterende, vi mennesker. Og det resulterer i så mangt. For musikkelskere innebærer det for eksempel at man kun har muligheten til å få hørt en bitteliten brøkdel av all den flotte musikken som er blitt lagd opp gjennom tidene. Så hva bør du sørge for å få lytta til, før du dør? Denne høyst seriøse problemstillingen har Torvald Tande jr. konkretisert gjennom å gi ut en boks med fem CD-plater under tittelen 100 låter du må høre før du dør! Redaktøren i Norsk Fiskerinæring er nemlig også en lidenskapelig musikkelsker. Av de i alt 87 forskjellige artistene som er representert på de 5 CD-ene har jeg opplevd 26 live. Men jeg har tenkt å leve i mange år enda og skal pynte på den statistikken, skriver Tande i et presentasjonshefte som følger med CD-boksen. Verdens beste rockelåt CD 1 har Lou Reeds Walk on the wild side som åpningsspor; en låt som Tande fastslår er verdens beste rockelåt. Du må gjerne mene noe annet, men da tar du feil, skriver han. Låt nummer to på CD 1 er norske Popiums Beautiful Thing. At Popium ikke selger millioner av plater er og blir et mysterium, mener Tande. Kunnskaper Og slik fortsetter det gjennom 100 låter. Tande lister opp sine favoritter, og han skriver om hvorfor nettopp den og den låten bør lyttes til, før du dør. Selvsagt blir alt dette subjektivt over alle hauger. Men like fullt har Tandes prosjekt en objektiv berettigelse: Utvalget av låter, og omtalen hans av både prosjekt og låter, viser at mannen har inngående kjennskap til musikk over et bredt spekter. Dermed formidler han en masse med kunnskaper om musikk, og musikkhistorie, med denne CD-boksen. Og det er heller sjelden vare i ei tid da tabloidavisene flommer over av popfjas og tomt kjendiseri. Musikken Hvilken musikk er det så Tande råder folk til å lytte til, før de dør? Her er det umulig å gi noe entydig svar. Fordi mannen liker så mange ulike typer musikk. Med i utvalget fins blues, swing, køntri (ekte roots selvsagt), rock, rockabilly og pop. Noe som toucher mot jazz også. Annet er ikke tatt med som visesang, rap eller klassisk. Enkelte store artister, som Stones og Dylan, er heller ikke med. Dessverre er det ikke plass til alt! konstaterer Tande. Blues Men det er ikke tvil om at blues ligger spesielt nær Tandes musikkhjerte. Det tilstår han da også i heftet som følger med CD-boksen: I ti år vanket jeg på Cruise og fikk med meg en rekke av verdens beste bluesband. Disse årene var med på å forme den musikksmaken jeg har i dag, og som du vil bli kjent med om du lytter igjennom 100 låter du må høre før du dør!, skriver han. Tida Utvalget er naturlig nok sterkt prega av Tandes alder. Dette er musikken som på forskjellig vis har forma våre liv vi som satt klistra opp mot Radio Luxemburg som barn og peila inn rare og fengende lyder der ute fra den store, store verden. Alle vi som fikk med oss de siste fliker av hippie-tida, vi som rista intenst oppgitt på hodet av all disco og stæsj som forurensa 80-tallet - men som fatta nytt mot rundt pub-bordene da basic rock og rå blues omsider kom til heder og verdighet igjen. Ut fra dette blir Tandes prosjekt også et interessant innblikk i en tidsepoke vi alle har tatt del i vi som er blitt høyst middelaldrende i dag. Og det er et innblikk som det swinger av. Geir Johansen Musikkelsker: Redaktør Thorvald Tande i Norsk Fiskerinæring har nettopp utgitt en boks med fem CD-plater under tittelsen 100 låter du må høre før du dør Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass a Hydro brand Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: EMBALLASJEPRESSER KOMPRIMATORER Vi leverer kvalitetsprodukter fra ledende produsenter innen avfallshåndtering. Vi har både nytt og brukt utstyr for salg. SALG OG SERVICE Importør : Agenturhuset Salg AS Skattøravn. 71, 9018 Tromsø Tlf Fax Avd. Harstad Tlf Fax

3 LEDER 3 Drivverdig oljefeber Regjeringens nordområdesatsing har utvilsomt skapt optimisme i de nordligste delene av landsdelen, og det samme kan vel også sies om de bedriftene lenger sør som har forventninger til økt satsing på petroleumsleting i våre nordlige farvann. I det hele tatt lever vi vel alle i en tilstand av forventning i Nord-Norge. En forventning som rett nok er politisk skapt, men ikke bare av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr-Støre. Interessen for Barentshavet og nordområdene har økt, selv om flere store oljeselskaper har vært avventende de siste årene. Det siste har ikke dempet nordnorsk optimisme, for vi vet at etterspørselen etter olje og gass har økt drastisk og at både politiske og økonomiske forhold har økt interessen for å lete i nord. Selv om det er håp å finne mer er det ingen som tror at feltet kan bli så stort at det forsvarer en egen rørledning til finnmarkskysten. Finnmarkspolitikerne kan dermed allerede ha posisjonert seg for en frontkollisjon med virkeligheten før Goliat er erklært drivverdig. Og det er for mange år siden slutt på den tiden da norske politikere kommanderte oljeselskapene til å søke tekniske løsninger for å skape sysselsetting langs kysten. Lytt- før du dør! Unik ny boreteknikk Stor åpenhet og velvilje Lytt til oss med praksis Oljepolitikken stemmer ikke med Nordområdepolitikken /9 Finnmark tok taka Norsk-russisk felleskap Noe nærsynt Egen avdeling i Russland Fins ikke nok fagfolk Kurt leder Weatherford Oljerettet industripark Ny giv for Mercur Sterk vekst i Kvalsund Vår tid kommer Viktigste minister: Odd Roger Enoksen. Uten en ekspansiv petroleumspolitikk i nordområdene blir regjeringens nordområdesatsing svært så puslete. Konflikter Samtidig har vi fått nye konflikter til overflaten. Oljen i Snøhvitfeltet og hva som skal skje på Goliatfeltet har allerede ført til konflikter. Den første er i ferd med å ta en ny vending etter at flertall av lisensinnehaverne på Snøhvit først satte foten ned for å produsere oljen. De ville heller ikke bore en ny brønn for å avklare hvor mye olje det virkelig er i feltet. Det måtte de gi seg på. En ny brønn skal nå bores etter kraftig press fra norske myndigheter. Den andre er uavklart, men en ny konflikt er sannsynligvis under oppseiling, for i fjor sommer gjorde finnmarkspolitikerne opprør da det ble antydet at oljen på Goliat ikke skulle føres til land, men produseres på feltet. Finnmarkingene ville ha ringvirkninger og arbeidsplasser fra oljen på Goliat, basta. Da hjalp det lite at selskapene prøvde å forklare at det ikke var regningssvarende å bygge en rørledning fra feltet og til land. Forsto vi finnmarkspolitikerne rett kunne det da være det samme for dem om oljen ble liggende under havbunnen, dersom den ikke ble ført i land og skapte arbeid for finnmarkinger. INNHOLD NR : Miljø-overvåker i nord Nytt studium i energi og miljø Sjøgren klar for nye løft regional medbestemmelse og rimelig utbytte SPNN1 med Murmansk-kontor Nordkapp satser mot olje Full fræs på Skjervøy Russland er forutsigbart Verdenssuksess fra Bodø Helga blir nestleder Henry Valen er død Døråpner mot øst Fra raketter til offshore Snøhvit og angrepillen Ruvende ranværing Ung av år-lys til sinns Foreldet tankegods Det siste er en holdning som er et merkelig forsinket ekko fra et kvart århundre siden, da lignende holdninger ble ytret både her og der langs kysten. Hadde lokale politikere fått råde den gang hadde neppe Norge vært en oljenasjon i dag. I hvert fall ikke i samme omfang som i dag, for det meste av vår olje produseres faktisk på sokkelen, og føres ikke til land. På vårt for øyeblikket nordligste produksjonsfelt, Norne utenfor Helgelandskysten, produseres det daglig olje for millioner kroner gjennom et produksjonsskip, og bidrar dermed til vår felles velstand. Men det som hittil er funnet på Goliat er faktisk bare brøkdeler av det som ligger under Norne. Selv om det er håp å finne mer er det ingen som tror at feltet kan bli så stort at det forsvarer en egen rørledning til finnmarkskysten. Finnmarkspolitikerne kan dermed allerede ha posisjonert seg for en frontkollisjon med virkeligheten før Goliat er erklært drivverdig. Og det er for mange år siden slutt på den tiden da norske politikere kommanderte oljeselskapene til å søke tekniske løsninger for å skape sysselsetting langs kysten. Planer og visjoner Men om lokale politikere har et noe sangvinsk syn på petroleumsvirksomhetens velsignelser synes nordnorske bedrifter atskillig mer jordnære. De ser at Melkøya går mot fullføring, og avventer beslutningen om neste byggetrinn. De ser også med behersket optimisme mot aktiviteten på russisk sokkel, og på Stokman. Og de følger nøye med på aktiviteten i norske havområder. For de er klar over at det pågår en hard kamp innad i regjeringen om både tempo og havområder. Og de er stort sett atskillig mer tålmodige enn politikerne. For i kommunestyrer og fylkesting er forventningene skyhøye, og når de knapt kan gjøre noe annet, så kan man alltids drømme. På politisk vis gjøres det ved å sette i verk planleggingsprosesser av ulik art, eller gjennom utarbeidelse av strategiplaner eller lignende. De har det til felles med dagdrømmer at de beskriver en ønsket utvikling, oftest gjennom presentasjon av en ønskeliste av goder innenfor en definert geografisk ramme. Slike visjoner er sikkert utmerket sett fra en politisk synsvinkel, men har omtrent samme verdi som om kommunene sendte ønskelister til julenissen, adresse Nordpolen. Dog er det et faktum at ethvert norsk overordnet politisk initiativ nesten uten unntak produserer enorme planverk og strategier på kommunale og fylkeskommunale nivåer uten særlig forankring i virkeligheten. Og regjeringens Nordområdesatsing er et slikt initiativ. Drivstoff Nå har allerede regjeringen foretatt noen presiseringer som utvilsomt har dempet optimismen noe. I alle fall har regjeringen greid å forklare at satsingen ikke er avgrenset til stortingsperioden, og at satsingens tidsperspektiv er langvarig, og at penger vil følge det enkelte prosjekt ettersom det modnes i regjeringen. Der vil nordområdesatsingen måtte konkurrere med andre gode politiske saker. Slik er det alltid. Men den kan ikke legges i en skuff eller reduseres til ren symbolpolitikk. Til det har regjeringen for lengst investert for mye politisk prestisje i initiativet. Det gjelder også petroleumsvirksomheten. Den kan ikke lenger reverseres, men vil tvert i mot bli utvidet til stadig nye områder, kystnære områder i Nordland og Troms inkludert. For petroleumsvirksomheten er selve drivstoffet i regjeringens nordområdestrategi. Regjeringen kan nok stimulere både forskning og bygge institusjoner, men satsingen blir puslete uten boreriggenes nærvær. Prosjektet - Handelsby igjen /37/38 Petroarctic i Kirkenes Invanorjournal Prosjektet - Franske følelser i Bodø /41 Fort å brenne fingrene /43 Svart dag for avisene Sørgetiden bør være over Minneord - Torbjørn Haug Nærportrettet - Yngve Vassmyr /47 Strutter av vitalitet Når solen skaper industri i polarmørkret Må tenke fremover Voldsom aktivitet Livsviktig for Meløy Spillet om Finnmarks blå ressurser NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, Dag Danielsen, Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Geir Johansen, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 4 - NæringsRapport Nr NY TEKNOLOGI Svein Gleditsch bygger opp nytt avansert teknologimiljø i Harstad: Unik ny boreteknikk -Den boreteknologien som vi nå utvikler, vil innebære et kvantesprang for reduserte kostnader innen oljeboring til havs; samtidig som teknologien vil være langt mer miljøvennlig og medføre økt sikkerhet i forbindelse med boreprosessen. Dette sier Svein Gleditsch som nå er i full sving med å bygge opp Harstadavdelingen av boreteknologiselskapet Ocean Riser Systems AS. Svein Gleditsch er mannen som, sammen med sine medarbeidere, gjennom årelangt arbeid i tidligere Merkur Subsea Products i Harstad la mye av basisgrunnlaget for det som senere ble til det nye oljeselskapet Altinex. I 2005 sluttet Svein Gleditsch som daglig leder i Merkur Maritime og gikk over til å konsentrere seg fullt og helt om forskning på ny boreteknologi gjennom Oslo-selskapet Ocean Riser Systems AS. - Urokkelig optimisme -Vi er svært glad for å ha Gleditsch med på laget. Han er en unik gründer som innehar meget stor kompetanse både praktisk og teoretisk. Han er dessuten en mann med en urokkelig optimisme, som alltid ser mulighetene framfor hindringene, sier administrerende direktør Børre Fossli i Ocean Riser Systems AS. Viderefører arbeidet I begynte Svein Gleditsch først å prøve å finne ut av hvordan oljeboring kunne gjøres langt mer effektivt og billigere, gjennom såkalt tynnhullsboring. Jeg og mine medarbeidere den gang kom fram til noen gode løsninger, men vi fikk aldri de ressurser som var nødvendige for å sluttføre arbeidet. Gjennom å ta i bruk mye av det vi kom fram til den gang, og å kombinere dette med ny-utvikling som er blitt gjort innen Ocean Riser Systems, så har vi nå greid å utvikle en teknologi som etter mitt syn vil revolusjonere oljeboring til havs og på store vanndyp på flere forskjellige måter. Jeg er svært glad for at jeg har fått mulighet til å videreutvikle de prosessene jeg påbegynte for over ti år siden gjennom mitt virke i Ocean Riser Systems, sier Svein Gleditsch. Trykk i undergrunnen -Med vår nye teknologi går vi inn til selve kjernen innen boreteknologi; til det som legger premissene for alt det som senere skal skje, sier Børre Fossli. Det er nemlig trykkforholdene i undergrunnen som i dag i stor grad bestemmer hvor lang tid det tar å bore en oljebrønn, hva det vil koste, og hvilken risiko man tar. I Ocean Riser Systems har vi funnet fram til en helt ny måte å kontrollere og regulere trykk på i en brønn som bores. Dette medfører at vi kan gjøre boringen langt sikrere og mer effektiv og kostnadene med å bore en brønn kan reduseres med mellom 20 og 35 prosent, sier BørreFossli. Mer effektivt Han viser til flere momenter som sørger for reduserte kostnader: - Vi kan benytte fòringsrør med langt mindre diameter, og vår metode sørger for at bruk av diverse forbruksmaterialer i boreprosessen reduseres sterkt. Det tar også langt mindre tid å bore en brønn, når vi har full kontroll med trykkforholdene i undergrunnen, sier Fossli. Ny boreteknikk: Svein Gleditsch (bildet) leder nå oppbyggingen av selskapet Ocean Riser Systems kontor i Harstad. Vi har utviklet en helt ny boreteknikk som vil revolusjonere oljeboring til havs og på store vanndyp på flere områder, sier Gledtitsch. I realiteten viderefører han arbeid som han påbegynte i 1994 i daværende Merkur Subsea Products. Nordområdene Han mener at den nye boreteknologien er spesielt velegnet for boring i nordområdene. Med vår teknologi kan vi bore raskere og sikrere, samtidig som vi kan benytte langt mindre borerigger på veldig dypt vann; helt ned til ultradybder på rundt 3500 meter. Vi kan også spesielt tilrettelegge den nye boreteknikken med henblikk på kalde klimatiske forhold, innbefattet problemer med is, sier Fossli. Avdeling i Harstad I den siste tiden har selskapet søkt etter ingeniører til det nyetablerte kontoret i Harstad. Vi skal bygge opp en entreprenøravdeling i Harstad som skal ha ansvaret for selskapets ingeniøraktiviteter innen mekanikk og hydraulikk. Vi håper Fremtidsteknologi: Den nye teknologien går ut på å pumpe boreslammet tilbake til boreriggen ved hjelp av en undervannspumpe, i motsetning til dagens metode hvor boreslammet fyller hele stigerøret. Med den nye metoden vil behovet for å stive av borehullet med foringsrør bli redusert. Man kan starte boringen med mindre hull enn normalt, men allikevel ha et minst like stort hull ned gjennom oljereservoaret. på at fem-seks personer vil være på plass innen årsskiftet. I likhet med andre, så opplever imidlertid vi også at det for tiden er stor mangel på kvalifisert personell. Jeg tror imidlertid at vårt spennende prosjekt, og det faktum at vi har sterke eiere som Statoil, Hydro og Aker i ryggen, gjør at vi nok skal greie å skaffe de fagfolkene vi har behov for, sier Svein Gleditsch. Lars T. Bjerke Direktør for Discover Petroleum, Lars T. Bjerke, er styreleder for Ocean Riser Systems men Børre Fossli sier at det ikke er snakk om noe samarbeid mellom oljeselskapet som er etablert i Tromsø og Ocean Riser Systems. Bjerke var vår styreleder før han ble direktør i Discover. Han er en mann med solide erfaringer og særdeles godt kontaktnett. Derfor er han en viktig ressurs for oss, sier Børre Fossli. Geir Johansen Solid ryggdekning Hammerfest Sjø & Dykkerservice AS Melandsgata. 5, 9600 Hammerfest - Tlf Selskapet Ocean Riser Systems AS; som Svein Gleditsch nå bygger opp en egen Harstad-avdeling av, framstår som meget solid både hva angår personell og økonomiske ressurser. Ledelsen består av personer som har lang erfaring innen toppskiktet i norsk oljenæring. Boreteknologiselskapet Ocean Riser Systems ble etablert i Administrerende direktør i selskapet, Børre Fossli, har lang erfaring i å lede boreoperasjoner, både i Statoil og Hydro. Erfaringene hans; og da spesielt fra Gullfaks, har vært viktige i forbindelse med utviklingen av ny boreteknologi. Den nye teknologien har navnet Managed Pressure Drilling eller styrt trykk under boring. Lars T. Bjerke Styreleder for Ocean Riser Systems er Lars T. Bjerke, som tidligere ledet Norsk Hydros oljevirksomhet. Bjerke var viseadministrerende direktør i Saga Petroleum inntil selskapet ble til en del av Norsk Hydro i Bjerke er nå administrerende direktør i selskapet Discover Petroleum, som like over årsskiftet flyttet sitt hovedkontor fra Stavanger til Tromsø. Mektige eiere Mektige selskaper er inne på eiersiden hos Ocean Riser Systems. Statoil Innovation AS, Hydros venturefond og det ledende ventureselskapet Viking Venture har hver en aksjeandel på 11 prosent i selskapet. En like stor aksjeandel har Aker Invest. De resterende aksjene er fordelt på initiativtagere og de ansatte i selskapet. Potensiale Under CONNECT, Norges olje- og gasspartnerskapsforum, 10.februar 2005 ble Ocean Riser Systems kåret til det selskapet som har størst potensiale til kommersiell suksess innen norsk olje og gasssektor.

5 AKTØREN 5 NæringsRapport Nr Landsdelens første oljeselskap bygges opp i Tromsø. -Stor åpenhet og velvilje -Hele tiden mens vi har vært i Tromsø har vi blitt møtt med stor åpenhet og velvilje fra viktige aktører innen det lokale næringslivet. Det har også bidratt til at vi valgte å flytte vårt hovedkontor fra Stavanger til Tromsø. Vi mener vi har den aller beste plassering; både geografisk og strategisk, ut fra nordområdesatsingen og alt det nye som skal skje innen olje og gass i nord, sier administrerende direktør i Discover Petroleum AS, Lars.T. Bjerke. Etter at styret i Discover Petroleum i januar i år bestemte seg for å flytte oljeselskapets hovedkontor fra Stavanger til Tromsø, så har Lars T. Bjerke vært ukependler mellom de to stedene. Bjerke har 30 års erfaring fra oljebransjen, de siste årene fra toppnivå. Han var viseadministrerende direktør i Saga Petroleum inntil selskapet ble til en del av Hydro i Deretter var han leder for Hydros norske oljevirksomhet i to år før han, i samarbeid med andre sentrale folk innen norsk oljebransje, startet opp selskapet Discover Petroleum. Jan M. Wennesland, som også har svært lang fartstid innen forskjellige deler av norsk oljenæring, er styreleder for Discover Petroleum. Åpenhet og velvilje: Administrerende direktør Lars T. Bjerke (bildet) i Discover Petroleum AS som nå bygger opp hovedkontoret sitt i Tromsø er svært godt fornøyd med den holdningen han er blitt møtt med innen det lokale næringsliv. Vi har blitt møtt med åpenhet og stor velvilje, og det er en viktig støtte for oss når vi nå bygger opp selskapet, sier han. FOTO: STEIN LILLEBO trangt om godt egnede fagfolk, da mange selskaper er etablert der. Vi har god tro på at vi vil finne de folkene vi trenger her i Tromsø, sier Lars T. Bjerke. - Viktig støtte -En annen viktig årsak er at vi mener at vår plassering i Tromsø kan gi oss et fortrinn i prosessen som går ut på å bygge opp en portefølje av lisenser som vi vil behøve i Norskehavet og i Barentshavet. Vi opplever hvordan vi møtes med åpenhet og stor velvilje både innen næringsliv og i politiske kretser nordpå, og dette gir oss den støtte vi behøver for å kunne framstå som en målrettet aktør innen nordområdesatsingen, sier Bjerke. Leverandørindustrien Lars T. Bjerke mener at plasseringen av landsdelens første oljeselskap i Tromsø også vil få positive ringvirkninger for næringslivet i Nord-Norge. Vi satser på å bli en operatør; i første omgang innen leteboring. Som operatør vil vi stå for innkjøp av varer og tjenester, og det vil bli enklere for nordnorsk leverandørindustri å forholde seg til et selskap som geografisk er plassert i landsdelen. Vi vil også bygge opp et fagmiljø i Tromsø som er viktig med henblikk på samlet framtidig satsing mot olje og gass, sier Lars T. Bjerke. Ansetter flere Tromsøs første oljeselskap har tilhold i Odd Berg-bygget på Roald Amundsens plass 1 midt i Tromsø sentrum. Kontoret har nå sju ansatte. - Innen årsskiftet satser vi på å være 14 ansatte ved Tromsøkontoret. I løpet av neste år legger vi opp til å være rundt 30 ansatte totalt i selskapet og det er i Tromsø de fleste nyansatte vil bli plassert, sier Bjerke. Discover Petroleum Nordnorske selskaper har rundt 20 prosent av de samlede aksjene i Discover Petroleum. Blant aksjonærene i selskapet er Troms Kraft AS, Tromsø Skotøimagasin AS, Sparebank1 Nord-Norge, Odd Berg AS, trekløveret Harila/Krane/- Myrbakk, Intersport Hammerfest AS og Nord-norsk Finans AS. Odd Berg AS har kjøpt aksjer for rundt 10 millioner kroner i oljeselskapet. Vi valgte å gjøre dette fordi selskapet har en ytterst solid ledelse som sørger for at det framstår som meget seriøst. Dessuten anser vi Nettverk Bjerke sier at Discover Petrolum vil bli et nettverkselskap som vil kjøpe inn tjenester fra andre selskaper når virksomheten blir av en viss størrelse. Dette vil også slå positivt ut for nordnorsk leverandørindustri, og vi er selvsagt allerede godt i gang med å knytte gode kontakter og skape et nettverk som vil sikre oss de tjenester vi vil ha behov for, sier Bjerke. Ny teknologi Discover Petroleum har enerett til å benytte en helt ny teknologi for leting etter olje og gass; den såkallte PetroMarker, som skal kunne gjøre leting langt mer effektiv og billigere enn dagens metoder. Jeg har vært i 30 år i denne bransjen, og jeg vet hvor viktig ny teknologi er for utviklingen. Dette er et område jeg har vektlagt stadig sterkere, og jeg er glad for å kunne lede et selskap som ligger helt i forkant når det gjelder teknologiutvikling, sier Lars T. Bjerke. Geir Johansen det selvsagt for å være en stor fordel at selskapet har valgt å plassere hovedkontoret sitt i Tromsø, sier administrerende direktør Erlend Sundstrøm i Odd Berggruppen. Sundstrøm har selv en mindre aksjepost i selskapet. Yngve Vassmyr, som leder lete-avdelingen i selskapet, har selv investert i aksjer for nær ti millioner kroner i selskapet. Største aksjonær i Discover Petroleum er selskapet ORG Holding et selskap eid av flere olje- og gassinvestorer sørpå, ledet av Jan M. Wennesland. - Gode fagmiljøer -Foruten den store velviljen vi har blitt møtt med fra det lokale næringslivs side, så er det to hovedårsaker til at vi valgte å flytte vårt hovedkontor til Tromsø. For det første har byen bygd opp et godt kompetansemiljø innen fagområder som vil være viktige for olje- og gassindustrien i tiden som kommer. Dette er miljøer knyttet til universitetet, polarforskning, marin teknologi og annet. I Stavanger er det blitt - opptil 220 tonns mobilkran Brenneriv STANGELAND KRAN AS Maskinveien 13, Forus, Postboks 21, 4064 Stavanger, Tlf: Stangeland Kran utfører kran og transport tjenester for Statoil og Hammerfest LNG på Melkøya. Mobilkran - Tungløft - Flytting - Transport - Spesialtransport - Flytekran

6 6 6 - NæringsRapport Nr MILJØ Stadig mer olje og gass og Russland-engasjement for Akvaplan-niva: -Lytt til oss med praksis Over en tredjedel av Tromsø-selskapet Akvaplan-nivas samlede virksomhet er nå arbeid som utføres for olje- og gassindustrien, og direktør Salve Dahle regner med at andelen vil øke i tiden som kommer. I fjor etablerte Tromsøselskapet egen avdeling i Murmansk. Myndighetene bør i langt større grad lytte til de som har praktisk erfaring med arbeid i Russland når nordområdepolitikken skal utformes, mener Salve Dahle. Akvaplan-niva har siden starten i 1984, utviklet seg til å bli et av nordens fremste forsknings- og rådgivningsfirma innenfor akvakultur og marin- og ferskvannsbiologi. I 1991 inngikk selskapet en strategisk allianse med NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), og har siden representert NIVA i Nord- Norge og i nordområdene for øvrig. I samarbeid med NIVA, Unilab Analyse og andre firmaer i Akvaplan-niva-gruppen tilbyr selskapet også en rekke tjenester som er relatert til akvakultur, miljø, biologi, oseanografi, kjemi og modellering. Praktisk erfaring: Tromsø-bedriften Akvaplan-niva og direktør Salve Dahle (bildet) har lang praktisk erfaring med arbeid i Russland. Vi, og andre, som traust steg for steg har arbeidet overfor Russland har tilegnet oss praktisk erfaring som myndighetene bør dra direkte nytte av i nordområdesatsingen, sier Dahle. Olje og gass -For å kunne drive med utvinning av olje og gass i nordområdene er det viktig at man både har kjennskap til oljeindustrien og til økosystemet i nord. Vi sitter inne med kunnskaper om begge deler, og vi merker hvordan det blir stadig større etterspørsel etter våre tjenester. Vi har kontrakter med flere av de store oljeselskapene om å forta kartlegging og forskning som legger viktige premisser for olje- og gassutvinning i nord, sier Salve Dahle. Han opplyser at over en tredjedel av Akvaplan-nivas samlede virksomhet nå er arbeid som utføres for olje- og gassindustrien. Denne andelen vil ventelig øke i tiden som kommer med den utviklingen som nå skjer i nordområdene, sier Salve Dahle. - Tillit Akvaplan-niva er blant forskningsinstitusjonene her i landet som har lengst erfaring med arbeid i Russland. Ja, vi har hatt et nært samarbeid russiske institusjoner siden 1990, og utført en rekke oppdrag både i norske og russiske farvann, i elver og på land. Vi har knyttet nære og gode kontakter med russisk næringsliv og med representanter for russiske myndigheter. Vi har opparbeidet oss tillit hos nabofolket i øst, og dette er svært viktig for å kunne operere godt i det russiske markedet, påpeker Salve Dahle. Akvaplan-niva AS Kulturforskjeller Han viser til at det eksisterer kulturforskjeller mellom Vesten og Russland. Russerne inngår ikke forretningsavtaler over lunchbordet; på samme vis som man gjør i Vesten. I Russland er det viktig at man bruker tid; til å bli venner, til å lage seg et tillitsfullt nettverk. Vi har fått kommet til områder i Russland som ellers ikke vises til vestlige reisende - blant annet til strengt militære områder. Dette har vi fått anledning til, fordi russerne vet at vi aldri kommer til å misbruke de opplysninger vi får, sier Salve Dahle. Russisk datterselskap I fjor vår etablerte Akvaplan-niva eget datterselskap i Murmansk nemlig Akvaplan-niva Barents. Akvaplan-niva eier alle aksjer i det russiske selskapet. Datterselskapet gjør det enklere for oss å videreutvikle det nære samarbeidet med Russland. Dessuten er det tillitsvekkende for det russiske markedet at man viser at man er villig å investere og bygge opp kompetanse i Russland, sier Salve Dahle. Festtaler og praksis Salve Dahle mener at norske myndigheter i for liten grad har nyttiggjort seg de erfaringene som folk Forsknings- og rådgivningsbedriften innen akvakultur og marinog ferskvannsbiologi ble etablert i 1984 i Tromsø. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) eier 93 prosent av aksjene, mens øvrige aksjer eies av bedriftens ansatte. Bedriften samarbeider nært med Unilab Analyse AS, som foretar analyser av forskjellige slag organisk materiale. Akvaplan-niva eier 51 prosent av aksjene i Unilab Analyse AS. En annen nær samarbeidspartner er Acona Geo Services AS, tidligere Geo-gruppen. Denne bedriften yter geologiske konsulenttjenester. De tre selskapene samarbeider spesielt når det gjelder oppdrag rettet mot olje- og gassindustrien. Akvaplanniva har hatt jevn omsetningsvest de siste årene. I 2005 var omsetningen på 41,59 millioner kroner, med et resultat før skatt på 3,1 millioner. I fjor kom omsetningen opp i vel 45 millioner kroner. som har samarbeidet med russerne i mange år har tilegnet seg. Nordområdesatsingen har i for lang tid hatt for stort preg av å være festtaler. Når vi samarbeider med russerne, så dreier det seg ikke om regional politikk, men om nasjonal politikk. Vi, og andre som traust har arbeidet steg for steg overfor Russland, har rett og slett hatt vanskeligheter med å få nødvendig forståelse fra norske myndigheters side. Myndighetene bør i langt større grad lytte til de som har praktisk erfaring med arbeid i Russland, når nordområdepolitikken skal utformes. Det er nemlig da man finner fram til de beste løsningene, påpeker Salve Dahle. Geir Johansen Tillitsfullt nettverk: Salve Dahle med russiske kollegaer fra Murmansk Marinbiologiske Institutt på Novaya Zemlya i 1992, området for utprøving av kjernevåpen. Akvaplan-niva er de eneste vestlige forskerne som er invitert dit. Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo. NASJONAL TRANSPORTSTØTTE Transportstøtteordningen er rettighetsbasert og omfatter som hovedregel foretak som produserer egne varer, og som har fått økning i arbeidsgiveravgiften etter Foretakene må tilhøre bestemte næringer (næringskode og 24-37), og være hjemmehørende i, eller ha produksjonsavdeling i, utvalgte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland. Transportstøtte gis som delvis refusjon av kostnader ved innog uttransport av varer. Det er mulig å motta både nasjonal og fylkeskommunal transportstøtte i samme år. Støtten innvilges etterskuddsvis, slik at det i 2007 søkes om nasjonal transportstøtte for å kompensere for den økning i arbeidsgiveravgift som foretakene hadde i Mer informasjon om ordningen, forskrift og elektronisk søknadsskjema er tilgjengelig på nettstedet: Offshore: Miljøovervåking i Nordsjøen. Prosjektleder Hans Petter Mannvik på bildet Søknadsfrist er 1. juni 2007 VI GIR LOKALE IDEER GLOBALER MULIGHETER

7 NæringsRapport Nr DDB Oslo KF 20 Foto: Billy Bonkers Ill: Commando Group Norges største industriprosjekt. Noensinne. Utbyggingen av det gigantiske gassfeltet Ormen Lange utenfor Møre og Romsdal er tidenes største industriprosjekt her til lands. På Nyhamna i Aukra kommune er over 9000 mennesker fra hele 57 nasjoner nå i full sving med å ferdigstille anlegget som skal behandle gassen. Til avtalt tid og budsjett. Ute i havet på nær 1000 meters dyp har vi installert norsk teknologi på sitt aller beste. Med millimeterpresisjon har vi koplet sammen undervannsinstallasjoner og rør som skal frakte gassen til land. For å transportere gassen videre har vi lagt et 1200 kilometer langt rør som strekker seg fra Norge til Storbritannia deler er blitt sveiset sammen og installert på havbunnen til verdens lengste undersjøiske gassledning. Når produksjonen starter kommende høst vil gass fra Ormen Lange kunne dekke inntil 20 prosent av britenes gassbehov i opptil 40 år. Og lille Norge vil bli en av verdens største eksportører av naturgass. Det går an å tenke stort i et lite land. Partnere:

8 8 8 - NæringsRapport Nr GJESTESKRIBENTEN Oljepolitikken stemmer ikke med Nordområdepolitikken Av Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm kommunikasjon. FOTO: OLAV HEGGØ Det er prisverdig at Regjeringen legger opp til en aktiv Nordområdepolitikk, både for å sikre norsk suverenitet og styrke næringsutviklingen i Nord- Norge. Men vi kommer ikke utenom at hjørnestenen er oljevirksomheten, og dessverre er det langt frem før oljepolitikken underbygger Nordområdepolitikken. Størrelsen på både utfordringene og mulighetene illustreres av kartet over de enorme havområdene som Norge har eller snart vil få suverenitet over (figur 1). Verden forventer at vi lever opp til dette ansvaret ved å utforske mulighetene for å finne energiressursene så raskt det lar seg gjøre. Dette er en enorm fremtidsoppgave som vi bare såvidt har begynt på. Ingen nybrottsområder I sør har vi Nordsjøen og Haltenbanken som nå er regnet som modne, dvs. svært grundig utforskede områder. Vi har lenge vært i gang i Norskehavet og i sørlige del av Barentshavet, og kan trygt si at disse er kommet ganske langt i modningsprosessen. Det er svært lenge siden vi har utvidet områdene der oljevirksomhet er tillatt (selv om Barentshavet Sør en periode har vært stengt og så delvis gjenåpnet). Det betyr at vi idag egentlig ikke har noen virkelige nybrottsområder som de største og tyngste selskapene kan sette tennene sine i. Oljedirektoratet anslår at ca. 26% av hva som kan være Norges samlede petroleumsressurser ennå ikke er funnet, tilsvarende 3,4 mrd Sm3 oljeekvivalenter. Dette er enorme ressurser, men det er stor usikkerhet i dette anslaget. Etter ODs mest optimistiske anslag kan det være ytterligere 3,4 mrd, og i så fall er det samlede grunnlaget så mye større at det som ikke er oppdaget vil utgjøre 41%. Enorme områder: Områder hvor Oljedirektoratet har vurdert ressursgrunnlaget på norsk sokkel (markert i rosa). Kilde: ODs ressursrapport Ingen høstningsfase Detter er anslag for hva som er utvinnbart ut fra hva man kan se som sannsynlig forlengelse av kjent teknologi. Men vi må legge an et svært langsiktig perspektiv. Tenk på hvor fantastisk den teknologiske utviklingen har vært på de drøye 40 årene siden første konsesjonsrunde i 1965! Vi kan ikke engang forestille oss hva som kan være mulig 40 år inn i fremtiden. Hvis vi gjør tingene riktig, kan vi arbeide oss så langt nordover og vestover som vi vil. Dessuten omfatter ODs anslag bare deler av norsk sokkel (figur 2). Det er ikke gjort anslag for bl. a. omstridt område, sokkelen rundt Jan Mayen, Smutthullet, Smutthavet, områder øst og vest for Svalbard og de aller nordligste områdene. Noe av dette - men langt fra alt - er områder med store havdyp, eller anses av andre grunner som lite aktuelle, men ingen vet hva fremtiden kan by på. Spesielt bør vi merke oss at Grønland og Færøene har begynt å bevege seg inn i nærliggende områder - selvsagt i tillegg til Russland. Naturligvis er dette det optimistiske perspektivet. Det er også optimistisk når US Geological Survey tror at fjerdeparten av verdens uoppdagede petroleumsressurser kan finnes i nord. Men optimisme i denne sammenheng er ikke mindre realistisk enn pessimisme. Vi hadde ikke kommet noen vei hvis ikke driftige pionerer gjennom historien hadde fulgt sine optimistiske instinkter. Naturligvis må vi legge opp til å finne det som finnes kan. Det er derfor grovt uansvarlig at noen nå snakker om at vi beveger oss inn i en høstningsfase og at det ikke lenger er like viktig å fremme ny teknologi. Langt arbeidsprogram Selvsagt vil det ta tid før vi får undersøkt alt, ihvertfall mange tiår. Vi må arbeide oss frem skritt for skritt, først inn i de nærmeste ukjente områdene, og så videre etter som vi bygger mer kunnskap, teknologi og infrastruktur. Men vi må våge å ta hvert nytt skritt i tide. Grunnlaget må legges lenge før den første letebrønnen kan settes. Mens vi leter i åpne områdene, må vi skaffe best mulig geologisk informasjon og utvikle teknologien vi trenger for neste skritt - og så videre. Diskontinuitet og tap av mangfold Hvis vi fortsetter for lenge å konsentrere oss om allerede åpne områder vil det oppstå en diskontinuitet, ved at de sterkeste letelokomotivene - de store internasjonale selskapene - gradvis mister interesse av mangel på nye, krevende utfordringer. Dette skjer allerede. Andelen av letebrønnene som er operert av de store selskapenes (majors) er allerede synkende både i modne og halvmodne områder. Hvis dette utvikler seg til et fullt brudd, risikerer vi at vi virkelig går inn i høstningsfasen på en begrenset del av sokkelen, mens intet skjer i resten av områdene våre. Da vil den norske petroleumsklyngen miste sin innovasjonskraft, og miste muligheten for å gå videre når vi en gang endelig innser at vi må gjøre det. Da vil store ressurser kunne gå tapt uten at vi noen gang får vite hvor store de var. Alternativt kan de bli funnet og produsert en gang i fremtiden, men da med aktører som arbeider fra utlandet. Og det vil bli vanskelig for Norge å holde på områdene i alle fall. Ved siden av de store internasjonale selskapene er det de store norske selskapene som har vært letemotorer på norsk sokkel. Men det er svært risikabelt å nøye seg med disse når antallet nå reduseres fra tre til to til bare ett. Vi har sikker erfaring for at det utvikler seg ulike idéer i ulike selskaper, og at dette mangfoldet er av uvurdering betydning for effektiv letevirksomhet. Med bare ett selskap virkelig innstilt på og med styrke til å lete i nybrottsområder, vil vi med nærmest full sikkerhet gå glipp av store muligheter. Historien viser også at det kan være store vendepunkter knyttet til ett enkelt funn. Hva ville skjedd f. eks. hvis ikke OD hadde presset Phillips til å bore brønnen som fant Ekofisk? Fremrykningen videre nordover og vestover kan for alt vi vet gjerne komme til å avhenge av slike vendepunkter. Usikkerhet om ny åpning Dessverre er oljepolitikken ikke god nok til å unngå en slik diskontinuitet. Det er idag alt for stor usikkerhet om når nye områder vil bli åpnet. I Regjeringens nordområdemelding understrekes det stadig at man interesserer seg for Barentshavet Sør. Vi hører ingenting om ambisjoner om å rykke nordover. Det eneste området som er overmodent for åpning er Nordland VI/VII og Troms II utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er idag bare dette området som virkelig kan gjenreise sterk interesse fra de store internasjonale selskapene. Det kan åpnes i 2010, etter en ny forvaltningsplan, men det vil bli først etter hard politisk kamp og avhengig av at det gjøres grundige forberedelser. Og det ble ihvertfall ikke lagt opp til tilstrekkelig innsats i statsbudsjettet for Oljevirksomhet i dette området vil bety skjerpede krav til sikkerhet og miljø. Det er alle klar over, og på en måte er det bare positivt: Det vil kreve utvikling av ny teknologi. Ganske visst er det ikke den samme type ny teknologi som vi trenger for fjernere områder, men det vil ihvertfall opprettholde presset for industriell innovasjon. Tilløp uten hopp På grunn av usikkerheten om når man kan komme videre, vil oljeselskapene ha for svake insentiver til selv å iverksette nye seismiske undersøkelser og andre områdestudier, og iverksette forskningsprogrammer for å løse de nye teknologiske utfordringene i

9 GJESTESKRIBENTEN 9 NæringsRapport Nr nye områder, f. eks. Barentshavet Nord. Staten må derfor ta ansvaret for den usikkerhet den selv har skapt ved å satse særlig sterkt på slike programmer. Utenriksministeren gjorde et godt tilløp da han lanserte forskningsprogrammet "Barents 2020", der man ville samarbeide med norske og utenlandske bedrifter og forskningsinstitusjoner om nettopp slik ny teknologi som trengs for å rykke nordover. Men det ble et tilløp uten hopp. Tidligere Statoilsjef Arve Johnsen gjorde et godt forarbeide da han foreslo prosjekter for bl. a. undersjøisk bore- og produksjonsteknologi, langdistanse rørtransport, petroleumsutvinning under isforhold, sanntis overvåking av havområdene, og felles praksis for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Han fant også frem til egnede samarbeidspartnere. Men det ble lite igjen av dette da Regjeringen la frem Nordområdemeldingen. Heller ikke Forskningsrådets nye Nordområdestrategi inneholder noe særlig av interesse for dette formålet. Grønne hindringer Det hadde likevel hjulpet hvis myndighetene bare kunne markere en fast vilje til å komme videre og definere en tidsplan. Det ville være et godt signal til selskapene, slik at de kanskje likevel ville ta noe større risiko selv for å gjøre forberedelser. Men problemet er Mye å hente: Fordeling av de totale utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel per , med usikkerhetsområder markert. Kilde: ODs ressursrapport nok igjen at det skal tas hensyn til de grønne interessene. Det var sikkert også grunnen til at det ble så lite igjen av Nordområdestrategiene. Ingen er i tvil om at det blir krevende miljøutfordringer alle steder. Men det nytter ikke bare å sitte med hendene i fanget og vente på at de blir borte. De miljømessige utfordringene må møtes gjennom samme prosess som alle andre. Miljøteknologien kan bare komme når den blir integrert i teknologiske helhetsløsninger, og det krever at man kommer i bevegelse. Ellers kan vi lage forvaltningsplan etter forvaltningsplan med de samme konklusjonene. Skatt Vi kommer heller ikke unna de finansielle rammebetingelsene. Etter nederlaget i forrige skattedebatt, og så lenge de tjener så bra med høye oljepriser, våger ikke oljeselskapene selv å reise noen ny skattedebatt. Men det er Norge - og særlig Nord-Norge - som taper på at vi ikke får et bedre skattesystem på plass. Poenget er at vårt nåværende system er bra nok så lenge oljeprisen er høy, men det blir temmelig dårlig ved lavere priser, for mindre og krevende prosjekter. Årsaken er at det blir svakere materialitet, dvs. at den del av overskuddet (regnet i kroner) som trengs for å betale for kunnskap og organisasjon etter at kapitalen har fått sitt (regnet i prosenter) blir for liten, når det trengs mye kunnskap og organisasjon sett i forhold til feltets størrelse. Skattesystemet er idag ikke noen hindring for kortsiktige prosjekter, slik som utvikling i modne områder, men en stor hindring for langsiktige prosjekter, fordi det er stor usikkerhet om oljeprisen på lengre sikt. Når man er på toppen av en høy prisbølge, øker sannsynligheten for at prisene blir lavere når langsiktige prosjekter kommer i produksjon. Oljeselskapene må derfor ta hensyn til forventet resultat etter skatt for alle tenkelige prisbaner, og veie disse sammen etter sannsynlighet. Da slår systemet vårt dårlig ut. Dette problemet berører særlig de store internasjonale selskapene, som i første rekke ønsker å arbeide med langsiktige prosjekter i nybrottsområder, og som også er de som har den brede kompetansen og den finansielle styrken som skal til. Etter beslutningen om fusjon mellom Statoil og Hydro er alle enige om at vi må få mer aktivitet ut av disse selskapene. Da må vi også ta konsekvensene av dette på alle områder av petroleumspolitikken. Industri Vi burde også hatt en mer aktiv politikk for å bygge opp leverandørindustrien i Nord-Norge, ikke bare for å sikre at landsdelen får best mulig utbytte, men også for å mobilisere mer lokal kunnskap, innovasjon og humankapital. Nå gjør nordnorsk næringsliv selv en god jobb i kjølvannet av Snøhvit-utbyggingen, men det trengs fortsatt mye tettere nettverksbygging både innenfor landsdelen og ikke minst inn mot våre tunge nasjonale leverandørbedrifter. Her kan nok myndighetene også gjøre mer for å skape møteplasser og fremme egnede fondsordninger som kan bygge bro mellom ulike eiermiljøer. TROMS KOMPETANSESENTER MIDT I NORDOMRÅDENE Troms fylkeskommune satser på nyskaping og utviking innenfor marin bioteknologi, kald klima teknologi, miljø, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, satellittovervåkning og romfart, akvakultur, transport og logistikk, olje og gass. Nyskaping og næringsutvikling er sentralt satsingsområde for Troms fylkeskommune vi ønsker å være en god tilrettelegger og medspiller i utviklingen i nordområdene. Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf: e-post:

10 NæringsRapport Nr STATISTIKK Status for mindre bedrifter og Snøhvitutbyggingen: Finnmark tok kaka Små bedrifter fra Finnmark tok en høyst betydelig del av kaka når det gjelder leveranser av varer og tjenester til Snøhvitutbygginga. Derimot var bidraget fra næringslivet i det øvrige Nord-Norge; innbefattet de største byene, minimalt. -Snøhvitutbygginga har skapt en ny optimisme i Finnmark. Nå later generell byggeaktivitet til å ta seg opp igjen, sier Jan Erik Opgård i Alta-firmaet Jan Opgård AS; en av de mindre Finnmarksbedriftene som har hatt omfattende oppdrag under utbyggingen. En analyse som Norut NIBR har foretatt viser at rundt en fjerdedel av de totale leveransene av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen kom fra bedrifter med færre enn 100 ansatte. Norut NIBR i Alta har vært den institusjonen som har drevet såkalt følgeforskning på Snøhvitutbyggingen, på oppdrag fra Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil. Undersøkelsen som spesielt tar for seg småbedriftenes leveranser er utført på oppdrag fra NHO. Mest til Finnmark: En undersøkelse om mindre bedrifters leveranse av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen som Norut NIBR i Alta har foretatt viser at små bedrifter i Finnmark tok en høyst betydelig del av Snøhvitkaka. Alta-bedriften Jan Opgård AS var en av bedriftene som hadde omfattende Snøhvit-oppdrag. Snøhvit har ført til økt optimisme og generelt større byggeaktivitet i vårt område, sier daglig leder Jan Erik Opgård (bildet) i Jan Opgård AS. - Overraskende Det er Inge Berg Nilssen som har stått for forskningsrapporten Små bedrifter som leverandører til Snøhvitutbyggingen. Tallmaterialet er hentet ut fra Statoils kontraktdatabase, og undersøkelsen er basert på det tallmateriale som forelå ved inngangen til Det er grunn til å anta at småbedriftenes andel er videreført på samme nivå; og kanskje enda litt sterkere, også i det som har skjedd siden inngangen til Totalt sett må jeg si at det var en del overraskende at småbedriftene sto for såpass store leveranser til Snøhvitutbygginga, sier Inge Berg Nilsen. 37, 2 milliarder Ved inngangen til 2006 var det inngått kontrakter for svimlende 37,2 milliarder kroner i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Av dette var kontrakter for 21,7 milliarder inngått med norske leverandører personer hadde til da vært i arbeid i forbindelse med prosjektet, og 2100 av disse var hjemmehørende i Vest-Finnmark. Mest til Rogaland og Hordaland Det er næringslivet i Rogaland, Hordaland og Oslo/Akershus som har stått for de klart største leveransene av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen, totalt sett. Også når det gjelder småbedriftenes leveranser kommer fylkene Rogaland og Hordaland sterkest ut. Ikke uventet da det er i dette området man gjennom tiår har utviklet spesiell leverandørindustri rettet mot olje og gass-sektoren. Overraskende: Det er Inge Berg Nilssen (bildet) som har stått for forskningsrapporten Små bedrifter som leverandører til Snøhvitutbyggingen. Lite til Nordland og Troms Et annet tydelig trekk i undersøkelsen er at små bedrifter i Finnmark har stått for høyst betydelige leveranser til Snøhvit mens mindre bedrifter i Troms og Nordland i svært liten grad har deltatt under Snøhvitutbyggingen. Av bedrifter med 100 eller færre ansatte som leverte varer og tjenester til Snøhvit kom 37,1 prosent fra Rogaland, 21,4 prosent fra Finnmark og 8,4 prosent fra Hordaland. Fire prosent av småbedriftene med oppdrag på Melkøya kom fra Troms, mens kun 1,8 prosent av småbedriftene med Snøhvitoppdrag kom fra Nordland. - Ja, undersøkelsen viser helt tydelig at næringslivet i de større byene nordpå, som Tromsø, Bodø og Harstad, ikke har deltatt i særlig stor grad i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Deriomot har mindre lokale aktører i Finnmark; hovedsakelig fra Alta og Hammerfest, greid å hente ut betydelige oppdrag, sier Inge Berg Nilsen. Tredoblet omsetning Maskinentreprenør Jan Opgård AS fra Alta er en av de mindre Finnmarksbedriftene som har hatt flere oppdrag under Snøhvitutbyggingen. Det vises også i regnskapstallene. Fra 2001 er omsetningen i bedriften blitt mer enn tredoblet. I fjor kom Alta-bedriften ut med ei omsetning på vel 36 millioner kroner. - For vår bransje skapte Snøhvitutbygginga forhold vi aldri tidligere har opplevd maken til, sier daglig leder Jan Erik Opgård i Alta-firmaet Jan Opgård AS. - Vi har hatt flere oppdrag på Melkøya, både direkte for Statoil og for underleverandører. Vi har tjent gode penger som for det meste er blitt benyttet til å investere i nye maskiner og øvrig utstyr. Dessuten har vi tilegnet oss verdifulle erfaringer innen arbeid rettet mot olje og gass, noe som gjør oss sterkere rustet til å ta liknende oppdrag i tiden som kommer, sier Jan Opgård. - Ny optimisme I slutten av januar ble hans firma ferdig med siste rest av arbeid med knusing av masse på Melkøya. Innen vår bransje merker vi hvordan Snøhvitutbygginga har skapt en ny optimisme i Finnmark. Nå later generell byggeaktivitet til å ta seg opp igjen; spesielt i Alta-området. Derfor regner vi med å ha nok å gjøre i tiden framover, til tross for at vårt direkte engasjement med Snøhvitutbygginga nå er over, sier Jan Erik Opgård. Geir Johansen Abonnér på NæringsRapport

11 BARENTSREGIONEN 11 NæringsRapport Nr Pro Barents som viktig utviklingsselskap i nordområdesatsingen: Norsk-russisk fellesskap -For å gi Hammerfest-regionen, og områdene rundt, god og varig styrke innen nordområdesatsingen anser jeg det for å være en prioritert oppgave å skape et multikulturelt fellesskap hvor norsk og russisk arbeidskraft på alle nivåer, og norske og russiske industriressurser, inngår i et fellesskap. Dette sier direktør for næringsutviklingsselskapet Pro Barents AS i Hammerfest, Bjørn Bjørgve. ernes ambisjoner i Barentsregionen. Kontakten med eiermiljøene skal bidra til at idètilfang, kompetanse og gjennomføringsevne tilsvarer ambisjonsnivået i selskapet. Prioriterte områder vil blant annet være realisering av avledet industri, utvikling av muligheter innen miljøteknologi/krav, bidrag til kompetansehevende aktiviteter og samarbeid med miljø i nordvest Russland innen disse områdene. Selskapet kan bidra til utvikling ved å eie andeler i andre selskap eller bistå med utviklingssressurser til samme formål." Samarbeid -En viktig del av mitt arbeid hittil har bestått i å kommunisere selve vi har kommet godt i gang i løpet av kort tid, sier Bjørn Bjørgve. Tre satsingsområder Pro Barents har tre satsingsområder. For det første skal selskapet bidra til å utvikle industri basert på gass fra Snøhvitfeltet. Pro Barents er største eier i selskapet Barents Naturgass, som nå er kommet konkret i gang med å selge gassen. Pro Barents skal også bidra til realiseringen av Hammerfest Gasskraft. For det andre skal selskapet bidra til opparbeidelse av nye industriarealer og legge til rette for industrisamarbeid. Selskapet har gått inn med investeringer i Fuglenes Industripark (omtalt an- som arrangører av den store Barentshavskonferansen som hvert år avvikles i april i Hammerfest, og Pro Barents er involvert i arbeidet med å få mastergradstudier innen teknologifag realisert i Hammerfest. Russland - I tiden som kommer blir det viktig å sørge for å skaffe tilveie arbeidskraft på alle nivåer; fra ufaglærte arbeidere til tekniske eksperter, som sørger for at kravene til de aktørene som nå viderefører arbeidet med Snøhvit får sine behov tilfredstilt. Det er stort press innen det norske arbeidsmarkedet, og jeg mener det er av stor viktighet å rette blikket østover. For å gi Hammerfest-regionen, og områdene rundt, god og varig styrke innen nordområdesatsingen anser jeg det for å være en prioritert oppgave å skape et multikulturelt fellesskap hvor norsk og russisk arbeidskraft på alle nivåer, og norske og russiske industriressurser inngår i et fellesskap. Kola-området har innbyggere - 12 ganger så mange som Finnmark. Derfor består en del av vårt arbeid også av å skape bedre vilkår for at russere kan arbeide her i landet, sier Bjørn Bjørgve. Geir Johansen Hammerfest i nord: I begivenhetens sentrum. FOTO: TOR HARRY BJØRN Bjørn Bjørgve var Hammerfest Næringshages første daglige leder, og han har stått for oppbyggingen av næringshagen til å bli en av landets største. Fra 1. august i fjor har Bjørgve ledet utviklings- og investeringsselskapet Pro Barents, hvor Statoil og Hammerfest Energi er de største eierne. Formål Pro Barents skal; ifølge forretningsidèen, være "et regionalt utviklingsselskap for Barentsregionen. Selskapet skal utvikle og realisere forretningsideer eller infrastruktur for næringslivet i regionen. Selskapet skal være et virkemiddel for gjennomføring av ei- formålet med vårt selskap. Vi er både et utviklings- og investeringsselskap som samlet sett skal bidra til å løfte opp de muligheter som fins innen petroleumsindustrien, slik at regionen får en vesentlig andel av verdiskapningen. Jeg mener vi i stor grad nå har lyktes med å markere hva selskapet står for. Det viser seg at det er stor interesse for å inngå i samarbeid; både utviklingsmessig og økonomisk, med vårt selskap. Vi er inne i konkrete samarbeidsprosjekter med store, internasjonale selskaper som Aker Seafoods, Vetco Aibel og R&M Industrier - i tillegg til at vi samarbeider med mindre lokale aktører. Jeg synes selv net sted i denne utgaven) og i Rossmolla Industripark. På Rossmolla samarbeider Pro Barents blant andre med Aker Seafoods om å få etablert landbasert torskeoppdrett. For det tredje skal Pro Barents arbeide for å høyne kompetanse og bedre infrastruktur som sikrer økt verdiskapning av olje og gassvirksomheten i regionen. Pro Barents er den største eieren i Hammerfest Næringshage, og man er inne på eiersiden både i Kirkenes Næringshage og Kunnskapsparken i Harstad - på alle de stedene som er utpekt til å være satsingssentre for olje og gassvirksomheten i nordområdene. Selskapet står Russland viktig: Direktør Bjørn Bjørgve i utviklingsselskapet Pro Barents mener at det er svært viktig at Norge og Russland får til et nært og godt samarbeid, både om utveksling av arbeidkraft og om industriutvikling. Vi ser Bjørgve fotografert sammen med sin russiske medarbeider i Pro Barents, Anton Voskoboynikov, til venstre. Barentslab AS Et næringsmiddel-, vann- og miljølaboratorium Havneveien Rypefjord Tlf: Fax: Trykkluft for profesjonelle Kompressorer - Blåsere - Styringer - Etterbehandling - Tilbehør - Service Skattøravn. 71, 9018 Tromsø Tlf Fax: Avd. Harstad Tlf Fax:

12 NæringsRapport Nr REGIONAL PLANLEGGING Alta kommunes nordområdestrategi: Noe nærsynt I Alta har alle gode krefter slått seg sammen og laget et strategidokument rettet mot de nasjonale myndighetenes nordområdesatsing. De gode krefter består, foruten av Alta kommune, av Høyskolen Norut/Nibr og Næringsforeningen. Det er intet dårlig lag, noe strategidokumentet også bærer preg av.vi ser ingen grunn til å reise tvil om eller kritisere noen av de tiltakene som foreslås eller målsetningene som listes opp. Tvert i mot. Det meste synes godt og fornuftig fundert. Derimot lider dokumentet av vel mye ønsketekning når det gjelder de mer konkrete målene, som for eksempel at Alta skal bli lokaliseringssted for nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling i Norge. Det er et senter som svært mange norske steder akkurat nå sloss om. Om det skulle havne et annet sted enn i Alta, så forsvinner altså en av de viktigste og mest konkretiserte deler av strategiplanen, og en strategiplan bør ha levedyktighet ut over lokaliseringen av et fåtall byråkratiske, statlige arbeidsplasser. Noe lignende kan også sies om etableringen av et verdensarvsenter for bergkunst. Igjen er oppnåelsen av målsetningen gjort avhengig av en betydelig statlig velvilje Ser vi på den tredje av kjernesakene, delaktighet i det nasjonale reiselivsprogrammet Norwegian Centres of Expertise. så er også det avhengig av velvilje fra Innovasjon Norge på nasjonalt nivå. Det er ikke dermed sagt at ikke slike lokale ønskelister hører med i en strategiplan, som dessuten inneholder svært mye mer, særlig på utdannings- og kompetansesiden. Det sistnevnte er utmerket. Men strategien for å vinne frem når det gjelder den viktigste kjernesaken, Nasjonalt kompetansesenter, har et visst gammelmodig preg, når press mot departement og Storting presenteres som viktigste strategi. Trolig vil det faglige innhold i et slikt senter være viktigst. Og vi føler oss ikke sikre på at oppbyggingen av et slikt senter kan bli en del av en nasjonal nordområdestrategi. Faktisk tror vi at et slikt senter skal fylle oppgaver langt ut over hva som med noen rimelighet kan kalles nordområder. Bortsett fra dette er det lite å kritisere av innholdet. Innledningsvis påpekes to viktige forhold, som også er grunnleggende i den nasjonale nordområdesatsingen, troen på økt petroleumsvirksomhet og vårt naboskap til Russland. Begge er viktige. Det bringer oss imidlertid til noe som ikke berøres i planen: LANGSETKONSERNET med rundt 800 ansatte har deltatt tungt i de store utbyggingsprosjektene Snøhvit og Ormen Lange. I tillegg er vi en foretrukket V&M leverandør til både disse og øvrige prosessanlegg. KONSERNETS TJENESTETILBUD ER: Utleie av kvalifiserte fagarbeidere innen sveis, plate, rør, mekanikere, HVAC, 150. Vedlikehold og modifikasjon Langset Nord AS Brødr. Langset AS avd. Hammerfest Kransvikvn. 12, 9600 Hammerfest Telefon: Telefaks: Brødr. Langset AS Gammelseterlia 5, 6422 Molde Telefon: Telefaks: Vel nærsynt. Rektor ved Høgskolen i Alta, Sonni Olsen, har ledet styringsgruppen for dokumentet, Nordområdestrategi for Alta. FOTO: JØRN E. GÅSVÆR Alta er uten petroleumsvirksomhet, og har heller ingen direkte nærhet til Russland. Derimot har Alta både et næringsliv og forsknings/utdanningsinstitusjoner med berøringspunkter mot begge deler. Dog finner vi ingen steder i dokumentet noe som helst om forsøk på etablering av strategiske allianser med andre kommuner, næringsliv, institusjoner eller annet, som kan gjøre Alta til noe mer enn en ren underleverandør av produkter og tjenester til f. eks Hammerfest og Kirkenes, når behovene oppstår. I Næringsrapport har vi tidligere påvist at Snøhvitutbyggingen hadde en særdeles god effekt på lokalt næringsliv også i Alta. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke skal kunne fortsette også i neste utbyggingstrinn av Snøhvit, men vi finner lite om dette i strategiplanen. Vi finner heller ikke noe om de åpenbare behov man i Sør- Varanger skulle stå overfor dersom kommunen skulle få spille en rolle i forhold en eventuell Stokman-utbygging, eller bli norsk senter i en mulig Pomorsone. Hvilke utdanningsmessige og forskningsmessige utfordringer vil da denne delen av Finnmark kunne stå overfor? For å nevne noe. Overalt i våre naboland, der strategisk planlegging foregår, er det ytterst sjelden at planleggingen reserveres til en enkelt kommune. Tvert i mot. Man planlegger regionalt, eller fler-regionalt. Eller rettere. Der man ser at nasjonal myndighet står frem og beskriver en ønsket utvikling i noe så stort som nordområdene så tar man i alle fall og inkluderer mest mulig som begrepet kan omfatte i den planlegging som må gjøres. Det gjelder fysisk infrastruktur, intellektuell kapasitet, teknologi og stimuli til næringslivet. Da er kommunegrensene en dårlig grense for planlegging. Nå skal intet ondt være sagt om det som produsert i Alta, men mye tyder på at det er et sterkt behov for å utvide perspektivet ut over kommunegrensen, særlig når Finnmark spiller en nøkkelrolle i vår definisjon av nordområder og Alta spiller en nøkkelrolle i Finnmark. Finn Bjørnar Hansen Verkstedtjenester og produksjon Langset har hovedkontor i Eidsvåg i Møre og Romsdal og har egne verksteder i Hammerfest, Sunndalsøra, Eidsvåg og Eide. Kontakt oss for oppdrag.

13 AKTØRENE 13 NæringsRapport Nr Elektronikkprodusenten Barel AS i Kirkenes: Egen avdeling i Russland -Vi har høstet meget positive erfaringer med å etablere en egen avdeling av vår bedrift i Murmansk, og andre norske produksjonsbedrifter bør nå få øynene opp for de enorme muligheter som ligger i Russland. Det sier daglig leder for Kirkenes-bedriften Barel AS, Geir Torbjørnsen. Kirkenesværingen Geir Torbjørnsen leder noe så sjeldent som en produksjonsbedrift for elektronikk i Kirkenes. Bedriften utvikler og produserer elektronikk for styring av lys i eksplosjonssikre miljøer. Slike miljøer kan være oljeplattformer, kjemiske industrilokaler, produksjonslokaler hvor det utvikles gass og annet eksplosjonsfarlig materiale. Kirkenesbedriften utvikler og produserer også nød- og rømningslys til cruiseskip som selges rundt om å hele verden. I tillegg konstruerer man egne termostater til varmeovner som også selges på det internasjonale markedet. Samarbeid med Glamox Det var i samarbeid med den store lysarmaturprodusenten Glamox, at Kirkenesbedriften først ble etablert i Etter hvert som selvstendig utviklingsarbeid ble dyrket fram i Kirkenes, så valgte man å stå på helt egne bein. Glamox solgte sine siste aksjer i bedriften i 2003, men er fortsatt en av Barels viktigste kunder. Nå har selskapet AS Energikontroll, hvor Geir Torbjørnsen eier alle aksjer, 61 prosent av aksjene, mens Innovasjon Norge, har 39 prosent av aksjene i Barel AS. Til Russland I likhet med mange andre norske produksjonsbedrifter, så har Torbjørnsen fått oppleve hvor høyt kostnadsnivået er her i landet. Andre bedrifter outsorcer til Kina eller til de baltiske statene som følge av dette. Jeg valgte imidlertid å se rett over grensa mot Russland. I 1999 innledet vi et samarbeid med en russisk statsbedrift i Murmansk. Vi ville rett og slett teste ut om alle ryktene om korrupsjon, umulige tollklareringsforhold og omtrent alt annet av snusk og fanteri virkelig var en realitet der borte. Så oppdaget vi at dette på ingen som helst måte stemte. I år 2000 iverksatte vi et forprosjekt der vi utredet alle viktige sider ved det at vi som norske eiere ville etablere en bedrift i Russland. I 2004 ble den nye bedriften, BR Electronics åpnet i Murmansk, forteller Geir Torbjørnsen. Håndarbeidet Barel AS eier 90 prosent av aksjene i den russiske bedriften. I Murmansk har man et produksjonslokale på rundt 1400 kvadratmeter, og rundt 50 ansatte. Den russiske bedriften gjør håndarbeidet innen vår produksjon; det vil si man utfører de manuelle prosessene. Det innebærer langt lavere kostnader enn om slik produksjon skulle ha vært utført her i landet. Og vi har høstet meget gode erfaringer i løpet av hele den tiden vi har vært engasjert i Russland, påpeker Geir Torbjørnsen. - Fordommer Han mener at nordmenns oppfatning av russiske forhold; også innen næringslivet, for en stor del fortsatt baserer seg på fordommer. For meg er det viktig å formidle at det meget vel lar seg gjøre å få til godt og konstruktivt samarbeid med russerne; et samarbeid begge parter nyter godt av. Også andre norske produksjonsbedrifter bør nå få øynene opp for de enorme muligheter som ligger i Russland. Jeg tror at den erklærte nordområdesatsingen, og den nye, positive giv som nå er på gang i Kirkenes-regionen, kan bidra til dette. Men til nå er det heller få som konkret har gått inn med nyetableringer hos vår gode nabo i øst. Jeg håper at langt flere vil gjøre noe liknende som vi har gjort i tiden som kommer, sier Geir Torbjørnsen. Avdeling i Russland: Kirkenes-bedriften Barel AS har etablert egen produksjonsavdeling i Russland, og kun høstet positive erfaringer med dette. Daglig leder for Barel AS, Geir Torbjørnsen (bildet), tror at nordområdesatsingen vil åpne for langt mer industrisamarbeid mellom Norge og Russland i tiden som kommer. FOTO: SØR VARANGER AVIS. Økt produksjon Barel AS kom ut med ei omsetning på vel 26 millioner kroner i fjor. Årsresultatet har variert fra 1,9 til 0,9 ill. kroner i perioden år 2000 til Plusstall hele tiden. I år budsjetterer Torbjørnsen med ei omsetning på rundt 33 millioner kroner. Avdelingen i Russland gjør at vi kan øke produksjonsvolumet vårt vesentlig. Mens vi i fjor produserte termostater til varmeovner, så vil vi produsere rundt slike i år, sier Geir Torbjørnsen. Geir Johansen

14 NæringsRapport Nr AKTØRENE Petter Gagama AS må prioritere oppdrag: Fins ikke nok fagfolk For inneværende år regner daglig leder Even Sageng i elektroinstallasjonsbedriften Petter Gagama AS i Hammerfest med å overstige ei omsetning på 30 millioner kroner. Vi kunne hatt flere ganger så mange folk i arbeid på Melkøya som hva vi har i dag; dersom vi hadde lyktes i å skaffe nok fagfolk, sier Sageng. For lite fagfolk: Daglig leder Even Sageng (bildet) i Hammerfest-bedriften Petter Gagama AS greier ikke å skaffe nok fagfolk til å ta unna alle oppdrag som melder seg. Nå ser man mot Sverige og Danmark etter nye medarbeidere. Omsetningsutviklingen i den tradisjonsrike Hammerfestbedriften; som har røtter tilbake til 1947, kan stå som en indikator på den rivende utviklingen som har funnet sted i Hammerfestregionen etter at Snøhvitutbyggingen kom i gang. I 2003 var omsetningen på 20,4 millioner kroner. I fjor nådde man ei omsetning på 28 millioner, og i år regner Sageng med at man for første gang overstiger 30 millioner kroner i omsetning. Bedriften vil komme ut med et driftsoverskudd på mellom en og to millioner kroner. Pressområde Bedriften har hatt flere oppdrag for Statoil og underaktører på Melkøya, og fortsatt har man to-tre mann i arbeid der. Det kunne imidlertid ha vært langt flere. Vi kunne sikkert hatt personer i arbeid på Melkøya nå; dersom vi hadde lyktes i å skaffe til veie nok fagfolk. Det lar seg bare ikke gjøre. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen er Hammerfest- og Altaregionen blitt et pressområde med svært stor etterspørsel etter fagfolk; ikke bare innen elektroinstallasjon, men innen alle deler av bygg- og anleggsbransjen, påpeker Even Sageng. Faste kunder Derfor må han som leder for bedriften foreta en prioritering. Vi har våre faste kunder som vi har hatt et nært forhold til gjennom en årrekke. Disse er vi nødt til å ivareta, også om vi får tilbud om nye oppdrag. I tillegg er det igangsatt rekordmange byggeprosjekter i Hammerfest-regionen som en ringvirkning av Snøhvitutbyggingen, og vi er inne i en god del av disse. Ut fra det antall fagfolk som det er mulig å få fatt i, så blir omfanget av vår samlede virksomhet altså et spørsmål om hva vi rent faktisk har kapasitet til, sier Sageng. Til utlandet -Det er rett og slett begrenset hva vi makter av bygge-aktivitet, i forhold til folketallet, her i landet. Utbygging av Ormen Lange-feltet, bygging av Operahuset i Oslo, Snøhvit lav rente, og stor optimisme og investeringsvilje rent generelt; alt dette har medført rekordhøy bygge-aktivitet. Fra før av har vi måttet ta inn bygningsarbeidere fra Øst- Europa. Også vi vurderer nå å hente inn fagfolk fra utlandet. Det blir imidlertid fra Sverige og Danmark, ut fra språksituasjonen og nødvendige faglige godkjenninger, sier Even Sageng. Geir Johansen Oljeservicegigant etablert i Harstad: Kurt leder Weatherford Verdens fjerde største oljeserviceselskap, Weatherford Inc., har etablert egen avdeling i Harstad. Vi vil være tett innpå vår største norske kunde, Statoil, i nordområdene og være best mulig forberedt på det som skal skje innen olje og gass i årene som kommer i området, samt følge opp våre eksisterende kontrakter, sier leder for Weatherford Harstad, Kurt Jørgensen. Jørgensen er fra Harstad. Han er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknologi, og han har tidligere arbeidet ved Weatherfords Stavanger-avdeling. Fra 1. september i fjor har han vært leder for den nye Harstad-avdelingen. Internasjonalt storselskap Weatherford har hovedkontor i Houston, USA. Selskapet omsetter for rundt 300 milliarder kroner i året og har over ansatte i over 100 land verden over. Av de internasjonale oljeserviceselskapene er det kun Halliburton, Baker Oil Tools og Schlumberger som er større. Selskapet har sitt norske hovedkontor i Stavanger og avdelinger i Bergen, Florø, Trondheim og på Ålgård. Konsernet har ca 370 ansatte i Norge og en total omsetning på over 700 millioner norske kroner. Jeg skulle ønske at også noen av de andre store oljeserviceselskapene ville etablere avdeling i Harstad. Det ville bare bidra til å styrke det samlede fagmiljøet i byen, sier Kurt Jørgensen. Fiberoptikk Hans selskap leverer produkter og tjenester over et vidt spekter i forbindelse med boring og etablering og vedlikehold av oljebrønner. Selskapet driver med tradisjonelt arbeid i forbindelse med boring retningsboring og måling, kjøring av foringsrør, reservoarevaluering, brønnkomplettering, kunstig løft og produksjonsoptimalisering. Noen av de områdene som har hatt stor fokus de siste årene er fiberoptiske nedihullsmålinger, som trykk temperatur, permanent nedihulls seismikk, og strømningsmålere. Kontrollert undertrykksboring og nedihulls ekspanderbare rørsystemer er andre ting som har hatt stor fokus og som er innført som standard prosedyre over store deler av verden. Jørgensen er foreløpig eneste ansatte ved Harstad-kontoret. Men fire personer som er ansatt i selskapets Stavanger-avdeling er stasjonert her i byen, og de er i arbeid for olje-industrien her i nord, sier Jørgensen. - Utvidet aktivitet Han mener at storselskapets beslutning om å etablere avdeling i Weatherford i Harstad: Harstadværingen Kurt Jørgensen (bildet) er leder for det internasjonale oljeserviceselskapet Weatherfords nye Harstadavdeling. Vårt selskap vil være i forkant av det som skjer, slik at vi står best mulig rustet til å påta oss oppdrag i nordområdene, sier han. Harstad er et klart uttrykk for de forventninger man har til kommende utvikling av olje-industri i nordområdene. Alt peker mot en kraftig utvidelse av aktiviteten i tiden som kommer; både på norsk og på russisk side. Vårt selskap vil være i forkant av det som skjer, slik at vi står best mulig rustet til å påta oss oppdrag i nordområdene. Ut fra dette kan nok Harstad-avdelingen av Weatherford bli utvidet i årene som kommer, sier Kurt Jørgensen. Geir Johansen

15 15 NæringsRapport Nr HUSK PETRO 07 Harstad august

16 NæringsRapport Nr AKTØRENE Samarbeidsprosjekt på Fuglenes ved Hammerfest: -Gjennom samarbeid med tunge aktører fra utlandet med lang erfaring fra arbeid mot oljeog gassindustrien oppnår vi her i nord en helt annen tyngde med henblikk på framtidige oppdrag for oljeindustrien. Dette er bakgrunnen for etableringen av Fuglenes Industripark AS, sier daglig leder for Hammerfest Maritime Service, Espen Kinn. Oljerettet industripark I likhet med mange andre nordnorske bedrifter, har Hammerfest Maritime Service AS inngått samarbeid med store sørnorske og internasjonale bedrifter, i forbindelse med oppdrag på Melkøya. Gjennom etableringen av Fuglenes Industripark AS vil man imidlertid videreføre slike samarbeidsprosjekter gjennom å skape et permanent industriområde hvor samtlige aktører retter sin virksomhet mot olje- og gassindustrien. Noe liknende fins ikke fra før i landsdelen. - Offensiv satsing -Ja, vi oppfatter dette som ei offensiv satsing; ikke bare ut fra det som Ny industripark: På Fuglenes ved Hammerfest, hvor Hammerfest Maritime Service har tilhold, satses det nå på å få etablert en egen industripark for bedrifter rettet mot oljeindustrien. Vi satser på samarbeid for å bygge opp et fagmiljø som skal kunne markere seg sterkt innen den framtidige utviklingen innen olje og gass i nordområdene, sier daglig leder for Hammerfest Maritime Service AS, Espen Kinn (bildet). nå skjer i Hammerfestregionen, men ut fra det nye som vil komme når det gjelder olje og gass i nordområdene, både på norsk og russisk side. Vi vil skape et samlet miljø som står sterkest mulig rustet til å ta framtidige oppdrag, og da er et samarbeid mellom lokale krefter og internasjonale storselskaper den riktige veien å gå, mener Espen Kinn. Internasjonale selskaper Kinn og hans familie eier samtlige aksjer i Hammerfest Maritime Service, gjennom selskapet Skansen AS. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har bedriften hans inngått samarbeidsavtaler med de internasjonale storselskapene Vetco Aibel og Rheinhold & Mahla Industrier. Sistnevnte har fått en av vedlikeholdskontraktene for driften av Hammerfest LNG på Melkøya; den såkallte ISO-kontrakten som omfatter isolering, overflatebehandling og annet. Pro Barents Utviklingsselskapet Pro Barents AS, hvor Statoil, Hammerfest kommune og Hammerfest Energi er de største eierne, er aktivt med i etableringen av Fuglenes Industripark og har 30 prosent av aksjene i det nye selskapet. De øvrige aksjene eies av Kinns selskap, Skansen AS. Jeg er svært glad for at Pro Barents er inne i satsingen. Dette medfører både trygging av økonomi og verdifull kompetanse for utviklingsdelen, sier Espen Kinn. Nye bedrifter Han understreker at man enda er inne i en plan- og utviklingsfase for Fuglenes Industripark. Vi vil i tiden som kommer arbeide for å utvikle en best mulig infrastruktur i området, som skal gjøre området attraktivt for nye bedriftsetableringer. Det er selvsagt vanskelig å tallfeste hva den nye satsingen vil innebære, men jeg regner med at rundt dobbelt så mange ansatte som Hammerfest Maritime Service i dag sysselsetter vil være i arbeid på området innen få år. Det vil si rundt 70 personer. Vi har allerede fått god respons på vår nye satsing, og vi har stor tro på at vi skal kunne skape et samlet godt fagmiljø her i tiden som kommer, sier Espen Kinn. Geir Johansen

17 AKTØRENE 17 Økonomisk hestekur og ny kapital: Ny giv for Mercur Maritime Etter å ha slitt svært tungt økonomisk de siste årene skal det nå satses nytt og friskt innen Harstad-bedriften Mercur Maritime AS. Vi innehar unike kunnskaper og ressurser innen vårt felt, og vi registrerer meget stor etterspørsel etter dette i markedet nå. Alt ligger til rette for ei lys framtid for bedriften, sier daglig leder Kristin Eriksen i Mercur Maritime AS. Mercur Maritime er service- og produksjonsdelen som ble igjen etter tidligere Mercur Subsea Products; bedriften som anført av Svein Gleditsch gjennom en årrekke utviklet nye produkter som kunne forbedre og forenkle arbeidsprosesser innen oljeindustrien. Det arbeidet som ble utført av Gleditch og hans medarbeidere la grunnlaget for etableringen av det nye oljeselskapet Altinex. Mercur Maritime AS ble etablert i Gleditch var daglig leder for Mercur Maritime inntil høsten 2005, da han sluttet for å drive med utviklingsarbeid i regi av et Oslofirma. Mercur Maritime satser nå på å videreutvikle det spesielle utstyret for oppsamling av oljesøl på land, kallt Vacuna. - Vi anser utstyret for å ha svært stort salgspotensiale; i ei tid da frakt av olje blir stadig mer omfattende, sier nytilsatt markedsleder i Mercur Maritime,Truls Hatle. Omstilling Kristin Eriksen, som fra før har arbeidet som økonom og revisor, har vært ansatt i Mercur Maritime i to år, og fra juni i fjor overtok hun som daglig leder av bedriften. Vi innså at vi hadde alt for store kostnader i forhold til inntjening, og det ble helt nødvendig med en omfattende omstillingsprosess internt. Antall ansatte måtte reduseres, og driften ble nøye gjennomgått. Nå har vi den modellen vi ønsker, og vi er i gang med å betjene markedet på en effektiv måte i alle ledd, sier Kristin Eriksen. Ny kapital I 2005 gjennomførte Mercur Utstyr for oljevern Satser friskt: Kristin Eriksen (bildet) er ny daglig leder for Harstad-bedriften Mercur Maritime AS, og hun skal nå lede arbeidet med den nye satsingen innen bedriften. Det er stor etterspørsel etter våre produkter og tjenester i markedet, sier hun. I bruk på Fedje Enkelt forklart er Vacuna en kompressor som, via store slanger, blåser ut bark over landområder med oljesøl. Etter ei tid trekker oljen inn i barken, og kompressoren suger da opp barken med oljen i. Vacuna ble benyttet av Kystverkets beredskapsavdeling i forbindelse med Roknesforliset og ble i januar tatt i bruk i forbindelse med oljehavariet utenfor Fedje. Maritme en frivillig akkord med sine kreditorer, og man fikk omforhandlet sine lån hos hovedbankforbindelsen DNB i Harstad. Regnskapstallene for 2005 viste et driftsunderskudd på 4,5 millioner kroner, av ei omsetning på 16 millioner. Oslo-investorene Ola Røthe og Torstein Dehn gikk; gjennom sine selskaper Sobona og Arbrook House, inn med 2,5 millioner kroner i ny kapital i selskapet, og disse to er nå de største eierne i Mercur Maritime. Tidligere hovedaksjonær Nye Tromsø Skipsverft eier nå 28 prosent av aksjene. Mercur Maritime AS Mercur Maritime AS er i prinsippet en fortsettelse av tidligere Mercur Subsea Products, Marenco og Altinex Produksjon. Bedriften ble etablert i 2002 og har sine kontorer og produksjonsfasiliteter i Harstad. Våre produkter og tjenester har historisk vært rettet mot oljeindustrien, og denne industrien er Ny strategi -Vi har greid å få ny tillit i markedet, til tross for akkordforhandlinger. Dette merkes helt tydelig, da det blir stadig større etterspørsel etter våre produkter og tjenester. Styre og ledelse innen bedriften har lagt opp en helt ny strategi for driften. Ny-utviklingsdelen av selskapet trappes ned. Vi skal konsentrere oss om vedlikehold og modernisering av de produkter som tidligere er levert herfra til oljerigger og andre installasjoner over et bredt spekter. I denne sammenheng innehar vi unike kunnskaper og personellressurser gjennom den historien bedriften her i Harstad har. Men vi skal også designe og produsere nye løsninger etter våre kunders behov. Mercur Maritime skal være en komplett og fleksibel service- og produksjonsbedrift som skal kunne tilfredstille behovene til enhver fremdeles våre største kunder. Omsetning 2005 Omsetning 2004 Omsetning mill 18,3 mill 12 mill Budsjett 2007 ca 16 mill med 13 ansatte. Antall ansatte 13 kunde med offshoreinnstallasjoner, sier Kristin Eriksen. Overskudd Mercur Maritime har i dag 13 ansatte. Når det er behov for det, så leier vi inn høyt kvalifisert personell. Dette har vist seg å være en god løsning både for oss og våre kunder. Vi budsjetterer med ei omsetning på rundt 20 millioner kroner, samt overskudd på drift, for inneværende år. Vi har den siste tiden arbeidet med å skaffe oss godt kvalifisert personell innen viktige fagfelt, og vi har nå en svært solid stab. Med den store etterspørselen vi ser i markedet, så skulle alt ligge til rette for betydelig framtidig vekst for vår bedrift, sier Kristin Eriksen. Geir Johansen Sterk økt markedsføring inngår som en viktig del av den nye strategien for bedriften Mercur Maritime AS. Som et ledd i dette er Truls Hatle ansatt som markedsleder fra 1. januar i år. For ti år siden fikk daværende Mercur Subsea Products offentlige tilskudd for å utvikle et spesielt utstyr som skal samle opp oljesøl som når strender og skylles på land. Produktet fikk navnet Vacuna. Videreutvikling Alle som har brukt Vacuna er imponert over effektiviteten. Vi har nå innledet samarbeid med oljeselskapet Eni, med sikte på å videreutvikle Vacuna. Det er blant annet et mål at utstyret skal gjøres lettere, slik at det kan fraktes med helikopter. Det skal også gjøres en del tekniske forbedringer, sier markedsleder Hatle. Han mener at Vacuna har meget stort salgspotensiale også internasjonalt. Vi har et produkt som det ikke fins maken til i hele verden, og i ei tid med stadig større oljefrakt vil også fare for utslipp øke. Vi mener at vårt produkt kan være et vesentlig bidrag til å bedre den samlede oljevernberedskapen, sier Hatle. Vil du vite mer, ring vårt regionkontor i Tromsø på tlf , eller se NæringsRapport Nr

18 NæringsRapport Nr FINNMARKSKOMMUNEN Håper på Goliat-olje til Repparfjord: Sterk vekst i Kvalsund Nabokommunen til Hammerfest, Kvalsund, opplevde i fjor rekordvekst både når det gjaldt folketallsutvikling og boligpriser. Nå går kommunen i gang med å opparbeide et helt nytt industriområde i Repparfjord. Et viktig moment for å gjøre dette er at man vil ha ilandført oljen fra Goliatfeltet hit. -Det har vært artig å være ordfører i Kvalsund kommune den siste tiden. Som følge av Snøhvitutbyggingen opplever vi en helt ny giv i vår kommune. Vi satser nå sterkt på å legge forholdene best mulig til rette for framtidig næringsutvikling, og olje og gass framstår nå som det helt sentrale satsingsområdet, sier ordfører i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen. Boligpriser I fjor sommer gjennomførte VG en landsomfattende undersøkelse om vekst i boligpriser og i den undersøkelsen havnet Kvalsund kommune helt på topp. Prosentvis økte boligprisene i fjor aller mest i den lille Finnmarkskommunen. Ja, en bolig som ble solgt for kroner for tre- fire år siden selges nå for to millioner kroner her i kommunen. Det er over 30 år siden det ble bygd så mange boliger i Kvalsund som det gjøres nå, sier ordføreren. av samtlige Finnmarkskommuner for fjoråret. Det er tre og ei halv mil fra kommunesentret Kvalsund til Hammerfest. Vi merker tydelig hvordan det har blitt en helt ny interesse blant yngre folk for å etablere seg i vår kommune. Det er også en tydelig økt interesse for nye bedriftsetableringer her, sier ordfører Ragnar Olsen. Industriområde Reguleringsplanen for et helt nytt industriområde i Repparfjord er nå vedtatt. Vi vil opparbeide et område på 450 mål; med muligheter for utvidelser. Vi vil arbeide for at oljen fra Goliatfeltet skal ilandføres til det nye industriområdet. Som kjent er det samstemmighet politisk i Finnmark om at oljen bør ilandføres. Men om det ikke skulle bli ilandføring hit, så er likevel interessen for å få etablert nye bedrifter nå så stor i Kvalsund at det vil være behov for et slikt område, sier Kvalsund-ordføreren. Vinterturisme Men det er ikke kun innen olje og gass det satses i Kvalsund. Nå legges det stor vekt på å gjøre Skaidi til et populært vinterturismested. Et helt nytt ski-anlegg står ferdig, og kommunen lager et markedsføringsopplegg for den lille naturskjønne bygda hvor veiene fra Alta, Hammerfest og det øvrige Vest-Finnmark møtes. Geir Johansen Rekordvekst: Kvalsund kommune opplevde i fjor rekordvekst, både når det gjaldt boligpriser og folketall. Nå går kommunen i gang med å opparbeide et helt nytt industriområde på Markopneset i Repparfjord (se kart). Man håper blant annet på at oljen fra Goliatfeltet skal kunne ilandføres dit. Snøhvitutbygginga har sørga for en helt ny giv for vår kommune, sier Kvalsundordfører Ragnar Olsen (innfelt). Folketall Ved årsskiftet sto Kvalsund registrert med 1107 innbyggere, og kommunen kunne vise til den største prosentsvise befolkningsvekst Ilandføringsanlegg: Slik tenker man seg et ilandføringsanlegg for olje fra Goliatfeltet på Markopneset i Repparfjord. Illustrasjon utarbeidet av Kvalsund kommune. Avfall fra næringslivet - en verdifull ressurs Velkommen til vårt Avfalls- og sorteringsanlegg på Grøtnes Vi tar imot alle typer avfall Egen hall for næringslivsavfall Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv Oversiktsbilde over avfalls- og sorteringsanlegget på Grøtnes Ta kontakt for ytterligere opplysninger. Åpningstider: Mandag-onsdag og fredag: Torsdag: Lørdag og søndag stengt Tlf

19 NæringsRapport Nr Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand Er Norge fremdeles mulighetenes land? Selvfølgelig! Norge er et av verdens mest spennende land for et energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 15 prosent av TOTAL-gruppens olje- og gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter på norsk sokkel. Vi har forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner. Det gir oss ny energi! I mer enn 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden! TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør for det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en viktig del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

20 NæringsRapport Nr SØR VARANGER Til tross for motstridende signaler om Shtokman: Vår tid kommer -Innen næringslivet i Kirkenes er vi ikke i tvil om at stedet vil komme til å spille en viktig rolle som leverandørsted, både når det gjelder Shtokman og når det gjelder videre stor utbygging innen olje og gass i Russland. Dette sier lederen av Kirkenes Næringshage, Arve Tannvik. Innen den meget aktive næringsforeningen har man langt fra blitt pessimistiske til tross for de noe motstridende meldingene som har kommet fra russisk side. På begynnelsen av nyåret uttalte russiske myndigheter at russerne selv helt og fullt vil stå for utbyggingen av gigantgassfeltet Shtokman, og at det ikke vil bli aktuelt å slippe inn utenlandske selskaper som aktører. I slutten av januar ble det kjent at Gazprom, som skal stå for utbyggingen, har invitert flere selskaper; deriblant Statoil og Hydro, til nye samtaler angående samarbeid om gigantutbyggingen. - Vant til usikkerhet -Vi som bor i Kirkenes, og som er vant til å samarbeide med russerne, blir kanskje ikke så sjokkert som andre når slike meldinger kommer fra russerne. Vi har bedre kjennskap til nabofolket i øst, og vi er vant med at det kan råde en del usikkerhet omkring store prosjekter som det her er snakk om, sier Arve Tannvik. Kirkenessatsing I fjor sommer lagde Nærings- Rapport en egen temadel om den store optimismen i Kirkenes-samfunnet: Vi kunne melde om stadig flere nye bedriftsetableringer, rettet mot olje og gass, rekordhøy boligbygging, kommunal etablering av nye industri-områder og annet. Alt basert på stor tro på aktiv deltakelse innen de kommende russiske storprosjektene innen olje og gass. Shtokman igang Tannvik medgir at det oppsto en litt roligere periode, umiddelbart etter at beskjeden fra russiske myndigheter angående Shtokman kom. Det ble en litt avventende stemning, hvor en del av aktørene som har lagt opp til å spille en rolle overfor Shtokman her på Kirkenes ble preget av usikkerhet. Men i januar kunngjorde Gazprom at selskapet har bevilget fire milliarder kroner til oppstart av Shtokman-utbyggingen. Da er det klart at man kommer i gang innen , og produksjon vil ventelig kunne skje fra Det at man nå kommer i gang har igjen fått tilbake optimismen og viljen til å satse her i Kirkenes, sier Arve Tannvik. - Foretrekker Kirkenes Selv er han ikke i tvil om at Kirkenes vil komme til å spille en viktig rolle, når det gjelder de store russiske utbyggingene som vil komme. Vi kan tilby enklere logistikk, vi har et langt enklere system for sertifisering av varer, og vi har solid erfaring innen supplyvirksomhet. Dette fører til at vestlige selskaper foretrekker Kirkenes som base, framfor for eksempel Murmansk, mener Tannvik. - I selve kjernen Kirkenes Næringhage har nå 48 medlemmer. Foreningen arbeider aktivt på bred front for å bedre infrastruktur og politiske forhold som skal gjøre samhandel med russerne enklere. Man arbeider for å bedre kommunikasjonene med Russland, for å utvikle næringssamarbeid, for å få til enklere grensepassering og visumregler, for å få jernbane mellom Nikel og Kirkenes og annet. Vi har hatt besøk av både utenriksminister Jonas Gahr Støre og næringsog handelsminister Dag Terje Andersen i år. I fjor sommer hadde næringshagen besøk av statsministeren. Det er ikke tvil om at vi ligger i selve kjernen av nordområdesatsingen her i Kirkenes, sier Arve Tannvik. Geir Johansen Fortsatt optimister: Lederen for Kirkenes Næringshage, Arve Tannvik (bildet) kan melde om at optimismen innen næringslivet i Kirkenes fortsatt er stor med henblikk på å bli leverandører til Shtokman og andre gigantutbygginger på russisk side. Vi ligger jo i selve kjernen innen nordområdesatsingen, fastslår Arve Tannvik. Vi bemanner fagpersonell til onshore og offshore!

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr Dialogmøte Tromsø 18 oktober 2007 Letedirektør Yngve Vassmyr Innhold Forretningsstrategi Ledelse og organisasjon Portefølje FoU/Teknologi Utviklings scenarier Leverandørindustri Oppsummering Vår forretningsstrategi

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Konsekvenser for mangfold, konkurranse, innovasjon og verdiskapning på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NITO-konferanse for tillitsvalgte 20. april 2007 De bærende

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 PIONERTIDEN Invitasjon til første konsesjonsrunde 18 Generaldirektørskifte i Hydro 20 Hydro og

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Gassutvinning og el-produksjon regional involvering og ringvirkninger Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Petro-scenarier

Detaljer

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1?

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.05.2013 Pr epost Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Pressemelding Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Selskapene bytter eierandeler i følgende olje- og gassfelt i Nordsjøen; Brage, Vega, Gjøa og Edvard Grieg 22.10.2012 Verena Sattel PI-12-26

Detaljer

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen 2007 5. februar 2007 Udemokratisk beslutningsprosess Fusjonen brudd med mangfoldsparadigmet Klar

Detaljer

«Kunnskapsbasert petroleumsnæring i alle landets fylker»

«Kunnskapsbasert petroleumsnæring i alle landets fylker» «Kunnskapsbasert petroleumsnæring i alle landets fylker» Atle Blomgren, seniorforsker Statoil Energiseminar Bergen, 23.05. 2013 Kilder: «Industribyggerne»: Kartlegging av norskbasert petroleumsnæring,

Detaljer

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Kort om Inventura 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Tjenester

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Foredrag 1. april 2011 Brønnøysund Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Takk for invitasjonen hit til Brønnøysund. Som ny statssekretær i Olje- og energidepartementet er det spennende å

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND «Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND Sandnessjøen 10.06.2013 Hvorfor Stavanger Light? Visjoner foran ONS 1998 var «Stavanger Light». Historikk. Var den visjonen feil? Hvordan kom vi dit? Ringvirkninger.

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel

Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel NOTAT Til gruppeledere på Stortinget Fra Det norske oljeselskap ASA Trondheim 17. juni 2008 Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel Sammendrag Omleggingen av lisenspolitikken og skatteendringene

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer