Magasinet KLP. Smarte prosesser. Eventyr i Hammerfest. Trivsel med kor

Transkript

1 10 Smarte prosesser 26 Trivsel med kor 40 Eventyr i Hammerfest Magasinet 06 desember 2014 SPØR KLP Ekspertene svarer intervjuet Folkeprofessoren Åpenhet om sykdom og sin dans med døden har gjort Per Fugelli til folkets egen talsmann for liv og død. nr KLP magasinet 1

2 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Anita Vikan Mathisen Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon KLP nytt Leder Effektivisering av velferd M ange politiske konfliktlinjer i Norge handler om hvor stor andel av verdiskapningen som skal være knyttet til offentlig sysselsetting. Til tross for skiftende regjeringer så har andelen årsverk i offentlig forvaltning ligget stabilt i underkant av 30 prosent de siste 20 årene, mens andelen årsverk i privat sektor har vært om lag 70 prosent. I Norge er det bred politisk enighet om at innbyggerne skal kunne tilbys tjenester av høy kvalitet. Det er også enighet om at kommune- og helsesektoren må forvalte sine ressursene på best mulig måte. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten blir prioritert. En undersøkelse gjennomført i 2010 viste at over 80 prosent av kommunene arbeider systematisk med effektiviseringsarbeid. Enten for å redusere ressursbruken, eller for å kunne yte tjenester med bedre kvalitet uten tilsvarende økt ressursbruk. 48 prosent av kommunene i undersøkelsen hadde tallfestet effektiviseringsgevinster. 35 kommuner oppga beregnede innsparinger på til sammen 679 millioner kroner, eller 1,2 prosent av deres samlede driftsinntekter. Overført til hele kommunesektoren ville det gi en effektiviseringsgevinst på oppunder to milliarder kroner. Å skape økt produktivitet i tjenesteytende virksomhet kan være krevende. I velferds -og helsetjenester der det er nær kontakt med brukerne, er det vanskelig å redusere arbeidsinnsatsen, uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Men det går an å jobbe smartere, og det pågår mye arbeid for å få mer velferd ut av hver krone. Hvor vellykket slikt systematisk effektiviseringsarbeid kan være, viser vi eksempler på i dette nummeret av KLP Magasinet. l Kommunikasjonsdirektør ojf@klp.no Innhold Reportasjeledelse Marianne Smeby Strand Grafisk utforming Format B7 as Trykk Merkur Trykk Opplag Adresseendring send en e post til info@klp.no Foto forside Nicolas Tourrenc 10 Tema Effektivisering Lunner kommune ønsket endring og valgte Lean som metode for å jobbe smartere. Vi har sett nærmere på effektivisering i offentlig forvaltning. 20 INTERVJUET Per Fugelli Vi har møtt Per Fugelli som etter flere år med sykdom fortsatt lar seg provosere og engasjere. 26 HMS Lyden av trivsel Trond Skillingstad og Thomas Brøndbo samarbeider om et musikalsk trivselsprosjekt ved sykehusene i Namsos og Levanger. 40 vårt lille land Hammerfest Stortingets vedtak om utbygging av petroleumsfeltet Snøvit i Barentshavet våren 2002 var begynnelsen på eventyret i Hammerfest. Stadig flere velger KLP Gjennom hele 2014 har stadig flere valgt KLP som leverandør av offentlig tjenestepensjon. Hele 58 kommuner har i løpet av året flyttet sine ordninger til KLP. Tekst: Peder Ullevold I tillegg har nær 200 bedrifter med offentlig tjenestepensjon også flyttet til KLP. Dette innebærer totalt en tilflytting av rundt personer med pensjonsrettigheter. Bare i tredje kvartal har 16 nye kommuner og rundt 150 bedrifter blitt kunder av KLP. Og det er kun 18 kommuner som nå igjen hos andre leverandører. 16 av disse har bedt KLP om tilbud med tanke på overflytting fra 1. januar neste år. Hovedårsaken til den store tilflyttingen er at Storebrand og DnB Livsforsikring har trukket seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon. Mest kostnadseffektiv - Denne tilflyttingen representerer en av de største tilstrømmingene av nye medlemmer til KLPs pensjonsordninger noensinne. KLP møter den endrede markedssituasjonen med fortsatt fokus på verdiskaping gjennom god avkastning, lave kostnader og god service, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. I 2014 har et stort antall kunder flyttet til KLP etter at Storebrand og DnB Livsforsikring har trukket seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon. KLP har som mål å være den mest kostnadseffektive leverandøren av offentlig tjenestepensjon. - Kundeveksten skjer uten at vi øker bemanningen tilsvarende. Det betyr i praksis lavere kostnader for alle våre kunder i årene som kommer, sier Thornes. Verdijustert avkastningen i KLP etter tredje kvartal endte på 4,9 prosent. Aksjer, omløpsobligasjoner og eiendom var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen. «KLP har som mål å være den mest kostnadseffektive leverandøren av offentlig tjenestepensjon.» 2 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 3

3 Aktuelt I rute på Kalnes Det er nå ett år igjen til Sykehuset Østfold Kalnes åpner. Sykehusbygget er 88 prosent ferdig og fra nyttår går byggeprosjektet over i den siste, hektiske sluttfasen. Vi er i ferd med å fullføre de tekniske anleggene og bygget innvendig. Etter at byggearbeidene er avsluttet, er vår jobb å sikre en trygg overgang fra utbygging til drift av sykehusbygget, sier prosjektdirektør Dag Bøhler i Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. nasjonalt foretak Landets helseregioner går nå sammen om et nasjonalt foretak for sykehusbygging ved å opprette Sykehusbygg HF med hovedkontor i Trondheim. Sykehus-Norge har ansvar for en bygningsmasse på nesten fem millioner kvadratmeter, og behovet er som kjent stort for nybygg og standardheving. Det samlede investeringsbudsjettet i denne sektoren ligger på om lag ti milliarder kroner årlig. Smil på jobben skal erstatte arbeidsmiljøprisen «Smil! Du er på jobb», KLPs satsing i forbindelse med TV2-programmet «Hver gang vi møtes» i fjor, ble en stor suksess. Siden KLPs arbeidsmiljøpris ble opprettet for 14 år siden, er det bare gjort små justeringer underveis. Fra 2015 skal imidlertid Smil! Du er på jobb erstatte prisen. - Vi så hvordan denne konkurransen bidro til et fantastisk engasjement og fokus på hva som gjør at ansatte trives på jobb, og hvordan de med små og store tiltak skapte engasjement og entusiasme. Å erstatte arbeidsmiljøprisen med Smil! Du er på jobb tror vi blir svært positivt, sier KLPs HMS-ansvarlig Vibeke Os Bratlie. Favorittartist Tidligere prispenger blir nå erstattet med konsert og moro på arbeidsplassen. I fjor var det kommunene Hammerfest og Fredrikstad, og to avdelinger ved St. Olavs Hospital i Trondheim som vant en konsert med sine favorittartist. I 2015 skal nye vinnere kåres. - Gjennom Smil! Du er på jobb Rapport om fylkeskommunene Møreforskning har i en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdert mulige modeller for det regionale folkevalgte nivået. Oppdraget følger opp stortingsbehandlingen av meldingen om kommunereformen, som innebærer at regjeringen skal gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. - Vi er på god vei med kommunereformen, og vi må nå finne ut hvordan det regionale nivået kan utvikles, kan man vinne en konsert med en av artistene fra kommende sesong av Hver gang vi møtes. Vi håper ansatte rundt på arbeidsplassene mobiliserer, smiler Os Bratlie. Fortsatt samarbeid Os Bratlie forsikrer at KLP, uavhengig av fasongen på pris, fortsatt skal ha et tett HMS-samarbeid både med kommuner, helseforetak og bedrifter fremover. - Vi skal fortsatt støtte HMSprosjekter og tiltak som tidligere. Sammen skal vi finne frem til tiltak som bidrar til helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser. Trivsel på arbeidsplassen er både viktig for ansatte og lønnsomt for arbeidsgiver, derfor tror vi Smil» Du er på jobb er rette veien å gå, understreker Os Bratlie. Vinnerkonserter Tre av disse artistene skal glede vinnerarbeidsplasser i KLPs konkurranse Smil Du er på jobb. Fra venstre Pål «OnklP» Tøien, Inger Lise Rypdal, Jonas Fjeld, Bjarne Brøndbo, Lene Nystrøm, Thom Hell og Silje Nergaard. sier statsråd Jan Tore Sanner. I løpet av våren skal det legges frem en melding for Stortinget der regjeringen vil gjennomgå oppgaver til nye og større kommuner. Stortingets behandling vil legge viktige premisser for utviklingen av regionnivået, både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene. Verktøykasse for kommunesammenslåing Med utredningsverktøyet «Ny kommune» ønsker regjeringen å sette kommunene i bedre stand til å sjekke fakta og prognoser. Verktøyet skal gi kommunene muligheten til å sammenstille utviklingstrekk og nøkkeltall for opptil ti kommuner samtidig. Glade vinnere: Tone Husabø og Mette Rinde fra KLP Banken. Løsningen gir oversikt over befolkningsutvikling og -sammensetning, arbeidskraftbehov i ulike sektorer, nøkkeltall for økonomi og tall for næringssammensetning og pendling i hver enkeltkommune og i den sammenslåtte kommunen. Samtidig med nettverktøyet lanseres også veilederen «Veien mot en ny kommune», i tillegg til et nytt rundskriv om Inndelingslova. - Dette gir kommunene muligheten til å få informasjonen de trenger og verktøy til å komme videre i arbeidet med kommunereformen, mener kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Verktøyene har til hensikt å gi råd og tips om hvordan man kan gjennomføre en god prosess, og gir blant annet tips til hvordan diskusjoner og dialog bør legges opp, hvordan kommunen kan involvere innbyggere, egne medarbeidere og næringslivet, og gir råd om hva som er fornuftig å gjøre for å sikre samspill og samarbeid med involverte nabokommuner. Årets Leanprosjekt KLP Bankens kundesenter vant kåringen av Årets norske Leanprosjekt, som ble delt ut under Lean Forum Norges årskonferanse i november. Bankens vinnerprosjekt er kalt «En enklere hverdag», og formålet med prosjektet har, som navnet beskriver, vært å skape en enklere hverdag både for kundene og de ansatte på kundesenteret. - Vi er veldig takknemlige for og stolte over utnevnelsen i tøff konkurranse med andre gode prosjekter. Utnevnelsen gir inspirasjon til å jobbe videre med utvikling av kundesenteret i samarbeid med alle de dyktige og lojale medarbeiderne i avdelingen. Jeg er svært takknemlig for det engasjement som er utvist av medarbeiderne og den enorme arbeidsinnsatsen, sier Mette Rinde, avdelings leder i KLP Banken. vil ha mer til forebyggende flomarbeid Kommunesektorens organisasjon KS har i møte med statsråd Tord Lien i Olje- og energidepartementet (OED) bedt om mer ressurser til forebyggende arbeid for å skape tryggere lokalsamfunn for landets innbyggere. Kommunene må settes bedre i stand til å sikre hus og hjem for sine innbyggere. Å leve med utrygghet er også en betydelig helserisiko, sa KS-leder Gunn Marit Helgesen i møtet. KS mener staten må styrke kapasiteten i Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) både over statsbudsjettet og på kompetanse. Kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. KS mener det er dårlig samfunnsøkonomi å reparere i stedet for å forebygge. De ba også Regjeringen forsere faresonekartleggingen i de 120 mest utsatte kommunene, og mener det med dagens tempo vil ta opptil 25 år å kartlegge risiko i disse kommunene, og foreslår i første omgang en styrking av NVE slik at alle får oppdaterte faresonekart langt raskere. KS vil også at staten må gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade. 4 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 5

4 Aktuelt tett på fornøyd med helsetjenester Det er god kvalitet på norske helsetjenester, ifølge deltakerne i GallupPanelet. Nesten ni av ti vurderer kvaliteten som ganske eller veldig god, hver tredje mener at den er bedre enn i EU-land, mens fire av ti mener at kvaliteten er lik. Helsepersonell med god utdanning, behandling som virker og nærhet til sykehus og lege er de tre kriteriene som deltakerne i undersøkelsen mener er viktigst for at helsetjenestene skal ha god kvalitet. Språkprøve og kurs Helsepersonell som er utdannet i land utenfor EØS må bestå språkprøve og kurs i nasjonale fag for å få autorisasjon i Norge. Det foreslår Helseog omsorgsdepartementet i en høring om nye autorisasjonskrav. Departementet foreslår at det stilles samme krav til språknivå som ved opptak til høyere utdanning ved norske høyskoler og universiteter. Dugnadsfondet Skaper jul og glede for fattige For å kunne gi vanskeligstilte en god jul, pakker Follebu speidergruppe matesker og hobbypakker. Tekst: Anita Vikan Mathisen F ollebu speidergruppe har de siste tre årene hatt et samarbeid med organisasjonen Hjelp oss å hjelpe Oppland, som gir mat og klær til trengende i nærområdet. Hver jul samler speiderne inn penger til matesker til jul. Julen er en vanskelig tid der det forventes at man skal ha god mat og gaver, noe ikke alle har råd til. Leder av speidergruppa, Eli-Brit Ytterstad Holen, mener innsatsen de legger ned er liten i forhold til den store gleden av å hjelpe vanskeligstilte til en god jul. - Disse menneskene må velge mellom mat til jula, eller gaver til ungene. Og vi snakker ikke om biff, men helt grunnleggende matvarer, forteller Holen. For å samle inn penger har de unge speiderne vært utplassert i bedrifter, hvor de blant annet har beskjært busker, vasket butikker og feiet parkeringsplasser. Med støtte fra Dugnadsfondet og andre har speidergruppa pakket esker med matvarer og hobbypakker, slik at mottakerne kan forberede julefeiring. - Julebakst og juleverksted er en koselig stund hjemme, som barn har stor glede av. Vi hadde et tilfelle hvor en kvinne kun hadde en halv pose med havregryn. Å kunne ringe henne og si at vi har en full kasse med mat til henne, er helt ubeskrivelig, sier Holen. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil kroner. l Ingvild Antonsen (23) Assistent ved Stangnes sykehjem i Harstad Aktuell med: Fikk mye medieoppmerksomhet etter et Facebookinnlegg hvor hun tok et oppgjør med nedlatende holdninger til sykehjemsassistenter. Hva liker du best ved jobben som assistent på sykehjem? - Det beste med jobben min er å få hjelpe mennesker som ikke mestrer hverdagslige oppgaver selv lenger. Det er givende, og det føles godt å gå hjem fra jobb hver dag med følelsen av at jeg har gjort noe bra for andre. Du opplever tidvis å få negative kommentarer om at du steller gamle, som da du ble kalt «rumpevasker» - hva tenker du om det? - Jobben min er preget av mye rutinearbeid, men den er også interessant, utfordrende, lærerik, spennende og noen ganger veldig slitsom. Det kreves mye kunnskap og en masse tålmodighet i mitt arbeid. Derfor blir jeg irritert når andre, som aldri har satt foten innenfor et sykehjem, forteller meg at jobben min består av å vaske rumper. Vi gjør så mye mer! Hvilke erfaringer fra sykehjemmet tar du med deg videre i livet? - Mange. For eksempel å komme så nært innpå døende mennesker. Noe som for mange virker så skremmende og fjernt, men noe jeg stadig tar del i. Før var jeg veldig redd for døden det er jeg ikke nå lenger. Jeg blir irritert når andre, som aldri har satt foten innenfor et sykehjem, forteller meg at jobben min består av å vaske rumper. Vi gjør så mye mer! 6 KLP magasinet nr God jul : F ollebu speidergruppe samler inn penger til matesker til jul. Her ser vi brødrene August og Ebbe Staum Stubberud pakke matesker. Foto: Øivind Arvola nr KLP magasinet 7

5 Aktuelt Solid program på kommunekonferansen KLPs kommunekonferanse i Trondheim 5. og 6. mars Ikke for enhver pris til NTNU Rådmannens råd KLP Kommunekreditt inviterer til kommunekonferanse i Trondheim 5. og 6. mars Sterke konflikter og radikal reform er denne gang stikkord for konferansen og det er et svært variert og innholdsrikt program for de to dagene. Anita Krohn Traaseth Siv Jensen kvalitet i skole og barnehage Kunnskapsdepartementet og KS har inngikk nylig en ny samarbeidsavtale som skal sikre utvikling av kvalitet i barnehagen og grunnopplæringen. Kompetanseheving blant ansatte, god rekruttering, og økt gjennomføring i videregående opplæring er også viktige punkter i avtalen. - Skoler og barnehager av høy kvalitet er helt avhengig av godt arbeid ute i kommunene og fylkeskommunene. Det er allerede et godt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og KS, og denne avtalen er et nyttig redskap når vi nå fortsetter å videreutvikle dette samarbeidet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Sentrale beslutningstakere - Vi har i år et variert program der flere av landets mest sentrale beslutningstakere og samfunnsaktører har takket ja til å være innledere på konferansen, sier administrerende direktør for KLP Kommunekreditt, Arnulf Arnøy. Her er to regjeringsmedlemmer, tre ledende stortingsrepresentanter, en partileder, sentrale kommunerepresentanter, profilerte toppledere i næringsliv og akademia og en tidligere statsminister. - Konferansen er blitt et av de viktigste treffpunkter for beslutningstakere i offentlig sektor over hele landet, sier Arnøy. Variert program: Solid program på kommunekonferansen i Trondheim i mars Trygve Slagsvold Vedum Viktig treffpunkt Kommunevalgåret 2015 er preget av mer tilspissete konflikter enn på lenge både nasjonalt og internasjonalt. Den blå-blå regjeringen har varslet radikale reformer som kan få stor betydning for kommuner, bedrifter og enkeltmennesker. Samtidig har det skjedd en maktforskyvning i retning av Stortinget som konsekvens av at vi har en mindretalls-regjering. Uro i øst påvirker Europa. - Kommunekonferansen 2015 setter søkelyset på flere av disse konfliktlinjene som vil stå sentralt frem mot kommunevalget. Konferansen arrangeres på Scandic Nidelven, og KLP Kommunekreditt inviterer også i år til åpent hus i egne lokaler på Solsiden i Trondheim dagen før konferansen. For mer informasjon og påmelding se klp.linkevent.no/ Opptrappingsplan for vedlikehold Hans-Wilhelm Steinfeldt - Regjeringens forslag til midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet er bra. Skal vi lykkes på sikt trenger vi også forutsigbarhet i form av en opptrappingsplan. Det sier KS-leder Gunn Marit Helgesen, om vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Regjeringen knytter 225 millioner av fylkeskommunenes økning i rammetilskuddet til utbedring av fylkesveiene. Det er et betydelig bidrag til å hente inn vedlikeholdsetterslepet, og er «foran skjema» som er satt opp i Nasjonal transportplan (NTP). KS er samtidig bekymret for manglende samspill mellom riksvegnett og øvrig vegnett for å løse samferdselsbehov. KS foreslår å etablere en tidfestet opptrappingsplan for innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. NTNU har imponert med sitt engasjement og vilje til å gjøre store endringer på kort tid, mener juryen om årets vinner av «Ikke for enhver pris». N orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble fremholdt som «en uredd nybegynner» under prisutdelingen på Difis årlige anskaffelseskonferanse i Oslo nylig. - Vinneren kan vise til solid lederforankring og et sterkt engasjement for etisk handel. NTNU har tatt flere store og viktige skritt, og endret anskaffelsespraksis. Det vil si at de stiller etiske krav i innkjøp og følger opp kravene, sa direktør for samfunnsansvar i KLP, Eli Bleie Munkelien, da hun delte ut prisen. De øvrige finalistene i år var Oslo kommune og Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS). Ærespris til Aftenposten TV Aftenposten fikk «Ikke for enhver pris» sin ærespris for serien «Sweatshop dødsbillig mote». - Filmene viser hvor viktig det er å ta hensyn til etikk i handel. Med programmet har Aftenposten på en mesterlig engasjerende måte greid å formidle et vanskelig tema. De har lyktes med å bevisstgjøre både ungdommer og voksne på kompliserte sammenhenger, sa Munkelien. l Klimapris for elbil-strategi Fylkeskommunen vant «Årets lokale klimatiltak 2014», med et felles opplegg for utbygging av ladestasjoner for el-biler i alle kommuner i fylket. Blide vinner: En fornøyd Tove Strømman fra NTNU (til høyre) mottok prisen fra KLPs Eli Bleie Munkelien. «Ikke for enhver pris» Prisen deles ut av KLP for femte gang, og deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig sektor som på særskilt måte har arbeidet for å fremme etiske aspekter i leverandørkjeden. Prisen er et samarbeid mellom Initiativ for etisk handel, Difi og KLP. Dette innebærer at alle kommunene i fylket vil arbeide etter en felles elbil-strategi og ha en felles rammeavtale for innkjøp av ladestasjoner. I første omgang skal det plasseres ut 500 ladestolper. - Skal vi nå Klimaforlikets mål om et lavutslippssamfunn, må utslippene i transportsektoren ned i null. Dette er derfor et eksempelprosjekt med stor overføringsverdi, fastslår juryen for konkurransen som arrangeres av kommunesektorens organisasjon KS og miljøstiftelsen Zero. Annenplassen gikk til åtte kommuner i Akershus, som har bygget Europas mest moderne anlegg for sortering av avfall, ROAF Miljøpark. På tredjeplass fulgte 12 kommuner rundt Mjøsa, for deres oppgradering av Mjøsanlegget AS, med dobling av kapasiteten og produksjon av biogass og gjødsel av matavfall. Gudrun Haabeth Grindaker Etter å ha drevet med underskudd i flere år, legger rådmannen i Halden opp til et positivt driftsresultat for Det skal ta ni år å bli kvitt udekket underskudd. Hvorfor ville du bli rådmann? Etter 11 år i KS hvor jeg jobbet med de fleste kommuneområder, blant annet forholdet politikk-administrasjon og rådmannsrollen, ønsket jeg å gå inn i rollen selv. Hva er det mest utfordrende? «Vær ydmyk Kommunens for oppdraget omdømme. Kommunens alvorlige og kompleksiteten. Ha økonomiske situasjon er selvsagt respekt for lokaldemokratiet og de svært krevende. Vi gjennomfører betydelige kutt som politiske prosessene. Vær får konsekvenser åpen, tydelig for innbyggerne og og redelig. ansatte. Det handler om å bygge Integritet er avgjørende.» tillit, vise at vi gjør det vi sier og har respekt for innbyggerne og dialog. Hvordan vil du bedre den økonomiske situasjonen? Stikkordene er kontroll, fokus, oppfølging. Samtidig må vi være innovative og smartere i tjenesteproduksjonen. Hva er ditt beste rådmannråd? Vær ydmyk for oppdraget og kompleksiteten. Ha respekt for lokaldemokratiet og de politiske prosessene. Vær åpen, tydelig og redelig. Integritet er avgjørende. 8 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 9

6 Smartere prosesser i Lunner kommune De ønsket en kultur for endring, en måte å jobbe smartere på, og en metode som involverte de ansatte. Valget falt på Lean. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc 10 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 11

7 Tema effektivisering fakta «Kommunen får stadig flere oppgaver, men ikke nødvendigvis flere penger» Brita B. Mala, Hovedtillitsvalgt i Lunner Lea n i Lunner kommune Lean er en arbeidsmåte som tar utgangspunkt i brukernes behov og hva som kan skape merverdi for brukerne, medarbeidertilfredshet og effektiv tjenesteyting. Ledere sammen med medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte går inn og analyserer egne arbeidsprosesser støttet av Lean-veiledere for å se om disse kan forenkles og forbedres. V i jobbet med å få en kultur for forbedring, vi vil Lea n. En vilje til å se at det går an å gjøre ting smartere enn det vi gjorde i dag. Da trengte vi en arbeidsmetodikk. Inspirert av danskene fant vi verktøyet Lean som passet for å drive systematisk forbedring, sier rådmann i Lunner kommune Tore M. Andresen. Kommunen startet arbeidet i 2011, og etter noen år er konklusjonen at det virker, ifølge rådmann Andresen. Kommunen kan vise til en rekke forbedringer, smått og stort, på de ulike tjenesteområdene, alt fra forbedring av garderobesituasjon i barnehager til prosesser for plansaker og oppstarten for hjemmesykepleien. For å nevne noen. - Vi bruker den som en metode for å forbedre arbeidet vårt, sette fokus på hva som har betydning for brukerne våre. Vi får tjenestene til å ha større oppmerksomhet på hva det de gjør har å si for brukerne. Slik får vi kreativiteten systematisert, en jakt på bedre praksis. Vi drar også til kommuner med dårligere råd enn oss, og jakter på deres gode løsninger. Dermed gjør vi i dag ting som vi tidligere trodde var umulig å gjøre, understreker Andresen. Riktig metode Andresen mener det er viktig å finne et metodeverk som du tror på. - Så må du evaluere så du ser at den fungerer i praksis. Før du går inn i type metodeverk må du etablere en kultur som er åpen for endring. Det handler om medarbeiderskap å bygge kultur for endring over tid. Forstå hvem vi er og hensikten med å være i en kommune. En felles holdning om å foredle arbeidet vårt, Lea n, understreker Andresen. Lunner kommune har forankret metoden i et trepartssamarbeid med politikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte. Effekten av samarbeidet er merkbar, ifølge Andresen. - Jeg er helt sikker på at vi får en større gjennomføringskraft. At vi gjør klokere valg. Vi er parter i forskjellige stoler, og det gjør at når vi kommer frem til de løsningene vi velger, så får vi klokskap, forankring og gjennomføringskraft. - Har dere møtt motstand til Lean som metode? - Noen var skeptisk til et metodeverk som var hentet fra en produksjonsbedrift i industrien. Danskene har gjort et viktig stykke arbeid for oss. Men egenpraksis betyr mye. Det tar tid og krefter å endre seg. Og det er jo det som er utfordringen når vi som kommune har mye annet å gjøre, sier rådmann Andresen, som minner om at Lean betyr å foredle det bestående, og er et kontinuerlig forbedringsarbeid. - Og det skal vi holde på med i hundre år. Vi er systematisk på jakt etter forbedringer. Det går an å gjøre de tingene vi tror er umulige, og det er veldig inspirerende, sier rådmann Andresen. Suksesskriteriet Brita B. Mala er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet og Lean-veileder. Hun mener i likhet med rådmannen at det viktigste suksesskriteriet i Lunner har vært at hele Lean og arbeidet med medarbeiderskap hadde en forankring i trepartssamarbeidet i kommunen. - Det er godt forankret, og skaper forståelse og motivasjon ute hos medarbeidere i kommunen. At det har vært en så tett kobling med medarbeiderskapskurs og Lean er viktig, understreker Mala. Absolutt alle fast ansatte i Lunner kommune har vært igjennom tre dagers kurs, en slags forberedelse til Lean ute i avdelingene. - Det var mye jobbing og refleksjon der den enkelte har jobbet både individuelt, i grupper og i plenum. Det har vært med på å bygge en felles kultur. Med felles verdier. Først når alle på et tjenestested hadde gjennomgått medarbeiderskapskurset var de klare for Lean. Det har også vært et vesentlig suksesskriterie. Fordi vi blant annet så forskjellen på lederskap og medarbeiderskap gjennom forventninger til leder. Og de så sitt eget ansvar, sier Mala. Hun trekker også Forankring: Lunner kommune har forankret arbeidet med Lean i et trepartssamarbeid, med politikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte. - Effekten av samarbeidet er merkbar, sier rådmann i Lunner kommune Tore M. Andresen (til venstre). Her sammen med ordfører Harald Tyrdal og hovedtillitsvalgt Brita B. Mala. frem opplæring av egne veiledere, ikke eksterne, som viktig. Skepsis Som tillitsvalgt opplevde hun en del skepsis før de startet arbeidet med Lean. - Men de fleste som har deltatt og vært igjennom en Lean-prosess, blir mer positive når de ser hva det er og at det faktisk kan ha stor nytteverdi i utviklingen av egen tjeneste. Noen spør hvordan Lunner kommune kan bruke tid på dette når vi har så dårlig råd. Men da pleier jeg å si at det er jo nettopp derfor det er nødvendig. Kommunen får stadig flere oppgaver, men ikke nødvendigvis flere penger. Vi skal derfor gjøre de nye oppgavene innenfor de rammene vi har. Derfor er det viktig å se på om vi kan gjøre ting på en smartere måte, understreker Mala. Hun er opptatt av at ansatte skal oppleve å ha reell innflytelse. - Lean er en metode som ivaretar dette på en veldig god måte. Medarbeider ansvarliggjøres fordi det er de selv som må komme med forslag til forbedringer. Hvordan de kan gjøre ting annerledes, og gjennomføre. Det er de som har skoen på og vet hvor den trykker, som også skal gjennomføre. Ut ifra tillitsvalgtsperspektivet ivaretas derfor medvirkning på en god måte, understreker Brita B. Mala. Utviklingsprogrammet «Lea n i Lunner» drives fram av tjenesteleder i samarbeid med tillitsvalgte og dedikerte veiledere. Veilederne kommer fra alle kommunens fag og tjenesteområder og nivåer. I samarbeid med KS er det gjennomført et opplæringsprogram i medarbeiderskap for alle medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. I tillegg har toppledelsen, hovedtillitsvalgte og veiledere fått den samme opplæringen i Lean-metodikk, verktøybruk og veilederrollen. Kommunen har brukt om lag kroner hvert år i utviklingsløpet fra og med Det går blant annet til frikjøp av veiledere, kjøp av opplæring fra KS og innkjøp av materiale som bøker og tavler. Lunner kommune ønsker å opprette et Lean-fond til å få gjort små endringer som gjør en positiv forskjell for brukerne av kommunale tjenester. 12 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 13

8 Tema effektivisering En fantastisk mulighet til å påvirke sitt eget arbeid Vi har spurt tre kommuner: Hvilke erfaringer har du med Lean som effektiviseringsmetodikk? Arne Sverre Dahl rådmann i Molde kommune: Molde - Kontinuerlig forbedring er en målsetting innen all tjenesteproduksjon i Molde kommune. Forbedringsarbeid er godt forankret i hele organisasjonen. Kommunen har deltatt i svært mange av de ulike programsatsingene som har vært initiert fra sentralt hold, blant annet har vi deltatt i «Sammen om en bedre kommune» fra oppstarten. I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres mer planmessig og strukturert enn tidligere. Lean er tatt i bruk som forbedrings- og effektiviseringsverktøy i alle enheter. Lean er for oss innføring av et tankesett hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean og det er en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne, enten det er internt eller eksternt. Kaizentavle: I hjemmetjenesten benytter de den såkalte Kaizen forbedringstavle, som er et viktig Lean-prinsipp for kontinuerlige forbedringer, forteller leder for hjemmetjenesten, Nina D. Martinsen. Per Lervåg rådmann i Ringebu kommune: Lean-kultur i hjemmetjenesten Leder for hjemmetjenesten, Nina D. Martinsen, opplever at hjemmetjenesten har klart å etablere Lean som en kultur i avdelingen. Enheten har tavlemøte hver 14. dag, en arena der ansatte møtes for å benytte den såkalte Kaizen forbedringstavle, som er et viktig Lean-prinsipp for kontinuerlig forbedringer. Hjemmetjenesten har gjort en rekke endringer som følge av Lean. - Vi har fått en mye bedre kvalitet på rapporteringen. Vi har «leana» arbeidslistene og definert utfordringene. Da blir det fort synlig hva som stjeler tid og hva vi kan gjøre i stedet for, sier Martinsen. Bevissthet rundt effektiv kjøring og innføring av telefontid er også «leanet», som de sier på Lean-språket. Det samme med elektronisk kjørebok, vaktmester, merkantile tjenester og alarmtjenesten har vært igjennom samme prosess. - Som følge av lean-prosessen er vi i dag tilknytta et alarmmottak, og evaluering viser at to tredjedeler av alarmene de får inn er situasjoner som avklares direkte. De øvrige rykker vi ut på. Dette er en tankegang vi ikke ville hatt hvis det ikke var for Lean. Det gjør oss i stand til å tenke hvordan vi kan jobbe smartere og tørre å ta valg, sier Marthinsen. Bevisstgjøring Også arealenheten i Lunner har benyttet Lean i tre år. - Vi har Kaizen-tavlemøte hver 14 dag som en del av avdelingsmøte. Dette er implementert i møtet selv om vi ikke har økt møtetida, sier leder av arealenheten, Gunn Elin Rudi. - Vi har oppfordra alle i enheten til å komme med forslag til forbedringer og tar beslutninger om forbedringstiltak. Det er mye «quick fix» med høy nytteverdi, sier Rudi. Gjennom forbedringstavlen settes ansvar og tidsfrist for å gjennomføre og evaluere. Arealenheten har brukt Lean i kartlegging av hele arbeidsprosesser på flere områder. - Forbedringstiltak et sted glir over også til andre steder. Det fører til kvalitetsheving og kvalitetssikring. Bedre prosesser. Færre klager og omgjøringer av fylkesmannen er et av punktene enheten måles på, understreker Rudi. I årsmeldingen for 2013 var det seks klager til fylkesmannen. Ingen ble omgjort. Hun opplever også at hun får mer kompetente medarbeidere. - Hva er den største endringen før og nå? - Det mentale. At de har det mer fremme i pannebrasken fordi det er så hyppig. Små tiltak til sammen gir bedre prosesser. Medarbeidere ser at det har en misjon. Som leder ser jeg det på kvalitet. Vi får mer strøkne arbeidsprosesser. Det er ikke sikkert at ting totalt sett tar kortere tid, men jeg tror det er hyggeligere å være medarbeidere når det er færre klager, blant annet. l Ringebu Lillehammer - Ringebu kommune har veldig gode erfaringer med Lean som metodikk. Etter at vi utdannet 11 interne Lean-veiledere for to år siden, har vi gjennomført mange prosesser, de fleste med godt resultat. Vi har erfart at Lean gir et godt engasjement, at det kommer fram mange forslag til Bjørn Kristiansen rådgiver i Lillehammer kommune: - Lillehammer kommune har de siste tre årene brukt Lean som metode i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Vi har benyttet Lean på en lang rekke områder. Bibliotek, sykehjem, byggesak, og lønningsavdeling, for å nevne noen. Erfaringene er gode og konklusjonen er at Lean er anvendelig i forhold til hele spekteret av kommunale tjenester. I alle prosesser har vi oppnådd gevinster som har satt oss i stand til å løse nye oppgaver uten å måtte tilføre mer ressurser. forbedringer underveis i prosessene, og at selve systematikken sørger for et ryddig løp. Effektene kan være alt fra bedre rettssikkerhet for brukere til mer rasjonelle arbeidsprosesser. Vi kommer til å forsterke bruken av Lean framover. Lean som metode gir de ansatte en fantastisk mulighet til å påvirke sitt eget arbeid. Mange blir overrasket over funn av åpenbare tidstyver man har levd med i årevis på jobben. Lean kan beskrives som summen av flere effektiviseringsmetoder. En bieffekt vi har fått med bruken av Lean er resultatet av samarbeid med andre kommuner. Samarbeidet har gitt oss mulighet til å «lære» av hverandre, og erfaringsoverføringene har vært nyttige. 14 KLP magasinet nr

9 Tema effektivisering Sparer tid med K-Lean KS Konsulent utdanner Lean-veiledere for å skape kultur for nytenkning i kommunene og fakke tidstyver. Tekst og foto: Anita V. Mathisen K ari Anne Hoff, spesialkonsulent i KS Konsulent, skiller mellom Lean og K-Lean sistnevnte et konsept tilpasset kommuners utfordringer. De siste tre årene har KS-konsulent gjennomført opplæring i K-Lean i mer enn 30 kommuner. Målet har vært å se på arbeidsprosessene for å få bedre flyt, jobbe smartere og fjerne tidstyvene, likeledes å skape en kultur for endring og nytenkning i organisasjonen. - Kommuner er kompliserte organisasjoner og det er krevende å få til gode prosesser. K-Lean er et opplegg for Lean i kommunene, sier Hoff. KS Konsulent utdanner interne Leanveiledere i kommunen, og disse leder nye prosesser i sine respektive kommuner. Hoff opplever stor entusiasme fra kommunene rundt Lean som effektiviseringsmetodikk. - Vi får mange tilbakemeldinger fra kommunene om at dette er en god måte å arbeide på. Det skapes engasjement i alle ledd. Lean oppleves som artig å jobbe med, og medarbeidere setter pris på i større grad å bli involvert i organisasjonen, få komme med forslag og innspill, delta i prosesser, se resultater og oppleve mestring, sier Hoff. «Leaner» tilsettingsprosesser Etne kommune har benyttet seg av KS Konsulents opplæringsopplegg, og har i dag en Lean-koordinator og åtte Lean-veiledere i organisasjonen. - Vi har veiledere som jobber på ulike plasser i kommunen med å effektivisere arbeidsprosesser. Det er til nå gjennomført åtte ulike prosesser og flere er bestilt. En av prosessene som er gjennomført er tilsettingsrutinen i kommunen, forteller Elling Hetland, rådmann i Etne kommune. Hetland mener det er vanskelig å måle besparelsen ved Lean-prosesser, men anslår at kommunen i snitt vil halvere tiden brukt på å ansette nye medarbeidere. - Lean-prosessen viste at man i verste fall bruker 12 uker fra en stilling ble ledig til ny medarbeider er ansatt, og at en ved å forandre rutinen kan redusere dette til fem uker. Det gjelder å utfordre gamle rutiner, stille spørsmål ved hvorfor man gjør som man gjør, og hvordan man kan gjøre ting bedre, sier Hetland. Fjerner tidstyver Da arkivleder Marit Myhre Hanssen ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kjørte en Lean-prosess på journalføringsprosessen i arkiv, var korrekturlesing ett av områdene hvor man øynet en mulighet for å spare ressurser. Ved å kutte ett ledd i prosessen har det medført en innsparing på to-tre timer i uka. Ved lange journaler har man spart opp til fem timer. - Det er ikke enkelt å måle den direkte besparelsen ved effektiviseringen, men ettersom vi kuttet et ledd i korrekturlesing, har vi fristilt denne medarbeideren til å gjøre andre oppgaver. Der denne tidligere leste korrektur, kan han nå for eksempel journalføre ut- eller inngående dokumenter, forteller Hanssen. Innovasjon og brukerinvolvering er en del av Lean, hvor man fokuserer på verdi for bruker og hvordan bli bedre på brukerdialog og effektive møtepunkter. Kari Anne Hoff mener det er like viktig å fokusere på medarbeidere og dialog internt i organisasjonen. - Kommunene melder om et bedre arbeidsmiljø med Lean. Det er moro og inspirerende for medarbeidere å se på hvordan man kan tenke nytt og bli hørt på arbeidsplassen. Hvis de derimot over lengre tid opplever at det de gjør i jobben ikke fungerer, skaper det irritasjon og mindre motivasjon, sier Hoff. Involvert: Lean oppleves som artig å jobbe med, og medarbeidere setter pris på i større grad å bli involvert i organisasjonen, sier Kari Anne Hoff, spesialkonsulent i KS Konsulent. Her med Lean-ansvarlig i KS Konsulent, Geir Johan Hansen. Historien om Lean Lean er en videreføring av en filosofi som ble industrialisert og satt sammen i japansk bilindustri for over 50 år siden. Mangel på kvalifisert arbeidskraft gjorde det nødvendig å optimalisere arbeidsprosessene, og man begynte å fokusere på de aktivitetene som gav økt kundeverdi. Det ble observert at masseproduksjon resulterte i sløsing med tid, menneskelig innsats, plass, materialer og menneskelig potensiale. Den japanske motvekten til masseproduksjon danner grunnlaget for den filosofien vi i dag kaller Lean. Begrepet Lean Lean manufacturing (slank/strømlinjeformet produksjon på norsk) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Metoden er i hovedsak hentet fra TPS (Toyota Production System). Dette systemet er kjent for å søke å redusere syv former for sløsing i en kontinuerlig forbedringsprosess, men det finnes forskjellige synspunkter på hvordan resultater best kan oppnås. Toyotas vekst fra et lite selskap til verdens største bilprodusent har skapt stor interesse for de bakenforliggende prinsippene og strategiene. Effekt av Lean Lean har de siste årene blitt benyttet som tilnærming til forbedringsprosess både i servicebedrifter, offentlige kontorer og helsevesen. Hensikten med implementering av Lean er blant annet å gi: Økt lønnsomhet Økt produktivitet Effektivisering uten fokus på nedbemanning Kontinuerlig læring Større kundetilfredshet Kvalitetssikring i alle ledd Lavere operasjonelle kostnader Forbedret arbeidsforhold for de ansatte Redusert sykefravær Redusert gjennomløpstid Redusert lager 16 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 17

10 Tema duellen Tema oppsummert Mette Nord, leder i Fagforbundet: Samarbeid lokalt Hovedtyngden av medlemmene våre jobber i kommunal sektor og innenfor helse-, pleie- og omsorgsyrkene, både på sykehusene og i kommunene. Ansatte med lang fartstid i kommunene har opplevd mange av de ulike organisasjons- og motetrendene som har feid gjennom landet. Professor Røvik ved Universitetet i Tromsø omtaler nye teorier som smittsomme virus. I dag er det stadig færre som snakker om New Public Management, nå er det New Governance som er det nye. Kanskje har vi en vaksine mot målstyringshysteriet? Ansatte, tillitsvalgte og Fagforbundet som organisasjon er opptatt av at vi skal forvalte fellesskapets verdier best mulig, samtidig som vi er opptatt av likeverdige tjenester uansett hvor du bor og hvor tjukk lommebok du har. Sammen med ulike aktører har vi etablert en utviklingsog arbeidsmodell som viser verdien av samarbeid. Konkurranse kan ha en høy pris for mange, men samarbeid har en verdi. Vår modell handler om samarbeid lokalt. Lunner er eksempel på en kommune med et stabilt trepartssamarbeid der politikere, ledere og tillitsvalgte sammen utvikler kommunen. Et nylig gjennomført casestudie av samarbeidsmodellen i Lunner viser at de har bedre skår enn gjennomsnittet på sykefravær, turnover og har høyere pensjonsalder. De er ikke i tvil, det er trepartssamarbeidet som gir gevinst. Hvilke hensyn er viktige å ta i valg av effektiviseringsmetodikker, og hvorfor? Konkurranse kan ha en høy pris for mange, men samarbeid har en verdi. Det første ledelsen bør gjøre er å skape en felles forståelse for at det er behov for å arbeide mer effektivt. Jan Asker, direktør i Finans Norge: - Må spille på lag Ledelsen må skape en felles forståelse for at det er behov for å arbeide mer effektivt, mener Asker. Her snakker vi om gjennomgripende endringsprosesser i måten å jobbe på, i måten å tenke på arbeidet sitt. For at ledelsen skal lykkes med å gjennomføre omfattende endringer og oppnå det de vil, er det nødvendig å forankre prosessen i hele organisasjonen i en tidlig fase. Det første ledelsen bør gjøre er å skape en felles forståelse for at det er behov for å arbeide mer effektivt. Det må være klart for alle at dette er mulig uten at det går på bekostning av arbeidsforholdene, og at en mer effektiv organisasjon også vil være en bedre arbeidsplass. Arbeidsgiver må ta hensyn til hvilken kompetanse og arbeidskraft som er i virksomheten nå, og hvordan dette kan utvikle seg over tid. Hvilken kompetanse krever metoden, og hva krever prosessen og overgangen til nye systemer og arbeidsprosesser av medarbeiderne? Hva er det realistisk å få til, på kort og lang sikt? Her vil jeg også fremheve hvor viktig det er at ledelse og tillitsvalgte har et konstruktivt og åpent samarbeid. Alle må spille på lag fra start. Og så må man selvsagt tenke grundig gjennom hva man vil oppnå, og hvordan endringene støtter opp om organisasjonens forretningsstrategi. Flere av våre medlemmer benytter Lean og uttrykker at effektiviseringsprosessene har vært vellykkede. Lean tar enkelt fortalt utgangspunkt i brukernes behov og hva som kan skape verdi for brukerne. Den ansatte går inn og analyserer egne arbeidsprosesser for å se om disse kan forenkles og forbedres. Metoden kommer fra Japan, noe ord og uttrykk bærer preg av. Vi har hentet ut noen eksempler som ofte blir brukt i forbindelse med Lean. A3 Begrepet A3 viser til en internasjonal papirstørrelse. Innenfor Toyota og andre lean bedrifter betyr begrepet mye mer. Her brukes det som standardformatet for blant annet problemløsning, forslag, planer og statusoversikt. Det som er viktig er ikke formatet, men prosessen og tenkningen bak. «Fem hvorfor»-analyse En problemløsningsteknikk som innebærer å spørre hvorfor gjentatte ganger, for å komme forbi de åpenbare symptomene, helt til man finner rotårsaken. Bør ikke forstås bokstavlig. Bruk gjerne andre måter å spørre på som ikke inneholder like sterkt element av anklage. Eks: hva er grunnen til at, hva kommer det av at osv. Gemba Det virkelige stedet eller det spesifikke stedet. Betyr vanligvis «på gulvet» og andre steder hvor jobben blir gjort. Genchi genbutsu Gå og se; gå til det virkelige stedet og se hva som faktisk skjer. Kaizen Kontinuerlig forbedring av en hel verdistrøm eller en individuell prosess for å skape mer verdi med mindre sløsing. Ordet er japansk og betyr gradvis kontinuerlig forbedring. Det er to nivåer av kaizen: 1 System- eller flytkaizen som fokuserer på hele verdistrømmen. Dette er kaizen for ledelsen 2 Prosesskaizen som fokuserer på individuelle prosesser. Dette er kaizen for arbeidsteam og teamledere. Mental modell Våre antagelser om hvordan verden fungerer, basert på erfaring, temperament og oppvekst; de usynlige brillene som filtrerer våre opplevelser og bestemmer hva vi ser. Syv former for sløsing En kategorisering av de syv formene for sløsing som en typisk finner i masseproduksjon: 1 Overproduksjon: å produsere mer enn det som faktisk er nødvendig for den neste prosessen eller kunden. Den verste formen for sløsing fordi den bidrar til de andre seks. 2 Venting: Operatører som står uvirksomme mens maskiner går, fordi utstyr feiler, nødvendige deler ikke dukker opp et cetera. 3 Transport: Å flytte deler og produkter unødvendig, som for eksempel fra et prosessteg til et lager og så til neste prosessteg, når det andre steget kunne vært lokalisert rett etter det første steget. 4 Bearbeiding: Utøvelse av unødvendig eller feil bearbeiding, vanligvis på grunn av dårlig verktøy eller produkt design. 5 Lager: Å ha mer enn den nødvendige minimumsbeholdningen for et kontrollert pull system. 6 Bevegelse: Operatører som gjør bevegelser som er slitsomme eller unødvendige, slik som å lete etter deler, verktøy, dokumenter et cetera. 7 Korrigeringer: Inspeksjon, omarbeiding og kassasjon (makulere). Verdi Spesifiseres alltid ut ifra kundens behov. For at en aktivitet tilfører verdi sett fra kundens perspektiv skal følgende tre kriterier oppfylles: Kunden anser det som viktig og må være villig til å betale for aktiviteten. Aktiviteten må endre produktet eller tjenesten på en eller annen måte. Aktiviteten må gjøres riktig første gang. - Lean er læring hele veien KLP er fortsatt ganske ferske i arbeidet med Lean. Selskapet startet arbeidet med «kontinuerlig forbedring» for to år siden. Lean er en vesentlig del av dette, og Mette Selvaag, direktør for kontinuerlig forbedring i KLP, er begeistret for metoden. - Lean er medarbeiderinvolvering i praksis. Og det er det som gjør at jeg liker dette tankesettet så godt. Vi ønsket varig endring i lederadferd og kultur, og kalte det derfor kontinuerlig forbedring. Vi lærer hele veien. Metodikken og verktøyene gir deg en struktur som endrer kultur, sier Selvaag. Motiverte ansatte er nøkkelen, mener hun. - Vi baserer oss på pull, og ikke push. De som kjører prosjekter må være skikkelig motivert. Hvis ikke får vi det ikke til. Effekt I KLP Banken får nå 87 prosent av kundene løst saken sin ved første henvendelse. I KLPs skadeselskap ligger de an til en 46 prosents produksjonseffektivitet. - Det vil si at i en avdeling med seks ansatte har du spart nesten tre årsverk. Men rasjonale for kontinuerlig forbedring i KLP var ikke å fjerne årsverk, men et ønske om å ta imot forventet vekst uten å måtte ansette tilsvarende antall ressurser. For å få til det, så må vi effektivisere, sier Selvaag, som understreker at arbeidet med Lean har et langtidsperspektiv. Viktig å evaluere Også evaluering er en viktig del av prosessen. - Da går vi gjennom hva vi har lært, hvilke erfaringer vi har tatt med oss og hvilke vi skal ha med oss videre. Og hva vi må tenke nytt. Da justerer vi oss, og sikrer at vi som er i prosjektene henter og deler læring. Og det er hele vår tanke, at vi skal bli en lærende organisasjon. Og for at vi skal bli det, så må vi vise at vi ønsker å lære. 18 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 19

11 Intervjuet Et glimt av Fugelli Han har gått fra å være hardtslående samfunnsrefser til å bli folkets egen talsmann for liv og død. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc S om et symbol på nestekjærlighet er han plassert som et ikon et sted mellom Erik Bye og Wenche Foss, skrev A-magasinet sågar i høst. - Ikon! Per Fugelli fnyser på karakteristisk vis. Stritter imot betegnelsen. - Jeg vil ikke være et ikon. Henger ikke de på veggen, da. Nei, jeg trives jævlig godt her på Grønland. Spesielt nå som jeg har vært sjuk og gul og hul og kanskje sjanglet litt av cellegift, så er det ingen som bryr seg. Her er det helt normalt å være unormal. Per Fugelli Alder: 71 Sivilstatus: Gift, 2 voksne barn Oppvekst: Stavanger Utdanning: lege og professor Yrkeserfaring: Distriktslege i Lofoten og i Finnmark i 6 år. Fra 1984 professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Fra 1992 professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Vi møter han hjemme i leiligheten på Grønland i Oslo. Med hvitskjorte og den alltid tilstedeværende sløyfen pent og pyntelig rundt skjortekraven, har han inntatt sofakroken i kjent positur. Ivrig. Gestikulerende. Et banneord i ny og ne. Ikon eller ei, han er på ingen måte uberørt av alt oppstyret. - Jeg blir jævlig glad for denne oppslutningen. Begeistringen. Ikke som forfengelig person, men fordi jeg tolker det som en oppslutning om disse grunnverdiene. Og det blir jo en misjonær fra Stavanger lykkelig av. At det er mange som deler dette menneskesynet og dette samfunnshåpet. Det er hipp hurra. 20 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 21

12 «Når du er alvorlig syk, så er du redd. Og du lengter etter trygghet og tillit. En lege på sykehuset som du føler er din. Som har helhetsbilde av deg.» per fugelli Avkledd Naturbarn kaller han seg. På godt og vondt. I boken «Per. Glimt av min far», som kom i høst, får han passet sitt påskrevet av sønnen Aksel. Han tar det hele med et glimt av humor. - Han viser Per avkledd. Som en ufullkommen skapning, ikke glansbildet. Han medgir at det har vært en lærerik prosess. Både for far og sønn. I en alder av 71 år har han fått noen glimt av seg selv som han for bare et år siden ikke engang hadde tenkt over. Hvem han er og hvordan han blir oppfattet av de rundt seg. En snill fyr, som vil mennesker vel, ja. Men også besatt, på grensen til det fanatiske, når noe har engasjert han. Og det har jo skjedd både titt og ofte. - Det har vært noe av det tankevekkende og lærerike ved denne boka. Jeg har alltid vært, tro det eller ei, totalt uinteressert i meg selv. Jeg har bare vært. Den jeg er. På godt og vondt. Så har jeg brukt kreftene og tankene mine på saker og det jeg tror på. Menneskesyn. Samfunnshåp. Prøve å påvirke liv og land i den retningen jeg tror er klok. - Jævlig forelska Han lar seg fortsatt provosere. Engasjere. Av de samme sakene som har fulgt han gjennom liv og sykdom. - Men faen. Fem år med kreft som kommer og går. Cellegift. Du kan ikke gå rundt å være i krigshumør hele tiden da. Du blir litt matt. Men han er fortsatt «jævlig forelska i velferdsstaten vår». Lar seg fortsatt opprøre over rasisme som skjer hver eneste dag. Særlig mot muslimene. - Det er veldig skummelt. Mistanke. Mindreverd. Litt følelse av å være av en annen sort menneske, og ikke høre trygt til i den norske flokken. Og han vil vaksinere folk mot perfeksjonisme. - Folk blir jævlig trøtte og slitne og triste. Får sure og stive liv av å løpe på melkesyre etter idealer som de aldri når. Det har vært en viktig melding å si slapp av, folkens. Vær glad i godt nok. Vær glad i deg selv og andre som medfødt feilvare. For det er det vi er. Når pynt og masker faller av. Det er det som har vært fint med Aksels bok, og som jeg har trøstet meg med. Det er ikke bare lystspill i den boka, men den er med på å pushe ærlighet. Fordi den viser jo Per avkledd, på en måte. Som en ufullkommen skapning, og ikke et glansbilde. Og det er en fin ting. Tilbakemeldingene har vært mange. - Jeg tror folk lengter etter det. For det er så jævlig mye skuespill og fasadevirksomhet. Han ser til ungdommen på Røst, sitt paradis på jord. Hva er viktig for at dere skal ha det godt i livet, spurte presten ute i havgapet tre konfirmanter i våres. Det unisone svaret er noe av det klokeste Fugelli har hørt. - Å bli sett. Og godtatt. Som meg. I tre ledd. Han lar svaret til de unge henge litt i luften før han fortsetter. - Hvis vi kan få til det så bygger vi helse. Livskvalitet. Gode flokker. Mens vi har en jævlig skummel tendens til å løpe etter hverandre med pekefingeren å si at joda, du skal bli sett og godtatt som deg, men først må du bli som meg. Eller ligne på idealet. Hvis ikke kropp og sjel og samliv er perfekt, så er vi avvik. Unormal. Man bruker piller eller plastikkirurgi for å bli rette. Det der må vi stoppe. Rettferdighetstjeneste Det er mange år siden han jobbet som lege, både i Lofoten og i Finnmark. Seks år sydde han sår. Gjorde nytte for seg. Ordnet opp i et astmaanfall. Han elsket det. Men der så han også hvordan levekår, fordeling av makt og goder var med på å forme lokalsamfunnet. Hvordan fattigdom og sykdom alltid er samme dom. De siste årene har han sett helsevesenet fra innsiden. En av gledene har vært fortroligheten mellom medpasienter. - Hva er din diagnose på norsk helsevesen? - Fint at du spør. Når først galt skulle skje, så har det vært godt å være spion på innsiden av norsk helsevesen. Det er to hipphurra. Det ene er at vi har en rettferdighetstjeneste. Der folk får førsteklasses behandling etter sykdomsbehov, ikke etter lommebok, makt eller forbindelser. Og det er folk så utrolig takknemlig for. Det er gull. Det andre er at vi har en høykompetent helsetjeneste. Det er flinke folk. Dedikerte folk. Jeg tror aldri jeg møtte en eneste medpasient som ga uttrykk for at her er det skummelt å være. Alle de jeg snakket med var enige om at vi var i gode hender. Selvfølgelig finnes det unntak, og selvfølgelig gjøres det feil. Men vi har en førsteklasses helsetjeneste, uansett hva VG klarer å skape av skrekk og gru. Engangsleger Men det var ikke alt som var like bra. Det første året møtte han 37 leger. Engangsleger kalte han dem, fordi han møtte nesten alle bare en gang. Ikke et vondt ord om noen av dem. Men lovutkastet som nå er ute på høring som sier at alvorlig syke mennesker skal ha en fast kontaktlege, hilser han velkommen med et rungende hurra. - Når du er alvorlig syk så er du redd. Og du lengter etter trygghet og tillit. En lege på sykehuset som du føler er din. Som har helhetsbildet av deg. - God medisin oppstår når to eksperter møtes. Legen, ekspert på medisin. Pasienten, 22 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 23