fri ung Departemental nedprioritering Bergen satser på ung kultur Storbymidler Nytenkning i Sætre Negativt syn på unge Spilldager på Toten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fri ung Departemental nedprioritering Bergen satser på ung kultur Storbymidler Nytenkning i Sætre Negativt syn på unge Spilldager på Toten"

Transkript

1 ung n o v e m b e r : 4 & fri Departemental nedprioritering Bergen satser på ung kultur Storbymidler Nytenkning i Sætre Negativt syn på unge Spilldager på Toten

2 Departemental nedprioritering Regjeringen har lagt fram et nytt statsbudsjett, vi har fått en ny Barne- og likestillingsminister og de kommunale budsjettforhandlingene er i full gang. Vi går definitivt en spennende tid i møte, men det er et par saker som plager meg som daglig leder for Ungdom & Fritid. Barne- og likestillingsdepartementet har tatt penger fra Storbymidlene. Dette er en støtteordning for større bysamfunn, nærmere bestemt 23 bykommuner. Formålet med ordningen er å «bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom, ( ) og benyttes til tiltak som retter seg mot barn og unge som har spesielle behov, og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø». Dette har vært en støtteordning som har fostret svært viktige satsninger, og mange kommuner, bydeler, fritidsklubber og lokale tiltak har satt i gang en svært viktig innsats som følge av denne støtten. Fem millioner kroner har departementet fjernet fra denne ordningen, og pengene er overført til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi synes det er særdeles beklagelig at når man vil styrke et viktig område, så tar man pengene fra et annet viktig område. Departementet burde klare å finne friske midler til slike økninger. Videre har seks departementer gått sammen om et rundskriv om forebyggende arbeid for barn og unge. Her sies det mye om hvor viktig det er at dette arbeidet er skikkelig forankret, at kommunen må ha en helhetlig tilnærming og at alle ungdommer skal ha likeverdige og gode utviklingsmuligheter. Rundskrivet slår fast en del viktige prinsipper som vi trygt kan si oss enige i, som at barn og unge skal høres, at tiltak må utformes i samråd med brukerne, at lokale tiltak bør koordineres og at lokale krefter bør samarbeide. Vi etterlyser imidlertid mer konkrete forslag til hvordan disse fine målsetningene skal nås, slik at det hele ikke bare blir fine målformuleringer uten innhold. Nå er ikke dette ment å være en klagesang over Barne- og likestillingsdepartementet. Vi samarbeider godt med departementets fagavdeling, og har blant annet i høst fått taletid på en rekke konferanser i deres regi. Vi venter i spenning på å se hvilke satsningsområder den nye statsråden vil komme med. Vi håper og tror at departementets kutt i Storbymidlene ikke er et uttrykk for en strategisk nedprioritering, og håper at disse midlene vil komme tilbake ved hjelp av friske midler på neste års budsjett. Vi kan ikke godta at den uorganiserte ungdommen skal måtte tape for den organiserte vi må sørge for at all ungdom i Norge får et tilbud om et godt oppvekstmiljø, i henhold til departementets egne målsetninger og rundskriv! Ane Hammerø, daglig leder i Ungdom & Fritid Anes novembertips: Når kommunene nå skal legge sine budsjetter for neste år, kan det være lurt å invitere rådmannen og kommunepolitikerne på besøk på klubben så de får se med egne øyne hva det er pengene deres går til. Slik kan dere gjøre det vanskeligere for dem å kutte penger, og lettere å øke bevilgningene på neste års budsjett! Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ole Martin Evensmo Grafisk form Maria Andersen, Countdown Film&Media AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks ISSN: innhold 3 - Elsker de kule folka 4 Bergen satser på ung kultur 6 Leserbrev 7 Nytenkning i Sætre 8 Negativt syn på unge 10 Norgesmester blir kursinstruktør 12 Riksnytt 14 Spilledager på Toten 15 Det regner popcorn! 16 Storbymidler 18 Klubb og forebygging 20 Smånytt 21 Stilling ledig 22 Innkalling til Stormøte 2

3 - Elsker de kule folka Ingenting er bedre enn å spille på fritidsklubber og ungdomshus. Det sier frontfiguren i rapgruppa Appendix. Foto: Ole Martin Evensmo Tekst: Ole Martin Evensmo - Det er klubbene som ofte har dårligst lydanlegg og lokaler, men det er der vi møtes de kuleste folka. Både når voksne og ungdommer arrangerer konserter, så føler vi oss veldig velkomne, sier Fredrik V. Sand (18), også kjent som «Hank Nova» i Appendix. - Som regel arrangerer fritidsklubber og ungdomshus konserter fordi det er kult, ikke for å tjene penger. Det liker jeg, fortsetter den unge rapperen. Mange lesere drar kanskje kjensel på «Hank Nova». Det er ikke tilfeldig. Fredrik og hans kompanjonger «H-Pak» og Kristian har nemlig spilt på mange av landets fritidsklubber og ungdomshus de siste årene. I tillegg har Appendix-rapperne flere ganger vært på scenen i forbindelse med politiske markeringer for blant annet ungdomslov og lovpålagte fritidstilbud. - Vi er generelt veldig opptatt av rettferdighet. Derfor har vi blant annet engasjert oss i kampen for fritidsklubber, forteller Fredrik som også har spilt på blant «Elevstreik mot krig» foran flere tusen unge krigsmotstandere. - Ungdom omtales ofte som uengasjerte. Hvorfor er det sånn? - Jeg tror rettferdighet ligger i ryggmargen hos alle mennesker, særlig hos oss unge. Problemet er at det er svært få saker vi får muligheten til å engasjere oss i. I mai i år slapp Appendix EP en «Idoler med Paroler». For mange artister er plateutgivelse noe gjevt. For Fredrik var plata mest et nødvendig onde. - Plateutgivelse i seg selv er ikke noe viktig mål, men bare en del av sirkelen. Det morsomste er å spille på en scene. Det er det vi vil holde på med, men for å få spillejobber må vi ha noe å vise til. I den sammenhengen er det en fordel å ha vært en tur i studio. En god porsjon talent og et godt kontaktnettverk har gjort at Appendix stadig får forespørsler fra små og store aktører, men Fredrik nøler likevel ikke med å fri til landets fritidsklubber og ungdomshus til tross for at de ikke kan lokke med de helt store lønningsposene. - Det viktigste for oss er å få opptre mest mulig. Det koster ofte litt å reise rundt, så vi vil gjerne få dekket våre utgifter, men utover det så er vi ikke så kravstore. Så det er bare å ringe, smiler Fredrik. Foto: Jens Flodberg Dette er Appendix - Startet av «Hank Nova» og «H-Pak». I tillegg er tredjemann Kristian stadig å finne på scenen. - Artistene bor i henholdsvis Oslo, Drammen og Lillehammer, men spiller sammen over hele landet. - Har spilt på alt fra større festivaler og fritidsklubber til Rockefeller og okkuperte hus. - Har vært på scenen sammen med bl.a. Gatas Parlament, Jester og Definite. - Gav 7.mai 2007 ut EP en «Idoler med Paroler». Har tidligere også gitt en demoplate. - Vil du vite litt mer om Appendix, så besøk eller www. myspace.com/apndx. På disse sidene finner du også musikkvideoen til låten «Idoler med Paroler». - Ønsker du å komme i kontakt med Appendix, så send en mail til Rapperen Fredrik V. Sand spiller gjerne på både festivaler og utesteder, men best av alt er fritidsklubber og ungdomshus.

4 Bergen satser på ung Ungdom må møtes med respekt, ikke bare forebyggende tiltak. Det mener Øyvor Johnson i Bergen kommune som nå satser hardt på å gi ungdom et bredt og godt kulturtilbud. Tekst og foto: Ole Martin Evensmo I september 2006 vedtok bystyret i Bergen et eget kulturstrategisk ungdomsprogram for perioden 2006 til Programmet konkretiserer bystyrets ambisjoner gjennom 11 utvalgte satsingsområder som er sammenfattet i et dokument som har fått navnet «Signatur». Mangfold, egenaktivitet, medvirkning og kunstutvikling er ord som går igjen i dokumentet. Ordet forebygging er derimot fullstendig fraværende. Det er ikke tilfeldig, forteller Øyvor Johnson som er seksjonsleder for kunst og kultur i Bergen kommune. Seksjonsleder Øyvor Johnson viser frem en brosjyre som kommunen har delt ut til byens ungdommer, samt selve det kulturstrategiske ungdomsprogrammet «Signatur». - Problemfokuset er et tilbakelagt stadium her i Bergen. Nå ser vi på ungdomstiden som en tid med egenverdi. Alt handler ikke lenger om rus, ran og rennestein. Ungdom må møtes med respekt, ikke bare forebyggende tiltak. Vår erfaring er at ved å sause alt sammen, dukker ikke ungdom opp og resultatet blir dårlig. - Før så opplevde vi at ungdom selv argumenterte slik når de søkte om støtte til tiltak. De var oppdratt til å snakke negativt om seg selv og sine evner, fortsetter Johnson. Kulturpolitisk strategi Skal man lykkes med en satsing på de unge, må man ha en klar og tydelig plan slik som Bergen har med sin «Signatur», mener Johnson. - Alle kommuner bør ha en kulturpolitisk strategi, og ikke bare blande alt sammen og snakke om ungdomspolitikk. Det blir fort uklart og misforstått. Lite hefte som deles ut til barn og unge i bydelene Arna og Åsane. I trykksaken finner leserne informasjon om blant annet revyer, fritidsklubber og idrettslag. Uhørt er et magasin produsert av og for unge lesere i Åsane bydel. Et eget hefte med oversikt over kulturtilbud for unge i bydelene Bergenhus og Årstad. T-skjorte med reklame for «Signatur» r». 4

5 kultur Å få aksept for en slik tankegang kan dog være krevende, innrømmer seksjonslederen. - Som fagperson må man stå på sitt og kjempe for det man mener at gir de beste resultatene. I Bergen har denne prosessen tatt år, men den har også gitt resultater. I dag er byens politikere klare på at alt ikke må handle og forebygging og at det finnes mange ungdomskulturer, ikke bare én. Der skiller nok Bergen seg ut fra mange andre steder i landet. Denne satsingen vil ikke bare gagne den enkelte ungdom, men også byen som helhet, mener Johnson. - Vi ønsker å styrke Bergen som kulturby. I den sammenhengen er det naturlig at vi også involverer de unge som er morgendagens kulturutøvere. - Problemfokuset er et tilbakelagt stadium her i Bergen. Nå ser vi på ungdomstiden som en tid med egenverdi. Alt handler ikke lenger om rus, ran og rennestein. Mange satsingsområder For å få skikk på den ungdommelige kulturen i Bergen satser kommunen på blant annet følgende saker: Tilskuddsordningen «Kjapt svar» Tre nye kulturhus i Bergen. Ungdoms tilgang og bruk skal være høyt prioritert. Samarbeid med etablerte kulturutøvere som kan veilede de unge i sine aktiviteter Kulturungdomsråd skal opprettes i alle bydeler Ungdomsrabatter skal innføres på kulturelle tilbud Økonomisk og faglig hjelp til ungdom som vil starte egen kulturbedrift Ungdomshuset 1880 Ungdomsmagasinet Uhørt Johnson fremhever særlig tilskuddsordningen «Kjapt svar». - På en ubyråkratisk måte skal de unge kunne søke om inntil 5000 kroner opptil to ganger i året for å realisere sine gode ideer. Målet er at de skal få svar innen én uke. Eksempler på hva som kan få støtte gjennom «Kjapt svar» er innkjøp av instrumenter, støtte til innspilling av mixtape, tilskudd til kjøp av forsterker, støtte til innspilling av CD og støtte til konserter og utstillinger. For å gjøre ordningen kjent har kommunen blant annet laget en folder som er blitt fordelt på byens ungdomsskoler, videregående skoler og ungdomshus, i tillegg til at man har laget kinoreklame. Resultatet har blitt en strøm av søknader. - Det er helt åpenbart at denne ordningen har nådd frem til de unge, sier en fornøyd Johnson som kan fortelle at det i 2007 er satt av kroner til fordeling. Neste år økes beløpet med kroner. Les mer om «Signatur» på

6 Leserbrev: Kultur eller forebygging? Fritidsklubbene må ha en klar kulturprofil, og ikke knyttes opp mot sosialetaten, slik Ane Hammerø går for. Vår erfaring er at vi oppnår svært mye ved å skape rom for begeistring. Daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø, mener det er en uheldig utvikling, ut fra et rusforebyggende perspektiv, at fritidsklubbenes tilknytning ikke lenger er til sosialetaten, men til kulturetaten, og ønsker med sterkere knytning til sosialetaten å legge til rette for fritidsklubben som rusforebyggende arena. (Ung & fri nr ). Dette var svært overraskende, og stikk i strid med våre erfaringer. Kristiansand kommune ble for kort tid siden kåret til årets kulturkommune, og er nylig også kåret til årets barne- og ungdomskommune. De politiske og faglige perspektivene som ligger til grunn for kommunens barne- og ungdomspolitikk er en sannsynlig årsak til den suksess vi har på området. Drift av fritidsklubber defineres ikke som forebyggende arbeid, men kulturarbeid. Ut fra tanken om at forebygging er å få noen til å gjøre noe annet enn de ellers ville gjort, fungerer selvsagt ulike kulturelle tiltak forebyggende. Fritidsetatens arbeid som er rettet mot de unge handler om å gi opplevelser, spenning og kunnskap, knytte sosiale relasjoner til voksne og jevnaldrende, oppleve mestring og utvikle kommunikativ kompetanse alt i en kulturkontekst. Arbeidet må ses innenfor denne forståelsesramme: Fritidsetaten driver kulturarbeid som også har en forebyggende bieffekt ikke forebyggende arbeid ved hjelp av kulturelle virkemidler. Det paradoksale er at den forebyggende effekten antakelig blir størst innenfor den forståelsesrammen som vektlegger kulturarbeid. Ideen om at lediggang er roten til alt ondt er dypt befestet i den norske tenkemåten. I ulike varianter, og med et utall av nyanser, har denne gamle tesen vært brukt som begrunnelse for etablering av offentlige - og støtte til privatdrevne - ungdomstiltak. I fritidsklubbenes barndom handlet det om å få bort de unge som hang på gatehjørnene i storbyene etter krigen. Også i forhold til dagens moderne ungdomstiltak er det en dyp forståelse både i befolkningen generelt, og innen ulike fagmiljøer som jobber med ungdom, at de offentlige ungdomstilbudene har en forebyggende effekt i forhold til rus, kriminalitet og kjedsomhet. De voksne lederne i fritidsklubbene har, i likhet med lærerne i skolen, gode muligheter til å oppdage barn og unge som befinner seg i risikosonen for å utvikle problemer. Derfor deltar de også i koordinert arbeid i forhold til både rus- og kriminalitetsforebygging. I tillegg til å være dyktige kulturarbeidere og tilretteleggere, er de ansatte i fritidstiltakene gode, trygge voksne som bryr seg og som vet hvor man kan be om hjelp når det trengs. Det har vist seg å være en suksess å integrere unge som befinner seg i litt faretruende livssituasjoner, i ordinære kulturtiltak og virksomheter. Slik unngår man også stigmatisering. For at dette skal fungere, er det nødvendig at de ordinære tiltakene er sterke og fungerer godt. Økte ressurser og en grunnleggende forståelse av de utfordringene en står overfor er da nødvendig. Kristiansand kommune har et utstrakt og velfungerende tverrfaglig samarbeid. Jeg kan derfor si meg enig med Hammerø i at man bør sikre samarbeid med de sosialfaglige instansene. For all del. Det er imidlertid noe ganske annet enn å betrakte fritidsklubben som rusforebyggende arena. Annelise Aasehim Hornang, fritidssjef og Bjørn Amundsen, rådgiver Kristiansand kommune. Svar: Klubben står på to ben Fritidsklubbenes forankring og begrunnelse har siden den første klubbens oppstart i 1953 på Hammersborg i Oslo stått på to ben; sosialpolitikk og kulturpolitikk. Mitt innlegg i forrige utgave av Ung & Fri hadde som intensjon å få frem at begge disse er viktige. Det er ingen som går i fritidsklubb for å bli «forebygga» - man går dit for å ha det gøy, skape nye relasjoner og oppleve mestring på ulike områder. Den sosiale kompetansen som utvikles på denne arenaen er svært viktig. Klubben er og skal være et fritidstiltak som ungdom kommer til av iver og lyst og som gir muligheter for involvering og engasjement. Dessuten er det jo gjennom muligheten til å få prøve seg i band eller gjennom andre aktiviteter at mange starter på en karriere som kulturutøvere. Det er utrolig mange av de vi hører på radioen eller ser på scener i Norge som har startet sin karriere i en av landets mange fritidsklubber. En av de tingene som skiller de offentlige fritidstiltakene fra mer frivillige fritidstiltak er at man har voksne ansatte veiledere som skal bidra til at klubben er en åpen og trygg arena. Klubben skal være en møteplass for alle uten kompetansekrav og med en lav terskel for deltakelse. Dersom fritidsklubben var bare et musikkverksted, ville den ikke være en arena for dem som bare ville spille kort eller danse. Hvis klubben bare var en spill-kafe, ville den ikke være en arena for de som ønsket å synge. Hvis klubben var et spesialtiltak for risikoutsatt ungdom ville den ikke bli en arena for integrering og mangfold. Det er det faktum at klubben er både et sted å være, og et sted å lære som gjør den til en åpen og inkluderende arena. Ved å være bevisst sin forebyggende rolle vil klubben være en arena hvor holdninger og relasjoner påvirkes aktivt ved voksen deltakelse og tilrettelegging, og ikke et sted der dette utvikles tilfeldig, på miljøets egne premisser. Mitt poeng er altså at fritidsklubbene må fortsette å stå på begge bena. Fritidsklubben er både et kulturpolitisk og et sosialpolitisk virkemiddel. Fritidsklubben skal være både et sted å være, og et sted å lære. Som ansvarlige voksne har vi ansvar for at dette foregår innenfor trygge rammer, og at man tar tak i problemer slik at negative kulturer ikke får utvikle seg innenfor klubben. Om en enkeltgruppe får lov til å legge premissene og definere normer og koder på klubben vil dette definere andre grupper bort fra klubben. Dette bekreftes av Smetting og Vestel som i Tidskrift for Ungdomsforskning nr 1/07 ser på hva som kreves for å ha en god fritidsklubb. Her konkluderte de med at klubben trenger stabile voksne med en aktiv rolle i ungdomsmiljøet. Slik jeg ser det er det ikke noen motsetning mellom det jeg mener og perspektivene som her kommer frem fra Kristiansand. Jeg er svært imponert over hva de har fått til i Kristiansand, og det er også grunnen til at Ungdom & Fritid i juryen var med og tildelte dem prisen som Årets barne- og ungdomskommune. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med utnevnelsen, og ønske lykke til videre i arbeidet for å skape gode oppvekstforhold for barn og unge. Ane Hammerø, daglig leder i Ungdom & Fritid

7 Nytekning i Sætre Etter nesten to år med dårlig oppslutning på ungdomsklubben i Sætre, stengte man klubben og startet ungdomsprojektet «Ung i Sætre». På programmet står nå blant annet et populært knivkurs. Tekst: Jan Lüders Poulsen og Ole Martin Evensmo Foto: Jan Lüders Poulsen Gjennom prosjektet tilbys ungdom i alderen 12 til 18 år blant annet friluftsliv, selvforsvar, sykling, konserter, fotoworkshops, filmverksted og knivkurs. Målet er å få flest mulig til å delta. - Våre kurs er målrettet og tilrettelagt for deltakere med ulike interesser. Det er vår erfaring at vi får med flere ungdomsgrupper på denne måten, også unge som ellers aldri ville kommet til klubben, forteller prosjektleder Jan Lüders Poulsen til Ung & Fri. For å gi et tilbud til flest mulig tilbyr man blant annet et 30-timers knivkurs. - Målet er at de unge skal få lage sin egen kniv, med de tekniker de norske knivmakere har vært kjent for de siste 120 år. Det kreves godt humør og evne til å lytte. Dette er mesterlære, sier Poulsen. Totalt er det 15 jenter og gutter i alderen 12 til 17 år som er med på kurset. - Alle får prøve noe helt nytt. Her bruker vi hendene og ingen lærebøker. Utover det rent tekniske, får alle muligheten til å prege sin kniv med eget design og tilpasning av håndtak, slire og materialvalg. Resultatet blir et verktøy slik kniven har vært i århundre. - Det er mange som vurderer å gi kniven bort som julegave til noen i familien, men Diverse halvferdige kniver. de fleste beholder nok kniven selv, forteller Poulsen som kan berette om et godt miljø blant knivmakerne. - Toner er høy og lett, men med en nesten ufattelig stor konsentrasjon, noe man ofte ikke forbinder med et fritidstilbud. Ofte glemmer de unge å ta pauser. Der er planlagt et nytt kurs etter jul og det er nesten fylt opp allereder. Ikke uten grunn, mener Poulsen - All undervisning er tilrettelagt ut fra den enkelte deltaker og vedkommendes erfaringsgrunnlag. Kort sagt et kurs for alle! Rikke M Olsen, Emilie K Torstrup og Theodor Lund-Henriksen (alle 12 år). Stig André Clason og Marie Karoliussen (begge 17 år). Alle de dyktige knivmakerne. Idékroken Det finnes knapt noen grenser for hvor mye gøy man kan gjøre på et åpent fritidstiltak. Vi har samlet noen av ideene her i «Idékroken». Har du forslag til noen flere aktiviteter, så send gjerne et tips til eller legg dem selv inn på Matkurs Klatrekurs Gocart Produksjon av nettside Produksjon av (musikk)video Medieverksted Konsert Jentekveld Guttekveld Popcorn-party Skumparty Rockeverksted Paintball Break-streetdans-kurs Skate/bmx-park Biljardkonkurranse Internettkafé Kioskvirksomhet Moteshow Teater (Ny)sirkus Sykveld Fotokonkurranse Fotball/basket-turnering Playstation-konkurranse Åpen dag Karneval Hawaiifest Trafikklysparty LAN-party Tur til alpinanlegg Aketur Vannski Felles tur til fornøyelsespark Danseoppvisning DJ-kurs Pimp my sofa Videofremvisning på storskjerm CD-innspilling Ola-bil-løp Graffitiverksted Felles kinotur Smykkeverksted Sminkekurs Leksehjelp Utekonsert Tegneseriekurs Tegnekonkurranse Studiokurs UV-party Biljardkonkuranse der man invitere f.eks lokalpolitikere til å være med Pizzafest Guitar Hero-konsert Foredrag Førstehjelpskurs Hyttetur Mekkekurs Ungdom & Fritid presiserer at den enkelte klubb selv må vurdere hvilke aktiviteter som passer til sine brukere, økonomi, lokaler osv. Det er heller ikke slik at alle de nevnte tiltakene nødvendigvis vil bli godkjent i en frifondsøknad når den tid kommer. 7

8 Negativt syn på unge Medienes omtale av ungdom er altfor ofte formet av negative stereotyper. Hvorfor får ikke ungdom definere sin egen virkelighet? Tekst: Linn Kongsli Lundervold Media legger rammene. «De unge dyrker nå IT-kulturen, som egentlig er den tekniske formel for tilgang på kunnskap, de lurer seg selv til å tro de kan noe. De sitter på T-banen med ipoden i øret og SMSsysler med fingrene sine. Det blir hverken Beethoven eller prosa av slikt.» Dette skrev NRK-journalist Hans-Wilhelm Steinfeld i et innlegg i Dagbladet 25. august. Innlegget høstet storm i ungdomsmiljøer. Men Steinfeld er bare en av mange som bidrar til å gi et negativt bilde av ungdom i mediene. Holdninger og verdier Det er mediene som definerer virkeligheten vår, og som legger rammene for våre holdninger og verdier. Men er vi flinke nok til å sette spørsmålstegn ved de «sannhetene» journalistene og mediene presenterer oss for? Mediene liker å skrive om ungdom. Dessverre er det katastrofer og skandaler som selger best, saker som gir et bilde av et lite representativt mindretall. Ungdommen selv blir sjelden brukt som kilder. Makt til å påvirke Hvem er så disse mediene som har makt til å påvirke hva vi skal tenke og mene? På grunn av bemanningsreduksjon formes spaltene av en stadig eldre journaliststand, samt akademikere og profilerte mediepersonligheter. De sitter med definisjonsmakten, og blir automatisk «forstått». Men har de monopol på å fortelle oss hvordan virkeligheten er? Steinfeld er en dyktig NRK-journalist på sine spesialområder. Ungdom er imidlertid ikke hans felt. Hvilke forutsetninger har han da for å beskrive ungdommens virkelighet? Siden Steinfeld og hans likesinnede er eldre, og har opparbeidet seg navn assosiert med kunnskap og tyngde, blir deres «sannheter» uansett stående igjen. På tross av et skred av motinnlegg fra provosert ungdom. Kriminalitet og rusmisbruk FNs siste rapport om unges tilstand fastslo at bestemmelser angående ungdom altfor ofte er formet av negative stereotyper, med overdrevet fokus på kriminalitet og rusmisbruk. «GHB-epidemien» fra sist vinter settes nå på agendaen igjen etter at tre unge ble sendt til sykehuset i Sandnes i september på grunn av mistanke om GHB-overdoser. Totalt 13 personer har tatt overdoser GHB i Sandnes i år. Det er mediene som definerer virkeligheten vår, og som legger rammene for våre holdninger og verdier. Men er vi flinke nok til å sette spørsmålstegn ved de «sannhetene» journalistene og mediene presenterer oss for? Dette er alvorlig, men ingen epidemi. Problemet er at når mediene igjen og igjen hevder at «det hersker en GHB-epidemi blant ungdom», tror man til slutt det er sant. Men er det virkelig slik? Ta for eksempel medienes opphaussing av fugleinfluensaen som skulle «utslette» oss alle for noen år siden. Totalt døde 154 mennesker av denne sykdommen verden over mellom 2003 og Sett dette i sammenheng med «GHB-epidemien» blant ungdom. Ifølge ferske undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning, hadde bare 0,8 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år prøvd GHB i Reelt sett har narkotikabruken blant ungdom gått ned de siste årene. Tallene viser at hele 93,5 prosent av de unge sier nei til narkotika. Man må helt tilbake til 1995 for å se tilsvarende resultat. Blir det fokusert på dette? -Kriminelle pøbler I sommer ble vi bombardert av artikler fra Sunny Beach i Bulgaria. Mediedekningen fikk vind i seilene da en bulgarsk dørvakt drepte en svenske. Men fokus ble fort vendt over mot de rølpete norske ungdommene. Jeg snakket med en av dem som varslet VG om saken. Han mente at det som virkelig var problemet der nede, den svært utbredte mafiavirksomheten, druknet i mediestormen om festende ungdom. Denne saken er bare et eksempel på hvordan mediene jager hverandre i kampen om slagkraftige overskrifter. Dette blir et problem fordi dagens ungdomskultur i høy grad er medieskapt. Forskning viser at de unge følger strømmen, så i stedet for å forebygge problemene, kan derfor pressens «sannheter» styre ungdommens adferd. Et annet bilde Oslo-politiets rapport fra 2006 viser et annet bilde av ungdomskriminalitet: «Selv om unge står bak en relativt høy andel av de straffbare forhold i Oslo, er det viktig å poengtere at de fleste unge ikke blir registrert for straffbare handlinger. De fleste av disse fortsetter heller ikke med kriminalitet.»

9 FNs siste rapport om unges tilstand fastslo at bestemmelser angående ungdom altfor ofte er formet av negative stereotyper, med overdrevet fokus på kriminalitet og rusmisbruk. Undersøkelsen Ung i Oslo 2006 bekrefter dette bildet. Den fant at de unge ruser seg mindre, begår mindre kriminalitet, oppfører seg bedre på skolen og har et bedre forhold til foreldrene sine. -Late og uengasjerte Dagens «glasurgenerasjon» er også blitt beskyldt for å være bortskjemte og late. I forkant av G8-møtet i våres fylte mange norske ungdommer ballonger med underskrifter for å få med seg flest mulig stemmer i kampen for å slette u-landsgjelden. De tok ballongene med til demonstrasjonene rundt G8-møtet, som ble svært godt dekket i norske medier. Men de titusener av fredelige demonstrantenes viktige budskap ble overskygget av et femtitall voldelige aktivister, og det ble skapt et inntrykk av en krigssone som overhodet ikke stemte med virkeligheten. Voldelige pøbler Det er et paradoks at når de «late» ungdommene endelig ønsker å ytre sitt engasjement, da er de voldelige pøbler. Den lave valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne har også vært brukt hyppig for å illustrere ungdoms manglende engasjement. Det er behov for å nyansere dette bildet. Ferske tall viser at medlemstallene i de politiske ungdomsorganisasjonene stiger. Det samme gjelder for ungdomsorganisasjoner generelt, som tilsammen har over medlemmer! Hvorfor skal de gidde? Men hvorfor skal de unge gidde å engasjere seg hvis de ikke mottar noe anerkjennelse for dette engasjementet? «I min redaksjon snakker vi ofte om de unge, engasjerte på morgenmøter, men vi er relativt dårlige til å fortelle leserne om dem», innrømmet nestleder i Oslo Journalistklubb, Line Scheistrøen, i bladet LO-aktuelt i mai. Avisenes lesertall er synkende. Blant de mellom 13 og 19 år har det vært en dramatisk nedgang de siste ti årene, viser tall fra TNS Gallup. Dette skyldes ikke at ungdom ikke er interessert i nyheter. Tallene fra TNS Gallup viser at 76 prosent av ungdommene bruker Internett daglig, de leser redaksjonelt stoff og deltar i interaktive kanaler. Bidra selv Også tilliten til mediene synkende, ifølge tall fra norsk mediebarometer. En «Unge lesere»-konferanse i mars fant at nøkkelen til å få de unge til å lese flere aviser, er å invitere dem til å bidra selv. For ungdommen ønsker å dele sine meninger og holdninger. Dette er Aftenpostens debattsider Si;D et godt eksempel på. Siden mottar rundt 50 innlegg fra ungdom hver eneste dag. Her får de unge definere sin virkelighet selv, og slipper å bli styrt av medienes «sannheter». Til bokhylla Arne Svingen / Mikael Noguchi (illustrasjoner) Dager jeg har glemt David drømmer om jenter og å spille i band. Han er «buddies for life» med Tom, og livet skal vare evig. Denne sommeren møter David Lise, og de blir kjærester. Sammen med kompisgjengen til David drar de opp i skogen hvor de drikker, ljuger og forteller skumle historier. I løpet av sommeren er det likevel noe fryktelig som skjer. «Dager jeg har glemt» er en nyskapende illustrert roman. Det er en sterk fortelling hvor tekst og bilder noen ganger samarbeider, andre ganger glir de fra hverandre og åpner opp for den grusomme sannheten. Gjennom jeg-fortelleren David får leseren et nært bilde av en ung gutts tanker og følelser og hvordan forferdelige hendelser snur opp ned på alt. Jon-Håkon Schultz Ungdom og rus - innvandrerungdom møter norske rusvaner Boken gir et innblikk i innvandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika. De ruser seg mindre enn norsk ungdom og på en annen måte. En forskjell er at etnisk norske ungdommer kan bruke mye rusmidler i en periode, for så å returnere til rollen som veltilpasset ungdom. For innvandrerungdom er det lettere å fortsette å ruse seg og vanskeligere å komme tilbake til det vanlige livet. Det gis eksempler på hvordan norsk drikkekultur virker hemmende på integrering, og samtidig at det er noen strategier som fungerer som balansekunst. Norsk ruskultur med ungdomsfyll, russefeiring og fredagspils, fører til et drikkepress som gjør det vanskelig å delta i vennegjengen uten å drikke. Boken er skrevet for bachelorstudenter og praktikere som møter ungdom og rus enten i forebyggende tiltak eller i andre sammenhenger. Trondheim kommune Manifest for fritidsklubber Trondheim kommune har utarbeidet et manifest for de fritidsklubbene som Kulturenheten har ansvar for. Gjennom dette ønsker Kulturenheten å synliggjøre overfor foreldre, besteforeldre og andre hva ungdom holder på med på fritidsklubbene. Kulturenheten ønsker også å fortelle hva man kan forvente av fritidsklubbene. Bakgrunnen for Manifestet er at Kulturenheten følte at begrepet fritidsklubb var belastet med negative holdninger og fordommer og ønsket derfor å fortelle befolkningen i Trondheim realitetene om arbeidet som i dag gjøres i fritidsklubbene deres, og hva ungdom og foreldre/foresatte skal kunne forvente seg av kommunale fritidsklubber i Trondheim. Manifestet finnes i en elektronisk versjon på no (Velg «Ressurssider» og deretter «Annet» i menyen).

10 Dette er Henning Braaten - 28 år - Skatet siden Norgesmester i 2000, 2001, 2005 og plass i VM i To andreplasser i European Open i 2003 og Vant i sommer konkurransen Proskate - Aktuell med: «Henning Braatens skateboardskole» De færreste mestrer et skateboard slik Henning Braaten gjør. Nå ønsker han å videreformidle sin kunnskap til landets unge og ivrige skatere. Norgesmester blir kursinstruktør Henning Braaten (28) er Norges beste skateboarder. Nå vil han gi noe tilbake til landets unge brettentusiaster. Tekst: Ole Martin Evensmo 10

11 I 1989 ble forbudet mot skating ble opphevet i Norge. Resultatet av legaliseringen ble en eksplosiv økning i antall skatere. Én av dem som lot seg rive med var ni år gamle Henning Braaten. 18 år senere har den vesle pjokken blitt en voksen mann som mestrer det lille brettet med fire hjul bedre enn noen. Med fire norgesmestertitler og flere internasjonale topp-plasseringer er Henning Braaten nemlig landets beste skater. Etter mange år i manesjen ønsker Braaten nå å dele sin kunnskap med landets ungdommer. Mellom trening og konkurranser planlegger skateren å reise rundt for å inspirere landets skateentusiaster med «Henning Braatens skateboardskole». - De siste fire årene har jeg reist mye rundt på oppvisninger. Nå føler jeg meg imidlertid klar for nye utfordringer, og har derfor startet opp en egen skateboardskole, sier Henning Braaten til Ung & Fri. Nytt og unikt konsept Skateboardskolen er en helt ny idé som Henning Braaten håper at skoler, fritidsklubber og ungdomshus vil bifalle. Målgruppen er unge skatere, helst med en viss skateboarderfaring. - Vi er veldig fleksible, men tror kurset passer best for gutter og jenter i alderen 12 til 16 år. Det er fint hvis man har et eget skateboard og kan rulle litt fremover, men selv det er ikke noe krav. Vi er tilpasningsdyktige og kan også hjelpe nybegynnere og viderekommende utøvere, forteller Braaten. I løpet av to dager á 3-4 timer vil de deltakende ungdommene få mange tips og råd. I tillegg blir det en rask innføring i skateboardets historie, montering og fremvisning av skatefilmer. Det blir dermed ingen vanlig skole for deltakerne. - «Skole» er kanskje litt misvisende. Dette skal være et inspirasjonskurs der deltakerne skal få hjelp og veiledning. Målet er at dette skal være fritt og gøy, forteller Braaten. Lager skikkelig skatepark Tanken er at Braaten skal starte sin turné sommeren På sin reise fra nord til sør tar Braaten med seg en spesiallaget tilhenger full av utstyr. - I tilhengeren har jeg en quarter pipe, manual box, speed bump og en flat rail. I tillegg kan selve tilhengeren gjøres om til en stor bank. Det eneste arrangøren må stille med er en uteplass med et dekke av asfalt eller betong som er cirka 30x6 meter, forteller Braaten. - Vi baserer på å være mest mulig ute, men hvis det blir dårlig vær kan vi ha behov for litt plass innendørs for visning av skateboardfilmer og teori, tilføyer han. Når det gjelder antall deltakere, har Braaten satt en øvre grense. Årsaken er at han ønsker å gi alle deltakerne en skikkelig oppfølging. - Alene så klarer jeg 12 deltakere, men hvis det er stor pågang henter jeg inn en ekstra instruktør og da kan vi ha opp til 24. Er det flere enn dette må vi finne en passende løsning, men vi er fleksible, smiler Braaten. - Slå dere sammen I områder der det kan være vanskelig å få nok deltakere oppfordrer Braaten til samarbeid. - På mindre fritidsklubber er det kanskje Henning Braaten har de siste fire årene reist mye rundt i landet og vist frem sine kunster slik som under arrangementet Sandesus i Møre og Romsdal i ikke nok ungdommer til å fylle opp et kurs. Da kan man gjerne samarbeide med andre fritidsklubber i området, slik at man får nok deltakere. Den berømte skateren bedyrer at hans motiver for å starte «Henning Braatens skateboardskole» er å gi noe tilbake til landets skatemiljø, men en viss økonomisk kompensasjon må han ha. - Jeg har alltid likt å jobbe med ungdom, og håper jeg nå kan inspirere flere unge skatere. Interesserte fritidsklubber, ungdomshus, skoler og andre aktører bes henvende seg slik at vi kan komme med et tilbud, avslutter Braaten. Prosjekt skateboardrampe! Ønsker fritidsklubben eller ungdomshuset deres en skaterampe? Nå kan dere få en helt gratis! Sparebankstiftelsen DnB NOR ønsker i samarbeid med firmaet Norgesrampen å gi din fritidsklubb eller ditt ungdomshus sjansen til å få en mini skateboardrampe gratis! Det skal deles ut cirka 300 skateboardramper fordelt over hele landet, så her er det prinsippet om førstemann til mølla som gjelder. Sparebankstiftelsen DnB NOR er en ideell stiftelse. Et av formålene våre er å ivareta sparebanktradisjoner. Dette gjøres blant annet gjennom å gi pengebidrag til forskjellige tiltak som mange kan få glede av. På denne måten videreføres en tradisjon der sparebankene gjennom tiden har gitt en del av overskuddet sitt i gave til lokalsamfunnet. En skateboardrampe vil være til glede for mange, og bidra til aktivitet og moro. For at deres fritidsklubb eller ditt ungdomshus skal være med i «kampen» om en gratis skateboardrampe, må dere sende en søknad per mail til Ytterligere opplysninger om skateboardrampene fås ved å kontakte Lin Kværnhaug i Norgesrampen på tlf: En slik rampe kan deres fritidsklubb/ungdomshus få på helt gratis, men da må dere være raske! Ungdom & Fritid presiserer: Vi er ikke involvert i utdelingen av skaterampene, men mener det er prisverdig at Sparebankstiftelsen DnB NOR viser samfunnsansvar på denne måten og velger derfor å videreformidle informasjon om dette gode tiltaket. 11

12 Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Vil ha stemmerett for de unge I en kronikk i Dagsavisen etterlyser barneombud Reidar Hjermann økt satsing på ungdom. For å få til dette bør stemmerettsalderen ned. Kyniske forsøk på rekruttering av unge I Sandnessjøen ble åtte-ti ungdommer i høst innkalt til politiavhør sammen med sine foreldre. Årsaken var at politiet fryktet at de var i ferd med å bli rekruttert inn i det lokale narkotikamiljøet. - Vi opplever et mye større trykk inn mot de yngste. Det dreier seg om mer bevisst og målrettet jobbing fra de som driver med narkotika, sier utekontakt Per-Olav Johansen til Helgelands Blad. Avhørene hos politiet kom etter at det hadde gått rykter om at forsøk på rekruttering av svært unge ungdommer til narkotikamiljøet i Sandnessjøen. Johansen avkrefter at det bare dreier seg om løst snakk. - Vi opplever et mye større trykk inn mot de yngste enn vi har gjort før. Det dreier seg om mer bevisst og målrettet jobbing fra de som driver med narkotika, sier Johansen. - Ungdommen er storforbrukere av kommunale tjenester og lokale tilbud, og har derfor kompetanse og erfaring vi voksne ikke har. Dette trenger politikerne når de skal utforme vår felles lokalpolitikk. Senket stemmerettsalder bør også ses som viktig for distriktspolitikken, fordi deltakelse og innflytelse i lokaldemokratiet vil gjøre lokalmiljøet mer barne- og ungdomsvennlig, og mer attraktivt for barnefamilier. Kommunaldepartementet valgte i år å gi avslag til kommunene Vågå, Vadsø og Porsgrunn da disse søkte om å få prøve ut stemmerett for sine 16- og 17-åringer ved valget i september. - Det kan hende det er fornuftig å vente litt, fordi senket stemmerettsalder må gå hånd i hånd med en demokratisk samfunnsopplysning blant de unge, skriver Hjermann. I dag er den gjennomsnittlige førstegangsvelger 20 år. Fordi vi har valg hvert fjerde år, og fordi vi veldig ofte må flytte på oss for å få høyere utdannelse, vil svært mange førstegangsvelgere ha flyttet fra sin hjemkommune når den første anledningen til å delta i lokalvalgene kommer. Da kjenner en ikke lenger på kroppen hvordan situasjonen er i hjembygda. - Gir vi 16-årringene en stemme, vil vi stimulere politikerne til å lytte mer til ungdommen, undervisning i samfunnsfag i ungdomsskolen vil få større relevans, valgkampen vil ta plass i den videregående skolens korridorer og ungdommen blir vekket politisk på et tidligere tidspunkt. - Det siste halvåret har vi sett en økning i bruken av narkotika i Sandnessjøen. De eldre har blitt mer kyniske i å markedsføre stoff inn mot de yngre. Vi har sett at det foregår pushing av amfetamin helt ned til 15-åringer. Spesielt unge jenter som blir bedt på fester er utsatt, sier han. Politibetjent Kjell Rønning, som er ansvarlig for det forebyggende arbeidet ved det lokale lensmannskontoret, vil ikke gå god for disse opplysningene. - Det går mange rykter, og vi skal være forsiktig med å rope ulv, sier han. Samtidig fastslår han at politiet tar opplysningene alvorlig og at de kommer til å fortsette etterforskningen på bakgrunn av de opplysningene som har kommet inn. Det man ikke snakker om På Verdensdagen for psykisk helse fortalte rapduoen Tonna Brix åpent om sine erfaringer med vold og rusmisbruk i hjemmet. I år dreide Verdensdagen for psykisk helse om ungdom og psykisk helse. I den anledningen var de to rapperne Hakan Pandul, alias «Tabasco» og Kenneth Holt alias «Hajoken» invitert til å underholde og holde foredrag på Bjørnholt skole. Vi vil gi de usynlige unge et ansikt og en stemme, sier Pandul til Nordstrands Blad. Han fortalte åpent om en tid med psykisk terror og vold fra stefaren sin fra han var ni år til han ble sytten. Vendepunktet kom da jeg sammen med moren min og søsknene mine måtte rømme til et krisesenter. Jeg holdt det skjult i mange år, men fant ut at det var viktig å stå fram. Vi har fått veldig mye positive reaksjoner både fra unge og gamle, forteller han. Kenneth Holt hadde en far som var pillemisbruker og alkoholiker. Det var heller ikke lett. Jeg ble veldig innesluttet og usikker og slet med depresjoner. Etter hvert fikk jeg hjelp ved å snakke med en psykolog. I dag er heldigvis faren min rusfri, og er en veldig ansvarsfull far for sin nye familie, sier Holt. Siden desember i fjor har de to reist rundt for å fortelle om sine opplevelser. Vi har vært både på skoler og i fritidsklubber og tar gjerne på oss flere oppdrag hvis noen ønsker det, smiler Pandul. - Vanlig med kniv Helge Fredriksen, leder for forebyggende avsnitt ved Grenland politidistrikt, sier til NRK at det ikke er uvanlig at ungdom går med kniv. - I løpet av de to siste årene, har vi registrert 250 anmeldelser hvor det har vært kniv med i bildet, sier Fredriksen. Han forteller at politiet jobber tett med fritidsklubbarbeidere, miljøarbeidere på skolen, sosiallærere og foreldre. Fredriksen understreker at problemet gjelder enkeltpersoner, som må få et bedre tilbud. - Vi har i liten grad mulighet til å bruke fengsel på ungdom under 18 år, og da er det jo et alternativ å plassere barn på barnevernsinstitusjoner. Men vi har ikke barnevernsinstitusjoner som kan holde dørene lukket, så det er en utfordring samfunnet må se på, sier Fredriksen. Rapduoen Tonna Brix snakker om det man ikke snakker om. 12

13 Finn din fjortistype Tror du at det bare finnes en type «fjortiser»? Da har du mye å lære! Tekst: ToBiiAzz Navnet «fjortis» kommer av at snittalderen på folk med dette syndromet er 14 år. Syndromet er ofte smittsomt. Fjortiser er flokkdyr som samler seg rundt 7-Eleven, drikker brus og later som de blir fulle. Fjortiser sier også at de hater alt og alle, som skole og foreldre. Eller skjærer vi nå alle over den samme kammen? Vi gjør nok det ja, for det er i alle fall fire typer fjortiser: MSN-fjortis: En type fjortis som misbruker MSN. Denne typen er spesielt utbredt hos jenter (men den finnes også hos gutter) i alderen år, men noen rammes hardt og har den samme typen til de er år. De skriver på fjortisspåket. Uttrykk som lol, omg, lizzm, lix, oxo, koz og klemz blir brukt. MSN-nicket er også pyntet med navnet til kjæresten, navnene til alle vennene, kjendiser og med masse hjerter og kyssemunner. Når de skriver nicket og prater med andre skriver ofte med to i er og bytter ut alle S ene med Z. Disse fjortisene skriver også SMS er på «Fjortizz-SpRåKeT». Et typisk fjortis-nick kan se slik ut: «<3 KriiZZa <3 Luv yah (K), (L) GuroPuuuzen miiiiin<3333 Beztevenn 4 evah azz<3333 LOL, Tobiaz er bare sååå søt lizzm :P, Omg, Rebecca, du kan bare gå å henge deii!!!!!! (U)(N) :S» Oppmerksomhetsfjortis: Denne typen unge mennesker ønsker å bli lagt merke til. Det rammer bare jenter i alderen år. Med uttallige timer foran speilet vil de vise hvor pene de er. Disse jentene har i 96 % av tilfellene hjemmeside eller profil hos Facebook, Deiligst.no, Piczo, Nettby, Blink o.l. hvor de kan legge ut bilder av seg selv. Bildene de tar av seg selv har noen grunnleggende regler: Trut-munn, puppene sammenpresset og opp i kameraet, de avbildede ser bort fra kameraet, ingen bilder uten utringet singlet og det er viktigere at puppene blir med i bildet enn at hodet blir med (det er derfor begge puppene ofte er på bildet, men bare halve ansiktet). Hatefjortis: I denne gruppen finner vi både gutter og jenter. De blir rammet i års alderen. En hatefjortis er en fjortis som hater så å si alt. Eksempler på folk de hater: Skole, mamma, pappa, kjendiser, folk på skolen, folk med annen stil enn seg, familien, andre fjortiser, søsken osv. Dette fører til mye baksnakking og himling med øynene. Disse fjortisene sier de hater mamma, pappa, storesøster og lillebror. Men innerst inne i alle fjortis-hjertene vet de at de er kjempeglade i foreldrene og søsknene sine, men de tror det er kult å hate familien sin. I noen tilfeller hater de også seg selv. Skrytefjortis: Disse fjortisene er i 62 % av tilfellene gutter, men det finnes også mange jenter innenfor denne gruppen. Disse er som regel år. En skryte-fjortis er en fjortis som skryter om alt mulig, som sex, røyking, alkohol, snusing og andre ting som hører voksenverdenen til. En skrytefjortis har som regel lite eller ingen erfaring med disse tingene. De har noen bøtter for mye med selvtillit, og tror de eier verden og er de tøffeste personene som finnes. Disse fjortisene blir ofte fulle av et par slurker med en svak alkoholprosent. De begynner også helt nede i årsalderen å røyke fordi det er kult. Det kjipe for dem er at de etter hvert blir avhengige. Beklageligvis har de da blitt så gamle at det plutselig ikke er så kult å røyke mer. Tour the Norway I løpet av to intensive veker sendte Ungdom & Fritid vår organisasjonskonsulent Tromp Sæterhaug ut på rundreise i Nord-Noreg for å besøke den nordlege delen av organisasjonen. På Helgeland vart Hærøy, Alstadhaug Leirfjord og Dønna kommune (HALDkretsen), samt Mosjøen og Rana besøkt. Lenger nord var vi innom Bodø, Harstad, Lofoten og Tromsø. Satsinga i Nord-Noreg skuldast mange nye og potensielle kretsar i desse kommunane og deira nabokommunar. I Lofoten er kretsen allereie etablert. Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad er på gang. I Tromsø ser det ut til at ein krets kan etablerast på nyåret og det er stor interesse for ei slik satsing i Vefsn, Rana og omegn. Tromp Sæterhaug lover organisasjonen at reiseverksemd skal vere ein prioritet også i året som kjem. Det er vanskeleg å dekke alle 600 medlemsklubbane i over 300 kommunar, men alle regionane skal i alle fall få tilbod om besøk. Sæterhaug seier at det er viktig for sekretariatet å hente erfaringar frå heile landet fordi ingen fritidsklubb er lik ein annan og at Ungdom & Fritid treng ei erfaringsbreidde som kan styrke organisasjonen sitt interessearbeid for ungdommar og tilsette i fritidsklubbane. I tillegg er besøka viktig for å vise ansikt, at vi er til for fritidsklubbane og fortelje om alt det faglege og politiske arbeidet vi utøver til dagleg på nasjonalt plan. Ungdom & Fritid blir stadig meir annerkjendt og referert til av myndigheiter, media og andre organisasjonar som ein organisasjon som uttaler seg og arbeider for «uorganisert» ungdom, ungdomskultur og ungdomsoppvekst. I denne sammenhengen er det viktig å involvere dei lokale kreftene både for å vise at vi er ein demokratisk organisasjon der heile landet deltar, samt ha truverd og hald i det vi seier og arbeider for i nasjonale fora. At vi har relativt mange fritidsklubbar er ikkje tilfeldig. Det er eit resultat av fleire tiårs fokusering på kor viktig vårt ( k l u b b a n e s ) ungdomsarbeid er for lokalsamfunna og for ungdommane som får høve til å delta på ein fri mestringsarena utan førehandskrav om kvalifikasjonar. Men feltet er jamvel skjørt. Gå gjerne saman med klubbar i fleire kommunar i ditt fylke eller region og inviter organisasjonskonsulenten ut. Jo fleire besøk som kan kombinerast jo lettare er det å prioritere og få til. Organisasjonskonsulenten kan besøke for besøkets skuld og berre slå av ein prat med klubbansvarlege, han kan delta på teammøter mellom kommunalt tilsette i ungdomsarbeid, personalmøte, samarbeidsmøte mellom kommunar, kretsmøta, men også halde «Klubbstyrekurs for ungdom», samt kurs for vaksne med tema som «Klubben i Samfunnet», «Ungdom og medvirknad» og «Ungdomskulturar». 13

14 Spilldager på Toten 8.-9.desember arrangeres Norges største spillmesse på kulturskolen på Kapp i Oppland. Arrangøren oppfordrer store og små til å ta en tur innom. For femte året på rad arrangerer Godshuset og Fabrikk-klubben spilldager for barn og unge. På «Ungdomsdagen» 8.desember vil det bli konkurranse med en tur for to til Leipzig Game Show som hovedpremie. I tillegg vil det bli delt ut ca 40 spill i premier. Videre blir det muligheter for å prøve de aller nyeste: Rockband, Need for Speed Pro Street, Fifa 08, Super Mario Galaxy, nytt Eye toy-kamera til Playstation 3 osv. Totalt vil ca 30 nye spill vil bli vist frem! Ved siden av dette er det også en stand for Warhammer-maling. Norgesmesteren i maskindans vil også komme for å vise frem en ny multiplayer, der opp til 32 kan danse samtidig. 9.desember vil det være «Barnas dag», men ungdom er også velkommen denne dagen. High School Musical kommer som Singstar-spill og vil bli vist frem. Også denne dagen blir det konkurranser. Kanskje vinner du et av de ca 100 spillene som deles ut i løpet av helgen? Det hele avsluttes med ett stort fyrverkeri som en hyllest til spill som den nye ungdomskulturen. Åpningstider: 8.desember 13:00-22:00 9.desember 13:00-18:00 Inngang: 50 kroner per pers. Kontaktperson: Messeansvarlig og spillsjef hos BarneVakten er Odd Arild Olsen (tlf: ) 14

15 Det regner popcorn! Hva skal til for å lage fest for ungdom? liter popcorn som pøses ut i luften sammen med dunkende musikk og blinkende lys. Tekst og foto: Inger Elise Johansson Økland liter popcorn regnet ned over 250 ungdommer i Fjell kultursal. Det er fredag, det er mørkt og det er romantikk i luften. Utenfor står et nyforelsket par og kliner. En lyskaster lager sirkelmønstre mot den mørke himmelen. Popcornstorm Guttene har sprayet seg med rikelig deodorant og hårgeleen sitter som den skal. Jentene står sammen i grupper, fniser og retter på den nye toppen som de har kjøpt for anledningen. Bassen dunker i magen og lysene flimrer kult. Luften fylles av popcorn, hundrevis av liter pøses ut over ungdommen. De hyler og kaster på hverandre. Det lukter kino og popcornene sniker seg inn overalt mellom klærne. Det er over 250 ungdommer her, sier Ivar Einarsen i Straumeklubben. Hauger av popcorn ligger som snøfonner mot veggene, ungdommene seiler rundt på det glatte gulvet som er fullt av salte, små gule popcorn. Sosialt Utenfor i høstkvelden, står Lillian Herland (14) og Marie Håkonsund (15) fra Haganes. De synes det er veldig kjekt med arrangementer som dette. Det er veldig sosialt. Vi treffer masse folk som vi kjenner og har det gøy. Det burde vært flere slike store ungdomsarrangementer, det blir ikke det samme å gå på ungdomsklubb. Her er det mer liv, mener jentene. De synes det var en god ide med popcornet. Jeg så en annonse og tenkte at det kanskje kunne være gøy. Nå maser de om få skumparty, sier Einarsen og smiler. Månedlig ungdomsfest Det er ett år siden sist det ble arrangert et ungdomsarrangement i regi av ungdomsklubbene i Fjell. Einarsen og resten av ildsjelene håper at popcornpartyet kan være det første i en rekke faste, månedlige arrangementer i Fjell kultursal. Tidligere år har det vært ungdommer hver måned her. De visste at det var fest her den første fredagen i måneden. Det håper vi å få innarbeidet igjen, sier han. Årsaken til at ordningen med det faste arrangementet pulveriserte, er at lokalet har vært brukt til så mange andre arrangementer. Vi trenger et stort lokale med en stor sal, som vi er sikre på at vi disponerer en fredagskveld i måneden, påpeker Einarsen. Ungdomsklubbene i Fjell ønsker å innarbeide et månedelig storarrangement. Popcornpartyet var det første på ett år. Marie Håkonsund (t.v) og Lillian Herland ble med på popcornpartyet for å treffe andre ungdommer. 15

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene (kommunene og bydelene); Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Regelverk for støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2015 (kap 857 post 60)

Regelverk for støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2015 (kap 857 post 60) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 02 / 2015 Regelverk for støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2015 (kap 857 post

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

www.facebook.com/ungdomshusetg60

www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.drammen.kommune.no/g60 HØSTPROGRAM 2013 G60 er en møteplass for ungdom som ønsker å gjøre noe kreativt på fritiden. Her finner du møteplass, seks bandrom, lydstudio,

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og

Detaljer

KURS HØST 2009. og andre aktiviteter for barn og ungdom. Bergenhus og Årstad kulturkontor

KURS HØST 2009. og andre aktiviteter for barn og ungdom. Bergenhus og Årstad kulturkontor PR OX V O KURS og andre aktiviteter for barn og ungdom HØST 2009 Bergenhus og Årstad kulturkontor FILMKURS Mediaverkstedet gir deg muligheten til å lage din egen film på en helg! Kurset begynner med idemyldring

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres Toril A. Johansen Adresse Idretten hus: Dikeveien 28, 1661 Rolvsøy Åpningstider 08:00-15:00 (15.05-14.09) 08:00-15:45 (15.09-14.04) Telefon/E-post 69 35 49 00 ostfold@idrettsforbundet.no En viktig milepel

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Rundskriv Q-10/2012. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2013 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2012. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2013 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2012 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2013 (kap. 857 post 60) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 2/08

Oslo kommune. Møteinnkalling 2/08 Oslo kommune Møteinnkalling 2/08 Møte: Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. april 2008 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80%

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80% Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? 10 9 8 7 6 5 4 41.7% 50. 2 0. 4.2% 4.2% 1 2 3 4 5 1 Svært lite tilfreds 2 Lite tilfreds 3 Nøytral 4 Tilfreds 5 Svært tilfreds

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

HUSET UNGDOMSKULTURSENTER

HUSET UNGDOMSKULTURSENTER HUSET UNGDOMSKULTURSENTER HØSTEN 2010 Hva er Huset Huset ungdomskultursenter skal være et sted der ungdomskultur skapes, utøves, utvikles og vises frem I Huset får du lov å utfolde deg innen ulike kulturelle

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hvordan er hverdagen til ungdommen i Sunndal? Er vi i dag sosial eller asosial? I dagens samfunn kommer man ikke vekk fra internett. Internett har blitt en viktig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer