Tema: Energi Vårkonferansen Optimerer Mongstad Kraftkriser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Energi 02-2006. Vårkonferansen Optimerer Mongstad Kraftkriser"

Transkript

1 S I L H U E T T E N Tema: Energi Les mer om NHHs forskning på energiøkonomi, optimalisering av energiproduksjon, alternative energikilder, kraftanalyse og nettleie, markedsregulering og konkurranse. Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 22. årgang Einar Hope og Steinar Stapnes i Cern Kjernekraft eller grønne energikilder. Silhuetten har vært i Cern og møtt Carlo Rubbia, nobelprisvinneren bak det som kan bli fremtidens atomkraftverk. Vårkonferansen Optimerer Mongstad Kraftkriser

2 Illustrasjon: Willy Skramstad NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Sigrid Folkestad Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, Mette Bjørndal, Gro K. Boge For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf: Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: Papir: Scandia 2000 Forside: Sigrid Folkestad Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 20. juni. Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

3 Nr Det energiske NHH Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Det er mye god energi i NHHmiljøet, og mye god kunnskap om energi. Ikke minst er det et solid potensiale for sterkere kunnskapsutvikling innen det Hans Blix nylig under EnergyForesight Symposium på NHH kalte knapt et viktigere spørsmål for framtida. Energi spenner vidt mellom fagmiljøene ved høyskolen. Energiøkonomi, konkurranse og markedsregulering, optimalisering av energiproduksjon, alternative energikilder, miljøavgifter og kraftanalyse er eksempler på fagområder våre forskere har engasjert seg i og hevdet seg innen. Norges rolle som energinasjon var tema for årets Vårkonferanse. Her innledet departementsråd Elisabeth Berge, konsernsjef Inge K. Hansen og NRKs russlandsekspert Hans-Wilhelm Steinfeld om Norges utfordringer knyttet til stadig mer avansert olje- og gassproduksjon, sikre energileveranser, den globaliserte leverandørindustrien, behovet for nasjonal FoU-satsing og hvorfor drøyer avgjørelsene om Stockman-feltet. Hva gjør myndighetene for å unngå at det blir mørkt i Midt- Norge i 2007? Mest debatt skapte NHHprofessor Rögnvaldur Hannesson som mener det vil være absurd av Norge å velge fisk framfor olje om en må velge. Nye og mindre risikoutsatte former for atomkraft basert på thorium i stedet for uran har vært tema i vårens samfunnsdebatt etter energisymposiet. Skulle det bli realisert en satsing på thoriumbaserte kraftverk, har Norge igjen mulighet til å gå inn i en ny gullalder som råvareleverandør. En av verdens største thoriumforekomster er nemlig i norsk grunnfjell. Professor emeritus Einar Hope og Silhuetten dro til CERN i Geneve for å møte det ledende fagmiljøet bak disse forslagene ledet av nobelprisvinner i fysikk Carlo Rubbia. Krisestemningen i kraftmarkedet, berettiget eller ikke, får følger for vår egen lommebok. Vi må belage oss på høyere nettleie, i hvertfall hvis vi vil sikre oss fortsatt stabile strømleveranser, mener post.doc. Mette Bjørndal. Balbir Singh, gruppeleder for energiforskning ved SNF-NHH, skriver også om kraftkriser og Statnetts milliardinvesteringer som skal brukes på å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Energi er også et studiefag. Kraftanalytikerstudiet har vært en dundrende suksess som etter- og videreutdanningstilbud for den kraftorienterte delen av næringslivet. Nå som markedet i Norge så og si er støvsugd, flytter NHHstudiet til København og underviser på engelsk for å nå et større europeisk marked. Kursansvarlig, professor Petter Bjerksund, sier til Silhuetten at han også gjerne vil tilby et slikt studium på masternivå til dagens studenter. Ordet energi kommer fra gresk og betyr i arbeid. Energi er en forutsetning for liv, og økonomisk sett en forutsetning for vekst og utvikling. Hvordan og med hvilke kostnader særlig for natur og miljø - en skal nyttegjøre mer energi vil og bør bli diskutert grundig framover. Men sett opp mot behovet for energi og økonomisk utvikling særlig for verdens økende fattige befolkning, trenger vi mer og bedre kunnskap om å produsere, distribuere og nyttegjøre energi. Likevel kommer vi ikke unna viktige politiske spørsmål om fordeling og balanse mellom ulike deler av verden. Dette vil utfordre Norges posisjon og norske holdninger. Hans Blix har et viktig poeng når han sier at det knapt er et viktigere spørsmål å løse for vår felles framtid på jord. Innhold Tema: Energi Møte med Carlo Rubbia Optimerer på Mongstad Odd Roger Enoksen Balbir Singh: Kraftkriser Sikker strøm koster Vårkonferanse Kraftanalytikerstudium Diplomatliv i Paris Energisymposium Alumnitreff CEMS Notiser Nye doktorer EQUIS

4 Einar Hope: Norge trenger en grundig debatt om kjernekraft - Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten tilgang på nok energi. Carlo Rubbia. Tekst og foto: Sigrid Folkestad Fagintervju Nobelprisvinner i fysikk Carlo Rubbia har denne våren fått oppmerksomhet for sin prototyp på et thoriumbasert kjernekraftverk, et arbeid han begynte på i Men Cern-forskerens motivasjon for å jobbe med energi ligger ikke utelukkende i forskning på kjernekraft, men i det helt grunnleggende spørsmålet: Hva gjør vi når olje og gass tar slutt? Silhuetten dro til Cern i Geneve for å møte mannen som skygger unna journalister og for å se stedet der han utviklet prototypen Europa ikke tør å satse på. Energikonferansen i april Styreleder for EnergiForum EF og tidligere professor i energiøkonomi ved NHH, Einar Hope, er med på turen til Cern (European Organization for Nuclear Research). Han inviterte Rubbia til Bergen tidligere i vår, som en av foredragsholderne på EnergyForesight Symposium. Konferanse ble avholdt for første gang i år og er en tverrfaglig fagkonferanse i regi av Energiforum og med Samfunns- og næringlivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole som teknisk arrangør. Men Rubbia ble syk og kom aldri til Bergen. Hvorfor inviterte dere Rubbia til konferansen? Vi ville ha ham til Bergen fordi kjernekraft er på agendaen på grunn av diskusjonen om knapphet på energi og miljøproblemene med produksjon og bruk av energi. Han representerer kompetansen innen en ny teknologi for kjernekraftproduksjon, og vi ville ha kjernekraftspørsmålet inn i diskusjonen på et annet nivå enn det tidligere har vært, sier professor Einar Hope. I hans sted holdt Egil Lillestøl, fysikkprofessor fra UiB og Cern, et innlegg på energikonferansen om Rubbias forskning. Etter konferansen ble Lillestøl nedringt av både journalister og fagfolk, noe som blant annet førte ham inn i en heftig debatt om atomkraft på NRKs Redaksjon En. Rubbia selv er skeptisk til journalister og Skal gjenskape The Big Bang I en stor sirkel under bakken går en underjordisk tunnel på 27 km. Den krysser grensen mellom Sveits og Frankrike. Her ligger Cerns nye flaggskip; Large Hadron Collider (LHC), kollisjonsmaskinen som ifølge fysikerne ved verdens største fysikksenter kommer til å endre vårt syn på universet. Akseleratoren skal få elementærpartikler opp til hittil ukjente energier og sende dem på kollisjonskurs mot hverandre i et forsøk på å gjenskape forholdene da vårt univers ble født. De vil forsøke å gjenskape The Big Bang. På fire forskjellige punkter i sirkelen står detektorer som skal spore opp svært detaljert informasjon om hva som skjer i partikkelkollisjonen. Professor Steinar Stapnes er nestleder for ATLAS, som er verdens mest avanserte og største partikkeldetektor. Denne detektoren er nesten femti meter lang og over 20 meter høy. Atlas-detektoren kan registrere 40 millioner protonkollisjoner hvert eneste sekund. Detektorene er som sylindriske løk, fullpakket med avansert elektronikk. Kollisjonene skjer i midten og lagene rundt, detektorene måler forskjellige egenskapene ved partiklene som strømmer ut. 4 Einar Hope, styreleder i EnergiForum med fysikkprofessorene Steinar Stapnes og Egil Lillestøl i den underjordiske tunnelen ved Cern. S I L H U E T T E N nr

5 Tema: Energi har gitt opp sine forsøk på lobbyvirksomhet for å få realisert sine ideer om en ny form for kjernekraftproduksjon. Det er Lillestøl som tar imot oss på flyplassen i Geneve, en kald formiddag i juni. Etter en biltur på ti minutter kan vi kjøre gjennom kontrollposten og inn på Cern-området hvor Lillestøl tilbringer halve arbeidsåret. Uniformskledde menn passer på hvem som kjører inn på Cern. De vinker Lillestøl smilende forbi, etter en kort prat på fransk. Her jobber 3000 personer, og 6500 forskere besøker Cern hvert år. Rubbia jobber for tiden mest med solenergi og har deltatt på et stort prosjekt i Spania. Men han er jo fremdeles interessert i at land i Europa skal ta initiativ til å bygge opp et internasjonalt miljø av fysikere og sette opp en thoriumreaktor. Rubbia er egentlig pensjonist, men jobber like aktivt og har beholdt kontoret sitt på Cern. Ingen kaster vel ut en nobelprisvinner, sier Lillestøl. Våger ikke slakte kua Lillestøl kjører gjennom gatene i fysikkbyen Cern, med rundt 1000 bygninger. Små hus og høyblokker ligger langs gatene, som er oppkalt etter kjente vitenskapsmenn og kvinner. Route de Meyrin, Route Bell og Route Einstein. Ingen Route Rubbia foreløpig. Lillestøl viser vei til sin venn gjennom mange år, Carlo Rubbia, mannen som har laget en Energy Amplifier, en thoriumreaktor som skal gi kjernekraften bedre rykte. Det er en ruvende skikkelse som møter oss på gangen, vi er på sekundet presise. Han ser på klokka og ler, you Norwegians, og viser oss inn i et lite møtelokale. Hans pressetalskvinne følger med, hilser og setter seg ned ved siden av ham. Rubbia går rett på sak. Han kjenner den norske energisektoren godt og skal i løpet av intervjuet komme til å gi klart uttrykk for hva han mener. Så dukker det opp to dresskledde menn. De skal være med på intervjuet, høre hva vi spør om og notere Rubbias kommentarer. En av dem skal til Norge på invitasjon fra Kjeller, der en finner Institutt for energiteknikk, et nasjonalt forskningsinstitutt med kjernekraftteknologi som største virksomhet. Jeg må si at kjernekraft og solenergi er de eneste fornuftige løsningene på energikrise og CO2- utslipp. Vi må ta et skritt videre. Mange i vår tid tror olje og gass vil vare for evig. Både i Sveits, Norge og England er det problemer med å slakte den hellige kua, sier Rubbia. Carlo Rubbia ble nobelprisvinner i fysikk i Etter å ha gått av som generaldirektør ved Cern i 1994 startet han et forskningsprosjekt som gikk ut på å produsere fisjonsenergi fra thorium i en akseleratordrevet reaktor. Reaktoren er en såkalt energiforsterker, Energy Amplifier, en partikkelakselerator som ikke trenger å bruke uran som brensel, men grunnstoffet thorium, som det finnes svært mye av i norsk jordsmonn. Det er en svært, svært stor feil Bare India og Kina har høyere forekomster av dette grunnstoffet. Med thorium som brensel får en, ifølge Rubbia, ikke risikoavfall med den farlige varianten av plutonium 239, som har en uendelig lang nedbrytingstid og høy strålingsverdi. Plutonium er det viktigste råstoffet i kjernefysiske våpen. I en artikkel på (24.mai 2006), What the future may bring ser Cern på forskningen innen partikkelfysikk og hvilken samfunnsnytte resultatene fra Cern har. Størst plass blir gitt til Rubbias thoriumreaktor. Den blir trukket fram først og fremst fordi fisjonsreaktoren kan produsere energi uten risiko for at prosessen skal løpe løpsk og gi en tsjernobyllignende situasjon, og på grunn av svært positive resultater med gjenbruk av avfall. Men hvorfor blir ikke thoriumkraftverket bygget hvis det er så uproblematisk? EU, som ikke vil finansiere byggingen av en prototyp, er styrt av dagens konvensjonelle kjernekraftindustri. Den ønsker ikke konkurranse fra thoriumkraftverk. Dessuten har de gamle kjernekraftverkene et fortjent dårlig rykte, og har skapt store problemer. Dette skremmer opinionen, sier Rubbia. Problemet er at ingen gjør noe på dette feltet, mener Carlo Rubbia. nr S I L H U E T T E N 5

6 Er det mulig å løse energikrisen som du mener vil ramme oss globalt? Teknisk? No problem. Vi kan løse hvilket som helst problem. Problemet er at ingen gjør noe på dette feltet, mener Rubbia. Det er en svært, svært stor feil, legger han til. Grønne Khmer fiende nr. 1 Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten nok energi. Bare tenk på barneveksten i u-land og hvor mange mennesker vi vil være om 10 eller 20 år. Hva gjør de uten energi? Det blir et mareritt, som om en asteroide treffer jordkloden. Spøk til side, dette angår ikke bare fysikere, vi har mange ideer, men avgjørelsene mangler. Samtidig fortsetter vi å spy ut CO2, sier han oppgitt. Hva med Kyoto-avtalen? De ser ikke at arbeidet med å redusere CO2-utslippene bare utsetter problemet. Med de reduksjonene Kyoto-avtalen innebærer, utsetter en bare CO2- forekomsten med sju år. Utslippet vil før eller siden havne der likevel. Det vi må ha er en bred, rask teknologisk endring, hevder fysikkprofessoren. Nobelprisvinneren opplever miljøvernere som hovedfiende nummer én i diskusjonen om CO2 og kjernekraft. De er fundamentalister, påstår han, som ikke ser hva som er i ferd med å skje og som avviser en ny generasjon kjernekraftverk. De er ikke Røde Khmer, men Grønne Khmer. Og når disse personene danner et parti, blir det et frustrasjonsparti. Nei, når du har fylt hele forbannede verden med CO2 hva gjør vi da? Vi bruker lite energi på seriøs utvikling av alternative energikilder, og det tviler jeg verdens kommende generasjoner synes er særlig lurt. Norges del i dette? For dere i Norge? Fordi gud har gitt dere så mye, bør dere være mer solidariske, er hans korte kommentar mot slutten av intervjuet. Rubbias pressesekretær kremter og ser på klokken. Det er på tide å avslutte intervjuet. Vi skal imidlertid treffe dem igjen senere på kvelden, til middag. Rubbia ønsker ikke å bli intervjuet under middagen. Likevel diskuterer han energi og thoriumreaktor og ensidig satsing på CO2-rensing. Hva som bør gjøres? Here you are, sier Carlo Rubbia og fortsetter. Ikke kjernekraftverk nå Einar Hope deler ikke Carlo Rubbias dystre framtidsvisjoner. Gunnar Kvassheim, stortingsrepresentant (V). Leder i energi- og miljøkomiteen Har Norge kommet i en energikrise? Vi har en beslutningskrise, men vi har alle muligheter for å komme ut av den. Vi er i en situasjon der vi kan bli netto eksportør av energi i et normalnedbørsår. Mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel. Det er jeg helt uenig i. Det finnes store muligheter i fornybar energi nok til å oppnå høyere produksjon, mener Kvassheim. Hvorfor er kjernekraft et ikke-tema i norsk energidebatt? Fordi vi har så store ressurser på andre områder. Dessuten har vi samme problematikk med avfall fra kjernekraftverkene i dag som vi hadde tidligere. Selv i normalnedbørsår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og også kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? Det er bilde av en situasjon hvor ny produksjon ikke har blitt utløst. Vi har ikke satset tilstrekkelig på forskning på grønne energikilder. Bio- og vindkraft kan bli viktige. Dessuten er det et stort potensial i energiøkonomisering, mener komitélederen. Når tror du Norge får sitt første atomkraftverk, eventuelt et moderne thoriumbasert kjernekraftverk? Det er ikke aktuelt i den tidshorisonten det er naturlig å snakke om, de nærmeste tiårene, altså. Jeg ser ikke for meg at vi skal satse på noe slikt. Kvassheim mener Norge heller ikke bør gå inn i et internasjonalt forskningsprosjekt med utgangspunkt i Rubbias energiforsterker. Han mener Norge bør legge forskningsinnsatsen inn på fornybar energi. Børge Brende, stortingsrepresentant (H). Nestleder i energi- og miljøkomiteen Har Norge en energikrise? Nei. Norge har ikke en energikrise foreløpig. Det vi har er en beslutningskrise. Norge har gått fra å være en netto eksportør av elektrisk kraft i år med normal nedbør og temperaturforhold til å ha et underskudd på kraftbalansen med utlandet på om lag 6 THw. Det er ikke i seg selv noen krise. Men flere steder i landet, særlig i Trøndelag og Møre og Romsdal, er det manglende kapasitet i nettet til å dekke økende kraftetterspørsel, og bare ny kapasitet i denne regionen kan hindre en akutt krise om få år. Også bergensområdet er utsatt. Det haster derfor med å få ny kraftproduksjon i disse landsdelene, og det er i første rekke bygging av gasskraftverk som kan avhjelpe en kraftkrise om få år. Det haster! Jeg er derfor bekymret over den manglende handlekraft vi her ser fra Regjeringen. Derfor mener jeg at det vi foreløpig står overfor, er en beslutningskrise ikke en kraftkrise. Mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel, sier Brende. Jeg er uenig i dette. Det er en rekke utfordringer knyttet til kjernekraft i dag. Særlig går det på håndtering av avfallet og dekommisjonering av utrangerte anlegg. Vi har ingen gode løsninger på disse utfordringene i dag. Inkluderer man kostnaden knyttet til lagring og dekommisjonering, også kostnadene for fremtidige generasjoner, kan jeg dessuten vanskelig forstå at kjernekraft vil være lønnsomt i forhold til andre energikilder. Norge har et stort potensial for energiproduksjon fra en rekke andre energikilder, blant annet nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, tidevannsenergi og bedre utnyttelse av vannkraften. Hvorfor er kjernekraft ikke-tema i norsk energidebatt? Selv om det vil føre til en kraftig reduksjon av CO2-utslipp? Jeg tror nettopp fordi Norge er så rikt 6 S I L H U E T T E N nr

7 Tema: Energi Jeg er ikke enig med ham i at faren for en global energikrise er så stor. Det blir en altfor deterministisk tilnærming, synes jeg. Det er så mange faktorer i økonomien som vil endre seg i dette tidsperspektivet. Vi vil komme til å se endringer både i holdninger og i teknologi, mener Hope. Hope påpeker økonomiens evne til å respondere på slike problemer, samtidig som det er viktig å planlegge og forutse mulige løsninger på energiutfordringene. Det skjer en god del, men mange av de løsningene vi snakker om, er regionale og nasjonale. Hvilke muligheter som ligger i internasjonalt samarbeid, må vi også diskutere videre. Evne til fleksibilitet må bygges inn i systemet. Og jeg er atskillig mer optimistisk enn Rubbia når det gjelder å finne svar på disse spørsmålene. Når tror du Norge får sitt første kjernekraftverk? Det bør være interessant for Norge å gå inn i et slikt prosjekt for bygging av en prototyp på eksperimentell basis for å teste ut teknologien. Norge kan bygge på den ekspertisen som er på Kjeller og ellers i andre fagmiljøer. Men det må være et konsortium der Norge deltar sammen med andre land, i et prosjektbasert utviklingsarbeid. Jeg ser ikke umiddelbart behovet for at vi skal bygge et thorium kjernekraftverk for produksjon når vi er i et integrert energimarked og har tilgang på ulike former for energi. I et langsiktig perspektiv kan det bli aktuelt, men per i dag mener jeg det ikke er riktig, sier energiøkonomiprofessoren. Nils Bøhmer i Bellona har ingen tro på at vi får kjernekraftverk i Norge, heller ikke Rubbias energiforsterker har han tro på. Når det gjelder thoriumreaktorene, er dette teknologi et godt stykke frem i tiden. Dette henger sammen med at thoriumet er vanskelig å utvinne og å reprosessere. Det gjør reaktorene dyre, de blir utkonkurrert av tradisjonelle uranreaktorer. Men mange energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel? Når vi vet at vi har kullreserver for nær 300 år i verden i dag, og vi også har teknologi til å rense utslippene fra fossile kraftverk for CO2, er nok fossile kraftverk med CO2-rensing løsningen. Dette vil også bli en billigere løsning, da atomkraftverk er kostbare å bygge og ikke har noen endelig løsning på problemet med radioaktivt avfall, sier Bøhmer. utrustet med andre energikilder og med de miljømessige problemer som er forbundet med kjernekraft har det ikke vært en problemstilling å bygge kjernekraftverk i Norge. Selv i normalnedbørår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? Det er dobbeltmoral fra Regjeringen når den samtidig som vi importerer elektrisk kraft fra mer miljøskadelige energikilder, sier nei til å bygge gasskraftverk i Norge basert på dagens beste kommersielt tilgjengelig teknologi, og bruker miljømessige argumenter for dette standpunktet, sier Høyre-politikeren. Når tror du Norge bygger sitt første kjernekraftverk? Det er umulig å svare på. Det kommer an på om den teknologiske utviklingen klarer å løse de alvorlige utfordringene vi i dag har knyttet til atomkraft. Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant (FrP). Medlem i energi- og miljøkomiteen Har Norge en energikrise? Norge produserer ca 10 ganger mer energi enn vi bruker selv i form av vannkraft, kull, olje og gass, så i den forstand har vi ingen energikrise. Men vi har satt oss i en situasjon hvor vi har underskrudd på el-kraft i forhold til forbruket. Når vi vet at strømnettet i Møre og Romsdal og Midt Norge står i fare for å kollapse om få år, så har vi i høyeste grad en kriselignende situasjon. Energiforskere og energiøkonomer mener kjernekraftverk er eneste troverdige alternativ til fossilt brensel. Norge burde klare å dekke sitt kraftbehov ved økt elproduksjon fra vann, litt vind og bioenergi de nærmeste tiårene. Men globalt sett gir slike fornybare kilder ikke tilstrekkelig volum til å dekke det stadig økende energibehovet. Per i dag er jeg enig i at kjernekraft fremstår som det eneste energialternativet som globalt gir tilstrekkelig volum kraft uten CO2- utslipp, men på sikt håper og tror jeg at solenergi vil komme som et langt mer lønnsomt og effektivt alternativ, sier Solvik-Olsen. Hvorfor er kjernekraft et ikke-tema i norsk energidebatt? Norsk energidebatt er symbolpreget og full av miljøpolitiske målsetninger, hvor ny kraftproduksjon ikke skal ha negative effekter. Kjernekraft har to negative hovedutfordringer som den norske energidebatten ikke kommer forbi: 1) uranavfall 2) Tsjernobyl. Selv i normalnedbørsår er Norge avhengig av å importere kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Russland. Er dette dobbeltmoral eller en praktisk løsning? I høyeste grad dobbeltmoral, spesielt siden det politiske flertallet i Norge til stadighet beklager seg over disse kjerneog kullkraftverkene i våre naboland. Når tror du Norge får sitt første atomkraftverk? Eventuelt et moderne thoriumbasert kjernekraftverk? Det blir trolig aldri bygget kjernekraftverk av dagens teknologi i Norge. De politiske motforestillingene er for dyptgående. Klarer man derimot å utvikle en ny generasjon kjernekraftverk med liten/ingen avfall eller ulykkesrisiko, slik for eksempel Rubbias thoriumbaserte kjernekraftverk fremstilles å være, så burde kjernekraft være akseptabelt også i Norge. Jeg har selv tatt til orde for at Norge, som en energi- og miljønasjon, bør vurdere å delta mer aktivt i slik forskning. Vi har flere forskningsmiljøer som allerede jobber litt i den retning, og vi har i høyeste grad kapital. På Stortinget har dessverre energiminister Enoksen blankt avslått ideen. nr S I L H U E T T E N 7

8 Tema: Energi Får mer penger ut av oljen NHH-professor Mikael Rönnqvist står i spissen når foredlingen av Norges sorte gull skal optimeres på Mongstad. Tekst: Maria Tveten Fagintervju Foto: Helge Skodvin Ytterst i havgapet nord i Hordaland arbeider sju forskere fra NHH med å optimere forsyningskjeden rundt og produksjonen ved Norges største oljeraffineri. NHH-forskerne har satt seg som mål å oppnå en innsparingseffekt på et par prosent. For raffineriet på Mongstad, som har en omsetning på 3, 251 milliarder kroner (2004), vil det gi en betydelig gevinst målt i kroner og øre. Denne milliongevinsten skal de oppnå ved å behandle hvert delprosjekt for seg, som et eget optimeringsproblem. Mongstad-prosjektet er et samarbeid med Statoil i regi av Samfunns- og næringlivsforskning (SNF) og består av fem delprosjekter: Avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform. Ja takk, begge deler Jeg har alltid stått med én fot i hver leir, sier Mikael Rönnqvist, professor i økonomisk styring ved NHH og prosjektleder for tre av delprosjektene. Den svenske sivilingeniøren fattet tidlig interesse for industriell økonomi, og tok i 1993 sin doktorgrad i optimering ved Universitetet i Linköping. I millenniumsåret kunne han smykke seg med professortittelen innen samme felt, og seks år senere er han å finne øverst i høyblokka i Ytre Sandviken, nærmere bestemt på Institutt for foretaksøkonomi. Rönnqvist er også en av grunnleggerne av det svenske firmaet Optimal Solutions og har et par ganger hentet hjem EURO Excellence in Practice Award for sine forskningsresultater. En slik CV burde gjøre ham godt rustet til å optimere utnyttelsen av den norske nasjonalskatten, oljeindustrien. Kort fortalt er optimering anvendelse av matematiske og økonomiske modeller for å finne beste handlingsalternativ i en beslutningssituasjon. Disiplinen har vært i fremvekst siden 1950-tallet, og er i dag i vinden som aldri før. Forruten Rönnqvist er også Mette Bjørndal, Endre Bjørndal, Jens Bengtsson, Kurt Jörnsten, Sigrid Lise Nonås og Linda Rud med på optimeringsprosjektet på Mongstad. Vi har en finger med i spillet på hvert prosjekt, alle sammen, fastslår Rönnqvist ettertrykkelig. Han er prosjektleder for prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en såkalt optimeringsplattform. Fra måneder til uker På Mongstad kartlegger forskerne de eksisterende prosedyrene, hvorvidt disse 8 S I L H U E T T E N nr

9 Jag trivs himla godt!, sier Mikael Rönnqvist om hverdagen som både forsker tilknyttet raffineriet på Mongstad og foreleser på NHH. fører til ønsket måloppnåelse og hvordan de eventuelt bør endres for bedre å nå målene. Slik det fungerer i dag, blir forventet drift og resultater anslått for en måned av gangen. Dersom noe uforutsett skulle skje, eller man av andre årsaker har behov for en korreksjon, blir det gjort manuelt på ukebasis eller direkte i den operative styringen. På Mongstad har Statoil et kommersielt planleggingssystem til å støtte produksjonsplanleggingen. Dette systemet blir brukt av en rekke raffinerier og blir således ikke betraktet som utdatert. Imidlertid gjør den lange tidshorisonten og aktiv manuell inngripen at oljeselskapet får redusert kontinuitet og effektivitet i produksjonsprosessen. I tillegg bruker programmet en rekke sekvenser av lineære modeller til å finne den optimale produksjonen. I senere tid har det vist seg at produksjonsprosessen bedre lar seg beskrive med ikke-lineære modeller, og at slike modeller vil gi økt stabilitet og mer korrekt beregning av interne komponentpriser. Dette er utgangspunktet til forskerteamet fra NHH. Forskergruppen ved NHH utvikler en optimeringsplattform som muliggjør resultater med høyere kvalitet, men også nye muligheter med mer detaljert og fleksibel planlegging. Et av alternativene som studeres, er å dele produksjonsprosessen inn i uker snarere nr S I L H U E T T E N 9

10 Tema: Energi Jeg har alltid stått med én fot i hver leir, sier Mikael Rönnqvist, professor i økonomisk styring ved NHH og prosjektleder for tre av delprosjektene ved Statoil Mongstad. enn måneder. Dette innebærer at mer tid går med til planlegging, men også at man bruker mindre tid til justeringer underveis, som er desto mer kostbart. En slik tilnærming vil effektivisere flere områder, blant annet vil lagerstyring og prissetting bli mer dynamiske prosesser enn tidligere. Rönnqvist forteller entusiastisk hvordan det nye programmet kan gjøre prissettingen enklere for Statoils del: Med vårt system, og modellene vi utvikler, kan man på salgskontoret til Statoil sette priser ut ifra mer detaljert informasjon som mottas om skyggepriser og produksjonskostnader for hver enkelt komponent fra raffineriet på Mongstad. Ved å utnytte den informasjonen en god og dynamisk optimeringsplattform gir, kan selskapet gjøre prissettingen mer kvalitativ og nøyaktig. Ettersom prissetting er noe alle bedrifter uansett bransje må forholde seg til, tror Rönnqvist at resultatene fra denne delen av Mongstad-prosjektet kan overføres til en rekke områder. Plattform og planlegging Den mye omtalte optimeringsplattformen skal bistå andre prosjekter med nødvendig verktøy for eksperimenter og beslutningstaking og gi en bedre forståelse av de ikke-lineære prosessene på raffineriet. Målet er at dette skal forbedre plattformens modeller og det eksisterende beslutningsstøttesystemet. Sist, men ikke minst, har Rönnqvist også prosjektansvaret for produksjonsplanleggingen. Denne delen av prosjektet tar for seg den fulle og hele produksjonsprosessen på Mongstad. Optimeringsplattformens fleksible modeller gjør det mulig å teste en rekke forskjellige scenarioer, som dermed legger til rette for perfekt tilpasning av de underliggende planleggingsmodellene. Produksjonsplanleggingen vil som følger bli mer fleksibel og detaljert i forhold til tilbud, etterspørsel, priser og lagerbegrensninger. Selv om forskning på optimeringsløsninger i over ti år har vært en del av hverdagen til Rönnqvist, trives han fortsatt godt som underviser også. Han mener forskning og undervisning gir synergieffekt, og at undervisningen kan gjøres mer spennende ved å bruke eksempler fra forskning. Det blir også lettere for studentene å forstå anvendelsen når de kan knytte teori til praksis. Aller best trives Rönnqvist når han kan jobbe i team med både kollegaer, doktorgrads- og masterstudenter i prosjekter opp mot industrien. Da får man både undervisningsdelen og forskningsdelen, sammen med en praktisk anvendelse, slår han fast. FAKTA: Mongstad Raffineri Norges største raffineri, bygget på begynnelsen av 1970-tallet. Eies av selskapet Mongstad Refining, hvor Statoil sitter på 79 prosent og Shell 21 prosent. Har en kapasitet på ti millioner tonn råolje per år. Størsteparten av produksjonen går til eksport, hovedsaklig til det europeiske kontinentet. Hadde i 2004 en omsetning på 3, 251 milliarder kroner. Dette er prosjektet: Et prosjekt i regi av SNF med en prosjektgruppe på sju forskere fra Institutt for foretaksøkonomi. Et antall masterstudenter bidrar også med prosjektarbeid i form av masteroppgaver. Skal optimere hele produksjonskjeden, såkalt supply chain management. Består av fem delprosjekter: avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform. Prosjektet skal stå ferdig i løpet av 2007 og har som målsetting å utvikle et system og metoder som vil gi en betydelig innsparingseffekt. 10 nr S I L H U E T T E N

11 Tema: Energi Sikker og effektiv energiforsyning Norge har svært gode forutsetninger for energiproduksjon. Vi har et land som er rikt på naturressurser som kan utnyttes til energiformål. Synspunkt Tekst: Odd Roger Enoksen, olje- og energiminister Gjennom å legge til rette for økt kraftproduksjon også fra disse kildene ønsker regjeringen å utnytte de gode forutsetningene vi har til å sikre oss effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning med tilstrekkelig tilgang på energi. Et moderne samfunn er avhengig av energi. Det gjelder både i industrien, næringslivet forøvrig, offentlig sektor og i husholdningene. De fleste av oss tar det i dag som en selvfølge at vi har den strømmen vi trenger når vi behøver den. Kraftsituasjonen vinteren ga oss imidlertid en viktig påminnelse om hvor ensidig avhengig vi er av vår årlige vannkraftproduksjon, og hvor sårbare vi er for når tilgangen på elektrisitet svikter. Energikildene våre er meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sørge for en effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning med tilstrekkelig tilgang på energi. Dette bidrar også til at Norge fortsatt kan inneha sin sterke rolle i det nordiske og nordeuropeiske energimarkedet. Et særtrekk ved den norske energiforsyningen er elektrisitetens og vannkraftens dominerende rolle. Norge har også en stor kraftintensiv industri. I tillegg bruker vi elektrisitet til oppvarming i langt større grad enn i andre land. Det er også et særtrekk at vannkraft står for nesten all elektrisitetsproduksjon. 99 prosent av all elektrisitetsproduksjon baserer seg på vannkraft. Vannkraftens dominerende rolle gjør at elektrisitetsproduksjonen i Norge varierer vesentlig mer enn produksjonen i andre land. Vi produserer om lag 119 TWh vannkraft i et normalår, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 til 150 TWh i året. Det vil si at spennvidden i kraftproduksjonen er like stor som halvparten av produksjonen i et år med normal nedbør. Både det høye elektrisitetsforbruket og den sterke vannkraftavhengigheten bidrar til at Norge er spesielt sårbart for svikt i nedbøren. Siste års utvikling har vist at vi produserer langt mindre strøm enn vi forbruker selv i et år med normal nedbørsmengde. Jeg er opptatt av at vi må gjøre vårt for å bedre balanse mellom forbruk og produksjon. Det kan vi gjøre både gjennom å øke produksjonen, konvertere til varme der det er fornuftig, og bli bedre på energieffektivisering og sparing. Statoil har fått energikonsesjon for et gasskraftverk på Tjeldbergodden og Industrikraft Midt-Norge har fått forlengelse av sin konsesjon for bygging av et gasskraftverk på Skogn. Samtidig har også regjeringen satt i verk tre prosjekter som skal klargjøre utforming og omfanget av det statlige engasjementet knyttet til CO2- håndtering og etablering av eventuelle CO2-kjeder. Regjeringen har også satt av 20 milliarder kroner for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Det er en historisk satsing. Fondet skal bidra til å realisere ny produksjon av elektrisitet samtidig som det også skal legge til rette for økt bruk av bioenergi og fjernvarme, energieffektivisering og energisparing. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 800 millioner kroner pr år. Enova vil få i oppdrag å forvalte avkastningen fra fondet. I dag forvalter Enova om lag 700 millioner. Med full avkastning av fondet vil Enova da disponere om lag 1,5 milliarder kroner årlig til fornybar energi. Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til Dette er et meget ambisiøst mål sammenlignet med dagens mål på 12 TWh fra 2001 til Tiltakene skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten for energi i Norge, og er vesentlige for å nå regjeringens mål om et mer miljøvennlig og variert energisystem. Fokus på økt produksjon, mer bruk av varme, mer energieffektivisering og energisparing vil gi oss mulighet for en mer effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning i framtida. Jeg er opptatt av at vi må gjøre vårt for å bedre balanse mellom forbruk og produksjon. nr S I L H U E T T E N 11

12 Kraftkriser Statnett skal bruke milliarder på å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Fagartikkel Tekst: Balbir Singh, Seniorforsker og gruppeleder for energiforskning, SNF-NHH Illustrasjon: Willy Skramstad Statnett skal bruke milliarder på å øke transmisjonskapasiteten for å løse kraftkrisen i Midt-Norge. For å møte utfordringer i bergensregionen er det søkt konsesjon for bygging av en ny ledning verdt nesten en halv milliard kroner. Regjeringen setter av 20 milliarder kroner for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Ta det med ro, dette går bra, sier økonomen fra SSB. Ja, vi er tilbake i en investeringsalder i det norske kraftsystemet. Investeringer i kraftsystemet er en svært komplisert oppgave. De er irreversible, har lang levetid, er ofte udelbare, foretas sprangvis med flere års mellomrom og nytten av investeringen i en gitt komponent avhenger ofte av både størrelsen og rekkefølgen på investeringene i andre komponenter i kraftsystemet. Investeringsbeslutninger krever omfattende teknisk og økonomisk planlegging. I tillegg følger investeringene i nett og produksjon to helt forskjellige beslutningsregler. Nettet er en regulert monopoloppgave, der investeringene gjøres ut fra en planøkonomisk logikk og samfunnsøkonomiske kriterier, mens investeringene i produksjon er markedsbasert. Noen kriser oppstår når vi har for mye av et gode, andre ganger er det knapphet som er årsak til krisen. Krisene som er på dagsorden i det norske kraftmarkedet tilhører den sistenevnte kategorien. Investeringstakten i det norske kraftsystemet har vært ganske beskjeden siden slutten av 80-tallet, mens forbruket har økt jevnt i hele denne perioden. For enkelte regioner har det vært en betydelig forbruksøkning blant annet petroleumsvirksomheten. Dette har skapt stramme kraftsituasjoner i disse regionene, en utvikling som forventes å vedvare og forsterkes i tiden fremover. Det er slike kriser Statnett ønsker å unngå når det snakkes om investeringer i milliardklassen. Regjeringsbidraget er ment å sikre en grønn profil i løsningene, mens økonomene bare vil sikre at vi ikke mister fotfestet og at tiltakene gjøres i henhold til god samfunnsøkonomi. Et folkelig utgangspunkt for å forstå hvordan vi skal løse kraftkriser er å stille spørsmålet: Hva er det samfunnet oppfatter som de viktigste gevinstene ved å løse en bestemt krise og hvor mye bør samfunnet ofre av ressurser for å realisere den potensielle gevinsten? Gevinst Den mest synlige gevinsten er økt tilgang til strøm. I et markedsbasert kraftsystem betyr dette at forbrukere betaler lavere priser på strøm. Produsentene får rimelig avkastning på levert energi via kraftmarkedet. Netteierne får tilsvarende godtgjørelse for transportert energi, via nettariffen. Den andre type gevinst oppstår på grunn av at økt produksjons- og overføringskapasitet betyr høyere forsynings- og leveringssikkerhet, slik at strømforsyningen for eksempel blir mindre utsatt for ekstreme værsituasjoner. Selv om en linje faller ned eller et kraftverk får stans, kan strømforsyningen fortsette fra andre kraftverk eller via andre ledninger. Den nye investeringen bidrar til at sannsynligheten for utkobling og mørklegging blir lavere, og det norske samfunnet tilføres verdier som tilsvarer sparte kostnader forbundet med ubehag, vansker og økonomisk tap ved strømbrudd. Når det gjelder hvor mye som bør ofres for å løse en krise, kan man se på dette som to typer kostnader. Kostnader Den første typen er anleggs- og kapitalkostnader. For en ny ledning består anleggskostnader av opparbeidelse av den valgt trasé og valget her har vesentlig betydning for hvor store disse kostnadskomponentene blir. Kapitalkostnadene ligger naturligvis i master, kabler, transformatorer, styringssystemer og annet utstyr. Anleggs- og kapitalkostnader er basert på faktiske markedspriser og utgjør en synlig ressursofring som kreves av samfunnet. Den andre typen kostnad er noe mer komplisert. Utbygging av nye kraftledninger, vannkraft eller vindkraft innebærer permanent endring i landskapet. Det har i den senere tiden kommet stadig klarere til uttrykk at landskapet har en ikke-bruksverdi eller den såkalte eksistensverdien i tillegg til direkte opplevelses- og bruksverdier. Eksistensverdier fanger opp for eksempel folkets verdsetting i dag for å bruke landskapet i fremtiden og eventuelt fremtidige generasjoners verdsetting av landskapet. Slike verdier avhenger av folkets velstandsnivå og ikke minst av hvor mye urørt natur som er igjen. Med økende velstand og stadig flere inngrep i naturen vil samfunnets verdsetting av landskapet stadig øke over tid. Undersøkelser viser at eksistensverdier kan utgjøre en stor del av samfunnets totale verdsetting av landskapet. Kjernen Kjernen i debatten omkring kriseløsning har to dimensjoner. Det ene er en fordelingsdimensjon. Dette er spesielt viktig når det gjelder miljøkostnader knyttet til ny utbygging. Utbygging påfører permanente endringer i landskapet som innebærer kostnader for de berørte lokalsamfunn, mens 12 S I L H U E T T E N nr

13 storsamfunnet ofte stikker av med gevinstene. Dette er et uunngåelig problem i slike saker og har implikasjoner for hvordan de totale kostnadene deles mellom forskjellige parter. For å håndtere slike konflikter ble det allerede fra tidlig i forrige århundre inkludert regler om konsesjonskraft og andre typer forpliktelser som utbygger skulle ha i forhold til grunneiere og lokalsamfunn. Den andre dimensjonen har å gjøre med reell samfunnsøkonomi i prosjektet. To viktig momenter her er; hvordan og i hvilken grad vi vurderer forskjellige kostnader, og hvordan vi prioriterer mellom de forskjellige tiltakene. Forskjellsbehandling Vurderingen av miljøkostnader er langt fra tilfredsstillende under dagens rammebetingelser. For eksempel er alle nye utbygginger underlagt konsesjonsbehandling og det kreves at søkere skal beskrive konsekvensene av tiltaket med utgangspunkt i NVEs forskrifter. Hovedvekten i alle disse forskriftene er lagt på mer eller mindre verbale beskrivelser supplert med simulerte bilder for å dokumentere virkningene på landskapet. Det kreves lite når det gjelder kostnadsfastsettelse av disse virkningene. Finansdepartementets veiledning i samfunnsøkonomiske analyser anbefaler konkret verdsetting av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser, så langt det er mulig. Er det mulig å verdsette virkningene som ligger i forringelse av landskapet? Tro det eller ei, det er like lett eller like vanskelig som å verdsette kostnader forbundet med ubehag, vansker og økonomisk tap ved strømbrudd hos forbrukere, noe som ofte brukes som grunnlag for nye investeringer. Hovedutfordringen i begge tilfeller er at godene som skal verdsettes ikke omsettes i noe marked. Det er ikke mulig å kjøpe en individuelt bestemt leveringspålitelighet, og det er heller ikke mulig å ha en utelukkende privat rådighetsrett på landskapet. Dersom man ønsker å verdsette goder som forsyningssikkerhet eller landskap, er betinget verdsettingsmetode et alternativ. Dette er en metode som er velkjent i det økonomiske fagmiljøet og som også anbefales av Finansdepartementet. I de senere årene har man foretatt omfattende undersøkelser for å verdsette forsyningssikkerhet blant annet for å etablere bedre grunnlag for samfunnsøkonomiske analyser av investering i nye linjer. Det er sjelden at en lignende innsats blir lagt i å verdsette virkninger på landskapet. Denne forskjellsbehandlingen av verdsetting av gevinster og kostnader i en samfunnsøkonomisk analyse kan vanskelig forsvares. Lignende forskjellsbehandling forekommer når vi prioriterer mellom tiltak for å løse en knapphetssituasjon. Prinsipielt kan en knapphetssituasjon løses enten ved å gjøre tiltak på tilbudssiden, dvs. forsterke nettet eller øke produksjonen, eller med tiltak på etterspørselssiden, for eksempel å stimulere til energisparing. Samfunnsøkonomisk effektivitet krever at vi velger det beste alternativet, noe som vil være bestemt av den konkrete situasjonen. Her har vi et stykke å gå, slik som dagens rammebetingelser er. Nyere vurderinger av alternative nettforsterkninger til bergensregionen viser at lønnsomheten av samtlige linjeinvesteringer er sterkt følsom for produksjonsscenarier i regionen og at ingen av linjeutbyggingene vil være lønnsomme, hvis det først er bygget ut ny produksjon i regionen. Allikevel kommer nettforsterkning frem som et klart valg. Statnett tar sitt ansvar og har søkt konsesjon for bygging av ledningen. Så lenge investeringen kan forsvares med at den er samfunnsøkonomisk lønnsom, kan netteier fordele kostnaden på alle kraftbrukere via nettariffen. Netteier har selv begrenset mulighet for å bidra til produksjonsløsninger. Netteier kan heller ikke basere seg på at slike løsninger blir realisert av private aktører. Årsaken ligger i den sterke avkastningsmessige forskjellsbehandling av produksjon og nettinvesteringer. Et lite stykke Norge Produksjonstiltak får kun betalt for levert energi via kraftmarkedet men får ingen kompensasjon for de positive virkningene tiltaket har på leveringskvalitet. Nettiltaket får godtgjørelse via nettariffen, gjennom en kostnadsbasert regulering. Statnett er oppmerksom på problemet, og forsøker å begrense omfanget av uheldige vridninger ved å etablere en spesialordning for utsatte områder, såkalt nettbegrunnet innfasingstariff. Denne innebærer at ny produksjon i områder med knapphet, kan kompenseres i form av en tidsavgrenset reduksjon i innmatingstariffen. Dette er et steg i riktig retning. Etablering av prisområder er ofte fremmet som et vidundermiddel for å Tema: Energi løse knapphetssituasjoner i underskuddsområder. Prisen på kraft bestemmes hovedsakelig av tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet. Kraftbørsen Nord Pool fastsetter en systempris for hver time, hvor det tas hensyn til eventuelle flaskehalser som kan oppstå i overføring av kraft mellom geografiske områder i det nordiske nettet. I Norge håndteres flaskehalser ved å fastsette geografiske prisområder på hver side av flaskehalsen og hvert prisområde får sin egen kraftpris lavere pris i overskuddsområder og høyere pris i underskuddsområder. Poenget er at prisendringene på energi påvirker produksjon og forbruk, slik at man oppnår en balanse i hvert av områdene. Som nevnt tidligere er leveringspålitelighet ikke priset i energimarkedet. Derfor er heller ikke prisområder noen effektiv middel for å løse problemer med effektknapphet som for eksempel er det mest aktuelle temaet i bergensregionen. Når det gjelder bruk av prisområder ellers, er det viktig å understreke at denne løsningen også har andre begrensninger. For at prisområdeløsningen skal fungere etter intensjonen må den regionen som defineres ha tilstrekkelig konkurranse. Slik eierskapsstrukturen er i norsk kraftnæring, blir det ofte stilt spørsmål ved om konkurransesituasjonen, selv når man ser på Norge som ett område. Konkurransen blir ikke større når det er snakk om et lite stykke Norge. Stortingets anmodning om ikke å ha et eget prisområde i Midt-Norge kan like godt tolkes som et uttrykk for nasjonalforsamlingens meninger om konkurransemessige negative virkninger av slike tiltak, fremfor en politisk handling motivert av fordelingsmessige hensyn overfor region Midt-Norge. Norge har hatt rikelig tilgang på strøm, hovedsakelig på grunn av stadig nye investeringer i produksjons- og nettanlegg frem til slutten av 80-årene. Når kraftmarkedet i sin tid ble omorganisert i 1991, var hovedutfordringen å oppnå maksimal utnyttelse av rikelig med produksjonsog nettkapasitet. Denne oppgaven har vi klart med glans. Norsk kraftsektor er ledende på verdensbasis, både når det gjelder teknologisk og økonomisk effektivitet. Det er hvordan vi legger rammebetingelser for nye investeringer, som kommer til å bestemme hvor effektive vi blir i fremtiden. nr S I L H U E T T E N 13

14 14 S I L H U E T T E N nr

15 Etterutdanning Tema: Energi Sikker kraft koster mer Investeringer i strømnettet kan sikre Norge mot kostbare strømavbrudd som i verste fall setter liv og helse i fare. Likevel er mange uvillige til å betale mer for sikkerhet i strømleveransene. Det er det samme som å si at jeg vil ha en større bil, men ikke vil betale for den, sier førsteamanuensis ved NHH, Mette Bjørndal. Tekst og foto: Eivind Senneset Fagintervju Det er krisestemning i Kraftnorge. Statnetts prognoser tilsier ni terrewatt/timer manko i Midt-Norge innen få år. Det er tre ganger forbruket i Trondheim. Utbyggingen av Hydros aluminiumsverk i Sunndalsøra og gassterminalen til Ormen Lange på Aukra står for mesteparten det nye kraftbehovet. Dårlig importkapasitet får skylden. Strømnettet i Norge er stedvis både underdimensjonert og i dårlig stand. Og med dagens fornyelsestakt vil det ta 200 år å fornye hele nettet, i følge flere beregninger. Langs kanten av et stup Det stemmer dårlig overens med behovet, spesielt tatt i betraktning at nettets levetid maksimum er 70 år. Behovet for årlige reinvesteringer vil stige til fire milliarder kroner i løpet av de neste 20 årene. Og derfor må du betale mer i nettleie. Investeringsevnen henger sammen med inntektene fra nettleien, og det er viktig at vi finner den rette balansen, har det vært sagt i lang tid. Den balansen har førsteamanuensis Mette Bjørndal ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH forsket på. Det er mye snakk om å få ned nettleien. Men det er langt fra sikkert at det er det som trengs, sier Bjørndal. Oppgraderingen av strømnettet vårt har gått så sent at energiforskere hos SINTEF har sammenlignet situasjonen med å vandre langs kanten av et stup. De siste årene har verden sett mange omfattende og alvorlige strømavbrudd. Dette kan også inntreffe i Norge, hvis nettet blir presset for hardt. Likevel er ikke folk flest spesielt villige til å betale mer for sikkerhet i strømleveransene. Det er det samme som å si at jeg vil ha en større bil, men ikke vil betale for den, sier Bjørndal lakonisk. BKK bekymret Hvis du skal bruke strøm, må du først få tak i selve energien, så må du få den overført til deg. Dette er to forskjellige produkter. På den første biten har du et fritt marked. Du kan velge hvilke leverandør du vil kjøpe energi fra. På den andre biten kan du ikke velge. Der må du bruke den nettleverandøren som finnes i ditt område. I Bergen er dette for eksempel BKK. Også der er de er bekymret for situasjonen. Vi er opptatt av å ha et velfungerende nett i det området vi har ansvar for, sier Mette Storvestre, rådgiver innen forretningsutvikling og strategiske investeringer i BKK, og tidligere NHHstudent. Men vi er bekymret for energiforsyningssituasjonen i Norge. Det er ikke bare i Midt-Norge situasjonen er prekær. Storvestre minner om at det i tørre år kan oppstå kriselignende situasjoner også på Vestlandet: Situasjonen blir vanskelig når tilførselslinjene er så begrenset som de er. Det så vi klart i det spesielt tørre året Da gikk det så langt at BKK bestilte et mobilt gasskraftverk for å bøte på i en eventuell krisesituasjon. Prøving og feiling med tariffene Nordmenn betaler minst i nettleie i hele Europa. I Belgia og Tyskland er den dobbelt så dyr. Strømnettet er et naturlig monopol. Det gir ikke mening å bygge to ledningsnett til samme hus. Men siden det ikke finnes flere nett, kan ikke du som strømkunde velge hvilket nettselskap du vil bruke. Derfor er også nettselskapene strengt regulert. Det er myndighetene som fastsetter hvor stor inntekt et nettselskap kan ha. Dette kalles inntektsrammen, og det er modellene som brukes for å beregne denne Mette Bjørndal ved NHH har forsket på. Hun er opptatt av at nettselskapene skal ha økonomiske insentiver til å fornye og utbedre nettet. Frem til 1996 hadde man en såkalt avkastningsregulering. Det var en modell hvor nettselskapene fikk dekket Forsker på nett: Det er mye snakk om å få ned nettleien. Men det er langt fra sikkert at det er det som trengs, sier Mette Bjørndal ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Hun har forsket på nettleie og deregulering av kraftmarkedet. nr S I L H U E T T E N 15

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15.

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15. Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15. mai 2008 1 Det store bildet viktige hensyn Forsyningssikkerhet Marked Energiloven

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer