Saksnr. Innhold Arkivnr. FS SV 27/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 2014/1608

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: Kantinen Arne Rettedals hus / KE-C-334, Kjølv Egelands Hus Dato: kl Eventuelt forfall meldes snarest på e-post: helene.e.figved@uis.no FS SV 27/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksnr. Innhold Arkivnr. Lunsj i Arne Rettedals hus Omvisning i medie-laben, Arne Rettedals hus FS SV 27/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 2014/1608 FS SV 28/14 Godkjenning av møtebok fra styremøte /1091 FS SV 29/14 Eksternt medlem og varamedlem i instituttstyret ved NHS 2014/1608 FS SV 30/14 Status i fakultetets utredningstillatelser 2014/1608 FS SV 31/14 Regnskap 1. tertial 2014 prognose og oppsummering 2014/1608 FS SV 32/14 Søknad om opprettelse av programområde for forskning 2014/1608 Eventuelt Stavanger, 29. mai 2014 Veslemøy Hagen (sign) styreleder Einar Marnburg dekan Side: 1/1

2 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Møtebok fra Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: Kjølv Egelands hus, KE C-334 Tid: , kl. 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Veslemøy Hagen Gudleik Grimstad Brynjar Foss Benn Folkvord Stig Helleren Vivja Nyvoll Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Marit Alstveit Turid Borgen Bettine Hermandsen Følgende varamedlem møtte: Klaus Mohn Fra styresekretariatet møtte: Einar Marnburg, dekan Lone Litlehamar, fakultetsdirektør Helene Engelsgjerd Figved, senior HR-konsulent Møtet ble ledet av styreleder Veslemøy Hagen. Side: 1/6

3 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS SV 17/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 2014/1091 FS SV 18/14 Godkjenning av møtebok fra styremøte /455 FS SV 19/14 Forventningsavklaring faglige stillinger 2014/1091 FS SV 20/14 Innspill til budsjett 2016 utenfor rammen 2014/1091 FS SV 21/14 Innspill til inter budsjettfordeling i UIS for /1091 FS SV 22/14 Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre- Hospital Critical Care 2014/1091 FS SV 23/14 Bemanningsplan for SV 2014/1091 FS SV 24/14 Forslag til fordeling av opptaksplasser /1091 FS SV 25/14 Kvalitetsrapport /1091 FS SV 26/14 Oppdatering strategi /1091 Eventuelt 2014/1091 Side: 2/6

4 FS SV 17/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. Det ble ikke meldt noen saker under Eventuelt. FS SV 18/14 Godkjenning av møtebok fra styremøtet 25. februar 2014 Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok fra styremøtet 25. februar FS SV 19/14 Forventningsavklaring faglige stillinger Saksfremlegg av Trykte vedlegg: Retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger bruk av arbeidsplaner» Høringsuttalelser fra instituttene og tjenestemannsorganisasjonene Sammenstilling av høringsuttalelsene med kommentarer fra utvalget «Forventningsavklaringer for faglige medarbeidere», revidert utgave Veslemøy Hagen foreslo en tilførsel i vedtaket: «Ordningen evalueres etter 2 år» Forslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak: Fakultetsstyret vedtar «Forslag til forventningsavklaringer» slik det foreligger i revidert utgave. Modellen legges til grunn for arbeidsplanene fra våren Ordningen evalueres etter 2 år. FS-SV 20/14 Innspill til budsjett 2016 utenfor rammen Saksfremlegg av Dekan fremmet forslag om å endre i prioriteringen av innspill: 1. Utvidelse av antall faste stipendiatstillinger ved fakultetet. 2. Endring i finansieringskategori for de totalt 70 studieplassene fakultetet har innenfor fjernsyns- og multimedieproduksjon og dokumentarproduksjon vil innebære en økt total inntekt i basisfinansiering på kr og en økning i den resultatbaserte uttellingen på kr per avlagt 60-studiepoengenhet. 3. investering i nødvendig infrastruktur slik at utdanningskapasiteten innenfor sykepleie kan økes med studieplasser, en total inntektsøkning i basisfinansiering for kat E fra kr til kr kr avhengig av antall studieplasser. Den resultatbaserte delen vil kunne utgjøre mellom kr og kr Investeringene er beregnet til 62,5 mill kr. med årlig husleie på Oppretting av fullfinansierte studieplasser innenfor akuttmedisin og prehospitale tjenester med henholdsvis 30 på bachelornivå og 20 på masternivå. Inntektsøkningen beregnes til kr i basisfinansiering, og en resultatbasert del på inntil kr Etablering av kiropraktorutdanning ved Universitetet i Stavanger Forslaget ble enstemmig vedtatt. Benn Folkvord fremmer forslag om at økningen med 15 studieplasser på rettsvitenskap ved HHUiS også skal inn som et prioritert innspill i vedtaket. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Side: 3/6

5 Vedtak: Det foreslås følgende prioriterte innspill til satsing for 2016 som beskrevet i saksframlegget: 1. Utvidelse av antall faste stipendiatstillinger ved fakultetet. 2. Endring i finansieringskategori for de totalt 70 studieplassene fakultetet har innenfor fjernsyns- og multimedieproduksjon og dokumentarproduksjon vil innebære en økt total inntekt i basisfinansiering på kr og en økning i den resultatbaserte uttellingen på kr per avlagt 60-studiepoengenhet. 3. Oppretting av 15 studieplasser på bachelornivå i rettsvitenskap, 30 studieplasser på bachelornivå og 20 studieplasser på masternivå er inntektsberegnet til total kr i basisfinansiering og kr i resultatbasert finansiering. 4. investering i nødvendig infrastruktur slik at utdanningskapasiteten innenfor sykepleie kan økes med studieplasser, en total inntektsøkning i basisfinansiering for kat E fra kr til kr kr avhengig av antall studieplasser. Den resultatbaserte delen vil kunne utgjøre mellom kr og kr Investeringene er beregnet til 62,5 mill kr. med årlig husleie på Oppretting av fullfinansierte studieplasser innenfor akuttmedisin og prehospitale tjenester med henholdsvis 30 på bachelornivå og 20 på masternivå. Inntektsøkningen beregnes til kr i basisfinansiering, og en resultatbasert del på inntil kr Etablering av kiropraktorutdanning ved Universitetet i Stavanger FS-SV 21/14 Innspill til intern budsjettfordeling i UiS for 2015 Saksfremlegg av Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslag til innspill slik det er forelagt i saksfremlegget. FS-SV 22/14 Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre-Hospital Critical Care Saksfremlegg av Trykte vedlegg: Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre-Hospital Critical Care Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Fakultetsdirektør fremmet forslag om å stryke «erfaringsbasert» i tittelen til studiet i vedtaket. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av mastergrad i Pre-Hospital Critical Care (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren, forutsatt at de nevnte manglene utbedres. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide styrets merknader i søknaden. Side: 4/6

6 FS-SV 23/14 Bemanningsplan for SV fakultetet Saksframlegg av Trykte vedlegg: Bemanningsplan , Det samfunnsvitenskapelige fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner bemanningsplanrapporten og gir dekan fullmakt til å justere årsverksrammene for enhetene, dersom det blir nødvendig. FS-SV 24/14 Forslag til fordeling av opptaksplasser 2015 Saksframlegg av Trykte vedlegg: Forslag til opptaksramme SV (utfylt skjema) «US 91/13 Studieporteføljen ved UiS om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen» Sak 2013/3673 «Arbeidet med opptaksrammer 2015 justert framdriftsplan» Vedtak: Fakultetsstyret vedtar fordelingen av opptaksplasser slik de er gitt i vedlagt skjema «Forslag til opptaksrammer ». FS-SV 25/14 Kvalitetsrapport 2013 med tiltaksliste for 2014 Saksframlegg av Trykte vedlegg: SV-fakultetets kvalitetsrapport for studieåret Kvalitetsrapport HHUiS 2013 Kvalitetsrapport IH 2013 Kvalitetsrapport IMKS 2013 Kvalitetsrapport NHS 2013 Kvalitetsrapport IS 2013 Vedtak: Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport 2013 med tiltaksplan for 2014 til orientering. FS-SV 26/14 Oppdatering strategi Saksframlegg av Trykte vedlegg: Justert strategi for SV-fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret tar korrigeringene av resultat- og måltall i strategi for til orientering. Side: 5/6

7 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Møtet ble hevet klokken 14:20 Stavanger, 24. april 2014 Veslemøy Hagen (sign) styreleder Einar Marnburg dekan Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved, tel: Side: 6/6

8 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 29/14 EKSTERNT MEDLEM OG VARAMEDLEM I INSTITUTTSTYRET VED NHS ephortesak: 2014/1608 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarli Einar Marnburg g: Bakgrunn for saken: Norsk Hotellhøgskole har hatt representanter fra NHO Reiseliv som eksternt medlem og vara medlem i instituttstyret. Det ble høsten 2013 gjennomført en omorganisering internt i NHO Reiseliv, og som en følge av dette er det kommet inn forslag til nytt eksternt medlem og varamedlem: Styremedlem: Kristin Krohn Devold, adm.dir NHO Reiseliv Varamedlem: Merete Habberstad, avd.dir NHO Reiseliv I henhold til «Reglement for fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS», Del 1 Mandat, sammensetning og ledelse, punkt 2. Fakultetsstyrets sammensetning og ledelse, står det: «Fakultetsstyret oppnevner eksterne medlemmer til institutt-/senterstyrene. (.)» Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner Kristin Krohn Devold som nytt styremedlem og Merete Habberstad som varamedlem til Instituttstyret ved Norsk Hotellhøgskole, for perioden til og med Stavanger, 22. mai 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved Side: 1/1

9 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 30/14 STATUS I FAKULTETETS UTREDNINGSTILATELSER ephortesak: 2014/1608 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarli Einar Marnburg g: Bakgrunn for saken: I retningslinjene for studieprogramarbeid ved UiS fremgår det at det alltid må søkes om utredningstillatelse før prosessen med å etablere et nytt studium kan starte. SV-fakultetet har for tiden syv gjenstående og aktive utredningstillatelser, og i det følgende gis en orientering om status i utredningene: Master i Pre-Hospital Critical Care, Institutt for helsefag Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/12. Studiet ble anbefalt godkjent av fakultetsstyret i sak 22/14, og akkreditert av Utdanningsutvalget i sak UU 25/14. Endelig avgjørelse om etablering treffes i Universitetsstyret 12. juni Master i Relasjonsbehandling, Institutt for helsefag Utredningstillatelse ble gitt av rektor på fullmakt i sak RF 18/14. Studiet er initiert av eksterne samarbeidspartnere i Helse Stavanger, Psykiatrisk Divisjon. Mye av utredningsarbeidet er allerede utført, men det gjenstår fortsatt noe arbeid på avgjørende områder som finansiering, studietilsynsforskriftens krav til fagkompetanse ved institusjonen og internasjonalisering. Master i Helsesøsterfag, Institutt for helsefag Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/14. Instituttet vil gjennomgå programstrukturen og utføre en ressursanalyse i løpet av studieåret 2014/15 for å se om studiet er bærekraftig. Dersom et nytt program blir foreslått etablert, vil det få et annet navn enn Master i Helsesøsterfag, jfr føringer fra fakultetsstyret. Master i Regnskap og revisjon, Handelshøgskolen ved UiS Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/14. Arbeidet er i gang, og instituttet forventer at etableringssøknaden blir ferdigstilt våren Master i Serviceledelse, Norsk hotellhøgskole Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/12. Fakultetet har allerede et erfaringsbasert masterprogram i serviceledelse på 90 studiepoeng som tilbys via UiS EVU. Fakultetet fikk tillatelse til å utrede en omlegging av dette programmet til å bli en 120 studiepoengs master som en del av den basisfinansierte studieporteføljen. Utredningsarbeidet har pågått parallelt med en strategisk gjennomgang av instituttets øvrige studietilbud, og en konklusjon på om utredningen vil resultere i en etableringssøknad ventes å være nært forestående. Master i Tverrfaglig veiledning, Institutt for sosialfag Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/12. Instituttet arbeider fortsatt med å finne en god løsning for å videreutvikle fagområdet, men diskusjonene handler primært om å eventuelt innarbeide veiledningsfeltet i det eksisterende mastergradsprogrammet i sosialfag. Det er ifølge instituttet lite sannsynlig at det vil bli fremmet en etableringssøknad for et nytt masterprogram. Master i sosiologi, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Utredningstillatelse ble gitt av universitetsstyret i sak US 10/12. Fakultetsstyret ble forelagt en etableringssøknad for dette studiet i sak FSSV 23/12. Fakultetsstyret stilte seg positivt til initiativet, men fant at søknaden hadde for store mangler til at den kunne videresendes til universitetsdirektøren. Etter dette har det vært noen interne møter og sonderinger på instituttet om hvorvidt det kunne la seg gjøre å justere det eksisterende mastergradsprogrammet i kunst- og kulturvitenskap til å bli en bredere orientert kultur- og samfunnsfaglig master, herunder sosiologifeltet. Instituttstyret ble i sak ISIMKS 17/13 orientert om at dette arbeidet foreløpig ikke hadde ført fram. Etter dette har saken blitt stilt i bero. Side: 1/2

10 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Stavanger, 22. mai 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren Side: 2/2

11 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 31/14 REGNSKAP 1. TERTIAL PROGNOSE OG OPPSUMMERING ephortesak: 2014/1608 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg:./. Notat til Universitetsdirektøren, Økonomidirektør og SV-ledelsen av Bakgrunn: SVs resultater for 1.tertial 2014 viser et underforbruk på ca kr 6,5 millioner i basisfinansieringen som representerer 9,7 % av BFV-resultatene. Videre viser regnskapstall for 1.tertial at lønnskostnadene for fakultetet som helhet er noe lavere enn planlagt, dvs kr 64,9 millioner (eller 6 %) mindre enn budsjettert. Underforbruket skyldes at noen stillinger blir besatt seinere enn budsjettert. SV-budsjettsituasjonen for 2014: Basert på gjennomgangen og analyse av budsjetter, regnskap og prosjektportefølje, antar vi at SV vil ha et underskudd på kr 1,7 millioner, eks. midlene allerede avsatt i balansekonti for hver SV-enhet. Oversikt over basisenheter, SV Enhetsnummer Betegnelse budsjett, hele året På balansen, primo 2014 Her er + inntekter/ overskudd Est. over-/ underskudd for 2014, eks balansetall 7000 Felles tjenester og forskning Feministisk teori Ledelse og administrasjon Helsefag Sosialfag Handelshøyskolen Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag Norsk Hotellhøgskole Til sammen, SV-Fakultet Enhetene på SV jobber i tråd med sine handlingsplaner. Som vist ovenfor er det flere institutter som må bruke både årets overskudd og balansemidler til å betale for aktivitetene, særlig lønnskostnader, i Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering, med eventuelle kommentarer i møtet Stavanger, 26. mai 2014 Einar Marnburg dekan Saksbehandler: Joan S Rongen Seniorrådgiver Lone Litlehamar Fakultetsdirektør FS SV Regnskap 1 tert14jsr Side: 1/1

12 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fra: Om: Universitetsdirektøren, Økonomidirektøren, SV-ledelsen Dekanen, SV-fakultetet Regnskap 1.tertial 2014 prognose og oppsummering Ephorte sak # :. Bakgrunn og generelle opplysninger om basisfinansiering: SVs resultater for 1.tertial 2014 viser et underforbruk på ca kr 6,5 millioner i basisfinansieringen som representerer 9 % av de budsjetterte BFV-inntektene for samme periode. Videre viser regnskapstall for 1.tertial at lønnskostnadene for fakultetet som helhet er kr 64,9 millioner, dvs kr 4,3 millioner (eller 6,2 %) mindre enn budsjettert. Underforbruket skyldes at noen stillinger blir besatt seinere enn budsjettert. Lønnskostnadene representerte 88% av driftsinntektene i 1.tertial. SV som helhet ventes å kunne gå med underskudd, men resultatene for de forskjellige enhetene er svært varierende. Noen enheter planlegger å trekke på sine balansekonti. Selv om det blir underskudd i 2014 vil SV sitte igjen med ca kr 12,8 millioner på balansen ved årsslutt. Budsjett, regnskap, avvik og prognosetall: Se tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Oversikt over basisenheter, SV (fra AØV-tall) Her er + inntekter/ overskudd Betegnelse Vedtatt Budsjett, 1.tertial 2014 Enhetsnummer Regnskapsførte inntekter,* 1.tertial 2014 Regnskap, 1.tertial 2014 Resultat 1.tertial 2014 Est. over- /underskudd for 2014, eks balansetall Tillegg: på balansen, primo 2014 (FS 4/14) 7000 Felles tjenester og forskning Nettverk for Kjønnsforskning Ledelse og administrasjon Helsefag Sosialfag Handelshøyskolen Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag Norsk Hotellhøgskole Til sammen, SV-Fakultet * Regnskap. Inntektene i regnskapet kan ha endret seg fra det opprinnelige budsjettet pga bl a nye overføringer og endringer i prosjektegenandel. Lønn og bemanning: Flere SV-enheter har planlagt bemanning og lønnskostnader slik at de trekker på opparbeidede midler på balansen. Nedenfor viser tabell 2 antall årsverk pr februar (NB- noen av stillingene er gruppert pr fagenhet mens personene er budsjettert i andre enheter hvor de jobber, slik som prodekanene. HRs personaloversikt). Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummeringsnotat jsr 7may14 LL 2 1 jsrongen 9.mai14

13 enhet Tabell 2: SV bemanningstall, pr april 2014, korrigert pr budsjettenhet Navn %-stillinger (totale forpliktelser) pr dags dato (feb14) BFV BOA 7000 Felles tjenester og forskning 0,00 0,00 0,00 0, Feministisk teori (registrert i IMKS) 3,80 3,80 3,80 0, Ledelse og administrasjon 40,90 36,60 36,50 0, Helsefag (Nettverk for Med Vit registrert i IH) 76,00 74,70 66,17 8, Sosialfag 37,00 37,00 33,92 3, Handelshøyskolen 51,57 50,23 37,04 13, Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag (SEROS registrert i IMKS) 45,05 44,85 41,55 3, Norsk Hotellhøgskole 23,30 23,30 22,68 0,63 Til sammen, SV-Fakultet 277,62 270,48 241,66 28,83 *Forpliktelser inkluderer BFV stillinger som er avholdt ansatte som er i permisjon. Noen av enhetene er i gang med en del ansettelser og alle jobber innenfor sine bemanningsplaner. Når det gjelder lønnskostnader og handlingsrom, har SV som helhet oppnådd minst 7% handlingsrom i løpet av 1.tertial 2014, som Tabell 3 nedenfor viser. Enhetene 7050, 7100, 7300, 7400 og 7600 har oppsparte budsjettmidler på balansen som planlegges brukt (evt kan brukes) til å dekke noen av årets lønnskostnader. Dermed har SV mer og bedre handlingsrom enn indikert i tabellen. Tabell 3: SV oversikt Lønns-kostnader og nøkkeltall ("+" er inntekter) enhet navn lønnskostnader inkl refusjoner Totale inntekter (3*) eks overhead Sum lønnsutgifter inkl refusjoner som % av totalt inntekt (BFV) Totale inntekter med egenandel samt overhead Sum lønnsutgifter inkl refusjoner som % av totalt inntekt (BFV) 7000 Felles tjenester og forskning % % 7050 Nettverk for Kjønnsforskning % % 7100 Ledelse og administrasjon % % 7200 Helsefag % % 7300 Sosialfag % % 7400 Handelshøyskolen % % 7500 Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag % % 7600 Norsk Hotellhøgskole % % Til sammen, SV-Fakultet % % Utfordringer for SV i 2014 og på lengre sikt: Generasjonsskifte og rekruttering: For noen år siden var det bekymringer for at SV, som de andre fakultetene, sto overfor rekrutteringsproblemer knyttet til et generasjonsskifte blant fagansatte. De siste årene har enhetene blitt oppmerksomme på mulige knappheter i markedet når det gjelder kompetanse innenfor noen fagområder. Siden den gang har flere institutter satt i gang internproduksjon av kandidater til 1.amanuensisstillinger ved å bruke KD-PhD-stillingene Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummeringsnotat jsr 7may14 LL 2 2 jsrongen 9.mai14

14 til å utdanne folk i de nødvendige kompetanseområdene og å selvfinansiere noen ekstra PhDstillinger der hvor enheten har råd til det. Det har fungert bra. Eksterne prosjekter: Prosjektporteføljen for SV er pr 1. tertial på ca 15 % av fakultetets inntekter. Det er stor variasjon blant instituttene i antall og verdi av eksternt finansierte prosjekter. Når prosjektene etableres, er det ofte delstillinger som finansieres fra eksterne kilder, noe som igjen frigjør midler på basisbudsjettet, og de største positive utslagene finnes på HH. Slik som i tidligere år er det en del prosjekter, særlig NFR- og EU-prosjekter, som har store egenandelsposter, som for noen enheter ansees som budsjett- utfordringer. Fremtidig studentmasse: Når det gjelder studentopptak for høsten 2014, har SV bra søknadstall for flere BA- og MA-studier og enkelte studier er blant de mest søkte på UiS. Oppsummering av SV-budsjettsituasjonen for 2014 Basert på gjennomgangen og analysen av budsjetter, regnskap, og prosjektportefølje, antar vi at SV vil ha et underskudd på kr 1,745 millioner, eks midlene allerede avsatt i balansekonti for hver SV-enhet. Ifm 2014-budsjettprosessen har SV innarbeidet en styrt bruk av balansemidler. Det vil redusere balansemidlene til ca kr 12,8 millioner ved årsslutt. Tabell 4: Oversikt over basisenheter, SV Enhetsnummer Betegnelse budsjett, hele året Tillegg: på balansen Her er + inntekter/ overskudd Est. over-/ underskudd for 2014, eks balansetall 7000 Felles tjenester og forskning Feministisk teori Ledelse og administrasjon Helsefag Sosialfag Handelshøyskolen Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag Norsk Hotellhøgskole Til sammen, SV-Fakultet Enhetene på SV jobber i tråd med sine handlingsplaner. Prognosen tar forbehold om uforutsette endringer i prosjektporteføljen, gjennomføring av eksisterende prosjekter og avslutningsresultater knyttet til EVU-prosjekter, som igjen vil kunne endre på BFV-resultater. 22.mai 2014 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver Vedlegg: kommentarer pr enhet Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummeringsnotat jsr 7may14 LL 2 3 jsrongen 9.mai14

15 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fra: Om: SV-ledelsen Dekanen, SV-fakultetet Regnskap 1.tertial 2014 prognose og oppsummering Ephorte sak # :. VEDLEGG 1. TERTIAL 2014, KOMMENTARER PR ENHET Vedlegg - Kommentarer pr enhet: Når det gjelder de enkelte enhetene, har de fleste noe mindre forbruk, inkludert lønn etter at sykepenger og refusjoner regnes med Fellesenheten: Enheten har brukt ca 27% av inntektene og OH på lønnskostnader. Ca kr er trukket for ubesatte stipendiatstillinger og kostnadene ble dessverre ikke viderefordelt til aktuelt institutt i løpet av 1.tertial. Dette vil bli rettet i mai. Enheten dekket ca kr i ombyggingskostnader på KA-hus. Videre er HMS-kostnader større enn budsjettert i 1.tertial. Også i år er det underforbruk knyttet til programområdene, for det meste på reisekostnader, noe som antas å henge sammen med periodisering. Den nye fordelingsmodellen for tilbakeføring av indirekte kostnader fører til en 50-50% fordeling av overhead mellom 7000 og 7100, og dette gir mer forutsigbare inntekter til Pr 1.tertial kom det inn kr i overheadinntekter. Inntil desember 2014 er gjeld for IMKS på kr og IH på kr overført til fellesenheten, slik at fagenhetenes månedlige rapporter viser hva de reelt har til disposisjon. Ved å bruke kr fra oppsparte midler, som budsjettert, ventes enhet 7000 å gå i null Nettverk for kjønnsforskning: Enheten har brukt ca 109% av inntektene på lønn så langt i år, men overforbruket er planlagt. Det ble opprinnelig budsjettert å bruke nesten kr av balansemidler i løpet av 2014 for å dekke lønnskostnader. Enheten i rute med et godt aktivitetsnivå og med både en ny selvfinansiert stipendiatstilling og et NFR-prosjekt som starter for fullt i juli. Enheten har undervisningsprosjekter og to personer er i siste fasen av doktorgradsarbeid (disputas og levering av avhandling). Det blir nødvendig å holde et stramt driftsbudsjett i 2014 for å kunne dekke egenandelskostnader for NFR-Mirror Mirror-prosjektet og for ikke å over-forbruke balansemidlene. Enheten ventes å ha et underskudd ved årsslutt 2014 på i overkant av kr Administrasjon og ledelse: Lønnsutgiftene på kr 8,78 millioner er 89% av inntektene. Lønnsutgifter er kr 0,4 millioner lavere enn budsjettert pga at en del planlagte ansettelser er forsinket. Videre er det, som tidligere, relativt høye sykepengerefusjoner på ca kr 0,2 millioner. Drifts- og reisekostnader er til sammen ca kr 0,32 millioner mindre enn planlagt og to tredjedeler av dette skyldes mindre reisevirksomhet enn planlagt. Aktivitetene kommer til å ta seg opp i høstsemesteret. Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummering vedlegg jsr 7may14 LL2 1 jsrongen 9.mai14

16 Tilbakeførte indirekte kostnader er kr 0,5 millioner lavere enn budsjettert. For det meste skyldes det bruk av et nytt overheadfordelingssystem på SV, tatt i bruk etter levering av budsjettet. Inntektene som tidligere ble fordelt til enhet 7100 blir nå fordelt 50-50% mellom 7100 og På pluss-siden fikk enheten noen økte inntekter pga økning i statsbevilgningen i begynnelsen av 2014, fordi administrasjonen fikk tildelt kr ekstra knyttet til støtte til oppgradering av IS- BA og ekstra stipendiatstillinger. Enheten ventes å gå med ca kr 0,8 millioner i overskudd i Helsefag: Lønnsutgiftene på kr 17,01 millioner var ca kr 0,6 millioner lavere enn budsjettert og representerte 92% av inntektene. Enheten har også flere sykemeldte og fikk ca kr i refusjoner. Samtidig ble det behov for vikarer, som i sin tur øker lønnsutgiftene for ekstrahjelp som planlegges i andre halvåret. Behov for midlertidige stillinger vil vises i regnskapet i andre halvdel av 2014 i form av forlengelser av midlertidige undervisningsstillinger. Etter å ha kvantifisert lønnsjusteringer og nye forlengelseskontrakter for vikarer og midlertidig ansatte fra 1.tertial og beregnet økning i lønnskostnader i andre halvdel av 2014, er det estimert at det blir et overforbruk på kr 1 million i lønnsutgifter. Netto driftsutgifter (6* og 7*) var ca kr 0,2 millioner mindre enn budsjettert. Det inkluderer en refusjon (redusert prosjekttap) på ca kr fra et EU-prosjekt som regnet med tap i 2013, men som etter søknad til EU fikk tapet redusert. Overheadinntekter ble ca kr mer enn budsjettert delvis pga aktivitetsnivå og delvis pga endring i fordelingsnøkkel for tilbakeføring av indirekte kostnader. Økt overhead oppveies imidlertid mot økt prosjektegenandel. IH fikk kr i ekstra overføringer så langt i år. Overføringene inkluderte kr for ett vårsemesters forskningstermin, kr for støtte til egenfinansierte PhD-stillinger, kr for deltakelse i PhD-utvalget og kr som støtte til tillitsvalgte. På bakgrunn av venstående er det estimert at IH vil gå med et underskudd i 2014 på kr IH har allerede nedbetalt 2013-gjeld på ca kr Sosialfag: Lønnskostnadene på kr 9,1 millioner var 85% av inntektene og nesten kr 1,2 millioner mindre enn planlagt. Det var mer enn kr i underforbruk knyttet til faste stillinger, noe som skyldes forsinkelser i ansettelsesprosesser og større prosjektaktivitet. Til sammen var det ca kr 0,5 millioner i underforbruk av gjesteforelesere, bistillinger og engasjert personell. Men ifm oppdateringer knyttet til nyansettelser og lønnsjusteringer vil det i løpet av resten av året være behov for ca kr mer i lønnsmidler enn budsjettert. IS omposterer kr fra basis lønnsbudsjett til prosjekter, men det er mindre som frigjøres pga egenandel i prosjekter. IS har veldig lite i rapporterte sykepenger- og refusjoner. Både reise- og driftsutgifter var marginalt mer enn budsjettert. Støtte fra sentralt hold på kr for Erasmus Mundus-prosjektet ble overført ut av basis og inn i prosjektbudsjettet. IS fikk ca kr i ekstra overføringer så langt i år som inkluderte kr for to vårsemesters forskningsterminer, kr for deltakelse i PhD-utvalget og kr som støtte til tillitsvalgte. Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummering vedlegg jsr 7may14 LL2 2 jsrongen 9.mai14

17 Pga økningen i BA-inntekter fra kategori F til E, som startet i år og vil fortsette, og med en slik budsjettutvikling vil IS kunne ha et underforbruk på kr 1,2 millioner i Ifm strategisk planlegging vil IS ha mulige forpliktelser til to nye stillinger i 2015 og ønsker å opparbeide midler til to 50%-egenfinansierte stipendiatstillinger. Ved å holde det stramme budsjettet er det muligheter for at planene vil kunne realiseres Handelshøyskolen: Lønnskostnadene på kr 10,9 millioner var 95% av inntektene og ca kr 0,83 millioner lavere enn budsjettert. Det var forsinkelser i noen ansettelser i forhold til planen og det var kr i underforbruk på faste stillinger. Netto var det ca kr i underforbruk på bistillinger, vikarer, gjesteforelesere og engasjert personale. På den andre siden er det en del lønnsendringer som slår ut fra sommeren 2014 og ut året som vil øke lønnskostnader med ca kr Driftskostnader var på ca kr og ca 10% mindre enn planlagt. Reisekostnader var på ca kr 0,45 millioner og ca 70% av det planlagte forbruket. Reisekostnader dekket av prosjekter bidrar sannsynligvis til lavere forbruk knyttet til reising. HH har fått kr i ekstra overføringer så langt i år som inkluderte kr for ett vårsemesters forskningstermin, kr for støtte til egenfinansierte PhD-stillinger og kr for deltakelse i PhD-utvalget. Overhead på ca kr 0,7 millioner var kr mer enn budsjettert pga endring i timeforbruk i forhold til opprinnelige budsjetter. I tillegg var det til sammen ca kr i prosjektoverskudd, noe mer enn budsjettert. Mesteparten av overskuddet kom fra EVU-prosjekter. Det er indikasjoner på at nye prosjekter er på gang og det kan bety lavere basislønnskostnader og mer overheadinntekter, mao et bedre resultat seinere i Enheten hadde et totaloverskudd på ca kr 0,6 millioner i 1.tertial, men har budsjettert med underskudd på årsbasis. For 2014 forventes HH en nedbygging av balansemidlene med kr 1,6 millioner, som er mindre enn opprinnelig planlagt IMKS: Lønnskostnadene på ca kr 11,3 millioner var 86% av inntektene og ca kr 0,67 millioner mindre enn budsjettert. Så langt i år er det en del lønn øremerket stipendiatstillinger som dessverre ikke ble trukket fra IMKS før tertialrapporteringen. Det betyr at inntektene må reduseres med kr (i mai) og at de korrekte inntektene for 1.tertial er på kr og at lønnskostnadene da utgjør 89% av inntektene. Driftsutgifter på ca kr var ca kr mer enn budsjettert og kostnadene knyttes for det meste til IMKS medielab, vedlikehold og innkjøp. IMKS har ca kr 0,5 millioner avsatt til investeringer (medielab) og vil kunne dra nytte av strategiske midler på ca kr i «matching» etter hvert som midlene brukes. Reisekostnader viser et underforbruk på ca kr i forhold til budsjettet for 1. tertial. Det kan skyldes en kombinasjon av forsiktige tildelinger og sein innlevering av reiseregninger. IMKS fikk ekstra overføringer så langt i år som inkluderte kr pr person for to vårsemesters forskningstermin, pluss kr i driftsmidler og kr kr i restmidler for et tidligere vikarstipend. I tillegg fikk IMKS kr for deltakelse i PhD-utvalget og kr som støtte til tillitsvalgte. Enheten fikk kr som overskudd for et EVU-prosjekt emne i HMS-ledelse. Etter avtale med instituttet går overskudd fra emner i samfunnssikkerhet uavkortet til SEROS. Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummering vedlegg jsr 7may14 LL2 3 jsrongen 9.mai14

18 Enheten har rekrutteringsplaner i andre halvdel av 2014 som vil øke behovet for lønnsmidler. Det ventes at enheten kan ha et overskudd på kr IMKS har allerede nedbetalt gjeld på ca kr NHS: Lønnskostnadene på ca kr 6,1 millioner var 90% av inntektene og ca kr mindre enn budsjettert. Med de nye lønnsjusteringer/-opprykk som ble godkjent i løpet av 1.tertial, vil NHS ha behov for ytterlige kr 0,2 millioner, men NHS har tilstrekkelige midler på balansen til å dekke økningen. Når det gjelder ekstra inntekter i 1. tertial fikk NHS kr for deltakelse i PhD-utvalget og kr i virksomhetskapital. NHS får betydelige inntekter fra EVU-aktiviteter pga gode resultater fra Master i Serviceledelse-studiet. Driftskostnader (6*) på mer enn kr 0,5 millioner er dobbelt så høye som planlagt så langt i år stort sett pga innkjøp av mer inventar (kjøkkenlab) og merforbruk ifm IKT og software knyttet til restaurant-studier. Reisekostnader er noe lavere enn budsjettert. Stort sett regner en med at NHS vil holde budsjettet, dersom det ikke kommer overraskelser på prosjektsiden. NHS har budsjettert med et underskudd på kr , men det kan være behov for noe mer - ca kr fra balansemidler i mai 2014 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver Strategi/ FSogDir 1tert2014 oppsummering vedlegg jsr 7may14 LL2 4 jsrongen 9.mai14

19 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 32 /14 SØKNAD OM OPPRETTING AV NYTT PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING VED SV- FAKULTETET - DOCUMEDIA ephortesak: 14/1608 Saksansvarlig: Marianne Gjerlaugsen/Trude Furunes Møtedag: Informasjonsansvarli Lone Litlehamar g Vedlegg:./. Programområdesøknad Documedia»./. Kriterier for etablering av programområde (FU 31/12, 4. juni 2012) Bakgrunn for saken: Fakultetet har mottatt søknad om oppretting av nytt programområde for forskning: Documedia. Søknaden er utformet ihht retningslinjene for programområder for forskning, vedtatt av Forskningsutvalget i sak FU 31/12 (vedlegg). Behandling: I følge prosedyrer for behandling av programområdesøknader skal søknadene behandles i Forskningsutvalget (FU) etter anbefaling fra fakultet og institutt. Søknaden er anbefalt av instituttleder Jørn Varhaug ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS), og vurdert av dekan Einar Marnburg og prodekan for forskning Trude Furunes, og blir med dette fremmet for fakultetsstyret til behandling. Kriterier: Et programområde for forskning er en forskergruppe som: har utviklet et sammenhengende forskningsprogram har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde og har konkrete planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer. Vurdering: Fakultetets vurdering er at den foreliggende søknaden innfrir disse kriteriene ved at den har tilstrekkelig med medlemmer, har et sammenhengende forskningsprogram og tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde, har planer for ekstern finansiering og kompetanseutvikling, og støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer. Programområdet ledes av professor Astrid Gynnild og professor Terje Hillesund, med 4 forskere tilknyttet i tillegg. Av disse har 3 sin hovedstilling ved UiS og 3 har sin hovedstilling utenfor UiS. Av de 3 medlemmene som har sin hovedstilling ved UiS er 2 tilknyttet IMKS og 1 er tilknyttet Institutt for kultur og språkvitenskap (IKS, ved HUM.-fakultetet). Programområdet vil studere dokumentarproduksjon med et to-delt mål: 1. Å studere autentisiteten og reliabiliteten til digitale dokumenter som kilde for informasjon og som dokumentasjon av menneskelig handling og institusjonelle prosesser. Dette inkluderer studiet av digitaliserte visuelle, auditive og tekstlige uttrykk og spørsmål knyttet til deres spredning, tilgjengelighet Side: 1/3

20 og autentisitet i et særdeles dynamisk nettverkssamfunn der digital teknologi og Internett er i ferd med å bli en allmenn infrastruktur for lagring og spredning av dokumenter. Hvilke kilder kan vi stole på? 2. Å studere konsekvensene av å bruke digitale dokumenter i ulike dokumentarer (filmer, multimediedokumentarer etc.), samt å studere virkningen av å bruke mulighetene for animering og manipulering av slike dokumenter i dokumentariske uttrykk. Hvordan vil overgangen til fullstendig digitalt produserte, spredte og viste dokumenterer virke inn på troverdigheten til dokumentargenrene? Vil vi fremdeles kunne ha tiltro til dokumentarer? Forskningstemaet for programområdet er internasjonalt og tverrfaglig, og fordrer spesialkompetanse i digitale produksjonsprosesser og dokumentariske uttrykk. Forskergruppen som skal arbeide med dette feltet er derfor både tverrfaglig og internasjonalt sammensatt. De deltakende forskere har alle omfattende vitenskapelig produksjon og er i forskningsfronten på sine respektive områder. Vedlagte søknad viser at programområdet har planer om å søke ekstern finansiering. Det foreligger også konkrete planer for kompetanseutvikling i programmet, og det jobbes med å knytte flere medlemmer til gruppen, også fra UiS. Flere ph.d-prosjekter med aktuelle problemstillinger for det omsøkte programområdet er under arbeid, og på sikt vil masterstudenter tilknyttet dokumentarproduksjonsmiljøet også kunne gi bidrag inn. Søknaden støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til etablerte masterprogrammer (master i dokumentarproduksjon). Per i dag er det ikke etablert et doktorgradsprogram innenfor dokumentarproduksjon. Det gis også undervisning innen fjernsyns- og multimedieproduksjon på bachelornivå. Lenk til CV-er for eksterne medlemmer er lagt inn i søknaden (van der Weel og Adams), eller publisert på intern UiS-side (Erling Sivertsen: Søknaden presenterer programområdet på en oversiktlig og god måte, og har utgangspunkt i en gruppe med etablert samarbeid og planer fremover. Søknaden er i tråd med ett av tiltakene for forskning og innovasjon i SV-fakultetets strategi ( ) som er å etablere og videreutvikle programområder for forskning slik at de fører til økt ekstern finansiering. Hensikten med ordningen med programområder er oppfylt i søknaden, og anbefales derfor godkjent. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til søknad om oppretting av programområdet Documedia, med eventuelle kommentarer som framkom i møtet. Stavanger, 30. mai 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Side: 2/3

21 Saksbehandler: Marianne Gjerlaugsen Side: 3/3

22 Navn på programområdet: Documedia 2) Aktive deltakere Ledere for programområdet Documedia er professor Astrid Gynnild og professor Terje Hillesund (begge Institutt for medier, kultur og samfunnsfag, UiS). Andre aktive deltakere er førsteamanuensis og instituttleder Marie-Smith Solbakken (Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS), førsteamanuensis Erling Sivertsen (Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda), og associate professor of geography and director of Urban Studies, Paul C. Adams (University of Texas, Austin, USA). Professor Adriaan van der Weel (University of Leiden, Holland) er i utgangspunktet med i gruppen som samtalepartner, med mulig åpning for aktiv deltakelse senere. 3) Forskningsprogram Med utgangspunkt i dokumentarproduksjon på tvers av medieplattformer undersøker programområdet Documedia digitaliseringsteknologiens produksjonsmessige, uttrykksmessige og potensielt også demokratiske konsekvenser. Hvilken informasjon og hva slags typer dokumentasjon kan anses å være troverdig og sann i en tid da de fleste dokumenter (visuelle, auditive og tekstlige), og også digitaliserte versjoner av gamle dokumenter, raskt og lett kan endres, remikses og spres globalt ved hjelp av enkle grep på Internett? Og hvordan påvirker dette dokumentarisme på ulike plattformer? Dette er det overordnete temaet for programområdet Documedia. I samsvar med søknadsveiledningen inneholder søknaden 3a) introduksjon 3b) tematisk utgangspunkt, 3c) forskningsfokus, 4) forskernes kompetanse, 5) eksterne finansieringsplaner, 6) forhold til MA og PhDprogrammer og 7) sammendrag på norsk og engelsk. a) Introduksjon Siden årtusenskiftet har teknologiske innovasjoner bidratt til digitalisering av dokumenter i alle former. Digitaliseringen har åpnet for en bredspektret tilgang på informasjon og kunnskap i databaser; tekstlige, visuelle, auditive og numeriske dokumenter som tidligere fantes bare i konkrete, fysiske formater er blitt virtuelt søkbare, analyserbare og printbare både for myndigheter, institusjoner og enkeltpersoner, og helt uavhengig av aktørenes fysiske plassering (Gynnild, 2013). Digitaliseringen innebærer et paradigmeskifte i forhold til lesing og forståelse av ulike former for tekster (Van der Weel 2012, Hillesund 2011, 2010, 2007) og i forhold til institusjonell arkivering av dokumenter ved biblioteker og i samlinger (Deegan 2001). 1

23 Digitaliseringen impliserer samtidig at de virtuelle mengdene med informasjon som legges ut på nett fortløpende multipliseres og reorganiseres. Et utall nye søkemotorer, analyseverktøy og publiseringsformater er til enhver tid under utvikling. Google (text, images, maps etc) og Yahoo eksemplifiserer to av de største søkemotorene som har kommet til. Muligheter for analyse av big data har tatt av gjennom tilgang på databaser som NoSQL, Hadoop og MapReduce, og nye publiseringsplattformer som lesebrett og mobiltelefoner har endret publikums vaner for innhenting av informasjon og kunnskap. Sammen med sosiale medier som YouTube, Instagram, Twitter, LinkedIn og Wordpress har disse innovasjonene snudd opp-ned både på tilgang til opplysninger og kunnskap og på enkeltindividers muligheter til selv å publisere og delta i interaktive kommunikasjonsformer på nett (Adams 2011, Adams og Gynnild 2013, Gynnild submitted 2014, Gynnild and Smith-Solbakken 2013, van der Weel 2012). Digitaliseringen impliserer dernest at både privatpersoner, myndigheter og institusjoner utfordres på sortering og seleksjon av nærmest uendelige mengder med informasjon som til enhver tid er allment tilgjengelig på nett. De utfordres også på tekniske muligheter til selv å kunne manipulere informasjon som de selv legger ut eller som andre har gjort tilgjengelig for endring. Men hva slags dokumentasjon er valid når det meste kan remikses og det er vanskelig å spore originalkildene til informasjonen? Hvilke kilder kan man stole på, hvem kan man ha tillit til? Hva er sant og ikke sant? Hvilke dokumenter er troverdige? Hvor går de etiske grensene mellom manipulasjon og aksepterbare, teknologiske justeringer av dokumenter og dokumentasjon i dokumentariske fremstillinger (Adams 2005, Gynnild and Adams 2013, Hillesund 2002, Sivertsen 2014)? Dette er spørsmål som er i kollektiv emning, til kollektiv bekymring. Foreløpig vet vi lite om de langsiktige demokratiske konsekvensene av den digitale transformasjonen. Foreløpig spiller nyhetsmedier, forlag, biblioteker og andre etablerte samfunnsinstitusjoner sentrale roller som veivisere i forhold til innhenting av troverdig og dokumenterbar informasjon og kunnskap (Deegan 2001, Farchenbach, Sivertsen og Werenskjold 2014, Hillesund 2010, 2007, 2006). Slike institusjoner har fungert som garantister for troverdighet og kvalitet ut fra en etablert tillit til at institusjonenes prosedyrer for innsamling, seleksjon og dokumentasjon av informasjon har vært valid. Men hvor lenge vil disse implisitte kvalitetsgarantiene vedvare i det digitale univers? I den første fasen av transformasjonen til en digitalisert verden har vestlige stater vært mest opptatt av å realisere i visjoner om internett som en globalt velgjørende ideologi: Store og små aktører har hatt vyer om at digital transparens ville føre til demokratisering, nedbygging av maktstrukturer og større frihet for den 2

24 enkelte, og forskningen har i stor grad fokusert på teknologiske og sosiale utfordringer ved digitalisering og mindre på kontekstuelle, kulturelle og etiske aspekter. Dilemmaet er at når alle typer dokumenter/dokumentasjon med enkle klikk på nett kan endres, remikses eller fjernes, har vi ikke lenger noen garanti for at bilder, videoer, lydfiler eller verbaltekster er verken originale eller sanne. I den digitaliserte tidsalder vil tillit til informasjon, dokumentasjon og utsagn derfor måtte basere seg på sosiale forhold og kulturelle kontekster utenfor selve tekst-/bilde-/lyd-/talldokumentet. (Adams and Gynnild 2013, Hillesund 2006, Hillesund og Noring 2005, Sivertsen 2014, Smith-Solbakken og Wallin Weihe 2012). Det er grunn til å anta at digitaliseringen vil påvirke både offentlige, private og semioffentlige arenaer på måter som ikke kan forutsies. På dette punktet i historien begynner vi imidlertid for alvor å se konturene av potensielt dramatiske endringer spesielt i forhold til troverdighet og sannferdighet. Denne utfordringen blir spesielt stor innenfor det dokumentariske feltet i mediene, siden dokumentarer, enten de publiseres i film-, foto-, video-, multimedie-, avis-, radio eller bokformat, alltid har som siktemål å utsi noe sant om noe som faktisk har skjedd. Frem til nå har det blitt gjort ved å anvende ulike former for dokumenter som bevismateriale for at argumenter som fremsettes i dokumentaren er troverdige og sanne. Men hva skjer fremover? b) Forskningsfokus: Programområdet Documedia undersøker konsekvenser av den digitale transformasjonen på ett spesielt felt, nemlig dokumentarsjangeren. Documedia er i denne sammenhengen det samlende begrepet for utforsking av relasjonen til dokumenter og dokumentasjon innenfor dokumentarsjangeren i det digitale univers. Med dokumentarer forstår vi her produksjoner som utgir seg for å si noe sant og viktig om virkeligheten - på tvers av medieplattformer. Dokumentasjonsbegrepet vil bli utforsket fra både en visuell, verbaltekstlig og historisk synsvinkel. Utforskingen av dokumentarers innhold og uttrykk tar utgangspunkt i etablerte forståelser av hva begreper som dokument og dokumentasjon handler om. Spørsmålene rører ved grunnlaget for videre demokratibygging. For å sikre rasjonelle demokratiske debatter er det utbredt aksept for at argumenter bør underbygges med dokumenterbare fakta. Hvordan løses dette innenfor dokumentarsjangeren i en tid da det er fysisk mulig for alle og enhver å legge til, fjerne, skjule, videreutvikle eller på annet vis endre digitale dokumenter uten at dette nødvendigvis oppdages eller 3

25 setter synlige spor? Hvordan sorteres og selekteres troverdige fakta fra mindre troverdig informasjon? Hvordan dokumenteres disse kildene? Hva skjer med innhold og uttrykk i dokumentariske fremstillinger når grunnlaget for dokumentasjon endres? Det ønsker programområdet Documedia å undersøke nærmere. Mer spesifikke problemstillinger og konkrete prosjekter vil utvikles straks programområdet er i gang, og hele forskergruppen får fysisk mulighet til å møtes. c) Tematisk utgangspunkt: Programområdet Documedia springer ut fra pågående undervisning og forskning i forbindelse med det nyopprettete mastertilbudet i dokumentarproduksjon ved Institutt for medier, kultur og samfunnsvitenskap. Mediemiljøet ved IMKS har gjennom de to siste tiårene utviklet betydelig kompetanse på dokumentarproduksjon, både teoretisk, praktisk og pedagogisk, og dokumentarer har en betydelig plass også i bachelorutdanningen. Det nye masterstudiet i dokumentarproduksjon er tverrfaglig. Her går for tiden ti masterstudenter som skal lage egne produksjoner på valgfri plattform (avis/bok/film/multimedia/radio). Hele forsknings- og undervisningsstaben arbeider intensivt med kompetanseheving på feltet, og etableringen av Documedia som programområde vil kunne bidra til å styrke kvaliteten både på forskning og undervisning ytterligere. Siden det første kullet i masterproduksjon ennå ikke har startet på selve masteroppgaven, er det vanskelig å si noe om hvilke problemstillinger som blir løftet frem her. Men når programområdet Documedia er i gang for fullt, ser vi for oss at det kan være en rekke interessante tematikker som også masterstudenter kan arbeide med innenfor dette. Noe av dette vil forhåpentligvis kunne resultere i fremtidige kapittelbidrag eller vitenskapelige artikler i regi av programområdet. Det skal også nevnes at instituttets kompetanse på digitaliseringens konsekvenser er i ferd med å styrkes ytterligere gjennom flere PhD-prosjekter under arbeid, ett av dem er nettopp levert til bedømmelse (Reiss-Mathisen). 4) Forskergruppens faglige kompetanse Forskningstemaet for programområdet Documedia er grunnleggende tverrfaglig, og fordrer spesialkompetanse i digitale produksjonsprosesser og dokumentariske uttrykk. Feltet er i høyeste grad også internasjonalt. Forskergruppen som skal arbeide med dette feltet er derfor både tverrfaglig og internasjonalt sammensatt. Deltakende forskere har alle omfattende vitenskapelig produksjon og er i forskningsfronten på sine respektive områder. Dette gjelder både i forhold til forskning på digitalfoto og digitalvideo (Sivertsen og Gynnild), digitale verbaltekster (Hillesund og van der Weel), historisk dokumentasjon, kontekstualisering og arkivkunnskap (Smith-Solbakken) og geografisk og kommunikativ kontekstalisering i det digitale univers (Adams). Noen av oss har samarbeidet tidligere, i ulike 4