Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg"

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller til ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Informasjon: Sonjatun sykehjem v/virksomhetsleder Gunn Næss. Cellegiftbehandling og annet fra DMA v/leder Aina Hagen. Økonomiske konsekvenser v/helse- og omsorgsleder Bodil Mikkelsen. Diverse informasjon v/helse- og omsorgsleder Bodil Mikkelsen. Møtet lukkes jf. kommuneloven 31 nr. 2 og forvaltningsloven 13.1 ledd 1. Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 8/15 Referatsaker RS 52/15 Befaringsrapport salgsbevilling Rema /376 RS 53/15 Befaringsrapport salgsbevilling Rimi 2015/374 RS 54/15 Befaringsrapport salgsbevilling Coop Prix 2015/375 RS 55/15 Befaringsrapport salgsbevilling Spar Gammen 2015/390 RS 56/15 RS 57/15 RS 58/15 RS 59/15 RS 60/15 RS 61/15 RS 62/15 RS 63/15 RS 64/15 RS 65/15 RS 66/15 RS 67/15 Befaringsrapport salgsbevilling Joker Havna handel Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Minibar 1 Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Reisafjord hotell Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios kafe Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Grillstua mat og vin hus Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Kronebutikken AS Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud På taket kafe AS Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Storslett Hoteldrift Melding om vedtak : godkjenning av ny stedfortreder salgsbevilling - REMA 1000 Melding om vedtak: Skjenkebevilling Oksfjord og Straumfjord IL (OSIL) 1. august "Fjordhåven" Bekreftelse på etterkommet vedtak - etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Finansiering og organisering av sykestuesenger i Nord-Troms 2015/ / / / / / / / / / / /863-2-

3 RS 68/15 RS 69/15 RS 70/15 RS 71/15 RS 72/15 RS 73/15 RS 74/15 RS 75/15 RS 76/15 RS 77/15 RS 78/15 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis (Statsavtalen ASA 4301) Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd - beregning av etterlattepensjon etter endring i regler for uføretrygd Invitasjon til deltakelse i samarbeidsforum mellom UNN Tromsø og lokalsykehuskommuner Referat fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene (OSO møte 18.juni) Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Utsendelse av rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens Tilsagnsbrev - tilskudd 2015 fra kompetanse- og innovasjonstilskudd - statsbudsjettet kapittel desentralisert sykepleierutdanning Tilsagnsbrev - tilskudd 2015 fra kompetanse- og innovasjonstilskudd - statsbudsjettet kapittel Utdanning helsefagarbeidere Årsmelding fylkesrådet for funksjonshemmede Invitasjon til deltakelse i konkurranse " Gylne måltidsøyeblikk" 2015/ / / / / / / / / / /1721 RS 79/15 Tiltak for å forebygge overgrep mot barn og unge 2015/1623 PS 9/15 Prosjekt kompetanseutvikling i helse og omsorg Nord-Troms 2015/1841 PS 10/15 Nødnett og legevakt tjenester i framtiden 2015/1831 PS 11/15 Tiltak for å forebygge overgrep mot barn, ung og utsatte grupper 2015/1837 PS 12/15 Deltagelse i forsøk med statlig finansiering 2015/

4 PS8/15Referatsaker -4-

5 AL KO N TR O L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SALG SBEVILLING For retning: Dato: Adr esse: Bevillingshaverlstyrer: /'1 1 B Fra/til: Kontrollør D?? Åpning stid:t Salgstid:Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJ ONERVED SALG AVØL Selgeseller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under18 år: Har betjening under 18år befatning med salg avøl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent ov er 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet Er informasjonsmateriellet utenfor salgstiden: godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftlig rapportmottatt AS ontrollør Sign.bevillingshaver/ansvershavende kun formottatt rapport MEDIA LUNDBLAD -5-

6 AL KO N TR O L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf B-E F A-RI-N G-SR AP PO R T SAL G SB E VI L LI N G Forretning: Adresse: Bevillingshaver/styrer: # Dato: Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KON TR O L L E R/OB SE R VASJO N ERVED SAL G AVØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer: _ Skriftlig rapportmottatt Sign.kontrollør Sign.bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport -6-

7 1~ AL KO N TR O L S)51 LA. 111 Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf " B E F ARI N G SR AP P OR T SAL G SB E VI L LI N G Dato: /.2,6 Fra/til: Kontroller D1 2 Åpningstid: Salgsfid: Kontrollform: KON TR O L L E R/OB SE R VASJO N ERVED SAL G AVØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet Er informasjonsmateriellet utenfor salgstiden: godt synlig: Annet: Kommentarer: Skriftligrapportmottatt ktai lk S ci.jvnir\ Sign.bevillingshaver/ansvershavende kun formottatt rapport MEDIA AD LUNDB -7-

8 AL K O N TR O L L Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf A. Sji». 111 ' B E F ARI N G SR AP P OR T SAL G SB E VI L LI N G Forretning: Adresse: Bevillingshaver/styrer: _5741- /r Kontrollør: $D72 Apningstid: Salgstid: Kontrollform: KON TR O L L E R/O B SE R VASJO N ERVED SAL G AVØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges ellerutleveresøl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet Er informasjonsmateriellet utenfor salgstiden: godt synlig: Annet: Kommentarer: Skriftligrapportmottatt Sign.kontrollør Sign.bevillingshaver/ansvarshavende kun formottatt rapport Dato: /3, /S- -8-

9 AL K O N TR O L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf B E F ARI N G SR AP P O R T S AL G S B E VI L LI N G Forretning: r - Adresse: Bevillingshaver/styrer: Dato: Fra/til: Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontroliform: K O N T R O L L E R/O B SE R VASJ O N E RVE D SAL G AVØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet Er informasjonsmateriellet utenfor salgstiden: godt synlig: Annet: Kommentarer Sign.kontrollør Çjrjf Skriftlig rapport mottatt ( K5eni Sign. bevillings aver/ansvarshavende kun for mottatt rapport -9-

10 AL KO N TROL LA. S Postbo ks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: /4/,i/b45.- Dato: (S-- Adresse: Bev illingshaver/styrer: Skje nketid: Åpn ingstid: '5/5,-si Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: 9 sp i Spisested Li Dørvakt Li Litegjester Natt klubb Li Garderobevakt Li Halvfullt Diskotek Li Inngangspenger Li Fullt Pub Li Kø Li Delvisoverfylt Bar Li Underholdning Li Ungdomssted CI Bordservering 1:1 Betj.oversiktgod Li Voksensted Li Disk servering Li Betj.oversiktdårlig Li Blanding Li JA NEI Eralkoholsvake/frie Eralkoholsvake/frie drik drik er tilgjengelig er oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetover ioldt Betjeningunder 18/20 å - g' Overholdeskravet tilalde rsbestemmelser Bledet skjenkettil for unge Bledetobservertåpenba t berusedepersoner i lok alet < Bledet skjenkettilåpenb irtberusedepersoner Bleåpenbart berusedefje rnet førvidere serveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling 11. Nytesdetmedbragt alko 12. Medbringes alkoholholdi.ns omfang ol i lokalet 1drikke utav lokale 4)( 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Tilleggsrapportutfylt: 15. Ble røykelovenoverholdt( sekommentarer).5. Sign. Kontrolløre -10- U(7ek,K_ \SW-) C Sign. Bevillingshaver/Styre Kun mottatt for rapport

11 AL K O N TR O L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf B EF ARI N G SR AP PO R T SKJEN KE B E VI L LI N G/ RØYKEF OR B U D Skjenkested: Dato: Adresse: /1 Fra/til kl.: 3 ' Bevillingshaver/styrer: 4,7 is 6G/ Kontollører: 17,2 Skjenketid: Åpningstid: Øl/vin: Brennevin: Spisested 1:1 Dørvakt 1:1 Litegjester sta, Naitklubb U Garderobevakt CI Halvfullt U Diskotek U Inngangspenger U Fullt D Pub 1:1 Kø Li Delvis overfylt U Bar 1:1 Underholdning 1:1 Ungdomssted I:i Bordservering 1:1 Betj.oversikt god D Voksensted D Diskservering lj Betj. oversikt dårlig Li Blanding 1:1 JA N EI Er alkoholsvake/frie drik er tilgjengelig ">< Er alkoholsvake/frie drik er oppført på skjenkekart?. Ble reklameforbudet over toldt.2 Betjening under 18/20 å Overholdes kravet til alde rsbestemmelser.< Bledet skjenket til for unge / Bledet observert åpenba 1 berusede personer i lokalet Bledet skjenket til åpenb irt berusede personer Bleåpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord. 10. Skjenking utover bevilling.?.nsomfang Y 11. Nytes det medbragt alko ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi i drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Tilleggsrapport utfylt: 15. Ble røykeloven overholdt ( se kommentarer) >< Sign. Kontrollører -11- Sign. Bevillingsha Kun mottatt for rapport

12 AL KO N TROL LA. S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf BEFARI N G SRAPPORT SKJEN KEBEVI LLI N G/ RØYKEFORBU D Skjenkested. 81 /4 Adresse: Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid: Spisested U Dørvakt Li Litegjester D Nattklubb U Garderobevakt li Halvfullt Diskotek 0 Inngangspenger lj Fullt 0 Pub CI Kø lj Delvisoverfylt lj Bar U Underholdning D Ungdomssted I:i Bordservering D Betj.oversiktgod U voksensted D Diskservering 1:1 Betj.oversiktdårlig 1:1 Blanding li JA NEI Eralkoholsvake/frie drik Eralkoholsvake/frie drik er tilgjengelig er oppført på skjenkekart )?< Ble reklameforbudetover ioldt -)( Betjeningunder 18/20 å Y.--, Overholdes kravet til aldersbestemmelser.)( Bledet skjenkettil for unge `7< Bledetobservertåpenba t berusedepersoner i lokalet.)( Bledet skjenkettil åpenb irtberusedepersoner Bleåpenbart berusede fjernet før videre serveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling omfang X 11. Nytesdetmedbragt alkoh ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi Fdrikke utav lokale?( 13. Bleskjenketidenoverhold 14. Tilleggsrapportutfylt: ><sekommentarer) 15. Ble røykelovenoverholdt ( s'a -12- n. Bevillingshaver/Styrer un mottatt for rapport

13 AL KON TROL LA. S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARI N G SRAPPORT SKJEN KEBEVI LLI N G/ RØYKEFORBU D Skjenkested: / /474/.'" 1/74:71 Adresse:...471e, - _:/z-,,/ Bevillingshaver/styrer: G/',' /9Gic41.5.-w Skjenketid: Åpningstid: Spisested Nattklubb,, D Dørvakt Litegjester U U Garderobevakt U Halvfullt D Diskotek 1:1 Inngangspenger U Fullt lj Pub U Kø 1:1 Delvisoverfylt U Bar Li Underholdning D Ungdomssted 0 Bordservering 1:1 Betj. oversiktgod CI Voksensted D Diskservering U Betj. oversiktdårlig li Blanding U Er alkoholsvake/friedrik Er alkoholsvake/friedrik Blereklameforbudetover K>ldt Betjeningunder18/20 å Overholdeskravettilalde Bledetskjenkettilforung Bledetobservertåpenba Bledetskjenkettilåpenb Ble åpenbartberusedefje rnetførvidereserveringvedsammebord 10. Skjenkingutoverbevilling gnsomfang 11. Nytesdetmedbragtalko 12. Medbringesalkoholholdi idrikke utav lokale 13. Bleskjenketidenoverhold Tilleggsrapportutfylt: er tilgjengelig eroppført på skjenkekart Ble røykelovenoverholdt( sekommentarer) >< rsbestemmelser )<. e 1berusedepersoneri lokalet \( irt berusedepersoner )< ol i lokalet JA >< -,/, NEI \L' `>( 7(,z2< AS MEDIA Sign. Kontrollører -13- Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport LUNDBLAD

14 AL KO N TRO L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf BEF ARI N GSRAPPORT SKJEN KEBEVI L LI N G/ RØYKEF ORBU D Skjenkested: 41())1 C-4174'11:- /1 #95 Adresse: Bevillingshaver/styrer: '/ eis' /-- I i 2-1eV Skjenketid: Åpningstid: Spisested D Dørvakt1 L:i_, ljtegjester Ij Nattklubb L:i Garderobevakt 1:1 Halvfullt U Diskotek Li Inngangspenger D Fullt U Pub D Kø Li Delvisoverfylt 1:1 Bar D Underholdning p Ungdomssted U Bordservering Li Betj.oversiktgod D voksensted Li Diskservering I:i Betj.oversiktdårlig Li Blanding Li Eralkoholsvake/friedrik er tilgjengelig Eralkoholsvake/friedrik eroppførtpåskjenkekart Blereklameforbudetover loldt Betjeningunder18/20 å - Overholdeskravettilalde rsbestemmelser Bledetskjenkettilforung e Bledetobservertåpenba.1.berusedepersoneri lokalet Bledetskjenkettilåpenb irtberusedepersoner Bleåpenbartberusedefje rnetførvidereserveringvedsammebord Skjenkingutoverbevilling..nsomfang Nytesdetmedbragtalko ol i lokalet Medbringesalkoholholdi idrikkeutav lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt Tilleggsrapportutfylt: Blerøykelovenoverholdt( sekommentarer) JA NEI Sign. Kontrollører -14- Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

15 AL KO N TRO L LA. S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Skjenkested: Adresse: Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid: Pi 1 4H L B E F ARI N G SR AP P OR T SKJE N KE B EVI L LI N G/ RØYKE F O R B U D Dato: Fra/til kl.: /9 /47 Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested Dørvakt 1:1 Litegjester Nattklubb Garderobevakt Li Halvfullt Diskotek Inngangspenger 1=i Fullt Pub Ke, Li Delvis overfylt Bar Underholdning Li Ungdomssted Bordservering 1:1 Betj. oversikt god Li Voksensted Diskservering Li Betj. oversikt dårlig Li Blanding JA N EI Er alkoholsvake/frie drik Er alkoholsvake/frie drik er tilgjengelig er oppført på skjenkekart ><, Ble reklameforbudet over roldt >( Betjening under 18/20 å - ( Overholdes kravet til aldersbestemmelser )( Bledet skjenket til for unge Bledet observert åpenba.1-berusede personer i lokalet X )( Bledet skjenket til åpenb irt berusede personer `7 Bleåpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevilling.?.nsomfang 'K 11. Nytes det medbragt alko Medbringes alkoholholdi Ble skjenketiden overholdt Tilleggsrapport utfylt: ol i lokalet idrikke ut av lokale '7( '?4 Ble røykeloven overholdt ( se kommentarer) 54 Sign. Kontrollører -15- Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

16 AL KON TROL LA. S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Skjenkested:, _5.76-,-,5 W /--/z.717-7c4f /4,--. Adresse: /...-5LW 4/6,- -->r 17-'/1/4-- 1 j Bevillingshaver/styrer: f/1/.c.74"/,i2l;',`-.t."--- Skjenketid Åpningstid: LaTu=--, BEF ARI N GS SKJEN KEBE RØYKEF ORB Dato. Fra/til kl : Kontollører: Øl/vin: Brennevin: RAPPORT VI LLI N G/ U D Spisested C1 Dørvakt Li Litegjester Nattklubb Li Garderobevakt 1:1 Halvfullt Li Diskotek Li Inngangspenger CI Fullt CI Pub Li Kø Li Delvisoverfylt CI Bar C1 Underholdning Li Ungdomssted Li Bordservering Li Betj.oversiktgod Li voksensted 1:1 Diskservering Li Betj.oversiktdårlig Li Blanding 1:1 JA NEI Eralkoholsvake/frie drik Eralkoholsvake/frie drik er tilgjengelig er oppførtpå skjenkekart )< \ 7( Ble reklameforbudetover ioldt \/<. Betjeningunder 18/20 å - \ K Overholdes kravet til aldersbestemmelser X Bledet skjenkettil for ung Bledetobservertåpenba Bledet skjenkettil åpenb.tberusedepersoner i lokalet irtberusedepersoner Bleåpenbart berusede fjernet førvidere serveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling?nsomfang 11. Nytesdetmedbragt alko ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi idrikkeutav lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Tilleggsrapportutfylt: 15. Blerøykelovenoverholdt ( sekommentarer) \(\ Y Y \i( )( ontrollører -16- Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

17 Nordreisa kommune Servicetorget REMA 1000 Storslett Hovedveien STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato 2015/ /2015 U Melding om vedtak : godkjenning av ny stedfortreder salgsbevilling - REMA 1000 Vedlagt følger melding om vedtak etter behandling i Nordreisa kommunestyre Med vennlig hilsen Ellinor Anja Evensen Fagleder Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Kopi sendt pr e-post til: Nordreisa og Kvænangen lensmannskontor Alkontroll AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett: -17-

18 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/376-6 Arkiv: U62 Saksbehandler: Maylill Synnøve Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato PS 36/15 Nordreisa kommunestyre Søknad om godkjenning av ny stedfortreder salgsbevilling - REMA 1000 Henvisning til lovverk: Alkoholloven Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kenneth Berg Johansen godkjennes som ny stedfortreder for salgsbevilling ved REMA 1000 Storslett. Rådmannens innstilling Kenneth Berg Johansen godkjennes som ny stedfortreder for salgsbevilling ved REMA 1000 Storslett. Saksopplysninger REMA 1000 ved daglig leder Elin Bakkehaug søker om godkjenning av ny stedfortreder for salgsbevilling for øl. Kenneth Berg Johansen har avlagt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Politiet er bedt om å komme med uttalelse og har ingen merknader. Vurdering REMA 1000 har salgsbevilling for gruppe 1 (øl). Denne søknad gjelder godkjenning av ny stedfortreder. Styrer er Elin Bakkehaug Side 2 av 2

19 Nordreisa kommune Nordreisa kommune Oksfjord og Straumfjord IL (OSIL) Elvebakken STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato 2015/ /2015 U Melding om vedtak: Skjenkebevilling Oksfjord og Straumfjord IL (OSIL) 1. august "Fjordhåven" Vedlagt følger melding om vedtak etter behandling i formannskapet Klageadgang Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Ellinor Anja Evensen Faglig leder Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Kopi til: AL Kontroll AS Postboks TROMSØ Nordreisa lensmannskontor Postboks STORSLETT Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett: -19-

20 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Ellinor Anja Evensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/15 Nordreisa formannskap Skjenkebevilling Oksfjord og Straumfjord IL (OSIL) 1. august "Fjordhåven" Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Oksfjord og Straumfjord IL v/knut Lilleng gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin) 1. august Skjenkested er Oksfjord grendehus, Oksfjordhamn. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl 20:00 til kl 02:00 Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år Skjenkeanvsvarlig er Knut-Eivind Lilleng. Det kreves en skjeneavgift på kr 290,-. Rådmannens innstilling Oksfjord og Straumfjord IL v/knut Lilleng gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin) 1. august Skjenkested er Oksfjord grendehus, Oksfjordhamn. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl 20:00 til kl 02:00 Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år -20- Side 2 av 2

21 Skjenkeanvsvarlig er Knut-Eivind Lilleng. Det kreves en skjeneavgift på kr 290,-. Saksopplysninger Oksfjord og Straumfjord il v/knut Lilleng søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) lørdag 1. august. De forventer en omsetning på 100 liter øl (gruppe 1) og 20 liter i vin (gruppe 2). Det søkes om skjenking fra kl til kl Skjenkeansvarlig er Knut-Eivind Lilleng. Hovedarrangementet er «Fjordhåven», og etter fiskekonkurransen avholdes det fest på grendehuset. Det vil bli matservering, og i tillegg til servitører skal de ha vakter. Arrangementet skal ha 18 års aldersgrense og inngangsbillett. I søknaden opplyses det at overskuddet fra «Fjordhåven» skal gå til en ønskelig framtidig kunstgressbane i Oksfjord, og at de arrangerer en fest på kvelden hvor de serverer varm rett og ønsker derfor bevilling for øl og vin. Pr tlf opplyser Knut Lilleng at det forventes at det kommer ca. 80 personer på festen. Det blir en 1 vakt per 20 personer, 4 totalt. I tillegg blir det 2 brannvakter som vil vite hvor brannslukningsapparater er og nødutganger er. Nordreisa og Kvænangen lensmannskontor har gitt følgende uttalelse: Fra politiets side er det ikke ønskelig at det gis skjenkebevilling til offentlige fester, ut i fra ordensmessige hensyn. Dersom kommunen likevel skulle innvilge søknaden så forutsettes det at alkoholloven og kommunale forskrifter følges. Arrangør må også melde inn arrangementet til politiet i god tid. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uke før arrangementet skal holdes. Denne søknaden er mottatt 30. juni og er derfor innenfor fristen. Bevillingen er knyttet til en bestemt begivenhet fest i forbindelse med fiskekonkurransen «Fjordhåven». I henhold til kommunal forskrift kan skjenking skje fra kl 20:00 til kl Side 3 av 3

22 - N ORDREI SA KOM M UN E SONJATUN SYKE HJEM Postboks STORSLETT Refnr Kirsten Pedersen Deres ref: Vår ref:2015/ Dato: Org.nr: Mattilsynet B E KREFTELSE PÅ ETTERKOMME T VE DTAK - ETTER TI LSYN M ED DE TALJOMSETNI N G OG SERVERI N G AV MAT OG DRI KKE Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SON JATU N SYKEH JEM. Mattilsynet har i henhold til matloven 23 hjemmel til å føre tilsyn og fatte nødvendigevedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven. Saken gjelder Sonjatun Helsesenter kjøkken Virksomheten er vurdert etter følgende regelverk Lov 19. des nr. 124om matproduksjon ogmattrygghetmv (matloven) FOR nr 1623: Forskrift22. des nr. 1623om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Brevmed varsel om vedtak bleoversendt Vi harmottatt uttalelse fra dere innen uttalelsesfristen. Mattilsynet Saksbehandler: KnutØystein Johansen Postadresse: Region Nord Tlf: / Fellespostmottak, Postboks383 E-post:postmottakmattilsynet.no 2381 Brumunddal (Huskmottakers navn) Telefaks:

23 -23-

24 HELSE NORD Universitetssykehuset Skjervøy kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune Nordreisa kommune Nord-Norge HF licp,a.(, m4ii 1 Qk t re'r Deres ref.: Vårref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Sted/Dato: 2014/9-67 KnutTjeldnes, Bodø, Finansiering og organisering av sykestuesenger i Nord-Troms Vi viser til vedlagte brev dat fra Helse Nord RHFtil Helse- og omsorgsdepartementet ad finansiering og organisering av sykestuesenger i Nord-Troms. Saken oversendes til orientering og videre oppfølging. Venn,g hilsen Lars Vorland adm. dir. vedlegg Postadresse: Besøksadresse: Tlf.: Helse Nord RHF Sjøgata 10 Faks: BODØ 8006 BODØ Org.nr.:

25 HELSE NORD Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/ /9- Vår ref.: Saksbehandler/dintlf:Sted/Dato: Finn Henry Hansen, Bodø, TROMS M.V. Det vises til både tidligere møter og til skriftlige og telefoniske kontakter med Helse- og omsorgdepartementet om denne saken i løpet av det siste året. På grunnlag av de innspill og spørsmål som er kommet om denne saken, vil adm. direktør i Helse Nord RHF herved redegjøre for hvilken ordning som gjøres gjeldende for sykestuene i Nord-Troms i 2016, og hvilke forutsetninger som vi bli lagt til grunn for etterfølgende år. Helse Nord RHF har etter nøye overveielser funnet å kunne videreføre nåværende finansieringsordning også i Forutsetningen for dette er at arbeidet rned å samiokalisere samtlige sykestuesenger i Nord-Troms til en felles sykestue j Nordreisa (Sonjatun) starter omgående og fullføres innen årets utgang. Det anbefales at dette skjer i nært samarbeid med UNN HF. Denne forutsetning vil bli meddelt de berørte kommunene i Nord-Troms parallelt med denne orientering til Helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord RHF ser det generelt som viktig å understøtte UNNHFs arbeid med å utvikle mest mulig harmoniserte modeller for organisering og finansiering av samhandlingstiltak overfor kommunene i helseforetakets nedslagsfelt. Nåværende finansieringsordning for sykestuene i Nord-Troms vil under ingen omstendigheter bli videreført etter 1, januar Det viii løpet av 2016 bli vurdert om Helse Nord RHF eventuelt kan finne rom for å prioritere en mer avkortet finansiell støtte i tillegg til KAD-finansieringen - til sykestuene i Nord-Troms. Ledelse og fagmiljøer på UNN HF har i samarbeid med kommunene etablert en policy om å samle KAD-sengene for grupper av nærliggende kommuner. Dette har man i hovedsak lyktes med, med unntak av kommunene i Nord-Troms. Argumentene for å samlokalisere sengene for flere kommuner er primært av faglig art; man får større og mer robuste fagmiljøer som rekrutterer bedre, stabiliserer helsepersonell og gir bedre kontinuitet for pasientene. I tillegg bidrar slik samlokalisering av KAD-sengene til å redusere transaksjonskostnadene for fagmiljøene ved UNN HF som skal serve disse kommunale funksjonene. De samme Postadresse: Resøksadresse: TIE: Helse Nord It/IF Sjegata 10 Faks: else -nord.no BODØ Org.nr.: AD FINANSIERING OG ORGANISERING AV SYKESTUESENGER I NORD- -25-

26 Det er i kommunikasjonen mellom HODog Helse Nord RHF også bedt om en redegjørelse for hvordan det regionale helseforetaket generelt legger til rette for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det korte svaret er at det operative og finansielle ansvaret for samhandlingen med kommunene i overveiende grad er lagt til helseforetakene, med de føringer som er gitt i overordnede strategier vedtatt av styret i Helse Nord RHF.I styringsdokumentene til helseforetakene er samtlige foretak forpliktet til å delta i overordnede samarbeidsutvalg (OSO)som organisatorisk omdreiningspunkt i dette samarbeidet. Helse Nord RHFhar ellers som eneste RIIF etablert et samhandlingsutvalg på regionalt nivå, med deltagelse fra RHFet, samhandlingsledere i helseforetakene og fastleger fra hvert foretaksområde. Det er også etablert rutinemessig kontakt med KSNord-Norge. Blant de saksområder som særlig er fokusert i samarbeidet med kommunene de siste par årene, er behovet for å møte samhandlingsreformens kornpetanseutfordringer. Sammen med utdannings- og forskningsinstitusjonene og KS/kommunene er det laget en strategi- og tiltaksplan for kompetanseutvikling. For bl.a. å følge opp dette arbeidet er det nylig også etablert et bredt sammensatt utvalg, Nordnorsk samarbeidsorgan for helseutdanning. For øvrig har det vært et godt samarbeid med fastlegene i de enkelte foretaksområder i arbeidet med pakkeforløp for kreftsyksommer, og samhandlingsrelaterte problemstillinger inngår nå i de fleste fagplaner som er vedtatt av styret i Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har aktivt overvåket utviklingen i andelen utskrivningsklare pasienter, der det i flere foretaksområder fortsatt er uløste utfordringer. Det regionaie helseforetaket har også vært en aktiv pådriver for opprettelse av KAD-plasser i kommunene. Det antas at departementet er godt kjent med den betydelige medvirkning fra Helse Nord RHF i utvikling og medfinansiering av sykestuefunksjonen i Finnmark. Helse Nord RHFvil i samarbeid med helseforetakene i løpet av kommende år gjøre en oppsummering av de erfaringer som er gjort på samhandlingsfeltet i perioden Vennlig hilsen iv Lars Vorland adm.dir. argumenter kan gjøres gjeldene for sykestuesengene genereit (utover KAD-funksjonen). Helse Nord RHF har generelt gitt sin tilslutning til den policy UNNHF har lagt opp til på dette feltet, og mer spesifikt gitt støtte til de endringer som forutsettes gjennomført i Nord-Tromskommunene. -26-

27 NORGE P P PORTO BETALT Returadresse Kommuneforlaget, Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo A-rundskriv nr.: Dokument nr.: Arkivkode: Dato: Saksbehandler: A/ / Anne Tøndevold Til: Kommunen a ASA4301 (statsavtalen) Avtale om økonomiske vilkår fore, allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis Poc rf Dette rundskrivet avløser A-rundskriv nr. 4/2014. Ny avtaleperiode er 1. juli 2015 til 30. juni Fra 1. juli 2015 er basistilskuddet legens liste. kr 427 per år per person på Det vil fastsettes i stønadsforskriften at det ikke kan kreves pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og liknende. For avtaleperioden avsettes 17 mill. kroner til E PJ-Iøftet i legekontorene. Det innføres en ny takst 2kd for skriving av opplysninger til nasjonal kjernejournal. KOM M U N E FO RL AG E T Telefon: ASA4301 er ingen tariffavtale, og må derfor vedtas av hver enkelt kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Uansett skal kommunene utbetale endrede basistilskudd umiddelbart. Det vises for øvrig til mer informasjon på internett: -27-

28 forventes at nye ideer og behov vil bli identifisert parallelt med at løsningen tas i bruk og breddes i løpet av høsten Hege Mygland avdelingsdirektør Anne Tøndevold spesialrådgiver EPJ-Iøftet bør utarbeide, i kommende periode, i samarbeid med forvaltningsorganisasjonen til DDFL, et prosjektforslag med ny prioritert funksjonalitet. Prosjektforslaget benyttes som beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for igangsetting og finansiering av et utviklingsprosjekt i Kontaktpersoner i KS: Hege Torvbråten, tlf , e-post: Anne Tøndevold, tlf , e-post: Vedlegg I: Statsavtalen ASA4301 Vedlegg II: Protokoll 19. juni 2015 Vedlegg III: Protokoll 25. juni 2015 Vedlegg I V: Protokoll om EPJ-Iøftet 25. juni Rapportering fase 2 (Prosjekt G) Prosjekt G Rapportering er et omfattende prosjekt og ivaretar perspektivene for fastleger, helsefaglige kvalitetsanalytikere, forskere og nasjonale interesser. Det er en bred prosjektgruppe hvor alle de ovennevnte perspektivene er ivaretatt. I prosjektets første fase har det vært viktig å ivareta Fastlegens behov for å få bedre oversikt over egen praksis En informasjonsmodell for uttrekk og dokumentasjon av data fra EPJ systemet. Informasjonsmodellen er basert på eksisterende standarder For fastlegene innebærer dette i første rekke å dekke et behov for å bedre oversikten i egen praksis. Fastlegene vil bli i stand til å iverksette målrettede tiltak for å bedre tjenesten som leveres for utvalgte pasient grupper slik som f.eks. multimorbide og pasienter som mottar andre kommunale helsetjenester. For de andre perspektivene innebærer dette at det blir mulig å trekke ut data både manuelt og automatisert fra EPJsystemene til bruk i kvalitetsarbeid, forskning og analyse. Prosjektet samarbeider med representanter fra KH OR prosjektet og SKI L. Det er gjennom prosjektet identifisert «nye» delprosjekter Praksisprofiler Integrasjon og automatisk uttrekk av data til skjemaer og maler Praksisprofiler Det et behov for bedre utnyttelse av fastlegers samlede kompetanse, gjennom å kunne sammenligne arbeidsfellesskap og diskutere egen praksis med kolleger i eller små grupper. Egne data kan sees på i forhold til angitte retningslinjer, og sammenliknes med nasjonale gjennomsnitt. Dette vil være mulig når man har tilstrekkelig innsamlede data til å lage et normalmateriale. -28-

29 legekontor. Legemiddelgjennomgang forutsetter forutgående samstemming. EPJprogramvaren benytter en komponent som omgjør ustrukturert legemiddelinformasjon til strukturert informasjon i henhold til Legemiddelverkets FESTkatalog, og EPJprogramvaren har funksjonalitet for å sammenholde listen over legemidler i bruk med den strukturerte informasjonen som komponenten avgir. Da sykehusene ikke forventes å levere strukturert legemiddelinformasjon i epikriser eller til reseptformidler før 2017/2018, er det nødvendig å oppdatere og utvikle komponenten og funksjonaliteten for å hindre at gjenkjennelseskvaliteten fra ustrukturert informasjon reduseres. Målsetting med prosjektet: Pasientsikkerhet: Sannsynligheten for feil ved samstemming reduseres, og dermed risiko for skadelige bivirkninger/interaksjoner mellom medikamenter. Vedlegg I AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, KS OG DE REGIONALE HELSEFORETAKENEPÅ DEN ENE SIDEN OG DEN NORSKE LEGEFORENING PÅ DEN ANDRE SIDEN OM ØKONOMISKE VILKÅR FOR ALLMENNLEGER MED KOMMUNAL FASTLEGEAVTALEOG LEGESPESIALISTERMED AVTALEPRAKSIS GENERELLEBESTEMMELSER 1.1 Forankring mv. Denne avtalen er inngått under henvisning til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2, pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c og spesialisthelsetjenesteloven 2-1 med tilhørende forskrifter. Effektivisering: Betydelig redusert bruk av tid. EPJ-Iøftet utarbeider, i kommende periode, et beslutningsgrunnlag til styringsgruppen som sikrer ivaretakelse av funksjonelle behov og framtidig forvaltning. 1.2 Virkeområde Denne avtalen omfatter økonomiske vilkår for leger i fastlegeordningen, bestemmelser om listeregulering, tilskudd til leger i særskilte kommuner og bestemmelser om godtgjøring i kommuner der fastlegeordningen er suspendert. 3.5 Tilgang til arbeidsgiverregister fra EPJ Manuell oppdatering av opplysninger om arbeidsgiver i EPJer tidkrevende og ikke mulig å følge opp fullt ut. Opplysningene om arbeidsgiver er viktige i sykmeldingsarbeidet. Målsetting med prosjektet er å Heve kvaliteten av sykmeldingsarbeid. Effektivisere legekontorets arbeid og gi korrekte opplysninger til NAV som vil lette NAV's arbeid. EPJ-Iøftet utarbeider, i kommende periode, i samarbeid med NAV et prosjektforslag som beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for videre planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. Avtalen omfatter bestemmelser om honorartakster for allmennleger og for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. 1.3 Partsforhold Parter i denne avtalen er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene på den ene siden og Den norske legeforening på den andre siden. 3.6 Digital Dialog Fastlege Fase 2 (Prosjekt A) I løpet av 2015 vil den første fasen av Digital Dialog mellom Fastlege og Innbygger avsluttes og overføres til forvaltning. EPJløftet har bidratt med innspill til og finansiert prioritert funksjonalitet for denne perioden. Det kan -29-

30 1.4 Andre avtaler Det er inngått rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om drift av allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene (kommuneavtalen). Avtale er også inngått mellom Oslo kommune og Den norske legeforening. Det er også inngått tariffavtale for allmennleger innenfor fastlegeordningen som har ansettelsesforhold i kommunen. Det er inngått rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister. EPJ-Iøftet utarbeider, i kommende periode, et prosjektforslag som beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for videre planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. 3.2 Innføring av standard terminologi for radiologiske svar Det er behov for at rekvirering skjer med bruk av standard, og at nye og historiske svar som ikke benytter standard mappes mot synonymordliste. Målsetting med prosjektet: Pasientsikkerhet: Høyne pasientsikkerheten ved at legen får bedre oversikt og gjenfinnbarhet av tidligere undersøkelser. Denne avtale og sentral kommuneavtale skal ved senere revisjon søkes forhandlet og tatt stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette. 1.5 Varighet mv. Denne avtalen gjelder fra 1. juli 2015 til 30. juni Det vises for øvrig til forhandlingsprotokoll av 19. juni 2015 og 25. juni ALLMENNLEGER 2.1 Basistilskudd for allmennleger Kommunen utbetaler allmennlegene basistilskudd per registrert person på legens liste. Fra 1. juli 2015 er basistilskuddet kroner 427,- per år per person. Kvalitet: Understøtte kvalitets og forskning ved at standarder benyttes. Effektivisering: At bedre oversikt og bruk av standarder reduserer tidsbruk. EPJ-Iøftet utarbeider, i kommende periode, et prosjektforslag som beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for videre planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. 3.3 Forenkle utfylling/ ajourføring av «Tidligere sykdommer». Mange journaler mangler et sammendrag over pasientens sykehistorie/sykdomsepisoder/kroniske lidelser. Det er behov for å gjøre overføring av informasjon (ICPC koder og tekstelementer) til dette feltet i journalen enklere. Målsetting med prosjektet: Kvalitet: Understøtte løpende pasientarbeid gjennom god oversikt, og ved overføring av behandlingsansvar ved henvisning. 2.2 Basistilskudd i kommuner med under 5000 innbyggere I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal det i tillegg til basistilskudd etter punkt 2.1, gis et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200 personer. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom basistilskudd for EPJ-Iøftet utarbeider, i kommende periode, et prosjektforslag som beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for videre planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. 3.4 Forbedring av samstemmingsverktøy for legemiddellister Legemiddel gjennomgang er et viktig satsingsområde for Pasientsikkerhetsprogrammet, Gode pasientforløp programmet (Kunnskapssenteret/KS), Legemiddelverket og Senter for kvalitet i

31 -31-

32 -32-

33 Den norske legeforening gjør følgende protokolltilførsel: Det er i årets oppgjør fremmet krav om at pediatere også skal kunne gjøre allergologisk utredning av voksne. Dette er blitt avvist. Plassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Plasseringen skjer etter lokale forhandlinger mellom de regionale helseforetakene og den enkelte spesialist. Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter legens avtalte tid for behandlende virksomhet i privat praksis. Det kan ikke inngås driftstilskuddsavtaler som utgjør mindre enn 1/5 av fullt driftstilskudd. Nærmere bestemmelser i forbindelse med driftstilskuddet er gitt i avtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister. Når de regionale helseforetakene setter som vilkår at avtalepraksisen skal utøves fra flere kontorsteder, fastsettes kompensasjonen for dokumenterte merkostnader etter drøftinger mellom foretaket og den enkelte spesialist. DEL IV HONORARTAKSTER OG TILSKUDD TIL FELLESFORMAL 4.1 Honorartakster Leger med fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene kan kreve honorarer i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjeldende fra 1. juli 2015, jf vedlegg. Legene skal ha oppslag som viser prisene for de enkelte tjenester, på venteværelse eller annet sted som er lett synlig for pasienten. Med pris menes den egenandel pasienten selv skal betale. Pasientene skal uoppfordret gis kvittering hvor prisene på de enkelte tjenester er spesifisert

34 -34-

35 Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen." Partene har drøftet dobling av gebyr for uteblitt time i tråd med endringene som ble innført ved sykehuspoliklinikkene fra 1. januar Det er ikke prinsipielle grunner til ulike gebyrordninger i avtalepraksis og i sykehus. Partene er enige om at innføringen av en slik ordning i avtalepraksis vil kreve et beregningsgrunnlag som ikke foreligger i disse forhandlingene. Partene har en felles intensjon om å vurdere innføring av en slik ordning i forbindelse med forhandlingene i Følgende honorartakster reduseres med de angitte refusjonbeløp. Provenyet omdisponeres av partene på øvrige honorartakster: KOla -100 kroner, 4a1-6 kroner, 4b1 5 kroner. Samlet utgjør dette et proveny tilsvarende 8,6 mill. kroner. Partene vil senere komme sammen for å fordele rammen samt beløpet i punkt 9 på honorartakstene. DEL V FELLESMÅL FOR TJENESTEROG LØSNINGER 5.1 Krav til IKT-systemer i legepraksis Med de unntak som følger av forskrift om unntak fra pålegg om innsending av krav om direkte økonomisk oppgjør elektronisk over linje av 7. desember 2009 nr skal alle legekontor oppfylle følgende minstekrav til IKT: Alle legekontor skal ha et elektronisk pasientjournalsystem. EPJsystemet skal støtte sending og mottak av elektroniske meldinger. Alle legekontor skal være tilknyttet Norsk Helsenett. Alle legekontor skal ha digitale sertifikat for kryptering og signering av meldinger (PKI). Alle legekontor skal oppfylle "Norm for informasjonssikkerhet i Helsesektoren", gjeldende pr 1. juli Drøfting Oslo, 19. juni 2015 Partene drøfter videreutvikling av IKT systemer i legepraksis i forbindelse med årlig revisjon av statsavtalen. Den norske legeforening Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 26. juni 2015 Regionale helseforetak KS Helse- og omsorgsdepartementet Den norske legeforening KS De regionale helseforetakene -35-

36 -36-

37 -37- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/11965.htm Side 1 av Fra: Bodil Mikkelsen Sendt: :31:01 Til: Post Nordreisa Kopi: Emne: FW: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd - beregning av etterlattepensjon etter endring i regler for uføretrygd Vedlegg: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd _15_1.pdf;image001.wmz;image003.jpg;image004.png From: Trykk-Tjenester Sent: Monday, June 29, :02 PM Cc: Kjersti Wilson; Trykksak Subject: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd - beregning av etterlattepensjon etter endring i regler for uføretrygd til landets kommuner, fylkesmenn, pasient- og brukerombud, Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet ønsker med dette å orientere om endring i utregningen av forsørgerfradraget, slik dette er regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd. Endringen skjer som følge av at folketrygdens regler for uførepensjon med virkning fra 1. januar 2015, ble erstattet av nye regler for uføretrygd. Vennlig hilsen Kjersti Wilson rådgiver avdeling omsorgstjenester tlf Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

38 v Landets kommuner og fylkesmenn Deres ref.: Vår ref.: 15/ Saksbehandler: Kjersti Wilson Dato: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5 andre ledd - beregning av etterlattepensjon etter endring i regler for uføretrygd Helsedirektoratet ønsker med dette å orientere om endring i utregningen av forsørgerfradraget, slik dette er regulert i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester (egenandelsforskriften) 5 andre ledd. Endringen skjer som følge av at det med virkning fra 1. januar 2015, ble innført nye regler om ytelser ved uførhet i folketrygdloven kapittel 12, hvor reglene for uførepensjon har blitt erstattet av nye regler for uføretrygd. Hva som skal utgjøre forsørgerfradraget følger av egenandelsforskriften 5 andre ledd, som lyder: «Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser ektefelle/barn ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Dersom ektefelle/barn mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal de beregnede brutto pensjonsytelser i forrige punktum reduseres krone for krone mot ektefelle/barns arbeidsinntekter og pensjon fra folketrygden.» Formålet med forsørgerfradraget er at hjemmeboende ektefelle ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn om ektefellen, som er på institusjon, var død. Ved beregning av forsørgerfradraget tas det derfor utgangspunkt i en «tenkt etterlattepensjon», dvs. den pensjonen som den hjemmeboende ville mottatt fra folketrygden dersom ektefellen var død. Denne beregningen består i utgangspunktet av full grunnpensjon, samt en tilleggspensjon som minst skal være like stor som full grunnpensjon. Nedenfor følger de alternative måtene for beregning av tenkt etterlattepensjon (beboeren har krav på at det beste alternativet velges): Alternativ 1 (hovedregel) Grunnbeløpet/grunnpensjonen + 55 % av beboers tilleggspensjon + 55 % av ektefelles tilleggspensjon = Tenkt etterlattepensjon Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kjersti Wilson, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

39 Alternativ 2 (minstegarantiregel for de tilfellene der 55 % av tilleggspensjon gir lavere tillegg enn et fullt særtillegg) Grunnbeløp/grunnpensjon + særtillegg (grunnbeløpets størrelse) = Tenkt etterlattepensjon Alternativ 3 (Der beboer har lav tilleggspensjon, men hjemmeboende ektefelles egen tilleggspensjon er høyere enn særtillegget): Grunnbeløpet/grunnpensjon + hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon = Tenkt etterlattepensjon Utregningen av tenkt etterlattepensjon antas for øvrig å være kjent av landets kommuner og fylkesmenn. Ved folketrygdlovens innføring av nye regler for uføretrygd av 1. januar 2015, oppgis ikke lengre grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg, slik dette ble gjort under uførepensjonsordningen. I de tilfeller der beboer eller ektefelle/barn har uføretrygd, har endringene i uføreordningen derfor resultert i at kommunene ikke har nødvendige opplysninger for å beregne tenkt etterlattepensjon på den måten som er beskrevet ovenfor. Helsedirektoratet har derfor funnet grunn til å redegjøre for hvordan beregningen i slike tilfeller kan gjøres etter 1. januar Beregning av tenkt etterlattepensjon etter 1.januar 2015 I de tilfellene der uføretrygd inngår i beregningen av tenkt etterlattepensjon, må kommunene først finne frem til det beløpet som ville utgjort tilleggspensjonen dersom ytelsen var gitt som uførepensjon. Da uføretrygd skattlegges som alminnelig arbeidsinntekt, er det grunnbeløp og ikke grunnpensjon som skal anvendes. «Tilleggspensjonen» utregnes på følgende måte: Sum uføretrygd - grunnbeløp = tilleggspensjon Dersom 55 % av den tilleggspensjonen man kommer frem til er høyere eller lik grunnbeløpet, skal tenkt etterlattepensjon beregnes som i alternativ 1 ovenfor. Dersom 55 % av tilleggspensjonen utgjør mindre enn grunnbeløpet, gjøres beregningen som i alternativ 2. Har beboeren lav tilleggspensjon og hjemmeboende ektefelle har tilleggspensjon som utgjør mer enn grunnbeløpet, benyttes alternativ 3. Når man etter dette har kommet frem til tenkt etterlattepensjon, skal ektefelles/barns arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden på vanlig måte komme til fradrag krone for krone, slik dette er regulert i egenandelsforskriften 5 andre ledd. Oppstår det situasjoner der utregningen av forsørgerfradraget slår uheldig ut for enkeltpersoner, kan kommunen på vanlig måte gjøre ytterligere fradrag, når dette vurderes som rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig. jf. 5 fjerde ledd

40 Avsluttende bemerkninger Selv om utregningen av tenkt etterlattepensjon bygger på folketrygdens system, reguleres den ikke av folketrygdloven. Blant annet benyttes ikke folketrygdens regler om hvordan hjemmeboendes ektefelles arbeidsinntekt skal gå til fradrag. At folketrygdlovens uføretrygd fra 1. januar 2015 skattlegges som alminnelig arbeidsinntekt og ikke som alderspensjon, vil dermed ikke føre til endringer i forståelsen av egenandelsforskriften 5. Uføretrygd skal dermed inngå i forsørgerfradraget som beskrevet ovenfor. Vennlig hilsen Svein Lie e.f. divisjonsdirektør Kristin Mehre avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Landets pasient- og brukerombud (1)

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/12345.htm Side 1 av Fra: Nyheim Beate Sendt: :35:40 Til: Sjøvegan Legekontor; Kjellaug Grønvoll; Post Lyngen; Trond-Roger Larsen; Post Storfjord; Helse- og omsorgsetaten; Post Skjervoy; Anne- Marie Gaino; Post Nordreisa; Frank Pedersen; Post Kvænangen Kopi: Jørgensen Kjetil; Strand Robert; 'Magne Nicolaisen' Emne: Samarbeidsforum mellom UNN Tromsø og lokalsykehuskommuner Vedlegg: Følgebrev.pdf;Agenda møte pdf Hei Med dette inviteres en representant fra din kommune til første møte i Samarbeidsforum mellom UNN Tromsø og lokalsykehuskommuner. Se vedlagt informasjon og forslag til agenda. Med vennlig hilsen Beate Nyheim Seniorrådgiver Sekretariat overordnet samarbeidsorgan - OSO Samhandling, NST Universitetssykehuset Nord Norge HF Mob OSO sekretariatet Tenk miljø ikke skriv ut denne om det ikke er absolutt nødvendig

45 Fast representant fra din kommune til: Samarbeidsfora mellom UNN Tromsø og lokalsykehuskommuner Overordet Samarbeidsorgan (OSO) mellom Universitetssykehuset i Nord- Norge og lokalsykehuskommunene har opprettet åtte samarbeidsfora, hvorav tre er innenfor den somatiske helsetjenesten og fem innenfor fagområdet psykisk helse og rus. Denne innkallingen gjelder Samarbeidsfora innenfor den somatiske helsetjenesten mellom UNN Tromsø og alle lokalsykehuskommunene, med unntak av de kommuner som sokner til UNN Harstad og UNN Narvik. Vi ber med dette om at kommunen utpeker en representant til Samarbeidsforumet. I tillegg til en fast representant kan kommunene stille med flere deltakere fra gang til gang ut i fra de tema som skal gjennomgås og diskuteres. Fast representant og evt. andre som stiller til møtet 27.august meldes til OSO sekretariatet: innen 11.august. Spørsmål kan også rettes til: Seniorrådgiver Beate Nyheim, Sekretariat for Overordnet Samarbeidsorgan OSO. E- post: eller avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen, UNN. E- post: Vedlagt forslag til agenda. Innspill på andre saker tas i mot med glede. Med vennlig hilsen Seniorrådgiver Beate Nyheim Sekretariat overordnet samarbeidsorgan - OSO Samhandling, NST Universitetssykehuset Nord Norge HF Mob OSO sekretariatet Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -45-

46 Samarbeidsforum mellom UNN Tromsø og lokalsykehuskommuner Tidspunkt: 27.august kl. 10:30-15:00 Sted: LINKEN møterom Blåmann, Forskningsparken Sykehusveien 23, Tromsø Forslag til agenda Kl Bakgrunn for opprettelsen av Samarbeidsforum v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Kl Kl Behandlingshjelpemidler Hva er og hva er ikke behandlingshjelpemidler med forbruksmateriell som UNN har ansvar for? Rutiner og prosedyre, v/spesialsykepleier Geir Kristian Gotliebsen, seksjon for Behandlingshjelpemidler UNN Beinstrekk Kl Samhandlingsavvik mellom UNN og kommunene Samhandlingsstatistikk og analyseavvik og o-ppfølging av tjenes v/rådgiver Robert Strand, Samhandlingsavdelingen UNN teavtalvoppfølging av tjenesteavtalene. Veiledningsbehov Kl Oppfølging av tjenesteavtalene v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Kl Kl Kl Beinstrekk KAD- senger i kommunene Hva er utfordringen? v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Nyttig redskap for kommunene og UNN, Samhandlingsbarometeret Demonstrasjon v/ fagkonsulent Kjetil Jørgensen, Samhandlingsavdelingen UNN. Kl Forslag til møteplan for 2015 og 2016 v/seniorrådgiver Beate Nyheim, Samhandlingsavdelingen UNN -46- [

47 -47- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/11895.htm Side 1 av Fra: Ellinor Evensen Sendt: :11:24 Til: Post Nordreisa Kopi: Emne: FW: Referat fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene (OSO møte 18.juni) Vedlegg: Referat OSO møte pdf;Kandidater til Samhandlingsprisen 2015 utvidet frist.pdf;image001.wmz;image003.png;image004.jpg;image005.wmz;image006.png From: Nyheim Beate Sent: Friday, June 26, :35 AM To: Post Nordreisa; Sjøvegan Legekontor; Post Skjervoy; Post Storfjord; Post Kvænangen; Post Kafjord; Post Lyngen; Cc: 'Magne Nicolaisen' Subject: Referat fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene (OSO møte 18.juni) Hei Med dette sendes referat fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene( OSO). Sekretariatet til OSO ber om at referatet distribueres. Vedlegg 1. Referat 2. Skjema: Foreslå kandidater til Samhandlingsprisen OSO - sekretariatet ønsker alle god sommer. Med vennlig hilsen Beate Nyheim Seniorrådgiver Sekretariat overordnet samarbeidsorgan - OSO Samhandling, NST Universitetssykehuset Nord Norge HF Mob OSO sekretariatet Tenk miljø ikke skriv ut denne om det ikke er absolutt nødvendig

48 Referat fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: Torsdag 18. juni 2015 Sted: Rådhuset på Finnsnes Tid: Møtestart kl Avsluttet kl Tilstede Merete Hessen Magne Nicolaisen Tor Kristian Grimeland Anne-Marie Gaino Jon H. Mathisen Eva T. Olsen Inger Linaker Alf Lorentzen Jorunn Lorentsen Leder av OSO, adm.sjef Kvæfjord kommune, Sør-Troms regionråd. Nestleder OSO, avd.leder samhandlingsavdelingen UNN. Rådgiver, senter for psykisk helse, UNN Narvik. Rådmann, Nordreisa kommune, Nord-Troms reg.råd (til kl.14:00) Klinikksjef, Akuttmedisinsk klinikk UNN. Kommunalsjef, Tromsø kommune. Tromsø- områdets regionråd Enhetsleder, Pleie- og omsorg, Bardu kommune, Midt-Troms regionråd. Helse- og sosialsjef, Karlsøy kommune, Tromsø- områdets regionråd (vara for Karin Friborg Berger). Avdelingsleder, Avdeling for psykiatri og rusbehandling UNN (vara for Per Christian Valle). Medlemmer med møte- og talerett Svein R. Steinert Fylkeslege Troms, Fylkesmannens helseavdeling Guri Moen Lajord Rådgiver, KS Nord-Norge Jon Arne Østvik Brukerrepresentant, brukerutvalget UNN Øvrige som møtte May Tove Grytnes Daglig leder, KomOpp (sak 28/15) Siv Hege Fagerheim Prosjektleder, NST UNN (sak 30/15) Merete Postmyr Prosjektleder, Pakkeforløp kreft, Dir/stab UNN (sak 31/15) Ann- Karin Furskognes Seksjonsleder, Samhandlingsavdelingen UNN (sak 33/15) Beate Nyheim Sekretariatet, Samhandlingsavdelingen UNN Forfall Karin Friborg Berger Tor Ingebrigtsen Kari Holte Wenche Folberg Kommunalsjef Balsfjord kommune, Tromsø og omegn regionråd, vara Alf Lorentsen møtte. Adm. Direktør UNN. Vara Marit Lind kunne heller ikke møte. Ass. Klinikksjef Nevro-, Orto- og rehab.klinikken UNN. Vara Christoph Schafer kunne heller ikke møte. Rådmann, Narvik kommune, Ofoten regionråd. Vara Steinar Sørensen kunne heller ikke møte. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -48-

49 2 Møteleder Merete Hessen ønsket velkommen. Sak: 26/15 Tittel: Referat fra møte Det ble påpekt ny praksis i forhold til distribusjon av referatene. I tillegg til OSO medlemmer og varamedlemmer sendes referatene til postmottak i kommunene og til administrasjonssjefen i UNN for videre distribusjon internt i UNN. Saker med vedtak som omhandler enkelte kommuner/klinikker skal i tillegg adresseres direkte til ansvarlig og med følgebrev. Vedtak Referat fra OSO møte 16. april 2015 godkjennes. Sak: 27/15 Tittel: Orientering fra OSO- representantene om aktuelle saker i egen region/ klinikk. OSO medlemmene informerte om aktuelle saker i egen region / klinikk. Vedtak Orientering fra OSO- medlemmene tas til orientering. Sak: 28/15 Tittel: Utdanning av fagarbeidere til helse- og omsorg, hvordan kan kommunene og UNN bidra? Oppfølgning av sak 20/15. May-Tove Grytnes, daglig leder i KomOpp (opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms) orienterte. Presentasjonen følger som eget vedlegg. Vedtak 1. OSO oppfordrer kommunene og UNN til å stille tilstrekkelige antall lærlingeplasser til disposisjon, og bidra til at antall lærlingeplasser er stabilt og forutsigbart. 2. OSO anbefaler at kommunene og UNN samarbeider om lærlingeløpene. 3. OSO oppfordrer KS til å fortsette med å jobbe aktivt for å bedre finansieringen av lærlingeordningen. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -49-

50 3 Sak: 29/15 Tittel: Forslag til opprettelse av KAD forum og felles driftsplan. Avdelingsleder Magne Nicolaisen orienterte. KAD forumet etableres etter sommeren. Vedtak 1. KAD forumet bør ha med representant fra fagfeltet psykisk helse og rus. 2. Saken settets opp på neste møte i OSO. 3. Innspill fra dagens diskusjon tas med i det videre arbeidet. Sak: 30/15 Tittel: Fengselshelseprosjektet. Prosjektleder Siv Hege Fagerheim, NST UNN orienterte. Presentasjonen følger som eget vedlegg. Vedtak OSO tar informasjon om Fengselshelseprosjektet til orientering. Sak: 31/15 Tittel: Pakkeforløp for kreft. Prosjektleder Merete Postmyr, Dir/stab UNN orienterte. Presentasjonen følger som eget vedlegg. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Postmyr informerte om hvordan «behandlingsprosessen» i praksis organiseres internt i UNN og om fastlegenes rolle. Mer informasjon er tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/kreft/pakkeforlop-for-kreft Vedtak OSO tar informasjonen om pakkeforløp for kreft til orientering. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -50-

51 4 Sak: 32/15 Tittel: Evaluering av Overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler. Arbeidsgruppes innstilling. Avdelingsleder Magne Nicolaisen orienterte. Vedtak 1. Innspill fra dagens diskusjon tas med i det videre arbeidet. 2. Saken settes opp på neste møte i OSO. Sak: 33/15 Tittel: Tilbakemelding fra fem Samarbeidsforum innen psykisk helse og rus i UNN - området. Oppfølging av sak 48/14. Seksjonsleder Ann-Karin Furskognes, Samhandlingsavdelingen UNN orienterte. Tjenesteavtale 5: Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra sykehus og tjenesteavtale 3: Retningslinjer for innleggelse i sykehus har vært gjennomgått og diskutert i samarbeidsforaene innen psykisk helse og rus. Disse samarbeidsforaene (i Nord Troms, Midt Troms, Sør Troms, Ofoten og Tromsø med omliggende kommuner) har også drøftet om fagfeltet trenger en særavtale. Vedtak 1. OSO tar informasjon fra samarbeidsfora rus og psykisk helse til orientering. 2. OSO ber om at innspill og anbefalinger fra samarbeidsfora rus og psykisk helse følges opp i arbeidet med revidering av samarbeidsavtalene. 3. OSO ber om at fagfeltet innfor psykisk helse og rus deltar i arbeidet med revidering av tjenesteavtalene. Sak: 34/15 Tittel: Samhandlingsbarometer status, åpning? Avdelingsleder Magne Nicolaisen orienterte, og ga en presentasjon av selve samhandlingsbarometeret. Åpning av Samhandlingsbarometeret gjennomføres på OSO møtet i september. Vedtak 1. OSO tar saken om status i arbeidet med Samhandlingsbarometeret til orientering 2. OSO ber om at tidligere vedtak om etablering av en styringsstruktur for det videre arbeidet prioriteres og hvor spesielt kommunenes ansvar og bidrag tydeliggjøres. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -51-

52 5 Sak: 35/15 Tittel: Andre orienteringer 1. Fylkesmannen i Troms, rapport fra tilsyn. Fylkesmannen i Troms har nylig oversendt rapport fra tilsynsbesøk 22. og 23. april 2015 ved Lungemedisinsk avdeling, UNN. I rapporten ble det påpekt ett avvik innen de reviderte områdene. Tilsvarende tilsyn ble også gjort i Tromsø kommune, hvor det også ble påpekt ett avvik. Vedtak OSO ber partene følge opp anmerkningene og iverksette tiltak. 2. Høstkonferansen til KS, Dialogforum og Samhandlingskonferansen Høstkonferansen til KS avholdes 21. og 22. oktober i Tromsø. Det settes av tid til Dialogforum (dialog mellom ledelsen i UNN og ledelsen i lokalsykehuskommunene) i forbindelse med konferansen. UNN avholder årets Samhandlingskonferanse tirsdag 1. og onsdag 2. desember Samhandlingsprisen deles ut under Samhandlingskonferansen. Forslag til kandidater sendes OSO- sekretariatet innen 17. juli. OSO medlemmene oppfordres til å foreslå tiltak som bør nomineres. Søknadsskjema vedlagt referatet. Sak: 36/15 Tittel: Eventuelt. Når møteplan for OSO i 2016 skal diskuteres, bør sekretariatet vurdere hvordan vi kan dra veksler på at møtested alternerer mellom ulike steder. Sekretariatet bes vurdere om møtene kan fokusere på faglige tema, omvisning etc som er relevant for det sted møtet avholdes. Det bør også vurderes om videokonferanse kan benyttes for en del av de eksterne innlederne. Sak: 37/15 Tittel: Neste møte Vedtak: Neste møte: Torsdag 17. september 2015 kl. 11:00-15:30 Sted: Narvik Formøter Fra kl. 10:00-10:50 Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: -52-

53 Kandidater til Samhandlingsprisen for 2015 Universitetssykehuset Nord-Norge og alle de 30 kommunene i lokalsykehusområdet har i fellesskap opprettet Samhandlingsprisen på kroner. Gjennom å foreslå tiltak til Samhandlingsprisen er du med på å gjøre kjent god samhandling som allerede eksisterer. Vinnerne av Samhandlingsprisen får mulighet til å presentere tiltaket/tjenesten under Samhandlingskonferansen som arrangeres den 1. og 2.desember 2015 i Tromsø. Fra statuttene for Samhandlingsprisen: Prisen går til et pasientrettet samhandlingstiltak mellom hele eller deler av UNN og en eller flere kommuner i lokalsykehusområdet Systematikk, brukermedvirkning, forebygging, løsningsfokus og god ressursutnyttelse vektlegges Begrunnet forslag til prismottakere sendes pr. e-post til merket Samhandlingsprisen 2015 Fristen for å sende inn forslag utvides fra 30.juni til 17.juli. Send inn ditt forslag innen 17. juli. Søknadsskjema finner du på neste side. Har du spørsmål, ta kontakt med sekretariatet for OSO v/ Beate Nyheim tlf: Med vennlig hilsen Beate Nyheim Sekretariatet for Overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom UNN HF og kommunene i lokalsykehusområdet -53-1

54 Samhandlingsprisen 2015 Begrunnet forslag sendes til merket Samhandlingsprisen Frist 17. juli Navn på samhandlingstiltak/tjeneste 2. Navn på kontaktperson og sone/enhet som deltar fra kommunen/kommunene? 3. Navn på kontaktperson og avdeling/klinikk som deltar fra UNN HF? 4. Beskrivelse av samhandlingstiltaket (se statutter - neste side) 5. Hvilken overføringsverdi kan dette prosjektet ha for andre avdelinger/kommuner? Beskriv! 6. Navn, e-post adresse og telefonnummer til den som foreslår dette tiltaket til prisen 7. Øvrige opplysninger, evt. utdypende informasjon Vedlegg med utdypende informasjon om samhandlingstiltaket kan også sendes via e-post til eller per post til; Samhandlingsavdelingen, NST, UNN HF, Boks 35, 9038 Tromsø

55 Statutter for Samhandlingsprisen: 1. Samhandlingsprisen deles ut av UNN HF og kommunene i lokalsykehusområdet i fellesskap. 2. Prisen går til et pasientrettet samhandlingstiltak mellom hele eller deler av UNN HF og en eller flere kommuner. 3. Systematikk, brukermedvirkning, forebygging, løsningsfokus og god ressursutnyttelse vektlegges. 4. Finansieringen av prisen deles likt mellom kommunene og UNN HF, og prispengene fordeles likt mellom kommunen(e) og UNN HF. 5. Prisen består av et innrammet diplom og kroner. 6. Prisen deles ut årlig. 7. Alle som ønsker det kan foreslå kandidater til prisen innen 17.juli. 8. Begrunnet forslag til prismottakere sendes på e- post til: 9. Overordnet Samarbeidsorgan mellom UNN og lokalsykehuskommunene (OSO) er jury. Mer informasjon på internett

56 -56-

57 -5

58 -58-

59 -59-

60 -60-

61 -61- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/12107.htm Side 1 av Fra: Trykk-Tjenester Sendt: :24:49 Til: Kopi: Kirsten Petersen Emne: Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Vedlegg: Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med st...pdf; Vedlegg til invitasjonsbrev.pdf Vennligst videresend til rette avdeling. Vennlig hilsen Helsedirektoratet

62 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

63 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

64 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS)

65 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/

66 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

67 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2-67-

68 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3-68-

69 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4 Omsorgslønn -69-

70 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5-70-

71 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6-71-

72 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7-72-

73 tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8-73-

74 Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden

75 Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen

76 o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på

77 7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv

78 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar

79 -79- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/12082_fix.htm Side 1 av Fra: Trykksak Sendt: :22:43 Til: Kopi: Thorstein Ouren Emne: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Vedlegg: utbetalingsbrev ressurskrevende 2015 med vedlegg.pdf Vennligst videresend brev til rett avdeling. Vennlig hilsen Helsedirektoratet

80 v Til alle landets kommuner v/økonomiansvarlig Deres ref.: Vår ref.: 15/402-4 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene - utbetaling 2015 Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet og Helsedirektoratets rundskriv IS-4/2015 om tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester (statsbudsjettets kap. 575, post 60). Totalt er det utbetalt i overkant av 8,2 mrd. kroner i 2015, basert på direkte lønnsutgifter knyttet til i alt tjenestemottakere. Vedlagt er en fylkesvis (vedlegg 1) og kommunevis (vedlegg 2) oversikt over utbetalt tilskudd basert på refusjonskrav for Etterkrav for 2013 I tillegg til refusjon for 2014 er det også utbetalt tilskudd basert på etterkrav fra i alt 32 kommuner (jf. rundskrivets pkt. 1.8 om foreldelsesfrist). Etterkrav utgjør drøyt 55 mill. kroner. Vedlagt er en oversikt over utbetalt tilskudd basert på etterkrav (vedlegg 3). Eventuelle spørsmål om ordningen, eller utbetalt tilskudd, kan rettes til Vennlig hilsen Michael Christian Kaurin e.f. Fungerende avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: Helsedirektoratet har nå avsluttet sin gjennomgang av årets rapportering fra kommunene og tilskuddsmidler er utbetalt til de kommunene som har hatt tilskuddsberettigede tjenestemottakere i Utbetalingen er basert på kommunenes innrapportering av påløpte, direkte lønnsutgifter for For nærmere informasjon om kriterier, beregningsmåte, regnskapsføring og etterkontroll, viser vi til rundskriv IS- 4/2015 og eget brev om revisors kontroll av kommunenes krav, se: https://helsedirektoratet.no/tilskudd/serlig-ressurskrevende-helse-og-omsorgstjenesterrapportering-av-utgifter-palopt-i

81 Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: KS;Helse- og omsorgsdepartementet;hovedorganisasjonen VIRKE;Kommunalog moderniseringsdepartementet;norges KOMMUNEREVISORFORBUND;DEN NORSKE REVISORFORENING

82 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, 2014 Fylkesvis oversikt over utbetaling 2015, basert på refusjonskrav for Netto utgift utover Øremerket Fylkesnummer Fylke Antall tjenestemottakere Netto utgift Egenandel ved innslags-punkt innslagspunkt Egenandel for kommunen tilskudd (til utbetaling) 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM Noter: 1 Tilskuddet til Eidsvoll kommune i 2015 er fratrukket kroner pga for mye utbetalt tilskudd i 2014 Merknad: Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner. Forklaring til tabellen (etter kolonnenummer): 1 Antall innrapporterte mottakere av ressurskrevende tjenester, som overstiger innslagspunktet 2 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt i rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd 3 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet ( kroner) 4 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 4 = kolonne 2 - kolonne 3) 5 Kommunens egenandel (kolonne 5 = kolonne 3 x 20 %) 6 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 6 = kolonne 4 x 80 % = kolonne 4 - kolonne 5) -82-

83 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, 2014 Kommunevis oversikt over utbetaling 2015, basert på refusjonskrav for Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum

84 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 428 Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Horten Holmestrand Tønsberg

85 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 706 Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund

86 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1102 Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen

87 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1412 Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure

88 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1601 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane

89 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1826 Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest

90 Kommunenummer Kommune Netto utgift Egenandel ved innslagspunkt Netto utgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 2011 Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger SUM kommuner Noter: 1 Tilskuddet til Eidsvoll kommune i 2015 er fratrukket kroner pga for mye utbetalt tilskudd i 2014 Merknad: Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner. Forklaring til tabellen (etter kolonnenummer): 1 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt i rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd 2 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet ( kroner) 3 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 3 = kolonne 1 - kolonne 2) 4 Kommunens egenandel (kolonne 4 = kolonne 3 x 20 %) 5 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 5 = kolonne 3 x 80 % = kolonne 3 - kolonne 4) -90-

91 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, 2014 Utbetaling av etterkrav for året 2013 Kommunenummer Kommunenavn Tilskudd til utbetaling 0101 Halden Moss Askim Ski Fet Kongsvinger Ringsaker Trysil Gjøvik Østre Toten Nordre Land Gol Tønsberg Porsgrunn Marnardal Eigersund Hjelmeland Bergen Odda Austrheim Askvoll Fjaler Naustdal Molde Skodje Røros Bodø Vefsn Vestvågøy Kvæfjord Målselv Vadsø SUM ETTERKRAV

92 v Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Berit Kvalvaag Grønnestad Dato: Utsendelse av rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens Helsedirektoratet oversender rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens, som ble gjennomført i oktober Takket være god innsats fra kommunene og landets fylkesmenn, omfatter kartleggingen samtlige av landets kommuner. Undersøkelsen er gjennomført av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på oppdrag fra og i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Det har tidligere blitt gjennomført tilsvarende undersøkelser, som har som mål å gi oversikt over hva som finnes av tilrettelagte tilbud for personer med demens i norske kommune. Denne siste kartleggingen gir oversikt over status ved avslutning av planperioden for Demensplan Regjeringen har som kjent bebudet en ny Demensplan 2020 som starter opp i Noen av funnene i kartleggingen: I alt 71,5 prosent av kommunene hadde tjenester til personer med demens nedfelt i kommunens planverk. Dette kan være i handlings- og økonomiplanen og/eller i en egen demensplan, i kommuneplanens samfunnsdel, eller i en plan for helse- og omsorgstjenesten. Nær 60 prosent oppga at de hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens og tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Nær 78 prosent av kommunene har organisert demensutredning med eget demensteam og/eller demenskoordinator, mot bare 25 prosent ved oppstart av planperioden i Satsningen på dagaktivitetstilbud har bidratt til stor økning i antall kommuner som har slike tilbud. I alt 305 kommuner har tilbud, og antall personer som mottar tilbudet er nær doblet fra kartleggingen i Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Berit Kvalvaag Grønnestad, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

93 Det har vært en omfattende satsing på pårørendeskoler og samtalegrupper, inkludert en tilskuddsordning. Økningen av tilbudet har vært betydelig, og i alt 289 kommuner gjennomførte pårørendeskole i 2013 og/eller 2014, mot bare 20 i I alt 396 kommuner har tilrettelagte botilbud for personer med demens i form av skjermet enhet i sykehjem og/eller bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Helsedirektoratet ønsker kommunen lykke til med videre arbeid for å skape gode og tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens, og vi håper at rapporten kan gi inspirasjon til å gjøre en innsats på områder der kommunen kanskje henger litt etter. Vennlig hilsen Svein Lie e.f. divisjonsdirektør Kristin Mehre avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk

94 -94- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/14286_fix.html Side 1 av Fra: Dato: :34:52 Til: Kopi: Lisa Holm Jervell Tittel: Utsendelse av rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens Utsendelse av rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens Helsedirektoratet oversender rapport fra nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens, som ble gjennomført i oktober Takket være god innsats fra kommunene og landets fylkesmenn, omfatter kartleggingen samtlige av landets kommuner. God lesning

95 Linda Gjøra, Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens 2014 Demensplan 2015 RAPPORT -95-

96 RAPPORT Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens 2014 Demensplan 2015 Linda Gjøra Arnfinn Eek Øyvind Kirkevold Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

97 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, 2015 Layout/trykk: BK Grafisk ISBN Forlaget Aldring og helse Postboks 2136, 3103 Tønsberg Tlf: E-post:

98 Forord Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av og i nært samarbeid med, Helsedirektoratet som en del av satsingen under Demensplan Målet er å gi en oversikt over tilrettelagte tilbud for personer med demens i norske kommuner i siste del av denne planperioden. Undersøkelsen er den sjette i en serie kartlegginger, den første ble gjennomført ved årsskiftet , deretter tilsvarende i og I forbindelse med oppstart av Demensplan 2015 i 2007, ble det gjennomført en mer detaljert kartlegging, men avgrenset til satsingsområdene som ble omfattet av utviklingsprogrammene om pårørendeskoler og samtalegrupper, om dagtilbud og avlastningsordninger og om diagnostikk og utredning av demens. Den undersøkelsen dekket ikke tilrettelagte botilbud, men dette var tema for en egen undersøkelse i En ny undersøkelse ved årsskiftet , dekket hele spekteret av tilbud og oppsummerte situa sjonen når en del av utviklingsprogrammene i Demensplan 2015 var gjennomført. Denne kartleggingen, som gir status per 1. oktober 2014, er noe utvidet for å kunne gå enda mer i detalj på en del områder som har vært satsinger i demensplanen. Datainnsamling er gjennomført i samarbeid med landets fylkesmannsembeter som har bistått med å sende ut spørreskjema og følge opp for å få best mulig opplysninger inn fra kommunene. Vi takker for god innsats og godt samarbeid. Ved alle undersøkelser basert på spørreskjema, vil det komme inn mangelfullt utfylte skjema, så også ved denne. Det har vært behov for en betydelig innsats for å supplere opplysninger og avklare uklarheter. Takk til Linda Gjøra som har stått for dette arbeidet i tillegg til registrering og behandling av data. Hun har også hatt hovedansvar for å skrive rapporten, med innspill fra Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold. Takk til Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold som videreutviklet spørreskjema sammen med prosjektleder for demensplanen i Helsedirektoratet, Berit Kvalvaag Grønnestad. En takk også til Oslo kommune som har bistått i arbeidet med å utvikle og tilpasse skjemaet for å gi et sikrere bilde av tilbudet i Oslo. Til sist, en stor takk til ansatte i norske kommuner som i en travel hverdag har satt av tid til å fylle ut spørreskjema og svare på oppfølgingsspørsmål per telefon og mail. Vi håper rapporten vil være til nytte for planleggere, politikere og helsepersonell i kommuner over hele landet og gi et grunnlag for videre arbeid for å bedre tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Tønsberg/Oslo, juni 2015 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse 3-98-

99 KAPITTEL 1 Innledning 7 I nnhol d KAPITTEL 2 Metode 9 KAPITTEL 3 Kommunenes planarbeid og informasjon 11 Kommunale demensplaner 11 Systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens 11 Nasjonal informasjonskampanje om demens Oppsummering 12 KAPITTEL 4 Utredning og diagnostisering 13 Demensteam og demenskoordinator 13 Fylkesvise forskjeller 14 Interkommunale tilbud 15 Yrkesgrupper 15 Organisatorisk plassering av utredningstilbudet 16 Avsatt fast tid til demensteamet 17 Tilgjengelighet 17 Bruk av utredningsverktøy 17 Oppgaver 17 Vurdering av samtykkekompetanse fra demensteam 18 Oppsummering 18 KAPITTEL 5 Dagaktivitetstilbud, støttekontakt og samtalegrupper for personer med demens 20 Økning i dagaktivitetstilbud 20 Antall dagaktivitetstilbud per kommune 23 Transport

100 Tilbud til yngre personer med demens 24 Åpningstider 24 Tildeling av plass 25 Vedtak 25 Lokalisering 26 Antall plasser i dagtilbudet 26 Antall ansatte 27 Kompetanse 27 Frivillige hjelpere 28 Opplæring i dagaktivitetstilbud 28 Egenandeler 28 Støttekontakter til personer med demens 29 Opplæring til støttekontakter 30 Samtalegrupper for personer med demens 30 Oppsummering 30 KAPITTEL 6 Tilbud til pårørende 32 Pårørendeskoler og andre kurstilbud 32 Tilbud drevet av frivillige 32 Drift av pårørendeskoler og andre kurs 34 Samtalegrupper for pårørende 34 Andre tilbud til pårørende 34 Oppsummering 34 KAPITTEL 7 Tilrettelagt botilbud for personer med demens 35 Sykehjemsplasser 35 Om tallmaterialet 35 Samlet botilbud tilrettelagt for personer med demens 36 Skjermede enheter 37 Forsterkede skjermede enheter 39 Fylkesvis oversikt

101 Størrelse på skjermede enheter 40 Bemanning i skjermede enheter 41 Legetjenester ved skjermet enhet 41 Vurdering av samtykkekompetanse i skjermet enhet 41 Prosedyrer for vurdering av verge i skjermet enhet 41 Tilrettelagt uteareal ved skjermet enhet 41 Bemanning i forsterkede skjermede enheter 42 Legetjenester ved forsterket skjermet enhet 42 Vurdering av samtykkekompetanse i forsterket skjermet enhet 42 Prosedyrer for vurdering av verge i forsterket skjermet enhet 42 Tilrettelagt uteareal ved forsterket skjermet enhet 42 Kompetanse 43 Bokollektiv tilrettelagt for personer med demens 44 Fylkesvis oversikt 44 Størrelse 45 Bemanning 46 Legetjenester ved bokollektiv i omsorgsboliger 46 Kompetanse i bokollektivene 46 Organisering av bokollektivene 47 Vurdering av samtykkekompetanse i bokollektivene 48 Prosedyre for vurdering av verge i bokollektivene 48 Tilrettelagt uteareal ved bokollektivene 48 Oppsummering 48 KAPITTEL 8 Eldre med utviklingshemning 50 Eldre med utviklingshemning på sykehjem 50 Oppsummering 51 Referanser

102 KAPITTEL 1 Innledning Den nasjonale kartleggingen er en del av satsingen i Demensplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartemen - tet 2007) og målet er å få oversikt over omfanget av tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens i kommunene. Kartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom Helsedirektoratet, fylkesmanns - embetene og Aldring og helse. Hensikten med kartleggingen er å få oversikt over hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjeneste - tilbudene har kommet i kommunene, og hvor det er behov for videre satsning. Kartleggingen omfatter opplysninger og detaljer som ikke kan hentes fra kommunenes Kostra-rapportering. Dette er den sjette nasjonale kartleggingen av tilrettelagte tilbud til personer med demens i kommunene. Den første ble gjennomført ved årsskiftet (Eek og Nygård 1999), deretter tilsvarende i (Eek og Nygård 2003) og (Eek og Nygård 2006). I forbindelse med oppstart av Demensplan 2015 ble det i 2007 gjennomført en mer detaljert kart - legging, men avgrenset til satsningsområdene som ble omfattet av utviklingsprogrammene om utredning av demens, dagaktivitetstilbud og avlastningsordninger og pårørendeskoler og samtalegrupper (Westerberg 2009). Undersøkelsen fra 2007 dekket ikke tilrettelagte botilbud, dette ble omfattet av en egen undersøkelse i 2008 (Wester - berg 2010). Den femte nasjonale kartleggingen ble gjennomført ved årsskiftet (Eek og Kirkevold 2011). Alle kartleggingene har etterspurt informasjon på de samme hovedområdene, men etter hvert har det blitt innhentet utdypende informasjon spesielt knyttet til satsingsområdene i Demensplan Denne kartleggingen, og foregående, har spesielt sett på områdene diagnostikk og utredning av demens, pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens og dagaktivi - tetstilbud til personer med demens. I perioden var det egne utviklings - program på disse tre områdene og det ble satset på oppbygging av denne typen tilbud i kommunene. I etterkant av utviklingsprogrammene har satsningen fortsatt innen alle områdene. Årlig har det vært gjennomført kurs innen disse områdene, rettet mot kommunehelsetjenesten. I tillegg har det vært rådgivning og veiledning til kommuner i oppstartsfase av tilbud og til kommuner med eksisterende tilbud som har hatt behov for vei - ledning. En viktig del av Demensplan 2015 har vært å øke kompetanse om demens og behandling, blant

103 personell som yter tjenester til eldre med kognitiv svikt og demens. Denne delen av satsingen har også blitt støttet fra Kompetanseløftet Hovedsatsingen på dette område har vært utviklingen av Demensomsorgens ABC og implementeringen av denne opplæringen i kommunene. En tilsvarende opplæring, Eldreomsorgens ABC, var i gang da demensplanen startet, og har blitt videreført sammen med Demensomsorgens ABC, men i betydelig mindre målestokk. Satsingen har vært ledet av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet, og vært gjennomført i nært samarbeid med fylkesmannsembetene over hele landet. Implementeringen har vært et samarbeidsprosjekt mellom Aldring og helse, spesialisthelsetjenesten innen alderspsykiatri og geriatri, utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og flere andre kompetansemiljø. Opplæringen er virksomhetsintern og basert på selvdrevne studiegrupper. Det er utviklet et omfattende studiemateriale og det gjennomføres seminarer for studiegruppene hvert halvår. Ved utgangen av planperioden er over personer registrert i forbindelse med opplæringen. For nærmere informasjon om ABC-opplæringen henvises til en egen rapport (Døble og Eek 2015). Denne kartleggingsundersøkelsen beskriver situa sjonen per 1. oktober 2014, de første innsendte besvarelsene ble registrert i oktober i 2014 og de siste ble mottatt i februar Fylkesmannsembetene hadde ansvar for utsendelse, innhenting og kvalitetssikring av spørreskjema fra sine kommuner. Innhenting av skjema fra alle landets kommuner er en tidkrevende oppgave og har krevd stor innsats fra mange. For å kvalitetssikre data har det, både fra fylkesmannsembetene og Aldring og helse, vært mange telefoner og eposter til kommuner der skjemaene har manglet informasjon eller vært feilaktig utfylt. Denne rapporten bygger i sin helhet på kommunenes opplysninger og informasjon er innhentet fra alle landets 428 kommuner. Siden undersøkelsen er en av en rekke kartlegginger, sammenlignes data med informasjon fra tidligere kartlegginger der dette lar seg gjøre. I Oslo er informasjon om tjenestetilbudet til personer med demens innhentet både fra bydelsnivå og fra bydelsovergripende instanser. De 15 bydelene i Oslo har fylt ut egne skjema med informasjon om sine tjenestetilbud. Sykehjemmene i Oslo er bydelsovergripende og informasjon om disse er innhentet fra Sykehjemsetaten og fra hvert av sykehjemmene. I tillegg har byrådsavdelingen gitt informasjon om andre bydelsovergripende tjenester i Oslo. Oslo regnes som en kommune der data presenteres på kommunenivå, det er da tatt utgangspunkt i det majoriteten av bydelene i Oslo har svart. I tillegg vil situasjonen i Oslo beskrives i teksten. Noe informasjon vedrørende Oslo blir presentert på bydelsnivå

104 KAPITTEL 2 Metode Ved utarbeidelse av spørreskjema til denne kartleg - gingen ble det tatt utgangspunkt i skjemaene fra de foregående undersøkelsene. På en del områder ble det tilført utdypende spørsmål. Spørsmål som ikke var like relevante lengre, eller hadde vist seg vanskelig å få klare svar på ved tidligere kart - legginger, ble tatt bort. Endringene ble gjort i samarbeid med ansatte ved Aldring og helse som arbeider med satsningsområdene i demensplanen og prosjektleder for Demensplan 2015 i Helse - direktoratet. Tema som ble utvidet i denne kartleggingen var kommunenes informasjons- og planarbeid og utredning, diagnostisering og oppfølging av personer med demens. Likeledes dagaktivitets - tilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens, støttekontakter til personer med demens og tilbud til pårørende. Det ble spurt om ulike botilbud tilrettelagt for personer med demens og bedt om informasjon om antall eldre med utvi - klingshemning i kommunene. Våren 2014 sendte Helsedirektoratet det foreløpige spørreskjemaet på høring til alle landets fylkes - mannsembeter, og det ble gjort endringer i spørsmålsformuleringer der disse opplevdes uklare og nye spørsmål kom til etter innspill fra denne høringen. Spørreskjema ble ferdig kvalitetssikret og produsert hos Aldring og helse i september Skjema med følgebrev fra Helsedirektoratet, ble sendt til fylkes - mannsembetene for utsendelse til kommunene medio september. Underveis i kartleggingen var ansvarlige for undersøkelsen fra Aldring og helse tilgjengelig for spørsmål fra fylkesmannsembetene og kommunene. Vi mottok en rekke henvendelser og i stor grad dreide det seg om avklaringer på spørsmål fra kommuner om hvordan de skulle krysse på skjema med tanke på sine tilbud. For eksempel spørsmål der kommunen beskrev sitt dagaktivitetstilbud og lurte på om dette kunne defineres som et tilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens. Kartleggingen ble gjennomført i papirformat. Årsak til dette var behovet vi har sett ved tidligere kartlegginger. Skjema har måttet innom flere ulike enheter og personer for å innhente informasjon før det har blitt sendt inn. I noen kommuner der all innkommende post nå skannes og lagres/sendes videre i digital form, har dette ført til en del proble - mer. Skjema som var produsert som et hefte i A4-format, blir ikke alltid godt leselig ved utskrift av skannet dokument. En del skjema ble også borte i prosessen og måtte sendes på nytt

105 Fylkesmannsembetene har også rutiner for skanning av innkommet post og har noen steder måtte ordne egne løsninger for innhenting av spørre skjemaene slik at de kunne sendes videre til Aldring og helse i opprinnelig form. Erfaringene fra gjennomføringen har vist at papirversjonen ikke lenger passer med alle eksisterende systemer og at det nok hadde vært ønskelig med et digitalt spørreskjema der det hadde vært mulighet for midlertidig lagring fra kommunens side, mens datainnhenting pågikk. Fylkesmannsembetene var mottakere av spørreskjemaene fra kommunene og purret kommuner som ikke hadde sendt inn skjema. Før skjemaene ble sendt videre til Aldring og helse hadde fylkesmannsembetene mange steder foretatt kontroll av besvarelsene og tatt kontakt med kommuner der det var mangler i utfyllingene. Det var behov for en del purringer før alle skjema kom inn. Alle kommuner hadde besvart kartleggingen i februar Etter at skjemaene ble levert hos Aldring og helse, ble alle opplysninger lagt inn i statistikkprogrammet SPSS. Parallelt med dette, ble kommuner der det var uklarheter eller ubesvarte spørsmål, kontaktet. Selv om de fleste fylkesmannsembetene hadde foretatt en del avklaringer, var det behov for å ta direkte kontakt med en god del kommuner. For å få utdypende informasjon ble det mange steder tatt telefonkontakt med kommuneansatte og i tillegg ble det benyttet mail. I noen få tilfeller ble informasjon på kommunenes nettsider benyttet for å kunne fylle inn manglende informasjon

106 KAPITTEL 3 Kommunenes planarbeid og informasjon Kommunale demensplaner I kartleggingen ble det spurt om tjenester til personer med demens var spesielt omtalt i kom - munens handlings- og økonomiplan, til sammen 257 kommuner (60,0 prosent) oppga at tjenestene var tatt med i dette planverket. Kommunene fikk spørsmål om de hadde utarbeidet en egen demensplan og om denne eventuelt var politisk behandlet. Hvis det ikke forelå en egen demensplan, ble det spurt om tjenester til personer med demens var beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel eller i en plan for helse- og omsorgs - tjenesten. I alt 116 kommuner (27,1 prosent) hadde en demensplan og i 88 av disse kommunene var planen politisk behandlet. I 190 kommuner (44,4 prosent) som ikke hadde egen demensplan, var tjenestene beskrevet i kommuneplanens samfunns - del eller plan for helse- og omsorgstjenesten. I alt 71,5 prosent av kommunene hadde dermed tjenester til personer med demens nedfelt enten i en egen demensplan, i kommuneplanens samfunnsdel eller i en plan for helse- og omsorgs - tjenesten. I Oslo oppga 14 av de 15 bydelene at tjenester til personer med demens var spesielt omtalt i byde - lens handlings- og økonomiplan. Oslo har demens - plan på overordnet nivå og i tillegg hadde åtte bydeler egen demensplan, fem av disse var politisk behandlet. I tre bydeler som ikke hadde egen demensplan, var tjenestene beskrevet i bydelspla - nens samfunnsdel eller plan for helse- og om - sorgstjenesten. Til sammen hadde 14 av de 15 bydelene beskrevet tjenester til personer med demens i minst ett av de nevnte planverkene. Systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens Det var 254 kommuner (59,3 prosent) som oppga at de hadde systematisk informasjons- og opp - lysningsarbeid til sine innbyggere, om demens og tilbudet til personer med demens og deres pårør - ende. Rett over 80 prosent av disse kommunene hadde informasjon om demens på kommunens nettside og 78,0 prosent hadde brosjyremateriale. I 33,0 prosent av kommunene beskrev de andre måter å spre informasjon om demens og tilbudene på. Flere brukte Facebook og lokalaviser og i tillegg ble informasjon ofte lagt ut på legekontorene. En del kommuner hadde foredrag og temadager om demens som var åpne for befolkningen. I Oslo drev 11 av de 15 bydelene systematisk informasjonsarbeid. Ti av dem hadde informasjon om demens på bydelens nettside, ni hadde brosjyrer

107 med informasjon om demens. Fem bydeler benyttet andre former for informasjon, for eksempel informasjonsmøter og stands. Nasjonal informasjonskampanje om demens 2013 I forbindelse med Nasjonal informasjonskampanje om demens i 2013 ble det iverksatt egne informasjonstiltak i 158 kommuner (36,9 prosent). Disse kommunene iverksatte flere tiltak, 133 kommuner hadde mediesaker med tema demens i lokalpresse, 99 kommuner oppdaterte sine nettsider med ny informasjon om demens og 70 kommuner arrangerte informasjonsmøter om demens for innbyggerne. I alt 39 kommuner hadde krysset av for andre tiltak. Av disse opplyste mange at de hadde hatt informasjonsstands på ulike steder i kommunen og en god del hadde gitt ut informasjonsmateriell. Det var 127 kommuner som både hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid og iverksatte egne informasjonstiltak i forbindelse med informasjonskampanjen. I Oslo hadde fire bydeler egne opplegg under informasjonskampanjen. Alle fire oppdaterte informasjonen om demens på sine nettsider og tre av dem hadde mediesaker om demens i lokalpresse. Oppsummering I alt 71,5 prosent av kommunene har tjenester til personer med demens nedfelt enten i en egen demensplan, i kommuneplanens samfunnsdel eller i en plan for helse- og omsorgs tjenesten. Nærmere 60 prosent av kommunene driver systematisk informasjons- og opplysningsarbeid om demens og om tilbudene til personer med demens og deres pårørende

108 KAPITTEL 4 U tredning og diagnostisering Et mål i Demensplan 2015 er at når satsingen er gjennomført i 2015, «skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens» (s. 19). Under hele satsningen har organisering av demens - utredning i kommunene blitt viet mye oppmerk - somhet. Det er gjennomført et 3-årig utviklings - program om utredning og diagnostisering av demens ( ) (Gjøra og Gausdal 2011). I hele perioden, , har Aldring og helse holdt kurs og gitt veiledning om utredning av demens i kommunehelsetjenesten, og om etabler - ing og drift av demensteam. Alle kurs er subsidiert fra Helsedirektoratet. Også andre kompetanse miljøer har gjennomført slike kurs med støtte fra Helse - direktoratet. Det er utviklet håndbøker og under - visningsfilmer om utredning i primærhelsetjenesten og om etablering og drift av demensteam (Helse - direktoratet., Gausdal og Gjøra 2011, Gausdal og Gjøra 2013, Gausdal og Haugen et al. 2013). Det er også samlet inn og rapportert erfaringer fra kommunenes oppbygging av demensteam (Gausdal og Michelet 2011). Et omfattende informasjons - materiale om utredning ble sendt alle kommuner i I de nasjonale kartleggingene, ved årsskiftet og i 2014, har det vært viktig å se om demens - planens målsetting på dette området vil bli nådd. Det ble derfor stilt spørsmål til kommunene om de hadde utredningstilbud ved demenskoordinator og/ eller demensteam. De kommunene som hadde utredningstilbud svarte på spørsmål angående organisering og arbeidsoppgaver. I denne under - søkelsen som skulle dekke alle tilbudene, var det ikke mulig å gå i detalj. Spørsmålene her var i hovedsak begrenset til ja/nei, noe som gjorde at svarene ble lite nyansert. For mer utfyllende informasjon om demensteamenes og demens - koordinatorenes arbeid anbefales rapporten Demensteam godt i gang, fortsatt i utvikling (Michelet 2015). Demensteam og demenskoordinator En del kommuner opplyste at de hadde både demensteam og demenskoordinator. I noen av disse kommunene var demenskoordinatoren en del av demensteamet. Tabell 4.1 presenterer antall kommuner med demensteam, kommuner med demenskoordinator og kommuner med begge tjenestene. I alt 332 kommuner (77,6 prosent) hadde demensteam og/eller demenskoordinator. I alt 289 kommuner hadde demensteam og 195 hadde demenskoordinator. I 152 kommuner hadde de begge tilbudene. Alle bydelene i Oslo hadde demenskoordinator og 12 av de 15 bydelene hadde i tillegg demensteam. I ni bydeler var demens - koordinatoren en del av demensteamet

109 Det har vært en markant økning i antall kommuner med demensteam/demenskoordinator fra 25,1 prosent i 2007 til 56,7 prosent i kartleggingen i årsskiftet og ytterligere til 77,6 prosent i 2014 (tabell 4.1). (77,3 prosent) utredningstilbud, i de mellomstore kommunene hadde 86 av 120 kommuner (71,7 prosent) demensteam og/eller koordinator. I de 114 store kommunene hadde 96 av 114 kommuner (84,2 prosent) tilbud om demensutredning. Utredningstilbud etter kommunestørrelse I tabell 4.2 presenteres antall kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator etter kommunestørrelse. Vi har her valgt å sette små kommuner som de med mindre enn 4000 innbyggere, mellomstore til de med innbyggere og store kommuner som de med over innbyggere. Av det som defineres her som små kommuner hadde 150 av 194 kommuner Fylkesvise forskjeller I de tidligere undersøkelsene var det til dels store forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av kommunene som hadde etablert tilbud. Tabell 4.3 viser utviklingen i fylkene ved starten av satsningen i 2007, midtveis og i I alle fylker, utenom Troms som allerede i lå på 80 prosent, har det vært en betydelig økning i andel kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator. I Oslo hadde alle bydelene etablert Tabell 4.1. Kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator. Antall (%) 2007 (n=430) (n=430) 2014 (n=428) Demensteam 85 (19,8) 197 (45,8) 289 (67,5) Demenskoordinator 52 (12,1) 156 (36,3) 195 (45,6) Både demensteam og demenskoordinator 29 (6,7) 109 (25,3) 152 (35,5) Demensteam og/eller demenskoordinator 108 (25,1) 244 (56,7) 332 (77,6) Tabell 4.2. Antall kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator etter kommunestørrelse Antall innbyggere Antall (prosent) Små kommuner < (77,3) Mellomstore kommuner (71,7) Store kommuner > (84,2)

110 tilbud. I Akershus hadde over 90 prosent av kommunene tilbud og i åtte fylker hadde over 80 prosent av kommunene tilbud. Lavest dekning var det i Møre og Romsdal der bare 52,8 prosent av kommunene hadde et slikt tilbud. Siden kartleggingen i 2007 hadde Sør-Trøndelag økt sin andel fra 28,0 prosent til 80,0 og Akershus hadde økt fra 36,5 til 90,9 prosent. I var det 64 kommuner som hadde interkommunalt samarbeid, ved kartleggingen i 2007 var det ingen kommuner som hadde slikt samarbeid. Interkommunale tilbud innebærer både å arbeide direkte sammen i demensutredning og i oppfølging av brukere og pårørende og i noen tilfeller også å samarbeidet om kompetanseheving og erfaringsutveksling. Interkommunale tilbud I denne undersøkelsen hadde 70 kommuner etablert interkommunalt samarbeid om demens team. Yrkesgrupper De yrkesgruppene som var representert i demensteam og demenskoordinatorstillinger var i stor Tabell 4.3. Kommuner med demensteam og/eller demenskoordinator etter fylke Antall % Antall % Antall % Østfold 3 16, , ,2 Akershus 4 18,2 8 36, ,9 Oslo * Hedmark 10 45, , ,4 Oppland 6 23, , ,4 Buskerud 9 42, , ,7 Vestfold 4 28,6 5 35,7 9 64,3 Telemark 4 22,2 8 44, ,1 Aust-Agder 1 6, , ,7 Vest-Agder 1 6,7 8 53, ,7 Rogaland 5 19, , ,6 Hordaland 16 48, , ,8 Sogn og Fjordane 4 15, , ,6 Møre og Romsdal 5 13, , ,8 Sør-Trøndelag 2 8,0 7 28, ,0 Nord-Trøndelag 2 8, , ,9** Nordland 16 36, , ,4 Troms 11 44, , ,3** Finnmark 4 21,1 9 47, ,4 Hele landet , , ,6 * Alle bydeler i Oslo oppga at de hadde demensteam og/eller koordinator i ** Sammenslåing av to kommuner i disse fylkene siden forrige kartlegging

111 Prosent grad sammenfallende med tidligere kartlegginger. Sykepleiere var den yrkesgruppen som var hyppigst representert med deltagelse i 96,1 prosent av kommunenes demensteam eller koordinatorstillinger, helsefagarbeider (hjelpepleier/omsorgsarbeider) var representert i 37,3 prosent og ergoterapeut i 36,1 prosent av kommunene. Vernepleier og fysioterapeut var representert i henholdsvis 15,4 og 6,6 prosent av kommunene med utredningstilbud. I litt over fem prosent av kommunene med utredningstilbud deltok andre faggrupper i arbeidet, flere steder var dette sosionom, pedagog eller aktivitør (figur 4.1). Fra 131 kommuner med utredningstilbud (39,5 prosent) opplyses det at lege er representert i demensteamet. I 259 kommuner er det etablert samarbeid mellom demensteamet eller demenskoordinatoren og fastlegene i kommunen. I alt ,1 Sykepleier 37,3 39,5 Lege 36,1 Ergoterapeut 15,4 Vernepleier 6,6 Fysioterapeut 5,1 Andre* * Andre omfatter faggrupper som sosionom, pedagog og aktivitør av disse kommunene inngikk i gruppa på 131 som svarte at de hadde lege representert i demensteamet. Det vil si at 279 av de 332 kommunene med utredningstilbud (84,0 prosent), enten hadde lege representert i demensteamet eller hadde lege i annen form for fast knytning til team eller koordinatorstilling. Ved kartleggingen i var lege representert i 119 kommuner (48,8 prosent) av de 244 kommunene med organisert demensutredning. I alt 100 kommuner opplyste at de hadde samarbeid med fastlegene i kommunen og 23 av disse hadde også lege i demensteamet. Til sammen var det dermed 196 kommuner (80,3 prosent) av de 244 kommunene som hadde en eller annen form for legetilknytning til demensteam eller demenskoordinator. Organisatorisk plassering av utredningstilbudet Det var stor variasjon i organisatorisk plassering av demensutredningstilbudene i kommunene, og flere var tilknyttet flere tjenester. Av de 321 kommunene som besvarte spørsmålet var flest knyttet opp mot helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie), 195 kommuner (60,7 prosent). I 178 kommuner (55,5 prosent) var tilbudet knyttet opp mot sykehjem og i 54 kommuner (16,8 prosent) var de tilknyttet bestillerkontor. I tillegg var utredningstilbudet i 77 kommuner (24,0 prosent) tilknyttet andre tjenester, for flere var dette enhet helse, legekontor, dagsenter, ergoterapi og omsorgsboliger. I noen kommuner var utredningstilbudet definert som en egen tjeneste, i andre var det felles for hele kommunen og noen kommuner hadde en interkommunal løsning på organisering. Figur 4.1 Faggrupper representert i demensteam og koordinatorstillinger. Prosent av kommunene med tilbud (n=332) 16 Helsefagarbeider -111-

112 Avsatt fast tid til demensteamet Av de 332 kommuner kommunene som hadde demensteam og/eller demenskoordinator, besvarte 314 spørsmålet om hvorvidt det var avsatt fast arbeidstid til oppgavene. I 171 kommuner (54,5 prosent) var det avsatt arbeidstid. Av disse var det 139 kommuner som oppga samlet stillingsstørrelse i prosent. Det var 23 kommuner som hadde ti prosent eller mindre avsatt tid i uka, i 40 kommuner var det en samlet stillingsprosent på mellom 10 og 20 prosent og i 26 kommuner var det en stillingsprosent på mellom 20 og 40 prosent. I 30 kommuner hadde teamet en samlet stilling på mellom 40 og 100 prosent, i 17 kommuner var det mellom 110 og 200 prosent stilling til demensteamet og i tre kommuner hadde teamet over 200 prosent stilling. Av de tjue kommunene med mer enn 100 prosent avsatt tid hadde en kommune omtrent innbyggere, sju kommuner hadde over innbyggere og ni av kommunene hadde over innbyggere. De tre kommunene med mer enn 200 prosent stilling hadde rundt innbyggere eller flere. Tilgjengelighet Demensteamets tilgjengelighet, spesielt i forhold til oppfølging av personer med demens og deres pårørende, er viktig med tanke på hvordan mottakerne av tjenesten opplever tilbudet. Det ble derfor spurt om personer med demens og deres pårørende kunne ta direkte kontakt med demensteamet/demenskoordinator ved behov. Av de 332 kommunene som hadde tilbudet, svarte 318 (95,8 prosent) at direkte kontakt var mulig. Bruk av utredningsverktøy Et standardisert utredningsverktøy til bruk ved demensutredning av hjemmeboende i kommunehelsetjenesten, er utarbeidet ved Aldring og helse med støtte fra Helsedirektoratet. Som en del av satsingen i Demensplan 2015 har dette verktøyet blitt anbefalt for bruk i kommunal demensutredning. Av de 332 kommunene som hadde tilbud om organisert demensutredning, besvarte 328 spørsmålet om de benyttet dette utredningsverktøyet. I alt 311 (94,8 prosent) av disse brukte verktøyet. Et tilsvarende verktøy beregnet på utredning og oppfølging i sykehjem er også utviklet og anbefalt. Kommuner med demensutredningstilbud ble også spurt om de benyttet dette verktøyet. Av de 328 som besvarte spørsmålet, svarte 242 (73,8 prosent) at skjemaet ble brukt. Oppgaver I kartleggingen er det stilt en rekke spørsmål om demensteamenes oppgaver. Av de 332 kommunene som opplyste at de hadde et slikt tilbud, var det 14 som svarte nei på spørsmålet om teamet eller koordinatoren deltok i utredning og diagnostikk. Ser vi nærmere på hva disse gjør av andre oppgaver, går det fram at de vurderer behov for hjelp og sørger for at hensiktsmessig hjelp blir satt i gang. Flere deltar i vurdering av behovet for tekniske hjelpemidler og kartlegger pårørendes belastning. De fleste gir veiledning til annet personell. Demensteamene og demenskoordinatorene har i de fleste kommunene flere oppgaver, se tabell 4.4. De bidrar i stor utstrekning både med opplæring (62,7 prosent) og veiledning (81,0 prosent) av helse- og sosialpersonell. Det var en økning på disse områdene fra forrige kartlegging da 56 prosent av kommunene oppga at tilbudet omfattet opplæring og 73,7 prosent bidro med veiledning til helse- og omsorgspersonell. Ved kartleggingen i var det 74,1 prosent av demensteamene og koordinatorene som oppga at de ga veiledning til pårørende, i denne kartleggingen har dette tallet steget til hele 92,2 prosent

113 Tabell 4.4. Demensteam/koordinator med andre oppgaver utover utredning, etter type oppgave. Antall (%) 2007 (n=108) (n=243) 2014 (n=332) Opplæring av helse- og sosialpersonell 57 (52,8) 136 (56,0) 208 (62,7) Veiledning av helse- og sosialpersonell 82 (75,9) 179 (73,7) 269 (81,0) Veiledning av pårørende * 180 (74,1) 306 (92,2) Rutiner for oppfølging etter utredning ** 138 (56,8) 187 (56,3) * Her var spørsmålene formulert annerledes i ** Ikke spurt om i På spørsmål om de ga halvårlig oppfølging til personer med demens og pårørende etter demensutredning, svarte187 kommuner (56,3 prosent) at de hadde rutiner for dette. Dette var omtrent likt med det som ble rapportert i (54,3 prosent). I 63 kommuner (19 prosent) hadde demensteamene og koordinatorene også andre oppgaver, flere arrangerte pårørendeskole, hadde ansvar for ABC-opplæringen i kommunen og en del bidro i arbeidet med kommunens demensplan. Det ble i denne kartleggingen også spurt om demensteamene tilbød oppfølging av eldre med psykiske lidelser som ikke hadde demenssykdom. I alt 42 (12,7 prosent) av kommunene svarte at dette var en oppgave demensteamet tilbød. Vurdering av samtykkekompetanse fra demensteam Det ble spurt om demensteamene hadde ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompetanse. 329 kommuner besvarte dette spørsmålet. I 98 kommuner (29,8 prosent) lå dette inne som fast rutine ved utredning, 69 (21,0 prosent) gjorde det regelmessig ved oppfølging og 231 (70,2 prosent) tok tak i dette ved behov, noen kommuner svarte ja på flere av disse spørsmålene. I 31 kommuner (9,4 prosent) ble det krysset av for «annet» og kommentert at dette ble tatt vare på for eksempel i samarbeid med fastlege. En del av dem som krysset av for at de ikke vurderer samtykkekompetanse, kommenterte at det var lege som gjorde denne jobben. Oppsummering Satsningen på kommunal demensutredning i planperioden har bidratt til at flere kommuner nå har tilbud, og dette har skjedd relativt raskt. I 332 kommuner er det demensteam og/eller demenskoordinator og andel med tilbud synes uavhengig av kommunestørrelse. Flere kommuner velger interkommunalt samarbeid på dette området. Målet i Demensplan 2015, om at den enkelte skal være sikret utredning og diagnostikk ved mistanke om demens, krever fortsatt satsing. I 22 prosent av

114 kommunene er det fortsatt ikke et organisert tilbud om demensutredning. Det er heller ikke tilstrekkelig for å nå målsettingen at kommunen har etablert demensteam eller koordinatorstilling. Mange av teamene har lite eller ingen fast avsatt tid til å arbeide med demensutredning og heller ikke til oppfølging av personer med demens og pårørende. I demensplanen legges det vekt på at «demensteam som gir tett oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet kan ha stor betydning for personer med demens og deres pårørende». Fra arbeidet med utviklingsprogrammet om diagnostikk og utredning av demens (Gausdal og Michelet 2011, Gjøra og Gausdal 2011), vet vi at demensteamets oppgaver ofte må vike på grunn av arbeidsoppgaver som blir ansett å haste mer i det daglige arbeidet. Ved økt informasjon om demens i samfunnet må en forvente at etterspørsel etter tidlig diagnostikk øker. Ved tidlig diagnostikk vil også behovet for veiledning og rådgivning rettet mot pasienten selv i større grad være til stede før det blir behov for andre kommunale tjenester. Det blir viktig å se utviklingen av og innholdet i demensteam- og demenskoordinatortilbudet i lys av en slik utvikling. Det er rimelig å tro at behovet for denne type tjenester vil øke og at behovet for økt tverrfaglighet i tilbudet også vil øke. Ved at det legges større vekt på velferdsteknologi som hjelpemidler for personer med demens, blir det viktig at også denne type kunnskap gjøres tilgjengelig. Denne kartleggingen viser at demensteamene og koordinatorene bistår med en rekke oppgaver i tillegg til utredning. Oppfølging og veiledning av pårørende, organisering av og deltakelse i pårørende skoler og kurs, er viktige oppgaver for å lette situasjonen for de nærmeste. Veiledning og undervisning til personell som gir tjenester til personer med demens er vesentlige oppgaver. Det samme er oppfølging av personen med demens for å sikre at tilbudet stemmer overens med de behovene tjenestemottakeren har etter hvert som funksjonssvikten øker. Det vil derfor være sentralt at det settes av tilstrekkelig arbeidstid til å dekke de ulike oppgavene

115 KAPITTEL 5 Dagaktivitetstilbud, støttekontakt og samtalegrupper for personer med demens Studier viser at spesielt tilrettelagte dagaktivitets - tilbud fungerer godt for personer med demens og gir hensiktsmessig avlasting for pårørende (Engedal 1989, Tretteteig, Vatne og Rokstad 2015). Å prøve ut gode modeller for dagaktivitetstilbud til personer med demens har vært et av satsingsområdene i Demensplan Resultatene fra Utviklingsprogram om dagaktivitetstilbud og avlastnings - ordninger for personer med demens ( ), viste at dagaktivitetstilbud gir en reell avlastning for pårørende og letter deres livssituasjon. Spesielt gjelder dette for pårørende der personen med demens får et tilbud på tre eller flere dager per uke (Taranrød 2011). Målsettingen i Demensplan 2015 er at alle kommunene bør kunne tilby dagaktivitets - tilbud til personer med demens innen I 2012 ble det opprettet et nytt tilskudd øremerket til etablering av nye dagaktivitetsplasser. Tilskuddet dekker i gjennomsnitt ca. 30 prosent av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Per hadde om lag 270 kommuner søkt Helsedirektoratet om tilskudd. Det ble spurt om kommunene hadde dagaktivitets - tilbud spesielt øremerket og tilrettelagt for personer med demens. Resultatene fra kartleggingen presen - teres på noen områder for kommunene samlet for å kunne sammenligne med situasjonen i de tidligere kartleggingene. I denne kartlegging ble det spurt om antall dagaktivitetstilbud i hver kommune, og det ble innhentet informasjon om hvert av tilbudene. En del informasjon blir derfor presentert med utgangspunkt i enkelttilbudene. Det betyr at man fra enkelte kommuner kan ha informasjon om flere tilbud og disse kan ha ulik utforming. Økning i dagaktivitetstilbud Antall kommuner med øremerkede dagaktivitets - tilbud til personer med demens, har økt jevnt siden den første kartleggingen i Ved første kartlegging hadde 79 kommuner (18,2 prosent) slike tilbud og antall brukere som fikk tilbud var 671. Ved denne kartleggingen hadde 305 kommuner (71,3 prosent) tilrettelagte dagaktivitetstilbud. Antallet brukere som får tilbud har økt til (tabell 5.1). I kartleggingen ble det ikke spurt om kommuner uten dagaktivitetstilbud hadde planer om å starte slikt tilbud, men i alt 23 kommuner kommenterte

116 Tabell 5.1. Tilrettelagte dagaktivitetsplasser for personer med demens Andel kommuner med dagaktivitetstilbud Antall kommuner med dagaktivitetstilbud ,2 % 23,0 % 24,0 % 30,2 % 43,7 % 71,3 % Antall brukere totalt 671* 1377* 1540* 2351** 3257*** 6318 * Tallene er beheftet med noe usikkerhet, spesielt er rapporteringen fra de store byene usikre. ** Tallene er beheftet med noe usikkerhet, mangelfull informasjon fra 11 kommuner. *** Tallene fra Oslo er beheftet med noe usikkerhet. i spørreskjema at de hadde konkrete planer om dette. Siden dette ikke var et spørsmål i undersøkelsen kan det tenkes at flere kommuner hadde slike planer uten at det ble nevnt. Fra kartleggingen ved årsskiftet , til kartleggingen som ble foretatt i forbindelse med oppstart av Demensplan 2015 i 2007, økte andelen kommuner med dagaktivitetstilbud med 25 prosent. Fra oppstart av planen har dagaktivitetstilbud, som nevnt over, vært et satsingsområde, først med et eget utviklingsprogram, deretter med øremerkede midler til kommunene fra Fra 2007 til kartleggingen ved årsskiftet økte andelen kommuner med tilbud med 45 prosent. I perioden der det ble åpnet for å søke øremerkede midler fram til denne kartleggingen, økte andelen kommuner med tilbud med 62 prosent. I samme periode økte antall personer som fikk tilbud med 94 prosent. Kommunene oppga i denne kartleggingen at personer med demens fikk et tilrettelagt dagaktivitetstilbud hver uke. Til sammen hadde tilbudene daglige brukere. Settes antall plasser likt med antall daglige brukere, var det i gjennomsnitt 1,8 brukere per plass, i var dette tallet 1,7. Her regnes en plass uavhengig av hvor mange dager i uka tilbudet har åpent. Ved de tidligere kartleggingene er det gjort forsøkt på å beregne en dekningsgrad for tilbudet med utgangspunkt i forekomstberegninger av demens i befolkningen. Med en antakelse om at fordelingen mellom de som bor i eget hjem og de som bor i heldøgns omsorg og pleie, er på om lag 50 prosent i hver gruppe. Dette er beregninger som nødvendigvis er, og var, beheftet med usikkerhet. For det første mangler gode forekomstundersøkelser fra de senere årene, dernest er det grunn til å anta at andelen personer med demens som bor i eget hjem har steget i perioden. Ved tidligere anslag har en kun benyttet forekomsttall for personer over 65 år. På grunn av usikkerheten har vi i denne kartleggingen valgt ikke å legge vesentlig vekt på slike beregninger. Hvis vi legger til grunn de prevalenstallene som er benyttet i Demensplan 2015 (Ott et al. 1995), vil antall personer med demens over 65 år her i landet være noe over ved utgangen av

117 Forutsetter en at om lag halvparten av disse bor i eget hjem, vil noe over 17 prosent ha et dagaktivitetstilbud. Legger en til grunn at andelen som bor hjemme er om lag 60 prosent, vi dekningsgraden være redusert til noe over 14 prosent. Legger man i tillegg til personer med demens under 65 år, vil dekningsgraden falle ytterligere. Slike anslag viser at til tross for en meget positiv utvikling av dagaktivitetstilbud, vil det fortsatt være behov for en betydelig satsing i årene som kommer for å møte behovet for tilbud hos personer med demens og deres pårørende. Det har vært en økning i antall kommuner med dagaktivitetstilbud for personer med demens i alle fylker siden kartleggingen i (tabell 5.2). Ser en på økningen i andel kommuner som hadde dagaktivitetstilbud i forhold til kommunestørrelse, har det vært en positiv utvikling i alle grupper. Ved kartleggingen i var økningen mest markant i kommuner med mellom og innbyggere. I 2014 kartleggingen hadde flere av de mindre kommunene opprettet dagaktivitetstilbud og den største økningen har vært i kommuner med færre enn innbyggere (figur 5.1). Tabell 5.2. Kommuner med dagaktivitetstilbud etter fylke. Antall (%) 2007 Kommuner (%) Kommuner (%) 2014 Kommuner (%) 2014 Antall tilbud Østfold 8 (44) 12 (67) 13 (72) 15 Akershus 13 (59) 14 (64) 21 (96) 33 Oslo 1* 1* 1 35 Hedmark 10 (46) 12 (55) 19 (86) 23 Oppland 8 (31) 14 (54) 21 (81) 24 Buskerud 11 (52) 12 (57) 16 (76) 29 Vestfold 7 (50) 8 (57) 13 (93) 25 Telemark 6 (33) 3 (19) 8 (44) 11 Aust-Agder 4 (27) 6 (40) 9 (60) 14 Vest-Agder 6 (40) 9 (60) 12 (80) 15 Rogaland 11 (42) 15 (58) 17 (65) 19 Hordaland 8 (24) 14 (42) 25 (76) 46 Sogn og Fjordane 4 (15) 10 (39) 17 (65) 18 Møre og Romsdal 10 (27) 17 (47) 25 (69) 32 Sør-Trøndelag 11 (44) 9 (36) 19 (76) 24 Nord-Trøndelag 3 (13) 10 (42) 12 (52) 14 Nordland 4 (9) 9 (21) 28 (63) 39 Troms 2 (8) 7 (28) 17 (71) 19 Finnmark 3 (16) 6 (32) 12 (63) 16 Hele landet 130 (30) 188 (44) 305 (71) 451 * Det mangler informasjon om Oslo på bydelsnivå ved disse kartleggingen. Oslo telles derfor i denne tabellen som en kommune

118 Antall dagaktivitetstilbud per kommune I de 305 kommunene med tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens, ble det gitt opplysninger om til sammen 451 tilbud. Ved kartleggingen i var det i alt 275 tilbud fordelt på 188 kommuner. Som ved forrige kartlegging hadde opp mot 80 prosent av kommunene kun ett tilbud, nå hadde 13 kommuner fire eller flere tilbud, mot seks kommuner i (tabell 5.3). Flest dagaktivitetstilbud finner vi i Oslo med 35, 19 av disse ble organisert fra bydelene og 16 fra Sykehjemsetaten. Bergen hadde 12 dagaktivitetstilbud og i Bærum var det sju. Transport En del dagaktivitetstilbud hadde flere alternative løsninger på transport til og fra tilbudet. I noen kommuner med flere dagaktivitetstilbud, hadde de ulike transportløsninger til de ulike tilbudene. I 249 tilbud (55,2 prosent) benyttet de kommunal transport der personal fra dagaktivitetstilbudet var med. Til sammen 51 tilbud (11,3 prosent) hadde kommunal transport uten personale fra tilbudet. Til sammen 133 (29,5 prosent) benyttet drosje. Ved 83 tilbud (18,4 prosent) stod pårørende for transporten. Det var 64 tilbud (14,2 prosent) som hadde annen transportordning. Flere kommenterte at de brukte drosje og at personale var med i drosjen. Tilbud organisert som inn på tunet / grønn omsorg, der gården hadde egen bil og hentet brukerne, ble her regnet med under annen transportløsning. Prosent , ,1 88, , ,6 75, , ,6 50,7 53, , ,2 7,6 37,8 31,9 29,5 25, Under Figur 5.1. Andel kommuner med dagaktivitetstilbud etter folketall. Tabell 5.3. Antall dagaktivitetstilbud per kommune med tilbud, og 2014 Antall tilbud Antall kommuner (%) Over Antall kommuner (%) (79,3) 240 (78,7) 2 28 (14,9) 42 (13,8) 3 5 (2,7) 10 (3,3) 4 1 (0,5) 7 (2,3) 5-3 (1,0) 6 2 (1,1) (0,5) 1 (0,3) 8 1 (0,5) (0,3) 24 1 (0,5) (0,3)* Totalt * Oslo telles her med dagaktivitetstilbud både organisert fra bydelene og fra Sykehjemsetaten (i sykehjemmene) som bydelsovergripende tilbud

119 Tilbud til yngre personer med demens Kommunene ble spurt om det enkelte dagaktivitetstilbudet eller deler av tilbudet, var øremerket yngre personer med demens (<65 år). Til sammen 54 tilbud var øremerket for denne gruppen. Disse tilbudene var lokalisert i 44 ulike kommuner. Ved 43 av tilbudene oppga de antall plasser som var øremerket, i alt 238. Kartleggingen viste at det i hovedsak var befolkningsrike kommuner som hadde egne dagaktivitetstilbud spesielt for yngre personer med demens. Om lag tre firedeler av tilbudene (41 av 54) var lokalisert i 32 kommuner med over innbyggere. Her telles Oslo med syv dagaktivitetstilbud hvor hele eller deler av tilbudet, var øremerket yngre personer med demens. Tre andre kommuner hadde øremerking på to av sine tilbud. I kommuner med mellom og innbyggere var det fem kommuner som hadde ett tilbud med øremerking for yngre personer med demens. Sju kommuner med under innbyggere hadde til sammen åtte tilbud. Elleve av tilbudene som var øremerket yngre personer, hadde organisert tilbudet under modellen inn på tunet / grønn omsorg. Åpningstider Ved 435 av de 451 tilbudene ble det oppgitt hvor mange uker i året tilbudet holdt åpent. I alt 395 tilbud (90,6 prosent av de som svarte) hadde åpent 46 uker eller mer i året og 174 tilbud (39,9 prosent) hadde i praksis åpent hele året (51 eller 52 uker). Kun seks tilbud hadde åpent mindre enn 40 uker i året. Det ble spurt om hvor mange dager per uke tilbudene var åpne. For å kunne sammenligne dette med de tidligere kartleggingene, ble dette beregnet for hver kommune og ikke for de enkelte tilbudene. For kommuner med flere tilbud var det tilbudet som hadde åpent flest dager i uka som ble lagt til grunn. Opp mot halvparten av kommunene med dagaktivitetstilbud (48,5 prosent) hadde åpent fire eller flere dager per uke (tabell 5.4). Gjennomsnittlig antall dager per uke kommunene hadde åpent dagaktivitetstilbud, var 3,6. Tabell 5.4. Antall dager i uken dagaktivitetstilbudet var åpent etter kommune Antall dager åpent per uke Antall kommuner (%) 2007 Antall kommuner (%) Antall kommuner (%) 2014 Antall kommuner (%) 1 15 (15,3) 12 (9,4) 26 (13,9) 27 (8,9) 2 17 (17,4) 21 (16,4) 42 (22,5) 72 (23,6) 3 13 (13,3) 25 (19,5) 21 (11,2) 58 (19,0) 4 12 (12,2) 14 (10,9) 15 (8,0) 18 (5,9) 5 40 (40,8) 49 (38,3) 74 (39,6) 116 (38,0) 6 0 (0) 1 (0,8) 2 (1,1) 4 (1,3) 7 1 (1,0) 6 (4,7) 7 (3,7) 10 (3,3) Totalt* 98 (100)* 128 (100)* 187 (100)* 305 (100)** * Ikke alle kommunene besvarte spørsmålet. Andelen er beregnet ut fra dem som svarte. ** I kommuner med flere tilbud er tilbudet med flest dager telt med

120 Det er relativt små forskjeller i antall dager tilbudene holder åpent per uke når en ser på andel kommuner med tilbud i , 2007, og Antall kommuner med tilbud har imidlertid økt betydelig. I denne kartleggingen opplyste 38,0 prosent av kommunene med tilbud at det var åpent fem dager i uka. I var andelen 39,6, men det var likevel 42 flere kommuner som hadde åpent fem dager per uke. Andelen kom muner som har åpent tre dager per uke, har økt fra kartleggingen i Andelen kommuner med tilbud som bare har åpent en dag per uke, har gått noe ned, og det er en liten økning i antall kommuner med tilbud som holder åpent lørdag og søndag. De fleste dagaktivitetstilbudene hadde åpent på formiddagen i ukedagene, dette gjaldt 448 av de 451 tilbudene (99,3 prosent) og 78 tilbud (17,3 prosent) hadde åpent på ettermiddagstid. I spørreskjema var det ikke definert klokkeslett ved avkryssing om de hadde åpent på ettermiddagstid, slik at i denne andelen kan det og være noen tilbud som har åpent på formiddagen og tidlig på ettermiddagen. Men flere av dem som trolig hadde åpent utover ettermiddagen (etter klokka 17:00), kommenterte at de ikke hadde åpent alle ettermiddagene, men gjerne to ettermiddager per uke. Noen tilbud hadde åpent i helgene. Det var lørdagsåpent ved 15 tilbud (3,3 prosent) og 12 tilbud (2,7 prosent) hadde åpent på søndager. Også her var det flere som ikke hadde åpent hver helg. Figur 5.2 viser en oversikt over antall timer dagaktivitetstilbudene for personer med demens var åpne per uke. Av de 451 tilbudene var det 440 som besvarte spørsmålet. Åpningstiden var i gjennomsnitt 20,5 timer per uke. Antall tilbud Tildeling av plass To tredeler (204) av kommunene som har tilbud, hadde demens diagnose som kriterium for tildeling av plass i dagaktivitetstilbudet. På spørsmål om dagaktivitetstilbudene ble brukt til observasjon ved mistanke om demens svarte 84 av kommunene der demensdiagnose var et kriterium, bekreftende på dette. I de kommunene som ikke hadde diagnose som inntakskrav, var det 74 som brukte tilbudet til observasjon ved mistanke om demens. Vedtak Det ble spurt om hvorvidt det ble fattet vedtak om tildeling av plass i dagaktivitetstilbudet. I alt 254 kommuner (83,6 prosent) svarte bekreftende på dette. I 50 kommuner (16,4 prosent) ble det ikke fattet vedtak. En kommune besvarte ikke spørsmålet. I 208 kommuner (69,3 prosent) ble dagaktivitetstilbudet gitt både som aktivitetstilbud og som avlastning. I 72 kommuner (24,0 prosent) ble tilbudet kun gitt som aktivisering. I sju kommuner (2,3 prosent) ble tilbudet kun gitt som avlastning, 13 kommuner oppga at de verken ga tilbudet som 48 < >35 Figur 5.2. Åpningstid. Antall timer i uken etter antall tilbud (n=440)

121 avlastning eller aktivitetstilbud og fem kommuner svarte ikke på spørsmålet. Lokalisering Halvparten av dagaktivitetstilbudene (229) var lokalisert i tilknytning til sykehjem og 49 var tilknyttet skjermet enhet. I alt 85 tilbud (18,8 prosent) var lokalisert til bokollektiv og omsorgsboliger, 23 (5,0 prosent) til eldresenter. Det var 40 tilbud (8,9 prosent) som var organisert som inn på tunet / grønn omsorg og fire dagaktivitetstilbud (0,9 prosent) var drevet som dagaktivitetstilbud i eget hjem. Ved 70 tilbud (15,5 prosent) var det ført opp annen plassering, en stor andel av disse hadde egne frittliggende lokaler (tabell 5.5). Noen dagaktivitetstilbud førte opp flere plasseringer på tilbudet sitt. For eksempel var tilbudet plassert i sykehjem og i tillegg hadde en ansatt ansvar for dagaktivitetstilbud i eget hjem, en annen organisering var der de en dag i uka hadde tilbud i inn på tunet / grønn omsorg og resten av uka var knyttet til omsorgsboliger. Ved 17 tilbud var dagsenter i eget hjem en del av driften selv om dette ikke var Tabell 5.5. Lokalisering av dagaktivitetstilbudet (n=451) Sted Antall (%) Sykehjem 229 (50,8)* Bokollektiv/omsorgsbolig 85 (18,8) Inn på tunet/grønn omsorg 40 (8,9) Eldresenter 23 (5,0) Dagaktivitetstilbud i eget hjem 4 (0,9) Annet 70 (15,5) * 49 av tilbudene i sykehjem var knyttet til skjermet enhet. For Oslo er det ikke opplyst annet enn at tilbudet er knyttet til sykehjem. deres hovedplassering. Det vil si at det i alt var 21 tilbud med dagsenter i eget hjem som en del av sin tjeneste. For sju tilbud ble det oppgitt at inn på tunet / grønn omsorg var en del av tilbudet. Til sammen var dermed 47 tilbud helt eller delvis gitt etter modellen inn på tunet / grønn omsorg, selv om bare 40 hadde dette som hovedlokalitet. Antall plasser i dagtilbudet Antall plasser i dagtilbudene varierte sterkt og vil kunne henge sammen med hvordan tilbudet var organisert. Av de 71 tilbudene som var oppgitt å ha fra en til tre brukere per dag, var 39 i sykehjem og 12 i bokollektiv i omsorgsbolig tilrettelagt for personer med demens. Av disse små tilbudene kan nok en del være organisert som dagplasser i avdelinger med et heldøgns tilbud. I alt var 53 prosent av dagplassene lokalisert til sykehjem. Disse tilbudene varierte fra en til 47 plasser. Vi må anta, uten at vi har opplysninger om det fra denne kartleggingen, at de største tilbudene fordeler brukerne på mindre grupper innad i tilbudet. Hvis en regner gjennomsnitt for de 229 tilbudene som er lokalisert til sykehjem, var det litt i underkant av åtte plasser per enhet. Som vist i tabell 5.5 var 18,8 prosent av tilbudene organisert i tilknytning til bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Antall plasser i disse tilbudene utgjorde litt under 20 prosent av det samlede antall plasser. Gjennomsnitt per tilbud var på 7,9 plasser. De 40 dagaktivitetstilbudene som var organisert som inn på tunet / grønn omsorg sto for i underkant av seks prosent av plassene. I gjennomsnitt hadde hvert tilbud 5,1 plasser

122 Antall Om lag 4,5 prosent av plassene var organisert i tilknytning til eldresentra. Her var det i gjennomsnitt 6,7 plasser per tilbud. Gruppen «annet» sto for 15,8 prosent av plassene og omfattet i alt 70 ulike tilbud med i gjennomsnitt noe under åtte plasser per enhet. De aller fleste tilbudene i denne gruppen holdt til i lokaler som ikke var knyttet til helse- eller omsorgsinstitusjon. En del ble beskrevet som selvstendige leiligheter, noen tilbud leide lokaler i grendehus eller i foreningslokaler. Andre tilbud holdt til i egne hus, noen nær kommunale virksomheter, men også lokalisert til for eksempel museumsområder. Denne gruppen synes å representere tilbud med mindre nærhet til tradisjonell omsorg. Aktivitetstilbud i slike miljøer kan kanskje være enklere å delta i for yngre personer med demens eller personer tidlig i en demensutvikling. Samlet hadde over halvparten av tilbudene fra fem til åtte brukere per dag. Gjennomsnitt for alle tilbudene var 6,3 plasser. Se figur Figur 5.3. Dagaktivitetstilbud etter størrelse. Antall brukere per dag. (n=450) 4 13 Antall ansatte Behovet for personell vil selvsagt variere med brukernes behov for hjelp og hvilket ambisjonsnivå tilbudet har med hensyn til aktivitet. I vurderingen vil man måtte ta hensyn til hva som er forsvarlig drift ut fra sikkerhetshensyn, men også ut fra hva som skal til for å gi et tilfredsstillende aktivitetstilbud til den enkelte bruker. Det ble i kartleggingen spurt om hvor mange ansatte som var til stede i dagaktivitetstilbudet. I de 451 tilbudene var det svært stor variasjon. I seks av tilbudene var det 10 eller flere brukere per ansatt på jobb, mens det i 23 tilbud var en ansatt per bruker. I 70 tilbud var det bare en ansatt til stede i tilbudet, 22 av disse hadde fra 5 til 10 brukere. Gjennomsnittet for alle tilbudene var 3,5 brukere per ansatt til stede i tilbudet. Kompetanse Ved 351 tilbud (77,8 prosent) var det ansatt helsefagarbeider (hjelpepleier/omsorgsarbeider) og 150 tilbud (33,3 prosent) hadde aktivitør. I 169 tilbud (37,5 prosent) var det sykepleier og henholdsvis 49 (10,9 prosent) og 31 tilbud (6,9 prosent) hadde vernepleier og ergoterapeut ansatt. I til sammen 140 tilbud (31,0 prosent) ble det krysset av på Tabell 5.6. Ansattes kompetanse (n=451) Ansattes kompetanse Antall tilbud (%) Helsefagarbeider* 351 (77,8) Aktivitør 150 (33,3) Sykepleier 169 (37,5) Vernepleier 49 (10.9) Ergoterapeut 31 (6,9) Andre 140 (31,0) * Inkludert hjelpepleier og omsorgsarbeider

123 kategorien «andre» under yrkesbakgrunn. Her ble det gitt tilleggsopplysninger, og fysioterapeut, sosionom, lærer, kokk og gårdbruker var yrkesgrupper som ble beskrevet av flere. I tillegg hadde noen tilbud miljø arbeider og miljøterapeut. Flere hadde og ufaglærte, mange kommenterte at disse hadde fått opplæring om demens og flere av dem hadde gjennomført Demensomsorgens ABC (tabell 5.6). Frivillige hjelpere Det ble spurt om dagaktivitetstilbudene hadde tilknyttet seg frivillige hjelpere. Her svarte 163 tilbud (36,1 prosent) at de hadde frivillige tilknyttet virksomheten. Ved 128 tilbud oppga de antall frivillige. Ved 80 av disse var det en til to frivillige, 34 tilbud hadde fra tre til fem, og 14 tilbud hadde seks eller flere frivillige ved dagaktivitetstilbudet. Opplæring i dagaktivitetstilbud Kommunene ble spurt om ansatte i dagaktivitetstilbudene hadde fått opplæring i perioden Spørsmålene ble besvart for i alt 447 tilbud. Ansatte ved 332 tilbud (74,3 prosent) hadde gjennomført opplæring med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC, og ansatte ved 291 tilbud (65,1 prosent) hadde mottatt annen opplæring i denne perioden. Ved 222 tilbud (49,7 prosent) hadde de ansatte mottatt begge typer Tabell 5.7. Dagaktivitetstilbud med gjennomført opplæring for ansatte. Antall (%) (n=447) Opplæring Antall (%) ABC-opplæring 332 (74,3) Annen opplæring 291 (65,1) Begge typer opplæring 222 (49,7) Ikke opplæring 46 (10,3) opplæring, mens det i 46 tilbud (10,3 prosent) ikke var gitt opplæring i perioden (tabell 5.7). Egenandeler I alt 397 tilbud (88,0 prosent) krevde egenandel for dagaktivitetstilbudet og/eller betalt for transport og/eller betaling for mat. Ved 338 tilbud (74,9 prosent) ble det krevd egenandel, 71 tilbud (15,7 prosent) tok egenandel for transport og 103 tilbud (22,8 prosent) tok betalt for mat. Det var 59 tilbud (13,1 prosent) som krevde egenandel og i tillegg tok ekstra betalt for transport, 45 tilbud (10,0 prosent) hadde egenandel og tok ekstra betaling for mat. Ved 15 tilbud (3,3 prosent) krevde de egenandel og tok ekstra betalt både for transport og mat. Det var stor variasjon i størrelsen på egenandelene (figur 5.4). Til sammen 127 tilbud tok 74 kroner i egenandel er dag, i følge forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester var egenandelens størrelse ved dagopphold i institusjon på inntil 74 kroner i Ut fra de opplysninger som er innhentet er det vanskelig å få et klart bilde av hvordan man kommer frem til størrelsen på egenandelen. Det synes å være svært ulik praksis i de forskjellige kommunene. Noe av forskjellene vil henge sammen med hva tilbudet for den enkelte bruker er definert som. Dette understrekes i Helsedirektoratets brev til Fylkesmannen i Hedmark av , som svar på en henvendelse om hva kommunene har anledning til å kreve. «Når det gjelder kommunens adgang til å kreve egenandel for dagaktivitetstilbudet, vil dette avhenge av hva slags tilbud eller tjenester dagaktivitetstilbudet ytes i stedet for. Det må derfor komme klart frem av vedtaket hva som er formålet med dagaktivitetstilbudet»

124 Antall Kroner Figur 5.4. Egenandel for dagaktivitetstilbud. Figur 5.4 gir et bilde av variasjonen i størrelsen på de beløp kommunene krever i egenandel. Hvorvidt de ulike kravene ligger innenfor gjeldende regelverk og er i overensstemmelse med hva tilbudet er definert som, er ikke mulig å vurdere på bakgrunn av denne kartleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige modeller for finansiering og egenbetalingsordninger i omsorgstjenesten, uavhengig av boform. Formålet med utredningen er å få et rettferdig og forutsigbart regelverk som er enkelt å forstå, både for brukere, pårørende og kommunene. Helsedirektoratet skal levere sin utredning innen 15. august Støttekontakter til personer med demens I alt 278 kommuner (65 prosent) oppga at det var fattet vedtak om støttekontakt til personer med demens i deres kommune. Av disse hadde 216 kommuner fattet vedtak om støttekontakt til personer med demens i 2013 og dette omfattet totalt 812 personer. Av de 812 vedtakene om støttekontakt var til sammen 145 av dem fattet i to store kommuner. I de to foregående kartleggingene, både i 2007 og i , var det 258 kommuner (60 prosent) som hadde oppgitt at det var fattet vedtak om støttekontakt til personer med demens. I forbindelse med kartleggingen i 2007 ble det tatt ny kontakt med alle kommunene som hadde oppgitt at de hadde tilbud om støttekontakt. Ved den nye kontakten var det kun 145 kommuner som hadde støttekontakt til personer med demens på intervjutidspunktet. Noe av forklaringen kan ligge i at kommuner hadde støttekontakt tidligere på året, men at tilbudet hadde opphørt på intervjutidspunktet. Det ble også pekt på vanskeligheter med å skaffe egnede personer til å være støttekontakter. Dette kan fortsatt være tilfelle, men er ikke undersøkt i denne kartleggingen

125 Opplæring til støttekontakter I 55 (19,8 prosent) av de 278 kommunene som hadde vedtak om støttekontakt for personer med demens, ble det gitt spesiell opplæring om demens til støttekontaktene. Kommuner som oppga at støttekontaktene hadde deltatt på pårørendeskole eller Demensomsorgens ABC, ble regnet inn i gruppen med tilbud om spesiell opplæring om demens. I 114 kommuner (41,0 prosent) ble det gitt andre opplæringstilbud til støttekontaktene. Det var 22 kommuner som både ga spesiell opplæring om demens og annen opplæring til støttekontaktene for denne gruppen. Det betyr at det totalt var 147 kommuner (52,9 prosent) som hadde en eller annen form for opplæringstilbud til støttekontakter for personer med demens (tabell 5.8). Tabell 5.8. Kommuner med gjennomført opplæring for støttekontakter til personer med demens. Antall (%) (n=278) Opplæring Antall (%) Spesiell opplæring om demens 55 (19,8) Annen opplæring 114 (41,0) Begge typer opplæring 22 (7,9) Ikke opplæring 131 (47,1) Samtalegrupper for personer med demens På spørsmål om kommunene hadde egne samtalegrupper for personer med demens svarte i alt 27 kommuner (6,3 prosent) bekreftende på dette. Dette er nedgang fra da 35 kommuner oppga at de hadde dette tilbudet. Av de 27 var det 15 kommuner med over innbyggere og 12 av tilbudene var i kommuner med 3000 til innbyggere. Denne kartleggingen dekker kun de tilbud som kommunene har oppgitt at de har, antallet tilbud ville trolig steget noe om en hadde kartlagt denne typen tilbud som gis fra spesialisthelsetjeneste og frivillige organisasjoner i tillegg. Oppsummering «Når demensplanen er gjennomført i 2015 bør alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens, enten i eget hjem, i sykehjem eller som dagsentertilbud» (Demensplan 2015 s. 20). Satsningen på dagaktivitetstilbud, inkludert tilskuddsordningen, har bidratt til stor økning i andelen kommuner som har dagaktivitetstilbud. I 305 kommuner tilbys det nå dagaktivitetstilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens og antall personer som mottar tilbudet er nær doblet fra kartleggingen i Det er fortsatt en vei å gå for at alle kommuner kan tilby dagaktivitetstilbud før det, etter politiske føringer, vil bli lovfestet fra 1. januar Det er også behov for å øke antall plasser betydelig. Med kapasiteten i de tilbud som er i drift per i dag, får i beste fall bare hver sjette hjemmeboende person med demens et tilbud om dagaktivitetstilbud selv om hver plass i gjennomsnitt gir tilbud til 1,8 brukere. Vi vet fra intervju av pårørende i forbindelse med utviklingsprogrammet om dagaktivitetstilbud i demensplanen, at antall dager personen med demens er i tilbudet per uke, er av stor betydning for pårørendes opplevelse av avlastning (Taranrød 2011). Når det ved denne kartleggingen i snitt er 1,8 brukere per plass og bare 38 prosent av de eksisterende plassene har åpent fem dager per uke, vil antall timer den enkelte brukeren får fra tilbudet være begrenset. For de 451 dagtilbudene som er registrert er gjennomsnittlig åpningstid 20,5 timer per uke

126 Antall plasser per tilbud varierer betydelig. I større kommuner viser kartleggingen enkelttilbud med 20 til over 40 daglige brukere. Det er grunn til å anta at det her deles opp i mindre grupper i forbindelse med aktiviteter. Samlet er det i gjennomsnitt 6,3 plasser per tilbud. Det er fortsatt slik at en stor andel av tilbudene er knyttet opp mot institusjoner. Over halvparten av plassene er organisert i tilknytning til sykehjem. I tillegg er nærmere 20 prosent knyttet til bokollektiv for personer med demens i omsorgsboliger. Det har vært en positiv økning i tilbud organisert under inn på tunet / grønn omsorg, men fortsatt er det under seks prosent av plassene som gis i slike tilbud. Nærmere 16 prosent av plassene er i tilbud som er organisert i lokaler uten tilknytning til helse- og omsorgsinstitusjoner. Dette antas å være hensiktsmessig for å rekruttere personer med demens som er i en tidlig fase av sykdomsutviklingen. Bemanningen i dagaktivitetstilbudene varier svært mye. Dette kan henge sammen med type tilbud og brukernes behov for bistand. Uansett vil tilbud med bare en ansatt til stede kunne være sårbare. I alt 70 av de tilbudene vi har opplysninger om, hadde bare en ansatt til stede i åpningstiden, en tredel av disse tilbudene hadde fra 5 til 10 brukere. Gjennomsnittet for alle tilbudene var 3,5 brukere per ansatt til stede i tilbudet. Det synes som om kommunene har valgt å satse på opplæring av ansatte i dagaktivitetstilbudene. I nærmere 90 prosent av tilbudene er det gitt opplæring om demens i perioden I nær tre firedeler av tilbudene har ansatte deltatt i virksomhetsintern opplæring med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Det er til dels stor variasjon med hensyn til egenandeler som kreves fra brukerne. Selv om dette avhenger av hvordan tilbudet defineres ved tildeling, vil det nok fra brukernes side kunne oppleves merkelig, og en mer ensartet praksis kan med fordel tilstrebes. Antall kommuner som tilbyr støttekontakt til personer med demens har bare økt med fem prosent siden forrige kartlegging. Bare 20 prosent av kommunene ga opplæring om demens til disse støttekontaktene. Tilbud om samtalegrupper for personer med demens blir nå tilbudt fra 27 kommuner og dette er en nedgang fra forrige kartlegging. Her ville trolig antall tilbud steget en del dersom tilbud som gis fra spesialisthelsetjeneste og frivillige organisasjoner hadde vært kartlagt

127 KAPITTEL 6 Tilbud til pårørende I Demensplan 2015 er en av målsettingene at pårørendeskoler og samtalegrupper skal bli til gjengelig i hele landet i løpet av planperioden. Som et ledd i denne satsingen ble det treårige utviklingsprogrammet «Tilbud til pårørende pårørendeskoler og samtalegrupper» gjennomført i perioden Målsettingen for en pårør - endeskole er å gi pårørende støtte til å mestre de praktiske og følelsesmessige omstillingene og utfordringene som følger med omsorgen for en person med demens, og konseptet innebærer undervisning i kombinasjon med gruppesamtaler (Hotvedt 2010). I 2011 bevilget Stortinget ekstra midler for å oppnå målsettingen i demensplanen. Nasjonal kompe tansetjeneste for aldring og helse og Nasjonal foreningen for folkehelsen fikk i oppdrag fra Helse direktoratet å gjennomføre satsingen. Prosjekt ledelsen er lagt til Aldring og helse, som admini strerer det øremerkede tilskuddet på vegne av Helsedirektoratet. Pårørendeskoler og andre kurstilbud I alt 289 kommuner (67,5 prosent) gjennomførte pårørendeskole i 2013 og/eller 2014, 167 kommu - ner gjennomførte pårørendeskole både i 2013 og i I 86 kommuner (20,1 prosent) hadde de andre kurstilbud (temakvelder og ulike kurs og samlinger) for pårørende til personer med demens. I alt 61 kommuner hadde begge tilbudene. Dette betyr at til sammen 314 kommuner (73,4 prosent) enten hadde pårørendeskoler, andre kurs eller tilbud om begge deler (tabell 6.1). I disse tallene er Oslo tatt med som en kommune, Oslo hadde bydelsovergripende pårørendeskole både i 2013 og 2014 og i tillegg gjennomførte seks bydeler egne pårørendeskoler i 2013 og/eller I 2007 var det 49 kommuner (11,4 prosent) som hadde pårørendeskole og/eller andre kurstilbud for pårørende til personer med demens. Fram til kartleggingen i var det en markant økning i tilbudet. I alt 247 kommuner (57,4 prosent) opplyste da at de hadde pårørendeskole og/eller annet kurstilbud. Ved kartleggingen i 2014 hadde antallet økt med ytterligere 67 kommuner til 314. Tilbud drevet av frivillige Ved kartleggingene i 2007 og ble det i tillegg til innsamling av informasjon fra kom - munene, foretatt en undersøkelse der lokale demensforeninger ble forespurt om hva slags tilbud som ble drevet i deres regi. Det viste seg at noen av tilbudene som da ble drevet av de lokale demensforeningene, ikke ble fanget opp av kom - munekartleggingen. I 2014 har det ikke blitt gjennomført en egen undersøkelse av tilbud gitt

128 fra de lokale demensforeningene. Det er derfor en mulighet for at tilbud ikke er fanget opp. Vi tror imidlertid at tilskuddsordningen, der det i hovedsak er kommunene som står som søkere selv om arbeidet utføres i samarbeid med frivillige organisasjoner, har ført til at de fleste tilbud har blitt registrert. Tabell 6.1. Kommuner med pårørendeskoler, andre kurstilbud og samtalegrupper for pårørende. Antall (%) 2007 (n=430) (n=430) 2014* (n=428) Pårørendeskole 20 (4,7) 163 (37,9) 289 (67,5) Andre kurstilbud 31 (7,2) 129 (30,0) 86 (20,1) Har enten pårørendeskole, andre kurstilbud eller begge tilbud 49 (11,4) 247 (57,4) 314 (73,4) Samtalegruppe 41 (9,5)** 85 (19,8) 133 (31,1) * Denne undersøkelsen omfatter kun data fra undersøkelsen rettet til kommunene. I 2007 og 2011 ble det i tillegg gjennomført egne undersøkelser til demensforeninger om deres aktivitet. Dette er ikke gjort i ** Inkludert tre kommuner som hadde tilbud for pårørende og personer med demens sammen. Tabell 6.2. Ansvarlige for opplæringstilbud til pårørende. Antall (%) Pårørendeskoler (n=289) Andre kurstilbud (n=85)* Kommunen alene 53 (18,3) 13 (15,3) Interkommunalt samarbeid 69 (23,9) 6 (7,0) Frivillige organisasjoner alene 13 (4,5) 20 (23,5) Frivillige organisasjoner i samarbeid med kommune 43 (14,9) 14 (16,6) Interkommunalt sammen med frivillige organisasjoner 51 (17,7) 12 (14,1) Interkommunalt sammen med spesialisthelsetjenesten 3 (1,0) 0 Interkommunalt i samarbeid med frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjenesten 29 (10,0) 3 (3,5) Kommunen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten 14 (4,8) 5 (5,9) Kommunen i samarbeid med frivillige og spesialisthelsetjenesten 8 (2,8) 4 (4,7) Andre 6 (2,1) 8 (9,4) * En kommune besvarte ikke dette spørsmålet

129 Drift av pårørendeskoler og andre kurs Der var flere modeller med drift av pårørendeskoler der frivillige organisasjoner var medvirkende. Totalt omfattet dette nesten halvparten av pårørendeskolene. Frivillige organisasjoner hadde eneansvar for drift i 4,5 prosent av tilbudene. Kommunene hadde eneansvar for drift av 18,3 prosent av pårørendeskolene. Mange kommuner rapporterte om interkommunalt samarbeid om pårørendeskoler (52,6 prosent), noen av disse også i samarbeid med frivillige organisasjoner. I 18,6 prosent av kommunene med tilbud, hadde de samarbeid med spesialisthelsetjenesten, også dette ofte i samarbeid med andre kommuner og frivillige organisasjoner. Andre samarbeidspartnere var fylkesmanns embetene og den norske kirke (tabell 6.2). I drift av andre kurs var frivillige organisasjoner den største aktøren. Mange hadde temakvelder eller kurs i regi av lokal demensforening. Andre samarbeidspartnere er beskrevet som tilbud fra spesialisthelsetjenesten eller landsdekkende tilbud. De landsdekkende tilbudene, som ble nevnt, var Møteplass for mestring og Tid til å være ung? Begge disse tilbudene, som retter seg mot yngre personer med demens og deres pårørende, er tiltak som omfattes av pårørendesatsingen og tilskuddsordningen under Demensplan Samtalegrupper for pårørende I 133 kommuner (31,1 prosent) var det egne samtalegrupper for pårørende til personer med demens (tabell 6.1). Kommunene hadde eneansvar for samtalegruppene i 36,7 prosent av tilbudene, frivillige organisasjoner var samarbeidspartner i halvparten av samtalegruppetilbudene (51,1 prosent) og hadde eneansvar for 17,3 prosent av tilbudene. I 21,1 prosent av tilbudene var det interkommunalt samarbeid, også her var det flere som hadde samarbeid med frivillige organisasjoner. Ved kartleggingen i 2007 var det 41 kommuner (9,5 prosent) som hadde samtalegruppe for pårørende, siden da har det vært en jevn økning. I hadde tallet økt med 44 kommuner til 85 (19,8 prosent) og frem til denne kartleggingen hadde det økt med ytterligere 48 kommuner til 133 (31,1 prosent). Av kommunene som hadde samtalegrupper for personer med demens var det 122 som også hadde pårørendeskole eller annet kurstilbud. Andre tilbud til pårørende Det var 72 kommuner (16,8 prosent) som hadde andre tilbud til pårørende. Mange steder var dette tilbud om pårørendecafe som er treffsted for personer med demens og deres pårørende. Noen steder var det et eget kulturtilbud på pårørendecafeen. I tillegg til å være et sted å møte andre i samme situasjon, er cafeen et sted å hente informasjon og kunnskap om demens og hjelpeordninger. Noen kommuner arrangerte turgrupper og noen få hadde egen demenstelefon og ressurssenter der pårørende kunne henvende seg. Et annet tilbud som ble hyppig beskrevet under «andre tilbud til pårørende» var individuelle samtaler. Ansvaret for slike samtaler var mange steder hos demensteam, demenskoordinator eller ansatte ved dagaktivitetstilbud for personer med demens. Oppsummering En målsetting i Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper skal bli tilgjengelig for pårørende i hele landet i løpet av planperioden. Satsingen på dette området og tilskuddsordningen har bidratt til at det har vært en stor økning i kommuner som tilbyr pårørendeskole. I alt 289 kommuner gjennomførte pårørendeskole i 2013 og/eller Samtalegrupper tilbys som en del av konseptet i pårørendeskolen og i tillegg oppga 133 kommuner at de hadde egne samtalegrupper for pårørende til personer med demens

130 KAPITTEL 7 Tilrettelagte botilbud for personer med demens Sykehjemsplasser I denne som ved tidligere kartlegginger, er kom - munene spurt om antall sykehjemsplasser. Kart - leggingen viser en liten nedgang siden forrige kartlegging ( ) i dekningsgrad beregnet i forhold til befolkningen 80 år og eldre. Det har vært lignende utvikling siden første kartlegging i (tabell 7.1). I samme periode har det vært en stor utbygging av omsorgsboliger som frittstående leiligheter, men også som gruppe - boliger til personer med demens. Om tallmaterialet Alle tallene i denne rapporten bygger på hva kommunene har svart. Når det gjelder plasser på sykehjem har kommunene i alle undersøkelsene, oppgitt et noe lavere tall enn det Statistisk sentral - byrå (SSB) oppgir. Dette avviket er større i denne undersøkelsen enn tidligere. Mens kommunene oppgir at de har sykehjemsplasser oppgir SSB Videre oppgir SSB at omtrent ti prosent av plassene er på private sykehjem (private plasser). Det er sannsynlig at noe av forskjellen Tabell 7.1. Sykehjemsplasser og dekningsgrad for befolkningen 80 år og eldre * ** 2014*** Sykehjemsplasser Befolkningen Dekningsgrad 18,7 % 18,6 % 18,0 % 18,1 % 17,6 % 17,5 % * Tallene er fra 397 kommuner som svarte på undersøkelsen i Statistisk sentralbyrå oppgir totalt antall sykehjemsplas - ser i 2008 i alle landets kommuner til plasser. Samlet befolkning 80 år og eldre, i alle landets kommuner var i personer. ** Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2010 var totalt sykehjemsplasser i alle landets kommuner. Det er et avvik mellom hva kommunene svarer og i denne undersøkelsen og hva SSB oppgir på 0,05 %. Dette påvirker ikke beregning av dekningsgraden. *** Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2013 var sykehjemsplasser i alle landets kommuner. Ved å legge dette tallet til grunn er det en dekningsgrad på 18,3 prosent i

131 mellom hva kommunene oppgir og de SSB oppgir, kan forklares i at kommunene ikke har helt oversikt over private plasser og at de kun oppgir de plassene de kjøper på tidspunktet for undersøkelsen. Når det gjelder antall personer med demens, er det slik vi har beskrevet i kapitlet om dagaktivitetstilbud, en viss usikkerhet. Forekomsttallene som er benyttet i Demensplan 2015 og i de tidligere rapportene, bygger på internasjonale undersøkelser som er relativt gamle (Ott, et al. 1995). Ved å benytte forekomsttallene sammen med SSBs oversikter over befolkningens sammensetning, har vi beregnet forekomst av demens i befolkningen. Ved utgangen av 2014 vil forekomst av demens, ut fra en slik beregning, være om lag for personer 65 år og eldre. Ved tidligere kartlegginger har vi lagt til grunn at om lag halv parten av disse er i institusjon. Personer med demens under 65 år er ikke medregnet. Norske studier (Selbæk et.al. 2007) viser at omtrent 80 prosent av pasientene på sykehjem har demens. Bruker vi tallene fra SSB over antall sykehjemsplasser , gir dette ca personer for 2013, i tillegg viser denne kartleggingen at det er om lag personer med demens i tilrettelagte bokollektiv for personer med demens i omsorgsboliger. Dette gir til sammen Både antall sykehjemsplasser og antall personer med demens vil dermed være noe usikre. Vi har derfor valgt å legge mindre vekt på beregninger av dekningsgrad når det gjelder tilbud i denne rapporten. Samlet botilbud tilrettelagt for personer med demens Av landets 428 kommuner var det 396 (92,5 prosent) som hadde enten skjermet enhet for personer med demens eller tilrettelagte bokollektiv i omsorgsbolig. I alt 80 kommuner hadde både skjermede enheter og tilrettelagte bokollektiv. I tillegg hadde ni kommuner andre botilbud tilrettelagt for personer med demens, disse kommunene hadde i tillegg skjermet enhet og/eller bofellesskap for personer med demens. De andre botilbudene besto av små sykehjemsavdelinger som ikke ble oppgitt som skjermet enhet, tilbud i egne leiligheter med heldøgns bemanning og tilbud om forsterket skjerming i tilknytning til en bolig for personer Tabell 7.2. Tilrettelagte plasser for personer med demens samlet. Plasser i skjermet enhet (SE) Plasser i forsterket skjermet enhet (FSE) Plasser i bokollektiv i omsorgsboliger Annet tilrettelagt botilbud * Antall plasser samlet * I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene

132 med utviklingshemning. Til sammen utgjorde dette 52 plasser som telles under «annet tilrettelagt botilbud», en svak tilbakegang fra da 65 plasser ble oppgitt i denne kategorien. Det kan også være at kommunene har tilbud som er tilpasset personer med demens som spørreskjemaene i disse undersøkelsene ikke har fanget opp. Eksempler på dette er døgntilbud til enkeltpersoner i egen bolig eller leilighet i omsorgsbolig der boligen ikke er en del av et tilrettelagt tilbud, men der tjenesten prøver å dekke personens spesielle behov. Det var 12 personer som fikk slikt tilbud i denne undersøkelsen, men det er mulig at spørsmålstillingen gjør at dette ikke fanges opp. Tabell 7.2 viser at det samlet har vært en liten økning i antall plasser tilrettelagt for personer med demens. Det er registrert 652 (5,7 prosent) flere plasser enn ved kartleggingen Dette er en betydelig mindre økning enn hva vi har sett i periodene mellom tidligere kartlegginger. Hvis vi legger til grunn samme måte å beregne dekningsgrad som ved tidligere kartlegginger og holder fast ved at 50 prosent av personer med demens bor i institusjon, tilsvarer dette en dekningsgrad på 33,5 prosent mot 32,5 ved kartleggingen i Skjermede enheter I de tidligere kartleggingene har andelen kommuner med tilbud om skjermet enhet økt mellom hver undersøkelse, denne gangen var det en liten nedgang fra at 87,9 prosent av kommunene hadde tilbud i til 87,4 prosent i En del kommuner som ikke hadde skjermet enhet, hadde bokollektiv i omsorgsbolig, dette utgjorde fem prosent av alle kommuner. Det vil si at til sammen 92,9 prosent av alle kommuner hadde et døgntilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens. Skjermet enhet i sykehjem er den vanligste formen for tilrettelagte botilbud for denne pasientgruppen. I alt 81,8 prosent av tilrettelagte plasser er i skjermet og forsterket skjermet enhet i sykehjem. Totalt antall plasser i skjermet enhet for personer med demens har økt jevnt fra kartlegging til kartlegging, men denne økningen er betydelig mindre nå enn ved tidligere undersøkelser. For skjermet og forsterket skjermet enhet samlet er økningen 4,9 prosent. Størst i prosent er økningen i antall plasser i forsterket skjermet enhet, 42,7 prosent eller 164 plasser. Økningen i plasser i vanlig skjermet enhet er 3,3 prosent eller 296 plasser (tabell 7.3). Tabell 7.3. Skjermede enheter* for personer med demens ** Andel kommuner med SE 70,1 % 80,0 % 84,8 % 86,9 % 87,9 % 87,4 % SE plasser i sykehjem 13,3 16,4 % 20,7 % 23,2 % 24,1 % 25,5 % Antall plasser i skjermede enheter ** Sykehjemsplasser * I skjermede enheter (SE) i denne tabellen inngår både ordinære skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter. ** I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tall i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene

133 Det har og vært en jevn økning i andelen sykehjemsplasser som er definert som skjermet i de tidligere undersøkelsene, men i kartleggingen fra og denne gangen var denne økningen mindre. Fra til 2014 økte andelen bare fra 24,1 til 25,5 prosent. To store kommuner oppga at de ikke hadde skjermede enheter, men at de hadde sykehjemsplasser tilrettelagt for personer med demens, ut fra dette er det valgt å ta med de enhetene som kan passe inn etter sykehjemsforskriftene. Etter at spørreskjemaene var mottatt ble det tatt kontakt med flere av sykehjemmene i disse kommunene for å undersøke hvor mange beboere det var på de enkelte avdelingene og enheter med fire til 12 beboere ble inkludert. Tabell 7.4. Andel kommuner med SE (inkludert FSE) etter fylke i perioden 1996/1997 til Prosent. Fylke * Østfold 50,0 77,8 83,3 88,9 100,0 100,0 Akershus 77,3 77,3 90,9 95,5 95,5 95,5 Oslo (bydeler) 84,0 96,0 96,3 93,3 93,3 100,0 Hedmark 81,8 90,9 100,0 100,0 100,0 95,5 Oppland 92,3 96,2 96,2 100,0 100,0 80,8 Buskerud 61,9 76,2 76,2 73,7 76,2 76,2 Vestfold 100,0 100,0 92,9 91,7 92,9 92,9 Telemark 72,2 83,3 72,2 78,6 83,3 94,4 Aust-Agder 80,0 66,7 86,7 92,9 100,0 93,3 Vest-Agder 80,0 86,7 93,3 78,6 80,0 100,0 Rogaland 76,9 65,4 85,2 82,6 80,8 80,8 Hordaland 55,9 79,4 84,8 79,3 78,8 78,8 Sogn og Fjordane 73,1 88,5 84,6 84,0 96,2 88,5 Møre og Romsdal 65,8 78,9 81,6 90,9 91,7 91,7 Sør-Trøndelag 76,0 84,0 96,0 100,0 96,0 92,0 Nord-Trøndelag 58,3 79,2 79,2 91,3 91,7 87,0 Nordland 68,9 80,0 84,4 75,6 75,0 81,8 Troms 76,0 76,0 76,0 91,7 96,0 87,5 Finnmark 31,6 52,6 68,4 70,6 68,4 73,7 Hele landet 70,1 80,0 85,0 86,9 87,9** 87,4** * I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene ** I summen telles Oslo som en kommune

134 Forsterkede skjermede enheter Stadig flere kommuner oppretter forsterkede skjermede enheter for personer med demens som har store atferdsmessige og psykologiske tilleggsproblemer. Ved kartleggingen i var det 48 kommuner som hadde et slikt tilbud, i 2014 kartleggingen har tallet steget til 71. Kommunene som hadde forsterkede skjermede enheter, bortsett fra to, hadde også tilbud om vanlig skjermet enhet. Totalt var det 114 forsterkede skjermede enheter i Norge fordelt på alle fylkene, Oslo inkludert. Samlet var det 548 plasser i disse enhetene. I Oslo var det forsterket skjermet enhet ved åtte sykehjem plassert i syv ulike bydeler. Oslo hadde 15 forsterkede skjermede enheter med til sammen 92 plasser. Utenom Oslo som oppga at de tar i mot pasienter fra andre bydeler, var det bare en kommune som hadde pasienter fra andre kommuner enn sin egen på den forsterkede enheten. Fylkesvis oversikt Ser en på skjermet enhet og forsterket skjermet enhet samlet etter fylke (tabell 7.4) var det tre fylker med skjermede enheter i alle kommunene. Dette var Østfold, Vest-Agder og Oslo. I Oslo hadde minst ett av sykehjemmene i hver bydel skjermet enhet. Hordaland, Buskerud og Finnmark hadde lavest andel kommuner med skjermede enheter. Vest-Agder og Sør-Trøndelag hadde størst andel av sykehjemsplasser som skjermet enhet, begge fylkene med 38 prosent. Hordaland, Oslo og Telemark hadde lavest andel med under 20 prosent av sykehjemsplassene definert som skjermede enheter. På landsbasis var det 25,5 prosent av sykehjemsplassene som var ved skjermede enheter (tabell 7.5). Tabell 7.5. Andel sykehjemsplasser som SE (inkludert FSE) etter fylke. Rangert etter 2014 tall. Prosent. Fylke * Vest-Agder 32,2 32,7 38,3 38,6 Sør-Trøndelag 21,8 30,8 32,7 38,1 Nordland 21,3 24,7 26,8 32,9 Aust-Agder 28,9 31,9 32,9 32,0 Vestfold 20,4 32,1 24,9 29,8 Rogaland 28,2 29,3 26,4 28,7 Troms 21,7 25,9 29,3 27,2 Hedmark 20,9 23,2 25,6 26,1 Buskerud 20,0 20,2 21,4 24,9 Sogn og Fjordane 25,7 25,7 27,8 24,4 Østfold 18,6 25,2 24,2 23,1 Nord-Trøndelag 18,5 21,5 21,9 23,0 Møre og Romsdal 20,9 20,4 21,2 22,9 Akershus 16,5 18,1 17,9 22,4 Finnmark 19,9 17,5 24,7 21,6 Oppland 21,3 24,5 25,2 21,5 Hordaland 20,2 26,3 22,5 21,5 Oslo 15,9 14,3 19,1 19,8 Telemark 16,2 17,2 16,2 18,1 Hele landet 20,7 23,2 24,1 25,5 * I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen, alle tallene i denne kolonnen gjelder derfor for de 397 kommunene

135 Størrelse på skjermede enheter Noen kommuner hadde oppgitt skjermede enheter som var større en de 12 plassene som sykehjemsforskriftene angir. Disse kommunene ble kontaktet og i de fleste tilfellene var dette avdelinger som var delt i flere mindre enheter. Antall plasser i skjermet enhet varierte fra små enheter på fire beboere til større enheter med opp til 12 beboere. Som det vises i figur 7.1 var det to skjermede enheter med tre beboere, den ene tilhørte en kommune med under innbyggere og den andre var en liten enhet med eget oppholdsrom samlokalisert med en somatisk avdeling. Det var også noen få enheter med opp til 20 plasser, dette var enheter som var delt mesteparten av tiden. Hvordan de ble delt inn i grupper varierte noe, og vi mangler sikre tall på gruppestørrelsen. Siden dette var så få enheter påvirker ikke disse tallene gjennomsnittsberegningen. Som hovedregel var det fire til 12 plasser i enhetene og godt over halvparten hadde sju eller åtte plasser. I gjennomsnitt hadde en skjermet enhet 7,9 plasser, dette tallet var nesten identisk med funn både i kartleggingen fra og Ved de 114 forsterkede skjermede enhetene var det fra en til 10 plasser. Det var 12 enheter som kun hadde en beboer, her kommenterer flere at dette tilbudet ble benyttet ved behov og det ble bemannet opp eller ned etter behov. Ved 32 enheter var det fire beboere, 16 enheter hadde fem og 16 hadde seks beboere. Det var 12 enheter med åtte beboere, tre enheter med ni beboere og tre enheter med ti beboere. Gjennomsnittlig størrelse på de forsterkede skjermede enhetene var 4,8 plasser. Figur 7.2. For de større forsterkede skjermede enhetene oppga kommunene i ulik grad mulighet for videre inndeling. I denne kartleggingen ble avdelinger med åtte beboere der disse var delt i to grupper med adskilte oppholdsrom og adskilte kjøkken, telt som to enheter. Noen steder som enheter på beboere og noen steder beboere. De avdelingene som hadde liten mulighet for videre inndeling, eventuelt kunne skjerme en til to beboere på en liten stue eller ha en-til-en oppfølging av beboer på rommet, ble telt som en avdeling her. Slik det fremstår med bakgrunn i de tilleggsopplysninger som er hentet inn, legger kommunene både størrelse på avdeling, bemanningstetthet og Antall plasser i SE Antall plasser i FSE Figur 7.1. Skjermede enheter etter størrelse. (n=1173) Figur 7.2. Forsterkede skjermede enheter etter størrelse. (n=114)

136 mulighetene for individuell skjerming til grunn når de kaller tilbudet for forsterket skjermet enhet. Bemanning i skjermede enheter Bemanningen ved de ulike skjermede enhetene varier og det kan være vanskelig å sammenligne bemanning fra sted til sted. Her ble det valgt å se på hvor mange pasienter det var per ansatt på de ulike vaktene. Informasjon om bemanning ble rapportert fra 1169 av de 1173 enhetene. I gjennomsnitt var det 3,1 pasienter per ansatt på dagvakt i ukedagene. De tidligere kartleggingene fra og frem til nå viser alle ca. tre pasienter per ansatt på dagvakt. På kveldsvakt i ukedagene var det 3,9 pasienter per ansatt. I helgene var det i gjennomsnitt 3,6 pasienter per ansatt på dagvakt og 4,0 på kveldsvakt. Dette er og likt med tidligere kartlegginger. Ved 1170 skjermede enheter opplyste de om organisering av nattevakt. Av disse hadde 994 (85,0 prosent) delt nattevakt med andre avdelinger og 176 (15,0 prosent) hadde egen nattevakt. Ved kartleggingen i var det 22,1 prosent av avdelingene som hadde egen nattevakt. Legetjenester ved skjermet enhet Det var 1118 skjermede enheter som besvarte spørsmålet om legedekning. I gjennomsnitt var det 2,4 timer legedekning per avdeling per uke. Fordelt på alle pasientene i disse skjermede enhetene blir dette et snitt på litt over 18 minutter per pasient per uke. I kartleggingen fra var legedekningen ganske lik denne kartleggingen med 2,4 timer legedekning per avdeling og 19 minutter per pasient per uke. I kartleggingen fra 2008 var det 1,9 legetimer per avdeling og 14 minutter per pasient per uke. Siden den markante økningen fra 2008 til har legedekningen holdt seg på samme nivå mellom kartleggingene. Vurdering av samtykkekompetanse i skjermet enhet På spørsmål om det var ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompetanse oppga 54,7 prosent av de skjermede enhetene at de hadde dette som fast rutine ved innflytting. Til sammen 55,1 prosent hadde regelmessige vurderinger av dette og 77,9 prosent vurderte det ved behov. Disse tallene er noe overlappende siden flere oppga at de både hadde vurdering av samtykkekompetanse ved innflytting og/eller regelmessig og ved behov. Prosedyrer for vurdering av verge i skjermet enhet For 1157 skjermede enheter ble det svart på spørsmål om prosedyre for vurdering av verge til sine beboere. Ved 479 enheter (41.4 prosent) hadde de fast prosedyre for å vurdere behovet for verge ved innflytting, 692 enheter (59,8 prosent) hadde etablert verge for noen beboere uten at det var fast rutine. Ved 37 enheter (3,2 prosent) hadde ingen av beboerne verge. På dette spørsmålet hadde flere enheter krysset av på mer enn ett av svaralternativene og summen går derfor ikke opp i 100 prosent. Tilrettelagt uteareal ved skjermet enhet Kommunene ble spurt om det var tilrettelagt uteareal ved de skjermede enhetene. Med tilrettelagt uteareal menes hageanlegg tilrettelagt for fysisk og sosial aktivitet og sanseopplevelser. Det skal være avgrenset for å hindre at beboerne går seg bort, og det skal være tatt spesielt hensyn til personer med kognitiv svikt og demens. Ved 991 enheter (86,2 prosent) hadde de tilrettelagt uteareal og av disse var det 819 (82,6 prosent) som svarte at det var direkte utgang til utearealet fra enheten. Det er første gang dette spørsmålet er med i kartleggingen

137 Bemanning i forsterkede skjermede enheter Ved forsterket skjermet enhet har vi informasjon om bemanning fra 102 av de 114 enhetene. I gjennomsnitt var det to pasienter per ansatt på dagvakt i ukedagene, på kveldsvakt var det i snitt 2,2 pasienter per ansatt. På dagtid i helgene var det 2,1 pasienter per ansatt på dagtid og 2,3 på kveldstid. Kartleggingen i viste lik bemanning som i denne undersøkelsen på dagvakt, men noe lavere bemanning på kveld og helg, med snitt på 2,5 pasienter på kveld og 2,3 på dagtid i helg. Kartleggingen i 2008 viste noe bedre bemanning med 1,9 pasienter per ansatt på dagvakt i ukedagene og tilsvarende tall som i denne kartleggingen på kveldsvakter og helg. Sammenlignet med skjermet enhet har forsterket skjermet enhet bedre bemanning per pasient og mye av forsterkningen ligger nettopp i høyere bemanning. Alle de 114 enhetene ga informasjon om organisering av nattevaktene. Til sammen 41 enheter (36,0 prosent) hadde egen nattevakt og 73 (64,0 prosent) hadde delt nattevakt med annen avdeling. Ved forrige kartlegging ( ) hadde 53,6 prosent egen nattevakt. I gjennomsnitt er det en pasient mindre per enhet i denne kartleggingen sammenlignet med forrige undersøkelse. Mindre enheter kan kanskje være noe av forklaringen på hvorfor andelen enheter som deler nattevakt med andre avdelinger ser ut til å ha økt. Dette tilsvarer 30 minutter legedekning per pasient. Som ved skjermet enhet er tallene også her stabile fra forrige kartlegging, da hver enhet i gjennomsnitt hadde 2,6 timer legedekning mens dekning per pasient var noe lavere med 25 minutter. I kartleggingen fra 2008 var tilsvarende tall 2,2 timer per avdeling og 22 minutter per pasient. Vurdering av samtykkekompetanse i forsterket skjermet enhet På spørsmål om det var ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompetanse oppga 59,6 prosent av de forsterkede skjermede enhetene at de hadde dette som fast rutine ved innflytting. Til sammen 69,3 prosent hadde regelmessige vurderinger av dette og 70,2 prosent vurderte det ved behov. Disse tallene er noe overlappende siden flere oppga at de både hadde vurdering ved innflytting og/eller regelmessig og ved behov. Prosedyrer for vurdering av verge i forsterket skjermet enhet For 111 forsterkede skjermede enheter ble det svart på spørsmål om de hadde prosedyre for vurdering av verge til sine beboere. Ved 37 enheter (33,3 prosent) hadde de fast prosedyre for å vurdere behovet for verge ved innflytting, 77 enheter (69,4 prosent) hadde etablert verge for noen beboere, men det var ingen fast rutine. Ved to enheter (1,8 prosent) hadde ingen av beboerne verge. På dette spørsmålet hadde flere enheter krysset av på mer enn ett av svaralternativene og summen går derfor ikke opp i 100 prosent. Legetjenester ved forsterket skjermet enhet Det ble oppgitt legedekning ved 107 av de 114 forsterkede skjermede enhetene. I gjennomsnitt hadde hver enhet 2,5 timer legedekning per uke. Tilrettelagt uteareal ved forsterket skjermet enhet Kommunene ble spurt om det var tilrettelagt uteareal ved de forsterkede skjermede enhetene. Ved 98 enheter (86,0 prosent) hadde de tilrettelagt

138 uteareal og av disse var det 70 (61,4 prosent) som hadde direkte utgang til utearealet fra enheten. Kompetanse Ansattes utdanningsbakgrunn ved skjermet og forsterket skjermet enhet presenteres i figur 7.3 og 7.4. Ved kartleggingen ble kommunene bedt om å angi bemanning i årsverk oppgitt i prosent. Oversikten viser dermed ikke antall personer, med aktuell utdanning, med hvor stor andel av samlede årsverk som innehar den aktuelle utdanningen. 5) 1,9% 6) 0,5% 4) 4,7% 3) 23,1% 7) 8,4% 2) 7,5% 8) 1,5% 1) 52,4% 1) Helsefagarbeider 2) Helsefagarbeider v.u. 3) Sykepleiere 4) Sykepleiere v.u. 5) Vernepleiere 6) Vernepleiere v.u. 7) Uten helsefaglig utdanning 8) Annet Ved både skjermet enhet og forsterket skjermet enhet er helsefagarbeidere (inkluder hjelpepleiere og omsorgsarbeider) og sykepleiere de største yrkesgruppene. Ved skjermet enhet (figur 7.3) var 59,9 prosent av årsverkene dekket av personell med helsefagarbeiderutdanning, 12,5 prosent av disse med fagskole eller videreutdanning i demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 27,8 prosent av årsverkene var dekket av personell med sykepleierutdanning, av disse 16,9 prosent med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 2,4 prosent av årsverkene dekkes av vernepleierutdannet personell, 20,5 prosent av disse med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 8,4 prosent av årsverkene dekkes av personell uten helsefaglig utdanning. Til sammen 1,5 prosent av årsverkene i skjermet enhet ble dekket av personer andre utdanninger. Disse kunne ha utdanning som blant annet aktivitør, ergoterapeut, fysioterapeut, kulturarbeider, musikkterapeut, psykolog, sosionom, miljøterapeut eller innen pedagogikk. Figur 7.3. Ansattes utdanning, skjermet enhet. Prosent av antall årsverk. Gjennomsnitt. (Opplysningene omfatter 1125 enheter) 6) 1,3% 5) 6,3% 4) 6,2% 3) 19,5% 7) 9,5% 8) 1,0% 2) 10,1% 1) 46,0% 1) Helsefagarbeider 2) Helsefagarbeider v.u. 3) Sykepleiere 4) Sykepleiere v.u. 5) Vernepleiere 6) Vernepleiere v.u. 7) Uten helsefaglig utdanning 8) Annet Figur 7.4. Ansattes utdanning, forsterket skjermet enhet. Prosent av antall årsverk. Gjennomsnitt. (Opplysningene omfatter 102 enheter) Ved forsterket skjermet enhet (figur 7.4) var 56,1 prosent av årsverkene dekket av personell med helsefagarbeiderutdanning, 17,9 prosent av disse med fagskole eller videreutdanning i demens,

139 geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 25,7 prosent av årsverkene var dekket av personell med sykepleierutdanning, av disse 24,2 prosent med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 7,6 prosent av årsverkene dekkes av vernepleierutdannet personell, 17 prosent av disse med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. Gruppen med annen utdanning i forsterket skjermet enhet utgjorde bare en prosent av samlede årsverk. Her nevnes ergoterapeut og miljøterapeut som yrkesbakgrunn. Andel uten helsefaglig utdanning var 9,5 prosent ved forsterket skjermet enhet. Kommunene ble spurt om ansatte i skjermet og forsterket skjermet enhet hadde gjennomført opplæring i perioden Informasjon ble innhentet fra 1139 skjermede enheter og alle de 114 forsterkede enhetene. Ansatte ved 993 (79,2 prosent) enheter hadde gjennomført opplæring med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC og ansatte ved enheter (87,6 prosent) hadde mottatt annen opplæring i denne perioden. Ved 860 enheter (68,6 prosent) hadde de ansatte hatt begge typer opplæring. Ved 22 enheter (1,8 prosent) hadde det ikke vært tilbud om opplæring i denne perioden (tabell 7.6). Tabell 7.6. Opplæring for ansatte i SE og FSE. Opplæring Antall enheter* (%) ABC-opplæring 993 (79,2) Annen opplæring 1098 (87,6) Begge typer opplæring 860 (68,6) Ikke opplæring 22 (1,8) * Informasjon om opplæring er oppgitt for 1139 av 1149 SE og alle 114 FSE. Bokollektiv tilrettelagt for personer med demens I alt 102 kommuner (23,8 prosent) oppga at de hadde bokollektiv i omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Dette er samme antall kommuner som ved kartleggingen i Ni kommuner opplyste at de i tillegg hadde andre tilrettelagte botilbud for personer med demens, som ikke var skjermet enhet og/eller forsterket skjermet enhet. Dette utgjorde til sammen 52 plasser, ved forrige kartlegging var tilsvarende tall 65. I alle kartleggingene fra og med har denne type tilbud blitt færre (tabell 7.7). Fra kartleggingen i og frem til 2014 har det totale antallet plasser tilrettelagte bokollektiver for personer med demens økt med 626 plasser (39,8 prosent). Økningen har vært i tilrettelagte tilbud organisert som bokollektiv i omsorgsboliger, der antall plasser fra til 2014 har økt med 878 (69,2 prosent). Det ser ut til at de mer utradisjonelle tilbudene som ble bygget opp på slutten av 1990-tallet, etter hvert har blitt erstattet med nye tilbud som har kommet inn under tilskuddsordninger for nybygg. Fylkesvis oversikt Både i kartleggingen i og 2014 oppga 102 kommuner at de hadde bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Det var endringer i noen fylker. Trolig skyldes dette at noen kommuner har lagt ned sitt tilbud mens andre har startet opp siden forrige kartlegging. Vi vet også at sykehjemsplasser i noen kommuner har blitt omgjort til omsorgsboliger, mens det i andre kommuner har gått motsatt. I 55 av de 102 kommunene (53,9 prosent) var det to eller flere bokollektiv for personer med demens, 40 av disse 55 kommunene (39.2 prosent) hadde tre eller flere bokollektiv

140 Tabell 7.7. Tilrettelagte plasser for personer med demens i bokollektiv * Plasser i bokollektiv i omsorgsboliger Plasser i bokollektiv i aldershjem** Plasser i annet tilrettelagt botilbud Sum * I 2008 var det 397 kommuner som svarte på undersøkelsen. ** I og 2014 ble det ikke spurt om bokollektiv i aldershjem. Slike tilbud vil eventuelt fanges opp under annet tilrettelagt botilbud. Alle fylker har kommuner med tilrettelagte bokollektiv for personer med demens, men antallet varierer, fra Troms med en kommune, til 12 kommuner i Buskerud (tabell 7.8). Oslo står oppført som fylke i tabell 7.8. Her har to bydeler denne type bokollektiv, til sammen fire enheter. Buskerud, Vestfold og Telemark har tilrettelagte bokollektiv i over halvparten av kommunene. Seks fylker hadde nedgang i andel kommuner med dette tilbudet. Nordland størst med fire kommuner sammenlignet med kartleggingen i I dette fylket økte andelen kommuner med skjermet enhet i samme periode. Størrelse Det var stor spredning i antall beboere i bokollektiv for personer med demens. Det ble rapportert fra to til 34 plasser i de 259 bokollektivene. I alt 15 bokollektiv hadde 13 eller flere plasser. En del, men ikke alle, med over 12 beboere ble kontaktet for å høre om de var delt i mindre enheter. Det kan derfor tenkes at noen få av de store som ble rapportert, er delt i mindre enheter. Ved kartleggingen i 2008 ble alle bokollektiv med over 12 plasser oppringt for å høre om de var inndelt i mindre enheter, gjennomsnittlig størrelse på Tabell 7.8. Kommuner med bokollektiv tilrettelagt for personer med demens etter fylke. Antall (%) Fylke Buskerud 12 (63,2) 12 (57,1) 12 (57,1) Vestfold 3 (25,0) 8 (57,1) 8 (57,1) Telemark 7 (50,0) 9 (50,0) 9 (50,0) Østfold 9 (50,0) 7 (38,9) 8 (44,4) Rogaland 8 (34,8) 9 (34,6) 9 (34,6) Oppland 4 (16,7) 3 (11,5) 7 (26,9) Akershus 1 (4,5) 2 (9,1) 5 (22,7) Hedmark 4 (19,0) 4 (18,2) 5 (22,7) Møre og Romsdal 10 (30,3) 10 (27,8) 8 (22,2) Nord-Trøndelag 3 (13,0) 4 (16,7) 5 (21,7) Finnmark 4 (23,5) 3 (15,8) 4 (21,1) Aust-Agder 4 (28,6) 0 (0) 3 (20,0) Sør-Trøndelag 1 (4,3) 4 (16,0) 4 (16,0) Sogn og Fjordane 5 (20,0) 6 (23,1) 4 (15,4) Vest-Agder 3 (21,4) 3 (20,0) 2 (13,3) Hordaland 5 (17,2) 6 (18,2) 4 (12,1) Nordland 5 (12,2) 7 (15,9) 3 (6,8) Troms 1 (4,2) 4 (16,0) 1 (4,2) Oslo (13,3) 3 Hele landet 90 (22,7) 102 (23,7) 102 (23,8) 4 1) I 2008 var det bare 397 kommuner som svarte på undersøkelsen. 2) Det er ikke opplysninger på bydelsnivå for kartleggingene i 2008 og ) Bydeler. 4) Oslo telles om en kommune i summen for hele landet

141 enhetene var da 7,3. I 2014 kartleggingen hadde bokollektivene i gjennomsnitt 8,3 plasser. Bemanning Det ble oppgitt hvor mange ansatte som var til stede per vakt for til sammen 256 av de 259 tilbudene (tabell 7.9). På dagvakt i ukedagene var det 3,5 beboere per ansatt og på kveldstid var det 4,3 beboere per ansatt. På dagtid i helgene var det 4,1 og på kveld 4,4 beboere per ansatt. Sammenlignet med kartleggingen fra var det ingen store endringer i bemanning, litt bedre bemanning på ukedagene og på dagtid helg, men noe lavere bemanning på kveldsvakt i helgene. I 2008 var bokollektiv bemannet gjennomsnittlig likt som skjermet enhet i sykehjem, ved de to siste kartleggingene har bokollektivene rapportert noe lavere bemanning enn skjermede enheter. Ved kartleggingen i var bemanningen noe svakere enn i 2008 men bedre enn ved de to siste kartleggingene. Av 258 bokollektiv som ga informasjon om organisering av nattevakt, var det 50 (19,4 prosent) som hadde egen nattevakt i enheten, 202 (78,3 prosent) delte nattevakt med annen enhet og seks (2,3 prosent) hadde tilsyn fra hjemmesykepleien. Legetjenester ved bokollektiv i omsorgsboliger Alle de 259 bokollektivene besvarte spørsmål om organisering av legetjenester til beboerne. Ved 206 bokollektiv (79,5 prosent) brukte beboerne sin egen fastlege, ved 53 kollektiv benyttet ikke beboerne fastlegen. Det synes å være en overlapping mellom bruk av egen fastlege og bruk av lege tilknyttet bokollektivene. Ved 92 bokollektiv (35,5 prosent) hadde de avtale med egen lege som betjente alle beboerne. Av de 92 bokollektivene som hadde avtale med egen lege, besvarte 88 spørsmålet om antall timer legetilsyn per uke i enheten. I gjennomsnitt var det 2,2 timer med legetilsyn per bokollektiv per uke. Kompetanse i bokollektivene Det ble spurt om hvilken utdanning de ansatte i bokollektivene hadde og det foreligger svar fra 245 enheter. Utdanningsbakgrunn presenteres i figur 7.5. Ved kartleggingen ble kommunene bedt om å angi bemanning i årsverk oppgitt i prosent. Oversikten viser dermed ikke antall personer, med aktuell utdanning, med hvor stor andel av samlede årsverk som innehar den aktuelle utdanningen. Tabell 7.9. Antall beboere per ansatt på ulike vakter i bokollektiv for personer med demens i omsorgsboliger. Gjennomsnittsverdier. (n=256) Vakt Dagvakt ukedag 3,3 3,2 3,6 3,5 Kveldsvakt ukedag 4,2 3,8 4,5 4,3 Dagvakt helg 4,0 3,8 4,4 4,1 Kveldsvakt helg 4,1 4,1 4,3 4,

142 Ved de tilrettelagte bokollektivene (figur 7.5) var 63 prosent av årsverkene dekket av personell med helsefagarbeiderutdanning, 11,9 prosent av disse med fagskole eller videreutdanning i demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 21,3 prosent av årsverkene var dekket av personell med sykepleierutdanning, av disse 17 prosent med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. I alt 3,5 prosent av årsverkene dekkes av vernepleierutdannet personell, 22,7 prosent av disse med master eller videreutdanning innen demens, geriatri og/eller psykisk helsearbeid. Gruppen med annen utdanning i bokollektivene utgjorde bare 1,8 prosent av samlede årsverk. Her nevnes aktivitør og miljøarbeider. Andel uten helsefaglig utdanning var 10,5 prosent ved de tilrettelagte boenhetene. Kommunene ble også spurt om det var gitt opplæring til ansatte i bokollektivene i perioden Informasjon ble innhentet fra alle de 259 bokollektivene. Ansatte ved 212 enheter (81,9 prosent) hadde fått opplæring med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC og ansatte ved 211 enheter (81,5 prosent) hadde mottatt annen opplæring i denne perioden. Ved 172 enheter (66,4 prosent) hadde de ansatte mottatt begge typer opplæring. Ved åtte enheter (3,1 prosent) hadde det ikke vært tilbud om opplæring i denne perioden (tabell 7.10). 6) 0,8% 5) 2,7% 4) 3,6% 3) 17,7% 2) 7,5% 7) 10,5% 8) 1,8% 1) 55,5% Figur 7.5. Ansattes utdanning, bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Prosent av antall årsverk. Gjennomsnitt (Opplysningene omfatter 246 enheter) 1) Helsefagarbeider 2) Helsefagarbeider v.u. 3) Sykepleiere 4) Sykepleiere v.u. 5) Vernepleiere 6) Vernepleiere v.u. 7) Uten helsefaglig utdanning 8) Annet Tabell Opplæring for ansatte i bokollektiv. Opplæring Antall bokollektiv* (%) ABC-opplæring 212 (81,9) Annen opplæring 211 (81,5) Begge typer opplæring 172 (66,4) Ikke opplæring 8 (3,1) * Informasjon om opplæring er innhentet fra alle 259 bokollektiv. Organisering av bokollektivene Det ble spurt om hvordan bemanning i bokollektivene var organisert. Her foreligger opplysninger om alle 259 enhetene. Til sammen 252 hadde personell med fast base i boligen. Sju bokollektiv hadde ikke egen fast bemanning, men fikk tjenester fra ambulant personell i hjemmebaserte tjenester og/eller fra sykehjem. De fleste bokollektivene fattet vedtak på tjenestene som ble gitt i boligen. Av 245 bokollektiv ble det fattet vedtak om innhold i tjenestene i 92, og for beboere i 153 kollektiv ble det fattet vedtak på både innhold og tidsbruk på tjenestene

143 Vurdering av samtykkekompetanse i bokollektivene På spørsmål om hvorvidt bokollektivene hadde ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompe tanse, oppga 33,2 prosent at de hadde dette som fast rutine ved innflytting. Til sammen 30,5 prosent hadde regelmessige vurderinger av dette, og 70,3 prosent vurderte det etter behov. Disse tallene er noe overlappende siden flere oppga at de både hadde vurdering ved innflytting og/eller regel messig og ved behov. Prosedyre for vurdering av verge i bokollektivene Ved 32,4 prosent av bofellesskapene var det fast rutine for vurdering av behovet for verge ved innflytting. Ved 69,9 prosent av bokollektivene hadde det blitt opprettet verge for noen, men dette var ikke en fast rutine. Ved 4,7 prosent av bokollektivene var det ikke etablert ordning med vurdering av behovet for verge. På dette spørsmålet hadde flere enheter krysset av på mer enn ett av svaralternativene, og summen går derfor ikke opp i 100 prosent. Tilrettelagt uteareal ved bokollektivene Kommunene ble spurt om det var tilrettelagte uteareal ved bokollektivene. Det ble opplyst at 228 bokollektiv (88,0 prosent) hadde dette. Av disse var det 218 (95,6 prosent) som hadde direkte utgang til utearealet fra bokollektivet. Oppsummering I alt 396 kommuner har tilrettelagte botilbud for personer med demens i form av skjermet enhet i sykehjem og/eller bokollektiv for personer med demens i omsorgsbolig. Det er også noen få andre tilrettelagte botilbud. Antall tilrettelagte plasser for personer med demens, har økt med siden kartleggingen i Plasser i skjermet enhet har økt mest (1962 plasser) og i tilrettelagte bokollektiv økte antall plasser med 878 i samme tidsrom. Andre typer botilbud har gått tilbake. Det meste av økningen skjedde imidlertid i første del av denne perioden. Etter kartleggingen ved årsskiftet har økningen i antall tilrettelagte plasser samlet vært beskjeden med bare 5,7 prosent. Bare 296 flere plasser i skjermet enhet er registrert. Tilsvarende er det bare registrert 205 flere plasser i tilrettelagte bokollektiv i omsorgsboliger. Antall plasser i forsterket skjermet enhet har økt med 164 plasser (43 prosent). Dette henger sammen med at antall kommuner med slike enheter har økt fra 48 ved kartleggingen i til 71 i Det er nå forsterkede skjermede enheter i alle fylker. Gjennomsnittsstørrelsen på skjermede enheter er 7,9 plasser. Dette er likt med de tidligere kartleggingene. I gjennomsnitt var det 3,1 pasienter per ansatt på dagvakt i ukedagene. De tidligere kartleggingene fra og frem til nå viser alle rundt tre pasienter per ansatt på dagvakt. Det er tilsvarende likhet i bemanning på kveld og helg som i foregående kartlegginger. Selv om bemanningen i enhetene synes å være stabil i gjennomsnitt, har det i arbeid med flere studier de siste årene kommet frem at personalet stadig får flere arbeidsoppgaver. Oppgaver som klesvask, gulvvask og oppgaver i forbindelse med måltider, som tidligere ble utført av annet personell, tillegges nå det faste personalet. 48 Forsterket skjermet enhet har i gjennomsnitt 4,8 plasser. Her er det to pasienter per ansatt på dagtid i ukedagene, noe som er likt med tidligere kart

144 legginger og det er ingen store endringer i bemanningstetthet på kveld og helg fra de tidligere kartleggingene. I 102 kommuner er det bokollektiv tilrettelagt for personer med demens. Disse er i gjennomsnitt på 8,3 plasser per enhet. Det må tas et forbehold om at vi ved denne undersøkelse ikke kontaktet alle kommuner der det var oppgitt 12 eller flere plasser i bokollektivet, for å sjekke om tilbudet var inndelt i mindre grupper. I 2008 da alle bokollektiv med flere enn 12 beboere kontaktet, var gjennomsnittet på 7,3. På dagvakt i ukedagene var det 3,5 beboere per ansatt, sammenlignet med kartleggingen fra var det ingen store endringer i bemanning på dagtid. Det samme er tilfelle for kveld og helg. I 2008 var bokollektiv i gjennomsnittlig bemannet likt som skjermet enhet i sykehjem. Ved de to siste kartleggingene, har bokollektivene rapportert noe lavere bemanning enn skjermede enheter. I alle tilrettelagte botilbud for personer med demens er den største andelen ansatte helsefagarbeidere (hjelpepleiere/omsorgsarbeidere) og sykepleiere. Andel helsefagarbeidere var noe høyere i bokollektivene enn i skjermet enhet. Andel sykepleiere var noe lavere i bokollektivene enn i skjermet og forsterket skjermet enhet. Dette er sammenfallende med informasjon man fant ved kartleggingen i Det er en noe høyere andel både helsefagarbeidere og sykepleiere med videreutdanning og mastergrad ved skjermede enheter enn i bokollektivene. Virksomhetsintern opplæring ved bruk av Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC, utgjør i perioden fra 2011 til 2014 en stor del av kompetansetilbudet for ansatte i tilrettelagte botilbud for personer med demens. Samlet rapporterer kommunene at personale fra om lag 80 prosent av enhetene har deltatt i slik opplæring. Personell i de fleste enhetene har også hatt andre kurstilbud

145 KAPITTEL 8 Eldre med utviklingshemning I Demensplan 2015 er personer med utviklings - hemning som utvikler demens, nevnt som en av gruppene med særskilte behov. I rapporten Glemsk, men ikke glemt! pekes det på behov for implementering av utredning og tiltak for denne gruppen (Helsedirektoratet 2007). Frem mot 2020 forventes en betydelig økning i antall voksne og eldre med Downs syndrom. I 2050 forventes andelen av personer med Downs syn - drom over 40 år, å være det doble i forhold til i dag. (Larsen 2014). Vi vet at spesielt denne gruppen personer med utviklingshemning har en betydelig økt risiko for utvikling av tidlig demens. Det ble i denne kartleggingen tatt med en del spørsmål spesielt rettet mot tilbudet til personer med utviklingshemning og demens. Ikke alle kommuner har besvart alle spørsmål i denne delen av kartleggingen, men til sammen 381 kommuner oppga hvor mange av kommunens innbyggere med utviklingshemning som var 40 år og eldre og mottok kommunale tjenester. I alt 20 kommuner opplyste at de ikke hadde personer med utviklingshemning som var over 40 år som mottok tjenester. De øvrige 361, ga tjenester til personer i denne gruppen. Oslo kommune er medregnet med 390 personer, dette tallet skulle trolig vært noe høyere da tre av femten bydeler ikke oppga antall personer med utviklingshemning. Ved tilsvarende kartlegging i 2008, ble det regis - trert personer med utviklingshemning fra 40 år og eldre som mottok kommunale tjenester (Westerberg 2013). Eldre med utviklingshemning på sykehjem Til sammen 402 kommuner besvarte spørsmålet om de ga tilbud til personer med utviklings - hemning i sykehjem. I 138 kommuner hadde til sammen 314 personer med utviklingshemning Figur 8.1. Antall personer med utviklingshemning i syke - hjem, fordelt på alder. (n=314)

146 plass på sykehjem, 43 av disse, fordelt på 28 kommuner, hadde plass i skjermet enhet for personer med demens. Sju kommuner hadde eget sykehjemstilbud spesielt tilrettelagt for personer med utviklingshemning. Til sammen 41 av de 314 personene med utviklingshemning som bodde i sykehjem, hadde et slikt tilbud. Figur 8.1 viser aldersfordeling for personer med utviklingshemning som bor i sykehjem. I 2008 bodde det 373 personer med utviklingshemning på sykehjem fordelt på 173 kommuner, og av disse var det 61 personer på sykehjem spesielt tilrettelagt for personer med utviklingshemning (Westerberg 2013). Oppsummering Det er flere personer med utviklingshemning som er over 40 år og mottar kommunale tjenester nå enn det var i Det reelle tallet er trolig enda noe høyere enn det som kommer frem her da svarprosenten på dette området er lavere enn ved kartleggingen i Det er færre personer med utviklingshemning som bor på sykehjem nå enn det var da dette ble kartlagt i Her må det tas forbehold om at ikke alle kommunene besvarte dette spørsmålet

147 REFERAN SER Døble BS, Eek A (2015) Virksomhetsintern opplæring i kommunene. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse (under arbeid) Eek A, Kirkevold Ø (2011) Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens Demensplan Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Eek A, Nygård AaM (1999) Innsyn og utsyn, Tilbud til personer med demens i norske kommuner. Tønsberg/Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Eek A, Nygård AaM (2003) Et hjem for deg et sted for oss. Kommunenes botilbud til personer med demens i norske kommuner. DEMENS 7(1). Eek A, Nygård AaM (2006) Lysning i sikte? Tilbud til personer med demens i norske kommuner. Landsdekkende undersøkelse. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Engedal K (1989) Day care for demented patients in general nursing homes. Effects on admissions to institutions and mental capacity. Scand J Prim Health Care 7(3): Gausdal M, Gjøra L (2011) Etablering og drift av demensteam. Håndbok: Demensutredning i primærhelsetjensten. Tønsberg/Oslo: Helsedirektoratet og Nasjonalt komepatansesenter for aldring og helse. Gausdal M, Michelet M (2011) Demensteam oppgaver og utfordringer : en undersøkelse av demensteam og demenskoordinatorers rolle i norsk demensomsorg i Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Gjøra L, Gausdal M (2011) Ny kunnskap, bedre omsorg: utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetjenesten. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015: Den gode dagen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet (2007) Glemsk, men ikke glemt!: Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. Oslo: Helsedirektoratet. Hotvedt K (2010) Etablering og drift av pårørendeskole: kunnskap, støtte og fellesskap for pårørende til personer med demens. Tønsberg/Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Larsen FK (2014) Levealdersutvikling for personer med Downs syndrom i Norge fra 1969 og frem til Gøteborg: Nordic School of Public Health NHV. Michelet M (2015) Demensteam godt i gang, fortsatt i utvikling. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Ott A, et al. (1995) Prevalence of Alzheimer s disease and vascular dementia: association with education. The Rotterdam study. BMJ 310(6985):

148 Selbæk G, Kirkevold Ø, Engedal K (2007) The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. Int J Geriatr Psychiatry. Sep;22(9): Taranrød LB (2011) Mellom hjem og institusjon. Dagtilbud tilrettelagt for for personer med demens. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Tretteteig S, et al. (2015) The influence of day care centres for people with dementia on family caregivers: an integrative review of the literature. Aging Ment Health: Westerberg TH (2009) Gode tilbud i demensomsorgen demensteam, dagsenter og pårørendeskolen: kartlegging Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Westerberg TH (2010) Tilrettelagte boligtilbud for personer med demens. Nasjonal kartlegging Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. FILMER Gausdal M, Haugen PK, et al. (2013) Utredning av demens En film for deg som skal til utredning og dine nærmeste. Produksjon: Railway. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse. Gausdal L & Gjøra L (2013) Etablering og organisering av demensteam. En Undervisningsfilm. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse

149

150

151 2014 Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av og i nært samarbeid med, Helsedirektoratet, som en del av Demensplan Målet er å gi en oversikt over tilrettelagte tilbud for personer med demens i norske kommuner i siste del av denne planperioden. Undersøkelsen er den sjette i en serie kartlegginger, den første ved årsskiftet , deretter og I forbindelse med oppstart av Demensplan 2015, i 2007, ble det gjennomført en detaljert kartlegging avgrenset til satsingsområdene for utviklingsprogrammene om pårørendeskoler og samtalegrupper, om dagtilbud og avlastningsordninger og om diagnostikk og utredning av demens. I 2008 var tilrettelagte botilbud tema for en egen undersøkelse. En ny undersøkelse ved årsskiftet , dekket hele spekteret av tilbud og oppsummerte situasjonen når en del av utviklingsprogrammene i Demensplan 2015 var gjennomført. Denne kartleggingen, som gir status per 1. oktober 2014, er noe utvidet for å kunne gå enda mer i detalj på en del områder som har vært satsinger i demensplanen. Linda Gjøra (f. 1980) Utdannet ergoterapeut ved HIST i Master i folkehelsevitenskap ved Nordic School of Public Health (NHV) Fra ansatt ved Hukommelsesklinikken på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Siden 2007 ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Arnfinn Eek (f. 1948) Cand. psychol. og spesialist i klinisk psykologi. Erfaring fra klinisk virksomhet i arbeid med eldre, undervisning, forskning, utviklingsarbeid, forlagsvirksomhet og som daglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Fra 2014 spesialkonsulent ved Aldring og helse. Øyvind Kirkevold (f. 1958) Sykepleier, MPH, dr. philos. Assisterende forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, professor i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik og forsker ved Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet. Klinisk erfaring fra alders psykiatri og eldreomsorg. Involvert i en rekke forskningsprosjekter, de fleste innen demensomsorg og omsorg i sykehjem. ISBN Forlaget Aldring og helse Postboks 2136, 3103 Tønsberg Tlf: E-post:

152 Fyikesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Karina Kolflaath TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref Anne-Marie Gaino/Lisbeth Holm Nordreisa kommune, ved rådmannen Postboks STORSLETT TILSAGNSBREV TILSKUDD 2015 FRA KOMPETANSE- OG INNOVASJONSTILSKUDD - STATSBUDSJETTET KAPITTEL Vi viser til deres søknad av og tilsendte resultat- og plandata på "Kompetanseloftet 2015" per Formålet med tilskuddsordningen Det vises til vårt utlysningsbrev av med søknadsfrist Tilskudd til kompetanseheving og innovasjon skal gå til å stimulere kommunene til å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraflige og gode tiltak og tjenester. Utfordringsbildet er beskrevet i Meld St 29 ( ) «Morgendagens omsorg» og gir overordnede føringer for tilskuddsordningen. Delmål: sterkere brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende, frivillige og lokalsamfunnet forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester og bidra til at brukerne opprettholder eller gjenvinner sin funksjonsevne og selvstendighet styrket lederkompetanse, fagutvikling, større faglig bredde, tilstrekkelig, kompetent og stabil bemaiming etisk refleksjon og kunnskapsbasert praksis Kommuner kan søke om midler til kompetanseutvikling, opplæringstilskudd knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og imiovasjonsprosjekter. Helsedirektoratet har gitt følgende prioritering ved behandling av søknadene, angitt i prioriteringsrekkefølge: Fullføring av kompetansetiltak som har fått tilskudd tidligere og som ikke er avsluttet Opplæring knyttet til BPA Nye innovasjons- og kompetansetiltak. Deres kommune har søkt tilskudd til: Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen -152-

153 Side 2 av 7 1. Kompetanseheving desentralisert sykepleierutdanning Nord-Troms Kommunenes søknader om midler til kompetansebygging og ilmovasjon overstiger de økonomiske rammene Fylkesmannen disponerer til formålet. TILDELINGSKRITERIER: Alle søknader vil bli vurdert ut fra noen generelle tildelingskriterier. I tillegg blir søknader innenfor kategoriene kompetanseutvikling, BPA og innovasjon vurdert ut fra særskilte tildelingskriterier. Se tilsendt regelverk som var vedlagt utlysningsbrevet for nærmere detaljer om tildelingskriterier. Andre opplysninger Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel. Dersom kommunen mottar andre statlige tilskudd hvor det er lagt inn en forutsetning om kommunal egenandel, skal tilskuddsmidlene ikke benyttes til å dekke denne kostnaden. Fylkesmannen beklager den forlengede saksbehandlingstiden. Dette skyldes at Helsedirektoratet har overført ansvaret for flere tilskuddsordninger til Fylkesmannen, blant annet tilskudd til BPA og innovasjonsprosjekter. KOMPETANSELØFTET 2015 TILSKUDD 2015 Fylkesmannen kan i 2015 delfinansiere følgende tiltak knyttet til "Kompetanseloftet 2015": Utdanning til helsefagarbeider. Fagskoleutdanning (videreutdanning) Desentralisert høyere utdanning. Videreutdanning/rnastergradsutdanning for ansatte med høyere utdanning. Opplæring/kurs for ansatte som arbeider i omsorgstjenesten (ABC-opplæring med mer) Midler kan tildeles kommunene og fylkeskommunen. Kommunal egenandel Kommunene må medvirke til utdanningene gjennom permisjon med hel eller delvis lønn, stipend, utgiftsdekning eller annen økonomisk støtte. Midlene skal gå til delfinansiering av tiltakene. Vedtak om tildeling vilkår Fylkesmannen har behandlet deres søknad, vurdert kommunenes plantall og tilsendt informasjon om antall deltakere på studietilbudet i Nord-Troms. Vi tildeler med dette: Internt prosjektnr: Beløp: Formål: H 461 kr Tiltak: delfinansiering av -153-

154 -154-

155 Side 4 av 7 FELLES FOR TILSKUDDSORDNINGEN: Størrelsen på årets tilskudd Fylkesmannen har ønsket å innvilge flest mulig søknader innenfor et begrenset budsjett og i hht direktoratets føringer. Søknaden er derfor kun delvis innvilget. Kontroll av tilskuddsmottakere og informasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2.1edd i "Bevilgningsreglementet". Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene (hjemlet i Lov om Riksrevisjon 12, 2.1edd). Fylkesmannen i Troms krever at regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløpet skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunkt tilskuddsbrevet ble mottatt. Rapportering Fylkesmannen ber om at det blir rapportert hvordan tildelte midler er benyttet. Det skal rapporteres på særskilt rapporteringsskjema som vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside under "Helse og omsorg". Skjema vil også bli sendt kommunene per epost. En utfyllende rapportering etter kravene i dette brevet skal vedlegges rapporteringsskjema. Rapporteringsfrist Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til Fylkesmannen i Troms etter kravene i dette brevet, senest 15. mars For tiltak som går over flere år, skal det rapporteres hvert år dersom dere mottar tilskudd. For tiltak som videreføres med midler fra Kompetanseløftet 2015, skal rapportering for året før være levert før årets tilskudd blir utbetalt. Rapportering på måloppnåelse Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Kriteriene for måloppnåelse er: "Kompetanseloftet 2015 ": Nordreisa kommune skal rapportere for gjennomføringsgrad for de 25 deltakerne på desentralisert sykepleierutdanning hjemmehørende i Nord-Troms-kommunene. Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet og skal være adskilt fra regnskap for egne midler. Tiltakets samlede kostnad må fremkomme av rapporteringen. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avtalte kontrollhandlinger skal gjennomføres i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger"

156 Side 5 av 7 Bortfall av krav om revisorbekreftelse på regnskap Avhengig av mottakers organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for: mindre tilskudd enn kr tilskudd til kommuner/fylkeskommuner mindre enn kr Annet Mottakeren av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for eventuelt ansatte. Utgifter til reise, kost, losji og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf bestemmelsene i "Sceravtalefor reiser innenlandsfor statens regning" (Statens personalhåndbok kapittel 9.2). Dersom kommunen samarbeider med andre aktører om tiltak med midler fra dette tilskuddet, er kommunen økonomisk og administrativt ansvarlig og skal ta ansvar for gjennomføring og rapportering. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 687/2015. Fylkesmannen i Troms ønsker lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Svein R. Steinert e.f. fylkeslege Karina Kolflaath seniorrådgiver Vedlegg: bekreftelse på mottak av tilskudd, returneres snarest til Fylkesmannen i Troms Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke egne underskrifter -156-

157 -157-

158 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Karina Kolflaath TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref Bodil Mikkelsen Nordreisa kommune, ved rådmannen Postboks STORSLETT TILSAGNSBREV TILSKUDD 2015 FRA KOMPETANSE- OG INNOVASJONSTILSKUDD - STATSBUDSJETTET KAPITTEL Vi viser til deres søknad av og tilsendte resultat- og plandata på "Kompetanseloftet 2015" per Formålet med tilskuddsordningen Det vises til vårt utlysningsbrev av med søknadsfrist Tilskudd til kompetanseheving og innovasjon skal gå til å stimulere kommunene til å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester. Utfordringsbildet er beskrevet i Meld St 29 ( ) «Morgendagens omsorg» og gir overordnede føringer for tilskuddsordningen. Delmål: sterkere brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende, frivillige og lokalsamfunnet forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester og bidra til at brukerne opprettholder eller gjenvinner sin funksjonsevne og selvstendighet styrket lederkompetanse, fagutvikling, større faglig bredde, tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning etisk refleksjon og kunnskapsbasert praksis Kommuner kan søke om midler til kompetanseutvikling, opplæringstilskudd knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og imiovasjonsprosjekter. Helsedirektoratet har gitt følgende prioritering ved behandling av søknadene, angitt i prioriteringsrekkefølge: Fullføring av kompetansetiltak som har fått tilskudd tidligere og som ikke er avsluttet Opplæring knyttet til BPA Nye innovasjons- og kompetansetiltak. Deres kommune har søkt tilskudd til: 1. Kompetansetiltak Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen -158-

159 Side 2 av 8 Kommunenes søknader om midler til kompetansebygging og innovasjon overstiger de økonomiske rammene Fylkesmannen disponerer til formålet. TILDELINGSKRITERIER: Alle søknader vil bli vurdert ut fra noen generelle tildelingskriterier. I tillegg blir søknader innenfor kategoriene kompetanseutvikling, BPA og innovasjon vurdert ut fra særskilte tildelingskriterier. Se tilsendt regelverk som var vedlagt utlysningsbrevet for nærmere detaljer om tildelingskriterier. Andre opplysninger Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel. Dersom kommunen mottar andre statlige tilskudd hvor det er lagt inn en forutsetning om kommunal egenandel, skal tilskuddsmidlene ikke benyttes til å dekke denne kostnaden. Fylkesmannen beklager den forlengede saksbehandlingstiden. Dette skyldes at Helsedirektoratet har overført ansvaret for flere tilskuddsordninger til Fylkesmannen, blant annet tilskudd til BPA og innovasjonsprosjekter. KOMPETANSELØFTET 2015 TILSKUDD 2015 Fylkesmannen kan i 2015 delfinansiere følgende tiltak knyttet til "Konipetanseloftet 2015": Utdanning til helsefagarbeider. Fagskoleutdanning (videreutdanning) Desentralisert høyere utdanning. Videreutdanning/mastergradsutdanning for ansatte med høyere utdanning. Opplæring/kurs for ansatte som arbeider i omsorgstjenesten (ABC-opplæring med mer) Midler kan tildeles kommunene og fylkeskommunen. Kommunal egenandel Kommunene må medvirke til utdanningene gjennom permisjon med hel eller delvis lønn, stipend, utgiftsdekning eller annen økonomisk støtte. Midlene skal gå til delfmansiering av tiltakene. Vedtak om tildeling vilkår Fylkesmannen har behandlet deres søknad, vurdert kommunens plantall og tildeler med dette: Internt prosjektnr: Beløp: Formål: H 461 kr ,- Tiltak: utdanning av helsefagarbeidere, fagskoleutdanning, desentralisert høyere -159-

160 -160-

161 -161-

162 Side 5 av 8 Fylkesmannens kontonummer , merket prosjektnummer H 461. Fylkesmannen skal orienteres skriftlig om tilbakeføringen. FELLES FOR TILSKUDDSORDNINGEN: Størrelsen på årets tilskudd Fylkesmannen har ønsket å innvilge flest mulig søknader innenfor et begrenset budsj ett og i hht direktoratets føringer. Søknaden er derfor kun delvis innvilget. Kontroll av tilskuddsmottakere og informasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2.1edd i "Bevilgningsreglementet". Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene (hjemlet i Lov om Riksrevisjon 12, 2.1edd). Fylkesmannen i Troms krever at regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløpet skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunkt tilskuddsbrevet ble mottatt. Rapportering Fylkesmatmen ber om at det blir rapportert hvordan tildelte midler er benyttet. Det skal rapporteres på særskilt rapporteringsskjerna som vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside under "Helse og omsorg". Skjema vil også bli sendt kommunene per epost. En utfyllende rapportering etter kravene i dette brevet skal vedlegges rapporteringsskjerna. Rapporteringsfrist Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til Fylkesmannen i Troms etter kravene i dette brevet, senest 15. mars For tiltak som går over flere år, skal det rapporteres hvert år dersom dere mottar tilskudd. For tiltak som videreføres med midler fra Kompetanseløftet 2015, skal rapportering for året før være levert før årets tilskudd blir utbetalt. Rapportering på måloppnåelse Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Kriteriene for måloppnåelse er: "Kompetanseloftet 2015 ".. Oppnådd kvalifisering av personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning til helsefagarbeider. Oppnådd fagskoleutdanning av personell med videregående utdanning. Oppnådd kvalifisering av personell gjennom desentraliserte universitets- og høgskolestudier. Gjennomført videreutdanning for personell med universitets- og høgskoleutdanning. Gjennomførte kurs innen områder som er særlig viktige for å heve kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten. fi Gjennomførte kurs for å øke grunnkompetansen om dernenssykdommer

163 Side 6 av 8 Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet og skal være adskilt fra regnskap for egne midler. Tiltakets samlede kostnad må fremkomme av rapporteringen. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avtalte kontrollhandlinger skal gjennomføres i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger". Bortfall av krav om revisorbekreftelse på regnskap Avhengig av mottakers organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for: mindre tilskudd enn kr tilskudd til kommuner/fylkeskommuner mindre enn kr Annet Mottakeren av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for eventuelt ansatte. Utgifter til reise, kost, losji og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. bestemmelsene i "Særavtalefor reiser innenlandsfor statens regning" (Statens personalhåndbok kapittel 9.2). Dersom kommunen samarbeider med andre aktører om tiltak med midler fra dette tilskuddet, er kommunen økonomisk og administrativt ansvar1ig og ska1 ta ansvar for gjennomføring og rapportering. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 687/2015. Fylkesmannen i Troms ønsker lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Svein R. Steinert e.f. fylkeslege Lena Nordås fagansvarlig Vedlegg: bekreftelse på mottak av tilskudd, returneres snarest til Fylkesmannen i Troms Dette dokumentet er elektronisk godkjent oghar ikke egne underskrifter -163-

164 -164-

165 Fylkesrådet for funksjonshemmede i Troms ÅRSMELDING

166 Formål Fylkesrådet for funksjonshemmede er et rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå og kommuner, samt andre offentlige institusjoner og instanser. Fylkesrådet for funksjonshemmede arbeider for å nå målet om full likestilling og deltakelse i samfunnet for mennesker med ulike funksjonssvakheter. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelse er et av flere redskap rådet bruker i sitt arbeid. Sammensetning Fylkesrådet for funksjonshemmede består av 7 medlemmer, derav 2 politisk oppnevnte representanter, 3 brukerrepresentanter og 2 representanter fra Troms fylkes administrasjon. Rådet har også en minimal sekretærressurs fra fylkets administrasjon. Fylkesrådet for funksjonshemmede oppnevnes av fylkestinget og følger den fylkeskommunale valgperioden. For valgperioden har rådet følgende sammensetning: Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Hanne CS Iversen, FrP, vararepresentant Eva Ottesen, AP Steffen Jakobsen, AP, vararepresentant Noralf Leitring, SP Jermund Prestbakmo, FFO, vararepresentant Herbjørn Henriksen, FFO Mildrid Pedersen, FFO, vararepresentant Randi Nilsen, FFO Hanna Borch Johansen, SAFO vararepresentant Svanhild Solheim, SAFO Arne Meyer, bygg og eiendom, vararepresentant Asle Pettersen Bygg/eiendom Britt Cristine Mathisen, samferdsel, vararepresentant Claudia Pedersen-Ibarra Primo 2014 fratrådte Hugo Salomonsen som rådets leder da Trond Agnar Eilifsen kom tilbake etter permisjon. Høsten 2014 fikk Trond Agnar Eilifsen fritak for sitt verv som leder og medlem av rådet, og fylkestinget valgte i sak 56/14 Hanne CS Iversen som rådets leder, mens nytt medlem og nestleder ble Steffen Jakobsen. Leder av Servicekontoret for funksjonshemmede, Karl Idar Nysted, har tale- og forslagsrett i rådet dersom han skulle møte. Arbeidsutvalg I sak 2/12 ble det oppnevnt et arbeidsutvalg bestående av : Leder Hanne CS Iversen Medlem Jermund Prestbakmo, FFO Medlem Hanna Borch Johansen, SAFO Observatør Karl Idar Nysted, Servicekontoret for funksjonshemmede Sekretæren deltar på arbeidsutvalgets møter Arbeidsutvalget har i 2014 vært et sovende organ da man har valgt å involvere hele rådet -166-

167 gjennom arbeid via mail og telefon. Om rådets arbeid Fylkesråd for funksjonshemmede arbeider etter reglement vedtatt av fylkestinget, sosial og helsedepartementets veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Prioriterte områder for rådets arbeid i året har vært oppfølging av de kommunale rådene og universell utforming, da spesielt i fylkeskommunale anlegg og bygg. Rådet vil gjennom årsmeldingen uttrykke sin bekymring for at flere kommuner i Troms ikke ser ut til å ha tatt inn over seg viktigheten av å ha fungerende kommunale råd for funksjonshemmede (eventuelt brukerråd med samme oppgave). Rådet har ved leder og sekretær gjentatte ganger kontaktet kommuner der man ikke finner kontaktinformasjon for dette organet, men ikke fått tilbakemelding. I tillegg ser man at informasjons sendt til kommunenes postmottak ikke videresendes til de kommunale rådene, samt at mange av de fungerende rådenes arbeid hemmes av ressursmangel. Fylkesrådet for funksjonshemmede vil gjennom årsmeldingen understreke at lovens intensjon i så måte ikke følges av flere kommuner i Troms. Rådets arbeid med universell utforming og tilgjengelighet utøves i stor grad gjennom administrasjonens representanter som legger frem og informerer om fylkets prosjekter innen bygg, eiendom og samferdsel. Rådet vil henstille til Fylkesråd, Fylkesting og administrasjon om å i større grad benytte rådet i behandling av saker. I løpet av 2014 har ikke rådet mottatt en eneste sak til uttalelse fra Fylkesråd, Fylkesting eller fylkets administrasjon, men selv vært nødt til å hente frem aktuelle saker. Dette gjør at eventuelle innspill vil komme for sent til å kunne påvirke saksbehandlingen, noe som igjen fører til at lovens intensjon heller ikke følges på fylkeskommunalt nivå. Konferanser, møter og seminarer Fylkesrådet for funksjonshemmede avholdt 4 møter, og behandlet 23 saker i Rådet arrangerte konferanse for de kommunale rådene i Troms fylke den 06.november 2014 på Clarion Hotel With i Tromsø. Tilbakemeldingene var meget gode, og etter ønske vil rådet ta sikte på å arrangere halvårlige konferanser fra og med Rådet deltok med tre representanter på Landskonferansen for fylkeskommunale råd i Kristiansand august Politisk oppnevnt representant, brukerrepresentant og administrativ representant

168 Rådet deltok på tilgjengelighetskonferanse i regi sentrale forbud arrangert i Berlin med en representant. Rådet deltok på studietur til Bilbao i regi av Kommunenes Sentralforbund med en representant, den eneste fra Nord-Norge. Fylkesrådet for funksjonshemmede var vertskap for NordNorsken 2014, en samling av de tre fylkeskommunale rådene i Nord-Norge. Denne ble flyttet til januar 2015 med bakgrunn i hyppige lederbytter i 2014, og derav meget kort planleggingstid. Avslutningsvis Fylkesrådet for funksjonshemmede vil fremover øke sin aktivitet gradvis, og anser arbeidet som utføres i Råd for likestilling av funksjonshemmede i Nordland som en mal. Vi vil fortsette arbeidet med å bedre kontakten mellom de kommunale rådene, samt innhente informasjon fra disse. Også i 2015 vil vi avholde møter ute i regionene, samt invitere til fylkessamling to ganger i Tromsø. For å få dette til er rådet avhengig av økt interesse fra alle nivåer i Troms fylkeskommune, de mange kommunene og andre instanser. Vi håper på et godt og konstruktivt samarbeid i årene som kommer

169 -169- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/13356_fix.html Side 1 av Fra: Hanne M Dato: :15:03 Til: Kommunene i Troms (alle 24) Tittel: Årsmelding fylkesrådet for funksjonshemmede Vedlagt følger årsmelding fra Fylkesrådet for funksjonshemmede i Troms som ble tatt til orientering under fylkestingssamlingen i juni Videresendes de kommunale råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne/ folkehelse. Med vennlig hilsen Hanne Andersen Sekretær FFF

170 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Marit Gåre TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref. Kommunene i Troms Invitasjon til deltakelse i konkurransen "Gylne måltidsøyeblikk" 14, 1k6s- Vedlagt følger en oppfordring fra Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug om å delta i konkurransen «Gylne Måltidsøyeblikk». Vi ber om at dette formidles til alle sykehjem i deres kommune. I Troms har vi de beste råvarer for å lage god mat. Fersk fisk fra havet, gode arktiske grønnsaker og bær, de beste melke- og kjøttprodukter fra et arktisk og reint jordbruk. Maten er en viktig tradisjonsbærer i vår kultur. Vi samles rundt måltidet for hygge og trivsel. For eldre kan det være spesielt gledelig å få servert mat i ekstra hyggelige omgivelser. Måltidet skal gjøre hverdagen litt hyggeligere. Bakgrunn for konkurransen Landbruks og matministeren ønsker at måltidene skal være dagens høydepunkt for beboerne på landets sykehjem. Erfaringer fra LMD-initierte inspirasjonskurs for kjøkken- og postansatte på institusjoner, viser at rammene for måltidene og selve spisesituasjonen bør være mer i fokus. Regjeringen ønsker økt brukermedvirkning inkludert beboer/pårørende erfaringer. En ny norsk undersøkelse viser at det ikke er vanlig at beboere er med i menyplanlegging, det er heller ikke gode systemer for tilbakemelding om mat/måltid i sykehjern (ref. mat og måltider i sykehjern 2, Høgskolen i Østfold, oppdragsrapport 2015:1) Det er viktig med forebygging av underernæring hos hjelpetrengende eldre. I støltelsesorden 30-50% av hjelpetrengende eldre er underernærte. Ulike årsaker til dette er bla. sykdom, nedsatt motorikk, problemer med å tygge, depresjoner. Å skape god atmosfære rundt måltidene blir nok også en svært viktig faktor for å gi bedre matlyst. Dette fokuseres det på i "Gylne måltidsøyeblikk". Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Landbruksavdelingen

171 Side 2 av 2 Hensikt med konkurransen Hensikten med konkurransen er å heve bevisstheten om maten og måltidenes betydning for helse og trivsel. Respekt for maten og måltidene inkludert brukermedvirkning er konkurransens hovedfokus. Dette skal bidra til helse og trivsel på sykehjem. Hva skal sendes inn: Bilder av en typisk middagstallerken for 5 7 ukedager inkludert ukesmenyen for denne uka. Minst ett bilde av spisebordet og ett bilde av spiserommet. Vær oppmerksom på ikke å sende inn bilder der en kan identifisere personer uten å ha deres samtykke til dette. Kontaktinformasjon til representant for beboerne og/eller pårørendeforening Institusjonene må bekrefte at Helsedirektoratets anbefalinger i Kosthåndboka ligger til grunn for ukeplanen, og at maten er i henhold til de økonomiske rammene som institusjonene forholder seg til. Institusjonene må bekrefte at de har sett en 3 minutters dokumentarfilrnsnutt som handler om mat for eldre (www.cyergi.no/eldrernat). Filmsnutter ble vist under Regjeringens helsekonferanse og er inspirasjonskilde for konkurransen. Egne tips om hvordan dere institusjonene stimulerer til matlyst hos beboerene. Bedømming Det nedsettes egne juryer i hvert fylke som bedømmer de innsendte forslagene fra syke- og aldershjem i eget fylke. Nasj onal vinner kåres ved vurdering av fylkesvinnerne. Det deles ut premie til både fylkesvinnere og nasjonal vinner. Tidspunkter for dette vil bli kunngjort så snart det er klart. I Troms er konkurranseperioden fra til Forslag sendes Kontaktperson for Troms er Marit Gåre Prosjektansvarlig i Landbruks og matdepartementet er Stine Sem - Med hilsen Ingrid Hernes assisterende fylkesmann Marianne Vileid Uleberg fung. landbruksdirektør Vedlegg: Brev fra LMD Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer

172 DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Til landets alders- og sykehjem Deres ref Vår ref Dato 15/ Oppfordring til deltagelse i konkurransen "Gylne måltidsøyeblikk" I dag lanserer jeg en konkurranse der alle landets alders- og sykehjem inviteres til å delta. Konkurransen skal øke oppmerksomheten om betydningen sommaten og rammene for måltidene har for eldre institusjonsbeboere. Alle landets syke- og aldersinstitusjoner får invitasjon frameg via Fylkesmannen. Alle landets ordførere oppfordres til å engasjere seg. Dere kan delta ved å sende inn fotografier, gjerne tattmedmobiltelefon, av en normal middagstallerken iminst fem av ukas syv dager, sammen med ukesmenyen for den uka. Det skal også tas minst et bilde av spisebordet maten serveres på, og spiserommet som nonnalt benyttes. Det skal i løpet av høsten kåres fylkesvise vinnere av fylkesjuryer. En nasjonal vinner blant disse kåres av den nasjonale juryen jeg leder. Mer informasjon om bakgrunnen for og hensikt med konkurransen, tips om hvordan ta gode matbilder og tidsplan for konkurransen finner dere i eget brev fra Fylkesmannen. Informasjon finnes også på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside på Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/imd. Her finnes også oppskriftshefter og tips, utarbeidet i forbindelse med inspirasjonskurs for kjøkken- og postansatte som ble igangsatt av LMD i 2013 og Det vil bli utviklet en egen facebook kampanjeside i september. Der kan ansatte, beboere og pårørende komme med synspunkter og ideer tilmat ogmåltider på institusjonene. Jeg håper på stor deltagelse. Postadresse: Postboks8007 Dep,0030 Oslo Kontoradresse: Teatergata9 Telefon: Org.nr.:

173 Nordreisa kommune Oppvekst «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2015/ /2015 F Tiltak for å forebygge overgrep mot barn og unge Saken ble behandlet i møte i Oppvekstutvalget Utskrift av saken følger vedlagt. Med vennlig hilsen Johanne Båtnes Sektorleder for oppvekst og kultur Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Likelydende brev sendt til: Nordreisa idrettsråd Sektorleder for helse og omsorg Rektorer Styrere i barnehagene Familiesenteret Virksomhetsleder for kultur Enhetsleder teknisk Ingeniør bygg Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett:

174 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: F40 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/15 Nordreisa oppvekstutvalg Tiltak for å forebygge overgrep mot barn og unge Saksprotokoll i Nordreisa oppvekstutvalg Behandling: Fellesforslag i Oppvekstutvalget: I tillegg til rådmannens forslag et nytt punkt 5: 5. Nordreisa kommune tar et initiativ overfor idrettsrådet for å holde et seminar om forebygging av overgrep mot barn og unge i Nordreisa, og også invitere alle frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge. Rådmannens forslag med nytt punkt 5. enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Nordreisa kommune skal ferdigstille arbeidet med å skriftliggjøre prosedyrer og rutiner for tverrfaglig arbeid og handlingsplaner i arbeidet med og rundt barn som bekymrer. Disse skal så implementeres innen sektor for Oppvekst og kultur. 2. Alle virksomhetene innenfor sektor for Oppvekst og kultur i Nordreisa kommune skal i personalmøter/kursdager drøfte overgrep i forhold til barn og unge. 3. Nordreisa kommune arrangerer kursdag om den nødvendige samtalen høsten Nordreisa kommune foretar en befaring på bygg på alle virksomhetene innenfor sektor for Oppvekst og kultur med tanke på å forhindre overgrep. 5. Nordreisa kommune tar et initiativ overfor idrettsrådet for å holde et seminar om forebygging av overgrep mot barn og unge i Nordreisa, og også invitere alle frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge Side 2 av 2

175 Rådmannens innstilling 6. Nordreisa kommune skal ferdigstille arbeidet med å skriftliggjøre prosedyrer og rutiner for tverrfaglig arbeid og handlingsplaner i arbeidet med og rundt barn som bekymrer. Disse skal så implementeres innen sektor for Oppvekst og kultur. 7. Alle virksomhetene innenfor sektor for Oppvekst og kultur i Nordreisa kommune skal i personalmøter/kursdager drøfte overgrep i forhold til barn og unge. 8. Nordreisa kommune arrangerer kursdag om den nødvendige samtalen høsten Nordreisa kommune foretar en befaring på bygg på alle virksomhetene innenfor sektor for Oppvekst og kultur med tanke på å forhindre overgrep. Saksopplysninger Formannskapet ber i orienteringssak i møte av oppvekstutvalget fremme saker om behov for økt kompetanse på overgrep, og satse på kursing av ansatte. Formannskapet ber også om at både bygg og rutiner blir gjennomgått med tanke på å forebygge overgrep ovenfor både barnehage- og skolebarn, samt for andre sårbare grupper under kommunens omsorg. I sakens anledning har Sektorleder for Oppvekst og kultur hatt møte med 1. Virksomhetsleder for Familiesenteret og leder for Åpen barnehage 2. Teknisk sjef og ingeniør, ansvarlig for bygg Vurdering Nordreisa kommune har beredskapsplan for kommunale barnehager og denne beskriver også handlingsplan ved mistanke om seksuell overgrep mot barn. Planen ble behandlet i Oppvekstutvalget i sak 14/3056. Grunnskolene i Nordreisa har Kriseperm omsorg i skolen utarbeidet av Personalomsorg, og denne har en detaljert plan om tiltak, ansvarlige, støtte, gjøremål mm. Krisepermen blir tatt opp årlig i personalgruppa. Nordreisa kommune deltok i perioden i Modellkommune forsøket. Modellkommunene sitt oppdrag var å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn. Hovedmålgruppe for satsningen var: Helsesøstre, barneverntjenesten, PPT, og fra Nordreisa har også rus og psykisk helsetjeneste deltatt, BUP. Målgruppa var barn 0-6 år. Formålet med modellen til Nordreisa kommune er todelt 1. Brukerorientert: Sikre barns oppvekstforhold og at barna og familiene får hjelp når de skal. 2. Tjenesteorientert: Alle som møter barna skal følge prosedyrer og retningslinjer, dette skal ikke være personavhengig. I satsningsperioden ble det utarbeidet ulike tiltak for å styrke samarbeidet mellom etatene og for å ruste opp den enkelte virksomhet i arbeidet med barn, blant flere kan nevnes nye retningslinjer, opprettelse av basisteam og støttesamtaler. Våg å se- våg å handle er et handlingsdokument som retter seg mot ansatte i barnehagene og som skal gjør dem rustet til å oppdage og handle overfor barn som lever i- og med risiko. Familiesenteret styrer denne prosessen, men arbeidet er ikke ferdigstilt. Styrerne i barnehagene har imidlertid lest og kommet med innspill på dokumentet. Ansatte i kommunen som møter barn og familier uttrykker behov for en «oppskrift» de kan følge dersom de har bekymringer rundt et Side 3 av 3

176 barn. Nå gjenstår arbeidet med skriftliggjøring av prosedyrer og rutiner for tverrfagligarbeid og handlingsplaner i arbeidet med og rundt barn som bekymrer/akuttsituasjoner. I forbindelse med modellkommuneforsøket ble det gitt felles kompetanseheving i forhold til disse emnene: Kunnskap om vold og overgrep mot barn, hvilke konsekvenser får det for barn som lever under slike forhold. Kunnskap om taushetsplikt og meldeplikt. Den nødvendige samtalen. Felles «Volds dag» med bred tverrfaglig deltagelse og opplæring fra Alternativ til vold, Barnehuset i Tromsø, Politi, psykologspesialist Didrik Hægeland. Sektorleder for Oppvekst og kultur vurderer det slik at disse tverrfaglige prosesser er med på å skape god kultur for samarbeid rundt barn og familier, men arbeidet er ikke godt nok kjent overfor alle de som arbeider med barna og familiene. Folkehelseinstituttet og regjeringen anbefaler Familiesentermodellen som modell for arbeidet mot barn med familier som lever med risiko eller har utfordringer. Slik sett er Nordreisa kommune heldig stilt ettersom vi har denne etableringa. Vi har også mange personer som etter hvert har stor kompetanse innenfor feltet, og Familiesentret er en ressurs i forhold til å kunne gi veiledning, råd og tverrfaglig drøfting av problemstillinger som ansatte måtte ha i møte med barn og familier. Men vi har manglet strukturer som gjør at vi kan spre og implementere denne kunnskapen og bruke den på en god og hensiktsmessig måte overfor barna og familiene. Nordreisa kommune deltar nå i prosjektet Barn i rusfamilier-tidlig intervensjon, BIR. Bakgrunnen for dette programmet er veilederen Fra bekymring til handling, en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (Helsedirektoratet 2010). BIR er en nasjonalsatsing som etter hvert skal gjennomføres i alle kommuner. Nordreisa kommune er pilotkommune og invitert til et samarbeid med KoRus Nord (Kompetansesentret for rus) Tre elementer er sentrale for å få til tidlig intervensjon i praksis: Kunnskaper om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kjennskap til signaler og kritiske faser i barns og unges utvikling. Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring. Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige hjelpeapparatet. Programmet gir opplæring og veiledning i hvordan ansatte i kommunen på et tidlig tidspunkt kan oppdage og identifisere barn som lever i risikoutsatte livs- og familiesituasjoner. Programmet gir kunnskap om hvordan man via økt handlingskompetanse og tverrfaglig samarbeid kan iverksette hjelpetiltak. Målgruppen er ansatte fra barnehage, skole, SFO, helsestasjon, barnevernet og PPT, samt andre relevante kommunale instanser, og i vår kommune er rus- og psykisk helsetjeneste og tannhelsetjenesten inkludert. Eksempler på sentrale temaer på opplæringsdagene som er gjennomført vinteren 2015: Felles tverrfaglig opplæring i Forvaltningsloven, taushetsplikt, opplysningsplikt og meldeplikt helsepersonelloven, barnehageloven, opplæringsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om sosialtjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om Side 4 av 4

177 barneverntjenester. Altså en innføring/opplæring i de lovene som regulerer, muliggjør og utfordrer samarbeidet rundt barn og deres familier. Egne barrierer, samarbeidsbarrierer Fra bekymring til handling Samtale med barn og unge Den nødvendige samtalen Gjennomgang av BIR verktøy/handlingsveileder Spredning/implementering av programmet Sektorleder for Oppvekst og kultur vurderer det slik at arbeidet i både Modellkommuneforsøket og det nå pågående prosjektet BIR er av en slik karakter at det setter fokus på hvordan barn uttrykker at det er i en vanskelig livssituasjon. Prosjektene har også påpekt viktigheten av å arbeide tverrfaglig. I slike tverrfaglige møter som barnehageteamet, blir det tatt opp aktuelle problemstillinger. Et eksempel er seksuelle overgrep. Det har vært drøftet hva utuktig adferd er, hva som er vanlig seksuell adferd hos barn og hva som er avvikende seksualisert adferd. Det er et uttrykk som sier at du ser det ikke før du tror det, og uttrykket tilsier at det er nødvendig å trygge ansatte i sitt samvær med barn og unge. Dette er noe av hva prosjektet BIR har grepet tak i, og det har vært lagt opp til rollespill hvor ansatte øver seg på de «nødvendige samtalene». Høsten 2015 skal det arrangeres kurs om den nødvendige samtalen hvor målgruppa er barnehage, skole, rus og psykiatri samt Familiesenteret. Sektorleder for Oppvekst og kultur vurderer det slik at mange i sektoren har god kompetanse i forhold til overgrep, men at vi må ha systemer som sikrer at dette er en kontinuerlig prosess. Et annet forhold er at byggene der barn og unge oppholder seg må i størst mulig grad være slik utformet at overgrep hindres. Sektorleder for Oppvekst og kultur har drøftet utfordringer i forhold til bygg med teknisk etat. Det er grunnlag for befaring på byggene. I etterkant vil eventuelle forbedringer av bygg bli kostnadsberegnet og tatt inn i budsjettprosessen høsten Side 5 av 5

178 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 439 Saksbehandler: Bodil Alida Mikkelsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/15 Nordreisa administrasjonsutvalg Nordreisa arbeidsmiljøutvalg 9/15 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Prosjekt kompetanseutvikling i helse og omsorg Nord-Troms Vedlegg: En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgsektoren i Nord- Troms Saksprotokoll i Nordreisa administrasjonsutvalg Behandling: Innstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune ønsker å videreføre prosjektet kompetanseutvikling i helse og omsorg Nord-Troms i en iverksettingsfase, fase 3. Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at rådmannen i dialog med HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om sammensetning overlates til samarbeidspartnerne Nordreisa kommune forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt samarbeid og at Nord- Troms studiesenter inngår i dette samarbeidet. Prosjekteier lokalt er rådmannen i den enkelte kommune, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget. Medvirkning og medinnflytelse ivaretas også på det interkommunale nivå. kommunene Rådmannens innstilling Nordreisa kommune ønsker å videreføre prosjektet kompetanseutvikling i helse og omsorg Nord-Troms i en iverksettingsfase, fase

179 Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at rådmannen i dialog med HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om sammensetning overlates til samarbeidspartnerne Nordreisa kommune forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt samarbeid og at Nord- Troms studiesenter inngår i dette samarbeidet. Prosjekteier lokalt er rådmannen i den enkelte kommune, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget. Medvirkning og medinnflytelse ivaretas også på det interkommunale nivå. Saksopplysninger Kåfjord kommune har tatt initiativet overfor rådmannsutvalget i Nord-Troms, Nord-Troms studiesenter og universitetet i Troms om å kartlegge alderssammensetning og kompetanse innenfor helse og omsorgsetaten i de 6 Nord-Troms kommunene. Bakgrunnen for det ble satt på kartet var at flere av kommunene så at de ville få store utfordringer knyttet til å erstatte arbeidskraft som i nær fremtid vil gå av med pensjonen. Det ble gitt tilslutning til dette i rådmannsutvalget høsten I første omgang ønsket utvalget å avgrense dette til fagutdanning innenfor omsorgstjenestene i det man la til grunn at det i nær fremtid ville de største utfordringen være knyttet til dette yrket. Den (sak 10/14) gjorde Nord-Troms regionråd følgende vedtak: Nord-Troms Regionråd godkjenner «Strategi Nord-Troms Studiesenter» som delplan av Nord-Troms Strategier. Handlingsplanen tas til etterretning og danner grunnlag for det pågående arbeidet med rullering av tiltaksplan for Nord-Troms Strategier. Prosjektet kompetanseutvikling i helse og omsorg Nord-Troms er finansiert gjennom RDA midler og kommunene bidrar gjennom studiebibliotek og i arbeidsgrupper. Den vedtok rådmannsutvalget i Nord-Troms å gjennomføre en strategisk kompetansekartlegging innen helse og omsorgstjenestene i de 6 kommunene. Det ble forutsatt at Nord-Troms studiesenter koordinerte arbeidet og at UIT bidro med analysedelen. Den var det helsedag i Olderdalen med Universitetet i Troms /ressurssenter for undervisning, lærling og teknologi (UiT/ RESULT), rådmenn og helse - og sosialledere i alle kommunene. Rådmenn utgjør styringsgruppa og har pekt ut en representant i hver kommune for å delta i arbeidsgruppe. Fra Nordreisa kommune deltar helse og omsorgsleder Bodil Mikkelsen Arbeidsgruppas oppgaver vil være på vegne av rådmannsutvalget å legge føringer for /være drøftingspartner underveis i den planlagte kartleggingen av rekrutterings og kompetanseutfordringer i regionen. UiT bistår Nord-Troms Studiesenter i arbeidet med kartlegging, og på bakgrunn av framkomne resultater skal vi sammen finne gode strategier for å hevde oss i kampen om kompetanse. TEMA: Gjennomgang prosjektet, forventninger til resultat, konkretisering av fasene, kartleggingens karakter, tidsramme etc. Det har vært god progresjon i arbeidet, rådmannsutvalget og Regionrådet har vært orientert om arbeidet underveis

180 Skisse til faser (fra grunnlagsnotat ved behandling i rådmannsutvalget) FASE MED-AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet beholdningen - utviklingsbildet FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løyse dette, må vi FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet, utarbeider kartleggingsverktøy UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc *) Nord-Troms Studiesenter / rådmenn i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter / rådmenn i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet Fase 1 og 2 er gjennomført og resultatet og vurderingen foreligger i rapport av mars 2015 fra UIT. Gjennom rapporten En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgsektoren i Nord-Troms kommunene pekes det på følgende kompetanseutfordringer knyttet til Stillingssammensetninger og antall stillinger Andel ufaglærte Alder på ansatte Deltid Videreutdanning Kartleggingen i Nordreisa kommune viser at 33% av ansatte innenfor helse og omsorgsektoren er over 50 år, (288 ansatte). Av de 288 ansatte er det bare er 34.7% som har 100 % stilling. Over 16 % av arbeidsstokken er ufaglært og 19.4% har en videreutdanning. Det er de i 100 % som i størst grad også tar videreutdanning og en analyse av tallene viser at jo større stillingsandel man har jo større er sannsynligheten for at man tar videreutdanning. Det er særdeles relevant at forfatterne av rapporten trekker fram St.melding nr. 25. mestring, muligheter og mening fremtidens omsorgsutfordringer. Stortingsmeldingen trekker fram 5 hovedutfordringer for den kommunale helsetjenesten De nye brukerne, under 67 år Økende antall eldre med omsorgsbehov Tilgang til omsorgsyterer Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Ut fra rapporten En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgsektoren i Nord- Troms kommunene beskriver arbeidsgruppen følgende utfordringer som er de mest viktige å ha fokus på i regionen: Det er for få og for lite fagutdannede personer i kommunen og i regionen Stor andel av arbeidsstokken som snart går over i pensjon Pasientgruppene endres; komplekse sykdomsbilder. Utfordrende adferd innen demensomsorg. Folkeperspektivet blir viktigere og viktigere -180-

181 Oppfølging og ettervern av rus og psykisk helse Flyktningarbeid Samhandlingsreformen o Samhandling internt o Dreining av oppgaver Tiltak som man ser er viktige å samhandle om regionalt Beholde kompetansen i kommunene Utdanne i forhold til behov (jfr. kartleggingen) Rekruttere nye folk -> strategi jfr. faglig standard Omdømmebygging o Markedsføring o Informasjonsstrategi o Bruke felles nettportal i regionen Lage regional kompetanseplan o Hvordan starte et kompetanseløp for ufaglærte? o Fagarbeider o Høgskoleutdanning Se på stillingssammensetning i forhold til framtidens krav o Organisering av sektoren o Normtall, f.eks. 50 % andel med høyere utdanning / 50 % helsefagarbeidere Det er søkt midler hos Fylkesmannen til prosjektet «Helsefagarbeiderløftet i Nord-Troms» som et av flere konkrete resultat av dette arbeidet. Regional kompetanseplan vil bli et annet. Det er kommet beskjed fra Fylkesmannen om at vi har fått til innovasjonsprosjektet «Helsefagarbeiderløftet i Nord-Troms I søknaden er det beskrevet 3 dimensjoner man kan bruke som inngang for å tenke konkret om dette: Rekrutteringsdimensjonen Tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen av i første omgang helsefagarbeidere til kommunen og regionen. Vekslingsmodellen som er utviklet ved Nord-Troms videregående skole betyr en enda mer strukturerte og fininnstilte praksisarenaer i alle regionens kommuner ved at elever på et tidligere stadium skal inn i sine praksiser (allerede fra andre året av). Kommunen må altså finne frem til tiltak som gjør den til en god praksisarena. I dette ligger det også at kommunene må utvikle sin veilederkompetanse for sine elever som er i praksis. Deltakerne bør finne frem til hva slags faktorer som samlet sett kan bidra til å styrke rekrutteringen, som for eksempel et sted å bo, ta tak i de faktorene som allerede er kjent, men som man vet trenger lokal tilrettelegging. Mobiliseringsdimensjonen Tiltak som kan bidra til å få benyttet den kompetansen som allerede befinner seg i kommunens helse- og omsorgssektor. Her er det mest nærliggende å kunne finne ut av hva slags barrierer for å få flere i deltidsstillinger til å påta seg større stillingshjemler. Motivasjonsarbeid kan være en viktig og også arbeid med karriereplaner

182 Kompetanseutviklingsdimensjonen Ved siden av rekruttering og mobilisering av kompetanse, er også utvikling av kompetanse eget tema. Hva slags tiltak er det som burde iverksettes for at medarbeidere i kommunen skal kunne gjennomføre kompetanseutviklende tiltak? Her blir blant annet samarbeid med lokale og regionale utdanningsaktører viktig. Et eksempel på det er samarbeidet med UiT om desentralisert sykepleierutdanning. Hvordan kan man lokalt og regionalt legge til rette for at et slikt samarbeid kan utvikle seg videre. Logistikk og utstyr er andre relevante innsatsområder å se nærmere på. Vurdering Nordreisa kommune står sammen med samarbeidskommunene overfor store utfordringer knyttet til å sikre framtidig kompetente arbeidskraft innenfor helse og omsorgstjenestene. Resultatet av det arbeidet som har vært gjennomført slår fast at kommunen står overfor utfordringer som kommunen må løse, enten alene eller sammen med øvrige kommuner og utdanningsinstitusjoner. Det er også pekt på mulige tiltak, disse og eventuelt andre ideer til handlinger må utredes og vurderes nærmere. Dette vurderes best ivaretatt gjennom lokale og interkommunale arbeidsgrupper. En effektiv gjennomføring av fase 3, konkrete handlinger, krever politisk forankring i den enkelte kommune og helst også regionen sett under ett. En tydelig lokalpolitisk forankring vil være et nødvendig grunnlag for de administrative prioriteringer som må foretas

183 Mars 2015 En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse - og omsorgsektoren i Nord - Troms kommunene Gunnar Grepperud & Ådne Danielsen UIT NORGES ARKTISK E UNIVERSITET -183-

184 -184-1

185 Innhold 1. Presentasjon av kartleggingen Resultater for regionen som helhet Antall stillinger og stillingsprofil Grunnutdanningsprofil Videreutdanninger samlet, i kommunene og fordelt på stillingskategorier og videreutdanningstyper Stillingsandeler totalt og fordelt på kommunene Aldersfordelingen i helse og omsorgssektoren i kommunene Kompetanseutfordringene i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms Utfordringer knyttet til stillingssammensetning og antall stillinger Andelen ufaglærte som utfordring Utfordringer knyttet til alder Deltidsutfordringen Videreutdanningsutfordringen Tanker om mulige tiltak Tanker om tiltak basert på funnene fra datamaterialet Betraktninger om tiltak fra arbeidsgruppemedlemmene Konklusjoner

186 1. Presentasjon av kartleggingen Denne rapporten inneholder en kartlegging av kompetansesituasjonen innenfor helse- og omsorgssektoren i seks Nord-Tromskommuner. I det følgende beskrives bakgrunnen for at denne kartleggingen har blitt gjort. I januar 2014 vedtok Regionrådet i Nord-Troms en ny strategi for Nord-Troms Studiesenter (NTSS) for perioden (Nord-Troms Regionråd, Sak 10-14). Grunnlaget for strategien ble lagt gjennom et samarbeid mellom studiesenterets ledelse, styringsgruppen for Studiesenteret og Nord-Troms Regionråd. Det overordnede fokuset i strategien er vektleggingen av studiesenterets arbeid med strategisk kompetanseutvikling i både kommunal sektor og lokalt- og regionalt næringsliv. Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling ble spisset til gjennom følgende målsetninger: Et mål om at NTSS inngår i et tettere og mer strategisk samarbeid med kommunene for å møte utfordringene kommuneorganisasjonene står overfor, hva angår rekruttering og tilpasset kompetanse for framtidige behov. o Dette betyr blant annet en satsning på profesjonsstudier. Etter - og videreutdanninger innenfor velferdsstatens yrker vil fortsatt være et prioritert område for studiesenterets virksomhet. Et mål om et tettere og mer strategisk samarbeid med næringslivet og næringskonsulenter (i nettverk) med fokus på 3 bransjer: - Reiseliv, - Havbruk - Matvareproduksjon Et sentralt punkt i strategien er altså, foruten næringslivssatsningen, en tettere kobling til kommuneorganisasjonene og de behov for strategisk kompetanseutvikling som her måtte finnes. I den forbindelse forankret studiesenteret sin strategi til rådmannsutvalget i regionen. Det ble av studiesenterets daglige leder Lisbeth Holm, utarbeidet et forslag til strategisk tenkning som ble forelagt dette utvalget. Hovedmomenter i forslaget handler om å søke en forståelse av dagens kompetansesituasjon eller kompetansebeholdning i kommunal sektor med vekt på en fremtidsrettet tenkning. Det ble da særlig fokusert på den sektoren som man antar vil by på størst kompetansemessige utfordringer i årene som kommer. Hvordan ser bildet her ut om 5 til 10 år? Hvilke nye oppgaver skal kommunene da løse? Det kommer stadig nye planer fra statlig hold knyttet til helse og omsorg, for eksempel stortingsmeldinger som «Morgendagens omsorg», det snakkes om omsorgsteknologi, om innovasjon og om utvikling, men hva betyr alt dette for hvordan kommunene skal planlegge sin egen kompetanse? Og hvordan står alt dette seg i forhold til den foreskrevne

187 demografiske utviklingen i regionen, med stadig flere eldre, samtidig som at andelen yngre går ned? Et trekk ved demografien blant medarbeiderne i Nord-Troms-kommunene innenfor helse og omsorg er slik at 3,8 % av de ansatte nå er under 30 år, mens cirka 29 % er over 57 år. Har man beredskap for kompetansetap når så mange omtrent samtidig går over i pensjonisttilværelsen? På en helse- og omsorgsavdeling i en av Nord-Troms kommunene er gjennomsnittsalderen 58 år (fordelt på 12 stillinger). Hvordan ser avdelingen ut litt lengre frem i tid? Vil man greie å rekruttere nye inn i disse stillingene, eller må det bidras til å utdanne egne medarbeidere? Dette var spørsmål rådmannsutvalget ble forelagt, og på bakgrunn av studiesenteret sin strategi og de initiativer som ble tatt, vedtok utvalget i sak 17/14 å delta i en kompetansekartlegging som skulle starte ut med å se nærmere på helse- og omsorgssektoren i alle 6 medlemskommunene (i møte avholdt den 24.mars). Følgende faser i arbeidet ble skissert: FASENE MULIGE AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet, beholdningen og utviklingsbildet FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løse dette, må vi gjøre hva da? FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet og påtar seg ansvar med å utarbeide et enkelt kartleggingsverktøy UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet osv.) Nord-Troms Studiesenter/ rådmenn og arbeidsgruppe i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter/ rådmenn og arbeidsgruppe i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet Status så langt i prosjekter er at fase 1 er gjennomført og at man nå er i gang med fase 2. Fase 2 har underveis vært ankret opp til to seminarer, der prosjektet har blitt adressert som tema. Det første ble døpt for Helsedag 1 og ble avholdt 26.mai Det andre seminaret ble døpt Helsedag 2. Det ble avholdt den 8.oktober samme år. Her ble noen foreløpige resultater lagt frem. På bakgrunn av dette ble det gjort noen justeringer i kategoriseringen. Prosjektet ledes av Nord-Troms studiesenter v/lisbeth Holm. I den oppnevnte arbeids- og styringsgruppa sitter følgende personer:

188 Gro Karlstrøm, Kvænangen; Bodil Mikkelsen, Nordreisa; Tommy Arne Hansen, Skjervøy; Magnhild Grønvoll, Lyngen; Kirsti Blomli, Kåfjord og Anne Lena Dreyer, Storfjord. Professor Gunnar Grepperud og Førsteamanuensis Ådne Danielsen bistår de prosjektansvarlige med gjennomføring av kartleggingen, systematisering av data og rådgivning og veiledning i arbeidet med å sette i verk relevante kompetansetiltak (samt dokumentasjon av prosjektets resultater i form av skriving av denne rapporten). 10.november ble et utkast til endelig analyse av kartleggingsresultatene sendt til kommunene. Dette medførte at ytterligere data ble registrert, slik at det per 18.november samlet sett var registrert 939 stillinger for de 6 Nord-Troms kommunene. Det er også kommet til noen ytterligere «etteranmeldelser», men disse er ikke inkludert i kartleggingen. I tilknytning til presentasjonen av data er det for de aktuelle kommunene angitt hva som ikke er tatt med. Utgangspunktet for en kartlegging av kompetansebeholdningen i Nord-Troms regionen var at den måtte kombinere enkelhet med tilstrekkelig informasjon. Det var enighet i prosjektets arbeidsgruppe at man i kartleggingen ikke måtte inkludere flere variabler enn nødvendig, og de som ble inkludert måtte de mest relevante ut fra formålet med arbeidet, nemlig at arbeidsgiver fikk gode oversikter over «tingenes tilstand». Det var derfor enighet om å inkludere følgende forhold: Alder Stilling Grunnutdanning Videreutdanning Stillingsandel Kartleggingsarbeidet er administrert og samlet inn av deltakerne i arbeidsgruppa. Under gjengis tallene fra hele kartleggingen fra alle 6 kommuner. Det gis en oversikt over den samlede situasjonen og en sammenlikning mellom kommunene. Videre angis tallene for hver enkelt kommune, slik at de som ønsker dette kan gå nærere inn på disse. Totalt antall registrerte stillinger fordelt på både kommune og stillingskategori fremkommer av materialet. Utdanningsnivå, videreutdanningsfrekvens, status i stillingene (deltid, heltid, sykemeldingsnivå osv.) og aldersfordeling vil fremgå av den utarbeidede statistikken. Tallene oppfattes til å være nøyaktige nok til at man kan bruke det til videre strategisk og operativt arbeid i prosjektet. Som det vil framgå av tabellene er tendensene både klare og utfordrende. Sånn sett bereder det statistiske materialet grunnen for at prosjektet kan gå inn i fase

189 Som en inngang til fase 3 presenteres det også i denne rapporten en oppsummering av innspill som styringsgruppemedlemmene har gitt på det datamaterialet som her har blitt presentert. Denne oppsummeringen kommer i rapportens siste kapittel (kapittel 4)

190 2. Resultater for regionen som helhet I dette kapitlet presenteres det løpende tabeller som gir innsikt i det innsamlede datamaterialet. Vi begynner med antall stillinger og stillingsprofiler i de gjeldende kommunene. 2.1 Antall stillinger og stillingsprofil I tabell 2.1 gis en oversikt over antall stillinger som er registrert innenfor helse- og omsorgsektoren i de seks kommunene som utgjør undersøkelsen i Nord-Troms. Tabell 2.1 Oversikt over registrerte stillinger (antall og andel) for Nord-Troms kommunene. Kommune Antall Andel Storfjord 95 10,1 Kåfjord ,0 Lyngen ,0 Skjervøy ,3 Nordreisa ,7 Kvænangen 84 8,9 Totalt ,0 Til sammen er det registrert 939 stillinger. Det reelle tallet er noe større. Fire av kommunene har for eksempel ikke registrert legestillingene, og for fire av kommunene, Lyngen Kvænangen og Storfjord, er det vist til andre stillingskategorier som ikke inngår i kartleggingen. 1 Samlet sett ligger nok antallet ikke langt unna 1000 stillinger. Helse- og omsorgssektoren er det suverent største virksomhetsområde i Nord-Troms. En oversikt fra 4. kvartal 2011 viser for eksempel at ansatte innen helse og omsorg utgjør om lag 28 prosent av alle sysselsatte i kommunene. Til sammenlikning utgjør ansatte innen skole- og undervisning 10 prosent av de sysselsatte, mens andelen innen fiske, fiskeindustri, oppdrett, nye marine arter ligger på om lag ni prosent. 2 Andelen sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren for Nord-Troms ligger langt over landsgjennomsnittet for kommunene. Dette ligger på ca. 20 prosent. Tallene for de enkelte 1 Fra Kvænangen er det ikke angitt stillinger for rus og psykiatri og helsesøster, fra Storfjord er det ikke angitt stillinger tilknyttet «Helsehuset» (lege, fysio, helsesøster etc). For Kvænangen angis 10 ledige (deltids-)stillinger uten stillingsangivelse, det samme er tilfelle for Kåfjord angis det at man har 14 ledige stillinger i tilknytning til helgevakter. Disse er mellom prosent med arbeid hver 3. helg. For Kvænangen mangler 2.8 stillinger innen psykisk helse. For Lyngen mangler 2,96 årsverk fordelt på 5 personer innen renhold og 2 årsverk fordelt på 3 personer innen barnevern. 2 Utdanning for utvikling (Rapport nr.2, Result 2015, tabell 4.3); NORUT ALTA vedleggstabell

191 Nord-Troms kommunene er følgende når det gjelder andel av ansatte innen helseomsorgssektoren: 3 Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen 27.6 prosent 29.2 prosent prosent 22.9 prosent 25.2 prosent 32.4 prosent Oppsummert viser altså tallene at helse- og omsorgssektoren ikke bare er viktig for å ivareta innbyggernes helse, det utgjør også en betydelig del av arbeidsmarkedet i regionen. Å sikre stillinger og kompetanse innen sektoren er derfor på alle måter et bidrag til bærekraftige og levende lokalsamfunn. Men her er det samtidig viktig å understreke at tilgangen på lokal arbeidskraft også skal fordeles mellom alle de oppgavene som skal ivaretas i et lokalsamfunn, enten disse tilhører privat eller offentlig sektor. Det blir derfor viktig å også finne ut av hvordan man i årene som kommer på best mulig måter kan organisere helse- og omsorgsektoren i regionens 6 kommuner. Vi ser av tallene at sektoren allerede i dag spiser mye arbeidskraft ut av det regionale arbeidsmarkedet og denne situasjonen vil tilspisses i årene som kommer. Til dette kommer så at behovet for flere stillinger for å løse et bredere sett av utfordringer innen sektoren er økende. En estimering av fremtidig tjenestebehov i årsverk pr.1000 innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. mellom år viser for eksempel at det vil øke med 8 årsverk i perioden og fram til 2040 vil økningen være 38.8 årsverk. En ikke uvesentlig del av denne økningen skyldes den demografiske endringen i befolkningen med flere eldre med lengre levealder. I NORUT-rapporten «Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge (2013:130) angis et konservativt estimat som tilsier at man i Nord-Norge vil ha behov for flere sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren i I tillegg til å beholde, utvide og kvalifisere arbeidsstokken vil utviklingen fremover også forutsette visse endringer og prioriteringer i stillinger og kompetanse. I tabell 2.2 gis en oversikt over hvordan de ulike stillingene innen sektoren fordeler seg. For oversiktens skyld er stillingene inndelt i 15 yrkeskategorier. Kåfjord og Kvænangen er de to kommunene som har færrest stillingskategorier. Det er tre stillings-/yrkesgrupper som dominerer; helsefagarbeiderne, assistentene og sykepleierne. Til sammen utgjør disse om lag 70 prosent av stillingene. Helsefagarbeiderne (som her omfatter hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere) er den suverent største gruppen med sine 40 prosent av alle stillingene i sektoren. 3 Andel betyr her andel av alle sysselsatte i kommunene, både innen privat og offentlig sektor

192 I tabell 2.2 vises personene som er registrert inn i undersøkelsen fordelt på ulike stillinger. Tabell 2.2 Oversikt over antall stillinger innen Helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms (antall og andel). Stilling Antall Andel Helsefagarbeider ,7 Assistent ,9 Sykepleier ,8 Leder/avd. leder 51 5,4 Spesialsykepleiere* 40 4,3 Adm. Stillinger 33 3,5 Vernepleier 27 2,9 Hjemmehjelp 27 3,0 Miljøarbeider** 26 2,7 Pleiemedhjelper 23 2,4 Fysio/ergo/aktivitør 15 1,6 Kjøkkenpers.*** 13 1,4 Lege/overlege**** 12 1,3 Andre stillinger 12 1,3 Støttekontakt 7 0,8 Totalt *Omfatter alle sykepleiefaglige videreutdanninger, også helsesøster og jordmor **Omfatter både miljøarbeidere og miljøterapeuter *** Omfatter primært kokk **** Registrert for tre av kommunene, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen

193 Vi finner en del nokså klare forskjeller mellom kommunene når det gjelder stillingsfordelingen. Disse fremkommer av tabell 2.3. Tabell 2.3 Fordeling av 8 stillingskategorier på Nord-Troms kommunene. Andel. H.f. arb Ass. Sykepl. Leder Spes. sykpl Adm V.pl Hj.hj. Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tot (382) (140) (130) (51) (40) (44) (27) (27) I alle kommuner er helsefagarbeiderne den største yrkesgruppa, men den varierer fra 33.7 prosent i Storfjord til 44.4 prosent i Skjervøy. Det er sistnevnte, sammen med Kåfjord og Lyngen, som har flest stillinger innen denne yrkeskategorien. Når det gjelder sykepleiere varierer andelen mellom 19.1 prosent i Nordreisa til 9.5 prosent i Storfjord og 9.8 prosent i Lyngen. Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen ligger på om lag samme andel. Ser vi på assistentgruppa finner vi den største andelen i Kvænangen og Kåfjord med h. h. vis 22.6 og 25.2 prosent. Skjervøy har den klart minste andelen med 5.6 prosent

194 2.2 Grunnutdanningsprofil I tabell 2.4 gis en oversikt over de ansattes grunnutdanning. Denne følger, naturlig nok, langt på vei stillingskategoriene siden det til de fleste av dem er gitt nasjonale krav og sertifiseringer. Tabell 2.4 Stillingsinnehavernes grunnutdanning. Antall Andel Helsefagarbeiderutd ,7 Sykepleierutd ,9 Ufaglært ,9 Vernepleierutd 43 4,6 Annen utdanning 38 4,2 Fys-/ergo-/aktivitørutd 22 2,3 Kokkeutdanning 18 1,9 Sosionom-/barnevernutd 13 1,4 Legeutdanning 12 1,4 Helsesekretærutd 8 0,9 Ikke oppgitt 6 0,6 Totalt Om lag 20 prosent av arbeidsstokken er ufaglærte, disse er primært tilknyttet assistent og pleiemedhjelpergruppene

195 I tabell 2.5 ser vi på hvordan stillingstyper fordeles på kommunene. Tabell 2.5 Grunnutdanning hos ansatte i helse- og omsorgsektoren fordelt på Nord-Troms kommunene. Andel. H. fag Spl.utd Ufagl. V.pl. Annet Fys/erg /akt. Kokk Sos.n/ b.vern H.sekr Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Total (381) (206) (187) (43) (43) (2.3) (18) (14) (8) Her ser vi at det til dels er slik at grunnutdanninger fordeles nokså likt mellom kommunene når det gjelder hvilke typer stillinger som har størst omfang. I alle kommunene er det helsefagarbeiderutdanning som går hyppigst igjen. Men ser vi mer detaljert på fremstillingen her så er det også en del forskjeller. Blant ufaglært er det Nordreisa som kommer ut med færrest (14,9 %), mens det for Kvænangen er hele 28,6% som er ufaglært, altså over hver fjerde arbeidstaker

196 Ser vi hvordan de ufaglærte fordeler seg etter alder fremkommer det at andelen er størst blant de eldste arbeidstakerne prosent av de ufaglærte er 51 år eller mer, og 20.3 prosent er over 60 år. Tabell 2.6 Andel ufaglærte etter alder. Alder Antall Andel Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke angitt Totalt Dette må bety at mangel på utdanning nok delvis kompenseres med god realkompetanse. Samtidig tyder dette på at det nå er langt mer vanlig å ansette unge med grunnleggende utdanninger enn hva som var tilfellet tidligere der mer ufaglært arbeidskraft ble brukt i sektoren

197 2.3 Videreutdanninger samlet, i kommunene og fordelt på stillingskategorier og videreutdanningstyper. Når vi ser på videreutdanninger så er det slik at et stort flertall ikke har tatt noen form for videreutdanninger. Tabell 2.7 Ansattes videreutdanning. Har videreutdanning ,1 Har ikke videreutdanning ,7 Ikke oppgitt 76 8,1 Men nesten 200 medarbeidere har en eller flere videreutdanninger. For noen av stillingene, som helsesøster og jordmor, er relevant videreutdanning en forutsetning for å virke i stillingen, for de fleste andre er slik utdanning langt på vei knyttet til frivillighet. Videreutdanning defineres her som gjennomføring av eksamensrettet utdanning etter grunnutdanning. Det betyr at kortere kurs og andre ikke-formelle utdanninger ikke er tatt med her. Bl. a. annet innebærer det at de såkalte ABC-kursene innen demens og eldreomsorg ikke er registrert. Dette er opplegg som flere av helsepersonellet i Lyngen har gjennomført. Dette er såkalte bedriftsinterne tilbud knyttet til Demensplan 2015 og Kompetanseløftet Utdanningen bygger på at det settes sammen selvdrevne, tverrfaglige grupper med fem til åtte deltakere. Disse møtes som regel hver andre eller tredje uke. Her gjennomgås studiehefter som inneholder en rekke eksempler og arbeidsoppgaver. I perioden hadde 85 prosent av kommunene startet og i hovedsak gjennomført dette opplegget for noen av sine ansatte

198 Tabell 2.8 viser hvor stor andel av de ansatte inne hver kommune som har videreutdanning. Det er til dels stor forskjell mellom kommunene. I Storfjord har hver 3. ansatt videreutdanning, mens det i Skjervøy gjelder 13 prosent. Tabell 2.8 Andel ansatte med videreutdanning innen hver kommune videreutdanning. Kommune Har videreutdanning Storfjord 33.7 Kåfjord 19.4 Lyngen 23.6 Skjervøy 13.9 Nordreisa 19.4 Kvænangen 20.2 Om vi ser nærmere på andelen med videreutdanning innen de ulike stillingskategoriene er det naturlig nok spesialsykepleierne som dominerer. Ut over dette er ikke videreutdanningsfrekvensen påfallende stor blant de øvrige sykepleierne. Av de andre stillingskategoriene er det lederne som er blant dem som er mest aktiv innen videreutdanning. Om lag halvparten av lederne har gjennomført slik utdanning. Spørsmålet er i hvilken grad videreutdanningene har vært en forutsetning for å få lederstillingene eller i hvilken grad lederstillingene har skapt behov for videreutdanning? Blant helsefagarbeiderne er andelen med videreutdanning 13.1 prosent. Dette må delvis forklares med at det åpenbart ikke finnes så mange formelle videreutdanningstilbud til denne gruppen på videregående skoles nivå. Som pekt på over har derfor flere i denne stillingen gjennomført de såkalte ABC-kursene innen demens og eldreomsorg

199 Går vi videre og ser på hva slags stillingskategorier som har videreutdanning så er vi at det naturligvis er forskjeller her. Tabell 2.9 Andel innen stillingskategori som har videreutdanning. Stilling Antall Andel i % Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp 0 0,0 Miljøarbeider* Pleiemedhjelper Fysio/ergo/aktivitør Kjøkkenpers.* Lege/overlege* Andre stillinger Støttekontakt Denne tabellen viser at de gruppene som er basert på lengre grunnutdanninger også er de som synes å ha mest videreutdanning. Vi ser for eksempel at spesialsykepleiere gjerne har annen type videreutdanning utover sin utdanning som gir spesialsykepleierkompetanse. Ser vi på forholdet mellom videreutdanning og stillingsbrøk i kommunene samlet så ser landskapet ut som følger. Tabell 2.10 Fordeling av videreutdanning etter stillingsandel. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent prosent Prosentdel med videreutdanning (N198) Det er de i 100 prosent stilling som i størst grad også tar videreutdanning, og en analyse av tallene viser at jo større stillingsandel man har, jo større er sannsynligheten for at man tar videreutdanning. Sett i lys av den store andelen ansatte innen sektoren som er i deltid (jamfør 2.5), innebærer dette at det ikke nødvendigvis er enkelt å øke andelen ansatte med relevant videreutdanning framover

200 Nå er det neppe stillingsandelen alene som bestemmer videreutdanningsinteressen og frekvensen. Det henger åpenbart også sammen med utdanningsbakgrunnen til dem som går i fulltidsstillinger. En forholdsvis stor andel av dem som har slike stillinger har høyere utdanning som grunnutdanning, og det er i denne gruppen man til vanlig finner de som er mest aktive innen videreutdanning. Av lederne går for eksempel 88.2 prosent i 100 prosent stilling, for sykepleiere og spesialsykepleiere er andelen henholdsvis 56.2 prosent og 60 prosent. Rent hypotetisk kunne man anta at andelen videreutdanning for dem som går i deltidsstillinger var noe større blant annet fordi det gir bedre rom i hverdagen for å kombinere utdanning og arbeid. Når dette ikke er tilfelle synes tre forklaringer å være sannsynlige: De ansatte ser ikke noe behov for videreutdanning ut fra den jobben de gjør De ansatte prioriterer ikke eget arbeid så høyt at de ønsker å investere mer tid og krefter i det (mer lønnsarbeid enn en arena for personlig utvikling) De ansatte ser ikke behov for videreutdanning fordi det ikke vil medføre særlige forbedringer i arbeidssituasjon, lønn eller andre goder Det finnes ikke tilstrekkelig gode og relevante videreutdanningstilbud, spesielt for de som ikke kan følge videreutdanninger på høyere nivå. Ser vi på hvilke aldersgrupper som tar videreutdanning (i tabellen under), befinner 42.4 prosent av disse seg i aldersgruppen år, det er med andre ord 40-åringene som dominerer. Det er verdt å merke seg at videreutdanningsandelen er forholdsvis lav blant dem som er under 40 år. Samlet sett utgjør disse om lag 20 prosent av alle som har tatt videreutdanning. Gruppen over 50 år utgjør 34.9 prosent. Tabell 2.11 Videreutdanning etter alder. Ikke oppgitt alder > år år år år år år år <60 år Tot (N198) Til sammen er det registrert 198 personer med minst en videreutdanning. Av disse har 77 også flere slike utdanninger, slik det fremkommer av tabell 2.12.Det finnes altså et forholdsvis lite antall personer innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms som har gjennomført lengre utdanningsløp

201 Tabell 2.12 Antall videreutdanninger blant de ansatte. 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer Om i tar utgangspunkt i de som har mer enn én videreutdanning i de enkelte kommunene får vi følgende bilde: Tabell 2.13 Antall ansatte med mer enn én videreutdanning fordelt på kommunetilhørighet. Kommune Ansatte med mer enn én videreutdanning. Antall Storfjord 23 Kåfjord 5 Lyngen 20 Skjervøy 2 Nordreisa 17 Kvænangen 10 Totalt

202 Innen hver kommune finner vi altså et mindre antall personer med forholdsvis omfattende videreutdanning. Fordelt på de ulike stillingskategoriene ser bildet slik ut: Tabell 2.14 Antall ansatte med mer enn én videreutdanning fordelt på stilling. 2 videreutd. 3 videreutd. 4 videreutd. Totalt Ledere Spesialsykepleiere Helsefagarb Sykepleiere Miljøarbeider/- terapeut Administrasjon Vernepleier Fysioterapeut Totalt Det er lederne og spesialsykepleierne som dominerer, og av de øvrige er det bare helsefagarbeiderne som ikke har en grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå, vurdert ut fra dagens utdanningssystem

203 Videreutdanningene sprer seg tematisk over et bredt område, med psykisk helse/ruspsykiatri som det største (jf. tabell 2.15). Også fag innen ledelse/økonomi/administrasjon og eldre/geriatri utgjør mer enn 10 prosent av videreutdanningene. Tabell Type videreutdanninger. Antall Andel Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/Adm Eldre/geriatri 32 13,0 Annet Er i grunnutdanning Veiledning/Coaching Helsesøster Pedagogiske fag Kreft Diabetes Jordmor Lindrende omsorg Vold i nære relasjoner Akuttsykepleie Hudsykepleie Familieterapi Pediatrisk sykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie

204 2.4 Stillingsandeler totalt og fordelt på kommunene I tabell 2.16 under er det gitt en oversikt over andelen i hel- og deltid. Tabell 2.16 Stillingsandel totalt. Antall Andel Under 50 prosent , prosent , prosent ,0 100 prosent ,3 Total ,9 Som det fremkommer her må arbeidet innen helse- og omsorgsektoren i regionen primært beskrives som et deltidsarbeid. Bare 1/3 av de ansatte går i 100 prosent stillinger, og 1/4 har stillingsandeler på under 50 prosent. Av tabell 2.17 under ser vi at det er til dels store variasjoner mellom kommunene når det gjelder forholdet mellom heltids og deltidsstillinger. Tabell 2.17 Stillingsandel etter kommune. Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Storfjord (95) Kåfjord , (103) Lyngen (225) Skjervøy (144) Nordreisa (288) Kvænangen (84) Totalt 25.6 (240) 23.0 (216) 17.0 (160) 34.3 (322) 100 (939) Lyngen har for eksempel klart størst andel av deltidsstillinger under 50 prosent, mens Kvænangen skiller seg noe ut, både med sin andel i 100 prosent stilling og sin forholdsvis lave andel i prosent stillinger. Storfjord har størst andel mellom prosent

205 Tabell 2.18 viser hvordan stillingsandelene fordeler seg mellom de ulike stillingskategoriene. Tabell 2.18 Stillingsandel etter stillingskategori. Under Totalt prosent prosent prosent prosent Helsefagarbeider 22,8 28,8 23,0 25,4 100 (382) Assistent 63, ,7 5,7 100 (140) Sykepleier 9,2 19,2 15,4 56,2 100 (130) Leder/avd. leder 2,0 3,9 5,9 88,2 100 (49) Spesialsykepleiere 5,0 15,0 20,0 60,0 100 (40) Adm. stillinger 21,2 18,2 21,2 39,4 100 (33) Vernepleier 3,7 14,8 7,4 74,1 100 (27) Hjemmehjelp 14,8 40,7 18,5 25,9 100 (27) Miljøarbeider* (26) Pleiemedhjelper ,5 4,3 100 (23) Fysio/ergo/aktivitør 0,0 20,0 20, (15) Kjøkkenpers.* 15,4 15,4 15,4 46,2 100 (13)* Lege/overlege* 58,3 16,7 8, (12) Andre stillinger ,3 16,7 100 (12) Støttekontakt (7) Totalt 25,6(240) 23,0(216) 17,0(160) 34,3(322) 100 (939) Det mest slående ved resultatene her er at de ufaglærte i assistent- og pleiemedhjelperstillingene også er dem med klart størst stillingsandel under 50 prosent (henholdsvis 63.6 og 60.9 prosent). Når det gjelder andelen som går i hel stilling er det lederne (88.2 prosent), vernepleierne (74.1 prosent) spesialsykepleierne (60 prosent) og fysio/ergo/aktivitørstillingene (60 prosent) som har høyest andel

206 2.5 Aldersfordelingen i helse og omsorgssektoren i kommunene I dette kapitlet ser vi nærmere å aldersrelaterte variabler. Vi begynner med å se nærmere på hvordan alle ansatte fordeler seg i de ulike oppsatte aldersgruppene. Tabell 2.19 Alder. Antall Andel Under 25 år 24 2, år 56 6, år 67 7, år 86 9, år , år år , år ,4 Over 60 år ,6 Ikke oppgitt Totalt Yngste registrerte arbeidstaker er 19 år, mens den eldste er 75 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms er 47, 6 år. Medianen, dvs. den alderen som deler de ansatte i to like store deler når det gjelder alder, er 48 år. I tabell 3.15 er det gitt en oversikt over de tilsattes alder fordelt på 5-års kategorier. Det fremkommer av denne at det ikke bare er befolkningen i Nord-Troms som blir eldre, det blir også arbeidsstokken innen helse- og omsorgssektoren. Nesten 40 prosent er i dag over 50 år, mens bare 15.6 prosent er 35 år eller yngre

207 I tabell 2.20 er alderskategoriene brutt ned på kommunenivå. Tabell 2.20 Aldersfordelingen blant ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms etter alder og kommune. Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Totalt Under 25 år (24) (56) (67) (86) (128) (128) (116) , (128) (120) Ikke oppgitt (92) Totalt (95) (103) (225) (144) (288) (84) (939) Det fremkommer her at det er Kåfjord som har størst andel ansatte over 60 år, de utgjør nesten 30 prosent av staben. For øvrig er nesten 55 prosent av de ansatte i Kåfjord mer enn 50 år. Også Storfjord synes å stå overfor en større utfordring ved at 46.2 prosent er over 50 år. For de fire andre kommunen varierer denne aldersgruppen mellom 33.0 (Nordreisa) og 38.9 prosent (Skjervøy). Samlet sett er det 15.6 prosent av de ansatte som er 35 år eller yngre. Kvænangen er den kommunen som klarest peker seg ut i positiv retning her, ved at 28.5 prosent av de ansatte befinner seg innenfor denne aldersgruppa. Lyngen ligger her klart lavest med en andel på De tre andre kommunene ligger om lag på gjennomsnittet for regionen, med Nordreisa noe over

208 I tabellen under ser vi å alderssammensetning fordelt på stillingskategorier. Tabell 2.21 Alder fordelt på stillingskategori. Andel. >25år år år år år år 51-55år 56-60år <60 år Ikke svart Helsef.arb 1,0 3,9 6,8 8,6 14,1 9,9 11,8 16,0 16,8 11,0 100(382) Assistent 9.3 7,9 7, , ,4 100(140) Sykepleier 2,3 12,3 14,6 11,5 11, ,2 5,4 6,9 100(130) Leder 0, , ,8 19, ,0 100(51) Spes.spl 0,0 0,0 2,5 7,5 25,0 25,0 10,0 22,5 2,5 5,0 100(40) Adm. stillinger 0,0 6,1 3,0 3,0 15,2 30,3 21,2 15,2 3,0 3,0 100 (33) Vernepleier 0,0 7,4 0,0 14,8 22,2 14,8 22,2 11,1 0,0 7,4 100(27) Hjemmehjelp 0,0 0,0 3,7 14,8 0,0 11,1 18,5 7,4 29,6 14,8 100(27) Miljøarbeider* 0, , ,7 100(26) Pleiemedhjelper 3.0 4,3 0, ,3 4,3 21,7 34,8 4,3 0,0 100(23) Fysio/ergo/ 0,0 13,3 20,0 20,0 0,0 20,0 13,3 0,0 0,0 13,3 100(15) aktivitør Kjøkkenpers.* 0,0 0,0 0,0 7,7 30,8 30,8 0,0 7,7 23,1 0,0 100(13) Lege/overlege* 8,3 0,0 8,3 0, ,3 25,0 8,3 0,0 25,0 100 (12) Andre stillinger 8,3 8,3 16,7 8,3 0,0 8,3 33,3 0,0 16,7 0,0 100(12) Støttekontakt 0,0 0,0 14,3 0,0 28,6 14,3 28,6 0,0 0,0 14,3 100(7) Totalt (915) TOT Som tidligere påpekt er alderen høyest blant de ufaglærte, dvs. assistentgruppen og pleiemedhjelpergruppen. For førstnevnte er prosent over 60 år og prosent er over 50 år. For pleiemedhjelperne er tallene 4.3 prosent andel for dem som er + 60, mens 60.8 prosent er over 50 år. Det er også all grunn til å merke seg at 44.6 prosent av helsefagarbeiderne er over 50 år, 16.8 er over 60 år. Kanskje er det her Nord-Troms regionen står overfor en av sine største utfordringer i nær framtid

209 I tabell 2.22 er alder sett i forhold til heltid/deltid. Her ser vi, kanskje noe overraskende, at det store flertallet av de yngste arbeidstakerne går i stillinger under 50 prosent. Størst andel i 100 prosent stilling finner vi for 40-åringene, dvs. i aldersspennet år. Deretter er tendensen «nedadgående». Tabell 2.22 Stillingsandel etter alder. > Totalt prosent prosent prosent prosent >25 år , (92) år 25,0 30,4 7,1 37,5 100 (24) år 19,4 25,4 22,4 32,8 100 (56) år 25, ,7 100 (67) år ,8 100(86) år 18,9 14, ,1 100 (128) år , ,2 100 (122) år 21, , (128) <60 år ,7 21,7 27,5 100 (120) Ikke 55,4 19,6 5,4 19,6 100(92) opppgitt alder Totalt 25.6(240) 23.0(216) 17,0(160) 34,3(322) 939(100) Vi har også til slutt registrert hvilken status de ansatte har i de stillinger de innehar. Tabell 2.23 Stillingsstatus. Antall Andel Går i fast stilling ,3 Stilling som midlertidig 58 6,2 ansatt Har todelt stilling 38 4,0 Ledige stillinger 31 3,3 Permisjon 5 0,5 Vikariat 5 0,5 Sykemeldt Totalt Stort sett viser det seg at de ansatte går i faste stillinger, og fire prosent av dem har delt stilling innen kommunens helse- og omsorgstjeneste. I 58 stillinger går det midlertidige ansatte, mens 31 stillinger er angitt som ledige. Disse kommer i tillegg til dem som

210 Kvænangen og Kåfjord har angitt som ledige, men som ikke inngår i kartleggingen. Det understrekes imidlertid at man bestreber seg på å fylle disse ledige stillingene fra dag til dag

211 3. Kompetanseutfordringene i helse- og omsorgssektoren i Nord- Troms Gjennom en forholdsvis enkel kartlegging, som omfatter er fåtall variabler, er det gitt et bilde av kompetansesituasjonen, eller kompetansebeholdningen, i Nord-Troms kommunene. Sett i et rekrutterings- og kompetanseperspektiv gir tallene grunnlag for å identifisere en del utfordringer eller problemstillinger som helse- og omsorgsektoren i regionen vil stå overfor i årene som kommer. Summen av tall og utfordringer underbygger behovet for et langsiktig og planmessig arbeid med rekruttering og kompetanseutvikling Vi vil her kort peke på fem åpenbare utfordringer. 3.1 Utfordringer knyttet til stillingssammensetning og antall stillinger. Det første spørsmålet er altså om den sammensetning av stillinger og antall stillinger man har i dag, er den optimale for å løse både dagens og morgendagens utfordringer. Det som synes forholdsvis «opp og avgjort» er at det i årene framover vil være behov for flere stillinger innen sektoren fordi alle framskrivninger av utviklingen på kort og lang sikt tilsier dette. Utfordringen her vil være tilgangen på arbeidskraft og at denne arbeidskraften også skal fordeles på flere bransjer. Det betyr igjen økt konkurranse om arbeidskraften og det må derfor, foruten selve rekrutteringsarbeidet, mest sannsynlig også arbeides med å forbedre de organisatoriske løsningene. Hvordan kan man for eksempel samarbeide mer og bedre om oppgaver og ressurser på tvers av dagens kommunegrenser (her vil selvsagt også den bebudende kommunestrukturreformen spille inn) Spørsmålet om selve stillingssammensetningen handler for det første om kvaliteten på dagens tilbud. Hvis den ikke er tilstrekkelig, hvilke endringer er nødvendig å gjøre i stillingsstrukturen? Er det behov for flere i videreutdanning? Bør nye yrkesgrupper komme inn, eller bør må man redusere andelen ufaglærte? (se under). I tillegg kommer så de helsemessige utfordringer man står overfor i årene framover og som det allerede nå kan være nødvendig å forberede seg på. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening-framtidas omsorgsutfordringer» peker på fem hovedutfordringer for den kommunale helsetjenesten: De nye brukerne, under 67 år Økende antall eldre med omsorgsbehov Tilgang på omsorgsytere Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg

212 3.2 Andelen ufaglærte som utfordring Om lag 20 prosent av de som arbeider i helse- og omsorgsektoren i Nord Troms har lav formell utdanning og/eller en utdanning som ikke direkte er relevant for jobbutøvelsen. Basert på kartleggingen er dette en utfordring som er størst for Kåfjord, Kvænangen og Lyngen. Hvorvidt andelen ufaglærte vurderes som uheldig henger selvfølgelig nøye sammen med de oppgaver de er satt til å løse, alternativt at slike stillinger etableres som en «erstatning» for fagstillinger som man ikke får dekket, enten fordi man ikke får tak i kompetansen man trenger, eller ikke har råd til denne kompetansen. 3.3 Utfordringer knyttet til alder Med en gjennomsnittsalder på 48 år innen helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms må konklusjonen bli at en stor andel av de ansatte i hvert fall er kommet over sin første ungdom. Selv om det altså finnes arbeidstakere helt opp til 75 år, står man overfor en utvikling hvor forholdsvis mange i løpet av få år enten går av med pensjon, eller går ned i stilling. Nesten 40 prosent av de ansatte er i dag over 50 år. Særlig merkbart blir nok dette for helsefagarbeidere siden dette er den klart største yrkesgruppa og 44.4 prosent av dem er over 50 år. Også for de tre «ufaglærtgruppene» er gjennomsnittsalderen høy og det er verdt å merke seg at for gruppen av spesialsykepleiere er 35 prosent i dag over 50 år, det samme er tilfelle for lederne. Når vi vet at gjennomsnittlig pensjonsalder blant omsorgs- og helsearbeidere også er neon år lavere enn normen på 67 år, så byr dette på ytterligere utfordringer. Det handler blant annet om tiltak som kan gjennomføres for å få flere arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Dette handler også om en delttidsutfordring. 3.4 Deltidsutfordringen At de fleste stillinger i helsektoren i Nord-Troms er deltidsstillinger er neppe noen bombe. Slik er situasjonen også nasjonalt, og i kommunal sektor totalt. KS sin arbeidsgivermonitor for 2014 viser for eksempel at 53 prosent av samtlige ansatte i kommunene jobber deltid. Innen helse- og omsorgssektoren er andelen nærmere 70 prosent på landsbasis (KS 2014:23). Slik sett kommer ikke Nord-Troms spesielt dårlig ut med sine 65.7 prosent i deltidsstillinger. To av Nord-Troms kommunene ligger om lag på nasjonalt nivå, Storfjord og Lyngen, mens de øvrige ligger under. Kvænangen ligger klart under med sine 56 prosent i deltidsstillinger. I et rekrutterings- og kompetanseperspektiv utgjør imidlertid deltidsandelen i Nord-Troms regionen en betydelig utfordring. Vi har for eksempel påvist at det er en sammenheng mellom stillingsandel og videreutdanning, det vil si jo høyere stillingsandel jo større er sannsynligheten for at man tar slik utdanning. Erfaringer som også er fremkommet i arbeidsgruppas diskusjoner tilsier dessuten at muligheten for rekruttering av ekstern

213 arbeidskraft svekkes dersom man bare kan tilby deltidsstillinger. Med andre ord, jo mer man baserer stillingene på deltidsarbeid, mer avhengig er man av å rekruttere i sitt geografiske nærområde. Da er rekrutteringsgrunnlaget svakere, noe som kan medføre et økt behov for å kvalifisere de man ansetter (på grunn av manglende kvalifikasjoner). 3.5 Videreutdanningsutfordringen Denne utfordringen er allerede tematisert, men den er også verdt å nevne spesielt. Videreutdanningsandelen for regionen ligger på 21.1 prosent, noe som indikerer at det finnes et stort forbedringspotensial innenfor alle yrkene i sektoren som krever formell utdanning. Av disse er det også noen som gjennomfører grunnutdanninger (21 personer). Det er dessuten store forskjeller mellom stillingskategoriene, med sykepleierne som de mest aktive. Om vi slår sammen sykepleiere og spesialsykepleiere finner vi at de utgjør om lag en tredjedel av alle som har tatt formell videreutdanning. Videreutdanningsutfordringen må også ses i forhold til at nesten 35 prosent av de ansatte med videreutdanning er over 50 år. Dessuten vil kanskje behovet for fremtidige videreutdanninger bestemmes av de utfordringer sektoren står overfor og de faglig/politiske prioriteringene som gjøres

214 4. Tanker om mulige tiltak I arbeidet med denne rapporten har vi kommet over flere kartlegginger som i all hovedsak kommer fram til de samme konklusjonene, ikke bare for Nord-Troms, men for store deler av landet. Det betyr at de resultatene som fremkommer i denne rapporten langt på vei er «gammelt nytt» for dem som har sitt daglige arbeid innenfor sektoren. I rapporten «Framtidas omsorgsbilde slik det ser ut på tegnebrettet», angis det seks sentrale forutsetninger for at kommunene skal være godt rustet til framtidas utfordringer (2009:10). Ingen av dem handler om kompetanse, en av dem handler om rekruttering. «Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at rekrutteringsoppgaven har utsikter til å lykkes. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø». I KS sin arbeidsgivermonitor for 2014 tillegges saken større betydning. Her heter det at: Kommuner og fylkeskommuner ser kompetanseutvikling og mobilisering av kompetanse som en av de største arbeidsgiverutfordringene framover. I samme monitor har Storfjord og Nordreisa gitt sine vurderinger av hvilke arbeidsgivertema som særlig utfordrer kommunene. Når det gjelder kompetanseutvikling og kompetansemobilisering sier Storfjord at dette er meget utfordrende, mens Nordreisa beskriver det som «ganske utfordrende». Når det gjelder rekruttering av fagpersonell sier begge kommunene at dette er «litt utfordrende», men Nordreisa angir dette samtidig som sin største utfordring. For Storfjord er den største utfordringen knyttet til kompetanseutvikling/kompetansemobilisering. Når det gjelder rekruttering til stillinger er det helsefagarbeiderne man i Storfjord er mest bekymret for å klare, men det er ingeniør- og økonomistillingene man er mest bekymret for. I Nordreisa er det blant annet rekruttering til stillinger innen helse- og omsorg man er mest bekymret for, det gjelder både helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og spesialsykepleiere. Oppsummert er det altså slik at rekrutterings- og kompetanseoppgaven fremstår som en svært viktig oppgave, som det nå er nødvendig å gripe tak i. Det kreves gode grep både når det gjelder planlegging, gjennomføring og kanskje også med tanke på å frembringe nye måter å organisere hele helse- og omsorgsfeltet på. Kan man her tenke mer innovativt en frem til nå? Det vi med sikkerhet kan si er at dagens ordninger og systemer ikke synes å være tilstrekkelig for å løse de utfordringene som er angitt allerede for dagens situasjon, og helt klart for årene som kommer. For å være litt spissformulert kan man si at vi vet en god del om hva som må gjøres, men at vi fremdeles ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i situasjonen som nå er avdekket. Dessuten er det mye som tyder på at mange av tradisjonelle tiltakene ikke vil føre fram. La oss derfor til slutt forsøke å spisse til noen tanker om tiltak basert på funnene fra selve datainnsamlingen, samt tanker om tiltak slik arbeidsgruppemedlemmene i sine oppsummeringer vurderer status så langt

215 4.1 Tanker om tiltak basert på funnene fra datamaterialet Her er noen foreløpige innspill til, mer eller mindre, realistiske tiltak: Strukturelle endringer i sektoren. Det vil i hovedsak si at man for å sikre tilstrekkelig kompetanse omorganiserer deler av dagens arbeid/struktur, både innad og mellom kommuner. Dette er jo ikke så uvanlig i et interkommunalt perspektiv. Kan man for eksempel tenke seg å bygge opp grupper med spesialkompetanse med ansvar for hele regionen og plassert ulike steder i regionen? Her må også den bebudende kommunereformen tas inn i betraktningene. Satsing på større andel heltidsstillinger, spesielt der man har behov for rekruttering utenfra. Kan muligens løses parallelt med aldersavgang. Stipendordninger med bindingstid som det ikke er mulig å kjøpe seg ut av? Hvordan motivere yngre innbyggere og arbeidstakere til å tenke seg en karrierevei i sektoren? Stipendordninger som forplikter kan være en mulighet. Tilrettelegging av livsvilkår. Skal man hente fagpersoner utenfra må man løse noe så banalt som at de må ha en god plass å bo. Før bygde kommuner boliger både til lærere og helsepersonell må man ta opp igjen denne tradisjonen? Kan man i stedet for å lokke med fjord, fjell, frisk luft og godt oppvekstmiljø, tilby gratis barnehageplass og en billig bomessig inngangsbillett i boligmarkeder som det knytter seg usikkerhet å investere i? Bedre lønns- og arbeidsvilkår, men ikke slik at kommunene i regionen konkurrerer seg imellom. Her må man kanskje også tenke samarbeid over kommunegrensene om en felles policy på rekruttering og profesjonell faglig utveksling. Knytte fagutviklingsoppgaver til heltidsstillinger og gjennom dette sette i gang flere utviklingsprosjekt? Rekruttering av nye grupper til sektoren, menn, innvandrere, personer i omskolering, ungdom. Dette er et virkemiddel flere kommuner bruker og som synes å virke godt. Bedre kobling mellom utdanning og arbeid, både for å styrke kvaliteten på opplæringen og for å sikre at de som tar utdanning kan gå rett over i jobb. Vi minner her om de tidligere etatsopplæringene som nå stort sett er fjernet, men som synes å vært en gode «skole» for mange arbeidstakere. Kan vi tenke oss noe slikt innført, med videregående skoles «velsignelse»? Styrke mulighetene for at utdanningsinstitusjonene får flere og bedre praksisplasser. Dette omfatter både utstyr og kompetanse ved at kommunene går inn med delfinansiering. Gjennom slike grep vil regionen få flere praksisplasser og får derigjennom vist seg fram for mange unge yrkessøkende

216 Flere utdanninger på stedet. Nord-Troms studiesenter har hatt som kjerneaktivitet å arbeide for at flere utdanningsløp kan tas uten at innbyggerne i regionen må flytte eller reise for mye til utdanningsstedet. Det må vurderes om dette er en modell som det skal satses videre på. Gi muligheter for flere utdanningsveier til samme kompetanse kombinert med bevisst bruk av realkompetansevurderinger. Det innebærer konkret at det tilbys avkortede utdannings-/studieløp basert på deltakernes erfaringer i yrkesliv. Målrettede rekrutterings- og motivasjonstiltak som er nært knyttet til utdanning/jobb. Generelle kampanjer har langt mindre effekt. Det blir mest sannsynlig stadig mer viktig, i denne sammenhengen, å arbeide systematisk med å kartlegge og utvikle målrettede kompetansehevingstiltak. Man må klare å fange inn regionens innbyggere på en slik måte at de velger utdanningsløp som er tilpasset regionens behov for kompetanse. Generelle kampanjer kan i dette bildet like gjerne virke mot sin hensikt. Skal man lykkes må man etter all sannsynlighet ta i bruk flere, om ikke alle strategiene på en gang, i hvert fall for å møte noen av de største utfordringene. For at dette ikke skal bli stort og omfattende kan man kanskje starte ut med tiltak som tar tak i noen av de mest prekære problemene, og der mulige løsninger på relativt kort sikt kan finnes. Et slikt grep kan for eksempel være å starte ut med en innsats for rekruttering og kvalifisering til helsefagarbeiderstillinger i regionen. Her ser vi at behovet de kommende årene vil være stort, samtidig som at regionens videregående skole har denne utdanningen i sin portefølje. 4.2 Betraktninger om tiltak fra arbeidsgruppemedlemmene I etterkant av kartleggingen har arbeidsgruppen bak prosjektet gjennomgått egen organisasjon ved å reflektere omkring ett sentralt spørsmål, med noen tilhørende detaljspørsmål. Spørsmålet er som følger: Hva mener dere er de viktigste utfordringene enheten (helse- og omsorgssektoren i kommunen) står overfor i de nærmeste 5-10 årene? I tilknytning spørsmålet ble arbeidsgruppen særlig bedt om å se på situasjonen knyttet til bemanning og kompetanse. Vi gjennomgår disse svarene og trekker her ut noen av hovedtendensene. Videre har vi forsøkt å dele disse i noen overordnede kategorier. Som vi ser så er det klare sammenhenger mellom de utfordringene vi skisserte i fem punkter i kapittel 3, tiltakene som ble trukket frem over og de beskrivelsene som her går igjen. Her gjør vi et forsøk på å koble hovedtrekkene i de skisserte situasjonsbeskrivelsene slik at de kan gi retning for

217 utmeislingen av kommunale tiltak som må til for at de utfordringene kommunene står overfor, kan møtes konstruktivt. Det vil fremgå av fremstillingen at disse stort sett alltid griper inn i hverandre. Men for å forsøke å skille hva slags type utfordringer det her er snakk om, så velger vi altså å kategorisere arbeidsgruppens svar ved hjelp av litt ulike innfallsvinkler. Avgang og tiltak I alle kommunene skisseres det en avgangsproblematikk. Det handler om høy alder innenfor flere yrkeskategorier. Det vil si at mange nærmer seg pensjonsalder. Dette gjelder flere yrkesgrupper. I Skjervøy vil 8 helsefagarbeidere være ute innen 10 år, og halvparten av alt kjøkkenpersonale må erstattes. Hvordan er situasjonen i din kommune? Hvem er på vei ut på grunn av høy alder? Men det handler også om at flere yngre arbeidstakere enten slutter, eller ønsker å jobbe i reduserte stillinger. Dette er også å anse som en avgangsproblematikk. Hvordan få kompetente arbeidstakere til å bli værende i sine stillinger? Heri ligger det et problem som forsterker aldersutfordringen. Løsningen ligger dels i å få flere til å utøke sine stillingshjemler og dels i å få ned gjennomtrekket i etablerte stillinger gjennom konkrete HR-relaterte virkemidler. Men situasjonen kan også by på noen løsninger ved at man får flere til å gå inn i større stillingshjemler. Hva må til for at slikt skal skje? Her burde alle kommunene gjennomgå situasjonen de står i med tanke på å få flere til å jobbe i større stillingsbrøker, altså mer fra deltid til heltid. Kompetanse og tiltak Det synes å gå igjen i alle kommunene at det vil være behov for en mer sammensatt kompetanseprofil på stillingene. Dette handler om både de mer tradisjonelle og store stillingskategoriene, som for eksempel helsefagarbeidere og sykepleiere, men det trekkes også frem en hel rekke mer spissende kompetanseområder. Det handler om at kommunene gjennom samhandlingsreformen forventer å løse stadig flere oppgaver på et lokalt førstelinjenivå, samtidig som at antallet brukere/pasienter i årene fremover vil øke betraktelig. Det går særlig på behov i en aldrende befolkning, men også på behov knyttet til den yngre befolkningen, og til helse i et mer forebyggende perspektiv. Konkret trekkes det frem en hel rekke mer spissede kompetanseområder, som ulike former for kreftbehandling (for eksempel cellegiftbehandling), lungelidelser, rehabilitering og mer spesifikke geriatriske problemstillinger knyttet til aldring og demens. Videre nevnes spesifikke sykdommer som kols og diabetes. Rus og psykiatri trekkes også av flere frem som et problemområde

218 Sammenstiller vi problembeskrivelsene her med avgangsproblematikken, så ser vi at utfordringene forsterkes ytterligere. En rekke av de kompetanseområdene som skisseres kan neppe løses på et lokalt nivå. Dette handler om både å ta i bruk den kompetansen som allerede eksisterer, men også om fremtidige rekrutteringsprosesser i hele regionen. Det finnes neppe noen annen løsning enn at kommunene baserer sine strategier på et felles interkommunalt opplegg, der man ved hjelp av blant annet IT-baserte løsninger kan utvikle et tettere samarbeid rundt de kompetanseområdene som trekkes frem. Samtidig er det selvsagt slik at flere av de oppgavene som er skissert også må være lokalt tilgjengelige. Når det kommer til utvikling av kompetanse så blir det kanskje viktigere enn noensinne å utvikle presisere bestillinger som alle kommunene kan støtte opp om. Hva er de viktigste kompetansefremmende tiltakene å starte opp med? Hva slags typer tiltak er de mest relevante og realistiske? Er det yrkesfaglige utdanninger, eller mer profesjonsrettede opplegg på høyere nivå som må til? Når det gjelder iverksetting og koordinering så synes dagens etablerte studiesenterstruktur i form av Nord-Troms Studiesenter å være rette instans for dette arbeidet. Rekruttering og tiltak Ovenfor nevner vi rekruttering. Dette henger sammen med både aldersutfordringen og kompetanseutfordringen, men er så vidt viktig at vi ut fra kommentarene som har kommet inn mener det er verdt å trekke det frem som et eget punkt. Det synes åpenbart, både gjennom kartleggingen og kommentarene at kommunene enten hver for seg eller kanskje også i fellesskap utvikler en rekrutteringsstrategi for helse- og sosialsektoren i de kommende årene. Det er da særlig avgangen på grunn av pensjonsalder som skaper denne situasjonen. Det handler om å erstatte alle disse med nye arbeidstakere med rett kompetanse. Hva slags virkemidler skal til? Vi foreslo noen mulige innganger til dette arbeidet i det forrige kapitlet. Det handler om ytre rammevilkår som for eksempel boligsituasjon. Men også mer organisatoriske forhold som går på økonomiske virkemidler, bruk av stipender og bindingstid nevnes. Det hører til i dette landskapet at det blir et poeng å få hevet kompetansen også på alle de ufaglærte som er i kommunen i dag. Videre er det også et poeng å tenke i form av å motivere flere inn i større stillingshjemler. Belastning og tiltak Det er vanskelig å lese fremstillingene som gis fra kommunene på noen annen måte enn at helse- og sosialsektoren vil stå overfor store bemanningsmessige prøvelser. Det er derfor i seg selv viktig å finne frem til tiltak som kan bidra til at belastningen på denne sektoren i årene som kommer blir så små som overhodet mulig. Det kan handle om å finne frem til så gode eller smarte måter å organisere tjenestetilbudet på som mulig. Et grep som flere er inne på er betydningen av forebygging. Ofte er dette tiltak som kanskje ikke alltid blir

219 prioritert, men som på sikt kan gi betydelige, ikke bare folkehelsegevinster, men også økonomiske og organisatoriske gevinster. Hva slags folkehelsetiltak er de viktigste i et mer langsiktig perspektiv? Er det regionale forskjeller her? Hva slags livsstilsrelaterte utfordringer finnes i regionen? Og hva er ut fra dette folkehelsekoordinatorrollens viktigste momenter å ta tak i? Attraktivitetsutfordringen og kampen om arbeidskraften Det synes klart at en større andel av den yrkesaktive delen av befolkningen fremover vil finne sitt arbeid i helse- og sosialsektoren, i hvert fall hvis man skal beregne ut fra de behov for arbeidskraft sektoren har. Samtidig viser framskrivninger at den yrkesaktive delen av befolkningen frem mot 2040 vil halveres (!) i flere av kommunene. Det blir derfor en stor kamp om den lokale og regionale arbeidskraften. I Kvænangen vil det (basert på folkeframskrivning fra SSB) i 2040 kun være 3,8 yrkesaktive (mellom 20 og 67 år) i arbeid per person over 80 år i kommunen, omtrent en halvering fra dagens nivå. Dette byr på store utfordringer som kun kan overvinnes ved hjelp av klare strategier. Man må prioritere mellom tiltak, og fremover må man nok også se enda nærmere på oppgavefordelingen, ikke bare mellom kommunene i regionen, men også mellom de ulike forvaltningsnivåene. Her kan Fylkesmannen muligens bidra med analyser og forslag til mulige løsninger. En annen side ved flere av de yrkeskategoriene som vil bli etterspurt er selve attraktivitetsnivået. I dag er gjennomsnittslønnen i Norge for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere på fylkes- og kommunenivå ifølge statistikk ,-. Dette er nasjonale gjennomsnittstall og det er grunn til å tro at kommunal sektor i distriktene ligger betydelig under dette lønnsnivået. Sammenlignet med industrisektoren og andre sammenlignbare sektorer er det liten grunn til å tro at lønnsutsiktene i helse- og sosialsektoren anses som særlig attraktiv. Selv om det nå arbeides aktivt for å få flere elever inn i yrkesfaglige skoleløp med opplegg som gjør at flere klarer å fullføre, så vil vi tro at sektorens renomme neppe vil bidra særlig sterkt til å sikre den særlig drahjelp i rekrutteringsøyemed. Se for eksempel følgende lenke: Jeg_ blir_litt_kvalm_ html Her fortelles det om en kommunal hjelpepleier i Tromsø som med full ansiennitet har en årslønn på ,-, altså godt under gjennomsnittet for sektoren på nasjonalt nivå. Samtidig illustrerer artikkelen et forsterket lønnsgap mellom ulike typer stillinger, der konklusjonen ikke kan bli noe annet enn at foreldre flest neppe vil stå på barrikadene for at deres sønner og døtre skal søke helsefagarbeiderutdanning. Heri ligger det også en åpenbar utfordring som særlig kan kobles til det strategiske arbeidet med rekruttering (som må komme)

220 5. Konklusjoner Ovenfor har vi samlet noen av hovedbetraktningene fra arbeidsgruppene. Disse synes i all hovedsak å gjenspeile utfordringene vi skisserte i kapittel 3, og som vi baserte vår tiltaksliste i kapittel 4 på. Dette betyr at en konklusjon som peker i retning av en felles problem- og løsningsforståelse for kompetanseprosjektet kan trekkes. Dermed skulle grunnen være beredt for å bringe prosjektet inn i sin tredje fase. Her skal man gå fra å fokusere på hva som bør gjøres, til å fokusere på hvordan man burde gå frem for å møte de mest sentrale utfordringene helse- og omsorgsektoren i de medvirkende kommunene står overfor. Tallenes tale er klare. Vi ser for oss en del innledende avklaringer. For det første blir det viktig å finne ut av hva slags handlingsrom prosjektet vil ha i sin tredje fase. Det handler om ressurser og hva som rent faktisk er mulig å få til. Mange av de aktivitetene som det bør legges opp til og som ligger inne i tiltakslisten som er beskrevet i kapittel 4, håndteres delvis i dag innenfor rammene av de mer daglige aktivitetene. Men det synes åpenbart at hver kommune og regionen som helhet burde se på om det går an å skape en mer samlet og helhetlig strategi innenfor de viktigste områdene. Det andre punktet henger sammen med det første og handler om rekkefølgen på arbeidet fremover. Hva er det aller viktigste å starte ut med? Hva slags tiltak er det egentlig snakk om å sette i gang med og hvordan kan de ulike tiltakene kategoriseres. Noen er for eksempel kortsiktige, mens andre igjen må finne sin form over tid. Prosjektets kobling til for eksempel Nord-Troms videregående skole og etableringen av vekselmodellen der (innenfor helsefagarbeiderutdanningen) er et eksempel på et tiltak som allerede er i gang og som muligens prosjektet i sin tredje fase burde kunne hjelpe til med å få på plass. Så det er noe som relativt raskt kan iverksettes. Men så er det igjen andre prosjekter som krever en betydelige lengre planleggings- og iverksettingshorisont. For det tredje er det nærliggende å finne ut av hvem som kan være bidragsytere for prosjektet i dets tredje fase. Kommunene og regionrådet og NTSS er naturlige viderebringere, mens UiT ved Result sin rolle må avklares nærmere. Også nye interessenter som har vist interesse kan være aktuelle bidragsytere videre. Vi tenker her spesielt på KS- Troms, og på Fylkesmannen. Når «deltakerlisten» er klar blir det viktig å fordele oppgaver videre fremover. Men det er nok på det rene at selve tiltaksarbeidet må foregå på de lokale nivåene. Koordineringen vil det dog være naturlig at NTSS fortsetter å forvalte. Med dette burde grunnlaget for fase 3 være lagt

221 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: G21 Saksbehandler: Bodil Alida Mikkelsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/15 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Nødnett og legevakt tjenester i Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisins nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Forskrift om pasientjournal (journalforskriften) Rådmannens innstilling Nordreisa kommune installerer og drifter nytt nødnett og ny legevaktsentral på Helsesenteret Sonjatun fom februar Kostnadene for installering og drift innarbeides i budsjett for slutt på innstilling --- Saksopplysninger Nødnettet er en kostbar, men viktig investering. Investeringen i Nødnettet er en av de største satsinger på samfunnssikkerhetsområdet noen gang. Kommunene har etter Akuttmedisins forskrift ansvar for å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til dagens Helseradionett og det kommende Nødnettet. Helsepersonell i vaktberedskap skal være tilgjengelig i Nødnettet. Stortinget har lagt til grunn at staten skal bekoste den initielle leveransen av selve nødnettet (nettverket) og førstegangsleveransen av brukerutstyr til nødetatene (utstyr til kommunikasjonssentraler og radioterminaler). Utstyr som bestilles senere, må dekkes av kommunen. Driftskostnadene av Nødnettet skal dekkes av brukerne gjennom en abonnementsordning for operatørplass og radioterminaler. Akuttmedisinforskriften fastslår at kommunen skal ha utstyr for lydopptak. Legevaktens lydlogg anses å være en del av pasientjournalen. Nordreisa kommunen har etablert lydlogg, men det er usikkert hvorvidt den er kompatibel med Nødnettet. En eventuell ny lydlogg må dekkes av kommunen

222 Innføringen av Nødnettet er et omfattende prosjekt som krever mye innsats fra kommunene. Hver legevaktsentral skal ha en lokal prosjektleder som har ansvaret for å ivareta innføring av Nødnettet i sin kommune. Helsedirektoratet legger føring på at lokal prosjektleders stilling skal utgjøre ca. 20%. Utrulling av Nødnettet er i gang, og det er planlagt at Nordreisa kommune skal være «live» på Nødnettet innen utgangen av i Utrullingskoordinatorer fra Direktoratet for Nødkommunikasjon vil i løpet av besøke Sonjatun helsesenter for å måle opp dekning, gjøre teknisk befaring og kartlegge bygget. Innføringa av Nødnettet og tilhørende kommunikasjons teknisk utstyr er godt forankret i den nye Akuttforskriften som gjelder fra 1. mai Kommunene har ansvar for å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til dagens Helseradionett og det kommende Nødnettet. Helsepersonell i vaktberedskap skal være tilgjengelig i Nødnettet. Det tekniske utstyret til Nødnettet skal plasseres i et kontrollrom. Direktoratet for Nødkommunikasjon har lagt føringer om at kontrollrommene skal være plassert i egnede rom, altså små rom uten gjenklang og uten mulighet for gjennomtrekk av mennesker. Dette for at operatøren som betjener Nødnettet skal ha arbeidsro. Akuttforskriften som trådde i kraft 1. mai 2015 legger også føringer for kompetanse på og organisering av legevakt, og har økt krav til kompetanse på bemanning av legevaktsentralene. Legevaktsentralen skal bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. I tillegg skal alle operatører i legevaktssentral ha gjennomgått kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen en periode på 5 år. Forskriften fastslår videre at operatører på legevaktsentralene skal gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser. Legevaktssentralen skal også ifølge forskriften ha 2 telefonlinjer inn, og har krav til svartid. Legevaktsentralene skal innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80% av alle henvendelser normalt kan svares innen 2 minutter. Forskriften presiserer at det skal søkes å unngå opptatt eller sperr på telefonlinjer til LV-sentral. Forskriften presiserer at alle legevaktene i Norge skal knyttes til et nasjonalt legevaktssnummer (116117) innen 1. september 2015, og i tillegg til et lokalt og offentlig 8-sifret telefonnummer som supplement for direkte kontakt. Teknisk sett kan ikke det 8-sifrete nummeret som ligger til grunn for kobling til være det samme som benyttes som direktenummer til en bestemt LV-sentral. På landsbasis ser man stadig et økt antall henvendelser til legevakt på kveld, natt og helg. Da spesielt ettermiddag/kveld. Dette gjelder også for Nordreisa kommune. Dette kommer av økt antall kronisk syke og eldre, sykere eldre som fortsatt bor hjemme og forventning fra publikum om økt tilgjengelighet og service på legevakt på lik linje med andre virksomheter. Flere legevakter har gjort tiltak i forhold til organisering og bemanning i håp om å få ned antall klagesaker og ventetid på legevakt. Helsetilsynet har informert at legevaktsakene er i totalt antall 3-4 ganger høyere enn forholdsmessighet skulle tilsi og at det er en større prosentandel legevaktssaker enn allmennlegesaker. Kommunene i Nord-Troms har ikke klart å få til et interkommunalt legevaktssamarbeid per dags dato. Akuttutvalget på Stortinget har gitt «Nasjonalt Kompetansesenter for Legevakts medisin» (NKLM) i oppdrag å utrede «Nasjonale krav til legevakt og fremtidens ø-hjelpetilbud i kommunene». Utredelsen er allerede gjort og levert til Akuttutvalget. Antallet legevaktsdistrikter er redusert fra 230 i 2009 til 191 i dag, derav 111 interkommunale. Kompetansesenteret ønsker færre og større legevaktsdistrikt. De anbefaler mellom distrikt. Dersom de får gjennom sitt forslag, vil -222-

223 det bety at flere kommuner slås sammen til et legevaktsdistrikt, med hjemmel i en forskrift. Det er ikke kommet noe konkret om hvilke legevakter som er foreslått nedlagt. Kompetansesenteret har også lagt inn forslag til krav om 2 års klinisk praksis som sykepleier + kurs i akuttmedisin, volds og overgrepshåndtering før man kan arbeide i legevakt I forhold til ansvar for venterommet i forbindelse med legevakt, sier nasjonal kompetansesenter for legevaktmedisin at kommunen er lovpålagt å ha en døgnkontinuerlig legevaktstjeneste, og at venterommet/lokaler logisk nok ligger under dette. Akuttmedisinforskriften sier at sykepleier skal observere og følge opp henvendelser til legevakt. Men sterkest av alt, står prinsippet om faglig forsvarlighet, som er godt forankret i helsepersonelloven. Det er et krav om å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Og at et venterom er uten tilsyn, går ikke under faglig forsvarlighet. Kostnader Kostnaden for Nordreisa kommune må deles i to, opplæringskostnader og driftskostnader Opplæringskostnader Det er et lokalt ansvar å avsette personell og budsjettmidler til eget innføringsprosjekt. Kompensasjonsordning for privatpraktiserende leger må tas stilling til i kommunen. KS har utarbeidet en veiledende kompensasjonsordning. Nødnettet skal erstatte det eksisterende helseradionettet og ivareta helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Kommunene har ansvar for at helsepersonell i vaktberedskap er tilgjengelige i nødnettet. Helsedirektoratet har utviklet et kursopplegg som tilbys uten deltakeravgift, men det gis ingen kompensasjon fra Helsedirektoratet for å delta på kursene. For privatpraktiserende allmennleger er det derfor naturlig at kommunene gir kompensasjon for kursdeltakelsen. KS anbefaler følgende kompensasjonsordning for leger: kurs på kveldstid kompenseres med kr. 500 pr. time, mens kurs på dagtid kompenseres med kr pr. time. Staten dekker kurs for to lokale instruktører per legevakt, men disse to må fristilles fra sitt arbeid de fire dagene kurset pågår. De lokale instruktørene skal ha opplæring i bruk av Nødnettet med sluttbrukerne. Dette vil foregå i simulatorrom plassert i Tromsø og Harstad. Sluttbrukerne skal på en kursdag og må fristilles fra sitt arbeid denne dagen. Kommunens kostnader i forhold til opplæring blir med andre ord reise og lønnsutgifter. For å kunne betjene Nødnettet og være operatør, må sykepleieren ha gjennomgått E- læringsprogram, samt en kursdag på et undervisningskontrollrom i Tromsø. Det er et lokalt ansvar å fristille ansatte til opplæring. To sykepleiere fra kommunen skal på ei ukes kurs til Tromsø og bli lokale instruktører for Nødnettet i Nordreisa. Disse to har det videre ansvaret for kurs og opplæring av de resterende operatørene i kommunen. Her vil det påløpe utgifter til vikar. Opplæring 2 lokale instruktører 4 dager (vikarutgifter) kr Reise og opphold lokale instruktører kr Opplæring 12 sykepleier E- læringsprogram på 1.5 timer (vikarutgifter) kr 4806 Opplæring 7 leger E- læringsprogram 1.5 timer kr Opplæring Tromsø 12 sykepleiere 7.5 timer (vikarutgifter) kr Opplæring Tromsø 7 leger 7.5 timer kr Reise tur/ retur Tromsø og kostgodtgjørelse 19 stykker kr Sum opplæringskostnader kr

224 Driftskostnader Abonnementsutgiftene for Nordreisa Kommune er estimert til å bli , pr. år. I forhold til lydlogg er ikke prisen kjent. Prisene indeksreguleres hvert år. I tillegg til abonnementsutgiftene vil Helsetjenestens Driftsorganisasjon fakturere kommunen for drift-, transmisjons- og vedlikeholdskostnader. Disse driftskostnadene er ennå ukjent for fase 5 av utbyggingen av Nødnettet, men følges opp av KS slik at dette blir klarlagt tidligst mulig. Kostandene vil avhenge av ulike faktorer som størrelse og geografi. Kostnader lydlogg. Dersom den som Nordreisa kommune har ikke kan brukes eller kan oppgraderes, må vi finne en annen løsning. Direktoratet har tidligere i oppstartsfasen av Nødnettet estimert kostnadene til lydlogg fra kr, alt etter om sentralene kan bruke eksisterende eller om man behøver en ny. Det lages en sentral lydlogg, koblet mot Nødnettet som er lovet ferdig i nær framtid. Løsningen er basert på Frequentis sin DIVOS-lydlogg og benytter seg av maskinvare som allerede er del av leveransen i fasene 2-5. Avspillingsklienten blir i nettleservinduet på ordinær kontor-pc på legevaktsentralen. Kravet til denne lydlogg er at PCen dere skal bruke er koblet til Norsk Helsenett. Kostander til HDO for drift-og support (brukerbetaling) er fortsatt ikke klarlagt. Sentral lydlogg blir en rimeligere løsning enn å kjøpe ny lydlogg. Turnus kostnadene for ansatte på laboratoriet vil øke som følge av de går ettermiddag og helg. Det vil øke med ca. kr pr ansatt, gjelder 4 ansatte, sum kr De 2 andre vil komme fra Sonjatun sykehjem og har omtrent samme tillegg som i dag. Kostnader sykepleier kr Total sum personalkostnader , dette er ikke nye kostnader, stillingene vil bli regulert ned til laboratoriet. Virksomhetsleder ved Sonjatun sykehjem opplyser at sykehjemmet må ha samme bemanning som tidligere, men det trenger ikke være sykepleierstillinger, det kan være helsefagarbeiderstillinger. Kostnader vil bli kr for 1 stilling. Totalsum personellkostnader Årsaken til at det må være samme bemanning begrunnes med a det er en helt annen pasientgruppe på Sonjatun sykehjem enn da legevakten i sin tid ble etablert. Pasientene er totalt pleietrengende. Kostnader drift personell kr Kostnader abonnementsutgiften kr Kostnader lydlogg Sum driftskostnader uten oversikt hva lydlogg koster kr Kjøp av tjenester fra Tromsø Nordreisa kommune har vært i kontakt med Tromsø kommune i forhold til interkommunalt samarbeid om legevakt/nødnett. Har ikke fått kostnader fra dem men fra tidligere har de levert kostnader på mail. I mailen framkommer Nordreisa kommunes andel som kr pr år. Kostnader sykepleier stillinger for å betjene pasienter på venteværelse og hjelpe lege vil bli det samme som tidligere, men Sonjatun sykehjem kan bruke hjelpepleiere uten legevaktsentralen, noe som vil koste kr Sum kostnader kjøp av tjenester kr Det er uklarheter i forhold til Nordreisa kommunes egenandel pr. år, da vi ikke har fått de eksakte tallene fra Tromsø kommune. Salg av tjenester Nordreisa kommune har rettet en henvendelse til de andre kommunen om felles nødnett/legevaktsentral men har foreløpig fått avslag fra de andre kommunene

225 Vurdering Med alt tatt i betraktning, innføring av Nødnett og nasjonalt legevaktsnummer, Akuttforskriften, økt krav til legevakt og eventuell forskrift for legevakt, fører dette til økt krav til organisering av legevakt. Legevakten blir i dag driftet og organisert på det minimale og det er tydelig at Nordreisa kommune ikke tilfredsstiller kravene til organisering og kommunen klarer ikke å drifte legevakten på en tilfredsstillende og forsvarlig måte ute at det gjøres endringer. Det er hensiktsmessig at legevaktssentralen flyttes bort fra sykehjemmet der den er plassert i dag, da sykehjemmet ikke har egnede rom. Tjenesten kan flyttes til et lite kontor på laboratoriet. For å drifte en slik legevakt og nødnett er det mest tjenlig at dette etableres i legedelen. Tjenesten kan bli driftet av laboratoriepersonell på dagtid og på ettermiddag/helg. Om natten kan tjenesten bli driftet av sykepleiere på natt på Sonjatun sykestue. Det har vært drøftet med laboratoriesykepleiere om de vil være med i en ordning om å drifte denne på ettermiddag og helg og det har de sagt ja til. Betjening av Nødnettet krever godkjent opplæring. For å styrke kompetansen og kontinuiteten av legevaktsordning og Nødnettet, er det nødvendig at vi har trygge, gode operatører som har legevakt og Nødnettet som sin hovedoppgave på vakt. Da tjenesten i sin tid ble etablert på Sonjatun sykehjem fikk de 2 sykepleierstillinger for å betjene denne. Disse 2 stillingene var ikke nok i forhold til behovet og sykehjemmet har derfor hatt problemer i mange år å betjene sentralen ved sykdom, ferie o.l. Legevaktstelefonen har også hatt store utfordringer når det kommer til innendørsdekning, da dekninga på telefonen faller bort i deler av bygget og dette begrenser mobiliteten til sykepleier på legevakt. Sykepleier som betjener legevaktssentralen og telefonen oppholder seg i hovedsak på sykehjemmet og har i tillegg de faste oppgavene sykepleierne har til daglig på sykehjemmet. Dette er en stor påkjenning og sykepleierne på sykehjemmet uttrykker at de ikke ønsker denne type organisering mer. De ønsker å kunne fokusere på pasientene. Noen sykepleiere har sluttet eller byttet arbeidssted pga. av den store belastningen. Pasientene var, da legevakten ble plassert på Sonjatun sykehjem, mer selvhjulpen enn de er i dag. 77 % av pasientene er sterkt pleietrengende, der en må være to pleiere i stell og forflytninger. Alle trenger hjelp til måltidene fra tilrettelegging til at de må mates. Ansatte føler at de ikke får gjort de observasjonene og tiltak som trenges for å gi de eldre den hjelpen de har krav på. På natt er legevakten på sykestue. Venteværelse på legekontoret på Sonjatun blir også brukt av legevakten på kveldstid. At venteværelse i dag er plassert i en annen etasje og en annen fløy enn legevaktsentralen, er ikke optimalt og er heller ikke i tråd med god kvalitetssikring. Sykepleierne på vakt har liten oversikt over venteværelse og har på ingen måte anledning til å holde øye med de som måtte vente på legetime. Det er av betydning at sykepleier på legevakt kan oppholde seg i nærheten av venteværelse og raskt kan plukke opp dersom noen blir akutt svært dårlig. Som legevaktsansvarlig sykepleier er en ordning der sykepleier kan konsentrere seg om og har som hovedoppgave å betjene Nødnettet/LV-sentralen, laboratoriet, akuttstuene og venteværelse ikke bare svært ønskelig, men også svært nødvendig. Dette vil styrke kvaliteten på arbeidet på legevakten og sørge for høyst nødvendig kvalitetssikring og oppfølging av både telefonhenvendelser, Nødnett, pasienter på venterom og pasienter på akuttstuene. Dette vil også gjøre medisinske undersøkelser og prøvetaking lettere for sykepleier. Dette er i tråd med nasjonal kompetansesenter for legevaktmedisin, som sier at kommunen er lovpålagt å ha en døgnkontinuerlig legevaktstjeneste, og at venterommet/lokaler logisk nok ligger under dette. Akuttforskriften sier at sykepleier skal observere og følge opp henvendelser til legevakt

226 Men sterkest av alt, står prinsippet om faglig forsvarlighet, som bla er godt forankret i helsepersonelloven. Tjenesten har et krav om å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Et venterom er uten tilsyn, går ikke under faglig forsvarlighet. Telefonhenvendelser blir i dag notert på papir, noe som er et utdatert arbeidsverktøy. Dette innebærer at henvendelsen ikke knyttes opp mot pasientens journal, men blir arkivert for seg. Legevakten er omfattet av dokumentasjonskravene i helsepersonlelloven 39 og journalforskrifta 4 og, som betyr at helsepersonell på legevakt har plikt å føre pasientjournal. Systemet i dag er både uoversiktlig og rotete. Sykepleier på legevakt unnlates å få viktig og relevant informasjon, samt eventuelle varsler om pasienten. Dersom Nødnettet skulle vært plassert der legevaktsentralen er i dag, ville dette ført til en stor opplæringsmengde da det er mange sykepleiere på sykehjemmet som trenger opplæring. Det vil også bli kostnader i forbindelse med ombygging for å oppfylle nye krav. I forhold til at sykepleierne hjelper leger med akuttoppdrag er det slik i dag at den syke får hjelp ut fra hvem som er på arbeid på sykehjemmet. For eksempel hvis laboratorisykepleier er på helg, får pasienter bedre oppfølging enn hvis en sykepleier fra sykehjemmet er på vakt. Nordreisa kommune har gjennomgått registrerte legevakts henvendelser fra 1. januar 2015 til dags dato. Det har i gjennomsnittet vært 8 samtaler hver dag på legevakten. 43% av henvendelsene hittil i år er knyttet til helg. Det er viktig å presisere at antall tlf. henvendelser faktisk ikke sier noe om arbeidsmengden på legevakten, da en henvendelse kan ta opptil flere timer å følge opp. I tillegg er registreringssystemet gammelt og utdatert, og skjema for henvendelser mangler flere dager, slik at statistikken blir ufullstendig. Tilbakemeldinger fra sykepleierne på sykehjemmet er at dokumentasjonen på legevakten blir ufullstendig og langt fra tilstrekkelig, på grunn av høy arbeidsbelastning og at henvendelser gjennom oppmøte på legevakten er lett å glemme å dokumentere. Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse blant sykepleierne på som i dag betjener legevakten (fra Sonjatun sykehjem, Sonjatun sykestue og laboratoriet) 93 % svarer at LVtelefon noen ganger går ut over ivaretakelse og oppgaver i forhold til pasienter i avdeling. 60 % føler de ikke betjener LV på en tilstrekkelig og forsvarlig måte når de arbeider i avdeling. 66 % svarer at ivaretakelse av pasienter og oppgaver i avdeling går ut over kvaliteten på legevakten. 66 % svarer at de ikke får gjort oppgaver etter krav i Akuttforskriften når de betjener legevakten. 80 % ønsker en annen organisering av legevakten enn i dag. Med kjøp av tjenester må man regne med at man tar bort telefonbiten, men samtidig må det være en sykepleier tilstede for å hjelpe leger på ettermiddag/kveld. Ambulansepersonell har til nå hjulpet til ved behov, men det er kommet tilbakemelding fra tjenesten at de bare skal levere pasienten. Dette er en innskjerping fra UNN. Dette betyr at kostnader til stillinger vil bli noenlunde det samme. I tillegg er det en del uklarheter i forbindelser med kostnader til lydlogg og egenandelen for Nordreisa kommune ved å kjøpe tjenestene for Tromsø kommune. Rådmann er derfor av oppfatning at Nordreisa kommune selv vil kunne betjene legevakt/nødnett på Sonjatun, slik skissert. Kostnadsmessig kan det se ut som egen drift ikke er dyrere enn felles interkommunal legevakt gjennom Tromsø kommune

227 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 443 Saksbehandler: Bodil Alida Mikkelsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/15 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Tiltak for å forebygge overgrep mot barn, unge og utsatte grupper Rådmannens innstilling 1. Nordreisa kommune gjennomfører ROS analyser innenfor hele helsesektoren i forhold til fare for overgrep mot utsatte grupper. Det må komme fram hvilke grupper som er utsatt og hvilke typer overgrep brukere kan bli utsatt for. 2. Nordreisa kommune skal ha ferdigstilt arbeidet med å skriftliggjøre prosedyrer og rutiner for å forhindre overgrep mot utsatte grupper i løpet av våren Nordreisa kommune lager en opplæringsplan for ansatte innenfor helsesektoren innenfor overgrep mot utsatte grupper. 4. Nordreisa kommune foretar en befaring på virksomhetene på kommunale bygg med tanke på å forhindre overgrep. Saksopplysninger I forbindelse med overgrepssak i barnehage i Tromsø, har Nordreisa formannskap i møte vedtatt følgende oversendelsessak til oppvekstutvalget og helse- og omsorgsutvalget: Formannskapet ber oppvekstutvalget samt helse- og omsorgsutvalget fremme saker om behov for økt kompetanse på overgrep, og satse på kursing av ansatte. Formannskapet ber også om at både bygg og rutiner blir gjennomgås med tanke på å forebygge overgrep ovenfor både barnehage- og skolebarn, samt for andre sårbare grupper under kommunens omsorg. I helsesektoren er det mange sårbare grupper. Det gjelder brukere med ulike funksjonshemmede, demente, eldre og andre brukere med behov for helsehjelp. Kommunen gir tjenester til brukere på institusjon, i egne hjem, på dagtilbud. Det er også mange typer overgrep brukere kan bli utsatt for, ikke bare overgrep av seksuell karakter. Vurdering Det er viktig å få satt dette på sakskartet innenfor helse- og omsorgssektor. Det må gjøres vurderinger av hvilke grupper som kan være utsatt, hvile typer overgrep de kan bli utsatt for, -227-

228 hvilke tiltak som skal settes i verk for å forhindre overgrep, hvilke varslingsrutiner man må ha hvis overgrep oppdages og hvilke opplæring av ansatte som bør gis. I dette ligger det også å trygge ansatte i sitt arbeid med brukerne. Dette kan bare gjøres gjennom prosedyrer, rutiner og opplæring. Rådmann anbefaler en større gjennomgang av hele helse- og omsorgtjenesten med tanke på å forhindre uønskede hendelser og overgrep. Rådmann anbefaler gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse på tema med påfølgende tiltak

229 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 024 Saksbehandler: Bodil Alida Mikkelsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/15 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Deltagelse i forsøk om statlig finansiering av helse og omsorgstjenester Vedlegg Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med st... Rådmannens innstilling Nordreisa kommune søker om deltagelse i forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Saksopplysninger Helsedirektoratet inviterer kommuner for å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelings-kriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. Det er to ulike modeller som skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å -229-

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 25.09.2015 Tidspunkt: 09:00-14:00 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Referatsaker. Deanu gielda / Tana kommune

Referatsaker. Deanu gielda / Tana kommune Referatsaker Deanu gielda / Tana kommune HOU 15.09.2014 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Helse- og sosialavdelingen Deavva vuoda- ja sosiälaossodat Deanu gieldaftana kommune v/ kommunalsjef

Detaljer

ASA 4301 (statsavtalen) Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis

ASA 4301 (statsavtalen) Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis A-rundskriv nr.: A/2-2015 Dokument nr.: 14/00959-10 Arkivkode: 0 Dato: 30.06.2015 Saksbehandler: Anne Tøndevold Til: Kommunen ASA 4301 (statsavtalen) Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19000. Vararepresentanter

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møteinnkalling Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 12.09.2014 Tidspunkt: 09:00 16:00 Saksnr: 10/14 15/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom, ASVO Dato: 20.09.2013 Tidspunkt: 09:00 15:20 Saker: 8/13 13/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30 Deltakelse på telefonmøte: Kl. 11:30 - Ring 800 88 860 (fra utlandet: +47 23 18 45 00)

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.01.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.01.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.01.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77770710 eller postmottak@nordreisa.kommune.no.

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 31.05.2013 Tidspunkt: 09:00 11:45 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Kvænangen Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 15.05.2013 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møteinnkalling Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 30.10.2012 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.09.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller mail postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 09:00-13:45 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 25.05.2012 Tidspunkt: 09:00 15:40 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 13.02.2015 Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Johannes Garden

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA Formannskapet behandlet saken den 13.10.2014, saksnr. 95/14 Behandling: Innstillingen

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 1/2015 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.02.2015 Tid: Fra kl.: 10:00 - til kl.: 10:10 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Robert Wilhelmsen Nestleder Maria Aksberg

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rolf Jensen MEDL NOFRP Tonje Holm MEDL NOSV

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rolf Jensen MEDL NOFRP Tonje Holm MEDL NOSV Møteprotokoll Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 10:00 13.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Johannes Garden

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 16.06.2015 Møtested: Rådhus IA Telefonmøte Tidspunkt: 09:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 2/2005 HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.04.2005 Utsatt til 2.5.05 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Forfall: MERKNADER:

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 22.06.2015 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - SSP AVD. UPPER CRUST/POINT HAUGESUND

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 20.05.2015, saksnr. 22/15 Behandling:

Detaljer

Søknad om serverings- og skjenkebevilling

Søknad om serverings- og skjenkebevilling NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET Søknaden Kommunens navn Adresse sendes til Serveringsbevilling Skjenkebevilling Søknad om serverings- og skjenkebevilling Søknaden Ja Nei

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 28.08.2008 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77

Detaljer

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Folk Møtested: Rollag kommunehus, Møterom 2 Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Konferanserommet, Sonjatun Dato: 18.01.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Skjervøy Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: 04.07.2013 Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling. Skjervøy Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: 04.07.2013 Tidspunkt: 19:00 Møteinnkalling Skjervøy Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: 04.07.2013 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Storfjord rådhus, møterom 2 Dato: 24.02.2011 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Storfjord rådhus, møterom 2 Dato: 24.02.2011 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Storfjord rådhus, møterom 2 Dato: 24.02.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg : 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013 v2.2-18.03.2013 Til kommuner som har søkt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/4018-1 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: 26.04.2013 Tilskudd til etablering og drift

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Helse- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 24.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 5/2012 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 03.12.2012 Tid: Fra kl.: 12.00 - til kl. 14.40 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Robert Wilhelmsen

Detaljer

I starten av møtet vil Proneo rapportere for formannskapet. Varighet: ca. time. Saker merket PE (personalsak) vil bli behandlet i lukket møte.

I starten av møtet vil Proneo rapportere for formannskapet. Varighet: ca. time. Saker merket PE (personalsak) vil bli behandlet i lukket møte. Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.02.2012 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013

Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Søknad om ny serverings-

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 2/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte torsdag den 28.04.2005 kl. 18.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet.

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 6/2012 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 13.12.2012 kl 10.30 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.11.2013 Tidspunkt: 09:00 13:10 Saker: 14 15/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2009/398-25 25145/2010 L12 07.07.2010

Detaljer

PROTOKOLL SAKSLISTE PS 1/13 13/31 REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALUTVALGET 19.02.2013

PROTOKOLL SAKSLISTE PS 1/13 13/31 REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALUTVALGET 19.02.2013 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: 21.02.2013 Tilstede: Ole G Koch H Evy Nordby AP Tor Ivar Olsen AP Hanne Fredriksen Samlingslista Forfall: Erlend Dårflot Olsen Samlingslista

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tonje Holm MEDL NOSV Sigrund Hestdal MEDL NOAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tonje Holm MEDL NOSV Sigrund Hestdal MEDL NOAP Møteprotokoll Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 14.06.2010 Tidspunkt: 10:00 12.00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Johannes Garden

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 27.06.2007 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2016 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 19.05.2016 Tid: Fra kl.: 16:00 til kl.: 17:40 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Terje Wikstrøm, AP Varaordfører

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 124/14 Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 (KrF). Vedtak: Karmøy

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 24.02.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 24.02.2010 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 24.02.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Møteprotokoll Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.02.2012 Tidspunkt: 10.00 15.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 26.04.12/TOA Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 47/12 12/36 286 KIWI 543 MYSEN - SALGSBEVILLING

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - MATVAREEXPRESSEN HAUGESUND AS

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - MATVAREEXPRESSEN HAUGESUND AS SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - MATVAREEXPRESSEN HAUGESUND AS Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 28.01.2015, saksnr. 4/15 Behandling: D. Ferkingstad (Ap) foreslo at adressen

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 14/4602. Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015 Formannskapet 23.02.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 14/4602. Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015 Formannskapet 23.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 14/4602 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015 Formannskapet 23.02.2015 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - MATVAREEXPRESSEN

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 12:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.00 MØTEBOK Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Levin Mikkelsen

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost: randi.fosmo@malvik.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 19.04.2011 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 19.04.2011 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 19.04.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 24.10.2012 Tidspunkt: 09:00 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 14/548 SKJENKEBEVILLING SCANDINAVIE SANDNESSJØEN AS

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 14/548 SKJENKEBEVILLING SCANDINAVIE SANDNESSJØEN AS MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona. Arbeidsmøte skolestruktur Møtedato: 11.03.2014 Tid: 12:00-15:30. 15.30 Ordinært formannskapsmøte Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DEN GLADE DAME CAFE

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DEN GLADE DAME CAFE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 28.10.2013 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 28.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 28.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 09.07.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 10:00-11:00 e-postmøte Saksnr Tittel Saksliste 15/50 Momarken Travbane - Food Republic AS - Skjenkebevilling

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 -

Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 - Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg, ekstraordinært Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710

Detaljer

Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES. Bevillingshaver (dvs. den som søker om bevilling og skal drive stedet): Navn på bevillingssøker :...

Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES. Bevillingshaver (dvs. den som søker om bevilling og skal drive stedet): Navn på bevillingssøker :... Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I SANDNES Ja SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL I SANDNES Ja (Det anbefales at en leser veiledningen før en fyller ut søknaden) (Dette

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015 Møtedato: 16. desember 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros/Jon Tomas Finnsson Bodø, 9.12.2015 Styresak 143-2015 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom teknisk, Frøya herredshus 11.06.2015 09.00. Tilleggspapirer

HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom teknisk, Frøya herredshus 11.06.2015 09.00. Tilleggspapirer FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom teknisk, Frøya herredshus 11.06.2015 09.00 Tilleggspapirer Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611. Formannskapet 24.11.2014

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611. Formannskapet 24.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS Forslag til vedtak: Karmøy formannskap

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.06.2011 Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.06.2011 Tidspunkt: 18:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.06.2011 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter møter

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg SKIPTVET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Møtested: Herredshuset Møtedato: 06.05.2008 Tid: 18.30 Til stede på møtet: Medlemmer: Harald Frorud, Torgunn S Sollid, Cecile Agnalt,

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Kvænangen Formannskap Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 25.05.2016 Tidspunkt: 09:00 14.10 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv hverdag" over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet Aktiv hverdag over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79 v2.2-18.03.2013 FLEKKEFJORD KOMMUNE Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref.: Vår ref.: 10/5884-21 Saksbehandler: Silje Skagen Dato: 12.06.2013 Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.06.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nordreisa kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Nordreisa kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Dato: 01.11.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/683 Kristin Opsahl /Henning Mørland 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 13.11.

Dato: 01.11.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/683 Kristin Opsahl /Henning Mørland 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 13.11. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 01.11.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/683 Kristin Opsahl /Henning Mørland 944.4 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 13.11.2013 Søknad

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 18:00. Møtedato: 06.06.2011. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtested: Formannskapssalen

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 18:00. Møtedato: 06.06.2011. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtested: Formannskapssalen Grane kommune Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 06.06.2011 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Marit Granmo Møteinnkalling (kunngjøring) 31. mai 2011 Fraværende representanter

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 15/1856. Formannskapet 01.06.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 15/1856. Formannskapet 01.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 15/1856 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL - REMA 1000 SKUDENES Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SKANSEN HOTELL Postboks 663 9257 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219861 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR Saksfremlegg Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteinnkalling. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møteinnkalling Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Lyd/bilde 2. etg., Kommunehuset Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter

Detaljer