Velkommen til Naturarvting i FlorØ!

Transkript

1 0 0 PION! VN [12 (I)

2 Velkommen til Naturarvting i FlorØ! Fra torsdag 22. juni til søndag 25. juni inviterer Norges Naturvemforbund alle medlemmer og representanter for en lang rekke organisasjoner til Naturarvting - sam i føige Dag Hareide er Naturvernârets største og mest rnangfoldige møtested for naturvemere pa grasrotnivâ. Her vil partiledere og statsrader rnøte grasrot- aktivister. Som medlem i Naturvemforbundet er selvsagt ogsâ DU invitert sâ hvorfor ikke starte ferien i Florø!. Naturarvtinget er spennende miljø politiske diskusjoner, seminarer, landsmøte, lotte naturopplevelser og St. Hansfest. Hele famiien er velkommen, og det vi bli iagt opp eget program for barna. Naturarvtinget er en sjeiden fin ariledning til a bli bedre kjent med hele organisasjonen og alie de lotte mijøengasjerte mermeskene i den. Pa Naturarvtinget blir det torsdag og fredag arrangert fire store seminarer med energi, sarnferdsel, naturarven og brekraftig forbruk som tema. Du velger selv hviiket seminar dii vii delta pa, men du ma delta innenfor samme tema begge dager. Du kan ellers lre om miijøvern pa Internet, diskutere sivil ulydighet og fâ aksjonstrening med Natur og Ungdom, here om prosjekt bierekraftig økonomi, besøke kystreservater eller delta i samtalegrupper om Iivskvalitet med Thor Heyerdahl og Dag Hareide og mye mer. Deltakelse pa møter, seminarer og ekskursjoner er gratis. Reise overnatting og mat Milj 0-kalender 5. juni: Verdensmiljødagen (FN-dag) 7. juni: Aksjon Bjørk.. Blekkuhfldubben i Tromsø adopterer et klubbtre. Opprnøte 1900 ved Lihlebrua ved Tromsdalselva 10. juni: Natursti for hele farnilien pa Holt (Tromsøya}. Arrangør Naturvemforbundet i Tromsø. Oppmøte ved Klimalabben kh juni: Naturarvting i Florø deltakere vii legge planer og dele visjoner om arbeidet framover. Kommer du? ma du betale selv. Du far kjøpt frokost, lunsj og middag for 150,- pr dag, mens ovematting koster fra kroner 0,- (flatseng pa ungdomsskole) til 575,- (hotell). Alle deltakere kan fa reisetilskudd pa kroner fern hundre, sam blir utbetalt mot reiseregning etter at Naturarvtinget er over. Er det ellers noe dere lurer pa, kan deie kon takte Reidar Evensen eller Silje Schei Tveitdal pa telefon eller ncermeste fylkeslag juni: Naturvernforbundets Landsmøte og Blekkuifs Miljødetektivers Landsmøte i Florø 25. juni: Barnedag under festspillene i Harstad, Naturvernforbundet er rnedarrangør 5. august: SiAttedag pa sandtorg Bygdetun (Harstad), Naturvemforbundet er medarrangør 16. august: Blekkulf i Tromsø arrangerer blabiertur med bai og pinnebrød. Oppmøte 1800 ved enden av Turistveien (snuplassen) 1. september: Naturvernforbundet i Nordreisa arrangerer vandretur med to overnattinger til Mollis pa østsida av nasjonaiparken I.. ORGAN FOR NATURVERN FORBUNDET I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK Redaktør: Adrian Skogmo Adresse: Harvikveien FINNSNES Tel.: Trykk: Forretningstrykk a.s. Bodø Innhold: Naturarvting i Florø 2 Miljøkalender 3 Fjelloven 3 Hvor havner Lofast Aksjon tomgangskjøring...5 Murmansk og Boiki 6 Mm natur - mitt fjell 7 Arhundret sprekeste 8 Nytt kontor i Tromsø 10 Livilaga 11 Alta-Kautokeino 14 Adresser og telefoner 15 Importert aktivist Natur i Nord liar Ct redaksjons utvalg som bestr av medlemmer fra Naturvernforbundet i Nordland, Trorns og Finnmark. Nordland: Knut Sørgaard, tel Troms: Stig Ulvang, tel Finumark: Odd Mathis Htta, tel Fjelloven i Nordland og Troms De frreste har hørt om fjehloven. Loven regulerer for vaitningen av statsailmenningene, og gjelder na all opprin nelig statsgrunn i Sør-Norge til og med Nord-Trøndeiag. Loven gir allmenningsrettigheter til gardbrukere med eiendom som grenser opp til statens arealer. Loven er ikke innført i Nordland og Troms fordi myndighetene ved Land bruksdepartementet har antatt at statsgrunn i Nord-Norge ikke er statsailmenning. (Finnmark har spesielle eiendomsforhold, statens umatrikulerte grunn, som ikke berøres av fjelloven.) Statsgrunn omfatter ca 45 % av det totale arealet i fylkene. OmrAdene forvaltes i dag av Statskog pa vegne av samfunnet etter retningshinjer gitt av Stortinget. Bonde- og skogeierorganisasjonene arbeider na aktivt for innføring av loven hos oss. Naturvemforbundets fylkeslag i Nordiand og Troms har i en felies uttaleise gatt imot innføring av fjelloven. Naturmiljøet og ahlmennheten er mer tjent med at statens grunn fortsatt forvaltes av Statskog. VAr støtte er imidlertid betinget av at statsforetaket tar mer hensyn til naturmiljøet og videreutvikler det lokale samarbeidet. Utbyggingspresset mot utmarksressursene vii neppe avta i framtida. Vassdragsreguleringenes tid er nok ikke forbi og kampen om rastoffutvinning øker. Reiselivsetableringer, hyttebygging, motorisert ferdsei og kommersialisering av adgangen til natur, jakt og fiske er trusier vi ma bekjempe. Vi ønsker derfor en utmarksforvaltning bygd pa faglig kompetanse og et helhetssyn. Det stiiles spørsmal om hvem som skal styre over omradene med statsgrunn. Landbruksorganisasjonene og fiertaiiet i en del kommunestyrer som har uttalt seg om rettstiistanden argumenterer for innføringav loven Ut fra hensynet til lokal selvstyre. Her ma en skille mellom det grunneieransvaret som iigger til Statskog og den myndighetsroile fylkesmannens miijøvernavdeiing og kommunene deler. Kommunene har i stor grad myndighet til A styre grunn eiertiltak innenfor rammene av plan- og bygningsloven og annen lovgivning. Dette forhoidet vii ikke bli endret ved innføring av fjeiloven. Argumentet om at dagens forvalt ningsordning ikke er underlagt folkevaigt styring failer pa sin egen urimelighet. Problemet er heller at muhighetene for vem og en brekraftig areal- og ressursdisponering i eksisterende lovverk blir for iite utnyttet. omasndvi 2 3

3 V Hvor havner Lofast? Aksjon tomgangskøring. LOFAST er historien om en pâbegynt vei til ca 1 milliard kroner, som ingen i dag vet hvor skal havne. Sviktende grunniag Det hele startet i 1989 med en komitemerknad til Norsk veiplan for I merknaden sb Stortinget fast at Lofotens fastlandsforbjndelse (LOFAST) skal bygges etter den sakalte Nordre trase. Dette skjedde uten at hovedplan forelâ, og uten at det i beslutningsgrunnlaget var utredet andre alternativer. Trasevalget ble den gang heller ikke sett i lys av at et offentlig utvalg tre r tidligere (NOU 1986:13) hadde foreslâtt A opprette en ny nasjonalpark i det aktuelle omradet øksfjord/ Ingelsfjord. Den nye nasjonal parkplanen ble for øvrig vedtatt at Stortinget varen Dermed har en stortingsvedtak bade om vei og nasjonalpark i samme omrade. Anleggsarbeider vest for Raftsundet I 1993 startet byggearbeid ene pa LOFAST vest for Raftsundet. Traseen Fiskebøl - Raftsundet er kostnadsberegnet til ca 450 millioner kroner. Da arbeidene ble startet var det usikkert hvor LOFAST skulle ende opp. Konskvensvurderinger øst for Raftsundet Samme Ar ble det, etter et betydelig press fra ikke minst Naturvernforbundet, vedtatt et konsekvensutredningsprogram for LOFAST Øst for Raftsundet. Naturvernforbundet og ilere andre krevde ogsa at tunnel under Hadselfjorden matte utredes samtidig. Dette bie avvist. Store miljøkonsekvenser Konsekvensutredningen ble lagt Ut til høring sommeren De enkelte deirapportene beicreftet store skadevirkninger for bl.a. iandskapsbilde, fauna, reindrift og kulturminner. Dette er forhold som lenge har vrt kjent for miljøveminteressene. Miljø og økonomi viktigst I utredningen hevdet veg sjefen at han ved anbefaling av alternativ for LOFAST la størst vekt pa samfunnsøkonomjske kostnader og miljø konsekvenser. De mijøfaglige utredningene konkluderte imidilertid med at det altemativet som vegsjefen ønsket var det nest verste av i alt 11 ulike alternativer. Samfunns Økonomien ble kort tid etter totalslaktet av Transport Økonomisk institutt. Vegsjefen ønsker A bygge LOFAST etter det sakalte alternativ C fra Raftsundet, gjennom det aktuelle nasjonal parkomradet til Gullesfjordbotn. Samtidig forutsetter han at Hadselfjord-tunnelen blir bygd pa et seinere tidspunkt. Dersom tunnelen ikke er aktuell, anbe faler han alternativ I, fra Raft sundet nord for nasjonalpark omradet til Sigerfjord. Miljøinteressene massivt imot Vegsjefens anbefaling førte høsten 1994 til en massiv og samstemmig motstand fra miljøveminteressene. Natur vernforbundet i Nordiand avviste i en høringsuttalelse vegsjefens forsiag. Fylkeslaget krevde at byggingen av LOFAST Øst for Rafisundet ble utsatt, og at det ble satt i gang arbeid med en heihetlig samferdselsplan som ogsa iniduderte utredning av Hadselfjord-tunnelen. Deretter ma LOFAST sendes tilbake til Stortinget. Opseth bøyer av? I mai 1995 la statsrad Kjell Opseth sa framn proposisjon hvdr han ber om Stortingets støtte til A utrede Hadselfjord tunnelen. Til media uttaler han at dette ikke vii utsette ferdig stilleisen av LOFAST. (Som en parantes bør det bemerkes at ailerede i 1991 satte Norges Naturvernforbund og SamarbejdsrAdet for naturvernsaker (SRN) fram høylydte krav om utredning av Hadselfjordtunnelen, uten at det den gang gay sr1ig gjenklang i departementene.) LOFAST i form av en tunnel under Hadselfjorden ser na ut til A bli et stadig mer aktueft alternativ. Likevel fortsetter anleggsarbeidene fra Fiskebøi mot Raftsundet, som ligger i en hebt annen retning. LOFAST er veiprosjektet hvor vedtak og utredninger stadig havner i gal rekkefølge. Det er vanskelig A finne et mer dekkende ord enn skandaie. rnefarup Det er sbett ikke sjelden at bilister i Tromsø bar motoren ga pa tomgang nar de er et erend i en forretning, for ikke A snakke om nar de sitter I bilen og venter pa noen. Det er oppiagt behagebig for biisten A ha varmeapparatet pa, men det er til Mar ulempe for de gaende og syklende A matte pusteinn mer eksos - cnn høyst nødvendig. Mange av dere har sikkert prøvd A oppfordre en bilist iii A skru av motoren, for A ta hensyn til de gaende. Flere ganger er jeg butt bryskt avvist, men del hender noen innrømmer: Det tenkte jeg ilcke pa, og skrur av. Trafikkreglenes paragraf 16 setter Mart forbüd mot unødig tomgangskjøring. Seiv om det ikke er definert her hva som regnes som unødig, finnes det en svr bok av Torgersen og Engstrøm: Vegtrafikldoven. Kommentarutgave (Univ.forl. 1988), som regnes som en autoritativ kilde. Her gis kiare og høyst reievante eksempber pa hva som ma regnes som unødig tomgangskjøring: 1. Oppvarming av kupëen pa kabde vinterdager, med mindre dette er begrunnet I heisemessige elier andre srlige forhoid. Det sies i klartekst at dette er forbudt (s 627). 2. A ba bilen ga pa tomgang mens en passasjer stikker innom kiosken pa veien hjem, er heller ikke loviig (samme s). I høst og vinter har vii lokaliaget i Tromsø gjennomført to aksjoner der vi deite ut iøpesedber til biister med motoren pa torngang. PA den første aksjonen var om lag 20 Biekkuif er med pa aksjonen, noen av dem sammen med voksne. synes dette var morsomt - og meningsfullt. Politiet har støttet oss verbait, men ikke mer. Hverken med penger eiler ved A stilie opp fysisk. I september skrev politimester Truls Fyhn: Politiet vii gripe inn overfor unødig tomgangskjøring i den grad tjenesten forøvrig tiiater det, og da spesieft i de grovere tilfelier. Samtidig skrev han at dette arbeidet matte prioriteres lavere cnn f.eks. voidssaker. Ganske forstaeiig. Men en ganske annen hoidning møtte oss utpa vinteren. I februar uttalte lederen for trafikk-kontoret seg utrolig passivt omkring probiemet. Han bekreftet at unødig tomgangskjøring er forbudt etter trafikkreglenes pgr 16, men Ia til: Men deter ikke presisert hva som er unødig. Er for eksempei tomgangskjøring ved av- og palasting unødig? Dessuten sa han: Vi er ikice pa utkikk etter tomgangskjøring. Dette gjorde at vi ogsa har aksjonert mot Politiet, med et brev der vi papeker at denne Av Na Bilmotoren Hyi uttaieisen er i strid med støtten vi flick sist høst, og spør om dette na er Politiets offisieile hoidning. Vi viser til data fra NILUom probbemet. Dernest trekker vi frem boken nevnt ovenfor, der forfatterne sier rett Ut at politiet bør gripe oftere inn for at forbudet skai bli bedre respektert. Vi oppfordrer politiet tii A legge listen jj høyere cnn pa nuiinivaet. VArt hobdningsskapende arbeid kan ikke bare were rettet mot almenheten. OgsA offentiige tjenestemenn ma were var maigruppe HEI! men ingen sjâfr cr1 b11,,. 8 not,, yule kunj,e de ta bile,, og kjørt Tror du, du yule Tht floe ij p forsikringen Me,, noen nr nøkkelen stod i7 erjeg ikke. leg WI mmmc deg Om at eksos er til storplage for de gende syklen& ogford scm LUftforjre i Tro,,, er stor nok sos,, den Cr. Dessuten: Ifelge Vegtraflj 0y pgr 16 er t flodig tomgangskj 0i.j forb,sd A Ia Thotore,, gâ, xnens ma,, gjnr et rend i butikjce,, regnem Uflodig tomganj,, ernfo,.bd ogblek 1k dues, oppfordns,.om a Ia vare pa miljø Sljk kan du bidra dl glare Troinsø tii et triveligere sled Vre; Miljobye,, Tromsc. Med bilse,, I Troi, d I eseddel som ble torngangsaksjonen. DagT.E1gvin Leder I Naturvernforbundet Tromso 4 5

4 V VMurmansVk og Boiki I februar rettet fylkeslagene av Naturvernforbundet i Nordland, Troms og Finnmark en felles henvendelse til statsrâd Torbjørn Bernt sen. Bakgrunn var de to havarerte russiske kryss erne Murmansk og Boiki. Fylkeslagene bad miljøvern ministeren bidra til følgende: 1. Det ma settes krav om forhândsvarsling av slep langs norskekysten. 2. Det ma settes krav om tilfredsstilende forsikring av slepene. 3. Det ma ryddes opp i ansvarsforholdene omkring kystberedskapen, og sørges for at kystoppsynet blir styrket. 4. Miljøverndepartementet ma ta ansvaret for at Boiki og Murmansk blir fjernet. Status for Murmansk Krysseren Murmansk havarerte hue julaften -94 rett utafor Sørwer i Hasvik kommune i Finnmark. Som Boiki var ogsâ dette en Ut rangert russisk krysser under slep langs norskekysten. Forut for havariet pa Sørøya hadde den drevet uten kontrohl j nesten 2 døgn. Selv om eierforholdene en stund var ukiare, viser det seg nâ at vraket var forsikret slik at krysseren kan heves. Dette vih bli gjort i løpet av vâren. Status for Boiki Krysseren Boiki strandet pa Skogsøya i øksnes den 15. november Etter havariet ble vraket solgt av den spanske eieren til den norske forretnings mannen Magne Strand. Forsikrings-pengene forsvant imidlertid med spanjolen. Salget ble hikevel godkjent av norske myndigheter. Vinteren 1990 vedtok myndig hetene a pâlegge eieren a fjeme vraket. Ansvaret for opp følgingen av dette ble lagt til Statens forurensingstilsyn (SFT), som gay eieren frist til Etter den tid skulle det pâløpe en mulkt pa kr ,- pr. døgn til utstyrskjøp Magne Strand mottok for øvrig kr fra SFT til innkjøp av utst r. Pengene ble brukt til a fjerne verdifulle metaller, som kopper og messing. Etter varen -92 skal han ikke ha utført arbeider pa vraket. Til na skylder Magne Strand mer enn 11 mihioner kroner i dagbøter til stats kassen. Dels som et resultat av eierens arbeider i -92, blaser det nâ mengder med isopor fra vraket. Løst innvendig skal det ligge asbest. Etter forliset pumpet det lokale oljevernet opp anslagsvis 8 tonn olje fra vraket. Under tømmingen kom en imidlertid ikke til ahle tankene pa babord side. Det er derfor frykt for at vraket forsatt inneholder olje. Boiki er skjemmende i naturmiljøet, og til stor sjenanse for beboerne i omradet. Berntsen, grip inn! Naturvernforbundet i Nord land har fulgt opp brevet til Bemtsen med A be SFT om ta ansvar og gripe inn overfor Magne Strand. I svaret skriver SFT blant annet: sa lenge eieren av Boiki er insolvent, har SFT ingen muligheter for A inndrive forurensningsgebyr. Boiki kan ikke prioriteres framfor andre viktige forurensningsmessige oppgaver. Vap Espen Nordahi er daglig leder I Troms Turlag 9/1in NATUR Mm natur - mitt fjell Kjerhighet er oftest forbundet med forhold mehlom mennesker. Men for mange turfolk utvikles kjrhighets forhold ogsa til naturen, og for de med tiltrekning mot det bratte er den utkarede ofte et fjehl. Undertegnede har gjennom et 35 Ar langt liv tilbrakt mye tid under Apen himmel. Fra de første turer sammen med familie ble denne etterhvert byttet Ut med gode venner. Stiene óg skisporene begynte a finne vegen i et stadig brattere lende. Tindene ble katedralen hvor jeg fant fred for kropp og sjel. Lyngsalpene, bare navnet starter vibrasjoner i de innerste strenger. Minner siger pa; minner om store turer sammen med gode og kjre venner, minner om A føle seg ensom i en mektig uberørt natur, minner om takknemhighet til dette store skaperverk. PA Lyngenhahvøyas 1500 kvadrat kilometer star det mange fjelh, uendehig mange, stort sett bare fjell. Jiekkevarre, Piggtind, Store Jgervasstind..., disse har i arenes løp built til del et utalh festskrift. Mitt fjell har nok ahdri fatt noen hyllningstale. A den haugen, ble fjellet en gang tittelert av en god venn av meg. Sant nok, fjehhet sto nok ikke fremst i køen da høyde metrene bhe utdelt. Men personlig het har det. Fra nord er det 1000 kiatremeter rett opp fra havet. Fra sør og Øst strekker en 400 meters flanke som i arenes høp har gitt meg opphøyde tilstander pa veg ned til julemiddag og peiskos. Dette er en topp de jeg har tilbrakt mange timer sittende i sol og take lyttende tih stiliheten og filosofert over hivets store og uløsehige spørsmah. For mange bare en haug. For meg en kilde til takknemhighet for skaperverket, livet og troen pa visjonene og hapet. Fra Lyngseidet ser du den mot sør; Rørnestind star det pa kartet, 1041 m.o.h. En liten uanselig topp med et stort hjerte. Espen Nordahi 6 V 7

5 - mellom Natur i Nord Troms: Arhuncirets sprekeste. ârsmøte Summing av stemmer, brune fjes og oppslagstavler fulle av mer og mindre aktivistiske medieoppslag pa et bryggeloft,- hva annet enn et utsøkt utvalg pa 20 personer av Naturvern- forbundet i Troms aktive medlemmer, samlet til rsmøte! Datoen var mars De fleste mcd, men ogsä noen uten lokallag i ryggen, for a oppsummere árets hendelser, se over regnskapet og overgi stafettpinen til nye hender. Med Adrian Skogmo som rutinert og effektiv leder ble vii løpet av helga loset gjennom kaffe og kaker, Arsmøtet, Blekkulf foredrag og rotur over Gisundet til kildesorteringsprosjektet pa Senja der vi fikk omvisning i komposteringsanlegget i Hestøybogen. Lenvik bygdemuseum pa Bjorelvnes var raminen rundt arrangementet, som var mer cnn et vanhig ârsmøte, I og med de foran nevnte aktivitetene. Arsmøtet Første punkt pa programmet? Arsmøtet,- selvfølgelig. Fylkeslaget har hatt lay aktivitet det siste âret. Dette skyldes bi. a. at Lillian Karisen sluttet som sekretr 1. mai og at styret manglet leder. Kirsti Knudsen fungerte imidlertid som kasserer ut perioden, takk og pris, slik at hjulene ble holdt i gang pa det omradet. Rapporten som Hans Prestbakkmo hadde skrevet som en oppsummering av?irels aktiviteter ble godmtt som J.-,. 7 NYLEDER. Inger Meland er fly fylkesleder i Troms. styrets Arsmelding. Her fremgikk det at vardebrenning pa Heia I Naturarvkampanjen s tegn og Regionseminar i Tromsø var de to største aktivitetene for laget siste Ar Kirsti Knudsen la fram regn skapet som ble godkjent mot tre avholdende stemmer. Noen uavklarte forhold mellom resultat og egenkapital ble det overlatt til det nyc styret a finne Ut av. Nokà gjøre Noe arbeidsprogram var ikke utarbeidet, men vi tok en runde rundt bordet, slik at alle kunne komme med innspill til aktiviteter de syns laget skal jobbe med neste ar. Noen av temaene som ble nevnt var: Det aitfor høye energiforbruket i Norge, Kommunenes miljøvem, Grønn økonomi og Nord-Norge banen. Det nyc styret fikk i opp drag a formulere arbeidsprogram basert pa innkomne synspunkter. En uttalelse skrevet av Hans Prestbakkmo, som gar imot sammenbindingen av Mauken og BlAtind skytefelter ble vedtatt med bare en hiten forandring, mens et utkast til uttalelse om MIK (Miljøvern i Kommunne) reformen skrevet av Gunnar Kvaal ble oversendt styret for videre bearbeiding. Køen av folk med tid og anledning til a jobbe i frivillig naturvernarbeid er ikke lang for tida. Det hadde likevel lyktes valgkomiteen (med et nødskrik?) a fâ fylt opp kvoten med et nødvendig antall navn for a fa arbeidet til a rulle videre. To av styremedlemmene, øystein Aspenes og Monica Soiheim var ikke pa vaig, mens hele resten av styret takket farvel, etter for enkeltes vedkominende en langvarig innsats som det virkelig sth respekt av. Inger Meland som I utgangs punktet hadde foreslâtt seg selv som fly sekretr etter den gamle modellen med en femtedels lønnet stilling, sa ja til a stille til vaig som lønnet leder med sekretrfunksjoner. Med Solveig Heim og Stig Ulvang var styret funksjonsdyktig og Mare 111 a starte pa ny frisk. Miljødetektivene For a vre helt riig harjeg jukset Iitt i den kronologiske framstillingen her, fordi ârs møtet, som seg hør og bør (ellers er det vel ikke et ekte ârsmøte...) este Ut, tross Adrians kjappe bank I bordet, slik at Blekkulf programmet kunne butt forskjøvet minst en time.men siden noen gjester var kommet ens rend for A høre pa Blekkulf-foredraget ble Sissel Blekkulf Bugge sluppet til innimellom de siste ârsmøte sakene. Organiseringen, I.1 medlemsutvildingen og aktiviteten til kiubben Blekkulfs MiljØdetektiver og utskillelsen til egen organisasjon var noe av hovedinnholdet i Sissel s foredrag. Klubben er i enorm vekst m.h.til antall medlemmer. Det som i midlertid virkehig skapte debatt og fikk sinnene i kok, var informasjonen om eierforholdene til Blekkulf-figuren, og at alt Blekkulfsier og gjør avhenger av hans skaper Bente Roestad. Naturvemforbundet har ikke mulighet tih a kontrollere eller legge ord I munnen pa Blekkulf, slik at det ideologiske innholdet helt og holdent er opp til person A bestemme. Sissel Bugge kunne imidlertid sterkt ga god for at Bente s intensjoner er like gode som vare og at NNV har en god kontrakt med Bente som gjør at sikkerheten skal vre godt ivaretatt. Kvelden ble avrundet med noen fantastiske lysbilder fra Svalbard, sang med rustne røster Il Solveigs gitar, prat og historier. Folk ma nok ha vrt slitne siden kvelden kom og hentet de fleste relativt tidlig. Rotur kompost retur Morgenen opprant med et spørsmal ukhart formuhert i bakhodet, førjeg krøp Ut av køya: er det vind i dag? Nei da. Etter frokost kunne vi derfor hale Ut tre NordlandsbAter og ta til pa den romantisk, realistiske, roturen over Gisundet. Det rakk faktisk a blase opp litt før var bat kom over sundet. Ogmed en rotekknikk som plasserte baten pa tvers, sa det en stund ut som om vi ikke skulle ta vere med pa oppuevelsen pa den andre sida. Med en fantastisk innsats fra mannskapet, og en snuoperasjon uten sidestykke, greide vi til slutt A komme over. Der ble vi pre sentert for det jeg vil karakt erisere som et mal for et sam funn som kaller seg siviisert. Nemlig en forvaltning som lar meterialer ga i sirkel. Ved A satse pa A gjenvinne og resirkulere, forbrtikes mindre ressurser, og det var med en varm følelse i magen at jeg stod og betraktet de dampende kompostradene. Miljøvemheder Leon Johansen fortalte om de mer vitenskapehig praktiske sidene med hensyn til temperatur, vending, prosesser o.s.v. Inne pa jordbruksskolen hadde vi pa forhand fatt en innføring I hele kildesorterings prosjektet pa Senja. Med en deltakelse fra befolkningen pa 80 og 90 %, om jeg ikke KOMPOST: Det ryker godt av komposten pd avfallsselskapets anlegg i Hestøybogen i Lenvik. Miljøvernleder Leon Johansson kan konstatere at prosessen ga r som den skal. (Foto: Stig Ulvang) For de fleste ble det etter dette retur i bat over Gisundet, mens noen av oss tok farvel og startet turen mot Tromsø. Derfor shutter denne fortellingen her, da undertegnede ikke lenger var tilstede. Takk for et vehykket arrangement! Og vi sees kanskje tih neste ar? Om ikke før! Inger Meland fr?

6 Natur i Nord Noe for Tromsø? I kampen mot luftforurensingen av Singapore by, vurderer myndighetene a innføre en avgift for hver meter privatbilister kjører. Folkevett Bobilhater - Vi endrer friluftsloven for A fa i notert styr pa bob iltrafikken. Alle mannsretten skal slutte a vre en allebilsrett. MiljØverniñinister Berntsen til Fjell og Vidde El-biler i Frankrike Den franske regjering vil betale forskjellen i pris mellom en el-bil og vanlig bil for A stimulere salget av de miljøvennlige bilene. Og i Paris kan el-biler parkere gratis. Nordlys Vekstmuligheter for Syklistenes landsforening: For hver bil som blekjøpt i 1993, ble det solgt 3 sykier. Totalt ble det solgt 108 mihioner sykier - en tredel av disse i Kina. World Watch sa lenge det varer Kina forventes A vre verdens tredje største bilmarked etter USA og Japan innen Ar Dagbladet V Senil ienkegjeng? Et større parti ski og utstyr be regnet for tilreisende som skulle demonstrere mot utbyggingen av Alta/Kautokeinovassdraget, star i dag og forfahler pa Aronnes. Altaposten Søppel-TV I California kaster de ikke søppelet - de lager fjemsynsserier av det. Woody Allen i følge Nordlys FIN BELIGGENHET: Det Nytt kontor nye naturvernlcontoret i i Tromsø Som medlemmene i TromsØ omradet na bør ha registrert, er lokallaget ye! installert i Fjøset i Skippergata 11B. Dot er virkelig en gammel fjøs som i dag huser lokallaget, fylkeslaget, Miljøheimevemet, Bymuséet og Humanetisk forbund. VAningshuset ble bygd rundt 1820 av tollsjef Meyer, mens fjøset trohig ble reist rundt 1840 av kjøpmann MØller. SA det er bygninger med historisk sus lokallaget na har inntatt. Blant annet har for fatteren Bernt Lie bodd i hovedhuset, og ban har i følge Erlmg Kjeldsen pa bymuseet skrevet noen lotte guttebøker fra Tromsø (Svein Bidevind, ørn og Guttedager). I nabolaget higger ogsa IOGT-huset. Det var i si tid butikk og lager for kjøpmann MØller, mens det i dag kan brukes nar lokallaget har behov for større møtelokaler. Ellers har kystlaget Arktandria og Tromsø jeger- og fiske forening flyttet inn i nabolaget, sa det begynner etter hvert A bli et spenstig natur- og miljøfellesskap i omradet. Den neste som kommer er kanskje du? Lokallaget har hvert fall Apent hver torsdag mehlom 1900 V og 21, mens vemet stort sett har ordinr kontortid. i notert tjk: TromsØ liggervflott til I Skippergata i Tromsø. (Foto: Stig Ulvang) Lite øko-jord Framleis bhir mindre enn em prosent av den norske jorda driven økologisk. Jordvett Trangt om saligheta NA nrmer vi oss seks mill iarder mennesker. Jeg tror flere og flere av dem ønsker A ga rundt i norsk natur. Miljøvernminister Berntsen til Fjell og Vidde Skikkelige mannfolk - De eneste som føler seg truet av bjørn i Norge er menn med ladde gevr - ikke kvinner og V barn, ikke sopplukkere og turgaere. Bellona Magasin Balsfjord og Storfjord I Balsfjord er Marianne Lang Anes butt valgt til fly lokal Iagsleder. Lokallaget planlegger aktiviteter til Aktiv sommer i Balsfjord, men ingenting er avgjort enda. Tradisjonene med Arvisse fugletelhinger holdes ogsa i hevd, og da dette ble skrevet søndag 14. mai, stod lokallaget og yenta pa innflyginga til Polarsnipa. Bardu Lokallaget i Bardu har bedt kommunen om A fa vre med pa arbeidet med Kirkeparken. Sammen med elever fra grunn skolen ønsker lokallaget A etab lere en.bruksvennhig Barne park med bare lokale treslag. Lokallaget vil ogsa evaluere kompostprojektet som na har pagatt i over to Ar. Ryktene vet A fortelle at noen er svert fomøyd med hjemmekompost eringa, mens andre har falt fra. Lokallaget vil na systematisere resultatene. I forbindelse med vilimarks messa i juni, vi! naturvern forbundet i Bardu og Troms Jeger- og Fiskeforening liv laga samarbeide om et arrangement, sa følg med i lokahpressa. Bardu kommne er sehvsagt utfordret i konkurransen om A bhi Norges beste Naturarv kommune, og har visstnok tatt fatt pa arbeidet med stort alvor. Ellers ser hokaihaget svrt positivt pa at det er etablert en god dialog med den lokale miljøvernoffiseren. Lenvik Lokahlaget i L.envik liar hatt Arsmøte med Ca. 50 (!) deltakere. Rensing av Rossfjord vassdraget var hovedsak, og Arsmøtet ba om at det blir gjort forsøk med ahtemativ renseteknologi, dvs. rensing basert pa biologiske prosesser. Bedre og billigere! Lenvik har ogsa statt som vertskap for fylkesarsmøte med seminar og rotur og retur over Gisundet (Se bildet). Laget liar utfordret Lenvik kommune og de andre kommun ene i regionen til A bli med i Naturarv-konkurransen. Laget har dessuten utfordret de politiske partiene i konkrete miljøsaker foran kommunevalget til høsten. Fugletehlinger i Gisundet startet høsten 1994 og er fu!gt opp ito omganger pa vinteren. To Blekkulf-sarnlinger siden sist, en med isfiske og mahing av surhet i vann og en med snekring av fuglekasser. Blekkulf har fatt egen klubb i Lenvik med Signe Egenberg somn leder. De kronene som ble samlet inn ved Aksjon Berg Finnsnesvannet skal etter vedtak i styret brukes til A anlegge en biologisk rensepark i parken like ovafor vannet. Lokallaget liar dessuten sagt seg vilhig til A ta seg av utfiskinga av abbor i vannet. Dette arbeidet vil trolig starte i løpet av de nrmeste dagene. Lokallaget vii ogsa vre med pa dugnad for A tynne Ut en del av vegetasjonen i vannet. Harstad Siden sist har det vert Arsmøte. Vervene gar pa rundgang, og i Ar var det igjen øystein Normann sin tur A bil leder. Lokallaget planlegger urtetur pa Trondenes omkring 10. juni, sa følg med I lokalavisa. Juni ser pa alle mater ut til A bli en travel maned. Da Apner naturstien i folkeparken, og det blir Blekkuifarrangement under Festspillene i Nord-Norge, merinere bestemt 25. juni. Da gar naturvernforbundet, Distriktsmuseets Naturskole, Husflidslaget og flere sammen om en barnedag. Og 5. august planlegges slattedag/slattekurs sammen med Distriktsmuseet og Sandtorg Bygdetun. SA her er det bare A kvesse ljaen! W,lselv I MAlselv er KjeIl Arne Anfelt mo butt fly leder, og med seg I styret har han fatt Erik Bjørk eng, Torbjørn Dahi Thorstensen, Hermien Prestbakmo og Svein 10 11

7 sendes Ut mftned og samme stikker ogsa lokallaget hodet fram pa Viilmarksmessa. Natur i Nord ung Rundberg. Styret har valgt ft konsentrere seg om noen saks omrftder, blant annet avfalls handtering, forsvaret og Biekk ulf. Som Blekkuifansvarlig vii Erik Bjørkeng sammen med resten av styret forsøke ft fa i gang en Blekkulfklubb i Mftlselv, sa lokale barn - og foreidrene deres - ma følge med. Neste medlemsblad i Mftlselv ijuni, Nordreisa I Nordreisa er hele styret gjen valgt med Odd Rudberg (leder), Anne Grethe Eng, Kirsti Hansen-Krone, Carl Harbitz og Arne Holger Saksenvik. Lokal laget arbeider med snescooter problematikken. De har gitt flere innspiil i forbindelse med diskusjonene om scootersafari i Nordreisa, og de planlegger et stormøte om motorferdsel i utmark i midten av juni. Gruppa som arbeider med Javreoaivit Naturreservat har foretatt registreringer for Direktoratet for naturforvalting, og vii dra pa befaring nftr sneen er gfttt. Lokaliaget har ellers merket seg med giede veisjefens uttalelser om at en eventuell fly indre riksvei star svakere enn noen gang. Første helga i september vii naturvernforbundet i Nord reisa markere Naturvernftret med en tredagers vandretur pft østsida av nasjonalparken og til Moliis. Tromsø Ogsft i Tromsø har det vrt Arsmøte, og det nye styret bestftr av hjemmevrende lrer Dag T. Elgvin (leder), anieggsgartner Lars Svensson (sekretr), irer Rita Kristensen, biolog Christian Uhlig og for Natur og Ungdom NYLEDER: Dag T. Elgvin er valgt til fly leder i lokallaget i TromsØ. møter Brynmar Evans. Vara representanter er husmor og sosialkonsulent Agnes Gammel gftrd, bioiog Ski øyesvold, irer Claude Rouget og fysiker Reinhard Hund. Stefan Heck fortsetter som regnskapsfører utenfor styret. Tromsøiaget har sendt brev til aile de som før EU-avstemminga skrev leserbrev i lokalavisene Tromsø og Nordlys og miijøvern. I brevet uttrykker lokallaget glede over utvist miljøengasjement, og sier: Seiv om EU-striden er avsluttet, er truslene mot naturen like store somfør. Naturvernforbundet kan ikke legge inn ftrene. Tvert imot, nar vi ser hvordan politikeme kvier seg for ft gjøre vedtak pa naturens og miijøets side, er det kiart at vi ma sta pa! 11 om EU TT Kort og godt: Uten en frisk natur har vi ingen sunn kultur! De som ikke allerede var medlem, bie oppfordet til A melde seg inn i NNV. En ide for de to andre fylkesiagene? PA samferdselssektoren har lokaliaget engasjert seg mot tomgangskjøring (Se egen sak) og I spørsmalet om økning av den iokale bensinavgifta fra 50 til 65 Øre. Sammen med andre miljøorganisasjoner i Tromsø gilck lokallaget Ut og krevde at økte avgiftsinntekter matte Øremerkes kollektivtrafikk, gang- og sykkelstier og trafikksilcring. Lokaliaget har ogsa uttait seg pianene om fly parkeringsplass ved Tromsø Museum. pen planlagte parkeringsplassen er lagt utenfor muséets omrade, det vii Si i et friomrftde! Lokallaget sier I sin uttalelse at det nft er pa tide A legge vekt pa sentrale idéer som A verne naturen, redusere areal-, energi- og ressursbruken, prioritere koliektivtransporten, sikre ievende bysentra, trygge nromradene og sikre god arkitektur, vakre omgivelser og vern av kuiturminner. Tromsø har ikke rad til A miste Museum skogen (Foikeparken) I en kortsynt bit-for-bit politikk! I mai og juni blir for øvrig lokaliaget TV-stjerner. Etter initiativ fra HegeNss-Ruschke, vii TV-Tromsø og student radioen iage en serie program mer om Miijøbyen Tromsø. Aiie lokale miljoorganisasjoner er invitert til ft vre med. Fra og med uke 22 til og med uke 25 blir det radioprogram mandager, onsdager og iørdager med tema søppel, trafikk, lokalsamfunn og handel. PA TV-TRomsØ blir det program 31. mai med miljø organisasjonene, og 28. juni med de politiske partiene. Medlernmer fra lokallaget har ogsa engasjert seg aktivt for A etablere en Biekkulfldubb i Tromsø, og det er planiagt mange aktiviteter utover sommeren, biant annet Natursti pa Hoit iørdag 10. juni klokken Kontakt Rita H. Kristensen for nrmere opplysninger om Blekkuifldubbens aktiviteter utover sommeren. I Gjenvalg i Nordland Fylkesftrsmøtet i Nordland Arsmøtet i Nordland 11. mars 1995 gjenvalgte Tomas Sandvig som fylkesleder (Se omtale i nr 2/94). Med seg i styret har han Arne Farup, Bent Skorstad, Knut Sørgaard og Gunnhild Aasmoe. Varamedlemmer er Kari Finstad (Natur og ungdoms representant), Svein Thore Jensen og øivind Milcaelsen. Miljøvermleder Jan Wasmuth i Bodø kommune viste lysbilder og fortalte med innievelse om havøma i sitt rette miljø, dvs Saltens kystlandskap. Arsmøtet godtok styrets Arsmelding for 1994, vedtok forslág til regnskap og budsjett samt arbeidsprogram for Det ble dessuten foretatt vaig av delegater til Naturvern forbundets landsmøte i FlorØ i juni. Narvik Lokallaget har problemer med kommunen som ikke besvarer henvendelser fra laget og som det ikke alitid er enkeit ft fft i stand et samarbeid med. Kommunen har imidlertid engasjert seg sammen med lokailaget og bedriftshelse tjenesten i varens sykkei kampanje. Ogsft i Narvik arbeides det med scooter problematikken. Lokailaget har videre ffttt kr av prosjektmidler fra NNV til utarbeidelse av en lokal miljø hftndbok for bruk i grunn skolen. Man samarbeider ogsft med økopro Nord, som lever Medlemstallet i Nordland var 1110 pr Naturvernforbundet har aktive lokallag i Gildeskftl, Narvik og Rana kommuner. Dët framgar for øvrig av Arsmeldingen hvilke saker fyikeslaget har arbeidet med i fjor. Kiassisk naturvern og spørsmal knyttet til areai forvaitning har en sentral plass I virksomheten. Eksempier pa konkrete saker vi har arbeidet med er utvidelse av massetak i Fonndaien i Meløy, hogst i Holmvassdalen i Grane, forlengeise av Nord Norge-banen, trasë for Lofotens fastiandsforbindelse, ny riksvei 17 foran Engabreen I Holands fjorden, nyu veisystem i Sør-Herøy pa Helgeiands kysten, ferjefri krysning av Tysfjorden og Sjøforsvarets planer om vei pa Sanna i Trna. Arbeidet for et motorfritt fri iuftsiiv er ført videre. Vi økologiske landbrukspro dukter, om et fellesarrangement Iii høsten. Natur og Uñgdom NU i BodØ markerte seg i forbindelse med Arsdagen for Tsjernobyl med plakater og løpesedler. Nordiand NU er opprettet og skal bidra til A blase liv i iokàlt arbeid og stimuiere samarbeidet meilom NU lagene i fyiket. Samarbeidet med de andre NU-fylkeslagene er ogsa kommet inn i faste former. Noen lokale forurensere er blitt anmeldt til politiet. GJENVALG: Tomas Sandvig fortsetter som leder i Natur vernforbundet i Nordland etter fylkeslagets a rsmøte. føiger pa generelt grunniag med I myndighetenes praktisering av lovverket og samler dokumen tasjon om motorferdsei i utmark. Vi sa nei til EU ved leserbrev i avisene og stemmegiving i slutten av november. Styret er fomøyd med inn satsen. Vi har med sma ressurser markert miljøvernstandpunkter og bidratt til bredere debatt og bedre avgjørelser i enkeitsaker. Vi ønsker at flere medlemmer vii engasjere seg, starte lokallag og følge opp lokale saker. Rana Her har lokailaget en sak gaende med bedriften Rana Metall angaende støvutslipp. Ogsa SFT og kommunen er inne i bildet. Lokaliaget rear gerer pa at bedriften fikk tillatelse til støvutslipp og har arrangert underskriftsaksjon. Med utgangspunkt i Natur vernaret er konimunen Ut fordret i planlegging av utmarksomrader. 1ivi1aga 12 13

8 Ingen gigant, nrmest ei hue søster til Tanaelva, men likevel uerstattelig vakker, rik og gavmild er Alta- Kautokeino vassdraget. Til alle tider som Nilen for Egypt: livgivende. Pa 1600-tallet var den hivgiv ende i bokstavelig forstand; for samene og etter hvert for inn vandrere fra sør og øst. Med sine stimer av fisk i kulper og vaim, og overfiod av vilt i den frodige vassdragsnaturen, ga den mat og utkomme til folket. I var tid er den ogsâ livgiv ende. Ut vassdraget fra kartet, slett det Ut av finnmarks naturen, og mang en egyptisk 11 vil dannes. Ingen vii ørken suite, men mange vil lide, fattige pa opplevelse, pa liv og mentalt vitamintilskudd. Noe sâ materielt som flyplas sen i Alta vile ikke vrt der da. Flyplassen er fundamentert pa myriader av sandkorn som elva gjennom ârtusnene har lagt til rette I elvemunningen. Og i samme slengen, slammet, som idag gir elvedeltaet verdien som flyplass ogsâ for tusner av trekkfugler. For fuglene en hivsnødvendig mellomlandings plass for etterfylling av drivstoff i form av slammets smâdyr og vekster. Alta - - mer Uten elva, hva yule jordbruket vrt? Kun et innskrumpet og skrantende livsgrunnlag for folk i AIta, Maze og Kautokeino. Elva og grunnvannstanden er et Iivs-fluidum for vekstene ogsa. Kautokeinovassdraget enn rennende vann Vier, osp, grâor-skogen og det saftige plante- og blomsterlivet ville svinne inn til tørrabber og lyng. Med det yule artsmang foldet av fugler og dyr reduseres til en fattig rest. Elgen yule miste beitegrurin laget sitt. Vadefuglene og endene ville vre fullstendig ute av bildet. Blâstrupen, sivspurven, hagesangeren og det meste av fuglekoret ville ikke høres mer. Sik, harr, Ørret, gjedde, abbor, lake, for ikke a snakkç om Alta elvas sagnomsuste laks, yule kun vre historie. Og med det: korttreknings-sirkuset med kampen om laksedøgnene. Opp høre vile ogsa det frie folke fiske for altainnbyggerne før sankthans. Hva vile da ikke vre tapt av opplevelse og sommerlig liv? ElvebAtturer ble det smätt med, bade fra Sorrisniva og Maze. Turister og tilhørende ny-nringer yule fordampe. I Sautso blei kun en grâ spøkelses-mur staende igjen, meir meningsløs enn noen sinne. Og Maze ville aidri bli lagt under vann. Vassdragets bølgende vidde myrer yule sjeldent varte opp med sin kostelige dessert. Inn tørkete multer og død over milliarder av mygg ble resultatet. Og myggens død er slett ingens brød,- tvert om. Mange sultne rypekyilingnebb og stusligere kâr for tusenvis av smafuglunger bie virkningen. Frre ryper og smâfugl etter følges av fattigere rovfuglliv. Enda sjeldnere enn nfi skulle vi kunne betrakte majestetiske rovfugler pa sterke vinger svinge seg opp i lufthavet. Nord Europas rikeste rovfugldal vilhe vre robbet. Aidejávri, Siebe, Guovdage aidnu, Hemmogiedde, Gievdne guolka, Maze, Ládnetjávri, Virdnejávri, Sorrisniva, Bhata korva og Elvebakken. Det renn vann der. Viktig vann. sa ma det forvaltes, sâ ma det styres. Hvem skal hindre at gyrodactylus salaris kommer og forpester elva? Hvordan skal en opprettholde vannkvaliteten og de mange verdiene i vassdraget; bevare dem for etterslekta? De to kommunene, Guovdageaidnul Kautokeino og Alta har samar beidet om en flerbruksplan for vassdraget. Som en vision for det hele er man enige om: Alta Kautokeinovassdraget og naturkvalitetene langs vass draget skal sihcres for framtida. Arealene og ressursene i og hangs vassdraget skahbrukes uten at de forbrukes. Videre er det utmeislet detaljerte mâl for framtida og en konkret hand iingsplan med delvis kostnads beregnede tiltak. MAtte tiltakene iverksette, kostnadene dekkes, handlings planen følges og malene naes. MAtte visjonen sta fast og matte vannet renne. Olaf Hemsdal Naturvernforbundet I Nordland: Adresse: Bob 250,8001 Bodø Besøksadresse: Torggata ba, 8005 Bodø Telefon/FAX Leder: Tornas Sandvig, Elveveien 6, 8009 Bodø Tel efon Infoleder: Arne Farup, Reinslettveien 40, 8006 Bodø Telefon Lokallag i Nordland: Naturvernforbundet i Gi1deskl v/ Øivind Mevik 8140 Indyr Naturvemforbundet I Narvik Postboks Narvik Naturvernforbundet i Rana Postboks Mo i RanaFylkeslaget i Nordland Adresse: Bob 250, 8001 Bodø Besøksadresse: Torggata ba, 8005 Bodø Telefon/FAX Leder: Tornas Sandvig, Elveveien 6, 8009 Bodø Telefon Infoleder: Arne Farup, Reinslettveien 40, 8006 Bodø Telefon Lokallag i Nordland: Naturvernforbundet i GiIdeskl v/ Øivind Mevik 8140 Indyr Naturvernforbundet I Narvik Postboks Narvik Naturvemforbundet i Rana Postboks Mo I Rana - Naturvernforbundet i Troms Postboks lTromsø Kontoradresse: Skippergt 1IB 9008 Tromsø (telefon og faks) Fylkesstyret: Inger Meland (leder) Muségt Tromsø øystein Aspenes Signaldalen, 9046 Oteren Brynmar Evans (NU-representant) Gitta Jønssonsv Tromsø Solvig Helm øvre ilamna Finnsnes Monika Soiheim øvre Jensvoll v Lyngseidet Stig Ulvang Lars Hagerupsv tromsø Lokallag i Troms: Naturvernforbundet i Balsfjord og Storfjord Leder: Marianne Langnes Brenna, 9046 Oteren Naturvernforbundet I Bardu Leder: Toraif Hasvold Bardujord, 9250 Bardu Naturvernforbundet i Harstad Leder: øystein Normann Postboks Harstad Naturvernforbundet I Lenvik Leder: Adrian Skogmo Harvikvn Finnsnes Naturvernforbundet i MIse1v Kontaktperson: KjelI Arne Anfeitmo Elverum, 9230 Bakkehaug Naturvernforbundet i Nordreisa Leder: Odd Rudberg Strandv Storslett Naturvernforbundet i Tromsø Leder: Dag T. Elgvin Postboks Tromsø ( Op onsdager Naturvernforbundet I Finnmark: Postboks 1231 N-9730 Alta fax: Magne Klinsheim øytun folkehøgskole 9500 AIta / Odd Mathis HtEa Midtbakkveien Alta / Arild Jansen, Asveien 13d, 9500 AIta / Oddveig øyen Hansen Moreneveien 27b 9800 Vadsø / Andre nyttige adresser: Miljøheimevernet i Troms og Finnmark Skippergt 11B 9008 Tromsø (Telefaks) (Mobiltelefon) Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grünerløkka 0505 Oslo (Telefaks) Natur og Ungdom Torggata Oslo A 15

9 Magnar Nesset (38) er multi aktivist av den gamle skole. En nord-trøndersk eksportartikkel som de siste 6-7 ârene har delt engasjementet sitt mellom arbeid som psykolog pa Familievem kontoret i Rana og diverse mer og mindre folkelige organisa ] pa siste sjoner. Magnar har bakgrunn fra AKP og Rød Valgallianse, noe han ikke ser noen grunn verken til a løpe fra eller holde skjult. - Hvorfor Naturvernforbundet, Magnar? - Noe beror pa oppveksten mm i Mosvik, et avsidesliggende lite sted hvor vi matte ro over fjorden til nrineste handels- - mann. Vi plukket br og fisket pa fjorden - det siste var desidert morsomst. Oppveksten mm var, kan du si, preget av den maten folk pa bygdeñe til alle tider har utnyttet lokale resurser pa; ikke bylivets friluftstradisjon. En annen innfallsvinkel var interessen mm for politisk arbeid, serlig viktigheten av internasjonalt engasjement. Livsmiljøet vart er jo tern melig avgjørende; skjønner man først. det, er det ikke langt mellom A engasjere seg politisk og arbeide med miljøproblemer. OgsA i jobben som psykolog har det falt naturlig for meg a vre mer opptatt av folks miljøer og livsornstendigheter, arbeid og familie, enn mer og mindre mystiske ting inne i sjelens dyp, eller deromkring. - NNVvar ikkeførste-valg? - Nei. Det hele begynte med opp starten av det vii sin tid kalte Rana Miljøforum hvor en del mennesker bade innenfor og utenfor Naturvernforbundet sarnia seg. Dette var i en periode hvor forurensningsproblemene i. Importert aktivist Rana fikk mye oppmerksomhet. Seinere vedtok via ga jim som lokallag i Norges Naturvern forbund. - Hva mener du egentlig om Norges Naturi ernforbund? - Vel - det er Jo en organisasjon som strever litt med identiteten sin, bade A skulle vre bred og apoltisk og samle en mengde forskjellige mennesker, samtidig som vijo ofte ma ga inn i saker som er konfliktfulle. Samarbeidet med myndigheter og andre gjør kanskje at vi for mye fanges av stor-interessene, at vi blir forsiktige. En mer akti vistisk profil hadde nok passet meg bedre. Men jeg er ogsa overbevist om at folk nordpa kan gi svrt viktige bidrag i miljø debatten: Vi er mindre urbane, lever lenger unna maktens tinder og irrganger og har historiske tradisjoner pa A forvalte et mangfold av resurser. Jeg mener dette gir et annet perspektiv pa J2 J POST RETURADRESSE: BOKS 924,9001 TROMSO F11 naturvernarbeid enn sentrums orientering og sentral-europeiske varianter. - I sosiale sammenhenger muntrer du gjerne opp med gitaren din, qg sd er du avholdsmann. Forkiar! - Det siste vekker Jo mest opp merksomhet, selv om det ogsa er gode muligheter til A ødelegge en fest vha medbrakt gitarspill. Holdningen til alkohol tokjeg i voksen alder. Alle vet jo at rus midler skaper mange problemer, men vi gir dem Jo beklageligvis ogsa mye av ren for at vi kan ha det morsomt. Jeg er opptatt av bade av trivsel uten rus og A motarbeide drikkepresset, gi rom for trivsel uten kjemisk bistand. Synger gjørjeg mest hjemme, Jeg vil ikke risikere skjebnen til Trubadurex (Astrix og gallernes svar pa Magnar Nesset), som Jo avslutter festene ufrivillig i en eller annen tretopp. - Alle forsøkene pc a kombinere naturvernarbeid med anti kapitalistiske arbeid liar vel ikke vtert like ve!lykket? - Aa nei?? Nel kanskje ikke - sin tid argumenterte jeg sterkt for A opprettholde smeltehytta i SulitJelma til tross for en helt vanvittig utanding av svovel holdig djevelskap. Jeg hadde fatt det for meg at storindustrien vile knekke lokale arbeids plasser. Men egentlig gikk jeg Jo ikke pa trynet her, man kan Jo si at Knut Sørgaard