Det 39. årsmøtet. Radisson SAS Lillehammer Hotell februar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det 39. årsmøtet. Radisson SAS Lillehammer Hotell 9. 11. februar 2012"

Transkript

1 Det 9. årsmøtet Radisson SAS Lillehammer Hotell 9.. februar 0

2 Innhold Før Torsdagssymposiet 9. februar 5:00-5:0 Gastronett. Torsdagssymposiet 9. februar 5:0 9:00 Program fredag 0. februar Kjære årsmøtedeltagere! Hjertelig velkommen til NGFs 9. årsmøte. I løpet av 0 har mange temaer med stor betydning for NGF blitt diskutert i miljøet. Kolorektal cancer screening kommer med stor sannsynlighet å bli igangsatt på nasjonalt nivå og et prøveprosjekt med sigmoideoskopi som screeningmetode er allerede godt i gang. Innføring av screening på nasjonal nivå kommer å ha stor innvirkning på faget vårt. I tillegg kommer bekymringsverdige føringer om såkalt «jobbglidning». Det foreslåes at sykepleiere skal læres opp i koloskopi for å redusere ventelister. Helsedepartementet burde heller tilføre ressurser til flere utdanningsstillinger i fordøyelsessykdommer, vi trenger skopører som kan gjøre en totalvurdering av pasientens plager med samtidig behandling der det behøves. Det er forbausende ofte at store endringer blir implisert basert på et fåtall håndplukkede eksperters uttalelser. Slike eksperter har gjerne en egeninteresse som gjør dem inhabile som representanter for oss som yrkesgruppe. Det er derfor viktig for NGF som fagmedisinsk forening å fange opp og videreføre våre medlemmers synspunkter til besluttende myndigheter før store endringer med betydning for spesialiteten blir innført. Jeg ber derfor om en åpen og nyansert diskusjon under årsmøtet, og at eventuelle synspunkter fremføres til styret. Muntlige presentasjoner :00 :00 Endoskopi :0 5:0 Tynntarm og IBS 5:0 7:00 IBD 7:00 7:5 Johannes Myhrens minneforelesning Generalforsamling 6 7:5 9:00 Program lørdag. februar 6 Muntlige presentasjoner (fortsettelse) 09:00 0:00 Lever/Galle/Pancreas 0:0 :00 Endoskopi/Øvd/Diverse Torsdagssymposiet Endoskopi Tynntarm og IBS IBD Lever/Galle/Pancreas Endoskopi/ØVD/Diverse Bjørn Gustafsson Leder NGF

3 Program torsdag 9. februar Program fredag 0. februar TORSDAGSSYMPOSIET KL. 5:0 9:00 TEMA: IRRITABLE TARM SYNDROM: EN UTFORDRING FOR GASTROENTEROLOGER OG GASTROKIRURGER Møteledere: Jostein Sauar og Eivind Paulsen. Er det psykisk? Arnold Berstad (5 min) SKIBUSS KL. 09:00 ABSTRAKTS - MUNTLIG PRESENTASJONER KL. :00 7:5 :00 :00: ENDOSKOPI Møteledere: Birgitte Seip og Øyvind Holme 5 min presentasjon/ min spørsmål Alvorlig komplikasjon til APC-behandling av kronisk strålingsproktitt Holme Ø, van Helvoirt RP, Thomassen HT, Stallemo A, Matre J, Garborg K, Hasund A, Wiig H Seksjon for fordøyelsessykdommer, Sørlandet Sykehus Kristiansand, Senter for Kreftbehandling, Sørlandet Sykehus Kristiansand, Urologisk seksjon, Sørlandet Sykehus Kristiansand :00 :0: Pause Fibromyalgi og kronisk tretthetsyndrom hos pasienter med matoverfølsomhet Berstad A og Valeur J, Unger-Vetlesens Institutt og Klinikk for medisin, Lovisenberg Diakonale sykehus, Oslo T- og B- lymfocytt betydning ved langvarige abdominale symptomer etter Giardia infeksjon Dizdar V., Hanevik K., Lærum OD, Gilja OH,, Langeland N.,, Hausken T.,. Er det allergi? Arne Røset (5 min). Er det karbohydratintoleranse? Jørgen Valeur (5 min). Er det mangel på endokrine celler? Magdy El-Salhy (5 min) Diskusjon (panel med de foredragsholderne) 0 min Kl. 7:00 7:0 Pause Møteledere: Jan Hatlebakk og Eivind Ness-Jensen 5. Bør vi gjøre en kolo- eller sigmoidoskopi allikevel? Helge Waldum (0 min) 6. Medikamenter, probiotika og fekal mikrobiota. Per Farup (5 min) 7. Andre råd. Trygve Hausken (5 min) 8. IBS-pasienten i kirurgisk avdeling risikosport? Arild Nesbakken (5 min) 9. Hjelper det å lære opp pasienten (IBS-«skole»)? Jostein Sauar (5 min) Diskusjon (panel med de 5 foredragsholderne) 0 min. Pasienterfaringer med polikliniske koloskopier hvordan skal de måles? Seip, B., Bretthauer, M., Hoff, G. Medisinsk klinikk, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Avd. for transplantasjon, seksjon for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo Medisinsk klinikk, Sykehuset i Telemark, Skien Prøveprosjekt på kolorektalcancer screening i Norge: en randomisert studie med sammenligning av fleksibel sigmoidoskopi og immunokjemisk test for okkult blod i fæces Hoff G, Jørgensen A, Bretthauer M,8, Aarseth HP, Krohn FW, Ursin G, Sandvei P, de Lange T 5, Børmer OP 6, Eide TJ 7 Kreftregisteret, Oslo. Helsedirektoratet, Oslo. Helse Sør-Øst RHF, Hamar. Gastromed., Sykehuset Østfold, Fredrikstad. 5 Gastromed., Vestre Viken HF Bærum. 6 Avd. for Med. biokjemi, OUS Rikshospitalet, Oslo. 7 Avd. for patologi, OUS Rikshospitalet, Oslo. 8 Seksjon for fordøyelsessykdommer OUS Rikshospitalet, Oslo. Nitrous oxide for analgesia in unsedated colonoscopy Løberg M, Furholm S, Hoff I, Aabakken L, Hoff G, Bretthauer M The Cancer Registry of Norway, P.O. Box 5 Majorstuen, N-00 Oslo, Faculty of Medicine, University of Oslo, P.O. Box 07 Blindern, N-06 Oslo Dept. of Gastroenterology, Helse Stavanger HF, P.O. Box 800, N-068 Stavanger NORDICC-European initiative on colorectal cancer (NORDICC): oppdatering fra NORDICC-senteret i Kristiansand 0 Garborg K, Matre J, Holme Ø, Wiig H, Stallemo A, Hoff G,, Bretthauer M,, NordICC-senteret Kristiansand; Kreftregisteret; STHF, Skien; OUS, RH. Improved colonoscopy screening with an ultra-thin colonoscope a randomized controlled trial Garborg K, Løberg M, Matre J, Holme Ø, Kalager M,, Hoff G,, Bretthauer M,,5 NordICC-senteret Kristiansand; Kreftregisteret; Sykehuset Telemark, Skien; Harvard School of Public Health, Boston, MA, USA; 5 Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Korleis påverkar skriningstudie (NORDICC) drift av gastrolab? Stallemo A, Matre J, Holme Ø, Garborg K, Wiig H, Hasund A Medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. :0 5:0: TYNNTARM OG IBS Møteledere: Håvard Blich Hope og Ragnar Breckan 5 min presentasjon/ min spørsmål C-D-xylose pusteprøve hos alkoholikere. Hope HB (), Skar V (), Sandstad O (), Husebye E (), Medhus AW (). Medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus, 00 Oslo.. Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 0 Oslo.. Medisinsk Klinikk, Vestre Viken Helseforetak, c/o Drammen sykehus, 00 Drammen. The prevalence of celiac disease, inflammatory bowel diseases, microscopic colitis and colorectal cancer in patients with irritable bowel syndrome Magdy El-Salhy Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet Diet and effects of diet management on quality od life and symptoms in patients with irritable bowel syndrome Hege Østgaard, Trygve Hausken, and Magdy El-Salhy, Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet Prevalens, komorbiditet og risikofaktorer for irritable bowel syndrome (IBS) i Nord-Norge: en populasjonsbasert oversikt Breckan RK, Asfeldt AM, Straume B, Mortensen L, Florholmen J 5, Paulssen EJ 5 Gastromedisinsk avdeling Nordlandssykehuset, Bodø, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Mikrobiologisk avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø og 5 Gastromedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Cøliakistudien i Agder en deskriptiv analyse av voksne cøliakere i Aust-Agder Hære P, Høie O, Schulz T, Lundin K. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen, Avdeling for Patologi Gades Institutt Haukeland Universitetssykehus, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 5:0 5:0 Pause 5:0 7:00: IBD Møteledere: Kristin Jørgensen og Frode Lerang 5 min presentasjon/ min spørsmål Langtidserfaringer med klinisk bruk av Infliximab og Adalimumab hos pasienter med Crohns sykdom på St.Olavs hospital, Trondheim Riis Å, Martinsen TC, Waldum HL, Fossmark R. Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim og Institutt for kreftforskning og molekylær biologi, NTNU. Tumor nekrose faktor hemmer ved inflammatorisk tarmsykdom et retrospektivt 0 års materiale fra sykehuset Østfold Lerang, Frode, Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, 60 Fredrikstad Krill olje reduserer inflammasjon og oksidativt stress ved eksperimentell ulcerøs colitt hos rotter Grimstad T *,, Bjørndal B *, Cacabelos D 7, Aasprong OG, Janssen EAM, Omdal O 5,, Svardal A, Hausken T 6,, Bohov P, Portero-Otin M 7, Pamplona R 7,Berge RK Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen,Bergen Seksjon for Klinisk Biokjemi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Avdeling for Patologi, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger 5 Seksjon for klinisk immunologi, Medisinsk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger 6 Gastromedisink seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 7 Seksjon for Eksperimentell Medisin, Universitetet i Lleida- IRBLleida, Lleida, Spania IBD-aktivitet hos levertransplanterte pasienter med primær skleroserende cholangitt; en nordisk multisenterstudie Jørgensen KK, Lindstrøm L, Småstuen M, Schrumpf E, Vatn MH,, 5, Boberg KM og Den nordiske levertransplantasjonsgruppen 5

4 Program fredag 0. februar Program lørdag. februar Norsk senter for PSC, Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, OUS, Rikshospitalet, Avdeling for gastroenterologi og hepatologi, Karolinska Universitetsykehus, Huddinge, Sverige, Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 5 EpiGen Institutt, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog «Trough level» av anti-tnf i oppfølging av IBD Rose Ø, Bratlie J, Gedde-Dahl M, Lundin KEA. Gastroseksjonen, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 05 Oslo.Institutt for Indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.Centre for Immune Regulation, Universitetet i Oslo Endoskopisk, histologisk og transkriptom-beskrivelse av TNBS-kolitt hos rotte, en modell for IBD Brenna Ø*, Furnes MW*, van Beelen Granlund A*, Flatberg A*, Drozdov I#, Sandvik AK*, Zwiggelaar R*, Mårvik R*, Nordrum IS*, Kidd M og Gustafsson BI* *Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim #Cardiovascular Division, King s College London BHF Centre of Research Excellence, London, Storbritannia Yale School of Medicine, New Haven, CT, USA St. Olavs Hospital, Trondheim Ulcerøs kolitt surveillance ved hjelp av hvit lys koloskopi, narrow band imaging og kromoendoskopi Brackmann S, Lange T de, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus Universitetssykehus, Bærum Sykehus Vestre Viken HF A new therapeutic alternative in inflammatory bowel disease? Kleiveland C.R #, Hult L.T.O #, Spetalen S., Jacobsen M., and Lea T. ) Molecular Cell Biology Group, Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, N- Aas, Norway, ) Ostfold Hospital, PO Box 6, N-60 Fredrikstad, ) Oslo University Hospital, The Norwegian Radium Hospital, PO Box 950, N-0 Oslo 7:00 7:5: JOHANNES MYHRENS MINNEFORELESNING 7:5 9:00: GENERALFORSAMLING Dagsorden. Valg av referent og dirigent. Konstituering, godkjenning av innkalling. Styrets årsrapport for 0. Regnskap, budsjett, revisjon 5. Rapport fra spesialitetskomiteen 6. Rapport fra interessegruppene 7. Rapport om Scandinavian Journal of Gastroenterology 8. NGFs forskningsfond årsberetning, stipendtildelinger 9. Eventuelt Vennlig hilsen Bjørn Gustafsson Leder NGF ABSTRAKTS - MUNTLIG PRESENTASJONER KL. 09:00 :00 09:00 0:00: LEVER/GALLE/PANCREAS Møteledere: Kim Vidar Ånonsen og Roald F. Havre 5 min innlegg + min spørsmål Laparoskopisk, distal pankreasreseksjon ved cystiske lesjoner Ånonsen KV, Irina Pavlik Marangos, Knut Jørgen Labori, Bård Røsok, Truls Hauge, Trond Buanes og Bjørn Edwin. Gastromedisinsk avdeling, Intervensjonssenteret og Seksjon for lever- og gastrokirurgi, Oslo universitetssykehus. EUS/FNA ved pancreaslesjoner holder det med cytologi? Jon Lømo, Kim V Ånonsen, Isabel Franco-Lie, Trond Buanes og Truls Hauge Avd for patologi, gastromedisinsk og gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Inklusjon i PCS NORDIC studien ved inoperabel gallegangskreft er avsluttet noen resultater T. Hauge, T Warloe, PW Hauge, I Franco-Lie, A Drolsum, C Johansen, E Viktil, L Aabakken 5, T Buanes og Z Konopski Gastromedisinsk avdeling, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Kreftsenteret, Avd for radiologi og nuklærmedisin, ARN, 5 Seksjon for fordøyelsessykdommer, OUS Kvantifisering av strain i pankreaslesjoner ved endoskopisk ultrasonografi med elastografi Havre R.F., Ødegaard S., Gilja O.H. og Nesje L.B. Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og Nasjonalt Senter for Gastrointestinal Ultrasonografi, Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Betydningen av kostholdet hos pasienter med kronisk pankreatitt ved analyse av fett i fæces Erchinger F,, Jurmy P, Engjom T, Tjora E 5,6, Hausken T,,7, Gilja OH,,7, Dimcevski G, Medisinsk Eining, Sjukehuset på Voss, 5700 Voss, Institutt for indremedisin/ farmasi/ 6 klinisk medisin, Universitetet i Bergen, 500 Bergen, Medisinsk avdeling / 5 Barneklinikken / 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 50 Bergen Intervensjonsradiologi innenfor hepatologien Lannerstedt H, Haukeland JW, Konopski Z, Søkjer M, Kløw NE Gastromedisinsk avdeling, enhet for leversykdommer, Radiologisk avdeling, OUS Ullevål Ballongassistert ERCP hos pasienter med kirurgisk endret anatomi V. Paulsen¹, K. Lundin¹ og L. Aabakken² ¹Gastro undersøkelse, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. ² Gastromedisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus : Pause 0:0 :00: ENDOSKOPI/ØVD/DIVERSE Møteledere: Reidar Fossmark og Øistein Hovde 5 min innlegg + min spørsmål Behandling av ventrikkelcarcinoider type med en gastrinreceptor antagonist (YF76) gir tilbakegang av svulster og normalisering av cromogranin A Fossmark R,, Sørdal Ø, Jianu CS,, Qvigstad G,, Boyce M, Waldum HL, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim. Institutt for kreftforskning og molekylær biologi, NTNU. Hammersmith Medicines Research, London, UK. Chromogranin A cell density as a diagnostic method for lymphocytic colitis Magdy El-Salhy, Jan Gunnar Hatlebakk and Trygve Hausken Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet The endothelin axis in the metastatic process of colon carcinoma Sørby, L.Aa., Kleiveland, C.R., Andersen, S.N.,, Bukholm, I.R.K.,,,, Jacobsen, M.B. ¹Ostfold Hospital Trust, Fredrikstad, ²Norwegian University of Life Sciences, Ås Akershus University Hospital, Lørenskog, University of Oslo, Oslo In vitro comparison of commensal, probiotic and pathogenic strains of Enterococcus faecalis Trine E. Christoffersen,, * Hanne Jensen, Charlotte R. Kleiveland, Guro Dørum, Morten Jacobsen,, and Tor Lea Faculty of Engineering, Østfold University College, NO-757 Halden, Norway Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, P.O. Box 500, NO- Ås, Norway, Nofima AS, Osloveien, NO-0 Ås, Norway Quality and Research Department, Ostfold Hospital Trust, NO-60 Fredrikstad, Norway EPreceptor expression in human intestinal epithelium and localization relative to the stem cell zone of the crypts Hult L.T.O #, Kleiveland C.R #, Fosnes K., Jacobsen M., and Lea T., ) Molecular Cell Biology Group, Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, N- Aas, Norway, ) Ostfold Hospital, PO Box 6, N-60 Fredrikstad Prognosen ved adenokarcinom i nedre øsofagus, gastro-øsofagale overgang og cardia evaluert ved upar immunhistokjemi Skarstein A, Lærum OD,, Øvrebø K, Christensen IJ, Alpizar-Alpizar W,, Helgeland L, Danø K, Schnack Nielsen B, 5, Illemann M Institutt for kirurgiske fag og Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Gades institutt og Avdeling for patologi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Finsenlaboratoriet, Københavns Universitetssykehus, København, Cancer Research Program, Health Research Institute (INISA), and Center for Research on Microscopic Structures, University of Costa Rica, San Jose, 5 Bioneer A/S, Molecular Histology, Hørsholm, Danmark Vekttap reduserer gastroøsofageale reflukssymptomer. En prospektiv populasjonsbasert kohortstudie (HUNT). Ness-Jensen, E., ; Lindam, A. ; Lagergren, J., ; Hveem, K. HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger Övre gastrointestinal forskning, Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige Division of Cancer Studies, King s College London, Storbritannia Vekt og fedmerelatert sykdom 5 år etter gastrisk bypass Aftab H,, Risstad H, Søvik TT,, Aasheim ET, Hewitt S, Kristinsson J, Mala T, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus, Aker Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, Oslo universitetssykehus, Aker Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Iatrogen oesophago-tracheal fistel: diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Øistein Hovde, Øyvind Haugen Lie, Per Arthur Johansson, Øystein Stubhaug, Egil Johnson*, Bjørn Hofstad**, Truls Hauge** Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik, *Gastrokirurgisk avdeling, OUS, Ullevål sykehus, **Gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål sykehus. Knappebatterier i øsofagus indikasjon for akutt endoskopi? Sandstad O, Haukeland JW, Solberg I, Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, OUS Ullevål. SKIBUSS KL. :0 6 7

5 TORSDAGSSYMPOSIET Er det psykisk? Arnold Berstad, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale sykehus Ved plager som ikke kan forklares ved kjent somatisk patologi, tyr en ofte til psykologiske forklaringsmodeller, spesielt dersom pasientene samtidig har symptomer fra flere organsystemer. Men i denne sammenheng kan psykologiske problemer like gjerne være sekundære, det vil si, være en følge av langvarige somatiske plager. Nyere dyspepsi- og magesårhistorie illustrerer dette. Tidligere var diagnostikken av funksjonell dyspepsi og magesår mye mindre sikker enn den er i dag, og inntil for 0 år siden ble all dyspepsi puttet i den samme «psykosomatikk-sekken». At en antibiotikakur blåste bort alle problemene, inkludert de psykologiske, hos magesårpasientene, betydde et paradigmeskifte for vår oppfatning av magesår, men ikke av funksjonell dyspepsi (). I dag regner vi funksjonell dyspepsi, men ikke magesår, som en funksjonell tilstand. Stress svekker den normale vago-vagale «akkomodasjonsrefleksen» etter måltid, magesekken blir stivere og rommer mindre, og en blir ubehagelig mett. Dette er karakteristisk ved funksjonell dyspepsi og stress regnes som en viktig del av patofysiologien ved denne tilstanden. Men hva med IBS? Er det psykisk? Når vi i ettertid sammenlikner, ser vi at de psykologiske problemene magesårpasientene hadde, var nesten identiske med de problemene IBS-pasientene i dag har, og mer og mer tyder på at IBS er en organisk og ikke en psykosomatisk sykdom. Det er derfor slett ikke utenkelig at dagens IBS-pasienter også vil få oppleve et paradigmeskifte når det gjelder Er det allergi?? Arne Røseth, Unger Vetlesens Institutt, Lovisenberg Sykehus Matvareallergi er et økende problem og affiserer kanskje så mye som 5% av populasjonen i Norge. Derimot viser populasjonsundersøkelser at så mye som 0% av befolkningen mener selv at de lider av matvare-allergi, og dessverre ender mange opp med diagnosen IBS. Dette koster samfunnet store summer. I en undersøkelse fra 9 EU-land med til sammen 0 mill mennesker ble det beregnet at dette kostet 0 mlrd dollar hvorav 0% var direkte kostnader som endoskopiske undersøkelser. Etter en negativ skopi ender de ofte opp med diagnosen IBS og beskjed om at dette er noe de må lære seg å leve med. Ikke sjelden får de informasjon om at dette trolig har noe med nerver å gjøre noe som oppleves av mange som en stor urett. Sannsynligvis har mange rett i det. Men hvordan skal vi stille diagnosen matvare-allergi? Tradisjonelt er diagnosen stilt ved hjelp av dobbel blind placebo kontrollert (DBPC) matvare-provokasjon. Dette er svært ressurskrevende og tungvint og dermed uegnet i en hektisk hverdag på legekontoret. Etter hvert har vi også fått blodprøver basert på spesifikke IgE antistoffer, men dessverre har det vist seg at slike tester har svært lav sensitivitet. En ny metode, som de senere årene har vist lovende resultater, er Basophil Aktiverings-test (BAT). Her bruker man pasientens fullblod og tester på de antigenene som man ønsker å teste. Deretter tilsettes antistoff mot CD 6 og 0C, som begge er spesifikke markører for aktiverte basophile celler. Hver pasientprøve blir også testet patogenese og behandling. De pasientene vi har undersøkt pga. matoverfølsomhet, har alle IBS. I gjennomsnitt skårer de høyt på angst og nevrotissisme, spesielt høyt skårer de på «sykdomspesifikk angst» (Visceral Sensitivity Index, VSI) (). Interessant nok kunne vi vise at høy VSI-skår var sterkt korrelert til forventninger om plager. I en multippel regresjonsanalyse kunne vi vise at VSI skår eller forventninger om plager var signifikante uavhengige prediktorer for mageplager (). Men til sammen forklarte psykologiske faktorer kun 0% av variansen i mageplagene. Verken generell angst eller depresjon var signifikant korrelerte til graden av somatiske plager, og kun alder predikerte ekstra-intestinale plager. Det vil si at 90% av variansen i grad av somatiske plager ikke kunne forklares av psykologiske faktorer. Vi tror derfor at psykologiske problemer hos pasienter med IBS pga. matoverfølsomhet i hovedsak er sekundære på samme måten som de var hos de historiske magesårpasientene.. Wilhelmsen I, Berstad A. Reduced relapse rate in duodenal ulcer disease leads to normalization of psychological distress: twelve-year follow-up. Scand J Gastroenterol 00;9(8):77-.. Lillestol K, Berstad A, Lind R et al. Anxiety and depression in patients with self-reported food hypersensitivity. Gen Hosp Psychiatry 00;():-8.. Lind R, Lied GA, Lillestol K et al. Do psychological factors predict symptom severity in patients with subjective food hypersensitivity? Scand J Gastroenterol 00;5(7-8):85-. med en spesifikk basophil aktivator, slik at pasienten er sin egen kontroll. Etter en kort inkubering blir prøven testet i et flow-cytometer og mengden aktiverte basophile celler beregnet. I en studie fra Italia publisert i Clin Hepatol Gastro 009 undersøkte Carroccio 0 pas. diagnostisert med IBS etter Rom II kriteriene og fant at 0 % av pasientene hadde matvare-allergi når de ble testet med DBPC matvare-provokasjon; sens /spes henh. 86/88%. De vanligste formene for allergi var rettet mot hvete-protein, kumelk-protein, egg og tomat. Sen/spes når disse ble testet med IgE spesifikke As var /78 %. Det er også interessant å lese at omtrent 5% av norske spedbarn er allergiske ovenfor kumelk-protein, samt at de fleste vokser dette av seg ved års alder. Rubio undersøkte barn for kumelk-protein-allergi med BAT og fant en sens/spes henh. 90/9%. En videre oppfølging av disse pasientene viste at når BAT ble normalisert så kunne man trygt reintrodusere kumelk i matveien. Mange pasienter opplever at de blir syke når de spiser hvete, men føler at ikke blir trodd siden ttg er negativt. Stort bedre blir det ikke etter en gastroskopi med negative duodenalbiopsier. Dette ble belyst i en artikkel av Collin et al fra 000. Gibson et al publiserte tidligere i år også i Clin Hepatol Gastro 0 et elegant arbeide hvor de utsatte hvete-allergikere for DBPC matvare-provokasjon og fant signifikante endringer i alle symptomer de registrerte. Spesielt interessant var det at tretthet var det symptom som var mest fremtredende. Vi har ved Unger Vetlesens Institutt nettopp anskaffet oss utstyr til å gjøre FlowCytometer undersøkelser av pasienter som mener at de lider av matvare-allergi, og håper å presentere de første resultater på Lillehammer i februar. Er det karbohydratintoleranse? Jørgen Valeur, Klinikk for Medisin, Lovisenberg Diakonale Sykehus Rundt 0 % av karbohydratene vi spiser passerer normalt tynntarmen uten å bli absorbert (). Denne «fysiologiske» malabsorpsjonen tåles vanligvis godt av friske, men kan skape problemer hos pasienter med funksjonelle mage-tarm-lidelser. På begynnelsen av 900-tallet ble begrepet gjæringsdyspepsi brukt for å beskrive dette fenomenet, og tilstanden synes nå å ha blitt gjenoppdaget ved innføringen av betegnelsen FODMAP-intoleranse (). FODMAP (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides And Polyols) er en gruppe tungt fordøyelige, men fermenterbare karbohydrater som i særlig grad synes å forverre symptomene ved irritabel tarm (). Laktulose er en god modellsubstans for å studere FODMAP-intoleranse, og vi har vist at symptomene til pasienter med irritabel tarm kan reproduseres ved inntak av laktulose (). Slik intoleranse kan bero på forstyrrelser i tarmens bakterieflora (5, 6). Inntak av glukose gir ikke samme grad av plager (), og den måltidsrelaterte symptomforverringen som pasienter med irritabel tarm ofte angir ser derfor ikke ut til å være uttrykk for en generell og uspesifikk overfølsomhet. Redusert inntak av tungt fordøyelige karbohydrater kan være til stor hjelp ved irritabel tarm (7). Er det mangel på endokrine celler? Magdy El-Salhy, Jan Hatlebakk og Trygve Hausken Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Universitet i Bergen The pathogenesis of IBS seems to be multifactorial. There is evidence to show that the following factors play a central role in the pathogenesis of IBS: hereditability and genetic, dietary/intestinal microbiota, low-grade inflammation and disturbed neuroendocrine system (NES) system of the gut. We have proposed the following hypothesis: the cause of IBS is an altered NES. An altered NES would cause abnormal gastrointestinal motility, secretion and sensation. All of these abnormalities are characteristic of IBS. The alteration in NES could be a result of one or more of the following: genetic factors, dietary intake, intestinal flora or low-grade inflammation. In support of this hypothesis:. abnormalities have been reported in the neuroendocrine Referanser:. Valeur J, Berstad A. Hvorfor har vi tykktarm? Tidsskr Nor Legeforen 008; 8: Valeur J, Berstad A. «Fem om dagen» tøft for magen? Tidsskr Nor Legeforen 009; 9: Gibson PR, Shepherd SJ. Evidence-based dietary management of functional gastrointestinal symptoms: The FODMAP approach. J Gastroenterol Hepatol 00; 5: Valeur J, Morken MH, Norin E, Midtvedt T, Berstad A. Carbohydrate intolerance in patients with self-reported food hypersensitivity: comparison of lactulose and glucose. Scand J Gastroenterol 009; : Valeur J, Morken MH, Norin E, Midtvedt T, Berstad A. Intestinal fermentation in patients with self-reported food hypersensitivity: painful, but protective? Clin Exp Gastroenterol 00; : Valeur J, Berstad A, Midtvedt T. Intestinal autointoksikasjon fortsatt aktuell sykdomsmekanisme? Tidsskr Nor Legeforen 0; : Hystad HT, Valeur J, Berstad A. Bør personer med irritabel tarm spise mindre tungt fordøyelige karbohydrater? Norsk Tidsskrift for Ernæring 00; 8: -7. peptides/amines of the gut. These abnormalities would cause disturbances in digestion, gastrointestinal motility and visceral hypersensitivity.. The genetic difference between IBS patients and healthy subjects was found in the genes controlling the serotonin signalling system and cholecystokinin (CCK).. The differences in diet, intestinal flora and inflammation affect the NES of the gut. The release of different gut hormones depends of the composition and quantity of the food ingested. The food content of FODMAPs (fermentable oligosaccharides, disaccharides, monosaccharides and polyols) and fibres, and intestinal flora and subsequent fermentation, increase the osmotic pressure in the intestines. This change in intestinal pressure stimulates the release of hormones such as serotonin. Likewise, inflammation and the release of secretory products from immune cells affect the release of hormones and the proliferation of gut endocrine cells. 8 9

6 Bør vi gjøre en coloskopi eller sigmoidoskopi allikevel? Helge Waldum Colon irritables er et syndrom bestående av magesmerter, luftproblemer og avføringsforstyrelser uten påvisbar årsak. Syndromet sees særlig hos yngre kvinner. Selv om mange mener at en kan stille diagnosen på positive kriterier (ROMA-kriterier), vil jeg holde fast på at dette er en eksklusjonsdiagnose. En rekke sykdommer kan gi tilnærmet samme symptomatologi (inflammatoriske tarmsykdommer, særlig Mb Crohn samt colorectal canser). Hos disse pasientene er det særlig viktig at diagnosen cancer coli/ recti ikke forsinkes. Jeg mener derfor at en coloskopi bør gjøres hos alle pasienter som har slike plager utover noen få måneder. Dette vil antagelig også virke beroligende og ha en gunstig psykologisk effekt da plagene ved colon irritabile som regel er til å leve med: frykten for cancer er kanskje det viktigste. Coloskopi kan i dag gjøres relativt Medikamenter og fekal mikrobiota hva betyr det for IBS? Farup, Per G Forskningsavdelingen Sykehuset Innlandet HF og Enhet for anvendt klinisk forskning, DMF, NTNU Anamnesen er avgjørende for diagnosen Irritabel tarm syndrom (IBS). Anamnesen skal også avdekke alarmsymptomer eller «red flags» (rektal blødning, jernmangel anemi, vekttap, familiær ovarial/tykktarm kreft, feber, debut etter 0 (-60) års alder og kanskje nattlige symptomer og fekal inkontinens) som gir mistanke om annen sykdom. Medikamentanamnesen nevnes sjelden. Medikamenter kan ha både gunstige og ugunstige effekter for personer med IBS. Gastrointestinale bivirkninger (magesmerter, diaré og forstoppelse) er blant de hyppigste legemiddelbivirkningene, og personer med IBS har et høyt legemiddelforbruk. Likevel er litteraturen om sammenheng mellom legemiddelbruk og IBS sparsom. Vi har vist følgende assosiasjoner mellom medikamenter og forstoppelses-dominert IBS/funksjonell forstoppelse (ATC-kode i parentes): HMG-CoA-reduktasehemmere (C0AA), Propionsyrederivater (M0AE), Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere (N06AA), Digitoxin (C0AA0), Glyseroltrinitrat (C0DA0), Furosemid (C0CA0 ), Atorvastatin (C0AA05), Tibolon (G0CX0), Levotyroksin-Na (H0AA0) og Ibuprofen (M0AE0); og mellom følgende medikamenter og diaré-dominert IBS/ funksjonell diaré: HMG-CoA-reduktasehemmere (C0AA), Fentiazin derivater (R06AD), Metformin (A0BA0), Hydroklortiazid og kaliumsparende midler (C0EA0), Metoprolol (C07AB0), Karbamazepin (N0AF0), Litium (N05AN0 ) Paroksetin (N06AB05 ) og Beklometason (R0BA0). Resultatene tyder på at medikamenter kan indusere og/eller forverre symptomene. Medikamenter er også effektiv behandling av IBS. Effekten (angitt som «number needed to treat» (NNT)), av antispasmodics (cimteropium/dicyclomine, smertefritt og raskt uten noen form for medikasjon, og alle pasienter som har plager som oppfattes å oppstå i et organ, bør etter min mening få dette organet undersøkt med den beste tilgjengelige metoden. En pasient som kommer første gang til sin lege med slike plager må først underkastes en skikkelig anamnese (aldri blødning ved colon irritabile,ikke stille diagnosen hos barn eller ved debut hos eldre osv) Klinisk status samt biokjemisk status med Hb, ferritin, thyroideastatus samt blod i avføring må gjøres. Anamnese på laktosemalabsorpsjon eventuelt supplert med laktase gentest bør også foretas. Dersom alt er normalt hos et yngre individ er det naturlig å gi kostråd og sette pasienten opp til kontroll om f.eks 6 uker. Dersom plagene persisterer bør biokjemisk status utvides til cøliaki serologi samt CgA,og calprotectin i faeces. Ved persisterende plager Bør pasienten så henvises til coloskopi. Eventuelt behandling med bulklaksativa. peppermynteolje, pinaverium og trimebutine) er NNT=- 7, og av antidepressiva (både TCA og SSRI) er NNT=-5. Effekten av fiberprodukter er tvilsom, en metaanalyse finner en effekt av løselig fiber (NNT=.5). I tillegg er laksantia (unntatt laktulose) effektive for personer med forstoppelsesdominert IBS, og loperamid for personer med diarédominert IBS. Det arbeides stadig for å finne nye virksomme produkter. Tarmbakterienes betydning for sykdom generelt og magetarm sykdommer spesielt har fått økende oppmerksomhet. Det var ikke uten grunn valgt som et gjennomgangstema ved høstens UEGW. Tarmfloraen har en direkte baktericid effekt og påvirker både det naturlige og adaptive immunsystemet. Holdepunktene for en sammenheng mellom IBS og tarmfloraen blir stadig sterkere. Det er sikre assosiasjoner mellom den fekale mikrobiota (både sammensetning og diversitet), inflammasjon i tarmen og kosten. IBS er relatert til kosten og mye tyder på at endrede inflammatoriske/immunologiske prosesser er involvert. Den fekale microbiota kan påvirkes med prebiotika, probiotika, symbiotika, antibiotika og fekal transplantasjon. Probiotika er best studert og synes i metaanalyser å ha en sikker effekt, NNT=. Effekten synes å være relatert til endringer i inflammasjonsmarkører (Il0/Il ratio?) og er avhengig av hvilket probioticum man undersøker. Probiotika kan også forverre symptomene. Gastrointestinale infeksjoner og anitbiotika endrer microbiota og kan utløse IBS, og antibiotika (spesielt lite absorberbare antibiotika som neomycin og rifaximin) kan brukes terapeutisk, NNT=0. Fekal transplantasjon, som har en dokumentert effekt ved Clostridium difficile colitt, er forsøkt hos enkelte personer med IBS med godt resultat. Medikamenter og den fekale mikrobiota har betydning for IBS. Mer kunnskap om etiologi, patofysiologi, diagnostikk og behandling er nødvendig for å kunne yte bedre hjelp til en stor gruppe pasienter. Andre råd ved IBS Trygve Hausken, Med.avd. og Institutt for Indremedisin, Haukeland Universitetssykehus Funksjonelle tarmplager inkluderer irritabel tarm, funksjonell dyspepsi og funksjonelle øsofagus lidelser. De patogenetiske faktorer er visceral hypersensitivitet, påvirkning fra CNS, ubalanse i det autonome nervesysteme og unormal tarmmotilitet. Ofte er en tarminfeksjon utløsende årsak, slik vi så etter giardiaepidemien i Bergen og dette er et eksempel på postinfeksiøs IBS. Mer enn 5000 individer var smittet og det ble påvist giardia parasitt i avføringen på 00 pasienter. år etter epidemien hadde fremdeles 60% av disse mageplager og mange hadde myalgisk encephalomyelitt (ME). For å underøske slike pasienter inkluderes ULFU (ultralyd funksjonsundersøkelse), i denne Toro suppetesten måles ventrikkeltømming, den adaptiv relaxasjon av proksimalle del av magesekken og visceral hypersensitivitet. Ved hjelp av psykometriske spørreskjema undersøkes centralnervesystemet og ved hjelp av hjerterytmevariabilitet undersøkes det autonome nervesystemet. Vi har nå også startet undersøkelser av visceral hypersensitivitet ved hjelp av fmri (resting state). Smerter i epigastriet og under costalbuene er ofte forårsaket av tendinitter mellom abdominalmuskulatur, IBS pasienten hos gastrokirurgen - en risikosport? Arild Nesbakken Avd. for Gastroenterologisk kirurgi, Oslo Universitetssykehus Flere store befolkningsstudier fra USA har vist at pasienter med IBS oftere blir operert enn personer uten IBS-diagnose: Risikoen for cholecystectomi er nær tredoblet, og risikoen for annen abdomino-pelvin prosedyre fordoblet,. IBS pasienter har også øket risiko for å få utført gynekologiske (hysterectomi fordoblet), urologiske og rygg-operasjoner (.5 x øket risiko). Årsakene til overhyppighet av gastrokirurgiske prosedyrer hos IBS-pasienter er ukjent, men en naturlig forklaring er at en smertedominant IBS feiltolkes og antas å ha en organisk årsak som kan kureres ved kirurgi. Andre hypoteser er at det er en felles under-liggende årsak til IBS og (annen) organisk sykdom, eller at tidligere kirurgi kan disponere for IBS. Gastrokirurgen står ofte overfor diagnostiske utfordringer både i akutt og elektiv setting, og noen sykdomsbilder som kan sees ved IBS og som gir oss problemer, kan nevnes: Kolikkpregede smerter i øvre del av abdomen, forverring etter måltid gallekolikk? Pasient som tidligere er operert i abdomen får akutte, kraftige kolikksmerter og distendert buk mekanisk ileus? costalbuen og diafragma. De har også ofte nakke og ryggmyalgier og de bruker ofte thorakale istenfor abdominale muskler ved respirasjon. Dette kan føre til at diafagma skyver lever i kaudal retning samtidig som abdominalmuskulatur relakserer. Pasientene føler en oppblåst mage («oppblåst mage uten luft»). Disse pasienter kan hjelpes av psykomotorisk fysioterapi og pusteøvelser. Vanligvis er oppfyllthet en kombinasjon av denne mekansimen og for mye tarmgass. Lav-gradig inflammasjon i tarmmucosa er ofte beskrevet hos denne pasientgruppen. Studier med immunhisteokjemi viser endret balanse i T og B-lymfocytter hos IBS pasienter. CD 0 depletion ved hjelp av monoklonale antistoffer i form av rituximab har vist effekt på pasienter med ME. Dette kan også være mulig behandling hos pasiener med postinfeksiøs IBS som også som gruppe har høye CD 0 tall. Vi starter en pilotstudie for å undersøke dette videre. Fekaltransplantasjon er forsøkt hos pasienter med IBS i en ukontrollert studie og dette er noe som bør undersøkes videre. S6 qpcr sequensering forå måle bakterie genom i fekalflora er nye spennede tilnærminger. Tarm-spesifikk hypnoterapi har vært forsøkt i flere studier, likeså stressmestring ved hjelp av Mindfulnessbased stress reduction (MBSR) med god effekt. Kontrollerte studier med fysisk trening har også vist gunstig effekt på IBS symptomer og GI motilitet. Kroniske smerter og treg mage (IBS m. obstipasjon) slow transit constipation? Smerter og obstipasjon, dvs evakueringsproblemer Obstructed defecation syndrome (ODS) med internt prolaps? Vurdering Det er sannsynlig øket forekomst av gastrokirurgiske operasjoner hos IBS-pasienter. Norske data finnes neppe. Siden IBS pasienten kan presentere symptomer som til forveksling ligner symptomene ved diverse organiske sykdommer, er det ikke vanskelig å forstå at feildiagnostisering forekommer. Problemet kunne trolig reduseres dersom kirurgene hadde bedre kunnskaper om IBS, og brukte IBS-skår ved vurdering av pasienter. Referanser:. Cole JA et al: The incidence of abdominal and pelvic surgey among patients with irritable bowel syndrome. Digestive Diseases and Sciences 005; 50: Longstreth GF, Yao JF. Irritable bowel syndrome and surgery: A multivariable analysis. Gastroenterology 00; 6:

7 ENDOSKOPI Hjelper det å lære opp pasienten (IBS-«skole»)? Jostein Sauar, Sykehuset Telemark, avd. Skien Pasienter med irritabel tarm syndrom (IBS) utgjør den største pasientgruppen norske gastroenterologer har å forholde seg til. De er som gruppe storforbrukere av helsevesenet, og kjennetegnes ved å ha dårlig livskvalitet, dårligere enn pasienter med for eksempel astma, migrene og refluksplager De fleste har tilleggsplager av forskjellig slag. Mange føler at de får lite hjelp av helsevesenet, til dels feilaktig behandling, unødvendige sykehusopphold, operasjoner etc. Svært mange er unge og muligheten for et dårlig liv er stor. Pasientene er tidkrevende hvis man forsøker å hjelpe dem enkeltvis. Gruppeundervisning kan være til hjelp. timers undervisning viste effekt i en studie(), mens en annen vist liten eller ingen effekt (). Studiene var ikke randomisert og manglet kontrollgruppe. Resurskrevende gruppeundervisning ved Ersta Hospital i Stockholm () og i Gøteborg () med 6 dager a 5 eller timer med henholdsvis i rekkefølge sykepleier, lege, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog, synes å vise effekt. Vi har prøvd ut en-dags opplæring i en prospektiv randomisert multisenter studie(5). Denne viser bedring i livskvalitet og mindre fravær fra jobb etter 6 mnd. Signifikant effekt på mageplagene ble ikke oppnådd. Men spørsmål som ville ha belyst svar som «jeg har fortsatt smerter, men jeg bryr meg ikke så mye om de lenger» ble ikke stilt. Etter år angir minst 80 % av alle deltakere at de hadde glede/nytte av undervisningen. De fleste endret kosten, mange økte fysisk aktivitet, og forsøkte å gjøre noe med stressnivået. 0 % søkte spesialisthjelp slik som psykiater/ psykolog. Vi hadde 6- deltagere i gruppene, ikke ulikt de fleste andre. Senere egne erfaringer indikerer ingen forskjell på om det er 6 eller deltagere. Enkeltvis opplæring av pasientene har flere forsøkt med mer (6) eller mindre effekt (7). Ved Stord sykehus har pasienten etter vanlige konsultasjoner/skopi etc. fått x times individuell opplæring/informasjon om IBS og kostråd ved sykepleier (8). Ved et sykehus i Polen får pasienten individuell opplæring av sykepleier i -6 timer (9). Studiene indikerer effekt, men randomisert kontroll gruppe mangler. Ved enkelte sykehus i Nord-Norge har det i de siste årene vært gitt opplæring i fruktosefattig kost ved hjelp av ernæringsfysiologer. Sekundær helsetjenesten har fått ansvaret for opplæring av pasienter med kroniske lidelser. Tid til samtale/opplæring av IBS pasienten prioriteres lite ved dagens travle gastroseksjoner. Tilbud om en lite ressurs krevende, lett å endre og forbedre, en-dags undervisning ved lege, sykepleier og ernæringsfysiolog ville bøte betraktelig på dette forholdet.. Referanser:. Colwell LJ et al. Effects of an irritable bowel syndrome educational class on health-promoting behaviours and symptoms. Am J Gastroenterol 998; 9(6): Saito YA et al. Effects of multidisciplinary education on outcomes in patients with irritable bowel syndrome. Clin Gastroenterol Hepatol 00; (7): Håkanson C, Sahlberg-Blom Ternestedt BM, Nyhlin H. Scand J Caring Sci 0: Learning to live with IBS. Ringstrøm G. Storsrud s, PosserudI. Lundquist S, Westman B Simren M. Structured patient education is superior to written information in the management of patients of IBS. A randomized controlled study Eur J Gastroenterol&Hepatol. ():0-8, Holme Ø, Sauar J, Skrabeklev G, Dahler S, Hermstad J, Drivenes A, Halvorsen F.A, Bernklev T og Bretthauer M. Sykehusene i Kristiansand, Skien, Notodden, Levanger, Tønsberg og Drammen. NGF s Årsmøter 009, 0 og 6. Heitkemper et al. Self-management for women with irritable bowel syndrome. Clin Gastroenterol Hepatol 00; (7): Drossman DA et al. Cognitive-behavioural therapy versus education and desipramine versus placebo for moderate to severe functional bowel disorders. Gastroenterology 00; 5(): Østgaard H, Hausken T,Gundersen. D, El-Salhy M. Diet and effects of diet management on quality of life and symptoms in patients with irritabel bowel syndrome. Mol Med Rep: In press 9. Sierzantowicz R et al. Gut 0;60(suppl ) A0 Pasienterfaringer med polikliniske koloskopier hvordan skal de måles? ved/ Seip, B., Bretthauer, M., Hoff, G. Medisinsk klinikk, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Avd. for transplantasjon, seksjon for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo Medisinsk klinikk, Sykehuset i Telemark, Skien For å måle kvaliteten av helsetjenester er det de senere årene blitt lagt vekt på å kartlegge pasientenes erfaringer med helsetjenestene. Et nasjonalt kvalitetsregister for kikkertundersøkelser av mage-tarm-traktus (Gastronet) ble opprettet i 00. En av kvalitetsindikatorene i Gastronet er pasienttilfredshet, med hovedvekt på pasientenes opplevelse av smerte under og etter undersøkelsen. For registreringer av pasienttilfredshet ble et spørreskjema med 5 spørsmål og ett felt for fritekst kommentarer benyttet. I Gastronet registreringene som ble gjort fra 00 til 006 fant vi at spørreskjemaene ble delt ut til ca.96 % av pasientene og at svarprosenten fra pasientene var på over 80 %. Prøveprosjekt på kolorektalcancer screening i Norge: en randomisert studie med sammenligning av fleksibel sigmoidoskopi og immunokjemisk test for okkult blod i fæces Hoff G, Jørgensen A, Bretthauer M,8, Aarseth HP, Krohn FW, Ursin G, Sandvei P, de Lange T 5, Børmer OP 6, Eide TJ 7 Kreftregisteret, Oslo. Helsedirektoratet, Oslo. Helse Sør-Øst RHF, Hamar. Gastromed., Sykehuset Østfold, Fredrikstad. 5 Gastromed., Vestre Viken HF Bærum. 6 Avd. for Med. biokjemi, OUS Rikshospitalet, Oslo. 7 Avd. for patologi, OUS Rikshospitalet, Oslo. 8 Seksjon for fordøyelsessykdommer OUS Rikshospitalet, Oslo. Norge er et av få europeiske land som ikke har et program for kolorektalcancer (CRC) screening eller en pilot på et slikt program, mens forekomsten av CRC er mer enn fordoblet siste 0 år. CRC forekommer oftere i Norge enn i andre nordiske land og vi er nr. 9 i verden på listen over land med høyest forekomst av CRC. Helseog Omsorgsdepartementet har gitt Helse Sør-Øst i oppdrag å gjennomføre et prøveprosjekt på et nasjonalt screeningprogram. Dette skal utføres som en randomisert studie med utprøving av fleksibel sigmoidoskopi (FS) mot immunokjemisk test for okkult blod i fæces (ifobt). Metode menn og kvinner i alder 50-7, bosatt i Østfold og deler av Akershus og Buskerud randomiseres til undersøkelse med FS (én gang) eller ifobt (hvert. år). Det forventes 50% oppslutning til FS og 60% til ifobt. Positiv FS defineres som funn av avansert neoplasi eller minst adenomer. Cut-off for positiv ifobt er satt til 75 ng/ml. For begge screeningmetoder forventes 5% positive tester, dvs. at 5% av respondentene vil bli tilrådet koloskopi. Behovet Kunnskapssenteret har utviklet et spørreskjema om pasienterfaringer. Dette er utviklet i samarbeid med pasienter og det foreligger nå et generisk spørreskjema med spørsmål, som anbefales brukt ved somatiske poliklinikker. I dette skjemaet er det spørsmål relatert til flere aspekter rundt undersøkelsene på poliklinikken som pasientene har definert som viktige. Målsettingen med denne studien var å lage et nytt skjema for måling av pasienterfaringer med koloskopier basert på de to skjemaene beskrevet over og gjøre en pilotundersøkelse av skjemaene utvalgte Gastronet sykehus. Det primære endepunktet i studien var svarprosent fra pasientene. Det nye skjemaet ble utviklet i 00/ 0. Det ble implementert på to norske sykehus i mars 0. Det ble delt ut 00 skjemaer til hvert sykehus. De øvrige sykehusene i Gastronet fungerte som kontrollgruppe. Det reviderte spørreskjemaet for måling av pasienterfaringer og resultatene fra studien vil bli lagt frem på møtet. for FS og koloskopi-utredning av screening-positive skal dekkes ved utdannelse av egne endoskopører. Definerte endepunkter er CRC mortalitet og insidens etter 0 års oppfølging. Med statistisk signifikansnivå 0,05 og statistisk styrke 0,80 må det inkluderes minst personer i studien for å kunne påvise redusert mortalitet. Det forutsettes at endoskopitilbudet til symptomatiske pasienter ikke skal forringes (lengre ventelister/dårligere kvalitet). Det er bevilget kr. 5 mill hvert år i 0 og 0 for planlegging og igangsetting av prosjektet. Det forventes årlige bevilgninger i samme størrelsesorden gjennom hele prosjektperioden. Planlagt oppstart er. mars 0. Det er opprettet 6 nye LIS-stillinger tellende til spesialitetene indremedisin/kirurgi og fordøyelsessykdommer/ gastrokirurgi. Helsedirektoratet har oppfordret alle RHFer til å opprette egne skopørskoler. En slik skole er under opprettelse ved Oslo Universitetssykehus hvor Helse Sør- Øst har investert i utstyr for å legge til rette for dette. Diskusjon Et nasjonalt CRC screeningprogram er tenkt lagt opp som en plattform for «Comparative Effectiveness Research» CER, og dette er gjennomført allerede i prøveprosjektfasen ved randomisering mellom screeningmetoder som tidligere er testet ut hver for seg mot intet screeningtilbud («care as usual»). Det ligger altså til rette for et dynamisk program som hele tiden skal teste ut og optimalisere alternative screeningtilbud til befolkningen. Dette er et programdesign som ikke finnes i andre nasjonale screeningprogram. Etter fire år vurderes videre utvidelse av programmet. Prøveprosjektet har allerede gitt gode ringvirkninger med økt fokus og tiltak for å rette opp mangler innen gastrointestinal endoskopi i Norge.

8 Nitrous oxide for analgesia in unsedated colonoscopy Løberg M, Furholm S, Hoff I, Aabakken L, Hoff G, Bretthauer M The Cancer Registry of Norway, P.O. Box 5 Majorstuen, N-00 Oslo, Faculty of Medicine, University of Oslo, P.O. Box 07 Blindern, N-06 Oslo Dept. of Gastroenterology, Helse Stavanger HF, P.O. Box 800, N-068 Stavanger Introduction Colonoscopy is associated with pain and discomfort, and intravenous analgesics and sedatives are widely used. There are several disadvantages regarding this practice including the risk of complications, it is resource demanding and post-sedation amnesia. In spite of promising results in previous studies, nitrous oxide is rarely used at endoscopy centers around the world. Aims & Methods We aimed at investigating the efficiency of nitrous oxide versus placebo as an analgesic during colonoscopy. In a double blind, randomized, placebo-controlled trial patients were randomized to receiving nitrous oxide or placebo ondemand. The participants filled in a questionnaire regarding NORDICC-European initiative on colorectal cancer (NORDICC): oppdatering fra NORDICC-senteret i Kristiansand 0 Garborg K, Matre J, Holme Ø, Wiig H, Stallemo A, Hoff G,, Bretthauer M,,. NordICC-senteret Kristiansand;. Kreftregisteret;. STHF, Skien;. OUS, RH. Hvilken screeningmetode som mest effektivt kan redusere død og forekomst av kolorektal cancer er et svært aktuelt tema. I flere land anbefales koloskopiscreening uten at det finnes dokumentasjon fra randomiserte studier. Effekten av et screeningprogram påvirkes i stor grad av deltagelse. Benyttelsen av screeningtilbud med koloskopi er mange steder lav. NordICC-studien har som målsetning å evaluere effekten av koloskopiscreening. Minimum 6800 personer i alderen 55-6 år trekkes tilfeldig fra folkeregistre i deltagerlandene Norge, Polen og Nederland og randomiseres : til kontroll- eller screeninggruppen. Her presenteres en orientering om den pågående inklusjonen ved NordICC-senteret i Kristiansand. Oppstart av screeningen i studien i Kristiansand var 0. januar 0. I løpet av - år skal minst their experience with the examination. Pain was graded using a -point verbal rating scale, range: (no pain) (severe pain). Results 99 patients were recruited. 97 patients were randomized to the nitrous oxide group and 0 to the placebo group. The groups were comparable regarding demographic factors. Mean patient reported pain was.9 in the nitrous oxide group and.7 in the control group, p= % of the patients in the nitrous oxide group and 6. % in the control group received additional sedatives and analgesics, p=0.68. No side effects related to administration of nitrous oxide were reported. Conclusion In this placebo-controlled trial, on-demand administration of nitrous oxide during colonoscopy did not reduce patient reported pain or the administration of on-demand intravenous sedatives and analgesics. These findings suggest that nitrous oxide is not an effective substitution for intravenous on-demand sedation in the setting of primarily unsedated colonoscopy. (NCT00885) personer inviteres til screening. Kvalitetsindikatorer for koloskopi registreres prospektivt, deriblant smerter under undersøkelsen som rapporteres via Gastronet. Per. oktober 0 er over 800 personer screenet. Tabell viser administrative data, og kvalitetsindikatorer er vist i tabell. Tabell Administrative data Inviterte Oppmøte Ekskluderte Takket ja, men ikke møtt N % 00 6 Tabell Gastronet-data Svart på Gastronetskjema Middels smerte Sterk smerte Sedasjon 89 %* 0 % % 6 % *Andel av oppmøtte Inklusjonen i NordICC-studien er svært vellykket og går som planlagt. Oppmøtet i Kristiansand er høyt sammenlignet med tilgjengelige data fra andre land. Gode tilbakemeldinger fra deltagerne kan forhåpentlig bidra til å opprettholde høy oppmøteprosent. Improved colonoscopy screening with an ultra-thin colonoscope a randomized controlled trial Garborg K, Løberg M, Matre J, Holme Ø, Kalager M,, Hoff G,, Bretthauer M,,5. NordICC-senteret Kristiansand;. Kreftregisteret;. Sykehuset Telemark, Skien;. Harvard School of Public Health, Boston, MA, USA; 5. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Koloskopiscreening anbefales i flere land, men oppmøteandelen er ofte lav. Frykt for smerter og tid- og kostnadskrevende sedasjon er barrierer for koloskopi. Utvikling av nytt og forbedret koloskopiutstyr er derfor viktig. Denne studien undersøker egenskapene til et nytt, ultratynt koloskop i koloskopiscreening. Randomisert, kontrollert, enkeltblindet studie. Deltagere i koloskopiscreening-studien NordICC i Kristiansand ble fra og med mars til og med mai 0 fortløpende inkludert og randomisert til undersøkelse med et ultratynt, svært fleksibelt prototypekoloskop (Olympus PCF-Y00-L) eller et standardkoloskop. Prototypens ytre diameter er 9, mm mot, mm for standardskopet. Primære endepunkter var smerter under undersøkelsen og cøkum-intubasjonsrate. Deltagerne graderte smerter på et validert spørreskjema (var undersøkelsen smertefull? nei, litt, middels, svært) (Gastronet). Korleis påverkar skriningstudie (NORDICC) drift av gastrolab? Stallemo A, Matre J, Holme Ø, Garborg K, Wiig H, Hasund A Medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Ved dei fleste gastrolab i Norge slit ein med stort arbeidspress og lange ventelister. Eventuell skrining med koloskopi kan gjere tilstanden endå verre. Metode Frå januar 0 har vi deltatt i NordICC-studien der ein gjer like mange koloskopiar som i normal drift. Vi har sett på korleis dette påverkar ventelister og drift av gastrolab. Ressurstilgang ved oppstart av studien: stillingar (lege, sjukepleiar og sekretær), innkjøp av utstyr og avsett rom på gastrolab til studien. Resultat 008* 009* 00* 0* Koloskopi Koloskopi i NordICC 9 Rektosigmoidoskopi Gastroskopi Ultralyd Konsultasjonar** deltagere ble inkludert, 80 ( %) var kvinner. 6 (87 %) besvarte spørreskjemaet. Gruppene var like mht. kjønn, alder, tidligere koloskopi, tidligere abdominal/gynekologisk kirurgi og svarprosent. Smerteskår var signifikant lavere i prototypegruppen sammenlignet med standardgruppen, p<0,00 (tabell). Cøkum-intubasjonsraten var 98 % i prototypegruppen og 9 % i standardgruppen (p=0,085). Sedasjon ble brukt i hhv. % og 7 % i prototype- og standardgruppen (p=0,). Adenom-deteksjonsraten var % i prototypegruppen og % i standardgruppen (p=0,05). Smerte under Prototype Standard-skop p koloskopi n=8 (%) n=79 (%) Nei 65 (78) (9) <0.00 Litt 5 (8) 8 (8) Middels () 9 () Svært smertefullt () 9 () Det ultratynne prototypekoloskopet forårsaket signifikant mindre smerte enn standardkoloskopet ved koloskopiscreening, med høyere cøkum-intubasjonsrate. Videre undersøkelser er nødvendig for å dokumentere prototypekoloskopets diagnostiske og terapeutiske egenskaper. *Periode: ** Alle polikliniske kontaktar, inkludert skopiar Ventelister nov 008 nov 009 nov 00 nov 0 Kolskopi UL+gastroskopi Legestaben ved gastroseksjonen var før studiestart overlegar, B-gren og LiS. LiS er rekrutterte som B-gren og har fått koloskopiopplæring. Samstundes er overlege og B-gren lege i gong med dr.gradsarbeid i felt relatert til studien. Skriningstudie med dobling av koloskopiar lar seg gjennomføre ved eit vanleg norsk sjukehus ved hjelp av intern rekruttering. Forskingsmidlane vi har fått tilført har hatt positive ringverknader. Vi meiner derfor at skrining ikkje treng bli ein trussel for drift av gastrolab. 5

9 Alvorlig komplikasjon til APC-behandling av kronisk strålingsproktitt Holme Ø, van Helvoirt RP, Thomassen HT, Stallemo A, Matre J, Garborg K, Hasund A, Wiig H Seksjon for fordøyelsessykdommer, Sørlandet Sykehus Kristiansand, Senter for Kreftbehandling, Sørlandet Sykehus Kristiansand, Urologisk seksjon, Sørlandet Sykehus Kristiansand Kurativ strålebehandling for prostata cancer kan medføre kronisk strålingsproktitt, og litteraturen rapporterer om insidens på 5-5%. Symptomene er først og fremst blødning, smerter og urge. I sjeldne tilfeller kan større ulcerasjoner eller fistler oppstå, og dette kan være assosiert med endoskopisk intervensjon eller biopsitaking i rektum. Metode Vi beskriver en kasuistikk med utvikling av stor defekt i fremre rektumvegg etter behandling med argon plasma koagulasjon (APC) og gir en oversikt over litteraturen på området. Resultat Vår pasient hadde fått implantert radioaktivt Iod 5 i prostata 9 måneder før han presenterte seg på vår avdeling med rektalblødning. Han hadde måned i forvegen fått utført biopsi av sår på fremre rektumvegg hos privat spesialist. Histologi viste ikke malignitet. Han ble behandlet med APC, styrke 0W, flow liter i seanse. Kort tid etter behandlingen utviklet han smerter i endetarmen, økt avføringstrang og erektil dysfunksjon. Endoskopi etter måneder viste et krater på om lag xx,5 cm TYNNTARM OG IBS C-D-xylose pusteprøve hos alkoholikere. Hope HB(), Skar V(), Sandstad O(), Husebye E(), Medhus AW().. Medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus, 00 Oslo.. Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 0 Oslo.. Medisinsk Klinikk, Vestre Viken Helseforetak, c/o Drammen sykehus, 00 Drammen. Mål C-D-xylose pusteprøve var i bruk ved Ullevål universitetssykehus som malabsorpsjonstest i tidsrommet Formålet med denne retrospektive studien var å undersøke om pasienter med kronisk alkoholisme har tynntarmsmalabsorpsjon. på fremre rektumvegg. Dette er den eneste pasienten med proktitt etter brachyterapi vi har behandlet. Vi har behandlet pasienter med proktitt indusert av ekstern strålekilde siste 5 år. Ingen av disse har fått alvorlige komplikasjoner.kurativ strålebehandling av prostatacancer kan gjøres på to måter: Med ekstern strålebehandling eller med brachyterapi (permanent implantasjon eller kortvarig innsettelse av radioaktive isotoper direkte i prostata). Ved lav-risiko cancer brukes det permanent implantasjon av Iod 5 korn. Brachyterapi med Iod 5 er ennå ikke etablert metode i Norge, men flere nordmenn har fått denne behandlingen i utlandet. Både ekstern stråling og brachyterapi kan gi stråleskade i rektum og symptomgivende proktitt. APC er ansett som førstevalg ved behandling av kronisk strålingsproktitt etter ekstern strålebehandling. Metoden har en suksessrate på over 90%, og alvorlige komplikasjoner er meget sjeldne. APC har også blitt benyttet ved strålingsproktitt etter brachyterapi, men rapportene er få og problemstillingen er lite omtalt i gastrorelaterte tidsskrifter. I tre retrospektive rapporter av 7 pasienter med stråleindusert proktitt etter brachyterapi oppstod rektourethrale fistler hos (0,%). Endoskopisk intervensjon med biopsi eller APC-behandling var utført på alle. Fortolkning Ved proktitt forårsaket av bestråling med ekstern strålekilde er APC-behandling førstevalg med god suksessrate og meget få komplikasjoner. Hvis pasienten derimot utvikler proktitt etter behandling med brachyterapi bør man være varsom med endoskopisk behandling. Biopsi fra rektum ved typiske endoskopiske funn er unødvendig og ikke anbefalt. C-D-xylose ble løst i vann og inntatt fastende. Ekspirasjonsprøver ble tatt hvert 0. minutt i 0 minutter. CO : CO ratio ble kalkulert for hver ekspirasjonsprøve, og tidskurve for C-D-xylose absorpsjon utarbeidet. Urin ble samlet etter 0 minutter og fraksjonen av total dose D-xylose inntatt gjenfunnet i urinen ble kalkulert (U%). CO i ekspirasjonsluften og C-D-xylose i urin ble analysert med væskescintigrafi. Pasienter med kronisk alkoholisme hadde verdier av både C-D-xylose- pusteprøve og urin analyse som ved malabsorpsjon, sammenlignbar med ikke-behandlede cøliakipasienter, med signifikant redusert absorpsjon av D-xylose sammenlignet med pasient- og friske kontroller. The prevalence of celiac disease, inflammatory bowel diseases, microscopic colitis and colorectal cancer in patients with irritable bowel disease Magdy El-Salhy Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet The diagnosis of irritable bowel syndrome (IBS) is based on symptom assessment such as the Rome III criteria. It is sometimes difficult to clinically distinguish IBS from adultonset celiac disease (CD). Individuals with CD presenting with relatively vague abdominal symptoms are at risk of been dismissed as having IBS. This study aimed to investigate the prevalence of patients with CD among those that fulfil the Rome III criteria for IBS from among patients referred to the gastroenterology section of our hospital over the last 5 years. The study included a total of 968 patients with an average age of years (range 8-59 years). Females constituted 95% of all patients. Duodenal biopsies were obtained during standard gastroscopy. Sections from these biopsies were stained with haematoxylin and eosin and immunostained for human leucocytes CD5 using the avidin-biotin complex (ABC) method. The sections were then histopathologically examined. Four patients had CD: one with Marsh type b, and with Marsh type. All four of these patients were positive for tissue transglutminase antibodies (anti-t-tg) IgA and were females aged, 0, 6 and 8 years. These patients fulfilled the Rome III criteria Diet and effects of diet management on quality of life and symptoms in patients with irritable bowel syndrome Hege Østgaard, Trygve Hausken, and Magdy El-Salhy Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet The present study investigated the diet and quality of life in IBS patients in comparison with the background population. Furthermore, it studied the effects of guidance on diet management on changes in food intake, quality of life and symptoms. Thirty-five healthy controls, 6 IBS patients and IBS patients that received years earlier guiding in diet management were included.the controls and patients were asked to complete FFQ questionnaire, SF-NDI questionnaire, IBS-QoL questionnaire and Birmingham IBS symptom score questionnaire.there was no statistical differences in the intake of calories, carbohydrates, proteins and fat between controls and IBS patients with or without for the sub-type IBS-diarrhea. This amounts to a prevalence of 0.% of CD in IBS patients. The present findings support the notion that IBS patients should be routinely examined for CD. This applies to all subtypes of IBS. The diagnosis of irritable bowel syndrome (IBS) is symptombased and experts have developed diagnostic criteria for IBS. Distinguishing inflammatory bowel diseases (IBD) from IBS, especially with mild disease activity, can be difficult. Another concern is microscopic colitis (MC). MC and IBS have similar symptoms and a normal endoscopic appearance. Our study investigated the prevalence of patients with IBD, MC, and colorectal cancer among 968 patients that fulfill the Rome III criteria for IBS. Among these patients, four were found with IBD (0.%) and seven with MC (0.7%). Among the IBD patients, three suffered from Crohn s disease, affecting the terminal ileum, and one with ulcerative rectosigmoiditis. Of the seven patients with MC, two had collagenous colitis and five had lymphocytic colitis. Two IBS diarrhea-predominant patients had adenocarcinoma in the sigmoid colon. These patients were a female aged 58 years and a male aged 56 years. We concluded from our study and earl ier studies that symptom-based diagnosis of IBS may lead to missing a number of other gastrointestinal disorders that require quite different management than that for IBS. guidance on diet management. IBS patients made a conscious choice to avoid some of food items, which some of them belong to FODMAPs (fermentable oligosaccharides, disaccharides, monosacharides and polyols). They had a higher consumption, however, of other food items which are rich in FODMAPs. They avoided also other food sources which are important for their health. IBS patients years after receiving guiding on diet management had a different diet profile. They avoid all FODMAPs rich food, take more food with probiotic supplements and does not avoid food sources that is important for their health. In addition, they had improved quality of life and reduced symptoms. Although at the first sight the diet of IBS patients seems not to differ from that of the background population, detailed examination showed avoidance of certain food items. Guidance on the management of diet improved their choice to a healthier diet, improved quality of life and reduced symptoms. Metode En konsekutiv C-D-xylose pusteprøve-database ble gjennomgått og pasienter med diagnosen kronisk alkoholisme ble identifisert. C-D-xylose pusteprøveresultater for pasientgruppen med alkoholisme ble sammenlignet med pusteprøveresultater fra ubehandlede cøliaki-pasienter, IBS- pasienter og friske kontroller. Pasienter med alkoholisme har en redusert C-D-xylose absorpsjon, tilsvarende som observeres hos ikkebehandlede cøliakipasienter. Dette indikerer en redusert tynntarmsfunksjon ved kronisk alkoholisme. 6 7

10 Prevalens, komorbiditet og risikofaktorer for irritable bowel syndrome (IBS) i Nord-Norge: en populasjonsbasert oversikt Breckan RK, Asfeldt AM, Straume B, Mortensen L, Florholmen J 5, Paulssen EJ 5 Gastromedisinsk avdeling Nordlandssykehuset, Bodø, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Mikrobiologisk avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø og 5 Gastromedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Hensikt IBS er utbredt og står for en betydelig andel av helseutgiftene i de fleste vestlige land. Vi ønsket å kartlegge forekomsten av IBS i to nordnorske populasjoner, og å beskrive kjønnsforskjeller, komorbiditet og risikofaktorer. Representative utvalg av voksne personer fra Bodø sentrum (8-80 år) og fra Sørreisa (8-85 år) fikk tilsendt et spørreskjema om gastrointestinale plager, og et prøveglass for å sende inn en avføringsprøve til analyse på Helicobacter Pylori (HP). 7 (, %) av 97 inviterte fylte ut spørreskjemaet, og 6 (6,0 %) leverte avføringsprøver..5 % av Bodø-populasjonen fylte IBS-kriteriene i henhold til Roma II kriteriene, og IBS-symptomer forelå hos 5 % av totalmaterialet. IBS-symptomer var hyppigere hos kvinner (8,6 %). Symptom-mønsteret var likt hos begge kjønn bortsett fra obstipasjon. Personer med IBS-symptomer rapporterte oftere gastro-øsofageale reflux-symptomer (OR,7), hodepine (OR,9), svimmelhet (OR,), hjertebank(or,8), søvnforstyrrelser (OR,9) og muskel-skjelettplager (OR,6). Psykiske symptomer forekom også oftere hos personer med IBS-symptomer: følelse av lav mestringsevne (OR,), nedstemthet (OR,0), tidspress (OR,0) og lav vurdering av egen helse (OR 5,0). Faktorer som påvirket IBS-symptomer i en multivariatmodell var hankjønn (OR 0,7), alder år eller >69 år (OR henholdsvis 0,9 og 0,0), overvekt (OR,6), NSAID-bruk (OR,50) og tidligere abdominale operasjoner (OR,5). Fortolkning IBS og IBS-symptomer forekommer ofte, men våre funn kan ha vært påvirket av selv-seleksjonsbias. Komorbiditet er vanlig hos personer med IBS-symptomer. Kvinner og ung alder er kjente risikofaktorer for IBS, men NSAID-bruk som risikofaktor har mest sannsynlig sammenheng med muskelskjelettplager, og dette funnet må undersøkes nærmere. Fibromyalgi og kronisk tretthetsyndrom hos pasienter med matoverfølsomhet Berstad A og Valeur J Unger-Vetlesens Institutt og Klinikk for medisin, Lovisenberg Diakonale sykehus, Oslo Flere studier tyder på at fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom (chronic fatigue syndrome, CFS) er assosiert med matoverfølsomhet, men denne assosiasjonen har hittil vært lite påaktet. Vi har i en prospektiv studie registrert forekomst og grad av fibromyalgi og CFS hos alle pasienter henvist til Lovisenberg sykehus på grunn av matoverfølsomhet. Pasientene utredes etter «Lovisenbergmodellen» med validerte spørreskjema for diagnostikk (Roma III) og grad av IBS (IBS-SSS), grad av muskel-/leddsmerter (VAS) og grad av CSF (Fatigue Impact Scale og FibroFatigue Scale). I tillegg tas atopisk sykehistorie, blodprøver på allergi og coeliaci, xylose pusteprøve, MR tynntarm, samt blod- og fecesprøver til biobank. Gjennomsnittlig alder 7 år, 80% er kvinner og 5% er overvektige (BMI > 5). Alle har IBS, > 80% med ufullstendig tømning og ingen har avføring om natta. Om lag 75% er betydelig plaget av fibromyalgi og/eller CFS. Alle har patologisk xylose pusteprøve. Over 50% har atopisk sykdom, mest luftveisallergi, sjelden IgE antistoff mot matvarer. Mange står på glutenfri kost fordi de mener det hjelper, men ingen har cøliaki. Fibromyalgi og CFS er ofte et alvorlig problem hos pasienter med matoverfølsomhet, og denne sammenhengen kan ikke lenger neglisjeres. Siden alle pasientene har IBS, og tidligere studier har vist at psykologiske faktorer og allergi er av mindre betydning, bør gastroenterologene ha hovedansvaret for denne pasientgruppen. Vi har vist at utredning etter «Lovisenbergmodellen» fungerer godt i praksis. Cøliakistudien i Agder en deskriptiv analyse av voksne cøliakere i Aust-Agder Hære P, Høie O, Schulz T, Lundin K. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal. Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet slimhinnetilheling. Det blir tatt blodprøver for å vurdere funksjon av thyroidea og parathyroidea samt cøliakiserologi og vitamin-/jernstatus. Pasientene blir tilbudt osteometri for å vurdere bentetthet, og de tilbys audiometri for å vurdere hørselstap. Resultatene vil bli presentert deskriptivt og kan brukes som grunnlag for senere prospektive oppfølgingsstudier av nydiagnostiserte pasienter. Pasienter med cøliaki kan ha varierende grad av symptomer og mangelsykdommer. Cøliaki er i tillegg assossiert med en rekke andre sykdommer, og det er holdepunkter for at risiko for å utvikle slike assossierte sykdommer kan reduseres ved behandling med glutenfri kost. Det er gjort få undersøkelser for å vurdere hvordan det går med norske cøliakere etter diagnose, spesielt med tanke på etterlevelse av diett, grad av oppfølging fra helsevesenet, mangeltilstander, osteoporose og livsvkvalitet. Denne studien tar sikte på å kartlegge disse forholdene i en norsk populasjon. 68 pasienter ble identifisert via patologiregistre fra Rikshospitalet og SSHF, Kristiansand. 8 pasienter(5%) har foreløpig takket ja til å delta. pasienter har enda ikke besvart forespørselen. Vi forventer at deltakerandelen vil øke noe når alle purringene er sendt ut. To pasienter flyttet ut av Aust-Agder og en pasient døde etter invitasjon ble sendt ut. Seks pasienter takket nei til å delta. Én pasient trakk seg fra studien etter inklusjon. 9 pasienter har samtykket til gastroskopi (86% av de inkluderte). Metode Studien omfatter alle voksne pasienter som har fått histologisk verifisert cøliaki ved Sørlandet Sykehus HF, Arendal i perioden Pasienter som har flyttet fra Aust-Agder blir ikke inkludert. Pasientene fyller ut spørreskjemaer for å kartlegge etterlevelse av diett, symptomer, risiko for osteoporose og brudd, oppfølging fra helsevesenet og livskvalitet. Pasientene blir tilbudt ny gastroskopi med tynntarmsbiopsier for å vurdere Diskusjon Datainnsamling og pasientinklusjon startet høsten 00, og forventes ferdig primo 0. Analyser av data er derfor ikke utført enda. Hovedinntrykket så langt, er derimot, at svært få pasienter har slimhinneforandringer tilsvarende Marsh grad. Bare én av de undersøkte pasientene får noen form for regelmessig oppfølging fra fastlege for sin cøliaki, men de aller fleste undersøkte pasienter synes derimot å ha en god etterlevelse av glutenfri diett. 8 9

11 IBD T- og B- lymfocytt betydning ved langvarige abdominale symptomer etter Giardia infeksjon Dizdar V., Hanevik K., Lærum OD, Gilja OH,, Langeland N.,, Hausken T., Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen, Avdeling for Patologi Gades Institutt Haukeland Universitetssykehus, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Funksjonelle magetarm plager kan oppstå etter gjennomgått bakteriell infeksjon hvor immun aktivering av tarm mucosa spiller viktig rolle. Det er lite kjent at langvarige abdominale symptomer kan oppstå etter gjennomgått parasitt infeksjon. Målet med vår studie var å kartlegge T- og B- lymfocytter i duodenum hos pasienter med langvarige magetarm plager (gjennomsnitt 7 mnd varighet) etter gjennomgått Giardia infeksjon i Bergen, 00. Pasienter 99 pasienter med vedvarende magetarm symptomer oppstått under Giardia infeksjon var inkludert. Alle hadde påvist Giardia i avføring ved hjelp av mikroskopi og/eller hurtig antigen test, og var behandlet med metronidazol. Grunnet vedvarende symptomer har disse pasientene blitt henvist til videre utredning med gastroskopi, blodprøver og nye avførings prøver. I tillegg fylte de ut ROMA II skjema med abdominal symptom score (VAS for kvalme, magesmerter, oppblåsthet, diare og obstipasjon).pasienter positive for Giardia ble omtalt som kronisk giardiasis gruppe (n=9, gj.snitts alder 7 år, 6 menn/ kvinner) mens Giardia negative pasienter inngikk i gruppe omtalt som PI-FGID (Postinfeksiøs funksjonell gastrointestinal lidelse gruppe) (n=60, gj.snittsalder 9 år, menn/8 kvinner). Lpc lymfocytter var lavere hos både kronisk giardiasis pasienter (p<0.000) og PI-FGID (p<0.000) i forhold til friske kontroller, mens asymptomatiske kontroller hadde høyere CD+ Lpc lymfocytter enn PI-FGID (p=0.008) og friske kontroller (p=0.00). Kronisk giardiasis pasienter hadde lavere CD8+ Lpc tall sammenlignet med friske kontroller (p=0.005). CD0 Lpc (B celler) var forhøyet i både kronisk giardiasis gruppe (p=0.00), PI-FGID (p=0.00) og asymptomatisk kontroll gruppe (p=0.00) sammenlignet med friske kontroller. PI-FGID og kronisk giardiasis pasienter har nedsatt CD T-celle tall i lamina propria, mens alle Giardia eksponerte grupper har forhøyet B celle tall i lamina propria. Disse funn kan tyde på en langvarig immunologisk aktivering i duodenal mucosa etter gjennomgått Giardia infeksjon. Langtidserfaringer med klinisk bruk av Infliximab og Adalimumab hos pasienter med Crohns sykdom på St.Olavs hospital, Trondheim Riis Å, Martinsen TC, Waldum HL, Fossmark R. Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim og Institutt for kreftforskning og molekylær biologi, NTNU. Ved Crohns sykdom kan inflammatorisk aktivitet og behov for anti-inflammatoriske medikamenter vedvare i flere tiår. Randomiserte kliniske studier har vist at en andel pasienter med Crohns sykdom har god effekt av TNF-α hemmere, men tross slike studier er flere spørsmål ubesvart. Effektene av langtidsbruk av TNF-α hemmere er lite kjent ettersom randomiserte kontrollerte studier er kortvarige i dette tidsperspektivet. Det har vært bekymring for at bruk av TNF-α hemmere kan øke risiko for ellers sjeldne infeksjoner og maligne sykdommer. Inntil langtidsstudier er gjennomført kan rapporter fra klinisk praksis gi nyttig informasjon om bruken av TNF-α hemmere. Pasienter som mottok minst én dose infliximab eller adalimumab mot Crohns sykdom i perioden april 000 til desember 00 ble identifisert og fulgt opp frem til juli 0. En retrospektiv journalgjennomgang ble gjort og pasientkarakteristika, sykdomsgrad og distribusjon, varighet av behandling og årsak til eventuell seponering ble registrert. Behov for sykehusinnleggelse og kirurgi før Tumor nekrose faktor hemmer ved inflammatorisk tarmsykdom et retrospektivt 0 års materiale fra sykehuset Østfold Lerang, Frode oppstart av TNF-α hemmer ble registrert og sammenliknet med perioden under behandling. 8 pasienter fikk minst én dose TNF-α hemmer mot Crohns sykdom i Trondheim. Median varighet av behandlingen var. mnd ( ) og median oppfølgingstid 59 mnd (8-5). Totalt 5.8 % (8/8) av pasientene brukte fortsatt TNF-a hemmer 56 uker etter oppstart og ytterligere pasienter hadde sluttet på grunn av remisjon. Behov for sykehusinnleggelse og kirurgi var signifikant lavere under behandling sammenlignet med før oppstart hos pasienter som kunne bruke TNF-α hemmer. Av 8 pasienter sluttet 0 på grunn av bivirkninger, med infeksjoner (inkludert pneumoni, urosepsis, CMV-infeksjon) og hudsykdom (inkludert psoriasis) som vanligste årsaker til seponering. Ytterligere 0 pasienter sluttet på grunn av manglende effekt av behandlingen. Fire dødsfall ble registrert i oppfølgingsperioden, hvorav to oppfattes som sannsynlig relatert til bruk av TNF-α hemmer. er: Mange pasienter med Crohns sykdom har hatt nytte av behandling med TNF-α hemmer. Flertallet av pasientene har imidlertid sluttet med TNF-α hemmer i oppfølgingsperioden av ulike årsaker, inkludert alvorlige bivirkninger og død. Rapporter fra klinisk erfaring med TNF-α hemmere kan være et nyttig supplement til randomiserte kontrollerte studier for leger som behandler pasienter med Crohns sykdom. Initialt fikk 5 av 6 pasienter (9%) Remicade og (8%) Humira. Ytterligere ble i tillegg behandlet med Humira pga primær svikt av Remicade (n=5), sekundær svikt (n=) eller pga bivirkninger (n=5). Kontroller Asymptomatiske kontroller Gjennomgått Giardia på same tid som pasienter, men blitt rask bra etter metronidazol behandling (n=9; gj.snittsalder 9 år, 0 menn/9 kvinner); Disse var blitt kontaktet via fastlege. Friske kontroller Tidligere friske, ikke Giardia eksponerte personer, uten magetarm eller andre plager. (n=8, gj.snittsalder år, 5 menn/ kvinner). Asymptomatiske og friske kontroller gjennomgikk samme utredning som pasienter.formalin fikserte duodenale biopsier ble rutine farget med H&E samt immunohistokjemisk for anti- CD, anti-cd, anti-cd8 og anti-cd0. Kvantitering av lymfocytter ble utført på vel-orienterte snitt med tarmtotter, både intraepitelialt (IEL) og i lamina propria crypt (Lpc). Histologisk duodenitt (mild-moderat) finner en hos 5.6% av kronisk giardiasis pasienter og. % av PI-FGID. CD+ IEL var forhøyet hos kronisk giardiasis pasienter sammenlignet med PI-FGID (p <0.000) og friske kontroller (p<0.000), mens asymptomatiske kontroller hadde høyere CD+ IEL enn PI-FGID (p=0.008) og friske kontroller (p=0.00). Alle Giardia eksponerte hadde signifikant lavere CD8+ IEL sammenlignet med friske kontroller (p<0.0).cd+ Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, 60 Fredrikstad Innledning Tumor nekrose faktor (TNF) hemmer er en meget kostbar behandling som brukes i økende grad ved alvorlig inflammatorisk tarmsykdom (IBD. Metode Vi gjennomførte en systematisk gjennomgang av pasientjournaler for perioden Data vedrørende demografiske, kliniske og behandlingsmessige aspekter ble innsamlet. Alle data ble analysert ved hjelp av PASW versjon 8. Vi presenterer preliminære data fra 6 pasienter hvorav 5% menn og 0% røykere. Av totalt 96 Morbus Crohn pasienter hadde 50% ileocolisk affeksjon, 9% luminal sykdom og % perianal affeksjon. Indikasjon for TNF hemmer var manglende effekt av standard terapi hos 90%, bivirkninger hos 9% og steroidavhengighet hos 8%. TNF hemmer ble gitt til regelmessige intervaller hos 6%. Initialt gitt episodisk og deretter regelmessig hos 8% og kun episodisk hos % av pasientene. måneds evaluering: Komplett remisjon (CR) angis hos 60 av (9%) og partiell remisjon (PR) hos 6 (8%). av 6 (0%) har nå sluttet eller skiftet TNF hemmer. års evaluering: CR angis hos 50 av 9 (5%) og PR hos 8 (%). av 6 (%) har nå sluttet eller skiftet TNF hemmer. Siste evaluering (opptil 8 års observasjon): CR angis hos 56 av 77 (7%) og PR hos 8 (%). 59 av 6 pasienter (%) har sluttet eller skiftet TNF hemmer ved utgangen av 0. Bivirkninger Infusjonsrelaterte bivirkninger ble rapportert hos 0%, mens en eller flere senbivirkninger ble angitt hos 8%. Bivirkninger medførte seponering hos 6 pasienter og skifte til annen TNF hemmer hos 9 pasienter. Det ble påvist malign sykdom under pågående TNF hemmer hos 5 pasienter - hhv malignt melanom x, lymfom, leukemi og cancer recti. Ved TNF hemmer oppnås komplett remisjon hos under 50% av pasientene. Pga bivirkninger måtte av 5 seponere TNF hemmer, inkludert 5 pasienter som fikk påvist malign sykdom. 0

12 Krillolje reduserer inflammasjon og oksidativt stress ved eksperimentell ulcerøs colitt hos rotter Grimstad T*,, Bjørndal B*, Cacabelos D 7, Aasprong OG, Janssen EAM, Omdal O 5,, Svardal A, Hausken T 6,, Bohov P, Portero-Otin M 7, Pamplona R 7, Berge RK Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen, Bergen Seksjon for Klinisk Biokjemi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Avdeling for Patologi, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger 5 Seksjon for klinisk immunologi, Medisinsk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger 6 Gastromedisink seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 7 Seksjon for Eksperimentell Medisin, Universitetet i Lleida-IRBLleida, Lleida, Spania *Likeverdig forfatterskap Hensikt Å evaluere effektene av krillolje på inflammasjon og redoks status ved dextran sulfat sodium (DSS)- indusert kolitt hos rotter. Tredve hann Wistar rotter ble inndelt i tre grupper: Kontroll, DSS og DSS + krill olje (KO) 5% i en ukers diett studie. Kolitt ble indusert ved 5% DSS i drikkevannet den siste eksperimentuken. Vekt og sykdomsindeks (DAI), kolonlengde, histologisk kombinert score (HCS), samt kolonnivåer av selekterte cytokiner og prostaglandiner, markører av protein oksidativ skade, fettsyreprofil og ekspresjon av selekterte gener ble målt. DAI og HCS hos rotter i DSS gruppen økte sammenlignet med friske kontroller. Kolonlengden var signifikant bevart etter KO diett. Tumor nekrose faktor (TNF)-α og interleukin (IL)-β økte i DSS gruppen versus kontroller. Cytokiner og HCS ble ikke-signifikant redusert i KO versus DSS gruppen. Prostaglandin (PG)E økte signifikant i KO versus de andre gruppene. Peroxisom proliferator-aktivert reseptor (PPAR)-γ ekspresjon var ikke-signifikant økt, mens PPARγ coaktivator α (Ppargα) ekspresjon økte signifikant etter KO. Nivåene av markørene for protein oksidasjon falt signifikant. Krill olje virket beskyttende mot DSS kolitt på bakgrunn av bevart kolonlengde, reduksjonen av oksidative markører og de konsistente gunstige endringene av HCS, cytokin og PGE nivåer, samt PPAR-γ og Ppargα ekspresjon sammenlignet med DSS alene. Disse funnene indikerer en anti-inflammatorisk og protein antioksidant effekt av krill olje. «Trough level» av anti-tnf i oppfølging av IBD Rose Ø, Bratlie J, Gedde-Dahl M, Lundin KEA. Gastroseksjonen, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 05 Oslo Institutt for Indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Centre for Immune Regulation, Universitetet i Oslo Anti-TNF behandling med biologiske preparater som infliximab og adalimumab har revolusjonert behandlingen av inflammatorisk tarmsykdom. Disse medisinene har større evne til å gi klinisk remisjon og slimhinnetilheling enn de preparater vi tidligere har hatt tilgjengelige. Til forskjell fra såkalte «små molekyler» er imidlertid de biologiske preparatene proteinstrukturer (monoklonale antistoffer). De er dermed potensielt immunogene og kan indusere en spesifikk immunreaksjon hos pasienten som får behandling med dem. Det er mye som tyder på at antistoffer mot selve medikamentene er involvert i denne reaksjonen. En slik reaksjon kan føre til anafylaktisk sjokk under infusjon, men de kan også føre til at medikamentet raskt forsvinner fra serum og dermed blir inaktivert. Følgen av slik reaksjon er som oftest at pasienten mister den terapeutiske effekten av medikamentet. I slike tilfeller bør medikamentet seponeres, og bytte til annet preparat eller strategi overveies. Det er prinsipielt to strategier for å måle slik antimedikament reaksjon. Man kan måle antistoff mot medikamentet, eller man kan måle serum nivå av medikamentet. Vi har satt opp en analyse av serum nivå av anti-tnf. Metode/resultater Det finnes ingen kommersielt tilgjengelige analyser. Vi prøvde først en tidligere publisert RIA metode uten å få gode resultater. Vi har derfor utviklet en ELISA metode der inhibisjon av binding av TNF måles. I vår metode brukes selve medikamentet (adalimumab eller infliximab) som standard. Pasient serum tilsettes i egne brønner, og serumets evne til å inhibere binding av TNF brukes til å estimere pasientens aktuelle nivå av anti-tnf. I våre foreløpige undersøkelser har vi deteksjonrate i vårt system som er sammenlignbar med tidligere publiserte terapeutiske nivåer av anti-tnf. Videre plan Serumprøver fra pasienter som behandles med anti-tnf kan sendes inn til analyse på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Det er utarbeidet et eget skjema der relevante kliniske opplysninger fylles inn. Prosjektet med innsamling av serum og analyse er godkjent av Regional Etisk Komite. Den enkelte pasient må undertegne samtykkeerklæring til deltagelse i prosjektet. Klinikere som sender inn serum til analyse får individuelt svar. IBD-aktivitet hos levertransplanterte pasienter med primær skleroserende cholangitt; en nordisk multisenterstudie Jørgensen KK, Lindstrøm L, Småstuen M, Schrumpf E, Vatn MH,, 5, Boberg KM og Den nordiske levertransplantasjons-gruppen Norsk senter for PSC, Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, OUS, Rikshospitalet, Avdeling for gastroenterologi og hepatologi, Karolinska Universitetsykehus, Huddinge, Sverige, Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 5 EpiGen Institutt, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog og mål for studien Primær skleroserende cholangitt (PSC) er sterkt assosiert med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og er en hyppig årsak til levertransplantasjon (Ltx) i Norden. Tidligere studier har vist svært variable resultater hva gjelder det kliniske forløp av IBD hos levertransplanterte pasienter. Studiens mål var å beskrive IBD-aktivitet ved PSC og å sammenlikne denne før og etter Ltx. Dersom mulig, ønsket vi også å påvise faktorer assosiert med økt IBD aktivitet etter levertransplantasjon. Metoder: I en longitudinal nordisk multisenter-studie ble sykehistorie, levertransplantasjon og forhold tilknyttet denne samt klinisk forløp av IBD registrert. Av 9 inkluderte PSC pasienter hadde 6 (8 %) IBD. Varighet av IBD før Ltx var median 5 (0-) år og oppfølgningstiden post Ltx 5 (0-) år. Forekomsten av makroskopisk inflammasjon ved første koloskopi etter Ltx var høyere sammenliknet med siste endoskopi før Ltx (p < 0,00). Antall flares per person-år i de tre siste år før, versus de tre første år etter Ltx var også signifikant økt post Ltx (p < 0,00). Ved en klinisk vurdering av pasientenes IBD ut fra seks predefinerte sykdomsforløp fra (a) IBD-diagnose til Ltx og fra (b) Ltx til siste oppfølgningsdag forelå det IBD-aktivitet hos et signifikant større antall pasienter etter sammenliknet med før Ltx (96/6 ( %) versus 50/6 ( %), p < 0,00). Den kumulative risiko for kolektomi grunnet høy sykdomsaktivitet var imidlertid uforandret etter sammenliknet med før Ltx (p = 0,6). Etter Ltx var aktiviteten av IBD lavere hos 7 (7 %), uforandret hos 95 ( %) og forverret hos 86 (9 %) pasienter. Multivariat analyser påviste at alder < 0 år ved IBD diagnose var assosiert med økt sykdomsaktivitet post Ltx, azathioprin fremstod som en beskyttende faktor. Verken bruk av aminosalisylater, tacrolimus eller cyklosporin slo signifikant ut i analysen, ei heller gjenomgått behandling for rejeksjon og CMVinfeksjon. Våre resultater viser økt aktivitet av IBD etter levertransplantasjon hos PSC pasienter bedømt ved endoskopi, forekomst av flares samt klinisk sykdomsforløp. Risiko for kolektomi grunnet høy sykdomsaktivitet var imidlertid uforandret før og etter Ltx, muligens relatert til kort oppfølgingstid. Den store andel pasienter med forverret IBD illustrerer viktigheten av tett oppfølgning etter levertransplantasjon for optimalisering av IBD-behandling. Endoskopisk, histologisk og transkriptombeskrivelse av TNBS-kolitt hos rotte, en modell for IBD Brenna Ø*, Furnes MW*, van Beelen Granlund A*, Flatberg A*, Drozdov I #, Sandvik AK*, Zwiggelaar R*, Mårvik R*, Nordrum IS*, Kidd M og Gustafsson BI* *Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim # Cardiovascular Division, King s College London BHF Centre of Research Excellence, London, Storbritannia Yale School of Medicine, New Haven, CT, USA, St. Olavs Hospital, Trondheim Rektal instillasjon av trinitrobenzen sulfonsyre (TNBS) i etanol er en etablert modell for inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Imidlertid ville man være tjent med standardisering av modellen i og med at dose og konsentrasjon av TNBS og etanol varierer mellom ulike studier. Mål Vi ønsket å ) etablere en standardisert TNBS-kolitt protokoll med endoskopiske og histologiske likheter med IBD, ) studere korrelasjonen mellom endringer i endoskopisk og histologisk bilde og genekspresjon på ulike tidspunkter etter kolittinduksjon, og ) sammenligne transkripsjonsdata fra mukosaprøver fra rotte og IBD-pasienter for å evaluere om TNBS-kolitt er en egnet modell for IBD. Metoder I en pilotstudie fikk 8 Sprague Dawley rotter TNBS i ulike konsentrasjoner via et rektalt kateter. TNBS (M, 9,7 mg/ml) fortynnet i 50 % etanol (7,6 mg/0,6 ml) resulterte i en endoskopisk og histologisk moderat kolitt og ble valg for videre studier. Fem ubehandlede rotter gjennomgikk koloskopi med biopsi og endoskopisk scoring (modifisert MEICS-score, 0-) to dager før TNBS-instillasjon (T0) og igjen, 7 og dager etter induksjon av kolitt. Studien ble avsluttet på dag. Endoskopiske biopsier og biopsier fra hele tarmresektat ble evaluert og graden av histologisk inflammasjon vurdert. RNA ble isolert og microarrayresultater sammenlignet med genekspresjonsprofiler fra 5 ulcerøs kolitt (UC), Crohns sykdom og 5 normale mukosaprøver. MEICS-score var maksimal på T (gjennomsnitt 5,6) og T7 (gjennomsnitt 5). Akutte histologiske forandringer var tegn på kryptitt og arkitekturendringer. Histologi på T viste regenerative forandringer, granulasjonsvev og lett transmural inflammasjon. Principal Component Analysis bekreftet differensiert genekspresjonsmønster på de fire tidspunktene. Dataanalyser identifiserte at gener ( % av det totale gensettet) fremviste differensiert tidsbestemt ekspresjonsmønster. Sammenligning av genekspresjonsdata fra T7 og IBD identifiserte ~0 % likhet i opp- og nedregulerte gener, med størst likhet mellom TNBS-kolitt og UC. Bevarte prosesser inkluderte reduksjon av oksidasjon, dannelse av blodkar og sekresjon. Instillasjon av TNBS i en adekvat dose induserer kolitt hos rotte med endoskopiske og histologiske likheter med IBD. Vi identifiserte omtrent 0 % likhet i genekspresjonsrespons sammenlignet med IBD. TNBS-kolitt bør derfor brukes med varsomhet som en generell modell for IBD, men kan være egnet for å studere spesifikke biologiske prosesser.

13 LEVER/GALLE/PANCREAS Ulcerøs kolitt surveillance ved hjelp av hvit lys koloskopi, narrow band imaging og kromoendoskopi Brackmann S, Lange T de Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus Universitetssykehus, Bærum Sykehus Vestre Viken HF Tradisjonell dysplasi-screening ved ulcerøs- eller Crohn`s kolitt har ikke vist tilfredstillende effekt på deteksjonsraten eller pasientoverlevelsen. Kromoendoskopi og narrow band imaging har vist bedre deteksjonsrater for dysplasi sammenlignet med tradisjonel hvit lys koloskopi. Mann født 967 fikk 8 år gammel påvist total colitt. Det ble startet Salazopyrin i monoterapi og man oppnådde klinisk remisjon med tendens til recidiv ved dosereduksjon. Det har blitt foretatt nye coloskopier i 9, 97, 0, 0, 05, 07, 09, 0,. I 00 var han i endoskopisk remisjon, men biopsier påvist fremdeles lett inflammatorisk aktivitet. 97 A new therapeutic alternative in inflammatory bowel disease? Kleiveland C.R #, Hult L.T.O #, Spetalen S., Jacobsen M., and Lea T. ) Molecular Cell Biology Group, Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, N- Aas, Norway ) Ostfold Hospital, PO Box 6, N-60 Fredrikstad ) Oslo University Hospital, The Norwegian Radium Hospital, PO Box 950, N-0 Oslo We have carried out a pilot experiment in the dextran sulphate sodium (DSS)-model of IBD in C57BL/6 mice. Animals were given either a standard diet (SD) or a standard diet containing 5% bacterial meal for 7 days before being exposed to.5% DSS in the drinking water. Control animals, either on SD or bacterial meal diet, were not given DSS. Colons were then slit open longitudinally and rolled up as swiss rolls. The preparations were snap frozen in ble det påvist misstenkt adenom med lettgradig dysplasi i inflammert mucosa i høyre colon. Senere har det blitt påvist lettgradig dysplasi i biopsier i 0, 09, 0 og. I forbindelse med coloskopi i 009 var calprotectin i feces lett førhøyd 70 mg/kg. Man endret i denne forbindelse medisneringen til Pentasa g x og ga en kortvarig steroidkur i 009. Deretter har det vært gradevis fallende calprotectin verdier ned til <0mg/kg. Han er pt i remisjon klinisk, målt med Calprotectin i feces og ved biopsier på en vedlikeholdsbehandling med Pentasa g x. Ved siste us ble det utført kromoendoskopi. Vi presenterer en kort beskrivelse av teknikkene og video fra koloskopi med hvit lys, narrow band imaging og kromoendoskopi hos denne pasienten og gir publikumet anledning til å sammenligne de tre modaliteter ved dysplasiscreening ved inflammatorisk tarmsykdom. Det blir fokusert på fremstilling av polyppøs slimhinne med lavgradig dysplasi i proksimale ascendens hos denne pasienten. liquid N for storage and cryo-sectioning. This material was used both for morphological, histochemical and immunohistochemical studies as well as cytokine analysis after protein extraction and gene expression analysis by qrt-pcr after mrna isolation and cdna synthesis. In conclusion, in a mouse model of DSS-induced colitis we have demonstrated that a preparation of a specific bacterial meal diet, containing mostly an known methanotroph bacteria, mediates potent anti-inflammatory effects on a variety of parameters previously shown to be involved in the pathogenesis of IBD in both animal experimental models as well as in humans. The effects can be traced to both the innate and adaptive immune system, and resulted in striking improvements in clinical characteristics of the animals in the experimental group compared to control mice (Kleiveland, et al., manuscript in preparation). The promising data above suggests that we are underway in identifying a functional active principle that hopefully can result in new therapeutic alternatives in IBD. Laparoskopisk, distal pankreasreseksjon ved cystiske lesjoner Ånonsen KV, Irina Pavlik Marangos, Knut Jørgen Labori, Bård Røsok, Truls Hauge, Trond Buanes og Bjørn Edwin. Gastromedisinsk avdeling, Intervensjonssenteret og Seksjon for lever- og gastrokirurgi, Oslo universitetssykehus. Cystiske neoplasmer i pancreas har en langt bedre prognose enn de duktale adenokarsinomene. Det har de siste ti årene vært en betydelig økning i diagnostiseringen av cyster i pancreas. De fleste cystene er benigne på diagnosetidspunktet, men alle mucinproduserende svulster (IPMN og MCN) har et malignitetspotensiale. I de siste WHO-retningslinjene er alle solide pseudopapillære neoplasmer (SPPN) klassifisert som lavgradig maligne og skal fjernes kirurgisk. De serøse cystiske neoplasmene (SCN) er på sin side praktisk talt alltid benigne. Internasjonal konsensus for håndtering av cystiske neoplasmer anbefaler en multimodal utredning og konkluderer at det er operasjonsindikasjon med unntak av SCN og små, asymptomatiske sidegrens-ipmn. Laparoskopisk distal pancreasreseksjon er en mer skånsom kirurgi med tanke på mortalitet og morbiditet. Vi rapporterer her fra et -årsmateriale fra Rikshospitalet. Materiale Mellom mars 997 og desember 009 inkluderte man pasienter fra den prospektive pancreaskirurgidatabasen som ble operert på indikasjonen cyste i pancreas og mistanke om neoplasme. Pasienter som kom til planlagt kirurgi med en sykehistorie og funn som sannsynliggjorde en pseudocystediagnose, ble ekskludert. Inklusjonen omfattet 7 pasienter (58 kvinner og menn) med en gjennomsnittsalder på 55 år (5 8). Ved laparoskopi ble det utført distal pancreasreseksjon (n=56), enukleasjon (n=5), reseksjon av corpus/cauda (n=) og annen prosedyre hos seks pasienter. Ved de distale pancreashalereseksjonene utførte man splenektomi hos pasienter og bevarte milten hos 5 pasienter. Man konverterte til åpen kirurgi hos to pasienter (.8 %). Operasjonstiden var i gjennomsnitt timer og 9 minutter (9-80 min). Postoperativ liggetid hos de 57 pasientene som ble skrevet ut til hjemmet var 6.7 døgn (-55 døgn) mens ved utskrivelse til institusjon var liggetid på RH 9.5 døgn (-5 døgn). Sju pasienter (9.9 %) utviklet postoperativ fistel og én pasient døde på Rikshospitalet. Histologisk forelå det 57 (80. %) cystiske neoplasmer, (8. %) pseudocyster og (. %) retensjonscyste. Blant de cystiske neoplasmene fant man SCN (n=0), MCN (n=), SPPN (n=0), IPMN (n=) og andre (n=). Det var histologisk 58 (8.7 %) benigne lesjoner og (8. %) maligne (n=), borderline (n=) og usikkert maligne/benigne lesjoner (n=8; to maligne SPPN på 5 og 60 mm). Det var tumorvev i reseksjonsranden hos (5. %) av pasientene. 5. % av svulstene var maligne eller hadde malignitetspotensiale. 6.8 % av de opererte hadde benigne lesjoner uten malignitetspotensiale av klinisk betydning. Av de benigne utviklet (8.9 %) postoperativ fistel, ble konvertert til åpen kirurgi og postoperativ liggetid var 7.5 døgn (-55). (.9 %) pasienter ble utskrevet til lokalsykehus. De benigne lesjonene hadde en diameter på mm (8-0) mot 6 mm (-0) de maligne/premaligne, altså ingen forskjell. Vi mangler opplysninger om hvorvidt de cystiske lesjonene ble diagnostisert tilfeldig eller pga. symptomer. Laparoskopisk, venstresidig pankreaskirurgi er forbundet med lav morbiditet og mortalitet, analogt til tidligere publiserte data. Andelen pasienter med benign sykdom som er operert, er høy og ikke akseptabel med den presisjonen man i dag har ved multimodal utredning. 5

14 EUS/FNA ved pancreaslesjoner holder det med cytologi? Jon Lømo, Kim V Ånonsen, Isabel Franco-Lie, Trond Buanes og Truls Hauge Avd for patologi, gastromedisinsk og gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Lesjoner i pancreas som gir mistanke om kreft skal vurderes for operativ behandling. Der det er mer uklart hva lesjonen representerer, eller nødvendig å få bekreftet diagnose hos en ikke-operabel pasient, kan endoskopisk ultralyd (EUS) med finnålsaspirasjon (FNA) være aktuelt. Hensikten med punksjonene er cytologi, histologi og/eller analyse av cystevæske. Prosedyren har vært etablert ved OUS-Ullevål siden 006, de siste årene med «on-site» cytopatolog. Hvorvidt cytologi med finnål kan aksepteres på linje med biopsi (truecut) er formål for diskusjon. Hensikt Redegjøre for treffsikkerhet, funn og konsekvenser av EUS/FNA. I hvilken grad har cytologi vært tilstrekkelig for diagnose? Metode og materiale Aloca alpha 5 ultralyd maskin og Olympus lineært EUS skop har vært anvendt. ECHOTIP og 5 G (Cook) og Expect 5G (Boston) punksjonsnåler har vært i bruk. De seneste to årene har 5G tykkelse på nålen vært standard. Pasientene har både blitt henvist direkte og via det tverrfaglige pancreasmøtet som danner basis for utredningspasientene. Palliative pasienter der en bekreftelse av diagnose er nødvendig for å kunne starte kjemoterapi, har vært henvist både fra onkologisk og radiologisk avdeling, spesielt om perkutan punksjon ikke har vært mulig eller mislykket. Alle pasienter har fått intravenøs sedasjon, eventuelt i kombinasjon med et analgetikum. Prosedyrene har i hovedsak vært utført poliklinisk. Resultatene vil bli presentert. Punksjonene har ført til følgende diagnoser: Maligne pancreaslesjoner Duktalt adenocarcinom og andre varianter av pancreascarcinomer Nevroendokrin tumor Solid pseudopapillær neoplasme (Franz tumor) Benigne / Usikker Tuberkulom, IPMN, serøst cystadenom, epidermoid cyste En pasient med mucinøs cystisk neoplasme og en med TBC omtales spesielt. Diskusjon/konklusjon Ved hjelp av «on-site» vurdering av materialet og cytologiske tilleggsundersøkelser som væskebasert cytologi, celleblokk, immuncytokjemi og flowcytometrisk immunfenotyping, kan man oppnå god treffsikkerhet i diagnostikken av pancreaslesjoner. Kvantifisering av strain i pankreaslesjoner ved endoskopisk ultrasonografi med elastografi Havre R.F., Ødegaard S., Gilja O.H. og Nesje L.B. Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og Nasjonalt Senter for Gastrointestinal Ultrasonografi, Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Fokale pankreaslesjoner kan være vanskelige å karakterisere preoperativt. Endoskopisk Ultrasonografi (EUS) kan avbilde lesjoner mer detaljert enn andre billedmodaliteter, men kan oftest ikke endelig avgjøre om en lesjon representerer malignitet eller ei. Målet med denne studien var å kvantifisere ulikheter i lokal strain ved EUS elastografiundersøkelse som utrykk for forskjeller i vevshardhet, med tanke på å skille maligne lesjoner fra benigne lesjoner. I løpet av en års periode fra ble pasienter undersøkt med EUS elastografi på indikasjonen fokal pankreaslesjon av ukjent etiologi. Vi benyttet Hitachi HV 900 ultralydskanner med Pentax EG 870-UTK ekkoendoskop. Vi undersøkte 9 pankreaslesjoner som ved inklusjon ikke var beskrevet som cystiske. Evalueringen av elastografifunn ble gjort like etter undersøkelsen og før man hadde noen opplysninger om histologi eller cytologi. Tre kvantifiseringsmetoder ble benyttet: : Strain ratio (SR) mellom gjennomsnittlig strain i referansevev og i lesjonen. : En kontinuerlig Visuell Analog Skala (VAS) fra 0-00 mm som representerte lesjonens hardhetsgrad i relasjon til omliggende pankreasvev. : En tidligere publisert kategorisk skala basert på distribusjon av farger i lesjonen. Resultatene ble analysert som 5 diagnostiske grupper basert på oppfølgingsdata. Oppfølging bestod i Histologi i 7 tilfeller, FNA cytologi i tilfeller og oppfølging i 5-5 måneder for de øvrige. Vi benyttet en parametrisk metode (General Estimating Equation model) og log-transformerte data ble benyttet for SR for å få mer normalfordelte data. Førtitre lesjoner kunne evalueres fra 7 pasienter. Tolv var adenocarcinomer, 0 var benigne neuroendokrine tumores (NETs), 7 var maligne NETs, var fokale pankreatitter og 0 ble rubrisert som andre benigne lesjoner og disse ble brukt som referanse i analysen. Seks lesjoner ble ekskludert fordi vi ikke fremstilte lesjon ved EUS (), cystisk lesjon () eller at pasienten ikke klarte å gjennomføre undersøkelsen (). Maligne NETs og adenocarcinomer hadde signifikant høyere SR og VAS skåring enn fokale pankreatitter, benigne NETs og andre benigne lesjoner. Det var ikke signifikante forskjeller mellom de benigne lesjonene. Den kategoriske visuelle skåringen kunne ikke skille maligne fra benigne lesjoner, men noen kategorier indikerte likevel benign lesjon. En ROC analyse over SR og VAS data viser noe bedre sensitivitet og spesifisitet for VAS enn SR. Vi finner signifikant forskjell mellom grupper av maligne og benigne pankreaslesjoner vurdert ved SR og VAS ved EUS elastografi. En ROC analyse gir cut-off verdier som likevel viser begrensninger for vurdering av malignitet i individuelle lesjoner. Inklusjon i PCS NORDIC studien ved inoperabel gallegangskreft er avsluttet noen resultater T. Hauge, T Warloe, PW Hauge, I Franco-Lie, A Drolsum, C Johansen, E Viktil, L Aabakken 5, T Buanes og Z Konopski Gastromedisinsk avdeling, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Kreftsenteret, Avd for radiologi og nuklærmedisin, ARN, 5 Seksjon for fordøyelsessykdommer, OUS Kun 0% av pasientene med gallegangskreft blir formål for kurativ kirurgi, de fleste er således i palliativ fase ved diagnosetidspunktet. Både for deltakelse i prosjektet og for kjemoterapi utenfor studie er det nødvendig å bekrefte diagnose med cytologi eller histologi. Den behandlingsmessige utfordringen består i å oppnå best mulig varig drenasje (stentinnleggelse) med endoskopisk, perkutan eller kombinert teknikk for å unngå kolangitt. Intraduktal PDT har blitt rapportert å kunne forlenge overlevelse fra 98-9 dager (Ortner 00). En nylig publisert studie fra England viste bedre overlevelse i gruppen som ikke fikk PDT, noe som har blitt forklart med anvendelse av kjemoterapi i denne gruppen (Pereira 0). Det mangler data på PDT i kombinasjon med kjemoterapi. Hensikten med prosjektet har vært å evaluere gjennomførbarhet, toleranse, pasientsikkerhet og komplikasjoner, med tid til progresjon som primært og overlevelse som sekundært endepunkt. Metode og materiale Inklusjonskriterier: bekreftet diagnose med histologi eller cytologi, ikke fått kjemoterapi, behov for gallestent og bilirubin<50 med stent. Pasientene har så blitt randomisert til PDT (Temoporfin/Foscan) pluss kjemoterapi (Gemzar/ Xeloda) eller bare kjemoterapi. Bildediagnostikk har blitt utført før behandlingsstart; CT, MR og ultralyd med kontrast, samt ved evaluering etter behandling. 0 pasienter har blitt inkludert i studien fordelt på arm A og B, i tillegg fikk to pas PDT i arm C (BSC). Det har tatt lang tid å bekrefte diagnosen med cytologi/histologi, tall vil bli presentert. Behandlingen med PDT og/eller kjemoterapi har foregått uten alvorlige komplikasjoner. Øket følsomhet for lys har vært tolerert hos pasientene. De første tall for overlevelse vil bli rapportert. Å bekrefte diagnosen med cytologi/histologi er en betydelig utfordring som må forbedres. Det har ikke vært rapportert alvorlige komplikasjoner som kan tilskrives PDT og/ eller kjemoterapi. Følsomheten for lys er håndterbar for pasientene selv om sommeren. Selve PDT behandlingen er teknisk gjennomførbar. CT og MR vurderinger med angivelse av tumors størrelse er svært utfordrende. Det er mangel på randomiserte studier og synspunkter på en ny studie vil bli presentert. Betydningen av kostholdet hos pasienter med kronisk pankreatitt ved analyse av fett i fæces Erchinger F,, Jurmy P, Engjom T, Tjora E 5,6, Hausken T,,7, Gilja OH,,7, Dimcevski G, Medisinsk Eining, Sjukehuset på Voss, 5700 Voss, Institutt for indremedisin/ farmasi/ 6 klinisk medisin, Universitetet i Bergen, 500 Bergen, Medisinsk avdeling / 5 Barneklinikken / 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 50 Bergen Det er lite viten om mengde og type av matinntak før samling av fæces har innflytelse på analyseresultatet. Bestemmelse av mengden fett i fæces (df-lipid) er en gullstandard for å måle malabsorpsjon. Pasienter med langvarig kronisk pankreatitt har ofte steatoré. Målsetting Påvirker matinntak resultatet av fett i fæces? Metode og materiale Pasienter med kronisk pankreatitt, pasienter med magesmerter uten kronisk pankreatitt og friske, frivillige deltakere uten mageplager ble inkludert i studien. Alle tre grupper fikk veiledning om kostregistrering og samling av avføring. Kosten ble registrert for 5 sammenhengende døgn. Deretter ble kostskjemaene analysert for fettinntak, proteininntak, karbohydratinntak samt kalsium, sink og D-vitamin. Avføringen ble samlet i 7 timer. Fett i avføring ble målt etter gullstandardmetode (van de Kamer/ Berstad). pasienter med kronisk pankreatitt (KP), pasienter med magesmerter der vi ikke kunne påvise kronisk pankreatitt (MS), og friske personer (F) ble undersøkt. Mean (STDAV) for df-lipid: KP: (±8) g/døgn, MS: 5 (±) g/døgn, F: 6 (±) g/døgn; (t-test: F/KP: p=0,07, MS/KP: p=0,09, MS/F: p= 0,6). Mean (STDAV) for fettabsorpsjonen var: KP: 65 (±)%, MS: 89 (±0)%, F: 9 (±)%; (t-test: F/KP: p=0,007, MS/KP: p=0,09, MS/F: p= 0,6). Mean for fettinntaket var: KP: 68 g/døgn, MS: 65 g/døgn; F: 86 g/døgn. Det var ingen statistisk korrelasjon mellom fettinntak og df-lipid respektive fettabsorpsjon (Pearson: p>0,050). Pasienter med kronisk pankreatitt hadde høyere fett utskillelse enn de andre gruppene. I vårt materiale spiller det ingen rolle hvor mye fett som blir spist når det gjelder resultatet av df-lipid. Fettabsorpsjon over 90 % synes å være et mer nøyaktig mål for å skille mellom KP-pasienter og friske enn df-lipid. 6 7

15 Intervensjonsradiologi innenfor hepatologien Lannerstedt H, Haukeland JW, Konopski Z, Søkjer M, Kløw NE Gastromedisinsk avdeling, enhet for leversykdommer, Radiologisk avdeling, OUS Ullevål Transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS), transjugulær leverbiopsi (TJLB) og måling av trykkgradient mellom levervene og portvenen (HVPG) er etablerte undersøkelses- og behandlingsmodaliteter som har vært lite anvendt i Norge. TIPS kan hos utvalgte pasienter være indisert ved refraktær ascites og ved variceblødninger. TJLB er nyttig der det foreligger kontraindikasjon mot perkutan leverbiopsi. Måling av HVPG gir nyttig prognostisk informasjon da HPVG > mm Hg er en sterk indikator på cirrhoserelaterte komplikasjoner. Ved OUS Ullevål er disse metodene nylig innført, og vi ønsker å presentere resultatene. Metode Retrospektiv gjennomgang av alle pasienter (alder 59 ± år, 8 menn, 5 kvinner) behandlet med transjugulær biopsitaking eller TIPS i perioden februar 0 - oktober 0. Formål TIPS Indikasjon Ascites/ Teknisk suksess Etiologi Blødning Ja alkohol TIPS Ascites Ja NASH TIPS TIPS TJLB TJLB TJLB TJLB TJLB TJLB Hepatisk lopati? hydrothorax Nei HCV Varicerblødning Ja alkohol kontroll Prognostisk info Ja alkohol remi? Prognostisk info Ja alkohol Etiologisk avklaring Ja AIH Etiologisk avklaring Nei AIH? Etiologisk avklaring Nei NASH? Prognostisk info Delvis alkohol Prognos- Viktig Blødnings- Cirrhose bekreftet Cirrhose bekreftet Oppstart steroider Cirrhose bekreftet Smerter i dager. konsekvens Komplikasjoner Encefalopati? Asciteskontroll Encefa- Bakte- HPVG 5 mm Hg 0 mm Hg mm Hg 8 mm Hg 6 mm Hg 0 mm Hg mm Hg mmhg 9 mm Hg mm Ballongassistert ERCP hos pasienter med kirurgisk endret anatomi. V. Paulsen¹, K. Lundin¹ og L. Aabakken² ¹Gastro undersøkelse, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. ² Gastromedisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus. Introduksjon av enteroskopi med ballongassistert teknikk (enkeltballong og dobbeltballong enteroskopi) for få år siden har gjort store deler av tynntarmen endoskopisk tilgjengelig. Den samme teknikken kan brukes til å nå fram til tidligere endoskopisk utilgjengelige galle- og pankreasganger hos pasienter med kirurgisk endret anatomi. Terapimulighetene er omtrent som ved konvensjonelle ERCP-prosedyrer, slik at man i mange tilfeller kan unngå mer invasive prosedyrer som perkutane intevensjoner og kirurgi. Vi presenterer våre erfaringer med metoden så langt. Undersøkelsen er en retrospektiv gjennomgang av alle pasienter som har vært til ERCP med bruk av ballongenteroskop i perioden 005 til 0. Nittifem pasienter er undersøkt med i alt 5 prosedyrer. De fleste pasientene i materialet har Roux-en-Y anatomi (levertransplatasjon, gastrektomi, gallegangsskade eller gastric bypass). Førtien var menn og gjennomsnittsalderen 50,5 (,8-8,5) år. Skopene som ble brukt var Olympus enkeltballong XSIF Q60Y eller Fujinon dobbeltballong EN- 50T. Vellykket kanylering av papillen eller galle-/ pancreasanastomosen ble oppnådd ved 09 av de 5 prosedyrene (70 %). Terapi ble utført ved 68 prosedyrer ( %). Endoskopisk papillotomi eller nålespalting av galleanastomosen ble utført ved 6 prosedyrer, ballongdilatasjon av galleanastomosen eller andre deler av galletreet ble utført 8 ganger, steinekstraksjon ved 8 prosedyrer og stentinnsettelse, -bytte eller -fjerning ved prosedyrer. Stentplassering eller -fjerning fra pankreas ble utført ganger. Ballongassistert ERCP hos pasienter med kirurgisk endret anatomi er en etablert metode ved vår avdeling. Tilgang til gallegangene er ofte mulig og terapi gjør at man i mange tilfeller kan unngå mer invasive prosedyrer. Resultat Innsetting av TIPS var teknisk vellykket hos tre av fire pasienter. Hos to av disse resulterte TIPS i en klar klinisk effekt. TJLB var vellykket i seks av ni forsøk, delvis vellykket i ett forsøk (sparsomt biopsimateriale) og mislykket i to forsøk. Hos seks pasienter var resultatet av TJLB viktig for videre klinisk håndtering. Tidlig prosedyrerelaterte komplikasjoner ble muligens sett hos tre pasienter. Kortvarig encefalopati ble observert hos en pasient måneder etter innsetting av TIPS. 5 av pasienter var døde innen måneder. TJLB TJLB TJLB tisk info Ja alkohol Etiologisk avklaring Ja Carcinom Prognostisk info Ja alkohol Oppstart cytostatika Cirrhose bekreftet For TIPS patent stent. For TJLB representativt materiale Diskusjon Av tre vellykkede TIPS-innsettinger ble det oppnådd god klinisk effekt i to av tilfellene. TJLB ga ikke adekvat materiale i tre av ni tilfeller og her tror vi det finnes mulighet for å forbedre teknikken. Den høye mortaliteten kan antagelig tilskrives at prosedyren primært har vært anvendt på pasienter med langtkommen leversykdom. Ingen av disse dødsfall ble tolket som prosedyrerelaterte. TIPS og TJLB er nyttige supplement ved avansert leversykdom. Hg ENDOSKOPI/ØVD/DIVERSE Behandling av ventrikkelcarcinoider type med en gastrinreceptor antagonist (YF76) gir tilbakegang av svulster og normalisering av cromogranin A Fossmark R,, Sørdal Ø, Jianu CS,, Qvigstad G,, Boyce M, Waldum HL, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim. Institutt for kreftforskning og molekylær biologi, NTNU. Hammersmith Medicines Research, London, UK. Pasienter med kronisk atrofisk gastritt har kronisk hypoaciditet og hypergastrinemi. En andel pasienter utvikler ECL-celle carcinoider i ventrikkelen, også kalt type carcinoider. Noen carcinoider kan bli mer aggressive og med tiden utvikle metastaserede sykdom, og det er derfor enighet om at pasientene bør kontrolleres og noen behandles. De ulike behandlingsalternativene inkluderer ekspektans, bruk av somatostatinanaloger og ulike former for kirurgisk intervensjon, men det er usikkert hva som er beste behandlingsstrategi for den enkelte pasient. En gastrinreceptorantagonist (YF76) som har vist god antitumor effekt i flere dyremodeller for ventrikkelcarcinogenese ved hypergastrinemi finnes nå som peroralt legemiddel og har ikke vist tegn til bivirkninger hos friske frivillige. Vi har i denne studien undersøkt effekten av YF76 hos pasienter med ventrikkelcarcinoider type. Åtte pasienter med ventrikkelcarcinoider type er inkludert i en fase studie for utprøving av gastrinreceptorantagonisten YF76. Pasientene ble gitt YF76 i uker og fulgt opp ytterligere uker etter seponering. Ved oppstart og etter 6, og uker ble det gjort gastroskopi med telling av carcinoider og biopsier fra oxcyntisk mucosa. Carcinoidene ble biopsert før oppstart av studien og gjenværende carcinoider ved avslutning av behandlingen. Blodprøver ble tatt ved oppstart og etter, 6, 9, og uker for måling av serum gastrin og chromogranin A, samt for monitorering av eventuelle bivirkninger. Alle pasientene hadde en reduksjon i antall og størrelse av carcinoider etter 6- ukers behandling. Alle pasientene hadde en reduksjon av serum chromogranin A etter ukers behandling og normalisering av serum chromogranin A etter 6 uker som holdt seg lav gjennom studieperioden. Tolv uker etter seponering av YF76 var Chromogranin A steget til tilsvarende konsentrasjon som ved behandlingsstart. Det ble ikke registrert tegn til bivirkninger av YF76. er Ventrikkelcarcinoider type utvikles på grunn av hypergastrinemi og kan behandles målrettet med en peroral gastrinreceptorantagonist (YF76). Alle pasientene i denne fase studien hadde en reduksjon i størrelse og antall carcinoider etter ukers behandling og hadde ikke tegn til bivirkninger. Langtidsbehandling med YF76 kan bli et effektivt og trygt behandlingsalternativ til denne pasientgruppen. 8 9

16 Chromogranin A cell density as a diagnostic method for lymphocytic colitis Magdy El-Salhy, Jan Gunnar Hatlebakk and Trygve Hausken Seksjon for Gastroenterologi, Institutt for Indremedisin, Bergen Universitet Lymphocytic colitis and irritable bowel syndrome (IBS) have similar symptoms and normal endoscopic appearance. This represents a potential for overlap between lymphocytic colitis and IBS symptomatologies. Therefore, it is difficult sometimes to distinguish clinically patients with microscopic colitis from IBS patients. Thus, individuals with microscopic colitis are at the risk of been dismissed as IBS. In our study on colonic endocrine cells in patients with IBS, we have found that some patients that fulfilled Rome III criteria, in contrast to the majority of patients who had low density of chromogranin A, had extremely high density of colonic chromogranin A cells. We re-examined the biopsies from these patients with high chromogranin A cell density with more histopathological markers. This re-examination revealed that these patients suffered from lymphocytic colitis instead for IBS. Fifty-seven patients diagnosed for lymphocytic colitis in all the three hospitals of Helse- Fonna: Stord, Haugesund and Odda under the period from 008 to 0 have been included ( women and 6 men age between 9 and 7 years). Forty-eight patients who underwent colonoscopy because of gastrointestinal bleeding, where the cause of bleeding was found to be hemorrhoids, hyperplastic polyps or angiodysplasia were included as controls. During colonoscopy biopsies were taken from the left and right colon from both patients and controls. The biopsies were immunostained fro chromogranin A and quantified by computer image analysis. The chromogranin A cell density in the right colon was 69+7 (mean+sd) and in the left colon was 87+, the corresponding figures for the controls were + and 7+, respectively. ROC curves showed that at cutoff >8 and > in the right and left colon the sensitivity was 9 and 96% and specificity 96 and 9%. The present results offer a new diagnostic method for lymphocytic colitis with high sensitivity and specificity. Moreover, it does not a total colonoscopy as biopsies from the left colon would be sufficient. EP receptor expression in human intestinal epithelium and localization relative to the stem cell zone of the crypts. Hult L.T.O #, Kleiveland C.R #, Fosnes K., Jacobsen M., and Lea T. ) Molecular Cell Biology Group, Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, N- Aas, Norway ) Ostfold Hospital, PO Box 6, N-60 Fredrikstad #) both authors contributed equally to this work There is substantial evidence for PGE affecting intestinal epithelial proliferation. PGE is also reported to be involved in the regulation of growth and differentiation in adult stem cells, both effects mediated by binding to EP-receptors. We have used the Lgr5 as a marker to scrutinize EP-receptor and COX expression in human intestinal epithelial cells with focus on the stem cell area of the crypts. Normal tissue from ileum and colon, but also duodenal biopsies from patients with untreated celiac disease were investigated by immunohistochemistry and qrt-pcr. The combination of fresh flash-frozen tissue and laser microdissection, made it possible to isolate RNA from the epithelial cell layer, only. In the small intestine Lgr5 labels cells in the + position, while in the colon Lgr5 positive cells are localized to the crypt bottoms. Epithelial crypt cells of normal small intestine did neither express EP-receptor mrna nor COX/. However, crypt cells in tissue from patients with untreated celiac disease, expressed EP/ receptor and COX mrna. In colon the situation was different. Epithelial crypt cells from normal colon were found to express EP/ receptor and COX/ transcripts. Thus, there are distinct differences between normal human small intestine and colon with regard to expression of EP/ receptors and COX/. In normal colon tissue PGE-mediated signaling through EP-receptors / could be involved in regulation of growth and differentiation of the epithelium, while the lack of EPreceptor expression in the small intestinal tissue exclude the possibility of a direct effect of PGE on the crypt epithelial cells. The endothelin axis in the metastatic process of colon carcinoma Sørby, L.Aa., Kleiveland, C.R., Andersen, S.N.,, Bukholm, I.R.K.,,,, Jacobsen, M.B. ¹ Ostfold Hospital Trust, Fredrikstad ² Norwegian University of Life Sciences, Ås Akershus University Hospital, Lørenskog University of Oslo, Oslo Background The endothelin axis, comprising endothelins and their receptors, has recently emerged as important factor in tumour growth and metastasis by regulating angiogenesis, cell survival, epithelial-to-mesenchymal transition (EMT) and invasion in several tumour types, including colon carcinomas. In the endothelin axis growth factor endothelin- (Et-) exerts its effects by binding to two distinct cell surface endothelin receptors, ET A R and ET B R. The activation of the ET A R pathway by Et- may indirectly lead to EMT a hallmark of epithelial cancer progression. The main aim of the study was to detect differences in the Et- initiated pathways related to metastasis in colon cancer. Materials and methods TaqMan Low Denisty Array was applied to detect mrna expression of 6 genes associated with the endothelin axis in 8 non-metastatic (Duke B) and 0 metastatic colon carcinomas (Duke C with metastases within 5 years or Duke D) with individual-matched normal mucosa. Significant differential expressed genes where evaluated on protein level using western blot analysis. Results One [PTEN (phosphatase and tensin homolog)] out of 6 genes was significantly downregulated in tumour tissue in the metastatic colon carcinomas in compared to the nonmetastatic carcinomas. The protein level of PTEN revealed a tendency of downregulation in the metastatic carcinomas (p= 0.6). When comparing normal and tumour tissue in the total group of carcinoma patients we found several differentially expressed genes, including upregulation of ET A R and downregulation of ET B R in the tumour tissue compared to the normal tissue. Conclusion The data indicate that the activation of ET A R pathway, by Et-, is increasing when colon tissue becomes malignant. This activation facilitates cell proliferation, cell survival and EMT in the tumour tissue. Downregulation of PTEN in the metastatic colon carcinomas results in lower inhibition of the ET A R /ET- pathways, which again promotes the important Et- initiated signalling pathways during the metastatic phenotype of colon carcinomas. These pathways may be targets of therapeutic interventions. Prognosen ved adenokarcinom i nedre øsofagus, gastro-øsofagale overgang og cardia evaluert ved upar immunhistokjemi Skarstein A, Lærum OD,, Øvrebø K, Christensen IJ, Alpizar-Alpizar W,, Helgeland L, Danø K, Schnack Nielsen B, 5, Illemann M Institutt for kirurgiske fag og Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Gades institutt og Avdeling for patologi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Finsenlaboratoriet, Københavns Universitetssykehus, København, Cancer Research Program, Health Research Institute (INISA), and Center for Research on Microscopic Structures, University of Costa Rica, San Jose, 5 Bioneer A/S, Molecular Histology, Hørsholm, Danmark Adenokarsinom lokalisert til nedre øsofagus, gastroøsofagale overgang og cardia er økende. Sykdommen er ofte avansert når diagnosen stilles og prognosen er dårlig. Noen molekylære markører er kjent i forbindelse med cancerutvikling generelt, men ingen av disse er så langt brukt i diagnostisk stratifisering. Det er derfor sterkt behov for molekylære markører som kan predikere malign utvikling og klinisk forløp. Karsinogenesen i øvre magetarm traktus er ledsaget av oppregulering av proteolytiske mekanismer som plasminogen aktivering (PA) systemet og matrix metalloproteinaser (MMP). Plasminogen blir lokalt konvertert til plasmin på celleoverflaten ved urokinase-type plasminogen aktivator (upa) bundet til reseptor upar. Vi har i denne studien undersøkt oppreguleringen av upar i adenokarsinom i nedre øsofagus, gastroøsofagale overgang og cardia. Metode og materiale Et score-system til beregning av upar-positivitet ved bruk av immunhistokjemisk teknikk ble benyttet ved undersøkelse av materiale fra i alt 66 pasienter. Av disse var 60 pasienter operert for cancer med reseksjon av nedre del av øsofagus og eller øvre del av ventrikkel, 9 menn og kvinner, median alder 7 år (-87) og median oppfølgingstid på 0 måneder. Tumor var hos 0 pasienter lokalisert til nedre del av øsofagus, hos 6 i gastro-øsofagal overgang og hos i cardiaområdet. Ved TNM-evaluering var 7 pasienter i stadium, 6 i stadium, 8 i stadium og 9 i stadium. Som ikke-invasive, preneoplastiske, kontroller ble 6 pasienter med Barrett s øsofagus inkludert. Resultat I nesten alle tilfelle med invasivt adenocarcinom ble upar påvist i cancerceller, i makrofager og myofibroblaster, både i invasjonsfronten og i selve tumor. Det var signifikant assosiasjon mellom lav overlevelse og høyt upar-score i selve tumor og i makrofager ved tumors invasive sone. Multivariant analyse viste at upar-score i tumor og invasjonsområdet var signifikante prognostiske parametre uavhengig av TNM-stadier. I områder med høy grad av dysplasi eller med Barrett s metaplasi var det ingen upar immunreaksjon. Studien viser at høyt upar-score ved disse adenocarcinomer er tegn på invasiv vekst av tumor og forbundet med kortere overlevelse for pasientene. Funnet kan være et nyttig parameter for stadium og prognose, noe som igjen kan være medbestemmende for videre behandling. 0

17 Vekttap reduserer gastroøsofageale reflukssymptomer. En prospektiv populasjonsbasert kohortstudie (HUNT). Ness-Jensen, E., ; Lindam, A. ; Lagergren, J., ; Hveem, K. HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger Övre gastrointestinal forskning, Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige Division of Cancer Studies, King s College London, Storbritannia Introduksjon Halsbrann og sure oppstøt er de typiske symptomene ved gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS). GØRS er assosiert med redusert livskvalitet og adenokarsinom i øsofagus. Høy kroppsmasseindeks (KMI) er en etablert risikofaktor for GØRS, men det er ikke avklart om vekttap bedrer GØRS. Mål og metoder Målet var å klargjøre effekten av vekttap på GØRSsymptomer. Studien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), hvor alle de voksne innbyggerne i fylket ble invitert til å delta. Mellom HUNT ( ) og HUNT ( ) ble 960 personer (6 % responsrate) fulgt prospektivt, og deltakerne besvarte et spørreskjema om GØRS-symptomer ved begge tidspunktene. I tillegg innehold spørreskjemaene et bredt utvalg av helserelaterte tema, og kliniske målinger ble utført av trent personell. Sjansen for å bedre GØRS-symptomene med reduksjon i KMI mellom HUNT og HUNT ble beregnet ved hjelp av logistisk regresjon. Analysene ble stratifisert for bruk av refluksmedikasjon (protonpumpehemmer, H-antagonist eller syrenøytraliserende) og resultatene justert for kjønn, alder, sigarettrøyking, alkoholinntak, utdanning og fysisk aktivitet. Av 999 personer med GØRS-symptomer (litt eller mye plaget) i HUNT, hadde 98 personer (6 %) ingen plager i HUNT. Blant de med >,5 enheters reduksjon i KMI var odds ratio (OR) for å bli kvitt plagene,98 (95 % konfidens intervall (KI),5-,7; p-verdi for trend <0,00) sammenlignet med de som hadde stabil vekt (<0,5 KMIenheter endring) hvis man brukte mindre enn ukentlig refluksmedikasjon eller ingen refluksmedikasjon, og,95 (95 % KI,0-7,65; p-verdi for trend <0,00) hvis man brukte minst ukentlig refluksmedikasjon (tabell). Av 55 personer med alvorlige GØRS-symptomer (mye plaget) i HUNT, hadde 8 (8 %) ingen plager i HUNT, og tilsvarende OR var 0,90 (95 % KI 0,-,55; p-verdi for trend 0,89) og, (95 % KI,-8,58; p-verdi for trend 0,07) blant disse (tabell). Tabell Odds ratio (OR) og 95 % konfidens intervall (KI) for tap av symptomer ved gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS-symptomer) med endring i vekt og bruk av refluksmedikasjon, justert for kjønn, alder, sigarettrøyking, alkoholinntak, utdanning og fysisk aktivitet. KMI enheter (kg/m) Ingen eller mindre enn ukentlig refluksmedikasjon Tap av GØRSsymptomer OR 95 % KI 0,5 økning 0,67 0,57-0,78 <0,5 endring,00 Referanse 0,5-,5 reduksjon >,5-,5 reduksjon >,5 reduksjon p-verdi for trend, 0,9-,0,5 0,99-,56,98,5-,7 Tap av alvorlige GØRSsymptomer OR 95 % KI 0,7 0,-,9,00 Referanse 0,8 0,-,67, 0,56-, 0,90 0,-,55 Minst ukentlig refluksmedikasjon Tap av GØRSsymptomer OR 95 % KI 0,99 0,67-,5,00 Referanse,9 0,75-,9,79,05-,05,95,0-7,65 <0,00 0,89 <0,00 0,07 Tap av alvorlige GØRSsymptomer OR 95 % KI 0,8 0,-,56,00 Referanse 0,9 0,6-,8 0,9 0,-,55,,- 8,58 Vekttap reduserer GØRS-symptomer, og sjansen for å redusere plagene øker med økende vekttap. Vekttap øker sjansene for behandlingssuksess blant de som bruker refluksmedikasjon. Vektreduksjon bør inkluderes i behandlingen av GØRS. Vekt og fedmerelatert sykdom 5 år etter gastrisk bypass Aftab H,, Risstad H, Søvik TT,, Aasheim ET, Hewitt S, Kristinsson J, Mala T, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus, Aker Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, Oslo universitetssykehus, Aker Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen i Norge. Vi ønsket å evaluere vektutvikling og endringer i tilleggssykdommer 5 år eller senere etter gastrisk bypass. Metode Vi analyserte prospektivt registrerte data hos pasienter etter gastrisk bypass. Gjennomsnittlig (SD) observasjonstid var 6 mnd (,). Vektreduksjon ble vurdert ved prosent excessive weight loss (EWL) i forhold til vekt tilsvarende BMI=5 kg/m. 0/ pasienter (7%) møtte til 5-års kontroll og ble inkludert. Ingen døde i observasjonsperioden. Gjennomsnittlig preoperativ alder var 5 år (9,), BMI var 7 kg/m (,9) og 7% var kvinner. Ved siste kontroll var BMI kg/m (5,7), tilsvarende en gjennomsnittlig vektreduksjon på 7% fra utgangsvekten. Dette gir en gjennomsntittlig BMI reduksjon på (5,) og EWL på 6% (,). 6% av pasientene hadde BMI <5 kg/m. Senkomplikasjoner (>0 dager etter operasjonen) ble registrert hos 5% og % var operert for intern herniering. Hudplastikk var utført hos 0%. Endringer i fedmerelatert komorbiditet er angitt i tabellen. Preop Postop P n=0 n=0 Hypertensjon 8% 7% Diabetes(II) 6% 9% <0.00 Depresjon 5% 8% 0.6 Leddsmerter 9% % 0.0 Reflux % 8% 0.7 Søvnapné % % <0.00 Hyperlipidemi 8% 6% 0.00 Hypotyreose 8% % 0.0 Gastrisk bypass fører til et betydelig vekttap og har gunstige effekter på fedmerelaterte sykdommer 5 år etter kirurgi.

18 Øistein Hovde, Øyvind Haugen Lie, Per Arthur Johansson, Øystein Stubhaug, Egil Johnson*, Bjørn Hofstad**, Truls Hauge** Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik, *Gastrokirurgisk avdeling, OUS, Ullevål sykehus,**gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål sykehus. Kasus Mann født 98 som i 997 ble operert med hofteprotese for coxarthrose. Grunnet proteseløsning ble han i januar 008 reoperert. Mens han var i sykehus etter siste operasjon, fikk han ved en anledning tre «vanlige» tabletter og en tablett i blisterpakning. Å svelge tablettene ga retrosternale smerter, men ingen undersøkelser ble gjort. To år senere, grunnet lett dysfagi, ble pasienten gastroskopert. 5 cm fra tannrekka så man en stenoserende prosess. Biopsier viste ulcerasjon uten tegn til malignitet. CT ga imidlertid mistanke om malignitet, men også mistanke om retinert fremmedlegeme. Endoskopisk fjerning av evt. fremmedlegeme var ikke mulig, men en selvekspanderende stent ble lagt i juni 00. I november 00, ½ år etter tablettinntaket, hostet pasienten opp en tablett i blisterpakning (x cm). Gastroskopi viste stent på plass. Pasienten hadde ubehag av stenten og denne ble fjernet endoskopisk i januar 0. CT-undersøkelse viste oesophago-tracheal fistel som målte cm x 7 mm. I påvente av spontan tilheling ble det lagt PEG, men tre måneder senere viste en ny CT-undersøkelse uendrede forhold. Via gastroskopet kunne man se carina og høyre og venstre hovedbronkus. En dekket («fully covered») oesophagus-stent ble lagt i august 0. Bronkoskopi samme måned viste en stor fistel og oesophagusstenten var tydelig å se. Pga. diastase mellom stenten og oesophagusveggen, som forårsaket aspirasjon til luftveiene, ble en ny «fully covered» stent lagt inne i den opprinnelige Knappebatterier i øsofagus indikasjon for akutt endoskopi? Sandstad O, Haukeland JW, Solberg I. Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, OUS Ullevål. Tradisjonelt vil håndtering av nedsvelgede fremmedlegemer i GI-traktus være avhengig av symptomatologien. Ofte kan det være greit å avvente det hele, men det er likevel viktig å skille mellom ulike typer fremmedlegemer. Vi har det siste året fjernet knappebatterier hos fire barn; 8,, og måneder gamle. Hos tre av pasientene satt batteriet fast i øsofagus; rett under øvre øsofageale sfinkter hos to og ved over aortabuen hos en. Alle lot seg greit føre ned i ventrikkelen. Det ble påvist omfattende ulcerasjoner der batteriet hadde sittet fast hos alle tre. Hos det fjerde barnet lå batteriet i ventrikkelen. Hos tre av pasientene kunne batteriene fjernes med polyppnett, hos den fjerde var det nødvendig med operativ fjerning via gastrotomi. Tre av pasientene ble observert et døgn på sykehuset, den fjerde forble innlagt 8 dager etter innleggelsen pga av et mer oesophagusstenten i oktober 0. En måned senere spiser og drikker pasienten og har det rimelig bra. Diskusjon Det finnes kasuistiske rapporter der kirurgisk behandling av oesophago-tracheale fistler er gjort (). Årsaken til fistuleringene har i disse tilfelle vært lesjoner i forbindelse med haste-intubasjon. I en annen studie er fire pasienter med iatrogen fistel beskrevet (). Alle ble raskt operert, men med svære komplikasjoner (langvarig intensivbehandling:, hjerneslag:, død:). Hos to av fire pasienter med oesophago-tracheale fistel fikk man fistlene til å gro ved bruk av selvekspanderende stent i oesophagus (). Noen få rapporter om vellykket behandling av tilstanden ved bruk av stent i trachea finnes. Hos vår pasient ble kirurgisk behandlig nøye vurdert, men pga. relativt høy alder og parkinsonisme ble dette ikke gjort. Den blisterpakkede tabletten ble presset fra oesophagusveggen og over til trachea, sannsynligvis med hjelp fra stenten. Selv med langvarig avlastning var det ingen reduksjon i størrelsen på fistelen. Ref.:. Balazs A, Kupcsulik P. Surgical repair of postintubation esophago-tracheal fistulas: report of two cases surgically repaired. Orvosi Hetilap 0;5 (0):686. Harenberg T, Menenakos C, Jacobi CA, Braumann C. Distal trachea and bronchial lesions and suture reinforcement with Polyglicol Acid (PGA) patch. First clinical experience. Giornale di Chirurgica 00;:0-5. Blackmon SH, Santora R, Schwarz P, Barroso A, Dunkin BJ. Utility of removable esophageal covered self-expanding stents for leak and fistula management. Ann Thor Surg 00;89:96-97 NGFs styre Arne Christian Mohn (kasserer) Ellen Melsom Bjørn Gustafsson (leder) Kristinn Eiriksson Lene Larssen Roald Torp (sekretær) Øistein Hovde Vi ønsker alle et godt vintermøte, med sosialt samvær og faglig påfyll. Vintermøtet er foreningens viktigste arrangement. Med vennlig hilsen NGF s styre. komplisert sykdomsbilde med utvikling av infeksjon. Hos denne pasienten ble fremmedlegemet først erkjent to døgn etter inntak. Alle synes å ha kommet seg uten noe varig mén. Myntbatterier er farligere enn andre fremmedlegemer fordi de ikke bare kan gi trykknekrose i øsofagus. I tillegg vil forbrenning pga strøm fra et ikke-utladet batteri og etseskade fra KOH og NAOH som lekker ut, kunne bidra til betydelig skade av øsofagus.kasuistiske meddelser og dyreeksperimentelle studier tyder på at alvorlige komplikasjoner kan oppstå så tidlig som to timer etter svelging av batteri. Det er bl.a.rapportert alvorlige komplikasjoner i form av øsofagotracheal fisteldannelse og aorto-øsofageale fistler. Bare fra USA er det rapportert dødsfall pga eksanguinering fra aorto-øsofageale fistler. Det er også rapportert betydelig skader i magesekk pga batteriets strømførende og etsende egenskaper. I henhold til litteraturen anbefales det at knappebatterier med diameter større enn mm hos barn under år fjernes uten opphold. 50/0 Iatrogen oesophago-tracheal fistel: diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer.

19

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14

Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14 Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14 IBS Gastrointestinalt syndrom karakterisert av kroniske magesmerter og endrede avføringsvaner Ingen påvisbar årsak Den vanligste gastrointestinale lidelse (~10%?) Menn

Detaljer

På vei mot et norsk IBD register

På vei mot et norsk IBD register På vei mot et norsk IBD register Ingrid Prytz Berset, febr 2010 Hvorfor trenger vi et IBD register? Sykdoms registre vil i fremtiden sannsynligvis bli obligatorisk innen alle fagfelt i medisinen Utgangspunkt

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ny kvalitetsorientert organisering av akutte endoskopier ved St. Olavs Hospital. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Ny kvalitetsorientert organisering av akutte endoskopier ved St. Olavs Hospital. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Ny kvalitetsorientert organisering av akutte endoskopier ved St. Olavs Hospital Nasjonalt topplederprogram Tom Christian Martinsen Trondheim 17. mars 2013 Bakgrunn: Akutte blødninger

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Effekt av FODMAP-redusert kost hos pasienter med funksjonell dyspepsi

Effekt av FODMAP-redusert kost hos pasienter med funksjonell dyspepsi Effekt av FODMAP-redusert kost hos pasienter med funksjonell dyspepsi - Symptomer og livskvalitet Klinisk ernæringsfysiolog Ingvild Thun Masteroppgave i Klinisk Ernæring 2013-2014 FUNKSJONELL DYSPEPSI

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Utarbeidet i samarbeid med overlege Andreas Münch, Universitetssykehuset i Linköping Tilrettelagt for norske pasienter i samarbeid med: Knut E. A.

Detaljer

KOSTRÅD VED GASTROØSOFAGEAL REFLUKSSYKDOM (GERD)

KOSTRÅD VED GASTROØSOFAGEAL REFLUKSSYKDOM (GERD) KOSTRÅD VED GASTROØSOFAGEAL REFLUKSSYKDOM (GERD) CAMILLA KRISTIANSLUND KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG GODT BRØD NORGE BAKGRUNN Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) defineres som en tilstand som utvikles når

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning 2015 Målsetting IBS - gruppeopplæring o Øket forståelse og kunnskap for sykdommen / plagene o Mulighet for bedre mestring av kronisk / tilbakevendende

Detaljer

Tarmfloraen kroppens største organ

Tarmfloraen kroppens største organ Tarmfloraen kroppens største organ Dr.med. Johan Carl Unger Vetlesen (1851-1914) Jørgen Valeur Unger-Vetlesens Institutt Anton van Leeuwenhoek (1632-1723) «Animalcula» Ouwehand & Vauhan (eds). Gastrointestinal

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Diaré. Tarmkurs 04.05.2015. Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

Diaré. Tarmkurs 04.05.2015. Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus Diaré Tarmkurs 04.05.2015 Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus Diaré; definisjoner Normal avføring 3/døgn - 1/3. døgn Grøtet - hard/ knollete Diaré ulike definisjoner > 200g avføring/ døgn (forskning)

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

UNGE MED IBD, OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN. Gøri Perminow Overlege, PhD Spesialisert Barnemedisin og Transplantasjon

UNGE MED IBD, OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN. Gøri Perminow Overlege, PhD Spesialisert Barnemedisin og Transplantasjon UNGE MED IBD, OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN Gøri Perminow Overlege, PhD Spesialisert Barnemedisin og Transplantasjon Agenda Pasientkasuistikk Generelt om IBD Overgang fra pediatrisk til voksen IBD Oppsummering

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015.

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært er et verktøy til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Samtidig er det en

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Gastronet er. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det?

Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege og forsker II Disposisjon Definisjon og bruk av ordet «funksjonell» Funksjonelle mage-tarmsykdommer Diagnosebegrepet Allmennmedisinsk

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Inflammasjon i tarm, biomarkører og ernæring

Inflammasjon i tarm, biomarkører og ernæring Inflammasjon i tarm, biomarkører og ernæring Knut E. A. Lundin Overlege, dr. med. Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Utredning /oppfølging IBD Klinisk mistanke Diaré, blod/puss pr rectum, magesmerter,

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger Sigrun Losada Eskeland Forskningsavdelingen Bærum Sykehus Vestre Viken HF Agenda

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Journaldato: 16.6.2010-30.6.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 16.6.2010-30.6.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.6.2010-30.6.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 20.07.2010 Kommentarer til grunnlaget for

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer