FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf:

Transkript

1 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saksnr.: Møtedato: Saksbeh.: Rådmannsgruppa 14/ HSJ Arbeidsutvalget 16/ HSJ Styret 16/ HSJ Navn på saken Fosenregionen utvikling av helhetlig regional satsing innenfor helse og omsorg. Tilbud fra regionen om å delta som pilot i Samhandlingsreformen Vedlegg: Ingen Saksfremstilling: Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet den : Samhandlingsreformen blir stortingsmelding - Regjeringen har funnet det hensiktsmessig at samhandlingsreformen blir lagt fram i form av en stortingsmelding. Dette for å sikre en bred politisk behandling av meldingen, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. - Kommunene vil spille en avgjørende rolle for at denne reformen skal lykkes. Kommunene har allerede i dag ansvar for mange viktige oppgaver av betydning for folks helse. Et utvidet ansvar vil berøre spørsmål om både organisering og finansiering av kommunesektoren, sier statsråd Magnhild Meltveit Kleppa. Samhandlingsreformen var tenkt lagt fram i april i år, men i og med at regjeringen skal legge fram reformen i form av en stortingsmelding, må man ha noe mer tid for å ferdigstille arbeidet. Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet den : 95 millioner til samhandlingstiltak - Jeg er på jakt etter de gode samhandlingseksemplene. Derfor foreslår regjeringen å bevilge midler til ulike samhandlingstiltak og pilotprosjekter. Målet er at disse kan drive fram god samhandling og vise vei for andre, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. De 95 millionene skal fordeles slik: 50 millioner kroner for å bidra til økt samhandling mellom kommunene og distriktspsykiatriske sentre. 40 millioner kroner til målrettede samhandlings- og forebyggingstiltak. 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Mangel på helhet og samordning er kanskje den største utfordringen i helsetjenesten. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer ikke som en sammenhengende behandlingskjede. Mye god samhandling skjer på tross av systemet. Vi arbeider med en ny helsereform samhandlingsreformen der samhandling heretter skal skje på grunn av systemet, sier statsråden. Forslaget skal legges fram i april De siste årene er det prøvd ut ulike modeller for samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelse tjenesten, for eksempel distriktsmedisinske sentre, intermediærenheter og

2 ambulante/desentraliserte spesialisthelsetjenester. Flere samhandlings aktiviteter opphører på grunn av uklare ansvarsforhold, konflikter og manglende medfinansiering fra samarbeidende parter. Med bakgrunn i de bevilgninger som omtales i ovenstående pressemelding fra HOD ble Helseforetakene innen bedt om å komme med forslag til samhandlings- og forebyggingstiltak. Da sekretariatet i regionrådet ble gjort kjent med dette, utarbeidet vi en henvendelse til departementet hvor vi beskrev mulighetene for å iverksette to mulige samarbeidstiltak som pilotprosjekt på Fosen: A. Pilot Folkehelse Fosen B. Pilot Digitale Fosen Fosen som testbed for fremtidens helsetjenester. I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet den står det: 47 millioner kroner til samhandling Regjeringen gir 47 millioner kroner til 30 ulike samhandlingsprosjekter og forebyggingstiltak over hele landet. Dette er prosjekter som kan si oss noe om hvordan vi kan få til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom kommuner og helseforetak, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. I dag offentliggjør de to statsrådene lista over prosjekter som får tildelt midler fra departementene til samhandlings- og forebyggingstiltak. Midlene skal blant annet gå til pilotsykehusprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller. Totalt 47 millioner kroner fordeles til 30 prosjekter landet rundt fra de to departementene. - Formålet med samhandlingsreformen er mer helsetjenester og behandling der folk bor. Vi ønsker også tidligere og en mer helhetlig behandling. Da må vi flytte kompetanse og penger til kommunene. Derfor er jeg svært glad for at vi kan sette i gang noen pilotprosjekter som vi kan lære av i arbeidet videre med reformen, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. - Jeg er svært opptatt av at kommuner utvikler institusjoner med forsterket helsetilbud, slik at pasientene får gode tjenester i nærmiljøet sitt. Dermed unngår pasienter som ikke har behov for sykehustjenester unødvendige sykehusinnleggelser. Jeg er derfor glad for at vi kan dele ut 47 millioner kroner til i alt 30 prosjekter som på ulike måter tar opp i seg bedre samarbeid mellom helse- og omsorgsvirksomheter, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Departementene har mottatt en rekke søknader fra regionale helseforetak og kommuner. Søknadene viser et stort engasjement og en stor vilje til å utvikle målrettede samhandlingstiltak lokalt. I tildelingen er det lagt vekt på prosjekter som vil understøtte arbeidet og tenkningen i samhandlingsreformen som regjeringen skal legge fram som en stortingsmelding i juni Kr. 9,76 mill. ble tildelt 5 prosjekter i Helse Midt-Norge sitt område. Våre forslag kom ikke i betraktning. SAMHANDLINGSREFORMEN HOVEDINNHOLD OG UTFORDRINGER:

3 Ikke alle detaljer i den kommende reformen er kjent. Men, ut fra de politiske signalene som blant annet ble gitt på direktoratets helsekonferanse i Oslo, er hovedlinjene relativt klare. Stortingsmeldingen vil sannsynligvis ikke komme til behandling i Stortinget før i Den kommende reformen vil trolig bety tiltak av organisatorisk, juridisk og økonomisk karakter. Oppgaver som i dag i stor grad er lagt til spesialisthelsetjenesten vil kunne overføres til kommunene å løse alene eller i avtalte interkommunale tiltak, og uansett i samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I gjennomføringen av reformen vil det være naturlig og nødvendig å bygge videre på samt utvikle interkommunale tiltak for å møte de faglige og ressursmessige utfordringene som reformen etter all sannsynlighet vil medføre. Det forutsettes at Stortingsmeldingen eller arbeidet med oppfølging av denne, vil gi en konkretisering av hvilke oppgaver og funksjoner som flyttes ut til kommunene, og hvilke nye satsinger kommunene alene eller i fellesskap må være villige til å prioritere. Det forventes at reformen vil bety en styrking av kommunehelsetjenesten både faglig og ressursmessig. Dette vil også bety at kommuner må gå sammen om tiltak for å sikre faglig robusthet og for å kunne trekke til seg nødvendig spisskompetanse. Videre forventes det at reformen vil ha positive effekter for videreutvikling av samhandlingsfokus mellom nivåene i helsetjenesten, og mellom kommuner. Alle er forpliktet på å skape grunnlag for tjenester som har forventet kvalitet for de innbyggere som har behov for helsetjenestene. Hovedutfordringer i reformen: Flere oppgaver som skal løses lokalt samtidig som en får en tydeligere bestillerrolle. De fleste kommunene vil være for små til å etablere brede og gode nok tilbud som kan bidra til å holde kostnadene nede og kvaliteten oppe. Strukturen innenfor St. Olavs Hospital HF vil bli utfordret; færre senger, mindre vekst noe som betyr færre ansatte, utfasing av tilbud som skal over til kommunene. Innhold i reformen vil være: Kommunene får ansvar for sterk satsing på forebygging for å redusere behovet for dyre behandlingstilbud for kronikere som utvikler komplikasjoner og for tilstander som kan utvikle seg til alvorlige lidelser. Blant annet oppgradering av folkehelsearbeid, tverrfaglige team og lærings- og mestringssentra (lære å leve med sykdom). Kommunene får større ansvar for rehabilitering, rus og psykiatri. Kommunene må etablere forsterkede sykehjemsplasser som skal håndtere pasienter i stedet for sykehuset. For å sikre at kommunene tar sitt ansvar endres finansieringen for sykehusene: Kommunene får et medfinansieringsansvar for sykehusene tilsvarende 20 % av innsatsstyrt finansiering. Kommunene får 100 % ansvar for finansiering av sykehussenger til ferdigbehandlede pasienter. Samhandling med sykehuset skal sikres gjennom forpliktende avtaler og ny teknologi knyttet til felles elektroniske journaler og overføring / deling av informasjon. Utfordringene betyr at kommunene må ha følgende apparat tilgjengelig: Lokaler for forsterkede sykehjemsplasser og andre behandlingstilbud, bl.a. rus og rehabilitering

4 Fagstillinger som leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer, ergoterapeuter, helsepedagog, ernæringsfysiolog mange av dem med spesialutdanning innenfor fagområder knyttet til sykdomsgruppene. Spesiell vekt må legges på forebygging. Et styringsapparat og et administrativt apparat knyttet til tjenestene. Kommunene må gå gjennom sin interne organisering av helsetjenestene for å vurdere om den er robust nok til å takle samarbeid, samhandling, koordinering, oversikt over pasientstrømmer, kvalitetssikring av tilbud til pasienter og oppfølging av pasienter. System for kompetanseutvikling og kompetansebevaring. Tverrfaglige forebyggende team. Rus / psykiatri: lokalt apparat som fanger opp og kanaliserer til kommunalt apparat, intermediærpost eller 2.-linjetjenesten. FOSEN REGIONRÅD OG SAMHANDLINGSREFORMEN: Ved behandlingen av Samhandlingsprogrammet for 2009 og 2010 vedtok styret i regionrådet at Fosen DMS er regionens utviklingsaktør i forhold til Samhandlingsreformen. Men, styret i Fosen Regionråd må fortsatt være det organet som legger hovedstrategiene for samarbeidet innenfor helse og omsorg på Fosen. Det er grunn til å anta at Samhandlingsreformen kommer til å etterspørre mulige pilotregioner (helsekommuner). Styret i Fosen Regionråd bør derfor avklare om det er interessant og utviklende å arbeide for å bli en pilotregion. Arbeidet med helsereformen åpner for nytenking innen helse- og omsorgstjenester. Innenfor konstellasjonen Fosen Regionråd samarbeides det innenfor mange ulike fagområder, ikke minst innenfor helse og omsorg. Dette er et godt utgangspunkt til å videreutvikle tilbudet samt heve standarden på eksisterende ordninger med det som mål å yte best mulig tjenester til befolkningen i vår region. Intensjonen med Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS Intensjonen med Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS er at det skal bidra til at det iverksettes strategiske tiltak som er viktige for hele Fosen, og på den måten være et godt verktøy til å møte de utfordringer som regionen står overfor. Gjennom de tiltak og utviklingsoppgaver som knyttes til Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS synliggjør vi en helhetlig politikk innenfor helse og omsorgsområdene som er til det beste for hele Fosen. Digitale løsninger vil være et viktig virkemiddel for å avhjelpe avstandsulempene i regionen. Samhandling det viktigste suksesskriteriet Å styrke samhandlinga i regionen innenfor helse og omsorg, og å framstå utad som en samla region med klare og tydelige strategier, vil være det viktigste suksesskriteriet for oss i framtida. Felles innsats tilfører ekstra styrke Våre erfaringer med Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS har vist oss at felles innsats tilfører ekstra styrke. Samarbeidet bidrar til at vi henter ut en større andel av regionens potensiale enn vi ellers ville klart. Positive erfaringer med tiltak som har lyktes, gjør det lettere å gå videre på nye områder. Medvirkning og partnerskap Framover må vi jobbe for en enda større grad av medvirkning i utviklingen av Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS. Iverksetting av tiltak og satsinger i programmet er avhengig av partnerskap med et stort antall aktører. Partnerskapsløsningene må tilpasses de enkelte utfordringer etter behov. Gode samhandlingstiltak I pressemeldingen fra HOD den etterspørres samhandlingstiltak og pilotprosjekter,

5 hvor målsettingen er at disse kan drive fram god samhandling og vise vei for andre. Sannsynligvis vil HOD i tilknytning til Samhandlingsreformen komme til å etterspørre nye forslag til samhandlingstiltak. Vi mener at den organisasjonen og det nettverk som er bygd opp rundt Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS og tilgrensende tiltak og aktiviteter på Fosen, vil danne et godt grunnlag for en pilot som kan vise fram gode eksempler innenfor de områder som etterspørres i Samhandlingsreformen. Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS og nettverket i en pilot FoU-miljøer: 1) NTNU Midgard MediaLab SINTEF Nasjonalt senter for telemedisin Spesialist poliklinikken Fosen DMS IKS Avdeling for observasjon og etterbehandling Avdeling for helse og omsorgskompetanse Fosen Legevakt St Olavs Hospital Folkehelse Fosen Samfunnsmedisin Miljøretta helsevern Fosen Regionråd Kreftpoliklinikk Fosen (privat) Fosen Psykiatri Inn på tunet 1) FoU miljøer: samarbeidspartnere hvor samarbeidet er formalisert. Det pågår i tillegg drøftinger om samarbeid med en rekke andre FoU-miljøer To samarbeidstiltak i en pilot på Fosen: A. Pilot Folkehelse Fosen: I perioden 2006 til 2008 gjennomførte kommunene i Fosen Regionråd et prosjekt innenfor området folkehelse. Prosjektet var ledet av ei styringsgruppe samt en prosjektleder i 100 % stilling. Prosjektrapport Folkehelse Fosen Ved avslutningen av prosjektet utarbeidet styringsgruppa en rapport med tilrådninger. Nedenfor er det tatt inn noen punkter fra rapporten, hvor styringsgruppa synliggjør mulighetsrommet ut fra de erfaringer som ble gjort i prosjektperioden.

6 Hovedmål for prosjektet 1. Å sette fokus på temaet folkehelse og hjelpe folk på Fosen til å ta ansvar for egen helse og trivsel (livsstil) 2. Å utrede med sikte på å sikre kvaliteten i Fosen-kommunenes myndighetsutøvelse på området folkehelse (Miljørettet Helsevern (MHV) og samfunnsmedisin) Hvorfor interkommunalt prosjekt? Gjennom interkommunalt samarbeid får vi løst oppgaver som kommunene hver for seg ikke har tydelig nok fokus på og ikke har nok ressurser til å løse. Vi får samlet ressursene i et sterkt fagmiljø som på fulltid vil ha oppmerksomheten rettet mot folkehelse, MHV og samfunnsmedisin. Dette fører igjen til at det vil være interessant for fagfolk å arbeide innenfor en enhet for folkehelse. Folkehelse vil utvikles til en merkevare for Fosen-regionen. Hva vil Folkehelse Fosen være? En merkevare og et redskap Folkehelse Fosen skal utvikles til en merkevare for Fosenregionen. Det skal være typisk for Fosenkommunene å drive et kvalitetsarbeid innen folkehelse og trivsel. Enheten skal være et faglig kompetent redskap og en inspirasjon for kommunene i arbeidet med de nasjonale, regionale og lokale mål for folkehelse: Bedre helse for befolkningen som helhet og mindre forskjeller i helse mellom sosiale lag. I prosjektperioden har vi arbeidet med to hovedtema: 1). Enkeltmenneskets ansvar for egen helse og viktigheten av å legge til rette for å gjøre det enkelt å ta sunne valg i hverdagen. 2). Kommunenes myndighetsutøvelse innen folkehelse herunder MHV og samfunnsmedisin. Aktør i utviklingen av lokalsamfunn Arbeidet med utviklingen av lokalsamfunnene og kommunene på Fosen krever bidrag fra mange kanter. Med sin kompetanse innenfor forebyggende arbeid, samfunnsplanlegging, miljørettet helsevern og samfunnsmedisin vil Folkehelse Fosen være en stor aktør når kommunene skal planlegge å legge til rette for framtida. Utviklingen på Fosen er avhengig av næringsutvikling og samferdsel, bolyst, trivsel, helse og oppvekstmiljø og mange andre faktorer. Folkehelse Fosen blir en slagkraftig aktør som kan gi innspill til de fleste av disse momentene. Inspirasjon for frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner gjør et stort forebyggende arbeid innenfor helse, kultur, idrett og på svært mange andre områder. Mange av disse organisasjonene har høyt kunnskapsnivå innenfor sine felt. Folkehelse Fosen setter det forebyggende arbeidet inn i en nasjonal, regional og kommunal sammenheng, og bidrar til at organisasjonene ser sitt eget arbeid i disse overordnede perspektiver. Holdningsskapende overfor barn og unge Det er i barndommen at vaner og holdninger skapes og formes. Derfor skal Folkehelse Fosen være til stede der barn og unge møtes. I barnehage og skole, i skolefritidsordning, på idretts-, klubb- og kulturarenaer skal vi hjelpe barn og unge til å se betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold.

7 Styringsgruppa konkluderte slik: 1. Fosen DMS Fosen DMS utgjør den struktur som er bygd opp for å ivareta det interkommunale samarbeidet om felles helsetjenester på Fosen. Det er derfor naturlig å tenke seg en organisering av Folkehelse Fosen som en del av Fosen DMS. 2. Egnet for samarbeid Prosjektet har vist at området samfunnsmedisin, miljørettet helsevern (MHV) og folkehelse er egnet for samarbeid mellom kommunene. I mange år har MHV på Fosen utgjort mye av grunnlaget for folkehelsesamarbeidet. Erfaringen fra prosjektet er at kommunene på Fosen både kan samarbeide og har nytte av samarbeidet om folkehelse. Det har også vist seg at det gjennom partnerskapsavtaler kan inngås samarbeid mellom kommunene (ved Folkehelse Fosen) og frivillige lag og organisasjoner. 3. Regionalt prosjekt for å nå nasjonale, regionale og kommunale mål For å nå nasjonale, regionale og kommunale mål innen folkehelse er det en fordel å kunne samarbeide på Fosen fordi vi kan samle ressurser på et felt som kommunene hver for seg lett kan nedprioritere. Vi oppnår: Kontinuerlig fokus på oppgavene i en samordnende enhet, et kompetent fagmiljø som det blir attraktivt å arbeide i og fornuftig utnyttelse av ressursene. 4. Smittevern og matsikkerhet utfordrer Dagens utfordringer innen smittevern og matsikkerhet gjør at kommunene uansett må mobilisere ressurser for økt sikkerhet for innbyggerne. Styringsgruppas tilrådninger: Ut fra de erfaringer som ble gjort i prosjektperioden anbefalte styringsgruppa å videreføre tiltaket ved å legge følgende samarbeidstiltak organisatorisk til Fosen DMS: a. Folkehelsearbeid b. Samfunnsmedisin c. Miljøretta helsevern Økonomi Samla budsjett for de tre foreslåtte samarbeidstiltakene utgjør kr pr. år. Manglende ressurser har gjort at prosjektet enda ikke er videreført. B. Pilot Digitale Fosen Fosen som testbed for fremtidens helsetjenester. Fosen Regionråd inngikk januar 2009 et formelt samarbeid med Midgard MediaLab, NTNU, og deres AV Arena Norway-nettverk, som innehar en rekke nasjonale og internasjonale partnere innenfor FOU-miljø og næringsliv på multimedia. Prosjektet er et kombinert utviklings- og forskningsprosjekt, og målet er at Fosen skal bli en utviklingsplattform for fremtidens helsetjenester. Spesielt fokuserer prosjektet på økt samhandling mellom alle helsetjenestens nivå, inklusive pasienten. Det var Midgard MediaLab som tok initiativ til å etablere et samarbeid med Fosen, fordi man så at Fosen DMS har kommet langt i utviklingen av samhandlingsmodeller mellom alle helsetjenestens nivå og i å prøve ut digitale samhandlings- og kompetansehevingsverktøy.

8 Selv om prosjektet formelt startet opp i januar -09, er det allerede etablert sterke koblinger mellom aktuelle forsknings- og utviklingsmiljø. Pilot Digitale Fosen består av 5 arbeidspakker: 1. Digital infrastruktur: Det skal implementeres et høyhastighetsnett med høy båndbredde på Fosen-halvøya som muliggjør videokonferanse med HD-kvalitet på bildene. Denne infrastrukturen skal gi grunnlaget for en arena for forskning på og uttesting av fremtidens helsetjenester, som oppfyller strenge krav til tjenestekvalitet. Den tekniske plattformen skal gi mulighet for større grad av pasientsentrert systemisk tenkning, fordre utviklingen av nye logistikk- og samarbeidsmodeller for første-, halvannen- og andrelinjenivå og skape økonomiske og medisinske gevinster. 2. Nettbasert kompetanseheving av helsepersonell, pårørende og pasienter: Fosenkommunene skal sammen med Nasjonalt Senter for telemedisin utvikle en egen kompetansehevingsplattform NettOpp Fosen. Prosjektet hadde oppstart i januar -09. Det er ansatt en felles kompetansekoordinator som skal samkjøre alle Fosen-kommunenes kompetanseplaner. Kompetanseheving skjer virtuelt via NettOpp Fosens nettbaserte kursrom, videokonferanseforelesninger i sanntid, virtuelle dedikerte fagnett og lukkede diskusjonsforum. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Også pårørende og pasienter skal delta i egnede kompetansehevingsprosjekter. Videokonferanseutstyr med HD-kvalitet som brukes i NettOpp Fosen skal også brukes til avansert medisinsk veiledning mellom sykehus/dms/-primærhelsetjeneste. 3. Medisinsk utredning og behandling: Telemedisin ved bruk av videokonferanseutstyr med HD-kvalitet muliggjør større grad av kvalitetssikrede virtuelle visitter på grunn av tilgang på svært detaljerte bilder. Videokonferanse kan også brukes som verktøy for beslutningsstøtte i utrednings- og behandlingssituasjoner. En skal også teste ut sensorteknologi som ambulerende tjeneste på Fosen. Utstyret skal kunne bestilles fra Fosen DMS og ut til Fosens respektive legekontor. 4. Teknologibaserte pasienthjem: Ved bruk av digitale visningsskjermer og ulike former for monitorering skal en utvikle en plattform for medisinsk støttefunksjon i pasientens hjem. Løsningen skal spesielt utvikles for kronikere og svingdørspasienter. 5. Forskning: Det er inngått samarbeid med flere relevante forskningsmiljø, som skal drive (følge-)forskning av Prosjekt Digitale Fosen innenfor disse områdene: arkitektur og sikkerhet (infrastruktur og organisasjonsendringer), logistikk, nye medisinske anvendelser, modellutvikling (samhandlings-modeller) og medisinske og driftsmessige gevinster. Økonomi: Samtlige 5 arbeidspakker som inngår i prosjektet Digitale Fosen er iverksatt ved at det er etablert et nettverk av prosjektdeltakere. Dersom prosjektet skal ha framdrift og raskt bli det digitale samhandlings- og kompetansehevingsverktøy vi forventer oss samt bli et viktig eksempel for andre regioner, trenges det ressurser både kompetanse og økonomi. I løpet av en 3-årsperiode anslår vi ressursbehovet til prosjekteier (Fosen Regionråd og Fosen DMS IKS) til å være ca. kr. 5,0 mill. I dette ligger prosjektledelse, koordinering av nettverksdeltakere, utvikling og implementering. Investering i infrastruktur, forskning og lignende må finansieres fra andre kilder.

9 Erfaringene så langt viser at gevinstene med samarbeid er store, og at gjennom en aktivt og dynamisk bruk av teknologi vil det være mulig å redusere avstandsulempene betydelig. Vi mener at våre erfaringer allerede nå er gode eksempler på samhandling i en større region. De prosjektene vi jobber med har et stort potensiale, hvor tilgang til mer ressurser vil bidra til raskere og bedre resultat både for Fosen som region og som eksempel for andre. Viktige momenter: Alle er forpliktet til å skape grunnlag for helse- og omsorgstilbud som har forventet kvalitet for de innbyggere som har behov for tjenestene. Medlemskommunene i Fosen Regionråd samarbeider innenfor mange ulike fagområder, ikke minst innenfor helse og omsorg. Dette er et godt utgangspunkt til å videreutvikle tilbudet samt heve standarden på eksisterende ordninger med det som mål å yte best mulig tjenester til befolkningen i vår region. Samhandlingsreformen forventes å bety en styrking av kommunehelsetjenesten både faglig og ressursmessig. Samarbeid mellom kommuner om tiltak blir nødvendig for å sikre faglig robusthet, kvalitet på tjenestene og for å kunne trekke til seg spisskompetanse. Videre forventes det at reformen vil ha positive effekter for videreutvikling av samhandlingsfokus mellom nivåene i helsetjenesten. Rådmannsgruppens enstemmige forslag til vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd har vedtatt at Fosen DMS er regionens utviklingsaktør i forhold til Samhandlingsreformen, men styret i regionrådet er det organet som skal legge hovedstrategiene for samarbeidet innenfor helse og omsorg på Fosen. 2. Arbeidet med Samhandlingsreformen åpner for nytenking innen helse- og omsorgstjenester. Fosen har som målsetting å ligge i front i dette arbeidet. Våre erfaringer er allerede nå gode eksempler på samhandling i en større region. De prosjektene vi jobber med har et stort potensiale, hvor tilgang til ressurser vil bidra til raskere og bedre resultat både for Fosen som region og som eksempel for andre. Styret oppnevner styreleder Arnfinn Astad, ordfører Einar Strøm og styreleder i Fosen DMS IKS Tor Langvold til å jobbe aktivt mot Helse- og omsorgsdepartementet for at Fosen kan bli pilotregion for de to samarbeidsområdene som er skissert i saksframlegget. Arbeidsutvalgets enstemmige forslag til vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd har vedtatt at Fosen DMS er regionens utviklingsaktør i forhold til Samhandlingsreformen, men styret i regionrådet er det organet som skal legge hovedstrategiene for samarbeidet innenfor helse og omsorg på Fosen. 2. Arbeidet med Samhandlingsreformen åpner for nytenking innen helse- og omsorgstjenester. Fosen har som målsetting å ligge i front i dette arbeidet. Våre erfaringer er allerede nå gode eksempler på samhandling i en større region. De prosjektene vi jobber med har et stort potensiale, hvor tilgang til ressurser vil bidra til raskere og bedre resultat både for Fosen som region og som eksempel for andre. Styret oppnevner styreleder Arnfinn Astad, ordfører Einar Strøm og styreleder i Fosen DMS IKS Tor Langvold til å jobbe aktivt mot Helse- og omsorgsdepartementet for at Fosen kan bli pilotregion for de to samarbeidsområdene som er skissert i saksframlegget. Behandling i møte: Einar Strøm foreslo at det berammes et felles formannskapsmøte i september hvor det settes fokus på Samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter. Målsettingen for møte må være

10 å forme en felles strategi for Fosen til hvordan vi møter/håndterer de utfordringer som blir liggende i reformen. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd har vedtatt at Fosen DMS er regionens utviklingsaktør i forhold til Samhandlingsreformen, men styret i regionrådet er det organet som skal legge hovedstrategiene for samarbeidet innenfor helse og omsorg på Fosen. 2. Arbeidet med Samhandlingsreformen åpner for nytenking innen helse- og omsorgstjenester. Fosen har som målsetting å ligge i front i dette arbeidet. Våre erfaringer er allerede nå gode eksempler på samhandling i en større region. De prosjektene vi jobber med har et stort potensiale, hvor tilgang til ressurser vil bidra til raskere og bedre resultat både for Fosen som region og som eksempel for andre. Styret oppnevner styreleder Arnfinn Astad, ordfører Einar Strøm og styreleder i Fosen DMS IKS Tor Langvold til å jobbe aktivt mot Helse- og omsorgsdepartementet for at Fosen kan bli pilotregion for de to samarbeidsområdene som er skissert i saksframlegget. 3. Det berammes et felles formannskapsmøte onsdag 23. september kl hvor temaet er Samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter. Målsettingen for møte må være å forme en felles strategi for Fosen til hvordan vi møter/håndterer de utfordringer som blir liggende i reformen.