Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom"

Transkript

1 Rapport publisert Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom - et kompetanseutviklingsprogram for og med kommunene i Sør-Troms

2 2

3 Forord Kroken sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms, er et av flere Demensfyrtårn i Norge. Anne-Margrethe Støback var prosjektleder for Demensfyrtårnet i perioden Kirsti Hagen er prosjektleder for Demensfyrtårnet i perioden Prosjektet «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom» er et delprosjekt i Demensfyrtårnet i Troms. I dette delprosjektet, som er gjennomført i Sør- Troms i perioden , har Marit Blekastad vært prosjektleder. USH Troms vil rette en stor takk til henne for samarbeidet og systematisk oppfølging av prosjektet. Videre vil USH Troms takke deltagerkommunene Salangen, Skånland, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord. Ressurspersoner i disse kommunene har fulgt opp prosjektet lokalt og har vist stort engasjement gjennom hele prosjektperioden. Forfatter av denne rapporten er Marit Blekastad. Korrektur og gjennomlesing er foretatt av Kirsti Hagen og Toril Bülow. Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, publiseringsdato, samt at den er utgitt av Utviklingssenter for sykehjem i Troms og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på Utviklingssenter for Sykehjem i Troms 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG INNLEDNING FORSTÅELSE OG MESTRING AV UTFORDRENDE ATFERD BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTPERIODE OG MÅLGRUPPER FORMÅL OG MÅL ORGANISERING OG PLANLEGGING AV PROSJEKTET TILDELING AV STIMULERINGSMIDLER GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET SAMLINGENE ARBEID MELLOM SAMLINGENE DELTAKERNES EVALUERING AV PROSJEKTET MÅLOPPNÅELSE AVSLUTNING OG ANBEFALINGER VIDERE KILDER VEDLEGG 20 VEDLEGG 1: FRAMDRIFTSPLAN 20 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALE 21 VEDLEGG 3: KOMPETANSEPROGRAMMETS INNHOLD: OM Å ARBEIDE MED FORSTÅELSE, KARTLEGGING OG TILNÆRMING 23 VEDLEGG 4: KARTLEGGINGSSKJEMA I ATFERDSREGISTRERING 30 VEDLEGG 5: KARTLEGGINGSSKJEMA II SITUASJONSKARTLEGGING 31 VEDLEGG 6: PROGRAM 1. SAMLING 32 VEDLEGG 7: PROGRAM 2. SAMLING 33 VEDLEGG 8: PROGRAM 3. SAMLING 35 VEDLEGG 9: PROGRAM 4. SAMLING 36 VEDLEGG 10: EVALUERINGSSKJEMA 37 4

5 1.0 Sammendrag Bakgrunn: Tre Utviklingssenter for sykehjem har i perioden vært Demensfyrtårn i Norge og har hatt ulike satsningsområder i forhold til Demensplan Kroken sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms fikk hovedansvaret for Demensfyrtårnet i Tromsø. Ett del-prosjekt i Demensfyrtårnet i Tromsø har vært arbeidet med forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom og/ eller alderspsykiatriske lidelser. Dette prosjektet ble gjennomført i Nord-Troms, Tromsø og Midt-Troms. Sentrale myndigheter besluttet i 2011 at prosjektet Demensfyrtårn skulle videreføres for perioden I ble prosjektet om forståelse og mestring av utfordrende atferd gjennomført i de fem Sør-Tromskommunene Salangen, Skånland, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord. Formål/hensikt: Mål for prosjektet var at helsepersonell i sykehjem og hjemmetjeneste skulle oppnå økt forståelse for og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom, slik at personer med demenssykdom og deres pårørende skal oppleve å bli møtt med verdighet. Prosjektet er et kompetansehevingsprogram som blir tilbudt helsepersonell. Disse skal være ressurspersoner lokalt både under prosjektperioden og etter at prosjektet er avsluttet, og ha ansvar for å formidle erfaringer og metodikk videre til egne kolleger. Gjennomføring: Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, holdningsarbeid / forståelse og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom. Programmet består av tre samlinger, samt mellomarbeid mellom samlingene. To-tre personer ble valt ut fra hver av de deltagende enheter / kommuner; til sammen 15 personer / 6 ressursgrupper deltok. I dette prosjektet ble det gjennomført fire samlinger. Det er foretatt underveis- og sluttevaluering i form av muntlig og skriftlig tilbakemelding fra deltakerne i ressursgruppene. Resultat: Både underveis og i avslutning av prosjektet gir deltakerne tilbakemelding på at de opplever økt mestring i forhold til personer med utfordrende atferd, og at det har blitt mer spennende å jobbe med slike utfordringer. Underveis i prosjektet sier flere av ressurspersonene at de systematisk har tatt i bruk kartleggingsskjemaene når de har pasienter med utfordrende atferd. De benytter dette både som grunnlag for refleksjon i personalgruppa, og som et grunnlag for å videreformidle utfordringer til tilsynslege. Anbefalinger: USH anbefaler at kommunene benytter kompetansen til ressurspersonene videre i systematisk arbeid i forhold til utfordrende atferd hos pasienter med demenssykdom. Det anbefales at kommunen lager rutinebeskrivelser for handtering av utfordrende atferd, legger de to kartleggingsskjemaene inn i elektronisk pasientjournal og sørger for at aktuelle ansatte får opplæring i bruk av disse. Kommunene anbefales å delta i demensnettverket i regi av Fylkesmannen i Troms, gjerne med noen av ressurspersonene som demenskontakt / demenskoordinator. Videreføring: USH skal arbeide for videre kompetanseheving i forhold til personer med utfordrende atferd. Det planlegges et veiledningsseminar for ressurspersoner som har deltatt i de ulike prosjektene i hele Troms i løpet av vinteren 2012/

6 2.0 Innledning Prosjekt Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom er et delprosjekt gjennomført i regi av Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms. Prosjektet har tidligere vært gjennomført både i Nord-Troms, Tromsø og Midt-Troms. Denne prosjektrapporten omhandler prosjektgjennomføringen i Sør-Troms i 2011/12. Prosjektet beskrives fra planleggingsfasen, via gjennomføring og fram til evaluering og tanker om videreføring. Erfaringene fra prosjektet med måloppnåelse beskrives nærmere i kapittel 6 og 7. Kartleggingsskjema, program for samlingene og en beskrivelse av de praktiske øvelsene er vedlagt og kan fritt benyttes av de som ønsker dette. Det anbefales at interesserte i tillegg benytter DVD-en Forståelse og mestring av utfordrende atferd som kan fås ved henvendelse til USH Troms. 3.0 Forståelse og mestring av utfordrende atferd 3.1 Bakgrunn for prosjektet Tre Utviklingssenter for sykehjem har i perioden vært Demensfyrtårn i Norge og har hatt ulike satsningsområder i forhold til Demensplan Kroken sykehjem, USH Troms, fikk hovedansvaret for Demensfyrtårnet i Tromsø. Ett prosjekt i Demensfyrtårnet i Tromsø har vært arbeidet med forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom og/ eller alderspsykiatriske lidelser. Dette er kunnskap som ble etterspurt fra helsepersonell. Sosial- og helsedirektoratet sier i rapport 8/07 Glemsk, men ikke glemt! s. 71 at For å kunne forebygge uønsket atferd hos enkeltindivider kreves det en grundig kartlegging av hva som er årsak til eller utløser angst og aggressiv atferd. Det ble derfor utarbeidet et kompetansehevingsprogram som tok utgangspunkt i tre forhold (vedlegg 3); kartlegging, holdningsarbeid/forståelse og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom. Sentrale myndigheter besluttet i 2011 at prosjektet Demensfyrtårn skulle videreføres for perioden Demensfyrtårnet i Tromsø ble videreført i 2011 med prosjektledelse i regi av USH Troms, og ved at eksterne prosjektmedarbeidere ble knyttet til enkeltprosjekt. Prosjektet om forståelse og mestring av utfordrende atferd er gjennomført i Sør-Troms i 2011/12. 6

7 3.2 Prosjektperiode og målgrupper Prosjektperioden var fra 15. august 2011 til 30. juni Målgruppen har vært ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i Sør-Troms-kommunene Salangen, Skånland, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord som arbeidet med, og ønsket å få økt sin kompetanse i arbeid med personer med demenssykdom. Kommunene Lavangen, Gratangen og Ibestad var også invitert til å delta, men takket nei, da de ikke hadde kapasitet til å delta i prosjekt på dette tidspunktet. Hver deltakerkommune skulle på forhånd velge ut 2-3 personer fra aktuelle sykehjem / enheter før 1. samling. Disse var ressurspersoner som skulle følge prosjektet videre. 3.3 Formål og mål Formål med prosjektet har vært at helsepersonell i deltakerkommunene skulle oppnå økt forståelse for og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom, slik at personer med demenssykdom og deres pårørende skal oppleve å bli møtt med verdighet. Delmål: 1. Den enkelte helsearbeider opplever økt forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. 2. Kommunene har ressurspersoner i miljøene som deler egne holdninger, kunnskaper og ferdigheter med andre ansatte, og bidrar til å vedlikeholde en positiv tilnærming til personer med demenssykdom. 3. Helse- og omsorgtjenestene i deltakerkommunene har en systematisk tilnærming og kompetanse i å håndtere utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. 4. Det etableres demensnettverk i og/eller mellom deltakerkommunene. 4.0 Organisering og planlegging av prosjektet USH Troms inviterte alle kommunene i Sør-Troms til å delta i prosjektet Forståelse og mestring av utfordrende atferd som et kompetansehevingsprogram, og fem kommuner sa ja til å delta. Prosjektet var i utgangspunktet planlagt med tre samlinger à 1 dag inkludert oppstartsamlinga, og med arbeidsoppdrag mellom samlingene. Framdriftsplan for prosjektet vises i vedlegg 1. Underveis ble prosjektet besluttet utvidet med en samling til. Prosjektet er knyttet tett opp til den enkeltes daglige arbeid ved hjelp av vekslingen mellom teori, utprøving i egen praksis og refleksjon både rundt egne og de andre deltakernes 7

8 opplevelse. Før oppstart på kompetanseprogrammet, ble det inngått samarbeidsavtaler (vedlegg 2) med de aktuelle kommunene. Avtalene ble inngått mellom helse- og omsorgslederne i kommunene og leder ved USH, og skulle bidra til å klargjøre rammene rundt prosjektet, samt forplikte kommunene og USH til deltakelse. Ansvarlig leder i kommunene skulle deretter velge ut 2-3 ansatte som skulle være ressurspersoner og delta i resten av prosjektet. Disse skulle også ha ansvar for å formidle erfaringer og metodikk videre til egne kolleger. Totalt deltok 15 ressurspersoner fordelt på 5 kommuner / 6 grupper à 2-3 ressurspersoner i prosjektet. Alle ressurspersonene hadde noe forhåndskunnskap om demenssykdom, og var motivert for å arbeide med å bedre kompetansen i egen enhet knyttet til utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. Utdanningsbakgrunn var enten sykepleier, vernepleier, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Flere hadde videreutdanning, blant annet innen eldreomsorg, men opplysninger om utdanning ble ikke systematisk samlet inn. Erfaringene underveis tilsier at det var viktig å ha med ansatte både med høgskole- og videregående utdanning blant annet for å skape større aksept og forankring i hele ansattgruppa. Ofte opplever ansatte med videregående opplæring at de blir glemt i forbindelse med prosjektarbeid. Samtidig er de svært sentrale i den daglige drifta, og ofte de mest stabile ansatte. Ressurspersoner i 5 av gruppene var ansatte i sykehjem, de fleste på skjermede enheter / forsterket enhet. En ressursgruppe var ansatte i hjemmetjenesten. I de tidligere prosjektene i dette kompetanseprogrammet hadde det bare deltatt ansatte fra institusjon, så at det nå deltok ansatte fra åpen omsorg var spennende. Disse møtte på noen utfordringer i forhold til hva og hvordan de skulle kartlegge utfordrende atferd, siden de ikke hadde mulighet til å observere pasientene hele døgnet på samme måte som ansatte i institusjon. De måtte derfor finne andre kartleggingskriterier. Dette løste de ved å registrere antall utløste alarmer fra pasienten de valgte å kartlegge. 5.0 Tildeling av stimuleringsmidler I forbindelse med oppstartsamlinga ble det bestemt at ressursgruppene skulle få mulighet til å søke om stimuleringsmidler fra USH. Tanken bak dette var todelt; for det første at en økonomisk støtte ville kreve en større grad av bevissthet og struktur rundt selve prosjektgjennomføringen. Det var forventet at hver kommune / ressursgruppe skulle ha sitt 8

9 eget fokus på og delmål for prosjektet. Tildeling av midler forutsetter også en sluttrapport i etterkant. Dette kunne forhåpentligvis bidra til at prosjektet kunne sette varige spor, forankres og implementeres, da leder måtte involveres i en slik søknad. For det andre har tidligere erfaringer vist at ansatte i løpet av arbeidsdagen i liten grad får, - eller tar seg tid til å arbeide med prosjektoppgaver, selv om dette er en av forutsetningene for å delta. Tildeling av prosjektmidler var tenkt å gjøre frikjøp enklere. Det ville da være midler for å leie inn vikar, ikke bare for å delta på selve samlingene, men også for å kunne jobbe med prosjektet og annet faglig påfyll underveis. 6.0 Gjennomføring av prosjektet 6.1 Samlingene Oppstartsamlinga (1. samling) var beregnet på alle interesserte som jobber innen geriatrien / demensomsorgen i de involverte Sør-Troms kommunene. Her deltok totalt 49 personer, av disse var 20 ressurspersoner / 8 ressursgrupper. Ressurspersonene måtte være deltagere på den første samlingen. Lederne på enhetene som skulle gjennomføre prosjektet ble også spesielt invitert til 1. samling. I tillegg kunne andre interesserte som ønsket mer kjennskap til tema og prosjektet delta på denne samlinga. De andre samlingene og mellomarbeidet var forbeholdt ressurspersonene, og 15 ressurspersoner deltok i hele prosjektet. 1. samling ble gjennomført 17. november 2011, og var lagt til Harstad. Tema på denne samlinga var; hva menes med utfordrende atferd, hva ser vi og gjør vi, etikk, forståelse for og holdninger til personer med demenssykdom, og kartlegging av utfordrende atferd. For å kartlegge utfordrende atferd, fikk ressurspersonene presentert skjema 1 Atferds kartlegging (vedlegg 4) som de skulle benytte i tiden fram til neste samling. 2 av de 8 påmeldte ressursgruppene valgte å trekke seg etter 1. samling. Årsaken var at de ikke hadde vært forberedt på at prosjektet gikk over så lang tid og krevde en stor grad av egeninnsats blant annet i form av kartleggingsarbeid mellom samlingene. 2. samling ble gjennomført 25. januar 2012 i Skånland. Bakgrunnen for valg av samlingssted var at de samme deltakerne skulle slippe å kjøre lengst til alle samlingene, og sted ble bestemt i samråd med deltakerne på 1. samling. På denne samlinga deltok ressurspersonene i de 6 ressursgruppene fra Salangen, Skånland, Bjarkøy, Harstad og 2 grupper fra Kvæfjord. 9

10 Deltakerne presenterte resultatene av kartlegging av utfordrende atferd hos en pasient fra egen arbeidshverdag. Alle deltakerne fikk utdelt kopier av de andre gruppenes utfylte Atferds registreringsskjema. Engasjementet var stort i diskusjonen rundt hvordan man tenker om disse situasjonene, samt vurdering av etiske, praktiske og juridiske forhold ved utfordrende atferd i praksis. Det var også fokus på undervisning i praksis, og praktisk tilnærming til pasienten når atferden blir utfordrende. 3. samling 7. mars 2012 var lagt til Harstad. Innhold på denne samlinga var utveksling av erfaringer fra utprøving i egen praksis; analyse av utfordrende situasjoner og hvilke endringer og utfordringer ressurspersonene møtte i hverdagen. Hvordan de kunne arbeide videre, var også tema. Også her hadde alle ressursgruppene forberedt presentasjoner i forhold til sine erfaringer med kartleggingsskjema 2 Situasjonskartlegging (vedlegg 5) som de delte med de andre. I løpet av prosjektperioden kom det fram at tiden for gjennomføring av prosjektet ble knapp, blant annet fordi det var ønske om øvelser i å veilede andre. Videre ble det brukt mer tid enn planlagt i forhold til søknad av stimuleringsmidler og rapportskriving. Det ble derfor i samråd med deltakerne bestemt å legge inn ei 4. samling med fokus på kollegabasert veiledning og rapportering i forhold til stimuleringsmidlene. 4. samling ble også lagt til Harstad 30. mai Dessverre ble denne noe amputert, da foreleser i kollegabasert veiledning ble tatt ut i streik. 6.2 Arbeid mellom samlingene Mellom 1. og 2. samling arbeidet ressurspersonene med å kartlegge utfordrende atferd i egen praksis ved hjelp av kartleggingsskjemaet 1 Atferds kartlegging, (vedlegg 4) over en periode på 2 uker. Prosjektleder hadde systematisk kontakt på e-post og/eller telefon med alle grupper underveis for å følge opp framdrift og drøfte eventuelle problemer. Noen deltakere hadde behov for noe bistand for å lage presentasjonene til neste samling, mens andre hadde erfaring med slike framlegg fra tidligere og taklet dette selv. Mellom 2. og 3. samling skulle ressurspersonene sammen med arbeidskolleger prøve ut kunnskapene fra samlingene i egen praksis, observere og registrere utfordrende situasjoner. De skulle også videreformidle egne kunnskaper om kartlegging, holdninger, forståelse og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom til andre kolleger i denne 10

11 perioden, samt reflektere rundt ulike løsninger. Kartleggingsskjema 2 Situasjonskartlegging (vedlegg 5) skulle benyttes underveis i praksis, og som grunnlag for framlegg på 3. samling. 7.0 Deltakernes evaluering av prosjektet Det er foretatt underveis- og sluttevaluering i form av muntlig og skriftlig tilbakemelding fra deltakerne i ressursgruppene, (vedlegg 10 evalueringsskjema). 11 av de 15 ressurspersonene har levert inn evalueringsskjema. I ettertid ga en gruppe med 3 ressurspersoner tilbakemelding på at de hadde fylt ut evalueringsskjema sammen, men siden dette ble gjort anonymt, vites ikke hvilket skjema som representerte tre. Spørsmålene i evalueringsskjemaet gjengis fortløpende med et utvalg av noen sentrale svar som viser hovedinnholdet i tilbakemeldingene. Deltakerne ble spurt om sine erfaringer i forhold til forberedelse og informasjon i forkant av prosjektet (invitasjon til deltakelse, formål med prosjektet). Invitasjon om deltakelse i prosjektet ble sendt ledere for helse- og omsorgstjenestene i de 8 Sør-Troms-kommunene på e-post og brev. I etterkant ble leder kontaktet telefonisk av prosjektleder for nærmere informasjon og avklaring i forhold til prosjektdeltakelse. Samarbeidsavtalene ble inngått med interesserte kommuner, og leder ble bedt om å utpeke aktuelle ressurspersoner i god tid før 1. samling og videreformidle informasjon til disse. Ressurspersonenes kjennskap til prosjektet var dermed avhengig av hvordan informasjonen ble videreformidlet i hver enkelt kommune. Svarene er spredt fra de som visste svært lite om prosjektet, til de som hadde sett oppslag på jobb, blitt kontaktet av leder direkte eller på e-post og hadde fått god informasjon og kjente til samarbeidsavtalene. For å sikre aktivt engasjement fra deltakerne i senere prosjekt, bør det vurderes å be om å få tilsendt navn på alle ressurspersoner før 1. samling for å kunne sende ut videre informasjon direkte til disse. At to av ressursgruppene valgte å trekke seg før 2. samling, viser at slik informasjon er viktig i forkant. Samtidig kan en for stor informasjonsmengde virke avskrekkende på noen ressurspersoner. Selv om noen av deltakerne hadde lite kjennskap til prosjektet, ga de ikke uttrykk for misnøye med dette. 11

12 På 1. samling deltok interesserte fra deltakerkommunene, og spesielt lederne til de aktuelle ressursgruppedeltakere ble oppfordret til å delta for å forankre prosjektet best mulig på arbeidsplassene. Et eksempel på at dette er viktig, bekrefter følgende utsagn: Dette var ei bra samling. Positivt at mange fra sykehjemmet fikk delta på denne. Mener at det var en av suksessfaktorene for prosjektet. Denne dagen hadde et omfattende program, og noen påpekte at det kanskje ble litt for mye om for mange tema. Andre var godt tilfreds med godt faglig påfyll og nyttig informasjon. Samlinga skulle også være en motivasjonsfaktor for videre arbeid, noe flere bekrefter at den var. Dette vil jeg jobbe videre med var utsagn fra en av deltakerne. Mellom 1. og 2. samling skulle ressursgruppene velge ut en pasient med en, eller maks to typer utfordrende atferd, som de skulle kartlegge. Kartleggingen skulle strekke seg over 14 dager. For å få en grundig kartlegging, var det helt nødvendig at hele personalgruppa deltok. Dette forutsatte at ressurspersonene både informerte og motiverte personalgruppa til å delta. Ressurspersonene opplevde denne kartleggingen som lærerik og nyttig. Dette ble en a-haopplevelse. Utrolig effektiv dokumentasjon er en av kommentarene. De fleste opplevde også positiv tilbakemelding fra sine kolleger, men det var også eksempel på kolleger som var negative til slike kartleggingsskjema. Det ble stilt krav om at alle grupper skulle lage en powerpoint-presentasjon med en kort, anonymisert presentasjon av pasient, og et resyme av problemstilling. Kartleggingsskjema skulle skannes eller kopieres opp i forkant slik at de andre deltakerne kunne se og ta del i diskusjonen under framleggingen. Telefonisk oppfølging og oppfølging på e-post, med mulighet for å be om råd og hjelp fra prosjektleder underveis, ble opplevd som positivt. Det viste seg også å være nødvendig med en påminnelse rett over juleferien siden perioden for mellomoppgaven var så lang at mange glemte av at neste samling nærmet seg. På 2. samling var hovedfokus presentasjon av kartleggingsarbeidet og praktiske øvelser. Alle gruppene stilte forberedt og med en presentasjon som var en god støtte for muntlig framlegg, og videre en start på den avsluttende rapporten. Ei økt var avsatt til praktiske øvelser. Deltakerne var bedt om å ta med klær som tålte tøff handtering. Øvelsene som ble gjennomgått beskrives i vedlegg 4. Det ble utvist stort engasjement fra deltakerne under 12

13 framleggene, og tilbakemeldingene viser at deltakerne satte pris på å høre om andres erfaringer; Positivt å få ta del i andres erfaringer, og legge fram vårt og få tilbakemeldinger. Noen hadde gruet seg for framlegget på forhånd, og opplevde det som en stor seier at de greide å stå fram i plenum. Det er viktig at kurslederne er bevisst på at mange av deltagerne ikke er rutinerte i slike settinger, og stiller for høye krav. Var nervøs før framlegginga, men det gikk jo over all forventning. De praktiske øvelsene ble også vurdert som lærerike. Veldig bra med alle praktiske øvelsene Å kjenne på egen kropp hvordan det føles når noen kommer for nær, eller å bli holdt fast, og så kjenne både hvordan dette oppleves både i rollen som pleier og pasient, har oftere sterkere effekt enn om man bare får det presentert i et foredrag. Arbeidsoppgaven mellom 2. og 3. samling var å kartlegge og registrere mulige årsakssammenhenger når uro oppstod, og beskrive ulike tiltak som ble prøvd ut (Vedlegg 5). Hva skjedde før situasjonen oppsto? Hvordan ble situasjonen løst? Ei ressursgruppe beskrev en nyankommet pasient som flere av personalet begynte å bli negativt innstilt til, og der registreringa bidro til endret forståelse av pasientens atferd: Spennende prosess. Flytta fokus til ny pasient, og det ble positivt for personalgruppa, for å få nye ideer. Andre opplevde at problemet ikke var riktig så stort som de hadde opplevelse av på forhånd: Uro og/ eller avvik var ikke så galt som vi først trodde når vi fikk det ned på skjemaene. I mellomperioden skulle ressurspersonene også formidle egen kunnskap og erfaringer til de andre på arbeidsstedet. De ga følgende evaluering om dette: Veldig greit, arbeidskollegaer som var positiv og deltok i registrering, Mellomarbeidet var med på å engasjere de andre i avd. Undervisninga vi hadde på avdelinga ble veldig godt tatt imot. og Alle vi har vist og demonstrert skjemaet for, ser hvilket fantastisk verktøy det er. Og at vi har hatt internundervisning. På 3. samling skulle deltakerne presentere og analysere kartleggingsfunnene, og hvordan formidling til kolleger hadde fungert. I tillegg var tema spesialisthelsetjenestens rolle, kommunikasjon med personer med demenssykdom, samt praktiske øvelser. Det er gode tilbakemeldinger: Også denne samlinga var bra. Nyttig med praktiske øvelser., Interessant å høre andres erfaringer underveis. og Flott m/ trening på praktiske øvelser. At spesialisthelsetjenesten også presenterte sitt arbeidsfelt, ble godt mottatt; Veldig god 13

14 informasjon fra spesialisthelsetjenesten, innertier å trekke dem inn. I tillegg var rammene rundt samlinga flott, med kurslokale i en ombygd fjøs på en gammel gård; Røkenes gård med sin fantastiske mat, måtte jo bare bli ei flott samling. Evalueringen kunne med fordel hatt mer fokus på erfaringene deltakerne hadde med å skulle formidle egen kunnskap til sine kolleger. Dette var noe alle var opptatt av og opplevde som en utfordring. Noen av evalueringene sier også noe om egne erfaringer i forhold til å undervise egne kolleger; Det gikk veldig bra. Positive tilbakemeldinger fra arbeidskolleger. De ønsket mer. og Undervisning på avdelingsmøte. Personalet var veldig engasjert. 4. samling var ikke planlagt i utgangspunktet, men ble lagt inn underveis i prosjektet, både fordi det ble for knapp tid til fokus på rapportering og da deltakerne hadde et sterkt ønske om å få mer teori og øvelser i forhold til kollegabasert veiledning. De opplevde det som utfordrende å skulle formidle egne erfaringer og motivere de andre ansatte til å delta i kartlegging og innsamling av data i forbindelse med arbeidsoppgavene i mellomperiodene. Skuffelsen var derfor stor da denne bolken måtte utgå på grunn av at foreleser ble tatt ut i streik. Ei fin samling, nyttig å møte de andre deltakerne igjen. Men ønsker veldig kollegabasert veiledning!, Veldig synd at dette ikke ble. Et stort ønske om å få dette senere. Samlinga ble derfor i stor grad en oppsummering og en start på rapportskrivinga i forhold til de lokale prosjektene og med mulighet for veiledning på selve skriveprosessen. Flere valgte å se positivt på dette: Trivelig avslutning på prosjektet. Ble noe mer klart om hva rapporten skal inneholde osv., Det var flott å få tid til litt veiledning på selve rapportskrivinga. og Interessant å høre hvordan det har gått med de andre gruppene. Med hensyn til informasjon og organisering underveis i prosjektet, vil det alltid være en utfordring med informasjonsutveksling i et prosjekt som skal gjennomføres både på tvers av kommunegrenser, med store geografiske avstander og der både deltakere og prosjektleder er i annen jobb og deltar i prosjektet på toppen av annet arbeid. Alle ressurspersonene oppga telefonnummer (de fleste private mobilnummer), og alle unntatt en person hadde e-postadresse på jobb eller privat. All informasjon ble sendt på e-post, og SMS/ telefon ble brukt innimellom for å holde kontakt mellom prosjektleder og ressursgruppene. I tillegg ble det avtalt at prosjektleder hadde ringerunder med oppfølging og veiledning i forbindelse med arbeidsoppgavene. Oppfølging underveis blir vektlagt; Veldig bra `guiding`/ oppfølging gjennom prosjektperioden. Teoriene som er presentert passer og peiker veien videre i utvikling/ praktisk tilnærming og forståelse av utfordrende atferd. I noen tilfelle hadde 14

15 prosjektleder og ressurspersonene også direkte kontakt der dette var mest praktisk. Det ser ut til at denne måten å organisere kommunikasjonen på har fungert tilfredsstillende; God kommunikasjon, informasjon har fungert bra, Veldig oversiktlig og god informasjon underveis på mail. og God informasjon og godt organisert. Erfaringene fra bruken av stimuleringsmidlene var noe blandet, selv om alle var svært tilfreds med å ha fått midler. De fleste av deltakerne har organisert seg slik at de har kunnet arbeide med prosjektet utenom samlingene, mye på grunn av stimuleringstilskuddet. Veldig fint at vi fikk midler til gjennomføring av dette., Vi var svært glad for å få tildelt midler. Uten de midlene har vi neppe fått deltatt pga svært dårlig økonomi i kommunen vår. Bra at vi kan ha litt frihet til å kunne jobbe med dette. I noen kommuner gikk nok søknadsprosessen for fort, og samarbeid mellom ressurspersonene og leder var kanskje ikke godt nok, noe som førte til litt frustrasjon; Noe utydelig. Hvem som skal ha ansvar for pengebruken. Veldig merkelig at det ble søkt om midler fra overordnet uten samarbeid med de som faktisk var med i prosjektet. For USH var det også viktig å få tilbakemelding på om slike prosjekt oppleves som en god metode for å skape læring på eget arbeidssted. I noen sammenhenger kan man høre utsagn som at prosjekt er bare masse ekstra arbeid som vi får lite og ingenting igjen for. Tilbakemeldingene fra dette prosjektet var at alle var svært positive til prosjekt som metode for å fremme læring på egen arbeidsplass. Veldig utviklende, Vi trenger slike `puff`` og få faglig `input`., Prosjektet gjør emner mer `spennende` og man kan samarbeide med andre kolleger og evt arbeidsplasser/ kommuner., Veldig bra måte å skape læring på eget arbeidssted. Det når mange flere ansatte enn `bare` de som er på `kurs`. Veldig flott med slike prosjekt. Lettere å lære/ vise kollegaene hva vi har lært og hvorfor. og Setter varige spor, man tar med seg videre, og det går ikke så fort i glemmeboka, som etter 1-dagerskurs. Det kommer ikke eksplisitt fram, men at prosjektet går over tid, vekslingen mellom teori og arbeidsoppgaver knyttet til eget arbeidssted, og at alle ansatte involveres, er faktorer som tillegges vekt i forhold til at dette prosjektet må sies å ha lyktes godt. Flere av deltakerne avsluttet den skriftlige evalueringen med å takke for at de hadde fått delta i prosjektet; Veldig fornøyd med hele opplegget! Tusen takk!. Noen hadde fokus på læring på tvers av kommunegrensene; Det var alltid lærerikt å få høre hvordan andre grupper har det i sin kommune, og sine arbeidsplasser. Og noen ønsker seg flere slike prosjekt; Trist at 15

16 det hele er over. Vil være med på mer. Vi blir med til neste år.. Kunne ikke vært med på et mer fantastisk prosjekt! All æra til dere. 8.0 Måloppnåelse Både underveis og i avslutning av prosjektet gir deltakerne tilbakemelding på at de opplever økt mestring i forhold til personer med utfordrende atferd, og at det har blitt mer spennende å jobbe med slike utfordringer. De har også gått inn i rollene som ressurspersoner i den tiden prosjektet har vart. Slik er både delmål 1: Den enkelte helsearbeider opplever økt forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom og delmål 2: Kommunene har ressurspersoner i miljøene som deler egne holdninger, kunnskaper og ferdigheter med andre ansatte, og bidrar til å vedlikeholde en positiv tilnærming til personer med demenssykdom nådd. Det er viktig at ressurspersonene både fortsetter å ha fokus på forståelse og mestring av utfordrende atferd, og bidrar til å innarbeide en kultur for at hele personalgruppa sammen har fokus på kartlegging og refleksjon videre framover. At flere sammen reflekterer over resultatene av kartlegging, bidrar til at man kan se nye muligheter. Underveis i prosjektet sier flere av ressurspersonene at de systematisk har tatt i bruk kartleggingsskjemaene når de har pasienter med utfordrende atferd. De benytter dette både som grunnlag for refleksjon i personalgruppa og som et grunnlag for å videreformidle utfordringer når tilsynslege skal komme. Delmål 3 er at Helse- og omsorgtjenestene i deltakerkommunene har en systematisk tilnærming og kompetanse i å håndtere utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. USH Troms anbefaler at dette arbeidet fortsetter og innarbeides i kommunene i form av systematisk opplæring og refleksjon. Det anbefales også å benytte for eksempel DVD-ene Forståelse og mestring, Gyldne øyeblikk, Hjelp meg å huske for å skape diskusjon og engasjement hos de ansatte. De praktiske øvelsene som beskrives i vedlegg 4 er godt egnet som et utgangspunkt for eksempel på et personalmøte. For å oppnå at ny kunnskap hos enkeltpersoner også forankres i hele organisasjonen, er det viktig at kommunen tar en gjennomgang og vurdering av sine rutiner i forhold til arbeid med personer med demenssykdom og utfordrende atferd. I løpet av prosjektperioden har det vært diskutert hvordan dette kan forankres i organisasjonen. Det er viktig både å ivareta den enkelte ansatte og å sørge for opplæring av nye ansatte, samt ha fokus på jevnlig gjennomgang. En kultur for 16

17 å diskutere og prøve å forstå når atferden blir utfordrende, er viktig. Det anbefales derfor at kommunene utarbeider rutiner for dette arbeidet. Bruk av kartleggingsskjemaene kan bidra til et mer systematisk arbeid. For å ta disse i bruk, er det aktuelt å legge disse tilgjengelig i kommunens elektroniske pasientjournaler. Alle deltakerkommunene i prosjektet benytter Profil, og USH anbefaler at de to kartleggingsskjemaene legges i pasientjournalen/ plan og rapport under fanen Skjema. Her kan de enkelt hentes fram av alle ansatte med tilgang til Plan og rapport. Delmål 4 er at Det etableres demensnettverk i og/eller mellom deltakerkommunene. Å etablere faglige nettverk mellom flere kommuner, har vist seg å være en utfordring også i tidligere prosjekt dersom det ikke avsettes ressurser og ansvarlige som skal arbeide videre med dette. Det var derfor med tilfredshet kommunene i Troms mottok invitasjon fra Fylkesmannen i Troms om nettverkssamling for demenskoordinatorer i Troms-kommunene i mars På denne samlingen deltok også representanter fra en del av kommunene som deltok i prosjektet Forståelse og mestring av utfordrende atferd, men representantene var ikke nødvendigvis de samme som er ressurspersoner i vårt prosjekt, og ikke alle av våre ressurspersoner kjente til demensnettverket. Fylkesmannen opplyser at det er tenkt 2 samlinger årlig i tiden fram mot 2015, i henhold til målene i Demensplan Deltakerne i prosjektet har fått informasjon om demensnettverkssamlingene på 4. samling, og ble anbefalt å sjekke ut hvem som deltar fra deres kommune. Det er ikke alle kommuner som har demenskoordinator, og andre representanter fra kommunens helse- og omsorgstjeneste har da representert kommunen. Ressurspersonene fra prosjektet vil kunne være gode representanter her. USH Troms er invitert av Fylkesmannen i Troms til et videre samarbeid om etablering av demensnettverk i og/eller mellom kommuner. 17

18 9.0 Avslutning og anbefalinger videre Avslutningsvis har vi valgt å oppsummere ulike forslag til tiltak som er kommet fram underveis i prosjektet. USH anbefaler at kommunene: - Benytter kompetansen til ressurspersonene videre i systematisk arbeid i forhold til utfordrende atferd hos pasienter med demenssykdom - Lager rutinebeskrivelser for handtering av utfordrende atferd - Legger de to kartleggingsskjemaene inn i elektronisk pasientjournal og sørger for at aktuelle ansatte får opplæring i bruk av disse - Deltar i demensnettverket i regi av fylkesmannen i Troms, gjerne med noen av ressurspersonene som demenskontakt/ demenskoordinator USH vil: - Arbeide for videre kompetanseheving i forhold til personer med utfordrende atferd - Planlegge et veiledningsseminar for ressurspersoner som har deltatt på de ulike prosjektene i hele Troms i løpet av høsten 2012 / våren

19 10.0 Kilder Litteraturliste: 1. A.M. Rokstad: «Jeg vil ikke bli behandlet som en unge» (2006) 2. A.M. Rokstad, K.L. Smeby: Utfordrende atferd. I: Personer med demens. Møte og Samhandling (2008) 3. A.M. Rokstad: «Kommunikasjon på kollisjonskurs» (2005) 4. R. Krüger (red): Det går an! Muligheter i miljøterapi (2007) 5. T. Eide og E. Aadland: Etikkhåndboka - for kommunens helse- og omsorgstjenester (2008) 6. Demensomsorgens ABC perm I og II Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 7. Glemsk, men ikke glemt! Sosial- og helsedirektoratet 2007 (IS-1486) Andre kilder: 1. DVD Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens Undervisningssykehjemmet i Troms/ Helsedirektoratet (2010) 2. DVD Hjelp meg å huske. Minnealbum for personer med demens Undervisningssykehjemmet i Troms (2010) 3. DVD Gylne øyeblikk» - en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen Geria (2011) 19

20 11.0 Vedlegg Vedlegg 1: Framdriftsplan Prosjekt Forståelse og mestring. 1= Oppstart med planlegging av prosjektet 2= Avtaler inngås med deltakerkommunene 3= Kommunen peker ut ressurspersoner 4= 1. samling 5= Mellomarbeid; arbeid med egne kartleggingsskjema mellom samling 1 og 2 6= 2. samling 7= Mellomarbeid; arbeid med utprøving av tiltak mellom samling 2 og 3 8= 3. samling 9= Rapportering og dokumentering 10 = Avslutning av prosjekt Planlegging Gjennomføring Ferdigstille/sluttføre/etterar beid X= en gitt dato Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Nr Oppstart av prosjektet 2 Avtaler inngått med kommunene X 3 Valg av ressurspersoner X 4 1. samling x x x 5 Mellomarbeid kartlegging X 6 2.samling x x x 7 Mellomarbeid utprøving av tiltak X 8 3.samling 9 Rapportering og dokumentering Avslutning av prosjekt 4. samling ble planlagt inn i etterkant, men påvirket ikke resten av framdriftsplanen. 20

21 Vedlegg 2: Samarbeidsavtale SAMARBEIDSAVTALE mellom kommune og Utviklingssenter for sykehjem i Troms (USH Troms) - et kompetanseutviklingsprogram for og med kommunene i Sør-Troms 1. Bakgrunn for samarbeidet Kroken sykehjem, USH i Troms er ett av tre utviklingssentre i Norge som i perioden har vært Demensfyrtårn. Disse utviklingssentrene har hatt et særskilt ansvar for fag- og kompetanseutvikling innenfor demensomsorgen i henhold til satsningsområdene i Demensplan Ett prosjekt i Demensfyrtårnet i Tromsø har vært arbeidet med forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom og/eller alderspsykiatriske lidelser. Dette var utfordringer som ble etterspurt fra helsepersonell. Det ble derfor utarbeidet et kompetansehevingsprogram som tok utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, holdningsarbeid og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom. Demensfyrtårnet er videreført i 2011 med prosjektledelse i regi av USH Troms. Kompetansehevingsprogrammet om forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom er ikke gjennomført i Sør-Troms tidligere, og tilbys derfor Sør-Tromskommunene i høsten 2011 og våren Varighet Prosjektperioden Målgrupper Ansatte i sykehjem, hjemmetjeneste og annet helsepersonell i Sør-Troms-kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Skånland, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord 4. Mål for samarbeidet Formål med prosjektet er økt forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom for helsepersonell i deltakerkommunene, slik at personer med demenssykdom og deres pårørende opplever å bli møtt med verdighet. Delmål: 1. Den enkelte helsearbeider opplever økt forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. 2. Kommunene har ressurspersoner i miljøene som deler egne holdninger, kunnskaper og ferdigheter med andre ansatte, og bidrar til å vedlikeholde en positiv tilnærming til personer med demenssykdom. 21

22 3. Helse- og omsorgtjenestene i deltakerkommunene har en systematisk tilnærming og kompetanse i å håndtere utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. 4. Det etableres demensnettverk i og/eller mellom kommuner. 5. Innhold Jfr eget oversiktsprogram for prosjektet,- se prosjektskisse. 6. Organisering Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Prosjektet består av tre fysiske dagssamlinger med mellomarbeid. Prosjektet er knyttet svært tett opp til den enkeltes daglige arbeid og utfordringer ved hjelp av veksling mellom teori, utprøving i praksis og refleksjon. I forkant av 1. samling skal kommunene ha plukket ut personer som skal være ressurspersoner videre framover i arbeidet med utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. Det må være minimum 2 ressurspersoner fra hvert sykehjem /enhet. Disse må ha mulighet til å samarbeide videre i prosjektet. Ressurspersonene bør ha noe forhåndskunnskap om demenssykdom, og være motivert for å arbeide med å bedre kompetansen i egen enhet knyttet til utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. Ressurspersonene skal også ha vært deltakere på den første samlingen. 1. Første samling er beregnet på flest mulig av helsepersonell som jobber innen demensomsorgen, eller som har spesiell interesse for dette feltet. Her er tema utfordrende atferd, forståelse for denne og hvordan slik atferd kan kartlegges. 2. Mellom 1. og 2. samling arbeider de av deltakerne som er valgt ut som ressurspersoner med kartlegging av utfordrende atferd i egen praksis. 3. Andre samling består av ressurspersonene som kommunene har valgt ut blant deltakerne på første samling. 4. Mellom 2. og 3. samling skal ressurspersonene prøve ut tiltakene i praksis. Ressurspersonene arbeider videre ut ifra kartlegginga som er gjort etter første samling. 5. På tredje samling presenterer ressurspersonene erfaringer fra egen praksis. 7. Økonomi og ressurser Kommunen bidrar med ressurser slik at deltakere og de lokale ressurspersonene kan frikjøpes for deltakelse på samlingene og utføring av mellomarbeidet. USH Troms dekker kostnadnadene med å arrangere samlingene, og tilsetter prosjektleder som skal være et bindeledd mellom kommunene i prosjektperioden, Sted/dato Part: kommune HO-leder Sted/dato Part: Utviklingssenter for sykehjem Troms FoU-leder USH Troms 22

23 Vedlegg 3: Kompetanseprogrammets innhold Om å arbeide med forståelse, kartlegging og tilnærming Anne-Margrethe Støback august 2010 Demensfyrtårnet v/undervisningssykehjemmet i Troms, Kroken sykehjem Revidert juli 2012: Kirsti Hagen, Marit Blekastad og Hege Elstad, Demensfyrtårnet v / Utviklingssenter for sykehjem i Troms, Kroken sykehjem Kompetanseprogrammet bygger på tre punkter som skal bidra til handlingsberedskap når atferden er utfordrende hos personer med demens: 1. Forståelse vår tenkning/holdninger 2. Kartlegging som gir økt kunnskap i kombinasjon med refleksjon 3. Fysisk og verbal tilnærming handling ut fra økt kunnskap Kunnskaper om alle disse tre elementene er viktig i arbeidet med en endret atferd hos personen i en demensutvikling. Vi kan si at alle elementene har like stor betydning i arbeidet. Men for å gjøre en god kartlegging, og for at tilnærmingen skal være til beste for personen med demens må forståelsen komme i første rekke. Forståelse Kartlegging Tilnærming Hvordan vi forstår personen med demens gjør noe med våre holdninger. Holdningene våre er av betydning for hva vi ser når vi skal kartlegge atferd, og hvordan vi nærmer oss personen i ord og handling når utfordrende situasjoner oppstå 1. Om forståelse: Hvis omgivelsene i utgangspunktet kan vurdere atferden som en måte å uttrykke seg på, vil en være mer åpen for, og villig til å forstå pasienten. På denne måten kan en i utgangspunktet uforståelig atferd få mening. Arbeidet med holdninger og forståelse er et arbeid som må ligge til grunn for alt arbeid i omsorgen for personer med demens. Dette vil aldri kunne avsluttes. Men det er også viktig at ingen har rettighetene til de gode holdninger. Å bli sliten, oppgitt og lei i dette arbeidet er helt forståelig. Også hos personalet kan sinne, og dermed negative tanker om personen med 23

24 demens oppleves. Derfor må refleksjonene samtalene rundt opplevelsen av en utfordrende atferd alltid være tilstede i personalgruppen. Om den utfordrende atferden ikke blir reflektert over, vil faren være stor for at makt, direkte eller indirekte, blir brukt uten at tillitsskapende tiltak er vurdert og reflektert over. Derfor må forståelsen og kunnskapene om demensutvikling, og om den enkelte person, være grunnlaget for handlingsberedskap hos helsepersonell som arbeider med personer med demens. Hva opplever vi som personell som utfordrende atferd: Personer som: Vandrer urolig og oppkavet Roper Banner Slår Griser Roter Oppe om natta Evt. Sinne / Ute av kontroll Stellevegring Vil ikke slippe hjelpere inn Gråt Angst Tilbaketrekning Redd toalettet Vil ikke spise Dette er utfordrende atferd for personalet fordi: Det er vanskelige tilfeller, de gjør ikke som vi vil. Vi mangler ofte handlingsberedskap Annerledes atferd, passer ikke inn i vårt normalitetsbegrep. Utfordrer våre holdninger. Krever noe av oss som kan være vanskelig å forstå. Det er også utfordrende for personen med demens: Vi må regne med, og har sett, at denne type atferd er slitsom også for pasienten, personen som står midt oppi situasjonen Urolig atferd har alltid en foranledning om vi ser den eller ikke. De kjemper for sitt liv og sin verdighet. Atferden kan oppstå i forbindelse med at det stilles krav, eller at grensen til det private krysses. Utfordrende for pårørende: Det er situasjoner som gir sorg, flauhet, sinne 24

25 2. Om kartlegging Når atferden hos personer med demens endrer seg og utfordrende situasjoner oppstår er kartlegging viktig. Best mulig forståelse for personen med demens sin situasjon kan blant annet oppnås gjennom kartlegging av atferd. I arbeidet med systematisk og målrettede observasjoner og nedtegning av atferd- og situasjonskartlegging anbefales to enkle skjema: Skjema I: Atferdsskjema Vi skal kartlegge mengde av adferd: Type atferd Varighet av atferd Tidspunkt på døgnet Maksimalt to typer adferdsregistreringer per skjema gir best oversikt Skjema II: Situasjonskartlegging Vi skal kartlegge hendelser/ situasjoner, mulige årsaker og løsninger: I hvilke situasjoner; hva skjedde før og hva etter Hvem eller hva er atferden rettet mot Hvor oppsto atferden Dato Situasjonsbeskrivelse. Hva skjedde Hva skjedde i forkant. Hva vet vi om forholdene før situasjonen oppsto. Hvordan ble situasjonen løst 25

26 Kan vi finne et mønster og en utløsende årsak til den for oss utfordrende atferden har vi også en mulighet for forebygging i vanskelige situasjoner. Kartlegging er en metode for observasjoner for å hjelpe pasienten ved refleksjon / diskusjon i personalgruppen. Refleksjon i etterkant av kartleggingen i planlagte organiserte møter, blir en viktig videreføring av kartleggingsdataene. Dette for å få en mest mulig lik handlingsberedskap i personalgruppen til hjelp for pasienten. Rapportmøter Gruppemøter Veiledningsmøter Eksempel: Peder Hansen Dato Faktaregistrering Hva viste registreringen. Helt konkrete opplysninger - hva ser vi. Ingen synsing, meninger eller opplevelser. Kun det som helt konkrete vises ut fra kartleggingsskjema. Definisjon av atferd. Tidspunkt for atferd, fra til. Tanker, tolkning, forståelse 1. Den enkelte av personalet får komme med sine opplevelser. Negative tanker og oppgitthet. Redsel, avmakt, sinne osv. 2. Deretter over til hvordan vi kan forstå denne atferden 3. Hvilke slutninger kan vi trekke ut av det vi ser i kartleggingen. Tiltak - Hva kan gjøres? - Rutiner og praktisk tilnærming til den enkelte pas. - Verbal kommunikasjon - Fysisk tilnærming - Andre praktiske tiltak som fremgangsmåte i stellet, tilrettelegging av spisesituasjon o.l skal nedtegnes når personalgruppen er enig om tiltak. Nedfelle en kortfattet tiltaksplan for arbeidet med denne pasienten 26

27 3. Fysisk og verbal tilnærming Målet må være å hjelpe den gamle til en best mulig hverdag vurdert ut fra hans/ hennes situasjon, og å skape en arbeidssituasjon hvor personalet mestrer og opplever tilfredshet med sine tiltak. Noen stikkord i møte med pasienten: ikke gå på rødt - husk det personlige rom ikke bruk gripetak bruk en fast men kjærlig hånd positiv kontakt den verbale kontakt skal være støttende og trøstende bruk navn ditt og pasienten ikke vær for snar uventet og skremmende atferd fra personalet kan være årsak til slag eller spark For at personalet skal oppleve seg forberedt og dermed trygg i situasjoner som er utfordrende må personalgruppen sette av tid; korte ukentlige møter til å trene på: - det personlige rom (ikke gå på rødt): hvordan oppleves det og hvordan nærme seg uten å krenke det personlige rom. Øvelsene knyttet til det personlige rom skal gi plass for samtalen rundt det personlige rom, så vel som fysiske øvelser om hvordan vi nærmer oss pasienten. - fast, men kjærlig hånd (ikke bruke gripetak): hvordan holde i pasienten - mild håndledning: hvordan kjennes det og sette i bevegelse - pasient i stol: hvordan oppleves det - når pasienten lugger eller kliper: hold på det du har. For å mestre de fysiske tilnærmingsøvelsene er det viktig at vi øver på hverandre, aldri på pasienten. NOEN PRAKTISKE ØVELSER GJENNOMFØRT I PROSJEKTET FORSTÅELSE OG MESTRING I KOMPETANSEPROGRAMMET I SØR-TROMS Som en del av prosjektet skal ressurspersonene både selv benytte og videreformidle til kolleger øvelser de har gjennomgått på samlingene. Her gis en kort beskrivelse av de praktiske øvelsene. UNDERVISNINGSFORSLAG FOR EGNE KOLLEGER: Bytt slik at alle deltakerne får kjenne på begge roller. Avslutt hver øvelse med å snakke om/ tenke gjennom: Hvordan opplevdes det? Øvelsene krever som dere husker litt plass. Det anbefales at dere selv gjennomgår øvelsene på nytt før dere prøver på andre. Bruk gjerne 27

28 DVD-en «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom» som illustrasjon og hjelp i formidlingen. 1. Å bli ført uten å vite hvor, hvorfor og av hvem o Hente og gå tur med den ene som ikke-seende pasient o bli satt ned uten at den som fører sier noe 2. Trafikk-lyset: (det personlige rom / ikke gå på rødt) Hjelpemiddel: røde, gule og grønne kort- laminerte plastkort til alle grupper. den ene går rett mot til den andre sier stopp = rødt kort Inn på skrå fra siden til stopp = gult kort Inn fra siden til stopp = grønt kort Avslutt med å si noe om egne grenser og når man som pleier slår disse av og glemmer at pasienten kanskje ikke har gjort det samme 3. Vennlig håndledning (mild håndledning / en fast men kjærlig hånd) 1. Fast, bestemt tak rundt overkropp og overarm med samlet hand (ikke gripetak): Før den andre framover, gjerne mot litt motstand 2. Ved gripetak i klær; legg din egen hånd over pasientens; hold på det du har da vet man hvor den andre har sine hender 4. Når pasienten griper tak i hjelpers arm Ta tak i tommelfinger og skyv denne mot de andre fingrene. Trekk armen rask til deg. 5. Når pasienten griper tak i begge hjelpers armer Snu egen kropp så tett inntil pasientens side som mulig. Vanligvis vil dette være nok til at grepet løsner. 6. Når pasienten griper tak i håret- lugger (eller kliper) 1. Demp pasientens hånd - spesielt mot knokene slik at fingrene rettes noe ut. (Hold på det du har) 28

29 2. kroppsvending inn mot kroppen til pasienten 3. støtt pasientens albueledd med den andre hånden skyv ut 4. Trekke forsiktig håret ut av gripetaket. 7. Hvordan dusje pasient som blir urolig og engstelig når han/ hun er avkledd? Benytt et stort badelaken som dekker pasienten i dusjen. Benytt lakenet som vaskeklut. Vær klar med tørt badelaken straks dusjen er ferdig. 29

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Bakgrunn 23 april 2008 ble Rokilde sykehjem i Kristiansund offisielt godskjent av Sosial- og helsedirektoratet som undervisningssykehjem (USH) i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser

Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser Målgruppe Ansatte i kommuner og andre virksomheter som har fullført og bestått

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN. Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER. annbjorg.hallager@verdal.kommune.n o. Verdal 10.02.

PROSJEKTRAPPORT. Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN. Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER. annbjorg.hallager@verdal.kommune.n o. Verdal 10.02. PROSJEKTRAPPORT Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER annbjorg.hallager@verdal.kommune.n e-post o 74048400 telefon Verdal 10.02.10 STED DATO 1 BAKGRUNN Undervisningssykehjemmet

Detaljer

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET Lillehammer kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET 05082008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5.

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN Prosjektarbeid - Arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem Tjølling pleie og omsorg Larvik kommune En av fire pleie og omsorgssoner i kommunen Ved kysten påp grensen til Sandefjord

Detaljer

Side 1 av 1. Hei! Til orientering:

Side 1 av 1. Hei! Til orientering: file://\\pdfserver\pdfdocprodir$\ephorte\333962.html Side 1 av 1 18.12.2012 Fra: Gustav Skretting[Gustav.Skretting@sogne.kommune.no] Dato: 17.12.2012 10:28:28 Til: Postmottak Kopi: Trude Ronæs Tittel:

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Rapport publisert 26. juni 2014 Ved prosjektleder Mona Pedersen, LØKTA og USH Troms «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Sluttrapport for prosjekt i Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken,

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Mer muskler til helse og omsorg

Mer muskler til helse og omsorg Mer muskler til helse og omsorg Et rekrutteringsprosjekt i samarbeid med : Fylkesmannen, Troms fylkeskommune, Tromsø og Harstad kommune, NAV Tromsø, NAV Harstad, KS Karriere Troms, Fagforbundet Prosjektperiode:

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Hjelp meg å huske. - minnealbum for personer med demenssykdom. Hjelp meg å huske. Undervisningssykehjemmet i Troms

Hjelp meg å huske. - minnealbum for personer med demenssykdom. Hjelp meg å huske. Undervisningssykehjemmet i Troms - minnealbum for personer med demenssykdom Undervisningssykehjemmet i Troms Minnealbum Et hjelpemiddel Denne folderen er et hjelpemiddel for å vise hvordan et minnealbum kan lages og brukes. Folderen kan

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer