Dysleksi og arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dysleksi og arbeidsliv"

Transkript

1 - N r å r g a n g Dysleksi og arbeidsliv Side 4-9 Dysklalkuli når tall blir tull Side 10 Gode råd ved skolestart Side 18 Toppleder tross dysleksi Side 22

2 L e d e r Foreldre som ressurs Håkon Askeland. Styreleder i Dysleksiforbundet i Norge Ingen kan mene at ikke foreldrene er dem som kjenner eleven best. Likevel virker det som om skolen ikke vet å bruke denne kunnskapen. Dette kommer fram i en doktorgradsavhandling om tildeling av timer til spesialundervisning. Forsker, Ingrid Fylling, fra Nordlandsforskning har intervjuet foreldrene til barn som får spesialundervisning og spurt om hvordan foreldrene opplever samarbeidet med skolen. Det viser seg at foreldrene enten blir styrt av skolen som medlærer (implementør) eller så blir de sett på som en del av problemet til eleven (klient). Disse posisjonene gir ikke eleven de beste muligheter for å lykkes. Den individuelle opplæringsplanen, IOP; som elever med enkeltvedtak skal ha, er et godt dokument å bygge en felles forståelse på mellom skole og heim. Men da må foreldrene bli tatt med på oppbyggingen av IOPen. Det er foreldrene som kan fortelle skolen hvordan eleven har det hjemme med hensyn til lekser, interesser, venner og fritidsaktiviteter. De kan også forklare skolen om hvordan eleven lærer, hvilken læringsstil eleven benytter og hvilke studietekniske ferdigheter eleven kan eller ikke kan. Det skolen må gjøre er å finne de rette spørsmålene til foreldrene slik at IOP -en kan bli til nytte i undervisningen og ikke bare være et ferdigtrykt generelt dokument som ikke sier noe om hva som er det målbare læringsresultatet en har i vente hos eleven. I den dysleksivennlige skolen ser vi for oss at alle elever som strever med lesing får en spørrende lærer som interesserer seg for hvordan eleven lærer og gjør noe med det. 2 DYSLEKTIKEREN

3 F R A I N N H O L D E T : Dysleksiforbundet i Norge (DiN) Organisasjon for alle med lese- og skrivevansker Ca medlemmer Ca. 40 lokallag, fylkeslag og kontaktpersoner Postadresse: Pb 8731 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr.: Youngstorget 2 B, 0181 Oslo Grønt telefonnummer Telefon Telefaks E-post: Internett: Landsstyret Håkon Askeland, forbundsleder Trine Aakermann, Horten, 1. nestleder Elenor W. Holter, Oslo, 2. nestleder Styremedlemmer: Per Emil Kyllo, Verdal Torunn Trollebø, Deknepollen Anne Danielsen Aune, Molde Laila B. Johnson, Larvik Varamedlemmer: Ove Knutsen, Lier Terje Skaar, Bergen Nils Sverre Eik, Sunnmøre Mona Johnsen, Halden Ungdoms-observatør i styret: Jonas Olsen, Hamar Sekretariat Marianne Grønner, generalsekretær Silje Hasle Caroline Solem DYSLEKTIKEREN Dysleksiforbundets medlemsblad utkommer 4 ganger pr. år. Redaktør: Helge Svein Halvorsen Pb 498, 4665 Kristiansand Telefon (P) (M) E-post: Lay-out og trykk: R. Stav Johanssen Trykkeri AS Kristiansand Annonser: Henvendelse sekretariatet Medlemskap inkl. abonnement: Kr 225,- NB! Utgiver av Dyslektikeren kan ikke innestå for kvali teten på faglige tilbud og tjenester i bladets annonser. Neste utgave av Dyslektikeren kommer i november Frist for innlevering av stoff: 10. oktober. DYSLEKTIKEREN

4 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V På helsa løs i arbeidslivet! Tekst og foto:helge Svein Halvorsen Mange i arbeidslivet blir nærmest utslitt av lese- og skrivevansker. Vi møter godt voksne som aldri har fått diagnosen dysleksi. De har en oppfatning av at de ikke holder mål i konkurransen om jobber. Mange i attføring opplever at lese- og skrivevansker går på helsa løs. Mange er redde for å miste jobben. Hvor mange som av forskjellige grunner ikke blir hjulpet for sine lese- og skrivevansker er vanskelig å si, men det er grunn til å tro at dette er svært omfattende problem for den enkelte og for offentlige og private virksomheter. Det kan gå utover livs- og jobbkvalitet. Det er trist å tenke på at mange som sårt trenger hjelp ikke er klar over de tilbudene som flere attføringsbedrifter landet over kan gi folk med leseog skrivevansker, sier spesialpedagog og faganvarlig Gudrun Tegnander ved Avigo i Lillesand i Aust-Agder, en av mange slike attføringsbedrifter som samarbeider i et faglig landsomfattende læringsnettverk. Det kan se ut som om mange ikke er klar over at de kan henvende seg til NAV og søke en attføringsperiode med opplæring dersom lese- og skrivevansker gjør at de ikke kan fungere i jobben eller at de på grunn av problemene ikke kan søke seg ny jobb, sier hun. 4 DYSLEKTIKEREN Spes. ped. og fagansvarlig Gudrun Tegnander ved Avigo roser nasjonalt samarbeid for å gi voksne med lese- og skrivevansker et godt tilbud til å klare seg godt i arbeidslivet. Hver femte elev som går ut av grunnskolen kan ikke klare seg godt nok når det gjelder aktuelle krav til lesing og skriving. Hvor blir det av alle de som ikke har muligheter til å klare seg? Statistikken skulle tilsi at det står lange køer landet over for å få hjelp i attføringsbedriftene, men slik er det ikke. Det er et tankekors. Mange holder vanskene sine skjult. Og deler av næringslivet er neppe klar over alvoret i utfordringen. Ved Avigo som eies av flere kommuner er det årlig ca. 25 i alle aldre som får tildelt lese- og skrivekurs. I hovedsak er det NAV som stiller krav om at søkernes lese- og skrivevansker kan bety en fare for å miste jobben eller at det er nødvendig for å skaffe seg ny jobb. Titusener av mennesker i dette landet er i en slik situasjon at de kan få hjelp, men ofte vet de ikke om at slik hjelp gis.

5 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V «Ny» selvtillit for mange Tekst og foto:helge Svein Halvorsen Mange voksne med lese- og skrivevansker har mistet troen på at det er hjelp å få. Dysleksi kan som kjent ikke «kureres», men ved flere attføringsbedrifter har man ofte god erfaring for at det gjennom kursing er hjelp å få til å mestre bokstavene på en bedre måte. - Den beste belønningen vi kan få er å se hvordan godt voksne på kort tid får ny selvtillit når de føler at de mesterer lesing og skriving. Det blir et helt annet liv privat og på jobben. Vi er like glad hver gang det skjer, sier pedagog Helene Berntsen ved Avigo i Lillesand. - Vi mener at vi har det nødvendige verktøyet og at folk flest med lese og skrivevansker kan få god hjelp gjennom attføringsbedriftenes kompetanse. Vi ser at det på kurs over 3 måneder med 3 dagers undervisning a 3 timer, kan skje store forandringer, sier Gudrun Tegnander. være med i attføringsbedriftenes læringsnettverk oppfattes av flere grunner som et kvalitetsstempel. Foruten tilbud om tilpasset lese- og skriveopplæring er det også tilbud om kompenserende hjelpemidler. Det inngår opplæring i ny teknologi. Deltagerne skal få nødvendig veiledning til å lære grunnleggende ferdigheter i data, og de skal for eksempel lære å bruke internett. - Min erfaring med individuelt tilpasset opplæring er at arbeid med avkodingsstrategier virker. Gjennom målrettet arbeid rundt strategier for avkoding ser vi at energibruken i selve leseprosessen avtar. Folk kan senke skuldrene og bruke frigjort energi til mer forståelse av tekst og lagring av informasjon. Dette kan for mange skape en ny og bedre hverdag, og det kan åpne for nye muligheter i et utdanningsløp, sier fagansvarlig Gudrun Tegnander. Kurs-deltakere blir som regel innsøkt gjennom NAV. Lese- og skriveopplæringen er som regel ledd i et attføringsløp. Det er også deltakere som ikke er under attføring, og det er deltakere som har fått innvilget attføring for den perioden de deltar i lese- og skriveopplæring. En gruppe som faller litt utenfor tilbudet er studenter som er en hjertesak for Gudrun og andre i det faglige nettveket. I dag er ikke regelverk og praksis i favør av lese- og skrivehjelp til studenter. Det er svært beklagelig. - Vi må håpe og tro at det vil skje noe positivt på akkurat dette området, sier hun. Individuell opplæring Kurstilbudet betyr full jobb for deltagerne i 3 måneder. I forkant blir det gjort en grundig kartlegging hvis det er nødvendig. Problemene kan være sammensatte og det er viktig å forholde seg til den enkeltes utfordringer. Alle får en individuell opplæringsplan som setter klare mål for hva som skal oppnås. Bedriftene i læringsnettsverket arbeider ut fra de samme faglige prinsippene. Å Inspirerende å være pedagog for dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker, sier Helene Berntsen. DYSLEKTIKEREN

6 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V Leste så krampa tok meg Jeg leste så krampa tok meg. Uten foredrenes støtte vill det neppe gått så bra, sier Kim Andre Lande. Han slet med lesing og skriving helt fra begynnelsen av. To ganger ble han utredet av PP-tjenesten i Grimstad. Forgjeves. Ingen dianose, bare en fattig trøst om at «han kommer nok snart». 26 år gamle Kim Andre Lande sleit veldig med både lesing og skriving, men ble godt hjulpet av foreldre. Noen ganger hadde han bare lyst til å gi opp. Men i dag smiler han selv om han er frustrert på flere lærere som ikke skjønte noe. De var mer opptatt av de finke elevene. Vi som ikke var så «skreddersydde» kom i annen rekke. Jeg kjenner ofte på frustrasjon over dette. Men da jeg ville utdanne meg videre og skjønte at det kunne være dysleksi, krevde jeg en grundig utredning for to år siden. Den viste at jeg hadde sterke lese- og skrivevansker - uten at dysleksi ble nevnt eksakt. 6 DYSLEKTIKEREN Kim Andre Lande gav ikke opp tross uvitenhet i skolen. Hva forskjellen er vet ikke jeg, ler han litt oppgitt. Nå føler han nesten som å ha fått et nytt og bedre liv. Før svettet og stotret han seg gjennom leseprossessen. Det kostet så mye energi at det ikke ble «plass» til tekstforståelsen. Nå mestrer han begge deler selv om han ikke er noen hurtigleser. Han gir all ros til intensivkurset på 3 måneder til attføringsbedriften Avigos pedagogiske opplegg med tilpasset individuell oppfølging. Dysleksien kan man ikke kurere, men man kan få god hjelp til å komme videre og å minske problemene. Kim Andre tar nettgymnaset for å bygge opp med almenne fag samt at han får oppfølging på nevnte senter i engelsk og matte. Han har fått seg arbeid i barnevernet og ønsker i første omgang å utdanne seg innen dette området. Motivasjonen er tilbake. Nå synes han lesingen går rimelig bra. Når det gjelder skriving, har han fått opplæring i data og bruker programvare med rettskriving som virker veldig bra. Han vil gjerne anbefale andre unge voksne som er på leting etter hjelp i og utenfor arbeidslivet til å komme videre, gjerne via attføring. HSH

7 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V Bedre med bokstaver på jobben Leserne vil huske dyslektikere ved Jotun Fabrikker som stod fram og gjorde inntrykk på den store arbeidslivs - konferansen, «Bokstaver på jobben,» som Dysleksi - forbundet og Rikstrygde - verket arrangerte for et par år siden. og Verdal vidergående skole har gitt gode resultater for mange som ikke fikk det til på grunnskolen. Landsstyremedlem Per Emil Kyllo har lang fartstid for dysleksisaken. Hans drøm er at Verdal-modellen kan bli modell landet over for voksne dyslektikere i arbeidslivet. Dette er det fullt mulig å få til hvor som helst hvis man bare satser og er litt tålmodig, sier Per Emil som understreker at opplegget styrker hele mennesket alt fra selvtillit til jobbglede. Bjørn og Bente var blant dem som snakket rett fra posen om vansker og resultater. Veien var ikke uten vansker, men lesing og skriving ble bedre. Trivselen på arbeidet har aldri vært bedre. Jotun Dekorativ AS med over 500 ansatte erfarte at dette også er god avkastning for bedrift og miljø. Det er nødvendig å kunne lese og skrive for å gjøre en brukbar jobb. Tabber kan jeg gjøre ennå, men nå er det mer normale hendelser. Og så snakker vi åpent om slike utfordringer, sier Bente som tok fagbrevet og var glad for at hun meldte seg på lese- og skrivekurset i bedriften som sammen med en gruppe andre kolleger. Hun og Bjørn kunne berette om et «nytt liv». Trine Aakermann i Dysleksiforbundet var imponert over resultatene i Jotun-kurset. Hun var strategisk involvert og fulgte opp flere deltagere. Aker Verdal-modellen er holdt fram som en vei å gå. Samarbeidet i Stjørdal mellom Nord Trøndelag dysleksilag, a-etaten Vi husker fornøyde dyslektikere som stod fram på den store arbeidslivskonferansen for et par år siden. Bente og Bjørn fortalte om et bedre hverdagsliv etter å ha forbedret lese- og skriveferdighetene. DYSLEKTIKEREN

8 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V Gode resultater av leseog skrivekurs Lese- og skrivekurs for voksne har stor nytte - verdi for de fleste. Det er kommet fram av to mastergrads oppgaver i spesial pedagogikk ved Høgskolen i Bodø. Geir Thrana har undersøkt langtidseffekten av intensive lese- og skrivekurs for voksne i attføring, personer med lese- og skrivevansker. Kursene ble gjennomført 2-8 år før effektundersøkelsen. Et 50-tall har deltatt i studien. Resultatene viser at kursene har hatt en klar positiv langtidseffekt på de grunnleggende lese- og skriveferdighetene til deltakerne. I tillegg har et stort flertall nytteverdi av datakunnskapen de har fått på kurset. Dataene fastslår også at dette styrker selvtillit og selvbilde for den voksne. Når det gjelder effekten på utdanning eller arbeid, gir ikke undersøkelsen holdepunkter for å si at denne effekten er mer eller mindre positiv enn andre tiltak yrkesrettet attføring. Det intensive lese- og skrivekurset må likevel anses som viktig og riktig for denne gruppen av yrkeshemmede, på bakgrunn av de andre effektene. Med styrket selvtillit og selvbilde, kan attføringsløpet bli mer vellykket for den voksne med lese- og skrivevansker. Må lære ansatte å lese Hver fjerde arbeidstaker har problemer med å lese og skrive. Dette setter begrensinger for manges yrkesutvikling. Hva gjør vi med det faktum at hundretusener sliter med slike utfordringer på jobben sin? Mange leser for dårlig til å mestre utfordringene i arbeidslivet. Det er bakgrunnen for at flere bedrifter tar lese- og skriveproblemene på alvor. Til nå har titusener nordmenn fått ulike former for opplæring på arbeidplasser i prosjekter med støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) som driftes av Vox, nasjonalt senter for voksenopplæring. Flere bedrifter søkt om midler for å gjennomføre ulike opplæringstiltak for sine ansatte. Hvor mange? Utbyttet av opplæring i arbeidslivet er udelt positivt. Under et seminar for får år siden i regi Kompetanseforum Telemark og VOX stod det fram folk fra industri og organisasjoner som argumenterte for at arbeidstagere med lese- og skrivevansker er en viktig ressurs å ta vare på. Det er en utfordring for den enkelte og for industrien og de som sliter med problemer er ofte en ressurs på egen arbeidsplass. Hvor stort er egentlig lese- og skriveproblemet i dette landet, fordelt på forskjellige grupper? Her vises det bl.a. til tallenes skremmende tale i Egil Gabrielsens undersøkelse av 2005 som viser: 20 % av de mellom 16 og 20 år 40 % av de som har status som arbeidssøkende 43 % av ikke vestlige innvandrere 50 % av de som er på ulike trygdeordninger 53 % av hjemmeværende 23 % av de yrkesaktive 8 DYSLEKTIKEREN

9 D Y S L E K S I O G A R B E I D S L I V Verden i forandring Alle må spørre seg: Hva er mine pluss? Hva er jeg bra på? Du må ha dine styrker og interesser innenfor det faget du velger. Du må elske det du gjør, sier Jonas Ridderstråle, for tiden ranket som nummer 13 på The Thinkers 50-listen, er klar på at verden er i forandring. Folk og bedrifter kan velge mellom å bli overrasket, eller å være overraskelsen. Skolen må ta oppgaven med å hjelpe elevene til å kjenne seg selv. Verken i skoleverket eller i arbeidslivet kan man ha hovedfokus på det som ikke fungerer, selv om man selvsagt må ha en viss grad av skadekontroll, sier Ridderstråle. En undersøkelse fra England viser at 40 prosent av alle selfmade pundmillionærer har dysleksi. En person som har dysleksi går ikke inn i Norsk Hydros traineeprogram, for i løpet av to uker vil jo alle kollegene vite at vedkommende ikke kan skrive. Jobben innebærer med andre ord stor risiko for en dyslektiker. Om en dyslektiker starter sin egen bedrift, så bestemmer hun selv reglene, og risikoen oppleves som lavere enn å ta jobb i et konsern, sier Ridderstråle. Bedrifter trenger mangfold, for de henvender seg ofte til et mangfoldig marked. Lederskapet blir mer og mer individualisert og personlig. Man kan ikke behandle folk som bulkvare, sier den berømte filosofen. Nettavisen Nå prater Windows norsk Litt boksaktig lyd, men ellers er Microsoft-sjef Knut Aasrud fornøyd med sitt nye gratistilbud til aktuelle målgrupper som bl.a. dyslektikere. For halvannet år siden utfordret fornyingsminister Heidi Grande Røys programvaregiganten Microsoft til å sørge for at Windows kunne snakke norsk.resultatet av utfordringen er blitt en talesyntese. - Det er strålende at Microsoft tok utfordringen på strak arm. Denne løsningen gjør det norske samfunnet mer universelt utformet, sa statsråden på lanseringsmøtet i juni.den kunstige norske stemmen heter «LingSpeak Arne», og er utviklet av programvareselskapet LingIT med støtte fra Microsoft Norge. Annen begrepsbruk I Tsjekkia snakker de om å utdanne på nytt i stedet for vårt begrep spesialundervisning. Begrepsbruken egner seg godt for å få fokus på at dysleksi også kan oppfattes som en annen måte å lære på. DYSLEKTIKEREN

10 Tall kan være en konstant plage for Vivvi Ann Sagerup. Foto: Sveinung Wiig Andersen Når tall blir tull For Vivvi Ann er tall blitt et mareritt som er i ferd med å knuse drømmene hennes. 35-åringen fra Skien har dyskalkuli. Hun er ellers skoleflink, men når det kommer til tall stokker det seg helt. 10 DYSLEKTIKEREN I Norge sliter trolig mellom 3-5 prosent av den voksne befolkningen med tilsvarende mattevansker. - Det har blitt noen rare sjokoladekaker opp igjennom, sier 4- barns moren Vivvi Ann med et smil. Hun drar fram litermål og vekt og forklarer hvordan tall i en oppskrift går i ball. Kredittkort-koder kan hun bare glemme. Hun har lært seg en teknikk der hun husker koder som symboler, men har likevel ikke sjanse til å huske alle koder og passord som en moderne hverdag er fylt av. Også penger og økonomi blir komplisert og det kan lett gå over styr. Når jeg er ute og

11 handler må jeg konsentrerer meg om hele tall og runde av. Store tall kan jeg bare glemme. Jeg har overlatt alt som har med privatøkonomi til ektemannen. Stopper utdannelse og jobb Likevel er det mest alvorlige problemet for Vivvi Ann at dyskalkulien har satt en stopper for videre utdannelse og jobb. Utallige ganger har hun prøvd å fullføre matematikk i videregående skole uten å lykkes. Hun har søkt hjelp i alle deler av systemet uten at det har hjulpet. I de aller fleste jobber kommer 7 en også borti tall, og hun har opplevd flere 9 ganger å måtte legge inn årene fordi jobben har krevd at hun behersker grunnleggende matematikk. Dyskalkulien er blitt en stopper for alle veier videre. - Det såreste er at jeg ikke kan hjelpe barna med lekser eller svare når de spør om noe med tall. Jeg blir en ikke-person. Matematikk inngår overalt. Dyskalkuli er av mange ikke akseptert som en diagnose på samme linje som for eksempel dysleksi. Dermed mister du rettigheter. Jeg har snakket med mange pedagoger som mener at alle kan lære seg matematikk bare det brukes riktig pedagogikk og metodikk. Disse har ikke skjønt hva kjernen i problemet er, sier Vivvi Ann. For Vivvi Ann startet problemene allerede på barneskolen. Det var ingen voksne som så eller oppdaget at noe var galt. «Du er så flink du klarer deg», var det hun hørte. Og det gikk stort sett greit også bortsett fra i matte. På ungdomsskolen ble problemene større. Skolens løsning var utplassering. Læreren mente at Vivvi Ann ikke ville lære matte. Når hun stilte spørsmål, tolket læreren henne som lat og lite lærevillig. I realiteten prøvde hun å spørre om hva hun kunne bruke regnestykkene til. Dermed ble det ingen utredning eller PPT. På videregående skole kom hun inn på «Form og farge» - den eneste linjen uten tall. Det 3 gikk bra og hun fikk 6 gode karakterer. Først som 27 åring oppsøkte hun PPT og ble for 8 første gang utredet og fikk diagnosen dyskalkuli Hjelper andre På tross for mange utfordringer har Vivvi Ann stått på og ønsker nå å hjelpe andre. Gjennom en egen nettside om dyskalkuli har hun fått anledning til å hjelpe mange andre. Det har blitt mange lange telefonsamtaler med personer som har vært og er i samme situasjon som Vivvi Ann. På nettsiden dyskalkuli.net finnes fagstoff, muligheter til å stille spørsmål og muligheter for å dele erfaringer. - Dette var et forsøk på å samle alt det jeg hadde savnet. Jeg var så forbannet på alt sammen at jeg bestemte meg for å gjøre noe meningsfylt som kunne hjelpe andre. Jeg merker at det er godt å kunne være til hjelp, sier Vivvi Ann som nå endelig har fått hjelp med sine problemer og er i gang med en utdannelse. Kilde: Sørlandets kompetansesenter, Sveinung Wiig Andersen. Dyskalkuli og dysleksi ingen klar sammenheng Dyskalkuli er en samle - betegnelse på spesifikke lærevansker i matema - tikk. Det er ikke uvanlig at dyslektikere også får problemer med tall i tillegg til lese- og skrivevansker. Noen dyslektikere har problemer med å lære matte, mens andre er gode i faget. Det er derfor ingen klar sammenheng mellom lesevansker og mattevansker. I skolen kan lesevansker alene gjøre matte vanskelig. Et vanlig problem er å løse oppgaver med mye tekst. Dette kan løses med bruk av hjelpemidler som tekst til tale og skannerpenn. Matematikkvansker eller dyskalkuli kan ha mange årsaker. Som med lesing og skriving er det mange ting vi må gjøre samtidig når vi løser matematiske problemer. Matematikk er et fag hvor det grunnleggende er viktig. Hvis de grunnleggende ferdighetene mangler blir all ny læring uforståelig. Problemer med matematikk i voksen alder kan derfor skyldes dårlig undervisning. På samme måte som lesing er matematikk både teknikk og forståelse. Begge deler må læres. Kilde: Dysleksisiden.no DYSLEKTIKEREN

12 Lærevansken skolen glemte Dyskalkuli (vansker med tall) har ikke fått samme oppmerksomhet som dysleksi (lese- og skrivevansker). Dermed blir mange misforstått og får ikke den hjelp de trenger og har krav på. Dyskalkuli er blitt den oversette diagnosen, sier seniorrådgiver ved Sørlandet kompetansesenter, Olav Lunde. - Vi vet at diagnostisering og tiltak kan redusere antall elever med lærevansker i matematikk med opptil 70 %. Dette sier oss at det å komme raskt i gang med hjelp er noe av det viktigste vi kan gjøre, sier Lunde. - Personer med dyskalkuli er selvsagt ikke dummere enn andre. De tenker bare på en annen måte enn resten av befolkningen når det gjelder tall og matematikk. Mange innen skoleverket forstår ikke at en elev kan mestre andre fag og trives på skolen, samtidig som matematikken ikke mestres selv på helt enkelt nivå. I tillegg til skoleproblemene, skaper dette også problem med å mestre hverdagen. I voksen alder blir problemene ofte enda større når en blir stilt overfor praktisk matematikk i hverdagssituasjoner, sier Lunde. Han har jobbet i en årrekke med temaet og skrevet en rekke bøker om dyskalkuli. Han mener at kompetansen er alt for lav ute i skolen. Også forskningen ligger 30 år etter for eksempel dysleksiforskningen. Diagnostisering og tidlige tiltak er meget viktig, sier seniorrådgiver Olav Lunde. FOTO: SVEINUNG WIIG ANDERSEN Fakta om dyskalkuli: Dyskalkuli brukes som betegnelse for spesifikke lærevansker i matematikk Lærevanskene kan gi seg utslag på ulike måter og det er derfor vanskelig å sette en diagnose Legger ofte sammen og summèrer feil, endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er aldri klar over feilene selv Greier ikke å regne ut hvor mye man skal ha igjen når en handler Kan ha dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger etc. Kan ha dårlig sted- og retningssans, vansker med å skille venstre fra høyre, breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal etc Kan ha problemer med tidsskjemaer, tabeller, eller rekkefølgen av hendelser, fakta og årstall, datoer og det å passe tiden Kan ha dårlig koordinasjon av kroppen Har ofte normal språklig utvikling både verbalt og skriftlig Kilde: Sørlandets kompetansesenter, Sveinung Wiig Andersen. 12 DYSLEKTIKEREN

13 De fleste i Bergen fengsel har lesevansker Undersøkelser avdekker at leseferdighetene i nordiske fengsler er skremmende svake. Nå fastslår en forskningsrapport fra Bergen at de fleste mellom 50 og 70 prosent av de innsatte har så store problemer at det er god grunn til å snakke om betydelige lesevansker. En fersk rapport om innsatte i Bergen fengsel bekrefter tidligere undersøkelser om at en stor del av de innsatte har vansker med grunnleggende leseferdigheter og at en stor del faller innenfor definisjonen pesifikke lesevansker. Det er en klar tendens til at de innsatte overrapporterer egne leseferdigheter. Rapporten viser at det er et stort behov for utredning av lese-, skrive og regneferdigheter med sikte på å tilrettelegge opplæringstilbud innenfor kriminalomsorgen. De innsatte leser mer i fengslet enn når de ikke er innsatt. En grunn for dette kan være at de innsatte har bedre tilgang til litteratur og drar nytte av lesetilbud som de ellers ikke ville ha gjort. Forskerne mener økt leseomfang vil være gunstig for utvikling av leseferdighetene. Om lag tre av fire oppgir at de sjelden leser noe annet enn avis. Ved Bergen fengsel tilbys de innsatte flere utdanningstilbud, alt fra truckførerbevis til doktorgrad. Pågangen er stor. Det er også opprettet et fleksibelt oppfølgingstilbud for alle som har sonet ferdig. Helt siden utdannings-myndighetene fikk ansvaret for opplæringen i norske fengsler for snart 40 år siden er det etterlyst systematiske oppfølgingstiltak etter endt soning. Undersøkelsen i Bergen er en oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen «Enda en vår». Universitetet i Bergen har sett i gang eit større prosjekt med samme tema med eit representativt utvalg av alle innsatte i Norge. Dysleksiforeningen i Horten har arrangert lese- og skrivekurs for innsatte. Dette er et arkivbilde fra Berg fengsel i Tønsberg, fra venstre Kjell Gregersen, Trond Eriksen og Håvard Mjåvatn som alle roste lese- og skrivetilbudet. (Dyslektikeren nr. 3/07) DYSLEKTIKEREN

14 T I L B U D F O R R U S M I S B R U K E R E O G V A N K E L I G S T I L T E Fra LSD til ABC I nr kunne vi lese om at Dysleksiforbundet i Norge har fått midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering til å tilby et lese- og skrivekurs som lavterskel tilbud til rusmisbrukere og vanskeligstilte i Oslo. - I løpet av våren jobbet vi aktivt for å spre informasjon om tilbudet til ulike aktører som jobber med målgruppa og fattigdomsproblematikk for øvrig. Det har blitt godt mottatt og overalt har de gitt utrykk for at dette er et viktig tiltak som de helt klart ser behovet for. Primus motorer for skriveverkstedet er Hege Bremnes, ansatt som pedagog, og Storm Krogh som frivillig. Uten dem hadde ikke prosjektet kommet så langt som det har, sier prosjektleder Silje Hasle, med en stor takk for innsatsen. Kurskveldene holdes hver mandag i Batteriet sine lokaler. Det er avholdt 6 samlinger, og oppmøte har vært godt til å være så tidlig i prosessen. I alt 19 stykker har møtt hvorav 3 har kommet fast. Det har vært et varierende faglig nivå, også ulike problemstillinger. I tillegg til lese- og skrivevansker, har noen AdHd, flere har rusproblemer, psykiske vansker og de fleste strever med fattigdom. Vi har valgt å kalle dette for «lese- og skriveverksted» fremfor kurs, sier Silje. Det er mindre avskrekkende og bedre beskrivelse av innholdet. Siden det er store utfordringer knyttet til faglig nivå og forutsigbarhet har 14 DYSLEKTIKEREN Silje Hasle, leder for det spesielle prosjektet. vi valgt å fokusere på litt ulike ting fra gang til gang alt ettersom hvem som kommer og hvilke behov/ønsker de har. Silje forteller at det har vært jobbet med PC og hjelpemidler som talesyntese og retteprogram, hvor det også har hjulpet en med søknad om stønad fra hjelpemiddelsentralen. Ellers er det jobbet med hvordan produsere tekst; skrivetips, disponere, tankekart og novelleoppbygning. Det har vært innkjøp av lettleste bøker og aviser, som gruppen sammen har lest og diskutert rundt. Et annet eksempel som viste seg å være populært var å løse kryssord og dermed også begrepslæring. - Deltagerne har utrykt at de er veldig fornøyd. Vi har også fått tilbakemeldinger fra aktivitetshuset Prindsen, hvor noen kommer fra, at det er et stadig populært og tilbakevendende samtaleemne rundt lunsjbordet o.l. Etter ferien vil vi vil bruke hele august til å markedsføre og oppsøke målgruppa, samle nettverksgruppa for konkret planlegging osv, sier Silje

15 M E S T R I N G S B I B L I O T E K En annen vei til mestring Dysleksiforbundet har i samarbeid med lyd og blindeskrift biblioteket begynt å planlegge et mestringsbibliotek. Dette blir en ny tjeneste som vil gjøre det lettere for dyslektikere å ta ansvar for egen læring. - Dette er godt prosjekt hvor vi vil få glede av at lyd og blindeskrift biblioteket innspillings kompetanse og utlånsrett til dyslektikere og hvor dysleksiforbundet vil stå for utvelgelsen av bøkene, sier Espen Schønfeldt i sekretariatet. I håndverksbransjen sier man at godt verktøy er halve jobben. I den pedagogiske verden er godt pedagogisk verktøy ofte mer enn halve jobben. I mestringsbiblioteket vil man finne bøker innenfor temaene studieteknikk, pedagogikk og selvtillit. Etter som det finnes områder hvor det ikke finnes gode bøker, eller hvor litteraturen som finnes er tungt tilgjenglig faglitteratur, vil vi bruke foredragsholdere til å lese inn stoffet lett tilgjenglig, sier Espen. Bedre verktøy for dyslektikere, sier Espen Schønfeldt i Dysleksiforbundets sekretariat. En kilde til inspirasjon Mange dyslektikere sliter med skolearbeidet og dårlig selvtillitt som skolen har påført dem. For å få til enn positiv endring er troen på at det er mulig svært viktig. Vi trenger et vindu ut mot verden som viser at selv det umulige er mulig. Gjennom biografier og intervjuer vil vi få møte kjente og ukjente dyslektikere som har klart seg godt til tross for sitt handikap Dysleksiforbundet og lyd og blindeskrift biblioteket planlegger det nye mestringsbiblioteket og arbeider nå med å få økonomisk bistand til prosjektet. I løpet av høsten vil Lyd og blindeskrift biblioteket starte produksjonen av lydbøker. Vi satser på å få utviklet enn pilot, sier Espen. Ønsker du mer informasjon om Dysleksiforbundet i Norge? Støtt saken bli medlem! Medlemsskap (inkl. abonnement på Dyslektikeren) koster kr. 225,-. Klipp ut og kryss av på kupongen og send den til Dysleksiforbundet. Hva tilbyr Dysleksiforbundet? Medlemsbladet Dyslektikeren Veiledning og råd Organisatorisk fellesskap Dyslektikerkortet Tilbud om kurs og foredrag og annen virksomhet Rettigheter og eksamensregler i utdanning og arbeid Informasjon om IKT og andre hjelpemidler Informasjon om lydbøker, lettlest litteratur, pedagogisk programvare, litteratur, regler og rettigheter Rabatter på diverse datahjelpemidler Henvendelse: Dysleksiforbundet i Norge Postboks 8731 Youngstorget 0028 Oslo Tlf DYSLEKTIKEREN

16 Feilaktig opptak på særskilt grunnlag Det er mange dyslektikere som urettmessig blir nektet opptak til videregående skole på særskilt grunnlag på grunn av at skoler og opptakskontor feiltolker bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven, sier Espen Schønfedt i sekretariatet Det må vi gjøre noe med! Han forklarer at det er store variasjoner fra fylke til fylke. Enkelte fylker har nærmest konsekvent og urettmessig nektet dyslektikere opptakk på særskilt grunnlag til de som operer innenfor lovens rammer. I samfunnet er lik rett til utdannelse og et inkluderende arbeidsliv et viktig mål for myndighetene. Det er nettopp derfor vi har bestemmelsen om særskilt opptak som skal sikre at elever med en funksjonshemning skal ha samme mulighet til å ta en utdannelse som de funksjonsfriske, sier han. Uten en slik bestemmelse ville det være umulig for dyslektikere å komme inn på de mest attraktive linjene på grunn av deres funksjonshemning. Dette til tross for at de ofte har brukt langt mer tid på lekser og skolearbeid enn de beste elevene på hele skolen. Et utbredt problem er at flere av opptakskontorene ikke kjenner til hensynet bak bestemmelsene om særskilt opptak. Dette betyr at flere opptakskontorer tolker bestemmelsen for snevert og i strid med loven. En for restriktiv tolkning av forskriften vil hindre funksjonshemmede i å ta den utdannelsen de ønsker seg. Et annet problem er at det stilles som vilkår at eleven må ha rett til spesialundervisning for å kunne komme inn på særskilt grunnlag. Etter at ordningen med tilpasset opplæring ble innført, er det langt færre dyslektikere som får spesial undervisning. Dette betyr at dyslektikere som tidligere ville ha kommet inn på særskilt grunnlag pga vedtaket om spesialundervisning nå blir nektet inntak på særskilt grunnlag Dysleksiforbundet jobber nå i samarbeid med funksjonshemmedes felles organisasjon for at dyslektikernes stilling blir bedre ivaretatt i forbindelse med opptak på særskilt opptakk for dyslektikere, sier Espen Schønfeldt. Navn Adresse Postnummer/poststed Telefonnummer Kundenummer Underskrift Ja, jeg ønsker å motta informasjon fra Dysleksiforbundet Dysleksiforbundet i Norge Svarsending Oslo Ja, jeg vil bli medlem

17 Internasjonal konferanse i Tromsø Lese- og skrivevansker er en av de viktigste årsakene til de høye frafallstallene i videregående skole. Universitetet i Tromsø har på bakgrunn av dette holdt seminar med internasjonalt ledende forskere innen feltet for å oppdatere fagpersoner som arbeider med dysleksi i Nord-Norge. Dysleksi er et samfunnsproblem som vi ønsker å sette sterkere fokus på, sier Trude Nergård Nilssen ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Professor Maggie Snowling fra Universitetet i York i Storbritannia er president i det internasjonale dysleksiforskerforbundet. Han gav en oversikt over forskningsfeltets viktigste funn de siste år. Fra samme universitet kom også professor, PhD Charles Hulme. I tillegg deltok kjente forskere fra Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. - Det er viktig at fagpersonell som arbeider med dysleksi blir Info på e-post? Ønsker du aktuell informasjon sendt til deg på e-post, så vennligst send oss din e-postadresse og anmerk den med info. E-postadr.: faglig oppdatert på forskning innen lese- og skrivevansker, slik at de kan gi et best mulig behandlingstilbud, sier Nergård Nilssen som forteller at Universitetet i Tromsø er i gang med utviklingen av et større, forskningsprosjekt og forskningssam- Bli medlem i Dysleksi - forbundet! Som medlem får du rabatter på dataprogrammer, kurs, hotell og lettlest-avisen Klar Tale. arbeid om språkutvikling og - skriftspråkutvikling hos barn som er født i en familiært betinget risikogruppe for dysleksi. Seminaret samlet fagpersoner som utreder og arbeider klinisk med dysleksi, for å belyse sentrale problemstillinger om språk og dysleksi. Seminaret er et ledd i oppbyggingen av et tverrfaglig nettverk. På seminaret kunne man blant annet bli oppdatert på forskning innen temaene dysleksi, eksperimentelle studier av tiltak rettet mot barn med skriftspråkvansker og om forebyggende perspektiver på lese- og skriveopplæringen. Kvasir DYSLEKTIKEREN

18 G O D E R A D V E D S K O L E S T A R T Les høyt for barna! Det er skolestart - og mange 6-åringers første møte med et «alvorlig» skolesystem. Det har mye å si at dette møtet faller positivt ut, at det blir en inspirasjon og virker motiverende på de små som er så fulle av positive forvent - ninger til skolen, sier Trine Aakermann i Dysleksi - forbundet. La ikke disse forventningene bli ødelagt! Det kan fort gjøre ubotelig skade, sier hun. Hun påpeker at skolen har ansvar og en stor utfordring til å legge forholdene til rette for de 18 DYSLEKTIKEREN små. Men også foresatte er en viktig ressurs i arbeidet med å forebygge lese- og skrivevansker. Spesialpedagogen og faglig leder i Dysleksiforbundet har god bakgrunn og erfaringer fra barnehage- og skolen på alle nivåer. Her kommer hun med en del viktige råd til foresatte: Les høyt for barna, - bruk finger under linja når du leser (leseglede og leseretning læres inn). Prat i hele fullstendige setninger når du prater. Tren opp barnet til å fortelle litt hver dag (muntlig formuleringsevne bygges opp). Lær barnet å skille ut lyder i lek (språklig oppmerksomhet og konsentrasjon bygges opp). Spill med barnet (eks.: Kims lek, mitt skip er lastet med, billedlotto, puslespill). Oppmerksomhet, konsentrasjon og korttidshukommelse bygges opp). Leker som fremmer forberedende skrivetrening: klipp-limriv-aktiviteter, plastelina, trolldeig og leire. Tren opp barnet til å skille farger. Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken (retningsforståelse bygges opp/ hjernehalvdelene «trenes opp» til til å samarbeide). Tren opp utholdenhet og konsentrasjon ved å la barnet avslutte en aktivitet før en ny påbegynnes. Kjøp skrive- og fargeblyanter tilpasset små hender. Ikke rett på feil uttale, gi svar tilbake der du bruker ordene riktig uttalt. Bruk plastbokstaver med magnet på kjøleskapsdøra. Lag rim og regler sammen. Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil. Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa) La bokstavene stå speilvendt de første 2 årene, de snur seg av seg selv. Snakk aldri nedsettende om skole i barns påhør.

19 G O D E R A D V E D S K O L E S T A R T Mer penger i norsk skole Kan norsk skole prestere bedre med mer penger? Sittende regjering mener tydeligvis det og tar sikte på sterkere penge - innsats til bl.a. flere lærere og spesial - pedagoger. Lese- og regneopplæringen skal styrkes de fire første skoleårene. Foreldrene hjelper Av Håkon Askeland I bladet til den engelske dysleksiforeningen forteller foreldrene hvordan de øver med barna. Her er noen eksempler: Vi har en murvegg bak huset vårt, og når det regner blir det mye søle der. Da tar vi fram gamle malerkoster og skriver ord på veggen med sølevann. Når ordene er lest, bruker vi vannpistol for å spyle dem bort. Vannpistolen er også i bruk i dusjen. Det er gøy å prøve å skrive bokstaver på ryggen når en dusjer. Vi har snart brukt opp en boks med fargekritt på fortauet foran huset vårt. Vi skriver ord og når de er lest, kaster vi vannballonger på dem. Det er spennende å se om noen av bokstavene «overlever» vannbombene. Lørdagsgodtet kan serveres på en voksduk som sjokoladebokstaver. Da må en ha tyktflytende sjokolade på tube. Vi har en spesiell lek med fotspor. Våte føtter setter merke på kartong. Vi klipper ut omrisset av foten og skriver ord inn på kartongen. Så legges ordene på golvet og leken kan begynne. En må lese, si, eller synge det ordet en trør på. Slike hoppeturer blir det mange rare setninger av. Regjeringen lover en halv milliard kroner i høst og deretter en milliard kroner årlig til bl.a. å styrke grunnleggende ferdigheter. Dette går fram av en stortingsmelding om kvaliteten i skolen. Meldingen har til mål å forbedre kvaliteten. Senterleder ved Lesesenteret i Stavanger, Ragnar Gees Solheim, er blant dem som mener forslagene i meldingen kan være et skritt i riktig retning for at elevene skal få bedre ferdigheter. Han var en av de ansvarlige for den norske PIRLs-undersøkelsen som avslørte mangelfulle leseferdigheter hos norske fjerdeklassinger. Når det gjelder pengeinnsats, er norsk skole allerede blant de som får mest pr. elev. Det nye forslaget innebærer flere målsettinger om bedre lederutdannelse i skolen, nytt system for etterutdanning av lærere, flere tester og kartlegginger, og kommunal plikt til å rapportere mer nøyaktig om elevenes ferdigheter. DYSLEKTIKEREN

20 Lesemotivasjon og tekstbyrde forseringspress mot skolen? Av Odd Haugstad, cand.ped. spec. Skal en bli god til å lese, så må en lese mye. Dessuten må en synes at lesing er gøy. Undersøkelser viser at i voksengruppen er det om lag 35 % som aldri leser bøker. Det kan være mange grunner til det. I læreplanen understrekes det at et viktig mål er å skape leseglede. Jeg tror elevenes første møte med et lesemateriale kan være svært avgjørende for deres framtidige forhold til bøker. Vi står fortsatt står overfor noen utfordringer i skolehverdagen når det gjelder å skape lesemotivasjon. Vanskelige tekster I det siste har de store under - søkelsene PISA og PIRLS stått i 20 DYSLEKTIKEREN fokus. Det vi finner i disse undersøkelsene, er ikke alltid bare hyggelig lesning for oss som gjerne vil være best i alt. I PISA-undersøkelsen av 2003 ble hovedfokus rettet mot norskfaget. En av konklusjonene viste at norske 15-årige gutter var de minst motiverte for lesing. Det er vel skjellig grunn til å tro at denne innstillingen til lesing ikke var noe de fikk i 15-årsalderen. Det er i denne forbindelse interessant å legge merke til at ABC-bøkene på 1990-tallet i hovedsak bestod av tekster som var «uleselige» for begynnerleseren. Det kan derfor være nærliggende å tro at 15-åringenes negative holdning til tekster i bøker allerede ble skapt på begynnertrinnet eller kanskje allerede i 1. klasse. Tilpassede tekster Jeg gjorde et relativt bredt studium skoleåret 2001/2002 med hensyn til begynnerleserens opplevelser av et lesemateriale i 1. klasse. De funn som ble gjort, var at eleven hadde behov for en veldig systematisk og grundig bokstavinnlæring og lydsammentrekning. For å fremme en vellykket lesing med utgangspunkt i en slik kjensgjerning ble det valgt en kombinert metode (ordbilde/lyd) med hovedvekt på lydmetoden. Det vil si at eleven lærte de ordene som ordbilder som vedkommende på forhånd hadde

21 trent på i form av bokstavlæring, analyse og syntese. Ordvalget i 1. klasse bestod i hovedsak av ord med en harmonisk konsonant/vokalrepresentasjon. Det vil si ord av typen konsonantvokal-konsonant (lydrette ord). Dette samsvarer godt blant annet med Snowlings konklusjoner: «Metoden som tar utgangspunkt i fonologiske strategier, er å foretrekke». En hyppig og mangesidig repetisjon av et relativt begrenset ordvalg i den første grunnleggende fasen, resulterte i at eleven opplevde å kunne lese før lesekoden var knekt, noe som skapte stor leseglede. Når eleven hadde knekt lesekoden, støtte vi på store utfordringer når det gjaldt å finne tilpassede lesetekster utover tekstene i ABC-boka. Bibliotekbøkene ble rett og slett for vanskelige.vi etablerte et tett og godt samarbeid med biblioteket. Velg tilpassede tekster Valg av tilpassede lesetekster (teknisk og innholdsmessig), særlig på begynnertrinnet, blir en viktig oppgave. Det viser seg nemlig at dersom eleven blir satt til å lese tekster som ikke beherskes, vil en lett komme i skade for å skape lesevegring i stedet for leseglede og lesemotivasjon. Det faktum at det var vanskelig å få tak i tilpassede lesetekster resulterte i at det ble laget 15 småbøker à 10 sider i tillegg til selve ABC-boka på 1. trinn. Disse småbøkene hadde til enhver tid den samme lesetekniske byrde som ABC-boka. I skoleåret 2005/2006 hadde jeg en oppfølgingsstudie angående 6-åringene og begynnerlesing. Når det gjelder 6-åringene, er det i enda større grad snakk om en tilpasning når det gjelder metode, progresjon og tekstbyrde sett i forhold til 7-åringene. Det prosjektet som startet skoleåret 2005/2006, er nå blitt videreført skoleåret 07/08. Dette har blant annet resultert i 15 småbøker (à 15 sider) med tilpassede tekster for elever som befinner seg på et leseteknisk ferdighetsnivå tilsvarende 2. trinn, og 10 småbøker (à 50 sider) for elever med lesetekniske ferdigheter tilsvarende 3. trinn, eventuelt 4. trinn. Disse bøkene er tenkt brukt i tilknytning til «leseboka» for 2., henholdsvis 3. trinn. Denne «ekstralitteraturen» med tilpassede tekster gjorde at elevene kunne bedrive «ekstralesing» ca minutter pr. dag uten å stange hodet i veggen på grunn av krevende lesemateriale. Konklusjon Min konklusjon så langt er at målet om å øke lesemengden kan til og med virke negativt dersom ikke eleven får tilgang på tilpassede lesetekster. Det kan være «litt skummelt» nå i disse tider hvor det legges press på skolen og lærerne om å få fram gode resultater raskt. Dette kan lett føre til at en velger for vanskelige tekster og bøker som i sin tur vil kunne skape lesevegring. Det er imidlertid fortsatt slik at skal en bli en god leser, må en lese mye, men treningsprogrammet må altså til enhver tid være tilpasset elevens lesekompetanse. DYSLEKTIKEREN

22 Gunn Ovesen fakta: Født 1954 i Sørreisa. Sivilstatus: Singel. Kjent kvinnelig toppleder. Var tidligere bl.a. i konsern ledelsen i Storebrand. Nå administrerende direktør i Innovasjon Norge med 770 ansatte i inn- og utland. Visjon: Gi lokale ideer globale muligheter. Innovasjon skal bidra til å utvikle distriktene, øke fornyelsen i nærings livet og profilere norsk næringsliv og Norge som reise - mål. Toppleder tross dysleksi Jeg er kjent med dysleksi, sier Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge. - I vår familie er det tett med dyslektikere. Selv har jeg sluppet fra dysleksien uten varige men, men jeg har en nevø som er hardt rammet og som må ha god hjelp av lydbøker. «Sjef-stimulatoren» for mye av utvikling og nyskaping i Norge gjør seg sine tanker om lese- og skrivevanskene i samfunnet. Det hevdes at hver femte elev går ut 22 DYSLEKTIKEREN av grunnskolen uten å kunne klare seg godt nok senere i livet. Hvordan klarer de seg i arbeidslivet og hva kan arbeidslivet bidra til av tilrettelling? Mange er trolig i «skapet», og mange lever kanskje videre med knust selvfølelse. Det er et krevende samfunnsspørsmål med viktige utfordringer for utdanning og arbeidsliv. Heldigvis er lese- og skrivevansker ofte noe som kan rettes opp ved tilpasset opplæring. I mange sammenhenger ser vi at dyslektikere har noe spesielt å tilføre virksomheter. For eksempel viser undersøkelser at 4 av 10 grundere er dyslekti- kere. Interessant. Men de fleste er ikke spesielt vellykkede eller grundere, og vi må være forsiktig med å «romantisere», for ikke å si forenkle, et så alvorlig og nyansert problembilde, sier hun. Selv lærte jeg sent å lese. Jeg så bare bilder der andre så bokstaver. Men jeg var flink i matte og andre realfag, og ble derfor aldri tatt for å dum slik mange andre dyslektikere har opplevd, sier hun. Matematikk og andre realfag har alltid stått høyt i kurs i familien som var ressursterk på mange måter. Det flommet over av litteratur, aviser, og det var

23 engasjerte diskusjoner om samfunnsspørsmål og annet som de unge ble delaktige i. Høytlesing og andre former for verbal formidling var dagligdags hjemme. Men hvor dysleksien kom fra er et mysterium. Alle fire søskene ble rammet, noen mer enn andre. En 11 årig nevø er hardt rammet. Hun hadde lært seg gangetabellen da hun begynte på skolen, men bokstavene var ikke lett å mestre. Dysleksi var et ukjent begrep. Først et stykke ut i 2. klasse fikk hun knekt koden. Og etter hvert ble hun fort en meget habil leser. Noen skriftlige mangler kunne hun ønsket annerledes. Først under studiene ved bygg- og anleggslinjen ved NTH fikk hun «svar» på mysteriet. Du er nok en liten dyslektiker, du Gunn, sa en av professorene som oppdaget at hun tidvis stokket bokstavene, for eksempel ble p byttet med b og sånne ting. Aldri lange ord! - Så jeg leste en del om dysleksi for å vite hva det er. For min del har det gått bra. Men jeg har ofte ønsket at jeg var bedre i skriving. Som sjef har jeg som regel noen til å skrive lengre ting for meg som utredninger etc. Et pussig resultat av dysleksien er at jeg faktisk aldri bruker lange ord og fremmed ord. Jeg har alltid hatt problemer med å uttale lange bord, det stokker seg bare. Det kan være ganske pinlig av og til. For å takle dette holder jeg meg til korte ord og enkel framstilling. Det kan jeg ha scoret på i formidlingen, håper iallfall det, sier topplederen. Hun tror også at trangen til å unngå lange ord og begreper har vært en fordel når hun som etterspurt foredragsholder reiser land og strand rundt for å informere. Ca. 770 medarbeidere i inn- og utland skal oppdateres. Da er det ingen ulempe at budskapet er lettfattelig. Det er naturlig nok noen sider ved språk hun har slitt mer med enn andre ting. Engelsken var for eksempel noe av en bøyg, preget som språket er av lange ord, men også her laget hun strategier for å få det til. På spørsmål om hun gjorde det bra på NTH, rister hun med et smil på hodet Mitt vitnemål fra NTH er ikke noe å vise fram. Jeg var ikke akkurat en flittig student. Samtidig tok studentpolitikken mye av min tid. Gunn Ovesen trives med sine realfaglige ferdigheter daglig: Realfaglig trivsel - Realfag er viktig. Det er mer enn evnen til å regne og forstå fysikk. Det handler om å se mønstre og finne løsninger i livet. Jeg bruker mine kunnskaper hver dag. Jeg ser mønstre i all informasjon jeg får, og jeg analyserer dette og trekker konklusjoner, sier hun og har et råd å gi til de som sliter. For dyslektikere og andre er det viktig å fokusere på det man kan og å utvikle dette enn å fortape seg i det man ikke kan. Bruk deg selv på en måte som er naturlig. Hun er overbevist om at ny teknologi og andre hjelpemidler vil få stadig større betydning for de med lese- og skrivevansker. Hun ser gode resultater av nevøens bruk av lydbøker. Dette vil sammen med annen IKT være hjelpemidler som en hver kan få til daglig hjelp i skolen. På spørsmål om hva som er viktig for en god leder vektlegger hun bl.a. å gi støtte og frihet til medarbeiderne. Og ikke minst ha godt humør, sier hun som ofte har store diskusjoner med tilløp til krangling på sine ledermøter. Det er jo lov å være uenige. Og til dem som mener det er så vanskelig å få i gang noe for seg selv, hevder hun at Norge er et av de enkleste landene i verden å starte for seg selv. Regelverket er ikke vanskelig. Teknologien er der. Men du må ha en god ide og hvis du er en grunder gjelder det å ha utholdenhet. Å få ting ut i markedet er krevende, men sett i gang og forsøk, sier hun med et «innoverende» smil. DYSLEKTIKEREN

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Erfaringer med leseopplæring for voksne

Erfaringer med leseopplæring for voksne Erfaringer med leseopplæring for voksne Gry Høgberg og Kjersti Røe Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV) Lesekompetanse og digital kompetanse Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Erfaringer med lese-

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder

Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder De gylne ungdomsårene Se mulighetene! Lokallag Aust-Agder vil jobbe for å øke forståelse og kunnskap om dysleksi i eget fylke Presentasjon av oss Bente

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017. Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 79 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 6% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars 06, og er gjennomført

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 56% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Skolerapport Antall besvarelser: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39% Bydelsrapport Antall besvarelser: 894 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 9% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Skolerapport Antall besvarelser: 202 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Skolerapport Antall besvarelser: 246 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 54% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 142 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Bydelsrapport Antall besvarelser: 80 BRUKERUNDERSØKELSEN 015 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Skolerapport Antall besvarelser: 148 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Kjære elevforeldre og kursdeltakere hos Nyborg Pedagogikk, og andre interesserte! Etter at Nyborg Pedagogikk fikk egen Facebookside, har denne siden overtatt mye av formidlingen

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Skolerapport Antall besvarelser: 109 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 30%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 30% Skolerapport Antall besvarelser: 79 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 30% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 85 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 06 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 109 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 135 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 30%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 30% Skolerapport Antall besvarelser: 46 BRUKERUNDERSØKELSEN 25 Svarprosent: 3% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 7. juni 25,

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 83 BRUKERUNDERSØKELSEN 015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. mai til 1. juni 015,

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer