Nye innovasjons-prosjekter med leverandørdialog

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 2/2012 Fredag 13. januar 1. Nye innovasjons-prosjekter med leverandørdialog 2. Trenger småbedriftsstrategi i offentlige innkjøp 3. Tidsbruk i prekvalifisering ned 41 pst. 4. Gebyr, konkurranseutsetting og konsulenter 5. Åpner offentlige markeder utenfor EU/EØS 6. Fryktar innsyn og klager innkjøpa vert dyrare 7. Ok å stoppe konkurranse av frykt for dårlig kvalitet 8. Ti gode råd for fleire små i offentlege innkjøp Nye innovasjons-prosjekter med leverandørdialog Jakten på nye og bedre løsninger i offentlig regi fører til at det stadig etableres nye prosjekter som innebærer anskaffelser med spesielle krav. Sentralt i disse prosessene er best mulig markedskontakt i forkant av anskaffelsene, og her er de såkalte dialogmøtene en nøkkel. I kommunene Oslo og Tromsø er nye prosjekter på gang, likeså i forbindelse med Gardermoflyplassen. Det er snakk om innovasjon i praksis, og i de fleste tilfellene er det helse- og omsorgssektoren det dreier seg om. Flere nye prosjekter er enten i gang eller på trappene der Nasjonalt program for leverandørutvikling - eller det tilsvarende regionale programmet i hovedstadsregionen medvirker i en eller annen rolle. Nasjonalt program for leverandørutvikling er et program i regi av NHO og KS. Programmets visjon er å utnytte offentlige anskaffelser på en mer aktiv måte som stimulerer til konkurranse, næringsutvikling og innovasjon, for slik å legge til rette for mer behovsrettede produkter og tjenester til bedre betingelser for offentlige kunder. Tromsø kommune I Tromsø kommune er det nå etablert et pilotprosjekt som gjelder «hardbrukshus». Ett av tiltakene i kommunens boligsosiale handlingsplan for er å utarbeide en oversikt på hvordan et hardbrukshus /forsterket bolig bør utformes. Til grunn ligger de erfaringene Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret har, når det gjelder tjenesteyting til de personene som huset er tiltenkt. Det er i kommunens økonomiplan for avsatt 13 millioner kroner til «hardbrukshus». Pilotprosjektet i Tromsø foregår i samarbeid med NHO Troms som har som mål å etablere et regionalt program for leverandørutvikling i Troms. I samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling skal det inviteres til dialogkonferanse i forbindelse med 1

2 at en av kommunens kommende anskaffelser skal inngå som pilotprosjekt i programmet. Formålet med konferansen er å etablere tidlig dialog med markedet for derigjennom å oppnå en vellykket anskaffelse i forbindelse med etablering av «hardbrukshus». Målet med prosessen er å få frem alternative løsninger som skal bidra til de mest funksjonelle løsningene for kommunen. Oslo kommune I Oslo kommune er man i gang med et nytt pilotprosjekt. Samarbeidspartner er Regionalt program - Hovedstadsregionen. Anskaffelsen er inkontinensprodukter til institusjonsbruk. Oslo kommune vil i samarbeid med det nasjonale og regionale programmet for leverandørutvikling invitere til en dialogkonferanse i forbindelse med at kravspesifikasjonen for inkontinensprodukter skal ferdigstilles februar/mars Med inkontinensprodukter menes bleier, kladder, nettingtruser og underlag/beskyttelse til institusjonssenger. Det er etablert et tverrfaglig anskaffelsesteam (TAT) bestående av 5 personer med helsefaglig bakgrunn og en husøkonom fra ulike sykehjem i kommunen. Gardermoen Et tredje prosjekt gjelder et samarbeid mellom Tre&Samferdsel og Oslo Lufthavn Gardermoen om å fremskaffe de beste løsningene for gulv i løvtre i den nye terminalen på hovedflyplassen. Flyplassene setter spesielle krav til alle overflater på grunn av store belastninger. Tre & Samferdsel er et landsomfattende prosjekt som arbeider for økt bruk av tre i hele samferdselssektoren. En workshop rett før jul representerte starten på et arbeid for å utvikle og dokumentere alle aktuelle løsninger. Alle som kan bidra i en slik utvikling, ønskes velkommen som deltakere - det vil si sagbruk, høvlerier, importører, leverandører av lim, overflatebehandling, festemidler eller andre produkter som blir en del av dokumentasjonen. Trenger småbedriftsstrategi i offentlige innkjøp Alle statlige oppdragsgivere bør forholde seg til samme praksis for småbedrifter i offentlige anskaffelser, oppfordrer NHO i et brev til fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Det trengs en småbedriftsstrategi, mener NHO, som sikrer de mindre bedriftenes deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. Statsråden blir bedt om å ta problemstillingene opp med sine kollegaer i regjeringen. Hun er positiv til at småbedrifter skal kunne delta i slike konkurranser. I oktober i fjor kom NHO over en anbudskonkurranse i regi av Departementenes Servicesenter (DSS) som gjaldt rammeavtale for landsomfattende kurs- og konferansetilbud. Mindre, frittstående hoteller meldte i fra om at de ikke hadde mulighet til å konkurrere om så store avtaler, og NHO tok dette forholdet opp med statsråd Aasrud. I henvendelsen lå også et ønske om et generelt svar på henvendelsen, slik at mindre bedrifter kunne få større muligheter til å delta i offentlige anbudskonkurranser. Statsråden bad DSS gjennomføre den nevnte anbudskonkurransen på nytt, noe DSS fulgte opp med å endre rammene for konkurransen til å gjelde en regionsvis konkurranse. Departementet vil også i etatsstyringsdialogen følge opp DSS arbeid med å fremme konkurranse også fra de mindre bedriftene, fremgår det i svarbrevet fra statsråden til NHO. Hun skriver dessuten: 2

3 Ikke regelverket - Jeg støtter NHO i at også små virksomheter skal kunne delta i konkurranser, og vil presisere at anskaffelsesregelverket i seg selv ikke setter begrensninger for mindre bedrifters deltakelse. Det er den enkelte oppdragsgiver som bestemmer hvordan anskaffelsesprosessen skal legges opp. Det er viktig at de i denne forbindelse er bevisst på hvilke muligheter de har til å organisere konkurransen slik at også mindre bedrifter kan delta. I tillegg nevner hun bl.a. at det også i Nærings- og handelsdepartementet pågår arbeid med en strategi for små og mellomstore bedrifter, der offentlige anskaffelser er en viktig del: - I strategien vurderer man ytterligere tiltak for å fremme de mindre bedriftenes deltakelse i anbudskonkurranser, skriver statsråden. Mulige tiltak er tilrettelegging av informasjon, veiledning og verktøy for små og mellomstore bedrifter, og veiledning til offentlige virksomheter om hvordan de kan tilrettelegge konkurransene slik at de mindre bedriftene finner det attraktivt å delta Småbedriftsstrategi I et oppfølgingsbrev til statsråden etterlyser NHO en samordnet praksis fra departementenes side. NHO tar til orde for at alle departementer forholder seg til en småbedriftsstrategi ved utlysing av konkurranser. Statsråd Aasrud blir anmodet av NHO til å ta dette opp med sine kollegaene i egenskap av fagstatsråd for offentlige anskaffelser. Så vel statsråden som NHO minner i tillegg om arbeidet som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) gjør, bl.a. utvikling av ulike maler for rammeavtaler. Tidsbruk i prekvalifisering ned 41 pst. Ved å benytte seg av kvalifikasjonsordningene som Achilles-systemet drifter, reduserte offentlige oppdragsgivere innenfor forsyningssektoren tidsbruken med 41 % når det gjelder prekvalifiseringsprosessen. Det tilsvarer 2,45 dagsverk per anbud. Dette fremgår av resultatene av en undersøkelse som Achilles-gruppen har gjennomført. Achilles drifter tre kvalifikasjonsordninger en for olje og gass, en for energibransjen og en for transportsektoren. Achilles ble etablert i Norge i 1990 og har i dag kontorer over hele verden. Hovedkontoret er i Abingdon, England. Innenfor offentlige anskaffelser er Achilles-systemet mest kjent som drifter av ulike kvalifikasjonsordninger innenfor forsyningssektorene. Men virksomheten omfatter i virkeligheten et bredt spekter av tjenester. De omfatter alt fra å identifisere og velge potensielle leverandører, til å kvalifisere, evaluere og følge opp deres leveransekvaliteter. Undersøkelsen Undersøkelsen The Total Economic Impact of Achilles Supplier Information Management Solution ble gjort på vegne av Achilles. Formålet var å si noe om de besparelsene et 3

4 godt kvalifiseringsverktøy kan gi ved anskaffelser. Forrester Consulting gjennomførte undersøkelsen. Gjennom en serie dybdeintervjuer med Achilles-brukere viste undersøkelsen at det er betydelige innsparinger i virksomhetens anskaffelsesprosess. Prekvalifisering er en krevende prosess, heter det, virksomheten må gjøre research, snakke med ulike relevante fagpersoner, fylle ut skjemaer, samle påkrevet informasjon, samt vurdere og verifisere alle opplysninger. Forrester kom frem til at hele prosessen med å velge ut leverandører kunne bli enklere ved hjelp av Achilles. Forrester Consulting vurderte også effekten av Achilles-løsningen med tanke på risiko. Gjennom grundig og systematisk leverandørevaluering kan kundene identifisere leverandører som oppfyller innkjøpskriteriene uten den risikoen det innebærer å involvere seg med useriøse aktører. Viktige funn Andre resultater: Rask avkastning på investering og kort tilbakebetalingstid foretaket hadde en treårig, risikojustert avkastning på investeringen på 346 % og en tilbakebetalingstid på 8 måneder. Betydelig økning i produktiviteten 77 personer brukte løsningen ved kritiske anskaffelser, noe som gjorde at de rakk flere anbud, og hadde heller ikke behov for å ansette en person på full tid til den oppgaven. Redusert leverandørrisiko en systematisk og grundig prosess for evaluering av leverandørene gjør at virksomheter unngår risikoen det innebærer å være involvert med useriøse leverandører som ikke oppfyller kravene. Kort og godt om offentlige innkjøp Gebyr, konkurranseutsetting og konsulenter KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) omgjør gebyrvedtak og tilbakebetaler 1,6 mill. kroner. NHO-undersøkelse viser at det er et knapt flertall i folket til fordel for konkurranseutsetting. Konkurransedirektøren vil ha et regelverk som gir gevinster til skattebetalerne og ikke til advokater. Abelia retter søkelyset mot konsulenttjenester og innkjøpsregelverket, og KS har laget regler for sosiale hensyn ved egne innkjøp. I Danmark forsøkes konkurransepreget dialog for å løse en avfallsutfordring, mens Miljöstyrningsrådet i Sverige etablerer referansegruppe for sosialt holdbare innkjøp. KOFA omgjør gebyrvedtak KOFA besluttet før jul i fjor å omgjøre et vedtak om overtredelsesgebyr på 1,6 millioner kroner til Fredrikstad kommune. Klagenemnda gjorde det på eget initiativ med hjemmel i forvaltningsloven og klagenemndsforskriften. Vedtaket som ble omgjort, var fra 2010 der kommunen fikk 1,6 millioner kroner i gebyr for innkjøp til barneverntjenesten. Begrunnelsen er at nemnda i senere saker har fastslått at forskrift om offentlige anskaffelser ikke gjelder når det foretas enkeltkjøp av tiltakstjenester for 4

5 barn med utgangspunkt i barnevernlovens kapittel 4. Knapt flertall for konkurranseutsetting Et knapt flertall av befolkningen sier ja til mer konkurranseutsetting i offentlig sektor, viser en undersøkelse som Synovate har gjort for NHO. 51 prosent mener det er riktig med mer konkurranseutsetting, mens 39 prosent synes det er galt. 11 prosent har ingen mening om spørsmålet. Drøyt halvparten av de spurte vil også sette strengere grenser for hva staten skal gjøre enn i dag. Selv om drøyt halvparten av de spurte åpner for mer konkurranseutsetting, er ikke folk nødvendigvis overbevist om at private alltid leverer bedre kvalitet enn det offentlige. Et stort flertall mener for eksempel at det offentlige er best til å drive sykehus. Nordmenn synes generelt det er greit at det også er lønnsomt å utføre tjenester for det offentlige. Åtte av ti er helt eller delvis enig i at det må være lov for private selskaper å tjene penger på slike tjenester. Terskelverdi og «advokatmat» - Velger vi å heve terskelverdien og unnta så mange som mulig fra regelverket, vil det bety at kommuner og offentlige etater igjen står fritt til å kjøpe tjenester fra dem de kjenner, skriver konkurransedirektør Christine Meyer bl.a. i en kronikk. Det vil være et tilbakesteg både i forhold til å hindre korrupsjon, få nye og innovative tjenester og spare skattebetalernes penger. På den annen side er erfaringen fra de siste årene at besparelsene ofte spises opp av kostnadene forbundet med å forholde seg til det offentlige anskaffelsesregelverket. Ved siden av et større byråkrati er det offentlige anskaffelsesregelverket i ferd med å bli en svært så lukrativ butikk for advokater. Utfordringen blir derfor å finne frem til et norsk regelverk som er tilstrekkelig enkelt til å stimulere konkurranse og som gjør at gevinsten tilfaller skattebetalerne ikke advokatene. Offentlige anbudsprosesser i konsulentbransjen NHO-foreningen Abelia inviterer til konferanse om offentlige anskaffelser og konsulentbransjen 27. januar i Næringslivets Hus. I en undersøkelse foretatt av Abelia i november 2011 sier 40 prosent av konsulentselskapene at offentlige anbudsprosesser er en hindring for vekst. Et første, naturlig skritt, heter det, er å begynne med å se på hvilke utfordringer vi står overfor og samtidig heve vår egen kompetanse, slik at vi over tid får de beste forutsetninger for å velge ut hvilke anbud vi bør delta i, hvilke vi bør la være, hvordan vi mest effektivt kan lage konkurransedyktige tilbud og opptre profesjonelt i anbudsprosesser. KS med sosiale krav ved egne innkjøp KS har utarbeidet etiske retningslinjer for egne innkjøp, som dekker grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter og miljø. På oppfordring fra KS må leverandøren kunne dokumentere at retningslinjene etterleves, heter det. Det kan gjøres ved egenerklæring, oppfølgingssamtaler med KS og/eller kartlegging av arbeidsforholdene på produksjonssted. Dersom KS ønsker å kartlegge underleverandør, plikter leverandøren å oppgi navn og kontaktopplysninger på denne. Ved brudd på de etiske retningslinjene vil KS i samarbeid med leverandør lage en plan for utbedring av manglene. KS vil tillegge sosiale og miljømessige standarder vekt ved valg av nye leverandører. 5

6 Konkurransepreget dialog for miljøløsning Et dansk avfallsselskap skal benytte konkurransepreget dialog for å komme til livs problemet med PCB-holdige termoruter. Vi leter etter en løsning vi ikke kjenner, påpeker selskapet, Vestforbrænding, som fremholder at de heller ikke kjenner til hvilken pris som er den rette for den rette løsningen. Poenget er å skille vindusglasset og PCB, slik at glasset resirkuleres, mens PCB en behandles etter farlig avfall-reglene, ifølge dagbladet Licitationen. Gruppe for sosialt holdbare innkjøp I Sverige har Miljöstyrningsrådet etablert en referansegruppe for sosialt bærekraftige innkjøp. I gruppen inngår eksperter fra den frivillige sektoren, kommuner, landsting (fylkeskommuner) og næringsliv. Formålet med gruppen er å gi innspill og støtte i spørsmål knyttet til sosialt holdbare innkjøp. Gjennom erfaringsutveksling skal gruppen være en drivkraft for å øke andelen av slike innkjøp i offentlig sektor, heter det. Åpner offentlige markeder utenfor EU/EØS En revidert, verdensomspennende avtale for offentlige anskaffelser har sett dagens lys. Det skjedde kort før jul, og det var i regi av Verdenshandelsorganisasjonen (WTO). Avtalen åpner bl.a. for at norske leverandører i større grad enn før får delta i kampen om offentlige kontrakter utenfor EU/EØS-området. Også regelverket for slike anskaffelser er endret, bl.a. slik at det sikrer likebehandling av lokale, nasjonale og utenlandske leverandører. Norge og 40 andre land har sluttført forhandlinger om revisjon av WTOs avtale om offentlige anskaffelser (Government Procurement Agreement = GPA). - Resultatet er en brukervennlig og fleksibel avtale for både norske leverandører og oppdragsgivere, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en kommentar på regjeringen.no. Avtalen er positiv for norske leverandører, fordi de i større grad får adgang til å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser i land som USA, Canada, Sør-Korea og Japan. Et eksempel er at USA nå åpner for internasjonal konkurranse om de fleste telekommunikasjonstjenester. Den nye avtalen legger til rette for deltagelse fra nye medlemmer, noe som igjen vil komme norsk næringsliv til gode. Fra EUs side pekes det på flere gevinster ved denne avtalen: Bedre muligheter for innsyn ved internasjonale, offentlige anskaffelser, nye markedsmuligheter og økt tilgang til nye, offentlige markeder for nasjoner i utvikling. I tillegg kommer at partene i avtalen er enige om å fortsette drøftelser om bl.a. bærekraftige innkjøp, støtte til mindre virksomheter på dette markedet, og i tillegg overvåkning av utestengelse og restriksjoner knyttet til de offentlige markedene. Frivillig avtale Avtalen er frivillig for WTOs medlemmer. Den innebærer at partene gir hverandre mulighet til å legge inn anbud i forbindelse med offentlige anskaffelser. 6

7 Landene har forhandlet om hvilke offentlige myndigheter og hvilke typer anskaffelser som er omfattet av avtalen. Alle avtaleparter utvider nå adgangen til sine markeder. Avtalen medfører også forbedringer i selve regelverket. Først og fremst sikres større grad av åpenhet, forutsigbarhet og konkurranse om offentlige anskaffelser. Dette gir likebehandling av lokale, nasjonale og utenlandske leverandører. Åpenhet mot korrupsjon - Åpenhet rundt offentlige anskaffelser er også et viktig bidrag i kampen mot korrupsjon. Dette er svært viktig for Norge, sier utenriksminister Støre. Avtalen legger ikke noen føringer på spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal organiseres. Det vil fortsatt være et nasjonalt anliggende å bestemme om, og i hvilket omfang, det offentlige skal produsere varer og tjenester i egen regi eller om det skal kjøpes av private leverandører. I en kommentar til ABC-nyheter sier spesialrådgiver Knut R. Sørlie i NHO: - Det er viktig at flere land blir med. Da blir markedene større. Og det er bra hvis tilbudene blir forbedret. Det øker muligheten for norsk eksport. Fryktar innsyn og klager innkjøpa vert dyrare Oppdragsgjevarane er så redde for innsyn og klagesaker i innkjøpsprosessane sine at dei nyttar mykje meir ressursar til dobbeltsjekking og kvalitetsikring av tevlingsdokumenta enn det som er naudsynt. Det driv transaksjonskostnaden i vêret. Manglande kunnskap om marknaden og uklare tildelingskriterier er andre grunnar til at transaksjonskostandene aukar. Dette går fram av ein ny dansk analyse, der dialogmøte på førehand mellom oppdragsgjevar og tilbydarar vert peika på som eit godt middel til å redusere transaksjonskostnadene. Undersøkinga som Udbudsrådet i Danmark har gjort, gjeld ikkje kor store transaksjonskostnadene er. Ho er meint å skulle få fram kva slags element som gjer at desse kostandene vert store. Analysen femner om 21 kommunale innkjøpsprosessar, og det er BDO Kommunernes Revision som har gjennomført granskinga. Udbudsrådet vart etablert i 2008 og skal arbeide med å fremje offentlegprivat samarbeid. Rådet er sett saman av representantar for ei rekkje styresmakter og for organisasjonar for tilbydarar. Sekretariatet ligg i Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen Resultata syner at vinstane ved langt dei fleste tevlingane er større for dei offentlege oppdragsgjevarane enn kostnadene som er knytte til gjennomføringa av tevlingane. Det er, heiter det i analyserapporten, eit stort potensial for å få ned transaksjonskostnadene. Redd for innsyn og klagesaker Ein av forklaringane på dei høge transaksjonskostnadene er at offentlege oppdragsgjevarar ofte er redde for innsyn og klagesaker i samband med innkjøpsprosessar. Dette får transaksjonskostnadene til å auke hos i oppdragsgjevaren ettersom det fører til at det vert nytta meir ressursar enn naudsynt til å dobbeltsjekke og kvalitetssikre tevlingsdokumenta. Klagesaker gjev òg transaksjonskostnader, då slike kan 7

8 forseinke og gjere innkjøpsprosessen dyrare eller i nokre høve føre til at heile prosessen må gjerast om. I ein del av dei prosessane som vert undersøkte, fann dei dokumentasjon som anten ikkje trongst eller som ikkje var naudsynt etter den oppgåva som skulle løysast. Slikt fører med seg at transaksjonskostnadene aukar både for oppdragsgjevaren og tilbydarane. Uklare kriterier Andre grunnar til at transaksjonskostnadene aukar er manglande kunnskap om marknaden, tevlingsunderlag som ikkje er noggrant og uklare tildelingskriterier. Også dette er tilhøve som gjer at både oppdragsgjevar og tilbydarane får meir transaksjonskostnader. Udbudsrådet skriv at dei fleste hovudkonklusjonane er retta mot oppdragsgjevaren ettersom hovudutmaninga når det gjeld å få ned transaksjonskostnadene ligg hos han, i samband med marknadskunnskap og utarbeiding av tevlingsdokumenta. Men, held rådet fram, det ligg òg eit stort ansvar hos tilbydarane i denne samanhengen. Rådet har laga ei rettleiing som syner korleis oppdragsgjevarar og tilbydarar kan få ned transaksjonskostnadene, og i analyserapporten finst ei rekkje tilrådingar om det same. Øvst står det at oppdragsgjevarar på førehand bør syte for god marknadskunnskap og gjerne gjennomføre dialog med mogelege tilbydarar. Sjølv om dette òg fører med seg ekstra kostnader, går det fram av rapporten, gjev det ofte betre tilbod i form av betre prisar og meir fullnøyande kvalitetskrav. Tilbodsgjevarane på si side bør alltid prioritere slike dialogmøte som oppdragsgjevaren skipar til. Dette er nemleg med på å senke transaksjonskostandene i dei seinare fasane i innkjøpsprosessen. Ok å stoppe konkurranse av frykt for dårlig kvalitet Den kommunale oppdragsgiveren i Danmark syntes tilbyderens timetall for skolerengjøringen var urealistisk lavt og avblåste hele anbudskonkurransen. Det var frykt for dårlig rengjøringskvalitet som lå bak. Også hensynet til arbeidsvilkårene for egne medarbeidere telte med i vurderingen. Tilbyderen likte et slikt resultat dårlig og trakk oppdragsgiveren for retten. Saken havnet i dansk høyesterett, Højesteret, som slo fast at kommunens begrunnelse for annulleringen ikke var usaklig og således ok. Det var ISS Facility Services As og Dansk industri som hadde trukket Silkeborg kommune for retten, i en sak som nå har fått sin avslutning ved dom i Højesteret i Danmark. Kommunen gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for å gjøre kontrakt for rengjøring ved sine skoler. Kontraktverdien lå over EU/EØS-terskelverdiene. Før kontrakt ble gjort, annullerte kommunen hele konkurransen. Højesteret slår fast at enhver oppdragsgiver er berettiget til å annullere en konkurranse dersom intet annet fremgår av konkurransevilkårene eller omstendighetene for øvrig. Likebehandlingsprinsippet må rett nok følges, og det må ikke ligge usaklige grunner bak. Retten kan ikke se, heter det, at kommunen i sine konkurransevilkår har påtatt seg noen 8

9 forpliktelse til å inngå kontrakt. Likeledes har kommunen heller ikke på annet grunnlag skapt forventning om at det ville bli inngått kontrakt. Medarbeiderne og kvalitet Kommunen valgte å utføre oppgaven selv i stedet for å inngå kontrakt med ISS Facility Service. Retten legger til grunn at denne beslutningen bygget på en vurdering av arbeidsvilkårene for medarbeiderne og kravene til rengjøringsstandard og kvalitet. Kommunen mente at disse kravene bedre ville kunne sikres ved at kommunen selv løste oppgaven enn en løsning i privat regi. I tillegg var det slik at kommunen ønsket å undersøke mulighetene for å effektivisere rengjøringsområdet, blant annet ved å ta i betraktning erfaringer fra de kommunene som med tiden skulle slås sammen med Silkeborg. Annulleringen skjedde i mars 2006, forut for Danmarks omfattende omorganisering av sin kommunesektor. Likebehandlingsprinsippet Retten fremholder at de nevnte grunnene gjør at beslutningen ikke strider mot likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesretten, og heller ikke ellers oppfattes som usaklig. Dette på tross av at bakgrunnen bl.a. var en ikke nærmere underbygget formodning om at timetallet i tilbudte fra ISS Facility Services AS var urealistisk lavt, hvis så vel den ønskede standard og kvalitet i rengjøringen som det ønskede arbeidsmiljøet skulle kunne opprettholdes. At kommunen etter avslutningen av konkurransen på denne måten lot timetallet inngå som en grunn for beslutningen om å annullere konkurransen, kan ikke, fremholder Højesteret, anses for å være i strid med kravet om åpenhet når det gjelder vilkårene for konkurransen (gjennomsiktighetsprinsippet). Kommunen har heller ikke, ifølge retten, handlet på en slik måte at det har oppstått en lojalitetsplikt som kan sette kommunen i et ansvarsforhold overfor ISS-selskapet, heter det. Ti gode råd for fleire små i offentlege innkjøp Å leggje til rette for at fleire småføretak tek del i tevlingane om offentlege kontraktar, er ikkje så mykje eit spørsmål om reglane for offentlege innkjøp det gjeld dei haldningane den offentlege innkjøparen legg for dagen i dei konkrete innkjøpsprosessane. Dette går fram av ei ny svensk rettleiing, der gode råd for å hjelpe de små inn i desse tevlingane er samla i ti punkt. Det er Upphandlingsstödet i Kammarkollegiet som har laga rettleiinga. Upphandlingsstödet har om lag den same oppgåva i Sverige som avdelinga for offentlege innkjøp i Difi (Direktoratet for forvalting og IKT) har dei skal hjelpe det offentlege til å gjere best mogelege innkjøp. Å lage rettleiingar er ein del av utmaninga til Upphandlingsstödet. Når dei no har laga ei som gjeld småverksemder, er det ikkje for å gje denne bedriftsgruppa føremoner. Det gjeld å skape føresetnader for at fleire småverksemder er med i tevlingane, og at ein såleis aukar tevlinga i marknadene for offentlege innkjøp. Det handlar ikkje så mykje om reglane for offentlege innkjøp, heiter det i innleiinga i rettleiinga, men om korleis styresmaktene gjennomfører innkjøpa i praksis. 9

10 Småverksemder femner om føretak med 50 eller færre tilsette, som er over 99 prosent av alle bedrifter i Sverige. 80 prosent i desse verksemder seier i undersøkingar at dei meiner det vert stilt krav i innkjøpsprosessar som ikkje er kopla til eller har rimeleg samanheng med det som skal kjøpast. Av den grunn ønskjer om lag halvparten av føretaka at dei ikkje ønskjer å vere med i tevlingane til det offentlege. Dei ti råda Upphandlingsstödet har samla råda sine i ti punkt: 1. Informer om innkjøpsprosessar som er i gang og som nærmar seg. Her kan ein offentleg oppdragsgjevar òg nytte lokalaviser, bransjeblad eller gjennom bransjeorganisasjonar i tillegg til kunngjeringsdatabasar. 2. Informer om kva det vil seie å gjere innkjøp i det offentlege. 3. Informer om at det er mogeleg for leverandørane å samarbeide med andre leverandørar. Det kan gjerast i tevlingsdokumenta, til dømes at ein leverandør kan levere tilbod saman med andre eller at han kan dra nytte av kapasiteten til eit anna føretak. 4. Sjå til at det vert dialog med leverandørar. Dialog undervegs i ein innkjøpsprosess gjer at risikoen for at småføretak ikkje vert med, blir redusert. Såleis kan fleire slike verksemder få kontraktar. 5. La vere å lage mykje ekstraarbeid for leverandørane, kom med reindyrka og tilpassa krav. Tevlingsunderlaget må tilpassast kvart innkjøp og bør formulerast slik at heilt nye føretak og småføretak kan vere med i tevlinga. Desse føretaka er viktige for å garantere eit dynamisk og vekslande næringsklima, heiter det. Eit eige ark med ei stutt oversikt over alle krav som vedlegg til tevlingsunderlaget, er ei stor hjelp for dei minste leverandørane. 6. Ikkje bruk vidfemnande kontraktar der det ikkje er naudsynt 7. Ta i bruk funksjons- eller ytingskontraktar 8. Lag kontraktsvilkår som eignar seg for småføretak enkle, tydelege og balanserte kontraktvilkår er det som trengst for gode samarbeidstilhøve i kontraktperioden. 9. Gje leverandørar god tid til å lage tilbod. Førehandskunngjering og lange tidsfristar gjer det lettare for småføretaka å lage sine tilbod og med det føresetnadene deira for å vere med i tevlinga. 10. Gje tydeleg tilbakemelding om korleis det gjekk med tevlinga. 10