Skremt av voksnes drikkepress. Korken på klokken 23. Jobbreiser dobler drikkingen. Drikkeforbud for bankansatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skremt av voksnes drikkepress. Korken på klokken 23. Jobbreiser dobler drikkingen. Drikkeforbud for bankansatte"

Transkript

1 Avis fra AlkoKutt om punktavhold Korken på klokken 23 Inviteres du til middag hos sjefen i Shell Norge midt i uken, er det ikke konjakk til kaffen eller alkohol etter klokken 23. Vi tar ansvar for hverandre og selskapet, mener bedriftslege João Andresen Leitão. Bedriftslege João Andresen Leitão i Norske Shell. SIDE 4 Jobbreiser dobler drikkingen Hildegunn Sagvaag ved Universitetet i Stavanger. Reiser, kundemøter og hotellnetter dobler alkoholforbruket til menn som er mye på farten i jobben. Dette er drikking som kommer i tillegg til privat drikking. Yngre kvinner og kvinner i ledende stillinger tar nå etter guttas drikkevaner, sier universitetslektor Hildegunn Sagvaag ved Universitetet i Stavanger. SIDE 6 Drikkeforbud for bankansatte Banksjef Anne Henden i Sparebanken Sogn og Fjordane. Ansatte i Sparebanken Sogn og Fjordane skal ikke drikke alkohol ved representasjon, kurs og konferanser. Hensikten er å styrke kundenes tillit til banken. Å bruke alkohol for å skape godt arbeidsmiljø og sosiale relasjoner, er risikabelt. Sensitiv informasjon på avveie og konflikter kan bli resultatet, sier forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet. SIDE 5 Bytt ut vinen min med solbærsaft, ber gjester når daglig leder Tommy Østhagen i Kreativ Catering arrangerer middagsselskap. Skremt av voksnes drikkepress Drikkepresset blant voksne er så stort, at middagsgjester ber om at vin byttes ut med solbærsaft. «Vinen» servers på egne flasker til gjester som ikke vil ha alkohol, men som ikke tør å si det til venner og kolleger i selskapet. Skremmende og trist utvikling, sier Tommy Østhagen, Norgesmester i kokkekunst. Én av fem kvinner og menn drikker i jobblignende situasjoner i fritiden i løpet av en toukersperiode. Ansatte og ledelse må diskutere sine etiske retningslinjer, sier rusmiddelforsker Sverre Nesvåg. SIDE 8

2 Når jobben blir drikkearena Én av fem drikker på reise Når bedriftens ansatte reiser på belønningstur til Barcelona, er det en øl på flyplassen og noen drinker på flyet, før rimelig vin kommer på bordet i Spania. Når salgssjefen skal følge opp kunden, skjer det gjennom middager etter arbeidstid. Det er en drink før maten, nok vin til måltidet og konjakker til kaffen etterpå. Når fredagen kommer, fortsetter arbeidsdagen på puben for å prate sammen. Det kan bli sent, men ektefellen henter jo ungene i barnehagen. Slike situasjoner øker når arbeidstiden sklir ut i fritiden. Om lag 40 prosent av drikkingen i Norge skjer i sammenheng med jobben. For noen er dette ukomplisert. I hvert fall en stund. Faren for svekket helse, bedriftshemmeligheter på avveie og konflikter i bedriften øker etter hvert som alkoholforbruket øker. Undersøkelser viser også at jo mer fellesskapet drikker, jo flere kolleger blir skadelidende. De som tidligere så vidt klarte å holde kontroll på alkoholforbruket sitt, får problemer når de stadig oftere havner i situasjoner hvor det serveres alkohol. Hva bør en ansvarsfull bedriftsleder gjøre? AlkoKutt mener dette er viktig: Én av fem kvinner og menn som reiser mye i jobben, hadde drukket alkohol i jobblignende situajsoner i fritiden siste to uker. Det viser kartlegging forskningssjef Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning har gjort. Alkoholfororbruket til mange i denne gruppen tilsvarer 500 glass vin i året i jobbsammenheng, Dette kommer i tillegg til drikking med venner og familie i fritiden og ferier. Privat drikking I snitt blir dette ti alkoholenheter i uken i jobblignende situasjoner i fritiden - hele året. Forbruket kan variere fra én-to alkoholenheter til ti enheter per gang de drikker, sier Nesvåg. Antall som svarte i undersøkelsen: Antall som hadde drukket alkohol siste to uker: 767 Antall av disse som hadde drukket i jobbrelaterte situasjoner: 230 (30 prosent) Hvor mye hadde disse drukket i snitt per uke i jobbrelaterte situasjoner: Ti AE 1) Hvor mye hadde disse drukket i snitt per uke i privat sammenheng: Åtte AE. De som drikker i jobbrelaterte situasjoner drikker i tillegg åtte alkoholenheter i private sammenhenger. Dette private forbruket er på linje med konsumet til dem som ikke har stilling hvor det drikkes i jobbsammenheng. Drikking i jobbsituasjoner kommer altså i tillegg til privat forbruk, sier Sverre Nesvåg. Ti i uken Gjennomsnittlig forbruk i arbeidsrelaterte situasjoner utgjør 57 prosent av totalkonsumet (snitt ti alkoholenheter i uken). Forbruk i ikke-arbeidsrelaterte situasjoner er 43 prosent av totalkonsumet (åtte alkoholenheter). 1) AE: Alkoholenhet, for eksempel ett glass vin, én drink, én pilsflaske e.l. Kameratslig fleiping, alkoholservering og lignende tror vi er positivt, men kan oppleves negativt, sier rusmiddelforsker Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning. 1. Stå klart fram med bedriftens holdning til alkohol i den røde sonen - der alkohol ikke aksepteres. 2. Still strenge krav til en kritisk gjennomgang av alkoholvanene i den gule sonen 3. Vær tydelig på hva som er ok i den grønne sonen. AlkoKutts valg av arbeidsliv som alkoholfri sone, er gjort ut fra tre årsaker: Konkurranseevne og arbeidsmiljø Det er utslagsgivende for produktivitet, kvalitet, økonomi, miljø og sikkerhet i hvilken grad de ansatte arbeider med virkningen av alkohol i kroppen. Frekvens Fordi man er på arbeidet så ofte, er vanene knyttet til situasjonen så viktige for totalforbruket. Dersom man ikke drikker på arbeidsplassen og heller ikke møter opp påvirket av ettervirkninger, holdes forbruket naturlig nede. Tilgjengelighet Utsatte grupper av storforbrukere er bare tilgjengelige via arbeidsplassen. Det er sammenheng mellom økende inntekt/utdannelse og større alkoholforbruk, og her finnes grupper som prioriterer jobben svært høyt. Trine Stensen Lunde, daglig leder AlkoKutt Av og til... passer det ikke med alkohol. Dette er budskapet i prosjektet avogtil. 11 kommuner, fem kompetansesentre, 22 frivillige organisasjoner, AKAN og Alkokutt har gått sammen for å styrke alkoholfrie soner. Oppskriften er å kombinere lokalt engasjement og aktivitet med nasjonale holdningskampanjer. Når mange aktører, både offentlige, private, organisasjoner og næringsliv, retter sin innsats mot samme mål, vil samfunnet takle rusproblemer bedre. Hva har fotballkamper, stands, kinoreklamer, båtaksjoner og foreldremøter til felles? De er alle ulike aktiviteter knyttet til avogtil. Alle kommunene som er med i prosjektet, har gjort kampanjen til sin egen. Med utgangspunkt i hvert enkelt lokalsamfunns egenart og behov er det satt i gang ulike lokale tiltak og aktiviteter. Frelsesarmeen, Norges Speiderforbund, Kirken, AKAN og Norges KFUK/KFUM er noen av de organisasjonene som er med i prosjektet både nasjonalt og lokalt. Vi kan ha ulikt syn på alkohol. Men det de fleste kan enes om, er at det finnes situasjoner som bør være uten alkohol fordi det kan føre til økt fare eller er til plage og skaper utrygghet. Derfor er arbeidet i avogtil knytta til forskjellige alkoholfrie soner eller situasjoner. De åtte sonene er: - trafikk - graviditet - båt- og badeliv - idrett og friluftsliv - samvær med barn og unge - konflikter - arbeidsliv - sorg og depresjoner Avogtil avisen er utgitt av Alkokutt Torggata OSLO Telefon Internett: E-post: Ansv. red.: Trine Stensen Lunde Journalist: Bjørn Kvaal Design: Grafika AS Kontaktpersoner avogtil-samfunn: Førde Magne Berg, tlf Stord Terje Eriksen, tlf Røyken Astrid E.Henriksen, tlf Kvam Helga Sørhus, tlf Namsos Marit Brøndbo, tlf Vestre Toten Hanne Glemmestad, tlf Lyngdal Arne Lervik, tlf Eigersund Terje Liland, tlf Sarpsborg Irene Merlid, tlf Lindesnes Tor Vallenes, tlf Fyllingsdalen Nina Husum, tlf

3 Hemmelige opplysninger kan komme på avveie Å bruke alkohol for å skape godt arbeidsmiljø og sosiale relasjoner, er risikabelt. Sensitiv informasjon på avveie og konflikter kan bli resultatet. Det sier forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Må tenke nytt om rus Arbeidsreglement bestemmer vanligvis at folk ikke skal drikke i arbeidstiden. Men det er vanskeligere å regulere dette når grensene mellom arbeidstid og fritid viskes ut. Når ansatte opplever alkoholbruk som positivt, må rusforebygging tenkes på en ny måte, sier Frøyland. Han legger til at en arbeidsgiver vanligvis ikke kan regulere alkoholbruk i jobblignende situasjoner i fritiden. De ansatte bør derfor diskutere hva som skal være bedriftens praksis og kjøreregler. Alle må forholde seg til et normgrunnlag som sier når det eventuelt kan drikkes alkohol, og hvor mye som er akseptert. Hvis det for eksempel settes en grense for hvor mange alkoholenheter en ansatt kan drikke på reise eller representasjon, så er det lettere og mer legitimt å snakke om alkoholgrenser uten at det fleipes bort eller oppfattes som moralisme, sier Frøyland. Kombipakkemaskiner som pakker sviller og justerer jernbanespor er ofte i sving noen intense nattetimer, når togtrafikken er minst. For å få jobben gjort og av hensyn til vår sikkerhet, må vi ha et gjennomtenkt forhold til alkohol, sier HMS-rådgiver Egil Skalle i Baneservice. Alkohol kan true sikkerheten Med mange og lange kvelder i anleggsbrakker, er det lett at alkohol kan bli en del av fritiden. Det passer dårlig med behovet for sikkerhet, når det er volt i kjøreledningene og tog med hundrevis av passasjerer passerer i opptil 200 kilometer i timen. Bruk seminar Derfor kan det være lurt å ta opp temaet på seminar, slik at spørsmålene blir satt på dagsorden på en mer formell måte. Det er viktig å finne en rusmiddelpolitikk basert på et felles grunnlag hos de ansatte. Men det er like viktig at det hele tiden pågår en refleksjon rundt bedriftens bruk av alkohol, mener Frøyland. Det finnes flere metoder for å oppnå dette. En er utviklet ved Rogalandsforskning som retter forebyggingsarbeidet mot gul sone, altså mot den rusmiddelbruken som er i grense mellom å være grei (grønn) og uakseptabel (rød). Dette handler om "det vanskelige grenselandet mellom Grønt Og Rødt, og foreslår hvordan man kan diskutere alkohol på jobben: Lag arbeidsgrupper hvor alle ansatte eller ansatte på alle nivå i bedriften er representert. Kartlegg bedriftens rusmiddelkultur og situasjoner hvor ansatte drikker alkohol. Beskriv positive og negative konsekvenser av alkohol bruk for den ansatte og bedriften. I hvilke situasjoner er alkoholbruk ok? I hvilke ikke? Er det behov for å endre bedriftens rusmiddelpolitikk? Både av hensyn til en selv, kollegene og brukerne av jernbanenettet, er det viktig at våre ansatte har tenkt igjennom sitt alkoholforbruk, sier Egil Skalle. et tett miljø kan også utvikle en drikkekultur som ikke er forenelig med våre krav til sikkerhet, sier Skalle. Nesten alle ansatte har fått i oppgave å svare på spørsmål om rød, grønn og gul sone. Den gule sonen er vanskelig. Derfor vil vi at alle skal tenke igjennom hva som er rett og galt i forhold til bruk av alkohol, sikkerhet og sosialt miljø. Vi vil oppnå bevissthet i stedet for å innføre forbud, sier Skalle. Og det synes jeg er greit, for da kan vi unngå at temaet oppleves som moralisering. Men når vi diskuterer dette, merker jeg at de ansatte skjønner alvoret i temaet, sier Skalle. 12 timer lange dager Han er helse-, miljø- og sikkerhetsrådgiver i Baneservice, tidligere en del av Jernbaneverket. De ansatte driver vedlikehold på jernbanenettet og er mye på farten. Syv på dager på jobb og titolv timer lange arbeidsdager og deretter én uke fri, gjør at det sosiale livet når de er på jobb blir tett. Et godt miljø er viktig for å trives og for å gjøre en god jobb. Men Sjefene er med Han er opptatt av at ansatte på alle nivå tar del i diskusjonene. Også sjefene deltar. Dette fører til at mellomlederne tar temaet på alvor og følger opp sine avdelinger, sier Skalle. Baneservice fikk AKAN-prisen i 2004 for sitt rusforebyggende arbeid. Skjønner alvoret Han opplever at ansatte fleiper litt når han tar opp problematikken. Bedriften får nye ansatte og arbeidslivet endres. Nye situasjoner og arenaer for alkoholservering tilbys. Bedriftens alkoholpolitikk må derfor diskuteres jevnlig, sier forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet 3

4 Shell setter grenser Ansatte i Norske Shell har fått retningslinjer om hvor mye de skal drikke på julebord og kurs - og om hva som passer seg i fritiden. Å reversere livet for en alkoholiker er vanskelig. Det kan ta minst ti år fra alkoholmisbruket starter til det oppdages av kolleger. Da er det bedre å skape en bedriftskultur som forebygger skader, sier bedriftslege João Andresen Leitão i Norske Shell. Full grunnstøting Det kom en positiv ting ut av oljekatastrofen med Exxon Valdez i Alaska i Oljeselskapene skjønte at det ikke var børskrakk som kunne ruinere dem, men dårlig helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). En full sjøkaptein kan kjøre et oljeselskap på grunn, sier Leitao. På 1990-tallet jobbet stadig flere av Shells ansatte fra hjemmekontor. Reisedøgnene og kursdagene var mange. Det var champagne ved kontraktsinngåelser, vin på flyturene og bonger under tallerkenene på julebordene. Shell-ansatte var verken bedre eller verre enn andre ansatte i oljebransjen. Men vi måtte gi HMS-begrepet et nytt innhold, sier Leitao. Klyper i rumpa Det var en oppfatning av at arbeidsgiver bare hadde ansvar for medarbeiderne mellom klokken 8 og16. Men hva med julebordet i bedriftens regi? Har sjefen noe han skal ha sagt når bongene han spanderer fører til at mannlige ansatte klyper damene i rumpa? Har sjefen et ansvar når den unge sivilingeniøren blir full på jobbreise og krangler med kolleger mens kunder hører på? Eller kan sjefen mene noe om den ansattes drikking under grillfesten med naboen lørdag kveld? Det første poenget var at vi måtte ta inn over oss at vi lever i en ny tid. Rødvin til hverdags er ikke uvanlig lenger, selv om flatfylla i helgene fortsatt er en del av det norske drikkemønsteret. Uansett må holdningene diskuteres, fordi alkohol tilbys stadig oftere. Det kan få konsekvenser for egen helse, kolleger og arbeidsplassen, sier portugisiskfødte Leitão. Også til glede Det andre poenget som skulle inn i atferdsreglene til Shell, var at alkohol også har positive elementer. Ansatte på alle nivå ble satt sammen i arbeidsgrupper. De fortalte om 30 situasjoner som var jobbrelaterte og hvor det ble servert alkohol: Champagne da Kongen kom på omvisning, under mellomlanding, på veg til flyplassen på Vestlandet for å bli fraktet med helikopter til plattform, middager med kunder, på flyet, kampanjestart, kurs og julebord, blant annet. Disse områdene ble delt inn i fem hovedsituasjoner (se egen sak). Når vår sjef i Shell Norge holder middager og sosiale treff i selskapet regi midt i uken, er det ikke konjakk etter middagen og ingen alkohol etter klokken 23. Det er et tydelig signal om å ta ansvar for hverandre og selskapet, mener bedriftslege João Andresen Leitão i Norske Shell. Noen situasjoner er mer alvorlige enn andre. Derfor er drikking der det forgår olje- og gassproduksjon eller -foredling forbudt. Men vi kan ikke kun trekke opp en strek og si at på den ene siden er det grønn sone, altså alkoholbruk greit, mens i rød sone på den andre siden er alt forbudt. Vi må ta tak i de mange så, tilsynelatende uskyldige situasjonene som også påvirker våre holdninger. Kort sagt forebyggende arbeid, sier Leitão. Selv biskoper skåler Regeldokumentet skiller mellom konstruktiv og destruktiv drikking Et problem med budskapet om forebygging i Norge er at det har vært mye ensidig fokusering på alkoholikeren. For det første finnes det nesten ikke avholdsfolk igjen i Norge. Selv biskopene drikker sin vin. For det andre varierer drikkemønsteret i løpet av livet. Studenttid, graviditet, bedriftskulturen der du jobber, småbarnsperioden, ferier og så videre påvirker forbruket. Vi måtte definere kjøreregler slik at våre ansatte kjente seg igjen, sier Leitão. Trenger pengene Mange som drikker mye alkohol lytter heller til sjefen enn til famili- en. Derfor er det viktig med holdningsarbeid på arbeidsplassen. Mange rusmiddelmisbrukere kan gjøre en strålende jobb. Det er også viktig for dem, fordi jobben gir penger til rusmidler. Hvis de har mistet familien, er det også viktig å klamre seg til jobben for å ha en ankerfeste i livet, sier Leitao....og her skjer alkoholservering Dette er jobblignende situasjoner hvor det drikkes oftere og mer alkohol: Sosiale arrangement i regi av Hard jobbing - hard avslapping Arbeidspresset blir så hardt, at mellom fritid og arbeidstid og gi økt de ansatte må ha yterus for å eksponering for alkohol, sier Nesvåg. henge med. Et annet moment han trekker Dette er én mulighet for frem, er kravet mange opplever til hvor arbeidslivet i Norge er om opptreden og stil. ti år, sier forskningssjef Sverre Det er fokus på ytelse og på Nesvåg ved Rogalandsforskning. hvor effektiv du er. Dette inkluderer Han viser til USA hvor også at du skal kunne mye om vintyper, blant annet. Det er veldig arbeidslivet noen steder er så intenst, at det krever «hard sosialt krevende å leve opp til en avslapping». Det vil si effektive slik dannelse. Dette fører til at pauser hvor rusmidler må til for enkelte velger ikke å delta på sosiale å koble av fort nok før arbeidet arrangement, fordi forventningene kaller. til dannelsen blir for store, sier Dette vil viske ut grensene Nesvåg. En annen veg arbeidslivet kan gå, er å trekke opp grenser tydeligere for når man er på jobb og når man har fritid. Sunne arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø forutsetter at hele bedriften er i forkant av utviklingen på for eksempel rusmiddelområdet. Slike bedrifter diskuterer for eksempel rusmiddelproblematikk og mobbing på en åpen og inkluderende måte, sier Nesvåg. Disse bransjene er mest utsatt Dette er eksempler på bransjer og yrker der det kan være uklare grenser for hva som er jobb og hva som er fritid. Konsulenter Ikt-bransjen Arkitekter Teknologibedrifter Advokatfirmaer Hotell- og restaurantnæringen kolleger eller bedriften. I forbindelse med bedriftsidrett og forretningsarrangement. På jobbreiser. Sosiale delen av kurs, seminar, møter og teambuilding. Representasjon og kundeog leverandørpleie. Feiringer/markeringer i arbeidstiden. Hjemmevakt og hjemmekontor. (Kilde: Roar Gjeldsvik, Rokkansenteret, og Sverre Nesvåg, Rogalandsforskning) 4

5 På en skala fra grønt til rødt blir bedriftens ansvar større jo rødere sonen blir, og jo mer vil samtidig bedriften bestemme. Alkoholbruk som regel «helt greit» og mest grønn sone, men arbeidsgiver har likevel gitt dette en liten del rød sone og noe mer gult. Årsaken er at Shell mener ansatte ikke bør drikke mer enn anbefalingene til Verdens helseorganisasjon: Menn: Forbruk per uke: Grønn sone: 0-13 alkoholenheter (AE). Gul sone: AE. Rød sone: Mer enn 21 AE. Kvinner: Grønn sone: 0-9 alkoholenheter (AE). Gul sone: 9-14 AE. Rød sone: Mer enn 14 AE. Maks inntak per dag: Menn: 6 AE. Kvinner: 4 AE. Tre dager i uken bør være alkoholfrie. Én AE = 33 cl. øl, eller ett glass vin eller en drink. Shell-ansatte som er i livskrise eller driver risikofylt aktivitet i fritiden bør være totalavholdende. Hensikten med denne sonen er at de ansatte selv skal vurdere hva slags situasjon de befinner seg i og om det passer med alkohol. Alkohol tar 420 liv 14 prosent av alle norske bedrifter har hatt ansatte med stort alkoholproblem. 15 prosent av langtidsfravær skyldes alkohol. 420 yrkesaktive kvinner og menn i Norge dør hvert år på grunn av alkohol. Shell-arrangement som julebord og avdelingsfester. De ansatte representerer Shell og kan være synlige for andre. Oppførselen til de ansatte kan bli knyttet til selskapet. Alkoholbruken må vurderes ut fra dette. Grønn sone er redusert, destruktiv og risikofylt sone er utvidet. I løpet av et julebord i Shell som kan pågå i fem timer, er det vanlig at det blir servert i snitt én alkoholenhet i timen. Billigere, roligere, triveligere Etter at Shells holdning til alkohol ble fastlagt, har julebordene våre vært mer edruelige, men like trivelige. Og mye billigere for Shell. Det mener Berit M. Opland, personlig sekretær og julebordansvarlig i Shell de ti siste årene. Til tross for at det nå er fri bar, har vi ikke alt styret om å sikre seg bongene til dem som ikke drikker. Folk har en mye større bevissthet om hva alkohol gjør med dem og kollegene. De drikker mindre uten at gleden ved å være sammen blir noe mindre, mener hun. For lite oppfølging Torstein Østevik er hovedverneombud i Shell. Jeg synes vi har fått en grei policy i selskapet, men det er viktig at avdelingslederne er bevisste. Stadig nye folk i selskapet Ofte sosiale sammenkomster etter at den formelle delen er slutt. Det forventes at relasjonsbygging skjer på en positiv måte, og at kursdeltakerne er opplagte når arbeidet starter klokken åtte neste morgen. Krav til deltakelse, engasjement og innsats i faglige programmet påvirker sonene. gjør at holdningene må synliggjøres og holdes vedlike, sier han. Bedriftslege João Andresen Leitão innrømmer at her kunne Shell ha gjort mye mer. Vi burde ha brukt mye mer tid på å skolere nyansatte og å vedlikeholde holdningene, sier han. Fri bar har vært lønnsomt for Ved vakt, i arbeidstiden og på arbeidsstedet er det ikke tillatt å bruke alkohol. Skal det arrangeres vinlotteri i arbeidstiden, må det være stor bevissthet på form og omfang. Shell. Opland sier at barregningen har gått ned med 20 prosent, etter at bongene ble erstattet med fri bar. Tar med kontraktører Alle ansatte var på tretimers holdningskurs da ordningen ble innført på midten av 1990-tallet. Siden er vanlig praksis å dele ut Rusmidler påvirker antall ulykker. Alt arbeid på byggeplasser og med oljeprodukter som på plattformer, tankbiler, på flyplasser og depoter er høyrisikoarbeid. All rusbruk er forbudt her. Alle ansatte, kontraktører og gjester kan bli testet. Fri bar på julebordet har vært mulig fordi flere har blitt bevisst sin alkoholgrense, mener julebordansvarlig Berit M. Opland og hovedverneombud Torstein Østevik i Shell. Og skulle noen skli ut på festene, vil kolleger ta seg av dem og få dem hjem i tide. et hefte med selskapets holdninger og regler ved nyansettelser. Heftet deles også ut til kontraktører, altså ansatte hos underleverandører som jobber på Shells eiendommer. Dette reagerer kontraktørene positivt på. De føler seg mer inkludert i vår arbeidsplass, sier Opland. 5

6 Må ha bankkundens tillit Bankens kunder vil at vi skal ta godt vare på pengene deres. Da må vi ha tillit. Det sier Anne Henden, banksjef for Sparebanken Sogn og Fjordanes filial i Gaular. Banken har 250 ansatte, syv av disse jobber i Gaular. Sier fra om kollegaer Alkoholbruk angår både arbeidsplassen og nærmiljøet. Vi vil misbruket, ikke misbrukeren, til livs, sier Henden, som tidligere var ansvarlig for helse-, miljø- og sikkerhet i banken. De ansatte skal møte rusfrie på jobb, men også si fra hvis en kollega ikke klarer dette. Hvis en bankansatt skulle møte på jobb i bakrus eller det lukter alkohol av ham eller henne, vil arbeidsgiver ta affære. Vi har fastlagte rutiner for hvordan medarbeideren skal følges opp gjennom samtaler og profesjonell hjelp, sier Henden. Rammer kolleger Hun tror banken og de ansatte er ekstra oppmerksomme på de problemene alkohol kan føre med seg, fordi de lever i et lite samfunn, der de kjenner hverandre godt. Et rusproblem vil angå mange. For å oppnå troverdighet, må vår ruspolitikk være forankret på alle nivå i banken. Vi blir målt ut fra hva vi presterer og hvordan vi opptrer. Når vi deltar i sosiale eller faglige møter også utenfor arbeidstid som bankansatte, representerer vi hele bedriften. Skulle jeg trå feil, er det ikke bare meg selv men også mine kolleger og arbeidsgiver dette kan få konsekvenser for, sier Henden. Hun legger til at arbeidsgiver ikke kan ta ansvar eller sette grenser for hvordan medarbei- derne opptrer i private sammenhenger. Dette er medarbeidernes eget ansvar, sier Henden. Må tenke selv Hun tror det er vanskelig å måle om retningslinjene rundt alkohol gjør de ansatte til bedre forvaltere av pengene. Det viktigste rundt vår rus- og alkoholstrategi er at det får hver og en av de ansatte til å tenke igjennom sin egen drikkekultur. Det skaper også trygghet for når og hvordan vi skal gripe inn overfor en kollega som har rusproblemer. Dette igjen betyr noe for vårt omdømme som bygges dag for dag gjennom publikums møte med oss, sier Anne Henden. Av Marit Bendz og Bjørn Kvaal Vi skal passe på pengene til kundene, men vi kan ikke holde tilbake penger deres hvis de kommer til oss og er ruset. Det er når kunden er til sjenanse for andre eller til fare for vår sikkerhet at vi tar affære, sier Anne Henden, sjef for Sparebanken Sogn og Fjordanes filial i Gaular. Visste du at... Seks av ti bedrifter har ikke organisert tiltak for rusmiddelforebygging. 90 prosent av disse bedriftene har færre enn 20 ansatte og sier de ikke har ressurser til slike tiltak. Men få ansatte gjør samtidig bedriftene sårbare hvis en medarbeider blir sykmeldt på grunn av alkoholforbruk. 89 prosent av bedriftene driver ikke rusmiddelforebyggende arbeid i praksis. Av disse har 20 prosent opplevd ansatte med rusproblem. Fem prosent av alle bedrifter har ansatte med rusproblem, men én av tre av disse bedriftene har ikke iverksatt tiltak for disse medarbeiderne. - Helsa ryker før jobben Grensen for arbeidstid og fritid har blitt mer utydelig. Når det samtidig serveres alkohol på stadig flere steder er det viktig å reflektere over sin drikkekultur Det mener hovedverneombud Alvdis Solvang i Sparebanken Sogn og Fjordane. Hun sier de ansatte er positive til bankens kjøreregler for alkoholbruk i jobbsammenheng. Når bankansatte skal på møter og middager med kunder, skjer det ofte på steder hvor det tilbys alkohol. Når slike møter skjer etter vanlig arbeidstid, kan noen oppleve det som fritid. Men de representerer banken og skal sånn sett ha tenkt igjennom om de skal drikke alkohol og i så fall hva som er grensen, sier Solvang. Hun kjenner ikke til at noen av kollegene har blitt refset eller fått hjelp på grunn av drikking. Men med over 250 ansatte skal vi ikke utelukke at noen har problemer. Samtidig kan det ta fem-åtte år før det oppdages på arbeidsplassen, og helsa og familien ryker som oftest før jobben, sier Solvang. Personer med rusproblemer har to til åtte ganger så mye fravær som resten av arbeidsstokken prosent av korttidssykefraværet i en bedrift skyldes alkoholbruk. Hos menn i alderen 25 til 28 er 34 prosent av éndagsfravær på grunn av alkoholbruk. Alkoholbruk og -misbruk koster Norge 18 milliarder kroner årlig. 11,5 milliarder av dette skyldes tapt arbeidsproduktivitet som fordeler seg på: Redusert kvalitet/effektivitet: 8,7 milliarder kroner. Sykefravær: 1,5 milliard kroner. Arbeidsledighet: 900 millioner kroner For tidlig død: 300 millioner kroner. Bankens rusregler Dette er retningslinjene til Sparebanken Sogn og Fjordane rundt alkohol og rus: Det er ikke lov å møte på jobb i ruset tilstand. I så fall blir du sendt hjem. Bankens ledelse og eksternt hjelpeapparat kobles inn. Hva synes du om bankens alkohollinje? Joar Ullebø (44): Dersom det er bankran, kan det jo være en fordel å være litt på en snurr... Nei, da. Det er bedre at de er edrue enn at de leverer ut penger med begge armene. Knut Skagen (32): Det er helt klart bra. Da blir det ikke noe surr, så mye penger som de håndterer. Det skal være på stell i banken. "Kan en full mann være et forbilde? Når stopper rollemodellene å være rollemodeller?" Ordfører Nils Gjerland (Sp), Førde, under Avogtil-konferansen i Førde i Det er ikke lov å møte på jobb i bakrus. Ingen alkoholservering under arrangement i bankens regi uten bankledelsens godkjenning. Ved representasjon, kurs og konferanser skal ansatte ikke drikke alkohol. Under middag kan det serveres alkohol, men i svært moderate mengder. Solfrid Kvitnes (48): Jeg liker ikke at folk lukter alkohol, samme hvor det er. Slike regler burde det være på alle arbeidsplasser. Særlig i en bank er det viktig. Gunhild Stotoft (79): Det har jeg aldri tenkt over, men det må da være betryggende. Jeg hadde iallfall reagert om det hadde luktet av den som sitter i skranken. 6

7 Yngre kvinner kopierer guttas drikkevaner: Kvinner har mer å tape Yngre kvinner og kvinner i ledende stillinger drikker mer som gutta. De heller innpå samme alkoholmengden, til tross for at de tåler mindre og har mer å tape hvis de blir fulle. I tillegg til at arbeidsgiver og ansatte diskuterer ansvar, må også den enkelte medarbeider tenke igjennom sin rolle og sine grenser, oppfordrer universitetslelektor Hildegunn Sagvaag i Stavanger. I gjennomsnitt tåler kvinner to tredjedeler av alkoholmengden som menn tåler. Sånn sett drikker kvinnene relativt sett mer, ved inntak av samme mengde alkohol, sier universitetslektor Hildegunn Sagvaag ved Universitetet i Stavanger. Dobbel mengde Hun har forsket på kvinner og menns alkoholvaner i jobbrelaterte situasjoner, og kartlagt deres vaner blant annet gjennom dybdeintervju. Disse kvinnene drikker like mye som menn i kundemøter, på jobbreiser og på kurs. Forskjellen er at kvinnene i denne gruppen reduserer drikkingen i privat regi, for eksempel når de er sammen med familien. Det gjør ikke mennene i denne gruppen. De drikker like mye som andre menn privat. Drikkingen i jobbsammenheng kommer altså i tillegg, sier Sagvaag. Taper på fyll At kvinner drikker mer og mer som menn når de er i jobblignende Må betale prisen situasjoner, forklarer Sagvaag med at rollene i arbeidslivet har blitt likere for kvinner og menn. Når kvinner blir mer yrkesaktive, deltar de også mer i sammenheng der det drikkes alkohol. Et problem for kvinnene som blir en del av denne utviklingen, er at det fortsatt ikke er like akseptert at kvinner blir fulle. De har derfor mer å tape enn sine mannlige kolleger, sier Sagvaag. Det er ikke dermed sagt at alkoholmengden tilsier at man blir tydelig beruset hver gang man drikker. Lyttet til sjefen Men mengden alkohol konsumert over tid kan bli stor. I en bedrift hadde en ansatt hundre reisedøgn i året. Det ble noen drinker på flyet til og fra Norge og på hotellrommet, vin til maten og noen glass etter måltidet sammen med forretningsforbindelser. I sum blir det ganske mye når det er mange reisedøgn. I tillegg kommer alkohol med kollegene hjemme i Norge og privat drikking, sier Sagvaag. Den nye typen arbeidsliv medfører en økning i jobblignende situasjoner i fritiden. Arbeidsgivere må ta mer helhetlig ansvar for sine ansatte, mener Hildegunn Sagvaag. Disse arbeidssituasjonene må ses som del av arbeidsforholdet. Bevissthet hos sjefen og den ansatte om konsekvensene for den ansatte som havner i stadig flere situasjoner hvor det serves alkohol, må bli bedre, sier Sagvaag. I enkelte bransjer er hviletiden mellom arbeidsøktene og kundemøtene så liten, at alkohol velges for raskere å kunne slappe av eller sovne. På lang sikt er det den ansatte som må betale for dette. Ryker jobben mister de også det sosiale nettverket og identiteten, sier Sagvaag. Er dette problematisk for dem som har familie? De ansatte jeg har snakket med som hadde drikkeproblemer, sier at advarsler fra familien ikke fikk dem til å endre drikkevaner. Det var først da sjefen eller andre på jobben deres var bekymret, at de tenkte seg om. Å miste jobben var det verste som kunne skje, sier Sagvaag. Mange av fotballtilskuerne kjenner oss. De reagerer positivt både på at folk flest som oss har tatt stilling til alkohol, og at noen ganger passer det ikke å drikke. Vi trenger noen alkoholfrie soner i samfunnet. Det sier Bjørn Frøsaker, representant for nesten 2000 Jernog metallmedlemmer på Raufoss i den kommune avogtilgruppa. Frøsaker var AKAN-hovedkontakt da Raufoss-industrien var praktisk talt én stor bedrift. I dag, når industrien er splittet opp i mange små og mellomstore virksomheter, bidrar Jern og metall til holde fokus på rusforebyggende arbeid i industrien i kommunen. Vårt syn på alkohol er helt på linje med de fleste bedriftsle- Fryktet sparken, ikke skilsmisse Ledelsen og kolleger ryddet opp i alt rotet jeg skapte fordi jeg hadde promille eller var bakfull på jobb. De gjorde det i beste mening. De visste ikke at deres hjelp virket stikk i strid med hensikten, skriver Frode Hagen (58) i sin bok Rus på arbeidsplassen. Hagen forteller om sine år med rusproblemer, da han jobbet i Hedmark fylkeskommune. Trolig har alle bedrifter av en viss størrelse ansatte som sliter med alkohol. Mange arbeidsgivere har imidlertid liten eller ingen erfaring i hvordan de skal forebygge rusproblemer, og hvordan problemene skal angripes, sier Hagen Selv mener han at hjelpen han etter hvert fikk av sjefer og Fotball og Jern og metall på lag derne. Innenfor portene er alkohol ikke akseptert. Og i et samfunn hvor synet på alkohol blir stadig mer liberalt, er det viktig at vi holder noen områder rusfrie, sier Frøsaker. Han er glad for samarbeidet med Raufoss IL. La oss tenke oss en vegstrekning der det ikke eksisterer noen fartsgrense, selv om det burde være 70-sone der. Da kolleger på Hamar bidro til at han nå har vært tørrlagt alkoholiker i 14 år. En alkoholiker respekter ikke grensen som familien setter. Jeg tenkte at ny kone kunne jeg alltids få hvis jeg mistet henne jeg hadde. Men når sjefen sier at her er grensa, så respekteres det. For mister du jobben mister du alt. Å få ny jobb for en alkoholiker er vanskelig, tenkte jeg, sier Hagen. Han jobber i dag i Kirkens Bymisjon i Bergen. Mitt viktigste råd til bedrifter er at de diskuterer hva slags linje de skal ha i forhold til rus. Skal de ha samme rotbløyte på julebordet i år, også? Passer det med alkohol når du er på reise for jobben? Er det greit å møte opp bakfull på seminaret om morgenen, etter festen i går kveld? sier Hagen. I boken skriver han blant annet om hvordan man kan ta opp rusproblemer på jobben, og om reaksjonene rusmisbrukerne kommer med når de blir konfrontert med sine vaner. Jeg ble sint når noen tok opp drikevanene mine. Men det er nødvendig å ta disse konfrontasjonene for å hjelpe og for å skape grenser og holdninger, mener Frode Hagen. Når Jern- og metalltillitsvalgte på Raufoss er på Raufoss ILs hjemmekamper og delter ut brosjyrer om at av og til passer det ikke med alkohol, er reaksjonene positive. Vi trenger alkoholfrie soner, sier Jern- og metallmedlem Bjørn Frøsaker på Raufoss. vil en bilist som kjører uforsvarlig fort i 90 ikke kunne korrigeres. Vi har en regel om at klubben vår ikke er et sted for utprøving av alkohol. Dermed har vi klare bestemmelser om hvor vår grense går Det sier Dag Opjordsmoen, sportssjef i Raufoss Idrettslag og trener for a-laget i andredivisjon i fotball. 7

8 Ti spørsmål om alkohol Bedriftens rusmiddelpolitikk må ikke bli en særomsorg. Det må være en del av satsingen på helse, miljø og sikkerhet, mener AKAN-direktør Lucie Paus Falck. AKAN er arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani og er et samarbeid mellom LO, NHO og Staten. Dette er AKANs råd om hva slags spørsmål som bør tas opp i diskusjoner der alle ansatte deltar: Kan alkohol serveres eller brukes Når kjøkkensjef Harald Hamre (25) (til venstre) og daglig leder Tommy Østhagen (31) i Kreativ Catering kommer hjem til folk for å lage mat, møter de noen ganger forretningsfolk som har et høyt alkoholforbruk gjennom jobben. For å være på høyde med situasjonen og for å vise sin vinkunnskap, drikker mange så mye at de ødelegger helsa. Det er trist å oppleve, sier Østhagen. Gjester ber om solbærsaft i hemmelighet I arbeidstiden? På virksomhetens område? På hjemmekontor? Ved reiser/representasjon? På kurs/konferanser? Ved sosiale arrangement i virksomhetens regi? Hvis ja, ved hvilke anledninger/ på hvilken måte/med hvilke begrensninger? Er bakrus og alkohollukt akseptabelt i jobbsammenheng? Skal kjørereglene gjelde for alle? Er det unntak fra kjørereglene? Dersom noen er påvirket i jobbsammenheng hva slags reaksjon bør han/hun få? Gråsonene blir flere, sier Paus Falck. Derfor må alle ansatte involveres i arbeidet med å forebygge rusmiddelproblemer. Når Tommy Østhagen lager mat for private grupper, hender det at gjester kommer til ham på kjøkkenet med en flaske solbærsaft. De ber om å bli servert dette i stedet for vin. Drikkepresset er så stort at de ikke tør å si at de ikke vil ha alkohol. En del forretningsfolk har så stort forbruk av alkohol gjennom jobben, at de blir alkoholikere. bruket sitt, kommer til Østhagen med solbærsaft som de ber om blir helt over på vinflaske som skal serveres dem. Jeg respekterer selvfølgelig dette. Men det er leit at det har blitt så stort alkoholpress og -forbruk, at muligheten for å glede seg over et glass vin sammen med god mat er ødelagt for enkelte, sier Østhagen. Noen gjester blir så fulle under selskapet, at de må bæres til sengs før desserten. ikke alkohol når vi er på jobb enten det er på kjøkkenet i bedriften eller hjemme hos folk eller bedrifter. Jeg blir ofte tilbud alkohol når jeg er ute på jobb, men takker alltid nei. Skal jeg gjøre mitt beste må jeg være edru, sier Østhagen. Vil ha edru fritid Han legger til at med høyt arbeidstempo og mange prosjekter på gang samtidig, blir det lite fritid. Fire bøker bilder Tommy Østhagen ble Norgesmester i kokkekunst i Han er i gang med sin fjerde kokebok og har laget mat til 5000 matfoto. Han driver Kreativ Catering i Oslo. De syv ansatte har spesialisert seg på blant annet vin- og matkurs for grupper og matservering i private selskap. Kan alkohol brukes på hjemmekontor? er ett av spørsmålene AKAN-direktør Lucie Paus Falck mener ansatte på alle nivå i bedriftene bør diskutere. Mange er også i et miljø der det er viktig å kunne mye om vintyper. Må mestre alt Når jeg har en fridag vil jeg ikke at den skal ødelegges av Dette gjør det vanskelig for dem å si nei til alkohol, selv om det er det de egentlig vil, mener Tommy Østhagen. Enkelte føler at de må være helt på høyde med kolleger og venner når det gjelder vinkunnskap. De må også hele tiden være på skallebank, sier Østhagen. Han legger til at god vin og god mat hører sammen. Ikke framstill det som at jeg Bestilling av materiell: AlkoKutt, Torggata. 1, 0181 Oslo Telefon: E-post: Internett: Bæres i seng Han og medarbeiderne i Kreativ Catering lager blant annet mat for små og store grupper i private hjem. Under forberedelsene på kjøkkenet, hender det at delta- høyde med situasjonen når de er i selskap. Slik drikker mange mer enn de tåler. Det er bare trist, sier Østhagen. Han mener at i hovedsak skjer det ikke drikking når kreative kokker er i jobb. ber folk rydde vekk vinen, ber han. Mitt poeng er at folk må tenke igjennom hvor mye de skal drikke. Om Alkokutt AlkoKutt er en kampanje som sier at noen ganger passer det ikke med alkohol. Bak AlkoKutt står en bredde av organisasjoner med til dels ulikt syn på alkohol. Men det alle er enige om er at det finnes situasjoner der alkohol ikke har noen plass. Dette er punktavhold. Vi har definert 8 alkoholfrie soner, for å sikre trygghet, sikkerhet og trivsel for alle. kere som er alkoholikere eller Jeg behøver ikke fortelle mine som ønsker å dempe alkoholfor- medarbeidere at her drikker vi 8

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Rusmiddelbruk og arbeidsliv Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet

Detaljer

AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune

AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune HMS samarbeidsforum Juni 2012 v/inger Brønseth AKAN Opprettet i 1963 Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani. Endret navn i 2006 til Arbeidslivets kompetansesenter

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Prisvinnerforedrag Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økt reisevirksomhet og

Detaljer

AV-OG-TIL jobber for godt alkovett

AV-OG-TIL jobber for godt alkovett 2 AV-OG-TIL jobber for godt alkovett Alkovett innebærer å ha et bevisst forhold til hvilke situasjoner det ikke passer å drikke alkohol. I praksis å vurdere og å ta hensyn til mulige uheldige konsekvenser

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss?

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss? Alkohol KAMPSPORT Alkohol og KAMPSPORT 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Ta utøverne, foresatte, LEDERE og trenere med på en diskusjon rundt temaet alkohol - for

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? EN TRYGG IDRETT AV-OG-TIL jobber for at det skal være trygt og godt for barn og unge å drive

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET

Detaljer

AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen!

AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen! AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen! AKAN jubileumskonferanse 24.10.2013 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB HR Hovedbudskap: Hold deg i jobb! Ørn Terje Foss Lege, spesialist i

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Gode råd for å moderere alkoholforbruket

Gode råd for å moderere alkoholforbruket Gode råd for å moderere alkoholforbruket Fanny Duckert 31.12.07 Øk din kunnskap om alkohol og ruseffekter. De fleste av oss vet for lite om hvordan alkoholen faktisk virker på organismen og hvilke effekter

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Et tilbud til arbeidstakere med rusrelatert sykefravær. Mål: Gjenkjenning Mulighet til erkjennelse Kunnskap Løsningsalternativer

Et tilbud til arbeidstakere med rusrelatert sykefravær. Mål: Gjenkjenning Mulighet til erkjennelse Kunnskap Løsningsalternativer Et tilbud til arbeidstakere med rusrelatert sykefravær. Mål: Gjenkjenning Mulighet til erkjennelse Kunnskap Løsningsalternativer Kontakt: www.rusmestring.org http://www.oslouniversitetssykehus.no/pasient/behandlinger/sider/rusmestr

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og

Detaljer

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS DANS EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL DANS HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? Foto: Carl Foto: Celius Trine Meiningen/Hestesport NORGES

Detaljer

AKAN I LARVIK KOMMUNE

AKAN I LARVIK KOMMUNE AKAN I LARVIK KOMMUNE (ARBEIDSLIVETS KOMITÉ MOT ALKOHOLISME OG NARKOMANI ) Retningslinjer for håndtering av rusmiddelmisbruk på arbeidsplassen Vedtatt av Hovedarbeidsutvalget 06.09.2004. Revidert 30.03.05

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

AKAN ved Hydro i Årdal (1) 2007-10-09

AKAN ved Hydro i Årdal (1) 2007-10-09 AKAN ved Hydro i Årdal (1) 2007-10-09 Innerst i Sognefjorden, ved foten av Jotunheimen ligger Årdal. (2) 2008-10-21 Hydro i Årdal Årdalstangen Øvre Årdal Hydro har 2 fabrikkområder i Årdal, avstand mellom

Detaljer

Hva vil det si å være en AKANbedrift?

Hva vil det si å være en AKANbedrift? Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk Hva vil det si å være en AKANbedrift? Loen, 21.10.10 Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge

Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge Politioverbetjent Arne Henrik Ulvin Stjørdal lensmannskontor Forbilderollen Foreldre drikker alkohol Virkningen kan ha to ytterpunkter: Søtt:

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport I: Alkohol og meg selv Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Eget drikkemønster Egenevaluering av egne alkoholvaner Evaluering av omgangskretsens alkoholvaner

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1 Alkohol SVØMMING Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol og SVØMMING 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Norges Svømmeforbund arbeider for at norsk svømming skal

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Lyngdal kommune (revidert med kommunestyrevedtak i sak 77/13 10.10.13)

Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Lyngdal kommune (revidert med kommunestyrevedtak i sak 77/13 10.10.13) Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Lyngdal kommune () 1. Generelt Lyngdal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Alle ansatte og folkevalgte har

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

RUSMIDDELBRUK PÅ ARBEIDSPLASSEN

RUSMIDDELBRUK PÅ ARBEIDSPLASSEN RUSMIDDELBRUK PÅ ARBEIDSPLASSEN Retningslinjer for AKAN-arbeidet i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune 1 INNLEDNING... 1 2 GRUNNSYN OG KJØREREGLER I AKAN-ARBEIDET... 1 2.1 Grunnsyn...

Detaljer

Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak

Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak Kjetil Frøyland Forsker Arbeidsforskningsinstituttet www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author Rusmiddelbruk og -forebygging

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Sprek, sunn og spenstig!

Sprek, sunn og spenstig! Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012

Detaljer

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Retningslinjer for AKAN - Tvedestrand kommune. Opprettet Jan. 09

Retningslinjer for AKAN - Tvedestrand kommune. Opprettet Jan. 09 Tvedestrand kommune Retningslinjer for AKAN - Tvedestrand kommune Sist endret 01.05.12 Rådmannen Dokumentansvarlig: Rådmannen Opprettet Jan. 09 Vedtatt av Adm.utvalget 17. mars 09. Gjeldende fra 17. mars

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv

Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv Hildegunn Sagvaag Dr.PH Assosiasjonar? Lokkar kundar med øl og champagne Det serveres alkohol ved en rekke stands inne på messeområdet ved ONS.

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VI: Alkohol og arbeidsliv Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvordan opplever vi drikkemønsteret ved sosiale tilstelninger på arbeidsplassen Hvor

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg UKM 05/12 Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer Bruken av rusmidler i samfunnet generelt og blant ungdom spesielt er et kontinuerlig aktuelt tema. Dette gjelder også innenfor de kristne ungdomsmiljøene.

Detaljer

ETIKK OG MILJØ I BRAVIDA

ETIKK OG MILJØ I BRAVIDA ETIKK OG MILJØ I BRAVIDA ADM. DIR. HAR ORDET Det er viktig at verden rundt oss kan stole på oss. Stole på vår profesjonalitet og integritet. Derfor må vi alltid være profesjonelle i vår opptreden overfor

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

En omfattende rusmiddelpolicy

En omfattende rusmiddelpolicy En omfattende rusmiddelpolicy Bedriften AS er en tenkt bedrift med 800 ansatte fordelt på 6 hovedavdelinger: Eksemplet Bedriften AS er utarbeidet av Akan kompetansesenter, og kan brukes som modell for

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Arbeidsliv og rus. Parallellseminar Dr. Oscar Olsen seminaret 2010. Forskningsleder Sverre Nesvåg. Nivåer i en samlet strategi

Arbeidsliv og rus. Parallellseminar Dr. Oscar Olsen seminaret 2010. Forskningsleder Sverre Nesvåg. Nivåer i en samlet strategi Arbeidsliv og rus Parallellseminar Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Nivåer i en samlet strategi Sikkerhetsnettet for ansatte og bedrift ved etablerte rusmiddelproblem Tidlig(ere)

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer