Framtidsbilder: Trondheim. foreløpig oppgaveprogram for parallelloppdrag JuLi 2014

Transkript

1 Framtidsbilder: Trondheim foreløpig oppgaveprogram for parallelloppdrag JuLi 2014

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN...5 Bakgrunn...6 Hensikten med meldinga...8 Mål...9 Rammeverk OPPGAVEBESKRIVELSE...11 Forutsetninger...12 Oppgavestilling...14 Utviklingsmodeller KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE...19 Oppgaven...20 Prosessen...20 Innleveringsform fullført prosjekt...21

4 INNLEDNING Trondheim kommune inviterer med dette parallelloppdraget tre team til å frambringe idéer og forslag til framtidsbilder for Trondheims langsiktige utvikling. Framtidsbildene skal gi innspill til byens framtidige byutviklingsprinsipper og samtidig skape entusiasme ved å konkretisere diskusjonen. Dette vil bidra som grunnlag i prosessen fram mot en politisk avklaring. Parallelloppdraget er å regne som en mulighetsstudie og en avgrenset fase i prosjektet. Gjennomføring og prosess er nærmere beskrevet i konkurransegrunnlaget. 4

5 BAKGRUNN Festningen, Bakklandet og Nidelven. Kilde: Trondheim Kommune 5

6 BAKGRUNN Trondheim kommune vokser med mellom personer i året. I dag skjer mye av utviklingen gjennom eplehagefortetting, omforming av tidligere større industri- og lagertomter og byspredning på jomfruelig grunn. Samtidig er det krevende å få til god byomforming i allerede bebygd areal, fordi kompliserte eiendomsforhold og omstendelige prosesser må til for å få til god transformasjon. Det gjør at byen utvikler seg på den måten som er lettest og ikke nødvendigvis på den måten som er best. Med utgangspunkt i diskusjoner som har vært internt og eksternt har rådmannen utarbeidet en scenariomatrise for å gi et bilde av hvilke faktorer vi tror kan påvirke Trondheims utvikling framover, rangert fra utviklingstrekk som er i ferd med å skje, til trekk som er mer usikre. 6

7 MINDRE VIKTIG VIKTIG Inkluderende by Klimaendringer Global matmangel Økonomisk vekst/nedgang Studentene flytter Energimangel Nedbygging av matjord Befolkningsnedgang Befolkningsvekst Digitale arbeidsformer Tettere by Økt sambruk Kunnskapsby Forbrukerbevissthet Forbedrede dyrkningsforhold Smart energiby Nye boformer Flere eldre (Norge) Bybane Opplevelsessamfunn Økt bilbruk Kommunesammenslåing Sterk identitet Urbant jordbruk Flytting av godsterminal Nye koblinger mellom bydeler Økt segregering Flere kommunale boliger Bilens død Nye møteplasser Sterke lokalsentre Mer fritid Økt sykkel - og kollektivtilbud Spredt by Flere veier Skifte i hovednæring Sterkere lokalstyring Digitalt universitet Endrede handlevaner Digital byplanlegging SIKKERT Scenariomatrise - påvirkningsfaktorer for utviklingen av Trondheim. Kilde: Trondheim Kommune USIKKERT 7

8 HENSIKTEN MED MELDINGA Trondheim kommune ved byplankontoret rullerer kommuneplanmelding om langsiktig byutvikling. Dette skal være et strategisk dokument med lang tidshorisont for Trondheims framtidige byutvikling og grunnlag for kommende overordnede planer. Fokuset vil derfor være å nedfelle prinsipper for fysisk utvikling gjennom å definere noen hovedtema som kan bidra til å styre utviklingsretningen. Planhorisonten for arbeidet med kommuneplanmeldinga er foreslått satt til år 2050.Vi har definert 3 hovedtema: 1. Framtidens transportsystem - det som binder sammen og betjener byen 2. Framtidens byutviklingsgrep det som tilrettelegger for utbygging av byen 3. Framtidens vernehensyn - det som avgrenser utbygging av byen De temaene som i sterkest grad vil bli førende for hvilken retning byen vil utvikle seg i, vil være ulike transportstrukturer som øker tilgjengelighet og dermed bidrar til å generere vekst, og blå/ grønne struktur som sammen med grønn strek som verner dyrkajord og vil bli avgrensende for vekst. Endelig kommuneplanmelding har til hensikt å utarbeide et strategikart som sammen med tilhørende retningslinjer/ prinsipper vil utgjøre den langsiktige byutviklingsstrategien. Sammen med dette ønskes det å illustrere ulike framtidsbilder for hvordan byen vil kunne bli. Nærmere bakgrunnsinformasjon om bestilling og arbeidet kan leses i arbeidsprogrammet. 8

9 MÅL Samfunnsdelen er kommunens overordnede måldokument. Den definerer 4 hovedmål for Trondheims utvikling fram mot 2020: 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. 2: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. 3: I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by. 4: I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver. om å sikre en bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig er de som i størst grad vil være førende for hvordan strategier for langsiktig byutvikling blir utformet. Mål 3 er også viktig etter hvert som byen vokser og blir mer mangfoldig, og har blant annet betydning med tanke på bomiljø, trygghet og universell utforming. Mål 4 er relevant fordi framtidig byutvikling også handler offentlig og privat samarbeid, om det offentliges evne til å tilrettelegge for gode tjenestetilbud og sosial infrastruktur. Kommuneplanens samfunnsdel har et kortere perspektiv enn det meldinga legger opp til. Likevel vurderes hovedmålene å være robuste med en gyldighet som vil vare lengre enn det vedtatte perspektivet. Mål 1 og 2 om byens identitet som kunnskapsby og mål 9

10 RAMMEVERK For mer informasjon angående bakgrunn for arbeidet - se følgende planer og dokumenter: - Arbeidsprogram - Kommuneplanmelding for byutvikling. Høringsforslag juni Meldingens hjemmeside: - Kommuneplanens Samfunnsdel Andre nyttige linker: - IKAP2 - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - Klimamål Trondheim - Befolkningsprognose Trondheim Kommune - Miljøpakken - Kommuneplanens arealdel Tidligere kommuneplanmeldinger 10

11 OPPGAVEBESKRIVELSE Trondheims vekst Kilde: Trondheim Kommune

12 FORUTSETNINGER Det er vanskelig å forutsi hvilke konkrete faktorer som vil påvirke Trondheims utvikling framover, jf. s 7.For å forenkle perspektivet er det valgt å legge følgende forutsetninger til grunn: - Det skal tas utgangspunkt i en befolkning i Trondheim på ca innbyggere i Det skal ikke være vekst i biltrafikk selv om byen vokser i antall personer - Kunnskapsmiljøene skal være samlet i en byintegrert campus - Ny godsterminal skal være etablert sør for byen, og areal på Brattøra frigis til byutvikling. - Tospors jernbane skal være etablert mellom Trondheim og Stjørdal, eventuelt også mellom Trondheim og Melhus, eventuelt samkjørt med en raskere togforbindelse til Oslo som er konkurransedyktig med luftfart. - Trondheim havn skal være etablert som en regional havn med godshåndtering i Orkanger. Areal på Nyhavna er frigitt til byutvikling. - Trondheim lufthavn skal fortsatt ligge på Værnes med god kommunikasjon til Trondheim - Midtbyen skal prioriteres som historisk bysentrum og fungere i samspill med andre tilliggende sentrumsområder - Drikkevannskilde og sammenhengende matproduksjonsareal skal vernes - Byen har en sammenhengende blågrønn struktur. 12

13

14 OPPGAVESTILLING Teamene skal ut fra en av tre gitte utviklingsmodeller (se s 15-17) diskutere hvordan ulike strukturer påvirker byutviklingen med tanke på transportsystem, blågrønn struktur, senter- og knutepunktutvikling, vern av dyrka areal og Midtbyens rolle. Teamene skal: - konkretisere valgt modell - belyse konsekvensene av valgt modell - illustrere valgt modell på en troverdig måte som skaper innlevelsesmuligheter og kan bidra til diskusjon om en ønsket utvikling. Felles for modellene er spørsmål om hvilke strukturer og akser for ulike transportmidler som er robust nok til å tåle en langsiktig utvikling. Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer eller finnes det annen struktur som bedre vil kunne ivareta framtidig byutvikling? Skal byen utvikles i knutepunkt eller langs akser og i så fall hvilke? Hvordan vil det bli å leve, bo og arbeide i en by som utvikles etter de ulike modellene? Hvilke føringer gir modellene for utbyggingsmønster, funksjonsblanding, tetthet, næringsliv, grønnstrukturer, dyrka areal, boligtypologi og levekår? 14

15 UTVIKLINGSMODELLER modell 1: Konsentrasjon mot sentrumsområder Fortsette å bygge byen innover mot sentrale byområder med høyest utnyttelse tettest mot sentrum og legge hovedtyngden av kollektivtrafikk innom kunnskaps- og kollektivaksen. Hvilke konsekvenser gir det for andre deler av byen? Hvordan bør øvrige bydeler utvikles for å støtte opp om utviklingen i sentrum? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Hvordan videreutvikle et godt tilbud på miljøvennlig transport? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikres rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud? 15

16 modell 2: Lokalsentersatsing Fortetting i flere mindre knutepunkter. Utvikle flere bydelssentrum/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og utbygde servicefunksjoner og kobles sammen med et effektivt transportnett. Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Er det grunnlag for å utvikle flere sterke kollektivakser ut fra sentrum? Isåfall hvilke? Hvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? 16 Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de gi? Hvordan vil dette påvirke Midtbyens rolle? Hvilke konsekvenser gir det for andre deler av byen?

17 modell 3: Konsentrasjon mot noen større målpunkt langs prioriterte akser Regjeringen arbeider med forslag om kommunesammenslåing. I Trondheimsregionen er det et tett samarbeid mellom Trondheim kommune og nabokommunene som bidrar til at man tenker i en større kontekst. Hva er konsekvensene av et større regionalt grep hvor veksten løses gjennom konsentrasjon av noen større målpunkt enten i Trondheimsregionen og/eller innenfor Trondheim kommune? Hvilke sentra og akser bør i så fall prioriteres? Hvordan bør de fungere? Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Kan modellen gi grunnlag for å utvikle ett eller flere kollektivsystem som fungerer på tvers av østre og sørvestre del av byen/regionen? Hvilke konsekvenser vil det isåfall gi for sentrale bydeler?

18

19 KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE Nye utbyggingsområder på Charlottenlund. Kilde: Trondheim Kommune. 19

20 OPPGAVEN Hvert team får tildelt en av de tre utviklingsmodellene som utgangspunkt for sitt arbeid. Modellene skal belyses på følgende måte: 1. Konkretisering av modellen inn i den fysiske situasjonen. Det skal redegjøres for hovedgrep for transportsystemet, utbyggingsområder og blå/grønne strukturer inkl. dyrka areal. 2. Redegjøre kortfattet for konsekvensene modellen vil ha for spesifiserte tema som vil bli nærmere presentert på oppstartsseminaret (eksempelvis boligkvalitet, transportbehov m.v.) 2. Illustrasjoner som formidler modellens byutviklingskvaliteter. 20 PROSESSEN Det er planlagt at forslag til Kommuneplanmelding om langsiktig byutvikling skal foreligge for politisk behandling til siste møte før jul. Det er derfor viktig at arbeidets omfang tilpasses et nivå som er gjennomførbart innenfor angitt framdriftsplan, slik at Framtidsbildene kan bli brukt som illustrasjonsmateriell under utarbeidelsen av meldingen, og utstilt i høringsperioden på nyåret For at arbeidet skal kunne samkjøres med medlingsarbeidet, er det lagt inn et midtveisseminar der de tre ulike modellene kan diskuteres på tvers av teamene og sammen med kommunen og representanter fra andre sentrale aktører i meldingsarbeidet. Hvert team vil motta et likt honorar på NOK ,- eks.moms når innlevert materiale er vurdert som tilfredsstillende utført. Kommunen stiller med nødvendig kartgrunnlag.

21 INNLEVERINGSFORM FULLFØRT PROSJEKT Innlevert materiale skal presenteres på 3 A1 plansjer. Tekst, illustrasjoner og prinsippskisser skal være lesbare også i nedfotografert versjon i halv størrelse. Det skal ikke leveres noe materiale i tillegg til plansjene. Ved midtveisseminaret skal teamene presentere skisser over prosjektet så langt det er kommet. Skissene må kunne presenteres for en større gruppe, men trenger ikke bearbeiding ut over at de kan fungere som grunnlag for at teamet kan redegjøre for arbeidet sitt. Det er ikke krav om leveranse av fysisk modell. Materialet skal kun leveres digitalt, i pdf-format i to filer: En tilrettelagt for plotting i A1 format, og en som er tilrettelagt for printing i A3-format. Det innleverte materialet skal ved endelig innlevering innholde: - Et oversiktskart i egnet målestokk som viser hvordan modellen kan brukes for byutvikling i Trondheim. Kartet skal vise en samlet framstilling av ulike strukturer, som senterstruktur, transportsystem, knutepunkter, blågrønne strukturer mv. - Prinsippskisser og tekst som kort redegjør for de ulike utviklingsprinsippene og for eventuelle strategier som tenkes lagt til grunn for den langsiktige byutviklingen. - Konsekvensvurdering etter angitte tema som vil bli presentert på oppstartseminaret - Visualiseringer som viser oversiktsperspektiv og gateperspektiv. Minst en av illustrasjonene skal være representativ og kunne brukes som hovedillustrasjon for prosjektet. - Nordpil, målestokklinjal og rekkefølgeanvisning for plansjene. 21

22