STRATEGIPLAN FOR MILJØTILSKOT I LANDBRUKET

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILSKOT I LANDBRUKET

2 1 INNHOLD 1 Innhold Samandrag Innleiing og bakgrunn Saksgang høyring og godkjenning Utfordringar Jordbruk Skogbruk Målsetjingar for bruk av miljøtilskota Strategiar for spesielle miljøtiltak i jordbruket Områdetiltak Gjerdehald og rydding av beite Skjøtsel av kystlynghei Ureining Erosjon, elveforbygging Gamle ferdselsårar Kulturminne Kulturmiljø Grøfting Strategiar for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskotsordningar Tilskot til skogkultur Tilskot til skogsvegar Tilskot til miljøtiltak i skog Tilskot til drift med taubane, hest o.a Tilskot til utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskot til andre tiltak i skogbruket Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tilskot skogbruk i perioden

3 10 Tilskottrong for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Ramme for perioden Løyvde midlar SMIL- tilskotstrong i perioden Kommunal forvaltning av SMIL-midlane Kven kan søkje og korleis? Miljøkrav Søknad og arbeidsfrist Eigenandel Prioritering for løyvingar NMSK

4 2 SAMANDRAG Landbruket er inne i ei tid med raske endringar. Sjølv om matproduksjonen framleis er den viktigaste oppgåva, vert det i dag også prioritert andre «produkt» frå landbruket. Det vert lagt stadig meir vekt på verdiar som kulturlandskap, miljø, rekreasjon og friluftsliv. Ei viktig oppgåve for å halde kulturlandskapet i hevd, vert å rekruttere til landbruket, stimulere til rasjonelle einingar i tradisjonelt landbruk for å halde oppe talet på husdyr og utvikle nye næringar knytt til gardsbruk og på den måten oppretthalde busetnaden i bygdene. I denne samanhengen vert kunnskap om verdiane knytt til landbruket sitt kulturlandskap, kulturminne og kulturmiljø viktige innsatsfaktorar. Målsetnadane for miljøtiltaka: Ta vare på og utvikle verdiane i det opne kyst -og i fjordlandskapet. Legge til rette for friluftsliv, trivelige bu tilhøve og bærekraftige arbeidsplasser, på dei mange små gardsbruka i Bremanger kommune. Ta vare på, og fremje natur -og kulturminne verdiane i landskapet med fokus på å formidle kunnskap om desse. Føre kulturarven vidare og på den måten skape identitet, tilknyting og bulyst. Kommunane har dei siste åra hatt forvaltningsansvar og vedtaksmynde for tilskotsordningar knytt til tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar), og midlar til næring- og miljøtiltak til skogbruksplanlegging (NMSKmidlar). Dette for å styrke det lokale sjølvstyret og gje kommunane betre høve til å sjå landbrukspolitikk i samanheng med andre lokale samfunnsoppgåver. Bremanger kommune si prioritering av midlar, går fram av ein planstrategi som gjeld for fire år om gongen. Det første plandokumentet vart utarbeidd i 2004 med revidering i 2008 og No står revidering av strategiplanen atter ein gang for tur og revidert utgåve skal vere vedteken i Som før vert tiltaksstrategien lagt til grunn når fylkesmannen skal fordele dei totale midlane mellom kommunane og ved utforming av det regionale miljøprogrammet. Ut i frå dei lokale utfordringane og dei rammene som er lagt i føreskriftene har Bremanger kommune, og dei landbrukspolitiske organisasjonane i kommunen, utarbeidd den strategiplanen som er presentert i dette dokumentet 4

5 3 INNLEIING OG BAKGRUNN Stortingsmelding nr. 9 ( ) Landbruks -og matpolitikken slår fast at sikker mat/matforsyning, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og bærekraftig landbruk er overordna målsetjingar for landbruks -og matpolitikken. Samstundes fører strukturutviklinga i jordbruket og auka tilgang på betre betalte arbeidsplassar til at den tradisjonelle småbruksproduksjonen vert redusert. Dette er ei utvikling vi ser særleg sterkt i Bremanger. Nasjonalt er det difor etablert nye strategiar i landbrukspolitikken for å utvikle alternative næringar med utgangspunkt i garden sine ressursar. Dette omfattar både økonomiske verkemiddel (Innovasjon Norge, miljømidlar) og ein målretta eigedoms -og ressursforvaltningspolitikk. Kommunane har i dag avgjerdsmynde i dei aller fleste sakene etter jordlova, konsesjonslova og skogbrukslova. Dei har også forvaltingsansvar og vedtaksmynde for følgjande tilskotsordningar: 1. Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) 2. Tilskot til drenering 3. Tilskot til nærings -og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskotsordninga 1 vart fastsett i 2004(FOR ) og sist endra i 2016(FOR ). Tilskotsordninga 2 vart fastsett i 2013(FOR og endra i 2015(FOR ). Tilskotsordninga 3 vart fastsett i 2004(FOR ) og sist endra i 2015(FOR ). Kommunal tildeling av tilskot til tiltak innafor SMIL og nokre av føremåla innan NMSK skal skje i samsvar med kommunen sin strategiplan for miljøtiltak i landbruket. Strategiplanen skal utarbeidast i samsvar med forskrift og i samarbeid med organisasjonane i landbruket. Tilskot til skogbruksplanlegging vert forvalta av fylkesmannen etter ein fastsett plan. Kommunane sine prioriteringar av midlane i dei to førstnemnde ordningane, skal gå fram av fleirårige tiltaksstrategiar som kommunane utarbeider. Bremanger har tidlegare utarbeidd tiltaksstrategiar for perioden , og Desse har vore grunnlag for fylkesmannen si fordeling av midlane mellom kommunane, og for kommunen sine prioritering av midlane til ulike tiltak. Tiltaksstrategiane har òg vore eit viktig grunnlag for dei prioriteringane som er gjort i arbeidet med Regionale miljøprogram (RMP) i regi av fylkesmannen.

6 4 SAKSGANG HØYRING OG GODKJENNING Arbeidet med revisjon og fornying av strategiplan er utført i samarbeid mellom sakshandsamarar i teknisk avdeling. Faglaga i landbruket har vore delaktig gjennom møter, og strategiplanen har lege ute til høyring. Siste hand på verket er ei velsigning frå dei politiske organa i kommunen. 5 UTFORDRINGAR 5.1 JORDBRUK Jordbrukslandskapet i Bremanger er prega av mange små eigedomar der livsgrunnlaget frå gamalt av var ein kombinasjon av landbruk og fiskeri. Gardsbruka strekkjer seg ofte frå sjøen opp mot ein felles utmarksgard med eigen gardfjøs og rett til beite i felles utmark. Heile landskapet er delt opp i ein mosaikk av små eigedomar. Dette gir eit kulturlandskap som er rikt på kulturminner og har spor etter eit aktivt husdyrhald gjennom fleire tusen år. I deler av dette landskapet ser vi no tydelege teikn på at landskapet er i ferd med å gro att med einer, kratt og skog. Stadig fleire bruk går ut av drift og utmarksgjerder vert forsømt med tiltakande konfliktnivå mellom næringa og andre fastbuande. Brenning av lyng, tradisjonell slått og beite med husdyr, er heilt avgjerande for å halde i hevd det opne, særmerkte kyst -og fjordlandskapet. Statistikken for 2015 syner at jordbruksareal i drift var på da mot da i 2003 Av dei ca. 350 definerte landbrukseigedomane i Bremanger søkte 79 bruk om produksjonstilskot i Av storfe var det 107 mjølkekyr ( 180 færre enn i 2005), 81 ammekyr ( 10 fleire enn i 2005), 372 øvrige storfe ( 446 mindre enn i 2005). Det var i 2015 registrert 5478 sau, ein nedgang på 791 frå SKOGBRUK Kommunen har eit skogareal på da med da produktiv skog. Kommunen vart områdetaksert i Gjennom skogreisinga er det bygd opp ein kulturskog som saman med naturskogen har ein årleg tilvekst på m 3. Ståande kubikkmasse i 1991 er berekna til m 3 fordelt med m 3 gran, m 3 fure og m 3 lauv. Det har opp gjennom åra vore relativt stor aktivitet på dei fleste områda i skogbruket. Vegbygging, hogst og kulturarbeid har vore på eit relativt høgt nivå. Gjennomgåande lave tømmerprisar kombinert med god tilgang på alternativt arbeid, har redusert interessa for eigen innsats frå skogeigar. Skogsentreprenørar som Vestskog AB eller andre vil i framtida utføre båe hogst og skogkultur. Dei må ha større hogstkvantum for å komme til kommunen så her må skogeigarane samarbeide. Dei skattemessige vilkåra for bruk av skogfond er svært gode. Det ligg ei stor utfordring i å få aktiviteten i skogbruket opp til eit akseptabelt nivå. 6

7 6 MÅLSETJINGAR FOR BRUK AV MILJØTILSKOTA Ta vare på og utvikle verdiane i det opne kystlandskapet, legge til rette for friluftsliv og skape trivelege butilhøve og berekraftige arbeidsplassar på dei mange små gardsbruka i Bremanger kommune. Motivere til fellestiltak (utmarksgjerder) for å hindre konfliktar mellom bruk i drift og andre fastbuande. Hindre attgroing ved å prioritere tiltak for rydding og restaurering av kulturmark Motivere til å ta vare på bygningar med stor lokalhistorisk verdi. Hindre ureining av vassdrag og såleis tryggje vassmiljøet og ta vare på den dyrka jorda. Stimulere til forbygging av erosjonsutsette elvekantar. Stimulere til drenering av vassjuk jord. Auke aktivitet i det tradisjonelle skogbruket med vekt på betre utnytting av ståande skogressursar, høgare innsats for kvalitetsproduksjon og auka CO2-binding. 7 STRATEGIAR FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Kvaliteten på det arbeidet som vert utført med støtte i SMIL-ordninga, skal sikrast gjennom god fagleg planlegging og dokumentasjon av dei verdiane og tiltaka det vert søkt om støtte til. 7.1 OMRÅDETILTAK Planlegging- og tilretteleggingstiltak skal stimulerast og prioriterast. Formålet med slike prosjekt er å planleggje og legge forholda til rette for større tiltak innafor målsetjinga til SMIL- ordninga. Invitere dei ulike organisasjonane i bygdene til å sjå på sitt miljø/landskap og planlegge korleis dei kan ta vare på, forbetre og utvikle verdiane i kulturlandskapet. Tilskotsprosent: Inntil 100% 7.2 GJERDEHALD OG RYDDING AV BEITE Tiltaket må vere grunngjeve ut i frå oppgåva med å ta vare på det biologiske mangfaldet, for å halde gamal kulturmark i hevd, eller som ein del av meir spesielle skjøtselstiltak. Tiltak der oppsetjing av gjerde er ein del av eit områdetiltak eller eit fellestiltak. Tiltak som går på å setje opp gjerde og rydde i tidlegare beitefelt, for så å nytte feltet til 7

8 beite Tiltak for å restaurere gjerde med pålar av stein, restaurering av steingard eller andre type av gjerde med lang tradisjon i Bremanger. Tilskotsprosent: Fellestiltak inntil 70 %, enkelttiltak inntil 50 % 7.3 SKJØTSEL AV KYSTLYNGHEI Tiltak som går på tradisjonell skjøtsel og sviing av lyngmark for å halde på det opne landskapet og auke kvaliteten på beite. Dette er areal som etter sviing ikkje skal ha tilført verken kalk eller gjødsel av noko slag. Noreg har eit spesielt ansvar for å ta vare på den europeiske kystlyngheia og Bremanger kommune ynskjer å bidra med sitt. Tilskotsprosent: Fellestiltak inntil 70 %, enkelttiltak inntil 50 % 7.4 UREINING Tiltak som hindrar forureining frå landbruket. Dette gjeld først og fremst tiltak mot forureining av vassdrag for å trygge vassmiljø. Tilskotsprosent: Inntil 30% 7.5 EROSJON, ELVEFORBYGGING Elveforebyggende tiltak for å hindre erosjon på flomutsette elvestrekningar. Tilskotsprosent: Inntil 30% 7.6 GAMLE FERDSELSÅRAR Tiltak for å rydde og reparere gamle ferdselsårar slik at ein kan ta dei i bruk som tursti og formidle kunnskap om det landskapet vegen ligg i. Tilskotsprosent: Inntil 30% 7.7 KULTURMINNE Tiltak som etter godkjend skjøtselplan gjeld rydding rundt gravhaugar, gravrøyser og 8

9 andre automatisk freda kulturminne. Tiltak som går på å gjere kulturminne og kulturmiljø i landbruket meir tilgjengeleg for ålmenta, for å på den måten auke forståing for ei aktiv landbruksdrift i framtida. Tiltak som tek vare på gamle oppmura elvefar og andre hydrotekniske anlegg med kultuhistorisk verdi. Opning av lukka grøfter og reparasjon av opne grøfter. Hindre uønskt forsumping i kulturlandskapet. Reperasjon av steingardar og bakkemurar. Tilskotsprosent: Inntil 30% 7.8 KULTURMILJØ Restaurering av gamle hus av stein, som gardfjøs, jordkjellar og smie med vidare og område rundt dei. Restaurere torvhus, torvbakkar og tekniske innretningar for å transportere torva fram til gardane. Restaurere spesielt fine naust -og sjøhusmiljø i gamal stil, eller andre spesielle uthus med kulturhistorisk verdi, der det er nytta eldre byggjeteknikkar. Restaurere eldre stølshus og stølsmiljø, melkeplassar i utmarka, gjætarhytte, gardfjøs og strandsitterbygningar. Tilskotsprosent: Inntil 30% 7.9 GRØFTING Å sikre god kvalitet på matjorda vert viktig for ønska utvikling. Ved landbruksteljinga i 2010, kom ein fram til at dekar fulldyrka jord på landsbasis var for dårleg drenert. Ein har difor gått inn for tilskot til grøfting gjennom SMIL- ordninga for å stimulere til ei langsiktig berekraftig forvalting av jordressursane. Tilskotsordninga gjeld berre for fornying av grøfter, med 1000 kroner per da grøfta areal. Søknad om grøftetilskot skal innehalde en grøfteplan med kart og ein krev Miljøplan trinn 2 for å søke grøftetilskot. Miljøplan trinn 2 inkluderer stadfesting av føretaket sine miljø- og kulturverdiar og prioritering av aktuelle tiltak. Søknad om grøftetilskot har eige søknadsskjema og eigne krav til prosjekta og søknaden. Dette finn ein på Landbruksdirektoratet sine sider. Midlane skal fordelast til fylka etter storleik på fulldyrka areal, der kornareal og grønsak- og potetareal vert vekta dobbelt. Fylkesmannen fordelar midlane vidare til kommunane. 9

10 8 STRATEGIAR FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Som grunnlagsdata for tiltaksstrategiane i Bremanger kommune er nytta følgjande dokument: Områdetakst 1991 V base. Landbruksvegbase 2003 FRIDA / EDNA 1992 Biologisk mangfald i Bremanger 2004 Tiltaksplan for skog og utmark 2005 Naturbase Artsdata 9 TILSKOTT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Under denne forskrifta ligg fem tilskotsstyper. Kommunen kan fatte vedtak om tilskot for to av tilskotsområda, medan fylkesmannen fattar vedtak om tilskot etter to av områda. Det femte tilskotsområdet er delt mellom fylkesmannen og kommunen. Tilskot kan gjevast til skogeigarar som har meir enn 10 da produktiv skog. Ved samarbeidstiltak kan dette fråvikast. 9.1 TILSKOTSORDNINGAR TILSKOT TIL SKOGKULTUR Gjeld mellom anna arbeid som klargjering av foryngingsfelt, planting, etterarbeid i plantefelt, avstandsregulering og andre kvalitetsfremjande tiltak i foryngingar. Skjøtsel av skog i kantsoner og ved kulturminne er òg omfatta av tilskotet. Tilskot er sett til: Inntil 80 % tettere planting av gran for klima på skogarealer Inntil 80 % gjødsling av skog som klimatiltak økt Inntil 80 % av godkjente kostnader ved planting av gran etter granskog, fure etter furuskog, eller gran som skifte av treslag etter hogst 10

11 Inntil 85 % av godkjende kostnader ved planting av gran etter granskog og fure etter fureskog innan foryngingsfristen etter hogst av orkanskadd skog Inntil 70 % av godkjente kostnader ved treslagsskifte i granskog hogd som orkanskadd skog Inntil 50 % av godkjente kostnader ved skifte av treslag etter hogst av granskog Inntil 50 % av godkjente kostnader ved anna skogkulturabeid. Kommunen forvaltar tilskotet TILSKOT TIL SKOGSVEGAR Tilskotet gjeld for vegar som held krav til klassane 3-7 i normalar for landbruksvegar. Moment i vurderinga om tilskot skal gjevast er om det er eit felles tiltak for fleire eigarar. Tilskot vert avgjort av fylkesmannen i tråd med deira retningslinjer. Fylkesmannen forvaltar tilskotet etter kommunal prioritering TILSKOT TIL MILJØTILTAK I SKOG Kommunen har no MiS-registrering på plass som viktigaste krav for å tildele tilskot til slike tiltak. Det er ikkje fastsett satsar for tilskot, men samla tilskot til ein eigar skal normalt ikkje overstige kr. Kommunen forvaltar tilskotet TILSKOT TIL DRIFT MED TAUBANE, HEST O.A. Retningslinjer for tilskotet vert fastsett av fylkesmannen. Fylkesmannen fastset årleg storleiken på tilskotet. Minste kvantum for tilskot er 50 m3 eller 3 da. Fylkesmannen forvaltar tilskotet etter kommunal tilråding TILSKOT TIL UTDRIFT AV SKOGSVIRKE TIL BIOENERGI OG TILSKOT TIL ANDRE TILTAK I SKOGBRUKET. Det kan gjevast tilskot til utdrift av virke til energiproduksjon. Ved er ikkje omfatta av ordninga. Fylkesmannen forvaltar tilskotet. Prosjekt som bidreg til å utvikle skogbruket i kommunen eller regionen med sikte på auka aktivitet eller auka ressursutnytting kan få tilskot. Storleiken på tilskotet vert vurdert i kvar einskild sak. Kommunen forvaltar tilskotet. 11

12 9.1.6 TILSKOT TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER Tilskotsordninga omfattar utarbeiding av skogbruksplanar og ressursoversikter, samt registrering av skog- og miljøinformasjon. Fylkesmannen forvaltar tilskotet. 9.2 TILSKOT SKOGBRUK I PERIODEN Det er vanskeleg å vurdere den årlege trongen for tilskot til dei ulike skogtiltaka som kan få tilskot av statstilskotet. På grunn av relativt liten aktivitet dei siste åra er det eit etterslep spesielt på skogkultur som vi bør satse på å hente inn noko av. Det gjeld også interessa for bygging av skogsveg. Vi ventar ein auke i skogkultur på grunn av auka hogst. Det vil truleg gje merkbart utslag først i TILSKOTTRONG FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 10.1 RAMME FOR PERIODEN BREMANGER kommune skog Tildelt Miljøtiltak i skog Taubane og hest Skogkultur Andre tiltak Skogsveg Ramme nærings- og miljøtiltak i skogbruket NMSK

13 10.2 LØYVDE MIDLAR 2016 Statstilskott Tildelt 2016 Sum brukt kr Skogkultur Veg Sum SMIL- TILSKOTSTRONG I PERIODEN Tiltak Tal saker Kostnad Tilskot % av godkj. kost. Områdetiltak (100 %) Gjerde/rydding av beite (50 %) skjøtsel av kystlynghei (70 %) Ureining ( 30%) (30 %) Erosjon/elveforbygging (30 %) Gamle ferdselsårer (30 %) Kulturminne/ -miljø (30 %) Sum

14 12 KOMMUNAL FORVALTNING AV SMIL-MIDLANE 12.1 KVEN KAN SØKJE OG KORLEIS? «Tilskudd kan innvilges til foretak der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 3 eller 4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens 4 og 5». Søkjarar må etter ny forskrift ha eit registrert føretak. Dersom søkjaren ikkje er eigar av eigedomen tiltaket skal gjennomførast på, må han ha skrifteleg løyve frå eigaren for å kunne gjennomføre tiltaket. Eigarar som har eit registrert foretak, men ikkje søker om produksjonstilskot, kan søke om SMILmidlar. Det behøver ikkje å vere eit landbruksforetak. Areala på bruket må i slike tilfelle vere leigd ut til andre brukarar som fyller vilkåra m.o.t gjødselplan, sprøytejournal og kart MILJØKRAV Søkjarane må ha gjødslingsplan og sprøytejournal, og dessutan kart over alt eigd og leigd areal. Gjeld alt areal som føretaket disponerer til ei kvar tid SØKNAD OG ARBEIDSFRIST Ein kan i prinsippet søkje om SMIL-midlar heile året, men for å kunne behandle ei prioriteringsliste, vert det utlyst ein fast søknadsfrist kvart år. 1. Søknadsfrist den Rådmannen gjer saksførebuing med framlegg til formannskapet. 3. Vedtak vert fatta av formannskapet i mai/juni kvart år. 4. Rapport til kommunestyret og Fylkesmannen innan kvart år. I vedtaksbrevet vert det sett opp ein arbeidsfrist på 3 år. Dersom noko uforutsett skjer, og brukaren har problem med å gjennomføre prosjektet innan fristen, kan ein søke om utsetting. Dette kan søkjast om utsetting to gongar. Dersom prosjektet ikkje vert gjennomført innan 5 år, vert midlane inndrege. Dei inndregne midlane kan nyttast til andre prosjekt i kommunen same året. Søknad om midlar skal skrivast på godkjent søknadsskjema. Søknaden skal innehalde skildring av tiltaket med spesifisert kostnadsoverslag. Tiltaket skal synast på kart i høveleg målestokk. For bygningstiltak skal det følgje med målsette teikningar. Det skal følgje med foto av tiltaket/område. Så langt det høver kan det oversendast på e-post. 14

15 Sluttrapport skal innehalde ein enkel kostnadsoversikt, nokre ord om gjennomføring av prosjektet og bildedokumentasjon EIGENANDEL Timepris for eige arbeid skal være kr 350 pr. time PRIORITERING FOR LØYVINGAR Fellessøknader/områdetiltak får høgst prioritering. Dersom det er fleire søknadar enn det er midlar til, vil gode søknader frå bruk som sjeldan søker, eller ikkje har søkt, prioritert. Søknader frå bruk i etablering vert prioritert Ved istandsetjing av bygningar vil ein prioritere tiltak på bygg som ikkje har næringsmessig/økonomisk føremål. Bygningane må hå kulturhistorisk verdi og helst høyre til i eit bevaringsverdig kulturmiljø. Inndregne midlar skal prioriterast tidlegare avslegne søknader som held krava til forskriften. Dersom det kjem inn mykje inndregne midlar tidleg på hausten vert det ny utlysning. 13 NMSK Alle med skogeigedom som er større enn 10 da produktivt areal kan søkje tilskot. Det kan gjerast unnatak for mindre eigedomar dersom ein søkjer om fellestiltak saman med andre søknadsberettiga. Der det ligg føre søknadsskjema, skal dette brukast. 15