Konkurransehefte Konkurransehefte Nysgjerrigperfondet Prosjekteksempler Flotte premier

Transkript

1 Konkurransehefte 2004 Konkurransehefte 2004 Nysgjerrigperfondet Prosjekteksempler Flotte premier

2 Kjære lærer For femtende år på rad vil vi invitere til konkurransen Årets Nysgjerrigper. Konkurransen gir elever i barneskolen mulighet til å bruke enkle forskningsmetoder for å finne svar på ting de lurer på. Sammen kan elever og lærer jobbe mot et avsluttende produkt. Bidragene som kommer inn til konkurransen holder stadig høyere kvalitet. Dette viser at lærere og elever er blitt bedre kjent med prosjektarbeid som metode og arbeidsverktøy. Det er vi glade for. Som dere vet sier Læreplanens generelle del mye om hvor viktig vitenskapelig arbeidsmetode er for å oppnå større aktivitet og skaperglede blant elevene. Vitenskapelig arbeidsmetode utvikler både kreative og kritiske evner, og er innen rekkevidde for alle elever. Prosjektarbeid er blitt en viktig del av hverdagen i skolen, og mange lærere har grepet fatt i Nysgjerrigpers arbeidsmetode som et hjelpemiddel i veilederrollen. Når læreren mestrer metode og prosess i prosjektarbeidet, blir arbeidsprosessen gjerne morsommere og mer lærerik. Elevene oppnår også et eierforhold til prosjektet som skaper et viktig grunnlag for motivasjon og samarbeid. Hvorfor holder mat seg så godt i myr? Hvorfor er gutter frekkere enn jenter? Hva er ei vorte? Hvorfor flytter så mange fra Vågan? Er det farlig å spise snø? Barn og unge er naturlig nysgjerrige, fabulerende og eksperimenterende. Nysgjerrigper og Forskningsrådet ønsker å ta vare på og stimulere denne nysgjerrigheten. Gjennom Årets Nysgjerrigper ønsker vi at barna skal ta utgangspunkt i egne interesser og forutsetninger for at prosjektarbeid skal oppleves som meningsfullt for den enkelte. I 2003 fikk vinnerne overrakt prisen på Sommeråpent i NRK. Tidligere vinnere har fått møte politikere, kronprinsen og prinsessen. I løpet av året vil det flere steder i landet arrangeres utstillinger og aktiviteter rundt de beste prosjektene fra I 2004 kan vi love like mye heder og ære til vinnerne og ikke minst til lærerne. Men det vanker også premier, diplomer og tilbakemeldinger med juryuttalelse til alle som sender inn sitt bidrag. Vi håper innholdet i dette heftet vil inspirere deg og dine elever til deltakelse i konkurransen. Lykke til! Hvorfor får kua jurbetennelse? Hvorfor trives ikke alle elever Paal Alme Informasjonsdirektør på skolen? Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser Regionale juryer Marianne Løken Prosjektleder De to siste årene har vi organisert juryarbeidet i regionale juryer. Vi har gjort meget gode erfaringer med dette. Også i 2004 deler vi inn landet i fire regioner, der juryarbeidet vil bli administrert av Nordnorsk Vitensenter i Tromsø, Akvariet i Bergen, Jærmuseet i Rogaland og InnVit på Gjøvik. Juryene sender sine finalister til landsfinalen som blir administrert av Nysgjerrigper i Oslo. bare det ene? Hvorfor omtales Gud som en Juryen blir sammensatt av forskere, pedagoger og formidlere av forskning. Juryen tar blant annet hensyn til alder ved bedømmelse av arbeidene, og alle som deltar i konkurransen får tilbakemelding fra juryen. mann i litteratur og kunst? Hvorfor flyter båter? Arbeidet blir fulgt av juryleder dr.philos. Hanne S. Finstad. Hanne minner om at det er lov å utforske alle områder av den spennende verden vi lever i. Spørsmål om samfunnet, følelser og kultur er like velkomne som rent naturfaglige problemstillinger. Belyser dere hypotesene ved hjelp av flere ulike metoder, er sjansen stor for at dere får en fin opplevelse og at resultatet blir bra. Vær ikke redd for å sende inn arbeidene deres! Sørværet? Hvorfor er det så mye søppel i Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Prosjektleder: Marianne Løken Tekst og redaksjon: Stenstad Kommunikasjon Design: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: ISBN

3 Konkurranseregler Hvem kan delta? Alle som går i klasse. Gå sammen to eller flere. Gjerne hele klassen sammen. Hva gjør vi? Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på. Legg ved registreringsskjemaet (finnes bak i heftet eller kan lastes ned fra Internett: Hvordan skal vi presentere arbeidet for juryen? Elevene skriver en rapport (A4-format) som forteller hvordan dere har arbeidet og hva dere har funnet ut. Det er viktig å dokumentere hele prosessen, gjerne ved hjelp av bilder, tegninger, figurer og diagrammer. Husk at jurymedlemmene ser prosjektarbeidet for første gang. Som et tillegg til rapporten, kan dere lage andre produkter eller presentasjonsformer. Dere kan sende det inn, eller bare fortelle om dette. Lager dere video, bør den ikke vare i mer enn 10 minutter. Bruk gjerne «Nysgjerrigpers arbeidsmetode» til hjelp i arbeidet: 1 Dette lurer vi på! Det er lov til å lure på alt mulig! Sett opp et spørsmål som dere vil ha svar på eller vil vite mer om. Spørsmålet blir tittelen på arbeidet. Det kan være lurt å velge et spørsmål der dere kan gjøre undersøkelser på hjemstedet. 4 Ut for å hente opplysninger! Dere samler opplysninger både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte. Dere observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver! 2 Hvorfor er det slik? Nå skal dere prøve å svare på spørsmålet. Skriv opp noen forslag på hva dere tror kan være mulige forklaringer. Slike forslag kaller vi hypoteser. 5 Dette har vi funnet ut! Nå skal dere oppsummere alle opplysninger og tanker dere har hatt. Er en eller flere av hypotesene riktige? Eller viser arbeidet at en av hypotesene ikke kan stemme? 3 Legg en plan for undersøkelsen! List opp de stedene hvor dere kanskje kan finne ut noe om dette og de personene som kan hjelpe dere med å besvare spørsmålet. Hvilke undersøkelser kan dere gjøre for å finne ut mer? 6 Fortell til andre! Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere resultatene sine. Skriv derfor en rapport som forteller om arbeidet og hva dere har kommet fram til. Bilder, tegninger, tabeller og spørreskjema er gjerne del av rapporten. Frist for innsending: 1. mai 2004 Bidraget sendes til ditt regionale finalekontor. Adresser og mer informasjon på Internett:

4 Hva er et prosjektarbeid? Et prosjektarbeid starter med en problemstilling som gjennom flere etapper skal føre fram til løsning eller produkt. Prosessen i prosjektarbeidet er viktig, og den fører gjerne elevene ut av klasserommet både under gjennomføringen av prosjektet og når resultatene presenteres. I det vitenskapelige prosjektarbeidet stiller vi spørsmål som vi arbeider med på en vitenskapelig måte. Hvis vi bruker Nysgjerrigpers arbeidsmetode, setter vi opp mulige forklaringer på spørsmålet (hypoteser) og samler opplysninger som vi vurderer opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være forklaring på fenomenet de har observert. Formidlingen av prosjektarbeidet Prosjektarbeidet skal munne ut i et produkt som kan presenteres for andre. Formidling til andre er med på å gi elevene forståelse av vitenskapens kollektive natur. Når man deltar i Årets Nysgjerrigper-konkurransen lager elevene en skriftlig rapport. I rapporten bør elevene vise sammenhengen mellom spørsmålet de har stilt, datamaterialet de har samlet inn og konklusjonene de har kommet fram til. Tegninger og bilder hører med. Tips til organiseringen Bruk tid til prosjektspørsmålet: Tenk gjennom hvilke aktiviteter dere kan gjennomføre ved å velge en foreslått problemstilling. Velg gjerne en problemstilling der dere kan samle inn data og gjennomføre aktiviteter i nærmiljøet. Én problemstilling: Mange lærere lykkes best i organiseringen ved å bruke én felles problemstilling. Sett heller elevene i grupper når datainnsamlingen starter, og vær flinke til å dele på informasjon. Bruk av tid: Enkelte har gode erfaringer med å gjennomføre det vitenskapelige prosjektarbeidet i enkelttimer innimellom den øvrige undervisningen. Andre foretrekker sammenhengende tidsperioder. Oppsummering underveis: Hva har vi lært i dag? Hva er lurt å gjøre før vi går videre? En viktig oppgave for læreren er å stoppe opp og la elevene reflektere over arbeidet de holder på med. Informere andre: Husk å involvere faglærere i prosjektarbeidet. Tegninger eller liknende kan utføres i kunst- og håndverkstimene, og utregninger kan gjøres i matematikktimer osv. Dokumentasjon: Ha gjerne et engangskamera eller digitalkamera tilgjengelig under prosjektarbeidet. Det er lurt å ta bilder av aktiviteter underveis i prosjektarbeidet. NYSGJERRIGPERS arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen Veiledning for lærere Flere gode råd og tips i veiledningsheftet Nysgjerrigpers arbeidsmetode vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Heftet kan bestilles gratis på nettstedet nysgjerrigper.no. Her kan du også lese om mange prosjekter som andre har gjennomført. Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Heftet kan bestilles gratis på nettstedet:. Her kan du også lese om mange prosjekter som andre har utført.

5 Flotte premier til både elever og lærere I tillegg premierer vi fire andre prosjekter to vinnere i hver alderskategori (1. 4. klasse og klasse). Disse får hver sin sjekk på henholdsvis kroner og 5000 kroner. Vi deler også ut T-skjorter, bøker og oppmerksomheter til flere andre. Alle som deltar får diplom og en uttalelse fra juryen. FOTO: FELICIA ØYSTÅ Vinnerne bak det beste prosjektet kåres til Årets Nysgjerrigper Førsteprisen er en tre dagers opplevelsestur med to overnattinger på hotell. Hvor turen går, er en overraskelse. Vi byr på et program fullstappet med spennende aktiviteter. Vinnerne mottar utmerkelsen under en høytidelig prisseremoni før skoleslutt i juni. 2. klasse ved Lundamo skole vant andrepris og kroner i Pengene brukte de på klassetur til Gudbrandsdalen og blant annet Hunderfossen Familiepark. Elevene lurte på hvorfor fisken ikke frøs om vinteren. Badeland, pizzafest, fornøyelsespark og grillfest stod på programmet. Her representert ved sju av klassens nysgjerrigper-er. FOTO: KJERSTI ERIKSEN DAVIKNES Premieringen finner sted rett før skoleslutt i juni. Spesialpremie til lærere! Lærerne som har vært veiledere for de fem beste prosjektene blir også premiert. Vi inviterer til drømmetur over to dager til Bestebakken i Hafslo ( Oppholdet har både faglig og fornøyelig innhold. Hvorfor fremstilles Gud som en mann i kunst og litteratur? Dette lurte Veronica, Anette, Kristina og Linn på. Jentene fra Vevelstadåsen skole kom på tredjeplass i 2002 og vant 5000 kroner. Pengene brukte de på to dagers tur til Lillehammer og Hamar. Her fikk de møte biskop Rosemarie Køhn, som hadde svart dem på spørsmål da de arbeidet med oppgaven. Det ble også tid til mange andre opplevelser og overnatting på luksushotell for premiepengene. FOTO: TERJE STENSTAD Hvem skal overrekke prisen i 2004? Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Prinsesse Märtha Louise og H.K.H. Kronprins Haakon har vært prisutdelere tidligere. Hvis dere blir Årets Nysgjerrigper 2004, hvem vil dere møte under prisseremonien? Det kan være hvem som helst, men han eller hun må bo i Norge. Snakk sammen hele klassen, og send inn forslaget innen 1. februar 2004 til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Du kan også sende inn forslaget ditt til nys@forskningsradet.no eller fra nysgjerrigper.no Vi foreslår at:... overrekker prisen Årets Nysgjerrigper Klasse:... Lærers navn:... Skole:... Adresse:... Postnr:... Poststed:... Vi er medlemmer av Nysgjerrigper: Ja Nei

6 Når nysgjerrighet lønner seg Kommentar fra en premiert lærer: Takk for en av de fineste opplevelsene jeg noen gang har hatt! Etter hvert gikk det opp for meg at ungene på skolen vår hadde vært med på å skape noe som var større enn jeg hadde forestilt meg. Det var godt å få møte kollegaer som tenker i samme baner med tanke på prosjektarbeid. Oppholdet har gitt meg ny inspirasjon. Takk for at vi som bakmenn får en slik påskjønnelse! Gunstein Seltveit, Kyrkjebø skule i Telemark (3. plass i 2002) Kommentar om prosjektarbeid som arbeidsform: Gjennom prosjektet vårt har jeg lært mye om å organisere forskningsarbeid. Temabasert undervisning, som er vår hovedarbeidsform, er liksom noe helt annet. Da har vi en fast struktur og kjente arbeidsmetoder. Da vi skulle forske var tilstandene i klasserommet til tider både høylytt og ustrukturert. Slikt er slitsomt, men trøsten blir at neste gang vi skal forske blir nok alt så veldig mye bedre. Jeg vil benytte anledningen til å lovprise lærerveiledningen i vitenskapelig arbeidsmetode, som jeg fikk fra dere. Den var et nødvendig og meget godt hjelpemiddel. Gunn Eli Larsen, lærer og veileder for 1. og 2. klasse ved Pollen skule, vinnerne av Årets Nysgjerrigper 1999 I nysgjerrigper-prosjektarbeidet kan jeg spille på den enkelte elevs sterke side. Ofte har jeg sett at en «svak» elev har kunnskap om et tema som kan utnyttes positivt. Den «sterke» elev gis også utfordringer. Nysgjerrig pers arbeidsmetode er en ypperlig måte å få frem det beste i hver elev. Gro Wollebæk, veileder til to av vinnerprosjektene fra Vevelstadåsen skole i 2002 Helikoptertur over Jostedalsbreen, krepsefiske i Sognefjorden og et eksklusivt seterbesøk ved en brearm stod høsten 2002 på programmet for fire av Norges stolteste lærere. De fikk lønn for strevet: Gro Wollebæk fra Vevelstadåsen skole i Akershus, Else Marie Seim fra Florø barneskole, Rebecca Norheim fra Sandland skole i Finnmark og Gunstein Seltveit fra Kyrkjebø skule i Telemark fikk slappe av på det luksuriøse opplevelsesstedet Bestebakken i Hafslo i Sogn og Fjordane i tre dager. Lærerne var veiledere på prosjektene som vant de fem gjeveste premiene under Årets Nysgjerrigper Høsten 2003 får fem nye lærere samme opplevelse for innsatsen under konkurransen i Bak de fleste prosjektene stod en lærer som veileder. Fra Vevelstadåsen skole kom så mange som fem bidrag til den regionale finalen, alle med FOTO: MARIANNE LØKEN naturfaglærer Gro Wollebæk som veileder (bildet). Det ene «Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser bare det ene?», vant konkurransen, mens et av de andre «Hvorfor fremstilles Gud som en mann i kunst og litteratur?» kom blant de fem beste. Gro hadde med andre ord minst to gode grunner til å kose seg i Luster mens elevene satt bak skolepultene sine. FOTO: MARIANNE LØKEN

7 Hvorfor er det mer ørn om våren/sommeren enn om høsten/vinteren? Av Lotte, Silje og Kamilla i klasse ved Sandland skole Dette lurer vi på! På en sykkeltur på sensommeren, observerer jentene så mange som ti ørner. Dette gjør jentene nysgjerrige. Hvorfor er det så mye ørn og når de tenker etter: Hvorfor er det mye mer ørn å se om vår og sommer enn om høst og vinter? Sykkelturen markerer starten på et prosjekt som går gjennom mange måneder. De gjør litt arbeid hver uke innimellom det øvrige skolearbeidet. Læreren er sekretær, og arbeidet dokumenteres gjennom bilder, litt håndskrift, litt pc-skrift og en del kunst. Hvorfor er det slik? Hypoteser: 1) Ørna har mer mat om sommeren (smågnagere, fisk, måseegg, reinkalv, ærfulg, smålam), 2) Ørna legger egg om våren, henter mat til ungene (Ja, ifølge kjentfolk og fuglebøker, men hvor er ørnereirene?), 3) Når ørna klekker ungene om våren/ sommeren blir det flere ørner, 4) Ørna liker varm sommer bedre enn kald vinter Ut for å hente opplysninger! Har andre lagt merke til det samme? De starter undersøkelsene sine ved å snakke med voksne som kan mye om ørner. Jentene studerer også åtte ørneplasser. Her studerer de hva ørna spiser og hvem den henger sammen med. De finner også forskjellige typer ekskrementer og gulpeboller, matrester som ørna gulper opp. I gulpebollene er det rester av steinbittenner og kråkeboller. Nå har vi kommet oss kjempenært, går det an å komme nærmere nå? Lotte, Silje og Kamilla belyser hypotesene videre ved å sjekke ut utbredelsen av smågnagere, måse og rein, og drar i båt til ei øy der ørna holder reir. Jentene låner seg dessuten en campingvogn som forskerbase. En vinternatt overnatter de her for å se om de kan komme nærmere innpå ørna om natten. Men det blir med denne natta i basen campingvogna må flyttes da styggværet holder på å blåse den på havet. Underveis i prosjektet skriver jentene vær-logg. Det viser at det ikke er mer ørn når det er mildvær enn når det er kaldt. Været ser altså ikke ut til å spille noen rolle. Dette har vi funnet ut! Prosjektet har engasjert, og hele tiden tatt jentene på nye veier. De har likevel sørget for å holde konsentrasjonen rundt hypotesene, og gjennom arbeidet får de bekreftet de tre første hypotesene. Jentene får tak i en fisker som fisker rognkjeks. Han forteller at han presser ut rogn, som blir til kaviar, mens han kaster resten av fisken på havet. Fisken blir skylt i land. Kanskje er det ørna som tar den? Dette sjekker de ut. De observerer rognkjeks i fjæra og ørn som ikke er langt unna! Lotte skriver i loggen sin: «Så fløy ørna. Så gikk vi ned på bergan i fjæra. Så så vi rognkjeks. Så så vi to otere. De sprang ut i vannet. Så gikk vi opp i bilen og kjørte».

8 Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser bare det ene? Av elever i 7A ved Vevelstadåsen skole. Årets Nysgjerrigper Dette lurer vi på! Under kakebaking har Karoline opplevd at bare ett egg knuser, når hun slår to egg mot hverandre. Hun frir til noen av klassekameratene for å finne ut hva årsaken kan være. Hvorfor er det slik? Etter å ha satt seg grundig inn i hvordan et egg er bygd opp, setter de opp de mest sannsynlige teoriene, eller hypotesene. Hva kan årsaken være til at bare ett egg knuser? 1 Hvis det ene egget har større fart, så knuser det egget med størst fart. 2 Når to egg blir slått mot hverandre, så kan ikke begge knuse fordi: Det egget som knuser, er ikke lenger hardt nok til å knuse det andre. Det knuste egget er blitt svakt. 3 Kanskje det har noe med størrelsen og vekten på egget å gjøre? 4 Det kommer an på hvilke sider av egget som blir slått mot hverandre (for eksempel spiss ende mot spiss ende). Legg en plan for undersøkelsen Elevene vil blant annet utføre forskjellige eksperimenter. De går grundig til verks og kjøper inn 20 egg fra én butikk og 20 fra en annen for å være sikre på at eggene kommer fra forskjellige gårder. Eggene nummererer de tilfeldig fra 1 til 40, og måler og veier dem med nøyaktig utstyr. Opplysningene fører de inn i en tabell. Ut for å hente opplysninger For å finne ut av den første hypotesen tar de tilfeldig valgte egg og slår dem mot hverandre på forskjellige måter: spiss side mot spiss side, butt mot butt, langside mot langside, spiss mot butt osv. Hver gang er det det egget som ligger i ro, som knuser. Teorien deres stemmer altså ikke! De unge forskerne fra Vevelstadåsen skole fikk grundig formidlet fra prosjektet sitt: De markerte seg i alle ny hets mediene, og var med og åpnet Forskningsdagene FOTO: TERJE STENSTAD Kan et knust egg ødelegge et annet egg? De bruker en skrutvinge fra sløyden for å presse eggene mot hverandre, og finner ut at når det ene egget knuser, presser det andre egget seg inn i det knuste egget. Eksperimenteringen viser at det gjerne er egget med tynnest skall som knuser først. En bonde de tar kontakt med, forteller at bare en liten skjevhet kan få egget til å knuse. Han mener at den butte enden som regel er den sterkeste siden på et egg. Dette har vi funnet ut! I konklusjonen sin skriver elevene: «Når du slår to egg mot hverandre, vil alltid bare ett egg knuse fordi det alltid er en ørliten forskjell i skalltykkelsen mellom de to eggene. Det knuste egget vil ikke kunne skade det andre hele egget fordi det ikke er noe kraft igjen.» I den butte enden av eggene har elevene oppdaget en slags «airbag». I denne airbagen ligger det en liten luftlomme. Sjuendeklassingene tror derfor at det er den butte enden som kommer først ut av høna. Den nye problemstillingen tar de videre til flere høneeksperter: Virker luftlommen som en beskyttelsespute for egget når det treffer bakken? Forskerne bekrefter at det er den butte enden som kommer ut først. Om luftlommen fungerer som en «airbag» hadde forskerne ikke tenkt på. Så kanskje har nysgjerrigper-ene gitt høneforskerne noe å tenke på?

9 om natta? Av 2. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand. Kom til finalen i Årets Nysgjerrigper Dette lurer vi på! Sover gullfisken om natten? Det er lærer Bodil Hov Holhjem som lurer på dette, etter å ha hatt en gullfisk i pensjon. 2. klassingene er ikke vanskelige å tenne med en slik problemstilling. Hva vil det si å sove for en gullfisk? Elevene tegner sine forslag: ligge på bunnen, ligge stille mellom planter eller flyte i vannskorpa. De blir enige om at fisken sover når den er helt i ro i vannet. Hvorfor er det slik? Hypotesene må bli enten ja, fisken sover, eller at den ikke sover. Seks elever har liten tro på at gullfisken sover om natta, mens resten av klassen tror fisken sover. Legg en plan for undersøkelsen For å finne svar vil elevene bl.a. skrive til noen som vet noe om dette, og undersøke selv. Med veiledning fra Bodil skriver de brev til Akvariet og Universitetet i Bergen. Noen elever vil ta kontakt med en dyrebutikk, andre snakke med fiskerne på brygga i Holmestrand. Gullfisk må de også ha og den må de til Tønsberg for å kjøpe. Undersøkelsen vil de gjøre ved å overnatte på skolen og se hvordan fisken oppfører seg i løpet av en natt. Ut for å hente opplysninger Ikke alt gir resultater, men det er stor entusiasme når de får svar på brevene: Forskerne gir forskjellige svar den ene har tro på at gullfisken sover, den andre ikke. I bøker er det lite å hente som har relevans for forskningen deres, men Bodil legger opp et temaarbeid der de lærer om fiskenes sanser. Sover gullfisken om natta, mon tro? FOTO: BJØRN RØNNINGEN/TØNSBERGS BLAD Dette har vi funnet ut! I loggboken fra elevenes observasjonsnatt står det blant annet: : Fisken svømmer rundt : Fisken svømmer rundt. 2400: Fisken ligger helt stille. Den har lagt seg mellom plantene, og har sunket ned mot bunnen med buken. 0015: Legger seg med hodet ned mot bunnen. 0020: Svømmer rolig rundt : Fisken svømmer rundt Fisken fortsetter å svømme resten av natten. Elevene kan triumferende konstatere at gullfisken sover om natta, og at den sover i korte perioder. Fortell til andre Bodil er aktiv med å engasjere media, og får innpass i både radio og lokalavis. De skriver takkebrev til forskerne som svarte dem, og lager en «fiskebok» fra prosjektet, som en gave til skolebiblioteket. Observasjonsnatten forbereder de ved å tegne et kart over klasserommet med soveplassene, slik at vaktskiftene skal gå stille for seg. Gullfisken får sitt eget rom, hvor gardinene er trukket for og lyset slukket. Bare en liten sprekk fra døra gir lyset som trengs for å så vidt kunne se fisken. Hvert vaktskift skriver logg over det de observerer.

10 Kvifor er det så mange gapestokkar ved Skafså kyrkje? Av klasse ved Kyrkjebø oppvekstsenter. Prisvinnar i Årets Nysgjerrigper Dette lurer vi på! Kyrkjebø oppvekstsenter er næraste nabo til Skafså kyrkje. Rett ved sida av inngangen til kyrkjegarden står tre gapestokkar. Kvifor er dei der? lurer elevane på. Og var folk i Skafså spesielt store kjeltringar sidan dei hadde heile tre gapestokkar? Kvifor er det sånn? Kvifor kom folk i Skafså i gapestokken? Elevane trur det var på grunn av banning, ran, tjuveri, ikkje betalt skatt og/eller fyll og spetakkel på offentleg plass. Dei trur at det er så mange gapestokkar der fordi nokon har henta dei frå andre stader, kanskje frå den kyrkja som truleg stod i nabobygda. Legg ein plan for undersøkinga Elevane tek fyrst kontakt med Tokke historielag, Vest- Telemark museum og ein professor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo. Deretter tek dei kontakt med alle kyrkjeverjene i Vest-Telemark for å høyre om dei har gapestokkar. Dei tek også kontakt med statsarkivet i Kongsberg, som sender kopi av Kristian Vs Norske Lov (1687) og lov av om avskaffing av blant anna gapestokken. Dette har vi funne ut! Dei får mange brev frå forskarar og museum. Dei fortel noko om årsakene til at folk kom i gapestokken: Norsk lov bestemte kva brotsverk som gjorde at folk måtte stå i gapestokken. Difor vart folk i Skafså sikkert sette i gapestokken for dei same tinga som folk andre stader i landet. Vanlege årsaker var banning, alvorlege lovbrot, ikkje betalt kyrkjeskatt, utruskap, og at folk ikkje hadde døypt ungen sin. Men var folk i Skafså spesielt store kjeltringar sidan det er tre gapestokkar der? Dei fleste som har svara elevane, trur ikkje folk i Skafså var meir kriminelle enn folk andre stader. Medan elevane har forska på gapestokkar, har dei lært mykje interessant, blant anna: Kong Kristian IV kom med ei lov i 1629 som bestemte at det skulle vere gapestokkar ved kyrkjer på landsbygda og på torg i byane. Gapestokken vart brukt mest på talet. Ein kunne ofte kjøpe seg fri dersom ein hadde pengar. Det var helst kvinner og fattige som stod i gapestokken. Dei fleste ekspertane meiner at folk stod i gapestokken ein til to timar før og etter messa. Hekser måtte ofte stå i gapestokken før dei vart brende på bålet. Det var få hekser i Skafså, meiner ekspertane. Det er frykteleg vanskeleg å forstå gotisk skrift, men ho er pen. Dei fleste av foreldra til barna hadde stått i gapestokken viss dei hadde levd den tida gapestokken vart brukt. Nokre av elevane også! Elevane har også opplevd at ekspertane er ueinige om nokre ting: Nokre meiner at gapestokken vart teken i bruk på 1500-talet, mens andre meiner det var på 1600-talet. Dei er ueinige om kven som sette folk i gapestokken. Nokre meiner kyrkja, andre meiner at det var fut og sorenskrivar som dømde folk på Tinget, og at det var lensmannen på landet og vektaren i byen som sette folk i gapestokken. To av ekspertane trur at folk i Skafså kan ha vore spesielt lovlause, og at det derfor var fleire gapestokkar her. Dei andre trur ikkje det. Fortel til andre Arbeidet, som starta i november og vart avslutta fem månader seinare, er samla til ein rapport som er rikt illustrert med flotte bilete og teikningar. Elevane har også vore gjesteskribenter i Avisa Varden og for Tokke Historielag. Arbeidet vart dessutan til eit skodespel.

11 Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner? Av 6b ved Ulsmåg skole Årets Nysgjerrigper Dette lurer jeg på! Selv om man vasker og støvsuger aldri så mye, kommer de tilbake. Hybelkaninene. En mor lurer på hvordan disse oppstår. Sjetteklassingene tar detektivrollen for å finne svar på spørsmålet: Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner? Hvorfor er det slik? Elevene jobber ut fra fire aktuelle hypoteser: Statisk elektrisitet samler støvet til «kaniner» Hybelkaniner oppstår etter samme prinsipp som en rullende snøball Hybelkaniner virvles opp og legger seg i «bakevjer» på grunn av trekk Varmekabler tiltrekker seg støv Legg en plan for undersøkelsen! Prosjektet må naturlig nok konsentrere seg om støv. De vil spørre fagfolk, og få støv analysert for å finne ut hvordan en hybelkanin er oppbygd. Og de vil drive avansert «romforskning» ved å studere selv hvordan hybelkaninene utvikler og beveger seg. Ut for å hente opplysninger! Fire heldige (?) elever slipper å vaske og støvsuge rommet sitt i seks uker for å studere hybelkaninenes liv. Bevegelsene kartlegger de ved å merke eksisterende hybelkaniner med ørsmå fjærer med sterk farge. De får navn som hybelgul og hybelgrønn, og elevene tegner nøye kart over rommene sine for å dokumentere ferden gjennom seks uker. De skriver også logg. Fra en av loggbøkene står det: «20. februar. I dag har jeg notert hybelkaninens første bevegelser. Hybelgrønn har funnet seg en koselig krok ved radioen. Hybelblå har tatt seg piruetter inntil veggen. Hybellilla har gjort det samme og er bare ca. 15 cm unna hybelblå.» Tre dager senere: «23. februar. Hybellilla og hybelblå har funnet kjærligheten i hverandre.» Og enda litt senere: «26. februar: Jeg har merket meg at hybelkaninene legger seg på lysfrie steder. Kanskje lys ikke er bra? Jeg trekker derfor for gardinene litt for å se om det danner seg hybelkaniner på andre steder hvis jeg unngår mest mulig trekk og lys på rommet.» Stolte prisvinnere på Oslo-tur FOTO: TERJE STENSTAD En av guttene i klassen, Tristan, har en onkel i Oslo som kan mye om støv og hybelkaniner. Tristan reiser derfor til Oslo for å se på støv (som han samler fra farmors leilighet i Oslo) i elektronmikroskop. Bildene sjokkerer: Støvet er en blanding av hår, flass, insektdeler, pollen, sagflis, muggsopp, krystaller fra keramikkfliser, ekskrementer fra insekter og røde blodceller, alger og bakterier. Et representativt utvalg av støv, ifølge laboratoriet Dette har vi funnet ut! Elevene lærer naturligvis alt som er å vite (og kanskje ikke vite!) om støv, og forskningen bekrefter de tre første hypotesene, selv om hybelkaniner ikke samler seg spesielt der statisk elektrisitet dominerer. Fortell til andre! Elevene lager en oversiktlig rapport, og vinner Årets Nysgjerrigper 2003 noe som medfører TV-opptreden og generelt mye oppmerksomhet i andre medier.

12 Nettstedet Høsten 2003 lanseres et eget lærerrom på nettstedet. L Bli medlem: På denne siden kan klassen din melde seg inn i Nysgjerrigper. Det er også hit du skal gå hvis du skal melde adresseendring eller endring i antallet blader klassen skal ha tilsendt. Årets Nysgjerrigper: All informasjon du trenger for å være med i konkurransen Årets Nysgjerrigper. Her kan du laste ned pdf-filer av konkurranseheftet og lærerveiledningen «Nysgjerrigpers arbeidsmetode». Eller kanskje du bare er nysgjerrig på å lese om vinnere i konkurransen? Noe du lurer på: Lurer du på noe om edderkopper? Asteroider? Eller noe som har med sjimpansen å gjøre? Her kan du søke etter det du lurer på. Du kan også gå til menyen under og velge en kategori. Trykker du på en av kategoriene får du opp alle artiklene som handler om dette temaet. PS! Tips når du søker: skriv * rett etter ordet for å gjøre et best mulig søk (sjimpanse* eller asteroide*) Nyheter: Hver ukedag kan du lese artikler om forsk ning eller nyheter fra Nysgjerrigper. I skoleferiene kan det hende vi lager litt mindre stoff, men noe nytt vil du finne hver uke hele året. Nysgjerrigper.no som startside: Kanskje du vil lese dagens Nysgjerrigper-nytt på datamaskinen din når du våkner om morgenen, eller når du kommer på skolen? Da kan du klikke her så får du nysgjerrigper.no som startside.

13 kan være en viktig ressurs i arbeidet. es flere prosjekteksempler på «Dette har dere forsket på». rrigper.no Last ned bladet: Ønsker du å lese Nysgjerrigper på datamaskinen din? Da kan du laste ned flere utgaver av Nysgjerrigper-bladet herfra. Spør en forsker: Her kan du stille forskere spørsmål om noe du lurer på. Eksperimenter og forsøk: Liker du å utføre små eller store eksperimenter? På disse sidene kan du lese eller laste ned morsomme og illustrerte eksperimenter fra Forskerfabrikken. Dette har dere forsket på: Her vil dere finne sammendrag av enkelte prosjekter som tidligere er sendt inn til Årets Nysgjerrigper-konkurransen. Vi vil legge inn nye eksempler hvert år. Her kan du og klassekameratene dine finne masse inspirasjon til å jobbe med prosjektarbeid. Bli med til vikingbyen Kaupang: Lyst til å lære mer om et spennende sted hvor forskere og arkeologer har funnet masse spennende fra vikingtiden? Du kan lære mer om det livet de levde den gang. Bli med på ferden! Dykk i akvariet: Klikk her så kan du bli med på et morsomt dykk i et akvarium full av fisk, krabber, skattekister, kaviartuber og annet rart. Din mening: Hit kan du sende oss en e-post med din mening om nettstedet. Nysgjerrigper vil gjerne at nettstedet skal bli så bra som mulig. Derfor trenger vi din mening om hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Husk å skrive hvilken klasse du går i, og om du er gutt eller jente. Minilab-er: Her kan du oppleve spennende og lære rike multimedia-presentasjoner. Nysgjerrigpers venner: Tips om andre nettsteder du sikkert har lyst til å besøke.

14 Dere kan søke om støtte til å gjennomføre aktiviteter til Årets Nysgjerrigperprosjektet. Søknadsfristene er 20. november og 20. januar. Dere får svar på søknaden med tilbakemelding om en eventuell støtte to uker etter søknadsfristen. Vi deler ut til sammen kroner, fordelt på mellom 500 og 5000 kroner. Det er viktig at støtten dere søker om går til aktiviteter og utstyr som er knyttet til prosjektet dere skal gjennomføre. Søknadsskjemaet kan du også laste ned fra Trenger du mer plass å skrive på, kan du gjøre dette på baksiden av søknadsskjemaet. Søknadsfrister: 20. november 20. januar Søknaden sendes til: Årets Nysgjerrigper, Nysgjerrigper-fondet Norges forskningsråd, Postuttak - St. Hanshaugen, 0131 Oslo Pengene i Nysgjerrigperfondet er gitt av noen av forfatterne av Nysgjerrigperbøkene «Puslespill fra fortiden» og «Våre gåtefulle egenskaper», utgitt på Landbruksforlaget. Søknadsskjema: Nysgjerrigperfondet 2004 Søknad om støtte til gjennomføring av Nysgjerrigper-prosjekt til Årets Nysgjerrigper 2004 Prosjektspørsmål:... Om prosjektet vårt og aktiviteter vi skal gjennomføre i prosjektet (10-15 linjer): Vi trenger penger til å gjennomføre følgende aktivitet(er):... Hvor mye penger trenger vi (Husk på at det er viktig å søke om penger også hos andre, for eksempel bedrifter eller organisasjoner): Hvorfor bør vi få penger (kort begrunnelse, linjer):... Fyll ut! Skole:... Klasse:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Kommune:... Fylke:... Navn på lærer/veileder:... E-post:... Telefon:... Kontonummer til klassekassen:... Sted, dato og underskrift:...

15 Det er Norges forskningsråd som er ansvarlig for Nysgjerrigper et kunnskapsprosjekt for barneskolen. Hovedmålet med Nysgjerrigper er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi. Forskningsrådet og Nysgjerrigper vil at barna skal oppleve at det er gøy å forske. Bladet Nysgjerrigper kommer med 4-5 utgaver i året. Her presenterer vi vitenskap og forskning gjennom fargerike artikler. Bladet egner seg best for barn på mellomtrinnet, men har stor appell også blant de yngste barna i grunnskolen. De fleste bestiller bladet som et klasseabonnement som for hele kassen koster 100 kr. Nettstedet nysgjerrigper.no inneholder artikler, aktiviteter og inspirasjon for både elever og lærere. Konkurransen Årets Nysgjerrig per er vår årlige konkurranse hvor grupper av elever eller hele klasser deltar med prosjektarbeid etter enkle vitenskapelig prinsipper. Formålet er å stimulere barna til å finne svar på sine egne spørsmål gjennom et prosjekt, hvor de må arbeide systematisk og ta i bruk flere fag. Lærerveiledningen i prosjektarbeid er et hefte med inspirasjon og gode råd til lærerne om hvordan de kan legge opp prosjektarbeidet ved å bruke Nysgjerrigpers arbeidsmetode, en forenklet vitenskapelig metode. Veiledningsheftet er også ment som et redskap for deltakelse i konkurransen Årets Nysgjerrigper. Lærerkurs er også et av Nysgjerrigpers tilbud, hvor vi formidler kontakt til personer og institusjoner som kan gjennomføre korte kurs for lærere i Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Kursene er svært populære. Nysgjerrigper er også til stede med arrangementer under Forskningsdagene og andre, utvalgte festivaler. FOTO: OLE WALTER JACOBSEN / TERJE STENSTAD Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon: / Telefaks: E-post: nys@forskningsradet.no Internett:

16 Registreringsskjema Klipp ut og legg ved rapporten dere sender inn. Skjema kan også lastes ned fra Internett: Tittel på bidraget: klasse klasse Vi sender bidraget til (se inndelinger og adresser under): Region Øst Region Sør Region Vest Region Nord Antall elever som har arbeidet med bidraget:... Navn på deltakere (hvis mange legg ved eget ark): Skole:... Klasse:... Telefonnummer:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Kommune:... Fylke:... Navn på lærer/veileder:... Evt. vedlegg til rapporten:... Evt. andre kommentarer:... Medlem av Nysgjerrigper: Ja Nei Har deltatt på kurs i Nysgjerrigpers arbeidsmetode: Ja Nei Husk at rapporten bør være i A4-format. Frist for innsending: 1. mai 2004 Send inn til: Hvis du bor i Sør- eller Nord-Trøndelag, Nordland, Troms eller Finnmark sender du arbeidet ditt til: Årets Nysgjerrigper 2004 Region Nord Nordnorsk Vitensenter Realfagbygget, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland: Årets Nysgjerrigper 2004 Region Vest Akvariet i Bergen Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold: Årets Nysgjerrigper 2004 Region Sør Jærmuseet Postboks Nærbø Oppland, Hedmark, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold: Årets Nysgjerrigper 2004 Region Øst InnVit, Gjøvik Kunnskapspark Teknologiveien Gjøvik NB! Husk å merke konvolutten Årets Nysgjerrigper 2004