Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten
|
|
- Alexander Henriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Geodesi- og hydrografidagene 015 Sundvolden hotell Vegard Ophaug, stipendiat
2 Geodetisk oseanografi? Geodetiske observasjoner inneholder informasjon om havnivå og havstrømmer Geoiden og MSS/MSL (mean sea surface/mean sea level) er viktige fysiske størrelser innen både geodesi og fysisk oseanografi For et upåvirket hav i ro, vil MSS/MSL være nært parallell med geoiden Forskjellen mellom MSS/MSL og geoide er kjent som midlere dynamisk topografi (mean dynamic topography, MDT) Dersom vi har presis kjennskap til MDT, vil vi kunne avlede midlere overflatestrømmer
3 Dynamisk topografi og havstrømmer v s = g f (MDT) x P isobar g Dynamisk topografi H =MDT v s 1000 km 1 m Geoiden H = 0 x
4 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Global MDT
5 Geodetisk oseanografi GNSS ALTIMETRISATELLITT GOCE GEOIDEN HAVOVERFLATEN (SSH) MDT ABSOLUTT- GRAVIMETER VANNSTANDS- MÅLER N h ELLIPSOIDEN
6 Geodetisk MDT Den geodetiske MDT er altså gitt ved H = h N MSS/MSL er uttrykt som en høyde h over referansellipsoiden N er geoidens høyde over referansellipsoiden H er differansen mellom de to; MDT Standardisering; referansesystem og tidekrefter
7 Oseanografisk MDT Tidligere: Hydrografiske observasjoner av saltinnhold og temperatur fra skip Idag: Numeriske havmodeller In situ-observasjoner (saltinnhold og temperatur) og meteorologiske data (vind og lufttrykk) driver modellene (såkalte forcings) MDT er et uttrykk for havmodellens midlere dynamiske respons på de drivende kreftene Beregnes fra et sett med dynamiske ligninger
8 Havdynamikk i kystsonen Havstrømmer i Norskehavet opprettholder vårt relativt milde klima Regional biologisk produktivitet avhengig av disse havstrømmene, implikasjoner for fiskeri Sjøisproduksjon i Barentshavet og rundt Svalbard On- og offshoreaktiviteter, økosystemprosesser, havnivåendringer
9 m Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten MDT i kystsonen 7 o N 69 o N o N o N 60 o N o N 0 o 8 o E 16 o E 4 o E 3 o E 0.8
10 Generelle utfordringer i kystsonen Både satellittaltimetri og oseanografiske MDT-modeller viser store uregelmessigheter i kystsonen Havnivåobservasjoner fra altimetri kontamineres av landmassene, vannstandsmålerne er utsatt for landhevning Lengre avstand mellom altimetriobservasjonene og mindre presise observasjoner Tidevannet er komplekst langs kysten og globale modeller er ikke nødvendigvis gyldige der Vanskelig å gjøre observasjoner fra land, kystsone og åpent hav ensartede Bare noen få havmodeller for kystsonen og kystaltimetridatasett er utviklet for bestemte områder
11 Utfordringer for norskekysten I tillegg til landhevningen kommer ekstrem topografi grunnet øyer, skjærgård, høye fjell samt trange og dype fjorder Isdekte havområder Stor forskjell mellom flo og fjære Høye breddegrader begrenser tilgangen til visse typer data Ennå finnes ingen grundig validering av kystdatasettenes kvalitet i den norske kystsonen
12 MDT langs norskekysten - status De senere års raske utvikling av geodetiske måleteknikker og modeller har gjort dem nøyaktige nok til å utfylle og validere oseanografiske resultater Hva er status på geodetisk og oseanografisk beregning av MDT langs norskekysten? Spørsmålet danner utgangspunktet for den aktuelle studien, som er gjort sammen med Kristian Breili (Kartverket/NMBU) og Christian Gerlach (Det bayerske vitenskapsakademi/nmbu) Resultatene er nylig publisert [Ophaug et al., 015]
13 Studiens sentrale spørsmål Hvor godt stemmer nye geodetiske og oseanografiske MDT-estimater overens langs norskekysten? Gir nye GOCE-baserte geoidemodeller en forbedring i forhold til eksisterende modeller? Gir punktbaserte dedikerte kystaltimetridatasett en forbedring i forhold til de vanlige altimetridatasettene de er basert på? Hvor godt stemmer punktbaserte altimetridata overens med et state-of-the-art rutenettsdatasett? Og, som følge av vår tilnærming til å bestemme vannstandsmålernes absolutte høyde, hva er forskjellen på å benytte data fra gammelt (NN1954) og nytt (NN000) høydesystem?
14 Hvorfor punktbasert? Studien fokuserer på vannstandsmålere (punktverdier) og punktvise altimetriobservasjoner i satellittens bevegelsesretning (along-track) I stedet for å interpolere altimetridata til vannstandsmålere har vi valgt observasjoner i nærheten av vannstandsmålerne, men fortsatt innenfor altimetersporet Altimetripunkter er valgt ved å plotte hver vannstandsmåler sammen med de nærliggende altimetersporene, for så å velge punkt der sporene krysser Slik inneholder hvert altimetripunkt observasjoner fra alle benyttede altimetridatasett Alle rutenett benyttet i studien er interpolert til vannstandsmåler- og altimetripunkt
15 19 vannstandsmålere og 37 altimetripunkt 66 o N 7 o N 64 o N 6 o N 1 RORV 1 1 MAUS 1 HEIM 1 KRIN ALES 1 MALO 71 o N 70 o N 69 o N 1 1 HONN HAMM VARD 1 1 TROM 1 ANDE 1 60 o N 58 o N 0 o 3 o E 1 1 BERG HELG STAV VIKE 1 1 TREG 1 6 o E 9 o E 1 o E 68 o N 67 o N 66 o N HARS KABE 1 1 BODO 15 o E0 o E 5 o E30 o E 35 o E
16 Geoidemodeller Utgangspunkt: NMA014, stilt til rådighet av Ove C. D. Omang ved Kartverket, gitt på et regulært rutenett, basert på GOCE DIR4 I stedet for å beregne en ny regional kvasigeoide er GOCE TIM5/DIR5 kombinert med NMA014 vha. en filtreringsteknikk Filtrering i frekvensdomenet er umulig da NMA014 allerede er gitt på et rutenett i det romlige domenet; derfor er GOCE kvasigeoidene beregnet i rutenettspunktene til NMA014 vha. SHS (til sine maksimale grad/orden) I denne studien har vi benyttet et Gauss-lavpass-filter
17 Geoidemodeller GOCE GOCE C nm, S nm SHS Nmax n=0 ζ GOCE 1 4π W (ψ, b) ζ GOCE dσ σ ζgoce LP ζ reg 1 4π W (ψ, b) ζ reg dσ σ ζ reg LP ζ reg ζ reg LP ζ reg HP ζlp GOCE + ζ reg HP = ζcomb I tillegg ble EGM008 beregnet i rutenettspunktene til NMA014 til maksimal grad/orden (190) Validering mot GNSS/nivellementsdata: Kvasigeoide ˆσ (cm) TIM5 + NMA km 3.07 DIR5 + NMA km 3.07 NMA EGM GOCE TIM5 8.3 GOCE DIR5 7.37
18 MSL fra vannstandsmåler Med unntak av Mausund, har vi benyttet årlige MSL-verdier fra PSMSL Mausundobservasjoner er hentet fra Kartverkets database disse er gitt i NN1954 PSMSL: Data fra RLR-settet MSL gitt relativt til vannstandsmålerens hovedfastmerke (TGBM) Ideelt: Absolutt høyde til MSL bør være en observert størrelse (GNSS; kontinuerlig eller god kampanje)
19 MSL fra vannstandsmåler Ingen av TGBMene i studien vår er observert med tilstrekkelig nøyaktighet 6/4 vannstandsmålere har GNSS montert, men mangler den nødvendige forbindelsen mellom ARP og TGZ Vi har derfor benyttet absolutt MSL avledet fra en høydereferanseflate (HREF) HREF: En kvasigeoide tilpasset GNSS/nivellementsfastmerker, som muliggjør konvertering av høyder H i det nasjonale høydesystemet til ellipsoidiske høyder h, ved sammenhengen h = H+HREF Norge går for tiden over til nytt nasjonalt høydesystem, derfor benytter denne studien både NN1954- og NN000-relaterte H og HREF
20 MSS fra altimetri Vi har benyttet 6 altimetridatasett: konvensjonelle enkeltoppdrags-datasett fra Envisat og Jason- Grunnet banekonfigurasjonen til Jason-, er disse dataene kun tilgjengelige opp til 66 N 3 kystaltimetridatasett: CTOH (Envisat), Ocean3 (Jason-) og Red3 (Jason-) 1 rutenettsdatasett basert på flere satellittoppdrag: DTU13MSS
21 Datakonsistens Permanente tidesystemer standardisert i mean tide Ellipsoidiske høyder referert til GRS80-ellipsoiden Korreksjoner for havets invers-barometer-respons Alle MSS- og MSL-verdier er midlet over perioden 1996 tom 000, for å stemme overens med de oseanografiske MDTene Til slutt beregnes de geodetiske MDTene ved MDT= h ζ
22 Oseanografisk MDT De geodetiske MDTene er validert mot numeriske havmodeller uavhengige av geodetiske data Vi har benyttet 6 havmodeller; 5 globale (Nemo1, NemoQ, L-MITf, L-MITc, OCC1) og 1 kystmodell (POLCOMS) De globale modellene ble levert av Christopher W. Hughes ved National Oceanography Centre, Liverpool Alle havmodeller med unntak av POLCOMS ble levert ferdig resamplet til 1/4 regulære rutenett POLCOMS ble direkte lasted ned i form av et 1/9 1/6 regulært rutenett, men er begrenset til 65 N
23 Benyttede rutenettsmodeller Kvasigeoide Modell Utstrekning Tidsperiode Oppløsning ( ) eller g/o TIM5+NMA ϕ λ 36 DIR5+NMA ϕ λ 36 NMA ϕ λ 40 EGM008 Global 190 MSS Havmodell DTU13MSS Global /60 1/60 Nemo1 Global /1 1/1 NemoQ Global /4 1/4 L-MITf Global /5 1/6 L-MITc Global OCC1 Global /1 1/1 POLCOMS ϕ /9 1/ λ 13
24 MDT-profiler for vannstandsmålere a b c d VARD HONN HAMM Nemo1 NemoQ Liv MITf Liv MITc OCCAM1 POLCOMS VARD HONN HAMM DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VARD HONN HAMM DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VARD HONN HAMM TROM TROM TROM TROM ANDE ANDE ANDE ANDE HARS HARS HARS HARS KABE KABE KABE KABE BODO BODO BODO BODO RORV RORV RORV RORV MAUS MAUS MAUS MAUS HEIM HEIM HEIM HEIM KRIN KRIN KRIN KRIN ALES ALES ALES ALES MALO MALO MALO MALO BERG BERG BERG BERG STAV STAV STAV STAV TREG TREG TREG TREG HELG HELG HELG HELG VIKE VIKE VIKE VIKE (cm) (cm) (cm) (cm)
25 MDT-profiler i altimetripunkt, hele kysten VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 a b c d Nemo1 NemoQ Liv MITf Liv MITc OCCAM (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo (cm)
26 MDT-profiler i altimetripunkt, sør for 66 N a b c d Nemo1 RORV_ RORV_ RORV_ RORV_ NemoQ RORV_1 Liv MITf RORV_1 RORV_1 RORV_1 MAUS_ Liv MITc MAUS_ MAUS_ MAUS_ OCCAM1 MAUS_1 MAUS_1 MAUS_1 MAUS_1 HEIM_1 HEIM_1 HEIM_1 HEIM_1 DIR5+NMA014 DIR5+NMA014 HEIM_ HEIM_ HEIM_ HEIM_ TIM5+NMA014 TIM5+NMA014 KRIN_ KRIN_ NMA014 KRIN_ NMA014 KRIN_ KRIN_1 KRIN_1 EGM008 KRIN_1 EGM008 KRIN_1 Nemo1 Nemo1 ALES_ ALES_ ALES_ ALES_ ALES_1 ALES_1 ALES_1 ALES_1 MALO_ MALO_ MALO_ MALO_ MALO_1 MALO_1 MALO_1 MALO_1 BERG_ BERG_ BERG_ BERG_ BERG_1 BERG_1 BERG_1 BERG_1 STAV_ STAV_ STAV_ STAV_ STAV_1 STAV_1 STAV_1 STAV_1 TREG_1 TREG_1 TREG_1 TREG_1 TREG_ TREG_ TREG_ TREG_ HELG_1 HELG_1 HELG_1 HELG_1 HELG_ HELG_ HELG_ HELG_ DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VIKE_1 VIKE_1 VIKE_1 VIKE_ (cm) (cm) (cm) (cm)
27 8 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Taylordiagram for vannstandsmålere, hele kysten C o r r e l a t i o n Standard deviation (cm) NN1954 NN1954 NN1954 NN1954 NN000 NN000 NN000 NN000 L MITc OCC1 L MITf NemoQ Nemo1 1
28 Taylordiagram for altimetripunkt, hele kysten C o r r e l a t i o n 8 ctoh ctoh ctoh 0.7 Standard deviation (cm) envi envi ctoh envi L MITc dtu13 dtu13 envi dtu13 dtu13 OCC1 L MITf NemoQ R M S Nemo1 1
29 4 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Taylordiagram for altimetripunkt, sør for 66 N C o r r e l a t i o n Standard deviation (cm) 8 L MITc 6 4 red3 jas ctoh ctoh oce3 oce3 red3 ctoh oce3 OCC1 ctoh jas dtu13 dtu13 jas L MITf oce3 red3 envi envi dtu13 jasenvi dtu13 envi red3 NemoQ R M S Nemo1 1
30 Konklusjoner Geodetiske og oseanografiske MDTer stemmer overens på 3-7 centimeters nivå i vannstandsmålerne, og på 5-11 centimeters nivå i altimetripunktene Bidragene til det totale feilbudsjettet estimert til: Oseanografisk MDT: 5 cm MSS: 7 cm/msl: 3 cm ζ: 4cm Geodetiske og oseanografiske MDTer korrelerer med Nemo1 på samme nivå, hvilket antyder konvergens av metodene Kystaltimetri gir generelt ingen forbedring i forhold til de konvensjonelle datasettene de er basert på Punktbasert altimetri gir resultater som er sammenlignbare med DTU13MSS på 5 centimeters nivå For de fleste vannstandsmålere oppnås bedre resultater med det nye høydesystemet NN000
31 Referanser Ophaug, V., K. Breili, and C. Gerlach, A comparative assessment of coastal mean dynamic topography in Norway by geodetic and ocean approaches, J. Geophys. Res.: Oceans, 015, doi:10.100/015jc
32 Takk for oppmerksomheten!
Erfaringer og resultater etter to tiår med absolutte tyngdemålinger i Norge
Erfaringer og resultater etter to tiår med absolutte tyngdemålinger i Norge Kristian Breili Geodesidivisjonen/Kartverket og IMT/NMBU Geodesi- og hydrografidagene 18. og 19. november 215, Sundvolden Hotell
DetaljerNN2000 nøyaktighet og kvalitet. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018
NN2000 nøyaktighet og kvalitet Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018 Innhold Om beregning av en Href Nøyaktigheten til href-korrigerte høyder. Forbedringer av NN2000 NN2000 er innført i alle kommuner
DetaljerRegionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
DetaljerNN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.
NN 2000 - Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt høydegrunnlag fra 1. juli 2011. Da blir alle høyder endret med opp
DetaljerFremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim
Fremtidens referanserammer Per Chr. Bratheim Nasjonal geodatastrategi 1.4 Samfunnet har hensiktsmessige referanserammer for stedfesting Nøyaktige navigasjons- og posisjonstjenester blir stadig viktigere
DetaljerNN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016
NN2000 og litt til Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016 Høydesystemer litt repetisjon Høyde over ellipsoiden (ellipsoidisk høyde): Måling med GNSS gir oss ellipsoidiske høyder. Dette høydesystemet
DetaljerVannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerKartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har
NN2000 Fagdag Geoforum Oslo og Akershus Bakgrunn Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har innført
DetaljerGNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.
GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling. S. Roemer, L.K. Nesheim, Sjøkartverket Geodesi & Hydrografidagene, 2015 Innhold Innledning Testområde, formål Prinsipp Skisse Basisformel Data
DetaljerFigur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)
Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier
DetaljerKunnskap om havnivåstigning
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning
DetaljerSea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
DetaljerForbedring av navigasjonsløsning i tunneler
1 2 3 4 5 Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler Ingrid Johnsbråten Geodesi -og Hydrografidagene 2015 Sundvolden, 18.-19.november Lysbilde 1 5 Med DEM! Ingrid Johnsbråten; 4 Uten DEM! Ingrid Johnsbråten;
DetaljerHavnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid
Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har
DetaljerHavnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerDet er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
DetaljerInnføring av nytt høydegrunnlagh
Innføring av nytt høydegrunnlagh Norge Digitalt Årssamling 2008 Skien Olav Vestøl Innhold Status i Norden og Europa Hva er et høydedatum Beregning av nivellementsnettet Beregning av landsnettet Innføring
DetaljerKartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial
Kartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial S. Roemer Kartverket Sjødivisjonen Kartverkets data til innovasjon, 16. januar 2017, Creator Makerspace AS, Stavanger sea distance s Pi ds(pipn)
Detaljer1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
DetaljerHøydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år
Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 16. juni 2015 blir alle høyder i Vestfold hevet med 5-13 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til
DetaljerForklaring og sammenligning: ROS analyse rapport
Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av
DetaljerNN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket
NN2000 Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag Jon Endre Kirkholt Kartverket Hvorfor NN2000? Høydereferansen må stemme med de fysiske forhold. Jorda er ikke statisk, middelvannstanden er ikke lenger
DetaljerNN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Vadsø
NN2000 i Finnmark Steinar Vaadal, Kartverket Vadsø Agenda Høydehistorikk og fakta Status NN2000 i Norge Geovekst-prosjektene NN2000 Finnmark Forbedringer og konsekvenser Kommunikasjon Høydehistorikk Fakta
DetaljerBeregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
DetaljerRapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerGrunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec
Grunnlagsmåling for store prosjekter Erik Hagbø TerraTec Agende Litt om TerraTec Litt generelt rundt grunnlagsmålinger Aktuelle problemstillinger Standarder E18 Tvedestrand Arendal E6 Manglerud Follobanen
DetaljerNovatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:
1 ORIENTERING Novatek AS har på oppdrag for Multiconsult AS, Tromsø, utført topografisk kartlegging av trase for undervannsledning samt visuell undervannsinspeksjon med ROV, i sjøen ved Vika i Harstad
DetaljerNr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
DetaljerBruk av høydereferanseflater
Asbjørn Eilefsen Asbjørn Eilefsen: Use of height reference models KART OG PLAN, Vol. 68, pp. 100 105. P.O.B. 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 The Norwegian Public Roads Administration needs accurate and
DetaljerStormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011
Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerFiltrering i Frekvensdomenet II
Filtrering i Frekvensdomenet II Lars Vidar Magnusson March 7, 2017 Delkapittel 4.8 Image Smoothing Using Frequency Domain Filters Delkapittel 4.9 Image Sharpening Using Frequency Domain Filters Low-Pass
DetaljerStrøm og Bølger, Sistranda
Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur
DetaljerRAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
DetaljerNy Bodø Lufthavn Høyder
Til: Fra: Olav Vinjerui Arne E Lothe Dato 2016-10-14 Ny Bodø Lufthavn Høyder BAKGRUNN Avinor er bedt om å vurdere konsekvenser av en relokalisering av Bodø Lufthavn. I denne vurderingen inngår en anbefaling
DetaljerHøydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år
Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2013 blir alle høyder hevet med 11-15 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt høydegrunnlag
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerHvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?
Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering? Datum og projeksjoner (UTM/NTM, NN2000) Transformasjoner Metadata/koding av data Asbjørn Eilefsen Statens vegvesen Geodata Region sør Datum og projeksjoner
DetaljerMeteorologiske utfordringer i nord
Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerGalileo Nå er det her!
Galileo Nå er det her! Anders Solberg, Kartverket Geodesi Geodesi- og hydrografidagene 2018. 21.-22. november, Sola. Utklipp fra forsiden av Galileo-OS-SIS-ICD Innhold 1. Kort systemstatus for Galileo
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerMaritim varsling ved Meteorologisk Institutt
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,
DetaljerBølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for
DetaljerRAPPORT. FES99 og GOT00.2 modellane i samband med K 0 - prosjektet.
RAPPORT TITTEL FES99 og GOT. modellane i samband med K - prosjektet. FORFATTER(E) DATO.9.3 ANTALL SIDER ANTALL BILAG Birgit Kjoss Lynge SAMMENDRAG K-prosjektet starta opp med mål om å kunne sjømåle i norske
DetaljerVerifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1
Notat nr. 18/29 Oceanography Oslo, 3. juli 29 Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1 Lars Petter Røed og Helene B. Erlandsen 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed with
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerStyrking av presisjonsnivellementsnettet, kvalitetsvurdering og kvalitetsheving av NN2000 i Bergen kommune
Styrking av presisjonsnivellementsnettet, kvalitetsvurdering og kvalitetsheving av NN2000 i Bergen kommune Presentasjon Bacheloroppgave Landmåling og eiendomsdesign, Gert van Rooy. Av: Gert van Rooy TerraTec
DetaljerPRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING
PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING TopNET Live er en landsdekkende posisjonstjeneste der du kan bestemme posisjonen din med nøyaktighet på centimeternivå uten bruk av egen basestasjon. Hva du kan forvente
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerInnføring av nytt høydesystem i Norge Olav Vestøl
142.book Page 91 Friday, July 2, 2004 10:12 AM Innføring av nytt høydesystem i Norge : A new height system in Norway KART OG PLAN, Vol. 64, pp. 91 96. P. O. Box 5003, N-1432 Ås. ISSN 0047-3278 In cooperation
DetaljerHøydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år
Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2014 blir alle høyder hevet med ca 0-7 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt
DetaljerEksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger
Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi 15. Desember 2006, kl 0900-1400 Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator og matematisk formelsamling Oppgave
DetaljerN OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar/jørgen R. Krokstad Dato 2017-12 - 11 Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Oppsummering og konklusjoner Stormflo er beregnet basert på TEK 17, 7.1 og
DetaljerHavnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken
Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerHalsanvegen7, Verdal.
RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag
DetaljerStore måleprogrammer i Observatoriets historie
Store måleprogrammer i Observatoriets historie Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU bjorn.pettersen@nmbu.no 1 Christopher Hansteen - grunnleggeren Født 1784 i Christiania
DetaljerKommende utfordringer for Geodesidivisjonen, Statens kartverk
Kommende utfordringer for Geodesidivisjonen, Statens kartverk : Future challenges for the Geodetic Institute, Norwegian Mapping and Cadastre Authority. KART OG PLAN, Vol. 68, pp. 73 82. P.O.B. 5003, NO-1432
DetaljerINF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein
INF2310 - Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein 1 Forhold mellom størrelse i bildeplan y og "virkelighet"y y y = s s og 1 s + 1 s = 1 f Rayleigh kriteriet sin θ = 1.22 λ D y s = 1.22
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerBølgeanalyse i Bolgneset
Til: Fra: Bolgneset Utvikling v/ Rolf-Henning Blaasvær Athul Sasikumar/Onno Musch Dato 2018-01-22 Bølgeanalyse i Bolgneset Bolgneset ligger i Kristiansund kommune ved Bremsnesfjorden (Figur 1). Det er
DetaljerVarsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no
Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis Bruce Hackett, met.no Presentert ved NorACIA-seminaret, Forskningsparken i Oslo, 24. september 2007 Oversikt Hva er beredskapstjenestene? Hvordan
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerFlytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1
Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor
DetaljerPROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT
KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,
DetaljerStrømstatistikk for Lofotenområdet 1
Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerOmregning av eldre relative GNSS-sanntidsmålinger fra lokalt system til EUREF89-UTM32
Omregning av eldre relative GNSS-sanntidsmålinger fra lokalt system til EUREF89-UTM32 Trond Arve Haakonsen Re-computing old RTK-GNSS measurements stored in a local grid to EUREF89-UTM32 KART OG PLAN, Vol.
DetaljerEndringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research
Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer
DetaljerKrav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA
Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA 1 "Regelverket" for eiendomsmåling Standarder Stedfesting
DetaljerVind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
DetaljerDet moderne nivellement 100 år
Per Chr. Bratheim Per Chr. Bratheim: Modern precise levelling for 100 years This is a popular presentation to celebrate the 100th anniversary of precise levelling in Norway. In 1916 the Norwegian Mapping
DetaljerDelprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi
Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Svein Sundby Avslutningskonferanse MARE 12 og 13 oktober 2005. Scandic Hotell Edderkoppen MARE prosjekter
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerMatematisk statistikk og stokastiske prosesser B, høsten 2006 Løsninger til oppgavesett 5, s. 1. Oppgave 1
Matematisk statistikk og stokastiske prosesser B, høsten 2006 Løsninger til oppgavesett 5, s AR2-modell: Oppgave X t φ X t φ 2 X t 2 Z t Antas å være kausal slik at X t ψ j Z t j er ukorrelert med Z t+,
DetaljerHøydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år
Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 10. juni 2016 blir alle høyder endret med ca -10 til +9 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til
DetaljerMatematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
DetaljerSvein Erling Hansen
Svein Erling Hansen For fastsettelse av strømhastighetenes skal enten 5.2.2,5.2.3 eller 5.2.4 brukes 5.2.2 Tidsserie på et år, bruk av harmonisk analyse, sammensetning av fragmenterte tidsserier. 5.2.3
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerFoto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1
Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra
DetaljerSe havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo
Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/02-2019 Kartverket - Overordnet oppgave Samle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNorges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER
Norges offisielle høydesystemer og referansenivåer Side 1 av 51 Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER Fundamentalpunkt for NN1954, ved Tregde i Mandal kommune. Norges offisielle høydesystemer
DetaljerBruk av fjord- og kystmodeller
Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i
DetaljerLANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002
Statens kartverk Møre og Romsdal LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002 Desember 2002 INNHOLD 1. GENERELT...3 1.1 Oppdragsgiver...3 1.2 Oppdragets nummer og navn...3 1.3 Underleverandører...3 1.4 Lagring av data...3
DetaljerBeregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerGalileo banemonitorering
Galileo banemonitorering M. Dähnn, G. A. Hjelle, A.-S. Kirkvik, I. Fausk, M. Ouassou, A. M. Solberg Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, 21. November 2018 Del I Bakgrunn Galileo utvikling Full Operational
DetaljerEt klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
DetaljerGeoidemodeller og høydemh med GPS. Dag Solheim. Statens kartverk Geodesi
Geoidemodeller og høydemh ydemåling med GPS av Dag Solheim Statens kartverk Geodesi Oversikt Nivellement, tradisjonell høydebestemmelse NN1954, normal/ortometriske høyder Geoide/kvasigeoide Tilpasning
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
Detaljer