Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet i fremtidens bibliotek. Forprosjekt for STORMEN Bibliotek og Litteraturhus

Transkript

1 Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet i fremtidens bibliotek Forprosjekt for STORMEN Bibliotek og Litteraturhus

2 04 Bakgrunn 05 Målsetting 06 STORMEN Bibliotek og Litteraturhus 08 Gjennomføring av forprosjektet 10 Avgrensing av målgrupper 11 Erfaringer, innspill fra andre prosjekter og tiltak Forprosjektet er utarbeidet av Bodø kommune April Case: Ungdomsuka FRUKT 18 Modell for ungdomsmedvirkning Prosjektleder: Lisbeth Glanfield 20 Muligheter for fornyelse i fremtidens bibliotek Samarbeidspartner: Nasjonalbiblioteket 22 Konklusjoner Design: whitefox.no 26 Aktiviteter i prosjektperioden 2 kolofon innholdsfortegnelse 3

3 Stormen Teater- og Konserthus og Stormen Bibliotek og Litteraturhus er tegnet av DRDH Architects. Stormen Teater- og Konserthus og Stormen Bibliotek og Litteraturhus er tegnet av DRDH Architects. bakgrunn målsetting I Bodø bygges det et nytt bibliotekbygg og et nytt konserthus som skal tas i bruk høsten Byggene, som skal hete STORMEN Bibliotek og Litteraturhus og STORMEN Konsertog Teaterhus, gir store muligheter for å utvikle crossover prosjekter innen ulike kunst- og kulturuttrykk, en rekke aktiviteter og spennende nyskapninger. For eksempel ligger det svært godt til rette for at møter mellom musikk og litteratur kan føre til kreative og nyskapende prosjekter. Bodø kommune ønsker å ta tak i det potensial for utvikling av Stormen Bibliotek og Konserthus som ligger i aktiv medvirkning fra ungdom. Kommunen ønsker at STORMEN skal være levende bygg der barn og unge er aktive brukere, der de føler seg hjemme og har mulighet til å utfolde seg kreativt. En årsak til at Bodø kommune er opptatt av ungdomsmedvirkning, er at kommunen sine kulturarbeidere har svært god erfaring fra tidligere prosjekter/tiltak. Det at ungdom er med på planlegging og gjennomføring av tiltak, og at de kan påvirke beslutningsprosesser, har ført til god oppslutning og stor grad av fornøydhet blant ungdommen. De står gjerne på litt ekstra for å få gjennomført ting, og får et «eierforhold» til det de er med på. Bodø kommune hadde møte med Nasjonalbiblioteket i februar 2012, for å drøfte det nye biblioteket og hvilket innhold det skulle ha. Målet er å utvikle et levende, moderne bibliotek og litteraturhus. Ut fra dette møtet ble det søkt om forprosjektmidler for å forberede et stort utviklingsprosjekt for Stormen bibliotek og litteraturhus, som også kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Nasjonalbiblioteket bevilget penger til forprosjektet. I sin tildeling peker de spesielt på at de ønsker beskrivelse av ungdomsmedvirkning som metode for utvikling av biblioteket. De ønsker også utprøving av møtet mellom musikk og litteratur. De ønsker kunnskap om hvilke strukturer og mekanismer som har virket så bra for ungdomsmusikkmiljøet i Bodø, og har ført til stor oppblomstring av unge og lovende artister. Oppblomstringen har for eksempel resultert i Bodøbølgen - et begrep som har oppstått lokalt og nasjonalt, etter at mange unge artister fra Bodø de senere år har vist seg svært dyktige og med evne til å lykkes. Dette er artister som skriver alt sitt musikalske stoff selv. Vi kan nevne Magnus Eliassen (Sirkus Eliassen), Ingeborg Selnes, Kråkesølv, Dilillis, Terje Berg, Sigurd Lamark med flere. Ut fra denne bakgrunn, har vi satt som hovedmål for forprosjektet: 1) Søke, og beskrive kunnskap om hvilke strukturer og mekanismer som har virket så bra for ungdomsmusikkmiljøet i Bodø, og ført til stor oppblomstring av unge og lovende artister. 2) Etablere en modell for drift i STORMEN Bibliotek og Litteraturhus, som innehar grunnleggende verdier for en driftsform der ungdoms medvirkning er sentral. Modellen skal beskrives slik at den kan være overførbar til andre kommuner. 3) Utvikle rammene for et hovedprosjekt og forberede en prosjektsøknad til Nasjonalbiblioteket der vi kan prøve ut metodene i større skala. Bodø kommune skal arrangere en Nordisk Ungdomskulturfestival Festivalen startet høsten 2012 med workshops med ulike tema og kulturuttrykk. Workshopene er en forberedelse til videre arbeid med festivalen, og arrangeres som en del av FRUKT, et fire dagers ungdomsarrangement som går av stabelen i Bodø i høstog vinterferien hvert år. Vi har brukt «FRUKT» som case i dette forprosjektet, og vil gjennom dette arrangementet beskrive hvordan det samarbeides mellom kulturarbeidere og ungdom. Metoden vil bli beskrevet i eget kapittel i forprosjektet. Målsettingen med utprøving og beskrivelse av denne metoden er å se på hvordan den kan overføres i forbindelse med at det skal skapes aktiviteter for barn og unge i Stormen Bibliotek og Litteraturhus. Planen er blant annet å skape aktiviteter i STORMEN som viderefører aktivitetene i FRUKT og ivaretar ungdommene slik at de kan utvikle seg videre. 4 bakgrunn målsetting 5

4 Nordland Teater - Bjørn Leirvik Sissel Brean Hovind stormen Midt i sentrum av Bodø bygges STORMEN Bibliotek og Litteraturhus og STORMEN Konsert- og Teaterhus - den største utbygging i kommunens historie. Det skapes en ny bydel med to kulturbygg og utvikling av byrommet rundt byggene. Ett av byggene inneholder konsertog teatersal, det andre et moderne bibliotekbygg. Bygging av STORMEN startet i september 2011, og skal være ferdig høsten STORMEN vil bety et stort løft for kommunens innbyggere og tilreisende når det gjelder kulturelle tilbud. Byen får blant annet et av landets mest moderne bibliotek og litteraturhus, et bygg som også vil huse blackbox, utstillingsrom, kaféer og store fellesarealer med mulighet for mye aktivitet. Her vil det være plass til å utfolde seg både for amatører og profesjonelle innen en rekke kunst- og kulturuttrykk. Konsert- og teaterhuset gir muligheten til å arrangere større og bedre konsert- og teaterforestillinger og seminarer enn det som tidligere har vært mulig. Bibliotekbygget har fått navnet STORMEN Bibliotek og Litteraturhus. Det vil si at foruten bibliotektjenester, skal det være et bygg der det skal oppfordres til å ta litteraturen i bruk på mange ulike måter gjennom aktivitet. 6 stormen bibliotek og litteraturhus

5 Helge Grønmo FRUKT - Dans på Hunstad gjennomføring av forprosjektet Organisering: Til å bistå prosjektledelsen i gjennomføringen har det vært opprettet en arbeidsgruppe som har bestått av: Biblioteket, 1 representant NFK Ungdomsrepresentant BUR Ungdomsrepresentant Bodø Kulturskole, 1 representant B/U seksjonen Bodø kommune Kulturkontoret Bodø kommune Koordinator for «Stormen» I tillegg har det vært en prosjektgruppe bestående av: Kari Nystad, Driftsplanlegger for «Stormen» Arne Vinje, Kultursjef Hege Grøtterud, Rådgiver Bodø kommune Lisbeth Glanfield, Prosjektleder Prosjektarbeidene er gjennomført i form av følgende tiltak: Møter i prosjektgruppa Arbeidsmøter i prosjektgruppa Ukentlige arbeidsgruppemøter med representanter fra bibliotek og kulturkontor Ungdomsuka FRUKT Samtaler/intervjuer med ungdom Aktiviteter Ungdomsuka FRUKT Arbeidet med prosjektet «Circa POLARIS Youth Film Center» - et internasjonalt filmveksthus/ mediesenter for ungdom Møte med TVIBIT ungdomshus og filmveksthus i Tromsø Skrevet intensjonsavtale om samarbeid med prosjektet «Barents Youth Film Academy» som har hovedsete i Tromsø Planlagt samarbeid mellom bibliotekene i Salten samt 3 russiske bibliotek om prosjekt vedrørende digital historiefortelling Kulturkontoret Bodø kommune har i samarbeid med biblioteket laget årshjul for aktiviteter som skal starte i 2013 og tas med inn i STORMEN Planlagt nordisk konferanse som en del av Nordisk ungdomskulturfestival i 2014 der ungdomsmedvirkning skal være tema Intervju 8 gjennomføring av forprosjektet gjennomføring av forprosjektet 9

6 Terje Rakke - Nordic Life Bodø Helge Grønmo - Bodø avgrensning av målgrupper Hvem vil bruke Stormen Bibliotek og Litteraturhus? Hensikten med dette avsnittet er å gi en kortfattet oversikt over aktører som vil kunne bli fremtidige brukere av biblioteket og litteraturhuset. Geografisk: Bodø kommune har ca innbyggere og er største kommune i Salten, som består av ni kommuner og har en total befolkning på ca Siden Bodø er den største byen i regionen, trafikknutepunkt og fylkeshovedstad, reiser mange innom byen fra omkringliggende kommuner. De er på gjennomreise, kommer for å handle, delta på møter eller konferanser, drar på klassetur eller oppsøker kulturopplevelser. Hele befolkningen i Salten er dermed potensielle brukere av STORMEN. I tillegg kommer turister og tilreisende. Sannsynlige brukere: Barn og foreldre Større barn Ungdom Enkeltpersoner voksne Innvandrere Skoler (barn og lærere) Studenter Kulturskolene i Salten Eldreforeninger/pensjonister Lag og foreninger Folk som venter (på buss, båt etc). I dette forprosjektet skal vi først og fremst konsentrere oss om målgruppen barn og ungdom i alderen 8 20 år (men med fleksible aldersgrenser). Kulturskoler, ungdomslag og foreninger og skoler inngår i tillegg til uorganiserte barn og unge. I tillegg til at barn og unge fra Bodø blir brukere, vil også barn og unge fra de øvrige Saltenkommunene benytte seg av tilbud i huset. Vi vil dessuten ha fokus på innvandrerungdom. erfaringer, innspill fra andre prosjekter og tiltak En viktig oppgave i forprosjektet har vært innhenting av kunnskap om planarbeid, samt innspill og dokumentasjon på erfaringer som er gjort i Bodø kommune, der ungdomsmedvirkning har vært sentral. Plandokumenter/Bodø kommune sin arbeidsmetode ovenfor barn og unge Kulturhuset Gimle Ungdomsuka FRUKT Filmfest Salten Barents youth Film Festival Prosjekt filmveksthus/mediesenter Artikler, radio og TV programmer 10 avgrensning av målgrupper erfaringer, innspill fra andre prosjekter og tiltak 11

7 Vivian Llarena Sofie Braseth - Dilillis konsert Kulturkontoret i Bodø sin arbeidsmetode ovenfor barn og unge: «Vi ønsker å ha lave terskler inn til oss» Arne Vinje, kultursjef Bodø kommune har i mange år hatt stort fokus på forebyggende arbeid for barn og unge. Forebyggende oppvekstplan ble vedtatt i Barne- og ungdomsmedvirkning har vært viktig, og terskelen har vært lav for å kunne bli hørt. Foruten at ungdomsrådet kommer med innspill, er det ikke uvanlig at barn og unge kommer innom rådhuset for å fremme sin sak for kultursjef eller politikere. I planarbeidet med oppvekstplanen ble det gjennomført en ungdomsundersøkelse i kommunen, som ble en viktig premiss for planarbeidet. Som eksempel på hvordan barn og unges medvirkning har ført til resultater, kan nevnes bygging av skatehall i Bodø, en hall som sto ferdig i Idéen om en slik hall kom til på direkte henvendelse fra- og møte med en gruppe uorganiserte barn og unge som ønsket et sted å være for skatere, og som hadde gode argumenter for behovet for en hall. Møtet førte til at man startet utreding og planlegging av hallen, og fikk et positivt vedtak i bystyret. Under planleggingen av hallen var det jevnlig kontakt og møter med ungdomsgruppen, og det var stor grad av medvirkning. Bodø kommune planlegger en Nordisk ungdomskulturfestival der ungdomsmedvirkning står i fokus i all planlegging. Festivalen vil gå av stabelen i 2014, i forbindelse med åpning av «STORMEN» Ung til ung formidling er en viktig del av ungdomsmedvirkningen i Bodø kommune. Særlig har dette vært brukt innen musikkmiljøet, der de mer etablerte musikerne har virket som inspiratorer og instruktører for de yngre. Definisjon på ung til ung formidling: Ung-til-ung-formidling skjer mellom en ung formidler og en målgruppe, som deler relevante likhetstrekk, så som alder, kjønn og sosiokulturell bakgrunn, og der formidleren har fått opplæring i tema som formidles. Kulturhuset GIMLE Et eksempel der ung-til-ung formidling benyttes, er Kulturhuset GIMLE, som er et selvstyrt ungdomskulturhus eid av Bodø kommune. «Gjør det sjøl» ideologien har vært gjeldende blant brukerne av dette kulturhuset. På tidlig 2000-tall dukket begrepet «gjør det sjøl» opp i form av en økende interesse rundt pønk og dets mange subkulturer som f.eks. Hardcore, Straight Edge osv. I Bodø fikk denne ideologien fotfeste blant en gruppe ungdom som hadde sitt tilhold i miljøet på Gimle, og dette miljøet har vært sterkt medvirkende til utviklingen av metoden med ung til ung formidling. X-Rockeklubb og Bodø Hardcore Festival er eksempler på tiltak som ungdom med tilhold på Gimle har satt i gang på eget initiativ, med litt økonomisk støtte og bistand fra kommunen. Både rockeklubben og festivalen har vokst og er viktige i Bodø sitt ungdomskulturmiljø. Miljøet har også frembragt flere artister som har suksess innen sitt felt. «Bodøbølgen» «Bodøbølgen» er et begrep som er kjent landet rundt. Det skyldes at en rekke unge artister fra kommunen har hatt suksess, særlig på musikkfronten de siste årene. Vi kan nevne The Spectacle, Sirkus Eliassen, Kråkesølv, Terje Berg, Ingeborg Selnes, Sinnssyk Ugle, Di Lillis m.fl. Dette har ført til oppmerksomhet i media, gjennom artikler, radio og Tv. Blant annet ble det laget et eget program i «Lydverket» på NRK om fenomenet. I en artikkel på nettstedet GRUS: as/?p=817, ble flere Bodøartister intervjuet. Her er et lite utdrag fra intervjuene: «Musikkmiljøet i Bodø, eller i alle fall det litt yngre miljøet rundt Gimle, X Rockeklubb og Bodø Hardcorefestival, har lenge bestått av unge folk som vil lage et konserttilbud med fri aldersgrense. På mange måter kan man kalle det en stor vennegjeng. Det er et inkluderende miljø, med mange engasjerte enkeltpersoner. I alle fall vi som band har helt fra starten følt oss backa opp av de eldre folkene.» Bodø kommune sin OK-avdeling får skryt fra artistene for god tilrettelegging, engasjement og økonomisk støtte: «Bodø er en liten by, men likevel skjer det veldig mye bra! Det er så mange som engasjerer seg for å lage konserter og festivaler, og det er lite som er mer inspirerende enn det. Det er takket være disse, og OK-avdelingen (oppvekst og kulturavdelingen) i Bodø kommune, at byen vår har Norges deiligste musikkmiljø.» «Kommunen har også en viktig rolle i utviklingen på kulturfronten. Ved å arrangere egne ungdomskonserter, kulturuka FRUKT og ved å støtte klubbene økonomisk er de en av grunnsteinene i musikkmiljøet i Bodø.» Uttalelsene bekrefter at ungdom er fornøyd med at de blir gitt tillit og muligheter for utvikling gjennom tilbud om arenaer og tilrettelegging for øving og aktivitet. Salten kultursamarbeid Bodø kommune er medlem av Salten Kultursamarbeid, og drar nytte av en rekke samarbeidsprosjekter mellom de ni Saltenkommunene. Her kan for eksempel nevnes «Skriveglede», som var et kreativt skriveprosjekt for barn og unge. Prosjekt-et var et samarbeid mellom bibliotekene og kulturskolene i Salten, i regi av kultursamarbeidet. Det resulterte blant annet i boka «Ordsnop». Videre arrangeres en årlig filmfestival for ungdom i alderen år. Dette er et internasjonalt prosjekt der alle unge på tiende trinn (ca 1200) fra Salten hvert år lærer å produsere film fra manus til ferdig produkt. Videre arrangeres det workshop for ungdom fra 6 land. Kultursamarbeidet ønsker å utvikle filmfestivalen videre, og opprette et internasjonalt filmveksthus for ungdom som stasjoneres i STORMEN Bibliotek og Litteraturhus. Fram mot 2014 planlegges det også å skrive/produsere en ungdomsmusikal med ungdom i Salten som aktører. Her blir ungdomsmedvirkning som metode viktig i planlegging og gjennomføring. 12 erfaringer, innspill fra andre prosjekter og tiltak erfaringer, innspill fra andre prosjekter og tiltak 13

8 Henrik Dvergsdal case: ungdomsuka frukt Friluft, rock, ungdom, kultur og teater Vi har i dette forprosjektet ønsket å bruke FRUKT (som står for friluft, rock, ungdom, kultur, teater), et ungdomsarrangement som Bodø kommune arrangerer for ungdom i alderen år i høst- og vinterferien hvert år, som «case». Eksemplet viser hvordan ungdomsmedvirkning og ung-til-ung formidling benyttes i kommunen. Arrangementet er svært populært blant ungdom, og de fleste som deltar kommer tilbake år etter år. Noen kommer tilbake som instruktører. For eksempel kan det nevnes at medlemmer i «Kråkesølv» (som selv var deltagere tidligere år) har vært instruktører flere ganger etter at de ble for gamle til å være deltagere. Arrangementet i høstferien 2012 ( oktober) var på Hunstad kultursenter. Arrangører var barne- og ungdomsavdelingen på kulturkontoret i Bodø. Ca. 50 ungdommer meldte seg på. Arrangementet inkluderte overnatting (på kultursenteret). En referansegruppe med ungdom deltok i planleggingen. Det ble arrangert workshops i Rock, Film, Dans, Teater, Låtskriving og Sekretariat. Denne gangen var det spesielt fokus på TEKST/LITTERATUR som cross-over til de ulike uttrykkene det ble arrangert workshop i, med spesielt fokus på utprøving av møte mellom musikk og litteratur. Cross-over mellom musikk og litteratur ble gjort gjennom workshops der temaet var låtskriving. Her samarbeidet unge musikere og tekstforfattere om å skrive både tekst og musikk som senere ble fremført med fokus på akustiske sanger og HipHop. Videre var det aktiviteter som stemmeøvelser, vokal lek og improvisasjon. Å skrive egne låter har for øvrig hatt fokus hvert år, siden Magnus Eliassen hadde første låtskriverkurs. Også danse-workshop med lyrisk hip-hop hadde fokus på tekst. De tolket sangtekster, gjorde sine egne valg, og satte tolkningene over i bevegelse. Andre cross-over workshops under FRUKT var historiefortelling (film), fra tekst til fremføring innen teater etc. Ung til ung formidling er sentralt i FRUKT. Instruktørene besto av en blanding av ungdommer som selv har vært deltakere på tidligere FRUKT arrangementer, men som nå er profesjonelle utøvere i sitt uttrykk (musikk, dans, låtskriving). Blant annet var alle medlemmene i «Kråkesølv» instruktører. Det var i tillegg voksne profesjonelle instruktører (film, teater, sekretariat). I tillegg til instruktørene var det også med 4 lærlinger innen barne- og ungdomsarbeid. Det var opprettet en referansegruppe bestående av ungdom. Referansegruppa hadde som oppgave å medvirke til promotering av arrangementet i forkant. Promotering skjedde via Facebook, plakater og flyers. Referansegruppa var inne i alle ledd i planleggingen. Ut fra ung til ung prinsippet formidlet de egne erfaringer via film, bilder og samtale med andre ungdommer. De tok også avgjørelser i forbindelse med valg av workshops, instruktører, forestillingene og store deler av den praktiske tilretteleggingen. Gruppa forpliktet seg i forkant til å delta aktivt i evalueringen. 14 case: ungdomsuka frukt case: ungdomsuka frukt 15

9 Henrik Dvergsdal Henrik Dvergsdal Prosjektleder foretok intervjuer og observasjon av deltakere og instruktører, i den hensikt å få noen svar som kunne forklare i hvilken grad medvirkning og ung til ung kommunikasjon kan forklare «Bodøbølgen» og det store engasjementet blant ungdom i Bodø. Fra deltakerne ønsket vi å få svar på hva som var motivasjonen for å være med på FRUKT. Vi spurte også om hvordan de syntes det var å være deltaker, og om de hadde lyst til å være med neste gang. De som hadde vært med før, spurte vi om hva som motiverte dem til å komme tilbake. Instruktørene ble spurt om hvorfor de ønsket å være instruktører, hvordan de la opp «undervisningen» og i hvilken grad de lot deltakerne bestemme hva det skulle arbeides med i workshopene. De ble også spurt om hva de mente om å bruke biblioteket i Hunstad kulturhus som arena. Fra deltakerne var svarene i sammendrag som følger: Det sosiale er det viktigste. Vi møter andre med samme interesser og har det artig i lag Vi kan lære mer innenfor vårt interessefelt Vi får muligheter til å øve konsentrert i flere dager Vi har flinke instruktører som er unge selv Vi får bestemme mye selv, men det er alltid noen å spørre hvis vi trenger det Vi får prøve ut nye ting og se om det er noe å satse mer på Vi lærer mye av hverandre Vi vil være med hvert år til vi blir for gamle Det er bra å ha et sted å «henge» i høstferien Fra instruktørene fikk vi følgende svar i sammendrag: Vi hadde det så bra som deltakere selv at vi har lyst til å bidra med noe for å inspirere andre ungdommer. (Tidligere deltakere) Har hørt om FRUKT og syntes det hørtes spennende ut. Det er et flott tiltak. (Voksne instruktører) Workshopene legges opp med klare rammer, men vi justerer litt etter hvert. Det er viktig at ungdommene selv får bestemme mye, men de må ha rammer å jobbe innenfor. (Voksne instruktører) Vi har ikke forberedt oss så mye på forhånd, men spør deltakerne om hva de vil jobbe med, og så legger vi opp kurset etter det. (Tidligere deltakere) Det er viktig at vi har tillit til ungdommene, og at de får lov til å prøve og feile. Hunstad kulturhus er godt egnet som arena, og det er fint at biblioteket er åpent hele tiden under FRUKT. Tilrettelegging og gode arenaer er en forutsetning for et slikt arrangement. For ungdommen er den sosiale møteplassen helt klart den viktigste motivatoren for å delta på et arrangement som «FRUKT». Alle som var til stede viste stor grad av trivsel. Den tilliten som de blir vist samtidig som de er innenfor trygge rammer og med mulighet for å oppsøke voksne hvis de har behov for det, synes å være viktig for å lykkes med et slikt arrangement. Det å ha stabile instruktører som de ser opp til og som er gode rollemodeller, er også en viktig faktor for at de ønsker å komme tilbake år etter år. «Gjør det selv» filosofien bygger på at ungdommen selv tar initiativ og er gjennomførere, men den krever tilrettelegging, tilgjengelige voksne fagpersoner samt et ressursgrunnlag som basis for å lykkes. Disse faktorene var til stede i FRUKT gjennom at det var stilt lokale til disposisjon, det var ungdomsarbeidere til stede for å rettlede, og det var lagt til rette med mat, utstyr i form av lydanlegg, pc-er, relevant programvare etc. Det var interessant å observere at voksne profesjonelle instruktører uten spesiell erfaring med modellen som brukes i Bodø kommune, mente at planlegging og klare rammer for hva som skulle skje på workshop var viktig for å lykkes, mens de unge deltakerne som selv har vært en del av «FRUKT», mente at de ikke burde planlegge så godt, for ungdommene ville selv forme innholdet i workshop. Har kan nok en mellomting være det beste grunnlaget for videre arbeid med modellen. Arne Martinsen 16 case: ungdomsuka frukt case: ungdomsuka frukt 17

10 Terje Rakke - Nordic Life - Bodø Crestock.com Medvirkning, oppfølging og tilrettelegging modell for ungdomsmedvirkning Gjennom våre undersøkelser, ser vi at Bodø og Salten har mange tiltak som kan videreutvikles i den hensikt å skape et levende bibliotek og litteraturhus i STORMEN. Crossover prosjekter mellom litteratur og andre kunstuttrykk er spesielt interessante for å øke interessen for og kunnskapen om litteratur. Crossover prosjekter er populære blant barn og ungdom, og trekker til seg nye grupper. Ut fra de konklusjonene vi har gjort etter å ha gjennomført forprosjektet, er vi kommet fram til en modell for ungdomsmedvirkning som vi vil benytte i utviklingen av ungdomstilbudet i STORMEN Bibliotek og Litteraturhus. Modellen vil være overførbar til andre prosjekter og andre kommuner. Filosofi Vi skal være med å bidra til positive møteplasser som sikrer barn, ungdom og andre et sted å oppleve, mestre, utfolde seg og eksperimentere ut fra egne forutsetninger, behov og kultur. For å ivareta denne filosofien har vi tre kjerneord vi bruker i alt arbeidet vi gjør og det er; medvirkning, oppfølging og tilrettelegging. Medvirkning Aktiv brukermedvirkning må ligge til grunn i den daglige driften av virksomheter. Barn og unge skal bli tatt med i planlegging og utvikling av virksomheten /aktiviteten. Målet er å få tak i kunnskapen de unge har, og bruke den aktivt i utviklingen av tjenestetilbudet. Reflektere sammen med ungdommene, men det er de selv som skal komme med konklusjonene. Medvirkning er å gi ungdom frihet ved at de får nøkler til øvingsrom etc, trygge rammer der vi kan gi dem den kompetansen de trenger om de ønsker, samt rom til å prøve og feile. Oppfølging Oppfølging på barn og unges premisser. Være til stede på ungdommens arenaer: f.eks. facebook og andre sosiale medier i tillegg til fysiske arenaer. For ungdom er stabilitet viktig. De må kjenne igjen personer de møter på de arenaene de ferdes. De må vite hvem de skal snakke med og dermed er det viktig at de voksne/ledere presenterer seg og bruker tid på å bli kjent og fortelle hvilken rolle de har. Voksne/ledere må ha genuin interesse for å arbeide med ungdom. Tilrettelegging Når ungdommene kommer med en god ide skal voksne ledere være «på kanal», og gi veiledning slik at idéen kan videreutvikles. Ledere skal være åpne og lytte til forslag. Får ungdommen et inntrykk av at «alt er mulig», vil de komme igjen og kan veiledes hvordan de kan gjøre det de ønsker å utføre. Ungdom må få lov til å være ungdom i Stormen Bibliotek- og Litteraturhus. Det trenger ikke å være organiserte aktiviteter til en hver tid. De må kunne også få den friheten til bare å «henge» om de ønsker det. De som skal jobbe med ungdomstilbud må være fleksible når det gjelder arbeidsoppgaver. Tilrettelegging handler også om tillit. Ungdom må få tillit til at de kan utføre en rekke tiltak uten styring av voksne. Gode arenaer/fritidstilbud for de unge kjennetegnes med variasjon (muligheten til å velge blant ulike aktiviteter), lav terskel for å delta, trygge rammer (sosialt og fysisk), kvalifiserte ansatte, lav pris, nærhet til hjemmet/nærmiljøet eller enkel og rimelig tilgang på transport til og fra aktivitet. 18 modell for ungdomsmedvirkning modell for ungdomsmedvirkning 19

11 Stormen Teater- og Konserthus og Stormen Bibliotek og Litteraturhus er tegnet av DRDH Architects. Stormen Teater- og Konserthus og Stormen Bibliotek og Litteraturhus er tegnet av DRDH Architects. muligheter for fornyelse i fremtidens bibliotek Å skape fremtidens bibliotek med utfordringer i forhold til nye medier og kommunikasjonsformer, nye måter å tilegne seg informasjon og kunnskap på, samt et stort tilbud på underholdning av alle slag, gir nye og spennende muligheter for fornyelse. En utfordring er å finne måter å trekke ungdom til biblioteket, samt gi dem et eierforhold til det, med alle de konkurrerende tilbud som finnes. Ved å benytte Bodømodellen, mener vi at det vil være mulig friste ungdommen til å ta i bruk fremtidens bibliotek på nye og kreative måter. Vi tror at dersom ungdom selv får være med å forme biblioteket ved at det blir god tilrettelegging, de får medvirke i planlegging og gjennomføring av tiltak, samt at de får god oppfølging når de trenger det, vil de få et eierforhold til biblioteket, og det vil bli en viktig møteplass. Erfaringer fra blant annet «FRUKT» kan komme godt med i dette arbeidet. Ved at STORMEN bygges i Bodø, sett i sammenheng med Bodømodellen for drift av ungdomstiltak, ligger det svært godt til rette for å gjennomføre et prosjekt som kan skape en modell for framtidens bibliotek. Et slikt prosjekt kan inneholde tiltak som kan settes i verk og følges med forskning for å kunne måle resultater over tid. Tiltakene må være innenfor ungdommens uttalte interessefelt, det vil si at de selv ønsker å sette i gang med det. I prosjektperioden må det være store muligheter for kreativ- itet og nye løsninger, samt for prøving og feiling. Det er viktig å prøve ut nye kunst- og kulturuttrykk med utgangspunkt i litteratur. Det kan for eksempel nevnes at film, teater, dans og musikk alle er kulturuttrykk som kan knyttes mot tekst og litteratur, så mulighetene er mange for gode tiltak. Fremtidens bibliotek vil kreve nye typer kompetanse i tillegg til bibliotekkompetanse. Utprøving av nye typer kompetanse inn i biblioteket bør inngå som en del av prosjektet. Det kan være aktuelt med formidler, pedagog, evt. barne- og ungdomsarbeider. Ansettelse av lærlinger og ungdom som er i praksis bør også prøves. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er lokalisert ved Universitetet i Nordland. Senteret vil være en viktig samarbeidspartner og utvikler av kompetanseplan for biblioteket. Som en del av prosjektet kan det arrangeres en nasjonal konferanse der temaet er ungdomsmedvirkning. Denne kan arrangeres samtidig som en litteraturfestival eller crossoverfestival med litteratur som base. Konferansen skal gi ny kunnskap om ungdomsmedvirkning, og vise resultater av pilotprosjektet i Bodø. 20 muligheter for fornyelse i fremtidens bibliotek muligheter for fornyelse i fremtidens bibliotek 21

12 Ernst Furuhatt - Bodø konklusjoner I dette forprosjektet har vi sett på målgruppen barn og unge i den hensikt å utvikle gode tilbud til denne gruppen i STORMEN Bibliotek og Litteraturhus. Vi har gjennomført et forprosjekt med målsetting å søke, og beskrive kunnskap om hvilke strukturer og mekanismer som har virket så bra for ungdomsmusikkmiljøet i Bodø. Kulturkontoret i Bodø kommune har bevisst arbeidet med stor grad av ungdomsmedvirkning og tilrettelegging for aktiviteter i flere år. Ut fra tre kjerneord: medvirkning, oppfølging og tilrettelegging, har det vært arbeidet målbevisst, og dette arbeidet har gitt gode resultater i form av gode ungdomsmiljøer og aktive ungdommer. Vi ser at stor grad av ungdomsmedvirkning i alle ledd, samt ung til ung formidling, har en positiv virkning på interessen og utviklingen av gode ungdomsmiljøer. Det at de unge blir hørt, tatt på alvor og blir gitt tillit, fører til at de selv tar en stor grad av ansvaret for sine aktiviteter. Ung-til-ung formidling gir inspirasjon og kreativitet, samt troen på at «vi kan få det til». Tilrettelegging av tilbud med arenaer og utstyr er imidlertid en forutsetning for å lykkes. Videre må det være kompetente voksne veiledere og rådgivere tilgjengelig, som kan hjelpe ungdommene videre i sine prosesser. På bakgrunn av arbeidsformen i Bodø kommune har vi beskrevet en modell for drift i STORMEN Bibliotek og Litteraturhus, som innehar de samme grunnleggende verdiene for en driftsform der ungdoms medvirkning er sentral. Den modellen vi har beskrevet kan overføres til andre kommuner og organisasjoner. Vi mener at dersom man bevisst og aktivt benytter modellen for ungdomsmedvirkning i STORMEN, ligger alt til rette for at ungdommen tar i bruk bygget og blir aktive brukere, ikke bare «tilskuere». 22 konklusjoner konklusjoner 23

13 Roger Johansen - Bodø Roger Johansen - Bodø Med bakgrunn i biblioteknettverket i Salten, samt gode erfaringer fra samarbeidsprosjekt i regi av Salten Kultursamarbeid, vil vi knytte til oss bibliotek som er interessert i å arbeide med ungdomsmedvirkning som metode. Et samarbeid mellom flere bibliotek med felles interesser av å lære mer om dette feltet og dele erfaringer, vil være fruktbart for å bli flinkere. Innføring av nye arbeidsmetoder tar tid, og man må regne med en innkjøringsperiode før man ser virkelige resultater og en godt integrert arbeidsform. Bevisstgjøringen og innarbeiding av metoden krever koordinering av tiltak og oppfølging. Dette vil være banebrytende arbeid, og planene bør resultere i at det opprettes et nasjonalt fire-årig pilotprosjekt som skal gi kunnskap om arbeidsformen i hele Norge. Det må gjøres gjennom ulike tilbud og aktiviteter der ungdom rekrutteres inn. Tilbudene må ha tilknytning til språk og litteratur, men gjerne i sammenheng med andre kunst- og kulturuttrykk, som vil skape crossover effekter. En prosjektleder/koordinator bør ansettes for å sette i gang og følge opp tiltakene. Etter den fire-årige prosjektperioden er målsettingen at metoden skal være godt innarbeidet hos bibliotekansatte og blant ungdommen i Bodø, og være «selvgående». Informasjon om prosjektet ovenfor andre kommuner/organisasjoner er viktig i hele prosjektperioden på grunn av overføringsverdien, og prosjektet må ha en egen interaktiv informasjonskanal. På bakgrunn av den erfaringen man har ved Bodø kommunes kulturkontor, ligger det svært godt til rette for et nasjonalt pilotprosjekt i STORMEN, i den hensikt å søke kunnskap og fakta om hvordan man skal skape fremtidens bibliotek. Målet med prosjektet er å se på nye måter å tilpasse bibliotekene til den nye tid, slik at de vil fortsette som viktige kulturbærere i samfunnet. Prosjektet skal munne ut i en nasjonal konferanse om temaet. Det skal også måles resultater av prosjektet gjennom følgeforskning. 24 konklusjoner konklusjoner 25

14 Helge Grønmo Bodø aktiviteter i prosjektperioden Som et ledd i planlegging av ungdomstiltakene i STORMEN, vil det i prosjektperioden bli en rekke tiltak der ungdomsmedvirkning og ung til ung formidling står sentralt. En del av tiltakene settes i verk i 2013, slik at de er innarbeidet til STORMEN åpner høsten Andre er tiltak som eksisterer i dag, men som planlegges flyttet til STORMEN. Det er laget en tidslinje/framdriftsplan for aktiviteten som inngår i prosjektperioden. Meningen er at prosjektene skal følges med forskning, og at de skal beskrives med hensyn til overføringsverdi. «Bodø er et nice sted. Bodø er stedet. Bodø er den beste byen i verden. Ingen byer er bedre enn Bodø. Bodø er som livet» Jakob Lindstrøm, 6 klasse, Bodø 26 aktiviteter i prosjektperioden aktiviteter i prosjektperioden 27

15