Anskaffelsen omfatter både konsulentbistand og konsulentoppdrag.

Transkript

1 Vedlegg 8 Anskaffelsens innhold 1 Tjenestetyper Anskaffelsen omfatter både konsulentbistand og konsulentoppdrag. 2 IKT Seksjonen IKT-seksjonen er ansvarlig for opplæring, drift, vedlikehold og videreutvikling av Stortingets IKTsystemer. IKT-seksjonen utfører utvikling og forvaltning av Stortingets tjenesteportefølje og underliggende infrastruktur. Stortingets administrasjon anvender flere støttesystemer for å underlette og tilrettelegge en best mulig informasjonstilgang for det politiske apparatet. Dokumentproduksjon, rask tilgang til informasjon og god dokumentstyring er viktige faktorer i det arbeidet. Stortinget har som mål å holde systemene oppdatert i henhold til arkitektur- og teknologiutvikling, med fokus på kontinuerlig forbedring og best mulig forretningsnytte. For å få en moderne teknologisk plattform som er tilpasningsdyktig til endringer, har oppdragsgiver som målsetning å ha en systemportefølje med en tjenesteorientert arkitektur. IKT-seksjonen består av om lag 40 personer som utfører tjenesteleveranser, drift, vedlikehold og videreutvikling av Stortingets IKT-systemer og applikasjonsportefølje. For mer informasjon om Stortinget, se: 3 Tjenesteforvaltning IKT-seksjonen har etablert en tjeneste- og samhandlingsmodell for tjenesteforvaltning. Formålet med denne modellen er å sikre bedre leveransekvalitet og oppfølging på de tjenester IKT-seksjonen leverer til sine tjenestemottagere (IKT-seksjonens interne kunder). Det er definert en tjenestekatalog med beskrivelse av IKTs tjenester. IKT-seksjonen har opprettet en gruppe for tjenesteforvaltning, med tjenesteansvarlige. En tjenesteansvarlig har ansvar for et definert sett med tjenester. Tjenesteansvarlig skal sørge for at tjenestemottakerens behov er kjent for basistjenesteeiere i IKT-seksjonen. Basistjenesteeier har det overordnede ansvar for en basistjeneste, selv om elementer av tjenesten leveres av andre interne eller eksterne ressurser. Tjenestemottagerne er representert i samhandlingsmodellen. Tjenestemottagere skal sammen med IKT-seksjonen sikre riktig og god funksjonalitet til støtte for sine tjenesteområder. Tjenestemottagerne bidrar aktivt i utvikling og forbedring av IKT-tjenester innenfor sitt ansvarsområde. IKT-seksjonen har som målsetting å stadig forbedre og videreutvikle sine leveranser og tjenester. 4 Eksisterende IKT-infrastruktur Stortingets IKT-infrastruktur er i all hovedsak basert på Microsoft-teknologi både på klient- og serversiden. Som støttesystemer for drift og overvåkning av server- og klientmiljøet baserer Side 1 av 6

2 oppdragsgiver seg på Microsoft System Center Til sikkerhetskopiering benyttes Backup Exec fra Symantec. Stortingets IKT-infrastruktur inkluderer ca. 120 Intel-baserte servere fordelt over to datahaller i Stortingets bygningsmasse. Stortinget har også virtualisert en del av servermiljøet og bruker i dag VMware som plattform for virtualisering. Rundt halvparten av serverparken er virtualisert. Flertallet av serverne er basert på Microsoft Windows Server operativsystem. Disse serverne inkluderer også flere to-nodes Microsoft cluster-løsninger for systemer som krever høy tilgjengelighet og oppetid. Stortinget har ca. 850 klienter der Windows 7 benyttes som operativsystem. Som kontorstøttesystem brukes MS Office Stortinget har også ca. 450 hjemmekontor basert på bærbare maskiner som kan koble seg opp til Stortingets infrastruktur over VPN, og derigjennom få tilgang til et utvalg av kontorstøtteapplikasjoner via en terminalserverløsning. Stortinget har et switchet nettverk basert på Ethernet og TCP/IP, som er basert på utstyr fra Cisco. Nettverket benyttes til transport av data, lyd, bilde og telefoni. Stortinget er knyttet til Internet som en ordinær internettjenestetilbyder (ISP). Dynamisk routing og multicast benyttes for deler av nettet. I tillegg har Stortinget etablert en intern PKI-løsning basert på Microsoft samt løsning for engangspassord på SMS. Kommunikasjonsplattformen er bygget opp rundt MX-ONE Server med TRIO støttesystem for sentralbord og callsenterløsninger. Telefoni ivaretas hovedsakelig med en kombinasjon av IP-telefoni og digitale systemapparater. I tillegg administreres ca. 600 mobile enheter via et administrasjonsverktøy. 5 Beskrivelse av fagområdene Aktuelle fagområder det ønskes bistand innenfor er beskrevet i etterfølgende avsnitt. Det understrekes at omfang av det enkelte fagområde inkluderer, men er ikke avgrenset til de spesifikke aktiviteter/delområder som beskrives her. Bakgrunnen for dette er at det i løpet av avtaleperioden ikke kan utelukkes at det kan fremkomme behov som ikke er beskrevet, men som naturlig hører inn under det aktuelle fagområdet. 5.1 Prosjektledelse Om fagområdet Det er viktig for Stortingets administrasjon å møte sine kunder på et profesjonelt nivå. Effektiv styring av prosjekter og prosjektportefølje er forretningskritisk for å nå Stortingets mål og strategier. Trenden hos oppdragsgiver er at det gjennomføres flere og flere IT-prosjekter. Prosjektledelse Ved større prosjekter hos oppdragsgiver utarbeides det økonomiske og strategiske målsetninger, og oppdragsgiver har en prosjektorientert arbeidsmetodikk slik at prosjekter styres i henhold til prosjektmandater og ferdigstilles innen avtalt tid, kost og kvalitet. Bistand innen prosjektarbeid og styring er derfor svært viktig på alle nivåer, også når det gjelder oppbygging av nye prosjektledere og/eller det å øke kompetansen til våre eksisterende prosjektledere. Det pågår nå et læringsprogram for å øke prosjekt- og lederkompetansen blant oppdragivers medarbeidere, herunder skape en felles prosjektterminologi og kultur. Side 2 av 6

3 Oppdragsgiver vil ha behov for rådgivning og kompetanseoverføring i fagområdet prosjektledelse. Det vil også være behov for støtte til utvikling og anvendelse av praktiske styringsverktøy ved at Stortingets administrasjon tenderer til å bli en prosjektintensiv virksomhet. Oppdragsgiver ønsker bistand til prosjektledelse av både små, mellomstore og komplekse program og prosjekter. Tilbyder skal ha prosjektledere med god og dokumentert kompetanse innen forretningsmessige og IKT-relaterte prosjekter. Tilbyders eksperter i prosjektledelse må være godt egnet til å bistå i å veilede, lede, støtte eller styrke virksomhetskritiske program- og prosjekttiltak. Det vil videre være behov for støtte til kvalitetssikring, utredning, kompetanseoverføring og evaluering innen området prosjektledelse. Bistanden kan omfatte både prosjektledelse og annen relevant prosjektdeltakelse i IKT-relaterte prosjekter. Porteføljestyring av prosjekt Med et stadig økende antall prosjekter, ser oppdragsgiver behov for et velfungerende system for styring av sin prosjektportefølje. Oppdragsgiver er i nå startfasen av å innføre en enkel prosjektporteføljemodell. Det er et mål å sikre strategisk fokus ved valg av de riktige initiativ, samt styring og optimalisering av de eksisterende porteføljer, og oppdragsgiver ønsker å utvikle seg videre på dette området. Oppdragsgiver har behov for bistand fra en leverandør som kan bistå i arbeidet med å videreutvikle og forbedre dagens enkle porteføljestyringsmodell og metode. Videre vil det være behov for støtte i forbindelse med å bygge en mer automatisk styringsmodell for porteføljestyring og gevinstrealisering. Oppdragsgiver kan også ha behov for bistand i form av en støtteressurs som operativ porteføljestyrer, og bistand til opplæring vedrørende porteføljestyring Kompetansekrav Det kreves prosjektledere med kompetanse til å lede ulike IKT-prosjekter: Erfaring og kompetanse innen IKT-prosjektledelse og prosjektgjennomføring, bl.a. relatert til utvikling, drift, vedlikehold, integrasjon og implementering. Erfaring og kompetanse innen forretningsutvikling og prosessforbedring. Erfaring og kompetanse innen etablering, implementering og videreutvikling av metoder og prosesser for prosjektstyring, porteføljestyring og prosjektgjennomføring. Erfaring og kompetanse innen metode- og prosessutvikling. Erfaring og kompetanse som operativ porteføljestyrer. Erfaring med bruk av anerkjent prosjektmetodikk/-standard (PRINCE2, PMBOK, MSF, ITPP eller tilsvarende) vil være et krav. I kvalifikasjonsfasen skal leverandøren dokumentere hvor mange ressurser han råder over med slik erfaring og kompetanse, jf. kompetansematrisen i vedlegg 9 (fane «Prosjektledelse»). Tilbyderen skal i vedlegg 9 (fane «Prosjektledelse») redegjøre for tallet tilgjengelige ressurser innen de ulike kompetanseprofilene samt relevante sertifiseringer Tjenestens utførelse Bistand innen prosjektledelse innebærer å arbeide sammen med ressurser fra oppdragsgiver og ressurser fra andre leverandører oppdragsgiveren benytter. Det forutsettes at arbeidet i all hovedsak utføres i oppdragsgivers lokaler på arbeidsplass anvist av oppdragsgiver. Oppdragsgiver vil benytte seg av avrop av både større og mindre omfang og varighet. Side 3 av 6

4 5.2 Test og testledelse Om fagområdet Det er viktig for Stortingets administrasjon å møte sine kunder på et profesjonelt nivå. Trenden hos oppdragsgiver viser at det igangsettes en økende mengde prosjekter, og man ser behov for å etablere testmetode og arbeidsmetodikk som et bidrag til å sikre kvalitet i våre leveranser. Oppdragsgiver har nylig etablert en testmetodikk ved IT-prosjekter som er utviklet med basis i standardmetoder hentet fra Norwegian Testing Board, ISTQB International Software Testing Qualifications Board. Testmetodikken er implementert, men er ikke i særlig grad benyttet per tidspunkt. Målet blir å befeste metodikken og anvendelse av metodikken med bistand fra leverandør i alle IKT-relaterte prosjekter. Oppdragsgiver har ingen egne ansatte innenfor fagområdet test/testledelse. Testledelse i prosjekter har så lang blitt hentet eksternt. Målet er å etablere denne kompetansen internt i IKT-seksjonen som en del av pågående endringsprosess. Oppdragsgiver ønsker at leverandøren bistår i den sammenheng. Oppdragsgiver har behov for bistand fra en leverandør som har god og dokumentert erfaring innen test og testledelse Kompetansekrav Det kreves konsulenter med kompetanse og erfaring innenfor følgende områder innen test og testledelse: Testledelse av IKT-prosjekter, herunder erfaring med verktøy for testadministrasjon og feiloppfølging. Erfaring og kompetanse som funksjonell tester, herunder operativ bruk av verktøy for testdesign, testgjennomføring og avviksrapportering. Erfaring og kompetanse som ikke-funksjonell tester, herunder sikkerhetstesting, ytelsestesting, robusthetstest og brukskvalitetstesting. Erfaring og kompetanse som testrelatert rådgiver med fokus på prosessarbeid og prosessforbedringer innenfor testområdet. Erfaring og kompetanse fra utvikling av teststrategier og testplaner. Opplæring av oppdragsgivers ressurser. Testrevisjon. Erfaring og kompetanse innen automatisering av testing. Erfaring og kompetanse innen utarbeidelse og gjennomføring av akseptansetester. Erfaring med bruk av anerkjent testmetodikk/-standard (ISTQB/ISEB eller tilsvarende) vil være et krav. Det vil være behov for erfaring både fra fossefallsprosjekter og i smidige/ iterative prosjekter. Tilbyderen skal i vedlegg 9 (fane «Test og testledelse») redegjøre for tallet tilgjengelige ressurser innen de ulike kompetanseprofilene samt relevante sertifiseringer. Tilbyderen skal i vedlegg 9 (fane «Test og testledelse») redegjøre for rammeverk og verktøy for automatisering av testing, testadministrasjon og testgjennomføring som har vært benyttet i prosjekter der tilbyderen har hatt ansvar for test eller testledelse Tjenesteutførelse Bistand innen testledelse innebærer å arbeide sammen med ressurser fra oppdragsgiver og ressurser fra andre leverandører oppdragsgiveren benytter. Det forutsettes at arbeidet i all hovedsak utføres i oppdragsgivers lokaler på arbeidsplass anvist av oppdragsgiver. Det vil videre være behov for kompetanseoverføring, kvalitetssikring og evaluering innen området testledelse fra tilbyder. Side 4 av 6

5 Oppdragsgiver vil benytte seg av avrop av både større og mindre volum og varighet. Oppgavene vil variere fra rådgiving til helhetlig prosjektansvar for testområder. 5.3 System-/applikasjonsutvikling Om fagområdet Oppdragsgiver har ansvar for applikasjonsutvikling og applikasjonsforvaltningen for mange av Stortingets kjernesystemer og støttesystemer. Stortingets systemportefølje består av egenutviklede og innkjøpte systemer. Stortinget har en økende grad av integrasjoner mellom systemene, samt mot systemløsninger hos Stortingets samarbeidspartnerne. Oppdragsgiver benytter Microsoft.NET rammeverk med MS SQL og Team Foundation-server som den primære utviklingsplattform. Egenutviklede systemer er i all hovedsak basert på.net. Hovedfunksjonalitet for et av kjernesystemene er utviklet i QBE Vision (Sysdeco) og er integrert mot MS Office-produkter, herunder maler og makro utviklet i Visual Basic. Oppdragsgiver utvikler systemer i henhold til ALM; Application Lifecycle Management, hvor de ulike disiplinene er understøttet av Enterprise Architect (UML), Team Foundation Server, Visual studio og MS Test Manager. Det benyttes også i varierende grad enhetstester og integrasjonstester. Stortingets internett- og intranettløsninger er basert på EPiServer. Stortingets dokumentlager, som er et viktig verktøy i det politiske arbeidet i komiteene og i partigruppene og for administrasjonen, er basert på SharePoint med tilhørende grensesnitt og integrasjoner. I tillegg til EPiServer og SharePoint er intranett-/internettløsningene basert på generell webteknologi som HTML, javascript, CSS, xml og webservices. Løsninger blir som hovedregel utviklet som desktop- og webapplikasjoner på.net-plattformen, samt applikasjoner for mobile klienter. Oppdragsgiver vil i fremtiden basere sin utviklingsmetodikk og applikasjonsforvaltning på smidige prinsipper; herunder elementer fra SCRUM og Kanban. Oppdragsgiver vil vurdere muligheten for å innføre et Datavarehus for å strukturere dataene/infrastrukturen slik at de egner seg for analytisk behandling. Rask og enkel tilgang til data er viktig for Stortingets administrasjon for å kunne ha ett godt grunnlag for analyser og effektiv produksjon av rapporter/statistikker til offentligheten. Enkel tilgang til informasjon bidrar til god styringsinfo, enhetlig begrepsdefinering og tilgjengelighet av informasjon som berører hele Stortingets administrasjon. Oppdragsgiver ønsker tilgang til konsulenter med dokumentert kompetanse og erfaring innen IKTapplikasjonsforvaltning og applikasjonsutvikling. Tilbyder skal tilby bistand fra fagressurser som har kompetanse og erfaring med applikasjonsforvaltning og applikasjonsutvikling Kompetansekrav Det kreves konsulenter med kompetanse innenfor følgende områder: Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Erfaring med tjenesteorientert arkitektur. Erfaring med behovs- og kravspesifisering av utviklingsoppdrag. Erfaring med utvikling i Visual Studio.NET for ulike plattformer og klienter. Erfaring med utvikling av grensesnitt for skrivebord-, web- og mobil- og nettbrettapplikasjoner, samt god kjennskap til prinsipper for universell utforming. Side 5 av 6

6 Erfaring med interaksjonsdesign. Erfaring med Smidig-utvikling, herunder erfaring med Scrum master-rollen. Erfaring fra utvikling innenfor Microsoft Office-porteføljen. Erfaring med utvikling på EPiServer og SharePoint. Erfaring med å lage CI-bygg, test- og produksjonsbygg med TFS og Visual Studio for automatisering av installasjon av programvare. Tilbyderen skal i vedlegg 9 (fane «Applikasjonsutvikling») redegjøre for tallet tilgjengelige ressurser innen de ulike kompetanseprofilene samt relevante sertifiseringer Tjenestens utførelse Bistand innen applikasjonsutvikling innebærer å arbeide sammen med ressurser fra oppdragsgiver og ressurser fra andre leverandører oppdragsgiveren benytter. Det forutsettes at arbeidet i all hovedsak utføres i oppdragsgivers lokaler på arbeidsplass anvist av oppdragsgiver. Dersom leverandør har tilgang til oppdragsgivers nett, skal daglig kildekodehåndtering benytte oppdragsgivers Team Foundation Server. Oppsett av Team-prosjekt og tilgang til TFS gjøres i samarbeid med oppdragsgiver. Dersom leverandør ikke har tilgang til oppdragsgivers nett, skal all kildekode overføres til oppdragsgivers TFS regelmessig. Oppdragsgiver vil kunne legge føringer for valg av metoder, verktøy og stille tekniske krav til løsninger. Oppdragsgiver vil benytte seg av avrop av både større og mindre omfang og varighet. Side 6 av 6