Mulighetsstudie Nytt havneavsnitt

Transkript

1 Prosjekt «Ytre havn Lille Hjartøy» Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /9005 L12 Mulighetsstudie Nytt havneavsnitt Prosjekt Ytre havn Lille Hjartøy Bodø kommune Prosjektgruppe havn 8001 Bodø Bodø kommune 2012 Side 1

2 SAMMENDRAG Denne mulighetsstudien tar for seg de muligheter man ser områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy kan gi. Denne mulighetsstudien vurderer de elementer som er fremkommet i prosjektet «Lille Hjartøy» og områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy med tanke på konsekvenser og handlingsrom. En utbygging av Lille Hjartøy vil kunne bidra positivt totalt sett for Bodø by og Bodø havn. En slik utbygging gir tilgang til nye industriarealer nær sjø, som Bodø vil ha behov for i fremtiden. Det er vurdert innenfor et mulig nytt havneavsnitt følgende mulighetsområder: - Nytt industriområde med tilgang til sjø - Mekanisk industri/maritim virksomhet - Offshore - Riggvedlikehold - Turisme Mulighetene vil være avhengig av behov og etterspørsel for slike arealer og tjenester. Det anses å anlegge kai uten bakareal som lite aktuelt, da dette ikke vil bidra til økonomisk inntjening. Det anses ikke å være ytterligere behov for bare liggekai eksisterende infrastruktur dekker både nåværende og fremtidig behov. Burøya er marginal i forhold til økte arealer. Det er mulighet for å bygge kai, men vil være lite aktuelt for Bodø havn og vil gi liten økonomisk gevinst. For å få en ytterligere forbedring av ett mulig nytt midtre havneavsnitt bør utfylling utføres både på Nordøstpynten og på Kvalvikodden dette for få en bedre avskjerming mot nordøstlig vind og samtidig få økt næringsarealer på land. I tillegg vil en økt utfylling på begge sider av sundet kunne basere seg på uttak av steinmasser fra Lille Hjartøy og derav kunne få øket tilgang på areal. En ytterligere utfylling av Kvalvikodden vil dette kreve en ny reguleringsplan. Mulighetsstudien viser videre at dagens indre havn kan håndtere både dagens og fremtidig bruk, slik at det ikke er behov for de liggekaier som et mulig nytt havneavsnitt som følge av utbygging av Lille Hjartøy kan gi. Områdereguleringen for Ytre havn Lille Hjartøy vil på sikt kunne gi Bodø havn KF de industrielle havnearealer og nye muligheter dersom Lille Hjartøy blir utbygd da innen offshorerettet virksomhet. Bodø kommune 2012 Side 2

3 Innhold SAMMENDRAG BAKGRUNN FORMÅL HOVEDMÅL OMRÅDEAVGRENSNING PLANSTATUS HAVNEUTREDNING 2006 OG DAGEN STATUS FOR BODØ HAVN DAGENS STATUS YTRE HAVN OMRÅDEREGULERING LILLE HJARTØY NYTT HAVNEAVSNITT NYE UTFYLLINGSOMRÅDER MED KAI DYBDEFORHOLD I NYHOLMSUNDET STRØMLEDNING/VANNINNTAK/UTSLIPP ANDRE FORUTSETNINGER/FORHOLD KARTLEGGING AV BEHOV Småbåthavn Fiske Liggekai Burøya Offshore/Supplyskip/Boligrigg Rigg og riggvedlikehold MULIGHETER VED OMRÅDEREGULERINGEN ANDRE ALTERNATIVER BETYDNING AV ET NYTT HAVNEAVSNITT OPPSUMMERINGER Bodø kommune 2012 Side 3

4 1.0 BAKGRUNN Bystyret i Bodø Kommune vedtok i sak 12/106 av 21. juni 2012 å videreføre utredning av Lille Hjartøy. I vedtakets punkt b ligger det oppgave om å utrede nytt havneavsnitt med en mulighetsanalyse for en ny «indre havn». I samme vedtak gikk bystyret inn for å utrede to adkomstløsninger 1)Via Langskjæret og 2) Via Valen til Kvalvikodden og videre til Lille Hjartøy som vil kunne danne grunnlag for et nytt havneavsnitt for Bodø havn. I bystyremøtet den vedtok bystyre i sak om økonomiplan å konsentrere arbeidet med bro over Langskjæret uten tunnel til Lille Hjartøy med byggestart senest høsten Vedtaket av baserer seg på utført Miljøundersøkelse i Ytre havn og dens tilrådninger om gjennomstrømning, samt notat om behov for gjennomstrømning fra Norconsult AS. Miljøundersøkelsen og notatet fra Norconsult anbefaler minimum en gjennomstrømning på 300meter noe som direkte har konsekvens for alternativ 2 med utfylling/molo mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden. 2.0 FORMÅL Formålet til denne utredningen er å vurdere mulighetene som områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy kan gi Bodø havn som et nytt havneavsnitt og hvilken betydning et slikt nytt havneavsnitt vil kunne ha for bodøsamfunnet og Bodø havn. 3.0 HOVEDMÅL Hovedmålene for denne utredningen er: Dagens status for Bodø havn Definere havneavsnittene for Bodø havn Vurdere mulighetene et nytt havneavsnitt kan gi Vurdere betydningen av et nytt havneavsnitt Utredningen skal ta for seg forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy med adkomstløsning. Områdereguleringen vil gi nye muligheter og denne mulighetsstudien skal vurdere bruksløsninger og det mulige inntektspotensial for Bodø havn. Imidlertid vil vedtaket i bystyremøte den prioriteres og utredes nærmere med hensyn til en ny mulig midtre havn. 4.0 OMRÅDEAVGRENSNING Denne mulighetsstudien «nytt havneavsnitt» skal omhandle havneområdet fra Kvalvika og Nyholmsundet med grense til mulig utfyllinger mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden med minimum 300meters åpning. Adkomstløsning til Lille Hjartøy vil være med bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. De øvrige adkomstløsningene utelates i denne utredningen med bakgrunn i Miljøundersøkelse av Ytre havn og Notat fra Norconsult om behov for gjennomstrømning. 5.0 PLANSTATUS Per september 2012 er Kommunedelplan for Ytre havn gjeldende overordnede planstatus. Imidlertid er kommunedelplanens forutsetning innen masseanvendelse problematisk, da steinkvaliteten på Lille Hjartøy av en slik karakter at den ikke egner seg annet enn til fyllmasse og til under/overfylling til olje- og gassrørledninger. Kvaliteten tilsier at steinmassene ikke kan benyttes til høykvalitetsprodukter. Det er igangsatt områderegulering av området Ytre havn Lille Hjartøy som tar sikte på å avklare adkomst til Lille Hjartøy, samt se på alternative masseanvendelsesområder. Områdereguleringen Bodø kommune 2012 Side 4

5 forventes avklart gjennom politisk behandling i februar/mars Områdereguleringen tar for seg kun følgende adkomstløsning: 1) Bru fra Langskjæret over Nyholmsundet til Nordøstpynten på Lille Hjartøy Det er utført en egen «Mulighetsstudie for Lille Hjartøy». Mulighetsstudien behandler de muligheter som Lille Hjartøy kan gi for Bodøsamfunnet og Saltenregionen. Mulighetsstudien viser at maritim industri, herunder olje- og gassvirksomheter, kan være aktuell som bruker av Lille Hjartøy sitt industriområde. Områdereguleringen bygger videre på denne mulighetsstudien. Områdereguleringen foreslår flere utfyllingsområder med kaianlegg i Ytre havn. Det er tidligere utført større havneutredninger i 2006 og i Disse utredningene vil være supplement til denne mulighetsstudien. 6.0 HAVNEUTREDNING 2006 OG 2009 De to utredningene viser muligheter som over tid vil kunne være aktuelle tiltak i et utviklingsperspektiv. Rapportene som det vises til er «Bodø nasjonalhavn Utviklingsprogram for Bodø nasjonalhavn» utarbeidet av Rambøll AS og «Havnebruksplan for Bodø nasjonalhavn». I tillegg til Mulighetsstudie Lille Hjartøy og Mulighetsstudie for Langstranda vil havneutredningene danne et godt grunnlag for en positiv utvikling av Bodø havn. 7.0 DAGEN STATUS FOR BODØ HAVN Bodø havn består i dag grovt sett av følgende havneavsnitt, med tilhørende bruksområder: Rønvikleira: Offentlige kaier med: o Godshåndtering på Bodøterminalen, Jernbanekaia og fryseterminalen i en blanding av containerisert last og palletert stykkgods og partilaster. Kobling til jernbaneterminalen som hovedsakelig har containerisert last. o Fiskerikai og ro-ro-anlegg ved fryseterminalen o Person- og biltrafikk i form av Vestfjordferga og Hurtigruten (samt jernbaneterminalen). o Innregulert flerbrukshavn for fritidsfartøy, fiskebåter mv som er under utbygging Sentrum: Blanding av private og offentlige kaier: o Liggekaier og besøkskaier for større fartøy (Forsvaret m.m.) o Hurtigbåtterminal Moloområdet: o Fiskerikai, på midtre del av moloen med base for byfiskerne samt noe foredling o Fiskeflåten (salgsbrygge for fisk) foran Nordlandsbanken o Sandkaia, fortrinnsvis benyttet av reketrålere o Liggekaier for diverse fartøy o Lystbåthavn o Gjestebrygger for besøkende lystbåter o D/S Vest (ved Sjøgata 1) bunkerskai for hurtigbåter o Langstranda: o Private kaier tilknyttet eksisterende eller nedlagte industrianlegg Kvalvika: Tidl. oljeanlegg med privat kai. Begrenset drift. Bodø kommune 2012 Side 5

6 Valen/Burøya: Private kaier (+ Forsvarets kai), inneholdende: o Marin/fiskeindustri (sild, sildolje, kråkebolle, krabbe, m.m.) o Base/liggekaier for havgående flåte (ringnotsnurpere, notbøteri) o Oljeanlegg og LNG-anlegg med tilhørende kaier o Verkstedindustri med tilhørende kaier o Øvrig industri/lagervirksomhet 8.0 DAGENS STATUS YTRE HAVN Dagens bruk i havneavsnitt Ytre havn er i korte trekk som følgende: Kvalvika: o Badestrand og småbåthavn. o Det er regulert og bygd naust innerst i vika. Kvalvikodden: o Ingen permanent drift. Kvalvikodden er i fase med byggemodning. o KDP YH begrenser utbyggingen pga adkomst skal være avklart før virksomhetsetablering. o Det er pågående reguleringsarbeid for adkomstløsning til Kvalvikodden. o Det er gitt tillatelse til Nordasfalt AS / Økonomistyring AS om utfylling fra Kvalvikodden mot Lille Hjartøy innenfor regulert område. o Privat kai. o Masseuttak/deponi. Lille Hjartøy: o Ingen virksomhet. o Næringsarealer er planavklart i KDP YH. o Adkomstløsning vil være bru fra Langskjæret til Lille Hjartøy. o Det er igangsatt reguleringsarbeid med adkomstløsning. Valen/Burøy: o Består med delvis private og offentlige kaier, samt forsvarets kai. o Marin industri på Burøya og Valen med henholdsvis sildoljefabrikk, fiskemottak, ensilasje, notbøteri, fiskeindustri og fryselager. o Marin virksomhet som fiskebåtrederier. o Slip og verksted. o Oljetankanlegg. o Lager. o Løvold industri. o Bodin VGS/Bodin Maritime fagskole. o I tillegg vurderes det etablering fra Maskinering AS på Burøya. o Fjernvarmeanlegg er innregulert på Burøya, og er i prosjekteringsfase. Beslutning om iverksettelse av bygging av fjernvarmeanlegg er utsatt i tid. Nyholmen: o Har delvis private og offentlige kaier. o Lagervirksomhet. o Fiskerederi. o Mekanisk industri. Bodø kommune 2012 Side 6

7 o Massedeponi/utsalg/lager. o Nyholmen skanse. o Fyrbøterbolig o Rødbrygga o Kystlaget Salta o Bodø kommunes 1000års sted 9.0 OMRÅDEREGULERING LILLE HJARTØY Forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy anbefaler følgende adkomstløsning: Etablering av bru fra Langskjæret til N5 ved Nordøstpynten på Lille Hjartøy til nærings- /industriarealene enten med utskjæring eller direkte til N5. Se henholdsvis forslag til plankart. Alternativet kan suppleres med utfyllinger den ene ut fra Lille Hjartøy og den andre ut fra Kvalvikodden. Dette for å redusere værmessige utfordringer for eventuelle fremtidige liggekaier på Valen-/Burøy-/Nyholmsiden. Det er foretatt geotekniske grunnundersøkelser på både Nordøstpynten av Lille Hjartøy og ved Kvalvikodden. Adkomstløsningen innebærer at Nyholmsundet blir delvis stengt slik at dagens bifarled i Nyholmsundet må termineres for større fartøy. Hjartøysundet er per i dag hovedfarled for fartøyer som enten går eller kommer fra nord. En utbygging av Lille Hjartøy som KDP YH og forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy foreslår vil medføre fartsbegrensninger i Hjartøysundet NYTT HAVNEAVSNITT Med nytt havneavsnitt menes et naturlig begrenset område i areal til havneformål. Det er i Bodø kommune og Bodø havn definert to havneavsnitt; Indre og Ytre havn. Med en utfylling på hver side av sundet mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden vil kunne gi et nytt havneavsnitt da dette området vil være et naturlig begrenset område i areal til havneformål. Benevningen vil da bli indre, midtre og ytre havn. Dette området som nevnt ovenfor vil kunne utgjøre et nytt havneavsnitt for Bodø havn. Benevningen for nevnte område vil være «Midtre havn» da den nye ytre havn vil være hele området benevnt som Hjartøysundet til Bratten. Illustrasjonen nedenfor viser ny «Midtre havn». Bodø kommune 2012 Side 7

8 Figur 1: Illustrasjon over ny midtre havn Illustrasjonen nedenfor viser indre havn, ny midtre havn og ny ytre havn. Figur 2: Illustrasjon over indre havn, ny midtre havn og ny ytre havn, Bodø kommune 11.0 NYE UTFYLLINGSOMRÅDER MED KAI «Mulighetsstudie for Lille Hjartøy» foreslår utfylling med kaiareal for følgende områder: 1) Samuelsvika på Lille Hjartøy 2) Nordøstvika på Lille Hjartøy 3) Nordøstpynten på Lille Hjartøy 4) Kvalvikodden mot Lille Hjartøy 5) Nordvestre Valen Bodø kommune 2012 Side 8

9 6) Østre Langskjær 7) Vestre Langskjær 8) Sørvestre Burøya I tillegg foreslås det en mulig utfylling på Kvalvikodden mot Store Hjartøy i detaljregulering for Kvalvikodden DYBDEFORHOLD I NYHOLMSUNDET Dybdeforholdene i Nyholmsundet er ned til 60 meter 37 meters dybde ihht NN1954 mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden, og mellom Lille Hjartøy og Burøya ned til ca 57 meters dybde. Samtidig er det god dybde nært land langs hele ytre del av Nyholmsundet. Figur 3: Dybdeforhold i Nyholmsundet Fra foreslått trase fra Valen til Kvalvikodden og inn mot Kvalvikodden er dybdeforholdene ned til rundt 20 meters dybde. Se kartutsnitt nedenfor. Figur 4: Kartutsnitt dybder Kvalvika Bodø kommune 2012 Side 9

10 Forslag til områderegulering for Ytre havn Lille Hjartøy foreslår hensynssone for innseilingsled for rigg for med dypvannskai/tørrdokk/slip ved Samuelsvika på Lille Hjartøy STRØMLEDNING/VANNINNTAK/UTSLIPP Det er utslippsrør, vanninntaksledning, strømledning mv i Nyholmsundet som må hensynsstas. Det kan enten gjøres ved forlengelse eller flytting. Figur 5: Kartutsnitt over vanninntak og avløpsledninger Eksisterende strømledning har trase fra Valen på bunnen av Nyholmsundet til Lille Hjartøy. Strømledning må hensynstas enten ved å fjerne ledningen eller å flytte ledningen ved en videre utbygging av Lille Hjartøy ANDRE FORUTSETNINGER/FORHOLD Denne mulighetsstudien hensynstar ikke de geotekniske utbyggingsløsningene for området som denne gjelder for men forutsetter at forslagene som er fremkommet i «Mulighetsstudie for Lille Hjartøy» er gjennomførbare. Denne mulighetsstudien hensynstar krav til gjennomstrømning som er fremkommet i Miljøundersøkelse utført av Rambøll/Ecofakt, fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy som tilsier at det må være god gjennomstrømning. Denne mulighetsstudien hensynstar videre notat fra Norconsult om behov for gjennomstrømning i Nyholmsundet. Mulighetsstudien for nytt havneavsnitt forutsetter derfor at åpning i utfylling mellom Kvalvikodden til Lille Hjartøy minimum er 300 meter bred. Mulighetsstudien tar forbehold om kostnader til utbygging av tiltak da disse vil være svært grove anslag. Kystverket har signalisert at de ønsker å ha et dypvannsdeponi for forurensede masser i Nyholmsundet hvor dybden er på over 40meter. Det vil bli utarbeidet en egen detaljregulering for dobbelled og deponiområde i samarbeid mellom Bodø kommune og Kystverket. Bodø kommune 2012 Side 10

11 15.0 KARTLEGGING AV BEHOV Mulighetsstudien har kartlagt og vurdert behovet for: - Småbåthavn - Fiske - Liggekai/reparasjonskai Burøya - Offshore/Supplyskip/boligrigg - Riggvedlikehold Tidligere utredninger for havna medtas i utredningen. Imidlertid er det ikke ønskelig å anlegge fergeleie i ny midtre havn på grunn av dagens plassering av fergeleie anses å være meget god. Lofotkommunene har også uttrykt tidligere at fergeleie bør være i sentrum Småbåthavn I Bodø er det kartlagt et behov for 200 nye båtplasser de nærmeste årene. Det vil videre kunne antas at det vil være økt etterspørsel etter båtplasser på lengre sikt, slik at det bør tilrettelegges for ytterliggere antall båtplasser enn de 200 som er kartlagt til nå. Tilgjengelighet og etterspørsel vil være avhengig av hverandre også prismessig. Det er vedtatt ny reguleringsplan for flerbruksanlegg for næring, fiskeri og fritid i Indre havn og denne vil være bygd i En bygging av småbåthavn i en ny midtre havn vil ikke være uproblematisk med tanke på adkomst, skjerming, parkering og annen bruk av landareal Fiske Når det gjelder liggekai for fiskeindustri anses behovet å være dekket med de tiltak som er utført i Bodø indre havn Liggekai Burøya Dersom det etableres mekanisk verksted på Burøya, vil behovet for å ha båter liggende ved kai være til stede. Maskinering AS har håndgitt et areal på nærmere 15 daa Burøyveien 12 til 16 hvor det antas at planene er å utvikle området til et mekanisk verksted. For Løvold industrier AS vil en kai tilpasset deres behov være til stede. Imidlertid vil bygging av kai på Burøya være en svært stor investering som vil gi lite av seg økonomisk for Bodø havn da dette er private områder og som kommunen ikke har tilgang til Offshore/Supplyskip/Boligrigg Dersom det blir olje- og gassaktivitet i nærområdet til Bodø, vil behovet for liggekai for supplyskip være til stede. Omfanget vil være avhengig av hvor aktiviteten skjer og hva som vil kunne tilbys i Bodø av tjenester. Behovet vil kunne dekkes med de kaifasiliteter som eksisterer i indre havn uten en utbygging av Nordland VI og utbygging av Lille Hjartøy. Det vil da være behov for midlertidige boenheter tilgjengelig en løsning vil være å kunne tilby flytende boligrigg. En slik boligrigg vil kunne ankres opp både i en ny midtre havn eller i indre havn Rigg og riggvedlikehold Når det gjelder rigg og riggvedlikehold anses dette markedet i fremtiden å være stort. Det er få steder som kan tilby tilsvarende som Bodø. Tromsø havn hadde i 2011 inne 1 rigg i tre måneder. Tromsø havn har arbeidet en rapport som sier at omsetningen var nærmere 50 millioner kroner totalt sett for denne riggen. Dersom aktiviteten øker utenfor Bodø, vil Bodø kunne være en av få aktører som kan tilby en godt egnet lokalitet med ulike tjenester og med god kommunikasjon. Det ble i oktober 2012 offentliggjort en rapport utarbeidet av Rystad Energy på vegne av PetroArctic Bodø kommune 2012 Side 11

12 som tilsier at petroleumsvirksomheten i nordområdene vil vokse fra 30 milliarder til 300 milliarder per år, og at aktiviteten vil øke formidabelt de nærmeste årene. Rapporten sier videre at det til en hver tid frem til 2020 vil være 2 til 3 borerigger utenfor de nærliggende kystområdene til Bodø som vil ha behov for vedlikehold og sertifisering. Ved tilretteleggelse for riggvedlikehold vil det være behov for import av midlertidig arbeidskraft. Områderegulering for Ytre havn Lille Hjartøy legger til rette for rigg- og riggvedlikehold i Hjartøysundet, i Ytre havn MULIGHETER VED OMRÅDEREGULERINGEN Elementer som kan oppstå ved etablering av en ny midtre og ytre havn er som følgende: - Kaianlegg fra Valen til Burøyveien 20 med bakareal (hovedsakelig privateid) - Småbåthavn i Kvalvika for 150 båtplasser (6m x 3m) - Dybvannskai med bakareal på N5 området for større skip - Kaianlegg ved sørvestre Langskjær med bakareal - Riggvedlikeholdsområde og slip på østsiden av Samuelsvika mot Nordøstvika - Dobbelfarled i Hjartøysundet - Mulighet for passasjertrafikk fra Moloveien til Nyholmen ala «MS Fløttmann» - Mulighet for ankringsplass for bemanningsrigg ved Burøyveien 26 - Fortsatt samme lokalisering av Bodin VGS / Bodin Maritime fagskole og mulighet for utbygging av skolens aktivitet Eiendommene 32/38 og 32/194 vil kunne benyttes til serviceområde for småbåter ANDRE ALTERNATIVER Ved valg av adkomstløsning som skissert av bystyret i møte den kan utfylling fra både Nordøstpynten mot Kvalvikodden og fra Kvalvikodden mot Nordøstpynten kan gi nye muligheter. Rapport om Miljøkonsekvenser/-analyser sier at utfylling i hovedsak bør gjøres fra Kvalvikodden mot Lille Hjartøy enn motsatt. Økt utfylling mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden vil kunne gi blant annet: - Gjøre ny midtre havn mindre værutsatt som igjen kan gi noe flere meter med helårskai - Økning i nye næringsarealer med tilgang til sjø - Kai/pir ved på innersiden av utfylling på Kvalvikodden Det må etableres en god nok bølgedemping for å sikre skip/båter mot vind fra sørvest. Et slikt tiltak imidlertid vil øke biltrafikken inn i området betraktelig til Kvalvikodden. Kvalvikodden er i KDP Ytre havn beregnet til virksomheter med lav publikumskontakt og liten trafikk. Norconsult AS anbefaler en bredde på minimum 300 meter mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden for å gi god nok gjennomstrømning slik at det oppnås en akseptabel vannkvalitet i den nye midtre havnen. Det kan etableres liggekai ved Burøyveien 10 til 26 under forutsetning av at geotekniske undersøkelser tilsier dette, og med en ytterligere utfylling på begge sider av Lille Hjartøy og Kvalvikodden. Imidlertid vil liggekai ved Burøyveien 20 til 26 ikke kunne betraktes som helårskai da det under visse vindretninger vil kunne medføre høye bølger som kan skade skip ved kai BETYDNING AV ET NYTT HAVNEAVSNITT I dette kapitlet drøftes de ulike behovene som man har kartlagt i kapittel 14, løsningene som man har kommet frem til i kapitlene 15, 16 og 17 det vil si innholdet som området kan gi med adkomstløsning til Lille Hjartøy i forhold til et «nytt» havneavsnitt. Bodø kommune 2012 Side 12

13 Det anses å anlegge kai uten bakareal som lite aktuell, da dette ikke vil bidra til økonomisk inntjening. Det anses ikke å være ytterligere behov for bare liggekai eksisterende infrastruktur dekker både nåværende og fremtidig behov. Bodø havn KF vil ha mulighet for utvikling når etablering av kai skjer med bakarealer da kan bakarealene bygges ut med lagerlokaler og leies ut til aktuelle interessenter. Bodø havn KF vil da kunne ha økonomisk bidrag fra utleie av lokaler og/eller avgifter fra havnebruk. Dersom private aktører ønsker å bygge kai i tilknytning til eget areal, vil Bodø havn KF kunne ta gebyr for bruk av havn og kai men det vil være lite økonomi å bygge kai for andre aktører i denne sammenheng. Riggvedlikehold anses å kunne gi et betydelig økonomisk bidrag til byen og Bodø havn totalt sett. Dersom man tar utgangspunkt i rapporten fra Tromsø havn, vil en samlet omsetning per rigg i en tre måneders periode tilsvare 50 millioner kroner. En flytende boligrigg vil kunne bidra til å avlaste utleiemarkedet og hotellkapasiteten i byen, samtidig som Bodø havn vil kunne få inntekter. Et tilbud ala «MS Fløttmann» som kan ta passasjerer fra Moloveien til Nyholmen og eventuelt til Lille Hjartøy. Som et tilbud til turisme vil en tur med et slikt fartøy være lettvint og interessant. I regulær trafikk vil passasjerer i hovedsak være arbeidere som bor i sentrum/vestbyen og som arbeider på Nyholmen/Burøya/Lille Hjartøy. Tilbudet vil i så måte kunne bidra til reduksjon av personbiltrafikken og derav bidra til reduksjon i klimagassutslipp OPPSUMMERINGER Denne mulighetsstudien tar for seg de muligheter man ser områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy kan gi. Denne mulighetsstudien vurderer de elementer som er fremkommet i prosjektet «Lille Hjartøy» og områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy med tanke på konsekvenser og handlingsrom. En utbygging av Lille Hjartøy vil kunne bidra positivt totalt sett for Bodø by og Bodø havn. En slik utbygging gir tilgang til nye industriarealer nær sjø, som Bodø vil ha behov for i fremtiden. Det er vurdert innenfor et mulig nytt havneavsnitt følgende mulighetsområder: - Nytt industriområde med tilgang til sjø - Mekanisk industri/maritim virksomhet - Offshore - Riggvedlikehold - Turisme Mulighetene vil være avhengig av behov og etterspørsel for slike arealer og tjenester. Det anses å anlegge kai uten bakareal som lite aktuelt, da dette ikke vil bidra til økonomisk inntjening. Det anses ikke å være ytterligere behov for bare liggekai eksisterende infrastruktur dekker både nåværende og fremtidig behov. Burøya er marginal i forhold til økte arealer. Det er mulighet for å bygge kai, men vil være lite aktuelt for Bodø havn og vil gi liten økonomisk gevinst. For å få en ytterligere forbedring av ett mulig nytt midtre havneavsnitt bør utfylling utføres både på Nordøstpynten og på Kvalvikodden dette for få en bedre avskjerming mot nordøstlig vind og samtidig få økt næringsarealer på land. I tillegg vil en økt utfylling på begge sider av sundet kunne basere seg på uttak av steinmasser fra Lille Hjartøy og derav kunne få øket tilgang på areal. En ytterligere utfylling av Kvalvikodden vil dette kreve en ny reguleringsplan. Bodø kommune 2012 Side 13

14 Mulighetsstudien viser videre at dagens indre havn kan håndtere både dagens og fremtidig bruk, slik at det ikke er behov for de liggekaier som et mulig nytt havneavsnitt som følge av utbygging av Lille Hjartøy kan gi. Områdereguleringen for Ytre havn Lille Hjartøy vil på sikt kunne gi Bodø havn KF de industrielle havnearealer og nye muligheter dersom Lille Hjartøy blir utbygd da innen offshorerettet virksomhet. Bodø kommune 2012 Side 14