Strategisk Næringsplan Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk Næringsplan 2014-2020. Tromsø kommune"

Transkript

1 Strategisk Næringsplan Tromsø kommune

2 Innhold Innhold... 1 Forord om en ny næringspolitikk i Tromsø... 2 Sammendrag Innledning Hensikt og formål Kommunens rolle som næringsutvikler Nåsituasjon Befolkningsutvikling Næringsstruktur Fortrinn som gir grunnlag for vekst Geografisk beliggenhet Infrastruktur, næringsareal og samferdsel Tromsø s omdømme Bolyst Kompetanse Næringsklynger og innovasjonsmiljø Fiskeri og havbruk Marin bioteknologi Romteknologi / miljøovervåkning Petromaritim sektor / Energiklynge Nord Reiseliv / arrangementsturisme Kulturnæring Kommunens rolle som klyngeutvikler Næringsvirksomhet i distriktet Gründerånd og entreprenørskap Møtepunkt for næringsliv, akademia og offentlig sektor Visjon, mål, strategier og tiltak Visjon: Hovedmål: Delmål: Strategier Tiltaksplan:

3 Forord om en ny næringspolitikk i Tromsø Tromsø har en rekke store virksomheter som bidrar til byens utvikling. Tromsø kommune vil nå rette blikket mot nyetablering og innovasjon. Vel 43% av kommunens arbeidsføre befolkning er sysselsatt i det offentlige noe som er en av de høyeste andelene i en norsk storbykommune. Tromsø kommune ønsker å bruke dette som grunnlag, og som utgangspunkt for en næringspolitikk som skal bidra til flere private bedrifter og arbeidsplasser. Kommunens viktigste næringspolitiske rolle er å legge til rette og sette rammevilkår for næringsvirksomhet. Tromsø kommunes primærkompetanse er forvaltning og produksjon av offentlig velferd, ikke å drive direkte med næringsvirksomhet i det private marked, men man ønsker å være en positiv medspiller til næringsutvikling. Dette må være utgangspunktet for enhver debatt om kommunal næringspolitikk. Derfor ønsker Tromsø kommune å være en «jakommune». Det betyr at næringsaktører og byens innbyggere skal møte en løsningsorientert og positiv servicekommune. Kommunen vil også løse opp på unødvendige reguleringer som hemmer vekst og utvikling. Samferdsel og infrastruktur er viktig for alle næringsdrivende. Gode veier, havner og flyplass er en forutsetning for transport av varer og tjenester så raskt og trygt som mulig. Gjennom Tromsøpakke 3 finansierer kommunen nye kollektivfelt, samt en rekke gang- og sykkelprosjekter i tillegg til at det jobber opp mot sentrale myndigheter med finansiering av et større infrastrukturløft for Tromsø. I tillegg jobbes det iherdig mot Avinor for en utbygging av Tromsø lufthavn. Kommunestyret har også vedtatt Tromsø Havn KFs investeringer på Grøtsund industrihavn, og det vil jobbes videre med realiseringen av byggetrinn 2. Dette vil være Tromsøs industrielle lokomotiv og en viktig del av den maritime samferdselen og næringsutviklingen. Tromsø kommune ønsker all næringsvirksomhet velkommen, for å sikre et mangfoldig og nyskapende næringsliv. Samtidig skal man peke fremover gjennom et fokus på bærekraft og grønn vekst, og gjennom å legge til rette for fremtidsrettede aktører som utvikler og tar i bruk ny teknologi. Tilretteleggerrollen vil være sentral i denne sammenhengen. Det er imidlertid tre områder hvor Tromsø har et spesielt stort potensial for vekst i årene fremover. Det første er handel, kultur og reiseliv. Kommunen vil styrke disse områdene gjennom både utvikling av handelssentraene og av Tromsø sentrum. Tromsø er også privilegert som har UiT og de store forskningsmiljøene i Breivika. Tromsø har potensial for en rekke synergieffekter fra disse miljøene. Det er viktig å se hvordan vi kan utnytte disse miljøene bedre og hvordan kommunen kan legge til rette for videre utvikling innen FOU-relatert virksomhet. 2

4 Å skape flere mulighet for unge mennesker er også viktig i et fremtidig næringsliv. Tromsø kommune skal bruke sin posisjon som samarbeidspartner/leverandør for å legge til rette for at flere stiller opp som lærlingebedrifter. Videre, så har Tromsø og Nord-Norge tradisjonelt vært bygd opp rundt fiskeri og annen maritim næringsvirksomhet. Marin og maritim virksomhet vil fortsatt bli gitt høy prioritet i de kommende års kommunale næringsarbeid. Pga. disse næringstradisjonene, har også kommunens næringsliv kompetanser som er ettertraktet innen den nye næringen i nord, nemlig petroleumsnæringen. I 2013 ble kommunens nye petromaritime næringsstrategi vedtatt. Planen skisserer kommunens visjoner, mål, strategier og tiltak på dette felt de kommende årene. Det er et stort potensial for økt næringsvirksomhet i Tromsø. Det vil kreve politisk vilje og helhetlig tenkning innenfor all kommunal virksomhet. Det er imidlertid fortsatt slik at det er gründere, bedriftseiere og innovative medarbeidere som skaper nye arbeidsplasser. Intensjonen med denne planen er å fremme gode tiltak, der det offentlige og næringslivet sammen kan bidra til å styrke det private næringslivet. Sammendrag Den visjonen som fremmes i denne planen, er at Tromsø skal være tyngdepunktet i nord innen innovasjon, næringsutvikling og grønn vekst, gjennom en tett og effektiv kopling mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor. Hovedmålet med plantiltakene er: Gjennom å bygge på våre fortrinn åpne dører for mulighetene i en bærekraftig vekst og en sterk sysselsettingsvekst i privat sektor. For å nå Tromsø kommunes næringspolitiske mål, fremmes følgende strategier: 1. Det skal satses på, og tilrettelegges for, tilstrekkelig med areal til næring, infrastruktur, og samferdsel 2. Gjennom fokus på bærekraft og grønn vekst å skape rom for ny næring 3. Satsing på kompetanseutvikling og økt samarbeid med regionens kompetansemiljøer 4. Arbeide for å skaffe flere lærlingeplasser 5. Tilrettelegge for styrking og utvikling av næringsklynger 6. Styrke gründersatsingen i kommunen 7. Bidra til produkt- og bedriftsutvikling gjennom en innovativ bruk av kommunens innkjøpsmidler 8. Forenkling overfor næringslivet 9. Styrke Tromsø som Norges største fiskerihavn, samt være tilretteleggende overfor havbruksnæringen 10. Bygge en god kompetanse- og infrastruktur innen reiseliv, med spesiell fokus på arrangementsturisme 3

5 1. Innledning Utarbeidelse av ny strategisk næringsplan gjøres på bakgrunn av Byrådets ønske om å føre en næringspolitikk som styrker Tromsø som en attraktiv kommune å etablere seg, og drive næringsvirksomhet i. En mer offensiv næringspolitikk skal bidra til økt nyskapning, bærekraftig vekst, og økt sysselsetting i privat sektor. Tromsø er Nord-Norges største og raskest voksende by, og samtidig en nasjonal storby. For å være attraktiv mht. næringsetableringer og for å tiltrekke seg og beholde personer med viktig kompetanse, er det også for Nord-Norges del viktig at man har sterke vekstsentra der folk ønsker å bosette seg. Byrådet vil både gjennom kommunens næringsrettede planer og gjennom kommuneplanens samfunns- og arealdel, legge til rette for at Tromsø ytterligere styrker sin funksjon som det sterkeste vekstsenteret i nord. Tromsø har en sentral funksjon i nordområdesatsingen og byen fremstår i dag som arktisk hovedstad. Byens størrelse, geografiske beliggenhet og infrastruktur i en ressursrik region, samt en stor FOU-sektor, gjør at Tromsø i dag er det ledende logistikk- og kompetansesenteret i nord. Samtidig er Tromsø et regionsenter, og en stor distriktskommune med mange bygdesamfunn. Strategisk næringsplan skal derfor favne bredt, for å kunne utløse potensialet for næringsutvikling både i bynære områder og i distriktet. Gjennom et samarbeid med tilgrensende kommuner, et det også et ønske om å bidra til næringsutvikling i en større regional sammenheng. For Tromsø kommune er det svært viktig at den strategiske næringsplanen gjenspeiler det lokale næringslivets behov og forventinger. Innspill fra interessenter har derfor vært sentralt i prosessen. Videre er det ønskelig at planen skal skape en nærere relasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. Denne kontakten er viktig på veien videre. Det er ønskelig at oppfølging av planen skal skje i bredt samarbeid mellom kommunen, byens næringsliv, virkemiddelapparatet og byens kunnskapsinstitusjoner. Parallelt med at det utarbeides en ny strategisk næringsplan i Tromsø kommune, arbeides det med ny kommuneplan. Den nye næringsplanen vil derfor danne grunnlaget for de næringsmessige målsetninger og satsingsområder i kommuneplanens samfunns- og arealdel. 4

6 «vi ønsker at kommunen skal legge til rette for uformelle arenaer der vi i næringa kan dele kunnskap og lære av hverandre. Her i nord må vi dele og spille hverandre god» 1.1 Hensikt og formål Hensikten med å utarbeide en ny strategisk næringsplan for Tromsø kommune er i første rekke at næringslivsaktørene og kommunen i felleskap skal bli enig om mål og strategier for næringsarbeidet fram mot år Dette innebærer prioriteringer, både vedrørende satsingsområder, tiltak, og ikke minst klargjøring av roller og ansvar. Som en konsekvens av dette, har det vært vesentlig å ha dialog med alle involverte parter underveis. Formålet med denne planen er å signalisere en tydeligere profil utad for å få en mer samkjørt, mer offensiv, mer attraktiv og ikke minst effektiv kommune. 1.2 Kommunens rolle som næringsutvikler Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene der sentrale myndigheter har hovedansvaret. Kommunene har ulike roller i forhold til næringsutvikling; tilretteleggerrollen omfatter arealplanlegging og byggesaksbehandling. Samtidig hører også grunnskole/barnehage, kommunale veier og annen infrastruktur, behandling av servering og skjenkebevillinger med mer med i dette bildet. Mht. den lovpålagte tilretteleggerrollen kan kommunen øke næringslivets konkurranseevne ved å forenkle og tilrettelegge regelverk og offentlige tjenester. Bedre planlegging og tilrettelegging gjør kommunen til en mer forutsigbar samarbeidspartner. Kommunen har også mulighet til å stimulere til næringsutvikling gjennom rollen innovativ kunde og samarbeidspartner for lokalt næringsliv. På denne måten kan kommunen styrke lokalt næringsliv, øke innovasjonstakten og gründervirksomheten gjennom sin posisjon som stor og samarbeidende kunde. Samtidig kan kommunen innta rollen som døråpner overfor bl.a. næringsmiljøer eller politiske miljøer regionalt, nasjonalt eller internasjonalt i tillegg til å være et godt vertskap for bedrifter, organisasjoner eller institusjoner som vurderer samarbeid eller etablering lokalt. Tromsø kommune kan i tillegg, gjennom bruk av kommunens næringsfond, være med og finansiere næringsrettede prosjekter. I tillegg tilbyr kommunen en mentorordning, sammen med Karriere Troms, kalt gründerhjelpa. Dette er et oppstarts tilbud til etablerere, gründere og små bedrifter som ønsker å komme i gang med næringsvirksomhet. 5

7 2. Nåsituasjon 2.1 Befolkningsutvikling Tromsø kommune er Nord-Norges største kommunen med vel innbyggere. Kommunen består av et byområde, og et stort distrikt som er større i areal og antall innbyggere enn de fleste landkommunene i Troms fylke (www.tromso.kommune.no/faktaom-tromsoe-kommune ). I perioden økte folketallet med gjennomsnittlig 1,4 % per år. Tromsø ligger med det omtrent på landsgjennomsnittet mht. befolkningsvekst. Om lag halvparten av denne befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd. Det er i hovedsak nettoinnflyttingen fra utlandet som står for befolkningsoverskuddet. Innenlands er det flyttebalanse. Det geografiske flyttemønsteret er nokså entydig: Nettoinnflytting fra Nord-Norge og nettoutflytting til Sør- Norge ikke minst Oslo-området og andre større byregioner. 2.2 Næringsstruktur Sysselsatte med arbeidssted Tromsø 2013 etter næring 6

8 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % Bergverksdrift og utvinning 0 % Helse- og sosialtjenester 26 % Varehandel, reparasjon av motorvogner 14 % Undervisning 13 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Transpo rt og lagring 7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % Finansiering og forsikring Informasjon og 2 % kommunikasjon 3 % Industri 4 % Personlig Forretningsmessig tjenesteyting tjenesteyting 4 % 4 % Overnattings- og serveringsvirksomh et 5 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 6 % Tromsø er et utpreget service- og tjenesteytende senter, med ca. 87 % av de sysselsatte i slike virksomheter. Ca. 43 % av kommunens arbeidstakere er sysselsatt i offentlig sektor - en høy andel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 33 %. Tromsø har på lik linje med resten av landet opplevd en økning i sysselsettingen innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor, og relativt kraftig nedgang innenfor primær- og sekundærnæringene. Tromsø har en rekke offentlige kompetansevirksomheter som har bidratt mye til byens utvikling. Lokalisering, kompetansevirksomheter og utvikling av tjenesteytende funksjoner er hovedforklaringen til at Tromsø kommune har hatt en jevn befolknings- og sysselsettingsvekst. Omkring personer hadde sin arbeidsplass innen Tromsø kommunes grenser i 2012, og vel 4700 av disse var inn pendlere. Videre så har 78 % av sysselsettingsveksten i perioden , skjedd i offentlige virksomheter. Dette betyr at en stadig større andel av kommunens sysselsatte, jobber i offentlig sektor. Veksten er i hovedsak kommet innenfor helse- og sosialsektoren, offentlig administrasjon og undervisning (lwww.tromso.kommune.no/fakta-om-tromsoe-kommune ). Derfor ønsker Tromsø kommune å være en aktiv medspiller for nye etableringer av bedrifter, og å være en positiv aktør og tilrettelegger for utvikling av eksisterende bedrifter både med arealer, adkomstmuligheter og nødvendig infrastruktur. 7

9 Det er imidlertid en positiv utvikling innen bransjer som hotell- og restaurant og informasjonog kommunikasjon. Et interessant trekk er også at industrisysselsettingen øker litt, selv om disse arbeidsplassene samlet utgjør under fire prosent av total sysselsetting. En tydelig tendens er også at virksomheter knyttet til utvikling og bruk av ny, forskningsbasert kunnskap i forvaltnings- og næringssammenheng kommer til å bli en drivkraft framover. Ikke bare i Tromsø, men i store deler av Nord-Norge. Denne tendensen underbygges av en større nasjonal og internasjonal satsing på Nordområdene. 8

10 3. Fortrinn som gir grunnlag for vekst Tromsø har en del fortrinn, som naturlig vil kunne sikre en langsiktig bærekraftig utvikling av næringslivet. Kunnskap og kompetanse sammen med en unik natur og naturressurser gir gode muligheter for å skape mer grønn vekst i Tromsø. Med dette menes at vi må utnytte kommersielt de mulighetene som ligger i fremtidens grønne økonomi, ikke minst gjennom en teknologisk utvikling og en smartere bruk av naturressursene. Videreutvikling av disse fortrinnene, gjennom gode strategier, er en viktig del av denne planen. I denne sammenheng 9

11 skilles det mellom generelle samfunnsmessige fortrinn, og fortrinn innenfor næringsvirksomhet som gir grunnlag for videre vekst. 3.1 Geografisk beliggenhet Tromsø kommunes geografiske beliggenhet, sentralt i nordområdene, gir kommunen store fortrinn innenfor fiskeri, havbruk, fornybar energi, og olje- og gassektoren. Også nye aktiviteter knyttet til Nordområdene, både hva gjelder klima- og miljøforskning, olje- og gassvirksomhet, og ny skipstrafikk, gir store muligheter for Tromsø. 3.2 Infrastruktur, næringsareal og samferdsel Bedrifters konkurranseevne påvirkes sterkt av transport- og logistikk kostnader. Næringslivet selv definerer bedre infrastruktur som det viktigste strategiske grepet for å videreutvikle regionen og næringslivets konkurransekraft. Tromsø er allerede det største transport- og logistikk knutepunktet mellom sjø, land og luft i arktiske strøk. Tromsø er lett tilgjengelig, med flere gode flyrutetilbud til og fra Oslo, London, Murmansk, Stockholm, Stavanger, Bergen, Helsinki, Luleå, Oulu i tillegg til en del chartertrafikk. Dette gjør Langnes lufthavn til et naturlig trafikknutepunkt for aktiviteter både i Nord-Norge og Nordområdene. Tromsø er også en av fem utpekte havner i Norge, og dermed et knutepunkt for nasjonal og internasjonal gods- og passasjertransport. Tromsø har gode havnekapasiteter, og samtidig en strategisk beliggenhet for å være, og bli en foretrukket havn, midt mellom Nordkapp og Lofoten. Tromsø havn er også godsknutepunkt for landsdelen, og spesielt viktig for godstransport mot Finnmark og Svalbard. Videre, så er Tromsø Norges største fiskerihavn målt i omsetningsverdi, 1 og en av Norges største cruisehavner målt i antall anløp og passasjerer. Tromsø havn har et godt servicetilbud, og er også en av Norges største målt i antall anløp og passasjerer. Byggingen av ny havneterminal på Prostneset, videre utvikling av fiskeri- og logistikkfunksjonene i Breivika havn i tillegg til havneutbygginger og utbedringer i distrikts-tromsø, vil styrke byen som fiskeri- og logistikk-hub i nord. Sommeren 2014 ferdigstilles første byggetrinn av Grøtsund industrihavn. Målet er at Grøtsund industrihavn skal tilby en rekke tjenester tilknyttet petroleumsindustrien, og bli den foretrukne havnen for logistikk- og vedlikeholdstjenester i Nord-Norge. Utviklingen av disse havnefasilitetene kommer av bevisst satsning, og en målsetning om å utvikle Tromsø til et nasjonalt marint tyngdepunkt innenfor fiskeri og leverandørtjenester til olje og gassbransjen. I tillegg til dette, skal det i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, avsettes betydelige arealer til en framtidsrettet infrastruktur, både mht. tilstrekkelig arealer til 1 Tromsø og Ålesund veksler på å inneha statusen som Norges største fiskerihavn. 10

12 næringsformål generelt, samt avsetting av areal til samferdselsformål. Ikke minst vil disponering av arealer til framtidsrettede kollektivløsninger bidra positivt til å forme Tromsø til en enda bedre handelsby, med god sammenknytning mellom sentrum og andre handelssentra i byen Tromsøs omdømme Tromsøregionen deltok for første gang i Omdømmebarometeret 2013 (Ordkraft 2013), 2 og markerte seg tydelig på flere områder og utfordret de øvrige regionene i målingen på flere parametere. Tromsøregionen oppfattes som et fint reisemål av overveldende flertall i landets befolkning. Her er regionen på nivå med Bergensregionen og Kristiansandsregionen. Flere kan også tenke seg å studere i Tromsøregionen, enn hva som er tilfelle for både Osloregionen, Stavangerregionen og Kristiansandsregionen. Tilsvarende er regionen på nivå med Osloregionen, Stavangerregionen og Bergensregionen i forhold til om folk kunne tenke seg å arbeide her. På dette parameteret er de øvrige storbyregionene slått av Trondheimsregionen. Tromsøregionen skårer på nivå med Stavangerregionen på å være et sted der folk gir uttrykk for at de kan tenke seg å bo, etter Trondheimsregionen og Bergensregionen. Innenfor temakategoriene står Tromsøregionen spesielt sterkt på Utdanning og FoU. Trondheimsregionen er i norsk sammenheng i en særstilling på dette området, men Tromsøregionen er en svært god nummer to. I kategorien Boforhold og mangfold er storbyregionene stort sett tett samlet, men også her ligger Tromsøregionen blant de fremste, og helt i front på åpenhet og toleranse. Der Tromsøregionen skårer svakest i forhold til storbyregionene ellers er, innenfor temakategorien næringsliv og jobbmarked, og samferdsel (mht. sistnevnte, er dette relatert til lange reiseavstander). Sett i sammenheng med respondentenes oppfatning av hvilke type næringsliv du først og fremst forbinder med regionen, så har Tromsøregionen en magrere næringsbredde enn hva en finner også i Kristiansandsregionen og Haugesundsregionen. Opp siden i dette perspektivet er at Tromsøregionen, som tidligere nevnt, skårer godt på spørsmål om en kan tenke seg å arbeide i regionen. Regionen skårer videre på nivå med, eller bedre enn, Kristiansandsregionen og Haugesundsregionen på de øvrige enkeltpåstandene innenfor temaet Næringsliv og jobbmarked Bolyst Bolyst er det som får folk til å trives der de bor, og handler om å gjøre en by attraktiv som bosted for ulike typer mennesker. Tromsø kommune har attraksjonskraft. Kommunen har et 2 Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2013: Bergensregionen, Haugesundregionen, Kristiansandsregionen, Osloregionen, Stavangerregionen, Sørlandet, Tromsøregionen, Trondheimsregionen. 11

13 storbymangfold med rikt og mangfoldig kulturliv, interessante arbeidsplasser, et stort omland og natur som skaper mange fritidsmuligheter. Viktige aspekter mht. bolyst er: 1. Et større mangfold av attraktive arbeidsplasser 2. Gode bomiljø og tilstrekkelig antall boliger 3. Gode skoletilbud, også utenom det offentlige tilbudet 4. Gode barnehager 5. Et mangfoldig opplevelses, - kultur- og fritidstilbud 6. Tilgang til naturen 7. Et tolerant og inkluderende samfunn 3.5. Kompetanse Tromsø er kompetansetyngdepunktet i nord mht. forskningsbasert verdiskapning og kompetanseutvikling. Tromsø kommune er tilgodesett med en rekke store, offentlige institusjoner som UNN, UIT, FRAM- senteret og Forskningsparken. Dette gjør Tromsø til et naturlig kunnskaps- og kompetanse nav i Nord-Norge. Disse institusjonene kan tillegges mye av årsakene til befolkningsøkningen, den økonomiske veksten, og utviklingen av kunnskapsintensive virksomheter som har posisjonert Tromsø i nasjonal og internasjonal sammenheng. Disse institusjonene gir også et godt utgangspunkt for samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøene og det offentlige, med henblikk på å forsterke innovasjonsevnen og konkurransekraften. Utviklingen av næringsklynger og høykompetente næringsmiljøer har ofte sitt utspring i skjæringspunktet mellom slike FOU-miljøer og næringslivet. Tromsø har allerede utviklet flere slike miljøer, men har fortsatt potensial mht. bedre samarbeid på dette feltet. For å nyttiggjøre mulighetene er det viktig å bygge flere og bedre broer mellom ulike næringer, FOU-miljøene og offentlig sektor. Tromsøs fortrinn med kombinasjonen natur, teknologi og kompetanse, gir oss store næringsmessige muligheter i forhold til bærekraft, framtidssamfunnet og grønn vekst. Med grønn vekst mener vi her de mulighetene som ligger i for eksempel fornybar energi, velferdsteknologi, og fiskeri og bio-maritim virksomhet. Nye løsninger gjennom effektivisering og teknologi ligger foran oss som en positiv mulighet. Kompetansemiljøene er med på å tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft i regionen. Tilgang til kompetent arbeidskraft er avgjørende for å sikre framtidig vekst. Landsdelen har imidlertid utfordringer mht. å rekruttere nok fagarbeidere, noe som utgjør en trussel mot å realisere de muligheter som spesielt finnes innen olje- og gassektoren. 12

14 3.6. Næringsklynger og innovasjonsmiljø Byer og regioner som har utviklet næringsklynger, eller har gode forutsetninger for å etablere slike, vil som regel kunne videreutvikle næringslivet gjennom innovasjon og økt sysselsetting. Det som særpreger en næringsklynge er at den består av beslektede bedrifter, ofte i samme bransje. Vanligvis inngår også bedrifter og virksomheter som er i samme næringskjede i en næringsklynge. Det er et tett samspill med konkurrerende bedrifter, krevende kunder og konkurransedyktige leverandører i en næringsklynge. Bruk av ny kunnskap og kompetanse fra universitets- og høgskolemiljø er avgjørende for en klynges utvikling, ikke minst for å følge opp nyskapingsog innovasjonsevnen. Flere av disse klyngene opererer i det som kalles grønn næring eller grønn økonomi, som fiskeri og havbruk, marin bioteknologi, romteknologi og miljøovervåkning, fornybar energi, reiseliv og kultur. Geografisk nærhet er et sentralt kjennetegn ved næringsklynger. 3 Kvaliteter knyttet til stedet, både når det gjelder samfunnsinstitusjoner, kultur, infrastruktur ol, er vesentlige rammer for slike dynamiske næringsmiljø. I Tromsø er det flere nærings- og kunnskapskonstellasjoner som et godt stykke på veg kan betegnes som næringsklynger, selv om det vil være behov for å få etablert flere bedrifter som kan komplementere og styrke klyngedannelsen. Følgende næringsmiljøer i Tromsø kan langt på vei betraktes som klynger: Fiskeri og havbruk Marin bioteknologi Romteknologi / miljøovervåking Petroleum / Maritim virksomhet /Energiklyngen Nord Reiseliv 3 Kjennetegnet ved Sharing, der det ved korte avstander blir lettere å dele ressurser (utstyr ol), noe som reduserer kostnadene og øker produktiviteten, Learning, der det gjennom korte avstander blir lettere å lære av hverandre og kunnskap spres mer effektivt innen og mellom næringer i klyngene og langs verdikjeden, og Matching, som skjer ved at når fagarbeidere bor i nærheten av hverandre blir det lettere å finne riktig person til å utføre de riktige oppgavene. 13

15 Kulturnæringen Fiskeri og havbruk Fiskeriklyngen er knyttet til fiske, ilandføring av fisk, utstyr og leveranser til fiskeflåten og fiskeriforsking og utdanning. Tromsø er Norges største kommune når det gjelder landinger og utskiping av villfanget fisk. Fiskeflåten får også levert alt de trenger til nye turer av leverandørbedrifter i kommunen. Både mottaksbedrifter i distriktene, fryseriene og utstyrsleverandørene i byen inngår i en slik klyngedannelse eller næringsnettverk. Kommunens arbeid med å bygge ut havner og infrastruktur både i distrikts-tromsø, samt utviklingen av større og mer effektiv fiskerihavn i Breivika, er med på å styrke utviklingen av en fiskeriklynge. I tillegg har det gjennom flere tiår vært sterk vekst i den norske havbruksnæringen. Tromsø kommune har et stort potensial, og politisk vilje til i langt større grad å legge til rette også for denne næringen. Det pågår nå et arbeid i forhold til ny kystsoneplan, hvor det blir viktig at fremtidens behov for næringsareal ivaretas. I Tromsø finnes en lang rekke bedrifter som er leverandører til havbruksnæringen, og som ytterligere kan utvikle sin virksomhet på dette feltet. I tillegg er institusjoner og organisasjoner som Nofima, Havforskningsinstituttet, Sintef, Norut og Norsk Sjømatråd etablert i kommunen. Gjennom et tettere samarbeid med disse instansene, kan også sterke klynger innen fiskeri og havbruk utvikles Marin bioteknologi Marin bioteknologi er en kunnskapsbasert næringsklynge, hvor forsknings- og utviklingsarbeid er kjernen. Gjennom knoppskyting fra fagmiljøet ved Universitet i Tromsø, er det etablert en rekke marine bioteknologibedrifter, som sammen med andre aktører som har brukt denne kompetansen i sitt bedriftsutviklingsarbeid, er samlet i næringsklyngen Biotech North. Denne klyngedannelsen, som er tidlig i sitt utviklingsløp, er i sterk konkurranse med tilsvarende nærings- og klyngemiljø både nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle næringsmiljøet. Marin bioteknologi er imidlertid preget av lange og kapitalkrevende utviklingsløp, og det er derfor viktig at tilstrekkelig risikovillig kapital allokeres til dette miljøet, samt at større industrielle/kommersielle aktører legger aktivitet til Tromsø. Kommunen er en samhandlingspartner gjennom deltakelse i nettverket Storby Marin Romteknologi / miljøovervåkning Romteknologiklyngen er basert på nedlasting og anvendelse av satellittfjernmålinger hvor de nordlige områdene har et fortrinn. I Tromsø er hele verdikjeden knyttet sammen fra grunnforskning, anvendt forskning, bedrifter som driver med systemutvikling, tjenesteleveranser, til sluttbrukere som arbeider med skipsfart, klimaovervåking, polaris, 14

16 sikkerhetsspørsmål, og kyst- og fiskerispørsmål. Tromsøbedriftene som inngår i klyngedannelsen har et større nettverk i nord, da dette omfatter Svalbard, Narvik og Andøya. På dette området er kompetanse- og næringsmiljøet i nord velutviklet. De som vil kunne utgjøre basisen i en miljøklyngen i Tromsø har sitt næringsmessige tyngdepunkt i bedrifter og institusjoner rundt Fram-senteret. Disse arbeider med miljøkartlegging og -forvaltning, forurensningsspørsmål ol., ikke minst i de arktiske områdene. Koblingen til realfagmiljøene ved universitetet er sentral mht. til forskningsoppgaver, rekruttering av fagfolk og nettverk. Aktørene i miljøklyngen har også nytte av å samarbeide med bedrifter i romteknologiklyngen. I nordområdesammenheng er dette en sterk klynge Energi/Petromaritim sektor / Energiklynge Nord Det er en rivende utvikling innenfor energiområdet om dagen. Verden trenger mer energi, både fornybar og ikke fornybar. Samtidig har klimautfordringene ført til økt fokus på å spare energi, utvikle batterikapasitet, elektrifisering og så videre. Utfordringen er å gjøre nye kilder for fornybar energi lønnsom. Tromsø er en region med mange uutnyttede potensielle energikilder som vannkraft, bølgekraft, vindkraft, bioenergi og fjernvarme. Samtidig har vi selskaper og kunnskapsmiljøer som jobber innenfor disse feltene. Parallelt ligger de mulighetene som olje- og gassnæringa gir oss i nord. Det blir derfor viktig både å komme seg i posisjon med hensyn til olje og gass industrien, og å utvikle potensialet i fornybar energi. Spesielt med tanke på kunnskapsoverføring mellom disse to feltene. Tromsø kommune vedtok i 2013 en egen petromaritim strategiplan, gjeldende til Planen har egne mål, strategier og tiltak, der, de fire strategiske satsingsområdene som er definert er; infrastruktur, logistikk, kompetanse og bolyst. I tillegg er tiltak knyttet til kommunikasjon og markedsføring definert. Den overordnede målsetningen med planen er å utvikle Tromsø til å bli det foretrukne etableringssted, og det industrielle tyngdepunktet for kompetanse, engineering og logistikkoperasjoner i nordområdene noe som støtter opp under klyngesatsingen i denne planen. Energiklynge Nord er et organisert nettverk med vel 30 medlemmer, de fleste i Tromsø. Medlemmene er i ulike bransjer og kunnskaps- og opplæringsinstitusjoner. Klyngen, som fungerer som et nettverk, har som hovedoppgaven å posisjonere og forberede bedriftene for deltakelse i olje- og gassvirksomheten i nord. Opplæring og kursvirksomhet er noen av de sentrale aktivitetene. Oljebedriftene er assosierte medlemmer. Flere av medlemsbedriftene er også med i andre næringsklynger som «Arktisk Maritim Klynge». Energiklyngen har et stykke igjen for å kunne betraktes som en sterk nasjonal klynge Reiseliv / arrangementsturisme Reiseliv er en sammensatt næring som kan kanskje oppfattes som en klynge i Tromsøregionen, selv om samhandlingen er begrenset. Klyngedannelsen består av bedrifter 15

17 som selger opplevelser overnatting, transport, mat og andre infrastruktur- og leverandørtjenester. Det er stor konkurranse mellom bedriftene om kundene både internt i kommunen og i forhold til andre steder. Visit Tromsø regionen AS er et viktig reiselivsverktøy i denne sammenhengen. Markedet i nord er spennende, ikke minst på grunn av nordlys, midnattssol, og en ellers spektakulær natur. Tromsø som konferanseby og cruisehavn er også markedsmessige drivkrefter i utviklingen av reiselivsnæringen. Kommunen bidrar i arbeidet med markedsføring av byen og har en viktig vertskapsrolle for større arrangement. Visit Tromsø skal gjennom prosjektet «Arrangementsturisme» lage en modell for hvordan Arrangementer kan skaffe flere besøkende og derigjennom skape økonomiske ringvirkninger. Arrangementsturisme har en betydelig rolle for både reiseliv, kultur og aktiviteter i kommunen. Store arrangement som f.eks. Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen tiltrekker seg turister fra innog utland og er med på å styrke reiselivsklyngen i kommunen. En velfungerende reiselivsnæring er med på å tiltrekke turister til Tromsø. På tross av høyt kostnadsnivå, store avstander og begrenset infrastruktur er det likevel et marked for internasjonal turisme i Nord-Norge i sterk vekst. Etterspørselen etter «å se» er erstattet med «å oppleve». Ren natur, hav, sykling, topp turer, og vandring er sterkt økende i en moderne måte å oppleve naturen på. Dette gir reiselivsnæringen i Tromsø mange muligheter. Nordlysturismens har hatt en formidabel vekst de seneste årene. I tillegg kommer mange for å drive ulike sportsrealterte aktiviteter eller oppleve lokal kultur. Dette har ført til en sterk utvikling av aktivitets-/opplevelsesleverandører. I tillegg samarbeides det gjennom «Arena lønnsomme vinteropplevelser» Selv med en sterkt voksende vinterturisme, er det behov for å se på hvordan næringen kan tiltrekke seg turisme i sommersesongen noe som vil bidra ytterligere i profileringen av Tromsø som en god arrangements- og opplevelses by Kulturnæring Arrangementer baserer seg ofte på kunst- og kulturproduksjon. De er derfor en viktig del av den voksende kulturnæringen. Det må imidlertid gjøres en del grep for at Tromsø skal kunne fremstå som en god arrangementsby. For det første må kompetanse mht. gjennomføring av større arrangementer økes. Sjakk-OL 2014, Bridge-EM 2015 og Arctic Race of Norway vil bidra positivt på dette området. Likeledes må det arbeide for å skaffe større arrangementer til byen. Dette er en tidkrevende jobb som både må finansieres og organiseres. Tromsø mangler en struktur med kontinuitet og kompetanse for avvikling av større arrangementer, selv om selve kompetansen finnes. Det må også etableres et velfungerende system for booking av møtelokaler, lokaler og arenaer m.m. Sist men ikke minst, så må det etableres en «infrastruktur» i form av f.eks. scener, mobile toaletter, system for skole overnatting etc. Tromsø er Nord-Norges kulturnæringssentrum, og har bedrifter som tilbyr produkter innenfor kulturnæringsfelt som film, musikk, visuell kunst, litteratur og scenekunst. Det er etablert nettverksorganisasjoner med formål å arbeide for økt profesjonalitet og bedre utnyttelse av næringspotensialet i kunst- og kulturproduksjonen innenfor alle nevnte felt, men det er 16

18 fremdeles et stort uforløst potensial for etablering av nye og sterkere samarbeid for utnyttelse av lokale ressurser, både av kreativ og materiell art. En tettere dialog mellom nettverksorganisasjonene, styrking av samhandlingen på tvers av kunstfeltene, og en tettere og bedre kontakt mellom kulturliv og næringsliv, vil kunne bidra til en utvikling mot en tidligere og mer profesjonell klyngedannelse Kommunens rolle som klyngeutvikler Tromsø kommunes rolle i lys av klyngetenkingen, er tosidig. For det første skal kommunen legge til rette for at bedrifter som inngår i en næringsklynge kan samlokaliseres, slik som det foregår ved Grøtsund industrihavn knyttet til petro-maritim virksomhet og nordområdeinstitusjoner i Sørbyen rundt Fram-senteret. For det andre skal kommunen arbeide for at nye bedrifter, som vil kunne komplettere eksisterende og utvikle potensielle næringsklynger, skal lokaliseres til slike næringsområder. Kommunen kan bidra til å legge til rette for samlokalisering av bedrifter. De mekanismene som er knyttet til å utnytte den geografiske nærheten, er det aktørene i næringslivet som selv må utvikle Næringsvirksomhet i distriktet Tromsø kommune består som nevnt av et stort, omkringliggende distrikt. Landbruk, fiskeri, havbruk og turisme er viktige næringer i disse områdene. Tromsø kommunes nye landbruksplan (vedtatt i 2013) lister opp mål, strategier og tiltak for utviklingen av denne næringen. 4 I tillegg jobber kommunen, sammen med Kystverket og lokalt næringsliv, med utbygging og utbedring av fiskerihavner og fasiliteter tilknyttet fiskeriene. Disse tiltakene skal bidra til å ruste opp ruste opp fiskerinæringen ytterligere, samt bidra til å befeste Tromsø sin posisjon som landets største fiskerikommune, målt i verdi og volum på landingene. Som tidligere nevnt, vil Tromsø kommune også gjøre større tilrettelegginger for havbruksnæringen i forbindelse med den regionale kystsoneplanen som er under utarbeidelse, samt i forbindelse med rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. I forbindelse med sistnevnte rullering, vil kommunen også søke å båndlegge industriarealer også i distrikts- Tromsø. Gjennom det samme planarbeidet, samt gjennom tiltak i denne planen tas det grep for å styrke turistnæringen i distriktene Gründerånd og entreprenørskap Sammenliknet med storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger kommer Tromsø dårligst ut når det kommer til nyskapning per innbygger. I «Nærings NM 4 I korte trekk prioriterer denne planen økt satsingen på økologisk landbruk, økt konsum av lokalt produserte landbruksprodukter, mer markedsfokus, en bedre organisering av utleie av jord i kommunen, en mer liberal praksis mht. avhending av jordbrukseiendommer, rekruttering, kompetanse, veterinærberedskap, Inn på Tunet, samt økt avvirkning av skog og satsing på bioenergi. 17

19 2013», kommer Tromsø langt bak de andre storbyregionene. 5 Mht. målingsparametrene kompetansekapital, internasjonalisering og nettverk, skårer Tromsø høyt mht. utdanningsnivå, men svakt på de to andre. Næringslivet i byen består i liten grad av større, ledende foretak og næring med minst 40 % sysselsatte med høyere utdanning. Det må imidlertid understrekes at Tromsø har et stort potensial i en høyt utdannet befolkning. Per i dag tilbyr Tromsø kommune gründerhjelpa. Gründerhjelpa er et viktig første trinn for mange gründere. Dette er et permanent tilbud finansiert over Tromsø kommunes næringsfond og NAV. Tilbudet er tilrettelagt ut fra ønsket om å sette fokus på etablerere, gründere, og småbedrifter som har kreative og innovative ideer. Ordningen bidrar med hjelp til å vurdere ideer, hjelp til patenteringsprosesser og konseptutvikling. Siste år har etableringen av Gründerhuset Flow vært en positiv nyvinning for Tromsø. Gründerhuset Flow er et sted hvor man kan leie seg inn og ha fast eller midlertidig arbeidsplass. Gjennom dette skaper stedet et miljø for gründere med kursing og erfaringsutveksling. Tromsø kommune ønsker å utvikle et samarbeid mellom vår egen gründerhjelp og Gründerhuset Flow. Dette skal også sees i sammenheng med Karriere Troms, Innovasjon Norge og NAV som også har lignende tilbud. 6 Næringsutvikling handler ikke bare om eksisterende virksomhet, men også om oppmuntring og tilrettelegging for framtidig næringsvirksomhet. Ungt Entreprenørskap gjør en viktig jobb i Tromsøskolen og på andre arenaer med utvikling av elevbedrifter (ungdomsskole), ungdomsbedrifter (videregående skoler) og studentbedrifter (høyere utdanning) Møtepunkt for næringsliv, akademia og offentlig sektor Kunnskapsbyen Tromsø er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljø og det offentlige for å forsterke innovasjonsevnen og konkurransekraften. Næringslivet selv etterspør møtepunkt hvor næringsliv, akademia og det offentlige kan utveksle kunnskap, ideer og fremtidsvisjoner. For å tilrettelegge for økt FOU-virksomhet blant kommunens bedrifter, samt øke knoppskytingen ut fra de akademiske miljøer, vil Tromsø kommune, innen for denne planens rammer, legge til rette for å skape flere og bedre møteplasser for, og broer mellom næringslivet, akademia og offentlig sektor. 5. Når det gjelder kompetansekapital, internasjonalisering og nettverk, bør følgende forhold nevnes: Kompetansekapital består av indikatorer som viser antall sysselsatte med høyere utdanning, andel i kunnskapsnæringer og større foretak med hovedkontor

20 4. Visjon, mål, strategier og tiltak 4.1. Visjon: Tromsø skal være tyngdepunktet i nord innen innovasjon, næringsutvikling og bærekraftig vekst, gjennom en tett og effektiv kopling mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor Hovedmål: Gjennom å bygge på våre fortrinn åpne dører for næringsmulighetene i en bærekraftig vekst og en sterk sysselsettingsvekst i privat sektor 4.3. Delmål: Det skal utvikles og videreutvikles flere, sterke næringsklynger det kommende tiåret, blant annet innen grønn næringsutvikling 2. Det skal etableres effektive koplinger mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor 3. Tilstrekkelig arealavsetning skal sikre framtidig utvikling av boligområder, infrastruktur og næringsområder både på sjø og land 4. Tromsø kommune skal være fremst i landet mht. innovative offentlige anskaffelser, og bidra betydelig til nærings- og produktutvikling gjennom sine innkjøp 4.4. Strategier For å nå Tromsø kommunes mål mht. næringsutvikling i planperioden, legges følgende strategier til grunn: 1. Det skal satses på, og tilrettelegges for, tilstrekkelig med areal til næring, infrastruktur, og samferdsel 2. Gjennom fokus på bærekraft og grønn vekst å skape rom for ny næring 3. Satsing på kompetanseutvikling, og økt samarbeid med regionens kompetansemiljøer 4. Arbeide for å skaffe flere lærlingeplasser 5. Tilrettelegge for styrking og utvikling av næringsklynger 6. Styrke gründersatsingen i kommunen 7. Bidra til produkt- og bedriftsutvikling gjennom en innovativ bruk av kommunes innkjøpsmidler 8. Forenkling overfor næringslivet 9. Styrke Tromsø som Norges største fiskerihavn, samt være tilretteleggende overfor havbruksnæringen. 10. Bygge en god kompetanse- og infrastruktur innen reiseliv, med spesiell fokus på arrangementsturisme. 19

21 4.4. Tiltaksplan: Tiltak Strategisk satsningsområde Tidsrom Ansvar og finansiering Næringsareal 1. Ved utarbeiding av kystsoneplan og kommuneplanens arealdel: - Regulere næringsareal, spesielt havbruk, fiskeri, petroleum, turisme mm. - Legge til rette og utvikle næringsareal som kommunen eier Tromsø kommune Infrastruktur, arealdisponering og samferdsel 2. Regulere tilstrekkelig areal til infrastruktur som vei, havner, boliger, samferdsel 20

22 Kunnskap 1. Løfte opp muligheten som finnes i framtidssamfunnet, nye løsninger og grønn vekst. 2. Trainee-ordninger mellom næringsliv og akademia 3. Skape møteplasser mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor 4. Bruke Tromsø kommunes posisjon som samarbeidspartner/leverandør til å legge til rette for økt antall lærlingplasser Tromsø kommune, UiT, NFTR, NHO, andre Nærings-klynger 1. Arealdisponeringer og infrastruktur i henhold til klyngetenking 2. Kommunen som døråpner og tilrettelegger mot andre miljøer Tromsø kommune Gründervirksomhet 1. Synliggjøre og videreutvikle Gründerhjelpa i kommunen. 2. Støtte og lage en samarbeidsavtale med Gründerhuset Flow. 3. Avklare og kommunisere ulike roller mht. hvem bidrar med hva (IN, kommunen, Karriere Troms, NAV etc.). 4. Se på muligheten for å etablere en felles gründerportal på nett som samler tilbud til gründere i Tromsø/Troms 5. Arrangere frokostmøter der næringslivet, akademia og kommunen møtes Tromsø kommune, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune Kommunen som kunde 1. Utvikle kommunen til å bli en innovativ offentlig anskaffer, som bidrar til regional produkt- og bedriftsutvikling, der samarbeid skal gjøre lokalt næringsliv i stand til å vinne anbudskonkurranser Tromsø kommune, NFTR og NHO Tiltak 1. Prosjekt: Endring av reguleringer og prosedyrer innad i kommunen. 2. Etablere bindeledd mellom næringslivet og kommunen. Skal Strategisk satsningsområde Forenkling for næringslivet Tidsrom Ansvar og finansiering Tromsø kommune, NFTR 21

23 forenkle og bidra til å lette arbeidet med søknader. 3. Bedre kommunens nettsider; Skal gi god oversikt over hvilke tjenester kommunen tilbyr næringsdrivende. Fiskeri/ havbruk 1. Nedsette et brukerutvalg for fiskeriog havbruksnæringen 2. Opprustning av havner og kaier 3. Innføre rekruteringskvoter 4. Bidra i utvikling av Breivika som fiskeri- og logistikkhavn 5. Markedsføring av Tromsø som fiskerihovedstad Tromsø kommune, Tromsø havn, Kystverket, TFK, Reiseliv, arrangementsturisme og kulturnæring Arctic Urban Wilderness Energi Petroleum og Fornybar energi 1. Arrangement og arrangementsturisme: Arbeide for å skaffe større arrangementer til byen, utvikle eksisterende, og utvikle nye arrangementer. Bidra til å løse utfordringen med manglende struktur og kontinuitet i forhold til større arrangement. I dette ligger også det å se på et samdrifts konsept, en felles administrativ enhet for Tromsøs festivaler. 2. Utvikle og tilrettelegge Tromsø fortrinn: Den korte veien til unik natur i forhold til reiseliv og turisme. Og i dette støtte opp om lokal mat, fisketurisme og grønt reiseliv jfr. Landbruksplanen. 3. Bidra til økt tilgjengelighet for reisende både i natur og på vei gjennom merking og informasjon av løyper, vandreruter, flere rasteplasser, og informasjon langs veiene. 4. Realisere «gamle» brannstasjonen/musikkens hus som et viktig element i talentutvikling og utvikling av kulturnæring. 5. Lage bookingsystem for leie/ utlån av kommunens lokaler, arenaer, møterom, scener etc. 1. Tilrettelegge for byggetrinn 2 på Grøtsund industrihavn Se Petro-maritim strategiplan, Se på og utvikle mulighetene Tromsø kommune, festivaler Visit Tromsø regionen AS Tromsø kommune / havn 22

24 innenfor fornybar energi. Koble aktørene, FOU, næringsliv og det offentlige. 23

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Forskningsparken i Tromsø

Forskningsparken i Tromsø Forskningsparken i Tromsø En bro mellom forskning og næringsliv Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Kunnskapsbyen Tromsø 2009 Forskningsparken Kreativitet Kompetanse Kontakt Kontor Kapital Et konsept for å utvikle

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen Forside (se egen fil) 1 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNER Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og 2011. I 2013 står Hovedorganisasjonen

Detaljer

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Det politiske organet Ti kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013

Omdømmebarometeret 2013 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og 2011. I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Strategisk næringsplan 2015 2019

Strategisk næringsplan 2015 2019 Strategisk næringsplan 2015 2019 Høringsforslag Behandlinger Informasjonsmøter September 2014 Utarbeide planutkast November 2014 Politisk behandling Desember 2014 Høring 2015 Forord Strategisk næringsplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020 Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad Virkeligheten i Norge per i dag sett utenfra med nordiske

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer