Et friskt pust for en bedre verden

Transkript

1 Et friskt pust for en bedre verden Hvorfor et grønt parti? Miljøpartiet De Grønne er et friskt tilskudd i norsk politikk som bygger på grønne verdier. Disse verdiene kan sammenfattes som solidaritet med naturen, med menneskene i vårt eget land og i andre deler av verden samt med fremtidige generasjoner. Vi mener at fremtiden til våre barn og barnebarn har stor verdi. Miljøpartiet De Grønne er et nødvendig korrektiv til den dominerende tanken om økonomisk vekst for enhver pris. Vi vil ha et moderne, miljøvennlig og medmenneskelig samfunn som er mer opptatt av livskvalitet enn økt forbruk. Vi ser alt i et grønt perspektiv. Vi går for løsninger som er kostnadseffektive over tid fordi vi vet at ressursene er begrenset. Vi skal gjøre det enklest mulig for folk å ta miljøpositive valg. Vi vil gi folk bedre påvirkningsmuligheter gjennom folkeavstemninger. Vi vil tilrettelegge nærmiljøet til å kunne omfatte hele livsløpet.

2 Samferdsel Tromsø er i dag dårlig tilrettelagt for syklister og for de mange som er avhengig av kollektiv transport utenfor hovedtraséene og hovedperiodene. Biltrafikken har økt markant de siste årene slik at Tromsø i perioder er en av landets mest forurensede byer. Å velge bort bilen er i dag nærmest umulig for mennesker med et ønske om å komme seg ut av byen i helgene og nyte kommunens fantastiske natur. et sammenhengende nettverk av gang- og sykkelstier i sentrum og sentrumsnære strøk. kollektivtilbud og gang- og sykkelsti i alle nye boligfelt allerede ved ferdigstillelse. helårs sykkelparkeringsplasser i parkeringstunnelen og andre sentrale plasser mye bedre snørydding av sykkelstier og fortauer slik at fremkommelighet også i rushtiden er garantert. uttesting av utlånsordning for bysykler og insentiver for etablering av bilkollektiver. utvidelse av den bilfrie sonen i sentrum med gode løsninger for varehandelen og kollektivtrafikken. etablering av flere gatetun både i sentrum og i bydelene. styrking og utvikling av kollektivtilbudet med hurtigbusser og behovsstyrte avganger av minibusser, bevaring av Nattugla. etablering av et park & ride-system, slik at også innbyggere fra distriktet får mulighet til å benytte seg av kollektivtilbudet. innføring av turbusser (turbuss/skibuss/strandbuss) gjerne med varierende mål og mobilvarsling. etablering av et park & ride-system. innføring av trafikkrestriksjoner for sterk forurensende biler når forurensningen overskrider grenseverdiene. utslippsfrie busser. kollektivfelt på alle innfartsårer; førsteprioritet i lyskrysset for busser. grønne avgifter skal gå direkte til miljøtiltak i trafikken, hvor 50 prosent går til kollektivtrafikken, fotgjengere og syklister.

3 Helse- og sosialpolitikk God kommunepolitikk bør tilrettelegge for at innbyggerne har best mulig helse og trivsel uavhengig av alder og livssituasjon. Det er også nødvendig å bedre vernet av de som faller utenfor i samfunnet og tilby dem effektive måter å komme seg på fote igjen. Ingen skal oppleve fattigdom av en slik art at man blir stigmatisert fordi man mangler inntekt på kort eller lengre sikt. tilrettelegging slik at de som ønsker det kan bo i samme nærmiljø uavhengig av livssituasjon og alder. bedre kosthold i barnehager, skoler, sykehjem og andre institusjoner. Alle har rett på fersk mat laget av gode råstoffer, og det er ingen som har større behov for det enn eldre, syke og barn. å fremme kontakten mellom generasjonene for eksempel ved å samlokalisere kommunale institusjoner for de forskjellige livsfaser og gi insentiver til samarbeid mellom dem. å støtte flere innovative prosjekter for mennesker med spesielle behov/problemer (som f.eks. De grønne musketerene). aktivt bruk av sosialsatsene for å hindre fattigdom; ingen skal motta mindre enn standardbudsjettet til SIFO. etablering av sprøyterom med et lavterskelhelsetilbud et forbedret psykisk og somatisk helsetilbud til mennesker med rusproblemer. styrking av ettervern innenfor rusbehandlingen. styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunen ved at lege, psykolog og helsesøster er lettere tilgjengelige for familier, barn og ungdom, og ved større fokus på forebygging av psykiske og fysiske lidelser i skoler og barnehager. styrking av oppsøkende sosialarbeid for å ta hånd om ungdom i faresonen og gi økt praktisk og økonomisk støtte til Natteravnene og andre frivillige initiativer.

4 Kultur, livssyn og integrering Kultur er et vesentlig element i livskvalitet og skal ikke være dominert av økonomiske føringer eller bli et alibi for politikere til å sette bautaer for seg selv. Isteden for nye gigantsatsinger på gyngende økonomisk grunn som vinter-ol eller Gullegget vil vi satse på effektiv bruk og oppgradering av eksisterende infrastruktur og etablering av idrettsanlegg med bred lokal støtte. Kultursatsingen må være bærekraftig og kunstnere må ha råd til å betale kostnadene for egne atelier og øvingslokaler slik at avhengigheten fra kommunal økonomi blir mindre. utvikling av bærekraftig drift av Kulturhuset før man satser på nye scener en videreutvikling av idrettsanlegg basert på forslagene fra prosjektet Idrettsbyen Tromsø som en egen kommuneplan. Vi vil stille midler til rådighet for å videreutvikle planene med et sterkt fokus på miljø, spesielt energiforbruk og transport. gjenoppbygging av svømmehallkapasiteten i bydelene slik at svømming kan gjenopptas som et praktisk fag i skolene. støtte til frivillige organisasjoner (kor, korps mfl) gjennom gratis øvingslokaler, for eksempel skoler og offentlige bygg som kan brukes etter skole-/arbeidstid. utvikling av området ved Skansen og verfttomta til Tromsøs miljø- og multikulturelle senter. styrking av den to-språklige opplæringen; norsk- og morsmålsundervisningen. effektivisering av prosessene med å få innvandrere i arbeid gjennom å ha sterkere fokus på innvandrernes egen kompetanse. at kommunens kirkebygg som har utviklet seg til noen av de mest brukte kulturlokaler har forsvarlig vedlikehold, på lik linje med andre kulturbygg. en kontinuerlig og god dialog mellom religionene og livssyn i kommunen gjennom etablering av egnede fora, bl.a. i samarbeid med universitetet.

5 Oppvekst og utdanning Miljøpartiet De Grønne går inn for reelle valgmuligheter når det gjelder oppvekst og utdanning. Foreldre må kunne velge mellom heltids-, deltidsbarnehager, enten de drives av kommunen, private eller ideelle organisasjoner, eller hjemmeoppdragelse av sine barn. Skolesituasjonen i Tromsø har vært preget av manglende vedlikehold, prestisjenybygg og eksperimenter i undervisningsform. Kommunen har i realitet kvittet seg med ansvaret for en forsvarlig skoleutdanning ved å omforme skolene til resultatenheter der rektorene ikke lenger er undervisningsledere, men økonomi- og bemanningsledere under kommunalt økonomisk diktat. Vi synes at våre barn er altfor verdifulle til at de kan behandles på en slik måte. kontinuerlig barnehageopptak gjennom hele året. reell likebehandling av søknader fra offentlige, private og ideelle organisasjoner når det gjelder søknader om bygging av nye barnehager. at alle barnehager skal tilfredsstille de samme krav og motta den samme støtten. støtte til etablering av foreldrebarnehager eller andre former for barnepass som bygger opp under lokalmiljøet. en grundig og uavhengig evaluering av baseskolemodellen i Tromsø og tilpasningstiltak i tråd med anbefalingene. en åpen dialog med rektorene i alle skoler angående en reform av organiseringen av skolesektoren. etablering av et praktisk miljørelatert undervisningstilbud inkludert skolehager og skolefjøs. integrering av praktisk sosialt engasjement i undervisning (eks. faste kontakter til aldershjem, dagsentre, asylmottak o.l.)utsettelse av heldagsskole til det foreligger full finansiell dekning fra statlig hold.

6 Byutvikling og bevaring Tromsø er i kontinuerlig utvikling og vekst, noe som nødvendigvis medfører endringer i det synlige bybildet. Samtidig har byen en historie og en sjel som må bevares. Her kreves det varsomhet fra politikernes side og forutsigbarhet samt klare retningslinjer for både befolkningen og potensielle investorer. De siste årene har vært preget av storprosjekter som fremstår som lite gjennomtenkt ut fra et helhetlig syn på byutvikling og stort sett styrt av økonomiske interesser (eksempler er Sentrumsterrassen, Meierikvartalet, Prostneset og nye Jekta ). MDG vil sette respekt for innbyggernes livskvalitet i fokus ved framtidige avgjørelser. en forutsigbar og gjennomsiktig byutviklingspraksis både for innbyggere og utbyggere. å bevare restene av Tromsø bys særpreg. bevaring og oppgradering av byens parker og utearealer gjennom profesjonelle tiltak og dugnad. gjenetablering av byantikvarstillingen. etablering av prosesser i forbindelse med store prosjekter som skal være mer gjennomsiktige og oversiktlige for befolkningen en dagens prosesser. sikring av fri ferdsel, spesielt langs vannkanten, men også til andre friområder. Næring og forskning Tromsø er både den største byen i nord med et stort forskningsmiljø og en stor distriktskommune med blant annet landbruksarealer og fiskeri- og havbruksnæring. Miljøpartiet De Grønne vil styrke koblingen mellom by og land og på den måten skaffe primærnæringene en bærekraftig framtid og støtte spesielt økologisk land- og sjøbruk og kystfiske. Når det gjelder næringer generelt må Tromsø ta et valg om kommunen skal bli oljehovedstaden eller miljøhovedstaden i nord, og vi satser på det siste. Denne satsingen krever en vesentlig styrking av miljøforskning og - utvikling, ikke minst i energisektoren, mens oljesatsingen skal trappes ned.

7 bygging av en fiske- og mattorghall i Tromsø sentrum etablering av en dialog med alle interesserte lokale produsenter om bedre omsetningsmuligheter og markedsføring av økologiske/bærekraftige produkter. prioritering av lokale produkter i alle kommunale kantiner og kjøkkener. en sterk satsing på en bærekraftig marin næringssektor supplert av fornybar energiproduksjon og bærekraftig turisme. Ingen etableringsinsentiver til oljeindustrien. den videre utviklingen av forskningssentrene og Universitetet i Tromsø med fokus på miljø. at miljøbyen Tromsø utvikler en ny retning innen klima- og miljøforskning ved å kombinere den tradisjonelle klima- og polarforskningen med fredsforskningen. Grønnere hverdag Omleggingen til et miljøvennlig samfunn begynner og bygger på grunnplanet deg og meg. Det er en stor utfordring og for å lykkes må statlige og kommunale myndigheter sørge for gode rammebetingelser, gjøre det enkelt for innbyggerne og gå foran som gode forbilder. Størst betydning har klima-/energitiltak og tiltak innenfor avfall/ressursbruk. satsing på økologisk og fairtrade mat. Etablering av insentiver for matbutikker som velger å markedsføre disse produktene. insentiver for å redusere privat søppelmengde, eks. mengdeavhengige gebyrer og flere returpunkter for glass, metall og spesialavfall. støtte til gjenbruksinitiativer (byttetorg, loppemarked). etablering av et godt sortert bygningsmateriallager ved avfallsmottak der det også tas vare på materiale fra gamle hus. at kommunen bruker utbytte fra Troms Kraft til å subsidiere energieffektiviseringstiltak og miljøvennlig privat energiproduksjon. økt økonomisk støtte til organisasjoner som tar seg av hjemløse dyr og etablering av Dyrenes Hus.

8 Et friskt pust for en bedre verden Våre kandidater 1: Brynmor Evans (38), administrasjonskonsulent innen helse: - En grønnere fremtid krever en så stor innsats at vi må mobilisere alle gode krefter. Mulighetene for direkte medvirkning må utvides slik at alle innbyggere kan være med på den grønne dugnaden. 2: Barbara Karin Vögele (43), marinbiolog og miljørådgiver: - Det lønner seg ikke å handle på bekostning av natur, mennesker eller framtiden. Bærekraft og langsiktighet skal ligge i bunn av våre visjoner og beslutninger. Vi skal være sterke nok til å følge føre-var-prinsippet. 3: Georg H. Hansen (51), fysiker og klimaforsker: - Miljøengasjement er ikke et luksusspørsmål, men et overlevelsesspørsmål, spesielt for våre barn og barnebarn. Vi alle må engasjere oss i å verne klimaet og bruke ressursene på en helt annen måte enn vi har gjort hittil, både på det private og kommunale nivået. 4: Jartrud Sofie Frafjord (29), rådgiver innen ungdomsarbeid: - Viktig for meg er et forbedret kollektivtilbud med hyppigere avganger, god korrespondanse og lave priser; fokus på barnehager og skoler slik at alle barn kan utvikle seg i trygge omgivelser; styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunen. 5: Kyrre Gram Franck (38), kundeveileder innen avfallshåndtering: - Styrking av kollektivtilbudet, tilrettelegging for et bredere kulturtilbud og at det skal bli enklere for Tromsøs innbyggere å ta grønne avgjørelser.