Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Transkript

1 Forord av rektor Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Nypvang skole skal være en trygg og trivelig læringsarena for elever og de ansatte. Skolen skal både avdekke og forebygge faktorer som er med på å hemme arbeidsmiljøet. Vi setter læring i sentrum, den enkelte skal ha mulighet til å utvikle sine ferdigheter ut fra de forutsetninger de har. Det er viktig at vi stopper uønsket atferd, både i læringssituasjonene og i friminuttene. Alle elever skal føle at de er betydningsfulle og en viktig del av fellesskapet på skolen. De skal oppleve skolehverdagen som meningsfull, og at vi ønsker å møte dem med tillit og gi dem reell medinnflytelse. Nypvang skole skal arbeide aktivt mot mobbing og andre krenkelser. Når mobbing og andre krenkelser oppdages skal det reageres umiddelbart og iverksettes tiltak. SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing og andre krenkelser. Skolens rutiner skal avdekke om mobbing og/eller andre krenkelser foregår. Skolen skal følge opp mobber og mobbeoffer. Skolens rutiner skal sikre et best mulig samarbeid med foreldre. (Nypvang skoles handlingsplan mot mobbing,2003) Opplæringsloven sier: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven opplever tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord og handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandla saka etter reglane om enkeltvedtak etter forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimelig tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. (Kapittel 9a Opplæringslova) Arnt-Inge Nilsen rektor

2 HVA ER MOBBING? Dan Olweus ( 1992): En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer Roland og Sørensen Vaaland (2003): Med mobbing forstår vi psykisk eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. Erlend Moen: «Slik stopper vi mobbing en håndbok» (2014): «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e), og episodene gjentas over tid.» Respektprogrammet sier dette om mobbing: Mobbing er ikke en konflikt, men gjentatte overgrep mot en elev som ikke kan forsvare seg. Mobbingen kan utføres gjennom nærkontakt og ta preg av fysiske overgrep, ondsinnet erting eller utfrysing. Digital mobbing gjennom mobiltelefonen, PC og internett har økt jevnt de senere årene. Både ved nærkontakt og fra distanse kan mobbingen være åpen og synlig eller skjult for de voksne. (Roland & Auestad, 2009). Utdanningsdirektoratet definerer på sine nettsider mobbing som: «Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking». De deler mobbebegrepet i tre: digital mobbing, utestengning og identitetsbasert mobbing.

3 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår. Skolen skal følge opp mobber og mobbeoffer. Skolens rutiner skal sikre en god dokumentasjon Skolens rutiner skal sikre et best mulig samarbeid med foreldre. Hva mener vi med mobbing: En person er mobbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative og/eller krenkende handlinger fra en eller flere andre. Negative og krenkende handlinger er noe en person gjør med hensikt for å skade en annen, og slike handlinger kan grupperes som følger: Verbale utrykk : håning, stygge uttalelser, trusler osv. Fysiske uttrykk: slag, spark, klyping, å holde noen fast mot denne personens vilje, negativt kroppsspråk osv. Psykisk utmattelse: utestenging fra fellesskapet, ryktespredning, baktaling, ignorering osv. FOREBYGGENDE TILTAK Rektor er i samråd med skolens respektprogram og utviklingsgruppe (kontaktlærer) ansvarlig for at tiltak på skolen blir satt i gang: Kartlegging av skolemiljøet for å avdekke plasser der mobbing ofte foregår. Tilstrekkelig voksentetthet ved tilsyn i friminuttene. Muligheter for varierte aktiviteter i skolegården. I samråd med brukerne skal det stadig jobbes med å få til flere og bedre tilrettelegging for varierte aktiviteter ute. TL

4 Klar definering av ansvar, gode informasjonsrutiner og aktiv inngripen fra de voksne. Hele personalet skal engasjeres i å utarbeide rutiner for ansvar/informasjon. Disse skal evalueres med tanke på oppfølging og forbedring med jevne mellomrom. Fastsette rutiner som sikrer tett samarbeid med SFO. Sosial læreplan skal beskrive en helhetlig opplæring i sosial kompetanse. Plan mot mobbing og beredskapsplan/kriseplan er en del av den sosiale læreplanen. Kontinuerlig kompetanseutvikling hos de voksne i skolemiljøet (temadager, kurs, gruppearbeid o.l) Aktivt arbeid for å ivareta samarbeidet hjem/skole. 9A Våre respekttiltak skal også være med på å forebygge at mobbing skjer. Hva gjør vi på trinnet? Kontaktlærer har hovedansvaret for gjennomføringen av tiltak i klassen. Aktivt bruk av trinnråd/elevråd som forum for å vurdere tiltak mot mobbing på skole og trinn nivå. Rådene skal være et trygt sted der elevene kan ta opp ting de ønsker. Sjekkliste for mobbing tas i bruk i klassen ved mistanke for å avdekke eventuell mobbing. (sjekkliste er vedlagt planen). Samtale mellom klassestyrer og alle elever hvert år. Nye elever må få en samtale med klassestyrer raskest mulig (gjerne i forkant av oppstart i ny klasse), og med helsesøster etter hvert. Fokus på det positive hos elevene gjennom hele skoledagen. Fadderordning. Elever i de høyeste klassene får ansvar for elever på de lavere trinnene i en del sammenhenger. Aldersblanding av elever med tanke på både faglig og sosial læring, og elevenes mulighet til å bli kjent med og trygge på flere enn bare klassekameratene. Bruk av logg i klassene (skriftlig kommunikasjon mellom lærer og den enkelte elev).

5 Mobbemateriell utdelt til klassestyrer og klassekontakter brukes aktivt til informasjonsarbeid overfor elever og foreldre. FORELDRE/FORESATTE Kontakter skolen umiddelbart hvis barn viser tegn på mistrivsel. Deltar aktivt på arrangementer, møter og lignende Prioriterer tid sammen med barna, og snakker med dem om hvordan de har det i skolehverdagen. Omtaler ansatte, andre elever og foreldre på en saklig måte. Oppfordres til å opprette familiegrupper, spesielt på småskoletrinnet. Søker aktivt å skaffe seg kunnskap om mobbing. TILTAK FOR Å STOPPE MOBBING Hvis mobbing blir avdekket, skal Nypvang skoles personale enkeltvis og samlet gi klar melding om at mobbing ikke aksepteres, og følgende tiltak vil bli satt i gang: Fast handlingsprosedyre iverksettes ved alle tegn på eller henvendelser om mobbing. - Samtale med mobbeoffer. Beskyttelse mot videre trakassering. Saken følges opp til mobbingen er opphørt. - Samtale med mobber(ne). Kontaktlærer, og eventuelt rektor/fagleder deltar. Tydelig markering av at skolen ikke aksepterer mobbingen og vil stanse den. - Impliserte foreldre kontaktes, og møter avtales etter behov. - Møte med både mobber og offer (eventuelt med foresatte) kan også bli aktuelt.

6 - I vanskelige saker kan andre instanser som Hjelpetjenesten, skolehelsetjenesten, politi eller andre kobles inn. NYPVANG SKOLES PROGRAM MOT MOBBING OG KRENKELSER Mål: Nypvang skole ønsker å være en skole hvor alle: trives opplever et godt og aktivt læringsmiljø lærer å ta ansvar for fellesskapet viser respekt, omsorg og ansvar for hverandre FOREBYGGENDE ARBEID Ansatte, foreldre/foresatte og elever skal bevisstgjøres til felles innsats. Ansatte, foreldre/foresatte skal lære elevene å ta avstand fra mobbing og vise respekt og toleranse overfor mennesker. Målrettet arbeid for å utvikle sosiale ferdigheter og evne til positiv samhandling skal vektlegges. HVA NÅR ANSVAR Egen plan for første Skolestart Rektor, alle skoleuke, «positiv skolestartuke». Repetisjon av trivselsreglene og respektplakaten Skolestart Kontaktlærere, fagleder, rektor Gjennomgang av mobbeplan..personalet Repetisjon av trivselsreglene Kartlegging av mobbeområder ute og inne Foreldremøte godt læringsmiljø.. Mobbing som tema, gruppearbeid trinnvis case diskuteres og skriftliggjøres Trinnforeldremøter -en av temaene, mobbing/plaging Rektor besøker gruppene jevnlig Kursdag før skolestart Kursdag før skolestart Skolestart September September Hele året Rektor og personalet Rektor og personalet Elevråd/trinn Rektor/kontaktlærere Kontaktlærere Rektor

7 Samarbeid med hjem/skolegruppa Trivselsundersøkelser Oktober/februar Rektor og hjem /skolegruppa Kontaktlærer Evaluering av trivselsundersøkelsen Oktober/ februar Kontaktlærer, rektor og Brukerråd Jevnlige møter med elevråd Tre møter før jul og ellers Rektor, kontaktlærer for etter behov elevråd og elevråd Jevnlig tema i klassen og Hele året Kontaktlærer og elevråd mobbing/plaging kontaktlærer for elevrådet Elevundersøkelsen 7. trinn Høst 2014 Kontaktlærer og rektor Samlingsstund (se egen Hele året Alle plan) Barnemøter på SFO Hele året SFO Aktivitetsplan for Nypvang Hele året Alle skole HVORDAN SKAPER VI PÅ NYPVANG ET GODT MILJØ I BARNEGRUPPA? Ved å se elevene på flere ulike arenaer God skolestart, innarbeidet gode rutiner og holdninger Godt synlige voksne ( i refleksvest) Klare trivsel- og ordensregler Første skoleuke med fokus på det sosiale miljøet, vi bryr oss Elevinspektørene spørreundersøkelse Trivselsundersøkelser Et aktiv elevråd/ klasseråd Vennskapsøvelser, f.eks hemmelig venn Sosiale mål på ukeplanen Elevmegling Elevsamtaler/utviklingssamtaler Kontaktsamtaler Skole/hjem samarbeid Foreldremøter Foreldremøter med elever- diskusjoner rundt aktuelle temaer Faddersamarbeid Aldersblanding Uke med fokus på mobbing på hele skolen ender opp i felles samlingsstund Jobbe jevnlig med skolens visjon Vi har en åpen kultur i voksengruppa våre elever Trivselstiltak og trivselstime

8 Skolemåltid Trivselsledere. De har som oppgave å hjelpe medelever som: - av en eller annen grunn trenger hjelp til noe - er lei seg, kanskje fordi de ikke har noen å være sammen med - kanskje noen trenger tips til leker eller noe å gjøre på. - NB! De skal ikke opptre som politi SFO, en mulighet til utvikling av sosial kompetanse Grønt Flaggs mijøhandlingsplan for Nypvang skole, der et av delmålene er: jobbe med ulike tema for trivsel gjennom året, som gjelder for alle ved skolen. RUTINER FOR Å AVDEKKE MOBBING Elevsamtaler Trivselsundersøkelser to ganger pr. år Tilsynsordning både inne og ute Å se, høre og gripe inn i truende situasjoner og stoppe all form for plaging Kontaktlærer skal legge til rette for at elevene skal kunne fortelle om hvordan de har det på skolen. For eksempel ved bruk av - faste elevsamtaler(utviklingssamtaler) - ved mistanke om mobbing, elevsamtale så fort som mulig - loggbok Snakke med elevene om hva de skal gjøre eller gjorde i friminuttet Jevnlig evaluering av friminuttet i voksengruppa Felles holdning: Alle har en moralsk plikt til å si fra om tilfeller av mobbing. Dette er ikke sladring. Alle voksne som er på skolen har et ansvar for å reagere hvis en oppdager eller blir gjort kjent med elever som blir utsatt for mobbing. Kontaktlærer presenterer sin gruppe for personalet Samarbeid med elevråd Tema på foreldremøter Alle foresatte/ foreldre har et ansvar for å informere skolen dersom de får kjennskap til mobbe-episoder Handlingsplan for mobbing følges Skolen har plikt til å gjøre vedtak etter Opplæringloven kapittel 9a

9 Sjekkliste, mobbing s. 42 i «Slik stopper vi mobbing- en håndbok» av Erlend Moen Ja/ Nei Kommentar Er det særlig sårbare elever i gruppa? Har noen av elevene tidligere vært involvert i mobbing? Er det elever med proaktiv aggresjon i gruppa? Har det vært enkeltepisoder med krenkelser? Har det vært endringer i forholdet til de voksne i gruppa? Ser det ut til at det er uvanlig mange klikker i gruppa? Er det elever som er særlig populære? Er det noen upopulære elever i gruppa? Har det vært episoder med utagering/ vold?

10 Utfyllende sjekkliste: Offer Sårbarhet Psykiske helsevansker Tidligere mobbehistorie Enkeltepisoder med krenkelser Kallenavn Konsentrasjonsvansker Gode venner Kontakt med andre Fravær Søvnvansker Aggresjon Deltar i lek Vegring mot aktiviteter/ fag Deltar i lek Opplever like regler i lek/ aktiviteter Tar initiativ overfor andre Får respons ved initiativ Deltar aktivt i muntlige aktiviteter i timene Endret atferd Mobber Proaktivt aggressive elev(er) Elev(er) som vil være «inne» Elev(er) som får fordeler En som bestemmer i gruppa Tidligere mobber(e) Miljøet Styrende gutte/ jente gruppe Negativ språkbruk Klikker i jentemiljøet Klikker i guttemiljøet Mye baksnakking Generelt mye uro på trinnet De voksne Voksne har makta på trinnet Perioder med fravær/ vikarer Godt samarbeid mellom lærerne Fokus på læringsmiljøet Kunnskap om mobbing Interesse for mobbing Erfaring med mobbing Ja/ Nei Kommentar

11 Skjønnlitteratur: Kirkegaard, Ole Lund: Gummi-Tarzan (Passer for småskolen) Rønningen, Bjørn: Det er jeg, jeg som er Anna. (serie som passer for småskolen) Foss, Åse Abrahamsen Petter Tankefull Et undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft. Lenke ligger her Klassemiljø. Produsent: Kristiansand Lærerhøgskole, Formidles via Statens filmsentral. 38 min Revansj. Produsent: Undervisningsavdelingen NRK, Formidles via Statens filmsentral (passer for mellomtrinnet.) 18min Mobbing. Scener fra barns hverdag. KUF, ved Arbeidsgruppen mot mobbing i skolen, min., kl, Formidles via Statens filmtilsyn. (Passer for småskolen). 10 min. Internettadresser med lenker videre til nyttige steder om mobbing og mer litteratur: MOT- en idell stiftelse startet av toppidrettsutøvere mot narkotika og vold. Nypvang mars 2017