I tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidet systematisk med utvikling av vindkraftprosjekter.

Transkript

1 ÅRSBERETNING KONSERNETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og virksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet & kapitalforvaltning I tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidet systematisk med utvikling av vindkraftprosjekter. Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Marked AS Kraft & Kultur AB Pronea AS Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS Av eierinteresser av industriell karakter kan nevnes: Ishavskraft AS (50%) Kvænangen Kraftverk (48,2%) Nord-Norsk Vindkraft (39,7%) Nord-Norsk Havkraft AS (25,0%) Nord-Norsk Småkraft AS (16,7%) Technor Energy ASA (21,9%) Ventelo Holding AS (16,7%) Ecohz AS (11,0%) Videre kan det nevnes at Troms Kraft eier 43,1% av aksjene i Discover Petroleum ASA. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. Side 1 av 19

2 2 RESULTAT/VERDISKAPING I 2009 Konsernets driftsinntekter ble mill. kr mot mill. kr samme periode i fjor. Reduksjonen skyldes i hovedsak at selskapet har foretatt en overføring av alle sluttbrukerkontrakter i Norge til Ishavskraft AS med økonomisk virkning fra Kraftkjøpskostnaden blir også lavere som en konsekvens av dette forholdet. Totale driftskostnader ex. varekjøp utgjør 747 mill. kr sammenliknet med 625 mill. kr forrige år. Lønnsveksten har vært normal, og bedriften har (korrigert for strukturelle endringer) stabilitet i antall utførte årsverk. Driftskostnadene kan variere periodisk på grunn av mengden interne investeringsprosjekt innenfor virksomhetsområdene nett, produksjon og fiberteknologi. Det er i 2009 foretatt nedskrivning på varige driftsmidler med 41 mill. kr, i hovedsak aktiva knyttet til fjernvarme- og bredbåndsvirksomhet. Driftsresultat ble 294 mill. kr mot 318 mill. kr i Korrigert for posten nedskriving på i alt 41 mill. kr er med andre ord driftsresultatet noe forbedret. Hovedårsaken til dette er økt inntjening innenfor nett- og entreprenørvirksomheten. Fjorårets regnskap er belastet med forventede kostnader knyttet til frivillig avgang på om lag 20 mill. kr. Inngåtte avtaler om sluttvederlag og liknende ordninger omfatter ca. 50 årsverk. Denne bemanningsreduksjon har helårseffekt fra 2. halvår Resultat fra finansielle poster er 175 mill. kr høyere enn i 2008, til tross for nedskrivning av finansielle anleggsmidler på 76 mill. kr. Årsaken til dette er at regnskapsåret 2008 var preget av nedskrivning av selskapets investering i Hurtigruten ASA med nærmere 45 mill. kr, negativ avkastning på finansielle plassering (i hovedsak aksjefond/obligasjonsfond samt andre strukturerte produkter), økt rentenivå samt en viss økning av netto gjeld i konsernet. I 2009 har avkastningen på finansielle plasseringer blitt høyere enn hva som normalt sett kan forventes, og rentenivået har også i gjennomsnitt vært lavere enn i fjoråret. Skattekostnaden er 109 mill. kr mot 109 mill. kr i Grunnrentekomponenten i skatteposten er redusert som følge av lavere gjennomsnittlig spotpris enn hva som var tilfelle i En reduksjon i produksjonsvolum bidrar også til dette. Konsernets resultat etter skatt ble 176 mill. kr mot 95 mill. kr samme periode i fjor, noe som representerer en forbedring på 81 mill. kr. Årsresultatet må karakteriseres som forventet tatt i betraktning utviklingen i finansielle poster samt de resultatforbedrende tiltak som ble iverksatt. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende, og er i tråd med selskapets retningslinjer for størrelsen på likviditetsreserve. For øvrig er det foretatt planlagte investeringer i fysiske driftsmidler med i alt 178 mill. kr i hovedsak knyttet til nettinfrastruktur, kraftproduksjon, fjernvarme og fiberoptikk. Det har vært en økning på 5 mill. kr i langsiktig rentebærende gjeld i perioden Side 2 av 19

3 3 KRAFTMARKEDET I 2009 Spotmarkedet Lavere kraftforbruk og lavere priser på energirelaterte råvarer bidro til prisnedgang i det nordiske kraftmarkedet i Gjennomsnittlig systempris ble 30,6 øre/kwh, noe som var en nedgang på 6,3 øre/kwh fra Dette var lavere enn forventet, da terminkontrakten for levering av kraft i 2009 stengte på 37,9 øre/kwh. Gjennomsnittlig spotpris i Nord-Norge ble 31,1 øre/kwh i 2009, noe som var 9,9 øre/kwh lavere enn i Finanskrisen og det nordiske kraftmarkedet Finanskrisen og den globale konjunkturnedgangen preget det nordiske kraftmarkedet i Kraftforbruket i Norden falt tilbake med 20 TWh til 371,9 TWh i 2009, noe som er det laveste kraftforbruket i Norden siden Forbruket viste en fallende trend gjennom 1. halvår, men utover høsten snudde utviklinga og forbruket hentet seg noe inn igjen mot slutten av året. Prisene i markedene for fossilt brensel og CO2 falt kraftig tilbake i første del av Dette ga lavere produksjonskostnader for kull- og gasskraftverkene i Norden, og sammen med lavere kraftforbruk, bidro dette til lavere kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet utover vinteren og våren startet med kraftpriser i Norden på om lag 42 øre/kwh, mens prisene fra mars til midten av juli var ganske stabile på om lag 30 øre/kwh. Vær og kjernekraftproduksjon i Sverige Været har også vært med på å prege det nordiske kraftmarkedet i Vinteren og våren var betydelig tørrere enn normalt og vannkraftressursen var svak gjennom første halvår i Sammen med lavere kjernekraftproduksjon enn normalt i Sverige, bidro dette til å dempe prisnedgangen i kraftmarkedet noe. 3. kvartal var betydelig våtere enn normalt og vannkraftressursen styrket seg betraktelig fra utgangen av juni og fram til oktober. Dette medførte lavere kraftpriser utover sensommeren og høsten og prisene i månedsskiftet september/oktober var nede i om lag 23 øre/kwh. 4. kvartal var tørrere enn normalt, og i tråd med oppgang i forbruket, ga dette prisoppgang i kraftmarkedet utover høsten. Gjennomsnittlig systempris i november og desember ble henholdsvis 30,6 og 33,4 øre/kwh. Svært lav kjernekraftproduksjon i Sverige og kaldt vær bidro til ekstremt høye priser i spotmarkedet i midten av desember, der spotprisen i Nord- Norge 17. desember ble rekordhøy på 211,5 øre/kwh. Prisutvikling i terminmarkedet og forventninger framover Ved utgangen av 2008 ble terminkontraktene for levering av kraft i 2010 og 2011 omsatt på henholdsvis 37 og 38 øre/kwh. I begynnelsen av mars hadde prisene falt til henholdsvis 25 og 27 øre/kwh. Nedgangen skyldes prisfall i markedene for fossilt brensel og CO2, samt forventninger om lavt kraftforbruk i årene framover. Markedet snudde i mars og i begynnelsen av juni var terminprisene for 2010 og 2011 tilbake på samme nivå som ved utgangen av Oppgangen skyldes at markedene for fossilt brensel og CO2 hentet seg inn igjen. Fra juni og ut året var det mindre bevegelser i terminmarkedet og terminkontraktene for levering av kraft i 2010 og 2011 endte året på henholdsvis 34 og 36 øre/kwh, marginalt lavere enn ved utgangen av Hittil i 2010 har kraftprisene vært mye høyere enn forventet. Vinteren har så langt vært meget tørr og kald, og sammen med lav kjernekraftproduksjon i Sverige, har dette medført en kraftig oppgang i kraftprisene. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar var henholdsvis 43,8 Side 3 av 19

4 og 55,8 øre/kwh, mens gjennomsnittlig spotpris i Nord-Norge var på henholdsvis 53,8 og 76,1 øre/kwh. De høye prisene i Nord-Norge skyldes høye priser i Sverige og Midt-Norge. Forventet systempris for resten av 2010 har steget til om lag 43 øre/kwh (mars til desember pr. utgangen av februar 2010). Side 4 av 19

5 4 BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET Investeringstilskudd Fakken Vindpark Troms Kraft fikk konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet har videre i juli 2009 fått tildelt et investeringstilskudd fra Enovas program for støtte til vindkraft på om lag 350 mill. kr. Fakken Vindpark vil tidligst kunne stå ferdig i løpet av høsten 2012, og totalt er prosjektet kostnadsberegnet til i overkant av 750 mill. kr. Troms Kraft har ikke fattet en beslutning om realisering på tidspunktet for avleggelse av regnskapet, grunnet at prosjektet til tross for stønadsnivået må vurderes å befinne seg i et lønnsomhetsmessig grenseland. Fakken vindpark vil, med sine inntil 20 vindturbiner, utgjøre et areal på 3,5 km 2. Vindturbinene vil ha en samlet produksjon på cirka 138 GWh. Dette tilsvarer forbruket til husstander eller ca. 15 prosent av Tromsø kommunes totale energiforbruk. Vindkraft er en av bærebjelkene i myndighetens satsing på fornybar energi. Fakken vindpark vil gi et vesentlig bidrag av fornybar energi som er med på å styrke forsyningssikkerheten både lokalt og regionalt. Konsernet har flere egne vindkraftprosjekt under utvikling, og er i tillegg medeier i selskapet Nord-Norsk Vindkraft som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Elkem Energis salg av vannkraftverk Orkla ASA besluttet i løpet av 1. kvartal 2009 å legge ut flere av sine vannkraftverk ut for salg. Troms Kraft deltok i denne prosessen, og dannet i denne forbindelse en samarbeidskonstellasjon med Nordkraft og Kvænangen Kraftverk for å lettere å kunne løfte en investering av denne størrelsesorden. De nevnte partene valgte å konsentrere seg om kraftverksgruppen Siso/Lakshola i Nordland Fylke, som til sammen utgjorde en normal årsproduksjon på ca. 1,1 TWh. I august/september ble det imidlertid klart at selger foretrakk en annen kjøper enn vår gruppering. Salgssummen ble 4,3 mrd. Troms Kraft er likevel fornøyd med å ha vært med i finalen, og anser prosessen for å ha vært lærerik spesielt fordi dette synliggjør at det er mulig for nord-norske selskap å samarbeide tett om større prosjekter. Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Selskapet har en avtale fra april 1960 om leie av fallrettigheter i et vassdrag i Bardufoss, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført Statkraft. Leieavtalen utløper ved utgangen av april 2010, og inneholder blant annet visse bestemmelser om innløsning av produksjonsanlegget ved leieforholdets opphør mot å betale såkalt teknisk verdi. Partene har forhandlet om ulike løsninger i løpet av 2009 og 2010 uten å ha kommet til enighet så langt. Alternativer som er diskutert er blant annet forlengelse av leieavtale eventuelt kjøp av fallrettighetene. Saken har fått en del lokal mediaoppmerksomhet, blant annet fordi begge selskap er offentlig eide. Side 5 av 19

6 Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er i området mill. kr, avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdi på ca. 145 mill. kr pr Teknisk verdi blir anslått å være langt høyere enn anleggets bokførte verdi. Gjennomsnittlig produsert mengde er om lag 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk (uten nevneverdig magasinkapasitet). Partene er uenige om fortolkningen av leieavtalen. Statkraft har i brev datert meddelt Troms Kraft (formelt sett Troms Kraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i konsernet) at Statkraft har besluttet å begjære innløsning av Bardufoss Kraftverk med alle nødvendige rettigheter for drift av kraftverket. Videre har Statkraft i samme brev gitt varsel om søksmål dersom partene ikke kommer til en minnelig ordning. Troms Kraft bestrider fremdeles Statkrafts fortolkning av avtalen, og vil selvsagt ivareta konsernets interesser i saken med full tyngde. Etter styrets vurdering er det ikke behov for å reflektere det beskrevne forholdet særskilt i årsregnskapet for Resultatforbedringsprogram Med bakgrunn i relativ svak lønnsomhet besluttet Troms Kraft våren 2008 å sette i gang et omfattende resultatforbedringsprogram, som internt omtales som Navnet henspiller på ambisjonen om å identifisere og realisere varige resultatforbedringer i størrelsesorden 100 mill. kr årlig. Resultatforbedringsprogrammet har lagt beslag på betydelige ressurser, og har gitt konkrete resultater i tråd med selskapets forventninger. Som et ledd i en generell bemanningsreduksjon i konsernet, gjennomførte Troms Kraft høsten 2008 en frivillig reduksjon på om lag 50 årsverk gjennom å tilby ulike former for sluttvederlag. Denne delen av resultatforbedringsprogrammet fikk full effekt i løpet av 2. halvår Programmet er som planlagt avsluttet primo 2010, men er videreført i form av en prosjektorganisasjon som skal ivareta implementering av ny ERP-plattform for konsernet. Kraft & Kultur lansert i Finland Troms Krafts heleide datterselskap i Stockholm har i løpet av 10 år etablert seg på det på det svenske sluttbrukermarkedet, og er i dag et av landets mest lønnsomme og hurtigvoksende omsetningsselskap. Foretaket har en relativt høy markedsandel i offentlig sektor, og har vært langt forut sin tid med å tilby bare ren, fornybar energi til sine kunder. Kulturdimensjonen har også hele tiden vært et viktig element. Satsingen i Finland har vært vellykket, og Kraft & Kultur har i løpet av kort tid etablert seg som en synlig aktør i dette markedet, som i utgangspunktet ble vurdert som noe lukket og umodent når det gjelder konkurranse. Satsing på småskala vannkraft Troms foretok januar 2009 oppkjøp av samtlige aksjer i selskapet Fjellkraft (tidligere HydroPool). Fjellkraft har en omfattende portefølje av småkraftprosjekter i ulike stadier av realisering. Prosjektene er lokalisert i hele landet, med hovedvekt i Nord-Norge. Side 6 av 19

7 5 KONSERNETS FORRETNINGSOMRÅDER I 2009 Konsernets virksomhet består av en rekke virksomhetsområder, som opererer innenfor flere ulike markeder under varierende rammebetingelser: Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra virksomheten er 230 mill. kr. mot 200 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 142 mill. kr mot 114 mill. kr i Det er foretatt en justering av avskrivningsplan for produksjonsaktiva, noe som utgjør en positiv effekt på om lag 14 mill. kr sammenliknet med opprinnelig plan. Produksjonsvolum i 2009 ble GWh mot GWh i Grunnen til avviket er i hovedsak driftsstans ved Skibotn Kraftstasjon i en periode, samt generelt sett noe lavere tilsig. Konsesjonskraft utgjør 100 GWh i 2009 mot 95 GWh i Selskapet arbeider videre med å utvikle vindkraftkonsesjoner samt aktuelle vannkraftprosjekt. Antall ansatte innenfor forretningsområder er 41 ved årsskiftet, og det er utført 40,1 årsverk. Totale driftsinntekter i 2009 ble 401 mill. kr. Fjernvarme Driftsresultatet fra virksomheten ble 31,4 mill. kr mot 3,1 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt fra virksomhetsområdet er 26,6 mill. kr mot 2,4 mill. kr i Hovedårsaken til resultatsvekkelsen er nedskrivning av bokført verdi på enkelte fjernvarmeanlegg med totalt 33,4 mill. kr. Troms Kraft deltar i et prosjekt sammen med Tromsø Kommune med sikte på realisering av et energigjenvinningsanlegg og ytterligere fjernvarmeutbygging på Tromsøya. Antall ansatte innenfor forretningsområder er 7 ved årsskiftet, og det er utført 7,0 årsverk. Totale driftsinntekter i 2009 ble 40 mill. kr. Nettvirksomheten Driftsresultat fra virksomheten er 158 mill. kr mot 94 mill. kr samme periode i fjor. Gjennomsnittskunden opplevde 2,6 avbrudd i 2009, og var uten strøm totalt i 4,8 timer. Dette representerer en viss forbedring sammenliknet med Resultat etter skatt ble 103 mill. kr mot 58 mill. kr i Antall ansatte innenfor forretningsområder er 38 ved årsskiftet, og det er utført 37,2 årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble 486 mill. kr. Side 7 av 19

8 Entreprenørområdet Driftsresultatet fra forretningsområdet er 6 mill. kr mot 22 mill. kr i Resultat etter skatt ble 5 mill. kr mot 17 mill. kr i Enheten ble etablert gjennom overføring av personell og aktivitet fra Troms Kraft Nett. Reorganiseringen var et ledd i intern effektivisering og økt kapitalisering av markedspotensialet for entreprenørtjenester utført på elnett/telenett utenfor konsernet. Investering/vedlikehold på egne nettanlegg vil bli gradvis konkurranseutsatt som en del av dette, etter en predefinert plan. Hovedutfordringen for selskapet i kommende perioder vil være omstillingsprosessen, som skal gi økt lønnsomhet og sikre høy leveransekvalitet. Potensialet utenfor konsernet er betydelig, og resultatene fra markedsarbeidet virker lovende så langt. Selskapet har lykkes med satsingen mot andre kraftselskap i Nord-Norge, og har blant annet hatt oppdraget med å legge fiberoptisk kabel til alle husstander på Svalbard. Antall ansatte innenfor forretningsområder inklusiv datterselskaper er ved årsskiftet 185, og det er utført 182,7 årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble 240 mill. kr, i hovedsak salg til Troms Kraft Nett. Sluttbrukersalg av kraft i Norden Troms Krafts aktivitet når det gjelder salg av kraft til norske konsumenter ble integrert med selskapet Ishavskraft med økonomisk virkning fra Troms Kraft har også en betydelig aktivitet i det svenske sluttbrukermarkedet for elkraft. Virksomheten utøves gjennom det 100% eide datterselskapet Kraft&Kutur AB som har hovedkontor i Stockholm. Selskapet satser i hovedsak på miljøbevisste og kulturinteresserte kunder, og utgir egne tidsskrift (Voltaire og Äventyrliga Familjer). Videre har selskapet foretatt oppkjøp av et foretak som distribuerer lydbøker og pocketbøker i løpet av Kraft&Kultur har om lag kunder - hovedsakelig husholdninger, smb og kommuner. Leveransene til offentlig sektor dominerer volummessig, men selskapet ekspanderer i husholdningsmarkedet. Videre satser selskapet nå også i det finske markedet. Kraft & Kultur AB har i løpet av året levert GWh til kunder, hvorav 147 GWh i Finland. Tilsvarende tall for 2008 var GWh. Selskapet har en betydelig vekst i antall husholdningskunder gjennom målrettet salgsinnsats. Driftsresultat fra virksomheten utgjør 71 mill. kr, og resultat etter skatt 36 mill. kr. Antall ansatte innenfor den svenske/finske delen av forretningsområdet er 69 ved årsskiftet, og det er utført et tilsvarende antall årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble mill. kr. Telecom Selskapets lokale/regionale satsing i dette markedet består av 100% eierandel i det infrastruktureiende selskap Troms Kraft Fiber AS samt en eierandel på 100% i Pronea AS som har alle kunde/leverandøravtaler. Side 8 av 19

9 Videre eier Troms Kraft 1/6 av aksjene i Ventelo Holding AS (tidligere Bredbåndsalliansen) - hvor det i 2009 ikke har skjedd transaksjoner som har gitt resultateffekt for oss som eiere. Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber ble 11 mill. kr i 2009, og resultat etter skatt 6 mill. kr. Driftsresultatet i 2008 ble 8 mill. kr, og resultat etter skatt 2 mill. kr. Virksomheten sysselsetter 1 årsverk. Pronea har et driftsresultat på 42 mill. kr, og et resultat etter skatt (før minoritetsinteresser) på 34 mill. kr. i Det er foretatt nedskrivning av varige driftsmidler med i alt 8 mill. kr. I 2008 var driftsresultatet på 20 mill. kr, og resultat etter skatt (før minoritetsinteresser) 15 mill. kr. Resultatforbedrende tiltak er iverksatt. Troms Kraft fiber foretar investeringer i fiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut på langsiktige avtaler med Pronea og enkelte andre telecomaktører. Investeringsaktivitet/kapitalforvaltning Troms Kraft deltok i siste emisjon i Hurtigruten ASA primo 2009, en investering som isolert sett har gitt betydelig realisert og urealisert avkastning så langt. Videre har konsernet deltatt i siste kapitalutvidelse i det lokale oljeletingsselskapet Discover Petroleum, hvor Troms Kraft for tiden har en eierandel på 43,1%. Det ble foretatt betydelige nedskrivninger av tidligere investeringer i dette selskapet i årsregnskapet for Den del av likviditetsporteføljen som vært plassert i obligasjoner har hatt svært høy avkastning i løpet av Profittmotivert trading i kraftderivater har grunnet svært volatile og uforutsigbare markedsforhold gitt svak avkastning i Side 9 av 19

10 6 HR/HMS Overordnet målsetting Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal ha en kvalitet og status som gjør det til et aktivum og et konkurransefortrinn for bedriften gjennom å medvirke til større trygghet, bedre trivsel og utviklingsmuligheter for de ansatte. HMS-funksjonen skal være av både forebyggende og konsekvensreduserende karakter, og ivareta så vel kortsiktige som langsiktige målsettinger. Konsernet har etablert såkalt helhetlig risikostyring som verktøy og personsikkerhet er valgt som den sentrale målsettingen for dette arbeidet. Bedriftens arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 483 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidig stillinger. Det er i 2009 utført 476 årsverk i konsernet. I morselskapet var det 84 ansatte pr Totalt sykefravær er på 4,9% i noe som representerer en reduksjon i forhold til tidligere. Målet for 2010 er et samlet sykefravær på 4,0% - noe som utgjør en reduksjon på nesten 20% sammenliknet med I 2008 var det registrerte sykefraværet i konsernet 5,7%. Sykefraværet i NHO-bedrifter var til sammenligning 6,7 % i Fordeling mellom korttids- og langtidsfravær (2008 i parentes): Fravær 1 16 dager: 1,55% (1,72%) Fravær over 16 dager: 3,36% (3,95%) Troms Kraft har videre som målsetting å redusere sykefraværet med 10% pr. år i perioden Fravær over 16 dager (langtidsfravær) utgjør 2/3 av det totale fraværet, noe som tilsier at det er dette fraværet det i hovedsak bør fokuseres på. Høsten 2009 ble det gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet med totalscore 4,32 av total oppnåelig 6. Undersøkelsen blir fulgt opp på konsern-, selskaps-, avdelings- og individnivå med handlingsplaner og konkrete tiltak. Mål for 2010 er en totalt score på 4,5. Antall arbeidsulykker i konsernet i 2009 var 10 mot 15 i Det er registrert 2 skader med fravær mot 5 i 2008, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker har gått kraftig ned fra 123 i 2008 til 28 i Avvik opptrer pr. definisjon når faktiske forhold ikke stemmer overens med lover/forskrifter, interne instrukser/prosedyrer, kvalitetskrav til arbeidet og andre mangelfulle/uheldige forhold. Det er i 2009 registrert 43 avvik mot 16 i Kompetansebygging og rekruttering Som kunnskapsbedrift er Troms Kraft avhengig av å ha medarbeidere med en betydelig kompetanse innenfor flere fagfelt. Denne kompetansen må vedlikeholdes og fornyes i takt med den forretningsmessige utviklingen i konsernet. Nye forretningsområder og endringer i rammebetingelsene stiller stadig større krav til fleksibilitet og oppdatering av kunnskap. Troms Kraft er derfor opptatt av at medarbeiderne gis anledning til både å vedlikeholde, fornye og bygge på sin faglige kompetanse. Dette blir gjort gjennom å legge til rette for meningsfylte, utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver både individuelt og gjennom Side 10 av 19

11 samarbeid i større og mindre grupper. Etter hvert er team- og prosjektarbeid blitt en vanlig arbeidsform i bedriften hvor det daglig skjer læring i hverdagen. I tillegg legges det til rette for at ansatte får anledning til å delta på ulike kurs og opplæringstiltak eksternt. Alt dette bidrar til at de ansatte bygger opp sin kompetanse til beste for hver enkelt, og øker samtidig verdien av bedriftens samlede humankapital, noe som gir oss et betydelig konkurransefortrinn. Troms Kraft har over lang tid satset på å være en lærende organisasjon der kunnskap og erfaringer deles mellom personalet. Vi ønsker å legge best mulig til rette for læring og utvikling. Med dette vil selskapet oppnå synergier på kompetanseområdet. Når det gjelder rekruttering, arbeides det målrettet både i grunnskolen, videregående skole, høgskole og på universiteter for å gjøre yrker/oppgaver i Troms Kraft spesielt, og bransjen generelt, kjent. Vi har deltatt på yrkesutdanningsmessene i Tromsø. Det kan også nevnes at Troms Kraft var en av hovedsponsorene for Ungt Entreprenørskap i Troms. Kunnskapsløftet forutsetter at elever i videregående skole får innpass i bedriftene i såkalte Prosjekt til fordypning. Vi tar utfordringen, og elever i elektroklassene får ved dette innblikk i våre fagområder. Inntak av lærlinger i montør- og operatørfaget fortsetter, og i tillegg tilbyr konsernet læreplasser innen IT og automasjon. Gjennom samarbeid i Opplæringsringen for elverksfag i Troms får lærlingene en grundig teoretisk opplæring ved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisk trening ute i bedriften. Troms Kraft har flere studenter som skriver sine bachelor- og masteroppgaver hos selskapet. Likestilling Det er en av de overordnede premisser for konsernets virksomhet at den skal være inkluderende og gi like muligheter til alle, basert på den enkeltes personlige interesser og talenter. Lønnspolitikken i konsernet er ikke-diskriminerende. Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Kvinneandel av total arbeidsstyrke i konsernet er om lag 20%. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, også i ledende stillinger. Selskapets rekrutteringspolitikk vil være et egnet virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Styret i morselskapet består for tiden av 3 kvinner og 4 menn. Administrativ ledergruppe (konsernlederteam) består for tiden av 2 kvinner og 8 menn. Side 11 av 19

12 Ytre miljø Troms Kraft har valgt å basere all energiproduksjon på fornybare energikilder. Vannkraftproduksjon kan imidlertid i enkelte tilfeller ha uønskede lokale miljøpåvirkninger i form av uregelmessig vannstand/vannføring eller ved utslipp fra tekniske installasjoner. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er et overordnet mål for vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for utslipp av miljøskadelige stoffer. Det sammen gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Stolpeimpregnering, SF 6 -gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 2007 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for selskapets bruk av energi direkte i egenproduksjonen (i det alt vesentlige elkraft) og bruk av energi knyttet til transport. Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegg er svært lav (nær 0), og grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Vår daglige drift er i tillegg underlagt strenge offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten, og vi bestreber oss på å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. All avfallshåndtering skjer i henhold til offentlig godkjent regelverk. Selskapet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser, og har ikke vært involvert i kontroversielle saker knyttet til det ytre miljø i Selskapene i konsernet er Miljøfyrtårnsertifisert og kravene til energiforbruk, håndtering av avfall, fysiske arbeidsforhold etc. følges opp og rapporteres årlig. Side 12 av 19

13 7 FINANSIELL RISIKO Troms Krafts virksomhet er eksponert for risikofaktorer, og selskapet har implementert ulike strategier for styring av risiko knyttet til kontantstrøm, resultat og verdien av konsernets aktiva. Følgende områder er etter styrets vurdering av betydning for å bedømme risiko knyttet foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og fremtidige resultater: Kraftprisrisiko Konsernet er utsatt for risiko knyttet til fremtidig kraftpris gjennom rollen som produsent av vannkraft og (re)selger av kraft i det nordiske markedet. Selskapet følger et dynamisk terminsikringsprogram for egenprodusert kraft med en horisont på 4 år, med avtrappende sikringsgrad. Forventet grunnrenteskatt er reflektert i sikringsgraden for ikke å introdusere ny risiko knyttet til skattekostnadens størrelse. Når det gjelder omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet, vil alle salgskontrakter som ikke er basert på spotpris eller variabel pris ha et prissikret innkjøpsvolum. Kontrakter vil likevel kunne ha risiko knyttet til uttak av kraft, i den grad volumrisikoen ikke er overflyttet på kunden. Selskapet foretar i tillegg handel med Nord Pools kraftderivater (i hovedsak forward/futuresprodukter) med sikte på å oppnå fortjeneste ved å ta bestemte posisjoner i markedet. Denne type aktivitet, som innebærer bevisst risikotaking, styres gjennom avkastningskrav og rammer for maksimal eksponering. Volumrisiko Vannkraftproduksjonen avhenger av nedbørs- og tilsigsforhold. Sammenliknet med et normalt (forventet) årskvantum kan faktisk produksjon variere med så mye som 20-25%. Denne volumrisikoen styres gjennom produksjonsplanlegging og simulering av utfall. I sluttbrukermarkedet er mange kontrakter om kraftleveranser en opsjon for kunden til å ta ut et volum, som kan varierer med temperatur og andre forhold. Dette introduserer volumrisiko i den grad kontrakten ikke er basert på overveltning av prisrisiko på den aktuelle kunde eller kundegruppe. Side 13 av 19

14 Valutarisiko Konsernets valutarisiko er i første rekke knyttet til handel (kjøp og salg) av kraft i fremmed valuta på den nordiske kraftbørsen, samt salg av elkraft til svenske forbrukere. Handel med kraftderivater og fysisk omsetning over Nord Pool har notering og oppgjør i euro. Kraftsalg i Sverige skjer i svenske kroner. Videre har konsernet en valutarisiko knyttet til bokført verdi (målt i nok) av selskapets investeringer i datterselskapet Kraft & Kultur AB. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å hedge denne posisjonen, blant annet grunnet at det på kort sikt forventes å være minimal kontantstrøm knyttet investeringen. Indirekte er aktører i kraftmarkedet også påvirket av at valutaforholdene kan influere på marginalkostnaden for termisk kraftproduksjon som i perioder er prisdannende i det nordiske markedet. Valutarisiko knyttet til krafthandel styres som en integrert del av strategien for håndtering av prisrisiko for øvrig. Det primære sikringsinstrumentet er terminforretninger i aktuell valuta. Renterisiko Konsernet har utarbeidet en finansieringsstrategi, hvor konklusjonen når det gjelder renterisiko er at flytende rente har attraktive risikoegenskaper for Troms Kraft. Årsaken til dette er i hovedsak at flytende rente har signifikant positiv korrelasjon mot inflasjon og nettinntekter/kraftpris. Strukturen på konsernets langsiktige gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet inkl. usikkerhet knyttet til fremtidig kraftpris. Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærende gjeld styres gjennom valg forfallsstruktur samt en diversifisert bruk av kredittmarkedet. Konsernets renterisiko uttrykkes som durasjonen i kroner av totale rentebærende papirer og gjeld sett i forhold til konsernets bokførte egenkapital. Den totale renterisiko skal ikke overstige 3 % av den bokførte egenkapitalen ved ett prosentpoeng renteendring. Sikringsinstrumenter kan benyttes for å redusere den totale risikoen som konsernet er eksponert for gjennom nett, produksjon av kraft og omsetning av kraft. Sikringsinstrumenter kan også benyttes i sikringsøyemed for å sikre framtidige kontantstrømmer. Kredittrisiko Det er etablert et internt kredittvurderingsregime som tar sikte på å begrense motpartsrisiko (sannsynligheten for at fordringer ikke blir betalt). Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft og nettleie til personkunder og næringsliv. Side 14 av 19

15 Markedsrisiko Troms Kraft har som målsetting å oppnå en gjennomsnittlig avkastning lik 3M NIBOR + 1% på total likvid kapital. Rammene for allokering er fastsatt slik: Min 50 % av total likviditet skal plasseres i bank Maks 10 % av total likviditet kan plasseres i alternative investeringer Maks 20 % av total likviditet kan plasseres i kredittobligasjoner Maks 20 % av total likviditet kan plasseres i aksjer/aksjefond Troms Kraft skal ha en diversifisert portefølje bestående av investeringer fra flere aktivaklasser for å optimere avkastningen samt redusere risikoen til total porteføljen. Likviditetsrisiko 80% av konsernets totale likvide kapital skal normalt kunne realiseres i løpet av 3 dager. Troms Kraft skal minst ha en likviditetsreserve tilsvarende kr for å dekke fremtidige driftskostnader. Minimum 50% av denne likviditetsreserve skal bestå av midler som kan tilgjengeliggjøres innen 5 dager. IT-risiko Konsernets IT-funksjon har gjennom flere år fulgt en klart definert metodikk for risiko og sårbarhetsanalyse. Risikoanalysen for konsernets IKT oppdateres kontinuerlig og resulterer i en sikkerhetsplan med tilhørende sikkerhetstiltak ut fra kartlagte forretningsbehov og gjeldende lover/forskrifter. I 2009 har det vært fokusert på sikring av operative samband for driftskontrollsystemet, samt forbedringer og kvalitetssikring av interne arbeidsprosesser. Dette er gjort med basis i en samlet IT-funksjon bestående av drift, telekommunikasjon samt IT-strategi og forretningsstøtte. Troms Kraft har besluttet å innføre ny ERP-plattform i løpet av 2010, og dette prosjektet vil være ressurskrevende og stille store krav til styring av både kostnader samt risikofaktorer knyttet til implementering. Operativ risiko I tillegg til spesifikke risikofaktorer nevnt ovenfor, vil konsernets virksomhet være eksponert mot følgende operative/forretningsmessige risikofaktorer: Ugunstig utvikling i bransjens rammebetingelser Priskonkurranse og mulighet for tap av markedsandeler Kostnadsvekst og svekket omstillingsevne Tilgang på kompetent arbeidskraft rekrutteringsproblematikk Mangel på egenkapital, finansieringsrisiko, risiko for økt kredittspread Ny teknologi som kan gi verdireduksjon på infrastrukturinvesteringene Troms Kraft vil fra tid til annen være involvert i rettstvister. Utfallet av slike prosesser er i sin natur usikkert, og forventet kostnad vil normalt være reflektert i selskapets årsregnskap i den grad dette følger av god regnskapsskikk og gjeldende standarder. Side 15 av 19

16 8 FREMTIDSUTSIKTER Styrets totalperspektiv på bransjens fremtid kan karakteriseres som nøktern optimisme. Finanskrisen og tendens til avmatning i internasjonale konjunkturer resulterte innledningsvis i redusert risikovilje hos investorene i løpet av høsten 2008 og store deler av Dette medførte generelt sett økt kredittspread samt nedprising av aktiva. Usikkerheten slår også inn i råvaremarkedet samt valutamarkedet. Troms Kraft er med andre ord ikke uberørt av nedgangstider. Selv om konsernet i hovedsak selger varer hvor etterspørselen i mindre grad er konjunkturfølsom, vil likevel reduserte priser på andre energibærere som olje, kull og gass kunne påvirke markedsprisen på elkraft. Forventningene om fremtidig kraftpris har betydning for antatt lønnsomhet ved investeringer i energiproduksjon. Uroen i internasjonale økonomi er neppe over. Imidlertid kan det virke som om optimismen når det gjelder fremtidig økonomisk vekst er i ferd med å vende tilbake, noe utviklingen i de toneangivende aksjemarkedene til en viss grad bekrefter. Kredittmarkedene er etter styrets vurdering i ferd med å normalisere seg, noe som gjør refinansiering og finansiering av nye investeringer mindre utfordrende. Det finnes vekstmuligheter innenfor sluttbrukermarkedet for elkraft og fjernvarme. Kraft & Kulturs vellykkede satsing i Finland er et godt eksempel på at potensialet er stort når både produkt, konsept og pris er riktig. Imidlertid har energibransjen utfordringer knyttet til både struktur og miljøspørsmål. Det er liten tvil om at muligheten for operativ synergi i hovedsak finnes i den horisontale dimensjonen. Det norske markedet er preget av at det finnes mange små energiforetak i alle ledd av verdikjeden, og flere av disse er også vertikalintegrerte. Innslaget av offentlig eierskap er også betydelig noe som kan være med på å bremse nødvendig strukturrasjonalisering. Troms Kraft er overbevisst om at selskapene i Nord-Norge bør samle kreftene i større grad enn tidligere. Bransjen står over store løft når det gjelder fremtidige investeringer i fornybar energi og risikovillig kapital vil opplagt være en knapp faktor. Videre er det viktig at energibransjen evner å ta en rolle i utviklingen av kompetansekrevende industri i nordområdene. Dette er bare mulig å realisere dersom vi samarbeider og slår oss sammen i større enheter. Energibransjen har en vesentlig rolle å spille når det gjelder realisering av nasjonale og internasjonale målsettinger om redusert utslipp av klimagasser. Troms Krafts energiproduksjon er basert på fornybare ressurser, og konsernstrategien vektlegger fortsatt investering i miljøriktig produksjonsteknologi basert på vann, vind og andre kilder som bidrar positivt i CO 2 -regnskapet. Konsernet har tillit til at norske myndigheter vil legge til rette for utbygging av miljøriktig kraftproduksjon gjennom å tilby rammebetingelser som er i tråd med det vi finner i andre europeiske land. Troms Kraft ser også betydelige muligheter innenfor telecom og entreprenørbransjen, og har tatt konsekvensen av dette gjennom å ta en tydelig posisjon i markedet for denne type tjenester. Markedsverdien av denne type virksomhet er imidlertid følsom for endringer i investorenes risikovilje samt vekstutsiktene i bransjen og økonomien generelt. Side 16 av 19

17 Den økonomiske reguleringen av nettselskapene i Norge har siden midten av 90-tallet vært gjenstand for flere reformer var det første året i ny reguleringsmodell, hvor en blanding av egne historiske kostnader og normerte kostnader inngår i beregningen av tillatt inntektsramme. Reguleringsmodellen myndighetene streber etter skal premiere effektivitet og forsyningssikkerhet, vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Troms Kraft mener i likhet med flere av våre bransjekollegaer at dagens reguleringsmodell bør endres. Etter vår oppfatning er modellen lite forutsigbar. Investeringsincentivene er i tillegg nokså svake. Til tross for dette, er det tilfredsstillende å kunne registrere at offentlige myndigheter har tatt nødvendige grep for å øke størrelsen på den nasjonale nettramme i den senere tid. Troms Krafts nettselskap har høy effektivitet målt mot bransjenormen, og kommer derfor relativt gunstig ut av situasjonen. Side 17 av 19

18 9 UTBYTTEPOLITIKK/KAPITALSTRUKTUR/INVESTERINGER Selskapet legger vekt på å opprettholde god kontakt med aksjonærene gjennom en jevnlig dialog om konsernets strategiske utfordringer. Styret legger i tråd med eiernes ønsker opp til å føre en forutsigbar utbyttepolitikk, som er avstemt mot selskapets kapitalbehov når det gjelder finansiering av fremtidig vekst. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering av eksisterende balanse. Det er derimot større utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidige kapitalbehov. Troms Kraft forretningsstrategi er blant annet fundert på gjennomføring av investeringer i energiproduksjon (vannkraft, vindkraft, fjernvarme). Realiseringen av planlagte ekspansjonsinvesteringer må i stor grad skje gjennom låneopptak, siden en relativt betydelig andel av kontantoverskuddet fra virksomheten må forventes å bli kanalisert til eierne i form av utbyttebetalinger. Det er derfor vesentlig at spørsmålet om økt tilgang på risikovillig kapital blir satt på agendaen. Likeledes er det sentralt at de største energiforetakene i landsdelen tar initiativ til sammenslåingsprosesser, som kan gi enheter med større finansiell løfteevne. Selskapets eiere har ultimo 2009, etter forslag fra selskapets bedriftsforsamling, tatt initiativ til utarbeidelse av ny eierstrategimelding. Meldingen vil blant annet adressere behovene for egenkapital samt målsettinger når det gjelder restrukturering av energibransjen i landsdelen. Troms Kraft har gjennomført investeringer i varige driftsmidler for i alt 178 mill. kr i løpet av året, fordelt på følgende aktivakategorier: Nettanlegg Produksjonsanlegg Fiberoptiske nett Bygg/eiendom Transportmidler/IKT m.m. 71 mill. kr 55 mill. kr 23 mill. kr 22 mill. kr 7 mill. kr 178 mill. kr Av totale realinvestering i løpet av 2009, kan om lag 30% karakteriseres som reinvestering på eksisterende driftsmidler. Konsernet har i løpet av 2009 foretatt langsiktige låneopptak med netto 5 mill. kr. Kortsiktig rentebærende gjeld er økt med 225 mill. kr noe som i sin helhet er knyttet til volumvekst i det svenske/finske sluttbrukermarkedet. På grunn av relativt høy egenkapital har Troms Kraft hatt tilfredsstillende tilgang på lånefinansiering i det urolige finansmarkedet som har hersket i deler av året. Kraftbransjen regnes ofte som en trygg havn i tider hvor långivernes risikovilje reduseres. Dette gjør refinansiering relativt uproblematisk. Refinansieringsrisiko knyttet til eksisterende gjeld er etter styrets oppfatning beskjeden. Side 18 av 19

19 10 RESULTATDISPONERING Styret er av den oppfatning at stabilt årlig utbytte vil være fordelaktig både fra et aksjonærsynspunkt og ut fra hensynet til selskapets finansielle planlegging. Styret foreslår derfor et utbytte for regnskapsåret 2009 på 120 mill. kr, et nivå som er i tråd med den etablerte målsettingen. 11 AVSLUTNING Etter styrets vurdering er resultatutviklingen for konsernet tilfredsstillende. Driftsresultatet er forbedret sammenliknet med fjoråret på samme tid. Konsernets finansnetto ble betydelig styrket sammenliknet med 2008, som riktignok var preget av ekstraordinære markedsforhold. Det er likevel et klart behov for forbedret kapitalavkastning, blant annet for å kunne realisere forventede ekspansjonsinvesteringer. Konsernstrategien legger til grunn at fremtidig resultatvekst er et vesentlig suksesskriterium. Styret ønsker å benytte anledning til å gi honnør til samtlige ansatte for positiv innsatsvilje i løpet av året, spesielt i forbindelse med flere krevende omstillingsprosser selskapet er inne i. Styret vil likeledes takke eiere og forretningsforbindelser for et godt samarbeid i Tromsø 7. april 2010 Robert Hermansen Gerd Kristoffersen Semming Semmingsen Ann-Brith Jensen Odd Roger Enoksen Elaine Enoksen John Lindrupsen Oddbjørn Schei Adm. dir. Side 19 av 19