::ii\mltt PlJ\l~ FOR V/-\SSDIU\(l NOR D L 1\ 1\1! ) F Y L, K E. VASSORAGSRAPPOkf FOH. SAbEL\lA. 1',' l' J 1._.) 02 FdER[EV/-\TN ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "::ii\mltt PlJ\l~ FOR V/-\SSDIU\(l NOR D L 1\ 1\1! ) F Y L, K E. VASSORAGSRAPPOkf FOH. SAbEL\lA. 1',' l' J 1._.) 02 FdER[EV/-\TN ISBN 82-7243-460-1"

Transkript

1

2

3 ::ii\mltt PlJ\l~ FOR V/-\SSDIU\(l NOR D L 1\ 1\1! ) F Y L, K E VASSORAGSRAPPOkf FOH 1',' l' J 1._.) SAbEL\lA 02 FdER[EV/-\TN MAI l(jh4 ISBN

4 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Planarbeidet i Nordland fylke. Rapportel) redegjør for mulige vannkraftplaner i Sagelv-vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige krrnsek ensvu-deringene vil derfor kunne bli endret når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vassdrag. Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Selnes i samarbeid med Samlet Plan-medarr~irler i Nordland~ Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagområder. jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontaktgruppen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Sagelv-prosjektet i Samlet P l an. Bodø #nlc~-, Morten Selnes J~v~ Arne T. Hamarsland

5 HHHWlD side l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN L Naturgrunnlag Beliggenhet Geolou i Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordel ing l-l '2 1.? 3 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vi lt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport VANNKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i 725 Sagelva, 02 Fjerdevatn Hydrologi, reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjon Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggskraft. samband

6 Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning Kostnader side ;0 4. O.l VIRKNINGER A'J UTBVGG H~G Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser Endringer i vanntemperatur og isforhold Lokale kl imaendringer Naturvern Friluftsliv V il t og jak t Fisk og fiske VannfoY'syniny Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og sl<ogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER 6-1

7 t<aln~hllegg Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan Anleggsveier. tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vi 1t 4 Fis k 5 1(1111 IIt'1I1 i nni'vt't'n n Landbruk/reindrift 9 Transport 9 Kl ima 10 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3.

8 l-l l. NAIU~GRU~~i.AG OG SAMFU~N. 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet Prosjektet ligger sentralt i Hamarøy kommune (Nordl a'n d). o gom fat ter end e l a v Sag e l v - vas s dra g et" IJ t - løpet ligger i Sagfjorden. Prosjektet omfatter Fjerdevatnet og Hoffmannselva som ligger mellom Sandnesvatnet og Femtevatnet og vest for Rekvatnet. Området er lite Icjeni: geolog'isk (både berggrunns- og kvartærgeologisk). Berggrunnsgeologien i Nordland er dominert av skyvedekker fra den kaledonske fjellkjedefoldingen over grunnfjellsbergarter. Grunnfjellet ligger i dagen i en rekke tektoniske vinduer. I det aktuelle omr~det er det grunnfjell med granitt som er den dominerende bergartstypen. r regionen finnes en rekke botnformer og det finnes lenger ned i vassdraget (Rotvatn, Strindvatn, Sandnesvatn) tydelige randavsetninger som antas å stamme fra Preboreal ( år før nåtid). Klima Sel v o rn o m råd e t det III e ste a v åre ter rn a r i tim ti n f l u - ert. kan det i kalde perioder om vinteren bli relativt kaldt med temperaturer ned mot ca. -300C. Videre er det ca dager i ~ret hvor minimumstemperaturen er under -looc. lihliil~ologi Fjerdevatn og Sandnesvatn er begge relativt up~virkede vann beliggende i skogsomr~der. Tappingen fra Slunkajavrre forarsaker noe råkdannelse i Rekvatn, og ved utløpet fra Rekvatn

9 1-2 kraftverk i Fjerdevatn er det råk på m utover fra land. Nedover mot utløpet av Fjerdevatn sies isen å være dårlig og utrygg for transport. Der vannet fra Hofmannselv kommer ut i Sandnesvatn er det råk, og isforholdene på vatnet for øvrig sies å være til dels relativt dårlig~. Dette gjelder særlig framover til Sandnes gård. Det er lite eller ingen is i Sagfjorden. Hydrologi Vassmerke 729 Kobbvatn er benyttet i produksjonsberegning foretatt av EFI. Vassmerke 1439 Tømmernesset er grunnalg for det isohydratkart som er benyttet (se forøvrig kap. 3.2) Vegetasjon. Vegetasjonen i området er alt overveiende fittig, men rik vegetasjon finnes i elvekanten langs Hofmannselva og forøvrig langs bekkefar. Skoger og myrdrag veksler stedvis med tørre rabber. Skogene ved Fjerdevatn er fattige til middels fattige. Arealmessig dominerer lyngrik furuskog mens lyngrik bjørkeskog og -blandingsskog er vanlig. Blåbær - småbregnebjørkeskog er vanlig mens fuktbjørkeskog finnes spredt. Langs elvene i området finnes smale soner med oreskog. Granplantinger av eldre og yngre dato preger deler av området; De undersøkte myrene ved Fjerdevatn er fattigmyrer. l Fjerdevatn finnes en svært spredt vannvegetasjon. Kantvegetasjonen rundt vatnet mangler. Floristisk sett er forekomsten av fjellstjerneblom, olavsstake, kongsspir, rome og maiblom interessant. Forøvrig består områdets flora av alt overveiende trivielle og lite krevene arter Arealfordeling. (Kartvedlegg g) Det naturlige nedbørsfeltet for Sagelvvassdraget er 246 km 2. I tillegg er 35,8 km 2 av nedbørsfeltet til

10 1-3 Muskvikelva overført til vassdraget. Av det totale arealet på 281,8 km 2 omfatter reguleringen av Fjerdevatn 66 km 2. Reguleringene av G~igijavrr2. Slunkajavrre, Rekvatn vil sammen med eventuell regulering av Fjerdevatn omfatte 180 km 2 av nedbørsfeltet. I tillegg til dette er Rotvatnet nederst i vassdraget regulert. Bare en mindre del av nedbørsfeltet dekkes av skogsmark og dyrka mark. Resten består av myr, skrinn skog og snaufjell. Fulldyrka og overflatedyrka mark 0,280 km 2 Dyrkingsareal 0,257 " Blanding barskog/lauvskog middels bonitet 1,460 " Lauvskog (med granplantefelt) middels bon 5,925 " Blanding barskog/lauvskog l a v bonitet 5,850 " Sum anslått areal.13,776 km Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Hamarøy kommune. Dagpendlingsområdet vil utgjøre Hamarøy, Tysfjord og Sørfold kommuner. Disse tre kommunene pluss Steigen og Fauske vil vi heretter bruke fellesbetegnelsen "regionen" om. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Regionen Kilde: Statistisk Sentralbyrå

11 1-4 T abe Naturlig tilvekst, flytting og samla ti lvekst i %, gjennomsnitt for årene Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Fylket Naturlig ti lvekst 0,3 0,4 0,1-0,6-0,2 0,3 Netto flytting 1,1 1,9 0,6 1,5 0,4-0,2 Sam 1 a tilvekst 1,3 2,2 0,7 1,0 0,3 0,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at folketallet har vist en økende tendens i Fauske og Sørfold, mens Steigen og Hamarøy har en noe svakere vekst. I Tysfjord har folketallet de siste årene gått ubetydelig tilbake. Det er ventet at Fauske vil ha en sterk vekst også i tiden framover, mens Hamarøy, Sørfold og Steigen vil få en klar negativ befolkningsutvikling. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år Kommune Tot Tot Tot F au s k e Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Regionen Fylket Kilde: Statistisk Sentralbyrå

12 1-5 ranleggsamrådet s ne db ør sfelt (rundt Fjerdevatn og Kråk mo) bor det i fø l ge folkeregisteret i Hamarøy ca. 10 personer. Det finnes i tillegg en del fritidsbe~yygelse. E-6 passerer an l eggsområdet ved Fjerde vatn. Til kom mu nesenteret på Hamarøy (Oppeid) er det ca. 66 km. Ti l bygde senteret Innhavet er det ca. 22 km.!! ~!~_~~~1~2~~1~ _ ~2_~Y~~~~~~!!l~9! Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og Over 500 timer l<e'ii,nlune J'len n Pr(' 5f'~d. i n lt t i ng"gt"iipf'fcol. Pti IlI it. [~"'I~IV. BYP1I1 Vil.r",I,.l t il lr!;~i. flr ( / ['I'I" flærir,{i indust.anlegg m.m. tjeneste F a. uske ZZ92( 2489) 11'15 ( 876) 3487 ( 3365) 5( (l7) 15( 14) 14(12) 8 ( 11 ) 36( 22 ) S ØrfCrld 6:,5 ( 841 ) 254( 3 06) 909 ( 1147) 12 (39) 27( 16) ISf 16) b( 4) 8 ( 11 ) 28( 13) St e i~l?rl 860f 108e,) 382:( 454 ) ( 1540) 30(56) tzf 8) 11 ( 6) 6( 4 ) 14 ( 14) 25( 12) Ha.marøy 484( 620) 2:44 ( IY/) 7Z8f 799) 15(28) 5( 6) 16(15) Df 8) 18(23) 3:~( 1 9) Tysf jot-d 580( 757) 266( 193) 8 46 ( 950) l~ ( 17 ) 36(33 ) 9( 7) 11 ( 7) 12 ( 16) 2(.(17) t"'i..! t ~! :... ~:tq~ql_~~q~ql_~.!.1q~i _f ~J~!1_:tQ.1~ 2.i _!Q:t!1 _!fj. f fl _!2J.! 1_!Qi!Ql _!~i!!1_!fi!11_~~j.;11_ Kilde: Fo l ke- og boligtellingene i 1970 og SSB Tabell 1.5 Arbeid s kraftregnskap for ko mmunen e. Al l e tall for 1980 Fauske Sørfold Steigen Halnarøy Tysfjord Tilbud arb. kraft Arbeidsløshet 179 Sysselsatte bo - satt i ko mm unen - Utpendling + Innpendling Ettersp. arb. - kraft Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB Fra 1980 ti l utgangen av 1983 ble arb e idsledigheten i regionen nes t en fordoblet, fra 322 registrerte personer

13 1-6 uten arbeid i 1980 til 622 i Økningen har vært omtrent like sterk i alle kommunene. Steigen har den største stigningen; fra 16 i 1980 til 56 personer i I Hamarøy steg arbeidsledigheten i samme tidsrom fra 49 til 78 personer. Primærnæringene I alle kommunene er sysselsettingen innen primærnæringene drdl"atisk redusert fra 1970 til I Sørfold og Tysfjord er primærnæringenes andel av total sysselsetting gått tilbake slik at de utgjør bare ca. 1/3 i 1980 av hva de utgjorde i I Tysfjord ble det i dette tidsrommet registrert en tilbakegang fra 17 % til 6 %, og i Sørfold fra 39 % i 1970 til 12 % i I Hamarøy gikk primærnæringenes andel av sysselsettingen ned fra 28 % i til 15 % i Tutalt jordbruksareal l regionen er daa. Av dette er ca. 90 % fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørre.1se er ca. 53 daa. 17 % av brukene har mer enn 100 daa jrodbruksarea1. 70 % av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 5 % har mer enn daa skogareal. Antall Andel av familiens netto inntek t som kommer bruk fra bruket % < Ki 1de: Landbrukstellinga 1979 Industri-. bygge- og anleggsvirksomhet Industri-, bergverk-, bygge- og anleggsvirksomhet hadde omlag 34 % av sysselsettingen i regionen i 1980, som var omtrent det samme som i 1970 (32 %). Regionen har samlet et stort antall bedrifter som en eventuell kraftuthygging v i l kuline dr"j nytte av. l)etle gjelder både nødvendig t ran sportarbeid, levering av sand, grus og pukk samt entrepenørvirksomhet.

14 Kommunale ressur:;er Tab e Kommuneregnskaper 1981 Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Fylket Folketall ' (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift Skatteutjamn Overf."til undervisn Driftinnt. * Driftsutg. ** Utg. nybygg/ nye arilegg ** Lånegjeld Renter/avdr. i % av skatter og s k at t e u t j % tilskudd Undervisn Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift 'En eventuell kraftutbygging vil i hovedsak gi virkninger i Hamarøy kommune, men det kan påregnes pendling fra nabokommunene Tysfjord og Sørfold. Et usikkerhetsmoment er hvordan og når den planalgte "Steigenvegen" vil bli bygd. I Hamarøy har boligproduksjonen holdt seg jevn de siste årene: Kommunen vil de kommende år legge opp til en boligpro-

15 1-8 duksjon på ca. 20 pr. år, og herav vil ca. 1/4 være spredtbygd. Kommunen har et stort overskudd på regulerte. klargjorte boligtomter. På Innhavet er det utlagt 10 tomter og på Ulvsvåg ca. 30 tomter. Kommunen har en del areal som er oppkjøpt og regulert til industri-tomter, blant annet på Innhavet (ca. 10 daa). På Oppeid finnes det videregående skole.

16 BRUKSFORMER OG IN TE RESS ER I VASS DRAGET.?o Ilruk av i seil. Det er uttalt at i s en på både Fjerdevatn og Sa ndnes vatn er brukt for transport av ved fra vest- til østsiden. 2.1 Nat urvern. (Kartvedleg g 2 ) Omr~ det s egenart w Prosjektomr ådet omfatter Fjerdevatnet med nærmest e omgivelser og Hofmanns elva ned til utløpet i Sandne s vatnet. Resten av vassdraget er allerede sterkt regu l ert ved Slunk ajavrre-, Rekvatn- og Sagfossenreguleringen. Rekvatn kraftstasjon ligger på østsida av Fjerdevatn. Den sk i sserte overføringa fra Fjerdevatnet til Sandnesvatnet berører stort sett området langs Hofmannselva og Fjerdevat n. Land skapet i prosjektområdet regnes stort sett som trivi elt. Dett e s kylde s vesentlig de store inngre pene som er gjort. De midtre delene av va ssdra get med Femte-, Sjette- og Sjuendevatn s ki I ler seg po s itivt ut l andskapsmes s ig. Denne de l en av dalen er tydelig U- forma me d ste il e fje l l (Kråkmo tinden). Fjerde-, Femte-, Sjette - og Sjuendevatn følg er tet t på hverandre. De er kn) _ ; ~ t ~a mmen med vekslende e l vepartier - delvis brei, rolig og me andrere nd e, delvis i friskere stryk. Be rggrunnen i prosjektområdet be står av grun nfjell med granitt so m den do min erende bergarten. Innerst Sagelvdalen finnes glimmerskifer og kalkstein noe som gir grunnlag fo r et rikere planteliv. I om rådet f inn es en rekke botnformer og lenger ned vassdr aget finne s tydelige randavsetninger som antas å stamme fra Prebor e al tid ( år f ør nåt id). Rundt Fjerdevatnet er det hovedsaklig skog med fat tig - intermed i ær næring ss tatus s om lyngrik furuskog og bl åbær -s måbregne bjørkeskog med my e s krubbær. I

17 2-2 noen bekkedaler finnes storbregnebjørkeskog. Granplantinger preger deler av området. Ved utløpet av Hofmannselva står velutvikla gråorskog, svart- og grønnvierkratt og rik elvekantvegetasjon. Små arealer med gråorskog og vier finnes langs elva mellom Fje rd evatn og Femtevatnet og langs Duortajokka. I Fjerdevatn finnes svært spredt vannvegetasjon. Kantvegetasjonen rundt vatnet mangler. Myrene omkring Fjerdevatnet er alt overveie nde fattigmyrer. Det finnes endel myrpartier mellom vatna lenger oppe i dalen i veksling med furu- og bjørkeskog. Rikere my r er finnes langs Duortajokka. Verdifulle og interessante omrlder og forekomster Fra tidlig på 1970-tallet foreligger forslag om vern av områdene rundt Markvatnet og Sagvatna (i vid mening) i Sagvassdalen. Ca. 60 km 2 ble foreslått.v ernet. Verne interessene ligger blant annet i "vakkert og allsidig landskapsbi lde. Kjer neområder forflere viltarter. Grov, gammel furuskog i Duortajokka (ovenfor Sjuendevatnet). Vårland og delvis kalvingsl and for rein. Turområde. Dmrådet er på grunn av sin særege~het og mangfold foreslått som landskapsvernområde, og bør vernes mot alle sterke inngrep". (Jfr. fylkesmannen i Nordland, Utbyggingsavdelingen 1975). Ut fra et botanisk synspunkt synes Hofmannselva og de nærmeste omgivelser å væ re et interessant område. Elva som løper ut i Fjerdevatnet fra sør er del vis uberørt. El va har ut i vatnet bygd opp et fint delta. Den er fortsatt aktiv med utførsel av materiale. Deltaet kan ha en viss faglig interesse. Det er imidlertid ikke et uvanlig fenomen med slike små deltadannelser i vatna i regionen. ReferanseomrAder/Vurdering av vassdraget i videre sammenheng Bare en liten del av et allerede sterkt utbygd vassdrag vil bli berørt av prosjektet. P.g.a. de store

18 Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) inngrepa har det ikke verdi som type- eller referansevassdrag. Kor egna området er Dei landskapsmessige kvalitetane er nok særleg knytt til dei tre innerste vatna i dalen (Femte~, Sjetteog Sjuendevatn). Den vide, skogkledde dalbotnen med vatna Og elvane i mellom, står i mektig kontrast til dei steile fjella (særleg Kråkmotind) ikring. Det er også denne delen av nedbørsfeltet som gjev best høve til friluftsliv/rekreasjon. Det vere seg rasting, telting, bading, fiske, jakt, bærplukking og fotturar. Det går bilveg inn til Sjettevatn. Enkelte hytter ved Femte- og Sjettevatn. Denne delen av vassdraget er utgangspunkt for turar fjella austover. I Fjerdevatn er det høve til fiske og bading. Kråkmo Camping ligg i sørenden av vatnet. I områda vestover er det høve til fotturar, bærplukking og jakt. E6 går langs Fjerdevatn. Rekvatn kraftstasjon ligg ved Fjerdevatn. Bruk av området i dag Fjerdevatn er eindel bruka som badevatn - enkelte sandstrender. Det er også fiskevatn (aure, røye). Heile daldraget innover er mykje bruka. Det går veg til Sjettevatn; mykje nytte både av turistar og bygdefolk. Bruksområdet omfattar biltur med rasting, fiske (aure), bærplukking, jakt (elg og småvilt) og turar til fots og på ski. Dette gjeld både korte og lengre turar. Dette daldraget med fjella ikring, er av dei mest nytta fri1ufts- og rekreasjonsområda i kommunen.

19 2-4 Konklusjon og vurdering Den indre delen av vassdraget er eit av dei viktigas te frilufts-/rekreasjonsområda i kommunen. Det gjeld særleg områda søraust for E6. Denne delen har og dei største landskapsmessige verdiane (vatna m/e1vane i mellom, Kråkmotinden, U d al) Kommunen har enke1t~ andre viktige fri1uft~område, særleg i tilknytning til tettstedane Innhavet og Ulvsvåg. Vegen inn til Sjettevatn frå E6 gjer at området blir mykje bruka både av turistar og bygdefolk. Bruken er allsidig, knytt både til vatna/elva, skogen, myrane og fjella ikring. Sjølve Fjerdevatn har nok eit mindre verdiregister og bruksområde. Det ligg ein campingplass ved vatnet som er mykje bruka. Turistane brukar vatnet eindel til bading (sandstrender). Det er høve til.fiske. Vesterfjella er eindel nytta til turar, jakt 'og bærplukking. Det finst eit forslag 6m vern av området Sagvatna - Markvatnet som landskapsvernområde, utifrå "vakkert og allsiøig landskapsbilde, gammel furuskog, vårland og delvis kalvingsland og rein, turområde". I forslaget til fylkesplan er Sjette-/Sjuendevatn kalla "større friluftsområde av nasjonal inter~sse". Områdeklassifisering for heile øvre Sagvassdalen: Stor verdi for friluftsliv og rekreasjon. 2.3 Vilt og jakt. (Kartvedlegg 4) ~ forekommer som fast stamme. Gaupe og rødrev er vanlig. Hare forekommer. Fjellrype og )irype forekommer i deler. I lisidene er det storfugl og orrfugl. de høyere1igg~nde

20 2-5 Det foreligger ikke sikre opplysninger om rovfuglp.r! ugler, vannfugl eller ornitologi gerrerelt. Biotcpsammensetningen tilsier imidlertid at artsutvalget er som normalt for regionen. Representativitet Området inneholder mange av regionen's vanl ige arter, men er sterkt preget av tidligere inngrep. Referanseverdi Jfr. representativitet. Produksjonsverdi Hovedinntrykket er at området er lavproduktivt. Jfr. representativitet. Bruksverdi Bruken av området kan øke noe med skjøtsel og tilrettelegging, 2.4 Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5) Fiskebestanden i Fjerdevatn består av røye og ørret. Røyebestande~ er tett og fisken er småfallen. Ørretbestanden er tynn, men av og til taes det ørret av fin størrelse bg kvalitet. Hoffmannselv~ er bratt og steinete og for det meste dårlig egnet som fiskebiotop. Det er likevel noen gode gyte- og oppvekstområder like etter utløpet fra Fjerdevatn. Det er liten fangstaktivitet i Fjerdevatn. Grunneierne driver noe garnfiske. Representativitet Vassdraget ligger i naturskjønne omgivelser og er typisk for Hamarøyregionen, omgitt av furu- og bjørkeskog og høye, tildels nakne fjell', Om~ådet er sterkt berørt av menneskelig aktivitet. Referanseverdi Området har en viss referanseverdi da det her er foretatt utfiskingsforsøk. Dette har gitt opplysninger om fiskeribiologiske forhold i vatnet.

21 2-6 Produksjonsverdi Avkastnin~ av røye i Fjerdevatn er vurdert til A være ca. 10 kg pr. ha og år ved intensivt fiske. Dette er imidlertid en ønskelig avkastning ved utfisking og ligger over det som årlig kan produseres. Produksjonen kan bli større ved kultivering. Bruksverdi Lokalbefolkningen driver noe garnfiske i Fjerdevatn, men aktiviteten er lav grunnet dårlig kvalitet på røya. Fjerdevatn er svært lett tilgjengelig og kultivering kan gjøre vatnet mer attraktivt. Samlet vurdering Området omkring Fjerdevatn/Hofmannselva har middels verdi angående representativitet; referanse-, produksjons- og bruksverdi. 2.5 Vannforsyning. I området er det ingen vannforsyningsinteresser. 2.6 Vern mot forurensning. I området er det noen få mindre gardsbruk i drift og en svært spredt bosetting. Vassdraget har dermed liten bruksverdi som resipient. 2.7 Kulturminnevern. (Kartvedlegg 8) Det er muligheter for å finne steinalderboplasser i området. Ved botnen av Sagfjorden ligger en særlig fin veideristning som sannsynligvis kan dat~res til denne perioden. Det er også ~jent fangstgroper i området. Området er begrenset, med relativt liten kulturminnebestand fra nyere tid hovedsaklig knyttet til de to gårdene Hofmannselva og Kråkmo. Våningshuset og låven i skjelterverk som er bygd oppå fjøset er verdifulle kulturminner på førstnevnte gård. I elva fra Fjerdevatnet er det rester etter ei sag,her skal det tidligere også ha vært enda ei sag og ei mølle.

22 2-7 Området ligqer innenfor 36 Mørkvatn reinbeitedistrikt og det er muligheter for å finne samiske k~lturm'j nner her. Omr~det,har en begrenset kultu~minnebestand av lokal kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og p~dagogisk verd i. 2.8 Jord- og skogbruk. (Kartvedl~gg 9) Skogbruk på vestsiden av Fjerdevatn og Sandnesvatn vokser det blanding av lauvskog og furuskog på dels lav bonitet, dels middels bonitet. På østsiden er det for det meste ren lauvskog på middels bonitet. Noen steder kan boniteten også være god. Bortetter liene på østsiden står det også en del granplantefelter. Det hogges en del ved og tømmer i området. Blant annet har Salten Skogforvaltning ~n del '"Sjølhoggere" i virksomhet hvert år på vestsiden av Fjerdevatn og Sandnesvatn. Isen på Sandnesvatn og søndre del av Fjerdevatn blir i denne forbindelse nyttet som isvei ved transport av virket. på nordre halvdel av Fjerdevatn e~ isen for usikker til ~lik bruk p.g.a. den tidligere Rekvatnutbyggingen. JonMI)fruk Innmarksarealer med hovedsaklig gras har vi ved Kråkmo. øst for Hofmannselvas utløp i Sandnesvatn, Sandnes, mellom Sandnes og Strinda, Strinda, Stri ndneset og Kjerkfjell. Ved Kråkmo er det to bruk, det ene med et areal på ca. 60 daa innmark og det andr'e med ca. 4 daa innmark. Det er kun det største bruket som er i drift. Ved dette bruket er det saudrift. øst for Hofmannselvas utløp i Sandnesvatn ligger et nedlagt bruk med innmark på ca. 10 daa. Ved Sandnes var det opprinnelig 4 bruk i drift med et samlet innmarksareal på ca. 80 daa. Av disse brukene er kun ett i drift nå. Dette bruket har litt

23 2-8 sauhold. Noe av det øvrige arealet høstes. Mellom Sandnes og Strinda har det tidligere vært drevet litt jordbruk på ca. 10 daa. Denne driften er nedlagt nå. Ved Strinda har det før vært 4 bruk i drift med et samlet innmarksareal på ca. 60 daa. Disse brukene er ikke i drift nå, men noe av arealet høstes. Ved Strinda er det dessuten en god del dyrkingsareal. På Strindneset er det et bebodd bruk med ca. 10 daa innmark og med en del dyrkbar mark. Bruket~ innmark beites av sau. Ved Kjerkfjell har det opprinnelig vært 3 gårdsbruk med tilsammen ca. 50 daa innmark. I tillegg er det her en del dyrkbar mark. Det går ikke bilvei fram til disse gårdsbrukene og ingen av dem er i drift. Innmarka nyttes ikke til jordbruk. 2.9 Reindrift. (Kartvedlegg 9) Reguleringsområdet ligger i reinbeitedistrikt 36 Mørkvatn som brukes sammen med distrikt 37 Hamarøy. Reindriften foregår i to adskilte grupper nord og vest i Hamarøy distrikt om vinteren, mens gruppene er samlet sør i Hamarøy og i Mørkvatn ellers i året. Hamarøy/Mørkvatn har seks driftsenheter og ca rein. Områdene omkring Fjerdevatn hører til distriktets høstbeiter, men av og til blir det også benyttet om våren. Nord og sør for vannet går det flytte- og trekkleier Flom- og erosjonssikring. Etter utbygging av Fjerdevatn vil Hofmannselva bli tørrlagt st~re deler av året. Til NVE, Forbygningsavdelingen, har det ikke vært henvendelser om flomog erosjonsskader i denne elva. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til næringsinteressene i området.

24 Transport. (Kartvedlegg 9) Det har i tidligere tider vært fløtet b!d~ tømmer og favneved i Hofmannselva og videre nedover vassdraget til fjorden, men nå som E-6 er bygd, kan det neppe være behov for slik fløting i fremtiden. Isen på Fjerdevatnet og Sandnesvatnet er noe brukt til transport av trevirk~.

25 ~ASSKRAFTPROSJEKTEN~ 3.1 UTBYGGINGSPLANER I 725 SAGE LV VASSDRAGET Områdene som blir berørt av utbyggingsplanen ligger i Hamarøy kommune i Nordland fylke. Det naturlige.nedbørfeltet for vassdraget er 246 km2. Midlere vassføring ved utløp i sjøen er 12,4 m3/s. I ti11egg er øvre deler. av Muskelva overført til vassdraget.. Nedbørfeltet som er overført er 39 km2 med midlere vassføring 2,2 m3/s. Midlere vassføring blir da 14,6 m3/s. Det er tre eksisterende kraftverk i vassdraget. Sagfossen kraftverk utnytter fallet fra Rotvatn til sjøen. Rekvatn kraftverk har inntak i Rekvatn og utløp i Fjerdevatn. Slunkajavrre kraftverk har inntak i Slunkajavrre og utløp i Rekvatn. Det er mulighet for å bygge nok et kraftverk som kan utnytte fallet mellom Fjerdevatn (72 mohj og Sandnesvatn (45 moh). I rapporten er ett alternativ vurdert. J.l KRAFTVERKSPROSJEKTENE Bilag VU-skjema. Bilag Oversiktskart. Bilag Kart. 3. l Fjerdevatn kraftverk..hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 3, 9 ~1W 16,8 GVJh 35,0 mill kr. Fjerdevatn kraftverk har inntak i Fjerdevatn og utløp i Sandnesvatn. r1agasinene til kraftverket blir Goigoijavrre, Slunkajavrre, ~ekvatn og Fjerdevatn. Goigijavrre, Slunkajavrre og R~kvatn er regulert ved tidligere utbygginger, mens Fjerdevatn blir regulert i forbindelse med utbyggingen av Fjerdevatn kraftverk. Denne regulering skjer ved l m senkning. Kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen. Vassvegen blir dels ligg ~nde i fjell, dels i nedgravde rør. Det må sprenges 500 m tunnel og legges 300 m rør.det kreves m med vegbygging. Et. midlere bruttofall på 25,9 m utnyttes.

26 ØCEGAARC & GRØN ER HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG Vassmerker Vassmerke 729 Kobbvatn er benyttet i produksjonsberegning foretatt av EFI. (EFI-rapport EFI-lR NR 2482). Vassmerke 1439 lømmernesset er grunnlag for det isohydatkart som er benyttet. Dette vassmerket ligger i Sagelvvassdraget. Vassmerket er påvirket av tidligere reguleringer Magas in. Reguleringen av Fjerdevatn skjer kun ved senkning. Hevning. av vannstanden er uaktuell, fordi Rekvatn kraftverk med Pe1tonturbiner har utløp i vatnet. I tabellen nedenunder er satt opp magasinene for kraftverket. Grunnlaget for magasinvolumet er p1animetrering av nåværende vannstand på 1 : kart. 1 I r ør reg u I en ng Etter regu len nr IMagasin Area I I Nv ARV ILRV Volum ml l1.m3} 1 km2 moh moh Imoh demn. Isenk. I sum 1 I I I IGoigijavrre * ) 543, , Slunkajavrre * ) 531, , Rekvatn * ) 583, , Fjerdevatn 2, ISam1et magasinvo um * ) Eksisterende regulering.

27 Fjerdevatn.. Reguleringen av vatnet skjer kun ved senkning. For å få en klart definert HRV bygges det. en dam. Dammen blir ca 40 m lang med største høyde l m. Dammen bygges like opp~trøms brua over Hofmannselva. I hele damfotens lengde er det fjell av god kvalitet. Da~volumet anslås til 50m3. Det er ikke opptatt damprofil på stedet. Senkning av vannstanden gjøres ved at tunnel inntaket legges 5-6 m.under LRV. Strandsona rundt magasinet er preget av sand og grus. Stranderosjonen vil trolig bli ubetydelig fordi vatnet bare reguleres l m. Ved elveinnløpet til vatnet er det et delta. I perioder med god vassføring og vannstanden på LRV, kan deltaet eroderes. Plastring avelvesengen vil kunne redusere dette problemet Nedbørfelt - Avløp.. Arealene er planimetrert på nye 1:50000 kart. Det spesifikke avløpet er bestemt ut fra isohydatkart utarbeidet i 1979 av NVE. I linntaks- I ISpesi- I Midlere IFeltets IAreal Ifiktlkote I avl øe. I, 'avløp, Iml". I Imoh Ikm2 Il/s.km2 Im3/s Im3/år I I I I I I IGoigijavrre , i ~,o 1 62, l ISlunkajavrre , l ,2 1 67,8 1 I IRekvatn ,0 I 48 l,9 1 59, IFjerdevatn 1 70 I 66 I 48 3,2 1 99, I I I I ISum Fjerdevatn ,9 1 9, ,8 1,,,, 1 Restfelt IFjerdevatn, 1 0,3 I 42. 0, Ol, 0,4,,, I 1

28 ØDEGAARD & GI'lCNER as Vassføring etter utbygging. B~lag 3.4. Profil av Sagelvvassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. Utbyggingen av Fjerdevatn kraftverk medfører at Hofmannselv vil være tørrlagt i store deler av året. Resten av vassdraget blir lite påvirket av utbyggingen. Flomsituasjonen i vassdraget vil ikke bli endret i noen grad av den planlagte utbyggingen. 3.3 VASSVEGER Overføringer. Ingen overføringer er planlagt Dri ft sv as sveger. I I IInn- IOt- ILeng- I "fverr- IFall- IFra - til I Type Il øp 11 øp Ide I snitt Itap I I kote I :,ote 1m 1m/100m I I I I I I I IFjerdevatn - Iråspr. I I I I I I kraftstasjon Itunnel I 66 I 60 I 500 I 18 m2 I 0,04 I I I I I I I IFjerdevatn - I I I I I I kraftstasjon 12 rør I 60 I 47 I 300 I I 0,4 I I I I I I I Øvre deler av vassvegen legges i tunnel. Lukehuset bygges sammen med inntaket i Fjerdevatn. I nedre deler av vassvegen er det trolig stor løsmasseoverdekning. På det partiet ledes vannet i nedgravde rør frem til kra"ftstasjonen. Falltapet er utregnet ved en vassføring på 70% av Q.max.

29 Fallh0ydcr. T--~~~-~~~~- ~~ ~~~~-~.--. ~~~~-~IFJ(~'rcTe~~~1 I Ivatn I I. Ikroverk I I-~-~~- --- c ~~ --~'.~-~~~~.~~~~--~-1~-~' --~- -~-T IOvervann, max/min. kt. I J2/71 I I I I lundervann, max/min. kt I 45,6 I I I I IBruttofall. middel m I 2S,9 I I I I I N(0tl"ofa 11, mi dele I In I 24,!; I I ~_~_.. ~_~~~~~~~ ~_~. ~~~_~l~ -_---_~~.. J Nettofi:1.l1ct e.l' ben~~inet ved ("ni-urbilwassfør-ing på 70% av Qomax.

30 ØOEGAAI=10 & GI=1IZ1NEI=I as l KRAFTSTASJONEN. Teknisk beskrivelse av Fjerdevatn kraftverk. Kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen på vestsiden av Hofmannselvas utløp i Sandnesvatnet. Det installeres en Francis-turbin med slukeevne 18 m3/s og ytelse 3,9 MW ved midlere fall. I perioder når tilsiget er lite og Rekvatn kraftverk står, må Fjerdevatn kraftverk skvalpekjøre for å holde en tilfredsstillende virkningsgrad i aggregatet. Ved den valgte installasjonen blir brukstiden for verket 4300 timer t1anøvreri ng. Fjerdevatn kraftverk tilpasses kjøringen av de andre verkene dragel vass Beregningsmåte for produksjonen. Magasinprosenten for kraftverket er 57%. Fordelingen av energiproduksjonen på sommer- og v1nterkraft avhenger av hvordan magasinene utnyttes og av vintertilsiget. Uten å kjøre for dristig, skulle det være mulig å utnytte noe over 60% av årsavløpet i vinterperioden. Flomtapet er ved ti nytte varighetskufve for vassmerke 1439 Tømmernesset i fe tet til Fjerdevatn. Fra Goigijavrre. Slunkajavrre og Rekvatn negl i sjeres fl omtapet. Hvis Rekvatn kraftverk ikke kjøres i perioder med flom, vilflomtapet til Hofmannselv bli under 1%. Kjøres kraftverket med full last samtidig som det er flom, vil vanntapet bli 7% i Fjerdevatn kraftverk. Som et middel regnes flomtapet til 3% av årlig middeltilsig.

31 ØOEGAARO & GI'IØNEI'I as Data for kraftverket (uten restriksjoner): 1.0 TILLØPSDATA Fjerdevatn kraftverk Nedbørfelt Midlere tilløp, inkl. flomtap ved inntakene Magasin km2 mill.rn3/gwh mill.m3/% 179,9 288,8/17,3 164/ STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde Midlere energiekvivalent Installasjon ved midlere fallhøyde Maks. slukeevne ved midlere fallhøyde Brukstid m kwh/rn3 MW m3/s timer 25,9 0,06 3, PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon Midlere sommerproduksjon Midlere produksjon GWh/år GWh/år GWh/år 10, 1 6,7 16,8 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostn.nivå ) Utbyggingskostnad Kostnadsklasse Byggetid mill. kr kr/kwh ca år 35 2,08 III l 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. Økt produksjon kwh/m3 GWh/år O, l

32 ØOEGAAI=IO & GI=II2lNEI=I as ANLEGGSVEGER. TIPPER. MASSETAK. ANLEGGSKRAFT. SAMBAND Anleggsveger. Bilag 3.3., I 'Iopprustn./ I Strekn; ng I Lengde Nybygg; ng, I I 'E6 (ved Falkelv trafostsjon) - ',900 m ',opprustn. 'utløpet av Fjerdevatn I I I lutløpet av Fjerdevatn - ',800 m ',NYbygging 'kraftstasjonen 1 ~ ~I ~I ~ Brua over Hofmannselva må forsterkes. Masser til vegbyggingen tas av stedlige forekomster. Øvrige transportanlegg Ingen Tipper - Massetak. Bilag 3.30 Teoretisk utsprengt volum fjell er ca m3. Sprengningsmassene kan benyttes til vegbygging i området. Betongtilslag og masser til vegbygging tas fra lokale grus/sand forekomster. Massetakene blir beskjedne Anleggskraft - Samband. Anleggskraftlinje må bygges fra Falkelv trafostasjon. Linjen blir 1,5 km lang. Telefon knyttes til det lokale telenettet.

33 ØOEGAAI'lO & Gl'leJNEI=! as 3.6 KOMPENSERENDE TILTAK Terskler. Ingen terskler foreslås bygget. Plastring avelveseng kan være aktuelt Landskapspleie. Tipper og massetak planeres og eventuelt tilsås når anleggsarbeidene er avs l uttel Terrenget over de nedgravde rørene planeres og tilsås Restriksjoner. Det er ikke forutsatt slipping av minstevassføring Hofmannselva. 3.7 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNvTTIN~ Innpassing i produksjonssystemet. Kraftverket tilpasses kjøringen av de andre verkene samkjører med Nord-Salten Kraftlags system. vassdraget og Linjetilknytting. Bilag 3.3. Kraftverket knyttes til nettet ved Falkelv transformatorstasjon som ligger 1,5 km fra den planlagte kraftstasjonen.

34 ØOEGAAI=iO & GRØNEF=! as KOSTNADER Kostnadene referer seg til prisnivå 1. kvartal Prisstigning etter denne dato kommer i tillegg. Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbefaler. Kostnadene gjelder for kraft levert ved kraftstasjonsvegg Fjerdevatn kraftverk. mi 1l.kr. L Reguleringsanlegg Overføringsanlegg 3. Dr; ftsvassveger 7,3 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 3,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektrotekn. 12,9 6. Transportanlegg - Anleggskraft l.3 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 0,5 9. Uforutsett 2,0 10. Investeringsavgift 2,8 11.Planlegging - Administrasjon 2,0 12.Erstatninger (ervervelse) l,o 13.Finansieringsutgifter 1,2 Sum utbyggingskostnad. 35,0 Kostnadsklasse Ill, 2.08 kr/kwh. Beregnet etter midlet"e årlig produksjon. /bk Sept ED.

35 BILAG , agfossen ~~~-~~~l~--.. ('~t::'~ fi"rd~tn 2 '\, 16 o~ /' ~~~ ~l~ ~_-~~ 164,, 2DS,B I F~~~3, l-~_ - () ~J~ 16 [ ' =~~~~o~-'~~~ I' ~.~~~. \i! \. 02 Ferdevatn

36 (./"-=-' '! ( \ 102.0/ I /164,3 J \"i",-_ ~ HELLEMOFJORDEN '_'\.A...,....J ~ '-""",;."", L ~ ) \" \ I (39%'.1 ~ \ l.--/ ~c. TEGNFORKLARING. ~ -.../"'\ -- o l :1!;:, 4 SkM. : ( "\ /.1 \. 19.1/ 1'7,lJ f../'"."'..i,i /.--."-..,.,.--,/ &'J' ~" Tidl. reg. vatn,~ Regul ert vatn <21222>- Uregulert vatn..,.""'''''......, O Tunne l/rørg ate Kr"aftstasjon ~_==- Grense for nedslagsfelt SAMLET PLAN FOR GJtlNIERENDE VASSKRAFT 72S SAGELVA NORDLAND OVERSIKT Målestokk: 1:50,000 Kartvedl. nr I Dato: sept I Utbyggi n95- T egn. : planer ---_._-~~~-~~-=-~~--~----~~.--- -~~~~~"-~,_.. ~-~ Kartbl.2130 I, 2130 Il, 2230 IV " ~, _

37 , I ;.', I \.' ' ",i I.- GNFOHI<UIII J HG; I' --~- -- -=--'--~-=-=~ =-----~-.. i! c::jr..j[::'icjl~-jc J I', il \',!. :' i', I, ~ i'\! ~ d () /\:\n i i :'1, i i i ) : ' ii,l:. _ j: ',Cl iil.in,, 'I!., /I,:!) J I'U\NU\!J '( n[!luuj~in(j -----~['~~~ V~'(i~-"~-~Y'~;~o;~~:_ I UtbY9~Ji n9s~ _.~-,_ ~I i Ji il I1 Cc i' L

38 TEGNFORKLARING Eks; st. veg ===== Anleggsveg = E [ Kraftlinje ={===t= Planlagt kraftlinje Tipp SM-1lET PlJI.N FOR GJENVÆRENDE VASSI<RAFT 725 SAGELVA NORDLAND Målestokk: 1: Kartvedl. nr 3.3 VEGER OG KRAFTLINJEn Dato: sept Utbyggings- ~ planer Tegn. : Kartbl I

39 l",1 I, l. " L_ f \ ~ "IJ I I l' 'I I }.i l, I L I 1- -~ J I I 'I I '! i I I, 11\ ni" I' " I, 1 ~";' II i!'; I i l! I l, li Il I i'l',', :,li.' I I' li,j' i'. il I1 " i ~ I Il! il " 11" i II 1 i I \ I I I, i /

40 4-1 VIRKNINGER ~V UTBYGGING. I Virkninger for naturmiljøet. -4" ~~~Q~! ~'~~l~~~~~~~~~~~'! (Kartvedlegg 3.2.2, 3.3) r!l.. Fjerdevatn vil bli regulert med l m senkning og det t-~. vil dermed ikke bli neddemt areal.. K~aftstasjon.(daganlegg), rørgate (300 m, dels.{". nedgravd), anleggsveg (800 m, nyan legg) og tipper ~9000 m3 sprengstein) vil kreve noe a~eal. Anlegget ansees so~ lite areal krevende. En må vent~ at det kan bli noe lavere vintertemperatur og kanskje noe høyere sommertemperatur i området like ved Hofmannselv. Videre kan det ventes noe mer frostrøyk i området omkring utslippet fra Fjerdevatn kraftverk i Sandnesvatn. Etter bygging av Fjerdevatn kraftverk vil drifts-. vannet gå i tunnel istedenfor i åpent elveleie. Dette gjør at vannet ikke blir ~vkjølt om vinteren, og får noe høyere temperatur ved u~~ø~ i Sandn~~-,vatn. Om sommeren kan driftsvannet fra Fjerdevatn få noe lavere temperatur enn under nåværende forhold. Fra utløpet av Sandnesvatn og videre nedover vassdraget ventes ingen merkbare temper~turendringer. Ved utløpet fra Fjerdevatn kraftstasjon i Sandnesvatn kan det ventes noe større råk enn ved utløpet fra Hofmannselva under de nåværende forhold. Isforholdene på Sandnesvatn for øvrig kan bli noe dårligere et stykke utover fra råka. men på innsjøen for øvrig kan det ventes omtrent de samme isforhold som før. På Fjerdevatn vil regulering på 1 m kunne gi

41 4-2 noe sprekker langs land, hvis.det blir korttid~regulering. Blir det jamn nedtapping ventes ingen merkbare endringer. 4.1 Naturvern.(Kartvedlegg 2) Verdiendring av vassdraget Konfliktområder Vassdraget sett under ett er allerede sterkt utnyttet for kraftproduksjon ved tre eksisterende kraftverk. Den planlagte utbygginga skal utnytte fallet på 26 m me 110m Fjerdevatnet og Sandnesvatnet. Fjerdevatnet tenkes regulert med 1 m senkning; Elvestrekningen på 700~800 mme110m Fjerdevatnet og Sandnesvatnet vil bli tørrlagt i store deler av året og Fjerdevatnet vil få ei reguleringssone. Den ne dre del av vassdraget vil i liten grad bli påvirket av denne utbygginga. Strandso~a rundt Fjerdevatnet består hovedsakelig av grus og sand. En viss erosjon kan således oppstå. Ved at vatnet bare reguleres 1 m vil dette trolig ik ke bli et stort problem. Deltaet I sørenden av vatnet kan lettere erode res spesielt i perioder når vannstanden er låg og det er god vannføring i elva. Den verdifulle kantvegetasjonen langs Hofmannselva kan eventuelt ta skade av tørrlegginga dersom omgivelsene Ikke fører nok sigevatn ned mot elveleiet. Positive effekter Ingen. Ko.penserende tiltak I n gen 4.2 Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) Verdiendring 1 m senking av Fjerdevatn vil i nedsenka tilstand ha estetiske konsekvens ar og eventuell erosjon i strandsonen vil kunne ha innverknad på sandstrender og badeliv.

42 4-3 Hofmannselv1 vil bli tørrlagt i store delar av året. vil h.a este Kraftstasjon i dagen ved Sandn~svatn tiske konsekvensar. Det vil bli konsekvensar for fisket, særleg aurebestanden vil bli ramma. Ein 40 m lang dam like oppstrøms brua over Hofmannselva vil og ha estetiske konsekvensar. Konfliktområde Konsekvensane for fisket vil gjera Fjerdevatn og Hofmannselva til konfliktområde. Positive effekt ar Ingen. Kompen~asjonstiltak Truleg ingen aktuelle kompensasjonstiltak. Konfliktvurdering Det vil bli ei viss verdiendring med omsyn til fiske (og bading). Dessutan vil reguleringa få eindel estetiske konsekvensar - reguleringssone, tørrlagt elv, kraftstasjon i dagen og dam i utløpet av Fjerdevatn. Desse fysiske endringane vil bli lett synlege då E6 går langs vatnet. På midten av 70-talet vart det ~ ~ ~+~yggingsavdelinga hjå fylkesmannen hevda at området Sagvatna - Markvatnet burde vernast som landskapsvernområde. Vestre del av Fjerdevatn var inkludert i des se planane, men andre delar av området er nok viktigare for å gje området verneverdi. kons~ Regulering vil medføre middels store negativ~ kvensar for friluftsliv og rekreasjon Vi lt ~akt~ (Kartved legg 4) Særlig berørte områder En senking av Fjerdevatn og tørrlegging av Hofmannselva antas ikke å redusere områdets verdi vesentlig. Imidlertid er elgens trekkvei på østsiden av

43 4-4 Fjerdevatn delvis sperret av rørgate fra Rekvatn-.reguleringen. Elgen tvinges dermed til å passere over isen på Fjerdevatn vinterstid, eller over Hofmannselv sommerstid. P.g.a. Rekvatn-reguleringen er isen på Fjerdevatn stedvis usikker. Områ~et ve~ Hofmannselv er derfor særlig vikti~ som trekkvei for ejgen. Kompensasjrinstiltak De største skadevirkninger kan kompenseres ved at anlegget utformes slik atelgtrekket over Hofmannselv ikke hindres. Verdiendring for omr3det En senking av Fjerdevatn vil ikke innbære noen vesentlig verdiendring for området. 4.4 Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5) Konfliktomr3der og positive effekter av utbygging Reguleringsforslaget med 1 m senking av vannstanden fører til at deler av littoralsonen, særlig i de grunne partiene ved inn- og utløpselva blir tørrlagt i perioder av året. Arealet for produksjon av. bunndyr blir mindre og næringstilgangen for fisk, og da særlig ørret, blir redusert. Ved demming av Hofmannselv går gyteområdene øverst denne tapt. Ørretbestanden i Fjerdevatn får dermed dårligere reproduksjonsforhold. Hofmannselva blir tørrlagt og et eventuelt fiske totalskadd. ørret i Sandnesvatnet (vatnet nedenfor Fjerdevatn) vil miste en del gyte- og oppvekstområder i Hofmannselvas innløp her. Verdiendring for omr3det Ettersom reguleringen er relativt beskjeden og området fra før mye berørt av menneskelig påvirkning, vil ikke representativitet og referanseverdi i særlig grad bli mindre. Produksjonsverdien, særlig for ørret, vil bli redusert. Dette vil føre til lavere brukiverdi. Konfliktgraden med utøving av fiske i Fjerdevatn er stor, ettersom en allerede tynn ørretbestand får

44 4-5 forholdene ytterligere forverret etter eventuell utby g gin g. I il o fm ann se l v a er det l i t en kon f li k t r., ed denne interessen. Størsteparten er en ti!r1ig produksjonselv for fisk. 4.5 Vannforsyning. Reguleringen er uten betydning for vannforsynings- interesser. 4.6 Vern mot forurensning. Den konflikten som måtte oppstå vil relatere seg ti1 diffuse avløp fra gardsdriften,men,disse.vi l ikke utgjøre noe forurensningsproblem av bety~ning. 4~7 Kulturminnevern~ Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er følgende områder befart: området langs elva mellom Fjerdevatn og Sandnesvatnet, området for kraftstasjonsanlegg. Konfliktområder GArden Hofmannselva kan bli berørt av anleggsvirksomhet. Kulturlandskap vil bli forringet rundt Fjerdevatn ved tørrlegging av ~lva' herfra. Kulturminner av samisk og norsk opphav kan forekomme i området og bli berørt. Verdiendring Reduksjon av pedagogisk og opplevelsesmessig verdi. Behov for videre undersøkelse Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 Jord- og skogbruk. (Kartvedlegg 9) Siden utbyggingen vil medføre tørrlegging av Hofmannselva, sa vil denne elven ga tapt som "sjølgjerde" for husdyr. Slik situasjonen er nå for brukene ved Kjerkfjell, vil dette ikke bety noe negativt for jordbruk.

45 4-6 Senkingen" av Fjerdevatn 1 meter, vil neppe medføre dårligere isvei for skogbruket. Derimot kan isveien på Sandnesvatn bli betydelig dårligere som følge av ut~lipp fra kraftstasjon ved Hofmannselvas utløp. Det må antas at isen isørøst~e h"alvdel av vit"net vil bli farlig å kjøre på og dermed helt ubrukbar. Også den vestre halvdelen kan komme til å f~ for dårlig is. En slik eliminering av eksisterende" isveier vil for skogbruket bety lengre terrengtransport av skogsvirke og dermed større driftskostnader. En måte 1 erstatte dette, er å bygge skogsbilvei fra Falkelvområdet og langs vestog sørsiden av Sandnesvatn. Veien bør ikke bygges fra Strindneset siden det lia vest for Sørbukta stadig går store snøras. Konklusjonen må bli at dette utbyggingsprosjekt~t vil skade jordbruket forholdsvis lite. Skogbruket derimot kan få en klar ulempe ved dårligere isveier. Dette kan kraftutbyggerne kompensere med bygging av skogsbilvei. 4.9 Reindrift. (Kartvedlegg 9) Den beskjedne reguleringen av Fjerdevatn vil. ~eppe få betydning for reindrifa. Dersom rørgatennord for vannet blir gravd ned og tildekket/tilsådd, vil utbyggingen heller ikke påvirke flytte- og trekkmønsteret i området ut over selve anleggstiden. Anleggsveien vil legge beslag på litt beite, og den kan også komme til å virke noe forstyrrende pl reinens beite- og trekk vaner i området. Uro og forstyrrelser under selve anleggsp~rioden kan medføre noe ulemper for reindrifta. Anleggsvirksomheten må derfor planlegges i samråd med de berørte reindriftsutøverne. Utbygginge~ vil neppe redusere områdets verdi for reindrifta i nevneverdig grad.

46 4-7 4,10 Flom- og ei~osjol1ssikringo Strandsonen rundt magasinet er preget av sand og grus. Stranderosjonen vil trolig bli ubetydelig fordi vatnet bare reguleres l m. Ved elveinnløpet til vatnet er det et delta. I perioder med god vannføring og vannstanden på LRV, kan deltaet eroderes. Plastring avelvesengen vil kunne redusere dette problemet Transport. (Kartvedlegg 9) Bortsett fra tømmer/vedtransport over is, er det ingen transportinteresser i vassdraget. Tidligere er vassdraget nyttet til fløting helt fra Sjuendevat~ net.

47 ?1 T'1'l l e1ninn; nr>t. "'li \l,')'~p.rrtr'?~-.:e:::l ;'=I t ~n p.tt::cr f r-,1-:';p'''1 rl "" v ll... 0,.,."'i rl ";<'"!r' pr hr> l:p,f't et...,,..,rl 11si.~(1;p.r"et. Hov8r!sa1( l in; ~~:riv()r ~f?r8n;ninf!;s u si ~ ( ~ {~rlv:~te n se~ r..., A~t. f(\'-:tu" at tig s;"!...,rtl!l"1~rnr ~,"ls~. ";0 ro"'~o l ~ "lom r!'1~np.", ut~<1np;soun'ct.f"or berp.~~:i. n.-;~!'1e Bnr!re~ :"'8.'1; over ticl p:i e:1 '.i.te forutsi3bar f"litø.!)el:",tr ~jel r1er f.e1-::s. forllolrl. o!'l'1\~rin~ arheirsmar'-::t::!rl O,~ forho ~ ri r)~'.(r>in~ L,:nrnmun~ 1. (1o~<0!10Il'\i o.~ :{r.1.:f' tv e rl~bes'{rtnj,'1~. I senp.!"e v u rrlp,r{"'!.~er RV '(on'(!"ete ut 'y~.t~.i.n,,;s~-=, ' -::~"!.rter vil en rip.r~or l(unnb komm~ rr~~ ti.l. resul~ater so~ n vv i \( ~r frq 1e RO~ her ~r ~jen~ttt. I~vor.:.tor u!'j.i' ( 1(er '1 ~t8n ~r l..,:~n. v~n51{e~.icr, :'\n<;1;s. Fn 1..,tc.r'!3.t t,q,llp.ne i '10 V0.d s":'l!( pr RV.r'i.l-:ti,O; ~tr")rrr?j...'3p..~orren 0~ n.er.,'h-l r;ir ri.mp.liq; S:1Mmp.n 1. t fl; '1 t n n;srr: rll!1 n 11..0: nl"'o~. i r.>.1( t. '?n R tm~ l1.0!'l. An~;'~!'l0 8 nqta o:n befol'-.:n-i..ng, sy"3.~p. ls etttl1o;,!1p.nrll tn~ 00; v:o~!i1 U l1'rt J ~ko n(yrli.i. 1Jth~.Tt;q;i.nq;~koM':!\'mr-m 09; t j 1.o;~~n:=;l'!'1rle!"eq;i(m, vises ~~t til!~ap. 1.? SarJful'ln OR; Ramf'u n~sutvi. kl. in.~. S"J's,"le l.s ett in~ ver! s'nlegget Bygget.i ri for' ;=mlep;g;"!t ~r :'!.:ttrt.t.; vær-:! 1 "lr. Be,ovet for Clr-bBirlsk!"Ftft vi.l utp;jøre C!]. U5.irsvcrk r;jen1orn l)ela PA!"1orl~n, ~~ri nne vrriasjnn fr~ ~r til ~r. Forrle1in~ p~ AI~ ')8j 'l~oner'~jn na'" fra~~~r ::t v t3l)allen.,. T~bell 1. F0rdelin~ AV arbe i.~sope!"qsjo n~"" p~ ~rs ve""~c, faser i 3nle~~s ~e rio0~ n f)~ p... f)o;nos~ fol" r~.;b n'1o"z:ni tts.'3v.~,c;~ l. sett.in.~ over ~re t _.. _ _._ ~ --- Antall -1r~verk ;'l.rn. O 3!.' An 1. ~ Y' D..'l.rn r /l'?!l... O '(!'nfte.\;., r'~r~-?tcr T'!1.v 'ru n f! p. 1.r~ r> VA,o;C ", br'3.'(v:eloi.r 'Tl. " r, A~t? ll ;r:::pfcr1-.: r:j:~'1nomsn. SVSS0J.3~ttin~ o'/p.r - ll"'et? 3 J~ f) 1'I,~1'1..0.:;~::;;1... h0 i..rl.er~ 3'> 3'0 Il a o r) ~r~~ ' {0U~rgOnaJ.~u Il Il O O o o PIJ!11{ ~.i0nær~r * 6 ro o O o o _ '0 o o o o I fi~llr~~ ~r vi~t '')vo~~?n rtn '~n!(~lt8 qr~a irl soobr~~inn~r '-.:~n pqsseq j,n n i. ;~n'-; ~~~r'>~ri.orlen..q le!1r;,-i~ q.;:i!y\'ll8n r(lg~ pro~n o se ro!", O:.j'0n norrlnn ttt~ ~y~3~ls0~ t ~n~~n over ~r~t. For de f J.8ste 0,~r~5joner vil ~0t. '1;'~I'r ~uli~ ;-1 '1o l r~~.i~ '/n q' ~l:.t'.ri..t~t :;ir"!n>'lom "1.e\~ "irp.t. ~.,10.;n;.:-;~r\1~..i..,p r'~ OrT.. hr'~'{ '{ C!per.. ".;n'1p.ll A!1l.c;,,.,:r;!. yl1. i. 3t()~... o;r::l r!!;tt.~':"':'jr)("~rra f'8.:~lr :;pt ':1rha;rl...,,\-:r:-tf't. For r.n'{~l t..-: "IV di.~?~ k~l~ero;or'j,er', c;:::w l j:; tunn81..~rb~i.rlr~r>~, ':.,\'1 d(>t v~~r0 'f~n:~ ' ( r.l ;.,., s'(:\r~f"! q()'( "olk!,,!';'\ (~r':":)r'iy)r~ lo:<'1j.t.

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.

)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter. )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag. > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Samfunnsdelen til kommuneplan for Lødingen kommune, 2014-2026: Følgende utfordringer er sentrale i arbeidet med Levende lokalsamfunn Beredskap/sikkerhet - infrastruktur

Detaljer

(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva

(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKTER pa 754 Tenneselva 01 Tennesvatn 11 Krokvatn MOSKENES0Y 755 Trolldalselva 01 Avatn ISBN-82-7243-629-9 FORORD. Denne

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ... )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGDER FYLKE BYKLE I(OMMUNE VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3 i"oiwl1.a:. Denne va~~dl1.a~~l1.app0l1.zen el1. uzal1.oeidez

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG (1984-PROSJEKTER) VASS DRAGS RAPPORT FOR 71 9 LOMMERELV 0 1 STORVATN ISBN 82-7 243-6 19-1

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG (1984-PROSJEKTER) VASS DRAGS RAPPORT FOR 71 9 LOMMERELV 0 1 STORVATN ISBN 82-7 243-6 19-1 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORD LAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASS DRAGS RAPPORT FOR 71 9 LOMMERELV 0 1 STORVATN ISBN 82-7 243-6 19-1 FORORDs Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Planarbeidet

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

Drammen, 2!.I() 1986.

Drammen, 2!.I() 1986. FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i st. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Tore Hårvik, TrønderEnergi Kraft AS VTFs regionmøte Midt, 11.sept 2008 Tore Hårvik Studie 2003-2008 Bygg & Miljøteknikk (Masterstudie NTNU) Vann &

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør TYPE PLAN KOMMUNEDELPLAN Tekniske tegninger E6 Gardermoen-Biri Parsell Moelv - Biri Ringsaker og Gjøvik kommuner Tegningshefte. Nytt alternativ sør Region øst Hamar kontorsted Dato: 19.desember 14 A 3

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUSTøAGDERFYLKE VALLE KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT 021.FSO 11524 HALLANDSFOSS DESEMBER 1990 ISBN 82~7243~780-5 2 forord~ Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Planarbeidet

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Nord-Trøndelag fylke. j o 1 2 3km '\-0",- ø R ækarvo tn. 579 Namsen. Rækarvatn

Nord-Trøndelag fylke. j o 1 2 3km '\-0,- ø R ækarvo tn. 579 Namsen. Rækarvatn Nord-Trøndelag fylke ~ j o 1 2 3km, I,, '\-0",- "t ø R ækarvo tn / I N 579 Namsen Rækarvatn t )amlezt plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGDER FYLKE EVJE OG HORNNES KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGDER FYLKE EVJE OG HORNNES KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGDER FYLKE EVJE OG HORNNES KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT DASVA TN lls OTRA 73 DASVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-281-1 FOlLOILd: Denne va~~dllay~llappollten ell utalloeldet ~om del

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.04.2011 23951/2011 2011/2416 S11 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/41 Planutvalget 10.05.2011 Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø

Detaljer

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091Majorstua, 0301 Oslo Epost: nve@nve.no Oslo, 31.05 2015 Deres ref.: 201502327-4 Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Mona og Oddvar Henninge Skaraåsvegen 900 3550 Gol 11.11.2013 Utval for natur og næring 3550 Gol Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Søknaden gjelder fradeling

Detaljer

Avdeling Nordland Dato 31.01.10

Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Steigen kommune 8283 LEINESFJORD SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE MAINSTREAM NORWAY AS SIN SØKNAD OM ETABLERING AV SETTEFISKEANLEGG I FORSAN, STEIGEN KOMMUNE. MAINSTREAM NORWAY søker

Detaljer

SAMLET PL~N SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT

SAMLET PL~N SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT SAMLET PL~N FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: 499/ USMA - GARDAA HØSTEN 1986 SBN 82-7243-646-9 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet-plan-arbeidet

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

0677t GR/åv 594 KONGSMOELVA. Ol SKOGAFOSSEN. HØYLANDET KOMIvlUNE APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0

0677t GR/åv 594 KONGSMOELVA. Ol SKOGAFOSSEN. HØYLANDET KOMIvlUNE APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0 0677t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 594 KONGSMOELVA Ol SKOGAFOSSEN HØYLANDET KOMIvlUNE APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

VASSDRAGSRAPPORT FOR 713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L

VASSDRAGSRAPPORT FOR 713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L SAMLET PLAN FOR VASS OR AG NORDLAND FYL KE VASSDRAGSRAPPORT FOR 713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L MAI 1964 - I SBN B2-7 24J - 456- J FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Planarbeidet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

)amlezt plan. 432 Rauma. Oppland fylke. Møre og Romsdal fylke ... "'0.'" (" '.l" o-o"'." ~ /' "1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~<::- ~..

)amlezt plan. 432 Rauma. Oppland fylke. Møre og Romsdal fylke ... '0.' ( '.l o-o'. ~ /' 1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~<::- ~.. )amlezt plan forvassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Lesja kommune Møre og Romsdal fylke Rauma kommune (" '.l" o-o"'." ~ /' "1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~... "'0.'" 07 A SØVRI KRAFTVERK,

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer