ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 33/15 t.o.m. nr. 50/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 13. april 2015 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 33/15 Spørretimen PS 34/15 Arbeidet med kommunereformen - status. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 35/15 Midlertidig botilbud for bostedsløse. Saksordfører: Gard Firing/ Kai Solberg PS 36/15 Revidering av lokale retningslinjer ved tildeling av offentlig tilskudd ikkekommunale barnehager. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven/ Birgitte Nyblin-Austgulen PS 37/15 Retningslinjer - forskuttering av spillemidler og rentefritt lån til bygging av idrettsanlegg. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 38/15 Godtgjøringssatser for støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag. Saksordfører: Elisabeth Uggen PS 39/15 Forvaltningsrevisjon - rapport fra prosjekt innen økonomisk sosialhjelp. Saksordfører: Agnor Brenne PS 40/15 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker Saksordfører: Bijan Gharahkhani PS 41/15 Høring om endringer i alkoholloven - varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger m.v. Saksordfører: Helge Christoffer Aaby PS 42/15 Gbnr. 85/1. Søknad om fritak fra personlig boplikt på Varlo. Saksordfører: Rolf H. Andersen PS 43/15 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gbnr 177/2 og 177/32, Vestbyveien 125, Skotselv. Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 44/15 Kontrollutvalgets årsrapport for Saksordfører: Agnor Brenne PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 Veinavn i forbindelse med reguleringsplan for Roaskogen fase II. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Nye veinavn for Harakollen boligområde. Saksordfører: Freddy Berg Øvre Eikers representant i konfliktrådets oppnevningsutvalg. Saksordfører: Siv Iren Hansen Søknad om skjenkebevilling for Perrongen Bar og Spiseri (J&S Service AS) org.nr: , Vestfossen. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Unntatt off offl 13 fvl 13 Delegerte saker X PS 50/15 RS 23/15 Referatsaker Avtale om helhetlig pasientforløp mellom Øvre Eiker kommune og Vestre Viken HF Utbyggingsavtale Støperigata RS 24/15 RS 25/15 Husbankens prioriteringer i 2015 RS 26/15 Møteprotokoll fra kontrollutvalget RS 27/15 Møteprotokoll fra kontrollutvalget RS 28/15 Avbrutt anbudskonkurranse for ny SFO i Ormåsen RS 29/15 Buskerudregionens incestsenter (BRIS) avholdt årsmøte 2014 RS 30/15 Oversendelse av rapport- Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning RS 31/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter RS 32/15 Status byggeprosjektet nye Eikertun pr RS 33/15 RS 34/15 Drøfting av saker i henhold til Hovedavtalen Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Øvre Eiker

3 kommune RS 35/15 Vestregionen. Referat fra møte i styringsgruppa RS 36/15 Referat fra møte i areal- transport og miljøutvalget RS 37/15 Høring - tolking i offentlig sektor - NOU 2014:8 RS 38/15 B-sak: Videre framdrift Kommuneplan for Øvre Eiker RS 39/15 B-sak: Revisjon av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet RS 40/15 Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen) RS 41/15 Vedtak i klagesak - forlengelse av terrasse, gbnr 30/11 snr 2 RS 42/15 Gjennomførte tilsyn i private og kommunale barnehager etter barnehagelovens 16 i perioden mars 2014 til mars 2015 RS 43/15 Rapport - bruk av landbruksfondet i 2014 RS 44/15 Årsrapport og regnskap Motorhistorisk senter RS 45/15 Oversendelse av endret utslippstillatelse RS 46/15 Innkalling til årsmøte og styrets årsberetning - Drammen og omlands fiskeadministrasjon (DOFA) RS 47/15 Forbilde Kunst Omkring i Ring - forslag om omprioritering av midler fra næringsfond for Saksordfører: Helge Chr Aaby RS 48/15 Felleskontroll av serveringssteder, lørdag 7. mars 2015 RS 49/15 Oversendelse av årsmelding Pasient og brukerombudet i Buskerud RS 50/15 Svar på spørsmål om forhold rundt avtaler om bidrag til vannledning i Ringveien og Villaveien RS 51/15 Spørsmål til spørretimen om forhold rundt avtaler om bidrag til vannledning i Ringveien og Villaveien RS 52/15 Møteprotokoll Kontrollutvalget RS 53/15 Årsberetning og regnskap for Foreningen Norden Øvre Eiker RS 54/15 Tilbakemelding på forslag om sammenslåing og samlokalisering - tingrettene RS 55/15 Felles ledelse ved Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett PS 51/15 Tilleggsbevilgning Ormåsen SFO. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas

4 PS33/15Spçrretimen

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: 140 Arbeidet med kommunereformen - status. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/15 Partsammensatt-utvalg /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det legges fram sak for å gi en oppdatert status for arbeidet med kommunereformen lokalt. Stortinget har bestemt at alle kommuner skal gjøre en utredning om kommunestruktur. Kommunestyret skal behandle en sak om dette innen sommeren Regjeringen har opplyst at den varslede stortingsmeldingen om oppgaver vil bli lagt fram før påske, og at den skal behandles i Stortinget før sommeren. Denne behandlingen vil trolig gi viktige avklaringer for det videre arbeidet. Skjønnsmidler fra fylkesmannen Fylkesmannen i Buskerud har 7 mill. kr. i skjønnsmidler til fordeling til kommunene i Det er lagt opp til 3 tildelingsrunder. Øvre Eiker kommune søkte om og ble tildelt kr til egne tiltak for å gi informasjon og bidra til diskusjon om reformen i denne første søknadsrunden, jf vedlegg. Det er avtalt at det i søknadsrunden pr 1. mai skal søkes til fellesprosjekt i Drammensregionens 5- kommunesamarbeid, jf neste punkt. Samarbeid om utredning i Drammensområdet I sak 52/14 vedtok formannskapet at Øvre Eiker kommune skulle melde interesse for å delta i et felles utredningsarbeid som Drammen kommune har tatt initiativ til. Kommunene Drammen, Lier, Svelvik og Øvre Eiker har samarbeidet om felles anskaffelse ekstern utredningsbistand til arbeidet med kommunereformen. Nedre Eiker kommune har seinere bedt om å få delta i samarbeidet. Selskapet PWC, i samarbeid med AsplanViak, fikk oppdraget. Det er planlagt at det skal gjennomføres et felles utredningsarbeid for de samarbeidende kommunene. Dette arbeidet er nå under oppstart, men har foreløpig ikke kommet så langt at vi kan si noe endelig om omfang og kostander. Det er sendt og anbefalt en felles søknad om regionale utviklingsmidler fra Buskerud fylkeskommune på til sammen kr. Det er grunn til å tro at denne søknaden vil bli innvilget. 1

6 Det er også lagt opp til at de samarbeidende kommunene skal søke fylkesmannen om skjønnsmidler i søknadsrunden pr Blant de tiltakene som er bestemt, er en felles ledersamling for de samarbeidende kommunene på Fredfoss Anskaffelsen er også innrettet slik at den enkelte kommune kan benytte selskapene for egne utredningsoppdrag, dersom det er ønskelig. Initiativ - andre kommuner Det er ikke tatt nye formelle initiativ overfor eller fra kommuner i Midt-fylket. Kongsberg kommune har publisert utredning og saksframlegg for behandling i formannskapet Rådmannen lagt fram til drøfting tre hovedalternativer. - Nullalternativet: Kongsberg som i dag - Dalalternativet: Sammenslåing med tilstøtende kommuner i Numedal. - Byalternativer: Ulike alternativer med sammenslåing med Øvre Eiker og/eller Notodden. Tanker om videre arbeid Rådmannen legger opp til å videreføre arbeidet med utredning i egen regi. Samarbeidet med kommunene i Drammensområdet vil gi økt kunnskap om ulike samarbeidsløsninger i dette området. Utredningen vil også fylle kunnskapen om 0 alternativet, videreføring av Øvre Eiker som egen kommune. Rådmannen har lagt opp til at utredningsarbeidet i hovedsak skal gjennomføres med egne krefter og innenfor vedtatt budsjett. Samarbeidet i Drammensområdet vil trolig likevel kreve en kommunal bevilgning som det ikke er dekning for i vedtatt budsjett. Det bes derfor om en fullmakt til å benytte inntil kr fra disposisjonsfond Stedsutvikling til arbeidet med utredning av kommunereformen. Kommunestyret vil få sak til behandling straks rammene for dette samarbeidsprosjektet er klarlagt. Rådmannen tar sikte på å legge fram et tilleggsnotat med oppdatert informasjon til kommunestyrets møte 22. april. Vedlegg 1 Fordeling av skjønnsmidler til kommunereformen gangs fordeling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Partssammensatt utvalgs innstilling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Utredningsarbeidet om kommunereformen videreføres som foreslått. 2. Det gis fullmakt til å benytte inntil kr av disposisjonsfond vedtatt Stedsutvikling. Begrunnelse Øvre Eiker kommune skal gjennomføre en utredning som gir grunnlag for å vurdere framtidig kommunestruktur og som gir innbyggerne grunnlag for å gi råd om hvilke valg kommunestyret skal gjøre. 2

7 Behandling i Partssammensatt-utvalg Rådmannen fremmet forslag til tilføyelse i begrunnelsen. Midlene som benyttes er avsatt til fond og påvirker dermed ikke øvrig innsats i stedsutviklingsarbeidet Avstemming: Rådmannens anbefaling med tillegg ble enstemmig tiltrådt som innstilling for formannskapet. Vedtak i Partssammensatt-utvalg Utredningsarbeidet om kommunereformen videreføres som foreslått. 4. Det gis fullmakt til å benytte inntil kr av disposisjonsfond vedtatt Stedsutvikling. Begrunnelse Øvre Eiker kommune skal gjennomføre en utredning som gir grunnlag for å vurdere framtidig kommunestruktur og som gir innbyggerne grunnlag for å gi råd om hvilke valg kommunestyret skal gjøre. Midlene som benyttes er avsatt til fond og påvirker dermed ikke øvrig innsats i stedsutviklingsarbeidet. Rådmannens anbefaling 5. Utredningsarbeidet om kommunereformen videreføres som foreslått. 6. Det gis fullmakt til å benytte inntil kr av disposisjonsfond vedtatt Stedsutvikling. Begrunnelse Øvre Eiker kommune skal gjennomføre en utredning som gir grunnlag for å vurdere framtidig kommunestruktur og som gir innbyggerne grunnlag for å gi råd om hvilke valg kommunestyret skal gjøre. 3

8 Vår dato: Vår referanse: 2014/4828 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunene i Buskerud Innvalgstelefon: Fordeling av skjønnsmidler til kommunereformen gangs fordeling Vi viser til vårt brev av 17. desember 2014 der vi informerte om at 7 millioner kroner av fylkesmannens skjønnsramme for 2015 var avsatt til arbeidet med kommunereformen. Til søknadsfristen mottok vi søknader for i alt 1,92 millioner kroner fra følgende kommuner: Drammen kommune kr Kongsberg kommune kr Øvre Eiker kommune kr Lier kommune kr Ovennevnte kommuner har søkt om midler til følgende tiltak: Drammen: Ungdomsrådet i Drammen utarbeider film som grunnlag for debatt om kommunereformen blant ungdom i Drammen kr Visuell presentasjon av kommunereformen for involvering av innbyggere, lag, foreninger m.fl. kr Utvikle informasjonsmateriell om kommunereformen til bruk i skolene kr Kongsberg: Gjennomføring av innbyggermøte kr Øvre Eiker: Møterunde med by- og grendeutvalg - kr Ungdom i reformprosessen elevrådene gjennomfører aktiviteter ved skoler for å få en diskusjon blant elevene om kommunereformen debatthefte tilpasset ungdom og medier som ungdom bruker - kr Involvering av kommunens ansatte o Møter med de ansatte i de ulike tjenestene o Lederutviklingsprogram dagsprogram om kommunereformen o Skoleringsdag for alle ansatte med tema kommunereform Informasjonstiltak kr : o Publisering av material fra dialog og utredinger o Utarbeidelse av en «Arbeidsbok» til bruk i møter og elektronisk dialog Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

9 Side 2 av 2 Lier kommune: Lier kommune legger opp til arbeid med kommunereformen i 2015 med en kostnadsramme på 1,8 mill. kroner og søker kr av skjønnsmidler. Følgende tiltak skal gjennomføres i 2015: Nettsted og brosjyre Involvering av ungdom Innbyggerundersøkelse Lokalpolitisk medvirkning og forankring Medvirkning i kommunens egen organisasjon Medvirkning fra interessegrupper og representanter i lokalsamfunnet Fylkesmannen har funnet søknadene relevante og har tildelt midler til de ovennevnte kommunene. Midlene tildeles under følgende forutsetninger: Alt utarbeidet materiale skal gjøres tilgjengelig for fylkesmannen for videre distribusjon. Kommunene skal rapportere på tildelte midler. Fylkesmannen skal ha melding om tildelte midler som ikke benyttes til omsøkte formål. Kommuner som er innvilget midler kan ikke forvente å bli prioritert i neste runde, dersom flere gode søknader fra kommuner som ikke tidligere er tildelt midler. Ved tildeling av til sammen 1,92 millioner kroner ved 1. gangs fordeling, gjenstår 5,08 millioner kroner til fordeling og Med hilsen Helen Bjørnøy Fylkesmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Lisbet K. Smedaas Wølner

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: 613 Midlertidig botilbud for bostedsløse. Saksordfører: Gard Firing/ Kai Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 21/15 Formannskapet /15 Fagkomite 4: Omsorg /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27, hjemles kommunens plikt til å skaffe midlertidig bosted til dem som ikke klarer det selv. I Øvre Eiker er det p.t. ingen slike tilbud i egen regi, og det som benyttes er Hokksund camping, Langebru etc. I Boligsosial handlingsplan er et slikt tiltak prioritert som nr. 2. Tabellen under viser antall personer i midlertidig bolig pr. måned, og i snitt i 2013 og 2014: Jan Feb Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Gj. Sn , ,8 De fleste som har behov for midlertidig bolig er enslige. Øvre Eiker kommune har hittil ikke hatt egne og egnede boliger til dette formålet, og fordi det er ventelister til øvrige kommunale boliger, har NAV i stor grad måttet benytte innkvarteringsmuligheter på campingplass eller motell/hotell. Dette anses verken som et tilfredsstillende eller egnet tilbud. En stor del av brukerne som har behov for midlertidig bolig har betydelige tilleggsutfordringer som rusavhengighet og/eller psykisk sykdom. Det er derfor viktig at et slikt botilbudet har en bemanning som kan ivareta og bistå den enkelte. Dagens driftsituasjon er svært ressurskrevende, blant annet fordi det brukes mye tid på å få tak i utleiere som sier seg villige til å ta imot de aktuelle personene. NAV ser at utgiftene til midlertidig bolig har økt de siste årene fram til Kommunen har ventelister til ordinære kommunale boliger og dette har ført til at brukerne må bo lenger i midlertidig bolig enn tidligere. I 2013 brukte NAV ,- kr til midlertidig innkvartering, og ,- kr i Rådmannen mener det vil være fornuftig å vurdere å etablere akuttboliger i tilknytning til eksisterende bemannede bomiljøer, blant annet for delvis å kunne utnytte og supplere eksisterende bemanning. Et slikt tilbud med tilsyn vil kunne ivareta brukerne på en bedre måte enn i dag. Dette vil kunne hjelpe dem til å fungere bedre i hverdagen både med hensyn til boevne, helse og arbeid/tiltak. Risikoen for hærverk og uønsket atferd vil bli redusert. Det vurderes til at to boenheter vil kunne ivareta en del av behovet, og en vurdering av evnt. utvidelse kan tas etter at ordningen er utprøvd. Rådmannen har gjort noen sonderinger, og Kirkens sosialtjeneste har sagt seg villige til å 1

11 utvide samarbeidet som er etablert rundt bomiljøet i Haugveien. I tillegg til ovennevnte vil middagsservering to ganger i uka være en del av tjenesten. En løsning som skissert over vil sannsynligvis redusere kommunens kostnader noe. Det som er den usikre faktoren er hvorvidt det vil være et stabilt behov for boligene gjennom året, og hvilke boutgifter som vil komme i tillegg på de tidspunktene behovet er mer enn to enheter. Årlig husleiekostnad vil beløpe seg til kr , og det vil påløpe kostnader til vask på anslagsvis kr ,-. I tillegg vil det komme på en oppstartskostnad pr bruker på anslagsvis kr. Eiker Eiendomsutvikling vil være eier og byggherre, og har sagt seg positive til denne skisserte løsningen. Rådmannen ser at en etablering av et slikt tilbud i Haugveien vil øke kvaliteten på denne tjenesten, samtidig som den er enklere å administrere. Den planmessige delen av saken går parallelt i fagkomitê 1 i denne møterunden, og behandler arealmessige- og byutviklingsforhold. Betraktninger omkring mulige implikasjoner knyttet til belastninger i nærmiljøet gjøres rede for i plansaken. Rådmannen vurderer innretningen og innholdet på tjenesten som hensiktsmessig, og anbefaler å iverksette tiltaket. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Fagkomite 4: Omsorg Ole-Jørn Dokken (A) fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: 2. Sak 2014/ Dispensasjon fra krav om regulering gbnr. 77/191 - Haugveien i Hokksund gir ikke et ønskelig og verdig botilbud Øivind Granlund (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: 3. Forslag til permanent boløsning for midlertidig bostedsløse innarbeides i neste rullering av boligsosial handlingsplan. Avstemming: Rådmannens anbefaling til punkt 1 ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Rådmannens anbefaling til punkt 2 ble satt opp mot forslag til nytt punkt 2 fremmet av O.J. Dokken. Rådmannens anbefaling til punkt 2 ble tiltrådt som innstilling for kommunestyret med 6 stemmer. Forslag fremmet av O. J. Dokken fikk 3 stemmer. Forslag til nytt punkt 3 fremmet av Ø. Granlund ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg Det etableres to boenheter som midlertidig botilbud for bostedsløse i tilknytning til bomiljøet i Haugveien. 2 Punkt 1 betraktes kun som gyldig ved et positivt vedtak i dispensasjonssak, saksnr. 2014/12293 Dispensasjon fra krav om regulering gbnr. 77/191 Haugveien i Hokksund. 3 Forslag til permanent boløsning for midlertidig bostedsløse innarbeides i neste rullering av boligsosial handlingsplan. Begrunnelse Dagens løsning med bruk av ordinære overnattingssteder til formålet vurderes som ikke tilfredsstillende, og tung å administrere. Brukerne har ofte primære behov som krever tilsyn av fagpersonale, og en etablering av egne leiligheter vil legge til rette for at slike behov blir ivaretatt. 2

12 Behandling i Formannskapet Gard Firing (A) fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: 2. Sak 2014/ Dispensasjon fra krav om regulering gbnr. 77/191 - Haugveien i Hokksund gir ikke et ønskelig og verdig botilbud Avstemming: Det ble først stemt over rådmannens anbefaling til punkt 1. Dette ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyre. Rådmannens anbefaling til punkt 2 ble satt opp mot forslag til nytt punkt 2 fremmet av G. Firing. Rådmannens anbefaling til punkt 2 ble tiltrådt som innstilling for kommunestyret med 8 stemmer. Forslag fremmet av G. Firing fikk 3 stemmer. Vedtak i Formannskapet Det etableres to boenheter som midlertidig botilbud for bostedsløse i tilknytning til bomiljøet i Haugveien. 5 Punkt 1 betraktes kun som gyldig ved et positivt vedtak i dispensasjonssak, saksnr. 2014/12293 Dispensasjon fra krav om regulering gbnr. 77/191 Haugveien i Hokksund. Begrunnelse Dagens løsning med bruk av ordinære overnattingssteder til formålet vurderes som ikke tilfredsstillende, og tung å administrere. Brukerne har ofte primære behov som krever tilsyn av fagpersonale, og en etablering av egne leiligheter vil legge til rette for at slike behov blir ivaretatt. Rådmannens anbefaling 6 Det etableres to boenheter som midlertidig botilbud for bostedsløse i tilknytning til bomiljøet i Haugveien. 7 Punkt 1 betraktes kun som gyldig ved et positivt vedtak i dispensasjonssak, saksnr. 2014/12293 Dispensasjon fra krav om regulering gbnr. 77/191 Haugveien i Hokksund. Begrunnelse Dagens løsning med bruk av ordinære overnattingssteder til formålet vurderes som ikke tilfredsstillende, og tung å administrere. Brukerne har ofte primære behov som krever tilsyn av fagpersonale, og en etablering av egne leiligheter vil legge til rette for at slike behov blir ivaretatt. 3

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: A10 Revidering av lokale retningslinjer ved tildeling av offentlig tilskudd ikke-kommunale barnehager. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven/ Birgitte Nyblin-Austgulen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 22/15 Formannskapet /15 Fagkomite 2: Oppvekst /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Lokale retningslinjer ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager fremmes for revidering med bakgrunn i 2 årsaker: 1. Fylkesmannen i Buskerud har gjennomført tilsyn med Øvre Eiker kommune som barnehagemyndighet og funnet avvik i vårt arbeid med likeverdig økonomisk behandling Følgende pålegg er gitt: a. Øvre Eiker kommune må påse at forslag til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og påse at ikke-kommunale barnehager blir underrettet om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader før 1.februar i budsjettåret, jf. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd 4 tredje ledd. Kommunen skal herunder sikre at den opplyser om foreløpige tilskuddssatser i forbindelse med årsbudsjettet og at de ikke-kommunake barnehagene underrettes om de fastsatte tilskuddssatsene for driftskostnader før 1.februar i budsjettåret. b. Øvre Eiker kommune må påse at det settes rimelige og relevante vilkår for kommunale tilskudd, jf. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd 9. Kommunen må herunder sikre at vedtak om tildeling av offentlige tilskudd kun inneholder rimelige og relevante vilkår. 2. Nytt regelverk for beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunen skal fra 2015 fatte vedtak om tilskudd basert på nytt regelverk (regnskapsmodellen). Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddssatsen. Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015 som begge publiseres i nasjonalbudsjettet i oktober Etter at tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2015 i de ikke-kommunale barnehagene. 1

14 Frem til og med 2014 har tilskuddet blitt beregnet med utgangspunkt i kommunens budsjett. Nytt regelverk gir mulighet til å beregne tilskuddssatsen tidligere enn før, noe som gir en økt forutsigbarhet for både kommunen og eiere i ikke-kommunale barnehager. Vedlagte retningslinjer er justert i henhold til nytt regelverk for beregning av tilskudd. Vedrørende fylkesmannens tilsyn med Øvre Eiker kommune og lukking av avvikene, så er punktet om vilkår fjernet. Vilkåret i forrige retningslinjer som er fjernet lød slik: Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn... Som det fremgår av fylkesmannens rapport, er dette et lovkrav etter barnehageloven 12, som alle barnehager skal følge, uavhengig av vedtak om tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling. Ved å fjerne nevnte punkt i lokale retningslinjer for Øvre Eiker er dette avviket lukket. Det andre punktet omhandlet kommunens plikt til å opplyse om foreløpige satser og fastsatte satser innen gitte frister. Øvre Eiker kommune har ikke oppfylt sin plikt på dette området. Det har ikke blitt opplyst om foreløpige satser når budsjettet er lagt ut til alminnelig ettersyn og fastsatte satser er informert om ca 2 uker for sent. Nytt regelverk vedr beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager legger nye føringer for når tilskuddssatser skal gjøres kjent. Øvre Eiker kommune vil sørge for at nytt regelverk vedr offentliggjøring av satser følges slik det er beskrevet i lokale retningslinjer. Ordningen med foreløpige satser faller bort i og med at satsene skal beregnes med bakgrunn i regnskap. Vedlegg 1 Lokale retningslinjer for Øvre Eiker- likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2 Tilsyn med Øvre Eiker kommune - tilsynsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Fagkomite 2: Oppvekst Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 2: Oppvekst Reviderte lokale forskrifter for Øvre Eiker om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtas. Begrunnelse Reviderte lokale forskrifter er justert med bakgrunn i nytt regelverk for beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager og i fylkesmannens tilsyn med Øvre Eiker kommune som barnehagemyndighet. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. 2

15 Vedtak i Formannskapet Reviderte lokale forskrifter for Øvre Eiker om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtas. Begrunnelse Reviderte lokale forskrifter er justert med bakgrunn i nytt regelverk for beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager og i fylkesmannens tilsyn med Øvre Eiker kommune som barnehagemyndighet. Rådmannens anbefaling Reviderte lokale forskrifter for Øvre Eiker om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtas. Begrunnelse Reviderte lokale forskrifter er justert med bakgrunn i nytt regelverk for beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager og i fylkesmannens tilsyn med Øvre Eiker kommune som barnehagemyndighet. 3

16 Lokale retningslinjer for Øvre Eiker kommune Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Innledning - formål Intensjonene bak retningslinjene er å legge til rette for en god kvalitet på det ikke-kommunale barnehagetilbudet gjennom forutsigbare driftsbetingelser. Likeledes er det et ønske om at antallet ikkekommunale barnehageplasser skal bestå eller økes. Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker viser retningen gjennom dialog og samhandling, og Øvre Eiker kommune ønsker et tett samarbeid med ikkekommunale barnehager for å skape et best mulig barnehagetilbud for kommunens innbyggere. 1 Tilskudd til driftskostnader Det fastsettes fem satser for driftstilskudd hvert år: Ordinær barnehage: Familiebarnehage: Åpen barnehage Tilskudd for barn over tre år pr heltidsplass lokal sats Tilskudd for barn under tre år pr heltidsplass lokal sats Tilskudd for barn over tre år pr heltidsplass nasjonal sats Tilskudd for barn under tre år pr heltidsplass nasjonal sats En tilskuddsats pr heltidsplass nasjonal sats Følgende tilskudd tildeles særskilt utenom forskrift: - tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - tilskudd til minoritetsspråklige barn Forskrift om foreldrebetaling som blant annet regulerer søskenmoderasjon og refusjon for søskenmoderasjon behandles på utsiden av denne forskriften/retningslinjene. 2 Tilskudd til kapitalkostnader Den laveste satsen av lokal- og nasjonal velges. Ved høye kapitalkostnader kan det søkes om ekstra tilskudd til kapital. Ved slike søknader vil bygningsmessig standard og barnehagens totale økonomiske situasjon bli vurdert. 3 Endringer i barnegruppene og telletidspunkt Vedtaket for kommunalt tilskudd fattes på bakgrunn av årsmelding pr det foregående år. Ved store aktivitetsendringer, som for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, vil et nytt vedtak bli fattet uavhengig når på året endringer inntreffer. 4 Fastsetting av tilskuddssats Tilskuddssats til ikke-kommunale barnehager offentliggjøres for barnehagene innen 1.november. 5 Utbetaling av offentlig tilskudd I tråd med forskrift, utbetales offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddsvis hvert kvartal. Tilskudd utbetales den 10. i hver av følgende måneder (alternativt første virkedag etter den 10.): januar, april, juli og oktober. 6 Ikraftsetting De lokale retningslinjene for utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjøres gjeldende fra Rev. mars 2015

17 Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Øvre Eiker kommune

18 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Øvre Eiker kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Om den foreløpige tilsynsrapporten...feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Oppfyller kommunen kravet om opplysninger om foreløpige satser og fastsatte satser6 3.1 Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Utarbeider kommunen vedtak om tildeling til hver enkelt barnehage Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Har kommunen med informasjon om klageadgang i sine vedtak Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Setter kommunen bare rimelige og relevante vilkår knyttet til tildelingen Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Benytter kommunen rett praksis i egne lokale retningslinjer Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Utbetaler kommunen tilskudd til private barnehager som forutsatt i tildelingen Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Etterberegner kommunen tilskudd dersom kommunens budsjett viser mer- /mindrekostnader Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon...11

19 10. pålegg...11

20 Sammendrag Tema for tilsynet er kommunens ansvar som barnehagemyndighet vedrørende kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, jf. barnehageloven 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd Tilsynet er gjennomført ved dokumentgranskning (skriftlig tilsyn). Tilsynet ble varslet i brev av 9. april Dokumentasjon ble mottatt i fire e-poster den 27. mai I forbindelse med kontrollarbeidet ble det etterlyst ytterligere dokumentasjon, den ble mottatt 28. mai Foreløpig tilsynsrapport ble sendt ut , med svar frist 30. september Kommunen har ikke kommet med tilbakemeldinger innen fristen. Tilsynet baserer seg på dokumentasjon og svar i spørreskjema fra kommunen og svar i spørreskjema fra de ikke-kommunale barnehagene. Fylkesmannen har ikke mottatt svar på spørreskjemaet fra to av de ikke-kommunale barnehagene. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefrist i denne tilsynsrapport: 1. Pålegg: Øvre Eiker kommune må påse at forslag til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og påse at ikkekommunale barnehager blir underrettet om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader før 1. februar i budsjettåret, jf. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd 4 tredje ledd. Kommunen skal herunder sikre at a. Den opplyser om foreløpige tilskuddssatser i forbindelse med årsbudsjettet b. De ikke-kommunale barnehagene underrettes om de fastsatte tilskuddssatsene for driftskostnader før 1. februar i budsjettåret 2. Pålegg: Øvre Eiker kommune må påse at det settes rimelige og relevante vilkår for kommunalt tilskudd, jf. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd 9. Kommunen må herunder sikre at a. Vedtak om tildeling av offentlige tilskudd kun inneholder rimelige og relevante vilkår. Hvis forholdet ikke er rettet innen 30. april 2015 vil kommunen få pålegg om retting.

21 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 9. april 2014 til dags dato gjennomført tilsyn med Øvre Eiker kommunes ansvar som barnehagemyndighet om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd. Den foreløpige tilsynsrapporten er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Øvre Eiker kommune har frist til å rette det ulovlige forholdet innen 30. april Om tilsynet med Øvre Eiker kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 første ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Tema for tilsynet er kommunen som ansvarlig for tildeling av kommunalt driftstilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. barnehageloven 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilsynet har sett på de formelle kravene knyttet til ordningen. Kommunens beregninger av tilskuddets faktiske størrelse har ikke vært vurdert i tilsynet. Tilsynet har vært begrenset til tilskuddsåret Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Øvre Eiker kommune ble åpnet gjennom brev 9. april Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 2013A-1 Tjeneste 2011 regnskap 2013 pr A-2 Utdanningsforbundet 2013A-3 Myndighetsrolle 2013A-4 Tjeneste 2211 regnskap 2013 pr Avregning tilskudd private barnehager 2013 modell PBL-2 justert for matpenger og fond Dokumentasjon avregning telletidspunkt Dokumentasjon avregning telletidspunkt Tilskudd private barnehager med endring i tilskuddssats i prop Tilskudd private barnehager 2013 modell PBL - 9 Lokale retningslinjer for Øvre Eiker kommune rev. des.2011

22 Utbetalinger ikke-kommunale bhg Spørreskjema2 besvart fra private bhg Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Lille Lam familiebarnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Barneplaneten barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Rørensletta barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Smaatroll familiebarnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Jordbærkroken familiebarnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Go`ungen familiebarnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Hagebarn as avd. Knerten Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Trollstua barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Bingen barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Lyngstua barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Maurtua barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Røkeberg kultur- og naturbarnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Saron barnehage Offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager Møllefossen barnehage Offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager - perioden september-desember2013 Offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager perioden september-desember 2013 Ny beregning offentlig tilskudd 2014 og etterberegning 2013 Spørreskjema1 besvart fra barnehagemyndigheten VS OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2014 Definisjoner i foreløpig rapport: Et pålegg gis når det avdekkes et lovstridig forhold, dvs. en mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av barnehageloven, krav fastsatt i forskrift til barnehageloven og/eller i forvaltningsloven. Et pålegg innebærer at forholdet må utbedres i henhold til aktuelle lovbestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 10A. Med anbefaling menes råd fra Fylkesmannen som barnehagemyndigheten ikke er rettslig forpliktet til å følge, men som vil kunne styrke barnas rettssikkerhet og/eller kommunens ivaretakelse av området. 2.3 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlig forhold avdekket under tilsyn, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 30. april Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

23 3. Oppfyller kommunen kravet om opplysninger om foreløpige satser og fastsatte satser 3.1 Rettslig krav En av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er å tildele tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. I barnehageloven 14 går det fram at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen. ( ). I forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd 4 tredje ledd står det «Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikkekommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader.» I direktoratets kommentarer til paragrafen finner vi: «Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal underrette de ikke-kommunale barnehagene om de fastsatte tilskuddssatsene innen 1. februar» 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Kommunen skriver i sitt svarskjema til Fylkesmannen at «Forslag til satser er ikke sendt barnehagene», og at budsjettet til kommunen ble lagt ut til alminnelig ettersyn 1. november Kommunen svarer omfastsatte satser at dette ble informert i e-post til de ikkekommunale barnehagene 19. februar I sine spørreskjemaer har de ikkekommunale barnehagene svart at de har fått informasjon om fastsatte satser i e-post i begynnelsen av februar. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Forutsigbarhet i forhold til økonomiske rammer er viktig, og kanskje særlig i små foretak med lav kapitaltilgang. Barnehager er også i en særsituasjon siden det er begrenset hvilke andre inntektskilder de har til finansiering av driften. Lovens krav om fremlegging av foreløpige satser er viktig for å sikre at ikke-kommunale barnehagene har tid til å planlegge neste års drift. Også når det gjelder fastsatte satser for tilskuddsåret er loven klar på at disse skal være tilgjengelige for de ikke-kommunale barnehagene før 1. februar i tilskuddsåret. Kommunens informasjon om dette 19. februar vil dermed ikke være i tråd med kravet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Øvre Eiker kommune oppfyller ikke plikten til å opplyse om foreløpige satser, i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og fastsatte satser, innen 1. februar.

24 4. Utarbeider kommunen vedtak om tildeling til hver enkelt barnehage 4.1 Rettslig krav Kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det følger av kommentarene til 12 i forskrift om likeverdig behandling at «Alle vedtak fattet om den konkrete tildelingen av tilskudd innenfor forskriften til de ikke-kommunale barnehagene, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven». Forvaltningsloven 2, 1. ledd bokstav b definerer ett enkelt vedtak som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Det følger videre av 27 at: «Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.». 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Det fremkommer av kommunens innsendte dokumentasjon at alle ikke-kommunale barnehager har fått tilsendt vedtak om tildeling av tilskudd for Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Øvre Eiker kommune utarbeider vedtak om tildeling til hver enkelt barnehage. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 5. Har kommunen med informasjon om klageadgang i sine vedtak 5.1 Rettslig krav I forskrift om likeverdigbehandling 12 heter det: «Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen.» I forvaltningsloven 27, 3. ledd heter det at «I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage,». 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Det fremkommer av kommunens innsendte dokumentasjon at vedtakene fattet av Øvre Eiker kommune inneholder informasjon om klageadgang, klageinstans, klagefrist og hvordan klager eventuelt skal gå frem for å levere sin klage. 5.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Med bakgrunn i ovennevnte ser Fylkesmannen at Øvre Eiker kommune har med informasjon om klageadgang i sine vedtak. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 6. Setter kommunen bare rimelige og relevante vilkår knyttet til tildelingen 6.1 Rettslig krav 9 i forskrift om likeverdig behandling slås det fast at «Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd.». Dette er videre utdypet i kommentarene til paragrafen:

25 «Bestemmelsen omhandler kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Bestemmelsen er en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren. En grunnleggende forutsetning for å anvende vilkårslæren, er at vedtaket som treffes er et begunstigende vedtak som den private part ikke har krav på etter lov eller forskrift. Det er kun for de vedtakene hvor kommunen ikke er pliktig til å yte tilskuddet at vilkårslæren aktualiseres. Kommunen har etter barnehageloven 14 en plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Kommunen har kun adgang til å stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover det tilskuddet barnehagen har rett på etter forskriften. Vilkåret må ikke stride mot den plikten kommunen har til å finansiere den ikke-kommunale barne hagen. Disse vilkårene må være rimelige og relevante. Dersom kommunen setter vilkår, må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor den ikke-kommunale barnehagens inntekter. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge barnehagen plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Formålet med tilskuddet er å sørge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til å sikre barnehager med likeverdig kvalitet, jf. forskriften 1 første ledd. I tilfelle ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilkår, faller retten til det kommunale tilskuddet som vilkårene er knyttet til, bort.». 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Øvre Eiker kommune stiller i sine vedtak krav om at barnehagene følger kommunens samordnet opptak. Denne opplysningen kommer også frem i lokale retningslinjer punkt Fylkesmannens vurderinger Samordnet opptak er et krav etter barnehageloven 12. Her står det: «Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn.». Dette er således ett lovkrav som alle barnehager skal følge, uavhengig av vedtak om tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling. Kommunens rett til å kreve at en barnehage følger samordnet opptak er altså ikke ett vilkår som kan settes etter 9 i forskrift om likeverdig behandling, men er ett selvstendig rettskrav som skal følges uansett. Likevel reiser det spørsmålet om kommunen kan holde tilbake tilskudd til en barnehage som ikke følger regelen i barnehageloven 12. I henhold til lovens 16a (kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager) kan: «Kommunen holde tilbake tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter 14a eller i forskrift i medhold av 14a ikke er oppfylt». 14a i loven inneholder altså de uttømmende kravene som kommunen kan bruke for å redusere eller holde tilbake tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Kravet i 12 fremkommer ikke blant disse. Dermed kommer kommunen med et vilkår og sanksjoner sine vedtak som den ikke har anledning til å treffe.

26 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at Øvre Eiker kommunes vedtak ikke inneholder bare rimelige og relevante vilkår knyttet til tildelingen. 7. Benytter kommunen rett praksis i egne lokale retningslinjer 7.1 Rettslig krav Reglene om lokale retningslinjer finner vi i kommentarene til forskrift om likeverdig behandling 7. Her fremkommer det at kommunen: - kan bestemme hyppigheten på antall rapporteringer - om en viss økning eller reduksjon av barn (over eller under tre år) skal utløse endringer i tilskuddet Det fremkommer også av kommentarene at med hensyn til forutsigbarhet skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser Øvre Eiker kommune har vedtatt lokale retningslinjer. Det fremkommer ikke av det innsendte dokumentet når retningslinjene er vedtatt, men både kommunen og de ikkekommunale barnehagene har i svar på spørreskjema svart at disse trådde i kraft i november 2011 (revidert versjon). De lokaleretningslinjene angir ikke telletidspunkter utover det som ellers følger av forskriften. De lokale retningslinjene inneholder ikke krav til de ikke-kommunale barnehagene som ikke fremgår av forskrift om likeverdig behandling. 7.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at Øvre Eiker benytter rett praksis i egne lokale retningslinjer. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 8. Utbetaler kommunen tilskudd til private barnehager som forutsatt i tildelingen 8.1 Rettslig krav Barnehageloven 14, 3. ledd, sier at «Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd». Det følger videre av kommentarene til paragrafen at «Beregningen skal ta utgangspunkt i utbetalingen av kommunalt tilskudd året før». 8.2 Fylkesmannens undersøkelser Basert på kontoutskrift fra Øvre Eiker ser det ut til at kommunen utbetaler tilskudd til barnehagene som forutsatt i vedtaket per kvartal. 8.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at Øvre Eiker utbetaler tilskudd til private barnehager som forutsatt i tildelingen. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gå pålegg.

27 9. Etterberegner kommunen tilskudd dersom kommunens budsjett viser mer-/mindrekostnader 9.1 Rettslig krav Forskrift om likeverdig behandling 8, 2. og 3. ledd, inneholder regler om hvordan kommunale mer-/mindre utgifter påvirker likeverdig behandling. Her går det frem at om de kommunale budsjettene blir justert i løpet av året skal kommunen fatte nye vedtak om likeverdig behandling til ikke-kommunale barnehager (2. ledd). Dersom kommunens regnskap viser mer-/mindre utgifter i forhold til budsjett skal det også gjøres nye beregninger av likeverdig behandling. 9.2 Fylkesmannens undersøkelser Lokale retningslinjer i Øvre Eiker kommune slår i punkt 4 fast at ved en eventuell budsjettjustering skal tilskuddet endres. Vedtak innsendt av kommunen viser at kommunen gjør endringer i tilskuddene ved endringer i det kommunale budsjettet. 9.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon Ut fra ovennevnte finner Fylkesmannen at kommunen etterberegner tilskudd dersom kommunens budsjett viser mer-/mindre kostnader. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 10. pålegg Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne tilsynsrapport (30. april 2015): 1. Øvre Eiker kommune oppfyller ikke plikten til å opplyse om foreløpige satser, i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og fastsatte satser, innen 1. februar. 1.1.Øvre Eiker kommune må opplyse om foreløpige satser for likeverdig behandling ved fremlegging av årsbudsjettet for alminnelig ettersyn 1.2.Øvre Eiker kommune må informere om fastsatte satser for likeverdig behandling innen 1. februar 2. Øvre Eiker kommunes vedtak inneholder ikke bare rimelige og relevante vilkår knyttet til tildelingen. 2.1.Kommunens vedtak om tildeling etter forskrift om likeverdig behandling kan ikke inneholde krav om å følge samordnet opptak. Dette skal heller ikke fremgå av kommunens lokale retningslinjer. Ann Heidi Jebsen Fagkoordinator tilsyn Kjartan N. Stokke Seniorrådgiver

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Gry Nygård Fredriksen Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: D11 Retningslinjer - forskuttering av spillemidler og rentefritt lån til bygging av idrettsanlegg. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I Kommunestyret vedtok kommunestyret at det skulle utarbeides retningslinjer for å avklare forventninger og rammer til ordningen om forskuttering av spillemidler og rentefritt lån. Dette for at både potensielle lånesøkere og saksbehandlingen vil ha nytte av å ha tenkt gjennom fremtidige utfordringer og ha et rammeverk å jobbe innenfor. Rentefrie lån fra kommunen til idrettslag og foreninger ble første gang tilbudt i Den gang var det tenkt som et enkeltvedtak til 3 klubber som hadde investert mye og som fikk forholdsvis dyre lån i bankene. Senere er det innvilget rentefrie lån ved flere anledninger til investering i idrettsanlegg. Kommunen har per dags dato utlånt 16 mnok. Ordningen har vært en god hjelp for idretten og av avgjørende betydning for gjennomføring av enkelte prosjekter. Nedbetalingen av lånene går som avtalt. Tradisjonelt har det vært en underforstått arbeidsfordeling der kommunene har sørget for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, mens idretten har fylt anleggene med aktivitet. Dette forholdet har gradvis endret seg og idrettslag har i stadig større grad bygget og drevet anlegg selv. På grunn av det store etterslepet av spillemidler, i landsgjennomsnitt 2,8 år og i Øvre Eiker opptil 4 år, har idretten behov for en forutsigbar mellomfinansiering i påvente av spillemidler for å kunne bygge idrettsanlegg. Det foreslåes at kommunen oppretter et fond til dette formål med et beløp som ligger på nivå tilsvarende dagens utlånte beløp. Forskuttering av spillemidler og kommunalt rentefritt lån kan da tildeles så lenge det er penger tilgjengelig på fondet. Avdrag fra lån blir tilbakebetalt fondet og nye søknader kan innvilges. Andre inntekter i tråd med anleggets finansieringsplan, som gaver og sponsormidler, skal gå direkte til nedbetaling av rentefrie lån. Rådmann vil ved neste budsjett legge frem en vurdering i saken. Lånesøknaden skal først behandles i Idrettsrådet før den behandles politisk. Dersom det skulle bli større pågang enn fondet tilsier, vil Idrettsrådet prioritere søknadene. 1

29 Søker betaler faste avdrag av lånesum på rentefritt lån med maksimal nedbetalingstid på 10 år. Forskudd på spillemidler tilbakebetales direkte når mottatte spillemidler foreligger. Dersom sluttregnskap ikke blir godkjent kan spillemidlene ikke tildeles søker og låntaker må nedbetale hele lånebeløpet inklusiv forskutterte spillemidler i henhold til avtalen. Innvilget søknad forutsetter at byggesaksgangen blir ivaretatt og at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Saken er drøftet i Idrettsrådet og følgende utsagn er trukket ut av deres uttalelse rundt ordningen som følger vedlagt saken. Øvre Eiker Idrettsråd anmoder på det sterkeste, at ordningen med å gi rentefrie lån til bygging av idrettsanlegg i kommunen, må fortsette slik den har blitt praktisert de siste årene. Skal det likevel settes en grense, bør det vurderes en parameter knyttet til den reelle belastningen for kommunen, det vil si rentebelastningen over tid. Begrepet over tid vil i denne sammenheng bety en periode på for eksempel 5 år frem i tid. Da vil både rentenivå og det samlede utlån til en hver tid, komme til uttrykk. For ytterligere å sikre intensjonen med ordningen, kan regelverket eventuelt tydeliggjøres ved at dersom det kommer inn midler i tråd med prosjektets finansieringsplan, skal disse benyttes som nedbetaling på rentefrie lån. Vedlegg 1 Uttalelse fra Øvre Eiker Idrettsråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Formannskapet Birgitte Nyblin-Austgulen (H) fremmet følgende forslag på vegne av H og Frp: 1. Ordningen med å gi rentefrie lån til bygging av idrettsanlegg i kommunen fortsetter slik den har blitt praktisert de siste årene. 2. Lånesøknaden skal behandles i Idrettsrådet før den behandles politisk. 3. Søker betaler faste avdrag av lånesum på rentefritt lån med maksimal nedbetalingstid på 10 år. Forskudd på spillemidler tilbakebetales direkte når mottatte spillemidler foreligger. Dersom sluttregnskap ikke blir godkjent kan spillemidlene ikke tildeles søker og låntaker må nedbetale hele lånebeløpet inklusiv forskutterte spillemidler i henhold til avtalen. Begrunnelse: Ordningen er av stor betydning for idretten i Øvre Eiker og er en viktig bidragsyter for at idrettslag kan fortsette å bygge idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen. Avstemming: Forslag fremmet av B. Nyblin-Austgulen ble satt opp mot rådmannens anbefaling. Forslag fremmet av B. Nyblin-Austgulen ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Ordningen med å gi rentefrie lån til bygging av idrettsanlegg i kommunen fortsetter slik den har blitt praktisert de siste årene. 2. Lånesøknaden skal behandles i Idrettsrådet før den behandles politisk. 3. Søker betaler faste avdrag av lånesum på rentefritt lån med maksimal nedbetalingstid på 10 år. Forskudd på spillemidler tilbakebetales direkte når mottatte spillemidler foreligger. 2

30 Dersom sluttregnskap ikke blir godkjent kan spillemidlene ikke tildeles søker og låntaker må nedbetale hele lånebeløpet inklusiv forskutterte spillemidler i henhold til avtalen. Begrunnelse: Ordningen er av stor betydning for idretten i Øvre Eiker og er en viktig bidragsyter for at idrettslag kan fortsette å bygge idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen. Rådmannens anbefaling 1. Det foreslåes at kommunen oppretter et fond med et beløp som ligger på nivå tilsvarende dagens utlånte beløp. Forskuttering av spillemidler og kommunalt rentefritt lån kan da tildeles så lenge det er penger tilgjengelig på fondet. Dette tas opp til vurdering ved budsjettforhandling. 2. Lånesøknaden skal behandles i Idrettsrådet før den behandles politisk. Dersom det skulle bli større pågang enn fondet tilsier, vil Idrettsrådet prioritere søknadene. 3. Søker betaler faste avdrag av lånesum på rentefritt lån med maksimal nedbetalingstid på 10 år. Forskudd på spillemidler tilbakebetales direkte når mottatte spillemidler foreligger. Dersom sluttregnskap ikke blir godkjent kan spillemidlene ikke tildeles søker og låntaker må nedbetale hele lånebeløpet inklusiv forskutterte spillemidler i henhold til avtalen. Begrunnelse Ordningen er av stor betydning for idretten i Øvre Eiker og er en viktig bidragsyter for at idrettslag kan fortsette å bygge idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen. Retningslinjene vil avklare forventninger og rammer til ordningen om forskuttering av spillemidler og rentefritt lån. Både potensielle lånesøkere og saksbehandlingen vil ha nytte av og ha et rammeverk å jobbe innenfor. 3

31 Øvre Eiker Idrettsråd Finansiering knyttet til investering i idrettsanlegg Historisk sett har det vært en intensjon om at finansiering av idrettsanlegg skulle være: en tredjedel spillemidler en tredjedel kommunale midler en tredjedel fra idrettslagene Erfaringen fra de siste 20 årene, viser at de årlige bevilgningene fra kommunen, ikke utvikler seg i samme takt som anleggsutviklingen i kommunen. Dette skyldes både prisstigning og ikke minst at det blir bygd større og flere anlegg, enn det kommunen har basert sin tradisjonelle bevilgning på. Etter forslag fra Rådmann vedtok Øvre Eiker kommune i 2007, en ordning der idrettslag kunne søke om rentefrie lån til investering i idrettsanlegg. Dette har medført at i perioden har det blitt innvilget 8 lån, hvorav ett ikke ble akseptert av den aktuelle klubben. De 7 lånene som er akseptert, representerer en samlet verdi på ca. 25,5 mnok. Klubbene har så langt, overholdt sine forpliktelser med nedbetaling over 10 år. Den reelle økonomiske belastningen for Øvre Eiker kommune, gitt at det ikke er mangel på tilgjengelig lånekapital, er de løpende renteutgiftene. Nå er det ikke kjent hvilke betingelser som gjelder for kommunens låneportefølje, men gitt at lånerenten ligger nær 3 mnd NIBOR, vil gjennomsnittlig rentebelastning i perioden som har gått ligge på kr pr. år. For neste 10 års periode, gitt den låneporteføljen som det nå er gitt tilsagn til, vil årlig rentekostnad øke til kr pr. år, gitt et rentenivå på 5% fra Hva får en igjen for denne kostnaden (investeringsbeslutninger ): Idrettens samlede investeringer, godkjent prosjekter Andel spillemidler 45,2 mnok 16,6 mnok Som gjengitt ovenfor, kommunens tilsagn om rentefrie lån utgjør 25,5 mnok, men dette inkluderer forskuttering av spillemidler, mva-refusjon og i noen tilfeller andre bidrag som ikke er endelig tilgjengelige når investeringsbeslutningen blir tatt. Dette betyr i realiteten at det er mindre enn 10 mnok i denne investeringsperioden som avdras over 10 år. De øvrige midlene er en viktig mellomfinansiering for klubbene, i påvente av utbetaling av spillemidler, mva-refusjon og eventuelle andre bidrag. Idretten i Øvre Eiker har lange tradisjoner som anleggseiere til idrettsanlegg. Med idretten som byggherre blir det mobilisert dugnadsinnsats, både i form av arbeidskraft, men også betydelig støtte fra entreprenører/leverandører. Dette er bidrag som ikke er like lett å dra nytte av, dersom kommunen står som byggherre alene. Øvre Eiker Idrettsråd er kjent med at kommunestyret ønsker å få belyst ordningen knyttet til rentefrie lån, samt eventuelt sette noen rammer for dens omfang. Dersom det skal settes rammer for ordningen, bør dette vurderes nøye. En ramme knyttet til samlet engasjert kapital i ordningen, vil etter Idrettsrådets mening, være en dårlig parameter å styre etter. Dersom det kommer større anlegg, for eksempel en idrettshall, vil den legge beslag på en betydelig

32 lånekapital frem til spillemidler og mva-refusjon blir utbetalt. Når disse midlene blir utbetalt, vil midlene bli tilført kommunen som avdrag. Kommunens engasjement i ordning vil derfor varier mye, i forhold til hvor mye mellomfinansieringen utgjør av det samlede engasjementet. Skal det likevel settes en grense, bør det vurderes en parameter knyttet til den reelle belastningen for kommunen, det vil si rentebelastningen over tid. Begrepet over tid vil i denne sammenheng bety en periode på for eksempel 5 år frem i tid. Da vil både rentenivå og det samlede utlån til en hver tid, komme til uttrykk. For ytterligere å sikre intensjonen med ordningen, kan regelverket eventuelt tydeliggjøres ved at dersom det kommer inn midler i tråd med prosjektets finansieringsplan, skal disse benyttes som nedbetaling på rentefrie lån. Idrettsrådet mener at ordningen har vært av svært stor betydning for idretten og gitt at det er ønskelig at idretten skal fortsette å være en betydelig aktør som eier av idrettsanlegg i Øvre Eiker, betinger det at ordningen videreføres. Øvre Eiker Idrettsråd mener videre at idrettslagene har hatt en realistisk og nøktern bruk av ordningen og det regner vi med at vil fortsette videre framover, også. Oversikt over alle anlegg idrettslagene i Øvre Eiker kommune har bygd/planer om å bygge i perioden : Anlegg Spillemidler, kr. Totalkostnad, kr. År Byggherre Eiker Trialhall Eiker Trialklubb Fiskum IL,Kunstgressbane 11er Fiskum IL Fiskum IL, Sykkelbane Fiskum IL Fiskum IL, Løpebane Fiskum IL Fiskum IL,Lengdehopp Fiskum IL Fiskum IL, Skileik Hallhytta Fiskum IL Fiskum IL,Hallhytta Fiskum IL Fiskum IL,Ballbinge Darbu skole Fiskum IL HIL,Falkbanen Kunstgressbane 7er Hokksund IL HIL,Falkbanen Kunstgressbane 11er rehabilitering Hokksund IL HIL,Beachbaner håndball Hokksund IL HIL, Falkbanen aktivitetshus Hokksund IL HIL, Falkbanen kiosk/lager/speaker Hokksund IL HIL,Falkbanene klubbhus Hokksund IL HIL,Falkbanen klubbhus Hokksund IL HIL,Falkbanen garderobeanlegg Hokksund IL IF Eiker Kvikk,Kunstgressbane 9er IF Eiker Kvikk IF Eiker Kvikk, Klubbhus IF Eiker Kvikk VIF,Strandajordet Idrettspark,Klubbhus Vestfossen IF VIF,Strandajordet Idrettspark,tennisbane Vestfossen IF VIF Strandajordet Idrettspark,Kunstgressbane Vestfossen IF SUM Noen av anleggene på lista er finansiert utenom rente frie lån fra kommunen. Dette har klubbene anledning til siden de får god hjelp til å finansiere de store investeringene, når de kommer. Øvre Eiker Idrettsråd anmoder på det sterkeste, at ordningen med å gi rentefrie lån til bygging av idrettsanlegg i kommunen, må fortsette slik den har blitt praktisert de siste årene. Hokksund Øvre Eiker Idrettsråd v/knut Olav Bakkene

33 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Inger Johanne Flingtorp Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: F16 Godtgjøringssatser for støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/15 Partsammensatt-utvalg /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til sak RS12/15, behandlet av Kommunestyret Bakgrunn for saken: Kommunes godtgjøringssatser for støtte-/fritidskontaktfunksjoner og avlastningsoppdrag har ikke vært regulert på flere år. I sak RS 12/15 påpeker rådmannen at det har vært en sviktende praksis i forhold til dette og vil, med grunnlag i denne saken, foreslå en regulering av satsene og etablere rutiner for å sikre jevnlig administrativ oppfølging. Støtte-/fritidskontakt og avlastningsoppdrag: Tjenestene innvilges i henhold til Helse- og omsorgstjenestelovens Støtte-/fritidskontakt skal bidra til en meningsfylt fritid og forebygge sosial isolasjon. Tiltaket gis enten individuelt eller som gruppeaktivitet. Oppdragene utføres i all hovedsak på ettermiddag/kveld. Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tiltaket skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter planlagt fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Tjenestetilbudet skal være forsvarlig for personen som har omsorgsbehovet og ytes enten som avlastningsopphold på institusjon/barnebolig o.l. eller i eget eller oppdragstakers hjem. Det er avlastningstiltak i eget eller oppdragstakers hjem som berøres av godtgjøringssatser. Avlastningstiltak gjelder primært som hele døgn/helger. Både støtte-/fritidskontakt og avlastning er tiltak som bidrar til at personer med særskilte behov kan bo i eget hjem, delta i sosiale aktiviteter og ha en meningsfylt hverdag. Som oftest er dette tjenester som er et supplement til øvrige tiltak og omsorgstjenester. Å rekruttere støtte-/fritidskontakter og avlastere som er motivert for og egnet til slike oppdrag er tidvis utfordrende. Godtgjøring for disse tjenestene, som er på nivå med omkringliggende kommuner, er av betydning for å rekruttere og beholde oppdragstakere på området. 1 I noen tilfelle gis det støtte-fritidskontakt individuelt / i gruppe som forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn/ungdom, uten at det fattes enkeltvedtak 1

34 Nåværende godtgjøringssatser: Individuelle støttekontakter: Kr. 115,38 per time Støttekontakt i gruppe: Kr. 130,00 per time 2 Utgiftsdekning støttekontakt og timeavlastning inntil: Kr. 300,00 per måned, mot kvittering 3 Avlastningsoppdrag: Kr. 121,88 per time. Ti timer per døgn Utgiftsdekning avlastning: Kr. 250,00 per døgn 4 Godtgjøringene i Øvre Eiker ligger lavere enn i kommuner som Nedre Eiker, Kongsberg og Lier. Disse kommunene gir en godtgjøring tilsvarende minstelønn for ansatte i stillinger som ikke har særskilte krav til utdanning. Dette tilsvarer per en godgjøring på kr. 140,36 per time. Dette er samme godtgjøringssats som vi i Øvre Eiker benytter til personer som innvilges omsorgslønn. I nevnte kommuner, og i vår egen praksis knyttet til omsorgslønn, ligger godtgjøringsgrunnlaget fast og ansiennitetsreguleres ikke. Satsen reguleres i samsvar med lønnsjusteringer i hovedtariffavtalen. Rådmannen anser en tilsvarende godtgjøringsordning å være hensiktsmessig for støtte- /fritidskontakter og for avlastningsoppdrag. Å knytte godtgjøring for slike oppdrag til minstelønnsnormering vil sikre en løpende regulering av satsen ved hvert tariffoppgjør. Dette er en enkel måte å sikre de administrative forhold knyttet til slik oppdragsgodtgjøring. Kostnadene ved innføring av godtgjøring til støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag tilsvarende minstelønn er beregnet til en årlig merkostnad på ca kr ,-. Det representerer en merkostnad i 2015 som det ikke anses mulig å effektuere i inneværende år, men bør legges til grunn for budsjettering fra I budsjettet for 2015 er det lagt inn en økning på disse postene, tilsvarende lønnsdelens andel av deflator på 3,3%. Rådmannen mener derfor at godtgjøringssatsene for inneværende år bør reguleres med 3% fra , i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sak RS 12/15 Ref. K-styret Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Partssammensatt utvalgs innstilling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Godtgjøringssatsene for støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag reguleres per med 3%. Fra 2016 reguleres godtgjøringssatsene i tråd med timelønnssatser for minstelønn for ansatte i stillinger som ikke har særskilte krav til utdanning. Nåværende ordninger for kompensasjon for gruppeaktiviteter og utgiftsdekning opprettholdes. Begrunnelse Satsene har ikke vært regulert de siste årene. Rådmannen finner minstelønnsnormering å være et riktig nivå for slik oppdragsgodtgjøring. Det vil bidra til at kommunen er konkurransedyktig ved rekruttering til slike oppdrag og gir en effektiv administrasjon av ordningene. 2 Godtgjøres en time ekstra per gruppeaktivitet til planlegging etc.. 3 Utgiftsdekningen skal dekke støttekontaktens utgifter rundt oppdraget. Brukerens utgifter, som f.eks. inngangsbilletter, betales av brukeren selv. Brukeren har ledsagerbevis som gir støttekontakt gratis inngang på kultur/fritidsaktiviteter. 4 Utgiftsdekning kost / losji. Brukere dekker selv kostnader til eventuelle aktiviteter. 2

35 Behandling i Partssammensatt-utvalg Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for formannskapet. Vedtak i Partssammensatt-utvalg Godtgjøringssatsene for støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag reguleres per med 3%. Fra 2016 reguleres godtgjøringssatsene i tråd med timelønnssatser for garantilønn for ansatte i stillinger som ikke har særskilte krav til utdanning. Nåværende ordninger for kompensasjon for gruppeaktiviteter og utgiftsdekning opprettholdes. Begrunnelse Satsene har ikke vært regulert de siste årene. Rådmannen finner minstelønnsnormering å være et riktig nivå for slik oppdragsgodtgjøring. Det vil bidra til at kommunen er konkurransedyktig ved rekruttering til slike oppdrag og gir en effektiv administrasjon av ordningene. Rådmannens anbefaling Godtgjøringssatsene for støtte-/fritidskontakter og avlastningsoppdrag reguleres per med 3%. Fra 2016 reguleres godtgjøringssatsene i tråd med timelønnssatser for minstelønn for ansatte i stillinger som ikke har særskilte krav til utdanning. Nåværende ordninger for kompensasjon for gruppeaktiviteter og utgiftsdekning opprettholdes. Begrunnelse Satsene har ikke vært regulert de siste årene. Rådmannen finner minstelønnsnormering å være et riktig nivå for slik oppdragsgodtgjøring. Det vil bidra til at kommunen er konkurransedyktig ved rekruttering til slike oppdrag og gir en effektiv administrasjon av ordningene. 3

36 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: 216 Forvaltningsrevisjon - rapport fra prosjekt innen økonomisk sosialhjelp. Saksordfører: Agnor Brenne Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 39/15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Buskerud kommunerevisjon IKS har avgitt forvaltningsrevisjonsrapport om Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester. Kontrollutvalget behandlet rapporten i juni 2014, og sluttet seg til anbefalingene i rapporten: Videreføre arbeidet med å følge opp langtidsmottakere og gjennomføre kartlegging av alle mottakere, med fokus på å sikre at mottakerne har rettytelse, muligheter til å delta på tiltak eller søke overgang til statlig ytelse/finansiering i de tilfelle der dette er mulig. Utvikle videre og iverksette flere typer av lavterskeltiltak. Forbedre rapporteringen fra IT systemet slik at det blir mulig å gjennomføre bedre analyser, som f. eks muligheten til å analysere utviklingen i stønadstyper. Rådmannen leser rapporten slik at det gis en positiv vurdering av arbeidet som NAV gjør lokalt for å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp. Kontrollutvalgssekretariatet opplyser at rapporten ved en feil dessverre ikke er oversendt kommunestyret før nå. Rådmannen viser til at anbefalingene i den grundige rapporten har vært kjent for administrasjonen etter en høringsrunde i fjor vår. Anbefalingene samsvarer godt med den analysen som er gjort i forbindelse med den samlede gjennomgangen av Helse- og omsorgsseksjonen. Anbefalingene fra forvaltningsrevisjonen er dermed ivaretatt i det arbeidet som er startet opp. Vedlegg 1 Særutskrift av forvaltningsrevisjonsrapport - økonomisk sosialhjelp 2 Forvaltningsrevisjonsrapport økonomisk sosialhjelp Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Kontrollutvalgets anbefaling Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i rapport om økonomisk sosialhjelp fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , og ber rådmannen innrette seg etter dette. Begrunnelse 1

37 2

38 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Audun Bodvar Helleland Saksmappe: Arkiv: Forvaltningsrevisjon rapport fra prosjekt innen økonomisk sosialhjelp Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 027/14 Kontrollutvalget Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sekretariatets anbefaling Kontrollutvalget slutter seg til anbefalingene i rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , og oversender denne til kommunestyret med følgende anbefaling: Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i rapport om økonomisk sosialhjelp fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , og ber rådmannen innrette seg etter disse. Begrunnelse Behandling i kontrollutvalget: Revisor Siv Janne Skeide gjennomgikk og utdypet hovedpunktene i undersøkelsen, samt rapportens konklusjoner og anbefalinger. Under drøftingene fremkom ønske om en oversikt/statistikk over klager som er oversendt fylkesmannen til behandling og resultatet av disse. Kontrollutvalget var tilfredse med rapporten og anbefalingene og sluttet seg til forslaget til vedtak tillagt rapportens anbefalinger. Vedtak i kontrollutvalget Kontrollutvalget slutter seg til anbefalingene i rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , om å Videreføre arbeidet med å følge opp langtidsmottakere og gjennomføre kartlegging av alle mottakere, med fokus på å sikre at mottakerne har rett ytelse, muligheter til å delta på tiltak eller søke overgang til statlig ytelse/finansiering i de tilfeller der dette er mulig Utvikle videre og iverksette flere typer lavterskeltiltak Forbedre rapporteringen fra IT-systemet slik at det blir mulig å gjennomføre bedre analyser, som f.eks. muligheten til å analysere utviklingen i stønadstyper. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende anbefaling: Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i rapport om økonomisk sosialhjelp fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , og ber rådmannen innrette seg etter disse. 1

39 Saksopplysninger Kontrollutvalget har tidligere bestilt en forvaltningsrevisjon fra Buskerud Kommunerevisjon IKS om Øvre Eiker kommunes sosiale tjenester. Revisjonen har formulert problemstillingene for prosjektet slik: Bidrar økonomisk sosialhjelp/økonomisk stønad til å gjøre søkene selvhjulpne? Prosjektet er nå ferdigstilt og rapportert til kontrollutvalget den I rapporten gir revisjonen flere anbefalinger, og vi foreslår at kontrollutvalget slutter seg til anbefalingene og at rapporten oversendes kommunestyret med anmodning om å gjøre det samme. Vurdering Økonomisk vurdering Informasjonstiltak 2

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Otto Bermingrud Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: B00 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker Saksordfører: Bijan Gharahkhani Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/15 Fagkomite 2: Oppvekst /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, og skal kunne tilpasses det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). For Øvre Eiker er de lokalt vedtatte målene i strategi for økt læringsutbytte tatt inn i rapporten. Grunnlaget for rapporten er blant annet hentet fra Elevundersøkelsen (måler sosiale læringsresultater) gjennomført våren 2014, vitnemål for avgangselever for våren 2014 og nasjonale prøver fra høsten Årets tilstandsrapport viser, som tidligere, resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, karakter-og grunnskolepoeng og overgang fra grunnskole til VGO. Vi har også i år valgt å gi en rapport fra skolene på hvordan de jobber med tilpasset opplæring og tidlig innsats, samt status på spesialundervisning i Øvre Eiker. Nytt i år er at vi også viser frem noen av de kommunale dataene fra vår egen undersøkelse av "Trivsel-og læring" for 2-4.trinn. Vi har her valgt ut tre indikatorer på trivsel og mobbing og to indikatorer på "vurdering for læring". Voksenopplæringen og Musikkog kulturskolen gir, som tidligere, sin vurdering i egen rapport fra rektor. 2.2 Læringsmiljø Indikatorene er støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Dataene fra de seks indikatorene i elevundersøkelsen viser at vi på 7.trinn skårer på nasjonalt snitt på alle områdene. Til sammenligning hadde vi i fjor en skår som var lik eller bedre enn nasjonalt snitt på alle indikatorene. Det er allikevel sånn at det kommunale snittet har økt fra i fjor på to av indikatorene(støtte fra lærer og læringskultur). 10. trinn skårer i år under nasjonalt snitt på to indikatorer, på nasjonalt snitt på tre og over nasjonalt snitt på ett område. Til sammenlikning skåret 10. trinn i fjor under nasjonalt snitt på alle 1

71 indikatorene, bortsett fra en, hvor vi hadde en skår på nasjonalt snitt. 10.trinn har økt snittet på to av indikatorene fra i fjor. Trivsel og læringsundersøkelsen på trinn viser høy andel elever som trives på skolen og sammen med lærerne sine. De aller fleste opplever sjelden eller aldri erting eller plaging på skolen. Selv om disse dataene viser at de flest elevene har det bra på skolen, er det allikevel sånn at vi ikke kan si oss fornøyd med at noen elever trives dårlig eller opplever mobbing på skolen. 2.3 Læringsresultater Resultatene fra nasjonale prøver viser at årets 5.trinn skårer meget godt på alle tre fagområder. Vi skårer bedre enn nasjonalt snitt i lesning og regning og på nasjonalt snitt i engelsk. Vi har måloppnåelse på laveste og høyeste nivå på både lesing og regning. I engelsk har vi måloppnåelse på laveste mestringsnivå, men fortsatt litt å gå på for å nå målet om høyere andel elever på høyeste nivå enn nasjonalt. På ungdomstrinnet skårer vi under nasjonalt snitt på alle tre fagområder, bortsett fra 8.trinn i lesing. 8. trinn skårer på nasjonalt snitt. Det er allikevel en positiv utvikling på kommunenivå på høyeste nivå i lesing og regning fra forrige år. Det kan se ut til at kommunen samlet sett har klart å løfte flere elever opp på høyeste nivå på både 8. og 9.trinn, mens det fortsatt er en vei å gå for å få løftet elevene fra mestringsnivå 1. Når det gjelder engelsk, har kommunen samlet sett færre elever på laveste nivå i år enn foregående år. Vi har også flere elever på høyeste nivå enn tidligere år. Når det gjelder grunnskolepoengene, er den gode utviklingen opprettholdt, noe rådmannen er fornøyd med. Eksamenskarakterene for norsk, matematikk og engelsk på kommunalt nivå ligger under nasjonalt snitt. Standpunktskarakterene i norsk er på nasjonalt snitt, mens vi i matematikk og engelsk skårer under nasjonalt snitt. Standpunkt i matematikk på kommunalt nivå har en positiv utvikling fra de to foregående år. Samlet vurdering Rådmannen er fornøyd med at skolenes grundige jobbing med læringsmiljø ser ut til å gi resultater. Resultatene på 7. trinn viser stor grad av stabilitet, og på 10. trinn er det en forbedring fra i fjor. Det er fint å få med resultater også fra trinns trivsel- og læringsundersøkelse. Selv om dataene her viser at de fleste elevene har det bra på skolen, er det allikevel sånn at vi ikke kan si oss fornøyd med at noen elever trives dårlig eller opplever mobbing på skolen. Til tross for ganske god skår på indikatoren mobbing i elevundersøkelsen, kan ikke Rådmannen si seg helt fornøyd med at det ikke er full måloppnåelse her. Rådmannen er godt fornøyd med resultatene fra nasjonale prøver for årets 5.trinn. De skårer meget godt på alle tre fagområder, og det er måloppnåelse på laveste og høyeste nivå både i lesing og regning. Rådmannen finner grunn til å fremheve de svært gode resultatene fra 5. trinn ved Skotselv skole! På ungdomstrinnet er ikke de faglige resultatene fullt så gode, men også her er det en positiv utvikling i resultatene. Når det gjelder grunnskolepoengene, er den gode utviklingen opprettholdt siden forrige rapport, noe rådmannen er fornøyd med. 2

72 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Øvre Eiker for 2014 viser at det jobbes godt både med læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte i skolene i Øvre Eiker, noe rådmannen er godt fornøyd med. Dette arbeidet gjøres innenfor rammene av den kommunale strategien for økt læringsutbytte. Den angir en retning og en måte og arbeide på som det er viktig å holde fast ved over tid. Tilstandsrapporten for 2014 gir skolene og skoleeier et godt datagrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Øvrige saksdokumenter ligger på politisk fellesområde. Tre rapporter ligger vedlagt: en med kommunedata, en med skoledata(unntatt offentlighet) og rektorenes vurderinger av egen skoles resultater(unntatt offentlighet) Behandling i Rådet for funksjonshemmede Saken tas til orientering. Avstemming: Enstemmig vedtatt Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Saken tas til orientering. Behandling i Fagkomite 2: Oppvekst Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 2: Oppvekst Rapporten tas til orientering 2. Resultatene og funnene brukes som grunnlag for videre kvalitetsutvikling i grunnskolen Begrunnelse Rapporten gir en god oversikt over tilstanden i skolene i Øvre Eiker. Resultatene og rektorenes vurderinger er et godt grunnlag for å kunne forbedre resultatene ytterligere. Rådmannens anbefaling 3. Rapporten tas til orientering 4. Resultatene og funnene brukes som grunnlag for videre kvalitetsutvikling i grunnskolen Begrunnelse Rapporten gir en god oversikt over tilstanden i skolene i Øvre Eiker. Resultatene og rektorenes vurderinger er et godt grunnlag for å kunne forbedre resultatene ytterligere. 3

73 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: U63 Høring om endringer i alkoholloven - varigheten på kommunale salgsog skjenkebevillinger m.v. Saksordfører: Helge Christoffer Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 14/15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er mottatt forslag om endring av alkoholloven om varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger m.v. Høringsnotatet inneholder forslag til to endringer i alkoholloven: 1. Endring i alkoholloven 1-6 som innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år, men kan videreføres uten krav om ny bevilling (fornyelse). Departementet har lagt fram forslag til to alternative løsninger: a. Alternativ 1: Fireårsregelen beholdes som hovedregel, men kommunen kan gi unntak og la bevillingen løpe videre uten ny behandling. b. Alternativ 2: Kommunale bevillinger løper inntil videre, men kommunen kan bestemme at de likevel skal behandles på nytt. 2. Endring i alkohollovens 1-4c som innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Formålet med forslag til endringene i punkt 1 er å skape et enklere og mer effektivt regelverk. For fireårsreglens del er det lagt vekt på at kommunen fortsatt skal ha og bruke det alkoholpolitiske virkemiddelet som det 4-årige regimet innebærer men at den ressursmessige belastningen en fornyelsesprosess medfører for kommunen og næringen reduseres. Dette vil kunne føre til en forenkling, men samtidig vil kommunen måtte ivareta en likebehandling. Formålet med forslaget til endringene i punkt 2 er at de som har bevilling for en enkelt anledning skal kunne kjøpe inn alkohol til engros priser. Dette gjelder for eksempel ved festivaler o.l. Forslag 1: Rådmannen støtter intensjonen bak forslag til lovendringene. Det er allikevel vanskelig å se konsekvensene av forslaget. Det er et grunnleggende prinsipp i alkoholpolitikken at kommunene har rett til og ansvar for å føre den alkoholpolitikken den ønsker og ser behov for i sin kommune. Det er også viktig å finne den rette balansen mellom ulike interesser som næringsutvikling, forbrukerhensyn, kriminalitetsforebygging og folkehelse. Dette er et politisk ansvar. Rådmannen mener at alternativ 1 a vil være det beste alternativet under forutsetningen av at man kan sette kriterier gjennom alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer. Gjennom et slikt virkemiddel kan man håndtere hvem som bør unntas fra 4-års regelen, for eksempel salgsbevilling for øl til dagligvarebutikkene. Videre tenker rådmann at muligheten for en ny gjennomgang hvert 4. 1

74 år vil sikre politisk styring og gi forutsigbarhet for salgs- og skjenkesteder om de rammene som legges til grunn for bevillingspolitikken i kommunen. Alternativ 1 b vil kreve en mer grunnleggende endring i alkohollovens system og oppbygging. Det må sikres at kommunen fortsatt kan fastsette at bevillinger kan gis for kortere perioder og at slike bevillinger ikke kun løper inntil videre. I tillegg må det settes tydeligere krav for når til når kommunen skal kunne bestemme at en bevilling likevel skal fall bort og behandles på ny. Forslag 2: Rådmann mener at dette forslaget ikke har nevneverdige alkoholpolitiske konsekvenser. Forslaget vil ikke innebære noen økonomiske eller administrative kostander for kommunen. For de som i dag må kjøpe alkoholholdig drikk fra detaljsalgsleddet vil dette gi mulighet for å kjøpe direkte fra engrosselgere, noe som kan ha betydning for innkjøpspris og vareutvalg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsdokument Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Øvre Eiker Kommune støtter forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet og avgir følgende svar på forslag til endringer: 1. Fireårsregelen beholdes som hovedregel, men kommunen kan gi unntak og la bevillingen løpe videre uten ny behandling. Dette er forhold som den enkelte kommunen kan gi nærmere signal om alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer. 2. Alkoholholdig drikk kan selges engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning Begrunnelse 1. Det er et grunnleggende prinsipp i alkoholpolitikken at kommunene har rett til og ansvar for å føre den alkoholpolitikken den ønsker og ser behov for i sin kommune. 2. Forslaget vil ikke innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker Kommune støtter forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet og avgir følgende svar på forslag til endringer: 1. Fireårsregelen beholdes som hovedregel, men kommunen kan gi unntak og la bevillingen løpe videre uten ny behandling. Dette er forhold som den enkelte kommunen kan gi nærmere signal om alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer. 2. Alkoholholdig drikk kan selges engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning 2

75 Begrunnelse 1. Det er et grunnleggende prinsipp i alkoholpolitikken at kommunene har rett til og ansvar for å føre den alkoholpolitikken den ønsker og ser behov for i sin kommune. 2. Forslaget vil ikke innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. 3

76 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 0085/0001 Gbnr. 85/1. Søknad om fritak fra personlig boplikt på Varlo. Saksordfører: Rolf H. Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /15 Kommunestyret Saksopplysninger Ole Christian M. Lie søker om fritak fra personlig boplikt på Varlo gbnr. 85 bnr.1. Lie ervervet i 2010 landbrukseiendommen Varlo gnr. 85 bnr. 1. Han fikk da innvilget konsesjon(2010/568) på vilkår om at han bosatte seg på eiendommen innen ett år, og deretter bodde der i minst 5 år. Dette vilkåret har ikke søker oppfylt. Han har blitt gjort oppmerksom på dette og har nå søkt om å endre vilkåret til upersonlig boplikt. Denne saken vedr. boplikt blir behandlet parallelt med en konsesjonssak vedr. erverv av Vestby gbnr. 177/2, 32. Lie bor på gården Steinsrud i Modum, som ligger ca. 12 km. fra Varlo. Denne eiendommen grenser til Øvre Eiker kommune og eiendommen Vestby gbnr. 177/2, 32, som Lie har kjøpt. Han ønsker å fortsette å bo på Steinsrud, og søker derfor fritak fra den personlige boplikten på Varlo, samtidig som han vil forplikte seg til å oppfylle kravet om at eiendommen blir bebodd. En av grunnene til at han fortsatt ønsker å bo på Steinsrud er, at han ikke ønsker et annet oppvekstmiljø for barna. Hans far bor på eiendommen og vil fortsette å gjøre det. Lie er en forholdsvis stor entreprenør og selskapet har sin forretningsadresse på Varlo. I følge søker er han på Varlo forholdsvis ofte. Varlo gbnr.85/1 er på 192 daa. dyrka mark og 219 daa. produktiv skog. Vurdering All erfaring tilsier at personlig boplikt på landbrukseiendommer gagner landbruket best. Driftsbygningene blir vedlikeholdt på en forsvarlig måte, utstyr blir ettersett og arealressursene blir utnyttet på en bedre måte når eieren av gården bor på tunet. Derfor ble Lie pålagt boplikt da han fikk konsesjon på eiendommen i Med hjemmel i konsesjonsloven 11 kan det lempes på vilkårene etter søknad. Når en vurderer en slik søknad skal en ta hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Varlo gbnr. 85/1 er så stor og bygningene er så bra at det fortsatt bør være boplikt på eiendommen. Hensynet til bosetting kan ivaretas gjennom en upersonlig boplikt. En god forvaltning av gården og kulturlandskapet er mulig da eier bor ca. 12 km. unna. Eier er ofte på gården da hans bedrift har forretningsadresse der. 1

77 Rådmannen har forståelse for at søker ikke ønsker å flytte så lenge barna går på skolen. Selv om det ideelle er å ha personlig boplikt på en landbrukseiendom som er så stor, finner rådmannen etter en samlet vurdering at den personlige boplikten på eiendommen kan omgjøres til upersonlig. Vedlegg 1 Søknad om fritak fra personlig boplikt. 2 Kart over Varlo. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Brev vedr. boplikt på Varlo gbr. 85/1 Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Edvard Lundteigen (Sp) fremmet følgende: Ole Christian Molandsveen Lie får ikke innvilget upersonlig boplikt på eiendommen Varlo gnr 85 bnr 1. Eiendommen må tilflyttes innen 1 år og bebos i 5 år deretter. Begrunnelse: Konsesjonslovens grunnprinsipp er at eier skal bebo slike eiendommer. Vedtak om kosesjon gitt på eiendommen i 2010 med krav om boplikt opprettholdes. Avstemming: Forslag fremmet av E. Lundteigen ble satt opp mot rådmannens anbefaling. Rådmannens anbefaling ble vedtatt 5 mot 2 stemmer som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Ole Christian Molandsveen Lie får innvilget upersonlig boplikt på eiendommen Varlo gbnr. 85/1. Eiendommen skal bebos i 5 år fra dags dato. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 11. Begrunnelse Hensynene bak konsesjonsloven ansees som ivaretatt. Rådmannens anbefaling Ole Christian Molandsveen Lie får innvilget upersonlig boplikt på eiendommen Varlo gbnr. 85/1. Eiendommen skal bebos i 5 år fra dags dato. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 11. Begrunnelse Hensynene bak konsesjonsloven ansees som ivaretatt. 2

78

79

80 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 0177/0002 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gbnr 177/2 og 177/32, Vestbyveien 125, Skotselv. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /15 Kommunestyret Saksopplysninger Ole Christian Molandsveen Lie, Bingsveien 475, 3330 Skotselv, søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Vestby gnr. 177 bnr. 2 og 32. Eiendommen ligger ved Vestbyveien i Bingen. Eier/selger er Ole Nohre, Vestbyveien 125. Landbrukseiendommen er på totalt dekar hvorav 272 dekar er fulldyrka, dekar er produktiv skog og dekar annet areal(uproduktiv skog/myr, tun). Skogen består av 2 velarronderte teiger der de øverste delene på begge teigene ligger på Holtefjell. Arealene på Holtefjell, ca daa., består for det meste av uproduktiv skogsmark og driftsforholdene for disse arealene er middels/dårlig. Bebyggelsen på eiendommen er våningshus, driftsbygning, uthus, stabbur, seter og skogshusvær. I søknaden opplyses det at alle husene er i middels teknisk tilstand. Kjøpesummen er kr. 7,4 millioner. Takst utført av takstmann Rolf Langeland er vedlagt søknaden. Denne taksten viser en verdi på kr. 7,5 millioner. Søker bor på eiendommen Steinsrud i Modum. Denne eiendommen har fysisk grense til Vestby, som han nå har ervervet. Han er født og oppvokst på Steinsrud og har deltatt i gårdsdriften der. Jordbrukssjefen i Øvre Eiker har redegjort for at Steinsrud og Vestby vil bli en driftsenhet når begge eiendommene eies av samme person. Steinsrud gnr. 137 bnr. 5, 36 og 46 i Modum er på 65 daa. dyrka mark og 215 daa. produktiv skog. Søker ervervet i 2010 landbrukseiendommen Varlo Nordre gnr. 85 bnr. 1. Han fikk da innvilget konsesjon på vilkår om at han bosatte seg på eiendommen innen ett år og deretter bodde der i minst 5 år. Dette vilkåret har ikke søker oppfylt. Han har nå blitt gjort oppmerksom på dette og har nå søkt om å endre vilkåret til upersonlig boplikt. Denne saken vedr. boplikt blir behandlet parallelt med konsesjonssaken vedr. erverv av Vestby. Regelverk Konsesjonsloven 1. (lovens formål) 1

81 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering I tabellen nedenfor er det oppstilt hvordan takstmann Rolf Langeland har kommet fram til verdien på denne eiendommen: Jord, (272 daa.) Kr Skog, (5.016 daa.) Kr Jakt Kr Våningshus inkl.boverdi Kr Driftsbygning Kr Stabbur Kr Uthus Kr Seter og skogshusvær Kr Sum Kr ,- Rådmannen er stort sett enig i takstmannens skjønn, og verdien på de enkelte elementene i taksten ligger innenfor et fornuftig nivå. Etter en samlet vurdering finner rådmannen derfor at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, og at prisen derfor kan godkjennes. Søker oppfyller den ordinære boplikten så lenge han bor på Steinsrud da de to eiendommene er en driftsenhet. I slike saker når en erverver et gårdsbruk, som et tilleggsareal til det gårdsbruket søker bor på, er det vanlig at det settes vilkår om upersonlig boplikt på den eiendommen som blir ervervet. På den måten opprettholder en bosettingen i området. I denne saken bør det settes et slikt vilkår. Ervervet av Vestby som tilleggsareal til Steinsrud vil gi en driftsmessig god løsning. Søker har bred erfaring fra gårdsdrift og ansees som skikket til å drive jord og skog på en god måte. De øvrige hensynene bak konsesjonsloven jf. 9 nr. 2-5 anses ivaretatt forutsatt vilkår om upersonlig boplikt, og konsesjon bør derfor gis. 2

82 Vedlegg 1 Kart, gbnr 177/2 og 177/32. 2 Kart Vestby og Steinsrud 3 Kjøpekontrakt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Konsesjonssøknad Takst Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Ole Christian Molandsveen Lie innvilges konsesjon for erverv av gnr. 177 bnr. 2 og 32 i Øvre Eiker kommune som omsøkt. Vilkår: Eiendommen skal bebos innen ett år og noen skal bo på eiendommen i minst 5 år. Vedtaket er hjemlet i konsesjonslovens 9 og 11. Begrunnelse Hensynene bak konsesjonsloven ansees som ivaretatt. Rådmannens anbefaling Ole Christian Molandsveen Lie innvilges konsesjon for erverv av gnr. 177 bnr. 2 og 32 i Øvre Eiker kommune som omsøkt. Vilkår: Eiendommen skal bebos innen ett år og noen skal bo på eiendommen i minst 5 år. Vedtaket er hjemlet i konsesjonslovens 9 og 11. Begrunnelse Hensynene bak konsesjonsloven ansees som ivaretatt. 3

83

84

85

86

87

88 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Majken Røsnes Skjelbred Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 033 Kontrollutvalgets årsrapport for Saksordfører: Agnor Brenne Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 44/15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kontrollutvalget behandlet årsrapport 2014 i sitt møte som sak 20/15. Saken oversendes fra kontrollutvalget til kommunestyret for behandling. Rådmannen har ingen merknader til årsrapporten. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Vedlegg 1 Kontrollutvalgets årsrapport for Årsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 tas til orientering. Begrunnelse Årsrapporten gir en god oversikt over kontrollutvalgets arbeid i

89 Saksbch.: Audun Bodvar llcllcland Saksmappc:.\rkiv: 13 APR 2035 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 020/15 Kontrollutvalget Kommunestyret Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sekretariatets anbefaling Årsrapporten legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2014 tas til orientering Begrunnelse Behandling i kontrollutvalget: Bortsett fra åpåpeke en enkelte skrivefeil, fremkom det ingen kommentarer til kontrollutvalget årsrapport for Vedtak i kontrollutvalget Årsrapporten legges frem for kommunestyret med følgende anbefaling: Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2014 tas til orientering Saksopplysninger Sekretariatet har utarbeidet et forslag til Årsrapport for 2014 som skal sendes kommunestyret som informasjon om utvalgets virksomhet i Sekretariatet forutsetter at kontrollutvalget drøfter og tar stilling til innhold og form i årsrapporten. l

90 ØVRE EIKER KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport t1l kommunestyret i Øvre Eiker kommune om kontrollutvalgets virksomhet 2014 Behandlet av kommunestyret i Øvre Eiker 2015, sak /15 1

91 INNHOLDSFORTEGNELSE: Kontrollutvalgets oppgaver og ansvar..... Kontrollutvalgets sammensetning..... Kontrollutvalgets virksomhet Saker som er behandlet..... Kontrollutvalgets rapportering til kommunestyret

92 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER OG ANSVAR Kommunestyret har etter KL 76 det øverste ansvaret for tilsyn og kontroll i kommunen. Kontrollutvalget skal etter KL 77 forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på kommunestyrets vegne. Kommunestyret er kontrollutvalgets oppdragsgiver, og utvalget i Øvre Eiker kommune vil gjennom årsmeldingen infonnere om sentrale forhold i kontrollutvalgets virksomhet i KONTROLLUTVALGETS SAMMENSETNING Kommuneloven og Forskrift om kontrollutvalg angir bestemte krav til hvem som kan velges som medlemmer av kontrollutvalget. Det heter blant annet at et medlem av kontrollutvalget ikke kan være medlem eller varamedlem av kommunalt styre eller nemnd med beslutningsmyndighet eller være ansatt i kommunen. Kontrollutvalget i Øvre Eiker kommune har 5 medlemmer. For 2014 har kontrollutvalget hatt slik sammensetning: Faste medlemmer: Leder: Øyvind Birkeland (Ap) Nestleder: Håvard Saude (V) Medlem: Grete Solberg (H) Medlem: Steinar Karlsen (Ap) Medlem: Agnor Brenne (Ap) Varamedlemmer: Ole Johnny Myrvold (Frp) Brit Uthne (h) Ellen Nikkerud Nilsen (H) Bjørn Karlsen (H) Veslemøy Kristine Talmo (SV) Johan Warlo (Sp) Åmund Tonna (SV) Ellen Bjerk (Ap) Jan Ivar Larsen (Ap) 3. KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET M.V. - Møteaktivitet I 2014 har kontrollutvalget hatt 8 møter og behandlet 54 Saksnummer. Alle møtene er avholdt i rådhuset. Møtene holdes for åpne dører, men unntak av behandling saker hvor bestemmelsene i 31 og 31.a i kommuneloven krever lukking. - Sekretær for utvalget Det interkommunale samarbeidet (etter kommunelovens 27), Kontrollutvalgssekretariatet for Buskerud og omegn IS, er sekretær for utvalget. 3

93 Sekretærens oppgave er å påse at de sakene som behandles av utvalget er forsvarlig utredet og at dets vedtak iverksettes. Utvalgets faste sekretær er Audun Helleland. Sekretæren er direkte underlagt kontrollutvalget i forhold til dets virksomhet. Administrativt er sekretæren underlagt et styre valgt av og blant kontrollutvalgsledere/nestledere i de deltakende kommunene i samarbeidet. - Forholdet til revisjonen Øvre Eiker kommune er deltaker i Buskerud Kommunerevisjon IKS og i samsvar med selskapsavtalen er dette selskapet kommunens revisor. Kontrollutvalget skal etter gjeldende bestemmelser, blant annet gitt i Forskrift om kontrollutvalg, holde seg løpende underrettet om revisjonens virksomhet, føre tilsyn med revisjonsarbeidets framdrift og at revisjonen foregår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og andre bestemmelser. For øvrig er gjennomføringen av revisjonen et fagansvar som tilligger revisj onssj efen, og som ikke kan instrueres av andre. Oppdrag ut over regnskapsrevisjon må bestilles. Kontrollutvalget fremmer forslag til budsjettramme for revisjon av kommunens regnskaper, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. - Innkalling, sakslister og protokoller Innkalling med saksdokumenter til møter i utvalget skal med høvelig varsel sendes utvalgets medlemmer, ordføreren og kommunens oppdragsansvarlige revisor, jf revisjonsforskriftens 19. Som hovedregel blir sakene sendt ut en uke før møtet skal holdes. Protokoll fra møtene sendes de samme som får sakspapirene. 4. SAKER SOM ER BEHANDLET I LØPET AV Uttalelse til kommunens årsregnskap for Revisjonen avgir revisjonsberetning til kommunestyret vedr. regnskapet til kommunen. Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2013 ble lagt frem for kontrollutvalget i møte ved sak 020/ 14 Årsregnskapet for Øvre Eiker kommune for Rådmann Morten Lauvbu, økonomisjef Toril V. Sakshaug og revisor Siv Janne Skeide deltok i møtet under behandling av saken. Kontrollutvalget fattet slikt vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til Øvre Eiker kommunes årsregnskap for 2013 sendes kommunestyret med kopi til formannskapet. - Forvaltningsrevisjon - rapport fra prosjekt innen økonomisk sosialhjelp 4

94 Kontrollutvalget behandlet på sitt møte den rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS om økonomisk sosialhjelp i Øvre Eiker kommune. Revisor Siv Janne Skeide, Buskerud Kommunerevisjon IKS, deltok under behandling av rapporten og besvare og utdypet en rekke spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget fattet slikt vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til anbefalingene i rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , om å: 0 Videreføre arbeidet med å følge opp langtidsmottakere og gjennomføre kartlegging av alle mottakere, med fokus på å sikre at mottakerne har rett ytelse. muligheter til å delta på tiltak eller søke overgang til statlig ytelse/finansiering i de tilfeller der dette er mulig 0 Utvikle videre og iverksetteflere typer lavterskeltiltak 0 Forbedre rapporteringen fra I T-systemet slik at det blir mulig å gjennomføre bedre analyser, som f. eks. muligheten til å analysere utviklingen i stønadslyper. Rapporten oversendes kommunestyret medfølgende anbefaling: Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i rapport om økonomisk sosialhjelp fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert , og ber rådmannen innrette seg etter disse. Rådmannens kvarter Kontrollutvalget har i samråd med rådmannen etablert en fast ordning med en sakspost under benevnelsen Rådmannens kvarter. Saksposten gir anledning for rådmannen til å orientere kontrollutvalget om de til enhver tid aktuelle saker. Rådmannen har i 2014 gitt slike orienteringer på de aller fleste møtene. Informasjon fra administrasjonen Kontrollutvalget har også etablert en praksis med å invitere enkelte avdelinger/seksj oner til å redegjøre om nærmere fastsatt fagområder. I 2014 har kontrollutvalget invitert følgende seksjoner/avdelinger til møtene: Kommuneadvokaten - saksbehandlingsfrister etter Plan- og bygningsloven Skatteoppkreveren - skatteoppkreving i 2013 Politisk sekretariat- utarbeidelse av vedtakslister Helse- og omsorgssjefen - avviksrapportering innen pleie- og omsorgssektoren 0 Andre saker Av øvrige saker som har vært behandlet kan nevnes: 0 Informasjon fra revisjonen gjennom nummererte brev fra Buskerud Kommunerevisjon IKS 0 Kommunens finansrapportering 5

95 Prosjektplan Plan for revisjon for selskapskontroll mv for Øvre Eiker kommune Vurdering av revisors uavhengighet i forhold til Øvre Eiker kommune Fakturering fra helseforetakene, tilbakemelding fra Helsedirektoratet Eksterne henvendelser Rapport fra Fylkesmannen i Buskerud om tilsyn med kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem 0 Budsjettforslag 2015 for Tilsyn og kontroll For øvrig har kontrollutvalget løpende fulgt opp kommunens økonomiske situasjon gjennom samtaler med rådmannen. 5. KONTROLLUTVALGETS RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET Kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret gjennom protokoller fra møtene og sin egen årsrapport. I løpet av 2014 har kontrollutvalget også rapportert direkte til kommunestyret i enkeltsaker. Referatene fra kontrollutvalgets møter sendes bl.a. til ordføreren, og gjennomførte prosjekter i forvaltningsrevisjon behandles av kommunestyret. Øvre Eiker kommune Kontrollutvalget, 23. mars 2015 Øyvind Birkeland (sign) leder Håvard Saude (sign.) Grete Solberg (sign.) nestleder medlem Steinar Karlsen (sign.) Agnor Brenne (sign.) medlem medlem 6

96 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Linn Kristin Oulie Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: L32 Veinavn i forbindelse med reguleringsplan for Roaskogen fase II. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/15 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunen er adressemyndighet og fastsetter derfor navn som skal brukes i offentlig adressering. Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn og tilhørende sentral forskrift for denne. Reguleringsplan for Roaskogen fase 2 ble vedtatt 5. desember I denne planen er det behov for et nytt veinavn. Øvre Eiker kommune sendte i denne sammenheng saken ut på høring den 1. oktober 2014 til Øvre Eiker kulturminneråd og Eiker eiendomsutvikling. Det kom ikke inn forslag til veinavn i høringsperioden. Siden området heter Roaskogen, og eksisterende veier er Roaskogen og Roaveien, mener Øvre Eiker kommune at Roasvingen er et passende navn. Vedlegg 1 Kartvedlegg til veinavnsak Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Roasvingen Begrunnelse Navneforslaget er lokaliserende ved at det har direkte tilknytning til stedet. Rådmannens anbefaling Roasvingen 1

97 Begrunnelse Navneforslaget er lokaliserende ved at det har direkte tilknytning til stedet. 2

98

99 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Linn Kristin Oulie Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: L32 Nye veinavn for Harakollen boligområde. Saksordfører: Freddy Berg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/15 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /15 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunen er adressemyndighet og fastsetter derfor navn som skal brukes i offentlig adressering. Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn og tilhørende sentral forskrift for denne. I forbindelse med Reguleringsplan for Harakollen boligfelt vedtatt 13. desember 2006 ble to veinavn vedtatt ; Olleveien og Søren enkemanns vei. I bebyggelsesplan for Harakollen felt B4, B5 og B6 vedtatt 3. desember 2008 er det en vei som mangler veinavn. Detaljplan for Harakollen B7 til B15 ble vedtatt 18. juni I dette feltet er det seks veier som må tildeles veinavn. Øvre Eiker kommune sendte i denne sammenheng saken ut på høring 1. oktober Kommunen har mottatt forslag fra Harakollen Boligutvikling AS og Nils P. Hobbelstad. Harakollen Boligutvikling AS foreslår følgende: Vei 1: ligger i enden av Liaåsen. Forslagene er Liaåsen og Liaåsveien. Vei 2: er laget som en sløyfe og siden området heter Harakollen, vil Harakollsvingen være et passende navn. Vei 3: ligger i området der det tidligere lå en husmannsplass med navnet Nordbråtan. Alternativene her er Nordbråtan og Nordbråteveien. Vei 4: er hovedveien inn i reguleringsområdet. Forslagene er Harakollen og Harakollveien. Vei 5: kan tildeles navnet Harastokken eller Harastokkveien siden området øst for detaljplanen heter Harastokkåsen. Vei 6: ligger i området der det tidligere lå en husmannsplass ved navn Trettebråtan. Alternativene her er Trettebråtan og Trettebråteveien. Vei 7: Det er ikke kommet inn forslag på vei 7. Nils Petter Hobbelstad foreslår følgende: Vei 1: det er ikke kommet inn forslag på vei 1. Vei 2: det lå en husmannsplass som het Bjønnebråtan nord-øst for vegen, så et annet alternativ er Bjønnebråtan. Forslaget er Bjønneroa. Vei 3: Nordbråteveien Vei 4: Harakollveien Vei 5: Harastokkveien Vei 6: Trettebråteveien 1

100 Vei 7: det er ikke kommet inn forslag på vei 7. Øvre Eiker kommune foreslår følgende: Vei 5: ligger i enden av hoppbakken som ble brukt i guttelandsrennet i hopp i Kommunens forslag er Hoppbakken. Vei 7: ligger i en helling med gode solforhold. Forslaget er Solhellinga eller Solbakken. Siden det er planer om videre utvidelse i Harakollen, vil navnet Bjønnebråtan være mer aktuelt i det nye området. Tilbakemelding fra Språkrådet: Etter veinavnene er sendt på høring hos Språkrådet har vi kun fått merknad på to veinavn. Språkrådet tilrår skrivemåten Trettebråtaveien og Nordbråtaveien med binde-a, i stedet for Trettebråteveien og Nordbråteveien. Øvre Eiker kommune har fått tilbakemelding om at det er misnøye rundt veinavnet Søren enkemanns vei, og at hjemmelshavere som er tilknyttet veien ønsker et annet veinavn. Vi venter på svar fra disse før en eventuell veinavnsak behandles i Fagkomité 1. Vedlegg 1 Kartvedlegg til navneforslag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Kristoffer Røren (Sp) fremmet følgende endringsforslag til vei nr 5: Vei 5: Harastokkveien Avstemming: Rådmannens anbefaling med endringsforslag fremmet av K. Røren ble satt opp mot rådmannens opprinnelige forslag. Rådmannens anbefaling med endringsforslag fremmet av K. Røren ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Vei 1: Liaåsveien Vei 2: Harakollsvingen Vei 3: Nordbråtan Vei 4: Harakollen Vei 5: Harastokkveien Vei 6: Trettebråtan Vei 7: Solhellinga Begrunnelse Navnene på vei 1-6 er lokaliserende ved at de har direkte tilknytning til stedet. Vei 7 er navngitt ut ifra solforholdene på stedet. 2

101 Rådmannens anbefaling Vei 1: Liaåsveien Vei 2: Harakollsvingen Vei 3: Nordbråtan Vei 4: Harakollen Vei 5: Hoppbakken Vei 6: Trettebråtan Vei 7: Solhellinga Begrunnelse Navnene på vei 1-6 er lokaliserende ved at de har direkte tilknytning til stedet. Vei 7 er navngitt ut ifra solforholdene på stedet. 3

102