Fakultet for samfunnsvitenskap. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultet for samfunnsvitenskap. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi"

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Eva Arntzen, Wenche Erlien, Hilde Hov, Per Morten Kind, Peter van Marion, Alex Strømme, Øystein Sørborg: "Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen" et PLUTO - prosjekt

2 Sammendrag Denne sluttrapporten gir en presentasjon av utviklingsarbeidet med et digitalt interaktivt program for bruk i skolens naturfagundervisning: prosjektet Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen. Rapporten beskriver også den spredningsmodellen som ble valgt mot skolene og lærerutdanningen. Programmet har tittelen Radioaktivitet og kombinerer en kontekstbasert tilnærming med en høy grad av interaktivitet. Programmet var klart til bruk 1. februar Programmet ligger på læringsplattformen Viten. Læringsplattformen gjør det mulig for læreren å følge med på elevenes arbeid med oppgaver underveis i programmet, komme med tilbakemeldinger og evaluere arbeidet. Viten er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Den nettbaserte læringsressursen er utviklet og utprøvd av en tverrfaglig sammensatt gruppe ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Prosjektet er et tverrfakultært samarbeid ved et stort universitet, og involverer mange fagpersoner med ulik fagkompetanse, samt partnere ute i skolen. Rapporten er delt i fem hoveddeler: 1. Mål og organisering av prosjektet. (side 3) 2. Utviklingen av programmet Radioaktivitet. (side 7) 3. Spredning av programmet. (side 11) 4. Bruk av programmet en evaluering. (side 17) 5. Hovedkonklusjoner (side 25) Prosjektperiode: Trondheim Eva Marion Arntzen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Program for Lærerutdanning Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1

3 Figur 1. Skjermbilde fra programmet. 2

4 Del 1 Prosjektmål og organisering av prosjektet 1.1 Mål for prosjektet. Prosjektets mål har vært : 1. Å utvikle digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen. 2. Å skaffe til veie kunnskap om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen Beskrivelser av og vurderinger av eksisterende simuleringsprogrammer dannet grunnlag for utformingen av konseptet. Vurderingskriteriene har tatt utgangspunkt i relevant pedagogisk/fagdidaktisk teori. Arbeidet har inkludert følgende momenter: Bearbeide innsamlede data om vurderinger av digitale simuleringer som er i bruk i norsk skole. Utvikle programmet under plattformen Viten. Implementere programmet i lærerutdanningen, primært ved NTNU. Dokumentere hvordan prosjektet er blitt trukket inn i lærerutdanningen ved NTNU, hvilke erfaringer lærerutdannere har gjort med å bruke prosjektet/programmet i undervisningen i fagdidaktikk, og hvilke erfaringer en kan dokumentere hos studentene. Dokumentere hvordan programmet er brukt av elever og lærere. Videreføre erfaringene med kontekstbasert læring og måten programmet er utviklet på både teknisk, faglig og organisatorisk. 1.2 Organisering av prosjektet En arbeidsgruppe har arbeidet fortløpende med utvikling. 3

5 Arbeidsgruppen har bestått av: Adjunkt Eva Marion Arntzen, Skolelaboratoriet ved NTNU/Heimdal videregående skole Forsker Wenche Erlien, Institutt for biologi, NTNU Lektor Hilde Hov, Brundalen videregående skole/ Program for Lærerutdanning Førsteamanuensis Per Morten Kind, Fysisk institutt Førsteamanuensis Peter van Marion, Program for lærerutdanning Forsker Øystein Sørborg, Institutt for biologi, NTNU Førsteamanuensis Alex Strømme, Institutt for biologi, NTNU Responsgruppen har bestått av: Elever og lærere fra: Adolf Øien videregående skole, Trondheim Heimdal videregående skole, Trondheim Strinda Videregående skole, Trondheim Trondheim Katedralskole, Trondheim Arne Ulseth Einar Åge Hansen Kristen Kvenseth Bjørn Tore Domaas Hver skole var representert med en lærer og åtte elever fra Naturfag/5-timerskurset. Skolelaboratoriet har hatt ansvar for den praktiske organiseringen av utprøvingen. Adjunkt Eva Marion Arntzen har hatt ansvar for den administrative del av utprøvingen. I desember 2001 og i januar 2002 ble det gjennomført utprøvinger ved flere videregående skoler i Trondheim. Dessuten har doktorstipendiat Sonja M. Mork bidratt med artikkelen Pilotstudie om bruk av det Internettbaserte Vitenprogrammet Radioaktivitet, vedlegg 1. Fra Skolelaboratoriet har lektor Sissel W. Mathiesen og siv.ing Nils K. Rossing deltatt på enkelte av møtene i arbeidsgruppen. 1.3 Erfaringer fra organiseringen av prosjektet I et organisatorisk perspektiv har prosjektet Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen vært både ambisiøst og krevende idet prosjektet i alle faser av arbeidet har vært basert på et utstrakt samarbeid på tvers av fag, fagmiljøer, institutter og fakulteter. Prosjektet har hatt sin hovedforankring ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, men samarbeidet har også omfattet fagpersoner ved Universitetet i Oslo. Dessuten har lærere og elever ved en rekke skoler spilt en viktig rolle i prosjektet. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har fagpersoner fra følgende fagmiljøer deltatt: 4

6 Fysisk institutt Kjemisk institutt Biologisk institutt Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Disse fagmiljøer representerer ikke bare ulike institutter/grunnenheter, men også ulike fakulteter. Selv om tverrfaglig og tverrfakultært samarbeid er ett av satsingsområdene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er det en allmenn oppfatning at et samarbeid som involverer så mange ulike fagmiljøer er krevende. I tillegg til det interne samarbeidet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet omfatter prosjektsamarbeidet også et nært samarbeid med Viten.no. Viten.no er et samarbeidsprosjekt mellom fagmiljøer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitet i Oslo. Samlet representerer prosjektets deltakere følgende kompetanseområder: Faglig kompetanse i fysikk, kjemi og biologi Fagdidaktisk kompetanse innen de tre naturfagene Kompetanse innen utvikling av læremidler innen naturfag Kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT og utvikling av IKT-baserte læringsressurser Kompetanse innen lærerutdanning Kompetanse på området samarbeid universitet skole Kompetanse knyttet til undervisning i naturfag(ene) i skolen Erfaringene fra det utstrakte samarbeidet på tvers, både faglig og institusjonelt, kan oppsummeres slik: Samarbeidet har stilt store krav til organisering og ledelse av arbeidet. Strukturerte møter, avklart ansvar for prosjektledelse og klare framdriftsplaner har bidratt til effektivt samarbeid og god framdrift. De allerede etablerte samarbeidsrelasjoner mellom prosjektdeltakerne har spilt en avgjørende rolle for arbeidet og gitt de beste forutsetningene for de skapende prosessene i prosjektet. Ved NTNU har naturfagdidaktikere og andre fagpersoner knyttet til faginstituttene, lærerutdanning og Skolelaboratoriet i lang tid samarbeidet i et velfungerende kontakt- og samarbeidsnettverk. Den brede samlede kompetansen hos prosjektdeltakerne, har vært av avgjørende betydning for å kunne oppnå målene for prosjektet, både under utvikling, utprøving og implementering. 5

7 Omtrent halvveis i prosjektet ble betydningen av kvalitetssikring, både faglig og didaktisk, aktualisert gjennom en faglig debatt mellom prosjektdeltakerne med divergerende synspunkter. Dette førte til at en av prosjektdeltakerne valgte å ikke fortsette samarbeidet. Systematisk utprøving av den IKT-baserte læringsressursen ved elever, lærere og lærerstudenter, samt vurdering og innarbeiding av tilbakemeldingene, har hatt vesentlig betydning for kvaliteten av arbeidet. Et veletablert kontaktnettverk mot skolen har vært av stor betydning. Å organisere prosjektet slik at en koblet utviklingen av en IKT-basert læringsressurs for bruk i skolen til styrking av IKT-satsingen i lærerutdanning, har vist seg å gi positive resultater både for skolen og for lærerutdanningen. I fagdidaktikkundervisningen utgjorde programmet et eksempel på en IKT-basert læringsressurs, og fungerte for studenter og deres lærere som et godt utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon. For alle deltakere i prosjektet, var arbeidet med den IKT-baserte læringsressursen i stor grad kompetanseutviklende. Praksisveilederne opplevde arbeidet som utviklende i forhold til deres kunnskap om og evne til å bruke IKT-baserte læringsressurser i klasserommet. Prosjektmedarbeiderne med ansvar for lærerutdanning, etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av læremidler fikk gjennom arbeidet verdifull egenerfaring med bruk, utvikling og utprøving av moderne IKT-baserte læremidler. Det brede samarbeidet mellom fagpersoner med ulik spesialkompetanse har blitt opplevd som spesielt utviklende. Samarbeidet med Viten-prosjektet gav muligheter for utvikling av læringsressursen på en etablert og anerkjent læringsplatform og har gitt den utviklede læringsressursen en viktig kanal for spredning. Samtidig har dette arbeidet også bidratt til en videreutvikling av Viten.no. 6

8 Del 2 Utvikling av programmet 2.1 Programmets innhold. Radioaktivitet er valgt fordi det er et sentralt tema for Naturfag GK, og samtidig følges opp i alle de tre naturfaglige studieretningsfagene på VKI og VKII. Tema er også sentralt i Natur- og Miljøfaget i 10. klasse Dessuten kjennetegnes temaet radioaktivitet av at det er både praktiske, økonomiske og ikke minst sikkerhetsmessige grunner til å vurdere bruken av digitale simuleringer framfor eleveksperimenter i klasserommet. Utgangspunktet for programmet/modulen er en åpen, virkelighetsnær problemstilling/case der elevene ved hjelp av simulerte laboratorieforsøk og bakgrunnstoff arbeider seg fram til en "løsning". Programmet Radioaktivitet består av følgende deler: - En virkelighetsnær problemstilling/case som utgjør læringskonteksten - Et opplæringskurs med bl. a. animasjoner - Et virtuelt laboratorium, hvor brukerne utfører analyser m.m. - En digital arbeidsbok, hvor elever noterer, skriver og rapporterer underveis i arbeidet - En digital lærerveiledning - En postkasse for tilbakemeldinger fra brukerne Problemstillingen presenteres for elevene som en virkelighetsnær case. I dette programmet får elevene rollen som journalister. For å utføre oppdraget må de gjøre en del undersøkelser. All informasjon de trenger for å løse gåten finnes i programmet. Elevene har mulighet til å samle inn prøver, bruke laboratorieutstyr til å analysere prøvene, lese avisartikler som kan ha sammenheng med saken, gjennomgå kurs om radioaktivitet og slå opp i litteratur for å finne nødvendige fakta. De får til og med innsyn i politiavhørene i forbindelse med saken. Elevene bestemmer i stor grad selv hvordan de vil arbeide. Det er ikke nødvendig å ta opplæringskurset dersom dette er kjent stoff for eleven. I nyhetsarkivet er det utstrakt bruk av hypertekst for dem som ønsker å sette seg grundig inn i stoffet. Radioaktivitet har både naturfaglige, miljøfaglige, samfunnsfaglige og norskfaglige aspekter. 7

9 Innledning Elevene blir introdusert til oppdraget sitt, som er å gå inn i rollen som journalist i avisen På Dagen. De skal dekke en eksplosjonsartet brann ved en trafikkulykke på Dovre. På åstedet finner de spor av radioaktivt materiale. Opplæringskurs Her får elevene ved hjelp av animasjoner, forsøk, skriftlige oppgaver og flervalgsoppgaver grunnleggende opplæring i, og informasjon om radioaktiv stråling og de ulike strålingstypene. Nyhetsarkiv I nyhetsarkivet finnes nyheter som har med radioaktivitet å gjøre. Her finner elevene også en del faktastoff som kan hjelpe dem med å løse oppdraget sitt. Avhørene Her får elevene tilgang til utskrifter fra politiavhør av partene som var involvert i ulykken. Disse skal hjelpe dem å identifisere den som har plassert det radioaktive materialet i lasten. Laboratorium Her skal elevene analysere prøvene de har tatt på åstedet ved hjelp av geigerteller og scintillasjonsteller, samt se animasjoner av gjennomtrengeligheten til ulike strålingstyper i ulike stoffer. Målet er å identifisere det radioaktive materialet fra åstedet. Avisartikkel I avslutningsaktiviteten skal elevene samle trådene fra det de har lært, og fullføre oppdraget sitt med å skrive en artikkel i avisa På Dagen. Her ligger også tips om hvordan man kan skrive en objektiv artikkel, og hva slags informasjon som bør være med i artikkelen. Figur2. Radioaktivitetsprogrammet består av innledning, 4 hovedmoduler og en avslutningsaktivitet der elevene skal bruke kunnskap i en konkret sammenheng. (Mork: vedlegg 1) 8

10 2.2 Teoretisk utgangspunkt Denne del av rapporten tar utgangspunkt i de ideene som ligger til grunn for en kontekstbasert tilnærming (Hov og van Marion, vedlegg 2). Noen av erfaringene med kontekstbaserte tilnærminger oppsummeres, og disse blir drøftet med utgangspunkt i den nettbaserte læringsressursen om radioaktivitet. Den økende bruken av IKT i skolen åpner for mange nye muligheter med hensyn til arbeidsmåter og organisering av undervisningen (f. eks. Hokstad 2002). Når digitale læremidler tas i bruk isteden for eller i tillegg til mer tradisjonelle læremidler, fordrer det imidlertid at de nye læremidlene har et innhold som kan møte de grunnleggende kravene som må stilles til alle moderne læremidler, enten de er IKT-baserte eller ikke. Sentrale krav er at innholdet har høy faglig kvalitet og at det faglige innholdet er pedagogisk tilrettelagt og tilpasset de elevgruppene det er beregnet for. Gode læremidler har ikke bare et faglig innhold som elever erfarer som lett å forstå og arbeide med, men presenterer også stoffet på en måte som vekker interesse og virker motiverende. Ved utviklingen av radioaktivitetsprogrammet har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i følgende hovedprinsipper: Aktiv læring Det er en allment akseptert oppfatning at undervisning i størst mulig grad må stimulere elever til aktive læringsprosesser. Læring er en aktiv prosess, og undervisningen bør legges opp slik at den fremmer slike prosesser. Blant annet kan undervisning som gir rom for elevaktiviteter bidra til dette. I naturfagundervisningen har elevforsøk tradisjonelt hatt en viktig plass, og også i dagens læreplaner for naturfagene forutsettes det at laboratorieforsøk og andre utforskende arbeidsmåter anvendes i undervisningen. Digitale simuleringer av forsøk Et viktig prinsipp ved utvikling av digitale simuleringer av forsøk i naturfag, er at dette skal tilføre naturfagundervisningen noe i tillegg til det som gjøres i skolens laboratorium. Simulering av fenomener/forsøk som medfører for stor risiko til å kunne gjennomføres i det fysiske læringsmiljøet, kan med fordel gjennomføres i det virtuelle læringsmiljøet. Forsøk som er spesielt ressurskrevende med tanke på utstyr er en annen kategori hvor digitale løsninger er et godt alternativ. Ikke minst er digitale simuleringer godt egnet til å visualisere fenomener det ikke er mulig å observere i virkeligheten. Det virtuelle læringsmiljøet gir dessuten muligheter for å arbeide med mer åpne forsøk, knyttet til åpne problemstillinger. Interaktivitet Digitale løsninger kan åpne for en høy grad av interaktivitet. Med interaktivitet menes at brukeren kan gjøre valg og at programmet gir brukeren respons. Hvorvidt interaktiviteten bidrar til læring bestemmes blant annet av hvor fri brukeren er til å velge.et program som gir brukeren en stor grad av frihet vil oppleves som mer utfordrende og trolig tilrettelegge for aktive læringsprosesser. 9

11 Fullstendig læringsforløp Digitale simuleringer av forsøk må her sees som en naturlig del av et fullstendig læringsforløp. I arbeidet med forståelsen av fenomenet radioaktivitet er blant annet elevenes kjemikunnskaper (atomets oppbygning, isotoper) en forutsetning. I et fullstendig læringsforløp tas det hensyn til behovet for nødvendig forkunnskap. Innenfor det totale læringsforløpet skal hver enkelt elev kunne velge sin egen vei. Det vil si at elevene får anledning til å utforme individuelle læringsforløp basert på ulike læringsstrategier og ulike forhåndskunnskaper innenfor de naturfaglige tema som er berørt. Denne valgfriheten fremmes både av dynamikken som ligger i bruk av PC som verktøy, og av utformingen av selve læringsressursen. Nettbasert og lett tilgjengelig CD-ROM-baserte programmer er ofte lite praktiske i skolesammenheng. Den beste løsningen for skoler er at programmene kan kjøres direkte på Internett. Dermed kan elever også jobbe med programmet fra hjemme-pc en. Videre er det ønskelig at programmer til skolebruk er fritt tilgjengelig og lett å finne fram til. Kontekstbasert tilnærming I en kontekstbasert tilnærming i naturfagundervisningen er det gjerne en realistisk og aktuell sammenheng som danner utgangspunktet og rammen for "behandlingen" av et faglig emne. En kontekstbasert tilnærming er et alternativ til disiplin- og emnebaserte tilnærminger. Det er økende interesse for kontekstbaserte tilnærminger som alternativ til mer tradisjonelle tilnærminger til naturfagundervisningen. Det er blitt utviklet kontekstbasert læremateriell i flere land, og forskning på bruken av slikt materiell har gitt innsikt i læreres og elevers erfaringer med en kontekstbasert tilnærming. 10

12 Del 3 Spredning av programmet Prosjektets arbeidsgruppe har hatt et utstrakt samarbeid med lærere og elever i den videregående skole både under idéfase og utprøvingsfase. Responsgruppen deltok i utprøving og ga tilbakemeldinger til arbeidsgruppen, noe som har vært viktig for utviklingen og spredningen av programmet. Programmet er i tillegg presentert på flere etterutdanningskurs for lærere og utdanningskonferanser. 3.1 Implementering i lærerutdanningen Målsetningen med å integrere programmet i lærerutdanningen er å få studentene til å: bruke ferdige programmer og evaluere dem pedagogisk og faglig stimulere til bruk av dataloggere, simuleringsprogrammer og Internett i naturfagundervisningen Dette kan igjen gi ringvirkninger for elevene i skolen. Elevene skal kunne: få et godt tilpasset tilbud i undervisningen av utvalgte tema innen naturfag lære seg å bruke moderne teknologi, som dataloggere og IKT, i naturfagundervisningen oppøve tverrfaglige evner til å presentere kunnskap, argumentere og kommunisere ved hjelp av nettbaserte verktøy Programmet er brukt av studenter ved NTNU: I fysikk fagdidaktikk høsten 2000 FPPU - studenter våresemesteret 2001 Naturfagstudenter i PPU- studiet studieåret 2001/2002 Naturfagstudenter i PPU- studiet vårsemesteret 2003 Bruk ved Fleksibel praktisk, pedagogisk utdanning (FPPU), NTNU. FPPU ved Program for lærerutdanning ved NTNU er i første rekke lagt til rette for studenter som har realfag, norsk, fremmedspråk, samfunnsfag, mekaniske fag, elektrofag, næringsmiddelfag eller helse- og sosialfag i fagkretsen, og som har midlertidig ansettelse i skoleverket. Fullført studium gir kompetanse for undervisning fra grunnskolens mellomtrinn til og med videregående skole, eller som faglærer ved yrkesfaglige studieretninger. 11

13 Studiet omfatter fagdidaktikk i to undervisningsfag, hvert på 5 vekttall, eller yrkesdidaktikk 10 vekttall, og pedagogikk 10 vekttall. Undervisning og veiledning gis delvis via internett og toveis lyd-bilde kommunikasjon, delvis via sentrale og regionale samlinger. Studentkullet som startet høsten 2001, bestod av blant annet 12 studenter som tok naturfagdidaktikk. Disse studentene fikk i vårsemesteret 2002 tilbud om veiledning og oppfølging med hensyn til bruk av IKT i planlegging og gjennomføring av egen undervisning. Dette tilbudet kommer i tillegg til den ordinære undervisningen/veiledningen på FPPU, og er et resultat av et samarbeid mellom Program for lærerutdanning (PLU) og Viten- prosjektet. Studentene lærte hvordan man kan opprette klasser, registrere elever og hvordan man kan vurdere elevenes besvarelser i de ulike programmene. I løpet av denne gjennomgangen fikk de mulighet til å stille spørsmål og drøfte hvordan programmene kan integreres i den tradisjonelle undervisningen. Etter seminaret fikk studentene oppfølging enkeltvis. Alle fikk tilbud om veiledning av teknisk og pedagogisk karakter med hensyn på bruk av IKT i naturfagundervisningen. Tilbudet var frivillig, og studentene kunne selv velge hva slags tema de ville ha veiledning i og hvor mye tid de skulle bruke på veiledningen. På denne måten opplevde studentene veiledningen som både nyttig og effektiv. Tema for veiledningen kunne omfatte Viten, men også bruk av dataloggere, simuleringsprogrammer, innføring i det å lage nettsider, søketips for internett osv. Veiledningen utførte vi ved hjelp av e-post, telefon, diskusjonsforumet til FPPU og ved skolebesøk. Veiledningen har i hovedsak omfattet teknisk bruk av plattformen som for eksempel hvordan vurderingsverktøyet kan brukes til å kommentere elevenes besvarelser i programmet. Vi har også diskutert hvordan Viten- programmene kan integreres i annen undervisning, og hvordan lærerens rolle endres fra å være en formidler til å bli en veileder ved bruk av Viten- programmer. Både programmet Radioaktivitet og Ulv i Norge legger opp til en avsluttende klasseromdebatt. Det har derfor vært viktig å gi innspill om hvilke metoder som kan brukes under en debatt og hvordan fokuset kan settes på det faglige innholdet i debatten. Erfaringene fra veiledningen av FPPU-studentene har vært positive. Alle studentene har fått kjennskap til Viten- plattformen og prøvd ut dens muligheter, og foreløpig har over halvparten av studentene benyttet seg aktivt av veiledningstilbudet. Flere har gitt tilbakemelding om at veiledningen har gitt trygghet og at det derfor har vært lettere å ta i bruk nye pedagogiske verktøy. Utprøvingen med lærerstudenter har også vært viktig for å få tilbakemeldinger om Viten-plattformens brukervennlighet og har vært nyttig i videre utviklingsarbeid. Radioaktivitet ble også presentert for naturfagstudentene på det nettbaserte FPPUstudiet våren To av studentene valgte å bruke Radioaktivitetsprogrammet som 12

14 utgangspunkt for arbeide med mappeoppgave. Besvarelsene fra disse studentene blir dermed et bidrag til evaluering av hvordan programmet fungerer i skolen. Bruk ved Praktisk, pedagogisk utdanning ( PPU), NTNU. Fordi vi ønsket å utvide veiledningstilbudet til også å gjelde studenter på 1-årig PPUstudium ved NTNU ble det gjennomførte en forsøksordning med en student studieåret 2001/2002. Studenten hadde ingen spesielle ferdigheter i bruk av IKT på forhånd, men fikk veiledning i generell bruk, oppbygning av programmene, og i utvikling av html-sider som bygger opp Viten-programmer. Programmet brukte hun i sin praksisperiode ved en videregående skole i Trondheim. Erfaringene fra denne prøveordningen er positive. Studenten fikk god kjennskap til Viten og et spesielt eierforhold til sitt eget program som hun brukte i biologiundervisningen. Hun overførte også sine positive opplevelser med VITEN til sine kolleger på praksisskolen. Våren 03 fikk naturfagstudentene på PPU2 en obligatorisk innleveringsoppgave med utgangspunkt i Radioaktivitetsprogrammet. Oppgaven gikk ut på følgende: Gi en vurdering av programmet i forhold til gitte kriterier. Gi en beskrivelse av lærerens rolle ved bruk av programmet i undervisningen. Studentene leverte gruppebesvarelser ( to - tre studenter per gruppe) som hadde til hensikt å gi dem erfaring med elektronisk samarbeid om å utarbeide et tekstdokument. Lærerutdanningen ved PLU vil på denne måten bidra til å gi nyutdannede naturfaglærere en styrket kompetanse i pedagogisk bruk av IKT generelt, og kjennskap til bruk av digitale simuleringer i naturfagundervisningen spesielt. Besvarelsene ble samlet på nettstedet Skoleavisa.no slik at studentene kunne lese alt som blir levert. Videre ble det laget et forslag til eksamensoppgave som gir studentene anledning til å bearbeide og utdype innleveringsoppgaven til et dokument i eksamensmappa. 3.4 Bruk av programmet i lærerutdanningen ved andre institusjoner enn NTNU. Alle laerere som registrere seg som brukere av Viten- programmer blir registrert med institusjonstilhørighet. Ved å studere dette registeret er det mulig å se ved hvilke lærerutdanningsinstitusjoner programmet er brukt, og hvor ansatte har satt seg i rollen som lærere og latt studentene være elever. Registeret viser at ingen personer har benyttet seg av denne muligheten. Imidlertid er det kjent at flere lærere har benyttet seg av programmet som demonstrasjoner. Dette gjelder særlig Høgskolen i Nesna, Universitetet i Oslo (ILS) og 13

15 NTNU. Disse lærerne har brukt demonstrasjons versjonen av programmet, og har altså ikke vært registrert som brukere. Det naturfagdidaktiske miljøet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO har tatt Viten- programmet Radioaktivitet i bruk både i lærerutdanningen og i kompetanseutviklingsprosjekter i forhold til skoleverket. Studentene med ett av naturfagene i fagkretsen har fått orientering om, og opplæring i bruk av programmet Noen studenter har utnyttet programmet i sin praksisperiode for å høste erfaring med IKT og læring Noen studenter har også skrevet praksiscase rundt dette programmet. I slike case er det krav om å integrere fagdidaktisk og pedagogisk teori rundt et IKTundervisningsopplegg. I arbeidet med kompetanseheving hos lærere (etterutdanning, partnerskoler og andre utviklingsprosjekter) blir programmet brukt som eksempel på IKT i naturfag satt inn i en samfunnskontekst. De ansatte ved øvrige lærerutdanningsinstitusjoner som prosjektet har vært i kontakt med har enten brukt programmet i forbindelse med temaer knyttet til IKT i naturfaget eller fysikkfaget. Programmet har vært brukt til å illustrere/demonstrere simuleringer og animasjoner i tillegg til å undervise spesifikke faglige temaer som programmet berører. Lærere ved de nevnte institusjonene har uttrykt begeistring for programmet generelt, og benyttet det slik det er beskrevet ovenfor i flere år. Som det kommer fram av det ovenstående, later til at programmet har blitt brukt relativt lite som en selvstendig del av lærerutdanningen ved andre institusjoner enn NTNU, i den forstand at man har ønsket å ta opp temaer som kontekstbasert tilnærming, digitale læringsarenaer generelt eller Viten spesielt. Det er sannsynlig, men ikke dokumentert, at flere av studentene har brukt programmet som aktiv del av sin undervisning, enten i praksistid ved PPU, eller i sitt virke som lærere. Pr. 1/ er det ca. 300 lærere som har brukt programmet. Det er ikke kjent hvor mange av disse som har tatt det i brukt som følge av PPU-studiet. Dette antallet hadde vært interessant å vite, men prosjektet har ikke prioritert ressurser til å framskaffe denne informasjonen. 3.5 Andre informasjonskanaler rettet mot lærere. Prosjektmedarbeiderne har hatt ulike oppdrag i forbindelse med spredningarbeidet av programmet. Her er noe av det som er gjort: LærerIKT Etterutdanningskurset "LærereIKT" for lærere i videregående skole har en fyldig omtale av "Radioaktivitetsprogrammet". 14

16 LærerIKT er et etterutdanningskurs for lærere i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen og departementets store satsing på området. Mer enn 3000 lærere fra videregående skole har meldt seg på til de første ordinære kursene som starter i samtlige fylker denne høsten (2002). LærerIKT tar utgangspunkt i lærernes fagkompetanse og de pedagogiske utfordringene den nye teknologien gir. Målet er å inspirere til aktiv bruk av IKT både i undervisningen og i planleggingen av den. Modul 9 i LærerIKT for videregående skole inneholder et kapittel om bruk av modeller der simuleringsprogrammer og bruk av simuleringer i læringsarbeidet blir omtalt som egne tema. Simuleringsprogrammer Et simuleringsprogram er bygd over en modell av virkeligheten. Når vi kaller det et simuleringsprogram så er det fordi vi kan eksperimentere med modellen og finne noen sammenhenger. Brukeren av programmet kan endre parametrene, men modellens struktur ligger fast. Simuleringer i læringsarbeidet Programmet Radioaktivitet viser hvordan et nettsted kan brukes til å sette simuleringer og interaktive modeller inn i en praktisk sammenheng. Tre skjermbilder viser hvordan elevenes arbeid med radioaktiv stråling kan settet inn i en praktisk sammenheng. Det er ikke mulig å løse saken uten å analysere flere radioaktive prøver. Ved å sammenligne analysene er det mulig å trekke en konklusjon. 15

17 Figur 3 Eksempel fra kursmateriell modul 9 LærerIKT DATALOS Prosjekt DATALOS er et samarbeid mellom Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Institutt for telematikk og Studieavdelingen ved NTNU. 20 videregående skoler deltar i prosjektet, som første gang ble gjennomført høsten Prosjektet har to delmål: Skape nysgjerrighet og interesse for data særlig blant jenter Motivere og oppmuntre særlig jenter til å velge fordypning i matematikk og fysikk Opplæring av datalosene inneholder blant annet et 3 timers kurs i "Forberede møtet med skolen" ved Ingvill Holden og Hilde Hov, Program for lærerutdanning. Dataloser i 2002 fikk i løpet av dette kurset presentert Radioaktivitetsprogammet Radioaktivitetsprogammet er beregnet på nettopp denne aldersgruppen og det dreier seg om naturvitenskap, hvilket er svært relevant for datalosprosjektet. I tillegg viser programmet fysikk anvendt i sammenheng med helse, teknologi og hverdagslige hendinger som angår oss alle. Prosjektet engasjerer ca 40 datastudenter ved NTNU (dataloser). Datalosene jobber sammen to og to, og reiser til førsteklasser i videregående skole med et motivasjons- og undervisningsopplegg på 8 timer. Datalosundervisningen skal blant annet gi elevene mulighet til å bruke datamaskinen som verktøy. 16

18 Omstart Omstart er et prosjekt for ungdomstrinnet, og omfatter ca. 600 lærere, skoleledere og veiledere på 29 skoler. Prosjektet skal gi kunnskap om og inspirasjon til undervisning i det enkelte fag ved hjelp av IKT. Lærere skal gjøres til komfortable brukere av IKT i undervisning. Skoleledere får støtte til og kunnskap om å drive utviklingsarbeid med bruk av IKT. 29 lærere får ny kompetanse for å kunne veilede kolleger i bruk av IKT i undervisningen. I første omgang vil de sentrale fagene være norsk, engelsk og natur- og miljøfag, samt bruk av tema- og prosjektarbeid. Prosjektet er i samarbeid med Statens utdanningskontor Sør-Trøndelag. Læringsressursene innefor de enkelte fag er passordbeskyttet, men her er lenken til hovedsiden for Omstart Radioaktivitesprogrammet og bruken av det i skolen blir presentert på natur- og miljøfagsidene. Det blir også brukt tid på dette programmet spesielt på samlingene for veilederne. Disse samlingene foregår på datasal. Faglig ansvarlig for natur- og miljøfag er Hilde Hov, Etterutdanningskurs for lærere ved Skolelaboratoriet, NTNU Tre ulike etterutdanningskurs er tilbudt lærere i videregående skole og grunnskole i Trøndelagsfylkene og Møre. Innholdet i kursene har vært: Hva skjer med lærer- og elevrollen ved bruk av IKT Hvilke faglige og pedagogiske muligheter og utfordringer gir bruk av IKT Spørsmålene blir besvart med konkrete eksempler fra Radioaktivitet (Fra kursbeskrivelse) 3.6 Presentasjoner på konferanser m.m. ITUs Skolelederkonferansen, Skolen i digital utvikling, Oslo, november Læringssenteret. NKUL,Trondheim, mai Verksted Det 7. nordiske forskersymposiet om undervisning i naturfag i skolen, Kristiansand, juni Seminar i naturfagdidaktikk for høyskolene, høsten 2002, Notodden. NKUL, Trondheim, mai Verksted Presentasjon av Radioaktivitet /Viten, Alta,

19 3.7 Vurdering av implementeringsstrategier Programmet Radioaktivitet er beregnet på elever og alle implementeringstiltak har derfor som overordnet mål, indirekte eller direkte, at programmet brukes av så mange klasser/elever som mulig. Hovedelementene i en gjennomarbeidet og helhetlig strategi for implementering av en læringsressurs er Utvikling av et produkt som fyller et behov hos brukerne Utvikling av effektive spredningskanaler Oppfølging av brukerne Produkt som fyller et behov For at en læringsressurs skal tas i bruk i skolen, må den holde høy kvalitet på mange måter. Den må være nøye tilpasset læreplaner, aktuelle arbeidsformer i dagens skole, tilgjengelig utstyr og andre rammefaktorer. Den må dessuten oppleves som relevant og attraktiv ( spennende ), og være nøye tilpasset elevenes forkunnskaper og utviklingsnivå. Den må være av høy faglig kvalitet, både naturfaglig, språklig, pedagogisk og layoutsmessig. En digital læringsressurs skal dessuten ha gode navigasjonsløsninger og animasjoner skal være av høy kvalitet. Arbeidsgruppen har i alle faser av prosessen hatt et bevisst forhold til disse kravene og vektlagt disse. Her er det særlig grunn til å peke på de arbeids- og organisasjonsmåtene som ble valgt i prosjektet: Bred sammensatt arbeidsgruppe med bred samlet kompetanse (faglig/fagdidaktisk, klasseromsbasert kompetanse og IKT-faglig kompetanse) Utstrakt utprøving av programmets foreløpige versjoner i skoler med rask oppfølging gjennom justeringer og nye prøveversjoner Vektlegging av lærernes og elevenes vurderinger og anbefalinger Systematiske observasjoner og analyser av utprøvinger i klasser Effektive spredningskanaler For at en læringsressurs skal tas i bruk av en bestemt målgruppe, må målgruppen faktisk bli gjort oppmerksom på ressursen. I dette tilfellet kan en i hovedsak skille mellom direkte kanaler, rettet mot dagens lærere/elever i skolen, og indirekte kanaler gjennom dagens studenter. Den påvirkningen dagens studenter har er gjennom bruk av programmet i klasserommet i deres egen undervisningspraksis og gjennom kommunikasjon/samarbeid med andre lærere på praksisskolene. Den direkte spredningen til dagens lærere har bare delvis blitt vektlagt innenfor rammen av dette prosjektet. Den har omfattet de lærere som har deltatt i utprøvingen av programmet, lærere på etterutdanningskurs ved Skolelaboratoriet i Trondheim, og til 18

20 lærere som allerede var registret som brukere av Viten.no. Dessuten har lærerne som deltok i de nettbaserte etterutdanningsprogrammene LærerIKT og Omstart fått programmet presentert. Mer indirekte spredningstiltak omfatter presentasjoner på konferanser, demonstrasjoner av programmet som del av Datalos-opplæringen ved NTNU, i tillegg til den overfor nevnte indirekte spredningen gjennom dagens lærerstudenter. Radioaktivitetsprogrammet har på kort tid fått mange brukere, til tross for at den direkte markedsføringen av programmet overfor skoler ikke har blitt vektlagt spesielt. Dette kan tyde på at den indirekte spredningen kan ha hatt en viss effekt. Det er imidlertid vanskelig å legge fram dokumentasjon på dette. Når den indirekte spredningen vurderes som en interessant kanal ut mot skolen, baserer det seg på innspill fra lærerstudenter og vår antakelse at spredningen gjennom lærerstudenter er av en slik art at den muligens kan sette dypere spor Oppfølging av brukerne I tillegg til on-line brukerstøtte for brukerne av programmet, har et korps av veiledere i en periode etter lanseringen av programmet vært villig til å rykke ut for å gi nødvendig brukerstøtte. Programmet har mottatt mye positiv respons på dette Samlet vurdering Samlet sett vurderes implementeringen som vellykket. Kvaliteten av programmet anses som den mest avgjørende faktoren. Den henger nøye sammen med at programmet er blitt utviklet med utgangspunkt i sterke fagmiljøer og en omfattende kontakt med og medvirkning fra praksisfeltet. En større vektlegging av den direkte markedsføringen overfor skoler/lærere kunne muligens ha ført til enda flere brukere av Radioaktivitet. Del 4 Bruk av programmet en evaluering Vesentlige bidrag til den endelige evalueringen kommer fra det pågående arbeidet: Sonja M. Morks doktorgradsarbeid (UiO): Hva skjer med Viten i klasserommet? Feltarbeid er utført ved Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim og Hovseter ungdomsskole i Oslo. Prosjektet har finansiert artikkelen Sonja M. Mork, En pilotstudie om bruk av det Internettbaserte Vitenprogrammet Radioaktivitet. Wenche Erliens oppfølging av FPPU-studenter mht. bruk av Viten og radioaktivitet spesielt gjennom PLUTO-prosjektet: Integrering av Viten i lærerutdanningen. I dette prosjektet inngår en undersøkelse der generell bruk av simuleringsprogrammer blir kartlagt. Videre har hun bearbeidet brukerstatistikk for programmet, både for lærere og elever. 19

21 Prosjektet har finansiert undersøkelse og artikkelen Bruk av programmet Radioaktivitet. Wenche Erliens artikkel viser til flere interessante aspekter ved bruken av programmet Radioaktivitet. Positive trekk ved elever og læreres bruk av programmet: 280 lærere og 8791 elever har jobbet med programmet i perioden Antall elever som har brukt programmet har økt betraktelig fra første til andre vårsemester. Det er aktuelt å sammenligne vårsemestrene fordi det er i denne perioden at temaet radioaktivitet blir gjennomgått. Programmet brukes mye både i ungdomsskole og videregående skole Dette tyder på at programmet fungerer godt og at programmet har hatt en god spredningseffekt. Negative trekk ved elevenes bruk av programmet: Ca. 64% av elevene jobber alene med programmet. Elevfrafallet underveis i programmet er ganske stort. Mange elevgrupper bruker mindre enn 10 minutter på å skrive avisartikkelen. Mange elevgrupper bruker mindre enn 4 skoletimer på programmet Statistikken over elevenes bruk av programmet viser at det er behov for å informere lærerne om hvorfor elevene bør arbeide i grupper og betydningen av å la elevene bruke tid på å skrive avisartikkelen til slutt. Dette kan gjøres gjennom lærerveiledningen til programmet, lærerkurs og diskusjonsforumet for programmet. Elevenes bruk av programmet kan også forandre seg når lærerne blir mer kjent med og får et større eierforhold til programmet. Med dette som utgangspunkt skal det bli interessant å se utviklingen i bruken av programmet Radioaktivitet i årene som kommer. I Sonja M. Morks artikkel (vedlegg1), presenterer hun følgende forskningsspørmål: Har elevene faglig utbytte av å jobbe med det Internettbaserte Vitenprogrammet om radioaktivitet? Hvordan er elevenes tidsbruk på de ulike sidene? Hva mener elevene om å jobbe med radioaktivitetsprogrammet? Resultatene viser at elevene har hatt betydelig utbytte av undervisningen på kort sikt, og at en del av dette også opprettholdes over tid. En naturlig og meget interessant oppfølging av denne studien vil være å gå enda mer i dybden i forhold til elevenes faglige utbytte, og se dette i sammenheng med klasser som ikke bruker radioaktivitetsprogrammet i undervisningen. Artikkelen forsøker å gi elevene en stemme, ved å trekke frem deres innhold i IKT-basert undervisning. Fokus har vært på pedagogisk design, eller undervisningsstøttende aspekter som kreves for undervisning og læring via Internett. 20

22 De momentene elevene trekker fram som positive med radioaktivitetsprogrammet er oppsummert i følgende kategorier; morsomt, god design og pedagogisk tilrettelegging, får bruke pc, lærerikt, variasjon i undervisningen, casebasert, får jobbe sammen med andre, lettere å lære med animasjoner og illustrasjoner, arbeidet er elevstyrt. Figur 4 Elevenes meninger om radioaktivitetsprogrammet Oppsummering av elevenes meninger om radioaktivitetsprogrammet, 48 elever har uttalt seg. Kategoriene er vist på Y-aksen, X-aksen viser antall utsagn.(mork, vedlegg 1) Elevenes meninger om radioaktivitetsprogrammet Ytre faktorer Design/ped.til. Bedre forklaringer Mer av Bedre tidsberegning Ytre faktorer Lite informasjon Faglig innh. Design/ped.til. For lite tid Lettere å lære Casebasert Bruk av PC Design/ped.til. Lærerikt Elevstyrt Jobbe sammen Morsomt Variasjon Forslag til endringer Negative utsagn Positive utsagn De momentene elevene trekker fra som negative er oppsummert i følgende kategorier; design og pedagogisk tilrettelegging (her er noen av de uttalelsene elevene selv klassifiserer som negative, positive i forhold til programmet; f. eks. at programmet var for kort), for lite tid, ytre faktorer (av typen dårlig nettforbindelse o.l.), lite informasjon, faglig innhold (av typen vanskelig eller kjedelig stoff). 21

23 4.1 Læreres bruk av programmet Radioaktivitet. Wenche Erlien oppsummerer i artikkelen Bruk av Radioaktivitet (vedlegg 2) : Det nettbaserte undervisningsprogrammet Radioaktivitet har vært fritt tilgjengelig på Viten-plattformen siden Denne del av rapporten tar i hovedsak for seg hvor mange lærere og elevgrupper som har arbeidet med programmet og hvor lang tid de har brukt. Rapporten viser bruken av programmet i tidsperioden Det er totalt 1088 lærere som har registrert seg på Viten og sett på programmet Radioaktivitet. I tillegg er det et uregistrert antall lærere som har sett på demoversjonen 1 av programmet. Innholdet i demo-versjonen er identisk med hovedprogrammet, men brukerne logger seg ikke inn på Viten og deres oppgavebesvarelser blir derfor ikke lagret. Dersom en lærer skal gjennomføre programmet i en klasse må læreren og elevene logge seg inn på Viten og bruke hovedprogrammet. 280 lærere har brukt programmet i til sammen 416 skoleklasser. Klassene er fordelt på 167 ungdomsskoler og 249 videregående skoler. Programmet er tilpasset temaet radioaktivitet i læreplanen for Naturfag grunnkurs i den videregående skolen og Natur- og miljøfag i 10.klasse i ungdomsskolen. Hovedandelen av brukerne kommer derfor sannsynligvis fra disse klassetrinnene. Mange lærere har også gitt tilbakemeldinger om at de har brukt programmet i studieretningsfaget 2Fy, men det foreligger ikke data på hvor stor andel dette utgjør. En del av de registrerte lærere kan også ha satt seg inn i programmet ved å se på demo-versjonen. Denne tiden blir ikke registrert. 4.2 Elevenes bruk av programmet Radioaktivitet. Wenche Erlien oppsummere i artikkelen (vedlegg 2) : Det er totalt 8791 elever som har jobbet med programmet Radioaktivitet i perioden De første ni månedene har 2935 elever brukt programmet, mens de neste 9 månedene har 5856 elever brukt programmet. Dette viser en fordobling av elevantallet fra første til andre 9-måndersperiode. Elever som jobber sammen foran en datamaskin blir ved innlogging ført opp i samme gruppe. En slik elevgruppe vil jobbe i samme tempo og besvare oppgavene sammen. Ved videre studier av elevenes arbeid og tidsbruk er det derfor naturlig å se på antall elevgrupper framfor antall elever. Det er verdt å merke seg at elever som jobber alene også blir omtalt som en gruppe. 22

24 De 8791 elevene som har brukt programmet er fordelt på 7034 grupper grupper består av bare en elev. Det vil si at 5526 elever (ca 64%) har jobbet alene med programmet. Noen elever kan ha jobbet i par der kun en elev er registrert. Dette gjør at antall grupper som består av en elev sannsynligvis er lavere, mens antall grupper som består av to til fem elever er høyere. Det er interessant å se på størrelsen til elevgruppene fordi dette har stor betydning for læringsprosessen. Et viktig prinsipp ved bruk av Viten-programmer er at elevene skal lære av hverandre. Ettersom det er en stor andel av elevene som har jobbet alene med programmet Radioaktivitet, har ikke Viten gitt god nok informasjon om betydningen av å jobbe i par. Det er nå i ettertid fokusert mer på elevsamarbeid i lærerveiledningen for programmet. Det er spesielt fire sider i programmet som består av sentrale arbeidsoppgaver. Hvordan og hvor lenge elevene har jobbet med disse sidene kan gi viktig informasjon om elevens forståelse av og arbeidsinnsats på hele programmet. Disse nøkkelsidene er Ta prøver i del 1, Noter lab-resultater i del 2, Skriv inn artikkelen og Publiser artikkelen, begge i del 6. På siden Ta prøver skal elevene ta virtuelle prøver fra lasten på åstedet. Det er også viktig å ta prøver fra området rundt lastebilen slik at elevene har noen blindprøver. Prøvene skal analyseres på et laboratorium (del 3) for å identifisere det radioaktive materiale. Siden Ta prøver er derfor essensiell for videre arbeid med programmet. Elevene får ingen føringer om hvor prøvene bør tas eller hvor mange prøver som er nødvendig. Dersom elevene ikke har tatt gode nok prøver for å oppklare mysteriet rundt den radioaktive lasten, kan de gå tilbake til denne siden og ta nye prøver. På denne måten får elevene selv erfare hvor mange prøver det er lurt å ta. 222 av 2438 elevgrupper har kun tatt en prøve og mister da viktig informasjon. Det er heller ikke sikkert at de andre elevgruppene har spredd prøvetakingen godt nok, men dette finnes det ingen dokumentasjon på. Som et resultat av disse dataene er det nå fokusert mer på betydningen av å ta flere prøver og behovet for en blindprøve i lærerveiledningen. Lærerne oppfordres til å diskutere prøvetakingen med elevene. Den neste nøkkelsiden i programmet er Noter lab-resultater. I denne oppgaven skal elevene notere resultatene fra 3 forskjellige forsøk med geigerteller og scintillasjonsteller. Tidsbruken på denne siden kan si noe om elevenes evne til å tolke og presentere resultatene fra forsøkene. Ut fra arbeidsmengden er det forventet at elevene bruker omkring 10 minutter på denne siden. Elevgruppene bruker også i gjennomsnitt 9 minutter og 27 sekunder elevgrupper en forholdsmessig kort tid (0-5 minutter). Dette kan bety at mange elever har hatt problemer med å tolke resultatene og at de har notert lite fra forsøkene. Elevene vil da få problemer med å løse mysteriet rundt den radioaktive lasten, og de vil ha lite bevismateriale som grunnlag for den avsluttende avisartikkelen. 23

25 Antall elevgrupper Antall minutter Figur 5 Elevgruppenes tidsbruk på siden Noter lab-resultater (Erlien, vedlegg 2) Siden Skriv inn artikkelen er en avsluttende aktivitet der elevene skal beskrive hva slags radioaktivt materiale de fant i lasten, hvor dette materialet kommer fra og hvem som har plassert materialet i lastebilen. Hvordan elevene løser denne oppgaven og hvor grundig de jobber med denne siden sier mye om hva elevene har lært igjennom hele programmet elevgrupper har brukt mindre enn 10 minutter på denne siden. Dette er lite med tanke på at elevene skal beskrive et hendelsesforløp og begrunne sine konklusjoner med laboratorieresultater. Gjennomsnittstiden ligger på 27 minutter og 35 sekunder. Noen få artikler (fra konkurransen som ble gjennomført 2002) er gjennomgått med hensyn på det faglige innholdet og elevenes evne til å argumentere og gjøre rede for saken. Disse har vært av relativt dårlig kvalitet. Flere lærere har også uttrykt at elevene ikke har vært flinke nok til å skrive artikler. Det er interessant å se på hva som kan være årsaken til at artikkeloppgaven er dårlig besvart. Det kan skyldes at elevene har fått for lite tid til å arbeide med denne oppgaven, eller at lærerne har fokusert lite på betydningen av å skrive artikkelen. En annen årsak kan være at programmet inneholder få skriftlige oppgaver hvor elevene skal diskutere og reflektere over det de har lest. Dette kan medføre at elevene ikke får nok tid til å bearbeide fagstoffet og dermed har et dårlig utgangspunkt for å skrive artikkelen. På den siste nøkkelsiden, Publiser artikkelen, skal elevene kun godkjenne at de er ferdig med artikkelen slik at den kan legges ut i avisen. Det er derfor ikke interessant å se på tidsbruken på denne siden, men hvor mange elevgrupper som har gjennomført siden. 24

26 Figuren under viser hvor mange elevgrupper som har jobbet med de 4 nøkkelsidene i programmet. Det er en klar trend at elevgrupper faller fra gjennom hele programmet. Under halvparten av elevgruppene som startet har skrevet ferdig og publisert avisartikkelen Antall elevgrupper Ta prøver Noter viktige lab-resultater Skriv inn artikkelen Publiser artikkelen Sider i programmet Figur 6. Antall elevgrupper som har jobbet med de 4 nøkkelsidene i programmet. Sidene står i samme rekkefølge på figuren som i programmet.(erlien, vedlegg 2) Årsaken til dette frafallet kan være at lærerne har fokusert mest på den første delen av programmet hvor elevene skal gjennomgå et opplæringskurs i radioaktivitet og ta prøver som de analyserer på laboratoriet. Den siste delen av programmet består i hovedsak av å nøste opp saken rundt ulykken på Dovrefjell og skrive en avisartikkel. Denne delen kan oppleves som mindre viktig både for elever og lærere etter som det fokuseres på bearbeiding og ikke innlæring av nytt fagstoff. Ved å skrive avisartikkelen får elevene trening i å bearbeide fagstoff og argumentere for sitt syn, noe som er viktig i læringsprosessen. Det er nødvendigvis ikke negativt at en del elever ikke skriver avisartikkelen eller får gjennomført alle delene i programmet. De kan likevel ha et godt læringsutbytte. Men dersom elevene ikke skriver artikkelen, burde de få flere skriftlige oppgaver underveis der de får mulighet til å reflektere over fagstoffet i programmet. Lærerens rolle kan ha stor betydning for hvordan elevene jobber med programmet. Den første gangen en lærer bruker et Viten- program må han/hun sette seg inn i et nytt læremiddel og ikke minst en ny arbeidsmetode. Det er på forhånd vanskelig å se hva elevene vil mestre og hvor i programmet de trenger veiledning. At lærerne bruker relativt kort tid til å gå igjennom programmet før de tar det i bruk i klasserommet gjør det heller ikke lettere å være en aktiv veileder. Forskning viser at lærerne blir mer bevisst på hvordan de skal implementere Viten- programmer når de tar i bruk et program for andre gang 2. Lærerne forbereder da elevene mer på forhånd og følger opp elevenes faglige 25

27 progresjon og arbeidsinnsats utover i programmet. Dette kan også bety at lærerne i framtida vil fokusere mer på betydningen av å skrive avisartikkelen og gir elevene mer tid til å fullføre arbeidet med programmet Radioaktivitet. Antall elevgrupper Antall skoletimer (45 minutter) Figur 7 Elevenes tidsbruk på programmet(erlien, vedlegg 2) 26

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen

Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen Det finnes i dag et stort antall simuleringsprogrammer som illustrerer kjemiske, biologiske og fysiske prosesser. Hensikten

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Utvikling av nettbaserte læringsressurser i naturfag: en kontekstbasert tilnærming

Utvikling av nettbaserte læringsressurser i naturfag: en kontekstbasert tilnærming Utvikling av nettbaserte læringsressurser i naturfag: en kontekstbasert tilnærming Hilde Hov og Peter van Marion, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Abstrakt Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU)

6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) 6.1 ORGANISERINGEN AV ETTÅRIG PPU (20 VEKTTALL) SIDE 211 6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) De som har 3-årig fagutdanning, cand.mag.-, cand.philol.-, cand.polit.- eller cand.scient-/(cand.real)-eksamen

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT «Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT Nettbasert (MOOC) videreutdanning av matematikklærere på 5-7 trinn

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst 2015 - vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer