Hvor ble det av egeninteressen?

Transkript

1 Ingrid Laahne Olsen Hvor ble det av egeninteressen? Om interesse som et emosjonelt aspekt i læring Masteroppgave i psykologi Trondheim, mai 2015

2 Learn to know by doing, and to do by knowing Dewey & Mclellan, 1914 s.130 Takk til Vigdis Olsen, Kristin Laahne Olsen og Benjamin Schulstad

3

4 Sammendrag Det er gjort lite forskning på personlig interesse og emosjonenes rolle i læring. Dette til tross for at det er stor enighet om at interesse og emosjoner har innvirkning på elvenes læringspross. Med bakgrunn i dette er denne studien et forsøk på å se nærmere på John Deweys teori om interesse som et emosjonelt aspekt i læring. Med hans teori som bakteppe ble interesse, deltakelse, læringsutbytte og emosjoner operasjonalisert og undersøkt empirisk gjennom et spørreskjema. I tillegg ble det utført kvalitative intervju. Dette var for å fange både bredde og dybde i interesseaspektet. Studien rettet seg mot den videregående skolen. Dette var grunnet i den negative utviklingen vi ser, med tanke på at 43 % ikke fullfører på normert tid. Studien begrenset seg til å se på programområdet innen studiespesialiserende. Problemstillingen var: Hvordan påvirker teoribasert undervisning elevenes deltakelse i sin egen læringsprosess, hvor teoribasert undervisning knyttes opp mot det rådende læreplanverket, Kunnskapsløftet. Ved å problematisere Kunnskapsløftet, ble det klart at egenaktiviteten ikke ivaretas i læreplanverket. Det ble samlet inn 186 besvarelser, samt utført 4 intervju blant videregående elever fra de største videregående skolene i Trondheim. I forkant ble det antatt at deltakelse ville ha positiv sammenheng på læringsutbytte (hypotese 1), og at personlig interesse ville ha en positiv sammenheng på deltakelse (hypotese 2) og læringsutbytte (hypotese 3). Det ble utført korrelasjonsanalyser, en multippel regresjonsanalyse og en uavhengig t-test. Korrelasjonsanalysene viste signifikante sammenhenger mellom alle variablene. Den multiple regresjonsanalysen viste imidlertid at læringsutbytte hadde størst effekt på personlig interesse. Til sammen forklarte variablene 26, 3 % av variansen til personlig interesse. Den uavhengige t-testen viste at jenter skåret høyere på negative emosjoner enn gutter. I de kvalitative analysene viste det seg at deltakelsen var prestasjons- og karakterfokusert. Resultatene viste en større korrelasjon mellom personlig interesse og læringsutbytte enn hva sammenhengen var mellom personlig interesse og deltakelse. Selv om det var en korrelasjon mellom deltakelse og læringsutbytte, konkluderte studien med at personlig interesse kan si mer om kvaliteten på læringsutbytte, enn hva deltakelse kan gjøre alene. Implikasjoner for videre forskning vil være å se nærmere på flere aspekter ved interesse og egeninteressens rolle i læring.

5

6 Forord Ved valg av tema til masterprosjekt valgte jeg å gå nærmere inn på interesseaspektet. Dette kom av en allerede eksisterende egeninteresse for emnet. Det har til stadighet forundret meg at flere og flere elever, så vel som studenter, ser ut til å forholde seg passive i sin egen læringsprosess. Og med dette mener jeg den manglende egenaktiviteten og det manglende engasjementet hos den enkelte lærende. Hvor er det blitt av gleden i det å lære? Hvorfor ser det ut til at flere og flere opplever at utdanning er noe de må, framfor noe de vil? I møte med Ivar Bjørgen og det amputerte læringsbegrepet, gikk det imidlertid opp for meg: Det er ikke vi som setter målene for vår utdanning. Vår elev- og studentrolle er blitt usynliggjort. Utdanningssystemet er stadig oppe til debatt, men verken eleven eller studenten har noe han skulle ha sagt. Jeg valgte å ta utgangspunkt i John Deweys teori om utdanning, med fokus på det emosjonelle aspektet ved læring. Med bakgrunn i hans teori om interesse som emosjonelt betinget, ønsket jeg å undersøke nærmere hvilken rolle egeninteressen spilte hos den enkelte elev. Målet med masterprosjektet er å gi konkrete forskningsfunn som kan bidra til å belyse hva som fremmer læring og hva som hemmer læring. I mitt arbeid med oppgaven, er det mange jeg gjerne vil takke. Først og fremst vil jeg takke min mor som har delt og diskutert sine erfaringer som lærer. Hennes hjelp i både forkant og underveis i oppgaven har vært uerstattelig. Jeg vil også takke min lillesøster, mine venner og kjæreste for støtte og innspill underveis. Dere har gjort oppgaven rikere, meningsfull og mer spennende å skrive. Ingrid Laahne Olsen Våren 2015

7

8 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Problemstilling... 2 Kunnskapsløftet Tilbake til skolebenken... 3 Læring - Hvor ble det av egeninteressen?... 5 Emosjoner... 5 Interesse... 7 Personlig interesse... 7 Situasjonell interesse... 8 Teori... 9 Applied Psychology... 9 Erfaring - Viktigheten av kontinuitet Selvbestemmelsesteori Lært hjelpeløshet Empiri Forholdet mellom emosjoner og læring Interesse Endelige hypoteser Metode Vitenskapsteoretisk forankring Prosedyre Utvalget Utvikling av spørreskjema Variablene Generell interesse Situasjonell interesse Personlig interesse Læringsutbytte Negative emosjoner Deltakelse Analysene Korrelasjonsanalyse Regresjonsanalyse Uavhengig t-test Resultater... 29

9

10 Korrelasjonsanalysen Multippel regresjonsanalyse Uavhengig t-test Grounded Theory Forskningsstrategi Teoretisk utvelging Informantene Analyseprosedyre Bearbeiding av materialet/transkribering Analyse og fortolkning av intervjuene Åpen koding Interesse Lærerens personal power Deltakelse Negative emosjoner Læringsutbytte Mestring Den videregående skole Resultatsorientering Aksial koding Diskusjon Metodologiske betraktninger Bruk av spørreskjema Mixed methods Konsekvensene av en passiv læringsprosess Deltakelse og læringsutbytte Personlig interesse Lærerens personal power Hvor ble det av den dedikerte eleven? Konklusjon Referanseliste Vedlegg 1: Åpen koding Vedlegg 2: Intervjuguide Vedlegg 3: Spørreskjemaet... 70

11

12

13 Innledning Hovedtema for masterprosjektet har vært interesseaspektets og egenaktivitetens rolle i læring. Oppgaven har vektlagt personlig interesse eller egeninteresse, men har også diskutert interesse i mer generelle termer. Personlig interesse defineres som en interesse en person har hatt over tid, og karakteriseres som et iboende ønske om å forstå ulike emner (Schaw & Lehman, 2001). Utgangspunktet for temaet har vært knyttet til at emosjoner i læringshenseende har vært et underprioritert område i forskningen (Schjelde, 2015). Ved å undersøke interesse som et emosjonelt aspekt, ønsket jeg å belyse hvor viktig det er å ivareta dette i skolen. At interesse er emosjonelt betinget, grunnes i John Deweys teorier. Når det er sagt, er det i dag bred enighet om at interesse er fundert i våre grunnleggende emosjoner (Vikan, 2014). Bakgrunnen for å se nærmere på den videregående skolen er at vi i dag er vitne til en negativ utvikling. I følge OECDs årlige utdanningsrapport, er det så mange som 43 % av videregående elever som ikke fullfører skolegangen på normert tid (2014). Norge kommer dårligere ut enn andre OECD-land, hvor prosentandelen for videregående elever som fullfører er 72 % (OECD, 2014). Dessuten ser vi en økende tendens til manglende mestring hos både elev og lærer (Oppegård, 2011; Skaalvik & Skaalvik, 2009). Den gleden og interessen som barn har ved skolestart, ser ut til å forsvinne i løpet av skolegangen i grunnskolen (Bjørgen, 2001). Og med den manglende egeninteressen ser flere og flere elever ut til å forholde seg passive i sin egen læringsprosess. Så hva kan være grunnen til at den norske skolen i dag ser ut til å produsere utbrente lærere og passive elever? Med dette for øyet har oppgaven tatt utgangspunkt i å undersøke nærmere det rådende læreplanverket, Kunnskapsløftet. Oppgaven har begrenset seg til å se på programområdet innen studiespesialiserende, og bruker begrepet teoribasert undervisning i denne sammenheng. Innledningsvis vil derfor læreplanen bli problematisert. Det argumenteres for at teoribasert undervisning gir lite rom for egenaktivitet, og at dette kan forklare hvorfor flere forholder seg passive i sin egen læringsprosess. Videre i teoridelen vil interesse og intellektuell vekst vektlegges, men det vil også være fokus på andre faktorer. 1

14 I tråd med Deweys vitenskapelige forankring ønsker oppgaven å være pragmatisk orientert, med studiens nytteverdi i hovedsete. I dag ser vi et større sprik mellom hva forskning anbefaler og hva som blir utført i praksis. Et godt eksempel på dette er karakterdebatten rundt innføring av karakterer på lavere klassetrinn. I juli 2013 gikk partiet Høyre inn for tallkarakterer fra og med 5.klasse barneskole (Sæther, 2013). Dette gikk på tvers av hva forskning anbefalte. I følge en rekke forskningsrapporter vil karakterer på lavere klassetrinn, gjøre elevene oppmerksomme på prestasjon Et lite søk på Google.no gir et inntrykk av den stadig pågående karakterdebatten i media. framfor mestringsglede (Utdanningsforbundet, 2013). På mange måter kan en si, med bakgrunn i karakterdebatten, at forskningen har mistet mye av den funksjonen Dewey mente vitenskapen skulle ha. I hans øyne var det først i praksis at vitenskapen fikk sin mening og verdi (Brinkmann, 2006). Det er også John Deweys teori rundt interesse og deltakelse som har dannet bakteppet for de empiriske undersøkelsene. I følge hans teori er det først når eleven samhandler med sine omgivelser at eleven lærer (Dewey, 1916). Aktiviteten må imidlertid være intellektuelt styrt. Med et slikt teoretisk utgangspunkt vil jeg argumentere for at teoribasert undervisning ikke gir grobunn for egeninteresse og egenaktivitet hos den enkelte elev. Det er ut i fra hans definisjoner at interessebegrepet ble forsøkt operasjonalisert. Undersøkelsene består av en kvantitativ og en kvalitativ del, kalt mixed methods. Dette for å fange både bredde og dybde rundt interesseaspektet. Problemstilling Masterprosjektet ønsket å rette søkelyset mot et emosjonelt og viktig aspekt ved læring, nemlig egeninteressen. Prosjektet hadde som mål å avgjøre hvilken rolle personlig interesse 2

15 spiller i forhold til egenaktivitet, læringsutbytte og dannelse av negative emosjoner. Studien tok utgangspunkt i den overordnede problemstillingen: Hvordan påvirker teoribasert undervisning elevenes deltakelse i sin egen læringsprosess? Problemstillingen ble med andre ord undersøkt gjennom å se på interesseaspektet og forholdet interesse har med deltakelse. Nedenfor vil oppgaven komme nærmere inn på teoribasert undervisning tilknyttet Kunnskapsløftet. Deretter vil en presentere definisjoner knyttet til læring, emosjoner og personlig interesse. Videre vil teori og forskning rundt tema bli tatt opp. Til slutt vil de endelige hypotesene bli klargjort. Kunnskapsløftet tilbake til skolebenken Lysten til at lære av livet selv og skape noen livsbetingelser, så alle lærer noe underveis i livet, er utdannelsens fornemste produkt John Dewey, 1916 s. 70 I 1916 skrev John Dewey i sitt hovedverk Demokrati og utdanning at utdanning er en livsnødvendighet (Dewey, 1916). I dag, hundre år senere, har vi beveget oss inn i et såkalt kunnskapssamfunn, og kan med andre ord konstantere at utdanning er en av de bærende drivkreftene i vår moderne tid. På regjeringens nettside beskrives Norge som et kunnskapssamfunn gjennom at kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskapning i samfunnet og er i stor grad avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv (Kunnskapsdepartementet, 2003). Når utdanning har fått en så avgjørende plass i hver enkelts liv, blir viktigheten desto større i å avdekke hva som fremmer læring og hva som hemmer læring. Med Kunnskapsløftet ble resultatstyring og forventningsstyring for alvor introdusert i norsk grunnopplæring og i den videregående skole (Aasen, Møller, Rye, Ottesen, Prøitz & Hertzberg, 2012). Kunnskapsløftet forkortes gjerne K06, og representerer et brudd med den innholdsorienterte tradisjonen i norsk skole ved å innføre kompetansemål (Aasen et al, 2012). Dette kommer fram i rapporten Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? (Aasen et al, 2012) som ble bestilt på Utdanningsdirektoratets vegner. Evalueringen har fulgt reformimplementeringen gjennom fem år, og hadde i oppdrag å vurdere styringsreform og forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. I rapporten fremgår det blant annet at et av hovedinntrykkene er at statlige politisk-administrative 3

16 myndigheter i økende grad har skjerpet den statlige styringen, og gjennom nyere styringsdokumenter og uttalelser tar regjeringen til orde for sterkere sentral styring (Aasen et al, 2012). Sagt på en enklere måte: der hvor K06 uttrykker å øke desentralisering for å gi mer handlingsrom for den enkelte lærer, er det i realiteten det motsatte som skjer. Også i artikkelen Kunnskapsløftet: Implementering av nye læreplaner i reformen (2012), konkluderer Kirsten Sivesind at flere prinsipper for god undervisning er mangelfulle i K06. Dette gjelder blant annet i forhold til mangel på koordinering av fag, ferdigheter og arbeidsmåter. Sivesind (2012) konkluderer også med at antall mål bør reduseres og at innholdet i og på tvers av fag bør konsentreres. Det synes å komme klart fram at K06 ikke har fulgt opp sine egne intensjoner. Det kan tvert imot se ut som den i praksis forsterker den allerede nedadgående spiralen med stillesittende elever og oppgitte lærere. Med fokus på ekstern målorientering og på hva elevene skal kunne mestre på de ulike trinn, beveger den rådende læreplanen seg enda lengre bort fra den aktive deltakende, og eleven er igjen tilbake på skolebenken. Denne trenden gjelder ikke bare i Norge, men også internasjonalt (Sivesind, 2012). I boken John Dewey and Our Educational Prospect siteres John Goodland (1990) slik: Students are largely passive and, at least by the time they reach the upper elementary school and secondary school grades, appear to assume that passivity is what best fits the nature of the school. They even come to dislike disturbances of their passivity. This ethos seems to accommodate well the flaccid curriculum of homogenized classroom topics and textbooks. - John Goodland (sitert i Hansen, 2006 s.105 ) Med et slikt utsagn kan en begynne å undre på om det er læring som skjer, eller om det er mer snakk om å tilpasse seg utdanningssystemet. Dette inntrykket forsterkes ved at Hansen og hans medforfattere i samme bok introduserer uttrykket to student (2006). Framfor å se ordet student som et subjektiv, kan en snarere se på det som et verb. Det elevene først og fremst ser ut til å lære er hvordan å gjøre en god elevfigur, framfor å være en elev, eller den som lærer. Det kan allerede her poengteres at teoribasert undervisning gir lite rom for egenaktivitet. Ved å ta utgangspunkt i læreplanen blir det også klart at frafall i den videregående skole bør ses på som et sluttresultat som startet i grunnopplæringen. Med andre ord bør og kan ikke den videregående skole vurderes uten at en samtidig også vurderer utdanningssystemet i sin helhet. 4

17 Læring Hvor ble det av egeninteressen? I Ivar Bjørgens bok Læring: Søken etter mening (2001), finner vi en oversikt over artiklene hans rundt begrepet Ansvar for egen læring (AFEL). I forordet ble det nevnt at han var spiren til masterprosjektet. Også han etterlyser egenaktivitet som en forutsetning for læring. I boken kommer det dessuten fram at trangen til å lære er naturlig og selvmotivert (Bjørgen, 2001). Med begrepet AFEL, poengterer han at læringen må skje hos eleven, for som han sier det: Ingen lærer kan spare læringsarbeidet for gutten ved å føre guttens hånd uten også å spare han for læringen. - Bjørgen, 2008 s. 863 AFEL søker å vise at kognitive prosesser søken etter mening ligger bak all læring. En skolelæring som foregår i forhold til ukjent mål er meningsløs, og betegnes gjerne som pugg av forfatteren selv (Bjørgen, 2008). Det er også i denne sammenheng at han presenterer begrepet det amputerte læringsbegrep, som kan forstås i forhold til pugg og annen overflatisk læring. Dette kan ses i kontrast til det helhetlige læringsbegrepet, som resulterer i dybdelæring. Bjørgen understreker at det i skolen er fokus på gjentagelse, pugg og høring, og at dette gjør at gleden og interessen for det en lærer forsvinner. For ham er det ikke noen overraskelse at interessen forsvinner hos mange, og sier like gjerne at når vi kommer så langt som til universitetet er mange av oss grundig renset for den intellektuelle nysgjerrighet (Bjørgen, 2001). Det er vanlig å definere læring som en relativt varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring (Svartdal, 2014). I denne oppgaven begrenser jeg meg til å se på den eksplisitte læringen eleven selv mener å oppleve gjennom å se på læringsutbytte. Det er først og fremst de subjektive meningsoppfatningene oppgaven har vært opptatt av å undersøke. Emosjoner I tillegg til den kognitive komponenten, og søken etter mening, har forskning gjerne oversett de emosjonelle aspektene ved læring (Schjelde, 2015). De emosjonelle aspektene har også vært underkommunisert i den faglige debatten om skolen. En av grunnene til dette kan komme av den kognitive tradisjonen, hvor målet har vært at profesjonelle yrkesutøvere skal holde seg affektivt nøytrale (Jakhelln, Leming & Tiller, 2009). Som oppgaven vil poengtere 5

18 bør ikke dette være ønskelig i skolesammenheng. Verken lærer eller elev kan holde seg affektive nøytrale, og i stedet for å overse de emosjonelle aspektene, bør de heller inkluderes. Fehr og Russel (1984) poengterte at alle later til å vite hva emosjoner er helt til de blir bedt om å gi en definisjon på det (gjengitt av Jakhelln, Leming & Tiller, 2009). I boken Innføring om Emosjoner definerer Vikan (2014) emosjoner slik: Emosjoner er samordninger av opplevelsesmessige, uttrykksmessige og fysiologiske/nevrologiske komponenter med ulik varighet. Vikan, 2014 s.17 Vikan (2014) mener uklarheter rundt emosjonsbegrepet har grunn i at forskere gjerne har basert definisjonen av emosjoner på én eller to av de tre komponentene. I tillegg til dette har det vært uenighet rundt opphavet til emosjoner, hvor noen mener emosjoner er medfødte, biologiske former, mens andre mener emosjoner læres i oppveksten. Derfor skiller vi gjerne mellom grunnleggende og sosiale emosjoner (Vikan, 2014). Det er bred enighet om at interesse tilhører de grunnleggende emosjonene (Vikan, 2014). Grunnleggende emosjoner karakteriseres ved spesifikke og universelle ansiktsuttrykk og ved særegen motivasjon (målrettethet), oppfatning og atferd, og har en kopling til medfødte nevrologiske program (Vikan, 2014). I tillegg til interesse er det også stor enighet om at glede, frykt, overraskelse, sinne, avsky og tristhet er grunnleggende emosjoner (Vikan, 2014). Eksempler på sosiale emosjoner er skyld og skam. På grunn av uklarhetene knyttet til både emosjonsbegrepet og debatten rundt opphavet til emosjoner, er det viktig å understreke at oppgaven bare tar utgangspunkt i den opplevelsesmessige komponenten til emosjoner. Interesse som emosjon, setter nesten ikke kroppslige spor, det vil si at i motsetning til eksempelvis sinne, ser vi ikke de samme kroppslige forandringene (Vikan, 2014). Og det kan videre argumenteres for at den opplevelsesmessige komponenten best lar seg undersøke gjennom selvrapportering. Det må også understrekes at selv om interesse regnes som en grunnleggende emosjon, bør det ikke tolkes dit hen at den ikke lar seg påvirke av omgivelsene. Tvert imot, som oppgaven allerede har vært inne på, hvis ikke interesse ivaretas gjennom egenaktivitet, vil interessen for ulike emner knyttet til skolen forsvinne (Bjørgen, 2001). Videre vil oppgaven ta utgangspunkt i John Deweys konfliktteori rundt emosjoner. Hovedfokuset i teorien er å se på hva slags innvirkninger emosjoner har, fremfor å si hva emosjoner er (Mandler, 1989). Dette innebærer at Deweys konfliktteori om emosjoner baserer seg på at emosjoner oppstår når ulike reaksjoner reiser konflikt hos personen. En kan 6

19 tolke det dit hen at en viss motstand er nødvendig for å reise emosjoner, og videre også interesse. I teoridelen vil Deweys konfliktteori knyttes til boken Applied Psychology (1914), som retter søkelyset i forståelsen av psykologiske prinsipper knyttet til utdanningsprosessen. Boken er aktuell i å forstå emosjonenes rolle i en læringssammenheng. Interesse John Dewey var blant de første til å påpeke interesse som den viktigste motiverende faktoren i læring (Krapp, 1999). Interesse skaper en idé om hva vi vil og hvor vi vil hen (Dewey, 1916). Derfor setter interesse i gang aktivitet, samtidig som interesse gir aktiviteten retning. Interesse skiller seg dermed fra motivasjonsbegrepet, fordi interesse også avklarer grunnene for at en person engasjerer seg i en aktivitet (Schiefele, 1999). Med interesse vil en også unngå å se emner isolert, men se ting i kontinuerlig sammenheng (Dewey, 1916). Med andre ord så Dewey nødvendigheten av å ivareta den enkeltes interesse i tillegg til egenaktiviteten. I Demokrati og Utdanning (1916) skriver han at studier blir effektive i den grad eleven innser at han har å gjøre med sådan som angår han. Gjennom interessen vil eleven med andre ord erfare sin egen aktivitet som betydningsfull, og som videre vil virke til å søke nye, lignende erfaringer. I dag skiller vi gjerne mellom personlig og situasjonell interesse (Hidi, 1990). Interessebegrepet har blitt brukt noe forskjellig blant forskerne, og i denne oppgaven blir personlig interesse definert som en psykologisk tilstand (Krapp, 1999) som er fundert i våre grunnleggende emosjoner (Vikan, 2014). Nedenfor presenteres personlig og situasjonell interesse hver for seg. Personlig interesse Deweys definisjon regnes å tilhøre personlig interesse. Personlig interesse karakteriseres som et iboende ønske om å forstå ulike emner, og som har vært hos en person over tid (Schaw & Lehman, 2001). I boken Interest and Effort in Education (1913) skriver Dewey at utdanning ikke har skjedd før vi vet hva eleven har vært internt opptatt med. Dewey skriver dessuten at i tilegg til at interesse er emosjonelt betinget, har den også en aktiv og objektiv side. Ser vi dette i sammenheng med den overordnede problemstillingen kan vi allerede her si at 7

20 teoribasert undervisning ser ut til å påvirke interesse direkte ved at den ikke nok gir rom for egenaktivitet. Schiefele (1999) konkretiserer dette ved å si at personlig interesse bør defineres som en disponerende motivasjonskarakteristikk. Med dette menes det at interesse har en effekt på motivasjon. Derfor bør interesse defineres for seg, heller enn overflatisk å inngå som en del av motivasjonsbegrepet (Krapp, 1999). Mer spesifikt definerer Schiefele personlig interesse som en egenverdi knyttet til følelsesrelaterte og verdirelaterte attribusjoner. Følelsesrelaterte attribusjoner refererer til følelser som er assosiert med et objekt, mens verdirelaterte attribusjoner refereres til den personlige signifikansen tilknyttet objektet (Schiefele, 1999). Dette er i tråd med Deweys definisjon som sier at interesse beskriver det kognitive og det følelsesmessige forholdet mellom en elev og et spesifikt emne (Dewey, 1913). Med andre ord defineres personlig interesse som et iboende ønske om å forstå ulike emner, interessen har vært varig ved hos personen, og det foregår en kontinuerlig sammenligning for å forstå et emne i sin helhet. Situasjonell interesse Situasjonell interesse defineres gjerne som en kortvarig oppmerksomhet og interesse for en aktivitet (Woolfolk, 2010). Dette kan for eksempel være at læreren ved å presentere et emne, kan fange interessen hos den enkelte i en kortere tidsperiode. Dewey (1913) kalte gjerne dette for indirekte interesse. Formålet med situasjonell eller indirekte interesse, skulle være å skape en egeninteresse hos eleven. Med andre ord kan situasjonell interesse utvikle seg til en varig interesse. Også Schiefele understreker dette: To create interest in a person for a specific topic means to create a specific wish or intention to learn more about that topic. Schiefele, 1999 s.263 I følge Dewey gjør læreren dette først og fremst ved å fremme egenaktivitet. I hans øyne gjør derfor mange lærere den feiltagelsen å gjøre undervisningen spennende, i stedet for å gjøre emnet interessant i seg selv. Situasjonell interesse defineres som en mer kortvarig interesse for en aktivitet. Som det er blitt poengtert trenger ikke dette å bli sett på som en motsetning til personlig interesse. Tolker en Deweys formenende dit hen, bør situasjonell interesse fremmes på en slik måte at det skaper et ønske eller en intensjon om å lære mer om et emne (Schiefele, 1999). Under de rette 8

21 betingelser kan situasjonell interesse være gnisten til en mer langvarig glede og interesse for fagstoffet. Teori Allerede i sin artikkel My Pedagogic Creed (1897) vektla Dewey viktigheten av å få delta i sin egen læringsprosess. Brinkmann (2006) kaller gjerne artikkelen for Deweys trosbekjennelse. I artikkelen skriver Dewey blant annet: I belive that all education proceeds by the participation of the individual in the social consciousness of the race - Dewey, 1897 s.77 Med dette utsagnet poengterer han viktigheten i å mediere innsats hos den lærende selv. Dewey mente personlig interesse og emosjoner var grunnleggende i å mediere en slik innsats (Hansen, 2006). I tillegg til dette, var utvikling av vilje viktig i å gjøre elever til gode beslutningstagere. Både i sitt hovedverk Demokrati og utdanning (1916) og i boken Interest and Effort (1913) begrunner han dette ståstedet nøye, og fra et helhetlig perspektiv. Han mente at utdannelse som ikke ivaretok en sosial disposisjon formet egoistiske spesialister (Dewey, 1916), og videre at utdannelse som ikke ivaretok interesse var fordummende på den lærende (Dewey, 1913). Nedenfor vil jeg presentere hans teori i sammenheng med oppgavens overordnede problemstilling og i tråd med hovedtema. Applied Psychology I 1914 skrev Dewey, sammen med James Alexander Mclellan, boken Applied Pscyhology: An Introduction To The Practice Of Education. Boken skulle være et bidrag i forståelsen av psykologi som direkte kunne møte lærerens behov i forståelsen av psykologiske prinsipper knyttet til utdanningsprosessen (Dewey & Mclellan, 1914). I boken skriver de om de tre former for psykisk utvikling som gjensidig påvirker hverandre. I My Pedagogic Creed (1897), påpekte Dewey at utdanningsprosessen har to sider, en psykologisk og en sosial side. Her konstaterer han at det er den psykologiske siden som er basisen i en læringsprosess (Dewey, 1897). Som han senere også poengterer i boken Erfaring og Oppdragelse (1938), er det kilder utenfor et individ som gir erfaringer. En kan med andre ord påpeke at læring og den psykiske utviklingen skjer i møte med omgivelsene, og ikke utenom omgivelsene. Dette kan også ses i sammenheng med Deweys utsagn om a world without a within (Brinkmann, 2006), som sier at vi ikke har et rent indre, og at det foregår en transaksjon mellom enkeltindividet og 9

22 omverdenen. Med transaksjon menes det at elementer som påvirker hverandre, forandres i prosessen. Derfor konkluderer han med at det ikke finnes noe skarp skille mellom subjekt og objekt (Dewey, 1916). Det er nettopp Deweys helhetlige tankegang rundt utdanning som gjør han til en godt egnet teoretiker i forsøket på å ta et oppgjør mot dualistiske oppfatninger, og overfokusering av enkelte ferdigheter knyttet til skolen. Dewey og Mclellan (1914) deler den psykiske utviklingen inn i den emosjonelle, den intellektuelle og utvikling av vilje. Disse har sitt fundament i henholdsvis interessen, sansningen og impulsene våre. Med et slikt utgangspunkt blir det klart at undervisningen må vektlegge flere sider for å kunne appellere til de ulike formene. I tråd med oppgaven, ser vi at den emosjonelle utviklingen knyttet til utdanning, ligger til grunn i interesse. For å appellere til interesse, legger Dewey og Mclellan vekt på det de kaller for lærerens personal power (Dewey & Mclellan, 1914). Begrepet omhandler lærerens personlige egenskaper og evnen til å bygge relasjoner med sine elever. Her vektlegger de særlig evnen til å være sympatisk og sier at sympati i den emosjonelle verden er hva oppmerksomhet er i den intellektuelle verden (Dewey & Mclellan, 1914). Som oppgaven har nevnt tidligere, gjelder det å skape en intensjon og et ønske om å forstå fagstoff hos eleven selv, som kan utvikle seg til å bli en varig interesse. I tillegg til emosjonell utvikling, ligger intellektuell utvikling til grunn i sansene våre. For å tilegne seg kunnskap må en eller annen form for sansing være tilgjengelig. Derfor er utviklingen av kunnskap et resultat av en fortolkningsprosess (Dewey & Mclellan, 1914). De konkluderer med at et utdanningsprinspipp vil være alltid å basere instruksjoner på en eller annen form for aktivitet hos den lærende. Dette er nyttig fra grunnskolen og oppover, skriver de. Til slutt må det også være rom for egne valg i utdannelsen. Vilje forekommer først som dårlig kontrollerte impulser, og må trenes over tid (Dewey og Mclellan 1914). Eleven må derfor få mulighet til å utvikle en vane i å ta personlige valg. Hvis undervisningen ikke gir rom for slikt, men dertil at læreren gjør valgene på vegne av eleven, vil dette ha negative konsekvenser. I så fall vil læreren bli en ekstern propp, som ved endt utdannelse blir fjernet og avslører en elev som ikke er vant til å ta egne valg. I et slikt tilfelle vil eleven ha problemer med å ta beslutninger, eller i verste fall gjøre gale beslutninger (Dewey & Mclellan, 1914). 10

23 Med dette teoretiske utgangspunktet for utdanning blir emosjoner og utvikling av vilje likestilt med den intellektuelle utviklingen, og det blir klart at uten det ene forekommer ikke de andre. Dewey og Mclellan skriver følgende: Without the aid and support of will, the obtaining of knowledge is a practical impossibility. Knowledge is also dependent upon feeling ( ). To realize the meaning of anything, to be aquainted with it, means to see it in its bearings upon feelings. Dewey & Mclellan, 1914 s.179 Kunnskap er med andre ord avhengig av emosjoner. Men uten å trene opp viljen, vil en ikke kunne handle ut i fra den kunnskapen. Det er også i denne boken at det kjente utsagnet learning by doing eller learn to do by doing får sin helhetlige forklaring. Dewey ble allerede i sin samtid misforstått med dette utsagnet. Det er ikke bare å gjøre noe, så lærer en. Han var særlig imot planløs improvisasjon som han også kritiserte de progressive skolene for å bedrive (Dewey, 1938). Aktiviteten må være intellektuelt styrt, og blir derfor styrt av et annet ledende prinsipp; learn to do by knowing (Dewey & Mclellan, 1914). Sammen utfyller prinsippene seg til å gi et helhetlig utdanningsprinsipp: Learn to know by doing, and to do by knowing (Dewey & Mclellan, 1914). De utdyper ved å si: 11

24 Unless we do, we cannot understand the ideas involved in action, much less act. And unless we know, we cannot act in as significant way, in a way which is really expressive of ideas - Dewey & Mclellan, 1914 s.130 En regel eller et prinsipp blir ikke forstått før eleven handler i henhold til det. Men handlingen alene vil ikke gjøre at han eller hun vil forstå den abstrakte ideen bak handlingen (Dewey & Mclellan, 1914). I tråd med prinsippet blir det klart at den lærende bør lære seg å reflektere over kunnskapen han eller hun tilegner seg, eller som Dewey betegner det; refleksiv tekning (Brinkmann, 2006). Begrepet kan forstås i lys av at egenaktiviteten bør være intellektuelt styrt, og defineres gjerne som å tenke seg forbi et problem (Brinkmann, 2006). Erfaring Viktigheten av kontinuitet I tilegg til at læring bør funderes i vår interesse, sansing og impulser, mente Dewey at undervisningen skulle knyttes opp mot elevens erfaringer. I forbindelse med dette knyttet han to viktige prinsipp, henholdsvis kontinuitet og samspill. I boken Opdragelse og Erfaring (1938) skriver han at kvaliteten i erfaringer avhenger av kontinuiteten. I følge han, er det først når vi legger merke til sammenhengen i erfaringene at vi kan skille mellom erfaringer (Dewey, 1938). Derfor snakker han ikke lengre om læreren, men oppdrageren i denne sammenheng. For som han skriver: Det får varige virkninger at være eftergivende over for et barn. Det oppbygger en holdning, som virker som et automatisk krav, om at mennesker og ting i fremtiden retter sig efter dets ønsker og luner - Dewey, 1938 s.49 I en slik kontekst, kan en poengtere at grunnskolen i Norge i dag, kan se ut til å ha fått for mye av ansvaret i å oppdra barna. Dette kan understrekes i avisoverskrifter som Lærere føler seg som oppdragere (Askeland, Stenvaagenes & Åkernes, 2012) som retter søkelyset mot at skolen i dag ser ut til å ha fått større ansvar i oppdragerrollen. I følge Dewey vil skolen ikke kunne bidra til oppdragelsen hvis den ikke samsvarer med foreldres oppdragelse (Dewey, 1938). En annen konsekvens av kontinuitetsprinsippet kan ses i sammenheng med pensum og fag. Dewey ser pensum som en viktig måte å organisere fagstoff på, men er kritisk til å se fagstoff isolert fra hverandre. For at undervisningen skal være intellektuelt styrt, bør 12

25 undervisningen innfrir kravet om planmessighet. I Utdanning og Demokrati (1916) skriver han at det er viktig å gjøre seg mål om hvor en vil med undervisningen, slik at læringsaktiviteten får retning. I motsetning til den rådende læreplanen mente derimot Dewey at målene måtte være fleksible og interne. Han konkluderer med å si: Inden for utdannelsessystemet er utbredelsen av disse eksternt pålagte mål ansvarlig for, at der bliver lagt vægt på ideen om en forberedelse til en fjern fremtid, og for at gøre både lærenens og elevens arbeijde mekanisk og slavisk - Dewey, 1916 s.127 Prinsippet om samspill, innebærer at erfaringens utvikling skjer i et samspill. Derfor blir undervisningen essensielt en sosial prosess (Dewey, 1938). Oppgaven tar høyde for at ved å sikre egenaktivitet i undervisningen, også kan sikre et større samspill mellom elevene. Som jeg allerede har vært inne på, skjer læring i samspill omgivelsene. I tillegg til Deweys teori rundt interesse og egenaktivitet vil oppgaven også nevne Ryan og Decis motivasjonsteori og Seligmans (1975) begrep, lært hjelpeløshet. Vanligvis knyttes interesse opp mot motivasjonsbegrepet, eller mer konkret til indre motivasjon. I tilegg kan Seligmans begrep være en annen faktor i forståelsen rundt hvorfor flere forholder seg passive, samt dannelsen av negative emosjoner knyttet til skolen. Selvbestemmelsesteori Det finnes flere motivasjonsteorier, men oppgaven ønsker å ta for seg Deci og Ryans selvbestemmelsesteori. Teorien har sitt grunnlag i sosialkognitiv teori som har fokus på kompetanse, autonomi og tilhørighet. Teorien kan derfor på mange måter ses i tråd med Deweys tanke om at læring skjer med omgivelsene. Dessuten setter denne teorien interesseaspektet i sammenheng med indre motivasjon. Motivasjon generelt defineres vanligvis som en indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder atferd (Woolfolk, 2010). Deci og Ryan skiller mellom indre og ytre motivasjon. De argumenterer for dette skillet fordi det ikke bare varierer i hvor stor grad en er motivert, men hva slags orientering til motivasjon, altså type motivasjon, den enkelte har (Ryan & Deci, 2000). Indre motivasjon defineres som intensjonen til å handle i en spesifikk læringsaktivitet fordi aktiviteten i seg selv er interessant, fornøyelig eller på andre måter tilfredsstillende 13

26 (Schiefele, 1999). I følge Deci og Ryan er indre motivasjon basert på menneskets ønske om å være kompetent og selvbestemt. Dette kan videre ses i sammenheng med en oppgaveorientert målorientering. Målorienteringer er tankemønstre om målene, og omhandler årsakene til at vi søker å nå mål, og de standardene vi bruker for å evaluere våre framskritt på veien mot disse målene (Woolfolk, 2010). Ved en oppgaveorientert målorientering går eleven inn for å mestre oppgaven i seg selv, uavhengig av andre faktorer som måtte spille inn ved å tilegne seg kunnskap. Ved ytre motivasjon ligger ikke årsaken i aktiviteten i seg selv, men er knyttet opp mot ytre belønninger. Med andre ord handler ytre motivasjon om å delta i en læringsaktivitet fordi det leder til positive utfall eventuelt unngår negative utfall. Dette kan videre knyttes til prestasjonsorientert målorientering, hvor eleven er mer opptatt av å få gode karakterer og er mer konkurranseinnstilt overfor andre elever (Woolfolk, 2010). Med Deci og Ryans motivasjonsteori blir det klart at hvilken orientering du har, ikke bare vil påvirke om du deltar, men hvordan du deltar i undervisningen. Lært hjelpeløshet Når enkeltindividet begynner å tro at hendelser og utfall i livet ens for det meste er ukontrollerbare, har de utviklet en lært hjelpeløshet (Woolfolk, 2010). I en klassisk studie viste den amerikanske psykologen, Martin Seligman og kolleger at hunder som konsekvent hadde blitt utsatt for ubehagelig stimuli, henholdsvis elektrosjokk, valgte å bli i den smertefulle situasjonen, selv om de senere fikk muligheten til å flykte (Seligman, 1975). Seligman forklarte det slik at fordi disse hundene ikke hadde hatt mulighet til å rømme tidligere fra de ubehagelige stimuli, hadde de lært at de ikke kunne kontrollere utfallene. Dette var i motsetning til kontrollgruppen, som hadde hatt mulighet til å unngå elektrosjokkene fra starten av. Dette har siden vært demonstrert å ha samme effekt hos mennesker (Maier & Seligman, 1976). Lært hjelpeløshet ser ut til å forårsake motivasjonsproblemer, kognitive problemer og emosjonelle problemer (Maier & Selgiman, 1976). Vi kan gjerne knytte lært hjelpeløshet opp mot Deweys teori, og si at mangel på kontinuitet i erfaring, ser ut til å gi klare negative konsekvenser, slik som lært hjelpeløshet. 14

27 Oppsummering Ovenfor har John Deweys teori blitt presentert i forhold til masteroppgavens hovedtema. Med hensyn til interesseaspektet og egenaktivitetens avgjørende rolle i elevenes læringsprosess, kan det se ut til at Kunnskapsløftet ikke ivaretar dette. Dette på bakgrunn av flere rapporter som viser til de mange kompetansemålene som læreren skal gjennomgå med eleven (Aasen et al, 2012; Sivesind, 2012). Fokuset i undervisningen er mer på aktiviteten til læreren og om læreren kommer gjennom alle målene, enn på elevens egenaktivitet. I tråd med Deweys teori knyttet til emosjonenes rolle i intellektuell vekst, blir det klart at å overse deler av den psykiske uviklingen vil ha konsekvenser for hele den psykiske utviklingen. Med andre ord bør undervisningen ta hensyn til interesse og egenaktivitet hos eleven, refleksiv tenkning, kontinuitetsprinsippet og mulighetene for å ta egne valg. Erfaringer uten kontinuitet kan gi flere forskjellige utslag, slik som lært hjelpeløshet. Når eleven forholder seg passiv, blir det dessuten vanskelig å skape personlig interesse. Det var også dette som var bakgrunnen for at jeg valgte å undersøke dette empirisk, for å se om det ble samsvar mellom teori og empirisk funn. Nedenfor vil jeg presentere forskning gjort på emosjoner i forhold til læring, samt forskning knyttet til personlig interesse. Empiri Forholdet mellom emosjoner og læring Det har lenge vært viet lite oppmerksomhet i forskning knyttet til forholdet mellom emosjoner og læring (Govaerts & Grégoire, 2008). I artikkelen Hvordan Føles Det? Om forholdet mellom følelser og læring redegjør Tor J. Schjelde (2015) for to hovedunntak. Det dreier seg først og fremst om sammenhenger mellom emosjoner og læringsprestasjoner i forbindelse med stress/engstelse, samt Weiners attribusjonsteori hvor emosjoner sees som et resultat av elevenes vurdering av egne prestasjoner (1985). Weiners forskning har vist at en viktig faktor for emosjoner, er resultatet av en handling (Weiner, 1985). Stress og engstelse i forbindelse med eksamener og skoleprøvelser er en kjent mulig hindring i å prestere (Schjelde, 2015). I følge Pekrun, Hall, Goetz og Perry (2014) har fokuset på engstelse overskygget andre emosjoner som kan være relevant i forhold til læringsprestasjoner, utvikling og helse (Pekrun et al, 2014). 15

28 I de siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Situasjonen rundt emosjoner i læring endret seg da amerikanske, europeiske og australske forskere startet å undersøke forholdet nærmere, og dannet dermed et nytt konsept kalt academic emotions. Det er forskerne Pekrun og Perry som de siste tiår har vært ledende for emosjoner i akademiske situasjoner. Hovedvekten av empiri knyttet til emosjoner i læring er hentet fra disse forskningsmiljøene. Academic emotions defineres gjerne som korte, intense og subjektive opplevelser av emosjonell tilstand relatert til en spesifikk læringskontekst (Govaerts & Grègoire, 2008). Den nåværende forskningen på akademiske emosjoner har sett på 1) de ulike emosjonelle reaksjoner i læringssituasjoner, både de behagelige og de ubehagelige følelsene, 2) sammenhengen mellom emosjoner og kognisjonsprosessen, og 3) emosjoner som kontekstuelle og som situasjonsbetinget. Med andre ord vil læringen variere på tvers av ulike læringssituasjoner og prestasjonssituasjoner (Govaerts & Grègoire, 2008). Forskning rundt akademiske emosjoner har hatt to store utfordringer, nemlig å operasjonalisere og definere konseptet (Govaerts & Grègoire, 2008). Dette har mest sannsynlig en sammenheng med at emosjonsbegrepet generelt har vært omdiskutert (Vikan, 2014). Pekrun et al (2002) var en av de første til å utvikle et validert måleinstrument, kalt Academic Emotions Questionaire (AEQ) som målte ni relevante emosjoner i tre forskjellige kontekster. Dette var henholdsvis i klasserommet, å studere utenom klasserommet samt det å ta prøver og eksamener. I sitt arbeid skiller Pekrun emosjoner i valens og aktivering. Dette gjelder positive aktiverende følelser, som da vekker følelser som for eksempel glede ved å lære. Videre skiller han mellom positive deaktiverende følelser som kan relateres til lettelse etter suksess. Deretter skiller han mellom negative aktiverende og negative deaktiverende følelser, hvor førstnevnte kan relateres til følelser som sinne, og sistnevnte kan relateres til følelser som kjedsomhet og håpløshet (Pekrun et al, 2002). Resultater fra forskningen gjort på akademiske emosjoner viser en samvariasjon mellom emosjoner, læringstilnærming og læringsprestasjoner (Schjelde, 2015). Med positive aktiverende følelser vil eleven ha en involverende læringstilnærming. I artikkelen Boredom and Academic Achievement: Testing a Model of Reciprocal Causation (2014) viser dessuten Pekrun og kolleger at kjedsomhet og håpløshet ikke bare er et resultat av manglende mestring. De viser også til at kjedsomhet er et resultat ved for lave utfordringer, så vel som ved for store utfordringer. Ser vi de empiriske funnene i lys av presentert teori, kan en si at elevers 16

29 emosjoner er viktige signaler for læreren. I sin artikkel oppsummerer Schjelde (2015) det på følgende måte: Når eleven opplever kjedsomhet og motløshet, er dette en viktig beskjed til lærerne ikke å moralisere, men heller forsøke å forstå; å se på dette som et resultat av for få utfordringer, for vanskelige utfordringer, eller undervisning som mangler entusiasme og mening. Schjelde, 2015 s.59 Interesse I reviewartikkelen Interest and Mental Resources skrevet av Suzanne Hidi, 1990, argumenteres det for at den kognitive tradisjonen har fremmet rasjonelle og strukturelle aspekter ved kognisjon, og dermed ikke tatt høyde for interesseaspektet (Hidi, 1990). Dette kan ses i sammenheng med den manglende forskningen gjort på emosjoner i forhold til læring. I de siste årene har det imidlertid vært fornyet interesse for interesse (Krapp, 1999). Som oppgaven allerede har vært inne på er det vanlig å skille mellom personlig og situasjonell interesse, hvor personlig interesse tenderer til å ha mer langvarig effekt på kunnskap og verdier (Hidi, 1990). Det er imidlertid ikke noe klart skille i forskningen mellom disse, fordi forskning som undersøker situasjonell interesse vanligvis ikke kategoriserer det inn slik. Oppgaven har valgt å skille mellom disse typene av interesse i de empiriske undersøkelsene, men har argumentert for det teoretiske ståstedet til Dewey, som sier at situasjonell, eller indirekte interesse, kan være gunstig i å skape en mer langvarig interesse for ulike emner (Dewey, 1913). Forskning som har undersøkt personlig interesse har i stor grad behandlet det som en uavhengig variabel og relasjonen den har til akademiske prestasjoner. Det er med andre ord benyttet korrelasjonsanalyser. Schiefele, Krapp og Winteler (1992) kjørte en metaanalyse som dekket de siste tre tiår av forskningen. De fant at det var en korrelasjon på interestachievement-relation på rundt 0,3. Videre fant de at interesse har større effekt på karakterene til mannlige studenter enn hos kvinnelige studenter (Schiefele et al, 1992). De fant dessuten ut at det var en større korrelasjon mellom interesse og akademiske prestasjoner jo høyere opp i gradene du kom. Det kan se ut til at med alderen, særlig etter puberteten, er det en tendens til å være mer selektiv i kunnskap og kompetanse, med den følge av at eleven/studenten avviser andre felt (Krapp, 1999). Som en konsekvens ligger innsatsen i å lære på konsentrerte felt, 17

30 hvor resultatene henholdsvis er bedre. Likevel kan det påpekes at det ligger begrensinger i disse funnene, med tanke på hvilken rolle interesse har i læring (Krapp, 1999). Det er bare et fåtall studier som har undersøkt personlig interesse, og de fleste av disse har konsentrert seg om tekstlæring. Disse studiene har sett på forskjellene mellom høyt interesserte studenter og mindre interesserte studenter i forhold til tekstforståelse. Alle studiene har vist at interesse har en signifikant effekt på tekstforståelse kontrollert for tidligere kunnskap, intelligens og såkalt text readability. Andreas Krapp (1999) konkluderer ved å si at interesse ikke bare økte kvantiteten i å gjenhente tekstinformasjon, men også kvaliteten på det som ble lært. I Hidis artikkel gir hun eksempler på effekter som personlig interesse har på kognitiv utførelse. Nedenfor presenteres denne oversikten i en tabell hentet fra Hidis artikkel (1990). Tabell 1. Tabellen viser en oversikt over effektene av personlig interesse på kognitive prestasjoner. Hidi (1990) bruker individuell interesse synonymt med personlig interesse. Tabellen er hentet fra artikkelen Interest and Its Contribution as a Mental Resource for Learning, s

31 Oppsummering I denne oppgaven har jeg fokusert på den siste gruppa til Pekrun og kolleger som omhandler de negative, deaktiverende følelsene som kan relateres til håpløshet (Pekrun et al, 2014), og også lært hjelpeløshet (Seligman, 1975). Dette fordi jeg antar dette vil ha innvirkning også på interesseaspektet, deltakelse og læringsutbytte i negativ forstand, slik tidligere forskning har vist. Mye forskning rundt personlig interesse har begrenset seg til å se det i sammenheng med tekstforståelse (Schiefele, 1999). Ved å undersøke personlig interesse i skolen generelt, kan dette være med å avgjøre i hvor stor grad egeninteresse har innvirkning på den enkeltes læringsprosess. Det var også derfor at oppgaven ikke valgte å bruke Pekrun og kollegers måleinstrument rundt akademiske emosjoner. Endelige hypoteser Fram til nå har oppgaven forholdt seg til teori og forskning rundt interesse og interessens fundament i våre grunnleggende emosjoner. Oppgaven har diskutert hvordan interesse setter i gang aktivitet og retning hos eleven, og avklarer dermed også egenaktivitet som en forutsetning for læring. Oppgaven har også tatt opp andre faktorer som kan ses i sammenheng med interesse. Forskning rundt emosjoner generelt i læring har særlig sett på de negative emosjonene, og hvordan dette står i veien for læringsprestasjoner. Forskning rundt personlig interesse spesielt, har først og fremst begrenset seg til å se på det i sammenheng med tekstforståelse. Ved å problematisere den rådende læreplanen, kom det fram at det er et for ensidig fokus på fagtilegnelse, hvor læring blir sett på som kunnskapstilførsel. Med bakgrunn i teori og empiri har oppgaven kommet fram til følgende hypoteser: Hypotese 1: Deltakelse vil ha en positiv sammenheng med læringsutbytte. Hypotese 2: Personlig interesse vil ha en positiv sammenheng med grad av deltakelse. Hypotese 3: Personlig interesse vil ha en positiv sammenheng med læringsutbytte. I neste kapittel vil metode og resultater for de kvantitative og de kvalitative analysene bli presentert. 19

32 20

33 Metode Studien har et kvantitativt og et kvalitativt design hvor data ble produsert gjennom et spørreskjema og kvalitative intervju. Spørreskjemaet ble utviklet med bakgrunn i John Deweys teori om viktigheten av å ivareta det emosjonelle aspektet ved læring og intellektuell utvikling. De kvalitative intervjuene ble basert på spørreskjemaet, og er ment som et supplement til de kvantitative funnene. Med dette ønsker studien både å fange bredden og kompleksiteten ved interesseaspektet i skolen. Utviklingen av spørreskjemaet skjedde i flere trinn gjennom forskningspraksisen, og var stadig oppe til revidering for å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen. Datainnsamlingen ble utført av elever over 16 år i den videregående skole. Dette, samt at anonymitet ble sikret, gjorde at det ikke var grunn for meldeplikt og godkjenning hos Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). Nedenfor vil jeg presentere den vitenskaplige forankringen, prosedyrene for datainnsamling, utvalget, utvikling av spørreskjema og de ulike variablene som ble brukt. Jeg vil også presentere analyseplanen. I neste kapittel vil jeg presentere de kvalitative funnene. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Grounded Theory, også kalt empiribasert teori (Mehmetoglu, 2004). Vitenskapsteoretisk forankring Studien baserte seg på selvrapportering og fokuset har vært på å få fram de subjektive meningene og opplevelsene. Min vitenskapelige forankring er både fenomenologisk og hermeneutisk, det vil si at jeg prøver å nærme meg problemstillingen uten forutinntatte ideer, noe fenomenologene kaller epoché (Langdrige, 2006), og også at de funnene jeg avdekker er fortolket. Det er med andre ord ikke bare én måte å tolke disse svarene på. Når det er sagt har studien en klar idé om egeninteressens rolle i læring. Likevel argumenteres det for en slik vitenskapsteoretisk forankring, ved at forskeren ikke kan være helt nøytral, og i stedet for å skjule forskerens ståsted, heller bør evaluere hans eller hennes analytiske evner og ansvarlighet i forhold til studien (Watts, 2013). Prosedyre I forkant av datainnsamling ble det opprettet kontakt med flere videregående skoler i Trondheim kommune per e-post i begynnelsen av november Dette var henholdsvis Strinda videregående skole, Trondheim Katedralskole og Byåsen videregående skole. Også andre videregående skoler ble forsøkt kontaktet, uten respons. Gjennom denne kontakten fikk 21