Nr. 1. Januar Tema: Foreldremedvirkning til elevenes beste side 4-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1. Januar 2006 www.nslf.no. Tema: Foreldremedvirkning til elevenes beste side 4-8"

Transkript

1 Nr. 1 Januar Tema: Foreldremedvirkning til elevenes beste side 4-8

2 Skolebiblioteket også! Bildet er benyttet med tillatelse fra Notodden Blues Festival, foto Terje Løchen Notodden, byen som blant annet er kjent som Eurpas blueshovedstad Stadig flere kommuner velger å la skolebibliotekene få tilgang til samme programløsning som folkebiblioteket. Det er nå over 500 skolebibliotek som har valgt Bibliofil. Vi gratulerer Notodden kommune som høsten 2005 satte i gang med 11 skoler samtidig. Andre kommuner har valgt å starte med et skolebibliotek av gangen. Den enkelte kommune velger selv hvordan installeringen skal gjennomføres. Vi konverterer data fra skolenes gamle løsning over i Bibliofil, og tilbyr opplæring på stedet, hvis det er ønskelig. Kontakt oss for tilbud! levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Internett: E-post:

3 Skole LEDEREN INNHOLD 4 Redaktørens tastetrykk 4 SOS Sammen om skolen 6 Dialog og foreldremedvirkning 8 Ressursfokus eller mangelfokus? 9 Fafo-undersøkelse om arbeidstidsavtalen 10 Foran tariffoppgjøret På forbundslederens kontor 13 Forum for fremragende rektorer 16 Matte-magisk? 18 Vi jakter på mulighetene! 21 Skolelederens pensjonspoeng 22 Bokmelding: Fredsundervisning 23 Hvem er hvem? Forsidefoto: På forsida er det bilde av Anneli Gåsvand Heglum og Emmely Haugness Monrad fra Markaplassen skole i Trondheim. (Foto: Tormod Smedstad) Godt nytt år! Først av alt ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år! Inngang til 2006 markerte noe helt nytt for meg i år i og med at en ny Landsmøteperiode har startet. Jeg er i skrivende stund i gang med min andre arbeidsuke i forbundslederstolen. Innkalling til det første styremøtet med nytt sentralstyre er sendt ut. Dagene etter Landsmøtet har vært hektiske for meg. Avslutning av mange års rektorvirksomhet i Skien grunnskole parallelt med oppdatering i forhold til mitt nye verv som forbundsleder i Norsk Skolelederforbund, krever både tid og tankevirksomhet. De første dagene er da også nyttet til å få oversikt over hva som forventes av meg og det nye sentralstyret og hva vi må prioritere. Det har vært en behagelig opplevelse å bli bedre kjent med våre hjelpere i sekretariatet og nyte godt av deres kompetanse og erfaring. Vi vokser Gledelig har det også vært at vi i løpet av min første uke hilste medlem nr 1800 velkommen. I dagene etterpå har flere innmeldingsskjemaer i posten vist at enda flere har funnet veien til vårt forbund. Vi har de siste to årene satt i gang to omfattende vervekampanjer; for ledere i grunnskole inkludert SFO-ledere og for ledere i videregående opplæring. Kampanjen på grunnskoleområdet er avsluttet; kampanjen i videregående pågår for fullt. I disse dager får ledere i videregående opplæring, som ikke allerede er våre medlemmer, brev og ekstrautgave av Skolelederen i posten. Vi ønsker alle nye medlemmer hjertelig velkommen til vårt forbund og håper at vi skal kunne innfri forventningene dere har til forbundet! En hektisk og spennende vår Mange oppgaver står på dagsorden og spesielt viktige er vårens forhandlinger både i stat og kommune. Norsk Skolelederforbund er som del av YS med og utformer politikken generelt i YS både på kommunalt og statlig område. Men spesielt aktuelt for oss er naturligvis det som angår ledelse i skole- og oppvekstsektoren. Aktuelt akkurat nå er arbeid i forbindelse med vårens hovedavtaleforhandlinger i stat og kommune. Ikke mindre viktig er forberedelser til hovedtariffoppgjøret. I etterkant av oppgjøret våren 2004 nedsatte Riksmeklingsmannen to partssammensatte utvalg med følgende mandat: å utrede hvordan lønnssystemet for lærere bør være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling samtidig som skolen skal utvikles som en attraktiv arbeidsplass. gjennomgang av arbeidstidsavtalen og ny særavtale for undervisningspersonalet. Utvalgene legger i disse dager siste hånd på sluttrapportene. Fordi det etter all sannsynlighet ikke oppnås enighet om verken innretning av lønnssystem eller arbeidstid, vil dette bli del av hovedtariffoppgjøret til våren. Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: Utgivelsesplan 2006: nr materialfrist utgivelse

4 S.O.S Tre nyttige påminnelser I dette nummeret av Skolelederen er foreldremedvirkning og skole/hjemsamarbeid viet stor plass. Artiklene om dette temaet er fra en KS-konferanse på slutten av fjoråret som ble kalt Med læring på plakaten. KS sier i sin programerklæring for konferansen at de ønsker å bidra til at kommunene skal utvikle seg som aktive og attraktive utdanningsmyndigheter og skoleutviklere i samarbeid med andre aktører i skolen. Denne gang var det foreldremedvirkning som stod i fokus, og det var første gang KS arrangerte en nasjonal skolekonferanse sammen med Foreldreutvalget for grunnskolen. Med dette ønsket de å sette søkelys på helhetlig kvalitetsutvikling i skolen gjennom involvering og samarbeid. Gjesdal kommune har satset på dialogbasert kvalitetsutvikling i skolen. Alle aktører foreldre, elever, ansatte og politikere er med på å prioritere læringsstandarder gjennom en spesiell metodikk. Tekst: Tormod Smedstad, Foto: Øystein Nybøe Det er lett å bruke vikarierende argumentasjon for å slippe å opparbeide et nødvendig og godt samarbeid med foreldregruppa: de er ikke interesserte/har ikke tid, det er for tidkrevende, jeg kan for lite om hvordan jeg skal samarbeide, foreldre har ikke noe greie på undervisning/skole, foreldrene kommer så lett i forsvar osv. I tillegg er det lett for mange foreldre å overlate undervisning og skole til ekspertene. Jeg synes artiklene om dette temaet gir tre nyttige påminnelser. 1 Det går an å engasjere lokalsamfunnet, inkludert foreldrene, i skoleutvikling (jfr. S.O.S.-prosjektet i Gjesdal kommune). 2 Det er viktig å se alle foreldre som ressurspersoner for sine barn og unngå båstenkning om foreldregruppa (jfr. synspunkter fra FUG-leder Loveleen Brenna). 3 Det er svært viktig å prioritere tid til foreldresamarbeid også fordi foreldrene er en av de viktigste variabler for elevenes skoleprestasjoner (jfr. forsker Thomas Nordahl ). Metodikk Gjesdal kommune ønsket å få til en dialog og samarbeid mellom politikere, elever, foresatte og ansatte i skolen om kvalitets- Alternativ til mappevurdering er lappevurdering? Her stemmer man over forslagene ved å sette en gul lapp på de man liker best. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn, men barndommen er på mange måter outsourcet i og med at stadig mer tid brukes på skolen og på aktiviteter i tilknytning til skolen. Det er likevel ikke slik at institusjonene skal overta foreldre-ansvaret ingen tror vel heller at statsråden mener det men i en slik situasjon er man nødt til å etablere en god dialog. 4 Skolelederen 1-06

5 Sammen Om Skolen utvikling. Skolene ønsket å få fokus bort fra den negative tenkningen rundt stadige innstramninger i budsjettet og over på kvalitet og hva vi kan få til. De meldte seg på et nasjonalt prosjekt i regi av KS og dermed satt de i gang. Fase 1 var informasjon til alle aktører, og prosjektet var godt forankret i den politiske og administrative ledelsen. Det var derfor ordfører som skrev brev til alle hjemmene. Neste fase var aktørdialog etter en bestemt mal. Alle ansatte og elever skulle være med samt det politiske organ med ansvar for skolespørsmål. Det måtte foretas et utvalg blant foreldrene 15 % av de foresatte ved hver skole ble trukket ut ved loddtrekning til å delta. Metodikk i dialogmøte Dialogmøtet startet med en fellessamling der de orienterte om prosjektet og arbeidsmåtene de ville bruke. Deretter delte de deltakerne inn i grupper og valgte en gruppeleder og en tidtaker og utstyrte dem med et flipoverark. Det var et poeng at det skulle være tidsbegrensning og at alle i gruppa skulle slippe til. Alle skulle komme fram med momenter som de mente kjennetegnet kvalitet innen læring. Møtet skulle ende opp med 10 momenter som skulle fremme læring i skolene i Gjesdal. Momentene ble skrevet opp på flipoveren og etterpå presentert i fellessamling med ark fra alle gruppene. Her tok man en felles gjennomgang og fant felles punkter. Så komprimerte man punktene til et minimum dog slik at alle følte at deres synspunkt var dekket. Deretter var det tid for prioritering. Alle fikk tre gule lapper hver og skulle stemme ved å sette en gul lapp på det de mente var de tre viktigste punktene. Opptellingen viste hvilke momenter forsamlingen så på som de viktigste. De valgte så deltaker-representanter som skulle bringe disse momentene med seg til Skoleforum. Skoleforum og kommuneforum I Skoleforum samlet man aktør-representantene fra den enkelte skole som drøftet det som hadde kommet fram. Oppgaven var å samle seg om de ti høyest prioriterte kvalitetsstandarder med tanke på hva som fremmer læring. Neste steg var et møte mellom representantene fra alle skolene og politikerne. Den samme prosessen med prioritering av kjennetegn på læringskvalitet gjentok seg, og man stod igjen med ti overordnede kvalitetsstandarder for hva som skulle fremme læring i Gjesdal kommune. Ut i fra disse standardene ble det opp til kommunal leder for opplæring å utarbeide en overordnet kommunal strategiplan. Skolene må selvfølgelig ta utgangspunkt i denne når de skal utarbeide sine lokale strategiplaner og tiltaksplaner, og de blir fulgt opp fra overordnet nivå gjennom opplegg for evaluering og korrigering. Resultater Dette prosjektet har naturlig nok gitt aktørene økt eierforhold til skolen og fokus på kvaliteten i læringsprosessene. Kommunen har i fellesskap laget kjennetegn på en god skole, og det gir et godt grunnlag for å måle om skolene oppfyller kommunale målsettinger. Metodikken som er brukt har også blitt et verktøy for styrings- og brukerdialog. Den brukes nå også for å engasjere barn og unge i forhold til kommunepolitikken gjennom at de for eksempel må ta stilling til et forslag om tildeling av midler som vedrører skolen og nærmiljøet. Det kan også hende de blir bedt om å komme med forslag til tiltak som hindrer mobbing og prioritere tiltak som stimulerer til god læring. På et felles skole/kommunemøte velger skolen to elever som skal orientere kommunestyret om resultatet av slike prosesser og ellers gi dem et innblikk i hva som skjer på skolen. Her er alle forslagene notert på store ark. Skolelederen

6 Dialog og foreldremed Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn. Skolen kan ikke ta over dette. Men for å realisere dette ansvaret har foresatte og skole ikke noe valg: Det må et nært samarbeid til! Tekst og foto: Tormod Smedstad Dr. polit Thomas Nordahl holdt et interessant og tankevekkende foredrag på KSkonferanse om skole/hjem-samarbeid. Ulike nivå i samarbeid I følge organisasjonsteori er det tre nivåer på samarbeid: 1 Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon (laveste nivå) 2 Dialog kommunikasjon og reelle drøftinger om forhold av betydning 3 Medvirkning og medbestemmelse forstått som at det fattes felles forpliktende beslutning ved enighet. Det er liten tvil om at intensjonen i samarbeidet mellom hjem og skole er nivå 3. En kan likeledes dele inn forståelsen av samarbeid i tre nivåer: representativt samarbeid (for eksempel FAU), direkte samarbeid (om det enkelte barn) og kontaktløst samarbeid (eleven får regelmessig hjelp og støtte hjemme). De to sistnevnte nivåene er her viktigst. Foreldreansvar Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn. Skolen kan ikke ta over dette, men for å realisere dette ansvaret har foresatte og skole ikke noe valg: Det må et nært samarbeid til. I skolen foregår det både faglig og sosial læring, og den skal styrke den personlige utviklingen. Dette er et felles interesseområde for både foreldre og skole. Barn og unge tilbringer en stadig større del av sin oppvekst i skolen. Det har vært en radikal økning i timetall de siste tiår. Elevene får skolemat og fritidsaktiviteter foregår ofte på skolen. Skoler tilbyr leksehjelp også for å redusere virkningen av sosial reproduksjon. (Nordahl påpekte imidlertid at det kan diskuteres om dette er et godt tiltak, det kan synes som leksehjelp øker de sosiale forskjeller ved at ansvaret skyves over på andre.) Dette er nærmest en slags outsourcing av barndommen, men foreldre finner seg til rette med det. Det er svært viktig å drøfte ansvarsfordeling mellom hjem og skole og utvikle et sterkt samarbeid. Det er ikke så enkelt som å si at skolen tar fag og hjemmet tar oppdragelsen. Foreldrestøtte læringsmiljø Undersøkelser viser at det som foregår hjemme er viktig for det som skjer på skolen. Foreldre gir signaler om at skolen har betydning når de spør: Hvordan har du hatt det? Hva har du lært? En god relasjon til lærer og et positivt syn på skolen hos foreldrene er også med på å fremme et bedre læringsmiljlø. Men for all del: relasjonen mellom elev og lærer må ikke undervurderes! Etter Nordahls mening bør skolen formidle direkte til foreldrene: Hvordan er det lurt å være foreldre i norsk skole? Når en undersøker faktorer som påvirker læringsutbyttet, er det foreldrenes utdanningsnivå som har størst konsekvens. Men kvaliteten på samarbeidet mellom hjemmet og skolen og grad av foreldrestøtte er også betydelige faktorer. Det kan se ut til, i følge PISA-undersøkelsen, at foreldrene betyr minst like mye for læringsutbytte som undervisningen på skolen. Da er det lite rasjonelt å bruke uforholdsmessig mye tid på å forberede undervisningen og lite tid til foreldresamarbeid. Det blir utrolig viktig at foreldrene er med og at foreldre og skole står sammen. Generelle trekk ved samarbeidet Når det gjelder informasjon i forhold til skolefag, viser undersøkelser at foreldrene er godt fornøyd med samarbeid. Tre av Dr. polit Thomas Nordahl er forsker ved Høgskolen i Hedmark. fire foreldre oppgir imidlertid at de sjelden eller aldri drøfter eller er i dialog om forhold vedrørende opplæring og læringsmiljø. Ser en på nivået medvirkning, er det slik at fire av fem foreldre opplever liten eller ingen påvirkning på forhold som angår læringsmiljø eller opplæring. Situasjonen har vært slik lenge, og det er ingen signaler som tyder på at det er noe ønske om å endre dette. Undersøkelser viser også at halvparten av foreldrene er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen. Og dette til tross for at foreldre er majoriteten i norsk skole! Sammenhenger Et godt foreldremiljø preges av at foreldrene er bedre informert og har en sterkere grad av dialog og medbestemmelse. De har kjennskap til skolens forventninger. Noen skoler har startet foreldreskoler. Det er obligatorisk for foreldrene å begynne på skolen sammen med barna. De har for eksempel tre timer over fire kvelder den første skoleuka. Et viktig tema blir å avklare forventninger. De skal også lære navnene på hverandre. Foreldres erfaring fra samarbeid Foreldre som oppgir at de har positive erfaringer med samarbeid, har som regel barn uten problemer i skolen og en god relasjon til læreren. Disse kommer til enighet med lærere og får slik realisert 6 Skolelederen 1-06

7 Tam Tam virkning der svarene finnes... kommunikativ makt. En slik enighet er en sterk påvirkende makt i forhold til barn. Foreldre som oppgir negative erfaringer med samarbeid er ofte de som har barn med problemer i skolen. Disse foreldrene blir informert, de blir sjelden hørt eller trodd og forholdet preges av mistillit. De opplever avmakt overfor en mektig institusjon. Foreldrene tør ikke si fra på skolen fordi det kan misbrukes. Det betyr ikke at disse foreldrene er ressurssvake: tvert imot, om en møter dem på hjemmebane vil en oppdage stå-på-mot og ressurser. Læreres erfaringer med samarbeid Mange lærer har gode erfaringer fra å samarbeide med foreldrene. De ser foreldrene som en støtte og en ressurs. Noen lærere har et ureflektert forhold til samarbeid eller et negativt forhold. De mener kanskje at foreldrene ikke har forutsetninger for å samarbeide eller mene noe om undervisningen. De sier kanskje at foreldrene ikke vil og bruker vikarierende argumentasjon. Dersom en ikke er innstilt på å samarbeide, vil en naturligvis ikke lykkes. Det finnes selvfølgelig lærere som foretar sosiale konstruksjoner og kategorisering av foreldrene. Forventningene om et fruktbart samarbeid er helt avgjørende for å lykkes. Betingelser for samarbeid Et samarbeid kan begynne med at man setter opp en målsetting om hvilke områder en skal samarbeide på og hva man skal samarbeide om. En må drøfte forståelsen av makt og avklare forventninger. Lærerutdanningen må ha foreldresamarbeid på programmet. Områder for samarbeid kan være regler på skolen, sosial utvikling, innhold og arbeidsmåter i undervisningen. En må også avklare nivået på samarbeidet i det enkelte tilfelle; - skal det være informasjon, dialog eller medvirkning? Konferansetimer Etter Nordahls mening bør minst halvparten av konferansetimene gjennomføres uten barn tilstede. De blir mer sannferdige da. Man kan ikke risikere å bli tolka negativt når barna hører det. Begge parter må være ærlige og sannferdige. Det kan være lurt å ha fokus på framtida, hvordan ønsker vi at situasjonen skal bli? Begge parter må stille spørsmål og dialogen bør være myndiggjørende. Foreldre skal gå ut fra skolen med tro på at de er betydningsfulle. Samtalene skal bidra til lyst og engasjement. Prinsipper ved konflikter Thomas Nordahl gikk kort innpå noen retningslinjer for hvordan konflikter og motsetninger bør håndteres. Det er viktig å lytte til foreldrene. Gå ikke i forsvarsposisjon og avvis ikke kritikk selv om den er urimelig. La fokus og vekt ligge på mulighet for enighet og endring. Det er ikke legitimt å bruke maktstrategier som å spille på skyldfølelse eller kollegialitet ( jeg har full tillit til mine lærere ). Unngå også å forskjønne situasjonen ved å si at det går mye bedre nå Mikromarc - best tilpasset skoler! Nysgjerrige og vitebegjærlige barn og ungdom fortjener det aller beste når de skal søke på informasjon om emner, forfattere eller spesifikke bøker. Mikromarc er både et avansert og brukervennlig biblioteksystem basert på Windows- og Internett. Raskt og enkelt finner man det man søker etter og læringen blir mer motiverende. Ikke så rart at over 900 skoler har valgt Mikromarc som sitt biblioteksystem. Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugvn.20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf.: faks:

8 Ressursfokus eller mangelfokus? I samarbeidet mellom hjemmet og skolen må begge parter være likeverdige. Skolen må fokusere på hvilke ressurser de forskjellige hjem representerer i samarbeidet, påpeker leder i Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) Loveleen R. Brenna. Tekst og foto: Tormod Smedstad Brenna holdt innlegg på KS-konferansen Med læring på plakaten. Dialogen med hjemmene er viktig og det er et dårlig utgangspunkt for dialog dersom skolen i sin holdning tilkjennegir at det er feil eller mangler ved hjemmet. Skolen skal forholde seg til mangfold og flerkultur og spennvidden mellom alle elever. Det er verdt å merke seg at det også er store kulturforskjeller mellom mennesker med samme etniske bakgrunn, for eksempel nordmenn. Enten man har flyttet i landet eller til landet, bærer man med seg ulike livserfaringer og opplevelser. Muligheter i mangfold Brenna la vekt på at skolen må se muligheter i mangfold. Det er kulturforskjeller blant lærere også. Det felles mål er elevenes læring. Jo større spennvidde i mangfoldet, desto større behov for samarbeid. Foreldresamarbeid er forøvrig et tema som må prioriteres i lærerutdanningen. Hvilke holdninger møter skolen spennvidden i mangfoldet med? En god skoleleder må ha kompetanse for å bygge fellesskap, må ha ressursfokus og se muligheter. En god skoleleder må se foreldrene som støttespillere. Godt læringsmiljø I et godt læringsmiljø ser læreren barna og gir dem følelse av verdi. Det er et trygt miljø. Alle skal få muligheter til å utvikle sin sosiale og faglige kompetanse. Undervisning og tiltak skal tilpasses elevene. Foreldre har erfaring med sine barn som det er nyttig for skolen å lytte til slik at en kan gi enda bedre tilpasset opplæring. Båstenkning Det er vel liten tvil om at foreldre med høy utdanning og mange bøker i bokhylla oftest har høyere prestisje i møtet med skolen og dermed er med på å prege skolens møte med foreldrene. Dersom skolen kategoriserer andre foreldre som ressurssvake, vil dette påvirke følelsene og avgjøre kvaliteten på samarbeidet. Dette er en farlig båstenkning, sa Brenna. Hun ønsket å fjerne begrep som ressurssvake foreldre og la vekt på at skolen måtte gå ut i fra at alle foreldre var ressurser for sine barn. Skolen må bidra til å utløse disse ressursene! Utsagn som at vi kan ikke gjøre noe med resultatene, fordi vi har så ressurssvake elever/foreldre blir selvoppfyllende profetier. Det er vel heller slik at alle mennesker er sårbare, at alle er både ressurssvake og ressurssterke? De fleste kan være sårbare og ressurssvake i en fase? Det er viktig å se barnets emosjonelle situasjon i øyeblikket. Kommer ikke på foreldremøter Det er liten tvil om at foreldrenes holdning til skolen også er en del av bildet og kan være med på å hindre et godt samarbeid. Men det kan være mange Loveleen Rahel Brenna er leder av Foreldreutvalget for grunnskolen grunner til at foreldre ikke kommer på foreldremøter. Det kan for eksempel være at de har dårlige erfaringer fra egen skolegang, stor arbeidsbelastning, at man er i en sorgsituasjon eller har dårlig språklig kompetanse. Skolen må likevel anstrenge seg for å komme i kontakt med foreldrene og sørge for et tilpasset samarbeid. Det må legges til rette for dialog gjennom å etablere tillit. Kunnskap om hjemmene I noen hjem er det ikke kultur for å lese bøker, men en fortellertradisjon kan ha stor plass. Barn fra ulike hjem lagrer kunnskap på forskjellige måter. Et muntlig hjem er selvsagt ikke dårligere enn et skriftlig hjem, men kanskje en må vite noe om dette fordi det gir seg utslag i ulike læringsstiler? Det kan også være at hjemmet og skolen stiller ulike krav til barnet. Brenna nevnte et eksempel fra sin egen oppvekst der hun hjemme fikk beskjed om å senke blikket for å vise respekt og høflighet, mens hun på skolen fikk beskjed om at hun skulle se læreren i øynene. Det er forskjellige uttrykksformer for det samme og det kan det være fint å ha kunnskap om slik at det ikke skapes forvirring og lojalitetskonflikter. 8 Skolelederen 1-06

9 Fafo-undersøkelsen om lærernes arbeidstid: Rektorene fornøyde med den nye avtalen Vurderingene av den nye avtalen er gjennomgående positiv blant skoleeiere og rektorer som mener at det har blitt mer tid til samarbeid og at den har ført til mer kontakt mellom lærer og elev. Tekst og foto: Tormod Smedstad Samarbeid Rektorene mener arbeidstidsavtalen slik den praktiseres ved egen skole har gitt større rom for samarbeid mellom lærerne. De fleste lærerne i utvalget mener at avtalen ikke har ført til endring og at de samarbeider slik de har gjort tidligere. En tredjedel av lærerne viser til at avtalen har ført til mer samarbeid, men andelen av disse er lavere i videregående skole. Pedagogiske endringer Rektorene mener i større grad enn lærerne at avtalen har fremmet pedagogiske endringer. 60 % av denne gruppa mente at det nå hadde blitt lettere å gjennomføre slike endringer. Halvparten av lærerne mener at det ikke har skjedd pedagogiske endringer som følge av avtalen. På spørsmålet om avtalen har innfridd intensjonen om bedre tilpasset opplæring, er lærere og rektorer mer samstemte da de fleste mener at avtalen ikke har påvirket til noen endring. Økt elevkontakt Halvparten av rektorene mener at intensjonen om økt elevkontakt er innfridd med bakgrunn i avtalen. Blant de lærerne som oppgir økt elevkontakt, mener 60 % at den har sammenheng med avtalen. Flere lærere i videregående skole oppgir at økt elevkontakt skyldes andre forhold enn avtalen. Fysisk arbeidsmiljø Egnede arbeidsplasser er et vesentlig problem både i følge rektorene og lærerne. Lærerne mener at mangel på egnede arbeidsplasser og møterom gjør det vanskelig å gjennomføre avtalens intensjoner om økt tilstedeværelse og mer samarbeid. Arbeidsvilkår Mens rektorene mener at lærernes arbeidsvilkår og arbeidsbelastning er som tidligere, mener rundt halvparten av lærerne at de er dårligere. De aller fleste rektorene mener at avtalen har hatt betydning for å drive skoleutvikling og over halvparten mener at avtalen har bedret mulighetene til å utøve rektorrollen på en god måte. Halvparten mener også at avtalen bidrar til en større arbeidsbelastning for rektor. Kommentar fra NSLF Undersøkelsen ble gjort i en periode da avtalen var ny. En må ta i betraktning at endringsprosesser tar tid og at det kreves tilstrekkelig med ressurser og støtteapparat for å utøve god og tydelig ledelse i en slik prosess. God kompetanseutvikling og god oppfølging fra skoleeier er også viktige faktorer for å få til ønsket endring, sier Solveig Hvidsten Dahl i en kommentar. En skulle selvsagt ønske at flere lærere så positivt på avtalen, men halvparten mener nå tross alt at avtalen har forårsaket pedagogiske endringer. Vi kan i alle fall enes om at det bør legges bedre til rette for egnede arbeidsplasser! Kommentar fra KS I en kommentar til rapporten sier direktør i KS, Olav Ulleren, at arbeidstidsavtalen er ett av flere virkemidler for å utvikle skolen til den beste i verden og at dette er et vesentlig mål for begge parter. Skolen er en kunnskapsintensiv virksomhet og en lærende organisasjon, og dette krever at vilkårene må ligge til rette for møter mellom lærer elev og samhandling mellom kolleger. Selv om lærerne opplever situasjonen ulikt, viser rapporten at det har blitt flere kollektive aktiviteter. Lokale eksempler viser også at det er lyst og ønske til fleksible løsninger basert på lokale forhold. Ulleren understreket videre betydningen av god skoleledelse og aktive og kompetente skolemyndigheter. Han konkluderte med at undersøkelsen gav et nyansert bilde og at den pekte mot mer tilstedeværelse, kunnskapsdeling og samhandling. Kommentar fra Utdanningsforbundet Lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, peker på at rapporten er en evaluering av avtalen som ble inngått i Hun tok utgangspunkt i at lærernes tidsbruk skal gi elevene best mulig undervisningstilbud. Etter hennes mening viste rapporten at avtalen hadde ført til en forverring i så måte. Lærerne jobber mer enn før og den totale arbeidsbelastningen har økt. Dette kommer ikke elevene til gode fordi mer av arbeidet går med til møter, rapportskriving og papirflytting lærere mener at avtalen ikke fungerer! Tilrettelegging av arbeidsplasser mangler, og de arbeidsrommene som finnes har for mange funksjoner slik at det for eksempel blir vanskelig å konsentrere seg om retting. Hjetland avsluttet med at hun ikke ønsket en skoleledelse som telte minutter. Undersøkelsen viser at det fungerer best der skoleledelsen er pragmatisk og romslig og ikke detaljstyrende. Og her er hun helt på linje med hva forbundslederen i Norsk Skolelederforbund mener. (kilde: Fafo-rapport om lærernes arbeidstid) Skolelederen

10 Foran tariffoppgjøret 2006 NSLF er en del av paraplyorganisasjonen YS. 22 ulike forbund er medlem av YS. I mange sammenhenger forhandler YS på våre vegne. I den forbindelse ville vi snakke med administrativ leder for kommunal sektor, Stein Gjerding. Han vil innta en sentral plass i forhandlingene med KS i forbindelse med tariffoppgjøret Forhandlinger som allerede er i gang hva gjelder Hovedavtalen. Intervju: Åsmund Johansen, foto: Tormod Smedstad Stein Gjerding, kan du innledningsvis rydde opp i begrepene hovedsammenslutning og forhandlingssammenslutning? YS er en hovedsammenslutning. YS-K (kommunal sektor) er en forhandlingssammenslutning og er part når forhandlingssammenslutning nevnes i avtaleverk. Alt er hjemlet i Hovedavtalen (HA) for kommunal sektor. Alle organisasjoner er parter iht HA (stor eller liten). Det fremgår av HA hvilke sammenhenger forhandlingssammenslutningene opptrer på vegne av organisasjonene. YS er kun en paraplyorganisasjon og ingen organisasjon for enkeltmedlemmer. Hva er så ditt ansvar i forbindelse med tarifforhandlinger? Jeg er sektoransvarlig i YS for YS-K og legger administrativt til rette for forhandlingene med KS. Hva gjør egentlig en sektoransvarlig i YS? Jeg har ansvar for mye annet enn tarifforhandlinger. NAVO-området er innenfor mitt område (sykehus, helse). Jeg arbeider mye med økonomiske spørsmål og pensjonsspørsmål. I tillegg har jeg i YS ansvar for kontakt og arbeid med ILO og WTO. Vi er i stor grad involvert i ILO. Her er arbeid med konvensjoner en viktig del. Vi ser at vi har et godt lovverk for arbeidstakerne i vårt land, så fokus blir i hovedsak på globale utfordringer. Hva med å engasjere seg i den norske arbeidskampen når du ser viktige globale utfordringer? Det gir et perspektiv på det en jobber med, og det virker faktisk som en berikelse og inspirasjon også på arbeidet her hjemme. Med den nye prisstrukturen i november 2005 innførte vi volumdifferensierte priser. Det har frem til nå kun vært gitt volumrabatt per bestilling. Fra januar 2006 bygger du opp volumrabatt gjennom hele året. Det vil si at når du til sammen har handlet 30 stk. SkolePC-er, betaler du den laveste prisen for hver PC du handler etter dette. Rabatten du har bygget opp gjelder SkolePC 1, 2 og 3 i hele PC 1: PIII MHz PC 2: PIII MHz PC 3: PIII 1,0 + GHz 1-9 stk Kr. 400 Kr. 750 Kr stk Kr. 350 Kr. 650 Kr stk Kr. 300 Kr. 550 Kr. 800 Alle priser er ekskl. mva. og fraktkostnader. Tilbudene gjelder så langt lageret rekker. Utstyret er brukt. Det tas forbehold om trykkfeil.

11 Stein Gjerding er administrativ leder for kommunal sektor i YS. Han har tidligere vært ansatt i KFO og Kulturdepartementet. Hva er skjer nå? Forhandlingene om ny HA har pågått siden midten av november. Rett før jul tok partene pause i forhandlingene. Det vil bli sonderinger for å se om det er mulig å komme frem til en løsning. Dersom partene ikke blir enige om en ny HA, så blir forhandlingene om ny HA en del av tariffoppgjøret. Det fører til at tariffoppgjøret blir enda mer omfattende og komplisert. Gjennom YS representerer jo du og dine medarbeidere mange av de mindre organisasjonene. Hvordan kan disse organisasjonenes interesser ivaretas gjennom forhandlingene? Viktige krav for YS-K i disse forhandlingene er å bedre de tillitsvalgtes rettigheter og arbeidsforhold. Dette gjelder permisjonsrettigheter, ressurstilgang og klarere normer for samarbeid. Hovedavtalen er jo spillereglene. Det er HA som regulerer forhandlingssystemet, de tillitsvalgtes rettigheter og er avtalen som skal sikre de ansattes medbestemmelse gjennom de tillitsvalgte og respektive organisasjoner. Blir de små organisasjonene ivaretatt i regelverket? De små organisasjonene har fulle rettigheter etter HA. Det er viktig å ivareta samarbeidet med de andre YS-organisasjonene lokalt enten det foreligger avtale eller ikke. Mange kommuner har etablert kontaktmøte med rådmann og en representant fra hver forhandlingssammenslutning. En kan også henvende seg direkte til rådmann for å få en avklaring. Hvordan blir dine arbeidsvilkår våren 2006? Arbeidsoppgavene blir økende. Fra 15. mars til 1. juni blir det fullt kjør. Jeg husker med gru hovedoppgjøret i Da hadde jeg en fridag i løpet av to måneder og det var 17. mai! Jobben min er noe sesongbetont. Men en ser resultater, og da er det gøy. Hvordan ser det kommende tariffoppgjøret ut i ditt perspektiv? Det er veldig mye som blir skjøvet inn i oppgjøret En av de største utfordringene er skoleverket; herunder særavtaler og lønnsspørsmål. Hva kan du om skole? Jeg kjenner skoleverkets avtaler, men det er YS-K sine organisasjoner innenfor skoleverket (LY og NSLF) som vil ha størst innflytelse på hvilke krav som skal fremmes og hva vi skal legge vekt på i forhandlingene. Kjøttvekta i de sentrale forhandlingene? YS-K er liten i forhold til LO og UNIO. Men gode argumenter og konstruktive forslag motvirker kjøttvekta og gir oss større gjennomslag. På mange måter er YS-Ks rolle å være mer løsningsorientert enn de to store forhandlingssammenslutningene. (Vil du vite mer om YS? Se hjemmeside Parallell, USB 2.0 High Speed Arkskuff: 500 ark 1200x1200 dpi Hastighet s/h: 28 A4 s/min Kr ,- ekskl. mva. Fujitsu Siemens Scenic S2 i845d: Pentium 4 1.6GHz, 256MB RAM, 20GB HD, CD-spiller, FDD, lydkort, USB, 10/100Mbit NIC, installert Windows 2000 Professional, mus og tastatur. Pris pr. stk ,- ekskl. mva. Flerfunksjon blekkskriver med utskrift, direkteutskrift fra kort, skanning og kopiering. Kr. 700,- ekskl. mva. Alle priser er ekskl. mva. og fraktkostnader. Tilbudene gjelder så langt lageret rekker. Utstyret er brukt. Det tas forbehold om trykkfeil.

12 på forbundslederens kontor Ny forbundsleder på plass Forum fo Etter bare noen få dager i forbundslederstolen har kalenderen begynt å fylle seg opp med møter i fylkeslagene, med KS og YS og direktorat og departement. Solveig Hvidsten Dahl ser imidlertid ut til å ha godt pågangsmot og engasjement i forhold til den nye rollen hun har inntatt. Intervju og foto: Tormod Smedstad Hva er de største utfordringene i forhold til å overta som forbundsleder? Den største utfordringen er naturligvis å følge opp det gode arbeidet som er gjort tidligere og bidra til at NSLF på best mulig måte ivaretar medlemmenes rettigheter og interesser i jobbsituasjonen. Det vil med få ord si å følge opp måldokumentet som ble vedtatt på Landsmøtet. Det å skaffe seg oversikt over forventningene som stilles til forbundsleder fra medlemmer, YS og andre vi samhandler med tar tid, i alle fall nå i startfasen, da mange av sakene er komplekse og krever hjelp for å sette seg inn i. Sekretariatet er i den anledning uvurderlig for meg! Og til slutt er det jo både utfordrende og interessant å få være sentral i utformingen av forbundets politikk i disse spennende tider! Hva gleder du deg mest til? Å bli kjent med medlemmene i de ulike fylkeslagene og sammen med dem utforme forbundets politikk. Du har så vidt rukket å etablere deg i Oslo og i forbundslederstolen hva synes du om overgangen fra rektortilværelse i Skien? Litt tidlig å uttale seg, men umiddelbart opplever jeg at jeg foreløpig styrer mer av arbeidsdagen her enn jeg gjorde som rektor. Etter 10 år i rektorstolen er det spennende å få anledning til å prøve noe nytt selv om jeg alltid har vært veldig tilfreds Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl på plass på nytt kontor. med det å være rektor. Jeg gleder meg også over mulighet til å lære nytt og til å se skole i et litt større perspektiv. Hvordan blir tilværelsen som ukependler? Vi har et hyggelig kryp-inn sentralt i Oslo der jeg nå bor i ukedagene. Fordelen (sikkert flere meninger om det...) ved å bo alene slik er at en kan strekke arbeidsdagen uten at noen sitter hjemme og venter og venter Jeg trives i Oslo og har en datter boende her i byen som jeg nå kan se litt oftere. Det hender også at jeg får besøk hjemmefra i ukedagene fordi jeg har en mann med en viss møtevirksomhet i Oslo. Hva slags musikk lytter du til i bilen mellom Oslo og Skien? Jeg er glad i musikk og har alltid på P4 eller en CD for å korte ned reiseveien. Jeg foretrekker rolige ballader og myk blues, men lytter gjerne til klassisk musikk. Fritid er også viktig hva kopler du av med når du ikke skal tenke jobb? Jeg er glad i å gå tur i skog og mark og trives også godt med ski på bena. Hjemme kopler jeg gjerne av med en spennende bok og god musikk. Hyggelig samvær med familie og gode venner setter jeg også veldig høyt. Ellers tilbringer jeg gjerne feriene langs kysten av Frankrike. Skoleledelse, læreplaner og læringsreform KINA des Tekst: Grethe Jøndahl, rektor Gauldal videregående skole Foto: Knut Wold I Shanghai har Kinas Utdanningsdepartement etablert et nasjonalt studiesenter for rektorer i ungdomsskoler og videregående skoler. Hit kommer mange av Kinas 1 million rektorer for å profesjonalisere seg på kortere eller lengre kurs. 18. desember 2005 møtte ca 100 av disse rektorene 17 utenlandske rektorer og skoleforskere i Xiamen, som ligger på sør-østkysten av Kina. Vi utlendinger fikk alt påspandert fra vi ankom landet, og vi ble behandlet som prominente gjester helt fram til hjemreisen. Etter konferansen hadde vi kulturutflukter og skolebesøk i Shanghai. I flokken av utlendinger fantes altså 3 norske rektorer: Bernt Johan Aune, Sverresborg ungdomsskole i Trondheim, Knut Wold, Byåsen videregående skole i Trondheim og Grethe Jøndahl, Gauldal videregående skole på Støren. Vi var de eneste europeere i forsamlingen. De øvrige inviterte utlendingene kom fra USA, Sør-Afrika, Singapore, Hong Kong og Australia. Oppdraget vi tre trønderne hadde fått, var å ha innlegg om det norske skolesystemet og arbeidet vårt som rektorer i reformtider. Dette ble gjennomført med god respons. Er skoleledere viktige? I Kina: ja, det er tydelig uttrykt politikk å utvikle skolen, og da er rektorene naturligvis viktige pådrivere. For å få 12 Skolelederen 1-06

13 fremragende rektorer De norske representantene foran konferansens banner, f.v. Bernt Johan Aune, Grethe Jøndahl og Knut Wold. dem til å utvikle opplæringen i dette enorme landet i riktig retning, er det opprettet et studiesenter ved East China Normal University i Shanghai, der utvalgte rektorer oppholder seg og studerer i 1, 2 eller 3 måneder. I mellomtiden rykker assisterende rektor inn og styrer skolen. På universitetsområdet ligger et hotell der de i likhet med oss blir innlosjert under oppholdet. Dette viser tydelig at Kina verdsetter sine 1 millioner rektorer, og det er naturligvis et utrolig viktig signal! Samtidig gir det naturligvis myndighetene muligheten til å implementere sine verdier og styre skolen i ønsket retning. Opplæringen er nemlig temmelig teoretisk, men slett ikke så forskjellig fra det norske rektorer opplever i sine studier. Fra Shanghai, med sine 20 millioner mennesker, sin enorme trafikk og sine vakre skyskrapere, ble vi fraktet med fly en times tid sørover til kystbyen Xiamen, som ligger rett innenfor Taiwan. Dette var en nydelig, moderne by med 1,2 millioner innbyggere. Den kunne like gjerne ha ligget på den franske rivieraen, her var lange sandstrender, flotte parker og skjønne skulpturer. I denne byen skulle tredje Forum med 17 internasjonale og 100 kinesiske rektorer finne sted, vi skulle høre presentasjoner, utveksle erfaringer, diskutere og få ny innsikt på mange områder. Problemområder Yrkesutdanningen i videregående skole er ett av tre store satsingsområder i Kinas utdanning framover. I dag har den ingen status, jobbene elevene får etterpå, er dårlig lønnet, og ingen foreldre ønsker noe slikt for sitt ene barn. Det er allmennfaglige studier og universitetet som teller, at barnet kommer seg opp og fram. Teoretiske fag har hovedfokus i Kina, og det koster mye for fattige foreldre på landsbygda å la barna fortsette skolegangen etter ungdomsskolen. Samtidig er det så betydningsfullt, at mange foreldre hvert år begår selvmord fordi de ikke har penger nok. Ressurssterke og ambisiøse foreldre finnes det svært mange av, og de er sterkt opptatt av skolen. Det er stadig henvendelser fra dem om at elevene har for mange ferier, elevene får for lite lekser, etc. Lærerrollen Lærerne nyter stor respekt i Kina, og læringstrykket i kinesiske skoler oppleves som større enn i Norge. Vanligvis har en lærer opp til 45 elever i sine klasser, de minste skolene kan ha ned mot 1000 elever, mens de største har Engelsklærere vi snakket med, yngre mennesker med kvinner i flertall, har 2 3 undervisningstimer hver dag. Arbeidstida deres er imidlertid fra klokka 8 til halv fem. I tillegg til undervisningstimene gjør de alt av forberedelser og etterarbeid på dagtid, og de gjør også en rekke ekstraoppgaver. Det blir sett på som veldig positivt at de engasjerer seg i prosjekter og tilleggkurs for elevene. I noen av feriene er det slett ikke uvanlig at elevene har tilbud om ulike aktiviteter. For å få fram de beste lærerne, plukker man naturligvis etter beste karakterer fra universitetet. I tillegg arrangeres konkurranser mellom lærere, der vinnerne får heder og ære. Det foregår ved at de har påhør i undervisningen sin, og at vinnerne senere må vise fram sine gode metodiske opplegg til andre lærere. Skolene Mange privatskoler dukker opp og går i tet, og får tak i de beste lærerne. Den privatskolen vi besøkte i Xiamen, var 10 år og hadde opplæring av barna til entreprenører med flotte Mercedeser unger startet og sluttet sin skolegang Skolelederen

14 her. Det nye de skulle forsøke nå ved denne skolen, var rullerende klasser. Hver fredag ville de ha 20 min tester for elevene. Disse blir rettet på fredag kveld, og nye klasseinndelinger etter score blir startet på lørdag. De lærerne som får flest elever som avanserer i systemet, blir påskjønnet. Tanken slo oss: hva med de svake elevene? En utfordring, ble det innrømt, og disse elevene ble overhodet ikke nevnt offisielt på konferansen. Det mest betydningsfulle er tydeligvis å få fram enerne, og å utvikle de beste lærerne. Standarden på skolene i Kina er nok høyst varierende. Vi besøkte jo større byskoler av forskjellige slag, men de var alle forbausende godt utrustet, både bygningsmessig og utstyrsmessig. Alle hadde en rekke pc-er, for eksempel, og fine lesesaler og bibliotek. Vi fikk også vite at ute på bygdene, der var nok standarden dårligere. Det fantes fortsatt skoler uten elektrisk strøm. Fysisk fostring har en sterk plass, Det er ikke bare eldre mennesker som gjør sin morgengymnastikk i parkene, hver morgen og hver ettermiddag har alle elever linjegymnastikk, og vi ble mektig imponert over en parade som ble holdt til ære for oss, der minst 3000 elever i flotte skoleuniformer marsjerte i takt til sterk musikk ut på idrettsplassen og viste sine ferdigheter. Rektoren bad oss merke oss at det ikke var så mange som brukte briller, hver dag går hver elev nemlig gjennom massasjeprogram for øynene, for å unngå synsproblemer. Det finnes spesialskoler i Kina, men noen foreldre velger likevel å sende barn med spesielle behov til vanlige skoler. Der får de imidlertid ingen ekstra ressurser eller spesiell oppfølging. De behandles på linje med de øvrige elevene. Lærdom om Norge Under konferansen fikk vi nordmenn en del spørsmål til ettertanke: Hvordan underviser norske lærere for å få fram de flinke? Et øyeblikk ble vi svar skyldig, vi har vel mest fokus på de middels eller svakere lag av elever? Men vi har samtidig mål om tilpasset opplæring for alle. Men hva gjør vi da rent praktisk og systematisk med de flinkeste? I den norske gruppen var det iallfall enighet om at vi ikke gjør nok. Kanskje er det bare i idretten det er stuerent å dyrke enere fram. Hvordan evaluerer dere lærerne deres for å finne ut hvem som er de beste? Tja, gjør vi overhodet det? Og i tilfelle hvordan? Vi har kanskje ingen god systematikk på dette. Er likhetstanken vår så gjennomgripende at det ikke er lov til å rangere lærere og honorere dem eller prise de beste ekstra? En rektor tør nok aldri å si offentlig at Eva er en bedre lærer enn Per. Elevinspektørene kan vel gi en pekepinn etter hvert, likedan vil lokal lønnsdannelse ut fra bestemte kriterier tvinge oss inn på disse tankene. Mitt motspørsmål til den som spurte, var: Hva er da en god lærer? Det hersket enighet om at det er et svært krevende spørsmål, men elevenes resultater er tellende for omdømmet i mange land. Hva gjør dere i Norge med dårlige lærere? Det hender vel at de sparkes, ellers prøver vi å veilede dem, coache dem og gi dem ekstra kompetanse. Men hva er en dårlig lærer, og hvordan siler vi han ut? Og er vi tøffe nok til å iverksette alvorlige tiltak når klagene kommer? Rent ubevisst har nok mange en følelse av at noen lærere er bedre enn andre, men vi har nok en vei å gå på dette området. Hvorfor har ikke Kina fått noen nobelprisvinner i matematikk, spurte matematikkprofessoren Lan Bin meg Fra Shanghai med sine 20 millioner mennesker, skyskrapere og små kinesiske, gamle hus i skjønn forening. > 14 Skolelederen 10-05

15 Fra Jianping Experimental School i Shanghai, der et par tusen av de i alt 4300 elevene viser fram sin morgengymnastikk på idrettsplassen. om? De scorer høyest i de fleste konkurranser med andre land, og de er dyktige til å drille intelligensen. Matteprofessoren gav svaret selv: det skyldes at de ikke driller kreativitet og evne til å kople sammen ulike typer kunnskap. De er heller ikke gode nok i høyere utdanning, så det er det andre av tre satsingsområder. Vi satser nok ikke fullt så mye på intelligens-drill, men jobber noe med entreprenørskap, demokratisk forståelse, sosiale ferdigheter og lignende, derfor er vi kanskje ikke best i test, men vi kan slumpe til å få en Nobelprisvinner? Faglige resultater er det som betyr noe i mange av de landene vi kom i kontakt med, gode karakterer er hovedsaken. Alle mål peker dit! Hva med norsk skole? Hva med Sør-Afrika, som sliter med helt andre sosiale og menneskelige utfordringer? Hvilke verdier er det som gjør at vi skiller oss fra elite-tenkningen? Tanken om likeverd og enhetsskole, antakelig. Er disse to retningene mulig å forene? Jeg har ikke svaret. Politikk og skole Samtalene kom av og til inn på politikk fordi vi utlendinger lurte på hvordan systemet i dag egentlig er. Mange kinesere svarte noe unnvikende, men kalte det en type sosialisme. Det store partiet er imidlertid fortsatt Kommunistpartiet, og det er mektig. På den siste skolen vi besøkte, fikk vi av en frittalende engelsklærer vite at det ved hver eneste skole var en partisekretær, som var linken til myndighetene. Partisekretæren var underlagt rektor, men over de øvrig ansatte. De visste ikke alltid hva de skulle bruke han eller henne til. Det store samfunnsmessige problemet i Kina i dag, er imidlertid at det finnes viktige lover på en rekke områder, men de blir ikke respektert og fulgt opp av den enkelte kineser. I trafikkbildet erfarte også vi denne sannheten. Dette trenger Kina hjelp til å få orden på fra andre, ble det sagt. Når vi kom inn på fagforeningsarbeid og skoledemokrati, var svarene fra lærerne noe vage. Det virket som om de hadde møter rundt faglige og pedagogiske spørsmål, men ikke om lønns- og arbeidsvilkår. Trekk ved kulturen Tolk Kevin, (de velutdannede kineserne har ofte også et vestlig navn), han spurte: Hva har dere likt ved oppholdet hos oss? Vi svarte mottakelsen, høfligheten, vennligheten, behandlingen vi fikk som konger og dronninger. Kevin ble glad da han hørte det, han hadde selv besøkt NTNU i Trondheim for ikke så lenge siden, der ingen møtte opp på flyplassen ved ankomsten, og da de skulle dra hjem, fikk de bare beskjed om at drosje kommer i morgen 06 og henter dere. Dette kunne ikke skjedd i Kina, der ville vertskapet tatt ansvar og vært til stede. Det er noe å legge seg på minnet Oppsummering For oss som deltok, var reisen og oppholdet et minne for livet, vi var på jobb i jula, men vi fikk et påfyll som varer lenger enn ribbe og pinnekjøtt. Vi så et land som er enormt, et land som har oppnådd mye, men som fortsatt har en rekke utfordringer. Vi vet samtidig at myndighetene har gjort vedtak om en fredelig utvikling. De har også vedtatt at undervisning skal være gratis fra neste år, og de har allerede 49 demonstrasjonsskoler i Shanghai. De har elever i ungdomsskolen som er musikere på høyeste internasjonale nivå, det opplevde vi i konsertsalen. Kineserne er på full fart inn i en ny tidsalder på en rekke andre områder, de forbereder et flott OL i 2008, de skal ha 11 superraske jernbanelinjer klare til Det stopper helt sikkert ikke med de 4 etasjer veibaner vi opplevde i Shanghai. Vi har også sett fattige tiggere, vi har sett en kvinnelig engelsklærer demonstrere foran oss med en plakat fordi rektor etter hennes mening ikke overholder menneskerettighetene, vi har møtt et folk som viste oss at kinesere lever under ulike kår og er veldig forskjellige også å se på! 2. juledag under skolebesøket skrev Sverresborg Ungdomsskole en partnerskapsavtale med The Attached School of Shanghai Caoyang No 2 High School, så vi ser fram til en fortsatt kontakt med Kina. Det diskuteres også å tilby kineskisk som 2. fremmedspråk for elever på Sverresborg for så å videreføre tilbudet når de går over til Byåsen vgs. Nå vet vi at kinesere er sosiale, gjestfrie, interesserte, blide og de vet å behandle sine gjester på en utmerket måte! Vi er takknemlige for den nye innsikten Kina og mennesker vi møtte der har gitt oss, vi er blitt en smule klokere. Skolelederen

16 Her ser vi rektor Astrid Gynnild mellom matematikklærerne Tore Oldervoll og Kristen Kvenseth. På Strinda videregående skole velger 85 % av elevene matematikk i 2. klasse og er dermed den skolen i landet som har høyest rekruttering. 62,8 % av elevene svarer at de i stor grad lærer så mye som de hadde forventet, mens landsgjennomsnittet i elevinspektørene er 39,6. Matte magisk? Tekst og foto: Tormod Smedstad På spørsmålet om opplæringen gjør elevene interessert i å lære matematikk oppgir 71,8 % av elevene positive svar. Her er landsgjennomsnittet 56,8 %. Mange elever går opp flere karaktergrader i faget og karakterstatistikken ser ellers veldig hyggelig ut. 83,5 % fikk 4, 5 eller 6 i standpunkt. Hva har egentlig skjedd? Skolelederen har hatt en samtale med rektor Astrid Gynnild og matematikklærerne Tore Oldervoll og Kristen Kvenseth. Vi måtte også undersøke hva elevene mente og Maren Vintervoll i fra 2.klasse på Idrettsfag svarte villig på våre spørsmål. Midt på 90-tallet hadde vi dårlige resultater i matematikk. En god del strøyk i faget og 5 7% fikk ikke vitnemål p.g.a. matematikken. Det var også sviktende rekruttering til faget under 50 % valgte å gå videre med matematikken, forteller Kvenseth. Vi fant ut at vi ikke kunne leve med dette, supplerer Oldervoll. Realistene drøftet saken og fant fram til en modell som noen sikkert vil kalle gammeldags. Det handler om nivådifferensiering. Men hvis det er faglige resultater som teller, må den sies å ha vært svært vellykket! Test og nivådifferensiering Elevene blir testet ved skolestart, både når det gjelder faglige kvalifikasjoner og Maren Vintervoll var lei matte på ungdomsskolen, men fikk ny giv og motivasjon da hun begynte på Strinda. holdninger til matematikk. Vi må få tak i de elevene som virkelig har problemer og som er dårlig motiverte, sier matematikklærerne. Disse elevene blir satt sammen i ei gruppe på opp i mot 15 elever. Det vil si de starter i denne gruppa. Flere vil i løpet av det første halve året ha økt sin interesse og kunnskap slik at de etter jul kan gå over på et høyere nivå. Mestring og trygghet Nei, det er nok ikke satt i verk mattemagiske tiltak! Lærerne i faget legger vekt på å få til mestringsfølelse og trygghet i elevgruppa, sier rektor Gynnild. De viser ekte interesse for den enkelte elev og at de skal lære. Oldervoll og Kvenseth forteller at det er liten vits i å gi elevene oppgaver de ikke mestrer. Vi vil gi dem en sjanse til å starte på nytt i matematikkfaget og derfor bygger vi det gradvis opp ut i fra elevenes nivå. De legger vekt på hvordan kommunikasjonen med elevene skal foregå og de fokuserer på hvordan oppgavene skal løses ikke så mye på hvorfor det er slik. Men den lille gruppa, som den kalles, har samme prøver og progresjon som de andre. I gruppa sitter de sammen to og tre, og det legges vekt på konsentrasjon 16 Skolelederen 10-05

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Som en del av et helhetlig system for oppfølging av skolene i Bergen, har Bergen kommune innkalt til et møte 16. januar med skole, elevråd og representanter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

FORELDREMØTER. Spill på lag!

FORELDREMØTER. Spill på lag! FORELDREMØTER Spill på lag! På foreldremøtet samles vanligvis alle som har barn i samme klasse/ gruppe. Man kan også lage foreldremøter for hele trinnet eller for hele skolen når det er saker som angår

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole» «Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer