4B for kompetanse Følgeevaluering av "Ta tak"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4B for kompetanse Følgeevaluering av "Ta tak""

Transkript

1 4B for kompetanse Følgeevaluering av "Ta tak" Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2004

2 Tittel Forfatter : 4B FOR KOMPETANSE Følgeevaluering av "Ta tak" : Roald Lysø NTF-rapport : 2004:3 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1542 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeider(e) Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Følgeevaluering av "Ta tak" : Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget : Roald Lysø : Gjermund Wollan : Niels Arvid Sletterød Solrun F. Spjøtvold : Dette evalueringsnotatet er en oppsummering av følgeevalueringen av kompetanseutviklingsprogrammet "Ta tak" i regi av Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget. Prosjektet tok utgangspunkt i kompetansebehovet ved tre videregående skoler i Trøndelag: Levanger, Ladejarlen og Røros : Norsk Dato : Juni 2004 Antall sider : 96 Pris : 100, Utgiver : 4B, Kompetanseheving, Forebygging, Skole, Bevisstgjøre, Berike, Bearbeide, Befeste, Motivere, Inspirere : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Dette notatet er et oppsummerende evalueringsnotat fra følgeevalueringen av prosjektet "Ta tak", et kompetanseutviklingsprogram Midt-Norsk kompetansesenter (MNK) for rusfaget har gjennomført for et utvalg ansatte og elever ved tre videregående skoler i Nord- og Sør-Trøndelag Levanger, Ladejarlen og Røros videregående skole. Notatets primære funksjon er å gjøre rede for evaluators vurdering av den metodikk som er benyttet i kompetanseutviklingsprogrammet 4B i denne konteksten. Dernest å gi et bilde av skolenes vurdering av programmet. For utfyllende beskrivelse av innhold og organisering av kompetanseutviklingsprogrammet vises til omfattende rapportering fra prosjektledelsen og til skolenes prosjektrapportering. Parallelt med "Ta tak" er det gjennomført en følgeevaluering av et kompetanse-utviklingsprogram for lavterskeltilbudene i Trondheim kommune (KUPP) der 4B er benyttet som metodikk. Denne evalueringen gjøres det rede for i NTF-arbeidsnotat 2004:4. Et tredje prosjekt som omhandler kompetanseutvikling i forhold til ansatte som arbeider med rusproblematikk i kommunene Levanger og Verdal (Innherred samkommune) er under oppstart. Også her vil 4B bli benyttet som MNKs metodiske grep. Det vil bli laget en egen evalueringsrapport fra dette prosjektet. Vi understreker at vi i dette notatet ikke har til hensikt å foreta en grundig empirisk og teoretisk analyse av 4B-modellen, til det er data fra ett prosjekt for spinkelt. Når data fra de tre prosjektene, "Ta tak", KUPP og FLV foreligger vil en slik analyse kunne gjennomføres dersom oppdragsgiver ønsker det. Seniorforsker Niels Arvid Sletterød har vært medarbeider i prosjektet. Steinkjer, juni 2004 Roald Lysø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE SAMMENDRAG i iii v vii 1. HVA ER "TA TAK" Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget Prosjektet "Ta tak" 1 2. EVALUERINGSOPP DRAGET Kombinasjon av følgeevaluering og egenevaluering Mål for følgeevaluering av 4B modellen Formidling og rapportering 7 3. BESKRIVELSE AV 4B 9 4. TEORETISKE BAKTEPPER Teori Hva er en holdning? Kompetanseutvikling og læring Problembasert læring, PBL Om kunnskaping, læring og innovasjon Tiltak for kunnskaping Nyskaping, innovasjon, innovasjonskulturer og innovasjonsklima DATA, ERFARINGER OG VURDERINGER FRA EVALUERINGSARBEIDET MNK - arbeid i forhold til styringsgruppen MNK arbeid i forhold til skolene Møter med og bidrag fra evaluator Prosjektledelsens sluttrapport Skolenes sluttrapporter 48

6 iv 5.6 Intervju/samtaler 56 Skolekontekster 56 Prosjekteerfaringer KONKLUSJONER MNKs rolle(r) Viktig før og under prosjektgjennomføringen Erfaring med 4B 69 LITTERATURLISTE 77

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: 4B-modellen, innhold, hensikt og arbeidsmåter : Interaksjon i en kunnskapsspiral (Von Krogh, Ichijo og Nonaka, 2001) : Medvirkning i livsløpet til et mobiliseringsprosjekt (Sletterød) : Fokus for evalueringsmøter MNK og NTF : Kunnskapingssyklus (Choo1998 ) : Sfærer MNK og skolene : Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess 66

8

9 vii SAMMENDRAG Prosjektet "Ta tak" Prosjektet "Ta tak" omfattet elever, lærere og annet personale ved Røros videregående skole, Ladejarlen videregående skole og Levanger videregående skole. I prosjektbeskrivelsen er det fremhevet at Prosjektet "Ta tak!" har som ambisjon å være et kompetanseutviklingsprogram som har som siktemål å bidra til å styrke deltakerskolenes forebyggende rusarbeid. For skolene formulerte en prosjektmål om å 1) videreutvikle rusarbeidet i skolen, finne fruktbare måter å berike hverandre på, og for å dele erfaringer i rusarbeidet. Se dette i sammenheng med handlingsplanene ved de enkelte skolene og 2) finne gode måter å evaluere sin deltakelse i prosjektet. Generelt for alle skolene ble det slik at den enkelte skole skulle lage sitt prosjekt, at samarbeidet med de andre skulle handle om gjensidig inspirasjon, idéutveksling og refleksjon. For MNK hadde prosjektet som formål å prøve ut og videreutvikle sin 4Bmodell. Evalueringsoppdraget Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har, på oppdrag fra MNK, gjennomført en følgeevaluering av "Ta tak" for å kvalitetssikre bruk av 4B-modellen og bidra til forbedring og faglig utvikling av denne. Oppdraget omfatter følgeevaluering i år 2002 og Resultatene, eller effektene, er vurdert på flere nivå i forhold til: 1. MNKs vurdering av utvikling av egen kompetanse. 2. MNKs egen vurdering av bruk og forbedring av modellen.

10 viii 3. Egenvurdering av kompetanseutvikling hos de av skolens personale som har deltatt i prosjektet. 4. Opplevd nytteverdi hos skolenes personale. 5. Egenvurdering av kompetanseutvikling hos elevene som deltok. 6. Opplevd nytteverdi hos elevene. Teoretiske baktepper I notatets kapittel 3 har vi gjort kort rede for noen mer teoretiske tilnærminger som vi oppfatter som relevante i forhold til å forstå de 4 B-er i praksis, hvilke dimensjoner en forholder seg til, eller bør forholde seg til og ta hensyn til, i gjennomføringen av et kompetanseutviklingsprogram som for eksempel "Ta tak". Her har vi kort behandlet begreper som holdninger, kompetanseutvikling, kunnskaping og læring komplekse begreper det er nødvendig å ha både et teoretisk og et praktisk forhold til. Tematisk omtaler vi nytten av teori, problematiserer holdningsbegrepet, foretar en kort innføring i begrepet problembasert læring, deretter utdyper vi med kunnskaping før vi avslutter med noen betraktninger omkring nyskaping, innovasjon og innovasjonsklima i organisasjoner. I presentasjonen av de teoretiske elementene har vi også drøftet og trukket linjer inn i MNK sin 4B-modell. Data, erfaringer og vurderinger underveis Notatets kapittel 4 inneholder både en deskriptiv og evaluerende tilnærming til ulike aktiviteter i prosjektet, aktiviteter som ble koordinert, organisert og gjennomført i regi av MNK. Dette omhandler MNK sitt arbeid i forhold til prosjektets styringsgruppe (sammensatt av representanter fra Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner og fra skolene), arbeidet i forhold til skolene og evalueringsaktiviteter i samarbeid med NTF. Her presenterer vi kort hovedpunkter fra prosjektledernes og skolenes sluttrapporter for å gi en oversikt over mangfold i det som har foregått, både på samlinger i kompetanseutviklingsprogrammet og ute i skolene.

11 ix NTFs vurderinger og konklusjoner Våre vurderinger er bygget inn i presentasjonen av både teori (kapittel 3) og gjennom presentasjonen av data, erfaringer og vurderinger underveis (kapittel 4). Våre konklusjoner finnes i kapittel 5. MNKs rolle(r) Prosjektledelsen for "Ta tak" har sagt at deres viktigste ansvar er ansvaret for prosessen. Dette omfatter organisering, arbeidsmetoder, innhold og gjennomføringsbetingelser for selve programmet. Arbeidet på skolene er skolenes ansvar. Navnet Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget skaper forventninger hos brukerne om at en har å gjøre med en reell kompetanseinstitusjon med bred kunnskap om rusfaget, ikke bare mht. å regissere og lede kompetanseutviklingsprosesser. Det er kompetanse på rusfaget som gir MNK legitimitet. Vår oppfatning er at en i "Ta tak" har vært for tilbakeholdne med å anvende og synliggjøre egen kompetanse på rus og tiltaksutvikling samtidig som en viser at en kan kompetanseheving. MNK, som en del av prosessoppfølgingen, må kunne etterspørre handlinger på skolene. Vi mener at ansvaret handler om å inngå forpliktende avtaler der det framgår at MNK kan og skal etterspørre handlinger og resultater på skolene samtidig som de kan bidra med råd. Dette handler ikke om å "ta over", men om å støtte aktiviteten lokalt. Det er samtidig et bidrag for å etterspørre og sikre forankringen lokalt. Vi har også hatt et fokus på MNK sin egen kompetanseutvikling ved å gjennomføre kompetanseutviklingsprosjekt der bruken av 4B har stått sentralt. Vår vurdering er at en har vært dyktige på å benytte 4B som metodikk i forhold til å dele erfaringer, reflektere over sider ved metoden som en del av prosjektarbeidet og evalueringsarbeidet. Behov for grundig analyse før en starter prosjekt Det er nødvendig å gjennomføre analyser med fokus på behov, utfordringer, muligheter og begrensninger for gjennomføring både før en setter i gang et prosjekt som "Ta tak" og under veis. Et godt analysearbeid vil avdekke om virksomheten er moden for denne type innsatser, prosesser og tiltak eller om

12 x det er forutsetninger som ikke er til stede. Alternativt om det er andre tiltak det er behov for før en starter et slikt program. Vi mener et slikt arbeid ikke kan undervurderes og at det vil bidra til å sikre både MNK og oppdragsgiver en vellykket kompetanseutviklingsinnsats. Forankring Reell forankring, det vil si at beslutningstakere, ledere, ansatte som skal gjennomføre innsatser, samarbeidsparter og premissleverandører har et eierforhold til tema og retning og at det er samsvar mellom ord og handling er en viktig forutsetning for å få til god gjennomføring av tiltak. I "Ta tak" synes det som om forankringen ute i skolene har variert sterkt. Arbeidet med å sikre og opprettholde reell forankring hos deltakere og samarbeidsparter burde ha vært fokusert sterkere av MNK og prioritert høyere i skolene. Fokus på endring av samarbeidsformer I "Ta tak" har en hatt ambisjoner om å få til en varig bedring av samarbeidet internt i skolene, mellom skolene og ulike samarbeidsparter i nærmiljøet, men også å få til et godt samarbeid mellom skolene som deltar i programmet. Målet har med andre ord vært "å endre atferd" hos deltakere og samarbeidsparter, og at en i ettertid skal kunne se at samhandlingsmønstrene er befestet og lever videre. Selv om prosjektet fra MNK sin side vurderes som et langvarig prosjekt er det også slik at prosjektperioden har vært kort i forhold til å ha håp om å påvirke holdninger og kunne etablere varige samarbeids- og samhandlingsformer. Langvarige prosjektforløp innebærer også dilemma for MNK. I hvilken grad skal de engasjere seg i denne type langvarige prosesser. Og hvis de først skal engasjere seg, hvor omfattende og hvor dypt skal engasjementet gå? Medvirkning I alt prosjektarbeid er det viktig at involverte aktører opplever at de har likeverdig og reell medvirkning fra begynnelse til slutt i prosessen, samt at det

13 xi ikke skapes unødige brudd i medvirkningsprosessen. Dette er en forutsetning for å skape engasjement, motivasjon, forpliktelse, og vilje til oppfølging. Ikke minst er dette viktig i forhold til medlemmene i ulike grupper i prosjekt, for eksempel ansatte i prosjektet, styringsgruppe, prosjektgrupper, brukergrupper osv. Den tverrfaglige medvirkningen er tatt på alvor, både blant prosjektdeltakerne, i skolenes prosjekt og i forhold til hvem som har deltatt med beriking. Også elevmedvirkning har vært tatt på alvor. Dette har vært positivt, men også litt utfordrende både for de "voksne" og for elevene. Kontinuitet Kontinuitet i arbeidet, både mht deltakelse/medvirkning og i forhold til konkrete handlinger/tiltak og handlingsrekke synes å være en forutsetning for å lykkes, jf. avsnittet om forankring ovenfor. Arbeidet med å skape god medvirkning må derfor være en kontinuerlig prosess under prosjektforløpet enten en snakker om den enkelte skoles prosjekt eller om deltakelse i kompetanseutviklingsprogrammet. I prosjektet har det vært god kontinuitet i forhold til ansatte, nye deltakere er blitt "sluset inn", inkludert og tatt vare på gjennom åpen erfaringsoverføring og kunnskapsdeling. Elevgruppen har gjennomgått store endringer i løpet av prosjektperioden. Mange erfarne elever gikk ut av prosjektet ved skoleårets slutt. Mange av elevene hadde dermed ikke deltatt i hele prosjektforløpet og hadde ikke prosjektets historie, utvikling og erfaringer inne. Dette skapte noen problemer både for deltakere og prosjektledelse, men bidro samtidig til mye læring i forhold til hvordan slike prosesser bør håndteres for å minimalisere problemer. Erfaring med 4B Generelt Vår vurdering er at MNK sin 4B-modell faglig sett er på trygg grunn, både når det gjelder den enkelte B og samlet sett for modellen. Utfordringen er å

14 xii fylle modellen med adekvate metoder tilpasset tema, innhold og målgrupper/målsettinger. Programmet har vært omfattende, med mange deltakere, flere virksomheter og har inneholdt mange tema, arbeidsformer og metodiske grep. For skolene er det nok problematisk å skille mellom kompetanseutvikling, tiltaksutvikling og gjennomføring. De har hele tiden arbeidet med utgangspunktet kort vei fra teori til utprøving og læring. Det er en innebygd forutsetning om ledelse og struktur i modellen Slik modellen har vært benyttet i "Ta tak" har en i mindre grad vektlagt stram struktur, men vært mer opptatt av fleksibilitet og tilpasning. Kanskje har det vært for lite struktur og for mye frihet i forhold til modellen men samtidig har det ført til stort engasjement og mange kreative innspill, både blant ansatte og elever. Gjennom denne åpne tilnærmingen har en også tillatt seg å eksperimentere med ulike arbeidsformer på samlingene. For skolene kan en slik åpen struktur være vanskeligere å forholde seg til enn en mer styrt struktur der en skal gjennomføre det lokale kompetanseopplegg etter en tydeligere oppskrift mht. arbeidsformer og tema. På den andre siden har skolene fått stor grad av frihet til å finne sin egen form. For noen har dette kanskje ført til at fremdrift og ansvar er blitt noe diffust, hos andre har det gått bra. En svakhet i forhold til dette er at MNK sine prosjektledere ikke har fokusert på, og heller ikke prioritert tydelig oppfølging i forhold til skolenes daglige arbeid/innsats. Større frihetsgrader til skolene skaper trolig større behov for oppfølging enn opplegg med mindre frihetsgrader. Vår vurdering av 4B-modellen er altså at den baserer seg på kjente og godt dokumenterte prinsipper for læring, kunnskaping og kompetanseutvikling. En sterk kobling til erfaring og praksis styrker dette inntrykket. Den strukturerte og relativt enkle presentasjonen av modellen er godt kommuniserbar, og vårt inntrykk er at deltakerne "nesten intuitivt" har sett og har maktet å forholde seg til sammenhengene. Modelltenkingen preges av et inkluderende og positivt menneskesyn som legger vekt på åpenhet, nysgjerrighet, løsningsfokusert tilnærming og sosial

15 xiii interaksjon. Både teori og praksis viser at det er vanskelig å arbeide med holdningsspørsmål og å endre holdninger. Koblingen mellom teori, erfaringer, sosial interaksjon og refleksjon ser ut til å kunne være en mer fruktbar tilnærming. I og med at modelltenkingen synes så lett å tilegne seg, ser det også ut til at den kan la seg implementere i de enkelte skolene/organisasjonene - dersom rammevilkårene er tilstrekkelig til stede. Nedenfor foretar vi en kortfattet oppsummering og konkludering i forhold til de 4 B og kobler en femte B til. Som MNK selv sier ser de på de 4 B-ene som deler av eller elementer i en sirkulær prosess, og at de 4 B-ene griper sterkt inn i hverandre og til dels overlapper hverandre. Bevisstgjøre (B1) Vi konkluderer med at begrunnelser for og innhold i "B1" henger godt sammen med det vi har fokusert på i forhold til sensmaking og kunnskaping i Choo sin kunnskapingssyklus (Choo 1998). Sensemaking omhandler de prosessene som inngår i utviklingen av felles forståelse av signaler fra omgivelsene, og som en antar har eller vil få betydning for problemområdet generelt, skolene spesielt, programmet eller innsatser i programmet. I kunnskaping handler det bl.a. om anvendelse av og bevisstgjøring i forhold til hvilken kunnskap en vet en har (eksplisitt kunnskap) innenfor sentrale områder, hvilken kunnskap en mangler (og som f.eks. kan tilføres gjennom ekstern kompetanse). I praksis stilles det krav om et relativt strukturert opplegg i bevisstgjøringsfasen slik at en på en systematisk måte kan reflektere over både egen kompetanse i forhold til dagens arbeidssituasjon, framtidige jobbkrav og ut fra signaler fra omgivelsene. Etter det vi kan se har en i den innledende fasen av "Ta tak" benyttet seg av slike strukturerte tilnærminger, og en har ved gjentatte anledninger, bl.a. i forbindelse med planleggingen av samlinger også fokusert på kompetansestatus og kompetansebehov. Likevel mener vi at en i et opplegg av såpass varighet burde ha nærmet seg en bevisstgjøringsfase enda mer strukturert, og også tatt opp relevante tema flere ganger i løpet av prosjektperioden. Dette ut

16 xiv fra en antagelse om at bevisstheten om egen kompetanse og om kompetansegap i forhold til de oppgaver som skal løses vil endre seg etter hvert som en modnes i læringssituasjonen. Berike (B2) De utsagn og refleksjone MNK foretar i forhold til "B2" henger godt sammen med det vi har fokusert på i forhold til problembasert læring (PBL), kunnskaping der vi omtaler taus og eksplisitt kunnskap og transformasjon fra taus til eksplisitt, og på den vekt som der legges på erfaring som et viktig fundament for kunnskapsdeling og læring. Også vår omtale av sensmaking og kunnskaping i Choo sin kunnskapingssyklus (Choo 1998) bekrefter dette. Kvalitetssikring av berikelsesdelen er viktig for et godt resultat. Eksterne berikere må få god informasjon om behov, innretning av tema, om målgruppen og om hensikten med temaet. Prosjekt-/prosessledere og deltakere som blir bedt om å berike kjenner i større grad målgruppen, prosjektet og deltakernes ståsted og bør lettere kunne tilpasse sine bidrag i forhold til det. En bør være kritisk til antall tema en mener en vil tilføre ny kunnskap på. Det er ikke antall tema, men de riktige tema i riktig omfang og mengde til riktig tid som er viktig. Et aktuelt tema kan også med fordel belyses fra flere sider og av ulike bidragsytere. På den måten vil en kunne legge grunnlag for en både bred og dyp refleksjon. I berikelsesprosessen er det en legitim anledning for fagpersonene i MNK til å bidra med sin kompetanse. I "Ta tak" har en benyttet både eksterne og "lokale" bidragsytere i samlingene. Flere av disse har bidratt til å skape stort engasjement, sterke debatter og grunnlag for videre refleksjon. I den forbindelse har behovet for kvalitetssikring også vist seg å være nødvendig. En kunne nok ha ønsket noe større innslag med utgangspunkt i erfaringer fra deltakerne, dette ville nok for manges vedkommende ha krevd noe bistand både i forhold til å utforme bidraget og til å styrke vedkommende i forhold til gjennomføringen, men ville samtidig kunne gi større trygghet til å håndtere lignende situasjoner på hjemmebane. Arbeidsmetodene har vært mangfoldige og godt tilpasset temavalgene, og har bidratt positivt til det en vid forstand kan kalle faglig forståelse.

17 xv Bearbeide (B3) Innholdet i "B3" er en parallell med både PBL sine tema omkring erfaring, refleksjon og diskusjon og den lignende tilnærmingen innenfor kunnskapingsdimensjonene (taus og eksplisitt) kunnskap hos bl.a. Nonaka & Takeuchi (1995). MNK sier at det har vært viktig for dem å gi rom for denne delen av læringsprosessen, som de anser som helt avgjørende når målet er å fremme utvikling til forbedret/ ny handlingskompetanse. I referat fra et evalueringsmøte skriver referenten følgende "Ved å løfte fram gode og gjerne vellykkede eksempler fra praksis, får deltagerne konkretisert og behandlet temaet på en måte som skaper inspirasjon og entusiasme i eget arbeid. Det er oppmuntrende å få ta del i kollegers gode måter å forholde seg til og løse situasjoner/problemer på. Og ikke minst: De som gis anledning til å legge fram eget arbeid, opplever det som en anerkjennelse av egen faglighet og fagutøvelse." Dette er et utsagn vi slutter oss til (jf. vår kommentar i punktet om berikelse) og som er i samsvar med både erfaring og forskning på området. Ulike gruppearbeidsformer har i "Ta tak" vist seg både frigjørende og inspirerende på denne type prosesser, både blant elever og ansatte. En har forsøkt både svært strukturerte og mindre strukturerte (styrte) prosesser. Begge har fungert godt, men den mest strukturerte kan kanskje sies å være mer "effektiv" i forhold til å nå mål mens den mer frie formen har vært mer tidkrevende og gitt mer rom for improvisasjon. Her bør nok kunnskapen om deltakerne og tema være avgjørende for hvilken frihetsgrad en velger i prosessen. Det viktigste er likevel refleksjon med kvalitet om et relevant tema. Befeste (B4) Slik 4B-modellen har vært praktisert har skolene i all hovedsak hatt ansvaret for å ta kunnskapen i bruk og prøve den ut i praksis. Dette har vært aktiviteter MNK sine prosjektledere ikke har hatt "kontroll" over og dermed bare indirekte erfaring med. I dette mener vi, som nevnt flere ganger tidligere, det ligger en innebygget svakhet mht. en helhetlig praktisering av modellen.

18 xvi Et kompetanseutviklingsopplegg omfatter fokus på både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vilje i forhold til å ta kunnskap i bruk. Det er selvfølgelig viktig og nødvendig å arbeide med å styrke kunnskaper, utvikle ferdigheter og påvirke holdninger, men det er ikke tilstrekkelig uten at en har "vilje" til bruk. Vilje i denne sammenheng knytter vi både til deltakerne i kompetanseutviklingsprogrammet, ledelsen og organisasjonen som helhet. Som MNK sier i sin beskrivelse av 4B: "Mens man i bearbeidingsfasen har et tilbakeskuende fokus, vil deltagerne i befestingsfasen være mer handlingsorientert, og det er viktig å bygge inn bevissthet om at det nye trenger vedlikehold hvis man vil forhindre tilbakefall til tidligere tenkning og handlingsmønstre." Dette er både et individuelt ansvar og et ansvar for organisasjonen. Den "5" B Betingelser Under veis i prosjektet har vi drøftet om det ikke finnes en femte B som hører med og danner forutsetninger for de fire andre. Vi har ikke testet ut, men foreslår forsøksvis å legge Betingelser inn som en femte B en må forholde seg til i modellen for å fange opp analysedelen før et prosjekt settes i gang. Dette er et prosessuelt grep, og det vil være klokt å benytte prosessuelle verktøy for å finne eller skape de riktige betingelsene for prosjektet. Dette omhandler rammevilkårenes betydning for å utvikle det en kan omtale som en prosess fram mot å skape en reell handlingskompetanse hos den enkelte deltaker og i virksomhetene. Rammevilkår omfatter i denne sammenheng alle de ressurser som finnes, eller som ikke finnes, og som er viktige for den enkelte deltaker eller for organisasjonen som et hele for å kunne realisere kompetanseutviklingsprogrammet. Dette gjelder altså både de mest sentrale deltakerne og organisasjonen som et hele.

19 1 1. HVA ER "TA TAK" 1.1 Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget I tildelingsbrevet for 2003 fra Helse og sosialdepartementet blir det sagt at de regionale kompetansesentrene har i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet å bidra til implementering av rusmiddelpolitikken. Videre heter det at kompetansesentrene har tre definerte oppgaver: 1) forebyggende tiltak, 2) kompetanseutvikling i kommunene og 3) tildelt fagområde med nasjonal spisskompetanse. Samlet skal de tildelte arbeidsoppgavene og ansvaret for de nasjonale spisskompetansefeltene dekke de prioriterte kompetansebehovene som til enhver tid eksisterer i feltet. Midt-norsk kompetansesenter har fått ansvar for spisskompetanseområdet "yngre rusmisbrukere". Spisskompetanse kan enkelt beskrives som den fremste, mest avanserte kompetanse på et område. I virksomhetsplanen for MNK-rus tar en utgangspunkt i disse føringene og formulerer målsettingene: 1. MNK-rus skal fremme virksomhet som har som resultat at det virker forebyggende på at personer utvikler rusmiddelmisbruk. 2. MNK-rus skal være en sentral aktør når det gjelder å utvikle kompetanse på yngre rusmiddelmisbrukere. 3. MNK-rus skal bidra til øket kompetanse på tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukere som har utviklet avhengighet til alkohol og andre stoffer og til rusmisbrukerkulturen. 1.1 Prosjektet "Ta tak" I prosjektbeskrivelsen "Ta tak" står det at prosjektets ideer tar utgangspunkt i MNKs erfaringer på området rusforebygging i skolen, nyere litteratur på området og refleksjon sammen med deltakerskolene.

20 2 Skolen er utpekt som en blant flere viktige rusforebyggingsarenaer. Begrunnelser for dette er bl.a. å finne i St.meld. nr /93 s. 57: "Det er neppe noen andre institusjoner i samfunnet som kan spille en så viktig rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet som nettopp skolen. I skolen kan man få i tale og involvere hele generasjoner i en periode i livet der grunnlaget legges for en god helse senere i livet". Samtidig er rusforebyggende arbeid, slik MNK rus ser det, et felt som i stor grad forutsetter et samarbeid mellom hjem, skole og lokalmiljø. Langt på vei kan en si at det rusforebyggende arbeidets kvalitet og resultater står og faller på om man i kommunen og i skolen skaper gode muligheter og arenaer for samhandling, samarbeid og dialog mellom lærer og elev, mellom elever, mellom ungdom og foreldre og mellom skole, hjem og lokalsamfunn. Som et verktøy i dette arbeidet ønsket MNK å benytte 4 B-modellen (jf. kapittel 3) som er en læringsmodell som har som mål å få kunnskap til å befeste seg. Dette skjer gjennom å: Bevisstgjøre: Kartlegging av egen kompetanse/gjenopplive gammel kunnskap/ se på behov for ny læring. Berike: Med ny kunnskap. Bearbeide: Ny kunnskap må utprøves i gruppesamlinger. Kunnskap møter erfaring. Befeste: Å plassere forståelsen i en videre sammenheng. Refleksjon knyttet til praksis, forkaste eller forsterke. Målgrupper Prosjektet "Ta tak" omfatter deltakerne i prosjektet, og består av MNK rus v/prosjektleder og -medarbeidere, elever, lærere og annet personale ved Røros videregående skole, Ladejarlen videregående skole og Levanger videregående skole.

21 3 Prosjektmål I prosjektbeskrivelsen er det fremhevet at Prosjektet "Ta tak!" har som ambisjon å være et kompetanseutviklingsprogram som har som siktemål å bidra til å styrke deltakerskolenes forebyggende rusarbeid. For MNK ble følgende prosjektmål formulert: Prøve ut og videreutvikle en modell for kompetanseutvikling: 4Bmodellen. Stimulere skolene i deres utviklingsarbeid - knyttet til forebygging av rusmisbruk og hjelpe/støttetiltak for yngre rusmisbrukere som er elever i videregående skole, og deres nærmeste i og utenfor skolen; og i den forbindelse: videreutvikle 4 B-modellen i en rusforebyggende kontekst. For skolene formulerte en følgende prosjektmål: Videreutvikle rusarbeidet i skolen, finne fruktbare måter å berike hverandre på, og for å dele erfaringer i rusarbeidet. Se dette i sammenheng med handlingsplanene ved de enkelte skolene. Finne gode måter å evaluere sin deltakelse i prosjektet. Generelt for alle skolene ble det altså slik at: Den enkelte skole skal lage sitt prosjekt. Samarbeidet med de andre handler om gjensidig inspirasjon, idéutveksling og refleksjon. Prosjektet bygger på en metodikk kalt 4 B som er beskrevet og ivaretas av MNK. Den enkelte skole har ansvar for å utvikle tiltak og metoder som høyner kvaliteten på rusrelatert undervisning og skolens øvrige befatning med rusproblematikk.

22 4 Den enkelte skole er ansvarlig for at impliserte medarbeidere får tid og rom for å være med på de aktiviteter som fagutviklingsprogrammet innebærer, og forplikter seg ellers til å være aktiv premissleverandør og samarbeidspart i arbeidet med utviklingen av programmet, og i omsettingen av ideene til praksis. Disse målsettingene er konkretisert og operasjonalisert gjennom utvikling av tiltak på den enkelte skole, jf. skolenes egne sluttrapporter. Får å nå målene ble det forutsatt et aktivt, tett og forpliktende samarbeid mellom alle som skulle samarbeide om og i tiltakene i regi av Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget. Slikt samarbeid forutsatte avklaring av roller, forventninger og ansvar og av at samarbeidet preges av anerkjennelse, tillit, kommunikasjon og medvirkning. Prosjektet hadde som formål å utvikle og prøve ut 4B-modellen for å løse oppgavene på en god måte og i samsvar med prosjektets ideologi og fagforståelse.

23 5 2. EVALUERINGSOPPDRAGET 2.1 Kombinasjon av følgeevaluering og egenevaluering På oppdrag fra Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget (MNK) har NTF gjennomført en følgeevaluering av kompetanseutviklingsprogrammet "Ta tak" for å kvalitetssikre bruk av 4B-modellen og bidra til forbedring og faglig utvikling av denne. Oppdraget omfatter følgeevaluering i år 2002 og Som en del av følgeevalueringen har prosjektledelsen hatt et parallelt opplegg for egenevaluering. Også skolene har vært anmodet om å gjennomføre en systematisk egenevaluering for å understøtte MNK sin interne kvalitetssikring. Ved oppstart av prosjektet ga vi en kort begrunnelse for: 1. Hva som gjør evaluering viktig: Identifisere, kartlegge, dokumentere og beskrive prosesser, erfaringer og resultater. Forklare og forstå virkninger av nøkkelinnsatser/-virkemidler og måter å administrere og organisere slike på. Avdekke, kalkulere og redusere usikkerhet, risiko, sjanser for feil etc. Kvalitetssikre prosjekt, utviklingsprosesser, bruk av ressurser, utvikling og iverksetting av tiltak (prosess- og resultatutviklingen). Optimalisere og kvalitetssikre gjennomføringsbetingelsene for prosjekt. Klarlegge og formidle kloke grep og gode eksempler (internt underveis og eksternt ved prosjektets slutt). 2. Hvilken nytte evaluering kan og bør representere: "Gode eksempler" (best practice) eller "kloke grep" (wise practice) som har overføringsverdi. Læringspraksis som bidrar til å forbedre, tilpasse virkemidler og innsatser underveis.

24 6 Verktøy og metoder for å kontrollere innsats og optimalisere effekter av virkemidler og tilbud. Rutiner for løpende styring og økonomisering av innsatser og virkemidler. Strategisk beslutningsgrunnlag basert på fortløpende dokumentasjoner av resultater og måloppnåelse. Metoder og virkemidler som; (a) motiverer og mobiliserer de ulike deltakerne til ekstra god innsats, (b) skaper kritisk diskusjon av "gode eksempler" og "kloke grep" og (c) produserer fortløpende dokumentasjoner som formidler viktige erfaringer til deltakerne mens prosjektet pågår. Dokumentasjons- og formidlingspraksis (informasjonssystem rettet mot interne og eksterne interessenter). 2.2 Mål for følgeevaluering av 4-B modellen Evalueringen har fokusert spesielt på MNKs bruk av 4-B modellen, om og i hvilken grad skolene benytter modellen og på hvordan prosjektstyring og ledelse legger til rette for og bidrar til å skape optimale samhandlingsbetingelser for å utnytte og videreutvikle modellen. Resultatene, eller effektene, har vi vurdert på flere nivå i forhold til: MNKs vurdering av utvikling av egen kompetanse. MNKs egen vurdering av bruk og forbedring av modellen. Egenvurdering av kompetanseutvikling hos de av skolens personale som har deltatt i prosjektet. Opplevd nytteverdi hos skolenes personale. Egenvurdering av kompetanseutvikling hos elevene som deltok. Opplevd nytteverdi hos elevene. For å sikre god datakvalitet er data løpende blitt innhentet og bearbeidet av NTF og tolket i samarbeid med de aktører som deltar i prosjektet.

25 7 I evalueringsarbeidet har vi dessuten forholdt oss til dimensjoner 1) knyttet til MNKs overordnede målsetting for arbeidet og operasjonalisering av denne, og 2) skolenes overordnede målsettinger og tiltak/innsatser som settes i gang for å nå disse målene. Prosjektdata som var ansett som viktige for evalueringen Data fra prosjektets tiltak og innsatser, dvs. samlinger inklusive forog etterarbeid. Dokumenter fra involverte aktører. Skolenes prosjektrapporter. Prosjektledelsens sluttrapport. Referat fra møter. Egenevaluering, både hos MNK og hos de deltakende skoler. Samtaler og intervju av involverte aktører. Erfaringsutveksling på ulike møteplasser. Aktiviteter som har vært gjennomført av NTF som del av evalueringen Deltakelse og innspill på planleggingsmøter der skolene har deltatt. Deltakelse i møter i styrings/referansegruppe. Deltakelse og bidrag i opplæring av prosessledere. Deltakelse og bidrag på samlinger for deltakerskolene. Deltakelse og bidrag på avsluttende konferanse. Evalueringsmøter/planleggingsmøter. Samhandling/kunnskapsdeling/erfaringsutveksling felles for "Ta tak", KUPP og LV. 2.3 Formidling og rapportering Det er foretatt løpende dokumentasjon og intern formidling av aktiviteter, prosesser, samtaler, intervju, gruppeintervju, vurderinger fra seminar og av egenevalueringer. Denne dokumentasjonen utgjør grunnlaget for denne enkle sammenfattende statusrapporten (dokumentasjonsnotatet) ved

26 8 prosjektets slutt. Det er med andre ord lagt større vekt på rapportering underveis enn på å lage en omfattende sluttrapport. Rapportering under veis og statusrapporteringen vil være et tillegg til prosjektledelsens rapportering av prosjektet.

27 9 3. BESKRIVELSE AV 4B Nedenfor følger en beskrivelse av 4B-modellen slik den er tenkt fra MNK sine prosjektledere. Beskrivelsen er utformet av ansatte ved MNK og er felles for prosjektene "Ta tak", KUPP og FLV og danner utgangspunkt for vår evaluering av modellen. Vi har tatt oss den frihet å foreta en lett redigering ved å endre de fire B-ene fra Bevisstgjøring til Bevisstgjøre, fra Berikelse til Berike, fra Bearbeiding til Bearbeide og fra Befestelse til Befeste. 4B-modellen: En forståelsesramme og en metodebeskrivelse Prosjektlederne for de tre 4B-prosjektene ("Ta tak", KUPP og FL) sier i beskrivelsen at 4B-modellen med tilpassede metodiske verktøy vokste fram gjennom arbeidet med Sosial- og Helsedepartementets "Kunnskap og brobygging. Handlingsplan for utvikling av sosialtjenesten i kommunene" og andre kompetanseutviklingstiltak de var engasjert i fra 1998 til De sier videre at det er viktig at inndelingen av læringsprosessen i faser ikke oppfattes som rigid og absolutt. Tvert imot understreker de at fasene glir i hverandre og inni hverandre, spesielt gjelder kanskje det Bearbeidings- og Befestingsfasen. Det vil dessuten i hver enkelt fase være lett å kjenne igjen elementer av de øvrige fasene. Figuren 3.1 er en visuell oversikt over modellen slik den blir beskrevet nedenfor.

28 10 Arbeidsmåter -Kartlegging -Dialog -Historiefortellinger -Gruppearbeid -Foredrag -Litteraturstudier -Rollespill -Videoopptak 4B BEVISSTGJØRE BERIKE Hensikt Identifisere egne behov for ny kunnskap og kompetanseheving Tilførsel av ny kunnskap og få del i andres erfaringer -Refleksjon -Dialog -Rollespill -Refleksjoner -Øvelser -Rollespill -Kollegabasert veiledning -Planleggingsmøter BEARBEIDE BEFESTE Knytte ny kunnskap an til egen forståelse, kunnskap og praksiserfaringer En læringsprosess for å bedre handlingskompetanse. Ta kunnskap i bruk Figur 3.1: 4B-modellen, innhold, hensikt og arbeidsmåter 4B-modellen er både en forståelsesramme for læring som en kontinuerlig og faseinndelt endringsprosess, men også en beskrivelse av forskjellige metodiske verktøy eller grep, knyttet an til de ulike fasene i læringsprosessen. Vi er klar over at det ikke er en ny erkjennelse vi her bringer til torgs. 4Bmodellen er bare en av mange måter å tegne et bilde av læringsprosessen på. Men den er vår egen beskrivelse og utdyping av hvordan vi forstår den prosessen, en forståelse utviklet i tilknytning til vårt fagutviklingsarbeid rettet mot voksne, erfarne og profesjonelle yrkesutøvere i rusfeltet og i forebyggingsarbeidet. Den er en måte å systematisere på og et forsøk på å sikre en helhetlig læringsprosess. Den har blitt en rød tråd å jobbe etter, og gitt oss muligheten til systematisk å prøve ut forskjellige arbeidsformer og metodiske "grep", matchet til hvor i læringsprosessen deltagerne i våre kompetanseutviklingstiltak er.

29 11 De 4B-ene kan i korthet presenteres slik: Bevisstgjøre Vårt fundament i kompetanseutviklingsarbeid rettet mot fagfolk er troen på deres evne til selv å identifisere sine behov for opplæring og fagutvikling i forhold til egen praksisutøvelse. Videre tror vi at de beste betingelser for læring er til stede når ny kunnskap oppleves som ønsket og relevant. Det er da viktig å gi rom for en prosess som løfter fram deltagernes bevissthet og anerkjennelse omkring egen kompetanse. Gjennom en slik prosess får de også anledning til å kjenne igjen og uttrykke de problemstillinger og temaer de ønsker å få belyst, og hvor de ønsker faglig vekst. I denne fasen er det et mål å identifisere eksisterende individuelle kunnskaper, ferdigheter og behov for fagutvikling, så vel som hvilke felles faglige styrker og behov deltagergruppa som helhet har. På dette grunnlaget kan man sammen gi noen problemstillinger og temaer prioritet framfor andre, basert på og bearbeidet med bakgrunn i deltagerne selv. Denne prosessen vil også kunne synliggjøre deltagere som ev. besitter etterspurt kompetanse, disse kan være kilder til fagutvikling for gruppa som helhet. Arbeidsformer i Bevisstgjøringsfasen Kartleggingsprogram, dialogkonferanse, strukturert gruppearbeid, historiefortellinger osv. Berike Tilførsel av ny kunnskap: faktakunnskap, forskningsbasert kunnskap, praksisbaserte erfaringer, er en velkjent og viktig del i en fagutviklingsprosess, kanskje det de fleste forbinder med fagutvikling i tradisjonell forstand. Vi har erfart at forskningsbasert, akademisk kunnskapstilførsel rundt et tema, koblet sammen med erfaringer om samme tema hentet fra praksisfeltet, gjerne fra deltagernes egen praksis, er berikende på en spesiell måte.

30 12 Og vi har gjort oss erfaringer omkring det gode eksempelets makt: Ved å løfte fram gode og gjerne vellykkede eksempler fra praksis, får deltagerne konkretisert og behandlet temaet på en måte som skaper inspirasjon og entusiasme i eget arbeid. Det er oppmuntrende å få ta del i kollegers gode måter å forholde seg til og løse situasjoner/problemer på. Og ikke minst: De som gis anledning til å legge fram eget arbeid, opplever det som en anerkjennelse av egen faglighet og fagutøvelse. Arbeidsformer i Berikingsfasen Plenumsforedrag, rollespill, videoopptak, litteraturstudier (både fra "akademiske eksperter" og utvalgte deltakere). Bearbeide I vår modell er bearbeidelse en prosess der deltagerne knytter ny kunnskap an til egen forståelse, kunnskap og praksiserfaring. Erfaringer med et overbelastet hjelpeapparat og forebyggingsfelt har vist oss at det er liten plass til og tradisjon for gjennomtenkning og refleksjon over egen praksisutøvelse. Man har en del møter, der praksis blir diskutert, men jakten på den "riktige" eller "sanne" løsningen preger ofte slike møter. Det har derfor vært viktig for oss å gi rom for denne delen av læringsprosessen, som vi anser som helt avgjørende når vårt mål ikke bare er tradisjonell kunnskapstilførsel, men å fremme utvikling til forbedret/ny handlingskompetanse. I denne fasen gis alle deltagerne sammen anledning til å dele et utenfraperspektiv på egen/ hverandres praksis, og gjerne i lys av det felles tema som er til behandling. Et faglig tema, en situasjon, et fenomen eller et problem gjenkjennes og fortolkes forskjellig ut ifra de ulike sammenhenger disse oppstår i, ut ifra deltagernes ulike ståsteder. I denne fasen bringes deltagernes forskjellige perspektiver fram, og dermed forskjellige forståelser for temaet. I vekslingen mellom eget perspektiv, og å ta andres perspektiv, er målet å legge forskjel-

31 13 lige tolkninger av temaet ved siden av hverandre, og ikke oppå hverandre som en del av en diskusjon om hva som er best. Slik gis den enkelte anledning til å utdype og bearbeide sin forståelse for temaet, tett knyttet til ulike praksisutøvelser. Arbeidsformer i bearbeidingsfasen Ulike former for gruppearbeid med strukturer som fremmer refleksjon, rollespill etc. Befeste En læringsprosess med bedret handlingskompetanse som mål inneholder også en periode med å ta i bruk/prøve ut ny kunnskap og forståelse, ikke bare i hodet, men i praksis. Bare gjennom slike erfaringer er det mulig å korrigere, supplere, forkaste, tilpasse og etter hvert befeste et nytt kunnskapsnivå og en forbedret praksis. Mens man i bearbeidingsfasen har et tilbakeskuende fokus, vil deltagerne i befestingsfasen være mer handlingsorientert, og det er viktig å bygge inn bevissthet om at det nye trenger vedlikehold hvis man vil forhindre tilbakefall til tidligere tenkning og handlingsmønstre. Å overføre ny forståelse til andre og videre sammenhenger er en del av dette. Uttrykket "å gjøre det til sitt" er dekkende for dette. Arbeidsformer i befestingsfasen Strukturerte/åpne refleksjoner, øvelser, rollespill, kollegabasert veiledning, planleggingsmøter.

32

33 15 4. TEORETISKE BAKTEPPER 4.1 Teori Bak enhver menneskelig handling ligger det både et verdivalg og en teori. Vi er delvis bevisste og delvis ubevisste i forhold både til våre verdivalg og våre teorivalg. Skogen (2004) sier at det på den ene siden kan være nødvendig med en avmystifisering av teoribegrepet mens det på den andre siden er nødvendig å utvikle en forståelse for nødvendigheten av å bruke teori aktivt i forbedringen av praksis. Teori kan ses på som selve hovedmediet når det gjelder å ta vare på erfaringslæring, og når det gjelder å overføre læring fra en situasjon til en annen. I forbindelse med både kompetanseutviklingsarbeid og annet utviklingsarbeid er det en utfordring for organisasjon og ledelse å legge til rette for at deltakerne både har med seg et teoriperspektiv og at de forholder seg aktivt til teori. I refleksjoner og diskusjoner må det gjennomgående være fokus på de praktiske konsekvenser av tilgjengelig teori, samt på teoretiske konsekvenser av praktisk erfaring. Teoriene lever et organisk liv i samspillet med praksis; teorier påvirker vår praksis og endres av våre erfaringer, teorier kommer og går, men vi bør ikke neglisjere dem om vi vil bidra til bedring av praksis (Skogen 2004). Denne forståelsen ligger til grunn for vårt lille sveip inn i noen mer teoretiske tilnærminger som kan være relevante i forhold til å forstå de 4 B-er i praksis, hvilke dimensjoner en forholder seg til, eller bør forholde seg til og ta hensyn til, i gjennomføringen av et kompetanseutviklingsprogram som for eksempel "Ta tak". Her vil vi kort behandle begreper som holdninger, kompetanseutvikling, kunnskaping og læring komplekse begreper det er nødvendig å ha både et teoretisk og et praktisk et forhold til. 4.2 Hva er en holdning? Dette underkapitler har hentet inspirasjon fra Kongsvik & Okstad (1996). Begrunnelsen for å løfte fram noen refleksjoner omkring holdninger er en forståelse av at kompetansebegrepet i jobb- eller skolesammenheng består av

34 16 elementene kunnskaper, ferdigheter, holdninger, evne og vilje til å kunne utføre en tilfredsstillende innsats eller jobb, enten alene eller sammen med andre. Et kompetanseutviklingsprosjekt kan derfor ikke unnlate å forholde seg teoretisk og praktisk til det kompliserte begrepet holdning. Temaet holdninger er sentralt både i psykologien og sosiologien. I samfunnsvitenskapelig sammenheng er en hyppig benyttet definisjon at en holdning er: "En relativt varig disposisjon til å handle på en bestemt måte i forhold til et bestemt objekt i bestemte situasjoner". Man har altså med en vesentlig og integrert del av individer og individers atferd å gjøre, noe som stiller de som søker å endre folks holdninger overfor en stor utfordring. Flere teoretikere har foreslått at holdninger har tre grunnleggende komponenter: En kognitiv komponent, en emosjonell komponent og en atferdskomponent (Deux og Wrightsman 1984). Den kognitive komponenten beskrives av Mann (1969:109) som den persepsjon, de overbevisninger og stereotypier et individ har overfor et holdningsobjekt. Hvilken kunnskap og erfaring man har overfor holdningsobjektet vil være viktig i forhold til den kognitive komponenten. Den emosjonelle komponenten utgjør individets følelser overfor holdningsobjektet, og vil ofte være dyptgående og vanskelig å endre direkte. Atferdskomponenten vil være individets handlinger eller tendenser til å handle eller reagere overfor et handlingsobjekt, altså hvordan en holdning kommer til uttrykk for omverdenen. Forholdet mellom holdning og atferd er imidlertid ikke uproblematisk jf. avsnitt om Holdningsendring atferdsendring nedenfor For eksempel vil en persons kunnskap om rusmidler kunne være en viktig del av den holdning man har til temaet. Vi vet at enkelte "undergrunnskulturer" tilsynelatende bagatelliserer mulige fysiske og psykiske bivirkninger. Dersom dette er de primære kildene for personen, vil det kunne medvirke til et mer instrumentelt syn på rusmidler kanskje som et viktig og relativt ufarlig hjelpemiddel for å oppnå den "perfekte" rus. Dersom slik informasjon utgjør kjernen i den kunnskapen man har, vil annen konkur-

35 17 rerende informasjon lett siles vekk og ikke legges vekt på. Vi er med andre ord aktive i forhold til den informasjonen vi forholder oss til, og vektlegger mest det som passer inn i de allerede eksisterende oppfatningene. Et syn på mennesket som aktivt og selektivt i forhold til informasjon, er en videreutvikling av modeller man hadde fram til 50-årene, hvor budskap fra mediene ble sammenlignet med "gift" som ble sprøytet inn i årene. "Ofrene" var i følge dette synet ikke i stand til å hindre virkningen (Østbye 1990). Denne injeksjonsmodellen, eller stimulus-responsmodellen, for påvirkning hadde bakgrunn i bl.a. atferdsteori og klassisk behaviorisme som lenge sto sterkt i psykologien. Den emosjonelle komponenten i holdninger vil også være avhengig av de erfaringer og den kunnskap den enkelte sitter inne med. Egne positive eller negative erfaringer med rus, eller andres formidlede erfaring vil være med å bestemme om man liker eller misliker bruk av rusmidler. Det blir dessuten viktig å ta det totale holdningssettet med i betrakting. Holdninger er også relatert til hverandre har en interstruktur som delvis er overlappende og komplementerende (Glefjell 1986). Holdninger til f.eks. alkohol eller hjemmebrent vil være relatert til, og medbestemmende for, hvordan en føler i forhold til rusbruk generelt. Forholdet mellom den kognitive og affektive komponenten i en holdning vil ofte være i samsvar med hverandre. Mye sosialpsykologisk forskning viser imidlertid at det ofte ikke er kongruens mellom disse to og atferdkomponenten; man handler ofte i strid med både det man vet og det man føler (f.eks. Deux og Wrightsman 1984:272, Simonsen 1990:7). Det å handle mot bedre vitende er et tema som omhandles i forhold til mye problematferd (fyllekjøring, alkohol- og narkotikamisbruk osv.). Dette impliserer at atferd ikke bestemmes av en persons kunnskap og holdninger alene, men også av situasjonelle og sosiale faktorer. Et eksempel kan være en helsestudioeier som i utgangspunktet har en negativ holdning til dopingspørsmålet, men som overser problemet når en kunde som er viktig for virksomheten åpenbart doper seg. Atferdskomponenten i en holdning vil kunne være vanskeligst å endre fordi den er forankret i et nettverk av avtaler og sosiale regler i forhold til andre.

36 18 Hvordan dannes holdninger? Mange holdningskampanjer har implisitt innebygd et menneskesyn som omfatter oss som passive mottakere av informasjon (jf. "injeksjonsmodellen"). Tanken synes å være at om man lager et godt nok budskap, vil man endre holdninger og handlingsmønstre. Teorien kan illustreres på følgende måte: Informasjon Holdning Handling Oppfatningen synes altså å være at kvaliteten på informasjonsmaterialet avgjør om det virker eller ikke (Simonsen 1990). Psykologiske studier viser at dette ikke alltid er tilfelle mottakeren er aktiv i forhold til budskapet, og overser, forvrenger og tilpasser det til de oppfatningene hun/han har på forhånd. Forholdet holdning handling blir ofte framstilt som et "høna og egget"- problem det er også blitt hevdet at handlingen eller atferden kommer før holdningen. Undersøkelser har f.eks. vist at de flittigste lesere av Volvoannonser er Volvo-eiere (Simonsen 1990), noe som kan tolkes dit hen at har man først kjøpt en bil vil man aktivt søke bekreftelse på at man har kjøpt en god (den beste) bilen. Rekkefølgen ser altså ut til å snus i noen tilfeller: Handling Holdning Informasjon Overført til rusmidler kan et slikt syn innebære at brukerne aktivt oppsøker informasjon som støtter opp under at dette ikke er så farlig, og at man overser informasjon som går i motsatt retning. Dette illustrerer at man i holdningsskapende arbeid står i fare for å forsterke holdningene til de som allerede har den ønskede innstillingen, og ikke når den egentlige målgruppen. Det er også blitt hevdet at det ikke er sammenheng mellom holdning og handling i det hele tatt, men at begge variablene bestemmes av miljøet og omgivelsene: Holdning Miljø, omgivelser Handling

37 19 Det finnes studier som støtter alle disse tre måtene å se sammenhengen mellom holdning og handling på, og man kan derfor ikke entydig konkludere med hvilken retning årsakssammenhengen går. Det man imidlertid kan konkludere med, er at sammenhengen mellom holdning og atferd er kompleks, og sannsynligvis også gjensidig forsterkende, samt miljø- eller situasjonsavhengig. Relatert til rusmiddelbruk impliserer dette at det ikke er tilstrekkelig med bare informasjon til brukere for å endre rusatferd. Det kan være like viktig å rette tiltak mot det miljøet eller de omgivelsene brukerne befinner seg i. Holdningsendring atferdsendring En antagelse som inngår i en komponentmodell på holdninger som beskrevet ovenfor (en kognitiv, en emosjonell og en atferdsmessig komponent) er at vi er motivert til å ha kongruens mellom de tre komponentene. Dersom vi handler mot bedre vitende eller våre følelser, vil det innebære en grad av ubehag eller psykisk smerte. En måte å søke å endre holdninger på, vil derfor være å endre én komponent, og håpe at de andre følger etter. I mer tradisjonelle holdningskampanjer og også i reklameindustrien vil muligheten til å formidle kunnskap og påvirke den kognitive komponenten ofte være begrenset på grunn av tid og ressurser man har til rådighet, noe som gjør at man ofte søker å vekke følelser (den emosjonelle komponenten) hos mottakeren. Et alvorlig ankepunkt som er blitt brukt mot de tradisjonelle holdningskampanjene er at de ikke ser på mottakeren som et sosialt forankret individ (Simonsen 1990). Individer vil være utsatt for sterke elementer av sosial påvirkning, og en kampanje vil sannsynligvis også aktivisere mot-informatører i miljøet; individer som er uenig i budskapet og som vil formidle dette videre. Noe av bakgrunnen for at slike motinformatører aktiviseres, er at forsøk på å endre en persons holdning og atferd vil kunne oppfattes som et angrep på selvoppfattelsen (Simonsen 1990:54):

4B for kompetanse Følgeevaluering av KUPP

4B for kompetanse Følgeevaluering av KUPP 4B for kompetanse Følgeevaluering av KUPP Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Tittel Forfatter : 4B FOR KOMPETANSE Følgeevaluering av KUPP : Roald Lysø NTF-arbeidsnotat : 2004:4 Prosjektnummer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune 27.08.2014

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering AiR - Nasjonalt kompetansesenter Etablert 2005 Målet er å tydeligegjøre og synliggjøre fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR) En nettverksmodell og nærheten til en klinisk virklighet www.air.no Toril

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,

Detaljer

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID KORT OM PROSJEKTET FYLKESMANNEN SOM PROSJEKTEIER Prøve ut Supported Employment Utvikle et læringssystem

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer