ARBEIDSPLAN FOR JÆREN VANNOMRÅDE. Godkjent av Jæren vannområdeutvalg 18. april 2012

Transkript

1 ARBEIDSPLAN FOR JÆREN VANNOMRÅDE Godkjent av Jæren vannområdeutvalg 18. april 2012

2 Bakgrunn Den nye Vannforskriften trådte i kraft Denne er kommet på plass som følge av vanndirektivet til EU. Forskriften sier at alle vannforekomster i Norge skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand. Målsettingen med forskriften er å lage en regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for hver vannregion. Jæren vannområde inngår i Vannregion Rogaland, der Rogaland fylkeskommune er Vannregionmyndighet. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas i 2015 og miljømålene som settes i planen skal være nådd innen Fra Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde Aksjon Jærvassdrag (AJV) ble opprettet i 1993 etter initiativ fra Rogaland fylkeskommune. Bakgrunnen var at forurensningssituasjonen i Jærvassdragene fremdeles var dramatisk og at man hadde erfaringer fra et tilsvarende arbeid i mindre målestokk i Aksjon Frøylandsvatn. Formålet med AJV var å bedre vannkvaliteten og den generelle miljøtilstanden i vassdragene. Visjon AJV: Økt trivsel for folk og fe, fisk og fugl, i et sunt kulturlandskap hvor rent vann er basis for livsutfoldelse. Visjonen ble definert i to hovedmål: 1. Forbedring av vannkvalitet og miljøtilstand. 2. Tilrettelegging for friluftsliv, kulturminnevern, og for landbruket. På bakgrunn av en grundig tiltaksanalyse, ble det i 1998 utarbeidet en Handlingsplan for AJV med tallfesta miljømål ( ). Jf vedtak i Fylkesutvalget (sak 199/10) vil Handlingsplanen for AJV fortsatt være gjeldende frem til og med 2015, da handlingsplanen blir avløst av en forvaltningsplan m/tiltaksprogram for hele vannregionen. Som følge av at vannforskriften trådte i kraft i 2007, begynte AJV gradvis å tilpasse organisasjonen til de ulike kravene i vannforskriften. Særlig etter 2009, da arbeidet med en forvaltningsplan for Figgjovassdraget ble satt i gang, så organisasjon behov for stadig flere tilpasninger, for eksempel i forhold til økt biologisk overvåking, både i vassdragene og i kystog fjordområdene. I 2010 ble forvaltningsplan for Figgjovassdraget godkjent av Kongen i statsråd, og for perioden skal en rekke tiltak gjennomføres i henhold til godkjent tiltaksprogram. I 2010 så en behov for å endre navn på organisasjonen, både pga behov for tilpasning til likt navneregime, og for å signalisere at organisasjonen ikke lenger er en aksjon eller kun arbeider for vannmiljøet i Jærvassdragene. Navneendring til Jæren vannområde fra og med den

3 Forutsetninger og rammer Arbeidet i Jæren vannområde er lagt opp etter prosessen som er beskrevet i vannforskrifta med tilhørende veiledere. Prosessen kan gjennomføres på flere måter innenfor visse rammer, men tidsfristene etter forskriften er satt. Det er utarbeida et planprogram for hele planperioden frem til og med Det blir vist til denne for mer detaljerte beskrivelser om hva som skal skje i planperioden, spesielt på forvaltningsnivået over vannområdet. Hensikten med arbeidsplanen: Planprogrammet for Vannregion Rogaland beskriver på ett overordnet nivå, det arbeidet som skal gjøres i vannregionen og vannområdene. Hensikten med denne arbeidsplanen er å beskrive konkret det arbeidet som skal gjøres i vannområdet, samt beskrive de ulike aktørenes rolle, mandat og oppgaver. Arbeidsplanen gir også en oversikt over eksisterende spleiselag samt gjennomførte tiltak og effekt av tiltak. Den gir samtidig en avklaring på forholdet mellom Handlingsplan for Aksjon Jærvassdrag ( ) og godkjent forvaltningsplan for Figgjovassdraget ( ). Arbeidsplanen er utarbeidet våren 2012 av sekretariatet i samråd med de ulike fag- /temagruppene i Jæren vannområde og Jæren vannområdeutvalg (styringsgruppa). Målsettinger for planarbeidet ( ); Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Jæren vannområde. Fastsette miljømål for alle vannforekomster. Foreslå og utrede nødvendige tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten slik at miljømålene som blir satt i planperioden, blir nådd seinest innen Utarbeide en tiltaksanalyse for vannområdet, som vil være en del av grunnlaget for å lage et regionalt tiltaksprogram. Gjennomføre arbeidet etter den intensjonen og de prosessene og arbeidsmetoder som vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver, samt i henhold til planprogram for Vannregion Rogaland. Målsettinger for tiltaksarbeidet ( ); Jobbe for at vannforbedrende tiltak blir igangsatt ihht miljømål i Handlingsplan for Aksjon Jærvassdrag ( ). Jobbe for at vannforbedrende tiltak (eller nødvendige utredninger) blir igangsatt ihht tiltaksprogram og forvaltningsplan for Figgjovassdraget ( ). 2

4 Organisering og forvaltningsnivå Nasjonale styresmakter Det er Miljøverndepartementet (MD) som er ansvarlig styresmakt for gjennomføringa av EU sitt rammedirektiv for vann (vanndirektivet) i Norge. Ansvaret for koordinering på direktoratsnivå og oppfølging av arbeidet i vannregionene er delegert til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Vannregioner Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner, og i tillegg 5 internasjonale vannregioner delt med Sverige og Finland. I hver vannregion er en fylkeskommune utpekt som vannregionmyndighet (VRM). Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Vannregion Rogaland. Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften, i henhold til tidsfristene som vannforskriften angir. Vannområde I Norge finnes over vannforekomster, som er gruppert i 105 vannområder. De fleste vannområdene er interkommunale. Arbeidet i vannområdene vil danne grunnlaget for vannregionutvalgene sitt arbeid med regionale, sektorovergripende vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det lokale engasjementet i kommunene vil være viktig, både blant politikere, kommuneadministrasjoner og fra ulike lokale/regionale interessegrupper. Lokal forankring er en forutsetning for å nå ambisjonene i vannforskrifta. Organiseringen av arbeidet i vannområdet baseres på eksisterende organisering gjennom Aksjon Jærvassdrag. Det eksisterer per fire ulike grupper; ei styringsgruppe, som også er vannområdeutvalg, ei arbeidsgruppe, og to temagrupper som er prosjektdrevet og tidsavgrenset. Det opprettes i tillegg ei referansegruppe for å få med andre aktører. Forholdet til vannregionmyndigheten og vannregionutvalget: Vannregionmyndigheten leder et vannregionutvalg (VRU) der alle relevante sektormyndigheter deltar, inkludert kommuner, fylkeskommuner og statlige styresmakter sine regionkontor. I hver enkelt vannregion skal det utarbeides en sektorovergripende regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram (blir vedtatt som regionalplan etter Planog bygningslova 8-1). Vannområdeutvalgene gir sine innstillinger til Vannregionutvalget, via vannregionmyndighetens sekretariat. Sekretariatet samordner alle saksdokumenter og innspill, og sørger for at dette fremlegges for Vannregionutvalget. 3

5 Sammensetning og mandat i Jæren vannområde Figur under viser de ulike gruppene i Jæren vannområde: Styringsgruppe / VOU Referansegruppe (fra 2012) (Prosjekt-) /arbeidsgruppe m/sekretariat (prosjektleder) Avløpsgruppe (faggruppe) Styringsgruppe- Frivillige tiltak i landbruket Vannområdeutvalget (VOU) - Styringsgruppe Vannområdeutvalget har ansvaret for lede og koordinere arbeidet i vannområdet, sørge for nødvendige politiske avklaringer og fastsette de årlige rammene for arbeidet. (også kalt styringsgruppe) Mandat og oppgaver: Vannområdeutvalget skal sørge for: Hensiktsmessig organisering, herunder opprette og avslutte eventuelle faglige temagrupper, samt bestemme interesseorganisasjonene sin plass i organisasjonen. Eventuelle endringer i mandatet til alle temagrupper i prosjektet. Lede utarbeidelsen av tiltaksanalyse og gi innspill til Forvaltningsplan for Vannregion Rogaland. Inkl. å foreta prioriteringer i prosjektet etter innstilling fra arbeidsgruppa. Delta i å utarbeide en forpliktende handlingsplan som følger opp forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram. Handlingsplanen må vise gjennomføringen i hver enkelt kommune innenfor tiltaksområdet, samt kontrollere fremdriften i arbeidet. Utarbeide en aktivitetsplan som konkretiserer hvilke oppgaver som skal gjennomføres hvert år med faste frister/milepæler og ansvarlige utførere, samt sikre at planen følges. Formidle felles initiativ overfor overordna myndigheter og opptre felles i relevante saker hvor dette er hensiktsmessig. Ta avgjørelser i prinsipielle spørsmål som ikke er delegert arbeidsgruppen. Arbeide for å sikre finansiering, ved behov. Rapportere til vannregionmyndigheten. 4

6 Ved eventuell uenighet i vannområdeutvalget: Sekretariatet skal arbeide for at en blir enige om alle innspill/forslag som skal sendes fra vannområdeutvalget til vannregionmyndigheten. Vannområdeutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjort synlig i forvaltningsplanen. Ved behov kan vannområdeutvalget også kreve avklaring fra vannregionmyndigheten i konkrete spørsmål. Vannregionmyndigheten kan videre kreve avklaring fra sentralt nivå på konkrete spørsmål (jf. Vannforskrifta 26, fjerde ledd, siste setning). Sammensetning: Vannområdeutvalget består av alle sektormyndigheter med interesser i Jæren vannområde. Det vil si kommunene, fylkeskommunen(e) og aktuelle regionale sektormyndigheter. Praksis fra Aksjon Jærvassdrag, med å utnevne politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen, videreføres. Sekretariatet til Jæren vannområde (prosjektleder) Prosjektleder er daglig leder av vannområdet, både administrativt og faglig. Det omfatter bl.a. daglig ledelse, koordinering, økonomistyring og inneha sekretariatsfunksjonen i prosjektet. Prosjektlederen må ha et tett samarbeid med medlemmene i vannområdeutvalget, arbeidsgruppen, eventuelle faggrupper, referansegruppen (interesseog næringsorganisasjoner), Fylkesmannen, fylkeskommunen(e), aktuelle forskningsmiljø og organisasjoner, samt tilstøtende vannområder. Arbeidsoppgaver: Sekretariatsfunksjon for vannområdeutvalg, arbeidsgruppe og Frivillige tiltak i landbruket, inkludert å sende møteinnkallinger og skrive møtereferater. Sørge for fremdriften i vannområdet Utarbeide / få utarbeidet nødvendige dokumenter i samråd med arbeidsgruppa og andre faggrupper Innhente faglig bistand ved behov Vurdere søknader om miljøtiltaksmidler og legge frem anbefaling om vedtak for Vannområdeutvalget Utarbeide søknad til Klif, i samråd med Vannområdeutvalget Legge til rette for lokal medvirkning og engasjement Gi informasjon om tilstanden i vassdragene og langs kysten, om tiltak og resultat, samt oppdatere vannområdet sin hjemmeside på Vannportalen Holde Vannregionmyndigheten orientert om status for gjennomføring. 5

7 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppa skal legge til rette for saker som skal behandles i Vannområdeutvalget. Arbeidsoppgaver: Deltakerne i arbeidsgruppa skal: Gi vurderinger og innspill til saker som skal fremmes for Vannområdeutvalget, inkludert å utarbeide tekstforslag/leveranser til behandling i arbeidsgruppa Bringe saker til og fra Vannområdeutvalget, via prosjektleder, til den enkelte medlemskommune / etat Sørge for framdrift i alle arbeidsoppgavene for Vannområdet, på vegne av eierkommunene / etaten Gjennomføre andre oppgaver i tråd med vedtak og retningslinjer fra Vannområdeutvalget og overordna styresmakter Sørge for iverksetting og oppfølging av tiltak i de respektive kommuner/etater Sammensetning: Arbeidsgruppa består av fagpersoner fra kommunene så vel som representanter fra statlige og regionale sektorstyresmakter. I tillegg er Rogaland bondelag og Rogaland bonde- og småbrukarlag representert i arbeidsgruppa. Hvis flere aktører skal inn i arbeidsgruppa, så skal det avgjøres av vannområdeutvalget. Temagrupper eller temamøte Ved behov kan det etableres fag-/temagrupper til å jobbe med spesielle tema. Alternativt kan slike grupper erstattes med temamøter etter behov. Hvis en velger å etablere nye grupper, blir det lagt til grunn at gruppa selv velger en leder. Gruppelederen må også delta i arbeidsgruppa. Gruppelederen får ansvaret for sakslista på møtene, møteleding og referatskriving, og skal i tillegg være en drøftingspartner for prosjektleder mellom møtene. Evt. opprettelse av nye temagrupper må vurderes i sammenheng med eksisterende temagrupper, som har en avgrenset prosjektperiode; avløpsgruppa og Frivillige tiltak i landbruket. Temagrupper eller temamøter skal i utgangspunktet være åpne for alle organisasjoner innenfor vannområdet som ønsker å delta aktivt. Fellesmøter Det legges opp til minst ett fellesmøte i året for alle gruppene i vannområdet og for alle interesserte. 6

8 Eksisterende fag-/temagrupper: Avløpsgruppe Bakgrunn: Avløpsgruppa ble opprettet i 2006, med en avløpssekretær tilknyttet i 50 % stilling, for en treårsperiode, finansiert av statlige midler. Drift av avløpsgruppa med sekretærstilling ble videreført fra i en ny treårsperiode, finansiert av kommunale og fylkeskommunale midler. Arbeidsoppgaver: I henhold til opprinnelig prosjektbeskrivelse for arbeidsgruppe avløp, er prosjektet fortsatt i nr. 2 av tre faser. Arbeidet som gjenstår innenfor denne fasen omfatter: Oppfølging av lokal forskrift overfor eiere av separate avløpsanlegg. Sørge for utskifting og oppgradering av anlegg. Samarbeid om strategier mht. avgiftsreglement m.v. Fullføring av tiltak i prioriterte tiltaksområder. Sammensetning: - Kommunene 8 stk - Fylkesmannens miljøvernavdeling 1 stk, (leder) - IVAR 1 stk, (nytt fra jan 2012) Frivillige tiltak i landbruket Bakgrunn: Aksjon Jærvassdrag sitt arbeid med å minske avrenning av næringsstoffer fra avløp og landbruk til vassdragene på Jæren ble i 2002/2003 evaluert av RF-Rogalandsforskning (Nå: IRIS). RF skriver i rapporten at tiltak i landbruket vil være avgjørende for om målsetningen om vannkvalitet i vassdragene skal kunne nås. Samtidig påpeker de at mange av tiltakene som er gjennomført innenfor landbruket har vært hjemlet i lov/forskrift, men at det for videre tiltak finnes få juridiske eller økonomiske virkemidler, og gjennomføring vil være avhengig av tilskuddsordninger som måtte være/bli tilgjengelig. RF konkluderer med at siden landbruket fortsatt står for hoveddelen av forurensningstilførslene, vil det meste av ytterligere tilførselsreduksjoner måtte oppnås her. Med bakgrunn i denne evalueringen, ble prosjektet Frivillige tiltak i landbruket på Jæren etablert og to prosjektledere ansatt i Prosjektet ble i 2010 videreført i en tredje prosjektperiode: f.o.m Prosjektlederne er begge ansatt i 80% stilling. Arbeidsgiver er Fylkesmannen i Rogaland ved landbruksavdelingen. Arbeidssted i kommunene. Arbeidsoppgaver (hoved): - Informere om og følge opp tiltak etter vannforskriften, - frivillige tiltaksordninger - Orientere om forurensningsregelverket og om vannforskriften 7

9 - Stoppe konkrete utslipp i vassdrag - Orientere om regionalt miljøprogram i landbruket - Etablering og oppfølging av bekkelag - Arbeide konkret for gjennomføring av nødvendige investeringer/driftsomlegging for å redusere forurensning - Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Sammensetning av styringsgruppa: - Fylkesmannen 2 stk (inkl leder) - Kommunene 2 stk - Bondelaget 1 stk - Norsk landbruksrådgivning Jæren 1 stk - Fylkeskommunen 1 stk (leder av vannområdeutvalget) Frivillige tiltak i landbruket har en egen prosjektbeskrivelse. Referansegruppe Det opprettes en referansegruppe i Representanter fra interessegrupper (rettighetshavere, allmenne og private brukerinteresser) i Jæren vannområde skal sikres medvirkning i arbeidet. Referansegruppe skal bli invitert til aktuelle møter i vannområdet, og skal særlig gis mulighet til å gi innspill til: Karakteriseringen av vannforekomstene Forslag til miljømål Tiltaksanalysen, inkl forslag til tiltak De ulike plandokumentene som skal utarbeides Ved behov kan det avholdes egne møter for referansegruppa. Sammensetning: Åpen deltakelse fra ulike organisasjoner, lag, foreninger, næringslivsaktører mm., lokalt og regionalt. 8

10 Fremdriftsplan Fremdriften er lagt opp innenfor rammen som Vannregionmyndigheten har lagt i planprogrammet. Det skal utarbeides mer detaljerte møte- og aktivitetsplaner for det enkelte år. Denne vil ligge tilgjengelig på Vannportalen ( Tabellen under viser noen overordnede milepæler i planperioden, i tråd med tidsfristene i planprogrammet. Milepæler: Oppgave Kommentar Ansvar Tidsfrist Arbeidsplan for planperioden Utarbeide arbeidsplan for Jæren vannområde basert på eksisterende organisasjon og innhold Vannområdeutvalget April 2012 Plandokumentet ; Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ut på høring Scenariekonferanse om utfordringer for vannmiljøet - på våren Vannregionmyndigheten Fullkarakterisering gjennomført Sjekk oppdatert informasjon på Vann-nett Fylkesmannens miljøvernavdeling 30. Juni 2012 Eksisterende overvåkingsprogram evaluert, og satt i regional sammenheng Fylkesmannens miljøvernavdeling/ VRM / Vannområdeutvalget Des 2012 Miljømål fastsatt og tiltaksanalyse gjennomført VOU/VRM Forvaltningsplan ut på høring VRM Første planfase over Handlingsprogram Ferdig utarbeidet - årlig handlingsprogram jf. pbl 8.1 Vannregionmyndigheten Vår 2016 Start iverksetting av tiltak Det kan være behov for detaljplanlegging ut over det som er gjort i tiltaksanalysen Sektormyndigheter 2016 Miljømåla nådd Alle

11 Kostnader og finansiering Kostnadene knytter seg til følgende forhold: 1. Sekretariatsfunksjonen til Jæren vannområde (prosjektleder) 2. Midlertidige sekretariatsfunksjoner / midlertidige prosjektlederstillinger 3. Utgifter til vannanalyser og eventuelle spesialutredninger 4. Egeninnsats fra berørte aktører og sektormyndigheter 5. Gjennomføring av tiltak 1. Sekretariat (Prosjektleder) Sekretariatet drives fra regionalplanseksjonen i Rogaland fylkeskommune i en ca 80% stilling. Stillingen dekkes foreløpig av Rogaland fylkeskommune. 2. Midlertidige sekretariatsfunksjoner / midlertidige prosjektlederstillinger Avløpsgruppa har engasjert sekretær i 50% stilling, kontor i Sandnes kommune, tidsperiode , betalt av kommunene (2/3) og Rogaland fylkeskommune (1/3). Rogaland fylkeskommune har inngått kontakt med Sandnes kommune for leie av avløpssekretær. I prosjektet Frivillige tiltak i landbruket er det engasjert to prosjektledere i 80% stilling hver. Rogaland landbruksselskap har arbeidsgiveransvar. Prosjektet ble starta opp i 2004 i en tre-årsperiode. Prosjektet er blitt videreført i to treårsperioder til, med siste prosjektperiode fra Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommunen og de 8 jærkommunene. For flere detaljer om prosjektet, vises det til den fullstendige prosjektbeskrivelsen for Frivillige tiltak i landbruket. 3. Vannanalyser og overvåkning Jærkommunene har hatt et felles overvåkingsprogram for Jærvassdragene siden De siste årene har Rogaland fylkeskommune bidratt med kr gjennom miljøtiltaksmidlene, mens kommunene bidrar med kr , etter på forhånd avtalt fordeling seg imellom. Kommunene har i tillegg noe egen overvåking som ikke er inkludert i det felles overvåkingsprogrammet. De siste årene er det satset mer på overvåking av biologiske parametre i Jærvassdragene. Etter årlig søknad til Klima- og forurensingsdirektoratet, har Jæren vannområde fått tildelt midler til økt biologisk overvåking av Jærvassdragene. Aksjon Jærvassdrag startet i 2010 opp med marin overvåking. Dette har vært finansiert av statlige midler, gjennom Klima- og forurensingsdirektoratet. Overvåkingen er foreløpig avhengig av statlig finansiering. 10

12 4. Egeninnsats Ettersom arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplan for vann er et nybrottsarbeid, er det knyttet usikkerhet til hvor stor egeninnsats arbeidet vil kreve. Generelt sett må det forventes at egeninnsatsen må økes i forhold til innsatsnivået i gamle Aksjon Jærvassdrag, siden arbeidet i AJV i hovedsak dreide seg om tiltak etter Handlingsplan for Aksjon Jærvassdrag ( ). Jæren vannområde er inne i både planfase og tiltaksfase, og dette krever mer av deltakerne enn i de andre vannområdene, som kun er i planfase. Oppgaver knyttet til tiltaksfasen; delta på møter, bidra med innspill og vurderinger til oppdukkende saker jobbe for gjennomføring av nødvendige tiltak innenfor de ulike sektorene søknad om miljøtiltaksmidler; vurdering, vedtak, oppfølging og rapportering evt bidra inn i ulike prosjekter og utredninger overvåking (kommunal og felles) Oppgaver knyttet til planfasen; delta på viktige seminarer, møter og kurs gi innspill til plandokumentene under utarbeiding eller til høring skaffe dokumentasjon fra egen virksomhet eller sektor foreslå tiltak innenfor sin sektor avsette tid til nødvendige interne avklaringer i sin organisasjon overvåkingsplan Estimert omfang av egeninnsats: Vannområdeutvalget (Styringsgruppa): 5 6 dagsverk per år per deltaker (møte inkl. forberedelse) Arbeidsgruppa: dagsverk per år per deltaker (møte inkl. forberedelse /etterarbeid) Ev. faggrupper: 4 5 dagsverk per år per deltaker (møte inkl. forberedelse /etterarbeid) Kommuner (fagpersoner avløp, landbruk, miljøvern): ca. 15 dagsverk per deltaker per år Andre etater og sektorer: Ca. 5 dagsverk per deltaker per år avhengig av involveringsgrad. Arbeidsmengden for hver aktør/deltaker vil variere sterkt, avhengig av hvilke deler av prosjektet en deltar i. 11

13 Samlede utgifter Samlede estimerte utgifter for fellesprosjekter, fra og med 2012 til og med 2015; Prosjekt: 2012 (kr) 2013 (kr) 2014 (kr) 2015 (kr) Sekretær avløpsgruppen, (50% stilling) Frivillige tiltak i landbruket, (2 x 80 % stilling) Overvåking Jærvassdragene Sum Oversikt over finansiering Tabell med oversikt over total finansiering for alle samarbeidspartnere i vannområdet i 2012 for fellesprosjektene; Samarbeidspartnere Frivillige tiltak i landbruket Sekretær Avløpsgruppen Overvåking, felles program Sum Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time Rogaland FK (via miljøtiltaksmidlene) Fylkesmannen i Rogaland Sum

14 5. Gjennomførte tiltak og effekter Det er gjennomført en rekke vannforbedrende tiltak på Jæren siden oppstarten av Aksjon Jærvassdrag i Evalueringene som er gjennomført underveis har vært gjort på ulik måte, slik at det er vanskelig å fremstille dette på en enhetlig måte. Det er derfor ikke mulig og direkte kunne sammenligne innsats og effekt mellom periodene. De viktigste resultatene i forhold til gjennomførte tiltak og kostnader, og evt også effekter, er oppsummert nedenfor inndelt i fire ulike tidsperioder. Periode : gjennomført 40 tiltak med total kostnadsramme på ca 4,2 mill kr (kloakkeringstiltak og tekniske miljøtiltak i landbruket utgjorde til sammen over 80% av den økonomiske innsatsen). 1995: tiltakene hadde en total kostnad på ca 8,4 mill kr. 1996: tiltakene hadde en total kostnad på ca. 5,8 mill kr. 1997: tiltakene hadde en total kostnad på ca. 17,3 mill kr. Periode : Det ble gjennomført 222 tiltak med en total kostnadsramme på over 100 mill. kr. Av dette bidro staten med 14 mill. kr, Rogaland fylkeskommune med 5 mill. kr og kommuner/private med 83 mill. kr. Konklusjon etter evaluering fra RF-Rogalandsforskning: Totalt har tiltak innenfor Aksjon Jærvassdrag redusert næringstilførslene til jærvassdragene med 4,7 tonn fosfor og 185 tonn nitrogen pr år. Dette utgjør 9 % av totaltilførslene til vassdragene og tilsvarer 40 % av den reduksjonen som Aksjon Jærvassdrag er planlagt å føre til. Samtidig brukte en bare 1/3 av den summen som gjennomføring av hele aksjonen ble kostnadsberegnet til, noe som skyldes at bevilgningene har vært mindre enn opprinnelig forutsatt (ca 100 av 300 mill.). Tiltak innenfor landbruket bidro med den klart største delen av reduksjonene ca 75 %, mens avløpstiltak utgjorde ca 25 %. I Dybingen og Lutsivatnet (Ims-Lutsi-vassdraget) og Limavatnet og Edlandsvatnet (Figgjovasdraget) har en allerede nådd eller er i ferd med å nå miljømålene som kommunene har vedtatt. I resten av vassdragene har det vært vanskelig å påvise klare endringer i perioden

15 Periode : Det er ikke foretatt noen fullstendig oppsummering av gjennomførte tiltak i perioden. Fra tiltaksanalyse 2007: Beregninger viser at Jærvassdragene per 2007 tilføres totalt ca. 42,5 tonn P/år. Tilførslene totalt synes å være redusert med ca. 11,5 tonn P/år i forhold til det som ble antatt i Ca. 76 % av tilførslene beregnes å ha opphav i landbruksaktiviteter. Belastningen fra avløp (kommunalt og spredt) er vesentlig lavere i 2007 enn antatt i Periode : Det er ikke foretatt noen fullstendig oppsummering av gjennomførte tiltak, eller evaluering av effekt av tiltak, for denne perioden. Noen vurderinger er allikevel gjort i de årlige overvåkingsrapportene for Jærvassdragene. Overvåkingsrapport fra 2011 (Rapport IRIS /023) oppsummerer siste års resultater slik: Totalt sett har det ikke vært klare tegn til endringer i innsjøene de siste årene, med unntak av utviklingen av Planktothrix i Hålandsvatnet, der en i 2011 ikke registrerte masseoppblomstring av blågrønnalgen. I elvene har det heller ikke vært klare endringer siden målingen startet opp i 2004, og mye av svingningene en observerer fra år til år kan være uttrykk for underliggende naturgitte variasjoner (værforhold/nedbørsmønster og avrenning). For tiltaksarbeidet etter godkjent forvaltningsplan for Figgjovassdraget ( ), skal fylkeskommunen i løpet av høsten 2012, rapportere tiltaksstatus til staten. Denne rapporteringen vil ikke innebære vurdering av effekt, men kun en oppsummering av gjennomførte tiltak. Kritiske faktorer Når forvaltningsplanen er vedtatt, vil de økonomiske rammer for finansiering og gjennomføring av tiltak bli avgjørende for om miljømålene vil kunne nås. Det er sektormyndighetene som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene som er angitt i tiltaksprogrammet. Det er viktig at den kunnskap som fås gjennom arbeid med plan og tiltak, kan samles, bevares og utnyttes i kommuneorganisasjonen. 14

16 Viktige grunnlagsdokumenter Nasjonalt: Kongelig resolusjon Forskrift om rammer for vannforvaltningen. 15. desember 2006 Forskrift om rammer for vannforvaltninga (Vannforskriften) Naturmangfoldloven 8-12 Stortingsmeldinger og andre statlige dokumenter som er styrende for den enkelte sektormyndighets virksomhet Veiledere til vannforskriften ( Regionalt: Aksjon Jærvassdrag - Handlingsplan ( ), plandokument Forvaltningsplan for Figgjovassdraget (etter vannforskriften), godkjent 11. juni 2010 Kongelig resolusjon om forvaltningsplaner for vann, av 11. juni 2010 Planprogram for Vannregion Rogaland, godkjent av Fylkestinget 6. mars 2012 Karakteriseringsarbeidet gjennomført av Fylkesmannen. Innlagt i den nasjonale vanndatabasen, vann-nett ( Bråsteinsvatnet i dis, Foto: Elin Valand 15