Utslipp fra Nornefeltet ÅRSRAPPORT 2005 M-NOR 00518

Transkript

1

2

3 Dato Rev. nr. Side 3 av 76 Innhold 1. STATUS Generelt Feltets status Oppfølging av utslippstillatelsen Status for produksjonsmengder Status for nullutslippsarbeidet Generelt Status på identifiserte tiltak Utfasing av kjemikalier UTSLIPP FRA BORE- OG BRØNNOPERASJONER Brønnstatus Boring med vannbasert borevæske (VBM) Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN, INKLUDERT LØSTE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER av olje og oljeholdig vann fra Norneskipet av oljeholdig vann fra boreriggene av BTEX, aromater og fenol/alkylfenoler i produsert vann av tungmetall i produsertvann BRUK, UTSLIPP OG REINJEKSJON AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (bruksområde C) Rørledningskjemikalier (bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (bruksområde E) Hjelpekjemikalier (bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (bruksområde G) Kjemikalier fra andre installasjoner (bruksområde H) Vannsporstoff EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 45

4 Dato Rev. nr. Side 4 av Kjemikalier fra andre installasjoner Reservoarstyring BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer i kjemikalier Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige stoffer som tilsetning i produkter Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige stoffer som tilsetning i produkter UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp Bruk og utslipp av gass-sporstoffer AKUTTE UTSLIPP Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam Akutte utslipp til luft AVFALL Farlig avfall Kildesortert avfall VEDLEGG til luft Prøvetaking og analyser TABELLOVERSIKT FIGURER OG GRAFER... 76

5 Dato Rev. nr. Side 5 av 76 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Nornefeltet i Fra ca medio november ble brønnstrøm fra Urd (tidl. Norne Satellitter, også benevnt Svale og Stær), sendt gjennom rørsystem til Norneskipet og prosessert der sammen med brønnstrømmen fra Nornefeltet. Aktivitetene på Urd blir rapportert gjennom egen rapportering, mens kjemikalier i produksjonsprosessen og utslipp til luft og sjø som skjer fra Norneskipet rapporteres i herværende rapport. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Iver Pehrson, vedr. produksjonskipet (tlf: ; direkte innvalg mobil ) Hilde Igeltjørn, vedr. borerigg (tlf: ; direkte innvalg mobil ) Iver Pehrson er rådgiver for ytre miljø på Nornefeltet, med vekt på produksjonsinnretningen, mens Nina Aas har koordinert ytre miljø for brønnoperasjonene på feltet sammen med Hilde Igeltjørn i forbindelse med årsrapporteringen.

6 Dato Rev. nr. Side 6 av STATUS 1. Generelt Feltets status Norne er et olje- og gassproduserende felt (Norne Unit) og består av produksjonslisens 128B som ble fradelt utvinningstillatelse 128, tildelt i konsesjonsrunde 10B, , i blokk 6608/10 og 6608/11 på Trænabanken utenfor Helgelandskysten. I 2001 var det som kjent en justering som følge av Statoils privatisering med påfølgende navneendring samt at statens engasjement ble overtatt av Petoro (fra SDØE). I 2005 overtok Statoil Norske Shell sin andel (6,0 %) slik at eierskapet pr er: Rettighetshavere på feltet fra er: Petoro AS 54,0 % Statoil ASA 31,0 % operatør Norsk Hydro Produksjon A/S 8,1 % ENI Norge A/S 6,9 % Utvikling av Norne startet i 1993 basert på resultatene fra 2 positive letebrønner boret i 1991 og Arbeidet med produksjonsanlegget ble igangsatt mars 1995 og produksjonstart på feltet var srapporten omhandler Norne Produksjonsinnretning (heretter kalt Norneskipet), og de flyttbare boreriggene Stena Don og Transocean Arctic som har foretatt boring og komplettering på feltet gjennom deler av 2005 (Stena Don fra 1.juli, og Transocean Arctic i perioder på våren og sommeren, totalt er det registrert 348 riggdøgn på Nornefeltet (eksklusive aktiviteter på Urd)). Undervannssystemet tilknyttet produksjonsskipet består av fem brønnrammer. Brønnrammene er plassert i to grupper, en nordlig gruppe med to rammer (en produsent og en injektor) ca 2 km NNØ for skipet og en sørlig gruppe med tre rammer (to produsenter og en injektor) ca 2 km SV for skipet. Hver ramme har fire brønner. Olje og gass produseres på Norneskipet, som produksjonsmessig ikke tidligere har hatt tilknytning til andre felt eller installasjoner. Som nevnt innledningsvis, ble produksjon fra Urd påkoblet Norneskipet medio november, slik at det fra og med 2005 vil være produksjon av fremmede hydrokarboner. Produsert olje lagres på skipet før lasting på feltet for ilandføring med tankskip. I 2005 var oljeproduksjonen fra Nornefeltet 5,267 mill Sm 3 og brutto gassproduksjon 1 220,4 mill Sm 3. I tillegg prosesserte Norneskipet 0,19 mill Sm 3 olje og 9,409 mill Sm 3 gass fra Urd, d.v.s. en total oljeproduksjon på Norneskipet på 5,474 mill Sm 3 og prosessert gassvolum mill Sm 3. Ca 5,4 % av gassen (66,3 mill Sm 3 ) ble komprimert og reinjisert i reservoaret, mens 121,7 mill Sm 3 benyttes som brenngass for turbiner og vel 7,8 mill Sm 3 ble brent over fakkel. Gasseksporten har pågått hele året, og eksportgassen fra Norne pumpes via Åsgard Transport til Kårstø. Oljeeksporten var gjennom VOC industrisamarbeid beregnet til 5,182 mill Sm 3. Vedrørende vanninjeksjon er det i alt vesentlig brukt sjøvann for trykkstøtte, men det er også reinjisert noe produsert vann, som oftest i forbindelse med vann fra scaleoperasjoner i produksjonsbrønner og brønnoperasjoner. Produsert vannmengde i 2005 var 4,95 mill m 3 basert på målte verdier fra vannmåler. Reinjisert vannmengde var målt til m 3, mens m 3 ble sluppet over bord til sjø. Nornefeltet (hovedfeltet) er forventet avsluttet i år 2016.

7 Dato Rev. nr. Side 7 av Oppfølging av utslippstillatelsen Fra 2002 ble det innført nytt system for tillatelse til operasjonelle utslipp offshore (jf. Brev 1999/2454- datert fra Statens forurensningstilsyn, ( Systemet setter ytterligere fokus på og prioritering av miljøskadelige kjemikalier. Systemet gir operatørene større fleksibilitet med tanke på bytte av kjemikalier innenfor gitte rammer, men med klare insentiver om prioritering vekk fra røde stoffer. Norne fikk på plass ny utslippstillatelse 21.januar 2005, og benytter etter nærmere avtale med Statens forurensningstilsyn, den nye rammetillatelsen som styrende for forbruk og utslipp på Nornefeltet f.o.m Tabell viser utslippstillatelsen, mens tabell gir en oversikt over ramme, forbruk/utslipp med kommentarer for Nornefeltet, gjeldende for Tabell 1-1-1: Gjeldende utslippstillatelse Nornefeltet (f.o.m. 2004) stillatelser Dato Referanse Boring og produksjon på Nornefeltet SFT / Tillatelsen inneholder oversendelse av vedtak, som omfatter endret struktur for vilkår knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier og injeksjon i forbindelse med drift av Nornefeltet. Innebærer også hvilke endringer med hensyn til kjemikalier som kan foretas uten ny søknad til SFT Tabell 1-1-2: Ramme for utslippstillatelse Nornefeltet gjeldende for 2005 Referanse Rammer Faktisk forbruk/utslipp B&B, gjengefett; SVART stoff til utslipp Avvik Maks. 2,1 kg 0 INGEN B&B-kjemikalier, RØDT stoff til utslipp 7 kg 3 kg INGEN GULT stoff til utslipp kg kg INGEN Se anm. 2) Forbruk av RØDT stoff kg kg Anm 1) Se anm. 2) Produksjonskjemikalier RØDT stoff til utslipp 225 kg/år 234 kg 11 kg GULT stoff til utslipp kg/år kg INGEN Forbruk av RØDT stoff kg/år kg INGEN Se anm. 3) Kommentarer Det har hovedsakelig blitt boret med oljebasert borevæske i Riggen er da et lukket system og ingenting slippes til sjø, heller ikke forbruk av gjengefett. Lavere utslipp enn forventet hovedsakelig p.g.a. boring med oljebasert borevæske. Avviket skyldes bruk og beregnet (100 %) utslipp av vannsporstoff i forbindelse med reservoarstyring. Stoffet inneholdt 13,75 % røde komponenter 1) Tillatelse er gitt til nødvendig bruk av oljebasert borevæske 2) Forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske er en del høyere enn planlagt, mens utslipp av gult stoff er noe lavere. Dette skyldes endret aktivitetsnivå sett i forhold til de planene som lå til grunn for de omsøkte mengder i utslippssøknaden, datert , samt operative bore- og brønnproblemer på feltet. Det har vært nær 250 flere riggdøgn på Nornefeltet i 2005, sammenlignet med ) Opprinnelig ble det søkt om (og gitt) tillatelse til bruk av inntil 900 tonn flytforbedrer med innhold av 459 tonn rødt stoff. Imidlertid har det ikke vært aktuelt å bruke dette i 2005, og mengden er derfor utelatt i rammen. Som en ser av tabell har det vært en overskridelse på 11 kg rødt stoff til utslipp fra Norneskipet. Som nevnt i kommentaren skyldes dette bruk av vanntracer, 240 kg 3,4-difluorbenzosyre (3,4-DFBA) injisert i F-1H 16. april Sporstoffet inneholder 33 kg rødt stoff. Etter avtale beregnes vannsporstoff som utslipp samme år de tilsettes. I utslippstillatelsen har Statoil også tillatelse til å injisere produsert vann med innhold av olje, produksjons- og injeksjonskjemikalier fra brønner på Nornefeltet og fra Norneskipet, samt spillvann, drenasjevann og spillolje.

8 Dato Rev. nr. Side 8 av 76 Det har ikke vært overskridelse av myndighetsbestemmelsene med hensyn til olje i produsert vann. For grafisk oversikt over olje-i-vann og utslipp av produsert vann, se fig på side 16. Vann fra jetteprosesser har separat overskredet myndighetsgrensen på 40 mg/l i de fleste tilfellene, men jettevannet er sluppet ut sammen med produsert vann og samfengt utslipp har ikke medført overskridelse av 40 mg/l-grensen for månedsgjennomsnittet for noen enkeltmåned. Totalt ble det for alle jetteoperasjoner sluppet ut m 3 vann med oljeinnhold på 81,05 mg/l, tilsvarende kg olje. Hva gjelder utslippstillatelsens kapittel 4, til luft, har Norne gjennomført nmvoc-reduserende teknologi for lagring av olje pr. mars For lagring er det beregnet en regularitet på anlegget på 99 %. Vedrørende lasting har Norne i 2005 lastet vel 62 % av transportert olje på shuttletankere med nmvoc-reduserende teknologi. Imidlertid deltar Statoil (og Norne) i et industrisamarbeid mellom operatører og rettighetshavere for samordning med formål å oppnå lavest mulig utslipp av nmvoc på norsk sokkel. Det henvises for øvrig til kapittel Status for produksjonsmengder Produksjonsvolum Olje og gass produseres på Norne Produksjonsinnretning (Norneskipet), som før medio november ikke har hatt noen tilknytning til andre felt eller installasjoner. Tabell 1-1-3: Oversikt over forbruk på Nornefeltet, 2005 (tabell 1.0a i ew) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM

9 Dato Rev. nr. Side 9 av 76 Tabell 1-1-4: Status produksjon, månedlig oversikt, 2005 (tabell 1.0b i ew) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto konden sat (m3) Netto konden sat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM Bemerk at produksjonstallene for november og desember er eksklusive produksjon fra Urd (tidl. Norne Satellitter, Svale og Stær). Vedr. olje ble det fra Urd produsert m 3 i november og m 3 i desember, totalt m 3 ; mens volumene for gass var m 3 (november) og m 3 (desember), totalt m 3. Oljen og gassen blir prosessert på Norneskipet sammen med brønnstrømmen fra Norne, og forbruk og utslipp av utslippsvann og prosesskjemikalier er ikke splittet mellom Norne og Urd. Det er heller ikke splittet mellom Norne og Urd på utslipp til luft i forbindelse med kraftproduksjon på Norneskipet. Bemerk at vannproduksjon i tabell (ew 1.0b) er hentet fra dyseberegnete verdier, mens årsrapporten (og tabeller i kapittel 3) tar utgangspunkt i volum målt i daglige vannmålinger. Nedenfor er det også gitt en oversikt over historiske produksjonstallene for Norne. Grunnet produksjonsstart 6. november 1997, er det ikke relevant å sammenligne med 1997: ÅR olje gass gasseksport Prod.vann MSm 3 o.e. MSm 3 o.e. MrdSm m ,315 1, , ,305 1, , ,420 2, , ,297 2,155 1, , ,270 2,053 0, , ,552 1,885 0, , ,008 1,914 1, , ,649 (herav 0,19 Urd) 1,230 1, ,9 Figur 1.1 på neste side viser en graf med reelle produserte mengder samt prognoser i henhold til siste oppdatering fra petroleumteknisk enhet (PETEK) i Norne. Prognosene er fordelt på Norne hovedfelt og Urd (tidl. Norne satellitter), som fikk godkjent PUD (Plan for utbygging og drift) mai Som nevnt ovenfor ble Urd satt i produksjon i november 2005, og vil komme med fullt produksjonstilskudd i Vannprognosene vil tilsvare de

10 Dato Rev. nr. Side 10 av 76 prognosene som ble meldt inn i forbindelse med RNB2006 (Revidert nasjonalbudsjett sendt myndighetene pr. oktober 2005). Figuren viser olje og gassmengder i brønnstrømmen samt mengde produsert vann. Frem t.o.m er det rapporterte verdier, mens f.o.m er vist prognoser. Fig 1-2 Produksjonsprofil og årsprognoser for Nornefeltet i 1000 m3 Brønnstrøm i Mill m3 (MSm3 o.e.) PRODUKSJONSTALL GASS i GSm3, NORNE OLJE i MSm3, NORNE RNB gass RNB Olje Norne PROGNOSER RNB2006 RNB Olje Urd RNB PW Norne RNB PW Urd PRODVANN i Mm Nedenfor er vist en graf for gass; total brønnstrøm, gasseksport og injeksjon på Nornefeltet i 2005 Fig 1-3 Brønnstrøm gass, samt gassinjeksjon og gasseksport for Nornefeltet i Gm3 2,5 Brenngass Injeksjonsgass Eksportgass 2 1,5 1 0,5 Gass i GSm3 (fra 2005 RNB06) Eksportgass, RNB06 Gass fra Norne 0 Inj.gass, RNB

11 Dato Rev. nr. Side 11 av Status for nullutslippsarbeidet Generelt I Statoil er nullutslippsarbeidet en risikostyrt, kontinuerlig forbedringsprosess, hvor grunnlaget ligger i utvikling og forbedring av modeller for skadeberegning, og gjennomføring av tiltak med bakgrunn i slike skadeberegninger. Statoil har bygget opp miljøkompetanse som har gitt og gir betydelige bidrag til å forstå og redusere miljørisiko. Alle lisensene har utarbeidet prognoser og komponentoversikt for sine utslipp. Det er deretter beregnet hvilken miljørisiko utslippene representerer for hvert år og over feltenes levetid. Dette ble rapportert til SFT våren 2000 i lisensenes tiltaksrapport om 0-utslipp til sjø. Lisensene har etter det utarbeidet kvantitative mål og forpliktende planer for sin virksomhet, som ble nedfelt i Nullutslippsrapportene tilsendt myndighetene pr. 1. juni Det er også etablert et internt forum for samarbeid som skal bidra til å bedre erfaringsoverføring og fellesløsninger. Miljøpåvirkningsfaktoren, EIF (Environmental Impact Factor), er imidlertid ingen statisk størrelse, men vil endres etter hvert som så vel økt kunnskap om kjemikalienes miljøpåvirkning, som bedre analysemetoder, vil gi sikrere verdier. Statoil har ambisjon om årlig revisjon av EIF en i forbindelse med årsrapportering av utslipp til myndighetene. I figur er vist et kakediagram for estimert EIF for Nornefeltet Statoils målsetting er at virksomheten ikke skal føre til skade, og at det skal drives kostnadseffektivt ved å styre investeringer mot tiltak som gir størst miljøeffekt pr. krone investert. Fig EIF (Environmental Impact Factor); miljøpåvirkning fra utslipp på Nornefeltet Jetteolje 0,6 % EIF Norne 2005 = 163 Metaller 1,0% Andre kjem 0,4 % Metanol 3,1 % Alkylfenol C6+ 3,42 % Disp. olje 14,4 % Alkylfenol C4-5 13,4 % BTEX 14,5 % Naftaléner 14,0 % Fenoler C0-3 10,2 % 2-3 ring PAH 23,7 % 4+ring PAH 1,44 %

12 Dato Rev. nr. Side 12 av Status på identifiserte tiltak Status for Nullutslippsarbeidet er i henhold til mal for rapportering til SFT for 2004 lagt inn som tabell med teknologibeskrivelse, aktivitet og implementering. For øvrig henvises til Nullutslippsrapporten fra Norne datert (jf. Rapport M-NOR03Z21****5813). Tabell 1-2-1: Status på nullutslippsarbeidet for Nornefeltet pr Teknologibeskrivelse Status Kommentarer Norneskipet Rensing av produsert vann alternativ for 80 % PWRI. Grunnet reell fare for forsuring av reservoar ved reinjeksjon av produsert vann, er Nornes primære nullutslippstiltak og rense utslippsvannet med flotasjon. Gjenstår sluttmontasje av Epcon CFU Epcon CFU skulle etter planen være installert i løpet av 2. ½-år Imidlertid ble leveransen forsinket, slik at utstyret ikke vil være ferdigmontert og i drift før i 1. kvartal første trinn på veien for å håndtere det totale vannvolum som Norne vil få fra 2007/2008 Flytting av injeksjonspunkt for vokshemmer Ferdig Ble implementert november 1999 Optimalisering av sandvasking og jetting Oppgradering av sykloner Løpende oppgradering Bytte til mer miljøvennlige kjemikalier Mer miljøvennlig produksjon Bore- & brønnaktiviteter Optimalisering av kjemikalier, gjenbruk og redusert bruk av borevæsker. TTRD (Thu Tubing Rotary Drilling) Dette er en type sidesteg der en borer gjennom produksjonsrøret og inn i reservoar med en typisk 5 ¾ borekrone. Utskifting av kontrollvæske på Subseasystemet Alternativt anlegg for rensing av oljeholdig vann ved brønnvask. Nye avfallskontrakter: F.om. oktober 2005 har hver enkelt borevæskeleverandør på installasjonene ansvar for håndtering av boreavfall, avfallskode 7141 (borekaks, bore- og brønnslop, vaskevann etc.) Implementert Implementert Vår/sommer 2006 Avsluttet Implementert Løpende i samarbeid med leverandører Tiltaket kom som følge av tilsats av Na-nitrat (bakteriespisende gjødsel ), primært for å øke oljeutvinning, men tilsats av Na-nitrat synes også å hindre økende forsuring (H2S). Har vært implementert siden høsten Løpende oppfølging mot riggeiere. Alternativet vil i noen tilfelle være 12 ¼ hull med 8 ½ sidesteg. Der TTRD er løsningen, vil det bli en positiv miljøeffekt p.g.a. mindre hullstørrelser, færre seksjoner og mindre forbruk og eventuelt utslipp av borevæske/kjemikalier. Oceanic SW 40 nd erstatter Oceanic HW-443R med fargestoff (fluorescein), Utprøving av alternativt anlegg for oljeholdig vann i forbindelse med brønnvask ble utprøvd i perioden juli-oktober på Transocean Arctic (TOA) og Stena Don. Det viste seg imidlertid at anleggets tekniske design og TOA s begrensede tank-kapasitet gjorde dette anlegget lite velegnet til bruk offshore på disse riggene. Forventede effekter er: økt gjenbruks-% på boreavfall, styrket logistikk og bedre HMS&K i forbindelse med transport og håndtering. 1.3 Utfasing av kjemikalier Utfasingsplaner for Nornefeltet er samkjørt med resten av Statoil. Produksjons-, avleirings- og hjelpekjemikalier, drift Tabell (se neste side) er vist en oversikt over kjemikalier som har vært i bruk på Nornefeltet i 2005 og som grunnet klassifisering er på en generell utfasningsliste.

13 Dato Rev. nr. Side 13 av 76 Tabell Oversikt over kjemikalier som har vært i bruk på Norneskipet i 2005 og skal prioriteres for utfasing Kjemikalie for substitusjon Produksjonskjemikalier Vokshemmer Dyno PI-7044 Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt produkt (intern vurdering for CF-2315/ CF-2067) Står på MIs (tidl. Dynea) utfasningsplan. Plan for testing 1. kvartal Løpende vurdering om bruk av gult substitusjonskjemikalie Har hittil ikke funnet tilfredsstillende alternativ. Plan for og testing av mer Emulsjonsbryter Generelt vilkår (kjemikaliet miljøvennlige kjemikalier Dyno EB-8978 inneholder rød komponent) fortsetter. TROS SOC 313 Endelig dato ikke fastlagt Har ikke vært brukt i 2005 Hjelpekjemikalier Oceanic HW 443 Generelt vilkår (kjemikaliet inneholder rød komponent) Er under løpende vurdering Vil bli erstattet med SW-40 nd R-MC G21 C/6 Er under løpende vurdering Har brukt 20 liter i 2005 Bore- og brønnkjemikalier Tabell viser en oversikt over B&B-kjemikalier som skal prioriteres for utfasing. Tabell Oversikt over bore- og brønnkjemikalier som har vært i bruk på Nornefeltet i 2005 og skal prioriteres for utfasing Kjemikalie for substitusjon Boring & brønn Vilkår stilt, dato Carbomul HT Carbogel 1 Carbotrol A9HT Eccomul E Bestolife 3010 ULTRA OCR 325 AG Lube Seal Oceanic HW-443 m/ fluorescein (0,003%) Oceanic SW Utfaset 1.Q.2006 Status substitusjon Flere alternativ har vært testet, men ingen av disse har god nok kjemi til å erstatte Carbomul HT. Arbeidet med å finne fullverdig erstatter fortsetter. Nytt kjemikalie Ingen erstatning funnet så langt; ingen utslipp av dette stoffet Dette er en leire som ikke brytes ned. Ingen erstatning funnet så langt; ingen Miljørisikoen er lav, og kjemikaliet prioriteres utslipp av dette stoffet ikke p.t. for utfasing. To fullgode alternativer som p.t. er under uttesting og HOCNF-registrering Flere alternativer har vært testet, men ingen av disse har god nok kjemi til å erstatte Eccomul E. Arbeidet med å finne fullverdig erstatter fortsetter. Det pågår testing av en mulig erstatter. Norne vil følge opp dette arbeidet og skifte ut dersom dette er HMS-messig forsvarlig. Det pågår testing av en mulig erstatter. Norne vil følge opp dette arbeidet og skifte ut dersom dette er HMS-messig forsvarlig. Det pågår testing av en mulig erstatter. Norne vil følge opp dette arbeidet og skifte ut dersom dette er HMS-messig forsvarlig. Oceanic SW-40 nd (= uten fargestoff) er anbefalt tatt i bruk for Nornefeltet Magma-Trol og FL-1790 Ingen erstatning funnet så langt; ingen utslipp av dette stoffet Jet Lube Seal Guard ECF Jet Lube Seal Guard ECF Jet Lube Seal Guard ECF Oceanic SW-40 Oceanic SW-40 nd

14 Dato Rev. nr. Side 14 av 76 2 UTSLIPP FRA BORE- OG BRØNNOPERASJONER 2.1 Brønnstatus Boreaktiviteter på Norne Hovedfelt har vært utført av boreriggene Stena Don og Transocean Arctic. Transocean Arctic har lagt på Nornefeltet brorparten av året, men har fordelt aktivitetene sine mellom arbeid på Norne Hovedfelt og Urd. Stena Don var på plass på Nornefeltet i slutten av mai 2005 og har bare utført arbeid på Norne Hovedfelt. Det har totalt vært 348 riggdøgn på Nornefeltet i Arbeidet på hovedfeltet har stort sett bestått i slisse gjenvinning til nye dreneringspunkt for å øke utvinningsgraden (slot recovery), samt brønnvedlikehold (work over/intervention). Det har i all hovedsak vært boret med oljebasert borevæske på Nornefeltet i år. Kun deler av brønn B-1 AH er boret med vannbasert borevæske. Bruk og utslipp av vann- og oljebaserte borevæsker, samt disponering av kaks fremkommer i tabellene 2.1 til Boring med vannbasert borevæske (VBM) Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6608/10-B-1 AH STENA DON Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 6608/10-B-1 AH STENA DON

15 Dato Rev. nr. Side 15 av Boring med oljebasert borevæske Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6608/10-B-1 AH STENA DON 6608/10-B-1 BH STENA DON 6608/10-D-3 BY1H STENA DON 6608/10-D-3 BY2H STENA DON 6608/10-E-2 AH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-2 H TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 AH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 BH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 CH TRANS. ARCTIC Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretis k hullvolu m (m3) Total mengde kaks generert Eksport ert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 6608/10-B-1 AH STENA DON 6608/10-B-1 BH STENA DON 6608/10-D-3 BY1H STENA DON 6608/10-D-3 BY2H STENA DON 6608/10-E-2 AH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-2 H TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 AH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 BH TRANS. ARCTIC 6608/10-E-3 CH TRANS. ARCTIC Boring med syntetisk borevæske Det er ikke boret med syntetisk borevæske på feltet ei heller er det blitt importert borekaks fra andre felt. Tabell 2.5 til 2.7 er derfor ikke relevante.

16 Dato Rev. nr. Side 16 av 76 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN, INKLUDERT LØSTE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER 3.1 av olje og oljeholdig vann fra Norneskipet Produsert vann Systemets oppgave er å samle produsert vann fra innløpsseparator, testseparator og vannutskiller ("coalescer"), og fjerne olje slik at månedlig snitt ikke overstiger OSPAR-konvensjonens maksimum på 40 mg olje/liter vann, før vannet slippes overbord til sjø eller reinjiseres. Sand som ikke tas ut i sandfelle vil felles ut i innløpsseparatoren og testseparatoren, og fjernes ved spyling ved jevne mellomrom. Det er også opplegg for sandspyling i vannutskiller og avgassingstank for produsert vann. Sandsyklonene kjøres kontinuerlig, og sand fra sandsyklonene vaskes i sandvaskeanlegget til ønsket renhet, for så å ledes overbord. Avgassingstanken for produsert vann er designet for en vannmengde på opptil m 3 /døgn. Avgassingstanken har neddykket innløp. Små oljedråper som ikke er skilt ut i hydrosyklonene vil gjennom flotasjon bli dratt til vannoverflaten ved hjelp av oppløst gass. Oljelaget på vannoverflaten dreneres til lukket avløp (lagertank for eksportolje). Figur Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann. Test separator Avgasnings tank olje Innløp separator Coalescer Sandsyklon hydrosyklon Prod.vann til sjø olje kjøler sand Dreneringstank Dren.vann hydrosyklon olje Dren.vann til injeksjon

17 Dato Rev. nr. Side 17 av 76 Dreneringsvann. Systemets oppgave er å drenere bort alt vann fra dekk; så som regn, sjøsprøyt, spylevann og eventuelt oljespill fra utstyr. Vannet dreneres til oppsamlingstank for separasjon av olje og vann. Oljen pumpes til lagertank for eksport, mens vannet blir periodisk injisert til formasjon sammen med sjøvann. Norneskipet injiserer alt dreneringsvann sammen med sjøvann, og har ikke fortrengningsvann. Tabell 3-1-1: av olje og oljeholdig vann på Nornefeltet, 2005 (tabell 3.1i ew) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekons. til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksport vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Produsert ,4 80,20 9,81 48, Fortregning 0,0 0,00 Drenasje** ,4 0,03 0,00 0, Jetting* , Vann i olje ekspo rtert (m3) SUM ,18 52, * Vann fra jetting er ført separat i Teams i 2005, men er ikke kommet med i ew-tabellene. Det ble registrert 152 jetteoperasjoner på Norneskipet i 2005, tilsvarende m 3 vann med et innhold på 3,95 tonn olje. Jettevannet er sluppet til sjø sammen med produsert vann og ingen måneder har overskredet OSPAR-grensen. (40 mg/l). ** Drenasjevann er rapportert fra flyteriggen Stena Don og slippes ikke ut gjennom utslippssystemet på Norneskipet. Produsert vann Vannproduksjon bestemmes i stor grad av brønnsammensetningen. Brønnsammensetningen styres av reservoarhensyn, behov for test av vannbrønn, mm. Det har vært relativt stabilt vannvolum gjennom året, med månedstall mellom m 3 og m 3. Gjennomsnittlig for året har døgnproduksjonen av vann vært vel m 3. Total mengde produsert vann til utslipp er mer enn doblet, fra m 3 i 2004 til m 3 i Tabell viser samlede utslipp av produsert vann, jettevann og drenasjevann fra Nornefeltet. Andel reinjisert produsert vann (PWRI) i 2005 ble målt til m 3, hvilket tilsvarer knapt 1 %. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsertvann var 16,33 mg/l i 2005, mot 26,06 mg/ i 2004, 24,13 mg/l i 2003, 22,55 i 2002, 36,9 i 2001 og 31,9 mg/l i Det har, som nevnt under kapittel 1.1.2, ikke vært overskridelser av 40 mg/l grensen for gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann i noen av årets måneder, selv om 14 enkeltdager har hatt høyere målinger. Selv om oljekonsentrasjonen hadde en betydelig nedgang i 2005, har utslipp av dispergert olje, grunnet økt vannmengde, økt fra ca 62 tonn i 2004 til vel 80 tonn i Figur (på neste side) gir en oversikt over gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann for produksjonsårene f.o.m (svart kurve) og mengde olje til sjø for samme tidsrom (gul stabel). Fra årsskifte 2001/2002 har Norne målt vannmengde til sjø over vannmåler. Som kontroll beregner Norne fortsatt daglig vannmengde på bakgrunn av dyseåpning og sammenholder dette med verdiene fra vannmåler. Grafen i fig viser sammenlignende verdier mellom vannmåler og dyseberegning, i gjennomsnitt viser forholdet mellom dyseberegnet og vannmåler(+ eventuell reinjisert produsert vann) et avvik på 0,58 %. Brønnene har vært testet regelmessig. Kurver for sammenheng mellom brønnhodetrykk og rate av produsert vann korrigeres ut fra målte vannvolumer fra testseparatoren.

18 Dato Rev. nr. Side 18 av 76 Figur Histogram for oljekonsentrasjon og oljeinnhold i Produsert vann, Norne Årlig utslipp av olje i tonn 26, , ,87 26,94 22, ,97 16, oljekons. i utslippsvann i mg/liter tonn olje jetteolje mg/l o-i-w mg/l inkl jetting OSPAR 0 Figur Gj.snittlig oljekonsentrasjon i mg/l samt mengde produsert vann; Norne Månedlig vannmengde i m ,43 9,13 13,55 18,53 11,74 16,33 10,18 10,42 13,36 17,78 19,05 31,19 25, Oljekons. i mg/l (kurve) oljemgde i tonn (stabel) 0 JAN FEB MARS APR MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES Vannmåler PWRI jettevann Dyse tonn olje Jetteolje mg/l o-i-w mg/l inkl jetting OSPAR 40 Årsgj.snitt 0

19 Dato Rev. nr. Side 19 av 76 Dreneringsvann Som nevnt tidligere pumpes dreneringsvannet i kampanjer sammen med sjøvann til injeksjon. Jettevann Det er gjennomført olje-i-vann analyser av utslippsvann i forbindelse med rapporterte jetteoperasjoner. Det ble totalt sluppet ut m 3 vann på sjøen i forbindelse med 152 jetteoperasjoner av henholdsvis innløpsseparator, testseparator, coalescer og avgasningstank, til sammen inneholdende kg olje, tilsvarende 81 mg/l. Jettevannet er sluppet til sjø sammen med produsert vann og representerer en økning av totalvannet på 0,64 mg/l. Ingen av månedsgjennomsnittene for det samfengte utslippsvannet har overskredet OSPAR grenseverdi på 40 mg/l. Jettesand Analyser av dispergert olje på sandprøver viser en variasjon fra høyest til lavest på 0,95 og 0,2 % olje. Totalt utslippsvann Totalt har produksjon og driftsoperasjoner på Norne for 2005 medført utslipp av m 3 vann, med et oljeinnhold på kg, hvilket tilsvarer 16,97 mg/l. Månedsmiddel er gjengitt i tabeller i kapittel 10-4 for produsert vann og jettevann. Prøvetaking, analyser og rapportering av olje-i-vann Det tas analyser av gjennomsnittlig, daglig oljeinnhold i produsertvann, samt prøver når det forekommer utslipp av annet oljeholdig vann (f.eks jetting). Analysene er, som i 2003 og 2004, foretatt etter NS9803. Analysene er gjennomført etter plan. Kontrollanalyser gjennomføres hos uavhengig laboratorium (PKS, Mongstad) hver måned. Resultatene viser at avviket mellom analyser utført på produksjonsskipet og på land i er tilfredsstillende i henhold til selskapets interne krav. Resultater fra kontrollanalysene er tilgjengelige ved forespørsel. Prøvetaking oljekomponenter, tungmetaller mm. Prøvetaking for måling av innhold av oljekomponenter (BTEX, organiske syrer, NPD, PAH og alkylfenoler), tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra Nornefeltet er for 2005 foretatt to ganger, henholdsvis 19. mai og 3. november. Vannmengdene for de to døgnene er satt opp i tabell (For sammenligning er også satt opp gjennomsnittlig døgnmengde for året med fordeling på brønner.) Tabell Vannmengde og -fordeling prøvetaking for generelle vannanalyser 2005 Vann- B-ramme D-ramme E-ramme Dato mengde B-1H B-2H B-3H B-4H D-1H D-2H D-3H D-4H E-1H E-2H E-3H E-4H m3 % % % % % % % % % % % % ,9 25,1 4,9 3,5 9,9 12,1 1,3 28, , ,5 22,2 4,8 3,1 12,3 0 0,7 21,0 5,6 17,8 0 ÅRET gj.sn/d 1,3 10,5 21,4 4,3 3,0 10,8 5,2 0,9 23,7 10,1 7,0 1,8 Prøvene er tatt fra avgassingstank og i henhold til OLFs veiledning for prøvetaking av produsert vann (datert juni 2000, revidert versjon desember 2002), på tilsendte nummererte prøveflasker. Noen av prøveflaskene er forhåndspreparert, mens andre konserveres ved mottak på laboratoriet. Det tas tre parallelle prøver som er sendt til WestLab Services AS. Radioaktivitet (Radium, 226Ra) bestemmes på IFE (Institutt for Energiteknikk) ved å ekstrahere ut datter (222Rn), som telles ved hjelp av radondetektor RD 200.

20 Dato Rev. nr. Side 20 av 76 Tabell 3-1-3: Prøvetaking og analyse av produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) av oljeholdig vann fra boreriggene. Drenasjevann Stena Don. Det er to kilder til utslipp av oljeholdig vann fra Stena Don: i forbindelse med kompletteringsjobber (brønnvask) og utslipp av lensevann. I forbindelse med vasking av brønn under komplettering blir returvæsken filtrert og sluppet ut forutsatt et oljeinnhold < 40 mg/l. Lensevannet renses også før det slippes til sjø. Ved utslipp er det kontinuerlig måling av olje-i-vann konsentrasjoner og alarmen går dersom denne overstiger 15 mg/l. Vannet som går til utslipp har konsentrasjoner < 40 mg/l. En gang i måneden tas det kontrollprøve for å verifisere online måleren Drenasjevann Transocean Arctic. av oljeholdig vann skjer kun i forbindelse med vasking av brønn under komplettering. Returvæsken blir filtrert og sluppet ut forutsatt et oljeinnhold < 40 mg/l. Øvrig oljeholdig vann sendes til land for håndtering. 3.2 av BTEX, aromater og fenol/alkylfenoler i produsert vann BTEX og organiske syrer er analysert hos WestLab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjonsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5-15 mg/l for de organiske syrene, begge med usikkerhet på +/-15 %. NPD og PAH er også analysert hos WestLab etter intern metode, betegnet M-036. Deteksjonsgrense og usikkerhet for NDP og PAH er 0,01 µg/l og +/-30 %. Alkylfenoler er analysert hos Batelle (USA); prøvene er ekstrahert med diklormetan, tilsatt intern-standarder og analysert med GC/MS (SIM) (modifisert fra EPA metode 8270). Deteksjonsgrensene er 0,01µg/l for alkylfenolene. Tabell til viser utslipp av BTEX, aromater, alkylfenoler og organiske syrer med produsert vann, mens Figur 3-2 gir en grafisk fremstilling av fordelingen. Som en kan se av årets tall er konsentrasjon på samme nivå som i 2004, men innhold (mengde) er relativ til økt vannmengde. Tabell 3-2-2: av BTEX i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Stoff (kg) Konsentrasjon mg/l BTEX Benzen Toluen Etylbenzen ,43 Xylen ,1 SUM ,53

21 Dato Rev. nr. Side 21 av 76 Tabell 3-2-3: av PAH i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Konsentrasjon mg/m3 Naftalen* 3 188, C1-naftalen 3 482, C2-naftalen 1 618, C3-naftalen 1 667, Fenantren* 152,00 31,0 Antrasen* 6,38 1,3 C1-Fenantren 221,00 45,1 C2-Fenantren 221,00 45,1 C3-Fenantren 22,60 4,6 Dibenzotiofen 40,20 8,2 C1-dibenzotiofen 83,40 17,0 C2-dibenzotiofen 78,50 16,0 C3-dibenzotiofen 3,19 0,65 Acenaftylen* 4,90 1,0 Acenaften* 17,20 3,51 Fluoren* 157,00 32,0 Fluoranten* 3,83 0,78 Pyren* 5,88 1,20 Krysen* 2,06 0,42 Benzo(a)antrasen* 1,23 0,25 Benzo(a)pyren* 0,98 0,20 Benzo(g,h,i)perylen* 0,36 0,073 Benzo(b)fluoranten* 1,37 0,28 Benzo(k)fluoranten* 0,07 0,014 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0,13 0,026 Dibenz(a,h)antrasen* 0,29 0,059 SUM PAH , ,6 Tabell 3-2-4: av sum NPD i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) NPD (kg) Kons. μg/l ,8 Tabell 3-2-5: av sum 16 EPA-PAH (m/ stjerne) i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Kons. μg/l

22 Dato Rev. nr. Side 22 av 76 Tabell 3-2-6: av fenoler i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse (kg) Kons. μg/l Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 8 1,63 C7-Alkylfenoler 2 0,41 C8-Alkylfenoler 5 1,02 C9-Alkylfenoler 5 1,02 SUM FENOLER ,2 Tabell 3-2-7: av sum alkylfenoler C1-C3 i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Kons. μg/l Tabell 3-2-8: av sum alkylfenoler C4-C5 i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Kons. μg/l 1 319, Tabell 3-2-9: av sum alkylfenoler C6+ i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Kons. μg/l 20,7 4,22 Tabell : av organiske syrer i produsert vann; Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse (kg) Kons. mg/l Organiske syrer Maursyre ,2 Eddiksyre Propionsyre Butansyre ,0 Pentansyre ,5 Naftènsyre ,5 SUM ORGANISKE SYRER ,2

23 Dato Rev. nr. Side 23 av 76 Figur Fordeling i mg/m 3 BTEX, aromater og fenol/alkylfenoler i produsert vann, Nornefeltet, ,238 2,4 5,713 26,53 BTEX Fenol Alkylfenoler PAH'er Figur Fordeling mellom komponentene av BTEX, aromater og fenol/alkylfenoler i produsert vann, Nornefeltet, 2005 Etylbensén 1,62% BTEX 130,1 tonn Xylén 11,7% Bensén 41,5% Aromater, PAH 10,98 tonn 2-3ring +4-ring 9,1% 0,14% Naftalén N.C-3 29 % 15,3% Toluén 45,2% N.C-2 14,8% Fenol/alkylfenoler 39,8 tonn C-5; 0,36% C-4; 3,0% C-6+; 0,05% C-2 18,5% C-3 6,7% C-1 41,9% Fenol 29,6%

24 Dato Rev. nr. Side 24 av av tungmetall i produsertvann Tabell viser den totale utslippsmengden av tungmetaller fra produsert vann. Det er tatt prøver to ganger i 2004 av produsertvann fra Norne for generelle analyser. Tungmetallene er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA og Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,002 μg/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. Usikkerheten for tungmetallene varierer mellom 1 og 12 %. I kakediagram figur 3-3 (se neste side) er vist konsentrasjon av tungmetaller i mg/m 3 i produsert vann. I tabell er vist analyse av radioaktivitet foretatt fra tre prøver i første halvdel av Tabell av tungmetaller fra produsert vann, Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse (kg) Kons. μg/l Andre Arsén As 4,9 1,0 Bly Pb 3,0 0,6 Kadmium Cd 0,2 0,04 Kobber Cu 4,3 0,88 Krom Cr 1,1 0,225 Kvikksølv Hg 0,4 0,08 Nikkel Ni 6,9 1,4 Sink Zn 24,0 4,9 Barium Ba 3 335,0 680 Jern Fe , Tabell av radioaktivitet fra produsert vann, Norne 2005 (tabell i ew) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (Bq) Kons. Bq/l Radioaktivitet 226Ra ,9 Radioaktivitet 228Ra ,3 Radioaktivitet 210Pb ,23

25 Dato Rev. nr. Side 25 av 76 Figur 3-3 Fordeling (konsentrasjon i μg/l) av tungmetaller (ekskl. Fe og Ba) produsert vann, Nornefeltet 2005 Ni; 1,40 As; 1,0 Zn; 4,9 Pb; 0,6 Cd; 0,02 Cr; 0,22 Cu; 0,9 Hg; 0,08

26 Dato Rev. nr. Side 26 av 76 4 BRUK, UTSLIPP OG REINJEKSJON AV KJEMIKALIER Brannskum (AFFF, for Nornefeltets del Arctic Foam %) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier i kapittel 4, 5 og 6 samt i vedlegg. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i miljøregnskapsdatabasen TEAMS som ved hjelp av feltspesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten logp ow -verdier hentet fra HOCNF-skjemaene eller eksperimentelt bestemte K ow -verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger, blir K ow -verdiene foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen samt kjemikalieforbruket på feltet, beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, d.v.s. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, d.v.s. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, avleiringshemmere, skumdempere 1 og korrosjonshemmere 1 oppfyller begge disse antagelsene. I kapittel 10, tabellene er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde med hovedkomponent, etter funksjonsgruppe For Nornefeltet omhandler dette kapitlet de kjemikaliene som er benyttet på Norneskipet og i forbindelse med boring og brønnbehandling på feltet. Som nevnt tidligere har Stena Don og Transocean Arctic utført bore- og kompletteringsoperasjoner på feltet gjennom deler av året. På Norneskipet er kjemikaliene delt i: Produksjonskjemikalier: metanol, avleiringshemmer, emulsjonsbryter samt en test med flokkulant. Vokshemmer har fra høsten 1999 blitt tilsatt på slutten av produksjonsprosessen, og er ført under kategori G: Kjemikalier som er tilsatt produktstrømmen. Injeksjonskjemikalier: avleiringshemmer, AMIOR, sporstoff (ikke vært tilsatt i 2004) Gassebehandlingskjemikalier: (gasstørkekjemikalie) TEG, Hjelpekjemikalier: vaskemidler, hydraulikkvæske, o.a. På boreriggene er det ført forbruk av bore- og brønnkjemikalier (inkludert hjelpekjemikalier). Kapittel 4 angir det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier for innrapporteringen. 1 Ingen av nevnte kjemikalier har vært i bruk på Norneskipet i 2005

27 Dato Rev. nr. Side 27 av Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 viser det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier på Nornefeltet i 2005, mens Figur 4-1 sammenligner forbruk og utslipp fra 1998 til 2005) Tabell 4-1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i 2005, Norne (= ew-tabell 4.1) Bruksområde gruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4-1: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for årene , Norne tonn Utslip p til sjø , tonn Figuren viser at utslipp (og forbruk) av kjemikalier fra Nornefeltet har hatt noe nedgang fra 2003 til Dette skyldes betydelig lavere B&B-aktivitet (100 riggdøgn I 2004 mot 343 i 2003), mens forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (= metanol) har økt betydelig.

28 Dato Rev. nr. Side 28 av Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i metriske tonn. I tabellene i kapittel 10 fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier. Forbruk og utslipp av kjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling for hver seksjon, sementjobb eller kompletteringsoperasjon. Som nevnt under kapittel 2 er det foretatt diverse brønnbehandlingsjobber i Sandkonsolideringsjobbene er utført fra Transocean Arctic, mens syrevasking, avleiringsoppløsning og avleiringsutpressinger foretatt fra Norneskipet. Alle jobbene, d.v.s. bruk av kjemikalier er ført under bruksområde A. Som tilleggsopplysning er derfor satt opp en tabell (tabell 4-2-2) med forbruk for disse aktuelle brønnjobbene. Tabell Forbruk og utslipp av borekjemikalier for Nornefeltet i 2005 (= ew-tabell 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 5,17 4,660 0,25 4 Skumdemper 0,08 0,000 0,00 5 Oksygenfjerner 1,47 0,975 0,02 7 Hydrathemmer 39,80 39,800 0,00 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 25,30 25,300 0,00 11 ph regulerende kjemikalier 38,30 1,720 0,00 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 641, , ,00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 22,20 0,000 0,00 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 73,40 4,180 0,00 22 Emulgeringsmiddel 93,90 0,000 0,00 23 Gjengefett 1,44 0,007 0,00 24 Smøremidler 16,80 0,000 0,00 25 Sementeringskjemikalier 16,10 0,000 0,00 26 Kompletteringskjemikalier 1,94 0,906 0,72 27 Vaske- og rensemidler 36,80 0,000 0,00 29 Oljebasert basevæske 1 199,00 0,000 57,80 SUM B&B-KJEMIKALIER 5 213, , ,00

29 Dato Rev. nr. Side 29 av 76 Figur 4-2: Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalier på Nornefeltet for årene Tusen tonn 3,608 1,409 6,973 9,179 5,899 11,019 Forbruk B&B kjem. i tonn 2,959 8,732 2,65 1,203 1,063 til sjø i tonn 0,318 7,071 1,006 3,84 0,55 1,871 5, Grafen viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier for årene f.o.m 1997 t.o.m Økning i forbruk og utslipp av kjemikaliene fra 2004 til 2005 skyldes betydelig høyere bore- og brønnaktivitet (fra 100 riggdøgn i 2004 til 348 riggdøgn i 2005) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Kjemikalieforbruket følges kontinuerlig opp av prosessteknikere og føres på daglig logg. Ved avslutning av hver måned summeres månedsforbruket og registreres i Statoils miljøregnskapssystem, TEAMS. ene er beregnet ut fra utslippsfaktorer og rapportert månedsforbruk. Bemerk at produksjonskjemikaliene fikk ny vurdering i KIV ved årsrapporteringen i 2003: for 2005 (samt 2004 og 2003) vil derfor ikke umiddelbart kunne sammenlignes med tidligere års utslipp, da utslippsfaktoren tidligere var estimert noe lavt. Tabell 4-3 angir total forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i Det er også tatt med beregnet forbruk pr. m 3 væskebrønnstrøm (olje + produsert vann) samt konsentrasjon av kjemikaliet i utslipp til sjø. Fig og viser en grafisk fremstilling av henholdsvis forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra Bemerk også at siden injeksjonspunktet for vokshemmer ble forandret fra oppstrømsseparator til etter nedstrøms vannutskiller (i november 1999), er dette kjemikaliet f.o.m 2000 definert i kategori G (kjemikalier som følger eksportstrømmen). Tabell 4-3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i 2005 (= ew-tabell 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Forbruk (mg/m3 løftet væskestrøm) (mg/l PW) 3 Avleiringshemmer , ,4 6 Flokkulant ,437 2,6 0,10 7 Hydrathemmer Emulsjonsbryte ,7 0,04 SUM PRODUKSJONSKJEMIKALIER ,5 g/m3 267 mg/l