Førstelektor Vigdis Aune Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førstelektor Vigdis Aune Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU"

Transkript

1 Kunsten å skape meningsrom et dramatisk blikk på ledelse og læring Førstelektor Vigdis Aune Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

2 Velkommen til kåseri - i følge ordboka en lettfattelig framstilling av et vanskelig emne. Å gi en lettfattelig framstilling av ledelse og læring, et emne dere er spesialister på, kan for min del lede til en framstilling som slår inn åpne dører med en bløtkake. Derfor søker jeg ly i mitt eget fag, det dramatiske. Jeg har noen fortellinger og en erfaren praktikers refleksjon over kunsten å skape meningsrom i kunstpedagogisk og kunstnerisk arbeid. Fortellingene er utgangspunkt for mitt dramatiske skråblikk på ledelse og læring. Min første forestilling skriver seg fra småskoletida ved en barneskole i Trondheim. Lærerinnen er svært bestemt og ikke vennlig eller på noen måte snill, og vi er sikre på at hun ikke liker oss. I 4. klasse blir hun syk og da forstår vi at hun har to barn. Vi snakker mye om at det er synd på de ungene. Men, vi kjenner lærerinnen vår. Gjør vi som hun sier, går det stort sett fint. Vi lærer oss strategier med små, hvite løgner og vi lærer når det var smart å si sannheten. Meningsrommet er utrolig trangt, men ganske forutsigbart. Vi får lite ros og mye kjeft. Ros og klem får vi hjemme, så dette er overkommelig og absolutt logisk. En grei og begripelig kontrakt som trekker opp en tydelig forskjell mellom ledelse på skolen og ledelse hjemme. Den faretruende følelsen av ledelse er knyttet til onsdag i 3. time. Da har vi undervisning i Overlærerens hus. Et gammelt, hvitt trehus i enden av skolegården med høy trapp av stein og jerngelender, en mørk gang med dører på begge sider og en smal trapp opp til 2. etasje hvor klasserommet ligger Vi har aldri sett overlæreren, men vi forbinder ham med tre ting: Gjør du noe galt, må du til overlæreren Noen av de store guttene, som vi er redde for, må gå til overlæreren En jente i klassen over oss må gå til overlæreren. Alle vet at hun blir plaget og døpt i snøen og holdt fast i dusjen og at hun noen ganger må slåss for å komme seg unna. At hun må til overlæreren, det forstår vi ikke.

3 Kjell Åge Nilsen

4 Å komme seg til klasserommet: opp steintrappa, gjennom gangen og opp den smale trappa, på rekke og med armlengdes avstand, uten å prate, flire, snuble eller bråke, er en krevende øvelse. Dessuten må det gå fort, For ingen hadde lyst til å stå i gangen dersom døra til Overlæreren går opp. Det skjer en gang og det Bekrefter våre forestillinger om overlæreren som en svært farlig skikkelse. Han er eldgammel og selv om hele rekka med barn stopper opp og står bom stille, verken hilser eller snakker han til oss. Og han har dress, skjorte og slips. I vår verden bruker menn sånne klær bare ved høytidelige og alvorlige begivenheter. I min småskolefortelling er Overlæreren en dommer som dømmer fra en opphøyet posisjon uten å skjele til en forklaring. Fra barneperspektivet er relasjonen ganske meningsløs. I fortellingen forstår jeg meg selv og min relasjon til overlæreren innen en mytisk verdensforståelse. Som protagonisten i antikkens dramaer kan jeg med list og lempe og ved å frykte skjebnens dom, redde meg gjennom og kom til målet: klasserommet. Men jeg kan ikke unnslippe min skjebne. En dag vil jeg gjør en feil, døra skal åpnes for meg og jeg vil for alltid være stemplet som En som har vært hos Overlæreren.

5 Kjell Åge Nilsen

6 Min andre fortelling skriver seg fra ungdomsskolen på slutten av 1960-tallet. Det er en fortelling om skolens ledelse og rektor som Fiende. Territoriet er først og fremst friminuttene, elevkvelder og utflukter. Krigen står om regler og normer: om klining, røyking, banning, langt hår på gutter og korte skjørt på jenter. Krigen er skarp etter som skolen tidligere var en folkehøgskole og ungdomsskolen arver rektor og en tradisjonell, kristen skolekultur. Ledelsen er ualminnelig dårlig rustet til å møte årige individualister med kjempesterk motor og bittelite ratt. Fortellingen kretser rundt kontinuerlige kollisjoner med en ledelse med et digert ratt i form av regler, forskrifter og sedvane, men med total mangel på motorkapasitet og evne til å gi gass etter hvert som skoleterrenget blir ukjent og krevende. Som kjent kan en bil gå fort og langt uten styring og utrette mye hærverk på sin veg. Å klatre opp på skolegårdens høyeste snøhaug for å gi elever en tordnende reprimande, fører i dette tilfellet ikke til bøyde blikk og skamfulle nikk. Her suser snøballene mot rektors hode, mange flirer og går lenge før skjenneprekenen er over. Vi vinner og beruset av seieren går vi til nærmeste butikk og kjøper skoleboller. Elevene vinner slaget om friminuttene og får dem til å strekke seg lang inn i undervisningstida. Lærere slutter, nye lærer prøver å spille på lag med elevene, rektor trekker seg tilbake til kontoret. I naturfagsboka oppdager en utspekulert, kreativ jævel ordet Rektum og det blir rektor sitt nye kallenavn. I denne fortellingen er rektor en krigsherre med utrangert utstyr og utdatert strategi. Han er prototypen på en veletablert mann som oppdager, for sent, at han har feilet. Han følger en moderne, systematisk logikk hvor verden kan administreres som en enhet hvor alle deler en felles oppfatning. I min selvfortelling er jeg tildelt rollen som en av de unge rebellene. En attraktiv rolle, en representant for en moderne, kritisk verdensforståelse. Vi er fremadstormende individualister som krever vår rett uavhengig av kunnskap og kulturelle dannelse. Rektor minner om hovedpersonen i Ibsens sine sene dramaer, en Byggmester Solnes og en John Gabriel Borkman, som må vike. Inn kommer den unge Hilde Wangel som snur opp ned på både livsfortellingen og verdensbildet. Ingen av partene har særlig forståelse for å skape rom for meningsutveksling og meningsdanning. Varianter både av den barnlig, mytiske fortellingen og den moderne, kritiske lever og fortelles videre i familien, blant venner og naboer og på diverse blogger og i pressen. De legger grunnlaget for oppfatninger av typen: De som ikke kan være lærer, blir rektor og den som ikke kan være rektor blir konsulent på skolekontoret. Og konsulenter er jo en udefinert gruppe som en lett kan rasjonalisere bort når kommunestyret salderer budsjettet.

7 Kjell Åge Nilsen

8 Den tredje fortellingen fra min posisjon som elev er en ikke-fortelling. For en ungdomsskoleanarkist sitter det langt inn å begynne på videregående skole. Men heldigvis, det året starter reformgymnaset på Ringve. Nye læremidler og læringsformer, nye fag og stor valgfrihet, sterk elevmedvirkning og fantastisk engasjerte lærere. I selvfortellingen er jeg kritisk konstruktiv; selvstendig og sosial, kunnskapssøkende og reflektert, teoretisk og praktisk-estetisk og skapende. Det er tre år fulle av meningsrom og meningsflyt eleverfaringen er meningsfull. Men - denne fortellingen mangler relasjonen til ledelse. Reformgymnaset er et eksperiment som må ha omfattet store utfordringer både for ledelse, lærere og elever. Hvem leder dette, men hvilken type legitimitet og autoritet? Hva gjør en ledelse som lykkes i å legge til rette for transformasjon av så mye sosial, akademisk og estetisk kraft? Vel er vi litt slitne av å være anarkister og kanskje er disse lærerne håndplukket? Med det må også være en stor åpenhet og en stor vil til å si: Ja, det var en god ide gjør det! Samtidig som det sikkert er sterkt handlingspress og store forventninger fra myndigheter og fagmiljøer. Noen må ha ledet dette eksperimentet? Hvordan gjør man en ledelse for læring og produksjon av skapende, reflekterende arbeidsrom? Som både fikser å komme i mål med gode resultater, samtidig som deltakerne sitter igjen med stor merverdi for videre arbeid? hvordan er det å lede et paradoks? Denne fortellingen skulle jeg gjerne ha hatt det hadde vært noe å fortelle. Mine voksenfortellinger skriver seg i all hovedsak fra ledelse av teaterproduksjon og produksjonseksamener ved høgskole og universitet. Jeg vil imidlertid starte med en fortelling fra perspektivet til teaterlederens assistent.

9 Kjell Åge Nilsen

10 Premisset for fortellingen er forestillingen om instruktøren som kunstnerisk institusjon. En ruvende skikkelse med en sterk og gjennomtrengende kunstnerisk vilje som feier all estetisk og administrativ tvil til side. I denne forestillingen besitter lederen en genial kraft som får ensemble og administrativt personale til å bøye seg og viske: Takk for at vi får arbeide med deg!. For å bli så ruvende, må det gjennom år blitt fortalt historier og den ruvende instruktøren er derfor nesten alltid en mann på over 50 år. Realiseringen av forestillingskonseptet foregår først og fremst i hans hode og ikke i møtet med ensemblet eller det kunstneriske kollektivet. I en avisartikkel omtales for eksempel instruktøren Robert Wilson som Det absolutte geni. I etableringen av et slikt geniportrett blir de alternative fortellingene fortiet. Blir de fortalt, er de et uttrykk for misunnelse, særlig fra kvinnelige instruktører. Skuespillerne sier sjelden noe. Å arbeide under den ruvende instruktøren er en karrierevei. Den som den ruvende instruktøren velger, stiger på stjernehimmelen. Fortellingene om den ruvende instruktøren tematiserer i all hovedsak det kunstneriske arbeidets ytterflate: omtalen i offentligheten og de ulike mediene yter stor synergieffekt til hverandre. Med utgangspunkt i det geniale unntaksmennesket spinnes fortellingen om skilsmisser, kreft og fantastiske budsjettoverskridelser, skuespillere som får sammenbrudd og scenografer som destruerer fem måneders arbeid. Alt forklares og forlates med utgangspunkt i den suverene kunstneriske viljen. Den flerstemmige fortellingen om det indre livet, hvor kunsten og de meningsdannende rommene faktisk skapes, drukner i medias behov for helter og guder. En særlig interessant kombinasjon får en dersom instruktøren også er teatersjef og i tillegg har skrevet, dramatisert og/eller har en tett forbindelse til dramatikeren. Da er prosessen hermetisk og fortellingen fullstendig logisk og uten en eneste liten sprekk inn til sitt sydende, varme vulkanske indre. All makt er da ikke i den kunstneriske sal, men i instruktørens hode. Uttalelser om skole av typen: Min, jeg mener vår, skole skal bli blant de fem beste i fylket i løpet av to år eller Vi har ikke mobbing ved vår skole er som ekko av den ruvende instruktøren.

11 Men hvordan ser en slik fortelling ut fra innsida, for ikke å si undersiden? Hvordan er fortellingen til geniets assistent? La meg først minne om følgende: Den lærende fortellingen(i) er den du husker lengst og som vokser i betydning jo lengre du husker den. Den blir en anekdote som rommer en vesentlig erfaring. Fra møtet med den ruvende instruktøren finnes det altså flere fortellinger, mange har stor verdi både som læring og underholdning. Men nå gjelder det altså forestillinger om ledelse og om kunsten å skape meningsrom. Fortellingen har bakgrunn i produksjonen er et friluftsteater med i alt 150 mennesker i ensemblet. Prøvetiden er fire uker. Arbeidet er intenst med møter, formiddagsprøver, møter, kveldsprøver, tekniske nattprøver og det er Trøndersommer med ned mot 3-4 grader og mye regn. Assistenten klarer seg! Jobber som sjåfør, sekretær under prøver, instruktør, koordinerer tilbakemeldinger til grupper og teknisk stab. Bratt læringskurve, tilretteleggende- og oppfølgende multitasking - pent og pyntelig i skyggen av instruktøren. Så kommer tiden for første fulle gjennomgang. Instruktøren drar i 50-årsdag og delegerer oppgaven til sin assistent som selvsagt sier ja! Med skrekkblandet fryd. Heldigvis gir han instruks: -Ta notater! -Noter spørsmål til ulike grupper. -Avslutt prøven med en kort takk. -Ikke ta spørsmål eller gi kommentarer. Gjennomgangen starter og varer i to timer i pøsende regn. Instruksen blir fulgt til punkt og prikke. Veldig flink assistent! Og det blir bråk!: Ingen ros?, Ingen applaus! Ingen pedagogiske evner eller medmenneskelighet! Bønder, bankfunksjonærer, frisører, helsefolk og lærere er rasende. Dette hadde de virkelig ikke ventet fra meg! Og er jeg klar over hva de investerer for at dette skal lykkes? Neste dag avlegges rapport, inklusive stemningsrapport fra natten. Instruktøren ber meg stoppe ved nærmeste butikk og kjøpe 2 kilo velmodne tomater. Jeg aner uråd og ja, visst! Tomatene skal kastes på koret dersom de klager eller opponerer. Da protesterte assistenten! Tomatene får han kaste selv.

12 Prøven starter, instruktøren gir kommenter uten med en stavelse å nevne, enn si takke, for min innsats kvelden før. Så løfter han posen, tar en tomat mellom tommel og pekefinger, løfter armen til kast, men klemmer i stedet tomaten til den sprekker. Og koret ler, og når de ler, ler alle og ha, ha så artig! Slik beholder geniet sin aura av magi. Assistenten er for alltid merket som: En person blottet for medmenneskelighet og pedagogisk innsikt. Min rolle i fortellingen kan verken forstås ut fra en mytisk eller en kritisk verdensforståelse, men muligens ut fra en moderne, systemtro forståelse hvor tilliten til elite og spesialist er dominerende. For min forståelse av ledelse av kunstnerisk og kunstpedagogisk arbeid, er dette en svært nyttig fortelling, først og fremst med tanke på det relasjonelle aspektet ved ledelse. Hvordan kan en bidra til å åpne skapende og reflekterende rom både for medarbeidere og seg selv? Så kommer det finale spørsmålet: har jeg en anekdote som i kort og konsis form forteller om mitt vellykkede lederskap? Om strategier jeg bruker med hell hver gang jeg etablerer og leder prøverommet fram til en vellykket premiere eller eksamen? Svaret er selvsagt nei. Men basert på reflekterte praksisfortellinger, har jeg noen holdepunkter, noen knagger, som jeg prøver å relatere ledelse til. Overlærer-fortellingen har gitt meg en veldig enkel, barnslig, rosa liten knagg. Å strekke seg mot den gir ikke økt lønn, den er ikke synlig på CVèn og i ekspertog elitemiljøer kan knaggen bli tolket som et uttrykk for svak faglighet. Knaggen heter Vennlighet eller som en engelsk venn sier It`nice to be nice! Vennlighet er en kvalitet ved sosial form som bærer en mening om å komme i møte og vise interesse før en vet om det er noe å interessere seg for. Vennlighet signaliserer en terskel som markerer et mulig meningsrom. Vennlighet inviterer den andre til å ta plass og vise seg fram. Vennlighet søker det potensielt interessante og er derfor åpen for bredde og variasjon i det den andre kan by på. Jeg lærer vennlighet som form hos ansatte i butikker og restauranter og jeg har lært mye av engelsk konversasjonsstrategi. I et første møte bidrar de med replikker som: How facinating How did you come into that? Slik åpner vennlighet et rom for dialog og for hva som måtte komme.

13 Min andre knagg er lilla og den har fått sin farge fra Rektors ansikt en dag i februar i Den heter Reduksjon av sosial kompleksitet (II). I motsetning til Rektum forholder jeg meg til en verden som ikke tar beslutninger ut fra religiøse, rituelle eller tradisjonelle oppfatninger og systemer. Jeg oppfatter verden som kontingent; alt kan velges og besluttes annerledes og vi vet at denne muligheten alltid er der. Med utgangspunkt i et postmoderne og ofte ganske narsissistisk subjekt spør deltakeren: Og hva er de i det for meg? Og implisitt i spørsmålet ligger: Vær oppmerksom på at dette bare et en av mange muligheter jeg har. Jeg bygger altså på en forståelse av at vi dypest sett aldri kan forstå hverandre. Å skape meningsrom for to eller flere er ikke noe en kan regne med å få til. Forestillinger, forventninger og verdier er personlige. Som leder er jeg ikke tankeleser og jeg verken vil eller kan være hypnotisør eller hjernevasker. Jeg kan derfor ikke satse på at vi er enige, men jeg kan forsøke å etablere en holdning som omfatter en gjensidig forståelse av at vi er enige om at vi er uenige. Men - vi trenger noen felles rammer for å gjennomføre vårt prosjekt. Vi kan kalle det en midlertidig enighet som gjelder for at det vi skal gjøre henger sammen i denne sammenhengen. Enigheten inneholder det som er nødvendig for at vi skal kunne gjennomføre en kollektiv skapende, formidlende og reflekterende prosess. På knaggen reduksjon av sosial kompleksitet henger jeg min ledelse av alle avtaler om tid og rom, funksjoner og ansvarsoppgaver, regler for de ulike arbeidsformene og samværsformene og våre midlertidige enigheter om form og innhold i produksjonen. Den tredje knaggen er grønn. Den har fått sin farge fra friluftsteateret og min forståelse av Det økologiske samspillet mellom det dramatisk - estetiske som er mitt fag og sosiale, etiske og kulturelle aspekter ved den lokale konteksten. Både i profesjonelle ensembler, blant amatører og i arbeid med studenter har teaterarbeidet, som skolen, to mål.

14 Det ene er kortsiktig og middelbart synlig for offentligheten i form av en forestilling og en eksamen. På sikt er imidlertid det andre målet om kunstnerisk vekst og en balansert og bærekraftig utvikling av kunnskap, ferdighet og holdning om og til produksjon av spill, viktigere. På den grønne knaggen for teaterproduksjonens økologiske samspill, henger jeg betydningen av å forstå de andre fagfunksjonenes innsikt og innsats. Jeg må sette av tid og rom til å anerkjenne de andre fordi det legger grunnlaget for en fortsatt anerkjennelse av og tillit til meg som leder. Og jeg må være åpen og nysgjerrig på hvordan de ulike aspektene griper inn i hverandre og blander seg med de praksisfortellingene som finnes i konteksten. Den grønne knaggen representerer min kontinuerlige etterutdanning i hvordan jeg kan anvende min fagekspertise i ledelse av kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser. Den fjerde knaggen er rød. Den har sin farge fra den ufullstendige fortellingen fra Ringve og den vil jeg kalle Art by Accident. iii Den er en påminning om at jeg ikke vet alt om ledelse og om at ledelse også noen ganger handler om å ikke vite, hva man vet, før det er der som noe en ikke visste at en lette etter. Innen forskning kalles det serendipitet. Betegnelsen brukes om heldige konsekvenser av ulykker, heldige bieffekter eller rett og slett uhell. Eksempler på serendipitet er oppdagelsen av Amerika, oppdagelsen av penicilin, røntgen og kanskje lutefisk? Rosa vennlighet, lilla reduksjon av sosial kompleksitet og grønt økologiske samspill er viktige knagger i min forestilling om kunsten å skape meningsrom. Knaggene hjelper meg til å være og lære å lede. Jeg søker å bidra til produksjoner som er tilstrekkelig lukket og trygge til at framdriften holdes oppe, samtidig som de er tilstrekkelig åpne for å ivareta ulikhet, dynamikk og kreativitet. Den røde Art by accident knaggen blinker for å holde meg våken. Medarbeidere, deltakere, materiale, steder eller fortellinger kan alene eller i kombinasjoner skjære ut i noe som er helt feil: Out of order! Og da vil jeg være våken og modig nok til å ta fatt i skit for å se om det er gull. Om ikke Amerika eller lutefisk, så i alle fall et overraskende paradoks, et audiovisuelt bilde, en uventet side av et menneske eller en scenisk situasjon som ikke er intendert av meg. Jo lenger jeg jobber med å lede kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser, jo mer blir jeg klar over hvordan vi også alltid blir ledet av de andre og av spillets og den kunst- og kunnskapsskapende prosessens egen dynamikk.

15 I blant oppstår noen meningsdannende rom som så å si går sine egne veier. Det oppleves som magi, men det er ikke magisk. Det er mylderet av deltakernes skape - presentere reflektere-handlinger som går sine egne veger og skaper mening under lederens radar. Som leder søker jeg derfor å bevare en undrende holdning; å være våken og åpen for bemerkelsesverdige øyeblikk utenfor planen. Disse bryter mønster og forventning og utgjør godt materiale for nye fortellinger om ledelse. [1] Om tema livsfortellinger og læring anbefales: Marianne Horsdal (2008): At lære, at huske, at være gjensyn med fortællingen, Billesø & Baltzer, Værløse [1I] Å redusere sosial kompleksitet skriver seg fra Niklas Luhmann (2000/1984) Sociale systemer, Hans Reitzels Forlag, København. Se også Georg Kneer og Armin Nassehi (2004) Niklas Luhmann - introduktion til teorien om sociale systemer, Hans Reitzels Forlag, København og Jesper Tække (2006) Luhmann og erkjendelse, Unge Pædagoger B 82. [1II] Uttrykket er lånt fra Erik Schøyen (2007): Hvis du lar dette øyeblikket passere, vender det aldri tilbake Art by accident, masteroppgave i drama og teater, NTNU

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill...etter en ide av Göran Englund Prosess Gjør øvelsene først i samtalegruppene Diskuter deretter hvordan de kan anvendes i Olweusmøtet

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage Fra småprat til pedagogisk verktøy Gregory Bateson Alt er kommunikasjon Dag Sørmo Om å gi råd eller kanskje veilede råd er en farlig gave, selv fra de vise

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer